MØTEINNKALLING. Utvalg: Læringsmiljøutvalget Møte nr: 5/11 Møtested: Styrerommet 2.etg. Mørkvedgården Dato: Tidspunkt: 08:30-10:30

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Læringsmiljøutvalget Møte nr: 5/11 Møtested: Styrerommet 2.etg. Mørkvedgården Dato: Tidspunkt: 08:30-10:30 Innkalling går til: Navn Funksjon Representerer Elisabeth Sletten Leder SoB Grete Lysfjord Nestleder Rektoratet Kiron Viswanath Medlem FBA Sveinung Horverak Medlem FSV Erlend Bullvåg Medlem HHB Bodil Svendsgård Medlem PHS Håvard Olafsen Medlem SoB Axel Viefers Medlem SoB Malin Sofie Tørrisplass Medlem SoB Anneli Maria Vatterud Medlem SoB Christine Mathisen Medlem SoB Bente Larsen Medlem SoB Hilde Åsheim Observatør SoB Siv-Anita Eriksen Observatør SoB Erik Gaukerud Observatør IT Arne-Martin Svartnes Observatør Drift Heidi Pedersen Observatør UBiN Per Arne Imøy Observatør HMS Jan Atle Toska Direktør SFA Godkjenning av innkalling og saksliste. Elisabeth Sletten Utvalgsleder Side 1

2 Saksliste: Saksnr. Sakstittel Unntatt offentlighet VS 39/11 Godkjenning av protokoll 4/11 VS 40/11 VS 41/11 VS 42/11 VS 43/11 VS 44/11 NOKUT-evaluering av UiN - møte med læringsmiljøutvalget (OS) Nye lokaler på studiestedene Stokmarknes og Mo i Rana (OS) Status arbeid handlingsplan høsten 2011 (OS) Referat Studenttinget 6/ mai 2011 (OS) Avviksmeldinger per oktober 2011 (OS) Side 2

3 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Læringsmiljøutvalget 39/ Arkivreferanse: 2010/428/ Sak: Godkjenning av protokoll 4/11 Innstilling til vedtak: Læringsmiljøutvalget godkjenner møteprotokoll fra møte 4/11 den Elisabeth Sletten leder læringsmiljøutvalget / studentleder Jan Atle Toska studie- og forskningsdirektør Side 3

4 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Læringsmiljøutvalget Møte nr: 4/2011 Møtested: Styrerommet 2.etg Mørkvedgården Dato: Tidspunkt: 08:30-10:00 Til stede: Navn Funksjon Representerer Elisabeth Sletten Leder SoB Grete Lysfjord Nestleder Rektoratet Sveinung Horverak Medlem FSV Axel Viefers Medlem SoB Håvard Olafsen Medlem SoB Anneli Maria Watterud Medlem SoB Hilde Åsheim Observatør SSIB Arne Martin Svartnes Observatør Drift Heidi Pedersen Observatør UBiN Forfall: Navn Funksjon Representerer Bodil Svendsgård Medlem PHS Kiron Viswanath Medlem FBA Erlend Bullvåg Medlem HHB Malin Tørresplass Medlem SoB NN Medlem SoB Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for: Representerer Kjell Pedersen Bente Larsen SSIB Tom Steffensen Erlend Bullvåg HHB Ellen Sirnes Kiron Viswanath FBA Andre: Navn Funksjon Representerer Jan Atle Toska Direktør SFA Synne Pettersen sekretær Side 4

5 Saksliste: Saksnr. Sakstittel Unntatt offentlighet VS 29/11 Godkjenning av protokoll 3/11 VS 30/11 VS 31/11 Konstituering av læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Nordland Læringsmiljøutvalget - lovforankring og mandat VS 32/11 Evaluering av studentassistentordninga våren VS 33/11 Fremdriftsplan høsten 2011 for handlingsplan for fjerning av funksjonshemmende barrierer VS 34/11 LMU-forum ved Universitetet i Nordland 25.oktober 2011 VS 35/11 VS 36/11 Referat fra årlig møte om kvalitetssystem/rammekvalitet for Studiested Rana og Studiested Stokmarknes Referat fra dialogmøte IT VS 37/11 Referat Studenttinget 5/ mars 2011 VS 38/11 Avviksmeldinger per august 2011 VS 29/11 Godkjenning av protokoll 3/11 Innstilling til vedtak: Læringsmiljøutvalget godkjenner protokollen fra forrige møte 3/11 den Behandling: Det ble stilt spørsmål til hvem som følger opp sak 20/11 (etiske retningslinjer) og 21/11 (sosiale medier). Studie- og forskningsdirektør orienterte om at begge sakene er oversendt Personal, og at de styrebehandles trolig i oktober. Videre ble det stilt spørsmål til hva som er status for sak 23/11 nye nettsider for Læringsmiljøutvalget. Studie- og forskningsdirektør orienterte om at det for tiden inngås nye avtaler for leverandør på de nye websidene. Når ny web er klar og kursing gjennomført, blir det en jobb med selve utformingen av nettsidene etter Læringsmiljøutvalget sitt vedtak om innhold. Studie- og forskningsdirektør følger opp det praktiske arbeidet. Vedtak: Læringsmiljøutvalget godkjenner protokollen fra forrige møte 3/11 den VS 30/11 Konstituering av læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Nordland Innstilling til vedtak: Læringsmiljøutvalget for studieåret konstituerer seg. Behandling: Side 5

6 Leder orienterte i møtet om representanter fra Profesjonshøgskolen. Dette blir visedekan Bodil Svendsgård, med visedekan Gisle Johnsen som vara. Studenttinget valgte i møte studentrepresentanter og prioriterte varamedlemmer: Elisabeth Sletten Anneli Maria Watterud Håvard Olafsen Axel Viefers Malin Tørrisplass Sunniva Davies (vara) De siste fem varamedlemmene ble ikke valgt i møtet 14. og må konstitueres senere. LMU blir da orientert. LMU orienteres også senere om navn på den sjette studentrepresentanten. Vedtak: Læringsmiljøutvalget for studieåret konstituerer seg. VS 31/11 Læringsmiljøutvalget - lovforankring og mandat Innstilling til vedtak: Læringsmiljøet tar saken til orientering. Behandling: Studie- og forskningsdirektøren orienterte om Læringsmiljøutvalget som lovpålagt organ etter UH-loven 4-3. Styret har det overordnede ansvar for læringsmiljøet ved lærestedet mtp fysiske omgivelser, psykososiale forhold, likestilling og universell utforming. Lovens 4-3 punkt 3 definerer læringsmiljøutvalget som et organ som skal overvåke disse forholdene følges opp. Videre sier loven at det skal jobbes med tilrettelegging for studenter med særskilte behov og lager handlingsplaner for dette arbeidet. Mandatet for læringsmiljøutvalget utgår fra Styret og definerer følgende om utvalget: skal fungere som rådgivende organ, være med å utforme strategier, har forslags- og talerett i saker som angår læringsmiljøet, og skal bestå av både faglig ledelse, studentrepresentanter og observatører. Læringsmiljøutvalget skal videre årlig rapportere om sin aktivitet til Styret. Vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. Læringsmiljøet ber om at ordlyden i mandatet justeres som følge av at vi har blitt universitet. VS 32/11 Evaluering av studentassistentordninga våren Innstilling til vedtak: Læringsmiljøutvalget støtter tiltak for å fremme studentassistentordninga som fremkommet i rapport fra evaluering av arbeidsgruppa. Læringsmiljøutvalget ber studie- og forskningsdirektøren: følge opp praktisk gjennomføring avklare med SSIB og HelseNord om planlagt bruk av pengene rapportere som anmodet til HelseNord om tiltak for å øke aktiviteten i ordninga Behandling: Side 6

7 Sosialrådgiver orienterte fra evalueringsarbeidet og rapporten. Rapporten beskriver de erfaringene vi har hatt med ordningen det siste akademiske året. Vi har to utfordringer: å få studenter til å delta i ordningen og personalressurser til å gjøre ordningen kjent. Vi har mye økonomiske midler stående ubrukte. I rapporten foreslås det hvordan disse kan brukes. Det ble stilt spørsmål om hvor mye informasjonsarbeid som er gjort ut mot fakultetene. Koordinator Siv-Anita Eriksen har orientert fakultetskontaktene i administrasjonene, men ikke noe utover dette. Det er litt ulikt hvorvidt fakultetskontaktene har brakt informasjonen videre til sine faglige. Det ble foreslått å ta med et punkt inn i vedtaket om informasjon til fakultetene. Det ble også stilt spørsmål ved hvorvidt vi når de aktuelle studentene med disse foreslåtte tiltakene. Vedtak: Læringsmiljøutvalget støtter tiltak for å fremme studentassistentordninga som fremkommet i rapport fra evaluering av arbeidsgruppa. Læringsmiljøutvalget ber studie- og forskningsdirektøren: følge opp praktisk gjennomføring avklare med SSIB og HelseNord om planlagt bruk av pengene rapportere som anmodet til HelseNord om tiltak for å øke aktiviteten i ordninga informere om ordningen ut på fakultetene VS 33/11 Fremdriftsplan høsten 2011 for handlingsplan for fjerning av funksjonshemmende barrierer Innstilling til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. Behandling: Leder orienterte om status for arbeidet. Anne Nylund fra Universell kommer til campus mandag for å gi oss innspill til ny plan. Ny plan kan tidligst legges fram på LMU-møte i november. Det ble diskutert hvorvidt arbeidsgruppa skal suppleres med nytt studentmedlem og ny ansattrepresentant. Ingen innspill på at dette ble ansett som nødvendig. Det ble ytret et ønske om at den gamle planen og evalueringen som ble gjort sent i 2010 legges fram for Læringsmiljøutvalget som orienteringssak i oktober. Det som er utarbeidet på den nye planen kan eventuelt også legges fram samtidig. Vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. VS 34/11 LMU-forum ved Universitetet i Nordland 25.oktober 2011 Innstilling til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. Behandling: Side 7

8 Leder orienterte om Universell-forum ved Universitetet i Nordland. Alle medlemmer og varamedlemmer oppfordres til å sette av dagen for kompetanseheving og erfaringsutveksling. Prorektor kommenterte at vi må stille mannssterke når en nasjonal konferanse legges til vår institusjon. Det er en god anledning til å møte representanter fra andre læringsmiljøutvalg/ institusjoner. Vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. VS 35/11 Referat fra årlig møte om kvalitetssystem/rammekvalitet for Studiested Rana og Studiested Stokmarknes Innstilling til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar framlagte referater fra møte (Studiested Rana) og møte (Studiested Stokmarknes) til orientering. Behandling: Driftsleder orienterte om møter med studiestedene Både Mo og Stokmarknes bytter lokaliteter. Stokmarknes flytter inn nå i september/oktober. På Mo er innflytting planlagt til semesterstart høsten Her er prosjektet utsatt 6 måneder, da man venter på utredning og rapport om geologiske forhold der lokalitetene er planlagt bygget. Mens man venter på nye lokaler gjøres det lite forebyggende arbeid mtp bygningsmasse og utbedring av lokaler. Det kom innspill på at det er flott at vi oppgraderer nye bygg på studiestedene våre. Representant for SSiB kommenterte boligsituasjonen på Stokmarknes. Per i dag eier ikke SSIB boliger her, men formidler hybler til studenter gjennom Trollfjord Eiendom. Dette går uavhengig av de nye bygningene. Representant sjekker ut i egen organisasjon hvordan dette ivaretas videre. Læringsmiljøutvalget vil i oktobermøtet bli nærmere orientert om de nye byggene. Blant annet kan vi til oktober få bilder fra åpningen i Stokmarknes. Vedtak: Læringsmiljøutvalget tar framlagte referater fra møte (Studiested Rana) og møte (Studiested Stokmarknes) til orientering. VS 36/11 Referat fra dialogmøte IT Innstilling til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. Behandling: Leder orienterte fra møtene: Eduroam skal være installert, men ennå ikke tatt i bruk. Prorektor foreslo at vi bør utfordre IT på at dette bør være på plass til vi skal ha den nasjonale LMU-forumet den 25. oktober. Orakelet for studenter og helpdesk for ansatte er slått sammen til en serviceenhet. Side 8

9 Spørsmål fra representant for Fakultet for samfunnsvitenskap om innlevering av eksamen i Fronter: når det gjelder administrasjon av eksamen hvem gjør hva? Studie- og forskningsdirektør: det er forsinkelser på prosjektet eksamenslevering i Fronter pga utskiftning av personell. Vanlig regelverk og frister gjelder. Det er viktig at vi definerer hvem som skal gjøre hva. Rutinebeskrivelser i kvalitetshåndboka: i oktober skal SFA holde seminar med tema gjennomføring av eksamen for alle involverte enheter her blir det gode muligheter til å avklare roller, ansvarsfordeling, rutiner. Prorektor: elektronisk innlevering er viktig at vi får på plass. Spørsmål fra representant for Fakultet for samfunnsvitenskap om hvem som tar seg av opplæring av studentene i IT-systemene våre, og ansvarsfordeling av dette mellom faglige og adm, fellesadm og fakultetene? Representant fra Universitetsbiblioteket sier at biblioteket ser det som deres ansvarsområde å ha opplæring på forespørsel. De har til nå ikke hatt personalressurser til så mange kurs, men ansetter nye folk i oktober og håper på å kunne tilby mer da. Det er imidlertid en utfordring med stadig nye versjoner av programvarene. Prorektor orienterte om at SEVU bare tilbyr opplæring av ansatte. Spørsmål fra representant for Fakultet for samfunnsvitenskap: har studentene tilgang på Endnote? Prorektor mener dette er en del av office-pakken alle studenter har tilgang til. Forslag om å invitere en observatørvara fra IT mens IT-leder er i pappaperm. Vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. VS 37/11 Referat Studenttinget 5/ mars 2011 Innstilling til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. Behandling: Leder orienterte om aktuelle saker: UKA 12 SoB har fått på plass et Styre for UKA 12 og dette har startet planleggingen. SoB har ny logo prøver å synliggjøre denne. Start UiN etablering av en entreprenørforening/klubb for studenter. Prorektor kommenterte at det fra 2012 blir pålagt at entreprenørskap skal synliggjøres i alle utdanninger. Det er veldig bra at studentene selv tar initiativ til å lage en entreprenørforening for alle studenter ved UiN. INOVUS arrangeres i Bodø neste uke: egen sesjon om entreprenørskap i utdanning. Både studenter og ansatte bør delta på INOVUS. Vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. VS 38/11 Avviksmeldinger per august 2011 Innstilling til vedtak: Side 9

10 Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering Behandling: Avviksskjemaet på uin.no fungerer ikke utenfor UiNs nettverk. Enten må dette endres, og hvis man ikke skal kunne melde avvik utenfra må dette orienteres om på nettsida. Det må også meldes til saksbehandler i Plan- og utviklingsavdelingen at Læringsmiljøutvalget fra neste møte bare ønsker avviksmeldinger som er nye eller ikke besvarte. Plan- og utviklingsavdelingen må også bes om å purre på ubesvarte avviksmeldinger oftere enn én gang i året. Det bør gjøres i alle fall hvert semester. Ellers kan det gå opp til 12 måneder før melder får svar. Spørsmål fra studentrepresentant om montering av flere stikkontakter. Driftsleder kommenterte at Drift prioriterer å legge nye stikk på hele huset kontinuerlig. Driftsleder melder at driftsmeldinger på lyspærer, toalettpapir, osv, fremdeles sendes gjennom avvikssystemet framfor å meldes til drift@uin.no, noe som forsinker behandlingstiden. Kommentarer til de nummererte avvikene: 5 Hva skjer med oppdatering av kartene på nettsida vår? Driftsleder kommenterte at noen må ha ansvaret for at dette oppdateres jevnlig, ellers bør informasjonen fjernes. Representant fra FBA kommenterte at studentene i stor grad bruker søkefunksjonen på kart på nett. 16 hund på campus. Saken er diskutert i tidligere møte, og tatt hånd om av aktuell enhet ved inngang B røykes det til tross for at det ikke er lov. I tillegg til å være til sjenanse, gir det et dårlig inntrykk for eksempel når vi har gjester som skal spise i kantina. Drift sjekker at tilstrekkelig skilting er på plass. For øvrig har Drift ikke fått penger til innkjøp av Røykebu. 50 heiser som ikke fungerer utenfor kjernetid. Det er viktig at man skal kunne bruke heiser med nøkkelkort utenfor ordinær arbeidstid på ukedagene, både ansatte og studenter har behov for dette. Drift sjekker ut dette. På spørsmål om rømning av personer i rullestol, svarte driftsleder at vaktselskap assisterer dette da heisene står ved brannalarm. Varslingsrutiner (52), ventilasjon (55), mugg (58) slike forhold forventer LMU blir tatt opp og håndtert som HMS-tiltak. Vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. Side 10

11 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Læringsmiljøutvalget 40/ Arkivreferanse: 2009/958/436 Orienteringssak: NOKUT-evaluering av UiN - møte med læringsmiljøutvalget (OS) Innstilling til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. Elisabeth Sletten leder læringsmiljøutvalget / studentleder Jan Atle Toska studie- og forskningsdirektør Side 11

12 SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: NOKUT-evaluering av UiN - møte med læringsmiljøutvalget (OS) Synne Pettersen Vedlegg NOKUTs program for hovedbesøk Bakgrunn NOKUT gjennomfører i høst evaluering av UiNs system for kvalitetsutvikling. NOKUT-komiteen var på et forberedende møte Nylig er NOKUTs forslag til program for hovedbesøket mottatt, se vedlegg. Hovedbesøket avholdes i tiden Programmet viser at Læringsmiljøutvalget er plukket ut som ett av områdene komiteen vil undersøke nærmere. Fungerende Plan- og utviklingsdirektør samt prosjektleder for revidert kvalitetssikringssystem (KSS) vil orientere nærmere på møtet. I tillegg er det planlagt felles forberedelse den for alle som skal møte NOKUT i den aktuelle perioden i november. Side 12

13 Programforslag for NOKUTs hovedbesøk ved Universitetet i Nordland november 2011 Onsdag 9. november Tid Aktivitet - intervju/møte med Internt møte. Ledergruppe SEVU administrativt ansatte (minimum én involvert i kvalitetsarbeid) Lunsj Studenter - ikke tillitsvalgte fleksible utdanningsløp Internt møte Vitenskapelig ansatte fleksible utdanningsløp Representanter for praksisfeltet fleksible utdanningsløp Deltagere Komiteen. Institusjonens ledergruppe 2-4 personer Komiteen 4-6 personer Komiteen. 4-6 personer 4-6 personer Side 13

14 Torsdag 10. november Tid Aktivitet - intervju/møte med Deltagere Internt møte Komiteen Tillitsvalgte studenter 4-6 personer Omvisning Komiteen. Representant for institusjonen Lunsj Komiteen Programansvarlige I ulike 4-6 personer fakulteter Representanter for fakultære studiekvalitetsutvalg 4-6 personer Internt møte Læringsmiljøutvalget Komiteen 4-6 personer Side 14

15 Fredag 11. november Tid Aktivitet - intervju/møte Deltagere med Internt møte Komiteen Programansvarlige II ulike fakulteter Representanter for sentralt studiekvalitetsutvalg 4-6 personer 4-6 personer Lunsj og internt møte Komiteen Oppsummerings- og tilbakemeldingsmøte Institusjonens ledergruppe Internt møte Komiteen Side 15

16 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Læringsmiljøutvalget 41/ Arkivreferanse: 2011/1523/ Orienteringssak: Nye lokaler på studiestedene Stokmarknes og Mo i Rana (OS) Innstilling til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. Elisabeth Sletten leder læringsmiljøutvalget / studentleder Anita Eriksen økonomidirektør Side 16

17 SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Nye lokaler på studiestedene Stokmarknes og Mo i Rana (OS) Arne-Martin Svartnes Studiested Vesterålen er nå flyttet inn i nye og mere moderne lokaler, Hurtigrutens Hus. Lokalene er nå tilpasset vår aktivitet og fremstår som mere funksjonsmessig riktig. Det blir ny og bedre praksissal for sykepleierstudentene. Vi får en bedre PC-lab og studentarbeidsplasser. Og det blir mulighet for leie av ekstra undervisningsrom om det er nødvendig. Lokalene er nå i sentrum av Stokmarknes noe som gjør det enklere kommunikasjonsmessig. Og tilgang på matservering øker. Studiested Helgeland skal endelig få nye og tidsmessige lokaler. Vi har sammen med Høgskolen i Narvik og Nesna skrevet under ny leieavtale med Rana kommune. Her leier vi til sammen ca M². I samme bygg skal også Kunnskapsparken, RAVO (Rana voksenopplæring) og Nordland Fylke sitt Karrieresenter ha tilhold. Byggestart januar 2012, å ferdigstilles juni Som betyr at vi starter høstsemester 2013 i nye lokaler. Det blir gitt en muntlig orientering på møtet og fremlegg av tegninger og bilder. Side 17

18 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Læringsmiljøutvalget 42/ Arkivreferanse: 2008/1346/533 Orienteringssak: Status arbeid handlingsplan høsten 2011 (OS) Innstilling til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. Elisabeth Sletten leder læringsmiljøutvalget / studentleder Jan Atle Toska studie- og forskningsdirektør Side 18

19 SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Status arbeid handlingsplan høsten 2011 (OS) Synne Pettersen Vedlegg Handlingsplan for fjerning av funksjonshemmende barrierer Referat fra arbeidsgruppemøte med Universell Bakgrunn Læringsmiljøutvalget fikk i møte til orientering en fremdriftsplan for arbeidet med ny handlingsplan for fjerning av funksjonshemmende barrierer. Da utvalget har mange nye representanter som ikke kjenner den gamle planen, bad utvalget om å få denne fremlagt. Den gamle planen ligger vedlagt denne saken. Arbeidsgruppa gjennomførte fra et innledende møte for å gå gjennom den gamle planen og sette ned ideer for den nye planen. Anne Nylund fra Universell deltok i dette møtet med innspill både i forhold til tematikk i den gamle planen som kunne videreføres, og for nye innspill og ideer. Møtet ble oppsummert som fruktbart og inspirerende for arbeidsgruppa. Referat fra møtet er vedlagt til Læringsmiljøutvalgets orientering. Arbeidsgruppa har neste møte Side 19

20 Handlingsplan for fjerning av funksjonshemmende barrierer Identifisering av barrierer. Plan for fjerning av disse. HØGSKOLEN I BODØ I SAMARBEID MED STUDENTSAMSKIPNADEN OG STUDENTORGANISASJONEN I BODØ Side 20

21 1 Innhold 1 Innhold Forord Forankring og styrende dokumentasjon Hva menes med nedsatt funksjonsevne, og funksjonshemmende barrierer? Fjerning av barrierer Generelt om tilgjengelighet, informasjon og opptak: Synliggjøring av konsulent for studenter med nedsatt funksjonsevne: HBO s nettside Tilrettelegging av velferdstilbud under studietiden Fjerning av barrierer for studenter med synshemming Fjerning av barrierer for studenter med bevegelseshemming Fjerning av barrierer for studenter med hørselshemming Fjerning av barrierer for personer med skjulte funksjons-nedsettelser Tiltaksplan Budsjett og økonomi Utdannings- og forskningsdepartementet stiller tydelige krav og forventninger til lokale handlingsplaner, noe som gjenspeiles i det årlige tildelingsbrevet Organisering og kontaktpersoner Oppfølging og evaluering Handlingsplanen for studenter med nedsatt funksjonsevne skal evalueres innen Det skal skrives en rapport som resultat av denne evalueringen. Denne skal legges frem for LMU Eksterne kontakter/hjelpere Vedlegg 1 Oversikt over mulig tilrettelegging ved eksamen..25 Side 21 2

22 2 Forord Ved Høgskolen i Bodø skal alle studenter ha et likeverdig og godt studietilbud. Høgskolen skal være tilgjengelig for studenter med nedsatt funksjonsevne slik at de kan utnytte sine evner og ha mulighet til høyere utdanning og forskeropplæring på lik linje med andre studenter. Alle studenter ved Høgskolen i Bodø er ulike og samtidig likeverdige. Det er således et systemansvar for Høgskolen i Bodø å fjerne barrierene, slik at alle studenter opplever en lik behandling og tilgjengelighet. Studenter med nedsatt funksjonsevne ved Høgskolen i Bodø skal ha de samme muligheter som andre til å komme seg til og fra høgskolen, delta på forelesninger og i gruppearbeid, avlegge eksamen, benytte bibliotek og kantiner, bruke utearealene, benytte alle velferdstilbud osv. uten hindringer. Høgskolen i Bodø gjøres gjeldende for alle studiesteder ved Høgskolen i Bodø. Vi er klar over at studiestedene har forskjellige utfordringer når det gjelder fjerning av barrierer. Da spesielt i forhold til infrastruktur, siden Høgskolen i Bodø ikke selv eier lokalitetene i Rana og på Stokmarknes. Tilgjengeligheten til våre studie- og velferdstilbud er ikke bare et spørsmål om fysisk tilrettelegging og bygningsmessige forhold, det er først og fremt et spørsmål om holdninger, verdier, likeverd og menneskeverd. Det vil være viktig å arbeide med holdnings- og samarbeidsspørsmål og bevisstgjøring for alle ved høgskolen om et felles løft som gir lik mulighet for utdanning for alle grupper studenter. Denne handlingsplanen er utarbeidet av ei arbeidsgruppe nedsatt av Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Bodø bestående av: Per-Arne Imøy/ HMS-rådgiver Gisle Johnsen/ PHS Gunn Strand Hutchinson/ FSV Anita Kransvik/ HHB Toril E. A. Bertheussen/ FBA Mona Karlsen/ Organisasjonskonsulent SOB og kontaktperson studenter med nedsatt funksjonsevne Anna Cecilie Jentoft/ Studenttingsleder Bente C. Lorentzen/ Studentrepresentant Renate Chanette Korneliussen/ Studentrepresentant Knut Langeland/ Studieadministrasjonen og sekretær for arbeidsgruppen Side 22 3

23 Handlingsplanen skal være et sentralt styringsdokument, og skal forplikte Høgskolen i Bodø til aktivitet og likestilling. Handlingsplanen er et dokument som skal være konkret og informerende. Det er derfor tatt inn en egen tiltaksplan i handlingsplanen, for å synliggjøre og konkretisere høgskolens arbeid. Bakgrunnen for handlingsplanen er stortingsmelding nr. 8 ( ) hvor det kreves at alle utdanningsinstitusjoner skal arbeide fram handlingsplaner for funksjonshemmede studenter.., Lov nr 42: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), samt Stortingsmelding nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmede barrierer, hvor kravet om lokale handlingsplaner opprettholdes. I sistnevnte presenteres regjeringens følgende mål: Personer med nedsatt funksjonsevne, som oppfyller vilkårene for å studere, skal ha samme reelle adgang til høyere utdanning som andre. Øke antall studenter med nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning til samme andel som befolkningen for øvrig. Lette overgangen mellom høyere utdanning og arbeid for studenter med nedsatt funksjonsevne. 3 Forankring og styrende dokumentasjon Handlingsplanen for studenter med nedsatt funksjonsevne er forankret i følgende dokumenter: FN s menneskerettighetserklæring om retten til utdanning. FN-konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Lov nr 42: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Stortingsmelding nr. 8 ( ) Om handlingsplan for funksjonshemma, og Stortingsmelding nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmede barrierer, som pålegger Høgskolen i Bodø å ha en handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne. Handlingsplan for Kompetansereformen ( ) NOU 2001:22 Fra bruker til borger. Side 23 4

24 LOV nr 15: Lov om universiteter og høyskoler. 4-3 om Læringsmiljø: Nr. 1 og 2: Styret har det overordnete ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studievelferden på lærestedet Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen er fullt ut forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det så langt det er rimelig sørges for (bl.a.): at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming. Nr. 3: Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at bestemmelsene i nr. 1 og 2 blir gjennomført. Nr. 5: Institusjonen skal så langt det er mulig og rimelig, legge studieforholdene til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til at en reduksjon av faglige krav. Styrevedtak ved Høgskolen i Bodø av 30. januar -03, sak 1/03 om etablering av læringsmiljøutvalg ved Høgskolen i Bodø. Handlingsplan for studentorganisasjonen i Bodø (SOB) Retningslinjer for læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Bodø. Vedtak i Læringsmiljøutvalget, sak 4/2004: Læringsmiljøutvalget ber høgskoledirektøren nedsette en arbeidsgruppe som skal gjennomgå og revidere den eksisterende handlingsplan for studenter med funksjonshemming. I vedtaket står det bl.a: Læringsmiljøutvalget skal ha ansvar for utforming av konkrete tiltak for å forbedre forholdene for studenter med lærevansker og funksjonshemming. Læringsmiljøutvalget har ansvar for å følge opp selve handlingsplanen, og skal sørge for en årlig rapportering til styret. Vedtak i læringsmiljøutvalget, sak 18/2008: Læringsmiljøutvalget nedsetter arbeidsgruppe med de medlemmer det ble enighet om i møte. Arbeidsgruppen skal utarbeide ny handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne. Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Evaluering av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Høgskolen i Bodø s system for kvalitetssikring, herunder området for rammekvalitet Side 24 5

25 4 Hva menes med nedsatt funksjonsevne, og funksjonshemmende barrierer? Funksjonshemmede er ingen ensartet gruppe, og begrepene funksjonshemming og nedsatt funksjonsevne er diskutert og utredet i mange sammenhenger uten at det er blitt enighet om en felles forståelse av begrepene. I trygdesystemet knyttes begrepet uførhet til: En tilstand av langvarig alvorlig nedsettelse av funksjonsevnen på grunn av sykdom, skade eller medfødt misdannelse. Stønadsordninger ytes for eksempel til hjelpemidler, opplæringstiltak osv. til den som på grunn av sykdom, skade eller lyte har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne. Jfr. Folketrygdlovens 5-8. I Handlingsplan for funksjonshemma ( ) la regjeringen følgende definisjon til grunn: Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjon på områder som er vesentlig av selvstendighet og sosial tilværelse. Funksjonshemmedes fellesforbund (2000) presiserer videre at funksjonshemminger ikke er personlige egenskaper som kan forstås uavhengig av omgivelsene. Tvert i mot må en langt på vei se ei funksjonshemming som et misforhold mellom de krav som miljøet og samfunnet stiller og de forutsetninger den enkelte har. På denne måten blir funksjonshemming et misforhold mellom individ og omgivelser. Det betyr i stor grad at det er samfunnet som avgjør hvor funksjonshemmet du er (ifølge en arbeidsrapport fra Møreforskning). Vi velger å dele funksjonshemminger inn i følgende kategorier: Synshemming (blinde og svaksynte) Hørselshemming (døve og tunghørte) Bevegelseshemming (herunder også muskel- og skjelettlidelser) Skjulte funksjonsnedsettelser (astma, allergi, diabetes, hjerte- /karsykdommer, epilepsi, dysleksi, psykiske lidelser, ADHD, mm) Problemer som kan oppstå for studenter med nedsatt funksjonsevne ved Høgskolen i Bodø kan være problem knyttet til: Fysisk tigjengelighet, herunder også spørsmål om sikkerhet Pedagogisk tilgjengelighet, herunder tilrettelegging og tilgjengelighet av litteratur, hjelpemidler og informasjonsteknologi. Side 25 6

26 Kommunikasjons- og informasjonstilgang Sosialt liv og deltakelse i studentaktiviteter Bolig og andre velferdstilbud 5 Fjerning av barrierer 5.1 Generelt om tilgjengelighet, informasjon og opptak: Fysisk tilgjengelighet/universell utforming: Høgskolen i Bodø skal være universelt utformet, dvs at alle skal kunne bruke de samme fysiske løsningene i så stor grad som mulig, enten det gjelder bygninger, uteareal eller transportmidler. Generelt er den fysiske tilgjengeligheten ivaretatt ved oppføring av nybygg (4A og B). Alle 1. linje studieadministrative tjenester er plassert lett tilgjengelig på grunnplanet. Kartlegging: Departementet har pålagt lærestedene å oppfylle kravene til tilgjengelighet innen 2007 ( Fra bruker til borger /Manråk-utvalgets innstilling). Det ble i 2007 gjennomført en kartlegging av fysisk tilgjengelighet ved institusjonen. Det ble registrert mangler, og behov for tiltak i forhold til prinsippet om universell utforming. Det ble også gjennomført en evaluering av handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne i Forhåndsinfo/rekruttering/opptak: Allerede i rekrutteringsfasen må vi informere om fysisk tilgjengelighet, om tiltak vi har innført og hva vi kan gjøre for studenter med særskilte tilretteleggingsbehov ved HBO. Kortfattet info inn i rekrutteringsmateriell (norsk og engelsk). Søknadsskjemaer eller svarskjemaer om studieplass ved HBO må ha en avkrysningsboks for funksjonshemmet. En kontaktadresse til HBO for de som har spørsmål eller beskjeder. Informasjon: Det må informeres om og henvises til hvordan vi tilrettelegger for funksjonshemmede. Informasjonen skal være tilgjengelig på web, i studiehåndboka, ved det enkelte fakultet og på SSiB s hjemmeside, og i annet materiell fra SSiB. Side 26 7

27 Før studenten ankommer: Høgskolen i Bodø informerer nye studenter om muligheter for tilrettelegging i informasjonsmateriell, velkomstbrev og gjennom Velkomsten, før studenten ankommer. Når Høgskolen i Bodø får beskjed fra student om behov for tilrettelegging, skal høgskolen aktivt og straks sørge for nødvendig tilrettelegging. Dette må gjøres så tidlig at alt er på plass til studenten kommer ved studiestart. Rutineutvikling: Det skal utvikles rutiner som sikrer formidling av beskjeder og fordeling av ansvar for den tilrettelegging som skal gjøres. Dette skal involvere: Drift for tekniske/bygningsrelaterte tiltak og hjelpemidler IT-senteret for installasjoner Biblioteket for tilrettelegging Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne Kontaktperson for Studier med støtte Studieadm./eksamenskontoret, LMU Fakultetene som til enhver tid skal ha en oppnevnt kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne. Denne kontaktpersonen skal være lett tilgjengelig, og dens kontaktinformasjon skal stå på høgskolens nettsider og i studiekatalogen. Studentsamskipnaden Hjelpemiddelsentraler og andre eksterne instanser. Studentenes ansvar. Det er studentens eget ansvar å gjøre seg kjent med prosedyrer og frister for å søke om særskilt tilrettelegging, samt opplyse og informere høgskolen og samskipnaden om eventuelle særskilte behov. Høgskolens, Studentorganisasjonens og Studentsamskipnadens ansvar Forståelig og korrekt informasjon om tilrettelegging ved Høgskolen i Bodø Opprette og synliggjøre kontaktpersoner Gi ansatte og tillitsvalgte nødvendig kompetanse Fjerne de barrierer som studentene opplever som hemmende, relatert til denne plan. Eksamen Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bodø, som regulerer mulige tiltak vedrørende eksamen. Se vedlegg 1 for mulige tilretteleggingstiltak ved eksamen. Side 27 8

28 Tilrettelegging: Det er allerede mulig å søke om alt man mener man trenger for å gjennomføre eksamen, inkludert alternativ eksamensform. Hvilke funksjonshemminger vi ser blant studentene varierer fra år til år. Antall dyslektikere er mer jevnt, men mange oppdager først sin dysleksi når de kommer inn i høyere utdanning, og vil da ha behov for utredning. Det er problematisk å få time hos kompetent person i Bodø for å stille diagnose, og det koster p.t. kr. 3000,- Dette hindrer enkelte fra å få foretatt utredning, og disse får ingen særlig tilrettelegging ved eksamen. Hvordan høgskolen skal legge til rette for å hjelpe disse studentene, må utredes i løpet av vårsemesteret. Problemet er velkjent ved andre U-H-er, og det arbeides med ulike løsninger. Dette følges opp av kontaktperson i samråd med LMU/SKU. 5.2 Synliggjøring av konsulent for studenter med nedsatt funksjonsevne: Konsulenttjenesten ved HBO må kontinuerlig synliggjøres og markedsføres. Dette har blitt vesentlig bedre i siste handlingsplanperiode. Det er utarbeidet eget informasjonsmateriell. Tilbudet synliggjøres også i høgskolens studiekatalog. Det er publisert egen informasjon på Høgskolens web-sider. Kontoret er godt skiltet, og administrasjonene kjenner til tilbudet og lokaliseringen. Informasjon om tilbudet formidles også av Velkomsten og fadderordningen. 5.3 HBO s nettside Dette er et tiltak for alle, selv om den problematikken som knytter seg til utforming av nettsider, først og fremst er aktuell for lesehemmede. Det er imidlertid slik at mange studenter uten lesehemming, og ikke minst ansatte, har nytte av å kunne bruke på en effektiv måte. HBOs nettside skal kunne opplyse om denne tjenesten ved et enkelt søk på begrep som: funksjonshemming, syns-, hørsels-, og bevegelseshemming, kroniske lidelser, sykdom, o.l.. Høgskolens nettside er ikke universelt utformet. Ved å tilby nettinformasjon, bygd på standarden WAI (Web Accessibility Initiative), vil hibo.no kunne brukes av alle. Konsekvensene av dagens utforming, er at noen studenter ekskluderes fra å benytte seg av nettjenesten og mange utestenges delvis. Tilgjengelighet på nettet, er av økende betydning ettersom HBO ikke lenger tilbyr f.eks. studieplaner i papirformat. E-læring brer mer og mer om seg, og HBO må være seg bevisst hvilke muligheter Side 28 9

29 og begrensninger ulike elektroniske løsninger gir. Når registreringsprosedyrer og studieplanarbeidet skal gjøres via weben, må man vektlegge tilgjengelighet på institusjonens nettsted. Måloppnåelse: 2. kvartal 2009 Ansvarlig: Markeds- og informasjonsavdelingen 5.4 Tilrettelegging av velferdstilbud under studietiden Det er Studentsamskipnaden i Bodø (SSiB) som er studentenes lovfestede velferdsorganisasjon. Sammen med Høgskolen har SSiB og SOB felles ansvar for å tilrettelegge et best mulig helhetlig læringsmiljø for alle studenter. Mål: Alle studenter ved HBO skal ha et likeverdig velferdstilbud. SSiB vil samarbeide med HBO for at også studenter med funksjonshemning kan få en best mulig studietid og studenttilværelse. Tiltak og kommentarer: Det skal tilbys tilpassede boliger/ hybler for funksjonshemmede. Utearealene ved studentboligene skal ha en universell utforming med optimal tilgjengelighet. SSiB skal gi studenter med funksjonshemning hjelp ved privat hybelformidling. Studentsamskipnaden skal ha en kontaktperson som sammen med Høgskolens kontaktpersoner kan bistå studenter med hjelp og tilrettelegging. Studentsamskipnaden vil i samarbeid med Høgskolen kunne tilby kurs for studenter med lese- og skrivevansker. Studentsamskipnaden har som huseier fokus på at Samfunnet og studentbarnehagene har en universell utforming med optimal tilgjengelighet. Fadderperioden må ha planer og opplegg som inkluderer alle nye studenter. Utfyllende merknader: Studentsamskipnadens kantinevirksomhet, bokhandel og administrasjon drives i hovedsak i Høgskolens lokaler. Tilrettelegging av funksjonshemmedes behov fremgår av denne handlingsplanen og ivaretas gjennom Høgskolens arbeid på området. Side 29 10

30 SSiB vil ut fra de behov den enkelte student med funksjonshemning måtte ha, søke å legge forholdene til rette slik at han/hun kan få en best mulig studiesituasjon. Innledningsvis er det viktig å understreke at de fleste tiltak som gir funksjonshemmede økt fysisk, pedagogisk og sosial tilgjengelighet, bedrer forholdene for alle studenter og ansatte ved lærestedet. SOB er studentenes interesseorganisasjon og har et medansvar for synliggjøring av de tilbud skolen har. SOB skal være bidragsyter for tilrettelegging og fjerning av barrierer. 5.5 Fjerning av barrierer for studenter med synshemming Spesifikke tiltak: Informasjon til undervisningspersonale Kontrastmerking av første og siste trappetrinn i alle trapper Kontrastmerking av glassdører, søyler o.l. Alle skilt må plasseres i øyenhøyde, med stor skrift og gode kontraster Bedre lyssetting i flere av korridorene Alt pensummateriell som scannes ved HBO, må gjøres tilgjengelig i wordeller html-format og kunne distribueres for eksempel via Pensum eller trykkeriet. Fleksibel eksamenstilrettelegging Eventuelt lese- og skrivestøtte, for eksempel etter modell fra HiA. Avtale med Nordlandsbuss om bedre signalisering av stoppesteder (skilt, bruk av høyttaler) Pedagogisk tilrettelegging for studenter med synshemming: Studenter med synshemming har gjerne to store utfordringer knyttet til det å studere: Å orientere seg i sine omgivelser og å fungere i en pedagogisk situasjon med hensyn til det visuelle. Det er derfor nødvendig å tilrettelegge omgivelsene og de visuelle sider ved undervisningen slik at synshemmede får en reell mulighet til å studere på lik linje med andre studenter. Det finnes ulike former og grader for synshemming. Det er derfor viktig å tilrettelegge for den enkelte student ut i fra studentens behov. Dette er ment å være en støtte til faglærere som ønsker tips om hvordan forholde seg til det å ha en synshemmet student. Forelesninger: Husk at ikke alle synshemmede er blinde. Mange kan derfor få utbytte av det som skrives på tavle og overhead dersom det er lettleselig. Side 30 11

31 Ved bruk av tavle er det viktig med gode kontraster, og at foreleser skriver så ryddig som mulig. Si hva du skriver! Si hva du peker på! Vær beskrivende, unngå ord som her, der, sånn, slik og lignende. God belysning er viktig, og bruk av tavlelys vil være til hjelp for mange. Faglærere skal være orientert på forhånd om synshemmede studenter. Ettersom behovene kan variere kan det være en god løsning å snakke med studenten på forhånd for sammen å komme frem til hva som kan være gode tiltak i undervisningssituasjonen. For mange synshemmede vil det være vanskelig å ta forelesningsnotater. Kopier av forelesers manus og transparenter kan derfor være til stor nytte. Mange vil også ha stort utbytte av å kunne ta opp forelesninger. Synshemmede studenter kan ha problemer med å få med seg skriftlige beskjeder og oppslag på informasjonstavler. Viktig informasjon bør derfor også gis muntlig. E-post er også et nyttig medium for mange synshemmede. Studiemateriell: Synshemmede har rett til å få pensumlitteratur i lydform fra Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek. Produksjonstiden her kan være lang slik at det er viktig at pensumlister er klare så tidlig som mulig slik at studenten rekker å få pensum i tide. Studiemateriell i elektronisk format vil ofte være til stor hjelp for synshemmede studenter. De kan da bruke hjelpemidler som forstørrelsesprogram, punktleselist, skjermleser, syntetisk lesning eller lignende til å lese. Materiell i papirutgave kan skannes og overføres til elektronisk format. For at dette skal fungere er det viktig at kvaliteten på trykken er god. Dette kan være et problem for eksempel i forbindelse med trykking av kompendier. I slike tilfeller kan det være ønskelig at synshemmede studenter kan låne originaldokumentet for skanning. Det er ikke mulig å skanne håndskrift, bilder, grafiske framstilinger og liknende. I disse tilfellene oppfordres det til at plansjer og liknende blir gitt ut elektronisk. Notater eller manus fra foreleser vil være et glimrende tilbud til synshemmede. Disse kan man legge ut på nett, eller sende på e-post direkte til studenten. Synshemmede kan også få notater skrevet inn fra en medstudent. Faglærere kan være behjelpelig med å finne alternativ litteratur som er tilgjengelig elektronisk. Dette gjelder spesielt i forbindelse med artikler, bokrapporter og lignende. Hjelpemidler: Synshemmede studenter vil ofte ha stor nytte av databaserte hjelpemidler. Hjelpemidler av denne typen kan en synshemmet få fra Hjelpemiddelsentralen i hjemfylket sitt. Side 31 12

32 Eksamen: Synshemmede studenter kan lese ved hjelp av en leselist som knyttes opp mot en PC. I tillegg har mange utbytte av et skjermleseprogram som ved hjelp av syntetisk tale og hodesett kan lese opp det som står på dataskjermen. Det kan være upraktisk å bruke slikt utstyr på en lesesal med flere andre. Derfor kan en synshemmet student ha behov for en egen arbeidsplass, gjerne et enerom. Noen studenter har førerhund. Førerhunder er et nødvendig hjelpemiddel for eieren og kan derfor tas med selv på steder hvor dyr normalt ikke har adgang. Sterkt synshemmede som ikke har førerhund, benytter gjerne hvit stokk for å ta seg frem. En synshemmet student vil som regel ha behov for å få eksamensoppgavene enten i stor skrift, i punktskrift eller i elektronisk format. Mange synshemmede vil bruke lenger tid på å lese og skrive enn andre studenter, slik at utvidet eksamenstid kan være en god løsning. Bruk av PC, gjerne sammen med spesialhjelpemidler, som leselist, skjermleser og lignende. For mange kan det være gunstig med alternative eksamensformer, for eksempel muntlig eksamen eller hjemmeeksamen i stedet for lange skole eksamener. Ved HBO er det eksamenskontoret som vedtar tilretteleggingstiltak i forbindelse med eksamen, men fakultetene avgjør i saker hvor det søkes om alternativ eksamensform. 5.6 Fjerning av barrierer for studenter med bevegelseshemming Spesifikke tiltak: Informasjon til undervisningspersonale, når det gjelder bruk av undervisningsrom (hvilke passer/er mest anvendelig) Rom og adkomst må være tilrettelagt for rullestolbruker og andre bevegelseshemmede. Tilgang på handikaptoalett Kort avstand fra parkeringsplass til høgskolens lokaler Tilstrekkelig antall parkeringsplasser for bevegelseshemmede Alle unødvendige høydeforskjeller må fjernes Døråpnere må plasseres innen rekkevidde for rullestolbrukere Kantina må gjøres bedre tilgjengelig Tilgjengelighet til sosiale treffsteder på campus Rekkverk i trappene i alle auditorier Gjennomgang av heisene på HBO Tilby assistanse etter behov, forbundet med fysiske barrierer i bygningsmassen Side 32 13

33 5.7 Fjerning av barrierer for studenter med hørselshemming. For studenter med hørselstap er det gjerne kommunikasjonssituasjonene som innebærer ekstra utfordringer. Kommunikasjon er et betydelig element i en læringssituasjon, derfor er det viktig at en setter fokus på å tilrettelegge de kommunikasjonsarenaer en student møter. Dette kan for eksempel være forelesninger, kollokvier, lab og eksamen. Graden av hørselshemming kan variere fra person til person. Generelt kan en si at en kan treffe alt fra studenter som er helt døve og som benytter tegnspråktolk, til studenter som bruker høreapparater og tekniske hjelpemidler. De fleste hørselshemmede benytter seg av munnavlesning og tale. Det er stor variasjon i funksjonsnivået til studenter med en hørselshemming, men en del generelle tiltak fungerer godt for de fleste. Spesifikke tiltak: Informasjon til undervisningspersonale, for eksempel etter modell av NTNU Teleslynge i store auditorier Teleslynge ved infoskranke Vurdere innkjøp av 2 mobile teleslynger hvis behov, ca kr , - pr. stk. Fokus på konstruksjon og materialvalg i forb. med framtidige utbygginger og renoveringer HBO må ha rutiner for bestilling av tolketjenester Fjerning av unødvendig støy Pedagogisk tilrettelegging for studenter med hørselshemming: Forelesninger: Undervisningen bør så langt det er mulig foregå i auditorier med teleslyngeanlegg. HBO har auditorier med slikt anlegg, og det vurderes å kjøpe inn bærbare teleslyngeanlegg. Se eget avsnitt om teleslynger. Mange studenter bruker munnavlesing, også i kombinasjon med andre hjelpemidler. Det er derfor viktig at studenten kan ha blikkontakt med foreleser, og ikke bli blendet av sjenerende lys (motlys). Ved bruk av for eksempel overhead, er det viktig å ikke skru ned lyset i auditoriet for mye. For å kunne munnavlese er det viktig at foreleser snakker tydelig og i et rolig tempo. I tillegg bør man snakke vendt mot studentene og unngå å snu seg mot tavlen mens man snakker. Det kan være en fordel at man beveger seg innen et begrenset areal. Side 33 14

34 Det vil være til fordel for studentene om foreleser gjentar eller oppsummerer spørsmål eller innlegg fra salen. Tegnspråktolk: Mange sterkt hørselshemmede vil benytte tegnspråktolker. Det er viktig at tolkene får en god plassering i rommet for å kunne gjøre en god jobb. Faglærere vil bli orientert på forhånd om at man får en tolk i forelesningen slik at man sammen kan finne frem til en bra arbeidsform. Studenten vil helst plassere seg langt fremme i rommet. For at tolken skal rekke å oversette det som blir sagt, er det viktig at foreleser ikke snakker for fort. Tolken vil gi beskjed dersom tempoet blir for høyt, eller dersom det er utrykk som er vanskelig å tolke slik at foreleser må gjenta noe av budskapet. En slik avbrytelse kan virke forstyrrende, men det er likevel en ganske vanlig hendelse i en tolkesituasjon. Dersom man ønsker å si noe til den hørselshemmede studenten bør man henvende seg til studenten og ikke tolken, selv om studenten ser på tolken hele tiden. Tolken ønsker ofte å forberede seg i forkant av forelesningen. Hvis det er mulig, er det ønskelig med kopi av transparenter eller notater på forhånd. Tolken vil også ta kontakt angående spørsmål om pensum. Ved endringer i timeplanen er det viktig å gi beskjed om dette i god tid. Teleslyngeanlegg: Notater: Teleslynge er et teknisk hjelpemiddel som fungerer som en taleforsterker. Den som snakker har en mikrofon på seg og studenten kan gjennom sitt høreapparat høre forelesers stemme direkte i øret. Noen auditorier på HBO har installert et slikt anlegg. Finnes ikke dette i det oppsatte auditoriet, er det mulig å bytte undervisningsrom. HBO bør anskaffe mobile teleslynger/ taleforsterkere, som kan lånes. Oversikt over hvilke rom som er utstyrt med teleslynge skal legges ut på Fronter. Ta gjerne kontakt med Drift dersom noe ikke fungerer tilfredsstillende. Auditorier med teleslyngeanlegg skal merkes. Det er viktig at faglærer husker å bruke mikrofonen. For en student kan det være ubehagelig å måtte minne om dette i påsyn av andre studenter. Mange hørselshemmede er avhengig av å munnavlese foreleser eller å følge med på en tegnspråktolk. Det kan derfor være vanskelig å samtidig notere under forelesningen. I tillegg kan det være vanskelig få med seg temaendringer, samt å oppfatte nye begreper. De fleste hørselshemmede opplever begge disse situasjonene og det finnes forskjellige måter å lette problemene på. Side 34 15

35 Studenter kan ofte få hjelp av medstudenter til å ta notater slik at de selv kan konsentrere seg om å følge med på det som sies. For å få fullt utbytte av forelesningen vil det likevel være til stor hjelp om studenten kan få en kopi av forelesers manus eller noen stikkord om hva foreleser har tenkt å snakke om før forelesningen starter. Kopier av transparenter vil alltid være til stor nytte. Forelseninger og kopi av transparenter kan legges ut på Fronter. Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne kan være behjelpelig med å finne ordninger på dette området. Ta gjerne kontakt. Kollokvier: En hørselshemmet student kan ha problemer under en gruppesamtale. Det kan for eksempel være vanskelig å oppfatte hvem som snakker når det er mange som diskuterer. På grunn av dette er det viktig at kollokvier blir tilrettelagt for den hørselshemmede. Tiltak kan være å bruke en ordstyrer samt teleslynge. Studenter som bruker tegnspråktolk vil ha tolken med også under kollokvier. Eksamen: Studenter med hørselshemming har ofte behov for tilrettelegging ved eksamen. Aktuelle tilretteleggingsformer kan være bruk av PC ved skriftlig eksamen eller omgjøring av skriftlig eksamen til muntlig eksamen. Studenter som bruker tolk, kan ta med tolken på eksamen, også ved skriftlige eksamener. Bruk av ordbøker og ekstra tid er andre aktuelle tiltak. Noen hørselshemmede studenter plages mye i støyfylte omgivelser. Da kan enerom eller et eksamenslokale med et lite antall studenter være hensiktsmessig. Ved HBO er det eksamenskontoret som vedtar tilretteleggingstiltak i forbindelse med eksamen, men fakultetene avgjør i saker hvor det søkes om alternativ eksamensform. Ti tips om hvordan en kan kommunisere med en hørselshemmet student: Rådene er ment å være en støtte til alle, men spesielt til faglærere som ønsker tips om hvordan forholde seg til det å ha en hørselshemmet student. Hørselshemmede er ofte munnavlesere. Sørg for at den hørselshemmede kan se munnen din. Unngå tyggegummi, røyk, hender foran munnen osv. Side 35 16