INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF"

Transkript

1 INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF Stad: Hotel Rica Maritim, Haugesund Møtetidspunkt: kl til Går til: Styremedlemmer Inge Reidar Kallevåg Lilliann Høyvang Andreassen Pål Osjord Midbøe Tove Martha H. Callaghan Harry Herstad Hege Haukeland Liadal Hilde Christiansen Anna Rød Nyland, Gunnar Birkeland, Laura Lill Haavik Styremøtet er ope for publikum og presse Sakliste: Underlag: Sak 001/13 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 002/13 A Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Vedlagt Sak 003/13 O Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 004/13 A Årleg melding 2012 Helse Fonna HF Vedlagt Sak 005/13 A Risikorapportering 3. tertial/årslutt Helse Fonna HF Vedlagt Sak 006/13 A Endring av møtedato for styremøte i Helse Fonna HF Vedlagt Sak 007/13 A Årsplan for styret Helse Fonna 2013 Vedlagt Sak 008/13 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt Haugesund Helse Fonna HF Kjell Arvid Svendsen Styreleiar

2 Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: kl Møtestad: Rica Maritim Hotel Haugesund Styremøtet var ope for publikum og presse. Deltakarar frå styret Kjell Arvid Svendsen Inge Reidar Kallevåg Tove Martha Hovda Callaghan Harry Herstad Hege Haukeland Liadal Anna Rød Nyland Gunnar Birkeland Hilde Christiansen Pål Osjord Midbøe Laura Lill Haavik Leiar Nestleiar Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Kom kl i sak B Styremedlem Styremedlem Forfall frå styret Lilliann Høyvang Andreassen Styremedlem Deltakarar frå administrasjonen Olav Klausen, administrerande direktør Kjetil Lunde, konst. økonomidirektør Eirik Dankel, kommunikasjonsrådgjevar Ingebjørg Kismul, fungerande administrasjonssjef

3 Sakliste Underlag 93/12 B Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt 94/12 B Protokoll frå styremøte i Helse Fonna Vedlagt 95/12 O Administrerande direktør si orientering Vedlagt 96/12 B Rapportering frå verksemda Vedlagt 97/12 O Kreftbehandling i Helse Fonna HF Vedlagt 98/12 O Oppfølging av plan for somatiske spesialisthelsetenester Vedlagt 99/12 B Endring klinikk for psykisk helsevern Vedlagt 100/12 B 101/12 O 102/12 Lukka del offl.l ledd 103/12 B Revisjon sosial og helsemessig beredskapsplan for Helse Fonna HF Endring av ambulansetenesta i Jondal kommune Eventuelt Skriv og meldingar Styret si eigenevaluering og evaluering av administrerande direktør Vedlagt Vedlagt Vedlagt 93/12 B Godkjenning av innkalling og dagsorden for styremøte Vedtak (samrøystes): Dagsorden godkjend. 94/12 B Protokoll frå styremøte i Helse Fonna Vedtak (samrøystes): Styret godkjende og signerte protokollen frå styremøte

4 95/12 O Administrerande direktør si orientering Oppsummering: 1. Kvalitetsprisen Helse Fonna 2012 Administrerande direktør orienterte om kvalitetsprisen Helse Fonna «Tilbod til barn med diabetes» ved Barnediabetesteamet Haugesund sjukehus fekk førsteprisen Prosjektet blei presentert av overlege Heiko Bratke. 2. Status tilsyn Helse Fonna HF november 2012 Administrerande direktør informerte om fristbrot i barne- og ungdomspsykiatrien BUP Helse Fonna HF. Ved BUP Haugesund ville målet om null fristbrot truleg bli nådd. Ved BUP Stord blei talet på fristbrot redusert, men ikkje eliminert innan nyttår. 3. Oversikt over høyringar november 2012 Administrerande direktør viste til vedlagt notat. 4. Revisjon av lovpålagde avtalar mellom Helse Fonna og kommunane Administrerande direktør orienterte om møte i samhandlingsutvalet i desember, der det var semje om å utsetje gjennomgang av inngåtte avtalar innan somatikk og utsetje frist for inngåing av avtalar innan psykisk helsevern til Evaluering av klinikkstrukturen i Helse Fonna HF I denne prosessen deltek leiarar, tillitsvalde og verneombod. Prosessen startar januar Stedfortreder for administrerande direktør Administrerande direktør orienterte om at klinikkdirektør i klinikk for medisinsk service, Anne Hilde Bjøntegård, er stedfortreder for administrerande direktør. Vedtak (samrøystes): Styret tek meldingane til orientering. 96/12 B Rapportering frå verksemda Oppsummering: Positiv resultatutvikling siste 4 månader. Resultat for november er 0,3 millionar kroner dårlegare enn budsjett. Akkumulert er føretaket 2,7 millionar kroner bak budsjett til no i år. Resultatprognosen er sett til 4,2 millionar kroner under budsjett. Den prognosen skal haldast ved lag. Behandlingsaktivitet og -kvalitet, somatikk Aktiviteten i november var høgare enn plan og høgare enn same månad i fjor målt i DRG-poeng og sjukehusopphald. Polikliniske konsultasjonar ligg lågare enn plan og lågare enn same månad i fjor. Ventetid: Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar innan alle fagområde (somatikk og psykisk helsevern), uavhengig av rettigheitstatus, var i november på 74 dagar. Det nasjonale målet er 65 dagar. For pasientar med rett til prioritert helsehjelp (somatikk og psykisk helsevern) var ventetida 62 dagar, og for pasientar med rett til helsehjelp var ventetida 95 dagar. Ventetida for prioriterte pasientar viser litt auke frå førre månad, mens ventetida for uprioriterte pasientar er lik (95 dagar).

5 Det blir generert færre fristbrot. Tiltak som er sette i verk, gjev effekt. Talet på korridorpasientar er lågt. Epikrisetida er noko betra (73 %), som er ein auke frå oktober. Talegjenkjenning er innført i medisinsk klinikk og blir nøye følgt opp med korrigerande tiltak. Behandlingsaktivitet og -kvalitet, psykisk helsevern Aktiviteten målt i polikliniske konsultasjonar innan psykisk helsevern for vaksne (VOP) har eit negativt avvik i november i forhold til plan, men ligg noko over aktivitet året før. Det har vore færre innlagde pasientar i november i vaksenpsykiatrien både i forhold til plan og året før. I barne- og ungdomspsykiatrien er det fleire polikliniske pasientar enn i fjor, men færre enn plan. Det er færre innleggingar enn i fjor på same tid, og i forhold til plan. Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar ved periodeslutt innan VOP, uavhengig av rettigheitstatus, var i november på 54 dagar. For pasientar med rett til prioritert helsehjelp var ventetida 46 dagar, og for pasientar med rett til helsehjelp var ventetida 149 dagar. Gjennomsnittleg ventetid for alle ventande (VOP) ved periodeslutt uavhengig av rettigheitstatus var i november på 55 dagar. For pasientar med rett til nødvendig helsehjelp (prioritet) var ventetida 45 dagar, og for pasientar med rett til helsehjelp var ventetida 111 dagar. Fristbrot: For vaksenpsykiatrien er det totalt 15 fristbrot i november. Det vart starta behandling på 7 fristbrotpasientar. 8 pasientar er framleis fristbrotpasientar ved utgangen av perioden. For rusområdet er det totalt 8 fristbrot i november. Det vart starta behandling på 1 fristbrotpasient. 7 pasientar er framleis fristbrotpasientar ved utgangen av perioden. For BUP er det totalt 65 fristbrot i november. Det vart starta behandling på 25 fristbrotpasientar. 40 pasientar er framleis fristbrotpasientar ved utgangen av perioden, det er 25 % av alle ventande med rett til prioritert helsehjelp. BUP genererte 32 nye fristbrot i november. Utskrivingsklare pasientar: Talet på utskrivingsklare pasientar er høgare i november månad. Helse Fonna er i dialog med kommunane når det gjeld dei langtidsliggjande pasientane. Medarbeidar Det er ei flat utvikling i brutto og netto årsverk Helse Fonna i forhold til det føregåande. Overtid viser òg ei flat utvikling, men i meirarbeid er det ein auke. Sjukemeldt fråvær i november var 6,0 %. Auken kan delvis forklarast med sesongsjukdom. Vedtak (samrøystes): Styret tek saka til etterretning. 97/12 O Kreftbehandling i Helse Fonna HF Oppsummering: Saka blei presentert av fagsjef i Helse Fonna HF Kjellfrid Laugaland. Saka var disponert kring krav i styringsdokument for Helse Fonna HF 2012 om kreftbehandling og belyste følgjande overordna mål: Høg kvalitet og kompetanse i utgreiing, behandling og rehabilitering av pasientar med kreft, i tråd med nasjonale handlingsprogram for kreftsjukdommar Formålstenleg organisering av tilbodet til kreftpasientar med vekt på samling av funksjonar som på grunn av kvalitet bør skje på færre einingar (t.d. spesialisert kreftkirurgi) og desentralisering av tilbod som kan gjevast nær pasienten med god kvalitet Gode og effektive pasientforløp Vedtak (samrøystes): Styret tek saka til orientering.

6 98/12 O Oppfølging av plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF Oppsummering: Plan somatikk strekkjer seg fram i tid til Målet med planen er å sikre trygge og nære spesialisthelsetenester for alle som bur i regionen. Endringane på sjukehusa i Helse Fonna skal gå føre seg innanfor dei økonomiske rammene som til kvar tid er tilgjengelege. Planen viser retning for sentrale behandlingsløp og behandlingstilbodet i sjukehusa fram mot Ei oversikt over status og framdrift for dei enkelte måla og tiltaka ligg ved saka. Vedtak (samrøystes): Styret tek saka til orientering. 99/12 B Endring klinikk for psykisk helsevern Oppsummering: Styreleiar informerte om at nokre av styremedlemmene i forkant av styremøtet hadde fått mail frå Samarbeidsrådet for Sunnhordland: Endring klinikk for psykisk helsevern styresak 99/12 B og mail frå Karl-Heinz Escher spesialist i psykiatri / overlege Stord DPS når det gjeld: Dobbeltdiagnosepost Post A. «Plan for psykisk helsevern» vart vedteken av styret i Helse Fonna HF Planen gjev føringar for utvikling av tenestetilbodet innan klinikk for psykisk helsevern i Helse Fonna fram mot 2020 og peikar på naudsynte endringar. Sentralt er ei vriding frå døgnaktivitet til polikliniske og ambulante tenester samt ei vidare styrking av DPS og BUP-feltet. Det vert også peika på at ei samling av fagmiljø innan psykose og rusbehandling vil sikre meir robuste fagmiljø gjennom betre rekruttering og høve til fagleg utvikling. I arbeidet med langtidsbudsjett for perioden samt budsjett for 2013 er tilrådingar frå plan for psykisk helsevern lagde til grunn. I budsjett for 2013, vedteke av styret i Helse Fonna HF , må klinikk for psykisk helsevern halde seg til ei budsjettramme som er 32 mill. lågare enn noverande drift. Med bakgrunn i analysar og tilrådingar frå plan for psykisk helsevern, samt budsjettrammer for 2013, ser føretaket eit behov for å justere pleiefaktor på alle døgneiningar i tråd med nasjonal norm som er tilrådd frå Norsk psykiatrisk foreining. Vidare ser føretaket det naudsynt å redusere med 7 døgnplassar på sjukehusnivå samt å funksjonsfordele sjukehusfunksjonar innan psykosebehandling og rusbehandling. Slik vil klinikk for psykisk helsevern etablere drift i tråd med vedtekne budsjettrammer. Innretninga av nedtaket gjer det mogleg og styrkje poliklinisk/ambulant drift. Vidare vil klinikken med dette kunne leggje til rette for meir robuste fagmiljø på sikt. I forkant av endringsprosessen vil føretaket leggje til rette for ein lokal leiar ved Valen sjukehus samt lokal leiar ved Stord DPS og BUP Stord/Kvinnherad. Vedtak mot 1 stemme styremedlem Harry Herstad 1. Styret i Helse Fonna HF vedtek endringane og ber administrasjonen setje desse i verk i dialog og samarbeid med tillitsvalde og vernetenesta, på ein slik måte at arbeidsmiljø og krav til kvalitet blir teke vare på. Styret ber om å bli informert om framdrifta i saka.

7 2. Styret er spesielt oppteke av at ein som følgje av omstillingsprosessen klarer å halde oppe kvaliteten på pasientbehandlinga og utvikle denne i ønskt retning, jamfør innhald i plan for psykisk helsevern. 100/12 B Revisjon sosial og helsemessig beredskapsplan for Helse Fonna HF Oppsummering: Helse Vest RHF har vedteke revidert regional plan for helsemessig og sosial beredskap, styresak 141/11B den Beredskapsplanen gjeld for Beredskapsplanen skal gjennomgå ein hovudrevisjon kvart tredje år. Helse Fonna gjennomfører revidering av plan i samsvar med revisjon av hovudplanen. Helse Fonna sin plan blir også justert om det kjem endringsbehov etter ei øving eller hendingar. Vidare arbeid Gjennomgang av plan for gass- og kjemikaliehendingar med saneringar står att; sameleis brannplan med ajourføring av den branntekniske delen av planen. Smittevernplanen vil ajourførast når plan frå Helse Vest ligg føre. Vidare arbeid blir for klinikkane å ajourføre eigne planar i samsvar med dei føretaksovergripande planane. Revidering av planen skal vere ferdig til årslutt, og ny plan skal gjelde frå januar Del 1 3 blir lagd fram for styret til orientering. Føretaket vil arbeide vidare med del 4 og del 5. Vedtak (samrøystes): Styret stadfester beredskapsplan for Helse Fonna HF. 101/12 O Endring av ambulansetenesta i Jondal kommune Oppsummering: Jondalstunnelen opna Jondalstunnelen er ein vegtunnel som går frå Nordrepollen i Kvinnherad til Torsnes i Jondal på fylkesveg 107. Jondalstunnelen gjev eit betre og kortare samband mellom Jondal og Kvinnherad via Folgefonntunnelen mot Odda. Dette har ført til at administrerande direktør har vurdert ambulansetenesta i Jondal kommune. Krav til akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus er heimla i forskrift Til grunn for vurderingane som er gjort, ligg korting av reisetid, tal for verksemdsdata og aktivitet, gjennomgang av folketal i dei ulike delane av kommunen, vurdering av drift og rekruttering ved Jondal stasjon, samt statistikk for luftambulansen. Det er gjort risikovurderingar av beredskap og utrykkingstid. Det er òg sett på korleis ressursane til ambulansetenesta i Hardanger bør dimensjonerast samla sett. Det er lengre reiseveg frå utkantane av Jondal kommune til Odda sjukehus enn frå kommunesenteret, men leiinga vurderer likevel den føreslåtte endringa som forsvarleg. Administrerande direktør planlegg å flytte dagens ambulanse i Jondal og lokalisere han til ambulansestasjonen i Odda saman med dei to døgnbilane som er stasjonerte i Odda i dag. Det er òg planlagt å gjere drifta av bilen om frå døgndrift til 12-timars dagdrift fem dagar i veka. Det er planlagt å setje endringa i verk i mars Det har vore ein omstillingsprosess internt i føretaket det siste halve året. Lokale leiarar, tillitsvalde og verneombod har delteke i prosessen. Føretaket har orientert Jondal kommune om planane. Leiinga vil

8 starte ein dialog med kommunen om kompenserande tiltak, som til dømes ei såkalla «first responder»- ordning, der føretaket kan bidra med opplæring og materiell. Vedtak (samrøystes): Styret i Helse Fonna HF tek saka til orientering. 102/12 Eventuelt Skriv og meldingar 1. Riksrevisjonen sin kontroll med forvaltninga av statlege selskap for 2011 Dokument 3.2 ( ) 2. Jonatun i Jondal ved Hardangerfjorden, ein møtestad for fred, miljø og utvikling 3. Søknad om overtaking av Jonatun i Jondal 4. Ambulansedrifta i Sauda kommune 5. Førespurnad lokalisering av legevakt 6. Møte om legevakt Følgjande skriv blei delte ut i møtet: - Skjema for kartlegging av styremedlemmer og leiarar sine transaksjonar og andre relevante forhold som nærståande - Særutskrift av protokoll frå arbeidsmiljøutvalet Helse Fonna HF Møte Sak 120: Omstilling i klinikk for psykisk helsevern - Protokoll drøfting omstilling i klinikk for psykisk helsevern Skriftleg innspel frå Fhvo til drøftingsmøte Vedtak (samrøystes): Styret tek meldingane til orientering. Lukka del 103/12 B Styret si eigenevaluering og evaluering av administrerande direktør Lukka sak Offentlegloven ledd Styret gjennomførte eigenevaluering og evaluering av administrerande direktør. Evalueringa er send til Helse Vest RHF. Signal gjeve i evaluering av administrerande direktør er av styreleiar vidareformidla til administrerande direktør.

9 Ref.: Ingebjørg Kismul Kjell Arvid Svendsen Styreleiar Inge Reidar Kallevåg Nestleiar Laura Lill Haavik (vara) Hege Haukeland Liadal Pål Osjord Midbøe Anna Rød Nyland Tove Martha Hovda Callaghan Gunnar Birkeland Harry Herstad Lilliann Høyvang Andreassen Hilde Christiansen

10 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Olav Klausen Administrerande direktør si orientering Styresak 003/13 O Styremøte Ope del 1. Presentasjon av vinnarane av arbeidsmiljøprisen i Helse Fonna 2012 Eining for terapeutiske spesialtenester, Medisinsk klinikk Seksjon for hemato/endo/infeksjon, Medisinsk klinikk 2. Regional plan for kirurgi Helse Vest Planen ligg som skriv og meldingar. Administrerande direktør vil informere om planen og vidare handsaming i styremøtet. Forslag til vedtak: Styret tek meldingane til orientering

11 Styresak Går til: Føretak: Dato: Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF Administrerande direktør Olav Klausen Årleg melding 2012 for Helse Fonna HF Styresak 004/13 A 1 vedlegg Styremøte Forslag til vedtak: Styret i Helse Fonna HF godkjenner årleg melding

12 Forslag til styret i Helse Vest Årleg melding 2012 Helse Fonna HF 0

13 Innhald 1 Innleiing Visjon, verksemdside og verdigrunnlag Helse Hovudområde for styring og oppfølging i Helsefaglege styringskrav Aktivitet Raskare tilbake Særlege satsingsområde Ventetider Kvalitetsforbetring Pasienttryggleik Tilgjengelegheit, brukarvennlegheit og brukarmedverknad Samhandlingsreforma Kreftbehandling Behandling av hjerneslag Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) og anna avhengigheitsbehandling Andre områder Psykisk helsevern Habilitering og rehabilitering Behandling av kronisk utmattingssyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) Barn og nyfødde som treng intensivbehandling Kjeveleddsdysfunksjon Beredskap og smittevern Førebygging Sjukleg overvekt Andre styringskrav Utdanning av helsepersonell Forsking og innovasjon Forsking Innovasjon Opplæring av pasientar og pårørande Økonomiske rammer og organisatoriske krav Økonomiske krav og rammevilkår Resultatkrav for Investeringar Låneopptak og driftskreditt Organisatoriske krav Samhandlingsreforma Samhandling med Sjukehusapoteka Vest HF Intern kontroll og risikostyring E-helse Prosjekt og porteføljestyring

14 4.2.6 Samhandling med Helse Vest IKT og utvikling av IKT/Teknologiområdet Tiltak på personalområdet Eigedom Eigarpolitikken til regjeringa Landsdekkjande utbygging av nødnett Andre styringskrav Rapportering til Norsk pasientregister (NPR) Fritt sjukehusval Miljø- og klimatiltak Samordna kommunikasjon Plandokument Utviklingstrendar og rammer Utviklinga innanfor opptaksområdet Økonomiske rammer Personell og kompetanse Bygningskapital, status og utfordringar Strategiar og planar i helseføretaket

15 1 Innleiing 1.1 Visjon, verksemdsidé og verdigrunnlag Strategidokumentet «Helse 2020» viser kva visjon, verksemdsidé og verdigrunnlag Helse Vest legg til grunn for helsetenestetilbodet til befolkninga i regionen. Helse Fonna HF har med bakgrunn i målformuleringane i «Helse 2020" utarbeida ein lokal strategiplan for føretaket. Strategiplan for Helse Fonna beskriv verksemdsidé, prioritering og målformulering, og er førande for kva Helse Fonna skal prioritere i perioden. Helse Fonna skal gje trygge og nære helsetenester til befolkninga innan dei vanlegaste lidingane. Utover dette vil føretaket prioritere nokre pasientgrupper og område særskilt. Pasientgrupper og område som vil ha særskilt prioritet i perioden : o Psykisk sjuke og rusmiddelavhengige o Spesialisthelsetenester til eldre o Habilitering og rehabilitering o Prehospitale tenester Følgjande mål skal leggjast til grunn for verksemda: o Trygge og nære helsetenester o Heilskapleg behandling og effektiv ressursbruk o Framtidsretta kompetanseorganisasjon Vidare er det utarbeida ein heilskapleg plan for det somatiske helsetenestetilbodet i Helse Fonna. «Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF » (Plan somatikk), vart vedteken av styret i Helse Fonna Med grunnlag i visjon, verdiar og mål, viser planen følgjande område føretaket bør ha særleg fokus på fram mot år 2020: o Styrkje samarbeidet med primærhelsetenesta o Utvikle vidare samarbeid på tvers av einingar og sjukehus o Arbeide for auka grad av involvering av fagmiljø i avgjersle og utviklings- og endringsprosessar, med særleg fokus på legar o Sikre heilskapleg behandling og føreseielege pasientforløp Desse fokusområda er viktige føresetnader for å lukkast med det vidare forbetringsarbeidet i helseføretaket. Helse Fonna har i 2012 ført vidare forbetringsarbeidet innan Klinikk for psykisk helsevern. I prosessen er det lagt vekt på involvering av tilsette i klinikken, primærhelsetenesta, kommunane i nærområdet, samt pasient/brukar representantar. Resultatet av dette forbetringsarbeidet er nedfelt i ein samla og heilskapleg plan for psykisk helsevern i Helse Fonna. «Plan for psykisk helsevern Helse Fonna HF» legg føringar for korleis føretaket skal vidareutvikle fagleg gode, tilgjengelege, likeverdige og effektive tenester i eit berekraftige fagmiljø. 3

16 Planen byggjar på nasjonale helsepolitiske mål og føringar, Helse 2020, regional plan for psykisk helse, samt Strategiplan Helse Fonna HF «Plan for psykisk helsevern Helse Fonna HF» blei vedteken av styret i Helse Fonna HF Helse 2020 Gjennom arbeidet med å implementere Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF har føretaket nytta strategidokumentet Helse Helse 2020 er lagt til grunn som eit førande dokument i alle planprosessar i føretaket, som til dømes i arbeidet med «Plan for psykisk helsevern i Helse Fonna HF». Det er i 2012 rapportert til styret i helseføretaket på framdrift og implementering av vedtekne tiltak som er omtala i Plan somatikk. Føretaket har delteke i prosjektet «Plan for kirurgi i Helse Vest». 2 Hovudområde for styring og oppfølging i 2012 Føretaket har i tråd med dei overordna helsefaglege styringskrava hatt særleg fokus på ventetider, fristbrot og prioritering. Føretaket har ved regelmessig gjennomgang av ventetider, fristbrot og prioritering aktivt nytta styringsinformasjon i Helsefagkuben. Talet på fristbrot i dei somatiske klinikkane er ved utgangen av 2012 lågare enn det dei var tidlegare på året. Innan barne- og ungdomspsykiatri har fristbrot vore utfordrande. Det er sett i verk ein konkret handlingsplan for å kunne gi et behandlingstilbod til pasientar med brot på ventetidsgarantien. Verkemiddel er til dømes ekstra pasientar pr. behandlar, kveldspoliklinikk og innleie av spesialistar. Tala på fristbrot er redusert monaleg gjennom året og samanlikna med året før. Målet er å fjerne fristbrot heilt. Helse Fonna har tidlegare hatt ei særleg utfordring med korridorpasientar innan dei somatiske klinikkane. Det er gjennomført tiltak for å handtere dette, og talet på korridorpasientar er kraftig redusert. Ved siste rapportering til styret i Helse Fonna HF var andel korridorpasientar 1,6 % (november 2012). I Klinikk for psykisk helsevern har det ikkje vore korridorpasientar. Helse Fonna har ikkje nådd målet om at alle epikriser skal vere sende innan 7 dagar etter utskrivingsdato. Ved utgangen av november 2012 var 85 % av alle epikriser sendt ut innan 7 dagar etter utskrivingsdato innan psykisk helsevern og 75 % innan dei somatiske klinikkane. Føretaket er nær å nå eit resultat på kroner 0 for Siste økonomiske prognose for føretaket var pr. desember minus 4,2 millionar kroner i høve til eit resultat på 0. 4

17 3 Helsefaglege styringskrav Helse Vest har vidareført føljande nasjonalt prioriterte område for 2012: o Ventetider o Kvalitetsforbetring o Pasienttryggleik o Tilgjenge/brukarvennlegheit/brukarmedverknad o Samhandlingsreforma o Kreftbehandling o Behandling av hjerneslag o Tverrfagleg spesialistert behandling av rusmiddelavhengige og anna avhengigheitsbehandling I tillegg er det i styringsdokumentet for Helse Fonna supplert med styringsmål for følgjande område: o Psykisk helsevern o Habilitering/rehabilitering o Behandling av myalgisk encephalopati (ME) o Barn og nyfødde som treng intensivbehandling o Invalidiserande kjeveleddsdysfunksjon o Beredskap og smittevern o Førebygging av sjukleg overvekt o Brystdiagnostikk o Donorfunksjon Dette er område som Helse Vest vurderer som særlig utfordrande, områder der rapportering tyder på at tidlegare mål ikkje er nådd, eller områder for oppfølging av vedtak i styremøte i Helse Vest RHF. Etter førespurnad frå Helse Vest, deltar Helse Fonna med fagpersonar/ressursar i arbeidet med ulike nasjonale og regionale utgreiingar og rapportar. Denne førespurnaden er basert på regional fordeling etter storleik og kompetanse i føretaka, og er viktig for utvikling av verksemda. 3.1 Aktivitet Mål 2012: Budsjettert aktivitet er i tråd med bestillinga Helse Fonna HF har innretta aktiviteten i føretaket til bestillinga frå eigar og budsjettert i tråd med styringsdokumentet. Styringsparametrar (er rapportert til Helse Vest RHF månadleg): Tal på produserte DRG-poeng Helse Fonna HF har pr. oktober 2012 produsert DRG poeng mot budsjettert DRG poeng. Føretaket ligg noko føre budsjett, og det er venta mindre avvik i forhold til budsjettet på DRG poeng ved årets slutt. Refunderte polikliniske inntekter 5

18 Helse Fonna HF har pr. oktober 2012 produsert polikliniske konsultasjonar mot eit budsjett på Føretaket har dermed gjennomført fleire konsultasjonar enn budsjettert. Det er venta mindre avvik dei siste månadene, og føretaket har som mål å levera i forhold til budsjett og bestilling på polikliniske konsultasjonar. 3.2 Raskare tilbake Mål 2012 Det øyremerka tilskotet til helse- og rehabiliteringstenester for sjukemeldte innanfor prosjektet Raskare tilbake kjem i tillegg til, og ikkje i staden for, dei kostnadene som blir finansierte gjennom basisløyvinga Helse Fonna har for 2012 budsjettert ordninga «Raskare tilbake» (RT) på same nivå som 2011, det vil seie ei forventa inntekt på 10 millionar kroner. Målet vart ikkje nådd i 2011 og vil heller ikkje bli nådd i Det kjem om lag 20 RT tilvisingar frå fastlegar pr. månad. I tillegg vert om lag 10 tilvisingar pr. månad gjort om i føretaket på grunnlag av at det står i tilvisinga at pasienten er sjukmeldt, eller at pasienten vert sjukemeldt undervegs i behandlinga. Dei aller fleste av desse pasientane vert behandla innan frist. Dei kjem ikkje i staden for andre pasientar, men vert gitt time innimellom eller der andre pasientar melder fråfall. Det er RT pasientar innan fleire fagområder, men flest innan ortopedi, rehabilitering/fysikalsk medisin og psykisk helsevern. Det er gjennomført møter med klinikkar og seksjonar der ein meiner at det er potensiale for fleire RT pasientar. Klinikk for Psykisk helsevern hadde få RT pasientar i 2011, men etter eit informasjonsmøte i regi av RT koordinator i januar 2012, har talet gått opp. Likeins har det vore eit møte med Seksjon for ortopedi der ein har informert om praktisk gjennomføring av ordninga. Seksjon for ortopedi har hatt kveldspoliklinikk der dei mellom anna har behandla RT pasientar. Til tross for desse tiltaka er målsettinga for RT ikkje nådd. Det er ikkje etablert eigne RT kveldspoliklinikkar. Føretaket meiner det er mogeleg å organisere tilbod til denne pasientgruppa utan at det går ut over andre pasientar. Avtale med RT prosjektkoordinator er vidareført for Informasjons- og møteverksemd retta mot avdelingar og einingar vil halde fram. Har avklaringseiningar med adekvat medisinsk kompetanse og tverrfagleg tilnærming, der også kompetanse frå NAV er involvert Føretaket har fleire tverrfaglege avklaringseiningar, men ingen som spesielt er knytt til «Raskare tilbake». Samarbeider med NAV og kommunehelsetenesta, inkludert fastlegane, om kartlegging av behov som grunnlag for tenestene innanfor Raskare tilbake «Raskare tilbake» ordninga vart presentert gjennom informasjonsbladet «Praksisnytt» for sjukehuslegar og fastlegar i januar Utover dette er det ikkje gjennomført møter med fastlegar eller NAV der «Raskare tilbake» ordninga har vore i fokus. Det lagt lagt vekt på at dei RT tilvisingane som kjem får rask behandling. 6

19 3.3 Særlege satsingsområde Ventetider Mål 2012: Lovverket for pasientar med rett til nødvendig helsehjelp skal haldast. Fristbrot skal ikkje skje Føretaket rapporterer til styret i Helse Fonna HF og eigar regelmessig på måloppnåing av krava i lovverk og styringsdokument. Ventetid og fristbrot er sentrale element i risikorapporteringa til styret. Føretaket genererer færre nye fristbrot i 2012 enn tidlegare år. Kirurgisk klinikk har i 2012 hatt fristbrot innan ortopedi, særleg ved Haugesund sjukehus. Flaskehalsen er framleis det polikliniske tilbodet. Kirurgisk klinikk har sett i verk fleire tiltak for å auke den polikliniske delen av verksemda, mellom anna ved at dei faste legane prioriterer dette arbeidet, innleie av eksterne legar, samt at eit ekstra operasjonsteam starta opp hausten Ved kirurgisk seksjon på Stord sjukehus har klinikken hatt mindre fristbrot i år enn i Poliklinikkverksemda blei ved Stord sjukehus halden open sommaren 2012, noko som gav ein positiv effekt på både ventetid og fristbrot. I tillegg arbeider klinikken med ei samordning på tvers av seksjonane ved Haugesund sjukehus og Stord sjukehus. Dette arbeidet vil bli vidareført i Medisinsk klinikk har god kontroll på fristbrotsituasjonen etter å ha arbeida systematisk med dette dei siste åra. Hovudfokuset i det vidare arbeidet er å sikre at pasientar som skal til kontroll får time innan angjeven tid. Særleg gjeld dette innan områder som gastroenterologi, hematologi og nevrologi. Følgjande tiltak er sett i verk: o Overlege får øyremerka tid i programmet ved poliklinikken, for å vurdere tilvisingane o Lister over tilvisingar som ikkje er blitt vurdert, vert fortløpande gjennomgått og følgt opp o Kontinuerleg fokus på rydding og retting av ventelister o Føreseielege årsplanar for alle leger inkl. permisjonar og kurs o Samarbeid på tvers av sjukehusa i føretaket utnytte den totale kapasiteten innan dei ulike fagområda o Gjennomgang og rekruttering innan særleg utfordrande fagområder o Kritisk vurdere om kontrollar kan ivaretakast av primærlegane - større kapasitet til nytilviste o Gjennomgang av prioriteringsrettleiar og samordning o Kveldspoliklinikk o Systematisk opplæring i rutinar og regelverk for merkantilt personell og legar o Auke kjennskap til, og bruk av rapportar i DIPS o Ventelister og fristbrot er tema på månadlege rapporteringsmøter med klinikkdirektør o Sikre at alle legar som vurderer tilvisingar har gjennomført e-læringskurs o Tilsetting av kreftkoordinatorar innan alle aktuelle fagfelt Føretaket har i mange år hatt eit poliklinisk tilbod til pasientar med kroniske ikkje-maligne smerter. Tilbodet er frå sommaren 2012 sterkt redusert grunna mangel på lege. Dette har ført til at ventetida for desse pasientane har auka, samt til einskilde fristbrot. Trass i utlysingar, har 7

20 ein ikkje lukkast med å rekruttere ny lege. Føretaket planlegg frå 2013 å endre tilbodet til denne pasientgruppa ved å etablera eit tverrfagleg team med fleire fagspesialitetar. I Klinikk for psykisk helsevern er det få fristbrot for vaksne pasientar og innan rusfeltet. Ventetida for alle behandla pasientar uavhengig av rettighetsstatus var innanfor målkravet i vaksenpsykiatrien og innan rusfeltet pr. oktober I barne- og ungdomspsykiatrien var ventetida for alle behandla pasientar uavhengig av rettighetsstatus 84 dagar i oktober Det var i november totalt 65 fristbrot i barne- og ungdomspsykiatrien. Det er satt i verk ulike tiltak for å unngå fristbrot i klinikk for psykisk helsevern: o Gjennomgang av ventelister kvar veke med identifisering av rettighetspasientar med frist innanfor dei 4 neste vekene. Desse vert fordelt til behandlar og satt opp til time innan fristen går ut. o Poliklinisk personell i allmennpsykiatriske poliklinikkar må ha minimum to nye pasientar per månad o Individuell oppfølging av behandlarar som ikkje når målkrav når det gjeld polikliniske konsultasjonar o Rekruttering og tilsetting inn i ledige stillingar o Samarbeid på tvers mellom dei ulike allmennpsykiatriske poliklinikkane for å utnytte kapasiteten best mogleg Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta skal for behandla pasientar vere ned mot 65 dagar. Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar uavhengig av rettighetsstatus var for Helse Fonna 74 dagar i november Målet om gjennomsnittleg ventetid er nådd innan fagområda ØNH, øye, urologi og gynekologi. Dei store utfordingane gjeld gastrokirurgiske-, kar/generellkirurgiske- og ortopediske pasientar der ein ikkje er innanfor målkravet. Sjølv om klinikken held fristen for pasientar med rett til helsehjelp (med unntak av ortopedi), har utfordringa vore pasientar utan rett til helsehjelp. Dette gjeld spesielt pasientar med generell kirurgiske lidingar. Klinikken gjennomførte ei kartlegging av desse pasientane våren Fleire av pasientane fekk i samband med dette time, men ein del utsette behandlingstilbodet og står framleis på venteliste. Dette gjeld spesielt pasientar med åreknutar og brokk. På bakgrunn av dette planlegg klinikken fleire åreknuteoperasjonar ved Odda sjukehus, og vonar dette vil gje resultat i forhold til ventetida. Kirurgisk klinikk har hausten 2012 lukkast med å rekruttere faste operasjonssjukepleiarar. Klinikken har også starta eit prosjekt ved operasjonseininga ved Haugesund sjukehus for å auka effektiviteten gjennom eit betre tverrfagleg samarbeid og kortare «skiftetid» på operasjonsstova. I tillegg har seksjonen satt inn ekstra operasjonsteam i gjennomsnitt 1,5 dag i veka. Tiltaka har hausten 2012 ført til auka aktivitet i klinikken. Ventetid ved Medisinsk klinikk viser følgjande: Ventetida innan gastroenterologi er aukande mellom anna fordi fleire pasientar vert tilviste til kikkertundersøking (endoskopi). Det er dermed eit større behov for undersøkingar enn det er ressursar til per i dag. Talet på tilvisingar er dobla dei to siste åra. Klinikken greier difor ikkje å halde ventetidene ned mot 65 dagar for alle desse pasientane, men prioriterer pasientar med kreftmistanke. 8

21 Ventetider innan nefrologi er stort sett innan for målkravet på 65 dagar, men det er ei auke i tal på ventande pasientar grunna auke i pasientar med nyresvikt og pasientar som har gjennomført nyretransplantasjon. Ventetider innan lungerehabilitering er aukande. Klinikken har eit pågåande samarbeidsprosjekt med kommunane, men har så langt ikkje fått starta opp med lungerehabilitering ute i kommunane. Ventetider innan nevrologi er stabil. Klinikken greier stort sett å unngå fristbrot, men har hatt ei kraftig auke i tilvisingar til poliklinisk behandling. Særleg er det ei utfordring å følgje opp pasientar der det er behov for vidare oppfølging/kontroll. I Klinikk for psykisk helsevern vert det kvar veke gjort ein gjennomgang av ventelister med identifisering av pasientar med ventetid over seks månader. Desse vert fordelt til behandlar for å starte behandling, men ikkje på ein slik måte at det går ut over rettigheitspasientar. Vidare set klinikken krav om at poliklinisk personell i allmennpsykiatriske poliklinikkar må ha minimum to nye pasientar pr. månad, samt at det er etablert ei individuell oppfølging av behandlarar som ikkje når målkrav når det gjeld polikliniske konsultasjonar. Det er i klinikken elles fokus på rekruttering og tilsetting i ledige stillingar. Alle medarbeidarar som vurderer elektive tilvisingar skal ha gjennomgått e-læringskurs i dette emnet og bestått kursprøve. E-læringskurs om vurdering og rettigheitsvurdering av elektive tilvisingar til spesialisthelsetenesta vi liggje føre i løpet av våren 2012 Føretaket har implementert obligatoriske e-læringskurs om prioritering i spesialisthelsetenesta via Læringsportalen. Linjeleiinga mottar jamleg rapportar over kven som har gjennomført kursa. Det er vidare gjennomført opplæringstiltak gjennom undervisning i auditoriet. I Kirurgisk klinikk er det berre overlegar som vurderer tilvisingar. Vurderingar av tilvisingar har stort fokus i klinikken. Vurderinga skjer kontinuerleg av vakthavande overlegar. E- læringskurset er obligatorisk. Prioriteringsforskrifta og rettleiarar har vore tema på legane sine morgonmøte. I tillegg har fleire av legane nytta overlegepermisjonen til fordjuping av prioriteringsforskrifta og rettleiarar innan eige fagområde. I Medisinsk klinikk er e-læringskurset innført som obligatorisk for overlegar som vurderer tilvisingar. Målet om 100 % gjennomføring er ikkje oppnådd, men den einskilde lege vert følgt opp i forhold til dette. I Klinikk psykisk helsevern er gjennomføring av e-læringskurset obligatorisk. Inntaksansvarlege er kjent med dette gjennom informasjon i linja. Oversikt over kven som har gjennomført kurset er tilgjengeleg i Kompetanseportalen. Inntaksansvarlege som ikkje har gjennomført kurset vert følgt opp individuelt Kvalitetsforbetring Mål 2012: Delta i kvalitetssatsinga i Helse Vest, og bidreg med fagkompetanse og personellressursar i regionale prosjektet for å betre pasienttryggleik og kvalitet i helsetenestene 9

22 På førespurnad utnemner Helse Fonna deltakarar til dei ulike prosjekta innan Kvalitetssatsinga i Helse Vest. Føretaket er også representert i Kvalitetsforum og styringsgruppe, og deltar på den årlege Kvalitetskonferansen. Føretaket deltar i de regionale samarbeidsfora innanfor kvalitetssatsinga innan: o Læring frå uønskte heidningar o Kvalitetsmåling o Leiing av endring og kvalitets forbetring o Kvalitetsprosjekt innan smittevern o Hindre fall blant eldre (pådrivaransvar) o Faglige revisjonar mellom helseføretankane i Helse Vest o Legemiddel og pasienttryggleik LOP I tillegg har Helse Fonna følgjande godkjente regionale såkornprosjekt: o Fast track for ortopediske pasientar utviding av indikasjonsområdet o Medikamentinfusjonar standard for tilreiing og dosering o Intensivert oppfølging av slagpasientar med svelgproblematikk ved nevrologisk avdeling o ALERT kurs Helse Fonna har ei pådrivarrolle i fallførebygging, og er i ferd med å etablere struktur og rutinar for dette på alle sjukehusa i føretaket. Arbeidet med forbetring av utredning og behandling av hjerneslag er etablert som eit eige prosjekt i Helse Fonna. Prosjektgruppa som er oppretta er bredt samansett, og deltar i den nasjonale kampanjen. Vidare deltar føretaket i arbeidet innan sårbehandling, førebygging og infeksjonsførebygging, samt pasientryggleiksprosjektet Legemiddelsgjennomgang på sjukeheimar med forankring i geriatrisk eining. Bidra til at kunnskap frå prosjekta blir overført til ulike einingar i helseføretaket, og at kunnskap frå prosjekta blir implementert i drifta av helseføretaket Kirurgisk klinikk har deltatt i ei evaluering knytt til bruk av «Trygg kirurgi», og klinikken har nytta resultata til forbetringsarbeid. Bruk av sjekkliste og dei nye rettleiarane innan temperatur og infeksjonsførebyggjande tiltak, er implementert i heile klinikken. «Fallprosjektet» er godt etablert ved Haugesund sjukehus. For å sikre ei brei implementering er det oppretta nettverk ved alle sjukehusa. Arbeidet blir målt på ulike parameter slik at ein kan evaluera og justera undervegs. Arbeidet med hjerneslag er organisert som eit forbetringsprosjekt med ei overordna styringsgruppe og arbeidsgrupper ved Haugesund sjukehus, Stord sjukehus og Odda sjukehus. Sentrale personar frå prosjektet er med i den nasjonale pasientryggleikskampanjen. Screening av underernærte pasientar er ein del av kvalitetssatsinga i Helse Vest. Etter prosjektperioden er verktøyet ikkje fullt ut tatt i bruk i Helse Fonna, men dette er eit satsingsområde i

23 Mini-HTA 1 er lagt til grunn når nye metodar skal tas i bruk 2 Helse Fonna er kjent med Mini-HTA og legg denne til grunn om nye metodar skal takast i bruk. Bidra i utvikling av nytt nasjonalt system for innføring og vurdering av nye, kostnadskrevjande metodar. Helse Vest RHF vil komme tilbake til dette Helse Fonna vil bidra på etterspurnad. Nasjonale retningslinjer er gjort elektronisk lett tilgjengelige for dei tilsette Nasjonale retningsliner er lett tilgjengelege via direkte link frå Intranettet i Helse Fonna til Helsedirektoratet sine sider «Nasjonale faglige retningslinjer.» Nye retningsliner som kjem til føretaket, vert i tillegg formidla til linja samt direkte til fagmiljøa for oppfølging. Nasjonalt mandat for kliniske etikkomitear er lagt til grunn for verksemda i komiteane (jf. brev av 24. november 2011 frå Helse Vest RHF) Klinisk etikkomitè i Helse Fonna legg nasjonalt mandat til grunn for si verksemd. Det er god kvalitet i rapporteringa frå psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige til Norsk pasientregister Det er framleis behov for å sikre ein betre kvalitet på aktuelle rapporteringar, og for ei felles forståing av innhald i dei ulike parametrane. Det er dessutan behov for å arbeide ytterlegare med å etablere gode og felles rutinar for den reint tekniske sida av rapporteringa. Ressurspersonar frå Klinikk for psykisk helsevern deltek i Helse Vest si prosjektgruppe for å betre kvaliteten på rapporteringa. Det er etablert eit system for vidareføring av dette i heile klinikken. 100 % av epikrisene er sendte ut innan 7 dagar Helse Fonna har ikkje nådd målet om at alle epikriser skal vere sende innan 7 dagar etter utskrivingsdato. Ved utgangen av november 2012 var 85 % av alle epikriser sendte innan 7 dagar innan psykisk helsevern og 75 % innan dei somatiske klinikkane. Føretaket rapporterer til styret i Helse Fonna HF på epikrisetid på kvar seksjon. Styret har handsama ei eiga sak dei tiltaka føretaket har sett i verk for å nå målkravet. Føretaket forventar at innføring av talegjenkjenning vil bidra positivt til at føretaket vil kunne nå målkravet. Kirurgisk klinikk har ei stor utfordring i arbeidet med å nå målet for epikrisetid. Nokre seksjonar har gode resultat, medan andre har store utfordringar. Ei kartlegging av epikriseprosessen viser at det tar for lang tid frå epikrisa er skriven til godkjenning skjer. Ei av årsakene er at alle epikriser vert kontrasignert av overlege. Klinikken har fokus på dette. 1 HTA står for Health Technology Assessment. Det er eit støtteverktøy når ein skal ta avgjerder som gjeld innføring av nye metodar i sjukehus. 11

24 Frå februar 2013 skal talegjenkjenning implementerast i klinikken. ØNH seksjonen var våren 2012 pilot for talegjenkjenning, og deira epikrisetid er no over 91 %. Medisinsk klinikk har ikkje nådd målet, sjølv om fleire einingar i klinikken har arbeida systematisk og har hatt ei månadleg epikrisetid nær måltalet. For heile klinikken var epikrisetida i september 75 %. Det vart i september 2012 gjennomført ein grundig analyse av årsak og flaskehalsar i epikriseprosessen. Etter dette er det sett i verk tiltak retta både mot legeressursar og merkantil teneste. Klinikken starta i oktober 2012 med å ta i bruk talegjenkjenning. Det er forventa ei betring av epikrisetida i Klinikk for psykisk helsevern hadde i november 2012 ei epikrisetid på 85 %. Fleire einingar har nådd måltalet på 100 %. Merkantilt personell i dei ulike einingane tar dagleg ut restanselister, og sender påminning til ansvarleg for epikrise. Ein har vore tilbakehalden med å innvilge avspasering/permisjon/ferie før alle epikriser er skrivne. Ingen korridorpasientar Helse Fonna har i 2012 ikkje hatt mange korridorpasientar. I november 2012 rapporterte føretaket ein andel på korridorpasientar på 1,6 prosent. Det er sett i verk tiltak for å redusere talet på korridorpasientar. Ved Kirurgisk klinikk har det i periodar vore korridorpasientar. Dette gjeld særskilt ortopediske pasientar. Klinikken har i perioden frå april til september 2012 hatt få korridorpasientar. I haust har talet på korridorpasientar auka noko. Tiltak som er satt i verk er mellom anna koordinering av pasientar mellom dei ulike sengepostane. I tillegg har klinikken arbeida med liggetid og «fast track» prosjekter. Eit ekstra team til ortopediske pasientar er forventa å gje resultat i forhold til talet på korridorpasientar i løpet av 2012/2013. Medisinsk klinikk har framleis omlag 75 korridorpasientar kvar månad tross i fleire tiltak som er gjennomførte. Ombygging i fleire sengepostar har medført høge tal i Tiltak og rutinar som er innført er til dømes koordineringsmøte, oppdaterte pasientlister og behandlingsplanar, legevisitt til rett tid og samarbeid mellom sengepostar. Samhandlingsreforma har fungert godt med omsyn til utskrivingsklare pasientar, og kommunane tek imot innan frist. Kommunale ø-hjelp sengene vil etter planen bli etablert innan Dette vil mogelegvis bidra til at talet på pasientar som vert lagt inn vil gå ned. Klinikk for psykisk helsevern har ikkje hatt korridorpasientar. Faglege revisjonar og benchmarking mellom einingar og over føretaksgrenser blir gjennomført som metode, for å utvikle fag og organisasjon Helse Fonna har deltatt i det regionale prosjektet «Faglige revisjonar mellom helseføretankane i Helse Vest». Føretaket oppfatta dette som nyttig, og er positive til at prosjektet vert fylgt opp med regionale revisjonar innan nye fagområde. Tilsynssaker vert gjennomgått på leiarmøte og personalmøte. Internrevisjon vert nytta til faglege gjennomgangar. 12

25 Rapportere data til, og bruker data frå alle nasjonale medisinske kvalitetsregister som er forankra i eige og i andre helseføretak. Helseføretaka skal delta i etableringa av løysingar som gjer det mogleg med elektronisk kommunikasjon mellom eigne avdelingar og dei nasjonale medisinske kvalitetsregistra Helse Fonna rapporterer til - og brukar data frå dei kvalitetsregistra som er i drift. Helse Fonna vil bidra til at det vert etablert løysingar med elektronisk kommunikasjon mellom eigne avdelingar og kvalitetsregister så snart dette vert aktuelt. Sikre at data i medisinske kvalitetsregister blir brukte i tråd med formålet og nytta til å forbetre kvaliteten på pasientbehandlinga Helse Fonna nyttar opplysningar og rapportar frå kvalitetsregister for å betra kvaliteten på pasientbehandlinga. Tiltaka i Nasjonalt helseregisterprosjekts handlingsplan for 2012 er sett i verk innanfor eige ansvarsområde. Tiltaka blir lagde ut på etter at handlingsplanen er behandla i styringsgruppa for prosjektet i starten av februar Helse Vest RHF vil komme tilbake til ein nærmare konkretisering Helse Fonna avventar ei nærmare konkretisering frå Helse Vest. Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar Helsedirektoratet og NPR som datakjelder): 30-dagars overleving etter innlegging for lårhalsbrot (Helseføretaka rapporterer talet årleg til Helsedirektoratet) Helse Fonna har ei 30-dagars overleving etter innlegging for lårhalsbrot som er signifikant høgare enn landsgjennomsnittet. 30-dagars overleving etter innlegging for hjarteinfarkt (Helseføretaka rapporterer talet årleg til Helsedirektoratet). Haugesund sjukehus har ei 30-dagars overleving etter innlegging for hjarteinfarkt som er signifikant høgare enn landsgjennomsnittet. For Odda og Stord sjukehus skil seg ikkje signifikant frå landsgjennomsnittet. 30-dagars overleving etter innlegging for hjerneslag (Helseføretaka rapporterer talet årleg til Helsedirektoratet). Odda sjukehus og Stord sjukehus har ei 30-dagars overleving etter innlegging for hjerneslag som ikkje skil seg signifikant frå landsgjennomsnittet. Haugesund sjukehus ligg signifikant lågare enn landsgjennomsnittet. 30-dagars risikojustert totaloverleving (Helseføretaka rapporterer talet årleg til Helsedirektoratet). Haugesund sjukehus har ei 30-dagars risikojustert totaloverleving som ikkje skil seg signifikant frå landsgjennomsnittet. Odda sjukehus ligg signifikant lågare enn landsgjennomsnittleg. Tal for Stord sjukehus føreligg ikkje i rapporten. 13

26 Analysen byggjer på tal frå og er henta frå portalen Helsenorge.no, og frå Kunnskapssenteret på overleving. Prosentdel korridorpasientar ved somatiske sjukehus (mål: 0 %) (Helseføretaka rapporterer dette månadleg til Helse Vest RHF) Helse Fonna har i 2012 ikkje hatt mange korridorpasientar. I november 2012 rapporterte føretaket ein andel på korridorpasientar på 1,6 prosent. Det er sett i verk tiltak for å redusere talet på korridorpasientar. Registrering hovudtilstand psykisk helsevern barn og unge (mål: 100 %) (Helseføretaka registrerer dette tertialvis til NPR). I 2011 varierte registreringa av hovudtilstand psykisk helsevern barn og unge mellom 40 og 72 %. I 2012 har Klinikk for psykisk helsevern ei måloppnåing på 44 %. For ein del pasientar er det berre gjeven diagnose innan nokre av aksane i det multiaksiale klassifikasjonssystemet. Det multiaksiale klassifikasjonssystemet føreset ein gyldig diagnosekode på alle seks aksar. Registrering lovgrunnlag psykisk helsevern vaksne (mål: 100 %) (Helseføretaka registrerer dette tertialvis til NPR) Klinikk for psykisk helsevern hadde i 2010 ei måloppnåing på 92 % og i 2011 ei måloppnåing på 93 %. For perioden hadde Helse Fonna ei måloppnåing på 95 %. Registrering hovudtilstand psykisk helsevern vaksne (mål: 100 %) (Helseføretaka registrerer dette tertialvis til NPR) Klinikk for psykisk helsevern hadde i 2010 ei måloppnåing på 69 % og i 2011 ei måloppnåing på 67 %. I 2012 har Helse Fonna hatt ei måloppnåing på 92 % Pasienttryggleik Mål 2012: Alle sjukehus og helseføretak deltek i den nasjonale pasienttryggleikskampanjen i tråd med vedtaka i styringsgruppa, og rapporterer data til kampanjesekretariatet på fastsette tidsfristar Helse Fonna deltek i den nasjonale pasienttryggleikskampanjen og rapporterer data på fastsette tidsfristar. Leiinga i helseføretaka følgjer aktivt opp eigne resultat i kampanjen Resultata frå pasienttryggleikskampanjen og GTT er presentert for linjeleiarane og for styret i Helse Fonna HF. Felles samling for alle leiarar, tillitsvalte og verneorganisasjonen er gjennomført i november Bidra med å utvikle realistiske og hensiktsmessige mål og tiltak som kan tas inn i den nasjonale kampanjen Helse Fonna deltar aktivt med representant i den nasjonale kampanjen og ved regionale og 14

27 nasjonale samlingar. Legge til rette for og gjennomføre målingar av pasienttryggleikskultur, og arbeider med å forbetre resultatet. Helse Fonna har deltatt i den nasjonale pasienttryggleikskulturmålinga. Resultatet frå målinga vert brukt aktivt innanfor føretaket for å auke innsikta om kva verdi kulturen har for tryggleiksarbeidet i organisasjonen. Ei fellessamling om temaet pasienttryggleikskultur blei gjennomført i november Målgruppa for samlinga var med leiare frå alle nivåa, styremedlemmer, tillitsvalte og vernetenesta. Medarbeidarane skal involverast i arbeidet med pasienttryggleik Ei fellessamling om temaet pasienttryggleikskultur blei gjennomført i november Målgruppa for samlinga var med leiare frå alle nivåa, styremedlemmer, tillitsvalte og vernetenesta. Alle pasientar har med legemiddelliste ut frå sjukehus etter innleggingar Denne delen av kampanjen ved læringsnettverk er avslutta. Plan er utarbeida for spreiing og implementering på lik linje med dei andre innsatsområda. Endringar i legemiddelbruken blir poengtert og gjort greie for i epikrisene Med bakgrunn i erfaringar frå innsatsområda i pasienttrygglikskampanjen, vil det bli starta eit implementeringsarbeid knytt til samstemming av legemiddellister. Sikre at det er system for å melde alvorlege pasientrelaterte hendingar til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Helse Fonna melder alvorlege hendingar til Kunnskapssenteret gjennom Synergi. Føretaket legg vekt på læringspotensialet. Terskelen for å melde skal vera låg slik at føretaket kan fange opp risikoområda tidleg. Statistikk og oversikt over hendingar er under utarbeiding. Bidreg i Helse Vest RHF sitt samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta, med å utarbeida informasjonspakke om handtering av endringar i meldeordninga Helse Fonna har hatt representant i den regionale gruppa som har utarbeidd informasjonsmateriell og elektronisk løysning for kopling mellom Synergi og Kunnskapssenteret sine system. Dette arbeidet omfattar også utvikling av kultur for melding av uønskte hendingar. Systemet er teke i bruk, og Helse Fonna fylgjer vidare utvikling og forbetring av systemet tett. Informasjonen om handtering av endringar i meldeordninga når ut til alle tilsette Helse Fonna har informert og undervist grundig (gjennom linjeleiinga, førelesingar, Kvalitetsutvalet, på Intranettet, e-læring) om ny meldeordning frå med overgangsperiode til Informasjonsmateriell er blitt vidareformidla etter kvart som dette er blitt tilgjengeleg. 15

28 Det er sikra nødvendig kompetanse og rutinar ved bruk av pasientadministrative system Helse Fonna har i 2012 hatt fokus på kompetansebygging i bruk av DIPS: o Plan for opplæring av nytilsette er utarbeidd o E-læringskurs er gjort tilgjengelege o Skriftlege prosedyrar for rett bruk/registrering er utarbeidd og gjort tilgjengelege på Intranettet o Påbygg/repetisjon er gjennomført - særleg for legegruppa og merkantil personale med bakgrunn i hyppige feilregistreringar. Plan for opplæring av nytilsette fungerer ikkje tilfredsstillande, og er under revisjon. Bruke evaluering av uønskte hendingar til læring for å unngå liknande hendingar Kvalitetsutvalet har ein gjennomgang av alvorlege hendingar etter kvart som dei vert melde frå klinikkane. Utvalet har fokus på systemfeil, kontrollerer at meldeordningane er følgde, vurdere oppfølgingstiltak, eller eventuelt etterspør tiltak. Linjeleiinga vert informert om utvalet sitt arbeid gjennom referat. Tilsynsrapportar blir brukt til læringsformål og erfaringsutveksling mellom helseføretaka Tilsynsrapportar blir nytta i internundervisninga. Sjekkliste for trygg kirurgi ( Trygg kirurgi vernar liv ) blir brukt ved alle operasjonar Sjekkliste for «Trygg kirurgi» vert brukt ved operasjonar og er tilgjengeleg ved alle operasjonsstover. Eit obligatorisk merknadsfelt i den elektroniske operasjonssjukepleiar dokumentasjonen viser om sjekklista er nytta. Seksjonsleiarar, operatørar, anestesi- og operasjonssjukepleiarar er informert om at lista skal nyttast ved alle inngrep. Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta og Medisinsk fødselsregister som datakjelder): Helseføretak som har gjennomført journalundersøking etter GTT metoden, i tråd med føringane i pasienttryggleikskampanjen (mål: 100 %) (Helseføretaka rapporterer dette tertialvis til Kunnskapssenteret) Helse Fonna gjennomfører GTT-målingar i tråd med nasjonal plan. Helseføretak som har undersøkt pasienttryggleikskultur i tråd med føringane i pasienttryggleikskampanjen (mål: 100 %) (Helseføretaka skal rapportere dette årleg til Kunnskapssenteret) Helse Fonna har deltatt i den nasjonale målinga, og hadde ein svarprosent på vel 70 %. Ei fellessamling for alle leiarar i føretaket vart gjennomført Resultatet av målinga vart presentert samt at arbeidet med ei felles erklæring om pasienttryggleik vart starta opp. Prosentdel pasientar med fødselsrifter (sfinkterruptur) grad 3 og 4 (Helseføretaka rapporterer dette årleg til Medisinsk fødselsregister). 16

29 Fram til og med oktober 2012 hadde klinikken i gjennomsnitt 1,6 % fødselsrifter (sfinkterruptur) grad 3 og Tilgjengelegheit, brukarvennlegheit og brukarmedverknad Mål 2012: Rettleiarane Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente og Veileder om kommunikasjon via tolk er lagt til grunn for arbeidet med å sikre likeverdige og forsvarlege helsetenester til innvandrarar, asylsøkarar og flyktningar. Dette må forankrast både på leiarnivå, systemnivå og hos den enkelte medarbeidar. (jfr. styresak 125/11B og brev av ) Rettleiarane Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente og Veileder om kommunikasjon via tolk er gjennomgått i direktørmøtet og gjort kjent i organisasjonen mellom anna ved publisering på intranett. Rettleiarane er lagt til grunn for å gi likeverdige og forsvarlige helsetenester til desse pasientgruppene. Tolketeneste/avtalar vert nytta ved behov. Det er sett i verk tiltak for å betre informasjonen til pasientar og pårørande om fritt sjukehusval Det er lagt informasjon på Inter- og Intranett om pasientrettar, inklusiv rett til fritt sjukehusval. Informasjonskort til pasientar og pårørande er i bruk. Det er levert oppdaterte ventetider til nettsida for fritt sjukehusval. EPJ-senteret i Helse Fonna leverer data for dei somatiske klinikkane ved Haugesund sjukehus, og for Klinikk for psykisk helsevern. Lokale kontaktpersonar leverer data for dei somatiske einingane ved Odda sjukehus og Stord sjukehus. Alle helseføretak har styrebehandla mål og strategiar for brukarmedverknad Helse Fonna har behandla mål og strategi for brukarmedverknad i styret i føretaket, og det er som ei prøveordning gjort endring i samansetjinga i brukarutvalet. Føretaket har og tatt del i revisjon av det regionale strategidokumentet, og vil sørgje for at eigen strategi blir oppdatert og harmonisert med dette når det er klart. Brukarane er involvert i planlegging og gjennomføring av pasienttryggleikskampanjen. Brukarrepresentantar vart invitert til fellessamlinga Resultat frå pasienterfaringsundersøkningar, registrering og rapportering av uønskte hendingar og andre kvalitetsmålingar er offentleggjorde på nettsidene til helseføretaka Helse Fonna melder til Helsedirektoratet på nasjonale kvalitetsindikatorar som epikrisetid, 30- dagars overleving etter sjukehusinnlegging, 5-års overleving etter kreftdiagnose og behandling, ventetider frå tilvising til behandlingsstart for nokre hyppige kreftformer, prosentdel keisarsnitt, lårhalsbrot operert innan 48 timar, prevalensundersøkingar av infeksjonar med fleire. Resultata er tilgjengelege på Helsedirektoratet sine nettsider, der også resultat frå pasientundersøkingar er tilgjengelege. 17

30 Uønskte hendingar er førebels ikkje offentleggjorde på nettsida, men dette er vurdert. Miljøet er lite, slik at både pasient og personale kan lett bli identifiserte sjølv om enkeltkasuistikkar vert skrivne om. Ei grundig framstilling eigna for offentlegheit, samstundes som anonymitet vert teke vare på, krev tid og ressursar, og er så langt ikkje prioritert. Verktøyet for undersøking av pasienterfaringar på lokalt nivå er tatt i bruk Helse Fonna har utført eit pilotprosjekt i Helse Vest ved bruk av Corporater Surveyor for brukarerfaringsundersøkingar. Enkelte avdelingar og seksjonar har gjennomført brukarundersøkingar med for eksempel «questback»-verktøy. Føretaket gjennomfører ikkje eigne brukarundersøkingar, men deltek i nasjonale undersøkingar som f.eks. «PasOpp». Kunnskapssenteret har presentert resultata for leiargruppa, og administrasjonen har lagt til rette for at kunnskapen frå undersøkinga blir delt i organisasjonen. Brukarrepresentantar deltek i alle større prosjekt i organisasjonen, og det er regelmessige møte med brukarorganisasjonar. Det er arrangert ein felles fagdag for brukarutval og brukarråd i Brukarrepresentantar deltek i føretaket sitt arbeid med samhandlingsreforma. Resultata frå undersøkingane om brukarerfaringar og om fastlegars erfaringar med DPS er nytta til kvalitetsforbetring i verksemda Resultat av undersøkinga vert gjennomgått ved dei ulike DPS. Ein har satt i gong eit prøveprosjekt ved det største DPSet i føretaket der ein går i dialog med kommuneoverlegar og PKO for å identifisere områder som er utfordrande i samhandlinga, samt tiltak i forhold til disse. Brukarrepresentasjon for innvandrargruppa er sikra i helseføretaka sitt arbeid, og det er vurdert korleis innvandrargruppa kan bli representert i brukarutvala Innvandrargruppa er ikkje sikra med brukarrepresentasjon i føretaket sitt arbeid. Samansetjinga av brukarutvalet skal reviderast i 2014, og det vil i samband med dette bli vurdert korleis innvandrargruppa kan bli representert i brukarutvalet. Styringsparametrar: (Helseføretaka, Helsedirektoratet og NPR er datakjelder) Brukarerfaringar svangerskap/føde/barsel Helse Fonna deltek i PasOpp undersøkinga, og brukarerfaringar vert brukt i kvalitetsforbetringsarbeidet. Brukarerfaringar for inneliggjande pasientar som får behandling i somatiske sjukehus Helse Fonna deltek i PasOpp Resultatet av denne undersøkinga vil ikkje vera tilgjengeleg før i Fastlegar sine erfaringar med DPS Resultat av undersøkinga vert gjennomgått ved dei ulike DPS. Ein har satt i gong eit prøveprosjekt ved det største DPSet i føretaket der ein går i dialog med kommuneoverlegar og 18

31 PKO for å identifisere områder som er utfordrande i samhandlinga, samt tiltak i forhold til disse. Prosentdel ventetider som er oppdatert siste 4 veker på nettsida fritt sjukehusval (mål: 100 %) (Helseføretaka rapporterer dette tertialvis til Helsedirektoratet) Helse Fonna melder månadleg til nettsida «Fritt sykehusvalg». Ved 2. tertial 2012 var total del oppdatert 94 %, ei betring frå 1. tertial (86 %). Innan psykisk helsevern, Odda sjukehus og avdeling Sauda er oppdateringsprosenten 100 %, medan det er eit lite etterslep for Stord (97 %) samt eit større for Haugesund sjukehus (86 %). Føretaket har hatt effekt av månadlege tilbakemeldingar/purringar om å oppdatere, men ambisjonen om å nå 100 % er førebels ikkje nådd. Prosentdel fristbrot for rettigheitspasientar (mål: 0 %) (Helseføretaka rapporterer dette tertialvis til NPR) Fristbrot for alle ventande pasientar ved periodeslutt i Helse Fonna har siste året variert mellom to og tre prosent. Prosentdel fristbrot der helsehjelpa har starta i perioden, har variert mellom fem og ti prosent. Dette er betring samanlikna med året før, men målet på null prosent er ikkje nådd. Talet på alle fristbrot har variert mellom tre og fem prosent, og var i november 2012 tre prosent. Tiltak som er sette i verk: o Opplæring i korrekt registrering, kontroll, tilbakemelding, o Dagleg/vekentleg gjennomgang av ventelister og retting av feilregistrering o Endre kultur frå å gi time nær fristdato til timeavtale i god tid før fristdato o Gjennomgang av og auka prioritering av nytilviste pasientar versus kontrollar der dette er medisinsk korrekt o Fleire pasientkontaktar tekne hand om av den enkelte klinikk o Gjennomgang av pasientforløp o Kveldspoliklinikkar o Obligatorisk møte med leiarar og prioriteringsansvarlege for å gjennomgå rutinar og regelverk Samhandlingsreforma Mål 2012: Det er inngått samarbeidsavtalar om dei lovpålagde elementa med frist og Helse Fonna signerte ein overordna samarbeidsavtale og 4 tenesteavtalar med alle dei 19 kommunane i opptaksområdet. For dei resterande 7 tenesteavtalane, med frist , signerte føretaket og 15 av kommunane avtalane innan fristen. 4 kommunar utsette behandlinga til kommunestyremøta sine i august og september. Status er no at alle kommunane og helseføretaket har signert avtalane. Helseføretaket og kommunane nytta eit eige forhandlingsutval leia av kommunane i forhandlinga av dei første fem avtalane. For dei resterande sju avtalane fungerte det 19

32 nyoppretta samhandlingsutvalet som forhandlingsutval. Arbeidet blei leia av Helse Fonna. Samhandlingsutvalet utarbeidde mandat og oppretta arbeidsgrupper for utarbeiding av utkast til kvar tenesteavtale, og både kommunane og helseføretaket har vore representerte i alle arbeidsgruppene. I tillegg har to brukarrepresentantar frå brukarutvalet i Helse Fonna delteke i samhandlingsutvalet sitt arbeid med avtalane, samt at Helseføretaket og kommunane utpeika tre tillitsvalde kvar til å følgja prosessen. Utkast til avtalar vart sendt på høyring i kommunar og føretak før endeleg avtale vart lagt fram for dei ulike styra til handsaming. Samhandlingsutvalet har opplevd samarbeidet som likeverdig, godt og konstruktivt gjennom heile prosessen. Det er lagt inn eit eige punkt i avtalane som beskriv øyeblikkeleg hjelp-tilboda i kommunane i tråd med rammene for tilskotsordninga, slik at partane ser øyeblikkeleg hjelp-tilboda sine i samanheng, og kan bli einige om løysingar som er formålstenlege for pasientar, kommunar og helseføretak. Det hindrar etablering av dobbeltkapasitet, eller nedtrapping av tilbodet i helseføretaka utan at tilbod er etablerte i kommunane Kommunen skal innan ha tilbod om døgnopphald for helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for øyeblikkeleg hjelp. Plikta gjeld berre for dei pasientane som kommunen kan utgreia, behandla og yta omsorg til. Tilstanden skal ikkje vera kritisk eller livstruande, men pasienten har behov for utgreiing eller behandling utan unødvendig venting. Ingen av kommunane i opptaksområdet til Helse Fonna har søkt om oppretting av øyeblikkeleg hjelp-tilbod i Kommunane førebur seg på etableringar av tilbod, anten aleine eller i samarbeid med andre kommunar. Føretaket har i mindre grad vore involvert i desse førebuingane i 2012, men er varsla om at ein av dei største kommunane vil være klar for å starte opp med tilbod i Avtalar om jordmortenester, mellom anna følgjetenesta for gravide, er inngått innan Det er inngått avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for gravide og fødande innan fristen med alle kommunane i opptaksområdet. Tenesteavtalen skal sikre at gravide og barselkvinner i kommunane får samanhengande tenester som er forsvarlege og av god kvalitet i alle ledd. Vidare skal det inngåas særavtale for følgjeteneste av gravide mellom Helse Fonna og kommunar der reiseavstand til sjukehus er lengre enn 90 minuttar. Dette gjeld tre av kommunane i opptaksområdet (Sauda, Suldal, Kvinnherad), der det vil bli inngått ein felles avtale. Det har vore behov for avklaringar på fleire område i forhold til nye avtalar om følgjeteneste. Prosessen med forhandlingar er difor ein del forsinka, men skal etter plan bli gjennomført før årsskiftet. Helseføretaka samarbeider aktivt med kommunane i opptaksområda om utvikling av gode tiltak for å understøtte samhandlingsreforma, og deltek i felles regionalt utviklingsarbeid Samhandlingsutvalet, som er eit partsamansett utval med representantar frå kommunar og føretak, bidrar til å sikre oppfølging av dei lovpålagde avtalane. Helse Fonna og kommunane har eiga ordning for hospitering der både helsepersonell i kommunar og føretak deltek. Formålet er å utvikla gjensidig forståing og kompetanse, samt å 20

33 minske ulikskapen i kultur. Ordninga skal utviklast vidare slik at fleire tilsette kan få delta og dra nytte av hospiteringsordninga. Føretaket har ei fungerande ordning med praksiskonsulentar, det vil seie legar frå kommunane som er tilsett i små stillingsstørrelsar. Praksiskonsulentane har tatt del i fleire samhandlingsog utviklingsprosjekt mellom kommunar og føretaket. Dei har også tatt del i arbeidsgruppe for utarbeiding av ny tenesteavtale for psykisk helsevern og RUS, og i delprosjekt for oppfølging av tenesteavtalane. Helse Fonna og kommunane har saman med Høgskulen Stord/Haugesund inngått eit formalisert samarbeid om samhandlingsprosjekt «Helsetorgmodellen». Sentralt i arbeidet er ei felles FOU-eining som sikrar evaluering av prosjekt, og som stimulerer til forsking og utvikling innan samhandling. Helse Fonna tar del i dei regionale prosjekta «Prosjekt Samhandling» og «Program Støtte til Samhandling». Desse prosjekta har som mål å kvalitetssikre, standardisere, understøtte og vidareutvikle samhandlingsområdet. Vidare er det samarbeid med deling av erfaringar og kompetanse mellom alle samhandlingseiningane i Helse Vest Kreftbehandling Mål 2012 Det er gjennomført tiltak for å redusere flaskehalsar i forløpa for kreftpasientar. Dei kreftformene som førebels er følgde tettast, er kreft i tjukktarm, brystkreft og lungekreft. Helsedirektoratet har lagt ut kvalitetsindikatoren «Tid fra henvisning til første behandling prosentandel som får starta behandling innen 20 virkedager» på si nettside for første tertial i For Helse Fonna var tala for desse 3 pasientgruppene 47,4 % (9 av 19 pasientar), 33,3 % (3 av 10 pasientar) og 37,5 % (3 av 8 pasientar). Måltalet om 80 % av pasientane skal få behandling innan 20 virkedagar er med andre ord ikkje nådd. Tala er henta ut frå det elektroniske pasientadministrative systemet, og det er noko usikkert om registreringa er korrekt og om målepunkta er eintydige. Eigne manuelle registreringar indikerer betre resultat, og føretaket vil arbeide vidare med å kvalitetssikre tala. Normkrav er gjort godt kjende i føretaket, og klinikkane oppdaterer standard pasientforløp som inkluderer normtala. Det er lagt til rette for «merking» av «Kreftforløp20» i DIPS. Kapasiteten i Helse Fonna innan patologi er auka frå 2011 til Dette gjer seg utslag i kortare gjennomsnitt svartider. Auken er eit resultat av målretta arbeid med rekruttering av patologar og hjelpepersonale, auka ressursar til leiing, arbeid med kvalitet, fokus på HMS og reduksjon av sjukefråvær, samt IKT forbetringar knytt til integrasjon mellom patologi system og EPJ. Tal på rekvisisjonar stig med om lag 10 prosent kvart år, slik at det framleis vil vere naudsynt med tiltak for å sikre samsvar mellom oppgåver og ressursar. Innan radiologi har føretaket redusert ventetida for CT og MR det siste året. Dette skuldast i hovudsak avtalen om direkte tilvising som vart inngått mellom Helse Vest og privat røntgen institutt hausten Intensjon med avtalen er å avlaste sjukehusradiologane for visse pasientgrupper, slik at ventetid for pasientar som skal utgreiast i sjukehus vert kortare. Denne avtalen, saman med utstrakt bruk av vikarar ved fråvær blant radiologar, har gjort at ventetidene i føretaket det siste året jamt over har vore korte. 21

34 Kirurgisk klinikk har også i 2012 hatt eit stort fokus på kreftpasientar. Klinikken sine eigne manuelle teljingar viser at klinikken har gode resultat innan forløpstider for behandling av pasientar med brystkreft, tarmkreft og gynekologiske kreft. Desse manuelle teljingane avviker frå dei offisielle tala. Klinikken har varsla NPR om avvika, og prøver å avdekke kva som ligg bak dette. Dette gjeld spesielt for pasientar med brystkreft og tarmkreft. Når det gjeld pasientar med kreft i øyre-nase-halsregionen, har føretaket utvikla eit nært samarbeid med HUS om forløpa for desse pasientane. Urologiske kreftpasientar kjem raskt inn til utgreiing, men her vert ikkje tida målt. Alle pasientar med behov for radikal prostatectomi blir sendt til HUS. Status i forløpa for kreftpasientar i Medisinsk klinikk: Tarmkreft Fylkeslegen gjennomførte våren 2012 ein revisjon som konkluderte med tilfredstillande utredning og behandling av pasientar med tarmkreft i Helse Fonna. Tilvisingar vert vurdert innan fem virkedagar. Dei fleste pasientane med sterk kreftmistanke får time innan ti virkedagar. Når diagnosen er stilt, får dei fleste pasientane time til behandling innan to veker. Lungekreft Via kreftkoordinator koordinerer klinikken alle elektive pasientar til innlegging måndag onsdag. Fredag i den same veka vurderer eit nyoppretta lungemøte ved radiologisk avdeling svar på prøvar. Vidare vert det i dette møtet vurdert ein eventuell PET scan og direkte tilvisning til HUS for vurdering av operasjon/ikkje operasjon alternativt stråleterapi eller annen terapi. Kreftkoordinator følgjer opp forløpet til kvar einskild pasient. Nevrologisk kreft Pasientar med mistanke om svulst i sentralnervesystemet vert som regel innlagde som ø-hjelp. Utredninga lokalt for primær hjernesvulst med radiologisk undersøking vert prioritert og raskt gjennomført. 80 % av kreftpasientane har oppfølging innanfor anbefalte oppfølgingstider: o 5 arbeidsdagar frå motteken tilvising til tilvisinga er ferdig vurdert o 10 arbeidsdagar frå motteken tilvising til utgreiing er starta o 20 arbeidsdagar frå motteken tilvising til start av behandling Alle pasienttilvisingar vert i hovudsak skanna inn same dag eller seinast dagen etter at tilvisinga vert motteken i Helse Fonna. Tilvisingar på pasientar kor det er mistanke om kreftsjukdom vert raskt vurderte (innan fem dagar). Det er innan alle fagområda ein praksis for prioritering av desse pasientane på operasjonsprogrammet. Det er god dialog mellom behandlarar og støttetenesta om forløpa for kreftpasientar. Ein kreftmarkør er utarbeidd i DIPS for å leggje til rette for eit raskt forløp. Det er gjennomført ei obligatorisk samling for leiarar og prioriteringsansvarlege kor retningsliner og tilrådingar utarbeida av fagdirektørar er gjennomgått. Pasientar som blir tilvist, og det er grunngjeven mistanke om kreft, har fått ein eigen kontaktperson som skal bidra til at pasienten får nødvendig informasjon om kva som skjer, om rettar og ventetider. Pasientar som skal gjennom komplisert utgreiing, har ein 22

35 koordinator (som kan vere kontaktpersonen) som sikrar rask og samordna framdrift fram til behandlingsstart Helse Fonna har tilsett koordinatorar for pasientar med dei hyppigaste kreftformene. Kirurgisk klinikk har to sjukepleiarar med funksjon som kreftforløpskoordinator innan fagområda gastroenterologisk kirurgi og mammae/endokrinologi. Frå januar 2013 startar klinikken i tillegg med kreftforløpskoordinator innan urologi. Klinikken har også planar om etablering av kreftforløpskoordinator innan gynekologi og ØNH. I Medisinsk klinikk har ein oppretta kreftforløpskoordinator på Lungeseksjonen, Nevrologisk seksjon, hematologisk seksjon samt ved Stord sjukehus. Det er eit nevro-onkologisk team beståande av ein nevrologisk kreftsjukepleiar, eigen sekretær og overlege som følgjer opp denne pasientgruppe. Utdanningskapasiteten og rekrutteringssituasjonen for onkologar og patologar er gjennomgått og vurdert. (Sjå også Kap. 8 - Utdanning av helsepersonell) Helse Fonna har fast avtale med Helse Bergen om onkolog-ressursar. Tilsetjing av eigen/eigne onkologar er førebels ikkje prioritert. Heimel for LIS-stilling i patologi er prioritert og tildelt hausten Føretaket ynskjer å søke om godkjenning for å ha utdanningskandidat lege i spesialisering til patologi. Det er ei utfordring å sikre ei tilstrekkeleg mengde obduksjonar til å kunne fylle utdanningskrava. Dette er ei utfordring føretaket deler med dei andre føretaka i Helse Vest, og kan derfor i liten grad løysast gjennom regionalt samarbeid. Tiltak for å redusere ventetida for rekonstruksjon av bryst etter brystkreft er sett i verk Sekundærplastikk for rekonstruksjon av bryst etter brystkreft vert ikkje utført i Helse Fonna, og er heller ikkje målet i nær framtid. Pasientar med behov for sekundærplastikk får denne behandlinga ved SUS eller HUS. Spesialist i brystkirurgi har skolert seg i primærplastikk. Det er lagt til rette for gjennomføring av vidareutdanning i samsvar med kriteria for den nasjonale piloten i kompetanseområdet palliativ medisin Helse Fonna har ein lege som held på med vidareutdanning innan palliativ medisin. Vedkomande lege blir ferdig med vidareutdanninga i Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar NPR som datakjelde. Sjå vedlegg 3): Prosentdel pasientar med tjukktarmskreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar (mål: 80 %) (Helseføretaka rapporterer dette tertialvis til NPR) I samband med tilsyn frå Fylkesmannen i Hordaland våren 2012, blei det gjennomgått 35 fortløpande pasientar med diagnosen tjukktarmskreft. Det var gjennomsnittleg 13 yrkedagar frå tidspunktet tilvisinga blir motteken ved Kirurgisk klinikk til behandling vert starta. Det var 9 yrkedagar frå diagnosetidspunkt til behandling blei starta. Tala blei kvalitetssikra av representantar frå Fylkesmannen. I tilsynet blei det identifisert ein flaskehals ved Gastrolaboratoriet og spesielt når det gjeld coloskopi. 23

36 Prosentdel pasientar med brystkreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar (mål: 80 %) (Helseføretaka rapporterer dette tertialvis til NPR) Normen, indikatoren og tiltaksforslag (rask vurdering, koordinatorar, god logistikk og raske forløp) er gjennomgått med jamne mellomrom i leiinga i klinikkane. Skriftlege føringar utarbeidd av fagdirektør i Helse Vest i samråd med fagdirektørar/sjefar i føretaka, er gjennomgått og vidareformidla. Rask vurdering og raske utgreiingsforløp er poengtert. Samarbeid med praksiskonsulentar og informasjon gjennom «Praksisnytt» mellom anna om behov for gode, fullstendige tilvisingar er gjennomført og vert følgt vidare. Det er etablert løysing i DIPS for «merking» av pasientar som skal fasast inn i «Kreftforløp20». Avgjerda vert teken av vurderingsansvarleg overlege. Det er utarbeidd prosedyre for dette. Arbeid med system for vidare registrering av «Kreftforløp20» skjer med deltakarar frå alle føretaka og i regi av Helse Vest. Overflyttingar mellom sjukehusnivå er ei utfordring med fare for forseinking. Etablering av koordinatorstillingar og nettverk er eit viktig tiltak for å redusere denne risikoen. Måla om at 80 % av pasientane med kreft skal ha starta behandling innan 20 dagar (median) etter tilvising, er ikkje nådd i fylgje offentleggjorde tal. Tala som er henta ut, er usikre og må kvalitetssikrast gjennom klare definisjonar og kontroll av målepunkter. Kirurgisk klinikk har gått igjennom materialet fram til september Fram til dags dato er 35 pasientar med brystkreft behandla. Tala frå januar til august 2012 (30 pasientar) viser ein median ventetid frå motteke tilvising til ferdig operert på 15 dagar. Tida frå motteke tilvising til vurdering på kirurgisk poliklinikk har en mediantid på 7 dagar. Det er ein utfordring at tala frå NPR syner noko anna. Føretaket undersøkjer kor feila kan liggje. Prosentdel pasientar med lungekreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar (mål: 80 %) (Helseføretaka rapporterer dette tertialvis til NPR) Helse Fonna primærbehandlar ikkje pasientar med lungekreft og har dermed ikkje representative tal i forhold til dette styringsparameteret. I Helse Fonna får 18,2 % av pasientar med lungekreft behandling innan 20 dagar. Største parten av desse pasientane vert tilvist til vidare behandling i Helse Bergen. Prosentdel på pasientar med kreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar (indikatoren blir utvikla i 2012) (mål: 80 %) (Helseføretaka rapporterer dette tertialvis til NPR) Det føreligg ikkje eit samla tal på tida det tek før alle kreftpasientar får behandling. Sjå punkta ovanfor Behandling av hjerneslag Mål 2012 Det er utarbeida gode og effektive standardiserte pasientforløp, som varetek kontinuitet og kvalitet i alle fasar av slagbehandlingskjeda. Forløpshandboka 3 bør nyttast som rettleiar 3 Forløpshandboka er utarbeida av det regionale prosjektet Pasientforløpsprosjektet, som er ein del av kvalitetssatsinga i Helse Vest. 24

37 Nasjonale og regionale retningsliner ligg til grunn for slagbehandlinga i Helse Fonna. For å sikre standardiserte pasientforløp, vert det nytta standardiserte sjekklister for alle slagpasientar. I tillegg er det satt ned ei tverrfagleg gruppe på tvers av sjukehusa som skal vurdere pasientforløp for denne pasientgruppa. I dette arbeidet er fokus særleg retta på å identifisere flaskehalsane i pasientforløpet. Sjukehuset deltar aktivt i den nasjonale pasienttryggleikskampanjen. Minst 20 % av pasientane under 80 år med hjerneinfarkt har fått trombolyse I Helse Fonna fekk 11,1 % av pasientane under 80 år med hjerneinfarkt trombolysebehandling (andre tertial 2012). For første tertial var talet 8,1 %. Målet er ikkje nådd, og det er til dels store skilnader mellom dei tre somatiske sjukehusa. Trombolysebehandling er eitt av tiltaka i pasienttryggleikskampanjen sitt læringsnettverk «hjerneslag» der Helse Fonna deltar aktivt. Følgjande tiltak er sett i verk: o Etablering av ei tverrfaglig gruppe på tvers av sjukehusa som ser på pasientforløp, med særlig fokus på flaskehalsane o Innføring av konferanseplikt gjennom bruk av teleslag med nevrolog for dei sjukehusa som ikkje har denne kompetansen o Undervisning om slagbehandling med fokus på trombolysebehandling for legane på sjukehusa, fastlegar og AMK personalet Regional plan for slagbehandlingskjeda i Helse Vest blir implementert. Planen vil bli behandla i styret i Helse Vest RHF våren Helse Vest vil komme tilbake med vidare oppfølging av planen Helse Fonna har starta eit arbeid for å identifisere flaskehalsar i heile behandlingskjeda - frå symptom oppstår, til pasienten mottar rehabilitering i spesialisthelsetenesta eller i heimen. Arbeidet er organisert med ei overordna styringsgruppe, samt ei lokal arbeidsgruppe ved det einskilde sjukehuset. Styringsgruppa leiar arbeidet og avklarar overordna problemstillingar. Dei lokale arbeidsgruppene går gjennom pasientforløpet ved sjukehuset sett opp mot momenta det er peika på i den regionale planen. Vidare har Helse Fonna ei pådrivargruppe med engasjerte fagfolk som deltek i den nasjonale pasienttryggleikskampanjen innan behandling av hjerneslag. Alle helseføretak som behandlar pasientar med hjerneslag, rapporterer data til Norsk hjerneslagregister Helse Fonna har utnemnd personar som skal ha særskilt ansvar for registreringa. Arbeidet vil starte opp så snart elektronisk registrering vert mogeleg. Det er sett i verk felles regionale tiltak for å gjere helse- og omsorgstenesta og befolkninga merksam på symptoma ved akutt hjerneslag Akutt hjerneslag var eitt av fleire tema under Akuttdagane Helse Fonna arrangerte i oktober 2012, der også helsepersonell frå primærhelsetenesta deltok. Forbetringsprosjektet har starta opp med opplysning til legevakt og AMK, og planlegg ein informasjonskampanje til befolkninga mellom anna gjennom lokale aviser og TV kanalar. 25

38 Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar NPR som datakjelde) Prosentdel pasientar under 80 år med akutt hjerneinfarkt som får intravenøs trombolysebehandling. (Helseføretaka rapporterer dette tertialvis til NPR) Trombolysebehandling er eitt av tiltaka i pasienttryggleikskampanjen sitt læringsnettverk «hjerneslag» der Helse Fonna deltar aktivt. Følgjande tiltak er sett i verk: o Etablering av ei tverrfaglig gruppe på tvers av sjukehusa som ser på pasientforløp, med særlig fokus på flaskehalsane o Innføring av konferanseplikt gjennom bruk av teleslag med nevrolog for dei sjukehusa som ikkje har denne kompetansen o Undervisning om slagbehandling med fokus på trombolysebehandling for legane på sjukehusa, fastlegar og AMK personalet Dette målet er ikkje nådd. Ved siste offentleggjorde måling (andre tertial 2012 ), hadde 11,1 % av pasientane under 80 år fått trombolysebehandling i Helse Fonna. Helse Fonna har difor starta opp eit forbetringsprosjekt med følgjande mandat: Utarbeide felles plan for informasjon til befolkning, fastleger/legevakt, AMK, andre tilsette. Kartlegge om o ny pasientflytmodell er tatt i bruk ved alle sjukehus. o trombolyse kan bli gitt i tråd med betingelsene som skriven i regional plan ved alle sjukehus. o trombolyse blir gitt og registrert iht. retningsliner. o teleslag vert nytta hensiktsmessig og etter planen ved alle sjukehus o pasientane blir behandla i slageiningar med kapasitet, kompetanse, utstyr og organisering i tråd med forskrifter. o kompetansen og kapasiteten er tilstrekkelig i AFMR i Føretaket. o retningsliner for direkte helikoptertransport til SUS og HUS er utarbeida Arbeidet er starta opp og forbetringstiltak vert satt i verk fortløpande i tråd med tidsplan i ny regional plan frå Helse Vest. Prosentdel sjukehus og helseføretak som har slageining (av sjukehus og helseføretak som behandlar slagpasientar). (Helseføretaka rapporterer dette årleg til Helse Vest RHF gjennom verksemdsrapporteringa) Det er etablert slageining ved Haugesund sjukehus knytt til nevrologisk seksjon, og slageining ved Stord sjukehus knytt til indremedisinsk seksjon. I Odda vert slagpasientar lagt på generell sengepost eller overført til slageininga i Haugesund Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) og anna avhengigheitsbehandling Mål 2012: Det samla tilbodet innanfor TSB er styrka, inkludert betre utnytting av eksisterande kapasitet. 26

39 Føretaket har dei siste tre åra hatt ei auke i talet på pasientar som får tilbod i ruspoliklinikkane. Talet på pasientar i LAR har auka med om lag 25 %. BrukarPlan viser at av rundt 1000 kartlagde brukarar i kommunane, får omlag 46 % eit tilbod i spesialisthelsetenesta. Klinikk for psykisk helsevern har hatt eit auka fokus på rusproblematikk i det ordinære tenestetilbodet. I samband med «Plan for psykisk helsevern» er det gjort ein gjennomgang av rusfeltet og arbeidd med tiltak for vidare å utvikle behandlingstilbodet for denne pasientgruppa. I planen vert det særleg lagt vekt på å sikre robuste fagmiljø på sjukehusnivå og DPS-nivå i forhold til denne pasientgruppa. Behandlingstilbod for rusproblematikk vil bli betre integrert i det ordinære behandlingstilbodet, og eksisterande behandlingstilbod skal utviklast vidare. Det samla tenestetilbodet er ikkje tilført nye ressursar i Ungdomseininga ved KDPS som tilbyr langtidsrehabilitering av unge rusavhengige med psykiske lidingar, har redusert tilbodet frå åtte til sju senger med bakgrunn i historisk beleggsprosent. Eit samhandlingsprosjekt «Samarbeidsmodell for tidlig intervensjon og mer sømløs behandlingsforløp for pasienter innlagt i Medisinsk klinikk med et risikofylt rusmiddelinntak» mellom Medisinsk klinikk, Klinikk for psykisk helsevern, Haugaland A-senter, Kofor og Korus Vest Stavanger vil etter planen starta opp som pilotprosjekt tidleg Det er etablert behandlingsførebuande tiltak for rettigheitspasientar i samarbeid med kommunane, mens dei ventar på behandling Helse Fonna har teke opp spørsmålet om det skal etableras eit behandlingsførebuande tilbod med kommunane i vårt opptaksområde. Dette synes ikkje vera ei problemstilling kommunane ynskjer å prioritere. Pasientane i Helse Fonna får som regel eit poliklinisk tilbod i påvente av institusjonsplass. Alle pasientar, der ambulansetenester rykker ut ved overdosar, er sikra vidare oppfølging enten i spesialisthelsetenesta eller i kommunen Overdose er eit vidt omgrep som rett oversett tyder «over terapeutisk dose», utan at det blir referert til noko spesielt stoff eller medikament. Det som vert meldt til AMK som overdose kan vere alt frå tenåringar som har drukke for mykje alkohol, til tunge rusbrukarar som set sprøyter og tek tablettar. Meldingane kjem til AMK på ulikt vis, ofte berre om medvitslaus pasient utan kjent årsak. Pasientar som kjem til akuttmottak vert tatt imot av lege. Legen tilviser til vidare oppfølging knytt til rus dersom det er mistanke om rusproblematikk, og dersom pasienten ynskjer det og legen finn det rett. Det er etablert konsultasjon liason-teneste ved Stord, Haugesund og Odda som følgjer opp tilvisingar frå somatiske avdelingar der desse pasientane kjem inn - og der det er vurdert at dei har behov for psykiatriske tilsyn. Prosentdelen pasientar som fullfører TSB, er auka Helse Fonna har ikkje ført noko systematisk statistikk på dette. Inntrykket er at det er ein del pasientar som avbryt den polikliniske kontakten, men at dei pasientane som får langtids institusjonsbehandling fullfører behandlinga. Det er etablert ein informasjonskoordinator i kvart helseføretak tidleg i 2012, som løypande mottek rapportering om ledig kapasitet frå alle einingar innan TSB i 27

40 føretaksområdet og vidareformidlar informasjonen og bidreg til at kapasiteten blir betre utnytta Klinikk for psykisk helsevern har etablert faste møter kvar 14. dag mellom behandlarar som arbeider innan TSB. Ruskoordinator i Klinikk for psykisk helsevern er informasjonskoordinator og skal sikra samla oversikt over kapasitet innan TSB, og sørgje for at kapasiteten blir utnytta best mogeleg. Det er inngått avtalar med Sjukehusapoteka Vest HF for levering av legemiddel i LAR til kommunale utdelingsstader, institusjonar, fastlegar m.m., der dette er kostnadseffektivt. All kjøp av legemiddel i LAR er i tråd med lov om offentlege anskaffingar Det er inngått avtale mellom sjukehusapotek og følgjande kommunar angåande direkte levering av LAR legemidlar: Karmøy kommune v/ rusteamet, Haugesund kommune v/ rusteamet og Stord kommune v/ rusteamet. For resterande kommunar har ein vurdert at det er meir kostnadseffektivt å nytte eksisterande avtaler med apotek i den einskilde kommune. Det er auka merksemd på, og kompetanse i, behandling av pasientar som er avhengige av anabole eller androgene steroid, og har skadar som følgje av det Det har vore gjennomført kurs for personell innan dette fagområdet. Det er også merksemd på at behandlarar skal kartleggje pasientar sin mogelege bruk av steroider. Haugaland A-senter byggjer no opp kompetanse på dette området. 3.4 Andre områder Psykisk helsevern Mål 2012: Asylsøkarar, flyktningar og innvandrarar har same tilgang på spesialisthelsetenester innan psykisk helsetenester og TSB som resten av befolkninga. Det er eit spesielt fokus på barna. Rettleiarane Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente og Veileder om kommunikasjon via tolk er lagt til grunn for arbeidet (Sjå også kap og brev av ) Prioriteringsrettleiaren definer kven som har rett til nødvendig helsehjelp. I forhold til framandspråkelege pasientgrupper er dette tilrettelagt gjennom å sikre gode tolketenester samt spissa kompetanse i behandlingsmiljøa. For å sikre informasjon til både pasient og pårørande, er det ved dei ulike einingane i Klinikk for psykisk helsevern, lagt ut informasjonsmateriell på ulike språk. Lokale planar for redusert og riktig bruk av tvang er gjennomførte som ledd i den nasjonale strategien på området. Den regionale handlingsplanen for redusert og rett bruk av tvang er lagt til grunn for arbeidet (jfr. styresak 124/11B) Klinikk for psykisk helsevern har utarbeida ein plan for redusert og rett bruk av tvang. Ein eigen handlingsplan knytt til plan for redusert og rett bruk av tvang er under arbeid. Det er sett ned ei arbeidsgruppe med representantar frå ulike seksjonar i klinikken, samt brukarar og kommunane. Arbeidsgruppa skal leggje fram forslag til konkrete tiltak innan

41 Pasientar i psykisk helsevern med mindre alvorlege ruslidingar bør få tilbod om behandling av ruslidinga same stad, eventuelt i samarbeid med TSB 4 Klinikk for psykisk helsevern har fokus på ROP retningslinjene i ulike faglege samanhengar. Det er i samarbeid med Korus Vest og Ryfylke DPS utvikla eit program for opplæringsdag. Dette tiltaket er prøvd ut ved eit av dei lokale DPS ane i Helse Fonna. Klinikken legg vekt på at alle pasientar skal kartleggjast med AUDIT/DUDIT. Aktuelle saker vert drøfta i felles vurderingsmøte innan TSB. Dette tiltaket er også implementert i allmennpoliklinikk og allmennpostar samt ved psykosepoliklinikk og psykosepost ved Karmøy DPS, Haugaland DPS og Folgefonn DPS. Helse Fonna har eit samarbeid med Haugaland A-senter, der blant anna representant frå Haugaland A-senter deltar på inntaksmøte ved behov. Ein dag annan kvar veke har Haugaland A-senter utedag på Stord DPS. Her får mellom anna behandlarar rettleiing. Det er sikra nødvendig behandlarkapasitet og kompetanse for barn og unge Helse Fonna har hatt fokus på å få tilsett i ledige stillingar, spesielt ved BUP Stord, og klinikkdirektør rapporterer status på behandlarkapasitet i månadlege rapporteringsmøter. BUP Stord har sidan sommaren 2012, hatt godkjenning som 3-årig utdanningsinstitusjon. Seksjonen har fått tilsett fast barnepsykiater samt ein LiS som startar si utdanning Vidare er det gitt løyve til innleie av lege i den 3. overlegeheimelen ved BUP Stord. Utfordringa for BUP Stord er mangel på spesialistar, spesielt på psykologsida, sidan det er tilsett fleire nyutdanna psykologar. Oppbygging av eit solid og berekraftig fagmiljø, med fleire spesialistar, vil ta noko tid. Ved BUP Haugesund er det tilsette i alle stillingane, men eininga har utfordringar knytt til svangerskapspermisjonar, spesielt vikariat for psykologspesialist. Det er lagt til rette for at BUP og DPS kan ha samkonsultasjonar med fastlege, i skulehelsetenesta, på helsestasjon, med barnevernet osv., også for pasientar som ikkje er tilvist til spesialisthelsetenesta BUP Stord er samlokalisert med Stord DPS. Det ligg dermed til rette for samarbeid mellom BUP og DPS, spesielt i forhold til pasientane i aldersgruppa år. BUP Haugesund deler utekontor i Vindafjord kommune med Haugaland DPS 1-2 dagar i veka, slik at det også her ligg til rette for samkonsultasjonar med samarbeidspartnarane. Ved behov vert det kalla inn til felles møter i samband med overføringar frå BUP til VOP. BUP Haugesund har ved KIDSA-teamet eit systematisk samarbeid i form av rettleiing til Psykisk helseteneste for barn og unge i kommunane. Anonyme saker vert drøfta mellom anna om dette er ein pasient som bør tilvisast BUP eller om andre tiltak bør setjast i verk. KIDSAteamet deltek også i ulike interkommunale prosjekt som Haugalandsløftet og Modellkommuneprosjektet. Ved BUP Stord/Kvinnherad arbeider ein med å få på plass felles samarbeidsprosjekt. Rapportane frå Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB 5 blir ferdigstilte våren Helse Vest RHF vil komme tilbake til oppfølginga av rapportane 4 Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser, Helsedirektoratet

42 Klinikk for psykisk helsevern har førebels ikkje motteke informasjon frå Helse Vest knytt til oppfølging av rapportane. Det blir gitt opplæring i, og tilbod om, eksponeringsterapi ved tvangslidingar Ved Haugaland og Karmøy DPS er det tre spesialistar, to psykologspesialistar og ein legespesialist, som alle har vidareutdanning i KAT (kognitiv atferdsterapi) med eksponering for tvangslidingar. Desse rettleier andre behandlarar slik at pasientar som har behov for ei slik behandling får det. Kompetansen i ambulansetenesta dekkjer både ruslidingar, psykiske og somatiske lidingar Det er blitt gjennomført felles møte mellom leiinga for ambulansetenesta og seksjon for spesialisert behandling der ein har drøfta korleis Helse Fonna kan sikra eit behandlingstilbod enten i spesialisthelsetenesta eller kommunane. For å auka kompetanse innan ambulansetenesta, har Klinikk for psykisk helsevern gjeve tilbod om undervisning på personalmøter. I tillegg er det lagt til rette for at lærlingar innan ambulansetenesta kan hospitere i Klinikk for psykisk helsevern. Det er auka merksemd på pasientar med narkolepsi, spesielt ved det regionale fagmiljøet for ADHD, Tourettes syndrom, narkolepsi og autisme Regionalt tyngdepunkt for autisme, utviklingshemning og alvorlege tilleggsvanskar arbeider ut frå mandat gitt av Helse Vest RHF. Dette legg vekt på at tyngdepunktet skal utføre klinisk arbeid, drive kompetanseutvikling og forsking, samt ha fokus på brukarmedverknad. Tyngdepunktet arbeider for tida klinisk i fleire saker i eige helseføretak og gjev rettleiing i to saker i Helse Bergen. I samarbeid med brukarorganisasjonen vil det bli arrangert eit klinisk retta seminar og eit seminar som omhandlar helsetenesteforskjellar for denne gruppa. Tyngdepunktet er også aktivt med i det såkalla AUP nettverket. Dette er eit nettverk under leiing av Autismeforeininga. Netverket gjennomfører eit nasjonalt multisenterstudie på autisme, utviklingshemming og alvorlege tilleggsvanskar. I tillegg til å rekruttere frå eige føretak, rekrutterer eininga klientar frå dei andre føretaka i Helse Vest RHF. Deltek i eit utviklingsarbeid innan psykisk helsevern som Helse Vest RHF vil ta initiativ til for å styrkje samarbeidet og gjensidig læring mellom føretaka. Aktuelle tema er: o Oppfølging av samhandlingsreforma o Utvikling av barne- og ungdomspsykiatrien o Rekruttering og kompetanseutvikling o Benchmarking og faglege revisjonar Klinikkdirektørane innan psykisk helsevern i dei fire føretaka i Helse Vest, har arbeidd saman i faste møter med benchmarking, utvikling av barne- og ungdomspsykiatrien og oppfølging av samhandlingsreforma innan psykisk helsevern. Styringsparameter (Helse Vest RHF nyttar Helsedirektoratet og NPR som datakjelde) 5 Dei tre aktuelle rapportane er: Ressursbruk og oppgavefordeling innen psykisk helsevern for barn og unge, Kvalitet og Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?. 30

43 Prosentdel årsverk i psykisk helsevern for vaksne, fordelt på høvesvis DPS og sjukehus (Helseføretaka rapporterer dette årleg til Helsedirektoratet/SSB) Målet om fordeling med 60 % for DPS og 40 % for sjukehusnivå er ikkje nådd. I budsjett for 2012 vart talet på stillingar redusert ved nokre av DPS ane, samt at det ikkje er blitt tilsett i ledige stillingar i poliklinikkane. Prosentdel årsverk i psykisk helsevern for vaksne, fordelt på høvesvis DPS og sjukehus: DPS = 280,5/571,62 x 100 = 49,1 % Sjukehus = 291,12/571,62 x 100 = 50,9 % Talet tvangsinnleggingar (tal per 1000 innbyggjarar i opptaksområdet) (Helseføretaka rapporterer dette årleg til Helse Vest gjennom verksemdsrapporteringa) Tal på tvangsinnleggingar pr innbyggjarar for heile Klinikk for psykisk helsevern, er henta frå DIPS rapport D-88, utval Formalia ved inntak og berre TU og TPH. For å få eit samanlikningsgrunnlag, er det tatt ut rapport for heile 2011, samt for same periode i 2011 og 2012 ( ). Rapporten viser at det i 2011 var 2,6 tvangsinnleggingar pr innbyggarar. I perioden var det 2 tvangsinnleggingar pr innbyggarar, mens det i same periode i 2012 ( ) var 1,6 tvangsinnleggingar pr innbyggarar. Klinikken har utarbeida plan for redusert og rett bruk av tvang. Det vert arbeida vidare med ein eigen handlingsplan knytt til denne planen. Det er sett ned ei arbeidsgruppe med representantar frå ulike seksjonar i klinikken, samt brukarar og kommunane. Arbeidsgruppa skal leggje fram forslag til konkrete tiltak innan Habilitering og rehabilitering Mål 2012: Den medisinskfaglege kompetansen i habiliteringstenestene er styrka Klinikken arbeider framleis med å få på plass stabile legetenester innan barne- og vaksenhabiliteringa, samt medisinskfagleg rådgjevar/seksjonsoverlege. Legetenestene for barnehabilitering er knytt opp mot barneseksjonen, og for vaksenhabiliteringa knytt opp mot nevrologisk seksjon. Det er sikra tilstrekkeleg kapasitet innanfor spesialiserte habiliterings- og rehabiliteringstenester til ulike grupper Kapasiteten innan spesialisert habilitering er ikkje auka i 2012, men ligg stabilt på eit minimumsnivå. I tillegg til at ein fylgjer med i situasjonen internt i helseføretaket, vil styrking av tilbodet i kommunane, samt rettleiing til kommunane gjennom bruk av teknologiske løysingar, vere viktige tiltak framover. Helse Fonna har utvida sitt spesialiserte rehabiliteringsilbod til å omfatte ni døgnplassar. Dei spesialiserte rehabiliteringsplassane flytta inn i nyrenovert sengepost med universell utforming i 3.etg. på Stord sjukehus

44 Seksjon Fysikalsk Medisin og rehabilitering har i 2012 vidareutvikla det polikliniske tilbodet til pasientar med rygg- og skulderproblem. Det er etablert tilbod til pasientar med sansetap Føretaket har til no ikkje etablert eige rehabiliteringstilbod til pasientar med sansetap. Faglege samarbeidsavtalar skal vere inngått med private rehabiliteringsinstitusjonar i eige opptaksområde, for å bidra til å utvikle kompetansen ved institusjonane og tenester i tråd med behova. Samarbeidsavtalene skal supplere avtalar inngått av Helse Vest og vurderingseininga Rådgjevar for habilitering og rehabilitering varetar denne oppgåva. Rådgjevar er knytt til regionalt kompetanseteam innafor habilitering og rehabilitering. Helse Fonna har ikkje eigne avtalar med private rehabiliteringsinstitusjonar. Det blir gitt gode medisinske opplysningar, ei grunngjeving og eit mål for rehabiliteringsopphaldet i samband med tilvising frå sjukehusa til rehabiliteringsinstitusjonane Faglege vurderingar frå ergoterapeut, fysioterapeut og sosionom er ein del av dei medisinske opplysningane ved tilvising til rehabiliteringsinstitusjonane (tverrfaglege rapportar). Eit pilotprosjekt knytt opp mot ein av kommunane i opptaksområde, arbeider med forbetringar innan overføring av informasjon. Informasjon om habilitering og rehabilitering frå dei koordinerande einingane i helseføretaka skal vere lett tilgjengelege Kontaktperson i Helse Fonna, vidareformidlar informasjon frå einingane Behandling av kronisk utmattingssyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) Mål 2012: Bidreg i regional gjennomgang av tilbodet til pasientar med CFS/ME med tanke på om tilbodet bør givast ved eitt eller fleire sjukehus i regionen, for å sikre adekvat kompetanse og formålstenleg ressursbruk. Det er etablert ambulante team i alle helseføretak Helse Fonna har gitt forslag til representantar til den regionale gruppa som skal utarbeide forslag til organisering av eit likeverdig tilbod i regionen. Prosjektet er utsett til nasjonalt resultat av Rundskriv IS-1944: «Pasienter med CSF/ME: utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering og pleie og omsorg» ligg føre. Helse Fonna har utarbeidd eit standardisert opplegg og tilbod om utgreiing av pasientar med CFS/ME, men har ikkje etablert ambulant team. Enkelte pasientar har blitt tilvist til Frihamnsenteret i Skånevik. Kunnskapsoppsummeringa frå Kunnskapssenteret i 2012 er vel kjent i Helse Fonna. Sjå også under. Det er ikkje etablert faste ambulante team, men ved behov kan Helse Fonna gi tilbod om ambulant tenester. 32

45 Helse Fonna har hatt planleggingsmøte mellom nevrologi, psykiatri og indremedisin for denne pasientgruppa, men har førebels ikkje ein konkret utgreiingsmodell eller tilbod. Ein avtalespesialist i psykiatri (20 % stilling i Klinikk for psykisk helsevern), har spisskompetanse på CFS/ME, og gir tilbod om second opinion vurderingar i Helse Fonna. I tillegg gir avtalespesialisten eit 3. linjebehandlingstilbod (som Helse Vest sitt spesialisttilbod) i avtalepraksis, etter tilvising blant anna frå Helse Fonna. Generell klinisk utgreiing og differensialdiagnostikk (nevrologi) vert gjort i Helse Fonna. Ein standardisert plan for utgreiing er planlagt utarbeidd. Helse Fonna har per i dag ikkje eit eige behandlingstilbod for CFS/ME-pasientar, men tilbyr desse pasientane behandling med vekt på ein kognitiv tilnærming, i ordinære døgnpostar og poliklinikkar i Klinikk for psykisk helsevern. Det er etablert regional poliklinikk. Helse Vest RHF vil komme tilbake til om dette skal bli etablert i eit eller fleire helseføretak I sak 053/12 i AD-møtet i Helse Vest er det vedteke at det førebels skal etablerast 2 poliklinikkar for CFS/ME-gruppa i Helse Vest, og at poliklinikken i Helse Stavanger også skal dekke Fonna-området. Helse Fonna er kjent med vedtaket, og at det på sikt skal etablerast poliklinikktilbod i alle føretak. Det blir tilbydd lærings- og meistringskurs til pasientar med CFS/ME (Sjå også kap.3.9) Helse Fonna gjennomførte kurs for foreldre til barn med ME i 2011, men det har ikkje vore lærings- og meistringskurs for denne pasientgruppa i LMS har ikkje tilbod til vaksne med ME/CFS. Det er etablert tiltak for å sikre kunnskapsoverføring til kommunehelsetenesta. «Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling» og «Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid» mellom kommunane og føretaket er utarbeidd, og signerte av fleire av kommunane. Informasjon om utgreiingstilbod for CSF/ME-pasientar vil bli presentert i «Praksisnytt». Eit nasjonalt klinisk multisenterstudie skal ha blitt satt i gong. Helse Vest RHF vil komme tilbake til dette (Sjå kap. 3.8) Helse Fonna avventar tilbakemelding frå Helse Vest Barn og nyfødde som treng intensivbehandling Mål 2012: Bidreg i ein gjennomgang av tilbodet i regionen til barn og nyfødde, som treng intensivbehandling, slik at adekvat kompetanse og formålstenleg ressursbruk blir sikra Helse Fonna vil bidra på førespurnad. 33

46 3.4.5 Kjeveleddsdysfunksjon Mål 2012: Det er sett i verk tiltak for å styrkje tilbodet om utgreiing og behandling av personar med invalidiserande kjeveleddsdysfunksjon Helse Fonna utgreier desse pasientane ved øyre-nase-halspoliklinikken og rtg. avdelinga. Konservativ behandling, som til dømes bittskinnebehandling, blir starta i samarbeid med tannlege. Pasientane vert tilvist til Kjevekirurgisk avdeling ved HUS om det er aktuelt med invasiv diagnostikk eller kirurgisk behandling Beredskap og smittevern Mål 2012: Regional plan for helsemessig og sosial beredskap ( ) er følgt opp i helseføretaka (jfr. styresak 141/11B) Planen er rullert ved at Helse Fonna sin overordna plan er revidert i forhold til regional plan. Revidert plan vart handsama av styret i Helse Fonna i desember Beredskapsplanane i helseføretaka er oppdaterte og tilpassa, med utgangspunkt i erfaringane frå handteringane av terrorangrepet 22. juli 2011, andre tidlegare hendingar og den regionale beredskapsplanen I forbindelse med revidering av plan for Helse Fonna, er det starta ei revidering av planane med utgangspunkt i erfaringane frå handteringane av terrorangrepet , andre tidlegare hendingar og den regionale beredskapsplanen. Dette gjeld særlig plan for traume/masseskader, psykososial omsorg og kommunikasjon. Desse delplanane vil bli ferdigstilt innan januar Smittevernplanar i helseføretaka er oppdatert og tilpassa, med utgangspunkt i ny regional smittevernplan Helse Fonna venter med ei revidering av smittevernplanen inntil ny regional smittevernplan er utarbeidd. Det er frå og med 1. september 2012 sett i verk kontinuerleg registrering av alle dei kirurgiske prosedyrane som inngår i NOIS, og som blir utførte på kvart enkelt sjukehus Registrering av postoperative sårinfeksjonar (NOIS) vart frå utvida frå å omfatte éin type operasjon i ein tre månaders periode kvar haust, til å omfatte fire operasjonstypar gjennom hele året. Helse Fonna har i fleire år registrert tre operasjonstypar gjennom heile året. Frå 1. september 2012 omfattar registreringa også tjukktarmsoperasjonar i tillegg til galleoperasjonar, keisarsnitt og hofteprotesar. Samarbeider med Helse Vest RHF, dei andre helseføretaka og Helsedirektoratet om innføringa av felles krisestøttesystem for føretaksgruppa i

47 Helse Fonna er representert i prosjektet for innføring av HelseCIM i Helse Vest. Prosjektet er nyleg starta opp, og har hatt ei samling. Handlingsplan for Helse Fonna vil bli utarbeidd i tråd med føringar frå Helse Vest RHF Førebygging Mål 2012: Dokumentasjon på ernæringsstatus og oppfølgingsbehov følgjer med pasienten når han/ho flytter til eit anna tenestenivå eller mellom behandlingseiningar Dokumentasjon på ernæringsscreening og -behandling er utført i varierande grad i Helse Fonna. Arbeidet med å rulle ut screeningsverktyet i alle aktuelle einingar vert intensivert i Helseføretaka rapporterer komplette og kvalitetssikra data om skadar og ulykker til NPR Helse Fonna rapporterer gjennom ICD-10, men er kjend med at registreringa av skader framleis er mangelfull. Kontrollar, tilbakemeldingar og påminningar til fagmiljøa har likevel ført til ei merkbar betring i Arbeid er i gang med å innføre ein eigen skademodul som vert tilgjengeleg i DIPS. Helse Fonna er pådrivar i det regionale prosjektet om fall og fallførebygging. I dette arbeidet er det eit særleg fokus på registrering av fall. Det står framleis igjen ein del arbeid med å kvalitetssikre desse tala. Sjukehusa har etablert tilbod om tobakksavvenning i tråd med faglege retningslinjer frå Helsedirektoratet To av sjukehusa i Helse Fonna har tilbod om kurs for tobakksavhengige. Styringsparametrar: (Helse Vest RHF nyttar helseføretaka og NPR som datakjelde) Prosentdel helseføretak som rapporterer komplette og kvalitetssikra data om skadar og ulykker til NPR (Helseføretaka skal rapportere dette årleg til NPR) Helse Fonna har ikkje rapportert komplette og kvalitetssikra data om skader og ulykker til NPR i Arbeid for innføring av personskaderegistrering i DIPS modul starta opp hausten 2012 med mål om full implementering av registreringen frå Talet på sjukehus som har etablert tilbod om tobakksavvenning (Helseføretaka rapporterer dette årleg til Helse Vest RHF gjennom verksemdsrapporteringa og til Helsedirektoratet) To av sjukehusa i Helse Fonna har tilbod om kurs for tobakksavhengige Sjukleg overvekt Mål for 2012: Alle tilvisingar av pasientar i eige opptaksområde går til det enkelte helseføretaket. Dette inneber at: o tilvisingane blir vurderte i tråd med prioriteringsforskrift og rettleiar 35

48 o dei ulike behandlingsalternativa (type kirurgisk behandling, livsstilsbehandling) blir vurdert for kvar pasient o det er rutinar for pasientar som må få eit livsstilstilbod i andre regionar i tillegg til oppfølging ved private rehabiliteringsinstitusjonar innanfor Helse Vest. Eit samarbeid med Vurderingseininga for rehabilitering må vurderast. Helse Fonna har eit tverrfagleg team som arbeider med pasientar med sjukleg overvekt. I teamet er det kirurgar, sjukepleiarar, ernæringsfysiologar og fysioterapeutar. Helse Fonna fylgjer dei nasjonale rettleiarane for kirurgisk behandling av sjukleg overvekt. Det vert nytta to ulike operasjonstypar. Føretaket har hatt som målsetjing å operere fire pasientar kvar veke Andre styringskrav Brystdiagnostikk Mål for 2012 Frå og med er alle tilvisingar til brystdiagnostikk sendt til brystdiagnostisk senter i helseføretaka. Helse Vest vil ikkje kjøpe mammografiundersøkingar frå private røntgeninstitutt frå og med Helse Fonna har frå september 2012 auka kapasiteten innan mammografi i samband med overtaking av alle tilvisingar frå privat røntgeninstitutt. For å sikre at praksis er i tråd med skriv frå Helsedirektoratet om handsaming av tilvisingar, er det samstundes gjort ein gjennomgang av rutinar for tilvising og prioritering av pasientar. Helse Fonna har lagt til rette for vurdering av tilvisingar i eit bryst-diagnostisk senter. Donor Mål for 2012: Det er felles praksis for dekning av inntektstap og utgifter for nyregivarar i tråd med anbefalingar Føretaket er kjent med Helsedirektoratets veileder IS-2003 Nyredonasjon fra levende giver. Dekning av inntektstap for nyregivarar er i tråd med anbefalingane. Helseføretak med godkjent donorsjukehus har utnemnt ein person med særleg ansvar for ordninga Føretaket har ein anestesioverlege som donoransvarleg lege. Tal på donorar er auka dei to siste årene. Fagmiljøa samarbeider om informasjonsmateriell til pasientane og sikrar at pasientane får riktig informasjon med omsyn til langvarig tap av inntekt og NPE- ordninga Fagmiljøa har gode rutinar for å sikre at pasientar og donorar får riktig informasjon i tråd med gjeldande retningslinjer. Rutinen omfattar mellom anna at det gis tilbod om samtale med lege, sjukepleiar og sosionom, samt at det i samarbeid med Landsforeningen for nyrepasientar og transplanterte og Rikshospitaleter er utarbeidet informasjonsbrosjyre til donor. Dette omfattar også informasjon med omsyn til tap av inntekt og NPE-ordninga. 36

49 Mål 2012: 3.5 Utdanning av helsepersonell Praksisopplæring i samarbeid med universitets- og høgskulesektoren og aktuelle kommunar er ivareteken og utvikla. Helse Fonna deltek i nettverk med utdanningsinstitusjonane, og har skriftlege og forpliktande avtalar. Avtalane regulerer omfang av studentar som skal i praksisopplæring, og kva pliktar partane har. Føretaket sikrar sine plikter og stiller til rådvelde nødvendige ressursar til rettleiing av studentar. Det er årlege møter mellom lokal høgskule og representantar frå praksisfeltet. Føretaket har samarbeid med kommunar knytt til lærling ordninga, men har for tida ingen forpliktande samarbeidsavtale. Det er avtala ny kontakt for regulering av slikt samarbeid tidleg i I samanheng med Samhandlingsreforma er det inngått forpliktande avtale om samarbeid innan forsking og kompetanseoppbygging. Det er utvikla planar for etter- og vidareutdanning av medarbeidarar og leiarar i helseføretaka som bidreg til å løyse utfordringane i sektoren I siste halvdel av 2011 vart det utarbeida ein kort- og langsiktig plan for kompetansebehov, som identifiserer kritiske fagområder. Desse planverka ligg til grunn for prioriteringar når det gjeld etter og vidareutdanning. Vidare gjer føretaket ei kartlegging i klinikkane med omsyn til kortsiktig behov for etter og vidareutdanningar. Føretaket prioriterer til ei kvar tid å ha leiarar i masterprogram, og deltakarar i nasjonalt toppleiarprogram. Det er utarbeida modell/program for leiarutvikling i føretaket. Føretaket er i gang med delprogram knyta til introduksjon av nye leiarar, nettverksgrupper og kartlegging av medarbeidarar med leiartalent. I 2012 er det gjennomført leiaropplæringsprogram etter plan, med månadlege opplæringstilbod. Tema i dette programmet har vore leiing, system, kvalitet, fag, økonomi og HR. Det er òg regionale prosessar innan leiarutvikling, der føretaket er bedt om å delta. Det er særskild merksemd på legestillingar som kan styrkje utviklinga av lokalsjukehus og samhandlinga med kommunane Føretaket rekrutterer godt til ledige LIS stillingar og har fokus på målretta tiltak for å rekruttere til ledige overlegestillingar. Føretaket blei hausten 2012 tildelt 4 nye LIS stillingar innan patologi, urologi, nevrologi og mammae/endokrinologi. Det er framleis utfordringar knytt til rekruttering til små fagmiljø. Føretaket har legar i praksiskonsulentstillingar, som har særleg fokus på utvikling av samhandlinga mellom sjukehus og kommunane. Det blir lagt til rette for breiddekompetanse, særleg i dei mindre sjukehusa Føretaket sikrar i rekrutteringsprosessen at tilsetting skjer med bakgrunn i blant anna breiddekompetanse. 37

50 Det blir utdanna tilstrekkeleg mange legespesialistar innan dei ulike spesialitetane Føretaket har god rekruttering til utdanningsstillingar og ser behov for ytterligare LIS stillingar innan særskilte spesialitetar. God rekruttering til LIS stillingar sikrar i større grad ettervekst lokalt. Det er utfordringar knytt til rekruttering i spesialiststillingar, særleg innan psykisk helsevern. Det blir lagt til rette for effektive utdanningsløp for legespesialitetane Føretaket samarbeider med universitetssjukehus for godkjenning og fullføring av utdanningsløp for spesialistar. Det blir lagt til rette for gjennomføring av utdanningsløp i tråd med forventa progresjon. Fordeling av legestillingane mellom dei ulike spesialitetane er grundig vurdert Føretaket vurderer fordelinga av legestillingane mellom dei ulike spesialitetar. Fordeling blir gjort i samsvar med føringar frå Helse Vest der blant anna fristbrot på ventetid og flaskehalsar i pasientforløp er sentralt. Etterleve krava i det lovbaserte legefordelingssystemet og bidra til (implementering og) driftinga av systemet for forvalting av legeheimlar Føretaket arbeider kontinuerleg med dette i samsvar med nasjonale krav. Føretaket vil bidra aktivt med å innføre og drifte elektroniske system for forvaltning av legeheimlar når det er klart. Utdanningskapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien er styrka Føretaket arbeider aktivt med rekruttering av spesialistar innan barne- og ungdomspsykiatri. BUP Stord/Kvinnherad er frå august 2012 godkjent som utdanningsinstitusjon. Det blir gjennomført og lagt til rette tilstrekkeleg utviklingsløp for spesialsjukepleiarar og jordmødre som møter behova på kort og lang sikt Det er på system sida lagt til rette for individuelle utviklingsløp gjennom kompetanseportalen. Dette skal ivaretakast av leiar og medarbeidar. Behov for kompetanse vidare- og etterutdanning - vert kartlagt og prioritert i samsvar med framtidige behov. Det er lagt til rette for å auke talet på læreplassar for elevar i vidaregåande opplæring, og etablere tilstrekkeleg mange eigne læreplassar innan helsefagarbeidarfaget og ambulansearbeidarfaget Føretaket har auka talet på eigne lærlingar, og har teke inn 7 eigne lærlingar innan helsearbeidarfaget for første gong hausten Hausten 2013 er det planlagt 7 nye lærlingar innan helsefagarbeidarfaget. Føretaket vil då ha 14 lærlingar innan dette faget. Det er i tillegg lærlingar innan ambulansearbeidarfaget (9 nye i 2012) og institusjonskokkfaget (1). Føretaket har også elevar frå dei vidaregåande skulane i føretaksområdet i kortare praksisperiodar. 38

51 Ein utviklar og held på medarbeidarar, og sikrar at det blir lagt eit godt grunnlag for framtidig rekruttering Helse Fonna arbeider kontinuerlig med dette. Det er laga ein plan for rekruttering, bemanning og kompetanse behov (handsama av styret i Helse Fonna ), som skal bidra til å rekruttere, utvikle og halde på medarbeidarar. Føretaket er i implementeringsfasen av kompetanseportalen for å sikre system for kartlegging, planlegging og dokumentasjon av medarbeidarutvikling. Føretaket har fokus på, og arbeider kontinuerleg med ulike tiltak for å møte utfordringar innan rekruttering. Føretaket er bevisst på utfordringa som innebere og vere den føretrekte arbeidsgjevar. Det er starta arbeid med overordna strategi for rekruttering og kompetanse. Det er lagt til rette for praksisplasser for utdanningar som ikkje er etablerte i alle helseregionar. o Det er tilstrekkeleg mange turnusplassar for fysioterapistudentar, og sørgje for tilstrekkeleg mange praksisplassar av god kvalitet. o Det er gitt bidrag til Helsedirektoratet sitt arbeid med å skaffe betre oversikt og data over helsepersonellutvikling og kompetansebehov i spesialisthelsetenesta framover. o Det er utvikla planar for etter- og vidareutdanning av helsepersonell i helseføretaka som bidreg til å løyse utfordringane i sektoren. o Kompetanseportalen blir tatt i bruk som et effektivt system for å kartlegge kompetanse, utviklingstiltak og å sette saman gode team. Helse Fonna tilbyr praksisplassar for studentar innan fag som ikkje er etablert på lokal høgskule. I hovudsak gjeld dette studentar frå utdanningsinstitusjonar i regionen. Dette er regulert gjennom formaliserte avtalar. Føretaket har turnusplassar for fysioterapistudentar både på Stord, i Odda og i Haugesund. Føretaket bidreg i Helsedirektoratet sitt arbeid. Føretaket gjer årleg ei kartlegging i klinikkane med omsyn til kortsiktig behov for etter og vidareutdanningar. I siste halvdel av 2011 vart det utarbeidd ein kort- og langsiktig plan for kompetansebehov, som identifiserer kritiske fagområder. Desse planverka ligg til grunn for prioriteringar når det gjeld etter og vidareutdanning. Kompetanseportalen er under implementering i føretaket. Hovudfokus har vore på registrering av CV, og bruken av verktøy for medarbeidarsamtale. Stadig fleire einingar tek og i bruk andre funksjonar i portalen for å kartlegge kompetanse og utviklingstiltak. Helse Fonna har og ressurs med i regional prosjektgruppe for vidareutvikling av portalen. Kompetansen i samisk språk og kultur er tilstrekkeleg Føretaket har ikkje hatt utfordringar knytt til samisk språk og kultur. Medverke i arbeid med mogleg omlegging av turnusteneste for legar inkludert å sette i verk tiltak hausten 2012, som kan hjelpe på kapasitetsutfordringar i dagens ordning Føretaket førebur og deltek i arbeidet for omlegging av turnusteneste for legar og vil bidra til god kapasitetsutnytting. 39

52 Bidra i eit regionalt arbeid med å analysere og leggje frem planar for framtidig kompetanse- og personellbehov i 2020-perspektiv (jfr. tilleggsdokument til Styringsdokument 2011) Føretaket vil bidra i analysearbeidet med omsyn til kompetansebehov fram mot Utdanningskapasiteten og rekrutteringssituasjonen for onkologar og patologar er gjennomgått og vurdert. (Sjå også kap. 6.6 Kreftbehandling) Føretaket vurderer behovet for legestillingar i samsvar med tenestetilbodet og system for legetildeling. Føretaket blei hausten 2012 tildelt LIS stilling i patologi, men har ikkje onkolog(-ar). Dobbelkompetanseutdanning6 i psykologi er vidareført ved at kliniske stillingar er tilgjengelege i helseføretaka i samarbeid med universiteta Det er tilrettelagt for 2 psykologstillingar for «dobbelkompetanseløp». Det er etablert samarbeidsavtale med UiB i høve til forskingsdelen fram mot Phd (etter programmet haust 2017). 3.6 Forsking og innovasjon Forsking Mål 2012: Det øyremerkte tilskotet til forsking i helseføretaka over kap. 732, post 78, som Helse Vest/Samarbeidsorganet tildeler helseføretaket, er handtert av helseføretaket og ikkje gjennom forskingsselskap Midlar som er tildelt frå Helse Vest/Samarbeidsorganet blir handtert mellom Helse Vest/Samarbeidsorganet og forskaren, og ikkje gjennom forskingsselskap. Det er sikra transparens og god dokumentasjon i handteringa av det øyremerkte tilskotet til forsking i helseføretaka Det er sikra transparens og god dokumentasjon i handteringa av det øyremerkte tilskotet til forsking i helseføretaka. Helseføretaket har styrka eigen infrastruktur og forsking på biobankar gjennom deltaking i Biobank Norge Dette er under arbeid av Helse Vest RHF, og skal godkjennast av fagdirektørmøtet i Helse Vest RHF. Helse Fonna har medverka i interregional gjennomgang av dagens indikatorar for forskingsaktivitet i helseføretaka, og foreslått eventuelle endringar. Arbeidet skal bli leia av Helse Sør-Øst RHF, og er ferdig innan 30. september Det vil vere deltaking frå NIFU 6 Kombinert utdanning som omfattar både forskings- og klinisk kompetanse. 40

53 Helseføretaket har deltatt på arbeidsseminar arrangert om rapporteringssystemet Cristin. Helse Fonna har medverka i interregionalt arbeid med utvikling av eit forslag til revidert instruks for samarbeid med universitet og høgskular. Departementet vil spesifisere oppdraget i eige brev. Arbeidet skal ha vore forankra i samarbeidsorgana mellom dei regionale helseføretaka og universitet og høgskular. Arbeidet vil bli leia av Helse Vest RHF Helse Fonna vil bidra på førespurnad. Helseføretaka har etablert meir effektive system for kvalitetssikring av grunnlagsdata for måling av ressursbruk til forsking i helseføretaka og rapportert i tråd med nye tidsfristar, jf. vedlegg 3 Helseføretaket rapporterer i tråd med tidsfristane. Helseføretaka har utarbeidd rutinar som sikrar at pasientar får informasjon om at humant biologisk materiale i visse tilfelle kan brukast til forsking, og informasjon om retten til å reservere seg Føretaket sikrar at aktuelle pasientar på førehand er informert om at humant biologisk materiale i visse tilfelle kan nyttast til forsking og har fått tilgang til å reservere seg mot forsking på humant biologisk materiale. Pasientar som har reservert seg mot at deira biologiske materiale nyttast til forsking skal registrerast i Nasjonalt reservasjonsregister. Styringsparametrar: Årleg forskingspoeng berekna frå artikkelproduksjon og avlagde doktorgradar (Helseføretaka melder årleg inn til Cristin) Helse Fonna har pr publisert 55 vitskaplege artiklar og har 2 avlagde doktorgradar. Dette utgjer 20,03 forskingspoeng. Vitskaplege artiklar blir fortløpande registrerte i Cristin. Talet på vitskaplege publikasjonar er auka i Helse Fonna i Årleg ressursbruk til forsking og utvikling med prosentdel til psykisk helse og rus (Helseføretaka melder årleg inn til NIFU) Den årleg ressursbruk til forsking og utvikling utgjer i 2012 totalt 13,4 millionar. Andelen til forsking innan psykisk helse og rus utgjer 46 %. Talet på prosjekt og summen tildelte midlar til forskingsprosjekt o.a på medisinske fagområde og etter forskingsart i 2012 ved bruk av Health Research Classification System. Samhandlingsforsking og forsking som ei følgje av terrorhandlingane i Noreg den skal synleggjerast (Helseføretaka melder årleg til ihelse.net) Helse Fonna har tolv prosjekt. Prosjekta er fordelt slik ved bruk av Health Research Classification System: 41

54 2. Aetiology Eitt prosjekt 5. Development of Treatments and Therapeutic Interventions Eitt prosjekt 6. Evaluation of Treatments and Therapeutic Intervention Tre prosjekt 7. Management of Diseases and Conditions Eitt prosjekt 8. Health and Social Care Services Research Seks prosjekt Sju prosjekt gjeld samhandlingsforsking knytt til «Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling i helsetenesta» - ei femårig, strategisk, tematisk satsing forankra i helseføretaket: o «Interface between primary care and specialist mental health care - the referral letters (PhD-prosjekt, Miriam Hartveit) o «Å leve med Huntingtons sykdom (HS): en studie av pårørendes hjelpebehov, mestringsstrategier og erfaringer med helsetjenesten» (PhD-prosjekt, Merete Røthing) o «Validering av måleverktøy til evaluering av koordinering og samhandling innan helsetenestene» (Fleirårig forskingsprosjekt, Sverre Størkson/Eva Biringer) o Community outreach teams as a means of improving inter-sectorial collaboration around service users with substance abuse- and mental disorders (Forskingsprosjekt, Øivind Johnsen) o How and to what extent is the mental health chain of care useful for recovery? - clinical-, user-, and administrative perspectives on the organization of Norwegian public mental health care (Postdoc-prosjekt, Eva Biringer) o Samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetenesta i modellen «Helseteam for eldre». (korttidsstipend, planlagt PhD-prosjekt, Astrid Fjell) o «Radiologi, telemedisin og tidlig behandling ved akutt hjerneslag» (korttidsstipend, planlagt PhD-prosjekt, Sverre Størkson) Eit prosjekt i felles FOU-eining i samarbeid med kommunane og Høgskulen Stord/Haugesund: "Eldre pasienter, pårørende og sykepleieres erfaringer med overføring mellom ulike helsetjenestenivåer. En studie om samhandling. " (PhD-prosjekt, Else-Cathrine Rustad). Talet på søknader, innvilga prosjekt og tildelte midlar (per år) frå Noregs forskingsråd og EUs 7. rammeprogram for forsking og teknologiutvikling i 2012 (Helseføretaka melder årleg inn til NFR) Det er i 2012 ikkje sendt søknadar frå Helse Fonna til Noregs forskingsråd Innovasjon Mål for 2012: Satsinga på innovasjon i tråd med gjeldande tiltaksplanar og nye føringar som blir avklara i ei eiga formidling frå HOD er vidareført i helseføretaka Helse Fonna er representert i det regionale innovasjonsnettverk. Helse Fonna har per dato ingen prosjekt som er dekka av innovasjonsbegrepet. Ny, felles nasjonal database for innovasjonsindikatorar i helseføretaka er etablert i samarbeid med dei andre regionane og Cristin (Current Research Information System in Norway), (HSØ/UiO) 42

55 Helse Fonna har per dato ingen prosjekt som er dekka av innovasjonsbegrepet. Styringsparametrar: Prosentdel og talet på elektroniske forskingssøknader med innovasjonspotensial i 2012 (Helseføretaka melder årleg inn til ihelse.net) Helse Fonna har per dato ingen prosjekt som er dekka av innovasjonsbegrepet. Talet på og verdi av innrapporterte forskings- og innovasjonsprosjekt finansierte av Noregs forskingsråd, Regionale fond for forsking og innovasjon, Innovasjon Norge og InnoMed i 2012 Helse Fonna har per dato ingen prosjekt som er dekka av innovasjonsbegrepet. 3.7 Opplæring av pasientar og pårørande Mål 2012 Alle kurs for opplæring av pasientar og pårørande er registrert i den regionale kursdatabasen for pasientopplæring Kursdatabasen er tilgjengelig på Helse Bergen sitt Intranett - «Innsida». Alle opplæringskurs via LMS vert registrert her. Kursa vert og klinikkvis lagt ut på Helse Fonna si internettside, slik at dei er tilgjengelege for aktuelle kursdeltakarar, legar osv. Arbeidet med vidare utvikling av nasjonal kursdatabase er sett på vent i Helse Vest. Det skal vere lærings- og meistringstilbod til pasientar med syns- og høyrselshemming, inkludert høyreapparattilpassing Lærings- og meistringssenteret samarbeider med fagseksjonane om lærings- og meistringskurs for personar med AMD (Aldersrelatert Macula Degenerasjon) og personar med øyresus. Lærings og mestringssenteret er ikkje involvert i kurs for høyreapparattilpassing, denne opplæringa vert gjeven ved høyresentralen. Ved høyreapparattilpassing vert det avtalt kontrollar for justering og rettleiing. Pasientane kan også sjølv ta kontakt med audiograf ved behov. Det skal vere lærings- og meistringstilbod til pasientar med CFS/ME (sjå også kap.3.6.3) Lærings- og meistringssenteret gjennomførte kurs til foreldre med barn som har ME i 2011, men har ikkje lærings- og meistringskurs til vaksne med ME. Føretaket har hatt ei gruppe som har drøfta tilbodet i Helse Fonna til pasientar med ME. Her vil ein ta opp att diskusjonen når den regionale gruppa i Helse Bergen sitt tilbod er blitt avklara. 43

56 4 Økonomiske rammer og organisatoriske krav 4.1 Økonomiske krav og rammevilkår Resultatkrav for 2012 Helse Fonna HF har eit resultatkrav frå eigar om å gå balanse for Prognosen for november 2012 syner eit resultat som vil enda negativt på omlag 4 millionar kronar i forhold til budsjettert resultat. Helse Fonna HF hadde ved inngangen av 2012 ein betydelig omstillingsutfordring på omlag 55 millionar kroner som føretaket drog med seg frå driftsåret I tillegg var det knytt stor risiko i forhold til dei økonomiske konsekvensane av samhandlingsreforma. Gjennom driftsåret 2012 har det vore sett i verk ei rekkje tiltak på fleire nivå i organisasjonen som har gjeve effekt og forbetra resultatet. Føretaksleiinga har særleg hatt fokus på å etablere ei djupare økonomiforståing og eigarskap til eigne budsjett på eit lågare nivå i organisasjonen. I samband med dette er det etablert gjennomgåande prosessar på alle nivå for å handtere både langtidsbudsjettering, årleg budsjettprosess og månadleg rapportering innan kategoriane kvalitet, aktivitet, økonomi og personale. Involvering av fleire nivå i organisasjonen, inkludert tillitsvalte og verneombod, har gjeve større gjennomslagskraft for dei einskilde tiltaka. I tillegg har tiltaka ført til eit større eigarskap til budsjetta på dei nivåa i organisasjonen kostnadane blir generert. Helse Fonna HF vil i følgje prognosen ikkje nå målet om budsjettmessig balanse i 2012 av ulike årsaker. Ei årsak er at Samhandlingsreforma har ført til lågare inntekter enn venta. Dette fordi kommunane i større grad enn venta har teke imot utskrivingsklare pasientar. Vidare har handsaminga av plan for psykisk helsevern teke lengre tid enn venta, og såleis medført at omstillingstiltaka innan denne klinikken har vorte utsett Investeringar Helse Fonna HF har for 2012 planlagt og gjennomført investeringar i forhold til gjeldande investeringsramme på 83 millionar kroner. Investeringsramma er avpassa og finansiert av kontantstraumen generert av drifta i føretaket, og det er ikkje nytta ytterligare låneopptak til finansiering. Helse Fonna HF har sett i verk investeringsprosjekta i tråd med gjeldande plan, og det er venta at heile ramma vert nytta for Investeringsramma gjev ikkje handlingsrom for investeringar som bidrar til utvikling og endring av den underliggjande drifta, men held i all hovudsak ein renoverings- og erstatningsprofil Låneopptak og driftskreditt Helse Fonna HF si ramme for driftskreditt er i tråd med gjeldande ramme frå Helse Vest RHF. Ramma er for 2012 redusert frå 343 millionar kroner til 332 millionar kroner. Likviditetsutviklinga (driftskreditt) i føretaket har vore god siste året med ei betring på omlag 100 millionar frå Omlag halvparten av betringa skuldast positiv kontantstraum frå drifta og det resterande skuldast auka låneopptak frå eigar knytt til investeringsprosjekt gjennomført i

57 Helse Fonna HF har per oktober nytta 135 millionar av driftskredittramma. Føretaket har per oktober langsiktige lån på 203 millionar kroner til Helse Vest RHF. 4.2 Organisatoriske krav Samhandlingsreforma Sikre at samhandlingsavtalene med kommunane blir dimensjonert slik at befolkninga sine behov for gode og heilskaplege helse- og omsorgstenester blir ivareteke, og at avtalane i tilstrekkeleg grad omfattar samarbeid om førebyggjande tiltak og gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Samhandlingsutvalet mellom Helse Fonna og kommunane har utarbeida ein eigen handlingsplan for å følgje opp avtalane. Forpliktande samarbeid er eit godt utgangspunkt for å utvikle behandlingsforløp på tvers av forvaltningsnivåa. Samhandlingsutvalet opprettar faglege nettverk, for systematisk å kunne følgje opp ulike fokusområde i avtalane. Spesielt gjeld dette nye område slik som førebyggjande og helsefremmande arbeid. Helse Fonna har saman med Høgskulen Stord/Haugesund og kommunane etablert ein ny struktur gjennom Helsetorgmodellen. Sentralt i modellen står ei felles FOU-eining. Denne eininga vil følgje opp prosjekt og faglege nettverk og har føljande funksjonar: o Felles analysegruppe o Bidra til målretta utdanning og kompetansehevingstiltak o Informasjon og kommunikasjon o Faglege nettverk o Utviklingsprosjekt med strukturert evaluering o Oppfølging av ulike prosjekt og prosjektleiarar o Framskaffe evidensbasert kunnskap før ein startar nye prosjekt/tiltak o Erfaringsutveksling erfarings- og forskingskonferansar - temasamlingar o Stimulere til forsking. PhD- kandidatar FOU-eininga følgjer opp dei ulike samhandlingsprosjekta mellom helseføretak, Høgskule og kommunane. Fleire av prosjekta handlar om førebyggjande arbeid som til dømes Helseteam for eldre, fallførebygging, utadretta geriatrisk verksemd, KOLS-prosjekt samt læring og meistring. Arbeide systematisk for å fremme folkehelsa og førebyggje sjukdom og skade i tråd med ny bestemming i spesialisthelsetenestelova 2-1 a og følgjer opp den lovpålagte rettleiingsplikta overfor kommunane, jf. 6-3 i spesialisthelsetenestelova Det er etablert eit fagleg nettverk for læring og meistring der føretaket og alle kommunane er representert. Nettverket skal lage ein handlingsplan for føretaksområdet. Nokre kommunar legg dette arbeidet saman med Frisklivssentral, andre vel andre løysingar. Helse Fonna bidrar med rettleiing og kompetanse, både når det gjeld metodikk (kurs i helsepedagogikk) og fag. Prosjekt i Helsetorgmodellen har prøvd ut modellar for samarbeid på ulike område, som KOLS, hjartetrim og helseteam for eldre. I 2013 vil ein arbeide konkret med å gjere prosjekt 45

58 om til god praksis. Helse Fonna er representert i styringsgruppa og med fagkompetanse i Haugalandsløftet - eit prosjekt mellom helse- og skulesektoren. Fokus er på tidleg intervensjon i skule og barnehage. Psykisk helsevern har starta opp prosjektet «De viktige små» innan barne- og ungdomspsykiatrien. I dette prosjektet samarbeider føretaket med helsestasjon og fastlege, og legg plan for systematisk og tidleg oppfølging av deprimerte mødre og borna deira. Arbeide for å styrke samhandlinga og stimulere til etablering av tilbod i kommunane, m.a. døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp, i tråd med føringane i kap Samhandlingsreforma og i tråd med regelverket for tilskot Oppretting av interkommunal legevakt samt kommunale ø-hjelp senger har vore eit av satsingsområda i Helsetorgmodellen. Fleire prosjekt er oppretta innan dette område, mellom anna eit i Sunnhordland saman med kommunane Stord, Bømlo og Fitjar, eit i Hardanger med kommunane Odda, Ullensvang og Jondal, to på Haugalandet med Etne, Vindafjord, Sauda og Suldal, og eit med kommunane Haugesund og Karmøy. Det er i 2012 ikkje inngått særavtalar, men dette vil bli følgt opp vidare i Tilpasse tilbodet i helseføretaka i forhold til etableringa av nye tilbod i kommunane Gjennom Helsetorgmodellen er det utarbeidd felles planar for kva tid kommunane vil ha etablert eit tilbod, slik at helseføretaket kan innrette sine tenester etter dette. Trass i dette er det utfordrande å halde same aktivitetsnivå i helseføretaket og kommunane innan dette området. Medverke til samhandling og tilrettelegging av tenester innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) i kommunane, slik at desse områda ikkje vert nedprioriterte Gjennom kartleggingsverktøyet «BrukerPlan» får Helseføretaket og kommunane kvart år ein oversikt over talet på kjente brukarar av kommunale tenester som har rusmiddelproblem. Dette gir den einskilde instans eit bilete av tenestetilbodet og kva utfordringar ein ser med tanke på behov og etterspørsel. Dette gir og eit godt grunnlag i arbeidet med å byggje opp tenestetilbodet. Kommunane og helseføretaket etablerte i 2012 eit Rusforum der ein saman drøftar utfordingar som ein står i på dette fagområdet. Styrke forsking og innovasjon for å understøtte heilskaplege og koordinerte tenester i tråd med måla med samhandlingsreforma, jf. Helse- og omsorgsdepartementet sin Strategi Forskning og innovasjon for bedre samhandling Helse Fonna, kommunane og høgskulen Stord/Haugesund samarbeider om ei felles FOUeining, der ulike samhandlingsprosjekt kan leggjast til rette for følgjeforsking. Eit eksempel på dette er eldreprosjektet i Haugesund kommune og Bømlo kommune der resultata no vert nytta i PhD arbeid. Jamleg rapportere på status i samhandlingsreforma. Rapporteringa skal omfatte både tenestetilbodet, kompetanse og økonomi 46

59 Status i samhandlingsreforma blir jamleg rapportert i toppleiinga i føretaket og til styret i Helse Fonna HF Samhandling med Sjukehusapoteka Vest HF Samhandle med Sjukehusapoteka Vest HF for å etterleve og justere hovudavtalen og tilpasse lokale avtalar om farmasifaglege tenester og leveransar av legemiddel Helse Fonna etterlever avtalane med Sjukehusapoteka Vest. I 2012 er det utvida med LARleveransar, og alle DPS-ane er omfatta av avtalane. Samhandle med Sjukehusapoteka Vest HF: o for å bidra til meir effektiv legemiddelforsyning og trygg legemiddelbruk Helse Fonna samarbeider med sjukehusapoteka Vest for å bidra til meir effektiv legemiddelforsyning og trygg legemiddelbruk. Representant frå Sjukehusapoteket er sekretær og LIS-representant frå Apoteket er fast medlem i Legemiddelkomiteen. Kontraktar mellom sjukehus og apotek vert oppdaterte, og føretaket har avtaler om apotekstyrt legemiddelhandtering i Kirurgisk klinikk og Medisinsk Klinikk. Føretaket kjøper tenester frå apoteket knytt til internrevisjonar og rådgiving. o for å vidareutvikla prismodellen for varer og tenester Helse Fonna har fast representant i «prisgruppa» som er etablert for å vidareutvikle og revidere prismodellar for varer og tenester. o om leveranseløysingar og rådgjeving om legemiddelbruk som understøtter god sjukehusøkonomi, og dermed effektiviserer verdikjeda frå produsent til pasient Ved nokre seksjonar i Medisinsk- og Kirurgisk klinikk (FaMed og FaKir) samt ved antibiotikalager i deler av Medisinsk klinikk, og i blodbanken i Haugesund, er det etablert ein utvida modell av apotekstyrt legemiddellager (ASL). Kliniske farmasøyttenester er etablert ved alle sjukehusa. LIS-kontakt samarbeider tett med Legemiddelkomitèen. o om å utvikle og etablere logistikk- og rådgjevingsløysingar som sikrar pasienttryggleik i vareleveransar, legemiddelhandtering og legemiddelbehandling i føretaket Helse Fonna deltek aktivt i det regionale LOP-prosjektet, i den nasjonale Pasienttryggleikskampanjen der legemiddelhandtering- og bruk er eit viktig tema. I tillegg deltek føretaket i Legemiddelkomitèen og i ulike interne prosjekt. o om oppfølging av legemiddelbruken i føretaka gjennom leveranse av statistikk- og analyseverktøyet for legemiddelbruk. Nytt elektronisk analyseverktøy er teke i bruk i sjukehusapoteket. Kvartalsvise rapportar om bruk og utvikling i bruk vert sendt til alle klinikkar og seksjonar, samt til Legemiddelkomiteen. 47

60 Samarbeide med Sjukehusapoteka Vest HF om å bidra til betre heilskap på tvers av oppgåver og aktørar innan legemiddelhandtering for den enkelte pasient Sjå under. Samarbeide med Sjukehusapoteka Vest HF om opplæring av både tilsette og pasientar på legemiddelområdet m.a. gjennom lærings- og meistringstilbod Apotektilsette farmasøytar deltar aktivt i undervisning av både pasientar og tilsette i sjukehusa til dømes ved undervisning for KOLS-pasientar i Lærings- og meistringssenteret. Sjukehusa har avtale om bruk av ein halv farmasøytstilling til interne revisjonar som omhandlar medikamenthandtering. Samarbeide med Sjukehusapoteka Vest HF i relevante forskings- og utviklingsprosjekt for å sikre gode data på behandlingseffekt av legemiddelbruk og graden av, og konsekvensar av, uønskte hendingar i legemiddelbehandlinga Føretaket er engasjert i såkornprosjekt om legemiddelsamstemming (Integrated Medicines Management IMM). Sjukehusapoteket er representert i føretaket sin Legemiddelkomité med to representantar og ein LIS-kontakt. Sikre at utviklingsprosjekt som gir felles nytteverdi for sjukehusføretaket og Sjukehusapoteka Vest blir implementerte i drifta Prosjektet «Reseptinnhenting» er gjennomført og overført til drift ved Haugesund sjukehus. I tett dialog med utskrivande personell gjer apotektilsette etter resept klar medikamenter/utstyr for pasientar som vert skrivne ut frå sjukehuset. Samarbeide med Sjukehusapoteka Vest HF i oppfølginga av Samhandlingsreforma Sjå punktet over. Helse Fonna har etablert rutinar for at pasientar etter utskriving får med seg medikament til og med første yrkedag Intern kontroll og risikostyring Helseføretaka skal: Gjennomføre risikostyring i tråd med retningslinjene for risikostyring i Helse Vest Helse Fonna gjennomfører risikostyring i tråd med retningslinene frå Helse Vest RHF. Føretaket rapporterer tertialvis til styret i Helse Fonna HF på risikobiletet. Styret i Helse Fonna HF har handsama ei eigen sak om internkontroll kor ei gjennomgang av internkontrollen i somatisk sektor og administrasjonens tiltak vart presentert. Helse Fonna har valt fire overordna styringsmål for risikostyring i tråd med styringsdokumentet frå Helse Vest RHF: 1. Pasienten skal få tilgang til spesialisthelsetenester i høve til lov og forskrift 2. Kreftpasientar skal få utgreiing og behandling utan unødig forseinking 3. Helse Fonna skal halde budsjettet for Medarbeidarane skal ha arbeidsforhold i tråd med arbeidsmiljølova og overeinskomst 48

61 Det er gjennomgåande ein reduksjon i risiko i 2012 på dei valde risikoelementa. For tredje tertial 2012/ved årsslutt er det ingen risikoelement som har sannsynlegheit og konsekvens i raud sone. Følgje opp rapportar frå ulike tilsynsmyndigheiter systematisk, for å sikre at tiltak vert sette i verk og at organisasjonen kontinuerlig lærer av gjennomførte tilsyn Utvalde tilsynsrapportar som omhandlar pasientar direkte, vert gjennomgått i Kvalitetsutvalet, og viktige læringspunkt vert påpeika i referat til linjeleiinga. Etter systemtilsyn vert leiarane informert om tilsynsrapporten i føretaket sitt leiarmøte, og ved behov følgt opp vidare. Følgje opp tilsynsnotat som grunnlag for læring sendt ut frå RHF-et til alle føretaka etter gjennomførte systemrevisjonar ved Helsetilsynet Tilsynsnotat som blir sendt ut frå RHF-et, blir saksbehandla i leiarmøtet i føretaket, og ansvar for vidare oppfølging tildelt aktuell klinikkdirektør. Følgje opp førespurnader frå Statens helsetilsyn og andre tilsynsmyndigheiter og svare innanfor dei fristane som er sette Helse Fonna har avklara kven i føretaket som har ansvar for å svare Statens helsetilsyn og andre tilsynsmyndigheiter, og rettar seg etter dei fristane som er sett. Rapportere månadleg til styra og til Helse Vest RHF på status i tilsynssaker Status i tilsynssakar i Helse Fonna HF vert rapportert månadleg til Helse Vest RHF og på kvart styremøte. Gjennomgå og lære av uønskte hendingar og meldingar i Synergi Rapportar frå Synergi om skader og uønskte hendingar relatert til pasient vert gjennomgått i Kvalitetsutvalet. I utvalet har det særleg vore fokus på frekvens av skadar og relasjonar til fagområde samt utviklingstrendar. Utvalet stiller framleis spørsmål om meldingskulturen er god nok, om volumet er representativt og om det er dei rette sakene som blir melde. I juli 2012 er det innført ei ny meldeordning. Utvalet bidrar med innspel for læring - særleg gjennom referat til linjeleiinga og gjennom val av tema som det vert undervist i på den årlege Kvalitetsdagen i føretaket. Ved omstilling av verksemda, ved innføring av ny teknologi og ved organisasjonsendringar gjennomføre risikovurderingar for kva for konsekvensar tiltaket vil ha, og for andre deler av verksemda og det samla tenestetilbodet for pasientane. Der det er risiko for uønskte hendingar skal det etablerast særlege rutinar for overvaking og førebyggjande tiltak for å redusere risiko Helse Fonna har eit eige omstillingsdokument som vert nytta ved omstillingar og organisasjonsendringar. I omstillingsdokumentet er risikovurdering omtala. Risikovurdering vert nytta i omstillingar, organisasjonsendringar og ved innføring av ny teknologi. 49

62 Krav til forbetring av det pasientadministrative arbeidet Sikre at det er etablert metodar for å teste og overvake eventuelle svikt i det pasientadministrative arbeidet slik at tiltak vert sette i verk raskt Analysesenteret ved Lovisenberg sjukehus analyserer pasientadministrative data frå DIPS og fangar gjennom dette arbeidet opp manglar og feilregistreringar. EPJ-senteret er internt kontaktpunkt, og sender tilbakemeldingar til seksjonane saman med råd om korreksjonar, oppfølging og påminning om gjeldande prosedyrar. Meldingane vert sendt til kontaktpersonar med kopi til linjeleiinga. Vidare overvaker EPJ-senteret det pasientadministrative arbeidet i DIPS gjennom føljande tiltak: o utarbeider eigne rapportar (eks. arbeidsoppgåver som ventar både i private og felles arbeidsgrupper, fastlegeoppdateringar) til oppfølging i dei ulike seksjonane og i føretaket o overvaker eventuelle feil i arbeidsflyt til udefinert arbeidsgruppe (til dømes svar på biokjemiske prøvar, røntgenundersøkingar, patologisvar), og overfører opplysningane til rett arbeidsgruppe eller lege o overvaker elektronisk utsendte epikriser i samarbeid med Samhandlingseininga Følgje opp arbeidet med kvalitetssikring av pasientadministrative rutinar med omsyn til organisasjons- og kompetanseutvikling Helse Fonna gjennomfører både elektroniske og fysiske kurs i medisinsk koding for legar. Kursa er definert som obligatorisk for turnuslegar og LIS - det elektroniske kurset er obligatorisk også for vikarar. Føretaket gjennomfører tertialkontroll av medisinsk koding og punching, og EPJ-senteret tilbyr opplæring E-helse Helseføretaka skal saman med Helse Vest RHF, Helse Vest IKT AS og i samarbeid med Helsedirektoratet og dei andre regionale helseføretaka: leggje til rette for implementering av helseinformasjonssikkerhetsforskriften Helse Fonna har ikkje fullt ut implementert helseinformasjonssikkerhetsforskriften. Føretaket har kartlagd applikasjonane som inneheld behandlingsretta helseregistre med omsyn til kva applikasjonar som tilfredsstiller krava til tilgangsstyring opplæring, hendingslogg, delinga av informasjon på tvers og andre organisatoriske og tekniske krav. Det er søkt om dispensasjon frå einskilde krav i forskrifta. Føretaket avventar tiltak i påvente av tilbakemelding frå Datatilsynet. leggje til rette for utbreiing av elektronisk resept i helseføretaka Helse Fonna har deltatt i vedtaksprosessen for å avklare løysning på kort og lang sikt. DIPS ASA kan ikkje levera funksjonalitet for e-resept før i 2013/2014. Helse Vest har difor vedteke å velje Helsedirektoratet si løysning på kort sikt, slik at helseregionen kan starta opp med arbeidet for å realisera e-resept etter dei planane som ligg føre. 50

63 medverke i dei nasjonale prosjekta på e-helseområdet som m.a. helseportal, kjernejournal, elektroniske reseptar, nasjonalt standardiseringsarbeid, helse- og kvalitetsregistrene, automatisk frikort og arbeidet med felles løysing for folkeregisteropplysningar Helse Fonna har delteke med å gi høyringsuttale for nasjonalt standardiseringsarbeid innafor fleire av desse områdane. Føretaket har dialog med Helse Vest sine representantar nasjonalt, og mottar skriftlige møtereferat og anna viktig informasjon. sikre at alle helseføretaka i regionen følgjer opp dei nasjonale tiltaka for elektronisk meldingsutveksling. Alle helseføretak skal i løpet av 2012 være førebudd for mottak av elektroniske tilvisingar frå primærhelsetenesta Elektronisk meldingsutveksling vert utvikla etter føringar i regi av program «Støtte til samhandling i Helse Vest». Nye meldingstypar kan prøvast ut og settas i verk når dei er godkjende av helseføretaket og samhandlingspartane sine journalleverandørar. Per i dag går det elektronsike epikriser til ca. 38 % av legekontora i Helse Fonna sitt nedslagsfelt. Det vert arbeidd for å få fleire legekontor på nytt format. Elektroniske tilvisingar er ikkje satt i produksjon på grunn av manglande elektroniske adresser i føretaket. Føretaket ventar på ei nasjonal løysning for integrasjon mellom journalsystemet og Norsk Helsenett Adresseregister (OSEAN-løysningen). I påvente av dette, er det bestilt adresselister som etter kvart kan bli lasta opp av legekontor som har Infodoc som journalleverandør. medverke i arbeidet med å utvikle ein standard for elektronisk tilvising med vedlegg mellom helseføretaka og pilotere denne Dette er ein meldingstype som førebels ikkje er godkjent av KITH (den er berre godkjent mellom legekontor og helseføretak). Det er difor ikkje starta opp aktivitetar for å implementera denne meldingstypen, verken nasjonalt eller regionalt. medverke til å få på plass eit elektronisk system for å støtte innføringa av melding etter spesialisthelsetenestelova 3-3 Helse Fonna sender avviksmeldingar frå Synergi til Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetenester. Test og overvaking ha metodar, basert på felles regionale prosessar, for å teste og overvake eventuelle svikt i det pasientadministrative arbeidet slik at tiltak vert sette i verk raskt EPJ-senteret rapporterer status på ikkje-utførte oppgåver i private og felles arbeidsgrupper til klinikkleiinga. EPJ-senteret sender òg oversikt over dokumenter som ikkje er skriven ut for oppfølging i klinikkane. I tillegg vert det henta ut ulike kvalitetsrapportar som blir rydda av tilsette i EPJ-senteret. Eit kompendium er utarbeidd med oversikt over kva slag rapportar som bør hentast ut i linja. Kompendiet viser også framgangsmåte for rydding. Ein rapportrettleiar viser oversikt og omtale av nyttige rapportar. 51

64 følgje opp arbeidet med kvalitetssikring av pasientadministrative rutinar med omsyn til leiing, organisasjons- og kompetanseutvikling EPJ-senteret deltar i regionale samarbeidsmøter i Felles EPJ. Lege- og behandlargrupper har tilbod om undervisning med fokus på korleis utføra rett registrering i DIPS. Undervisning vert elles gjennomført for andre faggrupper der det er behov for meir opplæring. DIPS-rutinar vert ved behov oppdaterte. Informasjon om endring i rutinar og anna viktig informasjon i DIPS vert gitt på Helse Fonna sitt Intranett. Det er godt samarbeid samt faste einingsmøter mellom EPJ-senteret og Fagsjef i føretaket Prosjekt og porteføljestyring Helseføretaka må: vere aktive bidragsytarar i dei prosjekt og program som til ei kvar tid er gitt prioritet i porteføljen og vidareutvikle kompetanse innan portefølje, program og prosjektstyring for leiing og medarbeidarar Helse Fonna har etablert eit Lokalt Strategisk IKT-forum (LSIKT), som speglar regionalt Strategisk IKT-forum (SIKT). LSIKT skal handsame IKT-saker, mellom anna dei sakene som omhandlar porteføljestyring. LSIKT er eit rådgjevande forum for administrerande direktør. IKT-leiar har mandat til å allokera ressursar frå føretaket til prosjekt og program på førespurnad frå dei ulike programma. Helse Fonna har gode prosessar for å gjennomføra heile løpet frå handsaming og prioritering av prosjektkandidatar til gjennomføring av prosjekt. etablere kompetanse og tilgjengelege ressursar innan kritiske område som verksemdarkitektur, endringsleiing og gevinstrealisering både for eigen bruk samt til å bidra i regionalt og nasjonalt prioriterte tiltak Helse Fonna har deltatt aktivt med to medarbeidarar i forprosjekt Verksemdarkitektur. Forprosjektet har lagt fram ein rapport med forslag til metodeverk og korleis verksemdsarkitektur kan implementerast som eit verktøy for forbetringar. Begge desse medarbeidarane har gjennomført kurs i TOGAF. Føretaka i Helse Vest har fått lovnad om ein kortversjon av kurs innafor verksemdarkitektur. Tiltaket er eigd av Helse Vest IKT. For tida er det ingen aktive prosjekt innafor verksemdarkitektur. Gevinstrealisering er innført som ein del av prosjektarbeidet for løysningar av ein viss størrelse. Helse Fonna bidrar i stor grad, og etter evne, regionalt, også med nasjonale tiltak som vert gjennomført regionalt. sikre eit godt mottaksapparat for nye teknologiske løysingar og sikre god leiarmessig forankring i samspelet mellom teknologi og forbetringar gjennom endringsleiing Dei prosessane som er etablert i Helse Fonna har som hovudmål å sikra ei god forankring i leiargruppa. Dette målet er nådd. Føretaket kan bli betre på prosessen med å utnytta teknologi og programvare på ein slik måte at ein får meir ein effektiv arbeidsflyt. Det er ei stor utfordring å kunne nytta funksjonaliteten på ein optimal måte i store løysningar som DIPS. 52

65 4.2.6 Samhandling med Helse Vest IKT og utvikling av IKT/Teknologiområdet Delta i etablerte strategiske og operasjonelle fora og bidra til samordning av infrastruktur og applikasjonar samt utvikling av IKT/teknologiområdet Helse Fonna har ein organisasjon som speiler Helse Vest sin organisasjon med etablering av et «lokalt SIKT» Føretaket deltar på ulike arenaer kor IKT vert handsama: o Strategisk IKT-forum (SIKT) o Regionalt Applikasjonsforum o Regionalt IKT Tryggleiksutval o Regionalt Arkitekturforum o Regionalt EPJ-fagforum o Lokalt porteføljemøte I tillegg deltar føretaket i andre fora som drøfter IKT-saker, som Fag- og AD-møter. Bidra og delta i vidare utviklinga av systemeigarrolla, portefølje-, program- og prosjektprosessar Helse Fonna har etablert systemeigarskap til alle system som er i bruk. I føretaket er systemeigarskapet systematisk lagd til nivå 2 leiar. Lokale systemeigarar deltek i regionale systemeigarfora. Portefølje- program- og prosjektprosessar vert handsama av LSIKT. IKT-leiar har ei viktig rolle i å delta i regional porteføljestyringsprosess med dei føringane som er lagd av administrerande direktør og LSIKT. Medverke og delta i utviklinga av programområde tilhøyrande prosjektporteføljen Medverknad og deltaking skjer gjennom etablerte fora. Samarbeide med Helse Vest IKT og Helse Vest RHF for aktivt å betre forståinga av rollar og korleis dei enkelte aktørane kan betre samarbeidsrelasjonane Helse Fonna vurderer det slik at den viktegaste arenaen for samarbeid mellom eigar, helseføretaka og Helse Vest IKT er SIKT. Samarbeidsrelasjonane er blitt betre etter at SIKT vert etablert. Forståing av rollar er særdeles viktig. Det er eit potensiale for forbetring. Etter føretaket si meining er det viktig at det vert arbeida meir med dette i alle organisasjonsledd. Stille til disposisjon kompetanse og ressursar i føretaket innan dei program, prosjekt og forbetringar innan IKT/teknologi utvikling som blir gitt prioritet Helse Fonna stiller kompetanse og ressursar til disposisjon for regionale IKT-aktivitetar. IKTleiar mottar førespurnad om ressursar frå dei ulike programma, og handsamar disse i samarbeid med klinikkar og område. Det kan vere krevjande å stille med all naudsynt kompetanse til alle prosjekta. 53

66 Styrke fokus på vidareutvikling av brukarkompetanse innan IKT/teknologiområdet Det er lagt til rette for e-læringskurs i Læringsportalen for å vidareutvikla brukarkompetansen innan IKT. Her finn ein opplæringsprogrammet «På Nett» som er eit program for grunnleggande innføring i IKT. I tillegg er det tilrettelagt for e-læringskurs i Microsoft Office sine produkt, i DIPS (EPJ), samt kurs innan smittevern, medisinsk koding, strålevern med vidare. Det er gjennomført ei rekke klasseromskurs i programmet Lync. Lync er ein programvare for kommunikasjon med personar som fysisk sit andre stader frå eigen datamaskin. Det er mellom anna mogleg å kommunisere gjennom direktemeldingar, tale og video. Med dette verktyet kan ein også dele til dømes presentasjonar. Føretaket har teke i bruk programmet Sharepoint. Dette blir mellom anna brukt til rapportering innan økonomi, kvalitet, HR og budsjettarbeid. Brukarane opplever ei betre oversikt over ulike dokument Tiltak på personalområdet Sørgje for at medarbeidarane registrerer sine biververv i biervervsmodulen Føretaket har implementert modul/system for registrering av bierverv, og det er sett i verk tiltak for å bidra til at medarbeidarar registrerar bierverv elektronisk. Det er utarbeidd retningslinjer for praktisering av regelverk for bierverv. Desse skal hjelpa både medarbeidarar og leiarar til å følgje opp på ein tilfredstillande måte. Implementere NR-databasen, og vedlikehalde data som er registrert i NR-databasen Føretaket vil implementera og vedlikehalde data som er registrert i NR-databasen når denne er klar. Strategisk kompetansestyring Helseføretaka skal: Planlegge og gjere tiltak for å sikre riktig bemanning med riktig kompetanse, både på kort og lang sikt Helse Fonna har laga plan for rekruttering, bemanning og kompetansebehov (handsama av styret i Helse Fonna ). Dette arbeidet vert vidareutvikla gjennom arbeidet med overordna strategi for rekruttering og kompetanse. I tillegg er det starta eit arbeid for å vurdere kompetansesamansetjing og oppgåvedeling. Bidra i utviklinga av området Føretaket arbeider med operasjonalisering av handlingsplanen for rekruttering og kompetansebehov. Kompetanseportalen vil vere eit sentralt verktøy i den strategiske kompetansestyringa i føretaket. Sikre at det blir ei god oppleving i møte med elevar og studentar. Dei første møta med elevar og studentar er viktige for opplevinga av helseføretaka som profesjonelle og attraktive arbeidsplassar 54

67 Føretaket sikrar god praksisopplæring gjennom tett dialog og samarbeid med høgskulane. Årleg praksisplassråd har mellom anna dette som tema. Dette er ein arena der representantar frå høgskulen og praksisfeltet deltek. Klinikkane har stort fokus på introduksjon og rettleiing av studentar. Det er svært gode erfaringar med einingar som har øyremerka studentansvarleg sjukepleiar. Føretaket er i dialog med høgskulen i høve til evaluering av og vurdering av eventuelle alternative praksismodellar. Samarbeide med høgskular/universitet for å sikre rett dimensjonering og innhald av praksisplassar. Dimensjoneringa må vere i samsvar med føretaka sine moglegheitar for rettleiing og oppfølging av studentar i grunn- og vidareutdanning Føretaket har årleg gjennomgang av dette i dei ulike samarbeidsorgana. Leggje til rette for å auke talet på læreplassar for elevar i vidaregåande opplæring i helseføretaka. Både når det gjeld helsepersonell og andre yrkesgrupper som det er interessant å rekruttere frå Helse Fonna auka i 2012 talet på eigne lærlingar, og har lærlingar innan faga ambulanse, helsefag og institusjonskokk. I 2013 skal talet aukast ytterlegare innan helsearbeidarfaget. Føretaket er i tillegg praksisarena for elevar innan helsesekretærutdanning. Vere lærebedrift og tilsette eigne lærlingar Helse Fonna er frå hausten 2012 eiga lærebedrifta innan helsearbeidarfaget. Lærlingar i ambulansefaget er frå før av godt etablert og vert vidareført. Utvikle eigne rutinar for å ivareta og halde på lærlingar etter avslutta læretid. Føretaka må sikre at kompetansen som blir opparbeida, står i høve til dei behova som føretaka har Føretaket planlegg å halde på lærlingar etter avslutta læretid, for å sikre behov i føretaket. Dette skjer gjennom arbeid/prosjekt (Vox prosjektet) med kompetansesamansetjing og oppgåvedeling. Etisk rekruttering og gode rutinar for tilsetting Bidra i utviklinga av området Retningslinjer for etisk rekruttering av helsepersonell er tilgjengelige i personalhandboka WHOs globale kode, som ein del av retningslinjene for rekruttering i føretaket. HR- og HMS-arbeidet Implementere og levere i tråd med dei nasjonale HR- og HMS-indikatorane etter kvart som dei blir sett i verk. Helse Fonna er i gang med å rapportere på HR - indikatorane og er i startfasen når det gjelder å implementere HMS-indikatorane. Sørgje for at HMS-kartleggingar og undersøkingar skjer elektronisk, og gjennom dei IKTløysingane som er tilgjengelege 55

68 Våren 2012 gjennomført føretaket elektronisk HMS-kartlegging som pilot i to klinikkar/område. PULS-modulen i Gat er nytta til dette. Evaluering føreligg. Føretaket vil delta i arbeidet med vidareutvikling av det elektroniske verktøyet, før vidare innføring. Sørgje for at det i alle einingar blir gjennomført enkle vernerundar med jamne mellomrom, i tråd med dei føringane som er gitt Verktøy/rutine for jamleg enkel vernerunde er implementert. Denne inngår som del av det systematisk HMS-arbeidet i føretaket «Ein levande handlingsplan». Evaluering etter eitt års bruk er gjennomført. Leiarrolla Bidra i utviklingsarbeidet i «Nasjonal lederutvikling i de regionale helseforetakene» Føretaket har kandidatar i det nasjonale toppleiarprogrammet, «Psyk meg inn i ledelse» (for psykologar/psykiatrar) og «Frist meg inn i ledelse» (kvinnelige legar). Føretaket har deltatt i høyringar knytt til nasjonal leiarutvikling. Føretaket har deltakarar i Nasjonalt toppleiarprogram på alle opptak. Forankre nasjonal leiarplattform i eiga toppleiing Føretaket har forankra nasjonal leiarplattform i toppleiinga. Føretaket har i høyringa gitt innspel til vidare prosess med den nasjonale plattforma. Ta i bruk nasjonal leiarplattform som verktøy for leiing og for å rekruttere, følgje opp og utvikle leiarar. Leiarplattforma skal konkretisere verdiar, prinsipp, retningslinjer og krav til leiaråtferd i helseføretaka. Helseføretaka må gjere dei nødvendige tilpassingane til dei krava og utfordringane som leiarane i helseføretaka står ovanfor. Lokale leiarprogram skal vektleggje leiarane si rolleforståing (horisontal og vertikal), kvalitetskrav, krav til pasientsikkerheit og krava til samhandlinga med kommunehelsetenesta Føretaket arbeider med å tilpasse og vidareutvikle leiarprogrammet, der den nasjonale leiarplattforma vil inngå. Føretaket vil sikre bruk av nasjonal leiarplattform som verktøy i leiing, rekruttering og utvikling av leiarar. Dette blir følgt opp og vidareutvikla gjennom lokalt leiarprogram. Sikre gode system for å velje kandidatar og leggje til rette for deira deltaking i det nasjonale programmet for leiarutvikling Kandidatar til det nasjonale programmet blir meldt frå direktørnivå og prioritert på administrerande direktør sitt nivå. Føretaket har starta planarbeidet med å kartlegge leiartalent og vidare etablere systematikk for val av kandidatar. Sikre gode system for deltaking i det felles lokale/ regionale leiarprogrammet Føretaksleiinga deltek i det regionale leiarprogrammet. Sørgje for at den nasjonale leiarplattformen blir ferdigstilt innan utgangen av 2. tertial 2012 og inneheld plan for systematisk vidareutvikling og revidering 56

69 Helse Fonna vil følgje opp dette arbeidet. Vere med på å vidareutvikle det felles regionale leiarprogrammet Helse Fonna vil delta i dette arbeidet. Sikre gode system for utvikling av framtidige leiarar på ulike nivå og samarbeide om å etablere felles leiarprogram i heile føretaksgruppa for å utnytta kunnskap og kapasitet på området Helse Fonna er i gang med planlegging av system for meir systematisk å kunne identifisere og utvikle leiartalent. Føretaket arbeider kontinuerleg med tilpassing og utvikling av den samla tilbodet innan leiarutvikling. Føretaket vil bidra i samarbeidet om etablering av felles leiarprogram. Delta aktivt i etablering av leiarhandbok Helse Fonna vil delta i dei prosessar som vert sett i verk frå regionalt nivå. Faste stillingar og deltid Sørgje for at ein som hovudregel brukar faste heiltidsstillingar, og avgrensar bruken av midlertidige stillingar, deltidsstillingar og vikariat til eit nødvendig minimum Føretaket har rutinar som sikrar at det som hovudregel vert brukt faste stillingar, og at bruken av midlertidige stillingar berre vert nytta unntaksvis. Dette har eit kontinuerleg fokus i Klinikk/Område. Samarbeide med arbeidstakarorganisasjonane for å sikre at permisjonspraksis ikkje fører til unødvendige midlertidige tilsettingar. Arbeidsmiljølova sine krav til midlertidig tilsetting vert følgd. Føretaket samarbeider med arbeidstakarorganisasjonane i aktuelle saker. Fortsette arbeidet med å auke stillingsdelen for medarbeidarar i deltidsstillingar, og vidareføre arbeidet med å redusere omfang av deltid og midlertidige tilsettingar, i samarbeid med arbeidstakarorganisasjonane Helse Fonna har system for kartlegging av deltid der alle medarbeidarar kontinuerlig kan oppdatere eigne ønskjer/profil. Einingsleiar følgjer opp ønskje om auka stillingsdel for tilsette i eiga eining. Helse Fonna etablerte eit bemanningssenter våren 2011 som gav auka rom for større stillingsstørrelse. Føretaket har hatt eit stekt fokus på å nå måltalet for gjennomsnittleg stillingsprosent (87,7 %) i Medverke til å gjere kjent og vidareutvikle systemet som gir oversikt over medarbeidarar i deltidsstilling som ønskjer større stillingsdel 57

70 Føretaket har implementert system for deltidskartlegging. Klinikkar /Område mottek månadleg rapportar på tilsette som ønskjer utvida stilling. Dette vert følgd opp i leiarlinja. I samarbeid med arbeidstakarorganisasjonane, finne prosjekt eller gode tiltak som kan medverke til å auke stillingsdelen for medarbeidarar i deltidsstillingar og gi fleire heiltidsstillingar. Det blir mellom anna vist til avtalen mellom Fagforbundet og Spekter om å arbeide saman for fleire heiltidsstillingar Føretaket har motteke VOX-midlar via det regionale føretaket, der tiltak for reduksjon av deltid er målsetjinga. Det er etablert eit prosjekt, Rett kompetanse på rett plass til rett tid, som skal sjå på oppgåvedeling og kompetanse samansetjing som tiltak for reduksjon av deltid i Helse Fonna. Ein kartleggingsprosess er gjennomført i Medisinsk klinikk, der oppgåver er kartlagt og nye funksjonsbeskrivingar er utarbeidd. Dette arbeidet skal vidareutviklast og nyttast i arbeidet med reduksjon av deltid gjennom kreativ arbeidstidsplanlegging. Tillitsvalde deltek i denne prosessen. Oppgåvedeling Systematisk bidra til gjennomgang av oppgåvedelinga mellom ulike yrkesgrupper, utnytta handlingsrommet og sikra at oppgåvedelinga kan fornyast og vidareutviklast som del av ein framtidsretta og attraktiv arbeidsplass Det vert arbeidd med prosessar i klinikkar /område med fokus på kompetansesamansetjing og oppgåvedeling mellom yrkesgrupper. Særleg gjeld dette oppgåvedeling mellom sjukepleiarar, helsefagarbeidarar og sekretærar. Dette har også fokus i VOX-prosjektet. Etablere kompetanseplanar og oppgåvevurdering i Kompetanseportalen Føretaket arbeider med å implementere Kompetanseportalen. Stadig fleire einingar tak i bruk kompetanseplanar, jobbeskriving og oppgåvevurdering i verktøyet. Arbeidsplanlegging Innføre avansert oppgåveplanlegging og samarbeidsplanlegging. Føretaket er i etableringsfasen med å innføre avansert oppgåveplanlegging. Det vart i november halde oppstartsmøte med utvalte piloteiningar, og vidare planlegging vil skje i etterkant av dette. Ta i bruk nye modular i HR systema som blir stilt til disposisjon Føretaket etablerer ny funksjonalitet etter kvart som dei blir tilgjengelege i systema. IAmodulen har vore testa ut i piloteining og vil i 2013 bli implementert. Bruk av konsulentar og innleie Sikre at det er lojalitet til nasjonale avtaler for innleie av helsepersonell, og rapportere månadleg til Helse Vest RHF i tråd med mal frå HINAS Føretaket har rutinar som sikrar at nasjonal avtale for innleige av helsepersonell gjennom HINAS vert følgd. Det vert månadleg rapportert til Helse Vest RHF i tråd med mal frå HINAS. 58

71 Bruke Personalportalen ved innleige av helsepersonell og sikra at det er gjennomgåande dokumentasjon av all innleige, at innleidde helsepersonell vikarar blir planlagt og styrt i arbeidsplansystemet Føretaket vil ta i bruk funksjonalitet i Personalportalen for innleie når denne er klar. Det er sikra gjennomgåande dokumentasjon for innleie av helsepersonell vikarar, og desse vert planlagt og styrt gjennom ressursstyringssystemet Eigedom legge prinsipp og føringar i Helsedirektoratet sin Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter til grunn i planprosessar. Revidert rettleiar legg m.a. til grunn at investeringsprosjekt skal forankrast i dei overordna strategiplanane til dei regionale helseføretaka og i helseføretaka sine utviklingsplanar Føretaket har tileigna seg kunnskap om Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Denne kunnskapen er lagt til grunn i utarbeiding av arealplanen. legge til rette for å kunne registre sjukehusbygga i ny nasjonal database for registrering av sjukehusbygg Føretaket har lagt forholda til rette for å kunna registrere sjukehusbygga i ny nasjonal database for registrering av sjukehusbygg. som ein del av økonomisk langtidsplan, inkludere plan for forbetring av minimumstilstand for bygg. Det skal rapporterast om status for arbeidet pr. 2. tertial 2012 Føretaket har rapportert status i arbeidet pr. 2. tertial 2012 til Helse Vest RHF. ha utarbeidd ein arealplan som inneheld dei strategiske føringane det enkelte føretaket har som sine prioritetar, med ei forventa utbyggingstakt tilpassa føretaket si investeringsevne. Verksemdsplanen skal danne grunnlag for prioriteten Føretaket har utarbeidd ein arealplan som inneheld dei strategiske føringane føretaket har for sine prioritetar. Den investeringstakta som er skissert i novarande versjon av arealplanen er ikkje tilpassa føretaket si investeringsevne. Arealplanen er førebels ikkje vedteken i styret i Helse Fonna HF. vere aktiv bidragsytar i arbeidet med å utarbeide ein regional arealplan Helse Vest RHF har pr. november 2012 ikkje sett i verk arbeidet med den regionale planen. Føretaket har til hensikt og vere ein aktiv bidragsytar i arbeidet med den regionale arealplanen. prioritere arbeidet med å utarbeida forvaltningsplanar for bygg og eigedommar som er omfatta av LVPH verneklasse 1 og 2 slik at arbeidet kan ferdigstillast innan utgangen av

72 Føretaket har ferdigstilt forvaltningsplanen for Stord sjukehus. Forvaltningsplanen for Valen sjukehus vil i følgje planen vere ferdig innan årsskiftet. Det skal også utarbeidast ein forvaltningsplan for Jonatunet innan januar Eigarpolitikken til regjeringa gjere seg kjent med krava som følgjer av eigarpolitikken til regjeringa Helse Fonna er kjent med krava i regjeringa sin eigarpolitikk. Det er ikkje sett i verk særlege tiltak utover at føretaket er kjend med eigarskapsmeldinga. vere kjent med krava til samfunnsansvar, særleg på områda menneskerettar, arbeidstakarrettar, miljø/klima og arbeidet mot korrupsjon Føretaket er kjend med krava til samfunnsansvar. Ved utarbeiding av rutinar og retningslinjer innan dei nemnde områda, har føretaket søkt å ivareta dette ansvaret. ha retningsliner og rutinar for å operasjonalisere og ivareta samfunnsansvaret både i strategisk og operasjonell styring av verksemda Føretaket har implementert dei etiske retningslinene frå føretaksgruppa i Helse Vest. Styret i Helse Fonna har handsama retningslinjene i sak medverke til moderasjon i leiarlønningane og vere kjent med og følgje retningslinene for tilsettingsvilkår for leiarar i statlege føretak og selskap fastsett Helse Fonna er kjend med, og rettar seg etter retningslinjene. Retningslinjene er lagt fram for styret i Helse Fonna HF (sak 34/11). vere kjent med Riksrevisjonen si undersøking av leiarløn i Dokument 3:2 ( ) Helse Fonna er kjend med Riksrevisjonen si undersøking av leiarløn. Dokument 3:2 ( ) er lagt fram for styret i Helse Fonna HF Dokument 3:2 ( ) er lagt fram for styret i Helse Fonna HF Landsdekkjande utbygging av nødnett bidra, gjennom lokale førebuingar og deltaking i det regionale prosjektet, til at måla med innføringa av nytt digitalt nødnett i Noreg blir nådd Helse Fonna har deltatt på regionale informasjonsmøter, men per i dag er det ikkje etablert eit formalisert regionalt prosjekt. Føretaket har også deltatt i nasjonale informasjons- og arbeidsmøter/samarbeidsmøter med politi, brann og direktorat. setje av nødvendig ressursar til nytt digitalt nødnett i helseføretaket Helse Fonna har etablert ei tverrfagleg prosjektgruppe som er i avslutningsfasen med å utarbeide plan for innføring av nødnett i Helse Fonna. 60

73 4.3 Andre styringskrav Rapportering til Norsk pasientregister (NPR) Ulykkesskadar lage ein tidsplan for gjennomføring av rapportering innan 1. mars 2012 Arbeidet med innføring av personskaderegistrering i DIPS modul starta opp hausten 2012 med mål om full implementering av registreringen frå Samhandlingsreforma Sørgje for at nye koder er tekne i bruk og at det blir rapportert i tråd med spesifikasjon Føretaket har teke i bruk nye kodar og rapporterer i tråd med spesifikasjonen. Sørgje for at utskrivingsklare pasientar innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling blir registrert og rapportert Klinikk for psykisk helsevern har rutinar som sikrar at utskrivingsklare pasientar innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling vert registrert og rapport. Ventetider radiologi Sørgje for at offentlige poliklinikkar rapporterer ventetider til NPR frå 2013 Føretaket registrerer ventetider for dei ulike typane radiologiske undersøkingar. Einingane rapporterer månadleg i styringslinja internt i føretaket, samt til nettsida «Fritt sjukehusval». Andre krav Sikre at sjukehusa har rutinar for kvalitetssikring av data før rapportering til NPR Analysen av data som vert gjennomført kvar veke v/analysesenteret ved Lovisenberg sjukehus fangar opp manglar og feilregistreringar. EPJ-senteret er internt kontaktpunkt, og sender tilbakemeldingar til seksjonane inkludert råd om korreksjonar, oppfølging og påminning om gjeldande prosedyrar. Meldingane vert sendt til kontaktpersonar med kopi til linjeleiinga. I tillegg vet det tekne ekstra kontrollar/prøvar av område der det erfaringsmessig har vore mange feil tidlegare med tilbakemeldingar for rettingar. Ambisjonen er at alle data skal registrerast korrekt første gongen slik at det ikkje er noko å rette. Sikre at det er mulig å identifisere behandlingsstad i rapporterte data. Dette er naudsynt mellom anna for å kunne presentere ventelistestatistikk og kvalitetsindikatorar på korrekt nivå Felta for behandlingsstad er utfylt og med i uttrekket som vert levert NPR, slik at behandlingsstad er mogleg å identifisere Fritt sjukehusval Sikre at dei har sett i verk tiltak som sikrar at alle får informasjon og rettleiing om fritt sjukehusval. Informasjonen om fritt sjukehusval bør gis saman med at pasientane får 61

74 opplyst når dei har timeavtale, slik at pasienten får eit grunnlag for å vurdere om det kan vere hensiktsmessig å nytte fritt sjukehusval Informasjon om fritt sjukehusval vert formidla i vedlegg til ventelistebrev og innkallingsbrev til pasient Miljø- og klimatiltak Helseføretaket er representert i den regionale miljøfaggruppa i Helse Vest og deltek i dette arbeidet i samsvar med mandatet som er fastsett for faggruppa Føretaket har vore representert i den regionale miljøfaggruppa Samordna kommunikasjon ta i bruk og rette seg etter det reviderte nasjonale profilprogrammet for helseføretaka som ligg føre Det reviderte nasjonale profilprogrammet er i stor grad tatt i bruk og er innarbeidd i ulike malar i føretaket. Helse Fonna skal delta i eit regionalt arbeid for å sikre vidare implementering av dette programmet. legge det nasjonale rammeverket for nettbasert kommunikasjon til grunn for arbeidet med utviklinga av Internett Helse Fonna legg det nasjonale rammeverket for nettbasert kommunikasjon til grunn for arbeidet med utvikling av Internett. Det er i tatt i bruk ny internettløysing i føretaket for å sikre god kommunikasjon med viktige målgrupper. Internettløysinga i Helse Fonna er bygd på same mal som dei andre føretaka i helseregionen. Vidare er utviklinga i helseføretaket samkøyrt med utvikling av nettsidene til helsenorge.no. Helse Fonna arbeidar for å gi pasientar og pårørande eit tilfredstillande tilbod på nett, og dette arbeidet har eit kontinuerleg fokus. 62

75 5 Plandokument 5.1 Utviklingstrendar og rammer Utviklinga innanfor opptaksområdet Helse Fonna HF vil på lik linje med andre helseføretak vere prega av omstilling og endring dei kommande åra. Endringane vil komme som ein konsekvens av: o Fagleg og teknologisk utvikling o Politiske føringar o Befolkningsutviklinga o Sjukdomsutviklinga I ei heilskapleg behandlingskjede vil det skje nyvinningar som fører med seg behov for endringar i oppgåvedelinga både mellom nivåa innan spesialisthelsetenesta og mellom primær- og spesialisthelsetenesta. Dette vil stille krav til fleksibilitet for å kunne endre organisering og oppgåvedeling innan føretaket og mellom dei ulike nivåa i helsetenesta. Implementering av samhandlingsreforma syner at kommunane i stor utstrekning tek i mot ferdigbehandla pasientar i tråd med intensjonane i reforma. Helse Fonna sitt opptaksområde er venta å ha ein befolkningsauke på om lag 13 prosent fram mot Den demografiske utviklinga innan dei tre noverande lokalsjukehusområda i føretaket vil vere ulik. o Befolkningsgrunnlaget knytt til Haugesund og Stord sitt lokalsjukehusområde vil auke o Befolkningsgrunnlaget knytt til Odda lokalsjukehusområde vil gå ned. Helse Fonna vurderer kontinuerleg tenestetilbodet i lys av endringar i befolkninga, samansetjing av befolkninga, fagleg og teknologisk utvikling og sjukdomsutvikling. Det vil framover bli ei forskyving av alderssamansetjinga i befolkninga, og talet på eldre vil auke. Det vil i tida framover bli fleire som får livsstilssjukdommar som mellom anna kronisk lungesjukdom, diabetes, kreft og overvekt. Innan psykisk helsevern for born og vaksne vil det bli eit aukande behov for utgreiing og behandling. Blant unge og vaksne aukar rusmiddelmisbruket og problematikken knytt til dobbeltdiagnosar. Det er venta særleg stor auke av unge rusavhengige. Forventningane til spesialisthelsetenesta er aukande, og behandlinga blir stadig meir avansert og i større grad livsforlengande. Helse Fonna HF skal sørgje for at innbuarane får nødvendig behandling og sikre god kvalitet, effektiv samhandling og rett ressursbruk i alle ledd av pasientbehandlinga Økonomiske rammer For dei neste fem åra er det venta ei auke i folketalet i Helse Fonna HF på 6,2 % basert på SSB sin framskriving av befolkningstala. Det er førebels usikkert om det blir vekst innafor spesialisthelsetenesta, og i så fall kor stor den blir grunna implementering av samhandlingsreforma. 63

76 kom det ei ny helse- og omsorgstenestelov og endringar i spesialisthelsetenestelova som understøttar samhandlingsreforma. Gjeldande politiske føringar, samt retninga i endra lovverk tilseier at spesialisthelsetenesta vil ha ein mindre vekst i åra som kjem til tross for at det er venta ein befolkningsvekst i perioden, der ein stadig større del av befolkninga også blir eldre. Samhandlingsreforma er ein retningsreform som legg føringar for at veksten i behovet for helsetenester i hovudsak skal dekkjast av ei tilsvarande utbygging av tenestetilbodet i kommunane. Innretting av tilbodet i tråd med retningane og hensikta i samhandlingsreforma, vil medføre monalege omstillingsutfordringar for føretaket. Reforma inneber ei flytting av ansvarsområde og oppgåver med tilhøyrande midlar frå spesialisthelsetenesta til kommunane. Erfaringane frå 2012 når det gjeld utskrivingsklare pasientar, tilseier at kommunane har ei høg omstillingstakt til å etablere tilbod. Føretaket har ei plikt til å oppretthalde tilbodet inntil kommunane er klar til å overta, og kan difor ikkje starte omstillingane på same tid som kommunane. Kva for sjukdommar som dominerer sjukdomsbiletet i befolkninga er i endring. Det vil bli fleire eldre med kompliserte lidingar som vil ha trong for tverrfaglig behandling. Sjukdommar som er venta å auke i åra framover er muskel og skjelettlidingar, kreftsjukdommar, livstilsjukdommar, infeksjonsrelaterte problem, psykiske lidingar og kroniske sjukdommar som til dømes KOLS. Ein av føresetnadane for å imøtekome desse utfordringane er at det tas i bruk nye medisinske metodar og teknologi for å sikre ein betre og meir presis diagnostikk og dermed redusere risiko for over- og underbehandling. Etterspørsel etter tenester ved lokalsjukehusa vil i framtida verte endra som følgje av utviklinga innan vegnett, befolkningssamansetning, urbanisering og krava til spesialisthelsetenesta. Utvikling og forbetring i vegnettet i Helse Fonna sitt opptaksområde kombinert med samhandlingsreforma, gir endra rammevilkår for dei mindre lokalsjukehusa i Helse Fonna HF. Kombinert med auka pasientstraumar mot dei større sjukehusa i regionen gir dette utfordringar i forhold til å tilpasse tilbodet til behovet av tenester i desse områda. For året 2012 leverer føretaket pr. desember ein negativ resultatprognose på om lag fire millionar kroner, som er noko lågare enn budsjett. For dei neste åra er det satt eit resultatkrav på 34 millionar kroner som vil innebere ei omstilling og effektivisering av drifta med ei tilsvarande betring av investeringsevna. Investeringsevna mogleggjer i hovudsak ikkje handlingsrom som bidreg til utvikling og endring av den underliggjande drifta, men held i all hovudsak ei renoverings- og erstatningsprofil. Det blir naudsynt å vidare styrkje den finansielle evna for å imøtekome omstillings- og utviklingsbehovet for spesialisthelsetenesta frametter Personell og kompetanse Kompetent personell er ein kritisk faktor for tenestetilbodet i Helse Fonna HF. Føretaket har starta eit arbeid med overordna plan for rekruttering og kompetanse som skal vera førande for korleis Helse Fonna skal arbeide for å sikre gjennomføring av overordna verksedsmål. Målsetjinga er å rekruttere medarbeidarar med rett kompetanse i rett stilling til rett tid, for å møte behovet for arbeidskraft på kort og lang sikt. Helse Fonna arbeider kontinuerlig med å vere ein attraktiv arbeidsplass med eit godt arbeidsmiljø, mogelegheit for kompetanseutvikling og ordna arbeidsforhold. Medarbeidar- og kompetanseutvikling vil vere sentralt for både å tiltrekkje seg og behalde kompetanse. Helse Fonna må innrette/førebu seg slik at føretaket i framtida kan møte endringar i 64

77 kompetansebehovet saman med dei rekrutteringsutfordringar føretaket står overfor. Føretaket vil ha eit sterkt fokus på dei verkemiddel som er til rådvelde for å møte utfordringane. Sentralt i arbeidet vil vere medarbeidaropplæring og -utvikling, arbeid med deltidsproblematikk, oppgåvedeling og arbeidstidsplanlegging. Dette vil skje i nært samarbeid med tillitsvalde og vernetenesta. For å møte utfordringane vil Helse Fonna vidareutvikle programmet for leiaropplæring og leiarutvikling. Sentralt i dette er å identifisere og utvikle talent, støtte leiarane i introduksjonsfasen og utvikle gode leiarprosessar. Eit godt leiarskap som evnar å utvikle arbeidskrafta gjennom gode endringsprosessar, vil vere ein vesentleg suksessfaktor i møte med ei helseteneste i endring. Helse Fonna vil samarbeide nært med høgskule og universitet for å sikre framtidig rekruttering, god praksisopplæring og gode praksisforløp, og vidare bidra til å sikre ei framtidig utdanning med innhald og kapasitet i tråd med behova Bygningskapital, status og utfordringar Kartlegging Konsulentselskapet Multiconsult AS føretok vinteren 2011 ei overordna bygningsteknisk kartlegging og vurdering av føretaket sine bygningar. Metoden som vart nytta gir eit totalbilete av den bygningstekniske tilstanden og tilpassingsdyktigheita for bygningsmassen. Rapporten peikar på bygningane sine strukturelle eigenskapar (tilpassingsdyktigheit) som grunnlag for kor utfordrande det kan vere å endre planløysing. Analysane som er gjennomførte må sjåast på som eit informasjonsunderlag for vidare strategisk og taktisk planlegging og utvikling. Multiconsult AS vil i samarbeid med føretaket utarbeida ein plan for framtidig vedlikehald av bygningane. Berekningane som ligg føre tyder på at det ligg føre eit teknisk oppgraderingsbehov for dei presserande forholda, det vil seie MÅ-tiltak på til saman millionar kroner. Vidare syner berekningane knytt til utvida vedlikehald for utbetring av dei nemnde utilfredsstillande forholda, det vil seie BØR-tiltak, på til saman 480 millionar kroner. I sum utgjer det som er nemnt ovanfor, omkring 1,7 milliardar kroner som må gjennomførast over ein rundt rekna tidshorisont på 10 år. Rapporten er behandla av styret i Helse Fonna HF i sak 102/11. Arealplan På bakgrunn av føringane i styringsdokumentet er det utarbeida ein samla arealplan for føretaket. Planen var ferdig i mars 2012 og er behandla av styret som orienteringssak (sak 26/12). Arealplanen tek omsyn til føringane som er gjevne i samhandlingsreforma, Plan somatikk, demografiske data og dei funna som vert gjort i kartlegginga av det bygningsmessige vedlikehaldet. Landsverneplan Stord 65

78 Forvaltningsplanen for Stord sjukehus er godteken av Riksantikvaren gjennom skriv datert 14. juli Forvaltningsplanen blei behandla av føretaket sitt styre den 21. desember 2011 og av Helse Vest RHF sitt styre hausten Føretaket har som målsetjing å ferdigstille forvaltningsplanen for Valen sjukehus innan 31. desember Arbeidet med å utarbeide forvaltningsplanen for Jonatunet er påbyrja det er inngått ein avtale med ein landskapsarkitekt som skal ferdigstila planen for utearealet i løpet av november Den samla forvaltningsplanen for Jonatunet vil truleg ikkje bli ferdigstilt før primo Strategiar og planar i helseføretaket I samband med samhandlingsreforma har føretaket saman med føretaket sine 19 kommunar utarbeida og signert nye samhandlingsavtalar i tråd med det nye lovverket. Helse- og omsorgsdepartementet har gjeve ut ein nasjonal rettleiar som beskriv kva avtalar som skal inngåast og innanfor kva tidsfristar dei ulike avtalane skal vere ferdige. Parallelt med dette avtalearbeidet har det gått føre seg arbeid med å tydeleggjere ansvarsdelinga mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta innanfor såkalla gråsone -område. Ein vil vidare arbeide med å identifisere kva tenester som kan flyttast frå sjukehus til kommunar og planleggje heilskaplege pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåa. Styret i Helse Fonna HF vedtok i september 2010 Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF Tiltaka i Plan somatikk er følgde opp i 2012, og framdrifta er rapportert til styret. Planen er ei operasjonalisering av overordna strategi og legg vekt på kvalitet i tenesta og set føringar for innhaldet i det enkelte lokalsjukehuset. Helse Fonna HF skal gje trygge og nære helsetenester til befolkninga innan dei vanlegaste lidingane. Det er sentralt å oppretthalde lokalsjukehusstrukturen, desentralisere dei behandlingstilboda ein kan og sentralisere det ein må. Helse Fonna skal gje eit tilbod til pasientane nær der dei bur, mellom anna ved auka grad av ambulante tenester. For å sike kvalitet i tenesta og berekraftige fagmiljø blei det i 2010 sett i verk ein organisasjonsutviklingsprosess for å understette tiltak som er vedtekne i Plan somatikk. Dette er implementert i løpet av Leiarstrukturen blei evaluert i Det førte til at ein gjekk vekk frå modellen med leiarteam og tilbake til meir tydeleg linjeleiing. Styret i Helse Fonna HF vedtok Plan for psykisk helsevern Plan for psykisk helsevern er ein heilskapleg plan for heile ansvarsfeltet, knytt til tenestetilboda for pasientgrupper som har psykiske lidingar og/eller er rusmiddelavhengige. Plan psykisk helsevern legg føringar for korleis Helse Fonna skal vidareutvikle fagleg gode, tilgjengelege, likeverdige og effektive tenester i eit berekraftige fagmiljø. Planen byggjar på nasjonale helsepolitiske mål og føringar, føringane frå Helse 2020, regional plan for psykisk helse i tillegg til Helse Fonna sin strategiske plan og på føresetnader om at løysingane skal kunne etablerast innanfor dei rammene som er til rådvelde. Planen har eit perspektiv som balanserer det langsiktige med det kortsiktige. Planen trekkjer linjene for korleis tenestetilbodet til dei aktuelle pasientgruppene skal utviklast på lang sikt, samtidig som han tek vare på behovet for tiltak som også skal ha rask effekt. For å møte nasjonale og regionale føringar samt endringar i sjukdomsbiletet i befolkninga må ein i større grad arbeide ambulant og ha fokus på tidleg intervensjon i spesialisthelsetenesta. 66

79 Ein må sikre at ein har fagmiljø med tilstrekkeleg fagkompetanse til å behandle moderate til alvorlege psykiske lidingar samt å kunne rettleie kommunehelsetenesta i forhold til oppfølging av desse og utgreie og behandle lette til moderate psykiske lidingar og rusproblematikk. Brukarperspektivet må bli meir synleg i dei tenestene ein tilbyr, gjennom at pasientar og pårørande vert meir delaktige i behandlinga som vert tilbydd. Ein skal ha eit særskilt fokus på bruk av tvang innan psykisk helsevern med ei klart uttrykt målsetjing å redusere bruken av tvang. Vidare ligg det føringar i regional plan knytt til ei dreiing frå døgn til dag og auka grad av poliklinikk for å nå eit større omfang pasientar i ein tidlegare fase. Dette vil redusere behovet for sengepostar Både innan det somatiske behandlingstilbodet og innan psykisk helsevern er det arbeidd for å redusere talet på innleggingar i sjukehus til fordel for auka poliklinisk behandling og dagbehandling. Vidare har det vore sett i gang tiltak for å redusere talet på korridorpasientar, fristbrot og ventetider. Mellom anna blei pasienthotellet teke i bruk som ordinær sengepost for å redusere talet på korridorpasientar. Det vedtekne planverket i Helse Fonna HF skal samla sett sikre god kvalitet, effektiv samhandling og rett ressursbruk i alle ledd av pasientbehandlinga. Føretaket har som mål å nå nasjonale kvalitetsparameter på ventetid og å ikkje ha fristbrot. For å nå desse måla vert det lagt vekt på rett registrering av tilvisingar, regelmessig og hyppig kontroll av ventelister, effektiv ressursbruk og god kvalitet på koding. Føretaket vil delta i den nasjonale pasienttryggleikskampanjen og legg vekt på å redusere talet på uønskte hendingar. Føretaket er nær ved å nå eit resultat på kroner 0 for For 2013 har føretaket eit mål om å nå eit overskot på 34 millionar kroner. Arbeidet med budsjettet for 2013 har involvert leiarar, tillitsvalde og vernetenesta for å sikre forankring og eigarskap. For å nå målet i 2013 vil det vere naudsynt å gjere endringar i personellsamansettinga og å bruke ressursane meir effektivt. 67

80 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Olav Klausen Risikorapportering 3. tertial 2012/årsslutt for Helse Fonna HF Styresak 005/13 A 1 vedlegg Styremøte Forslag til vedtak: Styret i Helse Fonna HF tek risikorapporteringa for tredje tertial 2012/årsslutt til vitande. 1

81 Bakgrunn for saka: Føretaksgruppa i Helse Vest har etter pålegg i oppdragsdokument og styringsdokument sidan 2009 årleg gjennomført systematisk overordna risikostyring av utvalde styringsmål. Risikostyringa er gjennomført i tråd med retningslinjer for risikostyring i Helse Vest som blei utforma i samarbeid med HF-a i 2008, og som har blitt revidert årleg etter det. I tråd med retningslinjene for risikostyring, er risikostyringa inntil 2012 gjennomført ved at eigar peikar ut styringsmål som er felles for heile føretaksgruppa. I tillegg har helseføretaka sjølve valt ut eit eller fleire verksemdsspesifikke styringsmål som har blitt underlagt risikostyring gjennom året. Resultatet av risikovurderingane er blitt styrebehandla, og rapporterte frå HF-a til RHF-et ved kvart tertial. Styret i Helse Vest RHF vedtok i styremøte den 7. mars 2012 reviderte retningslinjer for risikostyring i Helse Vest RHF (sak 033/12 B). Endringa går ut på at helseføretaka sjølve vel ut kva mål dei vil følgje opp med risikostyring gjennom året, heller enn at desse blir definerte felles for alle frå Helse Vest RHF. I tillegg er det redusert på rapporteringa til eigar. Tanken er at dette kan vere med på å sikre betre lokalt eigarskap og ei betre inkludering i den enkelte verksemda sine mål- og resultatstyring. Helse Fonna har valt fire overordna styringsmål i 2012 for risikostyring i tråd med styringsdokumentet frå Helse Vest RHF. 1 Pasienten skal få tilgang til spesialisthelsetenester i høve til lov og forskrift 2 Kreftpasientar skal få utgreiing og behandling utan unødig forseinking 3 Helse Fonna skal halde budsjettet for Medarbeidarane skal ha arbeidsforhold i tråd med arbeidsmiljølova og overeinskomst Rapporteringa for tredje tertial/årsslutt ligg ved saka. Det er ein reduksjon i risiko frå andre tertial For tredje tertial/årsslutt 2012 er det ingen risikoelement som har sannsynlegheit og konsekvens i raud sone. Det er betring (endring frå raud til gul sone) for følgjande risikoelement frå andre tertial 2012: Styringsmål 1 Pasienten skal få tilgang til spesialisthelsetenester i høve til lov og forskrift Delmål 2 Ventetid for behandling skal ved utgongen av 2011 ikkje overstige 65 virkedagar Risikoelement 2B: Langtidsventande vert ikkje identifisert og gitt time eller fjerna frå venteliste ved feilregistrering Styringsmål 4 Medarbeidarane skal ha arbeidsforhold i tråd med arbeidsmiljølova og overeinskomst Delmål 1 Talet på varsla brot på AML skal reduserast i forhold til 2011 Risikoelement 1B: Avtalar/dispensasjonar om utvida grenser for arbeidstid og overtid er ikkje søkt om/ inngått. Risikoelement 1C: Avvik er ikkje registrert fortløpande eller registrering er ikkje gjort på rett måte Risikoelement 1D: Leiar har kunnskap om AML`s krav om arbeidstid 2

82 Risikomatrise Helse Fonna HF 3. tertial 2012 Styringsmål 1 Delmål 1 Kritisk suksessfaktor 1A Risikoelement 1A No-situasjon Pasienten skal få tilgang til spesialisthelsetenester i høve til lov og forskrift Det skal ikkje vere fristbrot Tilstrekkelig lege/behandlardekning Utilstrekkelig lege/behandlardekning Framleis ujamn dekning av legar/behandlarar på nokre poliklinikkar/seksjonar Særleg gjeld dette BUP Helse Fonna, einskilde poliklinikkar innan vaksenpsykiatri, ortopedi samt innan dei store pasientgruppene hjarte, lunge og gastroenterologi. Tertial 1 Tertial 2 Tertial 3 Sannsynlegheit Moderat Konsekvens Alvorleg Risikoeigar Klinikkdirektørane Tiltak - Føreseielege årsplanar for alle leger/behandlarar inkl. permisjonar og kurs - Samarbeid over sjukehusgrensene - Dagleg vurdering av tilvisingar i DIPS - Rekruttering til ledige lege og behandlarstillingar - Reduksjon i sjukefråvær Tiltaksansvarleg Seksjonsleiarane Kontrollaktivitet - Eksisterande årsplanar for legar/behandlerar i GAT - Talet på fristbrot mot målet 0 No-situasjon Framleis ujamn dekning av legar/behandlarar på nokre poliklinikkar/seksjonar Somatikk nærmar seg 0 grensa, fortsatt utfordringar innan psykisk helsevern Sannsynlegheit Moderat Konsekvens Alvorleg Risikoeigar Klinikkdirektørane Tiltak - Føreseielege årsplanar for alle leger/behandlarar inkl. permisjonar og kurs - Samarbeid over sjukehusgrensene - Dagleg vurdering av tilvisingar i DIPS - Rekruttering til ledige lege og behandlarstillingar - Reduksjon i sjukefråvær Tiltaksansvarleg Seksjonsleiarane Kontrollaktivitet - Eksisterande årsplanar for legar/behandlerar i GAT - Talet på fristbrot mot målet 0 Situasjon ved årsslutt Framleis utilstrekkeleg legedekning på enkelte einingar, men betring innan rekruttering og planlegging av legeplanar. Ein arbeidar framleis med ein god balanse på legar i poliklinikk kontra sengepost. For somatikk og psykisk helsevern har det vore ei god utvikling i talet på fristbrot. Det er fortsatt nokre fristbrot igjen i somatikk, noko høgare tal for psykisk helsevern (spesialt barne og ungdomspsykiatri). Kritisk suksessfaktor 1B Kjennskap til rutinar og lovverk. Målretta bruk av rapportar i DIPS Risikoelement 1B Manglande kjennskap til rutinar og lovverk og bruk av rapportar i DIPS No-situasjon Siste brukarundersøking viser ennå behov for jamleg oppdatering i DIPS verktøyet samt sjekkrutinar og bruk av rapportar Sannsynlegheit Middels Konsekvens Middels Risikoeigar Klinikkdirektørane Tiltak - Systematisere opplæringa til merkantilt personell og legar - Dagleg og vekentleg sjekk av rapportar og ventelister - Rapportutsending frå EPJ senteret vekentleg Tiltaksansvarleg Seksjonsleierar/Seksjonssekretærar Tertial 1

83 Risikomatrise Helse Fonna HF 3. tertial 2012 Tertial 2 Tertial 3 Kontrollaktivitet - Rapportar i DIPS - Ny brukarundersøking - Talet på fristbrot mot målet 0 No-situasjon Rapportar i DIPS er tekne i bruk Ny opplæring for personalet vert fortløpande gjennomført Sannsynlegheit Liten Konsekvens Moderat Risikoeigar Tiltak Klinikkdirektørane Framleis fokus på: - Systematisere opplæringa til merkantilt personell og legar - Dagleg og vekentleg sjekk av rapportar og ventelister - Rapportutsending frå EPJ senteret vekentleg Tiltaksansvarleg Seksjonsleierar Kontrollaktivitet - Rapportar i DIPS - Ny brukarundersøking - Talet på fristbrot mot målet 0 Situasjon ved årsslutt Undervisning er gjennomført i alle einingar etter DIPS innføring. Undersøking om kjennskap til regelverk og rutinar gjennomført, og meir målretta undervisning er starta opp. Kvar veke sendes rapportar ut frå analysesenteret. Det er etablert ressursar i kvar klinikk som hjelp linjeleiinga i forbetring ut i frå rapportane. Rapportane har vist betring veke for veke. Leiarar og sentrale nøkkelpersonar nyttar rapportane aktivt for drift, overvaking og igangsetting av tiltak Med omsyn til nye rutinar som kjem i 2013, har ein starta opp eit haldningsarbeid og undervisning ut mot den einskilde lege, merkantilt tilsette og leiarar som medverkar til god logistikk og pasientbehandling. Risiko:

84 Risikomatrise Helse Fonna HF 3. tertial 2012 Risikomatrise tertial 1 Styringsmål 1, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor Moderat 1B 1A Liten Svært liten Risikomatrise tertial 2 Styringsmål 1, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor Moderat Liten 1B 1A Svært liten Risikomatrise tertial 3 Styringsmål 1, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor Moderat Liten 1B 1A Svært liten Risikoelement 1 A Utilstrekkelig lege/behandlardekning 1 B Manglande kjennskap til rutinar og lovverk og bruk av rapportar i DIPS

85 Risikomatrise Helse Fonna HF 3. tertial 2012 Styringsmål 1 Delmål 2 Kritisk suksessfaktor 2A Risikoelement 2A No-situasjon Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet No-situasjon Tertial 1 Tertial 3 Tertial 2 Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Situasjon ved årsslutt Kritisk suksessfaktor 2B Risikoelement 2B No-situasjon Tertial 2 Tertial 1 Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet No-situasjon Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Pasienten skal få tilgang til spesialisthelsetenester i høve til lov og forskrift Ventetid for behandling skal ved utgongen av 2011 ikkje overstige 65 virkedagar (gjennomsnitt for alle behandla pasientar) Kapasiteten på poliklinikk er stor nok for nytilviste Kapasiteten er ikkje stor nok for nytilviste Kapasiteten er for liten innan enkelte fagområder Middels Alvorleg Klinikkdirektørane Redusere tal på kontrollar på poliklinikkane Seksjonsleiarane Vekentleg statistikk over ventetider og nytilviste frå Dips og helsefagkuben Fortsatt for liten kapasitet på poliklinikk innan enkelte fagområder, særleg der kor legeheimlar står ledige Middels Alvorleg Klinikkdirektørane Rekruttering av legar der kor stillingar står ledige og samstundes arbeide for reduksjon av tal på kontrollar. Er konkret laga planer for dette på ortopedi og smertebehandling. Operasjonskapasiteten vert auka frå september Klinikkdirektørane Vekentleg statistikk over ventetider og nytilviste frå Dips og helsefagkuben Ventetidene er auka noko i tredje tertial samanlikna med andre tertial. Dette skuldast i hovudsak poliklinisk kapasitet. Fleire fagfelt har få legar, og slit med å halde kapasiteten oppe ved fråvær. Det er nyleg gjennomført felles møte med leiarar, legar og merkantilt personell, med presentasjon av regionale rutinar for oppfølging av ventetider, fristbrot og 20-dagars regel kreft. Rutinane vart innført som obligatoriske i føretaket frå desember Linjeleiinga skal sjå til at rutinane vert sett i verk i alle einingar, og skal òg fylgje og rapportere ventetider kvar månad. Ikkje ha langtidsventande Langtidsventande vert ikkje identifisert og gitt time eller fjerna frå venteliste ved feilregistrering 139 pasientar har venta over eit år pr. mars 2012, 120 av dei innan generell kirurgi Haugesund. Også aukande ventetider innan smertebehandling Stor Alvorleg Klinikkdirektør kirurgisk klinikk Rydde ventelister og gi timar Seksjonsleiar Rapportar frå Dips og helsefagkuben Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla i Helse Fonna er innanfor målkravet. Ortopedi og smertebehandling har auka ventetid. Stor Alvorleg Klinikkdirektør kirurgisk klinikk og klinikkdirektør Medisinsk Service Kirurgisk klinikk har no laga ein plan for auka legeressurs på ortopedisk poliklinikk samt at dei har endra rutinar for kontrollar slik at legeressurs vert frigjort her. Planen skal settast i verk etter sommaren. Seksjonsleiar ortopedi, seksjonsleiar poliklinikk, seksjonsleiar smertebehandling Vekentleg statistikk over ventetider og nytilviste frå Dips og helsefagkuben

86 Risikomatrise Helse Fonna HF 3. tertial 2012 Tertial 3 Situasjon ved årsslutt Tal på langtidsventande held seg stabilt på 3 %, det vil seie om lag 200 pasientar. Det er rydda i lister, fleire langtidsventande har fått behandling eller tilbod om å bli tilvist andre sjukehus. Fleire fagområder har likevel framleis ei utfordring med langtidsventande. Til dømes gjeld det kirurgi og ortopedi. Det er planlagd å gje nokre pasientar innan desse fagområda tilbod i Odda i Smertebehandling har avvikla alle ventande, og planlegg å bygge opp tilbod i Odda i 2013 for å unngå nye langtidsventande. Odda sjukehus har ledig kapasitet, og for denne pasientgruppa ligg det til rette med aktuelle fagfolk fast tilsett. Risikomatrise tertial 1 Styringsmål 1, delmål 2 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor Moderat Liten Svært liten 2B 2A Risikomatrise tertial 2 Styringsmål 1, delmål 2 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor Moderat Liten Svært liten 2B 2A Risikomatrise tertial 3 Styringsmål 1, delmål 2 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor Moderat Liten Svært liten 2A, 2B Risikoelement 2 A Kapasiteten er ikkje stor nok 2 B Langtidsventande vert ikkje identifisert og gitt time eller fjerna frå venteliste ved feilregistrering

87 Risikomatrise Helse Fonna HF 3. tertial 2012 Styringsmål 2 Delmål 1 Kritisk suksessfaktor 1A Risikoelement 1A No-situasjon Tertial 3 Tertial 2 Tertial 1 Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet No-situasjon Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Situasjon ved årsslutt Kreftpasientar skal få utgreiing og behandling utan unødig forseinking Kreftpasientar skal ha starta behandling innan 20 dagar frå tilvising Vurdering av tilvisingar skal skje innan 48 timar Utilstrekkelege rutinar for vurdering av tilvisingar i ferie, permisjonar der vurdering av tilvisingar må gjeres av vikarar eller andre legar i fagområde Rapportar syner at det blir opphoping av ubehandla dokumenter på leger i DIPS når dei har lengre fråvær. Dette gjeld og vurdering av tilvisningar. Moderat Alvorleg Klinikkdirektør i Medisinsk klinikk og Kirurgisk klinikk Det må utarbeidast rutinar for kven som vurderer tilvisingar i fråvær av fast overlegepersonell. Desse må gjeres kjent for alle i seksjonane. Seksjonsleiar Utarbeide brukbare rapportar i DIPS, kontroll frå EPJ i ferieperiodar Rapportar syner at det i sommar ikkje har vore den venta opphopinga av tilvisingar grunna ferieavvikling. Liten Alvorleg Klinikkdirektør i Medisinsk klinikk og Kirurgisk klinikk Fylgje opp at rutinane verker i alle seksjonar. Seksjonsleiar Rapportar frå EPJ senteret. Stikkprøvar/internkontroll. Rapportar syner at føretaket har innført gode rutinar for vurdering av tilvisingar. Det er overlegar som vurder tilvisingane kontinuerleg. Kritisk suksessfaktor 1B Straumlinjeforme pasientforløp for kreftpasientar der naudsynte undersøkingar skjer innan tidsfristar i retningslinene. Risikoelement 1B Flaskehalsar innan naudsynte tenestetilbod som radiologi, laboratorietenestar og patologi ofte som følgje av dårleg samhandling mellom «kjedene» i behandlingsforløpet. No-situasjon I den grad det meldast om svikt i samhandlinga med kreftpasientar er det frå seksjonsleiarane meldt om venting i dei såkalla servicetilboda. Betre kommunikasjon og melding om hastevurdering frå behandlarar er også ei utfordring sett frå serviceeiningane. Det kan av og til vere vanskeleg å skilja kreftvurderingane ut frå andre vurderingar. Sannsynlegheit Moderat Konsekvens Alvorleg Risikoeigar Klinikkdirektør i Medisinsk klinikk, Kirurgisk klinikk og Medisinsk serviceklinikk Tiltak Tverrseksjonsgjennomgang av pasientforløp innan dei vanlegaste kreftforløp Tiltaksansvarleg Seksjonsleiar Kontrollaktivitet Rapportering om gjennomgang av forbetringsresultat innan juli 2012 No-situasjon Helse Fonna hadde tilsyn frå Helsestilsynet den 23. og 24.mai. Tilsynet vart gjennomført som systemrevisjon og var retta mot handtering og vurdering av tilvisingar og eventuelle vidaretilvisingar og utredning, fram til behandling av pasientar med tarmkreft vert starta. Tilsynet er ein del av landsomfattande tilsyn i 2012 som Statens helsetilsyn har teke initiativ til. Helse Fonna fekk ingen avvik, men det var munnleg påpeika at føretaket med fordel kan jobbe med samhandling på tvers av klinikkane. Føretaket har starta opp arbeidet med å strukturera forløpa til kreftpasientar. I Kirurgisk klinikk har kreftkoordinatorer fått ansvar for å sjå til at pasientane får ein god flyt i behandlinga og at vi overheld 20 dagars regelen. Tertial 1 Tertial 2

88 Risikomatrise Helse Fonna HF 3. tertial 2012 Tertial 3 Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Situasjon ved årsslutt Liten Alvorleg Klinikkdirektørar i Medisinsk klinikk, Kirurgisk klinikk og Medisinsk serviceklinikk Følgje opp anbefalingane frå Helsetilsynet etter tilsynet i Helse Fonna, samt fortsette tilrettelegginga etter anbefalingane frå Helsedepartementet, sjå 20 dagars regelen. Seksjonsleiar Måle i kor stor grad service einingane er flaskehalsar (ventetid) Klinikkane har i 2012 tilsett eigne kreftsforløpskoordinatorar. Manuelle målingar og gjennomgang av journalar til kreftpasientar syner at føretaket stort sett følgjer anbefalingane for ventetid til kreftpasientar. Utfordringane kan kome med pasientar som sendes til andre føretak for vidare undersøking og behandling. Risikomatrise tertial 1 Styringsmål 2, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor Moderat Liten Svært liten 1A, 1B Risikomatrise tertial 2 Styringsmål 2, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor Moderat Liten Svært liten 1A,1B Risikomatrise tertial 3 Styringsmål 2, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor Moderat Liten Svært liten 1A,1B Risikoelement 1 A Utilstrekkelege rutinar for vurdering av tilvisingar i ferie, permisjonar der vurdering av tilvisingar må gjeres av vikarar eller andre legar i fagområde 1 B Flaskehalsar innan naudsynte tenestetilbod som radiologi, laboratorietenestar og patologi ofte som følgje av dårleg samhandling mellom «kjedene» i behandlingsforløpet.

89 Risikomatrise Helse Fonna HF 3. tertial 2012 Styringsmål 3 Helse Fonna skal halde budsjettet for 2012 Delmål 1 Inntekter og utgifter skal være i samsvar med budsjett Kritisk suksessfaktor 1A Personalkostnad må være i samsvar med tildelt budsjettramme Risikoelement 1A Personalkostnadar overstig tildelte budsjettrammer No-situasjon Det er noko utfordringar i forhold til å avpasse aktivitetsnivået til tildelte rammer. Sannsynlegheit Stor Konsekvens Moderat Risikoeigar Nivå 2 leiarar Tiltak Kontinuerlig oppfølging av resultat, budsjettavvik og identifiserte tiltak i seksjonane. Tiltaksansvarleg Nivå 2 og nivå 3 leiarar Kontrollaktivitet Oppfølging av personalkostnadane gjennom styrings- og rapporteringsprosessar No-situasjon Det er nokre utfordringar i høve til å avpasse aktivitetsnivået til tildelte rammer. Visse klinikkar og avdelingar har fleire tilsette enn ramme og budsjett gir rom for. Vidare blir det nytta noko meir midlar til overtid, ekstrahjelp og vikar enn budsjettert. Føretaket har oppdaga feil ved lønnskjøring som har påverka resultatet for juni og juli i negativ retning. Sannsynlegheit Stor Konsekvens Moderat Risikoeigar Nivå 2 og nivå 3 Tiltak Kontinuerlig oppfølging av resultat, budsjettavvik og identifiserte tiltak i einingane i føretaket. Forbetre samarbeidet mellom stabsfunksjonar for å betre kunne støtta linja i forbetringsarbeidet. Forbetre kvalitetssikringsrutinar for lønnskjøringsprosess. Tiltaksansvarleg Adm dir. / Øk. Dir / HR dir Kontrollaktivitet Oppfølging av personalkostnadane gjennom styrings- og rapporteringsprosessar. Situasjon ved årsslutt Gjennomgåande og grundige budsjetterings- og rapporteringsprosessar har hatt god verknad på å nå målsetningane. Prosessane har medført fortløpande kontroll med dei einingane som har avvik og mogeleggjort målretta adressering av tiltak. Tertial 1 Tertial 2 Tertial 3 Kritisk suksessfaktor 1B Ved tertialavslutning skal det ikkje vere uferdige epikriser Risikoelement 1B Ved tertialavslutning er det uferdige epikriser No-situasjon Ved siste tertialavslutning var det uferdige epikriser Sannsynlegheit Stor Konsekvens Lav Risikoeigar Nivå 2 leiarar for klinikkane Tiltak Det skal rapporterast månadleg på uferdige epikriser på nivå 3 Innføring av talegjenkjenning skal redusere epikrisetid (ikkje effekt før haust 2012) Det skal gjennomførast opplæringstiltak og forbetringstiltak i føretaket Tiltaksansvarleg Nivå 2 og nivå 3 leiarar for klinikkane Kontrollaktivitet Oppfølging av epikriser gjennom styrings- og rapporteringsprosessar No-situasjon Ved årets første tertialavslutning var det både uferdige epikriser og noko dårleg kvalitet. Det er gjennomført gjennomgang av pasientjournalar for å rette opp i epikrisar, men alt er ikkje gjennomgått. Rapporteringsrutinar er etablert for å sikre fokus og oppfølging. Sannsynlegheit Moderat Konsekvens Moderat Risikoeigar Nivå 2 leiarar for klinikkane Tertial 1 Tertial 2

90 Risikomatrise Helse Fonna HF 3. tertial 2012 Tertial 3 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Situasjon ved årsslutt Det skal rapporterast månadleg på uferdige epikriser. Innføring av talegjenkjenning skal redusere epikrisetid (ikkje effekt før haust 2012). Det skal gjennomførast opplærings- og forbetringstiltak i føretaket. Nivå 2 og nivå 3 leiarar for klinikkane Oppfølging av epikriser gjennom månadleg rapportering. Det er svært få uferdige epikriser ved tertialslutt. Tiltaka som er satt i verk har redusert risikoelementet og ein registrerar ein betring i kodekvalitet, sjølv om epikrisetida ikkje er i høve til målsetnad. Føretaket vil framleis ha fokus på epikrisetid og koding ved å oppretthalde tiltaka. Risikomatrise tertial 1 Styringsmål 3, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor 1B 1A Moderat Liten Svært liten Risikomatrise tertial 2 Styringsmål 3, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor Moderat Liten Svært liten 1A I B Risikomatrise tertial 3 Styringsmål 3, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor Moderat Liten Svært liten 1A I B Risikoelement 1 A Personalkostnadar overstig tildelte budsjettrammer 1 B Ved tertialavslutning er det uferdige epikriser

91 Risikomatrise Helse Fonna HF 3. tertial 2012 Styringsmål 4 Medarbeidarane skal ha arbeidsforhold i tråd med arbeidsmiljølova og overeinskomst Delmål 1 Talet på varsla brot på AML skal reduserast i forhold til 2011 Kritisk suksessfaktor 1A Alle arbeidsplanar/arbeidstid er korrekt registrert i gat dispensasjonar er meldt HR for registrering. Risikoelement 1A Arbeidsplanar/arbeidstid er ikkje eller bare delvis registrert i gat - avtalte dispensasjonar er ikkje dokumentert (meldt HR for registrering i Gat). No-situasjon Dei fleste einingar har arbeidsplanen registrert i gat, men nokre einingar har ikkje planen registrert. Meirarbeid/overtid vert for ein del lagt direkte i bank, og blir då ikkje registrert som arbeidstid. Sannsynlegheit Svært liten Konsekvens Alvorleg Risikoeigar Klinikk-/områdedirektør Tiltak Alle arbeidsplanar og all arbeidstid skal registrerast i gat Tertial 1 Tertial 2 Tertial 3 Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet No-situasjon Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Situasjon ved årsslutt Nivå 3 leiarar Dokumentere arbeidsplanar i gat. Fjerna muligheit for leiarar til å administrere bankane (pr. februar 2012) bl.a. for å få korrekt registrering - bevisstgjering av rutine for registrering. Dei fleste einingar har arbeidsplanen registrert i gat, men nokre einingar har ikkje planen registrert. Meirarbeid/overtid vert for ein del lagt direkte i bank, og blir då ikkje registrert som arbeidstid. Det er fokus på å få alle legeplanar i Gat. Det manglar dokumentasjon/registrering av dispensasjonar i Gat. Svært liten Alvorleg Klinikk/område direktør Alle arbeidsplanar og all arbeidstid skal registrerast i gat AML-innstillingar i Gat skal være korrekte og dispensasjonar i samsvar med turnusavtaler er meldt HR for registrering. Nivå 3 leiarar Dokumentere registrerte arbeidsplanar i Gat og melde tilbake til leiar. Script blir kjørt i 3. tertial identifiserer manglande arbeidsplanar. AML-innstillingar i Gat er no samkjørt i Helse Vest. Forståing av kva tid brot for overtid gjeld for legar skal avklarast i regionen. Det manglar fortsatt noko på at alle legar har arbeidsplanar i Gat. Blant anna personell er det unntaket at dette skjer. Kritisk suksessfaktor 1B Avtalar/dispensasjonar om utvida grenser for arbeidstid og overtid er søkt om og registrert i gat Risikoelement 1B Avtalar/dispensasjonar om utvida grenser for arbeidstid og overtid er ikkje søkt om/ inngått. No-situasjon Det er i liten grad søkt om dispensasjon/inngått avtale om utvida grenser for arbeidstid og overtid. Sannsynlegheit Moderat Konsekvens Alvorleg Risikoeigar Klinikk-/områdedirektør Tiltak Informasjon/opplæring om avtalar om dispensasjon ved varsel om brudd. (Registrering av avtale i gat gjøres av HR) Tiltaksansvarleg HR Organisasjon og kompetanse Kontrollaktivitet Rapport på varsel om AML-brudd i henhold til eksisterende rutine informasjon til leder om rutine for søknad om dispensasjon. No-situasjon Det er auka bevissthet om dispensasjonssøknader og nokre fleire søknadar føreligg. Sannsynlegheit Moderat Konsekvens Alvorleg Tertial 1 Tertial 2

92 Risikomatrise Helse Fonna HF 3. tertial 2012 Tertial 3 Risikoeigar Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Situasjon ved årsslutt Klinikk/område direktør Informasjon om å inngå avtalar om dispensasjon dokumentere og melde til HR for registrering. Informasjon til leiarar og tillitsvalde om registrering av dispensasjon for utvida alminnelig arbeidstid. HR Organisasjon og kompetanse Ta ut oversikt på dispensasjonssøknader. Månadleg oversikt over dispensasjonar vert sendt ut saman med rapport på AML overtid. Det blir rapporterert månadleg til klinikkdirektør på AML- overtid. I denne rapporteringa inngår og oversikt over dispensasjonssøknadar. Frå første til andre halvår, er det ei positiv utvikling i talet på dispensasjonssøknadar når det gjeld overtid (årsregel, «ukersregel» og «4 ukers regel»). Andre halvår har over dobbelt så mange slike søknader. Kritisk suksessfaktor 1C Risikoelement 1C Tertial 3 Tertial 2 Tertial 1 No-situasjon Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet No-situasjon Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Situasjon ved årsslutt Alle avvik (ekstravakter/byte av vakt) frå arbeidsplan er registrert fortløpande Avvik er ikkje registrert fortløpande eller registrering er ikkje gjort på rett måte Avvik vert registrert for seint og ikkje på rett måte Moderat Moderat Klinikk-/områdedirektør Seksjonsleiar må sikre at avvik vert registrert korrekt og fortløpande Seksjonsleiarar Kontrollmåling pr HR Månedlige rapporter i tråd med dagens praksis. Avvik vert registrert for seint og ikkje på rett måte Moderat Moderat Klinikk/område direktør Tilbakemelding til seksjonsleiar om rutine for godkjenning av variabel lønn Månadleg oversikt om omfang av manglande oppfølging - til seksjonsleiar HR Organisasjon og kompetanse Månadleg rapportering på overvåking av utviklinga i avvik. Gjeldande rutine for godkjenning av timar i Gat, er ein månad. Dette gir korte fristar for leiar når månaden går mot slutten. Ein del timar blir fortsatt ikkje godkjent i tråd med rutine. Saka blir følgd opp i eit prosjekt som skal setjast i gang frå januar 2013, knytt til lønnsprosessen. Helse Fonna har samanlikna med dei andre føretaka i regionen, og har eit lågt tal på timar som ikkje er godkjende. Kritisk suksessfaktor 1D Leiar har kunnskap om AML`s krav om arbeidstid Risikoelement 1D Leiar har manglande kunnskap om AMLs krav til arbeidstid No-situasjon Kunnskapen er varierande blant leiarar i føretaket - manglande kunnskap kan gi brot på AML. Sannsynlegheit Stor Konsekvens Alvorleg Risikoeigar Klinikk-/områdedirektørar Tiltak Opplæring av leiarar med personalansvar Tiltaksansvarleg HR Organisasjon og kompetanse Kontrollaktivitet Opplæringstiltak planlagt 2./3. tertial Tertial 1 Tertial 2 No-situasjon Sannsynlegheit Konsekvens Risikoeigar Kunnskapen er varierande blant leiarar i føretaket - manglande kunnskap kan gi brot på AML. Stor Alvorleg Klinikk/område direktør

93 Risikomatrise Helse Fonna HF 3. tertial 2012 Tertial 3 Tiltak Tiltaksansvarleg Kontrollaktivitet Situasjon ved årsslutt Opplæring kontinuerlig gjennom rapporteringsrutinar. Planlagt leder opplæring hausten 2012 og klinikkvis oppfølging. HR Organisasjon og kompetanse Opplæringstiltak gjennomført 3. tertial. Det er gjennomført leiaropplæring - 4. desember, der også tillitsvalte var invitert. Det er gjort avtale om 2 dagars opplæring knytt til lov- og avtaleverk (særleg AML) og arbeidstidsplanlegging i april Det blir og gjennomført opplæring innan dette området i forbindelse med innføring av ny rammeavtale for arbeidstidsplanlegging våren Risikomatrise tertial 1 Styringsmål 4, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor D Moderat C B Liten Svært liten A Risikomatrise tertial 2, Styringsmål 4, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor D Moderat C B Liten Svært liten A Risikomatrise tertial 3, Styringsmål 4, delmål 1 Konsekvens Ubetydelig Lav Moderat Alvorleg Svært alv./kritisk Sannsynlegheit Svært stor Stor Moderat Liten C B Svært liten D A Risikoelement 1 A Arbeidsplanar/arbeidstid er ikkje eller bare delvis registrert i gat 1 B Avtalar/dispensasjonar om utvida grenser for arbeidstid og overtid er ikkje søkt om/ inngått. 1 C Avvik er ikkje registrert fortløpande eller registrering er ikkje gjort på rett måte 1 D Leiar har manglande kunnskap om AMLs krav til arbeidstid

94 Styresak Går til: Føretak: Dato: Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF Administrerande direktør Ingebjørg Kismul Endring av møtedato for styremøte i Helse Fonna HF Arkivsak 78/12 B Styresak 006/13 A Styremøte Forslag til vedtak: Styremøtet i Helse Fonna HF blir flytta frå til

95 Bakgrunn for saka Styret i Helse Fonna HF si årsmelding og årsrekneskap skal styrebehandlast i Helse Vest RHF For at styret i Helse Fonna HF skal kunne handsame årsmelding og årsrekneskap før dei blir sende Helse Vest RHF, ser administrasjonen det som naudsynt at planlagt styremøte blir flytta til Møteplanen for 2013 blir: Månad Dag/dato Aktivitet Stad Januar Torsdag 10. Styremøte Haugesund Februar Onsdag 27. Styremøte Stord Mars Torsdag 7. Styreseminar RHF/HF Fellesmøte med styra i Stavanger/ Bergen/Fonna/Førde Mars Torsdag 21. Styremøte Haugesund Mai Onsdag 29. Styremøte Eidfjord Mai Torsdag 30. Styreseminar Eidfjord Juni Måndag 24. Styremøte Haugesund August Onsdag 28. Styremøte Odda Oktober Onsdag 2. Styremøte Ettermiddag Oktober Torsdag 3. Styreseminar RHF/HF Fellesmøte med styra i Stavanger/ Bergen/Fonna/Førde November Onsdag 27. Styremøte Valen November Torsdag 28. Styreseminar Rosendal Desember Fredag 20. Styremøte Haugesund 2

96 Styresak Går til: Føretak: Dato: Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF Administrerande direktør Ingebjørg Kismul Årsplan for styret i Helse Fonna HF 2013 Styresak 007/13 A 1 vedlegg Styremøte Forslag til vedtak: Styret i Helse Fonna HF vedtek årsplanen for

97 ÅRSPLAN 2013 FOR STYRET I HELSE FONNA HF Dato Stad Andre saker/tema Faste saker 1. kvartal jan Haugesund Årleg melding 2012 Helse Fonna Risikorapportering Helse Fonna Årsplan for styret i Helse Fonna HF 2013 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Skriv og meldingar Eventuelt 27.febr. Stord Årsmelding 2012 AMU Årsmelding 2012 Brukarutvalet Årsmelding 2012 Kvalitetsutvalet Høyring regional plan for kirurgi Helse Vest RHF 7. mars Stavanger Styreseminar RHF/HF Fellesmøte med styra i Helse Stavanger/Fonna/Bergen/Førde 2.kvartal mars Haugesund Styringsdokument for Helse Fonna HF 2013 Årsmelding frå pasientomboda i Rogaland og Hordaland 2012 Styrets årsmelding og årsrekneskap mai Eidfjord Langtidsbudsjett med investeringsbudsjett. Forhandlingsfullmakt til lønsoppgjeret 2013 Rapportering styringsdokument 1.tertial Risikorapportering 1.tertial Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna Oppfølging av Plan for psykisk helsevern i Helse Fonna HF Styreinstruks for Helse Fonna HF Instruks for administrerande direktør i Helse Fonna HF Arealplan Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt 30.mai Eidfjord Styreseminar Styrets roller og ansvar 24.juni Haugesund Etiske retningsliner for føretaksgruppa i Helse Vest Status behandling av hjerneslag Plan for budsjettprosess for 2014 Gjennomgang av internkontroll i Helse Fonna 3. kvartal aug Odda Rapportering 2. tertial styringsdokument Helse Fonna Risikorapportering 2. tertial Forskingsaktivitet i Helse Fonna Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt

98 2.okt Ettermidd ag 4. kvartal 2013 Status Budsjettprosess 2014 Møteplan 2014 for styret i Helse Fonna HF 3.okt Styreseminar RHF/HF Fellesmøte med styra i Stavanger/ Fonna/Førde 27.nov Valen Budsjett 2014 Investeringsbudsjett 2014 Evaluering av løn og vilkår til administrerande direktør 28.nov Valen Styreseminar 20.des Haugesund Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Fonna HF Oppfølging av Plan for psykisk helsevern i Helse Fonna HF Årsplan for styret i Helse Fonna HF 2014 Styrets eigenevaluering og evaluering av administrerande direktør Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Temasaker i 2013 vil ta utgangspunkt i Styringsdokument for Helse Fonna HF. Sakene vil bli presentert for styret slik det naturlig passer i forhold til interne tidsfristar og arbeidsprosessar.

99 SAUDA KOMMUNE Olav Klausen Deres ref. Vår ref./saksbehandler Arkivkode: Dato: 2012/ /1232- H /2012 5/12/11645/Kommuneoverlege AMBULANSEDRIFTA I SAUDA KOMMUNE Det vises til brev av 7/ hvor Helse Fonna informerer om at drifta av ambulansebil 2 dagbilen blir stoppa fra 2. januar 2013 og inntil videre. Sauda kommune er svært bekymret for virkningen av et slikt tiltak, og mener det vil svekke beredskapen i Sauda på en uforsvarlig måte. Vi mener vedtaket er gjort i strid med bestemmelser i overordna samarbeidsavtale, om at partene har forpliktet seg til å gjøre konsekvensanalyse i fellesskap ved planlegging av tiltak som har verknad på den andre parten, og ber derfor Helse Fonna umiddelbart å omgjøre vedtaket og holde ambulansebil 2 i drift som før. I brevet nedenfor redegjør kommunen for sitt syn. Fakta: Sauda er en industrikommune. Smelteverksindustrien, den mekaniske industrien og kraftproduksjonen har økt risiko for alvorlige ulykker og skader, og krever tilpasset beredskap. Samtidig er vannkraften og industrien i Sauda viktig verdiskapning i samfunnet og bidrar betydelig til bruttonasjonalproduktet. Det er derfor også distriktspolitiske sider av denne saken, som handler om storsamfunnet sine forpliktelser overfor distriktene der den store verdiskapningen skjer. I Sauda er det de siste årene bygd mange hytter/fritidsboliger. Totalt er det ca hytter. I alle ferier, helger og høytider øker folketallet. Det økte folketallet i forbindelse med hyttefolket medfører også en generelt øket risiko for akutte medisinske hendelser og for ulykker. Vi har hver vinter til dels alvorlige ulykker knyttet til vintersport og feriegjester. Dette skjer ikke bare i påske og vinterferie, men gjennom hele vinteren. Hver vinter kommer skoleklasser som kommer til Svandalen skisenter med buss. Vi har hatt alvorlige ulykker på vanlige hverdager blant tilreisende skoleelever. I tillegg bør det også nevnes at Fv520 er oppgradert til nasjonal turistveg. Etter at anleggene i Allmannajuvet er ferdige, vil trafikken på vegen mellom Sauda og Røldal øke. Sauda kommune er allerede i dialog med vegmyndighetene om rassikring på denne vegstrekningen. En ulykke her hvor deler av strekningen er uten radio- og Postadr.: Postboks 44, 4201 SAUDA Sentralbord: Telefaks: Bankgiro: Besøksadr.: Direkte tlf.: E-post: Org.nr

100 telefondekning vil kreve store ressurser. Sauda sin geografiske beliggenhet, innerst i en Saudafjorden, medfører at vi om vinteren kun har en vei ut av bygda. Når fjorden er frosset, noe den gjør hver vinter, er mulighetene for hjelp fra ambulansebåt også begrenset. Værforholdene med mye nedbør og tåke medfører at det er i gjennomsnitt 80 døgn i året hvor luftambulansen ikke kan lande i Sauda. Beredskapen i Sauda må være tilpasset denne sårbarheten. Sauda er en distriktskommune, men ikke grisgrendt. De aller fleste av de 4750 innbyggerne bor sentrumsnært og nås raskt av lege og ambulanse. Det er altså reell mulighet til å nå fram i tide ved hjertestans og lignende akutte tilstander, så sant ambulansen er i bygda. Sauda har Rogalands høyeste gjennomsnittsalder. Sauda har høyest dødelighet i Rogaland og langt høyere enn landsgjennomsnittet. Vi har også høyest dødelighet av hjerte-kar sjukdommer. Siden dødelighet angis i antall dødsfall mellom 0-74 år, er dødeligheten sterkt ønskelig å få ned. Når det gjelder dødelighet av hjerte-kar sjukdommer er det avgjørende med rask helsehjelp. Dødeligheten i hjerte-karsjukdommer har økt siden Statistikk for Sauda sin bruk av sjukehustjenester viser at Saudas befolkning har lavt forbruk av sjukehustjenester. Dette er gode tall, både for oss og for spesialisthelsetjenesten, og viser av Sauda kommune har en god helsetjeneste og en praksis som er i tråd med samhandlingsreformens mål. Når Sauda har Rogalands høyeste gjennomsnittsalder og høyeste dødelighet, er dette ekstra oppsiktsvekkende. Men dette betyr ikke at vi har redusert behov for akuttmedisinsk beredskap. Snarer tvert imot. Økningen vi har hatt i dødelighet knyttet til hjerte-kar sjukdommer gir indikasjoner for dette. Statistikk som Helse Fonna har over antall Rød respons utrykninger, er nokså stabile over tid, og har ikke vist noen nedgang. Transport og følgetjeneste for fødende. Det er to timers vei med ambulanse etter at riene har startet. Det er mange Saudabuer som er født på vei til Haugesund. Hvis det ikke er ambulanse i kommunen, og den fødende får forsinkelse på grunn av dette, er risikoen for transportfødsel ennå større. Vi har mottatt en del klager fra fødende som opplever det uverdig og belastende å bli flytta over i annen ambulanse i Ølen med pågående rier. Sauda kommune på sin side har gjort alt vi kan for å kompensere etter at døgnbil 2 ble redusert til dagbil i Det er bygget akuttrom, anskaffet en godt utstyrt legevaktsbil, etablert øyeblikkelig hjelp observasjonssenger i samarbeid med Helse Fonna og kommunen, organisasjoner og privatpersoner har utplassert til sammen 8 hjertestartere, som vi har oversikt over. Sauda Vidaregåande Skule har oppretta ambulanselinje på bakgrunn av initiativ frå politikere i Sauda, og vedtatt i Fylkestinget. Side 2 of 7

101 Vurderinger: Vi kjenner til dødsfall hvor vi mener det hadde vært stor sjanse for at pasienten hadde vært reddet hvis det hadde vært ambulanse i bygda. Ambulanse er ikke bare en bil, det er også kompetent personale. Selv om legevaktslegen har utstyr og mulighet til å få hjelp, kan ikke kommunen kompensere fullt ut når ambulansen er ute av bygda. I akutte situasjoner er det behov for akuttmedisinske team, hvor flere kompetente personer arbeider sammen. Helse Fonna sin hovedbegrunnelse for nedskjæringen er liten oppdragsmengde. Det er AMK som styrer hele ambulanseflåten, og fordelingen av oppdragene på de ulike ambulansestasjonene kan påvirkes. Når Sauda har 2 biler, blir ofte den ene bilen brukt på oppdrag andre steder på Haugalandet, så lenge det er en bil i beredskap i Sauda. Vi vet at dette er gjeldende praksis. Sauda har vært uten bil 2 i lange perioder de siste 2 årene, og dette har selvsagt påvirket oppdragstallene. Antall kilometer er nok også påvirket av at Sauda har observasjonssenger, men også, i minst like stor grad, av praksisen med å snu ambulansen i Ølen. Antall kilometer og antall oppdrag kan ikke brukes i forhold til risikovurderinger. Praksisen med å flytte pasienten over i ny ambulansebil i Ølen har flere ulemper: o Ulempe for pasienten. Vi har eksempler på at pasientene har opplevd slik overflytting som svært strabasiøs. Overflytningen medfører også en forsinkelse. o Ulempe for ambulansepersonellet i Sauda, som dermed får ennå mindre praksis, færre kilometer og mindre pasientkontakt. De får sjelden komme inn til sjukehuset, noe som er viktig for dem både faglig sett og i forhold til å ha kontakt med kolleger og arbeidsgiver. o Vi er kjent med at denne praksisen bidrar til at ambulansepersonellet søker seg bort, fordi det blir lite faglig stimulans. Man legger altså opp til en ordning som blir permanent mindre attraktiv for ambulansefagarbeiderne. Med to biler i Sauda vil man i større grad kunne tillate at bilene kjører helt fram. Det er også mulig å la en av bilene med ambulansepersonell fra Sauda ta noen oppdrag på Haugalandet for å få litt trening. Praksisen med bytte i Ølen var en midlertidig ordning i forbindelse med perioder hvor Helse Fonna ikke klarte å bemanne to biler i Sauda, og denne praksisen ser ut til å ha etablert seg som en rutine. Antall kilometer knyttet til akuttoppdrag blir også påvirket av at de mest akutte oppdragene blir sendt til sykehus med helikopter. Ambulansen sin oppgave i disse tilfellene er å hente pasienten, stabilisere pasienten sammen med legen i påvente av helikopter (som tar 30 minutter fra bestilling til det lander i Sauda) og overlevering til luftambulansen. Ambulansepersonellet sin innsats i disse tilfellene er livreddende, og det er stort behov for å være flere kompetente personer akuttmedisinsk team - tilstede i Sauda i påvente av helikopter. Men ambulansens kilometertall blir naturlig nok lite. Bruk av vikarbyrå Helse Fonna føler seg usikre med hensyn til kvalitet og kunnskap om lokal geografi og lokale forhold. Kommunen er svært oversiktlig geografisk, folk bor sentralt. Sauda legevakt benytter en GPS av typen Locus, som er koblet direkte opp til AMK, en forenklet versjon av den som er i ambulansene. Det er AMK som styrer disse GPS-ene og lege og ambulanse rykker ut etter disse anvisningene. Det er med andre ord stort sett personalet på AMK sine lokalkunnskaper som er avgjørende for at leger og ambulanser finner frem, og derfor ikke noe argument for at ambulansepersonellet må ha lokal tilknytning for at det skal være forsvarlig. Det er dessuten tilgang på lokalt personell med lokal kjennskap som kan være 2-er på bilen. Sauda har i den senere tiden vært i den situasjonen at vi har vært nødt til å benytte vikarleger. Selv om dette ikke er like godt som å ha faste leger, vurderer vi det som forsvarlig. Forslaget om å la en driftsreserve (en fullt utstyrt ambulanse) stå i Sauda for å kunne bemanne med eget mannskap på ekstravakt ved behov, er et tiltak som øker beredskapen i kommunen. Men det har noen baksider. Allerede nå, med en døgnbil og en dagbil, er det praksis for å kalle ut lokalt ambulansepersonell på frivakt hvis det Side 3 of 7

102 oppstår akutt behov. Dette blir gjort anslagsvis 1-2 ganger i mnd, etter vår erfaring. Hvis dagbilen forsvinner vil det trolig bli behov for utkall på frivakt oftere enn tidligere. Denne ordningen er en økt belastning på det lokale ambulansepersonellet, som aldri helt føler seg trygge på om de blir utkalt når de har fri. Vi opplever at de lokale ambulansefagarbeiderne er dyktige, samvittighetsfulle og ansvarsbevisste, og at de alltid rykker ut på slike oppfordringer. Vi vil likevel advare mot en slik rovdrift på eget personell, og ser ikke bort fra at en slik praksis kan medføre slitasje som igjen kan medføre at de søker seg bort fra Sauda. Innføringen av samhandlingsreformen har noen følger som berører ambulansetjenesten. Tidligere utskrivning av pasienter, medfører at flere overflyttes til kommunene mens de ennå er sengeliggende. Disse pasientene er alltid stabile, og har ikke behov av akutte tjenester eller spesialisthelsetjenester (ellers ville de ikke vært utskrivningsklare). Disse pasientene transporteres til kommunene med ambulanser som er utstyrt og bemannet til akutte oppdrag. Dette svekker nødvendigvis akuttberedskapen i hele foretaksområdet: Vi advarte mot dette allerede i forbindelse med inngåelse av tenesteavtale 11. I denne forbindelse støtter vi Helse Fonna sine planer om å samarbeide med Suldal Røde Kors og andre tilsvarende organisasjoner for å benytte disse bilene til hjemtransport av utskrivningsklare pasienter. Dette er et skritt i rett retning for å frigjøre akuttbilene til beredskap. Transport av sengeliggende pasienter som ikke er i en akuttsituasjon kan gjøres i biler med bårer, som ikke har samme krav hverken til utstyrsnivå eller kompetanse. Helseekspressen og andre slike biler er på veiene «hvite biler», og myndighetene gir dispensasjon for slik type transport. Hvis man skiller skarpere mellom «grønne» planlagte turer, og haste og akutt turer, vil høyt kvalifiserte ambulansefagarbeidere og paramedics kunne reserveres til det de er utdannet til: akuttmedisinsk beredskap. Brannsjefens vurderinger: Brannsjefen i Sauda ser med stor bekymring at det igjen er snakk om å redusere ambulanseberedskapen i Sauda. Årsaken til dette er at brannvesenet i mange tilfeller får en uvurderlig hjelp og støtte av ambulansepersonellet. De mest åpenbare situasjonene er der hvor mennesker har kommet til skade, som f eks trafikkulykker. Brannvesenets personell har grunnleggende kunnskaper innen sanitetsfaget, men er langt fra på det kunnskapsnivået som ambulansepersonellet er. I tillegg er det svært begrenset hva brannvesenet har av materiell for slike situasjoner. Vårt mannskap er utdannet og trent slik at vi kan bistå ambulansepersonellet på en god måte. De mindre åpenbare situasjonene hvor brannvesenet har god støtte av ambulansepersonellet er der hvor det utføres røykdykkerinnsats. Røykdykking er et av de farligste yrkene som utføres i Norge. Personellet beveger seg inn i en ukontrollert situasjon hvor de ikke vil kunne overleve uten at verneutstyret fungerer optimalt. Før slik innsats iverksettes ønsker vi å ha ambulanse på plass slik at vårt personell kan få umiddelbar behandling hvis uhell oppstår. Dette gjelder også i andre situasjoner som f eks ved kjemikalieuhell. Som en verste konsekvens av manglende ambulanse vil røykdykkerinnsats ikke bli iverksatt hvis vi ikke har ambulanse på plass ved en brann. Politiberedskapen. Det er velkjent av Haugalandet sliter med å få en god politiberedskap, og i praksis er det sjelden at vakthavende politi faktisk befinner seg i Sauda utenom kontortid. De kan være både en og to timer unna. Ambulansepersonell og brannvesenet blir ofte stående alene den første timen i forbindelse med ulykker og brann, før de får bistand fra politiet. Dette faktum må tas med i den totale risiko og sårbarhetsanalysen. For legevaktslegen kan det også oppstå vanskelige og farlige situasjoner med psykisk ustabile pasienter hvis han ikke får assistanse verken fra ambulanse eller politi. Prosessen: Sauda kommune fikk forsikringer i møte om at midlertidig manglende bemanning av bil 2 ikke var et ledd i en planlagt permanent nedlegging av bil 2 og at det ikke var ledd i innsparinger. I denne forbindelse har vi noen spørsmål: Side 4 of 7

103 o o o o o o Vi er kjent med et innsparingskrav i Helse Fonna, også innen ambulansetjenesten, jfr kronikk i Haugesund avis, Olav Klaussen, Har behovet for ambulansetransport i Helse Fonna generelt økt etter at samhandlingsreformen startet? Hva har Helse Fonna har gjort for å rekruttere ambulansefagarbeidere? Har Helse Fonna vurdert å opprette noen hvite biler til pasienttransport? Hva har Helse Fonna gjort for å sørge for at ambulansefagarbeiderne skal bli i Sauda? Har jobbrullering vært benyttet? Helse Fonna kan benytte sin styringsrett til å styre de ansatte i forhold til hvor de skal jobbe. Slik kan ambulansefagarbeiderne få mer variert trening. De som kun arbeider i sentrale strøk har mindre trening i stabilisering og overvåkning under transport, de som jobber i distriktene har totalt sett færre oppdrag og mindre trening bla i forhold til trafikkulykker mv. Jobbrullering kan bidra til å utjevne dette, gjøre tjenesten mer robust, og arbeidsoppgavene på ambulansestasjoner ute i distriktet mer utfordrende. Brudd på overordnet overordna samarbeidsavtale og tenesteavtale 11 mellom Helse Fonna og Sauda kommune, begge underskrevet Plikt til gjennomføring og forankring Partane pliktar å halda kvarandre informerte og syta for gjensidig rettleiing innafor kvart einskilt ansvarsområde. Partane pliktar å:.. gjennomføra konsekvensutgreiingar ved planlegging av tiltak som har innverknad på den andre parten involvera den andre parten før det vert fatta vedtak om tiltak som har innverknad på den andre parten.. Vi mener at brevet fra Helse Fonna hvor de melder til Sauda kommune om nedlegging av bil 2 på Sauda Ambulansestasjon på ubestemt tid er i strid med begge disse punktene. Spesielt vil vi påpeke at Sauda kommune har invitert Helse Fonna til å delta i Risiko og sårbarhets analyser sist høsten og takket nei til dette. Helse Fonna har ikke selv tatt noe initiativ til å gjennomføre konsekvensutredinger. Vi viser også til tenesteavtale 11, 6 Samarbeid om planar og samhandling i den akuttmedisinske kjeda 6.1 Partane pliktar å samarbeide om utvikling av akuttmedisinske tenester, slik at tilbodet samla blir tilgjengeleg og av god kvalitet. Dette gjeld bl.a. å: halde kvarandre oppdaterte om faktiske tilbod i dei ulike tenestene i kjeda som sikrar at pasienten så raskt som nødvendig kjem til rett behandlingsstad/-nivå Vi mener at bestemmelsen om samarbeid om planer og samhandling i den akuttmedisinske kjeden innebærer en annen form for involvering enn Helse Fonna har gjort i forkant av dette vedtaket. Konklusjon: Det er ikke gjort en felles konsekvensanalyse. Avgjørelsen er ikke forankret i samarbeid med Sauda kommune. Reduksjon i ambulanseberedskapen i Sauda er ikke begrunnet i faglighet og forsvarlighet. Begrunnelsene som gis er av administrativ og økonomisk art. Side 5 of 7

104 Vi kan ikke akseptere dette som begrunnelse for svekket ambulanseberedskap i Sauda. Driften på ambulansebil 2 må opprettholdes. Veien videre: Dette kan vi få bedre til om vi spiller på lag. Vi vil invitere ledelse i Helse Fonna til et møte tidlig på nyåret for å drøfte saken videre. Sauda kan delta i arbeidet med å rekruttere nye ambulansefagarbeidere, blant annet gjennom tiltaket Adresse Sauda som arbeider med rekruttering av kompetanse til kommunen Sauda kan også bidra med tiltak som kan bedre arbeidsmiljø på ambulansestasjonen Eventuelle kombinasjonsstillinger med kommunen kan også være vurderes. Videreutvikling av utdanningstilbudet knyttet til relevante helsefag mv Usemjeprotokoll: Hvis det ikke oppnås enighet, skal det opprettes usemjeprotokoll jfr Overordna tenesteavtale: Fra tenesteavtale 11: 12. Usemje og tvist. Usemje etter denne avtalen skal løysast etter det som er fastsett i overordna samarbeidsavtale mellom Sauda kommune og HF. Fra overordna samarbeidsavtale: 10 Behandling av usemje tvisteløysing..oppnår ein ikkje semje, vert det oppretta ein usemjeprotokoll som vert send til lokalt tvisteløysingsorgan for drøfting og tilråding av løysing. Partane er samde om at reglane om teieplikt skal sikrast når ein utformar usemjeprotokoll. Lokalt tvisteløysingsorgan vert oppretta av partane med to representantar frå kvar av partane, samt to brukarrepresentantar (unnateke einskildsaker). Oppnår ein ikkje semje om å følgje tilrådinga, skal saka sendast til nasjonalt tvisteløysingsorgan. I saker der partane ikkje er samde om at uttale frå nasjonalt tvisteløysingsorgan skal vera bindande, kan kvar av partane bringa saka inn for dei ordinære domstolane med Haugaland tingrett som verneting Med hilsen Sauda kommune Frode Sulen Ordfører i Sauda Ivar Tangeraas Opposisjonsleder (H) Brita Øygard Kommuneoverlege i Sauda Side 6 of 7

105 Kopi til: Fylkesmannen i Hordaland Statens hus 5020 BERGEN Side 7 of 7

106

107 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Stavanger, desember 2012

108

109 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Innhald 1. Samandrag Målsettingar Tilrådingar og tiltak Auke kapasitet og tilgjengelegheit Utdanning, rekruttering og kompetanse Regionalt fagleg samarbeid og nødvendige faglege justeringar Kreftkirurgi Kvalitet, pasientsikkerheit og prioritering Forsking Robuste og meir pålitelege aktivitetsdata som er standardiserte og tilpassa aktiviteten på kliniske nivå Spesifikke tiltak på føretaksnivå Innleiing - mandat Målsetjing for arbeidet Helse Mandat Prosjektleiing og organisering Arbeidsform Nasjonale og regionale føringar Oppdragsdokument og føretaksprotokollar Nasjonale, fleirregionale og regionale tenester Regionale føringar i Helse Vest Kirurgi som medisinsk disiplin Om kirurgi Kva karakteriserer kirurgen? Spesialisering, hovud- og greinspesialisering Utviklingstrendar i dei kirurgiske faga Fagspesifikke utviklingstrendar og utfordringar Dagens kirurgitilbod i Helse Vest Struktur, inkludert privat sektor Kirurgisk aktivitet, inkludert bruk av private kommersielle sjukehus og avtalespesialistar Tilvising og tilvisingsrater Ventetider, fristbrot og prioritering Utfordringsbiletet for framtidas kirurgi Endringar i kirurgifaga

110 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Trendar i spesialistutdanning Rekruttering, spesialistutdanning og vedlikehald av kompetanse Tidsavgrensa utdanningsstillingar - prøveordning Overgang frå turnusteneste til basisstillingar og frå tidsavgrensa til faste utdanningsstillingar (LIS-stillingar) Variasjon i praksis trussel mot likeverd i tenestetilbodet Om storvolumkirurgien generell kirurgi som utfordring Traume/multitraumebehandling i Helse Vest Særskilte problemstillingar Bariatrisk og postbariatrisk kirurgi Revmakirurgi Andre problemstillingar Samhandlingsreforma og kirurgi Kirurgifaga og andre medisinske spesialitetar Kvalitet, prioritering og pasienttryggleik Kvalitetssatsinga i Helse Vest Sentrale arbeidsområde faglege retninglinjer og kvalitetsregister Kvalitetsregister Retningslinjer Tiltak for lærande kultur Pasienttryggleik Prioritering Venteliste og ventelistehandtering «Løynde» prioriteringsvridingar Andre prioriteringsutfordringar Høyring endringar i pasient- og brukerrettighetsloven Regionalt fagleg samarbeid Kapasitetsutfordringar, flaskehalsar og ressursbehov Hovudtrekk Demografiske endringar Hovudtrekk ved kirurgisk verksemd i Helse Vest Grunnleggande drivarar som vil påverke behovet for døgnplassar og andre ressursar Samhandlingsreforma og kirurgi Støttefunksjonar Element for planlegging av ressursbehov Hovudtilnærming Oppsummering faktorar som vil påverke ressursbehova Kapasitet - regionale funksjonar

111 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Private kommersielle sjukehus og avtalespesialistar Særskilde ressursutfordringar Kreftkirurgien i Helse Vest Nasjonal og regional status Kvalitetskrav for kreftbehandling Kvalitetskrav for kreftkirurgi i Helse Vest Behandlingsvolum Betre organisering av poliklinikkane Kreftkoordinatorar Politiske garantiar og lovnader prioriteringar og etiske dilemma Ventetider knytt til 20- dagars regelen Kirurgien si rolle i kreftbehandlinga Kreftbiletet mot Framskrivingstal frå Kreftregisteret Betydninga av kirurgi Den palliative kirurgien Funksjonsfordeling kreftkirurgi alle regionar Organisering av kirurgien i Sverige og Danmark Synspunkt frå Kreftforeininga Spesielle kreftformer bryst og prostata Plan for diagnostikk og behandling av brystkreft i Helse Vest Regional plan for diagnostikk og behandling av prostatakreft Gjeldande funksjonsfordeling kreftkirurgi Helse Vest Framtidas kreftkirurgi på Vestlandet Tilrådingar frå Helse Førde og Helse Fonna Tilrådingar frå HDS/private ideelle sjukehus Tilrådingar frå Helse Stavanger Tilrådingar frå Helse Bergen Prosjektleiars oppsummering og vurdering Forsking, spesielt klinisk forsking Tidlegare vurderingar og utgreiingar Ny regional strategisk satsing Vedlegg 3

112 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Oversikt over tabellar: Tabell 1: Legeheimlar og turnuskandidatar, budsjett knytt til kirurgisk aktivitet, kostnader pr DRG-poeng og omfang av private aktørar knytt til helseføretaksområda 2011 Tabell 2: Kirurgisk aktivitet i føretaka målt i avdelingsopphald, fordelt på omsorgsnivå og liggetider 2011 Tabell 3: Reinnleggingar Tabell 4: Nytilviste pasientar fordelt på kirurgiske fagområde, omsorgsnivå og føretak august 2012 Tabell 5: Ventetider for kirurgiske behandling august 2012 Tabell 6: Langtidsventande august 2012 Tabell 7: Befolkningsutvikling etter helseføretaksområde Tabell 8: Tal på sjukehusopphald og pasientar per 1000 innbyggar etter HF-område og region. Faktiske og kjønns- og aldersstandardiserte rater. Døgnpasientar kirurgisk DRG Tabell 9: Utvikling i omfang av øyeblikkeleg hjelp innleggingar Tabell 10: Kirurgisk aktivitet hos private sjukehus med avtale med Helse Vest 2011 Tabell 11: Sjukehusopphald for Helse Vest-pasientar hos private sjukehus i andre regionar 2011 Tabell 12: Ventetider knytt til 20-dagarsregelen for kreftbehandling tykktarmskreft, lungekreft og brystkreft Tabell 13: Del kreftoperasjonar av totalt tal episodar knytt til kreftdiagnosar i Helse Vest Tabell 14: Førekomst av kreft i perioden og framskriving for krefttilfelle og framskriving samla, (alle ICD-10 kodar) i Helse Vest, fordelt på helseføretak Tabell 15: Tabell 15: Førekomst av kreft i perioden og framskriving for krefttilfelle i Helse Vest for utvalte diagnosegrupper, fordelt på helseføretak Tabell 16: Gastroenterologisk kirurgi med «kurativ intensjon» i Helse Vest Tabell 17: Gjeldande funksjonsfordeling for kreftkirurgi alle regionar Tabell 18: Gjeldande funksjonsfordeling for kreftkirurgi i Helse Vest 2012 Oversikt over figurar: Figur 1: Forholdet mellom tal overlegar 50 år + og tal LIS-kandidatar i Helse Vest Figur 2: Variasjonar UK ( ) Figur 3: Preoperativ ventetid for hoftebrudd i Helse Vest Oversikt over vedlegg (eige dokument): Vedlegg 1: Mål og tiltak for oppfølging i oppdragsdokumenta Vedlegg 2: Oversikt styrevedtak i Helse Vest som vedkjem kirurgien i åra Vedlegg 3: Fagspesifikke omtaler Vedlegg 4: Storvolumkirurgi Vedlegg 5: Oversikt over lokale og nasjonale register Vedlegg 6: Oversikt over retningslinjer i regionen Vedlegg 7: Førekomst kreft i perioden og framskriving for krefttilfelle i Helse Vest Vedlegg 8: Definisjonar knytt til utvalte tabellar 4

113 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Samandrag Den medisinske utviklinga går fort, og det er vanskeleg å sjå kva som vil særprege kirurgiområdet om 10 og 20 år. Det er ei rekkje element som peikar mot auka behov for kirurgi, slik som til dømes: Den demografiske utviklinga generelt og spesielt auken i talet på «eldre eldre» Det er forventa 30 % auke i talet på krefttilfelle fram mot 2030 og auke i talet på kreftpasientar som lever med sin sjukdom og som har behov for gjentatt kirurgisk behandling Utvikling av ny teknologi og nye metodar som gjer at stadig fleire kan behandlast Ei jamn og konsistent auke i ØH- (øyeblikkeleg hjelp) innleggingar over fleire år Nye oppgåver, spesielt knytt til politiske lovnader (overvektskirurgi, brystrekonstruksjon) Behandlingsratene for kirurgi på Vestlandet ligg under landsgjennomsnittet. Det er også trendar som til ei viss grad peikar i motsett retning, slik som til dømes utvikling av nye medikament og metodar som erstattar kirurgisk behandling, men ei slik utvikling vil neppe merkast dei neste 10 åra. Samhandlingsreforma vil neppe ha vesentleg verknad på talet for innleggingar eller for operasjonar, men vil kunne betre situasjonen med langtidsliggarar og korridorpasientar. Det er derfor behov for iverksetjing av aktive tiltak på mange område for å møte desse utfordringane. Vi må auke kapasitet og tilgjengelegheit for å kunne oppfylle dei krav og forventningar som blir stilt til spesialisthelsetenesta. Sengekapasiteten må vurderast i føretaka og dagkirurgisk verksemd og polikliniske kapasitet må aukast. Eit viktig element knytt til dette er å tilpasse støttefunksjonane for å sikre god pasientflyt både i og mellom føretaka i regionen. Det er viktig å auke operasjonskapasiteten, spesielt for å unngå unødig og kanskje skadeleg ventetid for øyeblikkeleg hjelp-pasientar. Prosjektgruppa meiner òg at det er mogeleg å auke operasjonsstovekapasiteten for planlagde operasjonar ved presis start til fastlagt tidspunkt, og ved vesentleg kortare «skiftetid» mellom operasjonane. Rekruttering, utdanning og kompetanseheving er hovudutfordringane, og eit område der prosjektgruppa meiner det er særs viktig å setje inn regionale tiltak. Dette gjeld både på kort (< 10 år) og lang sikt. Allereie i dag er det store utfordringar med å rekruttere spesialistar, og dei mindre helseføretaka slit med å få tak i bakvaktkompetente kirurgar. Mangel på operasjonsstovesjukepleiarar har tidvis ført til redusert operasjonskapasitet. Føretaka må utnytte jobbgliding som verkemiddel for å unngå slike situasjonar. Regionen er heilt avhengig av å utdanne sine eigne spesialistar der det å få Gruppe I-teneste (teneste ved dei «store» sjukehusa) for utdanningskandidatane står fram som ein flaskehals. Innafor fleire av dei kirurgiske faga er det eit misforhold mellom dei som nærmar seg avgang for aldersgrensa og talet på legar i spesialistutdanning. Vedlikehald av kompetanse må òg sikrast på meir systematisk måte enn no Målsettingar 1. Sikre kapasitet, gode kirurgar og gode kirurgiske team a. Rett og tilpassa infrastruktur for kirurgiske tenester og god tilrettelegging av gode pasientforløp b. Sikre «den alminnelege kirurgien» (storvolumkirurgi) som folk flest har behov for c. Meir aktive grep om utdanning/spesialisering og vedlikehald av kompetanse 2. Sikre kvalitet og pasientsikkerheit 3. Betre tilgjengelegheit til tenestene, redusere tal på ventande og ventetider, og god prioritering 4. Styrke forsking på pasientrelaterte utfallsmål 5

114 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Tilrådingar og tiltak Auke kapasitet og tilgjengelegheit Gjennomgang av sengetals- og operasjonsstovebehov for dei kirurgiske fagområda (hovudog greinspesialitetar) i HFa med tilpassa støttefunksjonar TILTAK: o Planarbeid i HFa med ferdigstilling i Planarbeidet må bygge på dei faktorane som er omtala i kap 9. Det må vidare leggast til grunn at kapasiteten for støttetenester (operasjon, anestesi, postoperativ/intensiv, radiologi, patologi) sikrar gode pasientforløp utan flaskehalsar. o Det er tidvis ventetid for ØH-operasjonar. Dette er ein situasjon som ikkje kan aksepterast fordi slik ventetid er ytterst belastande for pasientane i tillegg til at risikoen for pasienten aukar. Det må førast oversikt over operasjonar som vert utsette pga manglande kapasitet og styra i helseføretaka må drøfte slike spørsmål ved kvar tertialrapportering. Auke dagkirurgisk verksemd i føretaka til minst nasjonalt gjennomsnitt ila 2013 (på regionalt nivå) og med minimum 20 % auke ila TILTAK: o Konkret iverksetting i føretaka og HDS. Planane må også omhandle korleis «storvolumkirurgien»/den generelle kirurgien skal handterast og kva koordinerande tiltak mellom private sjukehus, avtalespesialistar og helseføretak som må setjast i verk. o Utnytte potensialet for desentraliserte dagbehandlingstenester ved bruk av lokalsjukehusa. Auke poliklinisk kapasitet for nye tilvisingar med 50 % innan 2016 TILTAK: o Auke kapasitet for nytilviste pasientar ved å redusere talet på kontrollar. Innføre ny styringsvariabel som framstiller forholdet mellom nytilviste og kontrollar innan den einskilde hovud- og greinspesialitet o I løpet av 2013 må alle helseføretak vidareutvikle og auke, evt starte opp med forsøk innan gastroenterologisk kirurgi (sjukepleiar), urologi (sjukepleiar/uroterapeut), brystkreft (sjukepleiar) ortopedi (fysioterapeut) med auka bruk av jobbgliding/oppgåvegliding i rutinekontrollar av behandla pasientar. Som ein del av dette må det over tid utarbeidast felles enkle regionale retningslinjer/kontrollopplegg for opererte pasientar som inneheld informasjon om kontrollintervall og innhald i kontrollane. o Det regionale helseføretaket må vurdere å etablere ei insentivordning for å få til slike endringar slik Helse Midt-Norge RHF har gjort. o Utnytte potensialet for desentraliserte polikliniske tenester ved bruk av lokalsjukehusa. Sterkare og betre koordinering mellom avtalespesialistar, private sjukehus og føretaka TILTAK: Gjennomgang av avtalestruktur og avtalar som m.a. sikrar forpliktande bruk av felles retningslinjer, prioritering i tråd med rettleiar og betre grunnlag for dimensjonering av tilbodet (ansvar: Helse Vest RHF). Auke utnytting av operasjonsstover ved å betre logistikk (presis oppstartstidspunkt ved operasjonar, redusert skiftetid, lengre operasjonstid «knivtid» pr operasjonsstove) TILTAK: o Helse Vest RHF og seinare helseføretaka må i drøftingar med arbeidstakarorganisasjonane få på plass forpliktande samarbeid for å få dette til. o Helse Vest RHF og helseføretaka bør etablere samarbeid med utdanningsinstitusjonar vedrørande føretaka sine behov for utdanning av operasjonssjukepleiarar. 6

115 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Utdanning, rekruttering og kompetanse Styrke rekrutteringa på kort sikt (0-10 år). Helseføretaka i Helse Vest RHF har gjennomgåande store rekrutteringsvanskar. TILTAK: o Ei felles RHF-styrt rekrutteringssatsing innan rekrutteringssvake fag for å ha nok nødvendige spesialistar. Samordningsvinstane ved eit felles initiativ vert av prosjektet oppfatta som store. Det må spesielt leggast vekt på å sikre bakvaktskompetente kirurgar til dei mindre helseføretaka og rekruttering av spesialistar innan urinvegskirurgi (urologi) til alle helseføretak. Dette strakstiltaket er ikkje berre nødvendig for å dekke opp kortsiktige behov, viktigare er tilgang til spesialistar som sikrar utdanning av nye spesialistar (føretak har mista sin utdanningsstatus). o Det må opprettast ein «pool» på 10 tidsavgrensa utdanningsstillingar (LIS-stillingar) som HFa kan bruke for å sikre framdrift i utdanningsløpa. RHFet skal styre bruken etter omforeinte kriterier, der m.a. omsynet til dei mindre HFa skal vektleggast. Det må sikrast at tiltaket vert forankra i arbeidstakar-organisasjonane som eit strategisk viktig, men tidsavgrensa tiltak. Helse Vest RHF må vurdere om det kan vere formålsteneleg å etablere ei insentiv-ordning for føretaka for å understøtte tiltaket for å auke utdanningskapasiteten og redusere utdanningstida. o Det må etablerast ei økonomisk stimuleringsordning som kan sikre at LIS-kandidatar kan få fullført utdanninga si, t.d. ved kortare engasjement ved Gruppe I-sjukehus. o Helse Førde og Helse Fonna må sikre talet på godkjende spesialistar i bryst- og endokrinkirurgi for å dekke behovet dei har innan 3 år. o Etablere stipendordning for kortare utanlandsopphald (1-3 mnd) for å sikre kompetanse i «tung» kirurgi (spesielt avansert traumekirurgi, lågvolum kreftkirurgi og komplikasjonskirurgi). o Sikre auka behov og kapasitet for rekonstruktiv kirurgi etter fedmeoperasjonar og brystkreftoperasjonar i regi av formalisert utdanning/kursing (innan-og utanlands) Sikre utdanning og rekruttering på lang sikt (>10 år). TILTAK: o Det må startast eit RHF-initiert og styrt planarbeid for å sikre at føretaka på Vestlandet i større grad enn i dag kan utdanne eigne spesialistar, inkludert spesialistar med breiddekompetanse/vaktkompetanse. Planarbeidet må spesielt bygge på og vektlegge Faktagrunnlaget, dvs samansetjing av legearbeidsstokken i dag og forslag for framtida. Samordna og koordinerte utdanningsforløp. Omtale av korleis utfordringane med faste LIS-stillingar skal handterast. Korleis dei nye søkbare basis- (turnus-)stillingane kan brukast aktivt for å styrke rekrutteringa, inkl spørsmålet om omfordeling av basisstillingar mellom HFa. Korleis ein kan auke kvinnedelen i kirurgifaga og legge forholda best til rette for kirurgar gjennom ulike opplærings- og livsfasar. Fleire kvinner i kirurgifaga er m.a. nødvendig for å sikre brei rekruttering. Utdanning av plastikk-kirurgar til alle HFa, inkl det å etablere stillingar for plastikkkirurgar i Helse Førde og Helse Fonna. Sikre bakvaktskompetansen ved dei mellomstore (små) sjukehusa. Helse Bergen har starta ein planprosess for å ta stilling til ei eventuell etablering av spesialiteten barnekirurgi i Helse Vest. Helse Vest RHF må understøtte planarbeidet. 7

116 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Den kirurgiske utdanninga må styrkast generelt i tillegg til at ein utviklar spesielle funksjonar: TILTAK o o o Det blir tilrådd å etablere eit «skill centre»/øvingssenter i Helse Vest RHF etter modell t.d. frå Malmø/Lund for heile føretaksgruppa. Her bør det vere både spesielle treningsrobotar, og andre avanserte fasilitetar. I tillegg må det haldast regelmessige kurs i eksempelvis hemostatisk naudkirurgi. I kvart føretak må ein sikre opplæring i kirurgiske ferdigheiter (minimal- invasive teknikkar, inkludert bruk av lokale opplæringstilbod (med enklare utstyr som «Drammens-kasse» og liknande)), utnytte potensialet i simulering, og etablere ordningar for situasjonsbasert opplæring (BEST og liknande). Ein må etablere samordna utdanningsløp med sikte på kortare utdanningstid utan å svekke kvaliteten i utdanninga, og etablere ordningar for vedlikehald av kunnskap og tekniske ferdigheiter (re-godkjenningsordningar). Arbeidet må tilpassast arbeid og konklusjonar/føringar i det nasjonale arbeidet i regi av Helsedirektoratet Regionalt fagleg samarbeid og nødvendige faglege justeringar TILTAK: Styrke kirurgisk behandling av «Anorectal dysfunksjon (endetarmssjukdomar) og avansert bekkenkirurgi», inkludert reoperativ bekken- og anorectal kirurgi. o Etablere ein regional funksjon som må samarbeide med Nasjonal behandlingsteneste for gynekologiske fistlar og Nasjonal kompetanseteneste for inkontinens og bekkenbunnsykdommer. Etablere tverrfaglege regionale faggrupper innan følgande område som spesielt skal arbeide med gjennomgang og harmonisering av indikasjonsstillingar og praksis o Kirurgisk behandling for komplikasjonar og for reoperativ kirurgi, inkl tilhøyrande intensivbehandling (ortopedi og gastroenterologisk kirurgi) o Overvektskirurgi og postbariatrisk kirurgi o Brystkreft, spesielt arbeidet med rekonstruktiv kirurgi Regionalisering av «avansert» revmakirurgi til helseføretak med stor erfaring innan avansert protesekirurgi og innan funksjonell og rekonstruktiv ekstremitetskirurgi. Sikre eitt fullverdig «traumesjukehus» for dei mest alvorlege skadde (multitraume) i kvart helseføretak. Dette sjukehuset må ha døgnkontinuerlege vaktordningar for ortopedi og «bløtdelskirurgi» og ha ein brei infrastruktur Kreftkirurgi Det er semje om: o Kirurgisk behandling av brystkreft i tråd med innstilling frå eiga faggruppe. Det skal vere eit brystdiagnostisk senter og formell kirurgisk kompetanse (greinspesialitet i bryst- og endokrin kirurgi) i kvart helseføretak. o Gjeldande funksjonsfordeling innan prostatakreft bør vidareførast inntil nasjonale føringar skulle tilseie noko anna. Arbeidet i faggruppa «prostatakreft» bør samordnast med arbeidet med utarbeiding av nasjonale retningslinjer i regi av Helsedirektoratet som er i gang. Radikal prostatektomi skal inntil vidare gjerast ved HUS og SUS. o Store operasjonar på urinblære (dvs alle cystectomiar) skal skje ved Haukeland universitetssjukehus (tilråding frå Helse Stavanger og Helse Bergen som prosjektgruppa sluttar seg til). o Omfanget av kreftkirurgi på enkeltorgan (t.d. magesekk, endetarm, nyrer, osb) må vere stort nok, ikkje berre for å oppretthalde kompetansen til dei som driv verksemda i dag, men som òg er tilstrekkeleg stort til å utdanne kreftkirurgar for framtida. 8

117 Regional plan for kirurgi i Helse Vest o o o o o For lågvolumkreft (<30-50 operasjonar per år) må det etablerast formelle tverrfaglege fora som i fellesskap drøftar kvart einskilt krefttilfelle («tumorkonferansar»). For dei kreftformene der det finnst kvalitetsregister skal det visast fram resultat av behandling, inkl data om pasientsikkerheit. Ved primær leverkreft (primær hepatocellulær kreft (HCC)) skal levertransplantasjonsgruppa ved Oslo universitetssykehus konsulterast med tanke på levertransplantasjon dersom pasienten elles er eigna for det. Det er lite truleg at sjukehus vil «forvitre» ved omfordeling av små deler av kreftkirurgien. NPR viser at mindre enn 10 % av kirurgien er knytt til kreft 1. Kreftkirurgi, spesielt lågvolum-kirurgi, skal ikkje brukast som rekrutteringsverkemiddel Kvalitet, pasientsikkerheit og prioritering TILTAK o Behovet for og nytteverdien av eit felles regionalt kvalitetsregister/komplikasjonsregister (for all operativ verksemd) må utgreiast og evt etablerast. Registeret må vere tilgjengeleg via PAS. Registeret bør anten vere knytt til diagnosen eller det må etablerast eit eige komplikasjonsregister. o Det må sikrast leveranse til nasjonale kvalitetsregister o Resultat frå registera må nyttast til kvalitetsforbetring og til opne, felles faglege diskusjonar o Offentleggjering av resultat (opne samanlikningar) o Det bør utarbeidast felles regionale retningslinjer for dei mest vanlege kirurgiske inngrepa (høgvolum-kirurgi, den «generelle» kirurgien) med kvalitetskrav, standardar og resultatrapportering tilsvarande som for lågvolumkirurgi. o Fullføring av arbeidet med «kvalitetsportal» for Helse Vest RHF (jf eiga utgreiing) o «Trygg kirurgi» vert fullt ut implementert ved alle føretak i opprinneleg form innan o Innføre ordning med regelmessige og tidbundne komplikasjonsmøte (M&M meetings) o Etablere rutinemessige og meir systematiske tilbakemeldingar og drøftingar av avviksmeldingar og av rapportar frå kvalitetsutvala. o Harmonisere prioriteringspraksis mellom helseføretaka på spesialitets- og greinspesialitets nivå. o Alle fagspesifikke faglege retningslinjer må vere opne og tilgjengelege, og må også vere tilgjengelege i Helsebiblioteket Forsking Etablere eit eige forskingsprogram (årleg 5 mill) for Helse Vest RHF (i regi av Samarbeidsorganet) for pasientrelaterte utfallsmål (såkalla PROMs; behandlingsutfall sett med pasientane sine auge) Etablere ei eiga forskingssatsing (2,5 mill årleg) når det gjeld variasjonar i praksis innan dei kirurgiske fagområda på Vestlandet. Etablere samarbeid med andre RHF, spesielt SKDE (Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering) i Helse Nord Robuste og meir pålitelege aktivitetsdata som er standardiserte og tilpassa aktiviteten på kliniske nivå Det bør utviklast regionale plattformer som gjer det mogleg å hente ut direkte samanliknbare og robuste data knytt både til økonomi og aktivitet jf. utfordringar peika på i kapittel 5. 1 https://ekstranett.helse-midt.no/1001/sakspapirer/protokoll%20styremøte% pdf 9

118 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Spesifikke tiltak på føretaksnivå Helse Førde: Må sikre formell kompetanse innan bryst- og endokrin kirurgi Helse Bergen: Må styrke regionsfunksjonen med omsyn til service og ventetid; ventetida er for lang. Må i arbeidet med funksjonsfordeling med Haraldsplass diakonale sykehus spesielt sikre tilbodet innan «generell kirurgi» og ortopedi, og koordinere seg med dei private («kommersielle») sjukehusa i Bergensområdet. Helse Fonna: Det må vere felles fagleg leiing og koordinering for all ortopedisk verksemd i opptaksområdet. Må sikre formell kompetanse innan bryst- og endokrin kirurgi, og opprette eit brystdiagnostisk senter. Helse Fonna har og eit særskilt ansvar for å styrke tilbodet innan urologi og må snarast råd sikre sjukehuset utdanningsstatus i urologisk kirurgi. Helse Stavanger: Må snarast råd sikre sjukehuset utdanningsstatus (gruppe I teneste) i urologisk kirurgi. 2. Innleiing - mandat 2.1. Målsetjing for arbeidet Helse Vest RHF har eit overordna ansvar for å sørge for at befolkninga i Helseregion Vest vert tilbydd spesialisthelsetenester i og utanfor institusjon. I «Helse 2020» 2 er det føreslått å lage ein samla plan for kirurgi i helseregionen. Kirurgi er eit omfattande fagområde som inneheld mange spesialitetar. Det er eit område med betydeleg utvikling knytt til bruk av ny teknologi/nye metodar som også inneber nye måtar å yte tenester på. Det vert lagt meir vekt på dagkirurgi og mindre invasive metodar, noko som i sin tur har konsekvensar for bruk av senger og rekonvalesenstid for pasientane, og for organisering av tenestetilbodet. Fagområdet har gjennomgått aukande spesialisering og krav til kompetanse, noko som også virkar inn på fordeling av oppgåver mellom sjukehus. Dette er ei utvikling som ein finn i alle land, og spesielt i EUområdet. Målet er ein regional plan for kirurgi som med basis i ei beskriving av nosituasjonen og ei forventa utvikling, trekkjer opp overordna prinsipp og føringar for utvikling av tenestetilbodet innan kirurgi i Helse Vest. Fokus må vere på felles problemstillingar og utfordringar på tvers av fagområde, og at der vert gjort ei meir inngåande vurdering på nokre enkeltområde der det er nødvendig. Planen skal ligge til grunn for vidareutvikling av tilbodet innan kirurgi i regionen og i det enkelte helseføretak Helse 2020 Helse 2020 er Strategi og handlingsplandokumentet for Helse Vest Strategien bygger på visjonen om å Fremme helse og livskvalitet, og verdiane Respekt i møte med pasienten, Kvalitet i prosess og resultat og Tryggleik for tilgjengelegheit og omsorg

119 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Helse 2020 har lista 35 tiltaksområde, mellom anna Samla plan for kirurgi (tiltaksområde 18): «Vi har dei seinare åra sett at bruken av dagkirurgi og mini invasiv kirurgi har auka kraftig. Denne utviklinga reknar vi med vil bli forsterka dei neste åra. Laparoskopiske og endoskopiske prosedyrar kan bli hovudoperasjonsmetodane. Det vil føre til at det blir behov for å greie nærmare ut om funksjonsfordelinga og lokaliseringa/organiseringa av kirurgi. Helse Vest vil i første halvår av 2011starte utarbeidinga av ein samla plan for det kirurgiske fagområdet» Mandat Kirurgiplanen skal omfatte følgande fagområde innan kirurgi: Generell kirurgi Ortopedisk kirurgi Urinvegskirurgi Kirurgi i mage-tarm området (gastroenterologisk kirurgi) Kirurgi på organ i brysthola (thoraks- og hjartekirurgi) Bryst kirurgi/kirurgi på hormonproduserande (endokrine) organ Plastisk kirurgi Gynekologisk kreftkirurgi Barnekirurgi Karkirurgi Planen skal ikkje ta for seg: Augekirurgi ØNH-kirurgi Gynekologisk kirurgi utover kreftkirurgi Kirurgi knytt til svangerskap/fødsel Nevrokirurgi Det skal takast omsyn til tidlegare relevant planarbeid og styrevedtak, og føringar frå Helse- og omsorgsdepartement i føretaksprotokoll og oppdragsdokument skal leggast til grunn. Prosjektgruppa må få fram viktige problemstillingar og utfordringar innan dei aktuelle fagområda. Det skal i utgangspunktet ikkje lagast delutgreiingar innan kvart av dei aktuelle kirurgiske fagområda som er nemnt ovafor. Prosjektgruppa må finne andre måtar å få fram nødvendig informasjon om enkeltfagområda. Dersom det er tenleg kan ein be om innspel frå dei ulike spesialitetar og greinspesialitetar. Prosjektgruppa skal gjera ei eiga vurdering når det gjeld funksjonsfordeling innan kreftkirurgi og eventuelt på andre område/problemstillingar der det vert vurdert som nødvendig. Det er sett i gong arbeid med to tilgrensande prosjekt utarbeiding av regionale planar innan bryst- og prostatakreft. Desse utgreiingane omfattar heile forløpet av diagnostikk og behandling, ikkje berre kirurgi. Det er forventa at desse er ferdige før kirurgiplanen, og det må gjennomførast ei koordinering mellom desse prosjekta og arbeidet med den regionale planen for kirurgi. Prosjektgruppa må gjera seg kjent med dei prinsipp og føringar som vart lagt til grunn i rapporten om høgspesialiserte tenester, jfr nasjonalt oppdrag til Helse Vest RHF, og prosjektgruppa må gjera seg kjent med prinsipp og føringar i tilsvarande arbeid frå dei andre RHFa, slik at planen vil stå i eit rimeleg forhold til tilsvarande arbeid i andre regionar. 11

120 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Prosjektgruppa skal fremje forslag til/gi råd om overordna prinsipp og føringar for utvikling av tenestetilbodet innan kirurgi i eit regionalt perspektiv. Følgande moment/problemstillingar skal vere beskrivne og vurdert i planen: tilbodet fordelt på føretaksområde, fagområde, akutt/elektiv, innlegging/dagkirurgi, poliklinikk og volum på tenestene forventa utvikling innan kirurgi som følge av demografiske endringar, inkl. forventa endring av sjuklegheit fram til 2020, og utvikling av dagkirurgi og desentraliserte tenester. ny teknologi/nye metodar og om og korleis desse bør innfasast/takast i bruk inklusiv konsekvensar av aukande bruk av intervensjonsbehandling. viktige flaskehalsar/utfordringar knytt til medisinske støttefunksjonar (radiologi, anestesi/intensivmedisin, patologi) utstyrssituasjonen, behovet for fornying av utstyr og samordning av innkjøp organisering av akuttkirurgi og funksjonsfordeling innan elektiv kirurgi, under dette også variasjonar i praksis og kirurgisk behandling utafor regionen. utnytting av legeressursane og konsekvensar av og for spesialistutdanninga krav til berekraftige fagmiljø ressursar, volum, infrastruktur 2.4. Prosjektleiing og organisering Helse Vest RHF er prosjekteigar. Prosjektgruppa har bestått av: Dr. med. Odd Søreide (prosjektleiar) Klinikkdirektør Tore Dvergsdal, Helse Førde Avdelingssjef Nils Sletteskog, Helse Førde Klinikkdirektør/professor August Bakke, Helse Bergen Klinikkoverlege/professor Ove Furnes, Helse Bergen Viseadm. direktør Olav Klausen, Helse Fonna (til ) Klinikkdirektør Berit Haaland, Helse Fonna (frå ) Seksjonsleiar Helge Espelid, Helse Fonna Divisjonsdirektør Inger Cathrine Bryne, Helse Stavanger Overlege/professor Jon Arne Søreide, Helse Stavanger Seksjonsoverlege Inge Glambek, Haraldsplass Diakonale Sykehus Konserntillitsvald Sigrun Solberg, FTV Konserntillitsvald Toril Østvold, FTV Sekretariat Helse Vest: Seniorrådgjevar Gjertrud Jacobsen, Rådgjevar Britt Eide Styringsgruppe for prosjektet har bestått av: Fagdirektør Baard-Christian Schem, Helse Vest (styringsgruppeleiar) Fagdirektør Alf Henrik Andreassen, Helse Bergen Fagdirektør Sverre Uhlving, Helse Stavanger Fagdirektør Hans Johan Breidablikk, Helse Førde Fagdirektør Kjellfrid Laugaland, Helse Fonna Fagdirektør Arnbjørn Rodt, Haraldsplass Diakonale Sykehus (til 27. januar 2012) Fagdirektør Petter Thornam, Haraldsplass Diakonale Sykehus (frå 27. januar 2012) Konserntillitsvald Aslaug Husa, Helse Vest Konserntillitsvald Lise Strømme, Helse Vest Leif Johnsen, konsernhovudverneombod 12

121 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Arbeidsform Det har vore halde i alt 13 prosjektgruppemøte, derav eitt møte i alle føretaka med framlegg frå det einskilde føretak om «Framtidas kirurgi». Styringsgruppa har hatt 5 møte. Prosjektgruppa har også hatt innspel frå fleire eksterne kompetansepersonar: Ole Alexander Opdalshei, Assisterande generalsekretær, Kreftforeininga: Norsk kreftomsorg - synspunkt frå Kreftforeininga Professor Sir John Temple, Past President, Royal College of Surgeons of Edinburgh: Surgical Services The Future Professor Anders Bergenfelz, professor of Surgery, Section of Endocrine and Sarcoma Surgery, Dept for Surgery, Skåne University Hospital, Lund: Utvecklingslinjer inom kirurgin Professor Niels Quist, Odense, Danmark: Utviklingstrender i dansk kirurgi sentralisering/desentralisering, erfaringer fra regionreformen i Danmark Orientering om arbeidet med regional plan for prostatakirurgi v/ overlege Christian Beisland, Helse Bergen Orientering om arbeidet med regional plan for brystkirurgi v /overlege Turid Aas, Helse Bergen Innkjøpssjef Helse Vest Lars Johan Frøyland: Regionalt innkjøpssamarbeid Plansjef Helse Vest Hans Stenby: Fagleg samarbeid i regionen Avdelingssjef Kari Lybak og seksjonsoverlege Håvard Seland, Plastikkirurkgis avdeling HUS Overlege Ivar Eikill: Status for revmakirurgien ved HSR Traumekoordinator Kurt Andersen: Status for traumesystemet i Helse Vest Kvalitetsrådgjevar Anne G. Kvalvik: Kvalitetssatsinga i Helse Vest I tillegg har ei rekke fagpersonar deltatt i deler av prosjektgruppemøta og presentert kirurgitilbodet i dei einskilde føretaka. Det blei gjort greie for status og utfordringar innan dei ulike fagområda, inkludert gynekologisk kreft. 3. Nasjonale og regionale føringar Formålet med all aktivitet i Helse Vest er å sørge for at pasientane får eit så kvalitativt godt tilbod som mogleg. Oppgåvene skal løysast på ein måte som sikrar pasientane trygg, effektiv og likeverdig behandling av høg kvalitet. Helsetenestene skal medverke til god helse og livskvalitet, og fremje pasientane si eiga meistring. Helse Vest har det overordna ansvaret for at oppgåvene til helseføretaka blir løyste i samsvar med helsepolitiske mål og prioriteringar innan dei økonomiske rammene og ressursane Helse Vest disponerer Oppdragsdokument og føretaksprotokollar Helse Vest blir styrt gjennom føretaksmøta og årlege oppdragsdokument frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I oppdragsdokumenta og føretaksprotokollane for dei siste 6 år er det fleire satsingsområde som er relevante for utviklinga innafor kirurgifaget (nokre få punkt er referert her; for meir utfyllande oversikt, sjå vedlegg 1): 2007: - Sørge for at dei medisinske kvalitetsregistera som det regionale helseføretaket blir databehandlingsansvarleg for, blir utvikla, drifta og nytta på den mest tenlege måten og i tråd med dei retningslinjer som står i Nasjonal helseplan. 13

122 Regional plan for kirurgi i Helse Vest : 2009: 2010: 2011: 2012: - Ingen lokalsjukehus skal leggast ned, og arbeidet med å betre arbeidsdeling mellom sjukehus, som fremjar god kvalitet i pasientbehandlinga skal vidareførast - Det skal leggast vekt på samanhengen mellom volum og kvalitet når det ligg klar dokumentasjon til grunn for dette - Arbeidet med å betre funksjonsfordeling mellom sjukehus, som fremmar kvalitet i pasientbehandlinga, skal vidareførast. Helse Vest skal passe på at kreftkirurgi som primærbehandling skjer ved sjukehus med tilfredsstillande pasientvolum og kompetanse - For å sikre kvaliteten i den kirurgiske kreftbehandlinga skal Helse Vest RHF gå gjennom kva for einingar som utfører kirurgisk kreftbehandling, særleg med omsyn til kreft i spiserør, bukspyttkjertel, lever, prostata, endetarm, tjukktarm, lunger og bryst. I gjennomgangen skal ein leggje vekt på faktorar som har innverknad på behandlingskvaliteten, til dømes pasientvolum, organisering og kompetanse, mellom anna grad av spesialisering, tverrfaglege team, dessutan kompetanse til å handtere uventa situasjonar og komplikasjonar. - Ved samling av komplisert kreftkirurgi som krev støttefunksjonar, bør desse organisatoriske endringane vurderast: 1) desentralisering av mindre behandlingskrevjande kirurgi, 2) desentralisering av palliativ behandling som kan skje i samarbeid med kommunal sektor - Helse Vest RHF skal utgreie /gå gjennom/vurdere ventetida for pasientgrupper med lang ventetid. Det skal setjast i verk tiltak for å redusere ventetida for kirurgisk behandling av sjukleg overvekt - Helse Vest RHF skal setje i verk tiltak for å bidra til auka utdanning i rekrutteringsutsette legespesialitetar, dvs. område med diskrepans mellom forventa behov og tilgang på spesialistar eit eksempel er behov for onkologar - Arbeidet med ei betre arbeidsdeling mellom sjukehus skal vidareførast. Dette kan bety at enkelte sjukehus skal gjere andre oppgåver enn i dag, blant anna sett i samanheng med samhandlingsreforma. - Arbeidet med å betre kvaliteten i tenesta skal ta utgangspunkt i Helsetilsynet sin rapport om risikobiletet i norsk kreftbehandling (4/2010), med spesiell vekt på dei tre viktigaste risikoområda i rapporten: utgreiingslogistikk (sein diagnostikk), informasjonsflyt og komplikasjonsovervaking. - Styringsparameter kreft: Tid frå tilvising til første behandling tjukktarmskreft, brystkreft og lungekreft. - Helse Vest RHF skal etablere system for å sikre at den vedtekne funksjonsfordelinga innanfor kreftkirurgi i regionen blir følgd opp. - Samarbeide med Helsedirektoratet om planlegging og igangsetjing av eit pilotprogram for tjukktarms- og endetarmskreft. - Helse Vest RHF skal sikre at eigne einingar er i stand til å levere og å bruke data frå alle godkjende nasjonale medisinske kvalitetsregister, mellom anna etablere og sikre infrastruktur som gjer det mogleg med elektronisk kommunikasjon mellom eigne avdelingar og dei nasjonale medisinske kvalitetsregistera. - Formålstenleg organisering av tilbodet til kreftpasientar med vekt på samling av funksjonar som på grunn av kvalitet bør skje på færre einingar (t.d. spesialisert kreftkirurgi) og desentralisering av tilbod som kan gjevast nær pasienten med god kvalitet - 20 arbeidsdagar frå motteken tilvising til start av behandling for kreftpasientar 14

123 Regional plan for kirurgi i Helse Vest I tillegg må Helsetilynet sin rapport nemnast: «Risikobildet av norsk kreftbehandling oppfølgende undersøkelse 2012» Nasjonale, fleirregionale og regionale tenester Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) innførte i 2011 eit nytt styringssystem for nasjonale behandlingsog kompetansetenester, og det er HOD som tek beslutning om kva for tenester som skal vere nasjonale eller fleirregionale (Forskrift og Veileder til Forskrift nr ). Nasjonale tenester er ei fellesnemning for nasjonale behandlingstenester, fleirregionale behandlingstenester og nasjonale kompetansetenester i spesialisthelsetenesta. Ei nasjonal behandlingsteneste skal berre etablerast ved eitt helseføretak i landet. Ei fleirregional behandlingsteneste skal berre etablerast ved to helseføretak. Det er derfor ein føresetnad at alle føretak er lojale mot nasjonale og regionale tenester for å sikre god behandlingskvalitet. Føringane som er vedtekne er gjeldande til det kjem nye. Pasientens rett til fritt sjukehusvalg overstyrer likevel dette. Dette prosjektet vil med bakgrunn i det mandat som er gitt, vurdere og eventuelt endre regionale føringar frå tidlegare, knytt til dei fagområda som er omfatta av prosjektet. Alle behandlingstenester som ikkje er nasjonale eller fleirregionale må ivaretakast av regionen sjølv. Gjennom arbeidet med høgspesialisterte tenester i Helse Vest (styresak 105/05) er det tidlegare etablert eit system for organisering av regionale tenester. Det er mellom anna lagt vekt på både volum og kompetanse som eit grunnlag for tenesta Regionale føringar i Helse Vest Styret i Helse Vest har behandla ei rekke saker som vedkjem kirurgien i åra Regional kreftplan (Styresak 30/05) Høgspesialiserte tenester i Helse Vest (Styresak 105/05) Organisering av kar- og lungekirurgi i Helse Vest (Styresak 91/06) Tilrettelegging av sjukehustenester i Bergensområdet (Styresak 10/07) Oppfølging av regional kreftplan; funksjonsfordeling innan tre avgrensa område (Styresak 47/08) Regional plan for radiologi (Styresak 49/08) Traumesystem i Helse Vest (Styresak 109/08) Organisering av nevrokirurgi i Helse Vest (Føretaksmøte Helse Bergen/Helse Stavanger mars 2008) Vidareføring og styrking av kvalitetssatsinga i Helse Vest (Styresak 124/08 ) Samla vurdering av eksisterande og nye nasjonale tenester (Styresak 129/09) 3 -%20Helsetilsynets%20rapport%204% pdf I vedlegg 2 følger oversikt over styresakene over med vedtak og link til saksførelegga. 15

124 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Det er vidare utarbeidd ein regional fagrapport: «Palliativ kirurgi i Helse Vest «(2007) 7 Det regionale samarbeidsorganet i Helse Vest gjorde i 2008 ei kartlegging av den kirurgiske forskingsaktiviteten i Helse Vest der det er foreslått tiltak for å styrke den kirurgiske forskinga i regionen 8. Dei ovanfor nemnde dokumenta er i varierande grad følgt opp, og prosjektgruppa vil understreke at det er viktig at regionale føringar må operasjonaliserast gjennom styringsdokumentet. 4. Kirurgi som medisinsk disiplin 4.1. Om kirurgi Kirurgi er ei grein innan medisinen som tek for seg sårbehandling og operasjonar, og læra om skadar og sjukdomsformer som fører til slik behandling. Kirurgi er definert slik: Surgery, derived from the Greek cheir (hand) and ergon (to work) and the Latin Chirurgia, is defined as the treatment of disease, injury, or deformity by manual or instrumental operations, as the removal of diseased parts of tissue by cutting 9. Kirurgi dreier seg dermed om ein medisinsk metode som brukar fysisk intervensjon på kroppsvev som behandlingsverkemiddel. Kirurgi føreset bruk av reine (sterile) behandlingsrom, bruk av bedøving, reint/sterilt operasjonsfelt, typiske kirurgiske instrument og spesifikke metodar for å lukke sår (sying eller bruk av metallklips). Kirurgien er og karakterisert ved at nokre pasientar vil få komplikasjonar (skader) av operasjonen, og at nokre vil døy som ein konsekvens av det kirurgiske innrepet. Vi har nyleg fått data frå ein stor europeisk studie der fleire av helseføretaka i Helse Vest leverte data som viser at risokoen før død ved døgnbasert kirurgisk verksemd er 1,5% Kva karakteriserer kirurgen? Kirurgen har medisinsk utdanning og har også/bør ha følgande eigenskapar: Handlag; vevsskaden som eit operativt inngrep medfører, er påverka av måten kirurgen handterer kroppsvevet på. Improviseringsevne, korleis klarar ein å handtere uventa funn og hendingar. Gjennomføringsevne, ein må gjennomføre det ein har bestemt seg for innan rimeleg tid (det må vere progresjon i eit inngrep). Samarbeidsevne. Ein kirurg arbeider aldri aleine eller i eit vakuum. Kognitive ferdigheiter (kunnskap, spesielt om traumet (eit kirurgisk inngrep representer ein skade i seg sjølv) og traumet sin verknad og betyding 7 srapport_palliakir_helsevest_ pdf 8 20kirurg.forskn.% pdf 9 Ira M. Rutkow. Surgery, Mosby Year Book Lancet 2012;380: ; sept 22 16

125 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Vurderingsevne, både når det gjeld sjukdomen og kva fase i sjukdommen pasienten er, evne til å vurdere funn (til dømes skille mellom kreft og betennelsesforandringar), og evne til å vurdere vev (vevsfølelse). Kirurgi er altså og ein ferdigheitsdisiplin. Ein kirurg er avhengig av systematisk opplæring i dei manuelle ferdigheitene som trengs. Utvikling av kirurgiske ferdigheiter og vedlikehald av desse er og avhengig av kontinuerleg supervisjon Spesialisering, hovud- og greinspesialisering Dei første reglane om spesialistgodkjenning av legar kom i 1918 i regi av Den norske Lægeforening. I 1982 overtok Staten ved Sosialdepartementet ansvaret. For å regulere og styre fordeling av legar i Noreg blei Nasjonalt råd for spesialistutdanning av legar og legefordeling oppretta i 1998 som eit rådgivande organ. Legeforeningen hadde likevel framleis delegert mynde til å godkjenne den enkelte spesialist. I 2009 overtok Helsedirektoratet godkjenninga, og Legeforeningen skal inntil vidare gje sakkyndig bistand til Helsedirektoratet ved behandlinga av søknader om godkjenning av legespesialistane. Det kirurgiske fagfeltet var tidlegare dekka av generalistar i kirurgi. I ein periode var det fleire spesialitetar i kirurgi, men ein gjekk så i 1977 over til ein hovudspesialitet (generell kirurgi) med ei rekke subspesialitetar som byggjer på denne hovudspesialiteten. Hovudgrunnen til dette var dei behov den spreidde sjukehusstrukturen i Noreg hadde. Det kirurgiske fagområdet har deretter gjennomgått ei omfattande oppsplitting (subspesialisering) spesielt etter Årsaka er både auka kunnskap og stadig meir avanserte operative løysingar. I 1997 blei etter lengre strid ortopedisk kirurgi skilt ut som eigen hovudspesialitet. Denne oppsplittinga har medført at ein aukande del av dei ortopediske kirurgane ikkje lenger er kompetente til å gå i vakter innan generell kirurgi, noko som i sin tur har leia til eit dobbelt kirurgisk vaktsjikt på alle store sjukehus og dei fleste mindre. I tråd med den medisinske utviklinga og for å få redusert utdanningstida, har fleire av dei andre greinspesialitetane freista å få til ei liknande ordning som ortopedane. Fleire komitear har kome med utgreiingar og ulike løysingar, utan at endeleg vedtak er fatta. Truleg vil urologisk kirurgi bli den neste hovudspesialiteten, og ein ser for seg at spesialiststrukturen i Noreg blir meir i tråd med det som er gjeldande innan EU / EØS området. På dei aller største sjukehusa er vaktansvaret innan kirurgiske fag allereie delt mellom fire-fem forskjellige spesialitetar. Dette er gjort for å kunne takle dei sjeldne tilfella og for å kunne gi rettleiing til sjukehus utan slik beredskap. Dette er ein trend som også gjer seg sterkt gjeldande i fleire andre land. Det synes å vere ein klar fordel å bli behandla av kirurgar som har si utdanning og sitt virke innan det feltet pasienten lir av. Det er likevel to store problem med denne løysinga. Det første er som nemnt ei oppsplitting av vaktkompetanse som gjer beredskapen meir ressurskrevjande. Det kan medføre ei ytterlegare sentralisering av pasientane. Det andre problemet er at storvolumkirurgien (mindre inngrep av generell kirurgisk karakter) kan bli lidande. Løysinga på dette kan vere at dei ulike subspesialitetane tek hand om «sine» lidingar / tilstandar. Ei anna løysing kan vere at gastroenterologisk kirurgi går saman med generell kirurgi i ein felles stor kirurgisk spesialitet. Det må då i sin tur ikkje medføre ytterlegare subspesialitetar, men fagområder som ein utviklar og trenar seg i etter sluttført spesialistutdanning Utviklingstrendar i dei kirurgiske faga Trendane viser at kompleksiteten i den kirurgiske behandlinga aukar, og behovet for kirurgi aukar i takt med dei demografiske endringane i samfunnet. Der kjem og fleire politiske føringar i høve til pasientrettar og dermed auka forventningar frå pasientane. Meir kan gjerast for fleire: nye metodar, miniinvasiv kirurgi, laparoskopiske og artroskopiske teknikkar, meir robotkirurgi, laserteknikk, skoping/ stenting, sutur- og ligaturmaskiner bidrar til dette. Kirurgane får mindre erfaring med tung og open kirurgi og bruk av team 17

126 Regional plan for kirurgi i Helse Vest og tverrfagleg tilnærming i behandlinga blir meir vanleg. Ein er avhengig av fleire faggrupper for å løyse utfordringane. Sjølv om historia viser oss at det å spå om framtida er ein risikosport, og at vi må vere budd på det uventa og ikkje- predikerbare, er det likevel nokre trendar i kirurgifaga som er tydelege. Auka spesialisering (sjå under). Auken vil fortsetja, men dermed og fragmentering. I seg sjølv verkar spesialiseringa sentraliserande. Auka spesialisering fører og til at deler av verksemda ikkje finn sin naturlege plass; til dømes deler av den tradisjonelle generelle kirurgien, melanom og sarcom. Auka minimalisering; det vil sei bruk av ulike minimale invasive teknikker. Dette fører og til at erfaring med «stor, open» kirurgi blir mindre. Utvikling av ny, oftast dyrare, teknologi (nytt utstyr). Utvisking av tradisjonelle faggrenser; til dømes mellom karkirurgi og intervensjonsradiologi, mellom mage-tarm- spesialiteten og mage-tarm-kirurgi Meir dagbehandling og «fast track» behandlingsopplegg; frå «horisontal» (i meining sengebunden, inneliggande) til «vertikal» pasient (oppgåande, poliklinikk og dagbehandling) og kortare liggetider. Meir rekonstruksjonar, spesielt innan kreftkirurgi, ved skader og ved medfødde misdanningar. Endra familie- og sosiale normer som krev tilpassa utdanning /spesialisering for medarbeidarar i ulike livssituasjonar i løpet av karrièra, til dømes i småbarnsperioden. Aukande tal på kvinner som utdannar seg til legar, men enno liten del kvinner i kirurgi-faga. Auka spesialisering trugar vaktkompetansen i dei mindre sjukehusa; kven skal ta hand om dei akutte pasientane? Av meir generelle, allmengyldige samfunnsmessige endringar kan nemnast Auka krav til kvalitet, pasientsikkerheit og innsyn (transparancy) Auka merksemd på standardisering som grunnlag for likeverdig behandling Fagspesifikke utviklingstrendar og utfordringar Generell kirurgi som hovudutdanning: Generell kirurgi er knytt til tre ulike greinspesialitetar (mage - tarm kirurgi, urologi og perifer karkirurgi) samt hovudspesialiteten plastisk kirurgi Behovet for kirurgi vil auke, spesielt innan det plastikkirurgiske området. Å utvikle og oppretthalde kompetanse innan generell kirurgi er ei utfordring Det trengs aktiv stimulering for å rekruttere til denne spesialiteten; den har for låg status Greinspesialistutdanning som bygger på generell kirurgi: Gastroenterologisk kirurgi (mage-tarm kirurg): Aukande grad av multimodal kreftbehandling, aukande bruk av kirurgi i behandling av metastatisk sjukdom. Aukande bruk av biletdiagnostikk i utgreiing og kontroll av operert malign sjukdom. Utvida indikasjonar fører til større og meir avanserte inngrep, som igjen fører til fleire og meir vanskeleg handterbare komplikasjonar. Dette inneber behov for kompetanse frå kirurgar og anna ekspertpersonale Barnekirurgi: Betre prenatal diagnostikk og auke i fødselstalet i Helse Vest er forhold som gir auka behov for barnekirurgi i framtida. Kirurgien vert i aukande grad utført i løpet av dei første leveåra. 18

127 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Behov for 4 spesialistheimlar i barnekirurgi ved HUS, per i dag er der 2 Bryst-og endokrinkirurgi: Det er eit mål å gjere primær rekonstruktiv kirurgi hos pasientar som får fjerna brystet og som er eigna for slik behandling. Dette aktualiserer behovet for samarbeid mellom brystkreftkirurg og plastisk kirurg. Det skal gjerast brystkreftbehandling i alle føretak, og rekonstruksjon er ein del av behandlinga. Der er ikkje spesialistar i plastisk kirurgi i alle føretak, og det går mange år før dette kan vere ein realitet. Bryst- og endokrinkirurgane må lære å gjere rekonstruksjonar der pasienten skal ha primær rekonstruksjon, eller tilvise til sjukehus som har denne kompetansen. Det er høg gjennomsnittsalder på spesialistane i bryst- og endokrinkirurgi utdanningskapasiteten er ikkje stor nok til å møte behovet som kjem om nokre år Endokrin kirurgi omfattar utgreiing og behandling av sjukdomar i skjoldbrusk-kjertel og biskjoldkjertlane, samt binyrer og evt. endokrine gastrointestinale tumores. Det er et aukande tal pasienter som vert tilviste spesielt til utgreiing for sjukdomar i skjoldbrusk-kjertelen. Binyrekirurgi skjer no mest utelukkande laparoskopisk. Også ein del av halskirurgien vil i framtida bli utført som mini-invasiv kirurgi. Det har vore ei sentralisering av endokrin kirurgi, noko som venteleg vil fortsetje. Perifer karkirurgi: Eldrebølga vil medføre auka behov for karkirurgisk behandling. Utviklinga av dei endovaskulære teknikkane innan radiologi/karkirurgi er også blitt overført til andre fagområde som gastroenterologisk kirurgi, urologi og gynekologi. Dette medfører auka bruk av tverrfaglege team og erfaringsutveksling mellom faga. Mange av pasientane er risikopasientar. Dei krev ofte omfattande utgreiing før operative inngrep. Det krev også samarbeid med fleire spesialitetar som radiologar, kardiologar, anestesilegar, ortopedar og nefrologar. Hjartekirurgi: Delen av operasjonar for hjarteklaffelidingar, aortaoperasjonar, medfødde kardiale tilstandar hos vaksne og kombinerte komplekse hjarteinngrep er aukande. Pasientane er eldre og har fleire sjukdommar (meir komorbiditet) enn tidligare, noko som tilseier auka behov for postoperative intensivplassar. Det vert gjort eit aukande tal kirurgisk teknisk krevjande rekonstruktive operasjonar for sjuke hjarteklaffar og komplekse opne operasjonar på hovudpulsåra. Urologi (urinvegskirurgi) Breidde og kompleksitet i urologifaget aukar. Fleire med sjukdomar i urinvegane og mannlege genitalia får no tilbod om utgreiing og behandling, både med kirurgiske og ikkje-kirurgiske metodar. Sjukdomar kor ein for 15 år sidan nytta same kirurgiske metode uansett, vert no ofte vurdert i forhold til fleire og meir ressurs- og kompetansekrevjande operasjonsmetodar. Medikamentell hjelp ved tradisjonelt kirurgikrevjande lidingar (til dømes problem med vannlatinga knytt til prostataforstørring) kan utsetje, men for mange ikkje hindre kirurgi på sikt. Det er manglande rekruttering innan urologifaget, noko som er svært krevjande ikkje minst i høve til den aukande populasjon av eldre. Kompetansebehovet aukar. Høgteknologisk utstyr blir brukt både i utgreiing og behandling. Dette er ressurskrevjande og krev spesialopplæring. 19

128 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Urologisk kreft aukar. 25 prosent av all ny kreft er innan urologi eit tal som fortset å auke m.a. på grunn av at stadig fleire pasientar med prostatakreft vert oppdaga i tidleg fase. Ein aukande del av pasientane vert operert med svært ressurskrevjande teknikkar som til dømes robotassistert prostatektomi. Prioriteringa innan kreftområdet ser ut i å gå på kostnad av anna urologisk verksemd. Den stadig aukande del av nye operasjonskrevjande krefttilfelle i nyre, blære og prostata krev ein større del av den samla operasjonskapasiteten. Denne har ikkje auka tilsvarande. Dette fører til at pasientar med plagsame urologiske lidingar (men som ikkje er kreft) vert nedprioritert, og denne pasientgruppa får lang ventetid fram til operasjon. Ortopedisk kirurgi Kjernealdersgruppa for ortopedisk kirurgi er > 60 år, (Artrose og osteoporotiske brudd) og veksten i kirurgi vil truleg bli endå større enn befolkningsveksten fordi det er ei gliding over år til å operere pasientene i ein mildare fase av artrosesjukdommen, og fleire bruddpasientar vil bli operert pga endra indikasjonsstilling og nye behandlingsteknikkar. I framtida vil det framleis vere mest stor open ortopedisk kirurgi med behov for operasjonsteam med anestesilege, anestesisjukepleiar, operasjonssjukepleiar og kirurg. Auken i bruddkirugi dei siste 20 åra er ei stor utfordring og sjukehusa bør ha eigne øyeblikkeleg hjelp- operasjonstover på dagtid til å operere desse pasientane. Implantatrelaterte infeksjonar aukar som følge av sjukare pasientar og at det er fleire pasientar med implantat. Fordi ortopedisk kirurgi ikkje lenger er ein subspesialitet innan generell kirurgi må sjukehus som skal operere akutte frakturpasientar ha ortopediske kirurgar i vakt. Kravet til robuste fagmiljø med vaktkompetanse vil bli tydelegare i framtida. Revmakirurgi: Biologisk behandling av revmatiske sjudommar har medført redusert behov for revmakirurgiske inngrep. Ved tidleg diagnostikk og intervensjon synes pasientar i dag å kunne gå i langvarig betring av sjukdom både klinisk og røntgenologisk. Det er til ei kvar tid omlag 1/3 av pasientane som ikkje responderer eller tolererer effektiv biologisk behandling. For desse pasientane vil revmakirurgiske inngrep også i framtida vere eit viktig supplement til øvrig revmatologisk behandling. Utfordringa er å oppretthalde god nok fagleg kvalitet når talet på intervensjonar blir redusert. Plastikkirurgi Fagområdet opplever ekspansjon, blant anna fordi mange fleire fagområde har behov for plastikkirurgisk kompetanse ved sine inngrep. Dette er ei aukande utfordring. Fleire av pasientgruppene har behov for operasjonar i høve til vekst og utvikling. Fleire av pasientgruppene aukar i omfang, slik som til dømes kreftsjukdommar, og brannskader aukar i kompleksitet. Dette er ei utfordring kapasitetsmessig. Avdelingane har per i dag ikkje kompetanse og kapasitet til å ivareta postbariatrisk kirurgi, og det er mange som ventar på rekonstruksjon etter brystkreft. I Bergen og Stavanger er mykje av handkirurgien lagt til dei plastikkkirurgiske avdelingane. Dette er høgvolumkirurgi, som i Førde og Haugesund blir operert av dei ortopediske kirurgane. Dette gjev utfordringar innan utdanninga av dei ortopediske kirurgane. Meir utfyllande omtalar av dei einskilde kirurgiske spesialitetane i vedlegg 3. 20

129 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Dagens kirurgitilbod i Helse Vest Kirurgisk aktivitet i Helse Vest omfattar dei fire helseføretaka, tre private ideelle sjukehus og avtalar med 5 private kommersielle sjukehus i Bergen, Haugesund og Stavanger. I tillegg har Helse Vest avtalar med 4 legespesialistar innan generell kirurgi og urologi. Fagområda som er kartlagt er generell kirurgi, ortopedisk kirurgi, urinvegskirurgi, kirurgi i mage-tarm området (gastroenterologisk kirurgi), kirurgi på organ i brysthola (thoraks- og hjartekirurgi), bryst kirurgi/kirurgi på hormonproduserande organ, plastisk kirurgi, gynekologisk kreftkirurgi, barnekirurgi, karkirurgi jf. mandatet. Prosjektet har hatt store utfordringar med å få fram data om den kirurigske verksemda i tabell 1 og 2 under. Det har ikkje vore mogleg å få ut desse tala gjennom regionalt datavarehus eller andre felles kjelder. Helseføretaka har derfor sjølve henta ut data til desse tabellane 11. Føretaka har i dag svært ulike føresetnader for å få dette til. Dette gjer at samanlikingar på tvers av føretaka blir utfordrande. Det bør utviklast regionale plattformar som gjer det mogleg å hente ut direkte samanliknbare og robuste data knytt både til økonomi og aktivitet Struktur, inkludert privat sektor Tabell 1 viser oversikt over overlegar, legar i spesialisering (LIS-legar) og turnuskanidatar fordelt på dei ulike føretaka i regionen. Relativt sett har dei små føretaka vesentleg fleire turnuslegar enn dei store føretaka. Ortopedane utgjer den største legegruppa i dette utvalet. Tabell 1: Legeheimlar og turnuskandidatar, budsjett knytt til kirurgisk aktivitet, kostnader pr DRG-poeng og omfang av private aktørar knytt til helseføretaksområda Struktur Helse Førde Overlegar LIS Helse Bergen Overlegar LIS Helse Fonna Overlegar LIS Helse Stavanger Overlegar LIS Haraldsplass DS Overlegar LIS Legar (heimlar) Generell kirurgi 0 6 6, * ,2 2 Plastikkirurgi - - 9, Ortopedi , Mage - tarm kirurgi (gastroenterologisk) , ,2 1 Urologi 3 0 7, ,2 1 Mamma- og endokrin kirurgi 0,5-5, Barnekirurgi Karkirurgi 1 0 4,2 2 2** Thorax-kirurgi - - 6, Gynekoglogisk cancerkirurgi er ikkje eigen greinspesialitet, men blir utført av gynkologar. Turnuskandidater Samla tal på tilsette kirurgi (årsverk) Årsbudsjett 2011 (inkl operasjonsavd) Årsbudsjett 2011 som del av somatikk Årsbudsjett 2011 som del av HF Driftskostnad per DRG-poeng i 27 % 14 % 19 % 12 % 27 % 15 % 19 % 11 % /relativt kostnadsnivå *** Lønnskostnad per DRG-poeng i 2011/relativt nivå **** Private avtalespesialistar i opptaksområdet (gjeld kun fagområde omfatta av mandat) / 1, / 1, / 0, / 0,92 1urolog 1generell kirurg / 0, / 0,97 1 urolog (m. eigen kirurgiavtale) / 0, / 0,92 1 urolog (frå okt. 2012) / 0, / 1,01 Bergen kirurgiske sykehus Privatsykehuset Haugesund Colosseumklinikk Stavanger Private sjukehus i opptaksområdet med Aleris Helse avtale med Helse Vest - Fana Medisinske - - *rotasjon med bløtdelskirurgi ** ein karkirurg som også er mamma/endokrin spesialist *** Kjelde: SAMDATA 2011 Døgn, dag og poliklinsk verksemd, eksklusive kapitalkosnader-alle typar DRG ****Kjelde: SAMDATA 2011 Døgn, dag og poliklinsk verksemd, eksklusive kapitalkosnader-alle typar DRG - 11 Helseføretaka har dermed ansvar for eigne tal som vert presentert i denne rapporten i tabell 1 og 2 21

130 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Kjelder tabell 1: Helseføretaka har sjølve framskaffa data i tabell 1 med unntak av informasjon om private aktørar som er henta hos Helse Vest RHF og kostnader pr DRG-poeng som er henta frå Samdata Spesifiseringar som er lagt til grunn ligg i vedlegg 8. Tabell 1 viser også årsbudsjett for kirurgisk verksemd og kor stor del dette utgjer av den somatiske verksemda i føretaka. Vidare kor stor del den utgjer av totalt budsjett for føretaka. Årsbudsjett for kirurgisk verksemd i Helse Fonna og Helse Førde utgjer vesentleg større del av budsjettet for somatikk samla sett enn i Helse Bergen og Helse Stavanger. Som peika på innleiingsvis i dette kapittelet må ein vere varsom med direkte samanlikningar mellom føretaka her. Det er få avtalespesialistar knytt til dei aktuelle fagområda, og ingen av desse er i Helse Førde sitt opptaksområde. Helse Førde har heller ikkje private sjukehus i sitt opptaksområde. Desse er plassert i dei tre store befolkningssentra i regionen Kirurgisk aktivitet, inkludert bruk av private kommersielle sjukehus og avtalespesialistar Tabell 2 viser kirurgisk aktivitet i føretaka for 2011 alle somatiske avdelingsopphald i føretaka. Vidare del avdelingsopphald som er knytta til dei kirurgiske einingane. Denne varierer mellom 25 % og vel 40 %. Vidare ser vi at mellom 58 % og 78 % av opphalda i dei kirurgiske einingane er knytt til kirurgiske prosedyrar. Del dagkirurgi varierer mykje mellom føretaka. Samla aktivitet knytt til Helse Bergen må sjåast i samanheng med Haraldsplass diakonale sjukehus og private kommersielle sjukehus. Dette gjeld i mindre grad Helse Stavanger og Helse Fonna i forhold til private kommersielle sjukehus. Tabell 2: Kirurgisk aktivitet i føretaka målt i avdelingsopphald, fordelt på omsorgsnivå og liggetider 2011 Kirurgisk aktivitet* avdelingsopphald Helse Førde Helse Bergen Helse Fonna Helse Stavanger HDS Alle somatiske avdelingsopphald i føretaket (døgn og dag) Del avdelingsopphald*(døgn og dag) i kirurigske einingar av samla tal somatiske avdelingsopphald 33 % 25 % 30 % 41 % 36 % Del av alle avdelingsopphald*(døgn og dag) i kirurigsk eining med kirurgisk prosedyre (prosedyrekode) 58 % 63 % 50 % 78 % 76 % Avdelingsopphald og poliklinikk* i kirurgiske einingar: Døgn (omsorgsnivå 1) Dag (omsorgsnivå 2) Poliklinikk (omsorgsnivå 3) Totalt Dagkirurgi* Del dagkirurgi av kirurgiske avdelingsopphald (elektiv verksemd) 24,0 % 33 % 23 % 48,0 % 40,0 % Liggetider for alle avdelingsopphald kirurgisk einingar jf. linje 3: Liggedagar (median) ØH 2 (inkl 0 lgd) 2 (snitt 4,5) 2 (gj.snitt) 4,9 (snitt) 2(gj.snitt) Liggedagar (median) elektiv 2 (inkl 0 lgd) 1 (snitt 4,3) 3 (gj.snitt) 4,5 (snitt) 4(gj.snitt) Innleggingstidspunkt: ØH-pasientar, døgn relative deler av alle avdelingsopphald i kirurgiske einingar jf. linje % 48 % 48 % 52 % 57 % % 40 % 39 % 38 % 32 % % 13 % 13 % 15 % 12 % * gjeld følgjande fagområde i tråd med mandat: generell kirurgi, ortopedi, urologi, gastro, thorax/hjertekirurgi, bryst/endorkin, plastikk, karkirurgi, gynekologisk kreftkirurgi, barnekirurgi Kjelder tabell 2: Helseføretaka har sjølve framskaffa data i tabell 2. Definisjonar som er lagt til grunn ligg i vedlegg 8 22

131 Regional plan for kirurgi i Helse Vest I 2011 utførte dei fem private kommersielle sjukehusa på vegner av Helse Vest omlag 5800 inngrep, dette utgjorde om lag 3800 DRG-poeng. Dette blir nærare omtalt under pkt Tabell 1 viser den regionale fordelinga av avtalespesialistar knytt til fagområda innan mandatet. Tabell 3 viser del av reinnleggingar knytt til kirurgiske primæropphald. Det vil seie delen pasientar som blir lagt inn igjen i sjukehus etter eit kirurgisk opphald innan 30 dagar etter utskriving. Helse Fonna har høgast del reinnleggingar medan Helse Førde ligg lågast. Tabell 3: Reinnleggingar Reinnleggingar * knytt til kirurgiske primæropphald År Helse Førde Helse Bergen Helse Fonna Helse Stavanger HDS ,2 % 6,4 % 7,6 % 6,3 % 5,2 % ,2 % 6,4 % 9,2 % 7,8 % 6,2 % *Definisjon :Alle somatiske sjukehusopphald (heildøgn) med DRGType=2 (kirurgisk) innanfor eit år er trekt ut, og finn ØH-opphald som er <= 30 dager etter forrige utskriving (for same pasient). Det er ikkje lagt inn noko krav om DRG type på reinnlegginga. Utplukket viser tal for alle utvalde primæropphald innanfor eit år, reinnlegginga kan komme året etterpå (men vil altså tilhøyre talet for reinnlegging for primærutskrivingsåret). Opphald med fagområde PH og TSB, samt opphold som har dialyse som hoveddiagnose (Z491 og E788) er ekskludert. Kjelde: Helse Vest IKT Regionalt datavarehus Storvolumkirurgi Prosjektgruppa ønskte å få fram ei oversikt over operasjonstypar/lidingar/sjukdommar som folk flest har behov for og ventar seg (storvolumkirurgi). I vedlegg 4 er det gitt tal over nokre prosedyrer (operasjonar) basert på uttrekk frå Norsk Pasientregister for Hovudutfordringa er at helseføretaka ikkje heilt kjenner att tala som kjem fram på denne måten. Det er derfor også henta ut tal frå Helse Vest IKT (RHF-nivå), men også her er det til dels store sprik mellom volumet av operasjonar i desse uttrekka og det helseføretaka meiner er rett for sin del. Prosjektgruppa har, basert på ei overordna vurdering av det samla talmaterialet, valt å gje eit omtrentleg overslag over «storvolumoppgåver» basert på informasjon frå dei datakjeldene som er nemnde. Storvolumkirurgi (nokre døme): >1000 operasjonar for åreknutar >1000 blindtarmsoperasjonar Om lag 1500 brokkoperasjonar (born, vaksne) Om lag 700 operasjonar for godarta prostatasjukdomar (for stor prostata) Om lag 2500 proteseoperasjonar (hofte, kne) >1000 finger- og handoperasjonar >1500 atroskopiske ingrep på ledd/menisk >500 hemorroide-operasjonar Ca 700 operasjonar for fedme (sjukleg overvekt) Samla blei det i 2011 gjennomført ca dagkirurgiske inngrep i Helse Vest innan dei fagområda som er omfatta av mandatet, det vil sei operasjonar som ikkje krev innlegging. 23

132 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Tilvising og tilvisingsrater Tabell 4 viser talet på nye tilvisningar pr august 2012 til helseføretaka fordelt på fagområde og omsorgsnivå. Mellom 80 og 90 prosent av dei nytilviste skal til poliklinisk konsultasjon. Dette er eit gjennomgåande bilete for alle fagområder og synleggjer noko av behovet for poliklinisk kapasitet i høve til andre omsorgsnivå. Tabell 5 viser vidare at det svært mange som ventar på poliklinisk konsultasjon. Tabell 4: Nytilviste pasientar fordelt på kirurgiske fagområde, omsorgsnivå og føretak pr august 2012 Tal nytilviste innan kirurgi - august 2012 Fagområde Omsorgsnivå HelseFørde Helse Bergen Helse Fonna Helse Stavanger HDS HSR Betanien Generell kirurgi Døgnopphald Generell kirurgi Dagbehandling Generell kirurgi Poliklinisk kons Barnekirurgi Dagbehandling 1 Barnekirurgi Poliklinisk kons 43 8 Gastroenterologisk kirurgi Døgnopphald Gastroenterologisk kirurgi Dagbehandling Gastroenterologisk kirurgi Poliklinisk kons Karkirurgi Døgnopphald Karkirurgi Dagbehandling 5 3 Karkirurgi Poliklinisk kons Ortopedisk kirurgi (inkl. revmakir) Døgnopphald Ortopedisk kirurgi (inkl. revmakir) Dagbehandling Ortopedisk kirurgi (inkl. revmakir) Poliklinisk kons Thoraxkirurgi (inkl. hjertekir) Døgnopphald 12 1 Thoraxkirurgi (inkl. hjertekir) Poliklinisk kons 2 4 Urologi Døgnopphald Urologi Dagbehandling Urologi Poliklinisk kons Plastikk-kirurgi Døgnopphald 1 1 Plastikk-kirurgi Dagbehandling Plastikk-kirurgi Poliklinisk kons Mamma- og para-/tyreoideakirurgipoliklinisk kons Total Del døgnbehandling 3 % 6 % 4 % 3 % 11 % 2 % 3 % Del dagbehandling 1 % 8 % 6 % 7 % 13 % 17 % Del polikliniske konsultasjonar 96 % 86 % 89 % 90 % 76 % 98 % 80 % Kjelde: Regionalt datavarehus 5.4. Ventetider, fristbrot og prioritering I tabell 5 ser vi tal på ventande innan dei kirurgiske fagområda pr august 2012 fordelt på dei ulike føretaka og private ideelle sjukehus. Det er flest som ventar på poliklinisk behandling. Når ein ser på ventetider blant pasientar med prioritet er det fagområda mage-tarm (gastroenterologisk kirurgi) og ortopedi som skil seg ut med lengst ventetider i regionen. Dette gjeld og for urologi i Stavanger. Pasientar utan prioritet ventar stort sett lenger enn dei med prioritet. 24

133 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Tabell 5: Ventetider for kirurgiske behandling august 2012 Ventetider august 2012 Helse Førde Helse Bergen Helse Fonna Helse Stavanger Haraldsplass HSR Betanien Tal på ventande (kirurgi) Døgnopphald Dagbehandling Polikliniske konsultasjon Ventetid behandla (med prioritet) Generell kirurgi Barnekirurgi Mage - tarm kirurgi (gastroenterologisk) Karkirurgi Ortopedisk kirurgi (inkl revmakirurgi) Thoraxkirurgi (inkl hjertekirurgi) Urologi Plastikk-kirurgi Mamma- og para-/tyreoideakirurgi Ventetid behandla (uten prioritet) Generell kirurgi Barnekirurgi 308 Mage - tarm kirurgi (gastroenterologisk) Karkirurgi Ortopedisk kirurgi (inkl revmakirurgi) Thoraxkirurgi (inkl hjertekirurgi) Urologi Plastikk-kirurgi Mamma- og para-/tyreoideakirurgi Prioriteringspraksis (del ventande med prioritet) Generell kirurgi 6 % 10 % 12 % 10 % 5 % 4 % Barnekirurgi 97 % 94 % 100 % Mage - tarm kirurgi (gastroenterologisk) 35 % 43 % 63 % 46 % 53 % 5 % Karkirurgi 27 % 78 % 27 % 9 % 100 % Ortopedisk kirurgi (inkl revmakirurgi) 92 % 67 % 65 % 48 % 58 % 53 % Thoraxkirurgi (inkl hjertekirurgi) 19 % 29 % Urologi 44 % 71 % 59 % 80 % 31 % 13 % Plastikk-kirurgi 9 % 12 % Mamma- og para-/tyreoideakirurgi 71 % 23 % Prioriteringspraksis (del nytilviste med prioritet) Generell kirurgi 74 % 54 % 37 % 27 % 13 % 15 % Barnekirurgi 100 % 100 % Mage - tarm kirurgi (gastroenterologisk) 47 % 59 % 60 % 52 % 79 % 25 % Karkirurgi 54 % 85 % 52 % 24 % 0 % Ortopedisk kirurgi (inkl revmakirurgi) 97 % 69 % 81 % 61 % 80 % 74 % Thoraxkirurgi (inkl hjertekirurgi) 21 % 60 % Urologi 73 % 78 % 62 % 94 % 17 % Plastikk-kirurgi 38 % 33 % 60 % Mamma- og para-/tyreoideakirurgi 90 % 42 % Fristbrot tal (del i %) Døgnopphald 29 % 4 % 39 % 13 % Dagbehandling 13 % 43 % 14 % 25 % Polikliniske konsultasjon 14 % 12 % 9 % 34 % 13 % 50 % Kjelde: Regionalt datavarehus Tabell 5 indikerer at det er ulik prioriteringspraksis i føretaka, til dømes innan ortopedi og urologi (blir og omtalt i pkt. 7.4). Helse Stavanger skil seg ut med flest fristbrot for døgnopphald og polikliniske konsultasjonar. Deler av dette kan forklarast med den spesielle utfordringa Helse Stavanger har knytt til kapasitet innan urologi. Helse Fonna har flest fristbrot innan dagbehandling, medan Helse Bergen og har mange fristbrot for døgnopphald. Ulike «casemix» på dei ulike sjukehusa kan i nokre tilfelle forklare deler av forskjellane. 25

134 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Tabell 6 viser talet på langtidsventande (1 år+). Dette er i hovudsak pasientar utan rett til nødvendig helsehjelp og gjeld til dømes karkirurgi i Helse Stavanger, ortopedisk kirurgi ved Haraldsplass og generell kirurgi i Helse Fonna. Tabell 6: Langtidsventande august 2012 Langtidsventende - kirurgi per august 12 Helse Førde Helse Bergen Helse Fonna Helse Stavanger Haraldsplass HSR Betanien Langtidsventende (1 år+) Kjelde: Regionalt datavarehus 6. Utfordringsbiletet for framtidas kirurgi 6.1. Endringar i kirurgifaga Framskrivingar viser mellom anna at det blir fleire eldre og at kreftførekomsten vil auke. Den teknologiske utviklinga - slik som skopiske teknikkar og stenting - fører til betre diagnostikk og mindre omfattande inngrep. Nedgang i liggetida «fast track surgery» - og «poliklinisering» vil truleg halde fram og utviklinga går i retning av å stadig kunne gjere meir. Vi får nye og betre metodar, og betre medikament og utstyr. Subspesialiseringa vil truleg også halde fram, noko som kan føre til fragmentering. Dette gir utfordringar både for komplikasjons-, traume- og kreftkirurgien - og gjer det mellom anna vanskeleg å opparbeide og vedlikehalde vaktkompetanse. Endringstrendane er internasjonale, men føresetnadene er lokale. Vi må handtere dagens utfordringar med dagens verkemidlar. Det gjeld mellom anna auka bruk av telemedisin og videokonferansar både i pasientbehandling og opplæring; bruk av treningslaboratorier- Skills Centre (døme: Malmø Clinical Skills Centre); og systematisk, tilbakevendande trening (continuous professional development). Utdanningsplanar må vere strukturert, validert og dokumentert og ha eit sterkt regionalt fokus. Dei nasjonale kvalitetsregistera må utviklast spesielt bruken av dei (resultata). Etablering av meir prosessbasert verksemd, til dømes «brysteiningar»; multidisiplinære poliklinikkar/avdelingar,der alle relevante spesialiteter er samla, vil kunne vere eit verkemiddel for å auke og konsentrere kompetansen. Det er også ein føresetnad at ein har stor nok aktivitet til å drive opplæring av framtidas kirurgar, og til å kunne måle resultat av behandling Trendar i spesialistutdanning Det har gjennom dei siste åra skjedd ei betydeleg endring i spesialiseringa; frå den generelle kirurgen med relativt omfattande breiddekompetanse, til nye hovudspesialitetar (utan felles brei basisutdanning) eller aukande greinspesialisering (der utdanninga bygger på ein felles grunnstamme i utdanninga, men der ein endar opp som «organspesialistar»). Av dei som startar spesialisering i kirurgifaga i dag vil hovuddelen ende opp med ei utdanning som er meir avgrensa enn det ein finn i spesialiteten generell kirurgi. Denne trenden er aukande både nasjonalt og internasjonalt, og vi ser òg aukande spesialisering ved at hovudspesialitetane (til dømes ortopedi og plastikk-kirurgi) og greinspesialitetane (til dømes urologi og gastroenterologisk kirurgi) igjen blir splitta opp i «spesialitetar» eller kompetanseområde. 26

135 Regional plan for kirurgi i Helse Vest På den eine sida er dette ei ønska utvikling fordi ein reknar med at aukande spesialisering fremjer kvaliteten på tenestene, og at pasientane og samfunnet elles etterspør spesialisering. Aukande spesialisering kan også redusere utdanningstida ved at ei felles, basis kirurgi-utdanning blir borte. På den andre sida vil aukande spesialisering fragmentere faga. Spesialiseringa verkar òg sentraliserande ved at det er umogeleg å bemanne opp dei minste sjukehusa med ei rekke hovud- og/eller greinspesialistar fordi volumet på tenestene blir for lite. Dermed blir spesialiseringa ein «trussel» for dei mindre sjukehusa. Aukande spesialisering medfører også krav om separate vaktordningar. Kanskje det største problemet ved aukande spesialisering er å utdanne eller rekruttere bakvaktskompetente kirurgar. Vi ser allereie i dag at dei to minste helseføretaka i regionen (Helse Fonna og Helse Førde) har utfordringar med å rekruttere spesialistar som også kan dekke bakvaktfunksjonen med spesialistar. Fleire av dei som tradisjonelt har gått i vakt har ikkje lenger generell kirurgisk utdanning og erfaring er dermed heller ikkje bakvaktkompetente (spesialistkompetente-). Den aukande spesialiseringa føret til oppsplitting av kunnskap/kompetanse. Dei to minste føretaka har ikkje pasientunderlag til å tilby bakvaktsordningar innan mange kirurugiske spesialitetar. Ein reknar med at urologi i nær framtid bli eigen hovudspesialitet utan generell kirurgisk kompetanse. Enkelte urologar som i dag går i vakt signaliserer at dei ønskjer å gå ut av generellkirurgisk vaktberedskap fordi dei i dagleg drift i liten grad får vedlikehalde sin kompetanse. Dette betyr at vaktkompetanse i framtida først og framst vil bli knytt til spesialiteten gastroenterologisk kirurgi (mage-tarm kirurgi). Helse Førde og Helse Fonna vil derfor i framtida ha ei utfordring med å rekruttere inn fleire gastroentereologiske kirurgar. Rekrutteringstiltak bør skisserast i ein langsiktig plan i begge føretaka. Det må som eit minimum veret totalt 6 kirurgar med vaktkompetanse for å kunne ha ein akseptabel vaktbelastning ved avdelinga i framtida. Ei anna utfordring er at den aukande spesialiseringa kan føre med seg at enkelte storvolumoppgåver hamnar mellom spesialitetane og dermed ikkje får nok merksemd. Det er nok ein tendens til at storvolumkirurgien for tilstandar eller sjukdomar som folk flest lir av, ikkje får nødvendig fagleg og administrativ merksemd Rekruttering, spesialistutdanning og vedlikehald av kompetanse Eit viktig spørsmål er kva utviklinga innan kirurgifaget vil stille for krav til utdanning av spesialistar i framtida. Tilgang på kompetent fagpersonell er ein føresetnad for å sikre fagleg gode og stabile kirurgiske tenester. Attraktive og stabile miljø som har tilstrekkeleg med faglege utfordringar er viktig for god rekruttering. Utfordringar knytt til rekruttering vil nok særleg bli merkbart i utkantar med små fagmiljø ved at til dømes legar i aukande grad ønskjer seg til større og meir robuste miljø. Men òg dei største sjukehusa i regionen slit med rekruttering innan nokre fagområde. Å sørge for rekruttering både til faste stillingar og til utdanningsstillingar innan dei ulike helsefaglege spesialitetane er ei heilt sentral leiaroppgåve. Generelt er det vanskeleg å rekruttere erfarne spesialistar utanfrå, og dei aller fleste avdelingar og fagområde i regionen må basere seg på å utdanne sine eigne spesialistar. Spesialisering/spesialutdanning og tileigning av fagleg kompetanse tek mange år, og ein må derfor ha eit langsiktig perspektiv på dette, med kontinuerleg oversikt over kommande avgang for aldersgrensa, turnover og endra kapasitet/behov innan fagfeltet. Figuren nedanfor viser at det er eit misforhold mellom talet på overlegar som er meir enn 50 år og talet på utdanningsstillingar (LIS-legar) innan fleire av dei kirurgiske faga i Helse Vest, til dømes urologi og gastroenterologisk (mage-tarm) kirurgi. Det er utfordringar knytt til dette i alle helseføretaka innan ulike fagområde. Rekrutteringa til dømes innan ortopedi er god når ein ser på regionen samla sett, men det er store skilnader mellom større og mindre sjukehus. 27

136 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Figur 1: Forholdet mellom tal overlegar 50 år + og tal LIS-kandidatar i Helse Vest (data mai 2012) Det er stor variasjon i utdanningstilboda både innan og mellom institusjonar. Mange må gjera teneste ved fleire sjukehus, og teneste ved mange einingar gir avgrensa teljande teneste. Eit tettare samarbeid mellom helseføretaka vil vere nødvendig om regionen skal kunne tilby fullverdig spesialistutdanning innan dei kirurgiske fagfelta. Det er eit mål å redusere bruken av legevikarar i «Nordsjøturnus», og det er sannsynleg at andre kirurgiske fag får tilsvarande føringar vedrørande vikarbruk som obstetrikk/gynekologi har fått. Utviklinga mot større spesialiseringsgrad for legane vil også verke drivande mot større og meir samansette fagmiljø. Dette ser vi allereie når det gjeld LIS og krav til prosedyrar og operasjonar. Lite volum på prosedyrar/operasjonar gjer det også vanskeleg å oppretthalde kompetansen utan å delta i omfattande hospiteringsordningar ved større institusjonar. Ordninga med overlegepermisjon kan til dømes nyttast strategisk til å hospitere ved sjukehus/avdelingar der ein får trena på spesielle operasjonar og prosedyrar. Samfunnsutviklinga går i retning av at yngre generasjonar prioriterer balanse mellom jobb og familieliv høgare enn før. Vaktordningane i kirurgiske fag har vorte svært krevjande. For å sikre god rekruttering til kirurgiske fag framover vil ein måtte legge til rette for medarbeidarar i ulike livssituasjonar i løpet av karrièra, til dømes i småbarnsperioden. Dette vil få konsekvensar for vaktbelastning og talet på tilsette per fagområde. Av alle legar i Noreg er 45 % kvinner og 52 % er godkjende spesialistar. Det er 50 % kvinner i vitskaplege stillingar. Blant underordna legar og studentar er 60 % kvinner, noko som krev endra rekrutteringspolicy til seinare spesialutdanning. Det blir godkjent i alt omlag 1000 nye legar i Noreg kvart år, og det som aukar mest er innflytting av legar frå andre land. Det er generelt for få kvinner i kirurgiutdanning; dei kirurgiske spesialitetane ser ut til å komme særleg dårleg ut ved val av karriere og spesialitet. Berre ca. 14 % av dei som vèl kirurgi som spesialitet er kvinner, men det er stor variasjon innan dei ulike fagområda. Til dømes er om lag halvparten av bryst- og endokrinkirurgane kvinner, men berre knapt 3 % av thoraxkirurgane. Få kvinner i kirurgien kan føre til svakare rekruttering av kirurgar i framtida. Kvinner som har valt kirurgien er nøgde med valet, men det er for få kvinnelege rollemodellar. 28

137 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Fagfolk frå Storbritannia, Sverige og Danmark har gitt innspel til drøftingane i prosjektet, og dei har alle hatt relativt samanfallande vurderingar knytt til desse problemstillingane. Dei legg mellom anna vekt på utvikling av robuste team og teamtrening, utvikling av forpliktande faglege nettverk der heile team inngår i nettverket. Norsk Kirurgisk Foreining arrangerte eit seminar om «Framtidens spesialistutdanning og etterutdanning/resertifisering» med deltaking frå Helsedirektoratet, Universiteta, Legeforeningen og ulike fagpersonar (opinionsdannarar). Bakgrunnen var at spesialistutdanning og -godkjenning er under endring i Noreg ved at det samla ansvaret no er lagt til Helsedirektoratet. Vidare har det vore planarbeid i Danmark og Sverige, og arbeid på EU-nivå som vil ha betydning for Noreg. På seminaret blei følgande understreka av alle deltakarar: 1. Fagutviklinga og teknologiutvikling/nye metodar er dei sterkaste drivarane for endringar i utdanning og for organisering av tenestene. 2. Spesialiseringa vil halde fram, til dels med nedbryting av tradisjonelle faggrenser og med oppbygging av team for løysing av pasientane sine problem. 3. Utdanningstida innan kirurgifaga er for lang, i dag gjennomsnittleg (median) 9 år. Det inneber at utdanningstida er lengre enn 9 år for 50 % av utdanningskandidatane. Kortare utdanningstid krev ikkje berre betre organisering og struktur på utdanninga, men og aukande og meir systematisk bruk av nye utdanningsformer (simulering, «skill labs») for å kompensere for pasientretta volumtrening. 4. Det er behov for å «sjekke ut» basisferdigheiter. Teoretisk utdanning er ikkje tilstrekkeleg, prosedyretrening må organiserast betre enn i dag. 5. Læringsmål må sannsynlegvis erstatte tidsrammer for utdanning, og med behov for kunnskapsog ferdigheitstesting, og med utvikling av re-godkjenningsordningar. 6. Utdanninga må tilpassast europeiske reglar, både for å sikre at norske spesialistar kan arbeide internasjonalt, men og for at vi skal ha tryggleik for krav og standardar som vert sett av andre. Europeisk spesialisteksamen i regi av European Union of Medical Specialists (UEMS) kan vere eit verkemedel. 7. Det er utfordringar med å utforme krav til basale ferdigheiter som tilfredstiller behova til dei små og middelstore sjukehusa. Dei store, spesialiserte sjukehusa vil alltid klare seg. 8. Det er eit stort behov for kompetansevedlikehald og kompetansestyrking. Nasjonale aktivitetar må supplerast med internasjonale kurs/trening/hospitering og med større bruk av lab-trening («skill centre») og simulering. 9. I Noreg, som i Danmark og Sverige, er det fallande deltaking i etterutdanningsaktivitetar. 10. Utdanning (spesialisering) og etterutdanning (CPD = Continuous Professional Development) er både eit personleg ansvar, men og eit arbeidgjevaransvar. Ein må spesielt ha merksemd mot dei som viser lita interesse for slike spørsmål. 11. Ein må profesjonalisere forsking og utvikling (FoU), og innføring av nye metodar. 12. Nye metodar er kostnads- og kompetansekrevjande. Strukturen i og organisering av tenestene må tilpassast dei nye metodane for å sikre god organisering, meir enn at ny teknologi vert tilpassa etablert eller «gamal» struktur 29

138 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Sjølv om mange føringar og krav, både med omsyn til spesialistutdanning og behovet for etterutdanning, vil vere nasjonale, tilseier «sørge-for-ansvaret» at eigar/arbeidsgjevar i større grad enn før, må vere tydeleg på kva kompetanse dei treng, korleis sjukehusstruktur må påverke utdannings- og spesialiseringsbehov, og ynskje om regional påverknad og styring for å løyse viktige utdanningsoppgåver. Målsettinga må vere tosidig; sikre nok kompetente kirurgar på kort (0-10 år) og lang sikt (>10 år), og sikre kvaliteten på tenestene ved god spesialistutdanning og vedlikehald av kunnskap og tekniske ferdigheiter Tidsavgrensa utdanningsstillingar - prøveordning Prosjektgruppa ser at utdanningssystem i dag ikkje er fleksibelt nok, seinkar spesialistutdanninga (dvs den tek for lang tid), gjer det vanskeleg å halde på utdanningskandidatane, spesielt i dei to minste helseføretaka, og ikkje gjev føreseielege utdanningsplanar for den enkelte. Som ei prøveordning vil prosjektet tilrå at det blir oppretta ei samling («bank») av til dømes 10 utdanningsstillingar (LIS-stillingar) i Helse Vest RHF som helseføretaka kan nytte ved behov for å bidra til meir fleksible løysingar på tvers av føretaka. Desse stillingane skal berre kunne utløysast for tidsavgrensa periodar. To helseføretak må vere samde om eit forpliktande, tidsavgrensa utdanningsløp med ein plan for finansiering for å kunne løyse ut stillingsnummer. Når opphald i anna helseføretak er over og spesialisten vender tilbake til eige føretak blir LIS-stillingsnummeret levert tilbake til «banken» og andre kan nytte dette. Formålet er ikkje å rokke ved eksisterande system, men å prøve ut ein modell som får fart i utdanningsløpet og skaper meir dynamikk slik at LIS-kandidatar ikkje blir gåande og vente på å få gjere ferdig utdanninga si. Helseføretaka vil med dette kunne gjere forpliktande avtaler seg imellom slik at ein ved utlysing av utdanningsstillingar vil kunne skissere ein samla utdanningsplan for den aktuelle kandidaten. Ein må legge til grunn at føretaka finansierer ordninga. Ei insentivordning frå Helse Vest vil og kunne bidra til å styrke ordninga og Helse Vest må vurdere om ein eventuelt skal understøtte ordninga med økonomiske insentiv. Ein slik modell vil vere nyskapande, men vil og kunne rokke ved eit etablert utdanningssystem og tilsettingsavtalar. Det er derfor viktig at Helse Vest, saman med arbeidstakarorganisasjonane, forhandlar fram ein avtale som formelt regulerer ordninga. Helse Vest må administrere ordninga etter omforeinte kriterium. Prosjektgruppa si tilråding: Sikre kapasitet - kortsiktige tiltak (0-10 år) : Ei felles RHF-styrt rekrutteringssatsing innan rekrutteringssvake fag for å ha nok av dei spesialistane det er behov for. Samordningsvinstane ved eit felles initiativ vert av prosjektet oppfatta som store. Det må spesielt leggast vekt på å sikre bakvaktkompetente kirurgar til dei minste helseføretaka og rekruttering av spesialistar innan urinvegskirurgi (urologi) til alle helseføretak. Dette strakstiltaket er ikkje berre nødvendig for å dekke opp kortsiktige behov, viktigare er tilgang til spesialistar som sikrar utdanning av nye spesialistar (føretak har mista sin utdanningsstatus). Det må opprettast ein «pool» på 10 tidsavgrensa utdanningsstillingar (LIS-stillingar) som HFa kan bruke for å sikre framdrift i utdanningsløpa. RHFet skal styre bruken etter omforeinte kriterier, der m.a. omsynet til dei mindre HFa skal vektleggast. Det må sikrast at tiltaket vert forankra i arbeidstakarorganisasjonane som eit strategisk viktig, men tidsavgrensa tiltak. o To HF må vere samde om eit forpliktande utdanningsløp for å kunne løyse ut stillingsnummer. Når opphald i HF er over og spesialisten vender tilbake til eige føretak 30

139 Regional plan for kirurgi i Helse Vest blir LIS-stillingsnummeret levert tilbake til «banken» og andre kan nytte dette. Formålet er ikkje å rokke ved eksisterande system, men prøve ut ein modell som får fart i utdanningsløpet- dynamisk system. Det må etablerast ei økonomisk stimuleringsordning som kan sikre at LIS-kandidatar kan få fullført utdanninga si, td ved kortare engasjement ved gruppe I-sjukehus. Helse Førde og Helse Fonna må sikre talet på godkjende spesialistar i bryst- og endokrin-kirurgi for å dekke behovet dei har innan 3 år. Sikre kapasitet og kompetanse - langsiktige tiltak (>10 år) Det må startast eit RHF-initiert og styrt planarbeid for å sikre at føretaka på Vestlandet i større grad enn i dag kan utdanne eigne spesialistar, inkludert spesialistar med breiddekompetanse/vaktkompetanse. Planarbeidet må spesielt bygge på og vektlegge: Faktagrunnlaget, dvs samansetjing av legearbeidsstokken i dag og for framtida. Tilpassing av pågåande nasjonalt arbeid (Helsedirektoratet, Legeforeininga). Samordna og koordinerte utdanningsforløp med sikte på kortare utdanningstid utan å svekke kvaliteten. Omtale av korleis utfordringane med faste LIS-stillingar skal handterast. Korleis dei nye basis-stillingane kan brukast aktivt for å styrke rekrutteringa, inkludert spørsmålet om omfordeling av basisstillingar mellom HFa. Korleis ein skal auke kvinnedelen i kirurgifaga og kva tiltak, inkl økonomiske, som kan brukast for å få så effektiv utdanningstid som mogeleg. Fleire kvinner i kirurgifaga er m.a. nødvendig for å sikre seg dei beste «hovuda». Utdanning av plastikk-kirurgar til alle HFa, inkludert det å etablere stillingar for plastikk-kirurgar i Helse Førde og Helse Fonna. Sikre bakvaktskompetansen ved dei mellomstore (små) sjukehusa. o o o Etablere stipendordningar for kortare utanlandsopphald (1-3 mnd) for å sikre kompetanse i «tung» kirurgi (spesielt avansert traumekirurgi, lågvolum kreftkirurgi og komplikasjonskirurgi, spesielt innan magetarm-kirurgi, og ortopedi (infeksjonar)) Sikre auka behov og kapasitet for rekonstruktiv kirurgi etter fedmeoperasjonar og brystkreftoperasjonar i regi av formalisert utdanning/kursing (innan-og utanlands) Den kirurgiske utdanninga må styrkast generelt i tillegg til at ein utviklar spesielle funksjonar: Det blir tilrådd å etablere eit «skill centre»/treningssenter i Helse Vest RHF etter modell t.d. frå Malmø/Lund for heile føretaksgruppa. Her bør det vere både spesielle treningsrobotar, og andre avanserte fasilitetar. I tillegg må det haldast regelmessige kurs i til dømes hemostatisk naudkirurgi. I kvart føretak må ein sikre opplæring i kirurgiske ferdigheiter (minimal- invasive teknikkar, inkludert bruk av lokale opplæringstilbod (med enklare utstyr som «Drammens-kasse» og liknande)), utnytte potensialet i simulering, og etablere ordningar for situasjonsbasert opplæring (BEST og liknande). Ein må etablere samordna utdanningsløp med sikte på kortare utdanningstid utan å svekke kvaliteten i utdanninga, og etablere ordningar for vedlikehald av kunnskap og tekniske ferdigheiter (re-godkjenningsordningar). Arbeidet må tilpassast arbeid og konklusjonar/føringar i det nasjonale arbeidet i regi av Helsedirektoratet. 31

140 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Overgang frå turnusteneste til basisstillingar og frå tidsavgrensa til faste utdanningsstillingar (LIS-stillingar) Frå februar 2013 er det slutt på den tradisjonelle turnustenesta for legar. Den nye turnusordninga vil bli søknadsbasert. Nyutdanna legar vil ikkje lenger ha rett på turnusplass og må sjølve søkje blant utlyste stillingar. Tilsetjing vil skje lokalt og blir regulert av reglane i arbeidslivet. Tenesta skal framleis vare i 18 månader fordelt på 1 år i spesialisthelsetenesta og 6 månader i kommunehelsetenesta. Tidspunkt for autorisasjon vert flytta til etter avslutta medisinutdanning for dei som er utdanna i Noreg. Turnusstillingane skal bli første obligatoriske del av spesialistutdanninga for nyutdanna legar som ønskjer å gå vidare med spesialisering i norsk helseteneste. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har no ute på høyring forslag om forskriftsendringar som innfører ei ny ordning for turnusteneste for legar. Det blir no lagt opp til at 6 eller 4 månader kirurgisk sjukehusteneste er obligatorisk i turnustenesta, men at det skal opnast moglegheiter for fleire fagområde i dei siste 4 månadene av tenesta. Ein ESA-dom har opna opp for at legar som i dag får autorisasjon rett etter eksamen i eit EØS- land kan søkje LIS- stillingar i Noreg. Det vil seie at nokre kandidatar frå utlandet kan byrja rett i spesialisering, medan norske kandidatar må vente opp til 2 ½ år (12 mnd. venting, deretter 18 mnd turnusteneste) før dei startar med si spesialistutdanning. Rundt halvparten av LIS-legane er i dag i mellombels stillingar, og svært mange går i vekslande vikariat. Partane i arbeidslivet (her: legeforeininga og arbeidsgjevarforeininga Spekter) er samde om at LIS-legar skal sikrast fast tilsetjing i føretaka. Gjennomsnittsalderen for fast tilsetjing er no over 40 år, noko som er lite i tråd med alminnelege forventingar til arbeidslivet - sjølv om dette er utdanningsstillingar. Det er ikkje forventa at denne endringa skal føre til meir administrasjon eller andre ulemper for føretaka. Prosjektgruppa si tilråding: Det bør setjast i verk tiltak som kan handtere konsekvensane av overgangen til søknadsbasert turnusteneste; faste LIS-stillingar; utdanningskapasitet i regionen; og få til øyremerka stillingar innan gruppe I teneste ved HUS og SUS for LIS-stillingane ved dei mindre føretaka. Det bør vere ei fagleg tilnærming til dette arbeidet. Det bør lagast oversikt over kva for sjukehus i regionen som er avhengige av kirurgiske turnuslegar og kor stort behovet for slike stillingar er. Helse Vest bør presisere ovafor HOD at talet på turnusstillingar må dimensjonerast i forhold til dette behovet, og at dette talet må vere føreseieleg og stabilt. Helse Vest bør på kort sikt skaffe oversikt over behovet for spesialistar innan dei kirurgiske faga og setje i verk nødvendige rekrutteringstiltak 6.4. Variasjon i praksis trussel mot likeverd i tenestetilbodet Det er til dels store variasjonar i etterspurnad etter og forbruk av helsetenester, sjølv etter korrigering for kjente faktorar som verkar inn på forbruket, slik som sjukdom/sjukdomsførekomst (epidemiologiske skilnader i sjukelegheit) og pasientpreferansar 12. Variasjonane gjeld alle typar tilvisingar til sjukehusa, både elektive og øyeblikkeleg hjelp. Variasjonen er størst når det gjeld elektive tilvisingar, vesentleg mindre for øyeblikkeleg hjelp. Det er samvariasjon mellom tilvisingsrater og opphaldsrater (summen av episodar: Dag, Døgn og Poliklinikk), DRG-rater (sum av DRG-poeng ved Dag og Døgn) og episode ved poliklinikk. Skilnadene synes å vere stabile over tid. Dette har store konsekvensar for spesialisthelsetenesta, ikkje berre for sjukehusaktiviteten, men også for prehospitale tenester og pasientreiser. 12 Sjå t.d. Olav Helge Førde og Hans Johan Breidablikk (2011) 32

141 Regional plan for kirurgi i Helse Vest Det er også praksisvariasjon mellom sjukehus. Mellom anna er det skilnader i måten å behandle pasientane på (operasjonsrater, behandlingsrater) og skilnader i forholdet mellom døgn - versus dagbehandling mellom sjukehus. Det er solid vitskapleg dokumentasjon for slike praksisskilnader 13. Som eit døme på slike praksisvariasjonar viser figur 2 under skilnaden i behandlingsrater/operasjonsrater per 1000 innbyggjarar i befolkningsområde (PCT; Primary Care Trusts) i England. Skilnader på fleire hundre prosent mellom dei områda med høgaste aktivitet samanlikna med områda med lågast aktivitet kan ikkje forklarast med skilnader i sjukdomsfrekvens mellom befolkningsområda. Det er også godt dokumentert frå Noreg at det ligg føre skilnader i behandlingsrater 14. Figur 2: Variasjonar UK ( ) Slike data viser at behandlingsratene på befolkningsnivå (populasjon) varierer vesentleg med ein faktor på 6-8 mellom høgaste og lågaste behandlingsrate. Sjølv om vi manglar systematiske studier i Noreg og i Helse Vest, finnes det liknande tal også i Noreg 15. Det er kirurgane sine behandlingspreferansar som påverkar behandlingsaktiviteten, ikkje berre når det gjeld kor mange som blir tilbydd kirurgiske tenester, men òg innhaldet i tenestetilbodet, til dømes variasjonar i val av metode. Variasjonane er minst der behandlingsindikasjonen er særleg sterk, til dømes for øyeblikkeleg hjelp-verksemd, for kreft, og andre alvorlege sjukdomar. 13 Oppsummert i John E. Wennberg: Tracking Medicine. A Researcher s Quest to understand Health Care. Oxford University Press 2010, og i Sjå heimesida til Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering, SKDE 33

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 10.01.2013 kl. 10.00 15.00 Møtestad: Rica Maritim Hotel Haugesund Styremøtet var ope for publikum og presse. Deltakarar frå styret Kjell Arvid Svendsen Inge

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 30.05.13 kl. 09.30 14.00 Møtestad: Kommunehuset Utsira Styremøtet var ope for publikum og presse. Deltakarar frå styret Inge Reidar Kallevåg Tove Martha Hovda

Detaljer

Forslag til styret i Helse Vest 7.3.12. Årleg melding 2012 Helse Fonna HF

Forslag til styret i Helse Vest 7.3.12. Årleg melding 2012 Helse Fonna HF Forslag til styret i Helse Vest 7.3.12 Årleg melding 2012 Helse Fonna HF 0 Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Visjon, verksemdside og verdigrunnlag... 3 1.2 Helse 2020... 4 2 Hovudområde for styring og oppfølging

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 28.03.2012 kl. 10.00 til kl. 16.00 Møtestad: Clarion Collection Hotel Amanda Haugesund Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Kjell

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 30.05.2012 kl. 14.00 18.00 Møtestad: Rica Maritim Hotel Haugesund Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Kjell Arvid Svendsen Inge

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 27.11.14 kl. 09.00 12.00 Møtestad: Rica Maritim Haugesund Deltakarar frå styret Kjell Arvid Svendsen Brian Bjordal Liv Kari Eskeland Hilde Brit Christiansen

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 21.03.14 kl. 09.30 15.00 Møtestad: Rica Maritim Hotell Haugesund Deltakarar frå styret Tilstede: Kjell Arvid Svendsen Brian Bjordal Liv Kari Eskeland Hilde

Detaljer

Risikomatrise Helse Fonna HF 1. tertial 2012. Det skal ikkje vere fristbrot

Risikomatrise Helse Fonna HF 1. tertial 2012. Det skal ikkje vere fristbrot Styringsmål 1 Delmål 1 Kritisk suksessfaktor 1A Risikoelement 1A Pasienten skal få tilgang til spesialisthelsetenester i høve til lov og forskrift Det skal ikkje vere fristbrot Tilstrekkelig lege/behandlardekning

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF Tid: Måndag 28. februar 2005, kl 1100 kl 1400 Stad: Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Saker: Sak 16/05 B Godkjenning

Detaljer

Styresak. Admininstrerande direktør Olav Klausen Oppfølging av risikovurdering 1.tertial Helse Fonna HF

Styresak. Admininstrerande direktør Olav Klausen Oppfølging av risikovurdering 1.tertial Helse Fonna HF Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 17.08.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Admininstrerande direktør Olav Klausen Oppfølging av risikovurdering 1.tertial Helse Fonna HF Arkivsak

Detaljer

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12.

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 05.12.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014 Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2008/351/ Styresak 061/11 B Styremøte 01.06. 2011

Styresak. Arkivsak 2008/351/ Styresak 061/11 B Styremøte 01.06. 2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 11.05.2011 Sakhandsamar: Carina Paulsen Saka gjeld: Psykisk helsevern for barn og unge - ventetider og fristbrot Arkivsak 2008/351/ Styresak

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Tid: 22.01.2015, kl. 10:00 14:30 Møtestad: Førde sentralsjukehus, Svanehaugvegen 2, Førde Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Jorunn

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Arkivsak 2010/37 Styresak 004/2011 A Styremøte

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 13.01.2011 kl. 09.00-10.30 Møtestad: Telefonstyremøte, Møterom psykisk helsevern, underetg. Haugesund sjukehus Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar

Detaljer

Styringsmål 1. Delmål 1. Risikomatrise Helse Fonna HF 1. tertial 2013

Styringsmål 1. Delmål 1. Risikomatrise Helse Fonna HF 1. tertial 2013 Styringsmål 1 Delmål 1 Kritisk suksessfaktor 1A Risikoelement 1A Pasienten skal få tilgang til spesialisthelsetenester i høve til lov og forskrift Det skal ikkje vere fristbrot Alle legane har naudsynt

Detaljer

Styresak. 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon

Styresak. 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon Arkivsak 63/13 96/13 O 28/14 A Styresak

Detaljer

Styresak. Sakstittel: FORBETRINGSPROGRAMMET - STATUS PER MARS 2008

Styresak. Sakstittel: FORBETRINGSPROGRAMMET - STATUS PER MARS 2008 Styresak Går til: Styremedlemer Føretak: Helse Førde HF Styremøte: 26. mars 2008 Styresak: 024/08 O Arkivkode: Arkivsak: 2008/236 Dato skrive: 12.03.2008 Sakshandsamar: Tove Hovland Godkjent av: Jon Bolstad

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 25.05.2011 kl. 12.00 17.00 Møtestad: Valen sjukehus, Gamle kantine Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Toralv Mikkelsen Inge Reidar

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Tid: 26.08.2011, kl. 10.00 11.55 Møtestad: Førde sentralsjukehus, Svanehaugvegen 2, Førde Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Clara

Detaljer

Styresak. Kari Ugland Rapport frå verksemda januar 2011. Arkivsak Styresak 09/11 O Styremøte 25.02.2011

Styresak. Kari Ugland Rapport frå verksemda januar 2011. Arkivsak Styresak 09/11 O Styremøte 25.02.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 17.02.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kari Ugland Rapport frå verksemda januar 2011 Arkivsak Styresak 09/11 O Styremøte 25.02.2011 Forslag

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Tid: 19.06.2015, kl. 10:00 13:00 Møtestad: Sunnfjord Medisinske Senter, Florø Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Jorunn Ringstad Agnes

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 04.03.14 kl. 14.00-18.00 Møtestad: Sola Strand Hotell Deltakarar frå styret Tilstede: Kjell Arvid Svendsen Brian Bjordal Tove Martha Hovda Callaghan Pål Osjord

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 19.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 19.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 19.08.2011 Sakhandsamar: Jan Erik Lorentzen m.fl. Saka gjeld: Rapportering frå verksemda per juni og juli 2011 Arkivsak 2011/11/ Styresak

Detaljer

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Helse Fonna HF Postboks 2170 5504 Haugesund Vår ref.: Deres ref.: Saksbehandler: 2009/414-1243/2010 Terje Arne Krokvik, 51 96 38 27 D?4?03.2010 Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Styret i Helse

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest HF

Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest HF SJUKEHUSAPOTEKA VEST HF Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest HF Tid: 15.12.2011 Møtestad: Scandic Neptun Hotell, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Ragnhild

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Helse Fonna HF 12.02.14 Olav Klausen Rapport frå verksemda. Styremøte 04.03.

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Helse Fonna HF 12.02.14 Olav Klausen Rapport frå verksemda. Styremøte 04.03. Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 12.02.14 Olav Klausen Rapport frå verksemda Styresak 12/14 A 1 vedlegg Styremøte 04.03.14 Forslag til vedtak: Styret

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Helse Bergen HF. Utvikling frå 2002 til 2010 Styret si rolle

Helse Bergen HF. Utvikling frå 2002 til 2010 Styret si rolle Helse Bergen HF Utvikling frå 2002 til 2010 Styret si rolle Styret sine oppgåver Styret sine hovudoppgåver går fram av kapittel 7 i helseføretakslova og 5 i vedtektene. Hovudoppgåvene omfattar følgjande

Detaljer

Styresak. Jan Erik Lorentzen m. fleire Rapportering frå verksemda per mars 2012. Arkivsak 2011/11/ Styresak 047/12 B Styremøte 07.05.

Styresak. Jan Erik Lorentzen m. fleire Rapportering frå verksemda per mars 2012. Arkivsak 2011/11/ Styresak 047/12 B Styremøte 07.05. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 20.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Jan Erik Lorentzen m. fleire Rapportering frå verksemda per mars 2012 Arkivsak 2011/11/ Styresak 047/12

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Dato: Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Dato: Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Føretak: Dato: Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 30.12.13 Administrerande direktør Olav Klausen Årleg melding 2013 for Helse Fonna HF Styresak 4/14 A 2 vedlegg

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Rapport frå verksemda juni og juli 2011

Rapport frå verksemda juni og juli 2011 Rapport frå verksemda juni og juli 2011 1 Innhald 1. Økonomisk resultat... 3 Økonomisk resultat juni månad... 3 Inntekter... 3 Kostnader... 3 1.1 Oversikt Juli... 4 1.2 Økonomisk resultat juli... 4 Inntekter...

Detaljer

Administrerende direktørs rapport

Administrerende direktørs rapport Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Mai 2012 Administrerende direktørs rapport 1. Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr 31.05.12

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest

Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest Tid: 16.03.2012 Møtestad: Scandic Bergen Airport, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Ragnhild Osmundsen Clara Øberg Wenche

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 28.11.2012 kl. 10.00 15.00 Møtestad: Rica Maritim Hotel Haugesund Styremøtet var ope for publikum og presse. Deltakarar frå styret Kjell Arvid Svendsen Inge

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Notat. Utvikling av kostnadar til gjestepasientar. Styresak 58/12 O Administrerande direktør si orientering notat nr. 3 Styremøte 04.09.

Notat. Utvikling av kostnadar til gjestepasientar. Styresak 58/12 O Administrerande direktør si orientering notat nr. 3 Styremøte 04.09. Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 17.08.2012 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Kjetil Lunde Utvikling av kostnadar til gjestepasientar Styresak 58/12 O

Detaljer

Matrise for tertialvis rapportering til Helse Vest RHF på utvalte mål i styringsdokumentet 2014

Matrise for tertialvis rapportering til Helse Vest RHF på utvalte mål i styringsdokumentet 2014 Matrise for tertialvis rapportering til Helse Vest RHF på utvalte mål i styringsdokumentet 2014 Referanse Sak Mål 2014 Kommentar 3.2. Tilgjengelegheit og brukarorientering Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta

Detaljer

Protokoll frå styremøtet i Helse Bergen HF

Protokoll frå styremøtet i Helse Bergen HF Protokoll frå styremøtet i Helse HF Tid: 26. mars 2014 kl. 09.00 13.00 Møtestad: Gullkornet, nord i Sentralblokka t var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Ranveig Frøiland, styreleiar Ivar

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Aktivitet Aktivitetsdata for desember er ikkje klart før 30. januar 2010. Rapporteringa per desember 2009 er difor basert på budsjett for perioden.

Aktivitet Aktivitetsdata for desember er ikkje klart før 30. januar 2010. Rapporteringa per desember 2009 er difor basert på budsjett for perioden. Styresak Går til: Styremedlemer Føretak: Helse Førde HF Styremøte: 28. januar 2010 Styresak nr. 004/10 V Arkivkode: 025 Arkivsak: 2009/23 Dato skrive: 20.1.2010 Sakshandsamar: Tom Hansen Godkjent av: Jon

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Styresak. Dato: 05.06.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kenneth Eikeset Oppfølging av Plan for psykisk helsevern 2012-2020

Styresak. Dato: 05.06.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kenneth Eikeset Oppfølging av Plan for psykisk helsevern 2012-2020 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 05.06.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kenneth Eikeset Oppfølging av Plan for psykisk helsevern 2012-2020 Arkivsak 71/12 B 99/12 B 14/13 O 26/13

Detaljer

Referat frå møte i regionalt brukarutval

Referat frå møte i regionalt brukarutval Referat frå møte i regionalt brukarutval Møtetidspunkt: 7.mai kl. 13.00-15.00 og 16.30-17.30 Møtestad: Radisson Blu Plaza Hotell, Oslo Sak 26/13 Godkjenning av innkalling og protokoll frå førre møte Forfall:

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTET I HELSE BERGEN HF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTET I HELSE BERGEN HF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTET I HELSE BERGEN HF STAD: Nye Victoria Hotel, Turngaten 3, 1606 Fredrikstad MØTETIDSPUNKT: 27. mai 2015, kl. 09.00 12.00 Styremøtet var ope for publikum og presse DELTAKARAR FRÅ

Detaljer

Vedlegg 3: Oversikt over rapportering av styringsparametrar / indikatorar

Vedlegg 3: Oversikt over rapportering av styringsparametrar / indikatorar Vedlegg 3: Oversikt over rapportering av styringsparametrar / indikatorar Nedanfor følgjer ein oversikt over styringsindikatorar det vil være fokus på i 2013. I tabell 1 er det oversikt over dei styringsindikatorar

Detaljer

Styresak. Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006

Styresak. Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 30.01.2006 Sakbehandlar: Saka gjeld: Hilde Rudlang Fokusområde 2006 Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006 Bakgrunn Formålet med fokusområde

Detaljer

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging.

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging. Handlingsplan for Pasientreiser, Helse Fonna Ved Margareth Sørensen, funksjonsleiar Pasientreiser, Svanaug Løkling, seksjonsleiar akuttmottak Haugesund og Anne Hilde Bjøntegård, klinikkdirektør. Oversikt

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Vedlegg 1 til sak, handlingsplan for Internkontroll. Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll. Helse Bergen

Vedlegg 1 til sak, handlingsplan for Internkontroll. Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll. Helse Bergen Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll Helse Bergen 2015 Innhald 1 Organisatorisk forankring... 2 2 Lovkrav... 2 3 Føremål... 3 4 Tiltak... 3 5 Referansar:... 6 1 Organisatorisk forankring

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE BERGEN HF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE BERGEN HF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE BERGEN HF STAD: Haukelandsbakken 45, Solstua MØTETIDSPUNKT: 27. mars, kl. 10.00 14.00 Seminar for styremedlemer kl. 08.30 10.00 Tema: Leiinga i Helse Bergen - leiing og

Detaljer

Verksemdsrapport frå Kirurgisk klinikk. Avvik vs. plan

Verksemdsrapport frå Kirurgisk klinikk. Avvik vs. plan 1 Verksemdsrapport frå Kirurgisk klinikk Månad: Mai 2012 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng Denne periode Hittil i år Kirurgisk klinikk Faktisk Plan Avvik vs. plan Faktisk I mai vart det behandla færre

Detaljer

Notat. Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen

Notat. Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Notat Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Sakshandsamar: Ivar Eriksen Saka gjeld: Oversikt over tilsyns-, kontroll- og

Detaljer

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna MANDAT OG ORGANISERING versjon 1, 03.2015 Barn og unge 1 Forklaring av forkortingar SU: Samhandlingsutvalet (www.fousam.no) FOUSAM: Forsking- og utviklingseining

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 22.04.15 Kl. 09.00 12.00 Møtestad: Haugesund sjukehus møterom 6.etg.vest Deltakarar frå styret Tilstede: Kjell Arvid Svendsen Brian Bjordal Liv Kari Eskeland

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Dato: 14.05.14 Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Dato: 14.05.14 Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 14.05.14 Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Kjellfrid Laugaland Norsk Pasientskadeerstatning. Rapport 2013 for Helse

Detaljer

Tenesteavtale 11. Mellom Jondal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om vedtekne beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda

Tenesteavtale 11. Mellom Jondal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om vedtekne beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda Tenesteavtale 11 Mellom Jondal kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om vedtekne beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Utviklingsprosjekt: Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Mona Ryste Volda, april 2011 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF

Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 26.10.2011 Møtestad: Stord Hotell, Kjøtteinsvegen 67 Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Toralv Mikkelsen Kjell Arvid Svendsen

Detaljer

DATO: 24.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Tiltak for å avvikle korridorplassar i helseføretaka

DATO: 24.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Tiltak for å avvikle korridorplassar i helseføretaka STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Tiltak for å avvikle korridorplassar i helseføretaka ARKIVSAK: 2011/152 STYRESAK: 095/15

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest ARKIVSAK: 2015/1600 STYRESAK: 047/15 STYREMØTE: 06.05. 2015

Detaljer

Styresak. Hilde Christiansen Rapportering på HMS og kvalitets området. Arkivsak 2014/146 Styresak 034/14 Styremøte 04.03. 2014

Styresak. Hilde Christiansen Rapportering på HMS og kvalitets området. Arkivsak 2014/146 Styresak 034/14 Styremøte 04.03. 2014 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 18.02.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Hilde Christiansen Rapportering på HMS og kvalitets området Arkivsak 2014/146 Styresak 034/14 Styremøte

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

Verksemdsrapport Medisinsk klinikk

Verksemdsrapport Medisinsk klinikk Verksemdsrapport Medisinsk klinikk Månad: September 2014 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng MEDISINSK KLINIKK Faktisk Denne perioden Avvik frå Plan I fjor plan Avvik frå i fjor Faktisk Plan Til no i

Detaljer

Notat. Dato skriven: 06.10.2008 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen

Notat. Dato skriven: 06.10.2008 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Notat Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 06.10.2008 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Sakshandsamar: Ivar Eriksen Saka gjeld: Oversikt over tilsyns-, kontroll- og

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ FØRETAKSMØTE I HELSE STAVANGER HF

PROTOKOLL FRÅ FØRETAKSMØTE I HELSE STAVANGER HF PROTOKOLL FRÅ FØRETAKSMØTE I HELSE STAVANGER HF Onsdag 15. mai 2013 kl. 15.10 blei det halde føretaksmøte per telefon i Helse Stavanger HF. Saksliste: 1. Føretaksmøtet blir konstituert 2. Godkjenning av

Detaljer

Verksemdsrapport kirurgisk klinikk

Verksemdsrapport kirurgisk klinikk Verksemdsrapport kirurgisk klinikk Månad: August 202 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng Denne periode Hittil i år Kirurgisk klinikk Faktisk Plan Avvik vs I fjor i fjor Faktisk Plan I fjor i fjor DRG-poeng

Detaljer

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel Sauda kommune Innhold Innhold 1 1. Partar 2 2. Bakgrunn og formål 2 3. Virkeområdet 2 4. Ansvar 3 5. Organisering

Detaljer

DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest

DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest ARKIVSAK: 2014/246 STYRESAK:

Detaljer

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av Tenesteavtale5 Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta Innhald i Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1

Detaljer

Verksemdsrapport MEDISINSK KLINIKK

Verksemdsrapport MEDISINSK KLINIKK Verksemdsrapport MEDISINSK KLINIKK Månad: September 2013 AKTIVITET Pasientopphald og DRG-poeng MEDISINSK KLINIKK Faktisk Plan Denne perioden Avvik vs. plan Heildøgn I september månad var det 110 færre

Detaljer

HELSETILSIMET I HORDALAND

HELSETILSIMET I HORDALAND HELSETILSIMET I HORDALAND Helse Fonna HF Postboks 2170 5504 HAUGESUND DYKKAR REF VAR REF (TA MED VED SVAR) DATO: 2011/3404 734.1 23.06.2011 Oversending av rapport frå tilsyn med Helse Fonna HF, Kirurgisk

Detaljer

Arkivkode: 023 Arkivsak: 2008/2047 Dato skrive: 16.10.2008 Sakshandsamar: Mai-Liss Larsen Godkjent av: Jon Bolstad RISIKOVURDERING I HELSE FØRDE

Arkivkode: 023 Arkivsak: 2008/2047 Dato skrive: 16.10.2008 Sakshandsamar: Mai-Liss Larsen Godkjent av: Jon Bolstad RISIKOVURDERING I HELSE FØRDE Går til: Styremedlemer Føretak: Helse Førde HF Styremøte: 23. oktober 2008 Styresak nr. 065/08 V Styresak Arkivkode: 023 Arkivsak: 2008/2047 Dato skrive: 16.10.2008 Sakshandsamar: Mai-Liss Larsen Godkjent

Detaljer

Utgreiing av føretaksgrenser i indre Hardanger. Tilråding til Helse Vest RHF frå styringsgruppa

Utgreiing av føretaksgrenser i indre Hardanger. Tilråding til Helse Vest RHF frå styringsgruppa 1 Utgreiing av føretaksgrenser i indre Hardanger Tilråding til Helse Vest RHF frå styringsgruppa Bakgrunn 2 Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helse Vest RHF om å vurdere om indre Hardanger med Odda

Detaljer

Styringsdokument 2014

Styringsdokument 2014 Styringsdokument 2014 1 2 Sammensmelting av foretaksprotokoll og oppdragsdokument for Helse Vest RHF og egne styringsmål Hver tillitsvalgt og verneombud bør ta seg tid til å lese gjennom styringsdokumentene

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Notat. Reidun Rasmussen Mjør Årsmelding for Arbeidsmiljøutvalet i Helse Fonna for 2013

Notat. Reidun Rasmussen Mjør Årsmelding for Arbeidsmiljøutvalet i Helse Fonna for 2013 Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 07.02.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Reidun Rasmussen Mjør Årsmelding for Arbeidsmiljøutvalet i Helse Fonna for 2013 Styresak 11/14 O Administrerande

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar rapporteringa til orientering. Dato: 15.11.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar rapporteringa til orientering. Dato: 15.11.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 15.11.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Tomas Jonson Kvalitet og pasienttryggleik. Rapport 2. tertial 2011 Arkivsak

Detaljer

Notat. Kari Ugland Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna HF 2014

Notat. Kari Ugland Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna HF 2014 Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 13.03.15 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kari Ugland Årleg melding Brukarutvalet Helse Fonna HF 2014 Styresak 14/15 O Administrerande direktør si

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 8..1 Helga S. Onarheim Årsrapport 21 Tilsetteskader og -hendingar Styresak 29/1 O Styremøte 22..1 Forslag til vedtak:

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF

INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF Stad: Fitjar Fjordhotell Møtetidspunkt: 21.03.13 kl. 10.00-15.00 Går til: Styremedlemmer Hege Haukeland Liadal Lilliann Høyvang Andreassen Pål Osjord Midbøe Tove

Detaljer

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss Sakshandsamar, innvalstelefon Anne Grete Robøle, 731 Vår dato 9.7.1 Dykkar dato Vår referanse 1/3 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge,

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Tid: 12.12.2012, kl. 15:00 18:40 Møtestad: Quality Hotel Sogndal, Gravensteinsgata 5, Sogndal Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Jorunn

Detaljer

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon

1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Mars 2013 Statusrapport fra HF 1. Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1a: Aktivitet somatikk pr 31.03.13 Aktivitet

Detaljer

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter

Detaljer

Styresak. Dato: 16.11.13 Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Leif Terje Alvestad Investeringsbudsjett Helse Fonna HF 2014

Styresak. Dato: 16.11.13 Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Leif Terje Alvestad Investeringsbudsjett Helse Fonna HF 2014 1 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 16.11.13 Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Leif Terje Alvestad Investeringsbudsjett Helse Fonna HF 2014 Styresak

Detaljer

Styremøte Helse Fonna HF 9 mai 2006. Vedlegg 1 - Sak 28/06 -Økonomi - tal og tiltak

Styremøte Helse Fonna HF 9 mai 2006. Vedlegg 1 - Sak 28/06 -Økonomi - tal og tiltak Styremøte Helse Fonna HF 9 mai 2006 Vedlegg 1 - Sak 28/06 -Økonomi - tal og tiltak Helse Fonna HF Regnskap 2005 Regnskap 2006 Budsjett 2006 Helse Fonna HF Adm.dir Økonomi &IKT HR Pasientservice ) Medisinsk

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF

Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF Tid: 03.10.2012 Møtestad: Helse Vest RHF, Stavanger Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Oddvard Nilsen Aud Berit Alsaker Haynes Ohene

Detaljer