Grunnleggende ferdigheter SKRIVING - LESING

Transkript

1 Grunnleggende ferdigheter SKRIVING - LESING Grunnleggende ferdigheter er et satsningsområde i skolen og regjeringen har med sitt prosjekt Ny giv et ønske om å bedre elevenes ferdigheter i skriving, regning, muntlighet og digitale kompetanse. Ny giv retter fokuset mot de elevene som presterer dårlig på grunnleggende ferdigheter i ungdomsskolen, og hvordan disse kan hjelpes i overgangen til videregående skole. Det er behov for å styrke de grunnleggende ferdigheter hos alle elevene, noe som innebærer at lærere må være kjent med metodikk som spesifikt trener disse ferdighetene. Rosenvilde videregående skole har nå valgt å satse på ferdighetene i lesing, skriving og regning, og lærerne har derfor i skoleåret 2011/12 gjennomgått kurs i metodikk knyttet til ferdighetene lesing og skriving. Kursingen har foregått internt i et samarbeid med BROAschehoug. Alle lærere har selv utviklet, eller funnet fram til eksisterende opplegg som har vært gjennomført i egen undervisning. Deretter har disse oppleggene blitt diskutert med kolleger. Målet med dette ressursheftet er: Å gi inspirasjon til arbeidet med grunnleggende ferdigheter Å gjøre det enklere ved å ta utgangspunkt i opplegg fra kolleger Heftet inneholder eksempler på metodikk og øvelser som kan benyttes for å oppøve elevenes ferdigheter i lesing og skriving, og er enten er utviklet av lærerne ved Rosenvilde selv, eller de er funnet andre steder og tilpasset. De eksemplene som er tatt med i denne omgang speiler de ulike fokus som er blant lærerne på en skole med et bredt og variert undervisningstilbud og en tilsvarende variasjon i elevtyper. Det skulle derfor være mulig å finne noe som kan benyttes - eventuelt i tilpasset form - for de fleste. Noen av oppleggene vil kunne brukes i mange fag, mens andre vil være mer begrenset til de enkelte fag de ble laget for. SKRIVING I denne delen fokuseres det på ulike aspekt ved skriving som grunnleggende ferdighet. Kom i gang-øvelser. Dette er øvelser for elever som ikke er vant til å skrive så mye og som trenger å komme i gang med å produsere tekst, f.eks. yrkesfagelever. Øvelsene ble på Rosenvilde prøvd ut på avdeling for Restaurant- og matfag og Helse- og sosialfag

2 Rapportskriving. Skriving av rapporter er en viktig ferdighet i mange fag, bla. naturfag og kroppsøving. Disse fagene har på Rosenvilde jobbet med IMRAD-modellen for rapportskriving. Refleksjonsskriving. Studieprogrammene for formgiving og medier- og kommunikasjon jobber mye med skriving av refleksjonsnotat etter kreative oppgaver og har arbeidet med denne sjangeren. Skriving av fagartikkel: Fagartikkel er den dominerende sjangeren i mange av de teoretiske fagene. Her har man gått inn og sett på hvordan en kan jobbe med ulike faser i arbeidet med slike tekster. Metodikk og øvelser er hentet fra ulike kilder og noen er utviklet av lærerne selv. Kilden er spesifisert i presentasjonen av det enkelte opplegg. LESING I denne delen presenteres først en del øvelser knyttet til lesing som grunnleggende ferdighet. Øvelsene kan deles i tre faser. 1. Øvelser som brukes før teksten leses, FØRLESING 2. Øvelser som brukes mens man leser teksten, UNDER LESING 3. Øvelser som brukes etter at man har lest teksten, ETTERLESING Deretter kommer eksempel på undervisningsopplegg fra ulike fag der flere av øvelsene er tatt i bruk. Innhold SKRIVING DEL 1: Kom i gang-øvelser... Side 3 DEL 2: Rapportskriving... Side 12 DEL 3: Skriving av refleksjonsnotat... Side 13 DEL 4: Skriving av fagartikkel... Side 15 LESING DEL 1: Øvelser som brukes før teksten leses førlesing... Side 23 DEL 2: Øvelser som brukes mens man leser teksten... Side 23 DEL 3: Øvelser som brukes etter at teksten er lest etterlesing... Side 26 DEL 4: Eksempler på opplegg som trener ulike lesestrategier... Side

3 SKRIVING DEL 1: Kom i gang-øvelser Restaurant- og matfag / Helse- og sosialfag Øvelsene er prøvd ut på avdeling for Restaurant- og matfag og Helse- og sosialfag på Rosenvilde VGS Innhold: 1) Komme i gang lage instruksjonshefte 2) Lage anmeldelse 3) Beskrivende skriving ved hjelp av fagtekster 4) Argumentasjonsskriving 1) Å beskrive gjennom å lage et instruksjonshefte Les utdelte tekst fra Ung.no Lag en liste over alt du kan bruke mobilen til Kan du gjøre flere ting enn det som kommer fram i teksten? Velg tre av funksjonene/oppgavene dere bruker mobiltelefonene til (f.eks. å ringe, sende sms, bruke apps osv.) Forklar skriftlig hvordan man utfører dem på en mobiltelefon du kjenner Les opp en og en forklaring for hverandre. Sjekk om dere forstår hverandres forklaringer. Strek under der hvor dere må omformulere forklaringen for at den skal bli forståelig. Kilde: Kjell Lars Berge m. fl: Skriv 1.Oslo: Gan Aschehoug

4

5 2) Å beskrive gjennom å lage en anmeldelse A) Les «Vikinger på Fluesopp» Noter ned alle adjektiver i anmeldelsen, også i billedteksten. Hva skjer hvis du tar bort alle adjektivene? Hvorfor bruker forfatteren disse adjektivene? Finn et sted der forfatteren refererer noe av spillet (forteller hva spillet handler om) Finn et sted der spillet vurderes positivt/negativt

6

7 B) Lage en egen anmeldelse Velg et TV-program du har sett i det siste. Skriv ned 10 adjektiv som beskriver programmet Gjengi innholdet med 5-10 setninger Skriv ned tre positive, tre negative sider ved programmet Lag en illustrasjon som sier noe om programmet (bilde, terningkast, tegning etc. Hokus pokus - en anmeldelse! 3) Å beskrive gjennom å lage et sammendrag av en fagtekst Tekst: Utviklingslæren Darwin ser en sammenheng Les ett avsnitt, og skriv en faktasetning som oppsummerer det viktigste innholdet i avsnittet Legg vekk originalteksten, og skriv en sammenhengende tekst ut fra faktasetningene

8

9

10 3) Argumentasjonsskriving oppstart Husk! Et argument består av: A) Påstand B) Begrunnelse Øvelse: - Det er bra å drive med idrett fordi.. - Det er bra å drive med idrett fordi.. - Det er bra å drive med idrett fordi.. Argumentere gjennom å svare på et «leserbrev» - Se på utlevert tekst. - Hvem henvender innlegget seg til? - Hva vil «Hege 34 år» oppnå? - Er du enig eller uenig i påstanden ungdommer er «slappe, gidaløse, og bortskjemte»? Skriv tre begrunnelser som taler for en slik beskrivelse og tre begrunnelser som taler mot. - Skriv et svar til «Hege 34 år» Velg enig eller uenig. - Skriv en tekst der du drøfter påstanden. - «Ungdom er slappe og bortskjemte» Argumenter både for og mot påstanden. Husk påstand + begrunnelse!

11

12 DEL 2: Rapportskriving Rapportskriving i naturfagene IMRaD metoden er utbredt brukt til å organisere forskningsrapporter; også i videregående skole. IMRaD står for: Introduksjon: Navn, dato, navn på øvelsen, eventuell hypotese og teori Metode: Utstyr/kjemikalier, figur av oppsett og fremgangsmåte Resultat: Kvalitative eller kvantitative resultater. (inkluderer observasjoner) Diskusjon: Stemmer eventuell hypotese? Passer resultatene med teorien, eller er resultatene avvikende og hvorfor? Årshjul Naturfag SF: Måned Forsøk Fokusområde i tilbakemeldingen til eleven September Et utvalgt demonstrasjonsforsøk Generell introduksjon av IMRaD som metode. Elevene skriver en Oktober Elektrolyse av kobberklorid testrapport. Introduksjon med kritisk blikk på eventuell hypotese og teori. Kildehenvisning (Bruk av referanseverktøy i word) November Solceller/solfangere Metode: Forsøket skal være reproduserbart. Januar/Februar Påvisning av et næringsstoff Resultat og Diskusjon: Disse to områdene må tydelig skilles. Knytte diskusjonen tilbake til introduksjonen. April Strålingsaktivitet Levere full rapport med karakter

13 DEL 3: Refleksjonsnotat Refleksjonsnotat Eksempel fra Formgivingsfag Vi ønsket gjennom dette prosjektet å fokusere på refleksjons-skriving. Vi ønsket også å få elevene til å oppnå mer glede og å se viktigheten av å skrive. Vi jobbet litt ulikt med dette i de forskjellige klassene, men alle elevene fikk som en innledning se en PP om det å skrive i praktiske fag. Elevenes refleksjoner er ofte korte og mangler faguttrykk knyttet til virkemidler og uttrykk. Dette ønsket vi å fokusere på. For å hjelpe elevene utarbeidet jeg noen skjemaer i forhold til hvilke formalestetiske virkemidler som finnes og hvilket uttrykk bruk av disse kan gi i de praktiske arbeidene. Tanken var at elevene skulle bruke skjemaene slik at de fikk ideer om flere forhold og områder knyttet til sine prosjekter. I en av klassene (mk3) var elevene med på å utarbeide skjemaene, dette ga en fin begrepsforståelse og større innsikt i hva som bør med i en refleksjon. Det er viktig at timene i de praktiske fagene ikke oppleves for teoretisert, men at skrivingen blir et godt virkemiddel til å få innsikt og å se muligheter i det praktiske arbeidet. Det er også viktig at elevene får et språk å kommunisere med innen kunstfag. I FO klassen i design og arkitektur 1, viste det utarbeidede skjemaet til sidetall i arbeidsbøkene der elevene kunne lese om begrepene om det var nødvendig. Som resultat i forhold til at elevene har brukt skjemaene som et verktøy til å skrive sine refleksjoner ser vi at de har med flere punkter og at de til en viss grad bruker flere faguttrykk. Vi ønsker å fortsette med prosjektet "skriving i alle fag" for det er flere punkter vi kan forbedre. Vi har oppnådd noe, men gleden ved å skrive og at elevene ser at det har en nytte også for dem selv og ikke bare er noe de gjør for læreren, er det viktig å jobbe videre med. Vi kan for eksempel ha korte små skrivesekvenser undervegs i prosjektet? En 5 minutters skrivestund i begynnelse av hver økt der elevene

14 skriver om virkemidler de vil bruke og hva de ønsker å oppnå med dem eller andre forbedringer som som elevene kommer på. Begrep og fagstoff i Design og arkitektur og Visuelle kunstfag 1 som dere kan si noe om i et refleksjons-skriv. Finn de områdene det er aktuelt å skrive noe om i den siste oppgaven dere har jobbet med. Begrep: Fagstoff fra Visuelle kunstfag 1 Fagstoff fra Design og arkitektur 1 Linje Side 31,34 Kontur Side 31 Skravur Fra side 37 Tekstur Side 40 Lys/skygge Fra side 37 Negativ positiv form Side 59 Fra side 115 Rom/dybde Fra side 44 Komposisjonsprinsipper Fra side 24 Sentralperspektiv/ Side 46 Fra side 91 ettpunktsperspektiv Topunktsperspektiv Side 47 Geometrisk form Side 43,107 Arbeidstegning Fra side 83 Målestokk Side 100 Oppriss/grunnriss/ sideriss Fra side 86 Komposisjon Side 16,17,24,153 Flatemønster Fra side 118 Side 118 Ornament Fra side 121 Fra side 112 Rapport Side 118,120 Symbol Fra side 122 Proporsjoner i et ansikt Side 64 Additiv fargeblanding Side 77 Subtraktiv fargeblanding Side 79 Ittens 7 fargekontraster Fra side 80 NCS Natural Color System Fra side 48 Forenkling Side 112 Designprosess Fra side 22 Grunnformer Side 43 Geometrisk form Organisk form Dynamisk/statisk form Todimensjonal form Tredimensjonal form

15 DEL 4: Skriving av fagartikkel Modell for skriving av fagtekster i teorifag Modellen deles inn i følgende faser: Refleksjonsfasen, utvelgelsesfasen, skrivefasen og bearbeidingsfasen. Refleksjonsfasen I denne fasen er en eller annen form for idémyldring den viktigste aktiviteten. En utfordring er å gå i dybden i en slik idémyldring, sånn at refleksjonsevnen trenes og man finner fram til de gode argumentene og sammenhengene. Tre forslag til øvelser: Felles idémyldring i plenum der lærer bevisst oppfordrer elevene til å tenke videre bakenfor det momentet som har kommet opp. Seed discussions : En øvelse fra Elevene får utdelt en tekst om temaet de skal skrive om. De skal lese teksten og se etter moment som er viktige og som de tror vil skape diskusjon. Momentene skrives ned på gule lapper. Deretter samles momentene i plenum og blir en del av idémyldringen. Refleksjonsspørsmål: I boka 101 måter å lese leseleksa på (Kverndokken 2012) finner vi denne øvelsen. Elevene blir bedt om å lage refleksjonsspørsmål til en tekst de har lest om det emnet de skal skrive om. Refleksjonsspørsmål beskrives som spørsmål som peker ut over selve teksten og utfordrer den: på hvilken måte mener du., hvordan er det.., hvordan har det seg at.., i hvilken grad. Refleksjonsspørmål kan også innebære at man må begrunne eller forsvare standpunkt knyttet til teksten. Slike spørsmål vil hjelpe elevene til å få mer dybde i idémyldringsfasen. Utvelgelsesfasen Her er det viktig at elevene rydder i momentene som har kommet fram i idémyldringsfasen. Det kan dreie seg om flere operasjoner: Hvilke moment hører naturlig sammen? Hvordan skal momentene ordnes etter hverandre? Hvilke argument er i forgrunnen og hvilke er mer i bakgrunnen? Dette dreier seg om hvilke moment som ligger på samme nivå, og hvilke som er overordnet eller underordnet noen andre? Lars Sigfred Evensen 1, som 1 Evensen, L.S. (2005). Perspektiv på innhold? Relieff i ungdomsskoleelevers eksamensskriving. I K.L. Berge, L.S. Evensen, F. Hertzberg og W. Vagle (red.), Ungdommers skrivekompetanse, bind II, Norskeksamen som tekst (s ). Oslo: Universitetsforlaget

16 har arbeidet mye med utviklingsdimensjoner i elevtekster, peker på at elevene må utvikle relieff i tekstene sine. Det handler om å skille mellom forgrunn (hovedsynspunkt) og bakgrunn i en tekst, der bakgrunnen skal bygge opp mot forgrunnen. Øvelse som trener utvelgelsesfasen: Styrkenotat Styrkenotat er en måte å organisere kunnskap i tekster på Styrke 1: Hovedidé, hovedpoeng Styrke 2: Presisering eller detalj om styrke 1 Styrke 3: Presisering eller detalj om styrke 2 Styrke 4: osv Eksempel på styrkenotat: 1. Idrett 2. Vinteridrett 2. Sommeridrett 3. Langrenn Ishockey 3. Tennis Friidrett Ofte brukes det for lite tid på disse to første fasene, refleksjonsfasen og utvelgelsesfasen. Dersom en bruker mer tid her, vil tekstene få mer dybde og en bedre struktur. Øvelser fra norsk vg3 som trener refleksjonsfasen og utvelgelsesfasen: Tema: Elevene skal lære å skrive essay. Mål: Få refleksjonsnivået og idétilfanget i essayene til elevene å bli henholdsvis høyere og større. Elevene skal skrive et essay med frihet som tema. Temaet er valgt fordi det er veldig åpent og krever at elevene foretar noen tydelige valg. Gangen i arbeidet: 1. Elevene lager et tankekart om frihet individuelt. 2. Noen elever går opp på tavla og fyller ut tankekartet med sine stikkord. 3. Læreren utfordrer elevene til å tenke mer rundt enkelte av stikkordene, f.eks. hvorfor er det viktig at individet har valgfrihet i et samfunn, hvordan kan det ha seg at enkelte vektlegger andre forhold framfor en slik frihet?

17 4. Elevene bes så om å velge ut tre av stikkordene, som de anser som mer overordnet, og underordne et utvalg av de andre stikkordene det overordnete. 5. Vi stryker noen av hyponymene Øvelser fra internasjonal engelsk som trener refleksjonsfasen/utvelgelsesfasen Start working with your essay about global issues by doing tasks 1-4. Hand in your work by Monday 8 a.m. Task 1: Brainstorming Choose the theme/topic of your essay by selecting one of the keywords below. Write down all words that come to your mind when thinking about this keyword. Keywords: International terrorism The UN peacekeeping forces A current international conflict/war The Nobel Peace Prize An international humanitarian organisation Children at war Slavery in the 21st century The gap between rich and poor countries The consumer society Task 2: Problem statement/research question Based on your brainstorming session, find a research question or statement that you would like to discuss in your essay. It should be very clear what the question entails and what it does not. It should also be relevant to the curriculum of International English. Make sure your question can be discussed in different ways, otherwise it becomes boring! Task 3: Structure Set up a structure for your essay. Write "Introduction", and a few bullet points, "Main boday", and a few bullet points, "Conclusion" and a few bullet points. Task 4: Questions to the teacher Write down any questions you might have for me, about the essay's structure, content etc. Skrivefasen Det finnes mange ulike oppskrifter på hvordan selve artikkelen skal struktureres og settes opp, og hvordan man utformer de ulike avsnittene samt skaper sammenheng mellom dem. Ved vår skole er

18 femavsnittsmetoden en slik oppskrift som er mye brukt. Metoden er beskrevet her: Bearbeidingsfasen En tekst vil bli langt bedre om den blir bearbeidet etter at første utkast er skrevet. Det bør derfor settes av tid til bearbeiding av tekst, og vi må fokusere på viktigheten av å gjøre et godt arbeid i denne fasen. Bearbeidingen kan dreie seg om: 1) Utvide avsnittene Gode verktøy i denne fasen kan være: - Å stille spørsmål til de ulike avsnittene: * Hva er hovedpoenget mitt i dette avsnittet? * Hvorfor mener jeg dette? * Hva er sammenhengen til problemstillingen? * Hva er årsaken til det som står her? * Ville noen mene det motsatte av det jeg skriver her? - Sette en klamme rundt hvert avsnitt og oppsummere innholdet i en setning - Ny runde med Seed Discussions - Refleksjonsspørsmål (jf.kverndokken) til egen tekst. 2) Skape bedre sammenheng mellom avsnittene - Bruk av tekstbindere som: på den ene/andre siden, først og fremst, derfor, i tillegg til, følgelig, i motsetning til, på bakgrunn av, for det første/andre/tredje 3) Rydde språklig 4) Se på innledning og avslutning Undervisningsopplegg fra Sosiologi og sosialantropologi som trener alle fasene, men har hovedvekt på bearbeidingsfasen 1. Refleksjonsfasen: Elevene fikk først føring på tema (kultur), men måtte selv finne ut hva de vil finne ut mer om. 2. Utvelgelsesfasen: Lage problemstilling : Operasjonalisering av begreper og er dette forskbart? 3. Skrivefasen: Mange oppskrifter (Hva skal rapporten inneholde+ Mal artikkelskriving) Innlevering del for del på it s learning. Tilbake med småkommentarer

19 4. Bearbeidingsfasen- individuelt fokus Elevene leverer så utkast av hele rapporten. Elevene fikk en individuell tilbakemelding om hva man burde forbedre i oppgaven. Her var det mulighet til å gi tilbakemelding på spesifikke områder i oppgaven som burde forbedres. Dette kunne f.eks. være forbedringer i forhold til språket, struktur, presiseringer og mer tekniske forbedringer i forhold til statistikk. 5. Bearbeidingsfasen - felles fokus: Det ble i tillegg gitt en generell tilbakemelding på tavla som elevene fikk tid i timene til å arbeide videre med knyttet til sin gruppeoppgave. Stort sett alle manglet faglig fokus og tekstene bærer ofte preg av å være lite presise. Innledning/avslutning (se mal vedlagt) Faglig fokus i teksten (sosiologiske begreper, teori). Få med fagbegreper som er aktuelle i forhold til det du skriver. Eksempel: rolle, sosialisering, sanksjoner etc. Utvide avsnittene i teksten: Hva er hovedpoenget mitt her? (Formuler som en setning)kommer dette poenget tydelig frem i teksten? Har du utdypet poenget med et eksempel/kilde/sitat etc.? Er det noen som mener noe annet? Fortell litt om det? Skape sammenheng mellom avsnitt, f.eks. ved bruk av tekstbindere: Bruk gjerne begreper som på den ene/andre siden, først og fremst, derfor, i tillegg til, følgelig, i motsetning til, på bakgrunn av, for det første/andre/tredje Rydde språklig (La gjerne andre lese igjennom). 6. Endelig innlevering

20 Kurs: Artikkel i fagene Samfunnsfag/Sosialkunnskap/ Sosiologi og Sosialantropologi Kurset er en bearbeidet versjon av kurs i artikkelskriving for norskfaget tilknyttet læreverket Panorama (Gyldendal): Når du skal trene på å skrive en artikkel, kan det være fornuftig å starte med en sjangeroppskrift. Først når du kjenner oppskriften, kan du manipulere med den og prøve ut andre varianter. Det fins selvsagt mange måter å skrive en artikkeltekst på! Innledning Tradisjonelt begynner en artikkel eller resonnerende tekst med en kort innledning. Innledningen bør vekke leserens interesse og forberede emnet teksten handler om. Du forklarer hvordan du vil skrive oppgaven din. Du kan dessuten avklare begreper, hva du legger i dem, eller hvordan du vil angripe dem. I denne teksten ønsker jeg å gjøre rede for hva norsk ungdom bruker penger på, og hvilke verdier de setter høyt. I begrepet verdier legger jeg osv. I dette skrivekurset ser vi først på tre ulike måter å skrive innledning på. Ikke alle innledninger passer like bra til ethvert emne: 1) Historisk innledning Du gir et historisk riss av emnet. Det er en informativ innledning som nærmer seg leksikonsjangeren. Årstall eller andre eksakte data bør nevnes. Ungdom anno 2006 bruker mye av sine penger på strengt tatt unødvendige ting. Men det er i så fall en vane de har arvet av foreldrene sine. En statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at husholdningenes forbruk nesten er tredoblet siden 1958, målt i totale forbruksutgifter. I 2005 hadde for eksempel to av ti familier mer enn en bil og feriehus. Voksne besøker restauranter stadig oftere og drikker vin ti ganger mer enn for nesten seksti år siden osv. 2) Dagsaktuell innledning Du bruker oppdatert informasjon. Det er naturlig å henvise til kilder, som aviser eller nett. I dagens Aftenposten (angi dato) er det publisert en undersøkelse over hvilken aldersgruppe i Norge som er villig til å gi mest u-hjelp. Den gruppen som topper statistikken, er ungdom mellom 16 og 19 år. Det er ett av flere viktige argumenter for at ungdom bruker penger på nyttige ting osv

21 3) Kombinasjon av 1 og 2. Hoveddel Oppbygging av argumenter Etter innledningen kommer en fyldig hoveddel der du så objektivt som mulig tar for deg ulike synspunkter på saken. En god skrivestrategi kan være å begynne avsnitt med en påstand. Ungdom bruker mye penger på merkeklær. Resten av avsnittet bruker du til å underbygge denne påstanden med flere holdbare og relevante argumenter, såkalt utdyping. Argumentene utdyper påstandene enten som en forklaring, en årsak, en begrunnelse, en presisering eller et eksempel. Et eksempel på utdyping til påstandssetningen ovenfor er: Når en er ung, er det mange som ikke har funnet sin egen klesstil. Det kan være vanskeligere å stikke seg ut med feil klær enn å ha de klærne et flertall bruker. Flertallet bruker merkeklær, som koster mer enn klær fra kjedebutikker... Det er summen av argumentene som danner et resonnement! NB! Bruk kilder for å underbygge påstander Om å lage disposisjon og utdyping av den Å bruke påstander som disposisjon for artikkelen, kan være en fin måte å skape struktur i teksten din på. Begynn med å formulere så mange påstander til emnet som du klarer. Deretter nummererer du dem i den rekkefølgen du syns er mest logisk. Neste trinn er å skrive stikkord til hvert punkt. De skal senere bygges ut til fyldige begrunnelser. Begrep Det fins flere ord som gjør innholdet i teksten din tydeligere. I hoveddelen kan det være fornuftig å innarbeide ulike begreper. Det gjør teksten variert, strukturert og lesevennlig. Få med fagbegreper som er aktuelle i forhold til det du skriver. Eksempel: kulturrelativisme, kultur, rolle, sosialisering, sanksjoner etc. Bruk gjerne begreper som på den ene/andre siden, først og fremst, derfor, i tillegg til, følgelig, i motsetning til, på bakgrunn av, for det første/andre/tredje Å vise til eksempler Det er lett å bli for generell når en skriver artikkel. Ved å bruke helt konkrete eksempler blir stoffet enklere å forstå, og du viser at du eier stoffet. Finner du noen eksempler i avisartikler?

22 Om å diskutere og reflektere Flott om du presenterer ulike synspunkter på det du skal skrive om slik at du får en vist en diskusjon eller en refleksjon over det du skriver. Er det noe man er enige i /uenige i, i forhold til temaet ditt? Finner du kilder på dette? Avslutning I avslutningen skal du konkludere. Det betyr å trekke en slutning på grunnlag av det du har beskrevet/diskutert i hoveddelen. Vi ser på ulike måter å avslutte på under: Sirkelkomposisjon Du avslutter teksten på «samme» måte som du begynte den. Har innledningen et konkret spørsmål, kan det besvares avslutningsvis. Teksten begynner og slutter på samme sted akkurat som i en sirke.l Svar eller sammendrag Om du stilte et spørsmål innledningsvis, kan det besvares i avslutningen. En annen variant er å skrive et konsentrert sammendrag av synspunktene dine. Om du gjør det, er det viktig at du ikke blir for repeterende, men bruker andre ord om samme innhold. Husk korrekte kildehenvisninger. Se her:

23 LESING DEL 1: Øvelser som brukes før teksten leses - førlesing Øvelser som har som mål å finne ut hvordan boka/teksten er organisert: f.eks knyttet til bruk av innholdsfortegnelsen. Førlesingsskjema: Litt mer omfattende førlesing. Aktiviserer bakgrunnskunnskapen. Se Vedlegg 1. Mind streaming: for å få fram bakgrunnskunnskap eller etter at man har lest noe. En elev forteller hva den kan/har lært. Den andre lytter og oppmuntrer. Deretter bytter elevene roller. DEL 2: Øvelser som brukes mens man leser teksten Skumlesing/oversiktslesing: bruk tekstens hjelpemidler : overskrifter, bilder, uthevede ord, sammendrag, margtekst osv.. Noter nøkkelord: fokus på hvilke ord som er nøkkelord Understreking + notater i margen. Dette må læres. Lag et fargesystem for understreking og orienter deg i teksten først. Du kan for eksempel bruke samme nivåer som i styrkenotatet (se nedenfor). Fint å bruke understrekingen som utgangspunkt for diskusjon. Oppsummer det enkelte avsnitt i en setning Styrkenotat. Notat som hjelper deg til å avdekke ulike nivåer i en tekst. Start med noe enkelt. Kan også brukes som hjelp når man skal skrive egne tekster. Sammendrag av tekster kan også skrives ut fra styrkenotat. Styrkenotat: Hovedidé (Styrke 1) 2. Underkategori 1 (Styrke 2) 3. Underkatgori 2 (Styrke 3) Hovedidé osv. Begrepslæring: Skriver ned ord du ikke forstår. Snakk om disse

24 Tre minutters pause: Pause i arbeid med tekst/film eller noe annet. Elevene forteller til den andre 1) hva den har lært 2) hva de synes er spesielt interessant 3) hva de lurer på/hva de tror vil skje framover. Dette bør gjentas jevnlig, kanskje hvert 15.min. Post-it samtaler: Passer særlig godt når elevene leser litteratur. Etter hvert som elevene leser, setter de inn post it lapper på de stedene de ønsker å drøfte med andre. Det kan være steder de har spørsmål til, avsnitt som de liker svært godt, ting som er interessant osv. Kan være ulike farger på lappene for ulike ting. Les og snakk sammen: Fint på vanskelige tekster. Elevene leser et avsnitt eller en side. Når de er ferdige, snur de seg mot partneren og sier et eller annet som de nå tenker om det de har lest. Deretter sier den andre noe. Dette øver opp evnen til å snakke om lærestoffet. Kan involvere flere. Alle får si en ting om teksten som er lest. Idédiskusjoner: Skal trene elever i å se de viktige tingene. Elevene skal se etter det i en tekst som de mener er viktig og som vil skape diskusjoner. De skriver det ned på en lapp. Ideene skrives på tavle. Alle får kommentere ideen. Diskuter om dette var et punkt i teksten som skaper diskusjon. Spørsmålsstrategier: Elevene skriver ned spørsmål når de leser. Det trener dem i å stille spørsmål i timen også. Elevene trenes i å lage ulike typer spørsmål. Dette kan kombineres med ulike typer spørsmål hentet fra PBL-metodikken. Venn diagrammet: Brukes for å få fram likheter og forskjeller. Sekvenskart: Elevene skal finne de viktigste hendelsene i en skjønnlitterær tekst, og sette dem i rekkefølge. Kan også brukes på historiske hendelser, prosess i matematikk og naturfag. Billedlig organisering: - Mentale bilder: trene på å lage bilder innvendig av stoffet. - Bildenotater: elevene lager bilder av det de har lest

25 Tokolonnenotater Hvilken type en velger, vil avhenge av stoffet, faget og målet med arbeidet o Hovedidé/detaljnotat: Smart å lese på før prøver. Brettes på midten Hovedidé Detalj Påstand o Påstand/bevisnotat: Smart for å bruke før skriving av egne artikler eller diskusjoner. Bidrar til å finne og utvikle argumenter. Bevis o Problemløsningsnotat: Samfunnsfag, naturfag, praktiske fag, egne problem Hva er problemet? Hva skjer på grunn av det? (virkning) Hva kommer det av? (årsak) Forslag til løsninger: o Rammenotat/tabeller: bruk tid på å diskutere hvilke kategorier som er nødvendige: Ideologier Synet på staten Menneskesyn Religion Liberalisme Sosialisme o Doble reflekterende notater: fint for å hjelpe elever med å overvinne problem i lesingen. Sitater fra lesingen Egne tanker om sitatet

26 DEL 3: Øvelser som brukes etter at teksten er lest - etterlesing Diskusjoner i små grupper: basert på post-it samtaler og idédiskusjoner eller andre av strategiene brukt ovenfor. VØL (Vet Ønsker å vite Lærte). Dekker både før-, under- og etterlesing. Dette vet jeg Dette ønsker jeg å Dette har jeg lært lære mer om Bakgrunnskunnskapen avdekkes. Kan gjerne kikke på teksten før de fyller ut denne. Diskuter om bakgrunnsoppfatningene må revurderes Tankekart: kan lages som bakgrunn av notatene fra under lesing strategiene. Kan skrive sammendrag på bakgrunn av tankekartet. Friskriving: La elevene fritt skrive ned hva de tenker etter å ha lest en tekst. Sammendrag: La elevene legge bort teksten og skrive sammendrag med egne ord. Se vedlegg for mer om hvordan lære å skrive sammendrag. Forklarings- og prosessskriving: Lag elevene skrive skikkelige forklaringer på begrep og ideer/prosesser. Det hjelper dem til å sjekke forståelsen. Sjekk forklaringen ved å utføre prosessen. Undervise hverandre: La elevene undervise hverandre i det de har lært

27 DEL 4: Eksempler på opplegg som trener ulike lesestrategier Eksempel fra restaurant- og matfag - Renhold på verkstedet Bok: Trygg mat kap.2 side Uke: 37 og 38 KOMPETANSEMÅL: Du skal kunne praktisere god produksjonshygiene, godt renhold og personlig hygiene og gjøre greie for hvorfor dette er viktig for god produksjonsflyt 0ppstart/introduksjon: Skriv opp kompetansemålet på tavla Hva betyr dette målet? Hva kan jeg fra før? Gi eks på produksjonshygiene, godt renhold, personlig hygiene. Hvorfor viktig? Undervisningsopplegg Førlesing: Elevene leser gjennom side 17-19, begreper Gjennomgåelse av side Elevene utarbeider en renholdsplan på noen områder på kjøkkenet Felles gjennomgåelse Rengjøringsmidler Normalrengjøringsmidler Grovrengjøringsmidler Sanitærrengjøringsmidler Skuremidler Desinfeksjonsmidler Renholdspersonalet forteller om ulike midler de bruker i sitt daglige arbeid på skolen Hva er vern og sikkerhet innenfor renhold? Merking på rengjøringsmidler vi bruker les side

28 Nærlesing av merking, tegne symboler+ praktisk se på merking på ulike produkter Hvor skal rengjøringsmidlene oppbevares? Hva er HMS Utstyr som engangskluter og mikrofiberkluter Nal, mopper, stålull Praktisk: Vise ulikt utstyr+ lese i boka side Oppgaver 1. Hva er en renholdsplan? 2. Hvilke opplysninger bør vi finne på den? 3. Hvorfor blir det vi vasker renere når vi tilsetter vaskemidler? 4. Hva er normalrengjøringsmidler? 5. Hva er grovrengjøringsmidler? 6. Hva er desinfeksjonsmidler? 7. Hvorfor er rengjøringsmidler merket med forskjellige faresymboler? 8. Kan du nevne 5 forskjellige faresymboler? 9. Hvilke fordeler og hvilke ulemper har vi når vi bruker engangskluter? 10. Hvilke fordeler og hvilke ulemper har vi når vi bruker engangshansker? Nærlesing: Elevene leser i boka og besvarer oppgavene. Bytt med en medelev og rett oppgavene for hverandre. Gi tilbakemelding. Vis faglærer. Dette er repetisjon til prøve

29 Uke 39: TEST 2. timer, etterlesing TEST: Personlig hygiene og renhold Kompetansemål: Du skal kunne praktisere god produksjonshygiene, godt renhold og personlig hygiene og gjøre greie for hvorfor dette er viktig for god produksjonsflyt. 1. Hvorfor er god håndvask viktig for oss i RM-bransjen? 2. Beskriv hvordan riktig håndvask skal utføres, og fortell i hvilke tilfeller det er viktig og vaske hendene. 3. Hvordan kan vi få en best mulig kroppshygiene? Kom med eksempler. 4. Beskriv riktig arbeidstøy for oss i RM- bransjen. Fortell om hvilke materialer/fiber som er best å bruke på arbeidstøyet? 5. Hvilke type verneutstyr er aktuelt å bruke i grunnopplæringen din? 6. Hva er en renholdsplan og fortell om hvilke opplysninger den bør/skal inneholde. 7. Vaskeeffekten øker når vi bruker vaskemidler. Beskriv hvorfor? 8. Vi har 4 grupper rengjøringsmidler. Hva heter de og gi eksempler. 9. Hva menes med desinfeksjon? 10. Hvilke faresymboler kan vi finne på de forskjellige rengjøringsmidlene? Tegn om du ønsker. 11. Hvordan kan du beskytte deg selv mot skadelige stoffer i et rengjøringsmiddel? 12. Beskriv fordeler og ulemper med bruk av engangsutstyr som hanske og kluter ved rengjøring. 13. Forklar hvordan du bruker oppvaskmaskinen på skolen og begrunn svaret ditt. 14. Hvorfor sorterer vi avfall og hva heter de ulike avfalls gruppene?

30 Egenvurdering 1. Hvordan var prøven? Lett, passe vanskelig, vanskelig. Hvorfor? 2. Kryss av for hvilke av disse punktene som var bra for deg for å forstå stoffet og øve til prøve Undervisningen til dette kapitelet har vi delt inn i: Teori med foredrag av lærer Teori, lesing i boka Teori/praktisk med renholdsplaner Teori/praktisk med merking av rengjøringsmidler Praktisk gjennomgang av rengjøringsmidler ved renholdspersonalet Praktisk forevisning av oppvask for hånd Praktisk forevisning av oppvask i oppvaskmaskin Teori, oppgaver som skal besvares og rettes av medelev Dvd: Hygiene 3. Hva kunne du ha gjort annerledes i undervisningen og i forberedelsene til prøven? 4. Tror du at førlesing, nærlesing og etter lesing i undervisningsopplegget hadde positiv effekt på ditt resultat på testen? JA NEI Hvorfor? 5. Forslag til karakter på testen:

31 Eksempel fra medier og kommunikasjon Nærlesing av fagtekst Vi har hatt ulike former for lesetrening i 1KM i høst. Jeg vil trekke fram ett prosjekt som egentlig hadde et noe annet utgangspunkt. På KM produserer lærerne oppgavetekstene selv. Det er gjerne prosjektarbeider som involverer to til tre ulike fag, og selve oppgaveformuleringene fyller gjerne en A4-side eller mer. I teksten legges det vekt på at alle oppgavens retningslinjer og faglige spesifikasjoner skal være med. Tidligere har vi ofte presentert denne oppgaveteksten muntlig med elevene først, for deretter å levere ut en printet versjon som en presisering og støtte for hukommelsen. Imidlertid skjedde det ofte at disse arkene, som var produsert med mye flid og omtanke, ble liggende igjen i klasserummet og slenge, selv om elevene hadde fått beskjed om at de skulle oppbevares. (De skal til slutt oppbevares i elevenes mapper sammen med oppgavebesvarelsene, som en dokumentasjon på utført arbeid, og middel til repetisjon av gjennomgått fagstoff.) Nå og da oppstod også myter blant elevene med hensyn til oppgavenes rammer og intensjon. I stedet for å ta frem og lese den faktiske oppgaveteksten støttet de seg gjensidig til hverandres svake minne om hva oppgaven faktisk dreide seg om. Følgende prosedyre er derfor innført for å bekjempe mental latskap så vel som å drive lesetrening. 1. Det deles ut en printet utgave av oppgaveteksten Elevens navn er påført på forsiden (en gave til odel og eie). 2. Det gis minutter til å lese oppgaven Samtidig gis beskjed om at hver enkelt må kunne redegjøre for innholdet etter gjennomlesningen. De gis også beskjed om at det er den enkeltes ansvar å spørre om vanskelige fagord og uttrykk. Eventuelle spørsmål blir forklart høyt og tydelig for hele klassen

32 3. Spørrerunde. Spørsmål stilles aldri til klassen som helhet. Det er alltid konkrete spørsmål til den enkelte elev. (ansvarliggjøring overfor teksten). Elever plukkes ut usystematisk, men etter hvert vil alle få minst ett spørsmål. Dialogen skal være tydelig så alle hører. Anledningen brukes til å foreta presiseringer, uten å være unødvendig pirkete, eller henge noen ut. En bør utvise et visst skjønn og hjelpe enkelte litt på gli. Svake eller usikre elever kan få litt lettere spørsmål. Viktig: Ingen skal ha forberedt seg (lest) forgjeves, alle blir spurt om noe! Spørsmålenes svar vil som regel være eksplisitt uttrykt i oppgaveteksten, men enkelte spørsmål vil kreve et visst faglig skjønn eller referere til tidligere innarbeidede rutiner. Spørsmålene dreier seg som regel om følgende. Hva skal leveres hvilke ulike del-innleveringer består oppgaven av? Hvilken form på besvarelsen digitalt på ItsLearning? digitalt på server? fysisk på papir? Arbeidsform Hvordan skal arbeidet organiseres, gruppearbeid, individuelt arbeid, kombinasjoner, eventuelt en spesifisert samarbeidsprosess? Hvilken utførelsesprosess? eller metode skal følges; research, skisser, rentegning,? ideskisse, kundeskisse? digitalt eller fysisk? Spesielle krav til hvilke redskaper og utstyr som skal brukes, og eventuelt hvordan redskapen skal brukes. (ferdighetstrening) Hvilket format? Fysisk format, størrelse, lengde, omfang. Fargebruk? Hva er tillatt, evt påbudt av fargebruk, fire-farger monokromatisk, (CMYK) (RGB)? Skal det være strek-original, valører, eller er det fritt valg? Oppgavens intensjon. (overordnet mål, fagplanmål, arbeidsmål,). Hva skal man lære eller trene på i oppgaven?

33 Krav til produktets funksjon Hvordan skal det virke for oppdragsgiver? Hvordan skal det virke på mottaker? Vinkling skal det appellere til fornuft eller følelser (eller begge)? Normer Finnes det noen normer, som er spesielt relevante for oppgaven? Etikk, moral, fag-interne regler og normer? Juss Finnes det juridiske forhold som er spesielt relevante for oppgaven? Oppdragsgiver Hvem er oppdragsgiver? Hvem betaler? Hensyn å ta? Hvem framstilles Hvem blir omtalt, beskrevet, avbildet? Ulike hensyn å ta? Sjanger Bør produktet knyttes opp mot en spesiell sjanger? Har vi relevante kunnskaper og verktøy? Hvilke av våre nylig gjennomgåtte øvingsoppgaver er det som kommer til anvendelse her? Gjennom denne prosessen oppnår vi: a) fokusert lesning i forkant b) feedback til eleven på om man har fått med seg det hele c) presisering d) repetisjon

34 Eksempel fra formgivingsfagene på vg1 Tid : 2 timer 1) Vi repeterte kort læringsstrategier som ble gjennomført i uka-11. 2) Klassene ble delt opp i grupper på 4 som ble bedt om å besvare spørsmål om div. fagbegreper i formgivningsfagene. Besvarelsene skulle leveres gruppevis. 3) Elevene ble deretter bedt om å åpne fagboken og finne frem til- og lese de relevante kapitler og avsnitt, hver for seg. Dette fikk de 30 min. til å gjøre og deretter ble bøkene lagt bort igjen. 4) Etter en kort pause ble de forelagt de samme spørsmålene som igjen skulle leveres gruppevis. 5) Sammenligningen av svarene, før og etter lesing, ble gjort i plenum (i 20-gruppene) og diskutert med elevene. Konklusjonen var at det ikke var så stor fremgang i begrepsforståelsen som vi lærerne hadde forventet. Dette til tross for at dette opplegget altså ble gjennomført som gruppeoppgave

35 Eksempel fra Eldre historie Konkrete øvelser og erfaringer av disse Øvelse 1 Sirkellesing Pedagogisk problemstilling: - elevene leser med lite bevissthet om innholdet - eller elevene leser uten å forstå innholdet Selve øvelsen: - elevene sitter i grupper på minimum 3 personer - elev A leser et avsnitt høyt, deretter oppsummerer elev B hovedpunktene i avsnittet, etterfulgt av innspill fra resten av gruppen hvis vesentlige punkter er utelatt - elev B leser neste avsnitt, elev C oppsummerer, og så videre Refleksjoner omkring øvelsen: - elevene fikk et mye mer bevisst forhold til det de leste - vanskelige tekster (spesielt engelskspråklige) ble lettere å jobbe med siden elevene på en effektiv måte kunne hjelpe hverandre å forstå innholdet - øvelsen gir trening i å jobbe med vanskelige tekster, og gir elevene et verktøy de kan bruke senere (hvis man legger opp til kollokviegrupper før prøver kan man observere at slike verktøy faktisk blir brukt, spesielt blant eldre elever) - lesestrategien er tidkrevende - elevene trenger øvelse i å oppsummere, plukke ut det vesentlige av en tekst - elevene kan ha en tendens til å fokusere på de avsnittene de selv skal oppsummere, og bruke lite energi på resten av teksten Øvelse 2 Notatstrategi og problembasert lesing Pedagogisk problemstilling: - elevene leser uten å bruke en bevisst lesestrategi - elevene har ikke verktøy til å plukke ut essensen i en tekst, særlig med tanke på hovedinnhold i konkrete avsnitt - elevene husker ikke hva de leser, og klager selv over dette

36 - elevene kompenserer for manglende lesestrategier med overkompliserte kvasistrategier som ofte resulterer i pugging av store mengder stoff, inkludert irrelevant stoff Selve øvelsen: - elevene får først informasjon om ulempene ved å lese uten å bruke en effektiv strategi (lurt å bruke denne øvelsen som forberedelse til prøve) - elevene får en tekst om f.eks. kildekritikk og metode i historie - instruks: Et avsnitt er basert på én hovedidé som forfatteren vil du skal forstå. Et avsnitt kan altså besvare ett viktig spørsmål i dette temaet. F.eks. det første avsnittet forklarer hva en historisk kilde er det besvarer spørsmålet Hva er en historisk kilde? Identifiser spørsmålene de andre avsnittene er basert på. - Elevene jobber først med å identifisere spørsmål, deretter å besvare disse spørsmålene (etter en gjennomgang av spørsmål i felleskap) Refleksjoner omkring øvelsen: - Bevisstgjøring om hvordan en tekst er bygd opp elevene kan knekke koden og få et nytt forhold til tekst generelt og fagtekster spesielt - Bevisstgjøring i forhold til problembasert lesing først når man vet spørsmålet kan man finne svaret - Kommentar fra elev: Det var lurt. - Øvelsen kan være tidkrevende - Øvelsen er ikke veldig differensiert elever som leser hurtig blir fortere ferdig med spørsmålene

37 Eksempel fra matematikk 2P Mål: Du skal lære hva som menes med eksponentiell vekst. Ressurs: Sigma 2P, kap. 1.5, s I) SKUMLESING: 1. Bruk ett minutt og les overskriften, læremål og "gule lapper". 2. Noter 3 nye begreper/uttrykk (1/2 minutt) 3. Diskuter begrepene/uttrykkene med sidemannen, og forklar hva du tror de betyr. (3 minutter) II) NÆRLESING 1. Les teksten (nå også med eksempler), noter underveis. (5 minutter) 2. Velg et av regneeksemplene og fordyp deg i dette (3 minutter) 3. Forklar til sidemannen hva eksempelet går ut på. Bruk begreper. Bruk gjerne penn og papir. (3 minutter) III) VURDERING Prøv deg på oppgave (10 min) Hvor godt fikk du til oppgaven etter å ha utført denne aktiviteten i lesing? Under Middels Over middels middels

38 Eksempel fra norsk vg3 Økt 1: Individuelt arbeid Mål: Lære om bærekraftig utvikling og kunne gi et eksempel på en slik utvikling. Øve på å lese fagtekster og finne ut hva som er viktig i teksten. 1. Les side alene. Skriv ned vanskelige ord som du finner i teksten på lapper (minst tre). Lappene med ordene samles inn. 2. Ordene forklares i klassen, delvis ved hjelp av læreverkets nettsider. 3. Hva er et nøkkelord? Klassediskusjon. 4. Finn fem nøkkelord fra teksten du har lest. Skriv en kort forklaring på hvert ord. 5. Felles oppsummering av nøkkelord som hjelper oss å hente ut budskapet i teksten. 6. Vi oppsummerer i plenum. Har vi nådd målet vårt? Arbeid med Retorisk analyse: Om formyndermennesket 1. Hvilken informasjon gir overskriften i analysen deg om innholdet i teksten? 2. Hva vil du si preger språket til Eide Pettersen? Hva kan du lære av dette når du selv skal skrive analyse? 3. Hvordan referer han til Jens Bjørneboe? Hva sier dette deg om hvordan du skal omtale forfattere og andre i egne tekster? Avsnitt 4. Studer avsnitt for avsnitt. Finn ett stikkord som sier noe om innholdet i hvert enkelt avsnitt. 5. Hvilke stikkord finner du fram til? Hva sier disse deg om oppbygningen av en analyse? 6. Studer den siste setningen i hvert avsnitt. Hvordan passer denne setningen med det stikkordet du har kommet fram til? Drøftende avsnitt er utformet gjennom en påstand, en begrunnelse av denne påstanden (gjerne med konkrete eksempler fra teksten som blir analysert) og en slags konklusjon på bakgrunn av dette

39 7. Studer avsnitt nummer fire. Hva er påstanden i dette avsnittet? Hvordan blir denne påstanden begrunnet? Hva utgjør konklusjonen på dette resonnementet i avsnittet? 8. Studer de andre avsnittene. Hvordan er de formet? Ligner de? 9. Strek under alle de direkte sitatene og referansene Eide Pettersen gjør av Formyndermennesket. Har han pekt på steder i teksten ofte? Hvordan gjør han det? Hvorfor tror du han siterer og viser til konkrete steder i teksten såpass ofte? Hva sier dette deg om hvordan du bør skrive en analyse? Overganger I en sammenhengende tekst bør avsnittene også knyttes sammen. Dersom man ikke gjør dette, vil leseren av og til lure på hva du skriver om og hvorfor. Gjennom å starte et nytt avsnitt gjennom å si noe om hva man sa i det forrige avsnittet, kan man styrke sitt eget resonnement. En annen teknikk er å først nevne noe man har tenkt å gå gjennom (tre argumenter for eksempel) og så henvise til disse systematisk ved hvert avsnitt videre (for det første, for det andre o.l.) 1. Strek under de setningene og ordene som helt tydelig peker bakover i teksten for å knytte analysen sammen. Oppsummering og konklusjon Både i resonnerende og argumenterende tekster, er det en tommelfingerregel at avslutningen bør gjenta det viktigste man kom fram til gjennom analysen sin. Man kan også dra en konklusjon dersom det er mulig å konkludere, eller man kan stille et spørsmål til leseren for videre tenking over emnet. En annen tommelfingerregel, er at innledning og avslutning bør møte hverandre både innholdsmessig og tematisk. 2. Studer avslutningen i analysen til Eirik Eide Pettersen. Gjentar den det viktigste som blir sagt i analysen? Henger avslutningen sammen med innledningen? Grunngi svaret Drøft/reflekter Hva er det Eirik Eide Pettersen er spesielt flink til i denne retoriske analysen, synes du? Hvilke tips skal du ta med deg fra arbeidet med hans analyse? Hva kan du lære? Er det noe du er uenig med Eide Pettersen i, eller noe du mener han ikke har fått med seg eller forstått? Eventuelt hva, og hvordan ville du ha formidlet dette?