Grunnleggende ferdigheter SKRIVING - LESING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grunnleggende ferdigheter SKRIVING - LESING"

Transkript

1 Grunnleggende ferdigheter SKRIVING - LESING Grunnleggende ferdigheter er et satsningsområde i skolen og regjeringen har med sitt prosjekt Ny giv et ønske om å bedre elevenes ferdigheter i skriving, regning, muntlighet og digitale kompetanse. Ny giv retter fokuset mot de elevene som presterer dårlig på grunnleggende ferdigheter i ungdomsskolen, og hvordan disse kan hjelpes i overgangen til videregående skole. Det er behov for å styrke de grunnleggende ferdigheter hos alle elevene, noe som innebærer at lærere må være kjent med metodikk som spesifikt trener disse ferdighetene. Rosenvilde videregående skole har nå valgt å satse på ferdighetene i lesing, skriving og regning, og lærerne har derfor i skoleåret 2011/12 gjennomgått kurs i metodikk knyttet til ferdighetene lesing og skriving. Kursingen har foregått internt i et samarbeid med BROAschehoug. Alle lærere har selv utviklet, eller funnet fram til eksisterende opplegg som har vært gjennomført i egen undervisning. Deretter har disse oppleggene blitt diskutert med kolleger. Målet med dette ressursheftet er: Å gi inspirasjon til arbeidet med grunnleggende ferdigheter Å gjøre det enklere ved å ta utgangspunkt i opplegg fra kolleger Heftet inneholder eksempler på metodikk og øvelser som kan benyttes for å oppøve elevenes ferdigheter i lesing og skriving, og er enten er utviklet av lærerne ved Rosenvilde selv, eller de er funnet andre steder og tilpasset. De eksemplene som er tatt med i denne omgang speiler de ulike fokus som er blant lærerne på en skole med et bredt og variert undervisningstilbud og en tilsvarende variasjon i elevtyper. Det skulle derfor være mulig å finne noe som kan benyttes - eventuelt i tilpasset form - for de fleste. Noen av oppleggene vil kunne brukes i mange fag, mens andre vil være mer begrenset til de enkelte fag de ble laget for. SKRIVING I denne delen fokuseres det på ulike aspekt ved skriving som grunnleggende ferdighet. Kom i gang-øvelser. Dette er øvelser for elever som ikke er vant til å skrive så mye og som trenger å komme i gang med å produsere tekst, f.eks. yrkesfagelever. Øvelsene ble på Rosenvilde prøvd ut på avdeling for Restaurant- og matfag og Helse- og sosialfag

2 Rapportskriving. Skriving av rapporter er en viktig ferdighet i mange fag, bla. naturfag og kroppsøving. Disse fagene har på Rosenvilde jobbet med IMRAD-modellen for rapportskriving. Refleksjonsskriving. Studieprogrammene for formgiving og medier- og kommunikasjon jobber mye med skriving av refleksjonsnotat etter kreative oppgaver og har arbeidet med denne sjangeren. Skriving av fagartikkel: Fagartikkel er den dominerende sjangeren i mange av de teoretiske fagene. Her har man gått inn og sett på hvordan en kan jobbe med ulike faser i arbeidet med slike tekster. Metodikk og øvelser er hentet fra ulike kilder og noen er utviklet av lærerne selv. Kilden er spesifisert i presentasjonen av det enkelte opplegg. LESING I denne delen presenteres først en del øvelser knyttet til lesing som grunnleggende ferdighet. Øvelsene kan deles i tre faser. 1. Øvelser som brukes før teksten leses, FØRLESING 2. Øvelser som brukes mens man leser teksten, UNDER LESING 3. Øvelser som brukes etter at man har lest teksten, ETTERLESING Deretter kommer eksempel på undervisningsopplegg fra ulike fag der flere av øvelsene er tatt i bruk. Innhold SKRIVING DEL 1: Kom i gang-øvelser... Side 3 DEL 2: Rapportskriving... Side 12 DEL 3: Skriving av refleksjonsnotat... Side 13 DEL 4: Skriving av fagartikkel... Side 15 LESING DEL 1: Øvelser som brukes før teksten leses førlesing... Side 23 DEL 2: Øvelser som brukes mens man leser teksten... Side 23 DEL 3: Øvelser som brukes etter at teksten er lest etterlesing... Side 26 DEL 4: Eksempler på opplegg som trener ulike lesestrategier... Side

3 SKRIVING DEL 1: Kom i gang-øvelser Restaurant- og matfag / Helse- og sosialfag Øvelsene er prøvd ut på avdeling for Restaurant- og matfag og Helse- og sosialfag på Rosenvilde VGS Innhold: 1) Komme i gang lage instruksjonshefte 2) Lage anmeldelse 3) Beskrivende skriving ved hjelp av fagtekster 4) Argumentasjonsskriving 1) Å beskrive gjennom å lage et instruksjonshefte Les utdelte tekst fra Ung.no Lag en liste over alt du kan bruke mobilen til Kan du gjøre flere ting enn det som kommer fram i teksten? Velg tre av funksjonene/oppgavene dere bruker mobiltelefonene til (f.eks. å ringe, sende sms, bruke apps osv.) Forklar skriftlig hvordan man utfører dem på en mobiltelefon du kjenner Les opp en og en forklaring for hverandre. Sjekk om dere forstår hverandres forklaringer. Strek under der hvor dere må omformulere forklaringen for at den skal bli forståelig. Kilde: Kjell Lars Berge m. fl: Skriv 1.Oslo: Gan Aschehoug

4

5 2) Å beskrive gjennom å lage en anmeldelse A) Les «Vikinger på Fluesopp» Noter ned alle adjektiver i anmeldelsen, også i billedteksten. Hva skjer hvis du tar bort alle adjektivene? Hvorfor bruker forfatteren disse adjektivene? Finn et sted der forfatteren refererer noe av spillet (forteller hva spillet handler om) Finn et sted der spillet vurderes positivt/negativt

6

7 B) Lage en egen anmeldelse Velg et TV-program du har sett i det siste. Skriv ned 10 adjektiv som beskriver programmet Gjengi innholdet med 5-10 setninger Skriv ned tre positive, tre negative sider ved programmet Lag en illustrasjon som sier noe om programmet (bilde, terningkast, tegning etc. Hokus pokus - en anmeldelse! 3) Å beskrive gjennom å lage et sammendrag av en fagtekst Tekst: Utviklingslæren Darwin ser en sammenheng Les ett avsnitt, og skriv en faktasetning som oppsummerer det viktigste innholdet i avsnittet Legg vekk originalteksten, og skriv en sammenhengende tekst ut fra faktasetningene

8

9

10 3) Argumentasjonsskriving oppstart Husk! Et argument består av: A) Påstand B) Begrunnelse Øvelse: - Det er bra å drive med idrett fordi.. - Det er bra å drive med idrett fordi.. - Det er bra å drive med idrett fordi.. Argumentere gjennom å svare på et «leserbrev» - Se på utlevert tekst. - Hvem henvender innlegget seg til? - Hva vil «Hege 34 år» oppnå? - Er du enig eller uenig i påstanden ungdommer er «slappe, gidaløse, og bortskjemte»? Skriv tre begrunnelser som taler for en slik beskrivelse og tre begrunnelser som taler mot. - Skriv et svar til «Hege 34 år» Velg enig eller uenig. - Skriv en tekst der du drøfter påstanden. - «Ungdom er slappe og bortskjemte» Argumenter både for og mot påstanden. Husk påstand + begrunnelse!

11

12 DEL 2: Rapportskriving Rapportskriving i naturfagene IMRaD metoden er utbredt brukt til å organisere forskningsrapporter; også i videregående skole. IMRaD står for: Introduksjon: Navn, dato, navn på øvelsen, eventuell hypotese og teori Metode: Utstyr/kjemikalier, figur av oppsett og fremgangsmåte Resultat: Kvalitative eller kvantitative resultater. (inkluderer observasjoner) Diskusjon: Stemmer eventuell hypotese? Passer resultatene med teorien, eller er resultatene avvikende og hvorfor? Årshjul Naturfag SF: Måned Forsøk Fokusområde i tilbakemeldingen til eleven September Et utvalgt demonstrasjonsforsøk Generell introduksjon av IMRaD som metode. Elevene skriver en Oktober Elektrolyse av kobberklorid testrapport. Introduksjon med kritisk blikk på eventuell hypotese og teori. Kildehenvisning (Bruk av referanseverktøy i word) November Solceller/solfangere Metode: Forsøket skal være reproduserbart. Januar/Februar Påvisning av et næringsstoff Resultat og Diskusjon: Disse to områdene må tydelig skilles. Knytte diskusjonen tilbake til introduksjonen. April Strålingsaktivitet Levere full rapport med karakter

13 DEL 3: Refleksjonsnotat Refleksjonsnotat Eksempel fra Formgivingsfag Vi ønsket gjennom dette prosjektet å fokusere på refleksjons-skriving. Vi ønsket også å få elevene til å oppnå mer glede og å se viktigheten av å skrive. Vi jobbet litt ulikt med dette i de forskjellige klassene, men alle elevene fikk som en innledning se en PP om det å skrive i praktiske fag. Elevenes refleksjoner er ofte korte og mangler faguttrykk knyttet til virkemidler og uttrykk. Dette ønsket vi å fokusere på. For å hjelpe elevene utarbeidet jeg noen skjemaer i forhold til hvilke formalestetiske virkemidler som finnes og hvilket uttrykk bruk av disse kan gi i de praktiske arbeidene. Tanken var at elevene skulle bruke skjemaene slik at de fikk ideer om flere forhold og områder knyttet til sine prosjekter. I en av klassene (mk3) var elevene med på å utarbeide skjemaene, dette ga en fin begrepsforståelse og større innsikt i hva som bør med i en refleksjon. Det er viktig at timene i de praktiske fagene ikke oppleves for teoretisert, men at skrivingen blir et godt virkemiddel til å få innsikt og å se muligheter i det praktiske arbeidet. Det er også viktig at elevene får et språk å kommunisere med innen kunstfag. I FO klassen i design og arkitektur 1, viste det utarbeidede skjemaet til sidetall i arbeidsbøkene der elevene kunne lese om begrepene om det var nødvendig. Som resultat i forhold til at elevene har brukt skjemaene som et verktøy til å skrive sine refleksjoner ser vi at de har med flere punkter og at de til en viss grad bruker flere faguttrykk. Vi ønsker å fortsette med prosjektet "skriving i alle fag" for det er flere punkter vi kan forbedre. Vi har oppnådd noe, men gleden ved å skrive og at elevene ser at det har en nytte også for dem selv og ikke bare er noe de gjør for læreren, er det viktig å jobbe videre med. Vi kan for eksempel ha korte små skrivesekvenser undervegs i prosjektet? En 5 minutters skrivestund i begynnelse av hver økt der elevene

14 skriver om virkemidler de vil bruke og hva de ønsker å oppnå med dem eller andre forbedringer som som elevene kommer på. Begrep og fagstoff i Design og arkitektur og Visuelle kunstfag 1 som dere kan si noe om i et refleksjons-skriv. Finn de områdene det er aktuelt å skrive noe om i den siste oppgaven dere har jobbet med. Begrep: Fagstoff fra Visuelle kunstfag 1 Fagstoff fra Design og arkitektur 1 Linje Side 31,34 Kontur Side 31 Skravur Fra side 37 Tekstur Side 40 Lys/skygge Fra side 37 Negativ positiv form Side 59 Fra side 115 Rom/dybde Fra side 44 Komposisjonsprinsipper Fra side 24 Sentralperspektiv/ Side 46 Fra side 91 ettpunktsperspektiv Topunktsperspektiv Side 47 Geometrisk form Side 43,107 Arbeidstegning Fra side 83 Målestokk Side 100 Oppriss/grunnriss/ sideriss Fra side 86 Komposisjon Side 16,17,24,153 Flatemønster Fra side 118 Side 118 Ornament Fra side 121 Fra side 112 Rapport Side 118,120 Symbol Fra side 122 Proporsjoner i et ansikt Side 64 Additiv fargeblanding Side 77 Subtraktiv fargeblanding Side 79 Ittens 7 fargekontraster Fra side 80 NCS Natural Color System Fra side 48 Forenkling Side 112 Designprosess Fra side 22 Grunnformer Side 43 Geometrisk form Organisk form Dynamisk/statisk form Todimensjonal form Tredimensjonal form

15 DEL 4: Skriving av fagartikkel Modell for skriving av fagtekster i teorifag Modellen deles inn i følgende faser: Refleksjonsfasen, utvelgelsesfasen, skrivefasen og bearbeidingsfasen. Refleksjonsfasen I denne fasen er en eller annen form for idémyldring den viktigste aktiviteten. En utfordring er å gå i dybden i en slik idémyldring, sånn at refleksjonsevnen trenes og man finner fram til de gode argumentene og sammenhengene. Tre forslag til øvelser: Felles idémyldring i plenum der lærer bevisst oppfordrer elevene til å tenke videre bakenfor det momentet som har kommet opp. Seed discussions : En øvelse fra Elevene får utdelt en tekst om temaet de skal skrive om. De skal lese teksten og se etter moment som er viktige og som de tror vil skape diskusjon. Momentene skrives ned på gule lapper. Deretter samles momentene i plenum og blir en del av idémyldringen. Refleksjonsspørsmål: I boka 101 måter å lese leseleksa på (Kverndokken 2012) finner vi denne øvelsen. Elevene blir bedt om å lage refleksjonsspørsmål til en tekst de har lest om det emnet de skal skrive om. Refleksjonsspørsmål beskrives som spørsmål som peker ut over selve teksten og utfordrer den: på hvilken måte mener du., hvordan er det.., hvordan har det seg at.., i hvilken grad. Refleksjonsspørmål kan også innebære at man må begrunne eller forsvare standpunkt knyttet til teksten. Slike spørsmål vil hjelpe elevene til å få mer dybde i idémyldringsfasen. Utvelgelsesfasen Her er det viktig at elevene rydder i momentene som har kommet fram i idémyldringsfasen. Det kan dreie seg om flere operasjoner: Hvilke moment hører naturlig sammen? Hvordan skal momentene ordnes etter hverandre? Hvilke argument er i forgrunnen og hvilke er mer i bakgrunnen? Dette dreier seg om hvilke moment som ligger på samme nivå, og hvilke som er overordnet eller underordnet noen andre? Lars Sigfred Evensen 1, som 1 Evensen, L.S. (2005). Perspektiv på innhold? Relieff i ungdomsskoleelevers eksamensskriving. I K.L. Berge, L.S. Evensen, F. Hertzberg og W. Vagle (red.), Ungdommers skrivekompetanse, bind II, Norskeksamen som tekst (s ). Oslo: Universitetsforlaget

16 har arbeidet mye med utviklingsdimensjoner i elevtekster, peker på at elevene må utvikle relieff i tekstene sine. Det handler om å skille mellom forgrunn (hovedsynspunkt) og bakgrunn i en tekst, der bakgrunnen skal bygge opp mot forgrunnen. Øvelse som trener utvelgelsesfasen: Styrkenotat Styrkenotat er en måte å organisere kunnskap i tekster på Styrke 1: Hovedidé, hovedpoeng Styrke 2: Presisering eller detalj om styrke 1 Styrke 3: Presisering eller detalj om styrke 2 Styrke 4: osv Eksempel på styrkenotat: 1. Idrett 2. Vinteridrett 2. Sommeridrett 3. Langrenn Ishockey 3. Tennis Friidrett Ofte brukes det for lite tid på disse to første fasene, refleksjonsfasen og utvelgelsesfasen. Dersom en bruker mer tid her, vil tekstene få mer dybde og en bedre struktur. Øvelser fra norsk vg3 som trener refleksjonsfasen og utvelgelsesfasen: Tema: Elevene skal lære å skrive essay. Mål: Få refleksjonsnivået og idétilfanget i essayene til elevene å bli henholdsvis høyere og større. Elevene skal skrive et essay med frihet som tema. Temaet er valgt fordi det er veldig åpent og krever at elevene foretar noen tydelige valg. Gangen i arbeidet: 1. Elevene lager et tankekart om frihet individuelt. 2. Noen elever går opp på tavla og fyller ut tankekartet med sine stikkord. 3. Læreren utfordrer elevene til å tenke mer rundt enkelte av stikkordene, f.eks. hvorfor er det viktig at individet har valgfrihet i et samfunn, hvordan kan det ha seg at enkelte vektlegger andre forhold framfor en slik frihet?

17 4. Elevene bes så om å velge ut tre av stikkordene, som de anser som mer overordnet, og underordne et utvalg av de andre stikkordene det overordnete. 5. Vi stryker noen av hyponymene Øvelser fra internasjonal engelsk som trener refleksjonsfasen/utvelgelsesfasen Start working with your essay about global issues by doing tasks 1-4. Hand in your work by Monday 8 a.m. Task 1: Brainstorming Choose the theme/topic of your essay by selecting one of the keywords below. Write down all words that come to your mind when thinking about this keyword. Keywords: International terrorism The UN peacekeeping forces A current international conflict/war The Nobel Peace Prize An international humanitarian organisation Children at war Slavery in the 21st century The gap between rich and poor countries The consumer society Task 2: Problem statement/research question Based on your brainstorming session, find a research question or statement that you would like to discuss in your essay. It should be very clear what the question entails and what it does not. It should also be relevant to the curriculum of International English. Make sure your question can be discussed in different ways, otherwise it becomes boring! Task 3: Structure Set up a structure for your essay. Write "Introduction", and a few bullet points, "Main boday", and a few bullet points, "Conclusion" and a few bullet points. Task 4: Questions to the teacher Write down any questions you might have for me, about the essay's structure, content etc. Skrivefasen Det finnes mange ulike oppskrifter på hvordan selve artikkelen skal struktureres og settes opp, og hvordan man utformer de ulike avsnittene samt skaper sammenheng mellom dem. Ved vår skole er

18 femavsnittsmetoden en slik oppskrift som er mye brukt. Metoden er beskrevet her: Bearbeidingsfasen En tekst vil bli langt bedre om den blir bearbeidet etter at første utkast er skrevet. Det bør derfor settes av tid til bearbeiding av tekst, og vi må fokusere på viktigheten av å gjøre et godt arbeid i denne fasen. Bearbeidingen kan dreie seg om: 1) Utvide avsnittene Gode verktøy i denne fasen kan være: - Å stille spørsmål til de ulike avsnittene: * Hva er hovedpoenget mitt i dette avsnittet? * Hvorfor mener jeg dette? * Hva er sammenhengen til problemstillingen? * Hva er årsaken til det som står her? * Ville noen mene det motsatte av det jeg skriver her? - Sette en klamme rundt hvert avsnitt og oppsummere innholdet i en setning - Ny runde med Seed Discussions - Refleksjonsspørsmål (jf.kverndokken) til egen tekst. 2) Skape bedre sammenheng mellom avsnittene - Bruk av tekstbindere som: på den ene/andre siden, først og fremst, derfor, i tillegg til, følgelig, i motsetning til, på bakgrunn av, for det første/andre/tredje 3) Rydde språklig 4) Se på innledning og avslutning Undervisningsopplegg fra Sosiologi og sosialantropologi som trener alle fasene, men har hovedvekt på bearbeidingsfasen 1. Refleksjonsfasen: Elevene fikk først føring på tema (kultur), men måtte selv finne ut hva de vil finne ut mer om. 2. Utvelgelsesfasen: Lage problemstilling : Operasjonalisering av begreper og er dette forskbart? 3. Skrivefasen: Mange oppskrifter (Hva skal rapporten inneholde+ Mal artikkelskriving) Innlevering del for del på it s learning. Tilbake med småkommentarer

19 4. Bearbeidingsfasen- individuelt fokus Elevene leverer så utkast av hele rapporten. Elevene fikk en individuell tilbakemelding om hva man burde forbedre i oppgaven. Her var det mulighet til å gi tilbakemelding på spesifikke områder i oppgaven som burde forbedres. Dette kunne f.eks. være forbedringer i forhold til språket, struktur, presiseringer og mer tekniske forbedringer i forhold til statistikk. 5. Bearbeidingsfasen - felles fokus: Det ble i tillegg gitt en generell tilbakemelding på tavla som elevene fikk tid i timene til å arbeide videre med knyttet til sin gruppeoppgave. Stort sett alle manglet faglig fokus og tekstene bærer ofte preg av å være lite presise. Innledning/avslutning (se mal vedlagt) Faglig fokus i teksten (sosiologiske begreper, teori). Få med fagbegreper som er aktuelle i forhold til det du skriver. Eksempel: rolle, sosialisering, sanksjoner etc. Utvide avsnittene i teksten: Hva er hovedpoenget mitt her? (Formuler som en setning)kommer dette poenget tydelig frem i teksten? Har du utdypet poenget med et eksempel/kilde/sitat etc.? Er det noen som mener noe annet? Fortell litt om det? Skape sammenheng mellom avsnitt, f.eks. ved bruk av tekstbindere: Bruk gjerne begreper som på den ene/andre siden, først og fremst, derfor, i tillegg til, følgelig, i motsetning til, på bakgrunn av, for det første/andre/tredje Rydde språklig (La gjerne andre lese igjennom). 6. Endelig innlevering

20 Kurs: Artikkel i fagene Samfunnsfag/Sosialkunnskap/ Sosiologi og Sosialantropologi Kurset er en bearbeidet versjon av kurs i artikkelskriving for norskfaget tilknyttet læreverket Panorama (Gyldendal): Når du skal trene på å skrive en artikkel, kan det være fornuftig å starte med en sjangeroppskrift. Først når du kjenner oppskriften, kan du manipulere med den og prøve ut andre varianter. Det fins selvsagt mange måter å skrive en artikkeltekst på! Innledning Tradisjonelt begynner en artikkel eller resonnerende tekst med en kort innledning. Innledningen bør vekke leserens interesse og forberede emnet teksten handler om. Du forklarer hvordan du vil skrive oppgaven din. Du kan dessuten avklare begreper, hva du legger i dem, eller hvordan du vil angripe dem. I denne teksten ønsker jeg å gjøre rede for hva norsk ungdom bruker penger på, og hvilke verdier de setter høyt. I begrepet verdier legger jeg osv. I dette skrivekurset ser vi først på tre ulike måter å skrive innledning på. Ikke alle innledninger passer like bra til ethvert emne: 1) Historisk innledning Du gir et historisk riss av emnet. Det er en informativ innledning som nærmer seg leksikonsjangeren. Årstall eller andre eksakte data bør nevnes. Ungdom anno 2006 bruker mye av sine penger på strengt tatt unødvendige ting. Men det er i så fall en vane de har arvet av foreldrene sine. En statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at husholdningenes forbruk nesten er tredoblet siden 1958, målt i totale forbruksutgifter. I 2005 hadde for eksempel to av ti familier mer enn en bil og feriehus. Voksne besøker restauranter stadig oftere og drikker vin ti ganger mer enn for nesten seksti år siden osv. 2) Dagsaktuell innledning Du bruker oppdatert informasjon. Det er naturlig å henvise til kilder, som aviser eller nett. I dagens Aftenposten (angi dato) er det publisert en undersøkelse over hvilken aldersgruppe i Norge som er villig til å gi mest u-hjelp. Den gruppen som topper statistikken, er ungdom mellom 16 og 19 år. Det er ett av flere viktige argumenter for at ungdom bruker penger på nyttige ting osv

21 3) Kombinasjon av 1 og 2. Hoveddel Oppbygging av argumenter Etter innledningen kommer en fyldig hoveddel der du så objektivt som mulig tar for deg ulike synspunkter på saken. En god skrivestrategi kan være å begynne avsnitt med en påstand. Ungdom bruker mye penger på merkeklær. Resten av avsnittet bruker du til å underbygge denne påstanden med flere holdbare og relevante argumenter, såkalt utdyping. Argumentene utdyper påstandene enten som en forklaring, en årsak, en begrunnelse, en presisering eller et eksempel. Et eksempel på utdyping til påstandssetningen ovenfor er: Når en er ung, er det mange som ikke har funnet sin egen klesstil. Det kan være vanskeligere å stikke seg ut med feil klær enn å ha de klærne et flertall bruker. Flertallet bruker merkeklær, som koster mer enn klær fra kjedebutikker... Det er summen av argumentene som danner et resonnement! NB! Bruk kilder for å underbygge påstander Om å lage disposisjon og utdyping av den Å bruke påstander som disposisjon for artikkelen, kan være en fin måte å skape struktur i teksten din på. Begynn med å formulere så mange påstander til emnet som du klarer. Deretter nummererer du dem i den rekkefølgen du syns er mest logisk. Neste trinn er å skrive stikkord til hvert punkt. De skal senere bygges ut til fyldige begrunnelser. Begrep Det fins flere ord som gjør innholdet i teksten din tydeligere. I hoveddelen kan det være fornuftig å innarbeide ulike begreper. Det gjør teksten variert, strukturert og lesevennlig. Få med fagbegreper som er aktuelle i forhold til det du skriver. Eksempel: kulturrelativisme, kultur, rolle, sosialisering, sanksjoner etc. Bruk gjerne begreper som på den ene/andre siden, først og fremst, derfor, i tillegg til, følgelig, i motsetning til, på bakgrunn av, for det første/andre/tredje Å vise til eksempler Det er lett å bli for generell når en skriver artikkel. Ved å bruke helt konkrete eksempler blir stoffet enklere å forstå, og du viser at du eier stoffet. Finner du noen eksempler i avisartikler?

22 Om å diskutere og reflektere Flott om du presenterer ulike synspunkter på det du skal skrive om slik at du får en vist en diskusjon eller en refleksjon over det du skriver. Er det noe man er enige i /uenige i, i forhold til temaet ditt? Finner du kilder på dette? Avslutning I avslutningen skal du konkludere. Det betyr å trekke en slutning på grunnlag av det du har beskrevet/diskutert i hoveddelen. Vi ser på ulike måter å avslutte på under: Sirkelkomposisjon Du avslutter teksten på «samme» måte som du begynte den. Har innledningen et konkret spørsmål, kan det besvares avslutningsvis. Teksten begynner og slutter på samme sted akkurat som i en sirke.l Svar eller sammendrag Om du stilte et spørsmål innledningsvis, kan det besvares i avslutningen. En annen variant er å skrive et konsentrert sammendrag av synspunktene dine. Om du gjør det, er det viktig at du ikke blir for repeterende, men bruker andre ord om samme innhold. Husk korrekte kildehenvisninger. Se her:

23 LESING DEL 1: Øvelser som brukes før teksten leses - førlesing Øvelser som har som mål å finne ut hvordan boka/teksten er organisert: f.eks knyttet til bruk av innholdsfortegnelsen. Førlesingsskjema: Litt mer omfattende førlesing. Aktiviserer bakgrunnskunnskapen. Se Vedlegg 1. Mind streaming: for å få fram bakgrunnskunnskap eller etter at man har lest noe. En elev forteller hva den kan/har lært. Den andre lytter og oppmuntrer. Deretter bytter elevene roller. DEL 2: Øvelser som brukes mens man leser teksten Skumlesing/oversiktslesing: bruk tekstens hjelpemidler : overskrifter, bilder, uthevede ord, sammendrag, margtekst osv.. Noter nøkkelord: fokus på hvilke ord som er nøkkelord Understreking + notater i margen. Dette må læres. Lag et fargesystem for understreking og orienter deg i teksten først. Du kan for eksempel bruke samme nivåer som i styrkenotatet (se nedenfor). Fint å bruke understrekingen som utgangspunkt for diskusjon. Oppsummer det enkelte avsnitt i en setning Styrkenotat. Notat som hjelper deg til å avdekke ulike nivåer i en tekst. Start med noe enkelt. Kan også brukes som hjelp når man skal skrive egne tekster. Sammendrag av tekster kan også skrives ut fra styrkenotat. Styrkenotat: Hovedidé (Styrke 1) 2. Underkategori 1 (Styrke 2) 3. Underkatgori 2 (Styrke 3) Hovedidé osv. Begrepslæring: Skriver ned ord du ikke forstår. Snakk om disse

24 Tre minutters pause: Pause i arbeid med tekst/film eller noe annet. Elevene forteller til den andre 1) hva den har lært 2) hva de synes er spesielt interessant 3) hva de lurer på/hva de tror vil skje framover. Dette bør gjentas jevnlig, kanskje hvert 15.min. Post-it samtaler: Passer særlig godt når elevene leser litteratur. Etter hvert som elevene leser, setter de inn post it lapper på de stedene de ønsker å drøfte med andre. Det kan være steder de har spørsmål til, avsnitt som de liker svært godt, ting som er interessant osv. Kan være ulike farger på lappene for ulike ting. Les og snakk sammen: Fint på vanskelige tekster. Elevene leser et avsnitt eller en side. Når de er ferdige, snur de seg mot partneren og sier et eller annet som de nå tenker om det de har lest. Deretter sier den andre noe. Dette øver opp evnen til å snakke om lærestoffet. Kan involvere flere. Alle får si en ting om teksten som er lest. Idédiskusjoner: Skal trene elever i å se de viktige tingene. Elevene skal se etter det i en tekst som de mener er viktig og som vil skape diskusjoner. De skriver det ned på en lapp. Ideene skrives på tavle. Alle får kommentere ideen. Diskuter om dette var et punkt i teksten som skaper diskusjon. Spørsmålsstrategier: Elevene skriver ned spørsmål når de leser. Det trener dem i å stille spørsmål i timen også. Elevene trenes i å lage ulike typer spørsmål. Dette kan kombineres med ulike typer spørsmål hentet fra PBL-metodikken. Venn diagrammet: Brukes for å få fram likheter og forskjeller. Sekvenskart: Elevene skal finne de viktigste hendelsene i en skjønnlitterær tekst, og sette dem i rekkefølge. Kan også brukes på historiske hendelser, prosess i matematikk og naturfag. Billedlig organisering: - Mentale bilder: trene på å lage bilder innvendig av stoffet. - Bildenotater: elevene lager bilder av det de har lest

25 Tokolonnenotater Hvilken type en velger, vil avhenge av stoffet, faget og målet med arbeidet o Hovedidé/detaljnotat: Smart å lese på før prøver. Brettes på midten Hovedidé Detalj Påstand o Påstand/bevisnotat: Smart for å bruke før skriving av egne artikler eller diskusjoner. Bidrar til å finne og utvikle argumenter. Bevis o Problemløsningsnotat: Samfunnsfag, naturfag, praktiske fag, egne problem Hva er problemet? Hva skjer på grunn av det? (virkning) Hva kommer det av? (årsak) Forslag til løsninger: o Rammenotat/tabeller: bruk tid på å diskutere hvilke kategorier som er nødvendige: Ideologier Synet på staten Menneskesyn Religion Liberalisme Sosialisme o Doble reflekterende notater: fint for å hjelpe elever med å overvinne problem i lesingen. Sitater fra lesingen Egne tanker om sitatet

26 DEL 3: Øvelser som brukes etter at teksten er lest - etterlesing Diskusjoner i små grupper: basert på post-it samtaler og idédiskusjoner eller andre av strategiene brukt ovenfor. VØL (Vet Ønsker å vite Lærte). Dekker både før-, under- og etterlesing. Dette vet jeg Dette ønsker jeg å Dette har jeg lært lære mer om Bakgrunnskunnskapen avdekkes. Kan gjerne kikke på teksten før de fyller ut denne. Diskuter om bakgrunnsoppfatningene må revurderes Tankekart: kan lages som bakgrunn av notatene fra under lesing strategiene. Kan skrive sammendrag på bakgrunn av tankekartet. Friskriving: La elevene fritt skrive ned hva de tenker etter å ha lest en tekst. Sammendrag: La elevene legge bort teksten og skrive sammendrag med egne ord. Se vedlegg for mer om hvordan lære å skrive sammendrag. Forklarings- og prosessskriving: Lag elevene skrive skikkelige forklaringer på begrep og ideer/prosesser. Det hjelper dem til å sjekke forståelsen. Sjekk forklaringen ved å utføre prosessen. Undervise hverandre: La elevene undervise hverandre i det de har lært

27 DEL 4: Eksempler på opplegg som trener ulike lesestrategier Eksempel fra restaurant- og matfag - Renhold på verkstedet Bok: Trygg mat kap.2 side Uke: 37 og 38 KOMPETANSEMÅL: Du skal kunne praktisere god produksjonshygiene, godt renhold og personlig hygiene og gjøre greie for hvorfor dette er viktig for god produksjonsflyt 0ppstart/introduksjon: Skriv opp kompetansemålet på tavla Hva betyr dette målet? Hva kan jeg fra før? Gi eks på produksjonshygiene, godt renhold, personlig hygiene. Hvorfor viktig? Undervisningsopplegg Førlesing: Elevene leser gjennom side 17-19, begreper Gjennomgåelse av side Elevene utarbeider en renholdsplan på noen områder på kjøkkenet Felles gjennomgåelse Rengjøringsmidler Normalrengjøringsmidler Grovrengjøringsmidler Sanitærrengjøringsmidler Skuremidler Desinfeksjonsmidler Renholdspersonalet forteller om ulike midler de bruker i sitt daglige arbeid på skolen Hva er vern og sikkerhet innenfor renhold? Merking på rengjøringsmidler vi bruker les side

28 Nærlesing av merking, tegne symboler+ praktisk se på merking på ulike produkter Hvor skal rengjøringsmidlene oppbevares? Hva er HMS Utstyr som engangskluter og mikrofiberkluter Nal, mopper, stålull Praktisk: Vise ulikt utstyr+ lese i boka side Oppgaver 1. Hva er en renholdsplan? 2. Hvilke opplysninger bør vi finne på den? 3. Hvorfor blir det vi vasker renere når vi tilsetter vaskemidler? 4. Hva er normalrengjøringsmidler? 5. Hva er grovrengjøringsmidler? 6. Hva er desinfeksjonsmidler? 7. Hvorfor er rengjøringsmidler merket med forskjellige faresymboler? 8. Kan du nevne 5 forskjellige faresymboler? 9. Hvilke fordeler og hvilke ulemper har vi når vi bruker engangskluter? 10. Hvilke fordeler og hvilke ulemper har vi når vi bruker engangshansker? Nærlesing: Elevene leser i boka og besvarer oppgavene. Bytt med en medelev og rett oppgavene for hverandre. Gi tilbakemelding. Vis faglærer. Dette er repetisjon til prøve

29 Uke 39: TEST 2. timer, etterlesing TEST: Personlig hygiene og renhold Kompetansemål: Du skal kunne praktisere god produksjonshygiene, godt renhold og personlig hygiene og gjøre greie for hvorfor dette er viktig for god produksjonsflyt. 1. Hvorfor er god håndvask viktig for oss i RM-bransjen? 2. Beskriv hvordan riktig håndvask skal utføres, og fortell i hvilke tilfeller det er viktig og vaske hendene. 3. Hvordan kan vi få en best mulig kroppshygiene? Kom med eksempler. 4. Beskriv riktig arbeidstøy for oss i RM- bransjen. Fortell om hvilke materialer/fiber som er best å bruke på arbeidstøyet? 5. Hvilke type verneutstyr er aktuelt å bruke i grunnopplæringen din? 6. Hva er en renholdsplan og fortell om hvilke opplysninger den bør/skal inneholde. 7. Vaskeeffekten øker når vi bruker vaskemidler. Beskriv hvorfor? 8. Vi har 4 grupper rengjøringsmidler. Hva heter de og gi eksempler. 9. Hva menes med desinfeksjon? 10. Hvilke faresymboler kan vi finne på de forskjellige rengjøringsmidlene? Tegn om du ønsker. 11. Hvordan kan du beskytte deg selv mot skadelige stoffer i et rengjøringsmiddel? 12. Beskriv fordeler og ulemper med bruk av engangsutstyr som hanske og kluter ved rengjøring. 13. Forklar hvordan du bruker oppvaskmaskinen på skolen og begrunn svaret ditt. 14. Hvorfor sorterer vi avfall og hva heter de ulike avfalls gruppene?

30 Egenvurdering 1. Hvordan var prøven? Lett, passe vanskelig, vanskelig. Hvorfor? 2. Kryss av for hvilke av disse punktene som var bra for deg for å forstå stoffet og øve til prøve Undervisningen til dette kapitelet har vi delt inn i: Teori med foredrag av lærer Teori, lesing i boka Teori/praktisk med renholdsplaner Teori/praktisk med merking av rengjøringsmidler Praktisk gjennomgang av rengjøringsmidler ved renholdspersonalet Praktisk forevisning av oppvask for hånd Praktisk forevisning av oppvask i oppvaskmaskin Teori, oppgaver som skal besvares og rettes av medelev Dvd: Hygiene 3. Hva kunne du ha gjort annerledes i undervisningen og i forberedelsene til prøven? 4. Tror du at førlesing, nærlesing og etter lesing i undervisningsopplegget hadde positiv effekt på ditt resultat på testen? JA NEI Hvorfor? 5. Forslag til karakter på testen:

31 Eksempel fra medier og kommunikasjon Nærlesing av fagtekst Vi har hatt ulike former for lesetrening i 1KM i høst. Jeg vil trekke fram ett prosjekt som egentlig hadde et noe annet utgangspunkt. På KM produserer lærerne oppgavetekstene selv. Det er gjerne prosjektarbeider som involverer to til tre ulike fag, og selve oppgaveformuleringene fyller gjerne en A4-side eller mer. I teksten legges det vekt på at alle oppgavens retningslinjer og faglige spesifikasjoner skal være med. Tidligere har vi ofte presentert denne oppgaveteksten muntlig med elevene først, for deretter å levere ut en printet versjon som en presisering og støtte for hukommelsen. Imidlertid skjedde det ofte at disse arkene, som var produsert med mye flid og omtanke, ble liggende igjen i klasserummet og slenge, selv om elevene hadde fått beskjed om at de skulle oppbevares. (De skal til slutt oppbevares i elevenes mapper sammen med oppgavebesvarelsene, som en dokumentasjon på utført arbeid, og middel til repetisjon av gjennomgått fagstoff.) Nå og da oppstod også myter blant elevene med hensyn til oppgavenes rammer og intensjon. I stedet for å ta frem og lese den faktiske oppgaveteksten støttet de seg gjensidig til hverandres svake minne om hva oppgaven faktisk dreide seg om. Følgende prosedyre er derfor innført for å bekjempe mental latskap så vel som å drive lesetrening. 1. Det deles ut en printet utgave av oppgaveteksten Elevens navn er påført på forsiden (en gave til odel og eie). 2. Det gis minutter til å lese oppgaven Samtidig gis beskjed om at hver enkelt må kunne redegjøre for innholdet etter gjennomlesningen. De gis også beskjed om at det er den enkeltes ansvar å spørre om vanskelige fagord og uttrykk. Eventuelle spørsmål blir forklart høyt og tydelig for hele klassen

32 3. Spørrerunde. Spørsmål stilles aldri til klassen som helhet. Det er alltid konkrete spørsmål til den enkelte elev. (ansvarliggjøring overfor teksten). Elever plukkes ut usystematisk, men etter hvert vil alle få minst ett spørsmål. Dialogen skal være tydelig så alle hører. Anledningen brukes til å foreta presiseringer, uten å være unødvendig pirkete, eller henge noen ut. En bør utvise et visst skjønn og hjelpe enkelte litt på gli. Svake eller usikre elever kan få litt lettere spørsmål. Viktig: Ingen skal ha forberedt seg (lest) forgjeves, alle blir spurt om noe! Spørsmålenes svar vil som regel være eksplisitt uttrykt i oppgaveteksten, men enkelte spørsmål vil kreve et visst faglig skjønn eller referere til tidligere innarbeidede rutiner. Spørsmålene dreier seg som regel om følgende. Hva skal leveres hvilke ulike del-innleveringer består oppgaven av? Hvilken form på besvarelsen digitalt på ItsLearning? digitalt på server? fysisk på papir? Arbeidsform Hvordan skal arbeidet organiseres, gruppearbeid, individuelt arbeid, kombinasjoner, eventuelt en spesifisert samarbeidsprosess? Hvilken utførelsesprosess? eller metode skal følges; research, skisser, rentegning,? ideskisse, kundeskisse? digitalt eller fysisk? Spesielle krav til hvilke redskaper og utstyr som skal brukes, og eventuelt hvordan redskapen skal brukes. (ferdighetstrening) Hvilket format? Fysisk format, størrelse, lengde, omfang. Fargebruk? Hva er tillatt, evt påbudt av fargebruk, fire-farger monokromatisk, (CMYK) (RGB)? Skal det være strek-original, valører, eller er det fritt valg? Oppgavens intensjon. (overordnet mål, fagplanmål, arbeidsmål,). Hva skal man lære eller trene på i oppgaven?

33 Krav til produktets funksjon Hvordan skal det virke for oppdragsgiver? Hvordan skal det virke på mottaker? Vinkling skal det appellere til fornuft eller følelser (eller begge)? Normer Finnes det noen normer, som er spesielt relevante for oppgaven? Etikk, moral, fag-interne regler og normer? Juss Finnes det juridiske forhold som er spesielt relevante for oppgaven? Oppdragsgiver Hvem er oppdragsgiver? Hvem betaler? Hensyn å ta? Hvem framstilles Hvem blir omtalt, beskrevet, avbildet? Ulike hensyn å ta? Sjanger Bør produktet knyttes opp mot en spesiell sjanger? Har vi relevante kunnskaper og verktøy? Hvilke av våre nylig gjennomgåtte øvingsoppgaver er det som kommer til anvendelse her? Gjennom denne prosessen oppnår vi: a) fokusert lesning i forkant b) feedback til eleven på om man har fått med seg det hele c) presisering d) repetisjon

34 Eksempel fra formgivingsfagene på vg1 Tid : 2 timer 1) Vi repeterte kort læringsstrategier som ble gjennomført i uka-11. 2) Klassene ble delt opp i grupper på 4 som ble bedt om å besvare spørsmål om div. fagbegreper i formgivningsfagene. Besvarelsene skulle leveres gruppevis. 3) Elevene ble deretter bedt om å åpne fagboken og finne frem til- og lese de relevante kapitler og avsnitt, hver for seg. Dette fikk de 30 min. til å gjøre og deretter ble bøkene lagt bort igjen. 4) Etter en kort pause ble de forelagt de samme spørsmålene som igjen skulle leveres gruppevis. 5) Sammenligningen av svarene, før og etter lesing, ble gjort i plenum (i 20-gruppene) og diskutert med elevene. Konklusjonen var at det ikke var så stor fremgang i begrepsforståelsen som vi lærerne hadde forventet. Dette til tross for at dette opplegget altså ble gjennomført som gruppeoppgave

35 Eksempel fra Eldre historie Konkrete øvelser og erfaringer av disse Øvelse 1 Sirkellesing Pedagogisk problemstilling: - elevene leser med lite bevissthet om innholdet - eller elevene leser uten å forstå innholdet Selve øvelsen: - elevene sitter i grupper på minimum 3 personer - elev A leser et avsnitt høyt, deretter oppsummerer elev B hovedpunktene i avsnittet, etterfulgt av innspill fra resten av gruppen hvis vesentlige punkter er utelatt - elev B leser neste avsnitt, elev C oppsummerer, og så videre Refleksjoner omkring øvelsen: - elevene fikk et mye mer bevisst forhold til det de leste - vanskelige tekster (spesielt engelskspråklige) ble lettere å jobbe med siden elevene på en effektiv måte kunne hjelpe hverandre å forstå innholdet - øvelsen gir trening i å jobbe med vanskelige tekster, og gir elevene et verktøy de kan bruke senere (hvis man legger opp til kollokviegrupper før prøver kan man observere at slike verktøy faktisk blir brukt, spesielt blant eldre elever) - lesestrategien er tidkrevende - elevene trenger øvelse i å oppsummere, plukke ut det vesentlige av en tekst - elevene kan ha en tendens til å fokusere på de avsnittene de selv skal oppsummere, og bruke lite energi på resten av teksten Øvelse 2 Notatstrategi og problembasert lesing Pedagogisk problemstilling: - elevene leser uten å bruke en bevisst lesestrategi - elevene har ikke verktøy til å plukke ut essensen i en tekst, særlig med tanke på hovedinnhold i konkrete avsnitt - elevene husker ikke hva de leser, og klager selv over dette

36 - elevene kompenserer for manglende lesestrategier med overkompliserte kvasistrategier som ofte resulterer i pugging av store mengder stoff, inkludert irrelevant stoff Selve øvelsen: - elevene får først informasjon om ulempene ved å lese uten å bruke en effektiv strategi (lurt å bruke denne øvelsen som forberedelse til prøve) - elevene får en tekst om f.eks. kildekritikk og metode i historie - instruks: Et avsnitt er basert på én hovedidé som forfatteren vil du skal forstå. Et avsnitt kan altså besvare ett viktig spørsmål i dette temaet. F.eks. det første avsnittet forklarer hva en historisk kilde er det besvarer spørsmålet Hva er en historisk kilde? Identifiser spørsmålene de andre avsnittene er basert på. - Elevene jobber først med å identifisere spørsmål, deretter å besvare disse spørsmålene (etter en gjennomgang av spørsmål i felleskap) Refleksjoner omkring øvelsen: - Bevisstgjøring om hvordan en tekst er bygd opp elevene kan knekke koden og få et nytt forhold til tekst generelt og fagtekster spesielt - Bevisstgjøring i forhold til problembasert lesing først når man vet spørsmålet kan man finne svaret - Kommentar fra elev: Det var lurt. - Øvelsen kan være tidkrevende - Øvelsen er ikke veldig differensiert elever som leser hurtig blir fortere ferdig med spørsmålene

37 Eksempel fra matematikk 2P Mål: Du skal lære hva som menes med eksponentiell vekst. Ressurs: Sigma 2P, kap. 1.5, s I) SKUMLESING: 1. Bruk ett minutt og les overskriften, læremål og "gule lapper". 2. Noter 3 nye begreper/uttrykk (1/2 minutt) 3. Diskuter begrepene/uttrykkene med sidemannen, og forklar hva du tror de betyr. (3 minutter) II) NÆRLESING 1. Les teksten (nå også med eksempler), noter underveis. (5 minutter) 2. Velg et av regneeksemplene og fordyp deg i dette (3 minutter) 3. Forklar til sidemannen hva eksempelet går ut på. Bruk begreper. Bruk gjerne penn og papir. (3 minutter) III) VURDERING Prøv deg på oppgave (10 min) Hvor godt fikk du til oppgaven etter å ha utført denne aktiviteten i lesing? Under Middels Over middels middels

38 Eksempel fra norsk vg3 Økt 1: Individuelt arbeid Mål: Lære om bærekraftig utvikling og kunne gi et eksempel på en slik utvikling. Øve på å lese fagtekster og finne ut hva som er viktig i teksten. 1. Les side alene. Skriv ned vanskelige ord som du finner i teksten på lapper (minst tre). Lappene med ordene samles inn. 2. Ordene forklares i klassen, delvis ved hjelp av læreverkets nettsider. 3. Hva er et nøkkelord? Klassediskusjon. 4. Finn fem nøkkelord fra teksten du har lest. Skriv en kort forklaring på hvert ord. 5. Felles oppsummering av nøkkelord som hjelper oss å hente ut budskapet i teksten. 6. Vi oppsummerer i plenum. Har vi nådd målet vårt? Arbeid med Retorisk analyse: Om formyndermennesket 1. Hvilken informasjon gir overskriften i analysen deg om innholdet i teksten? 2. Hva vil du si preger språket til Eide Pettersen? Hva kan du lære av dette når du selv skal skrive analyse? 3. Hvordan referer han til Jens Bjørneboe? Hva sier dette deg om hvordan du skal omtale forfattere og andre i egne tekster? Avsnitt 4. Studer avsnitt for avsnitt. Finn ett stikkord som sier noe om innholdet i hvert enkelt avsnitt. 5. Hvilke stikkord finner du fram til? Hva sier disse deg om oppbygningen av en analyse? 6. Studer den siste setningen i hvert avsnitt. Hvordan passer denne setningen med det stikkordet du har kommet fram til? Drøftende avsnitt er utformet gjennom en påstand, en begrunnelse av denne påstanden (gjerne med konkrete eksempler fra teksten som blir analysert) og en slags konklusjon på bakgrunn av dette

39 7. Studer avsnitt nummer fire. Hva er påstanden i dette avsnittet? Hvordan blir denne påstanden begrunnet? Hva utgjør konklusjonen på dette resonnementet i avsnittet? 8. Studer de andre avsnittene. Hvordan er de formet? Ligner de? 9. Strek under alle de direkte sitatene og referansene Eide Pettersen gjør av Formyndermennesket. Har han pekt på steder i teksten ofte? Hvordan gjør han det? Hvorfor tror du han siterer og viser til konkrete steder i teksten såpass ofte? Hva sier dette deg om hvordan du bør skrive en analyse? Overganger I en sammenhengende tekst bør avsnittene også knyttes sammen. Dersom man ikke gjør dette, vil leseren av og til lure på hva du skriver om og hvorfor. Gjennom å starte et nytt avsnitt gjennom å si noe om hva man sa i det forrige avsnittet, kan man styrke sitt eget resonnement. En annen teknikk er å først nevne noe man har tenkt å gå gjennom (tre argumenter for eksempel) og så henvise til disse systematisk ved hvert avsnitt videre (for det første, for det andre o.l.) 1. Strek under de setningene og ordene som helt tydelig peker bakover i teksten for å knytte analysen sammen. Oppsummering og konklusjon Både i resonnerende og argumenterende tekster, er det en tommelfingerregel at avslutningen bør gjenta det viktigste man kom fram til gjennom analysen sin. Man kan også dra en konklusjon dersom det er mulig å konkludere, eller man kan stille et spørsmål til leseren for videre tenking over emnet. En annen tommelfingerregel, er at innledning og avslutning bør møte hverandre både innholdsmessig og tematisk. 2. Studer avslutningen i analysen til Eirik Eide Pettersen. Gjentar den det viktigste som blir sagt i analysen? Henger avslutningen sammen med innledningen? Grunngi svaret Drøft/reflekter Hva er det Eirik Eide Pettersen er spesielt flink til i denne retoriske analysen, synes du? Hvilke tips skal du ta med deg fra arbeidet med hans analyse? Hva kan du lære? Er det noe du er uenig med Eide Pettersen i, eller noe du mener han ikke har fått med seg eller forstått? Eventuelt hva, og hvordan ville du ha formidlet dette?

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen

Detaljer

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere

Detaljer

ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere

ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere MATEMATIKK 2P-Y 15.januar 2013 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no

Detaljer

STUDIETEKNIKK og gode vaner

STUDIETEKNIKK og gode vaner STUDIETEKNIKK og gode vaner Hvorfor skal du jobbe med studieteknikk? Mange tror at man bare trenger å pugge lærestoffet, og bruker mye tid på dette. Dessverre er det slik at mange ikke husker det de har

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Lesing av sammensatte tekster

Lesing av sammensatte tekster Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før

Detaljer

Avdelingsleder. Historielærer. Til: Fra:

Avdelingsleder. Historielærer. Til: Fra: Til: Fra: Avdelingsleder Historielærer Sak gjelder: Deltagelse på historieseminar Signer og lever til avdelingsleder/rektor Grunner til at jeg må få dra på historieseminar Jeg ønsker å delta på Perspektivers

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike

Detaljer

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon Fag: Norsk Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17 Period e Kompetansemål 1+2 lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Grunnlegge

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE 2008 2009 SKREVET AV PROSJEKTANSVARLIG ANITA NYBERG I denne delrapporten vil jeg forsøke å beskrive klassen som har hatt CLIL høsten 2008,

Detaljer

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler

Detaljer

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Tekst: Shit happens Natur og ungdom

Tekst: Shit happens Natur og ungdom Lesing av sammensatt tekst - reklame Tekst: Shit happens Natur og ungdom Læreplanmål i norsk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Skriftlige kommunikasjon lese et representativt utvalg samtidstekster,

Detaljer

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole.

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. «Forståelse skapes i samspill med tekst, situasjon og leser» Om læringsstrategier og lesestrategier Begrepene læringsstrategier

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk 6. trinn lage spørsmål RLE og norsk Fyll inn: Hva? Hvem? Når? Hvordan? Hvorfor? 1 2 3 4 5 6 7 Skole: Lesestrategi: Trinn: 6. Fag: Varighet: (1 time, flere timer, en uke, flere uker..) Fremgangsmåte: Førlesing

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 2 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Sandvika, 12.september 2011 På denne og neste tre sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte:

Detaljer

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. - 10. trinn repetert lesing, skumme, tidslinje skanne lage spørsmål, ordbank

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE Storetveit skole 2013 VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes Storetveit skole 2013 Hvorfor har vi invitert dere? Hva vil

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Trinn: 7.klasse Tidsramme: 6 skoletimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen. 1. Introduksjon Det har fremgått av media at utviklingen av norske elevers leseferdigheter etter PISA 2009 er på rett spor. Ved å svare på denne undersøkelsen bidrar du til å belyse hvordan engelsklærere

Detaljer

Konsert i Aula: Torsdag 2. time kommer den kulturelle skolesekken på besøk (DKS).

Konsert i Aula: Torsdag 2. time kommer den kulturelle skolesekken på besøk (DKS). Arbeidsplan 8C Uke 39 Informasjon til elever og foresatte: Konsert i Aula: Torsdag 2. time kommer den kulturelle skolesekken på besøk (DKS). Sandra Kolstad med band gir oss elektronisk popmusikk. http://www.skolesekkenrogaland.no/produksjon/979414

Detaljer

For lærere på 1. til 7. trinn

For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole For lærere på 1. til 7. trinn Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. 1 Forord Elever

Detaljer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt

Detaljer

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING Fag: Engelsk Tema: London, Uttale Trinn: 8. Trinn Tidsramme: 5 uker Undervisningsplanlegging: Kompetansemål Konkretisering Beherske et ordforråd som dekker en rekke

Detaljer

Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Annette R. Kjøllesdal

Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Annette R. Kjøllesdal Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Annette R. Kjøllesdal Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Arbeidsplan 8C. Foreldremøte: Takk for et fint foreldremøte! Kjekt å treffe så mange av dere. Gleder oss til tre år med godt samarbeid.

Arbeidsplan 8C. Foreldremøte: Takk for et fint foreldremøte! Kjekt å treffe så mange av dere. Gleder oss til tre år med godt samarbeid. Uke 36 Arbeidsplan 8C Informasjon til elever og foresatte: Foreldremøte: Takk for et fint foreldremøte! Kjekt å treffe så mange av dere. Gleder oss til tre år med godt samarbeid. Vi hadde en fin tur til

Detaljer

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016 Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016 Hva er matematikk? Måter å se matematikk på: Regler resonnering Redskap eget fag Huske kreativitet

Detaljer

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Lesing i engelsk på ungdomstrinnet

Lesing i engelsk på ungdomstrinnet Lesing i engelsk på ungdomstrinnet 1. Les gjennom følgende påstander og velg ett svaralternativ: Enig Delvis enig Delvis uenig Uenig Elevene mine er generelt godt motivert for å lese på engelsk. 30,0%

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole 2016-2017 SENTRALE KOMPETANSEMÅL ELEVENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst LÆRERENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst Lærerens bok, Nye Kontekst Oppgaver, Nye Kontekst,

Detaljer

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3 Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes

Detaljer

1) tydeliggjøres kunnskapsmål, Månedene august./september er i regelen periodeplan 1, oktober er periodeplan 2 osv. på periodeplaner.

1) tydeliggjøres kunnskapsmål, Månedene august./september er i regelen periodeplan 1, oktober er periodeplan 2 osv. på periodeplaner. Lese og læringsstrategi-skjemaer 169 Årsplan Fag: Norsk, vg1 Lærer: 3 Lærestoff/læremidler 4 Arbeidsmåter/organisering av Tidsplanen justeres i april/mai. Mål spesifiseres. Lærestoff som brukes hele året:

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer

Detaljer

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 O Tlf: 23 29 25 00 Årsplan: Norsk 2016 2017 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Info: Norsktentamen 17.november Engelsktentamen 18.november Mattetentamen 20.november

Info: Norsktentamen 17.november Engelsktentamen 18.november Mattetentamen 20.november Uke:45 og 46 Info: Norsktentamen 17.november Engelsktentamen 18.november Mattetentamen 20.november Matematikk Tavleundervisning Selvstendig arbeid - vite hva kvadrattall er Skriftlig arbeid - forstå kvadratrot

Detaljer

Prøver og innleveringer

Prøver og innleveringer Arbeidsplan 10E Uke 42 Informasjon til elever og foresatte: Utviklingssamtaler: De resterende utviklingssamtaler er dessverre utsatt til etter høstferien. Det er fra i høst ny struktur på utviklingssamtalene,

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

STUDIEPLAN 10. TRINN - UKE 49 OG 50

STUDIEPLAN 10. TRINN - UKE 49 OG 50 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE STUDIEPLAN 10. TRINN - UKE 49 OG 50 NAVN... INFO NÅR HVA OG NÅR HVEM OG HVOR Uke 49/torsdag Elevundersøkelse 1. og 2.time 10abc-1.t, 10def-2.t. Gymsalen Uke 49/torsdag Vaksine

Detaljer

Sigrunn Askland (UiA)

Sigrunn Askland (UiA) Grammatikkundervisningens rolle i spansk som fremmedspråk i norsk skole. -Resultater fra en undersøkelse. Sigrunn Askland (UiA) sigrunn.askland@uia.no 5. FELLES SPRÅKL ÆRERDAG 2017 LØRDAG 1. APRIL 2017

Detaljer

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: BEDA,HØWE Læreverk: Nye kontekst 8-10, Gyldendal Tids rom 34 Kompetansemål Eleven skal kunne - (21) forklare bakgrunnen for at det er to likestilte

Detaljer

KOMPOSISJONSPRINSIPP PLAKAT

KOMPOSISJONSPRINSIPP PLAKAT KOMPOSISJONSPRINSIPP PLAKAT Studentarbeid v Nord Universitet KORT OM PROSJEKTET Arbeid med plakat egner seg til innføring i komposisjon og tverrfaglig undervisning. Komposisjon inngår i programfaget kunst

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016 Lesing på 8. trinn: Det vil bli satt av en fast time i uka til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier gjennom hele skoleåret.

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer