Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 3» Vigdis Refsahl. Dette heftet må brukes sammen med «Teori Når lesing er vanskelig» og anbefalt litteratur

Transkript

1 1 Lesekurs i praksis Oppgaver på «Nivå 3» Vigdis Refsahl Dette heftet må brukes sammen med «Teori Når lesing er vanskelig» og anbefalt litteratur

2 2 Når det er leseforståelse og læring som er vanskelig 1. Om å styrke elevenes ordforråd og begrepsforståelse i fagene 2. Om å bruke elevenes erfaringer og forkunnskaper i fagene 3. Om lære elevene å bruke gode forståelsesstrategier 4. Om å lære elevene bruke ulike organiseringsmåter til ulike oppgaver 5. Om å bevisstgjøre elevene hvordan de kan påvirke egen leseforståelse og læring

3 3 Leseforståelse 1. Finne fakta fra ulike type tekster og kilder: Forstå språket og tekstens strukturer Skumlese, søkelese eller lese grundig Organisere og bruke informasjonen 2.Tolke og forstå innholdet: Bruke egne erfaringer og forkunnskaper ( Skjemaer ) Leve seg inn i, forestille seg eller visualisere innholdet Tenke ut og integrere innhold som ikke er skrevet direkte (implisitt innhold) ( Lese mellom linjene ) Forklare innholdet på en selvstendig måte ( Bruke egne ord ) 3.Vurdere og tenke kritisk om teksten: Formulere egne meninger om det som står i teksten Vurdere forfatterens mening og budskap Vurdere forfatterens bruk av virkemidler Sammenligne teksten med en annen lignende tekst eller kilde Vurdere egen bruk av teksten Sammenligne egen tolkning med andres tolkninger Vigdis Refsahl, etter Palinscar og Brown, Liv Engen m.fl.

4 4 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste prosesser Fonologisk Bokstavlyder Ord og begreper Planlegge Forkunnskaper Vokaler Stavelser Sammensatte grafemer Tema og sammenheng Endelser og bøyningsform Setninger og tekstbånd Utdype, berike og visualisere * Stille spørsmål * Forutsi Lese om igjen, lese videre, lære nye ord * Oppklare Ortografisk : Ordeler med mening Ikke-lydrette skrivemåter Forstavelser og endelser. Setningen Bilder eller situasjonen Sjanger og tekststruktur Litterære virkemidler Strukturelle og pedagogiske virkemidler * Oppsummere Trekke slutninger om implisitt tekstinnhold. Organisere Nøkkelord og sammendrag Vurdere, bruke og tenke videre selv Vigdis Refsahl 08, etter Skaathun, Palinscar og Brown,

5 5 Språk i fagopplæringen Dagligspråk for å fungere praktisk og sosialt Diskusjonsspråk for å kunne beskrive hvordan noe èr, ser ut, gjøres eller Grunnleggende begrepssystemer foregår, delta i faglige samtaler, forstå en fagtekst eller løse faglige problemer. Fagspråk sentrale begrepssystemer som danner indre strukturer innenfor et faglig tema Akademisk språk ord som har med tenkning og problemløsning å gjøre som brukes på tvers av fag og som styrker refleksjon og tenkning.

6 6 Ordoppklaring under lesing 1. Har jeg lest riktig? Les om igjen og sjekk 2. Har jeg hørt det før? Forkunnskaper 3. Hva kan det bety i sammenhengen? Les omkringliggende tekst 4. Hva kan det bety i setningen? Syntakskunnskap 5. Hva betyr delene i ordet? Morfologikunnskap 6. Hva står i leksikon? ` Finn grunnform Les ordforklaring og eksemplene 7. Hvordan kan det forklares her? Lag en forklaring som passer i sammenhengen ved å sammenligne punktene 3-6 Vigdis Refsahl, Bredtvet kompetansesnter 06

7 7 Å lære nye ord Hva kan det bety? 1. Tenk på ordet i sammenhengen 2. Tenk på ordets plass i setningen 3. Se på delene i ordet - hva betyr de? 4. Slå opp i leksikon - husk grunnformen 5. Forklar ordet slik at det passer inn i faget eller den sammenhengen det står i Vigdis Refsahl etter : 5 steps in learning words from art. words are wonderful, 2005

8 8 Ordet Delene i ordet Betydning

9 9 Induktiv begrepslæring Begreper dannes på bakgrunn av flere og varierte erfaringer med ord, ved at en person abstraherer eller trekker ut felles egenskaper ved betydningen av ordet har i de ulike sammenhengene: 1. Tenk igjennom egne erfaringer med ordet 2. Lag flere eksempler på bruk av ordet 3. Tenk igjennom hva som er likt mellom de ulike eksemplene 4. Lag en generell forklaring på ordet 5. Lag en forklaring som passer inn i den aktuelle sammenhengen

10 10 Deduktiv begrepslæring Man møter ordet gjennom en generell forklaring eller ved å slå opp i ordbok. Denne forklaringen må deretter tilpasses en gitt situasjon og utdypes ved at man finner eksempler på bruk av ordet: 1. Undersøk ordets deler, grunnform og bøyning 2. Bruk grunnformen og finn en forklaring i ordbok 3. Se også etter synonymer og eksempler 4. Lage egne eksempler på hvordan ordet kan brukes 5. Forklar det slik det passer inn i aktuell sammenheng

11 11 Begrepsdefinisjon Hva er det? Hvordan kan jeg beskrive det? Hvilke eksempler har jeg? Begrepskartet er et visuelt verktøy for både induktive og deduktive læringsprosesser Begrepskartet kan utvikles som verktøy gjennom modellering og felles arbeid. Vigdis Refsahl, etter Santa/Engen, kap. 9

12 12 Begrepskartet Hva er det? Egenskaper Bruk Eks.1 Eks.2 Eks.3

13 13 2) Aktivering av forkunnskaper Elevene er en ressurs for egen læring 1. Lær elevene å tenke igjennom hva de har erfart og lært fra før : 1. Livserfaringer generelt (kulturelt) 2. Spesielle erfaringer som er relevant for temaet 3. Hva som er lært fra før innen for det aktuelle temaet 4. Hva som er lært i andre fag 5. Ikke fokuser på ev. feil på dette stadiet 6. Lære elevene å organisere forkunnskapene 7. Bruk en Vøl struktur for aktiv og bevisst læring Vet fra før (start) Ønsker å lære(mål) Har lært (resultat) Dialoger på tvers av kolonnene bevisstgjør elevene hvordan læring foregår, og setter de i stand til å evaluere egen læring Ogle, 1986 Jo mer elevene vet fra før, og jo bedre denne kunnskapen er organisert, jo lettere er det å lese og å tilegne seg ny kunnskap.

14 14 Hva hjelper meg til å forstå teksten? handler Fakta og om: kunnskap jeg kan fra før: Teksten Dette forstår jeg bedre på grunn av forkunnskapene og erfaringene mine: Egne erfaringer: Fra andre bøker, film eller andre steder: Zievs,06: A Backpack for understanding.

15 15 Leseskjema Overskrift: Dato: Før du leser: Noter opp egne forkunnskaper og tanker om teksten Før og imens du leser: Still noen spørsmål til teksten Imens du leser: Skriv opp og lære nye ord Etter du har lest: Skriv et kort sammendrag og sjekk spørsmålene Vigdis Refsahl

16 16 Selvbilde og motivasjon Økt deltakelse i undervisningen ressurs for klassen Bekreftelse av egen kunnskap - selvbilde Tydeliggjøring av egen læring og utvikling - mestring Skolefagenes knyttes til hverdagskunnskapene - mening Skolefagenes betydning for egen framtid relevans Drøftinger Drøft hvordan dere sikrer et godt forståelsesgrunnlag hos elevene i forhold til aktuelle temaer og læringsmål ved å bygge på og styrke følgende: - Relevante erfaringer? - Ordforråd og begrepsforståelse? - Forkunnskaper og forforståelse? - Lært fra før i faget? - oppgaveforståelse? - Spørsmål og forventninger?

17 17 Spørsmål som pedagogisk metode Faktaspørsmål Direkte leseforståelse og tekstkompetanse Dybdespørsmål Fortolkende tolkninger og aktiv bruk av egne tanker og refleksjoner - forkunnskaper trekkes aktivt inn Vurderingsspørsmål: Om sammenligninger og meninger i forhold til innholdet, forfatterens intensjoner og bruk av virkemidler m.m. Strategiske spørsmål: Om leseformål og planlegging Om forkunnskaper og erfaringer Om spørsmål som kan stilles til teksten Om forutsigelser og forventninger til teksten Om strukturer og virkemidler i en tekst Om sammenhenger i stoffet Om visualiseringer og assosiasjoner Om mulige organiseringsmåter Om sentrale nøkkelord Om oppsummeringer eller reformuleringer Fra artikkel av Nancy Forhamn om Crafting Questions that adress Comprehension Strategies in content reading Vigdis Refsahl 08.

18 18 Tenk høyt og modeller lesing Fortell høyt hvordan du tenker om: Innholdet, tekstens kvalitet og leseformål Egne erfaringer og forkunnskaper Paralleller i virkeligheten Spørsmål som kan stilles til teksten Ting som kan komme videre i teksten Tanker om implisitt innhold Visualiseringer og utbroderinger Oppsummering og refleksjon til slutt. Demonstrer hvordan du overvåker egen lesing og løser problemer som oppstår underveis: leser noe om igjen sjekker både avkoding og forståelse leser videre stiller nye spørsmål Organiserer og anvender innholdet videre Fra Zievs, 2006

19 19 Selvstendig lesing 1. Varier tekstsjangre og leseformål 2. Bruk ulike tilbakemeldingsmåter som logger, sammendrag, bokrapporter m.m. 3. Tydeliggjør hva elevene skal gjøre før under og etter lesing gjennom: * Punkter i et arbeidsprogram * Leseskjema * Novelleskjema * leselogg eller responslogg * Påstand-bevis * fakta tolkningskjema 4. Kombiner gjerne med samarbeidslæring, skriveopplæring og skriveoppgaver

20 20 Å lese mellom linjene Slutninger om implisitt innhold 1. Still spørsmål om noe som ikke direkte står i teksten 2. Finn mulige svar 3. Finn støtte for svaret i teksten 4. Forklar egne tanker og resonnementer Modeller først og la så elevene gradvis prøve seg på hvert av trinnene i prosessen. Fakta Min tolkning Vigdis Refsahl, etter artikkel av Parceon og Leyz, : To make inferences from text

21 21 Påstand (egen tolkning?) Bevis(holdepunkter i teksten?) Carola santa og Liv Engen: Lære å lære

22 22 Tekstarbeid i grupper Diallogger og responslogger Elevene leser og gir hverandre responser på det de har lest, gjennom små tekster eller på andre måter. La dem sammenligne og snakke om ulike tolkninger. Carola santa og Liv Engen: Lære å lære Elevene lager spørsmål til hverandre fra tekster FoSS = forholdet mellom spørsmål og svar I teksten I hodet Enkle faktaspørsmål Finner svaret ett sted Fortolkende spørsmål Leseren må slutte seg til svaret ved å bruke egne forkunnskaper og ideer. Omfattende faktaspørsmål Svaret står flere steder Kritisk spørsmål Leseren tenker helt selv

23 23 Bare spør OPPKLARINGER UNDER LESING: Dette viser til felles tekstearbeid, i klassen eller i grupper, hvor elevene oppfordres til å stille spørsmål om ting de ikke forstår eller som de gjerne vil vite mer om. Lesesirkler Bruke to-kolonnenotat for novelle eller roman: Hva vet du om tid og sted? Hva vet du om hovedpersonene? Hva er hovedproblemet her? Ble problemet løst? Hvordan ble det løst? Fra Zievs,06

24 24 Foregripe og endre standpunkt 1. Finn hovedtemaet i teksten 2. Skriv påstander inn i skjemaet 3. La elevene notere inn sine standpunkt om temaet før de leser 4. Be dem om å begrunne det de mener ut fra det de vet fra før 4. Be elevene om å lese teksten 5. La elevene notere inn det de mener nå 7. La elevene drøfte sine standpunkter med hverandre etter at alle har lest. Fra Zievs, 06

25 25 Overblikk 3)Organisering av kunnskap Ruter eller oppdelinger av tavle og ark Fritt tankekart Forstå sammenhenger Strukturert tankekart (nivåedelt) Begrepskartet Styrkenotat og spoletekst (disposisjoner) Sekvenskart Kolonnenotater (to eller flere kolonner) Fortellingsstrukturer Rammenotater Prosesser og problemløsning Påstand bevis notat (To -kolonne) Prosessnotat for eksempel i matematikk Problemløsingsnotat Strukturering av ulike elementer innenfor en aktuell problemstilling

26 26 Organisering av tekstinnhold Struktur Formål Særtrekk Nøkkelord Notatstruktur Analyse og Beskrivelse Rekkefølge Hendelse Mattestykke Fortelle om noe (en ting, en person, et sted, en situasjon) Beskrive hvordan ting skjer eller skal gjøres i rekkefølge En hovedting / og de ulike delene som hører med. En spesielle rekkefølge av hendelser eller trinn - er - består av - også - dette - fakta - viktigst - for eksemplel - første,andre - da,før,nå - lenge etter - imens - til slutt Begrepskart Tankekart To-kolonne Sekvensekart Prosessnotat Årsakvirkning Å forklare hvorfor noe er eller skjer på en bestemt måte Resonneringer og resultater - slik at - fordi - et resultat av - siden - for å Ruter og piler som viser årsaksretning Påstander og Argument for og i mot noe Overbevise leseren om et bestemt standpunkt For- og mot- Argumenter hvor en side er foretrekkes - til tross for - det er viktig - derfor - du må forstå - selv om Vektskål/balanse Sammenligninger og vise kontraster Problem Finne likheter og forskjeller mellom ting Kontraster Presentere et problem og løsninger To eller flere ting med noen likheter og noen forskjeller Det kan være fakta om ting, personer, hendelser, - til forskjell fra - i likhet med - kontrast - lignende - men - enten eller - imidlertid - på den ene siden - på den andre siden - problemet er - en løsning er - derfor Kolonner Rammenotater Diagrammer Ulike tankekart Skisse /Tegning modeller

27 27 Nøkkelord og sammendrag 1. Bestemt fokus for lesingen 2. Se etter strukturer i teksten Underoverskrifter eller avsnitt Oppramsinger Overganger i teksten Uthevinger eller markeringer av nøkkelord 3. Organiser hovedmomentene Tankekart Sekvensnotat Kolonnenotat Rammenotat 4. Skriv om hvert hovedmoment Bestem rekkefølgen Lag disposisjon Demonstrer for elevene, drøft i fellesskap og la dem arbeide to og to, etter hvert som selvstendig oppgave. Vigdis Refsahl, 08 etter Santa/Engen om spoletekst og sammendrag

28 28 Drøftinger Drøft ulike måter å organisere kunnskap på i forhold til fagenes egenart slik at elevene får en økt innsikt i fagets strukturer. Drøft hvordan bruk av ulike organiseringsstrategier kan inngå i arbeidet med å lære elevene hvordan de kan påvirke egne skoleresultater. Drøft muligheter for tilpasset opplæring for elever som ikke mestrer lærebøkene - ved at de lager egen verktøykasse, lærebok eller på lignende måter. Drøft organiseringsstrategier kan brukes i forhold til lesing, som verktøy for å notere eller bearbeide lærestoffet. Drøft hvordan organiseringsstrategier kan brukes for å lære elevene å skrive en fagtekst eller et sammendrag fra tekster, gjerne med bruk av IKT, bilder og lyd? Drøft hvordan organiseringsstrategier kan brukes i prosjekter eller ved problemløsende oppgaver, når elevene bruker ulike kilder for informasjon.

29 29