NAFO-prosjekt i Rygge, La meg lære!

Transkript

1 NAFO-prosjekt i Rygge, La meg lære! Bruk av bokkofferter i barnehagen, hvorfor og hvordan. Av Åse Melkeraaen Fra boken Sover du ikke, Veslebjørn? Våren 2009 var 3 barnegrupper i 3 ulike barnehager i Rygge deltagere i NAFOprosjektet La meg lære! Bruk av bokkofferter i barnehagen, hvorfor og hvordan. Hovedmålet med prosjektet har vært å fokusere på verdien av bruke bøker med tilhørende leker og konkreter i barnehagens arbeid med fremme språk hos flerspråklige barn spesielt, men også hos barn med norsk som morsmål. Norsk språk er viktig for flerspråklige barns mulighet til å delta i lek, og selvfølgelig for framtidig skolestart. Samtidig er vi opptatt av barnas morsmål, og hvordan barnehagene kan stimulere til et positivt fokus på det å beherske og utvikle flere språk. Vi er også opptatt av litteratur som en verdi i seg selv, en verdi vi mener det er viktig at alle barn får et aktivt forhold til. Foruten opplevelser av å eie fortellinger sammen, tror vi at jevnlig lesing kan være med på å utvide barnas ordforråd, samt fremme deres interesse for bøker og lesing generelt. I denne artikkelen vil vi forsøke å formidle hvorfor det kan være både spennende, morsomt og lærerikt for barn og voksne å bruke bokkofferter. Hovedfokus vil være barnas gode opplevelser knyttet til felles fokus rundt bokas fortelling, deres språklige utbytte, samt bevisstgjøringen som skjedde med de voksne. Vi formidler også noe om hvordan man kan bruke en bokkoffert, og tips til hvilke bøker som kan egne seg. Videre forteller vi litt om ringvirkningene prosjektet har fått i kommunen: Bokkofferter til utlån på biblioteket, bokring/ abonnementsordning for barnehagene, samarbeid på tvers av etater (helsestasjon, skole, kultur, bibliotek), kursvirksomhet for barnehagene m.m. Sist, men ikke minst, handler det om at man i Rygge er i en prosess hvor det flerkulturelle perspektivet er sentralt, og hvor man tenker felles og langsiktig rundt dette, for eksempel om overgang barnehage/skole, og om hvordan sikre at alle barn får tilgang til et godt barnehagetilbud.

2 Rygge kommunes mangfold Deler av Rygge kommune har helt siden 1970-tallet hatt mange innvandrere og flyktninger. Flere barnehager og skoler har derfor vært, og er fortsatt preget av språklig og kulturelt mangfold. Noen av barnehagene har i kortere eller lengre perioder hatt tospråklige assistenter som har vært viktige bidragsytere for å fremme forståelse, respekt og inkludering på den flerkulturelle arena. Barnehagene i Rygge Rygge kommune har til sammen 11 barnehager. Herunder er private og kommunale barnehager, familiebarnehage og Åpen barnehage. Alle barnehagene er organisert i et samarbeidsorgan, Ryggebarnehagen (minus Åpen barnehage), representert ved styrerne. Dette samarbeidet har muliggjort mange felles kursrekker for barnehagene, blant annet flere kurs om språklig og kulturelt mangfold (finansiert av midler fra Fylkesmannen og barnehagene selv). Noen av barnehagene har også deltatt i GROMBA prosjekter (gi grobunn for mer lesing). Det å fokusere på arbeid med bøker, språk og språkutvikling er således ikke nytt, og vi ser derfor NAFO-prosjektet som en naturlig påbygning og videreutvikling av allerede eksisterende arbeid. 7 av våre barnehager har til enhver tid brukere som er flerspråklige. Dette er tredje eller fjerde generasjons barn av blant annet vietnamesisk og tyrkisk opprinnelse, barn av arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa, og barn av nyere flyktningfamilier. Disse barnehagene er organisert i et nettverk hvor flerkulturell pedagogikk er utgangspunkt for erfaringsutveksling, samtale, refleksjon m.m. NAFO-prosjekter i barnehagene Ulike NAFO-prosjekter har i løpet av vært i gang i nettverksbarnehagene, med fokus på flerkulturelt arbeid og språklig mangfold. Ett av prosjektene har som nevnt vært La meg lære! Vi beskriver videre i artikkelen hvordan vi har arbeidet med dette i prosjektet. Ideen er hentet fra bydel Bjerke i Oslo, som over flere år har arbeidet med bokkofferter. Hva er en bokkoffert? En bokkoffert inneholder en barnebok som er valgt med omhu: Handlingen kan lett visualiseres, og den kan fortelles i flere sekvenser. I tillegg inneholder bokkofferten leker og figurer som kan konkretisere og synliggjøre handlingen i boka. Ved å konkretisere handlingen ved hjelp av spennende figurer fra kofferten, vil barna kunne oppnå en førforståelse som vil underlette selve lesingen. Vanskelige ord og begreper introduseres underveis, og handlingen utvides litt for hver gang man er sammen. I Rygge har vi også valgt å legge ved en brukermanual for å gi tips og ideer til den som låner kofferten, samt et skjema for tilbakemeldinger om bruk. Hvorfor bokkoffert? Selv om barnehagene i Rygge har deltatt på mange kurs om språk og språkutvikling, så har behov og etterspørsel etter gode verktøy i arbeid med språkutvikling hos minoritetsspråklige barn vært aktuelt. Vi tror at bokkofferten kan være et godt tilskudd som ett av flere verktøy for å fremme språk.

3 Felles fokus Å arbeide med bøker er valgt fordi vi opplever at bøker kan tilføre både barn og voksne gode og engasjerende opplevelser med et felles fokus. Gode barnebøker gir oss fortellinger som omhandler menneskelige erfaringer som glede, undring, sorg, sinne, redsel, morsomme og rare dyr og mennesker, og mye mer. I tillegg sier barnehagens Rammeplan at barnehagen skal skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesing, fortelling.. (Rammeplanen s 35). Tidlig innsats Bøker gir også mulighet for samtale med felles fokus, samt bruk av språk både passivt og aktivt. Og jevnlig bruk av bøker kan bidra til å utvide barnas ordforråd. I tillegg bidrar bøker til abstrakt tenkning, noe som er byggende på både kort og lang sikt. I puberteten blir det synlig hvor godt grunnarbeid som er gjort språklig i førskolealderen, da skolens undervisning på ungdomstrinnet oftest er blitt kontekstuavhengig og abstrakt. På dette tidspunktet kan det være vanskelig å hente inn begreper som skulle vært på plass i førskolealder. Dette er gode argumenter for å starte tidlig med målrettet språkstimulering, det vil si i barnehagen. Lesing, for hvem? Forskning viser at barn som er vandt til å bli lest for hjemmefra, blir lest mer for i barnehagen. Barn som ikke er vandt til bøker, unngår ofte barnehagens lesekrok. Det er heller ikke attraktivt med lesekroken hvis man ikke forstår ordene i boka fordi de er på et annet språk enn barnas morsmål. Lesing er i seg selv en abstrakt aktivitet, men selve handlingen i mange barnebøker kan synliggjøres ved å konkretisere handlingen via gjenstander. Mange barn som vanligvis skygger unna lesekroken, vil oppleve at lesing på denne måten blir tilgjengelig også for dem. Barnehagen har et ansvar for å tilrettelegge for lesing slik at alle barn blir inkludert i gode leseopplevelser; bokkofferten kan ganske enkelt bidra til mange flere barn blir glade i bøker. Mange måter å arbeide med språk på Det er viktig for oss å si at bruk av bokkofferter er en av flere måter å arbeide med språk på. En viktig arena for språkutvikling er naturligvis alle de daglige, uformelle møter mellom barn og voksne, og mellom barn som leker og samhandler med hverandre. Samtidig tror vi at forskjellige innfallsvinkler i språkinnlæringen er viktig, og vi tror voksnes bevissthet og tilrettelegging har stor betydning for barns muligheter til læring. Barn lærer best ved at de tilbys ulike måter å lære på, f.eks ved å leke, lytte, føle/sanse, synge, danse, lese, fortelle, tegne, male, forme, løpe, hoppe, klatre, spille data og pc Vi sier ja takk! til mangfold og helhetlige perspektiver på hva og hvordan barn lærer. Morsmål Barnehagens Rammeplan vektlegger barns morsmål stor betydning. Morsmål er viktig for identitet, og et godt utviklet morsmål forenkler andrespråksinnlæringen. Rammeplanen sier at barnehagen skal støtte og stimulere barnas morsmålutvikling. Mange barnehager har ikke lenger tospråklige assistenter, og morsmålsutvikling må støttes, oppmuntres og synliggjøres på andre måter (se f.eks. artikkel om Å telle på flere språk, Hei-kort). Selv om debatten om morsmål har gått over mange år i Norge, tror vi fortsatt det er behov for en bevisstgjøring om

4 betydningen av dette. Barnehagene kan være nøkkelpersoner i å støtte og oppmuntre foreldre til å være aktive og frimodige i å bruke sine språk. Bruk av bøker kan være en fin innfallsvinkel til å snakke med foreldre om flerspråklig utvikling, og betydningen av å bruke morsmålet sammen med barna. Barnebøker finnes etter hvert på mange språk, bibliotekene er mer enn villige til å være behjelpelige med å fremskaffe dette (se mer om dette under praksisfortellinger - foreldreperspektiv). Inspirasjon fra bydel Bjerke i Oslo Ideen om bokkofferter er utviklet i bydel Bjerke i Oslo, hvor man har hatt et prosjekt om dette i mange barnehager, over flere år. Bydelen har mange barn med annet morsmål enn norsk, og dette har vært utgangspunkt for å utvikle ideen om konkretisering knyttet til en bok. I boken Lær meg norsk før skolestart! ( Spurkland og Sandberg), kan man lese mer om hva prosjektet innebar, bl.a om dokumentasjon for å kunne følge opp barnets språkutvikling. Vi startet prosjektet med å besøke bydel Bjerke, hvor vi fikk en generell innføring i arbeid med barns mange språk morsmål og norsk, foreldrearbeid i en flerkulturell kontekst, og hvordan bruke en aldersadekvat bok sammen med flerspråklige barn. I Rygge I Rygge ble barnehagenes 5-åringer prioritert. 3 barnehager var med, representert ved førskolelærer og en gruppe barn (4 el 5), flerspråklige og barn med norsk som morsmål i samme gruppe. Barna og den voksne var sammen ca 6 8 ganger, ca 1-2 ganger pr uke. For å kartlegge barnas språklige utbytte, tok vi i bruk preformanceanalyse. Vi sammenlignet barnas uttalelser om boken og dens innhold før prosjektstart, og etter at prosjektet var avsluttet. Alle barna utviklet i løpet av prosjektperioden sin fortellerkompetanse, og mange barn lærte nye ord og begreper. Dette kunne vi observere ved å lytte til barnas utsagn før og etter at vi hadde lekt og snakket oss gjennom boka. En av prosjektbarnehagene var representert med en tospråklig assistent med lang erfaring. Den tospråklige assistenten har betydd mye for barn, foreldre og ansatte i barnehagen. Hun har bidratt under prosjektet med bl.a å lese den aktuelle boken for barna på deres morsmål, og med viktig foreldrekontakt i forbindelse med informasjon om prosjektet. Forslag til hvordan bruke bokkoffert Stikkord for å komme i gang kan være forberede, konkretisere, lese, bearbeide. Samtale og lekpreget aktivitet på barns premisser, er også viktige stikkord barna og voksne skal snakke og leke seg gjennom boka. Grupper på 3-5 barn er bra (så får alle komme til orde), la venner og flerspråklige og norskspråklige barn være sammen. Å samles rundt bokkofferten en gang i uka kan være nok for å skape spenning og forventning hos barna, flere ganger om man ønsker det. Forberede Les boka grundig på forhånd; hvem er hovedpersoner, hva er bokas budskap? Noter ord og begreper som er ukjente for barna. Hvor er det nødvendig å stoppe opp, snakke om/forklare/konkretisere ukjente ord? Legg evt inn turer i planen din, f.eks turer som matcher miljø i boka, eller som kan forklare nye ord og begreper. Ta gjerne bilder (barna også!), se på/samtal etterpå. Husker-du-samtaler er supert for å stimulere barnas fortellerlyst. Planlegg at sekvenser av boka formidles over flere samlinger.

5 Konkretisere Vis barna boken, se på forsiden. Hva tror de boken handler om? Presenter hovedperson/er og viktige gjenstander. Fortell om bokas hovedanliggende/problem ved hjelp av gjenstander, lag et minimiljø som matcher bokas fortelling. Fortell tydelig og med innlevelse! Fortell ved å se på bildene i boka, evt parallelt med konkretene. Barnas bidrag er hele tiden viktig! La deres spørsmål, kommentarer og assosiasjoner få god plass. Oppmuntre til en gjenfortellende sekvens i hver samling. Barna kan evt fortelle ved hjelp av gjenstander, ved hjelp av boka, eller uten støtte. Hjelp dem alltid når det er nødvendig, de skal oppleve at de mestrer. Lese Les boka når barna har fått forståelse for bokas handling (ca 5 6 ganger). Hele boka behøver ikke bli lest første gang, bare om barna henger med. Samtal underveis, stopp opp når barna spør om, eller kommenterer ting i teksten. Les samme bok flere ganger, dybdeforståelse oppnås ved stadig om-igjen-lesing. Presenter boken for hele barnegruppen: lese, fortelle, dramatisere. Bearbeide Tegne fra boken. De eldste barna kan selv lage bøker av tegningene, voksne skriver tekst som barna dikterer. Stift A-5 ark sammen, vips!, en bok. Det er viktig at bøkene er tilgjengelig for barna når de er gjennomarbeidet. Barna liker å lese bøker de kjenner, og omigjenlesning skaper dybdeforståelse. Å lese om igjen er også med på å utvide innholdet og skape nye fortellinger i eksisterende fortelling. Dette er et forslag til hvordan man kan bruke bokkofferten. Og for øvrig kan man gjøre som man vil! Bruken av bokkofferter vil alltid preges av de voksne og barn som bruker dem, og slik skal det være. Hvilken bok? Bøker som er aldersadekvate og som kan konkretiseres via figurer og handling er bra. Det er også viktig at bøkene oppmuntrer og stimulerer til barnas meddiktning og undring. Noen bøker vi har gode erfaringer med, er (5 6 år): Sover du ikke, Veslebjørn? av Martin Wadell og Barbara Firth, Frosken og den framande av Max Velthuijs, Mamma Mø faller og slår seg av Jujja Wieslander og Sven Nordqvist, Heng i, Albert Åberg av Gunilla Bergstrøm, Bø og Bæ i festhumør (3 4 år) av Olof og Lena Landstrøm. Ellers tror vi at mye nyere barnelitteratur kan brukes. Det er et poeng at barn får kjennskap til ulike sjangre i barnelitteraturen, og barnelitteraturen gir oss både realisme og fantasi. Eventyr og fortellinger fra mange land er også høyaktuelt å bruke i en flerkulturell kontekst med foreldre som viktige informanter. Her håper vi med tiden å få flere erfaringer. Lage koffert?

6 Passende kofferter (eller eske el lignende) kan man kjøpe i leketøysbutikker, tilhørende leker og effekter også. Nettbutikken sprell.no har noen bøker med tilhørende figurer (for eksempel Mamma Mø og Kråka). For øvrig kan man finne det man leter etter der hvor man minst venter det f.eks på loppemarked, i dagligvarebutikken, på reise i utlandet hvor som helst. Noen praksisfortellinger Fra boka Heng i, Albert Åberg! Etter å ha hatt to samlinger med gruppa og kartleggingssamtalen i forkant med det enkelte barn som skulle være med på dette prosjektet, er det særlig ett barn som jeg opplever har gjort stor framgang sosialt og språklig i barnegruppa på avdelingen. Dette gjelder en gutt som i veldig liten grad har brukt norsk språk i lek og hverdagssituasjoner. Han har vært veldig aktiv, og har den eldste og mest utfordrende gutten på avdelingen som sin rollemodell. Han hermer etter alt denne norske gutten gjør, positive og negative handlinger. Han har ofte havnet i konflikter, fordi han gjør negative handlinger for å bli godtatt av den norske gutten. Han har ikke brukt verbalt språk når vi har snakket med han, kun svart ja/nei. Gjennom dette språkprosjektet har han begynt å bruke det norske språket mer og mer. Han er den som har vært mest aktiv på samlingene våre, han har lyttet/ gjentatt ord/ og vært deltakende hele tiden. Han har kommet mer og mer fram i det daglige også, han snakker med de andre barna på norsk, han kommer til voksne og sier i fra/ spør hvis han trenger noen. Skal ikke si at det er kun på grunn av dette prosjektet han har endret atferd, men at han tørr mer nå enn tidligere, og føler at han kjenner meg og de andre barna på gruppa bedre enn tidligere, tror jeg kan ha hatt betydning. Vi har hatt små grupper flere ganger tidligere før dette språkprosjektet, men det å ha brukt bok og en spennende koffert med innhold fra boka, har vært lærerikt for liten og stor. En ny måte å nærme seg en historie på og sette i gang samtaler med barna på Kjempeflott!!!! Fra boka Frosken og den framande. Tema er å synliggjøre hva en tyv er, og å stjele. Jeg forklarer at tyver tar andre folk sine ting uten at folkene vet om det. Noen ganger selger de tingene, da får de penger for dem. Barna vil leke telttur (vi har tidligere prøvd å ligge i sovepose, og vi har snakket om telttur), de setter seg til i teltet (lesemadrassen) sitt, og later som de spiller dataspill. Så sover de. Jeg forteller at jeg skal late som om jeg er en tyv; jeg smyger meg langs veggen for jeg skal stjele soveposer og tepper mens barna sover! Så lister jeg meg vekk. Barna våkner om morgenen, ååå!!! En tyv har vært og stjelet soveposen og teppet deres! Jeg gir dem innspill på at de kan ringe til politiet (jeg er politi). Samtalen går over stokk og stein, barna er oppskjørtet og helt borte i leken. Politiet får vite at tyven har tatt et barn også, han skal selge henne for tusen kroner! Politiet rykker ut. Politiet skriver ned det barna forteller om tyveriet. Sammen med barna får de tak i tyven, som må i fengsel. Hvis han blir snill igjen får han komme ut etter to måneder. Alle barna er like engasjert. Leken avsluttes ved at barna bestemmer at tyven er snill, han kan bo sammen med dem siden han ikke hadde noe sted å bo. For barna hadde ikke mor og far, de kunne bestemme alt selv! Praksisfortellingene viser at barna har hatt stor glede prosjektet, og at nye ord og begreper er blitt lekt inn på en spennende og variert måte. For oss har det vært viktig å få erfaringer med språkarbeid som er gode og engasjerende for både barn og voksne. Foreldreperspektiv

7 Foreldrene til barna i prosjektet fikk utdelt et skjema i forkant av prosjektstart. Der oppfordrer vi bl.a. foreldrene til aktiv bruk av familiens morsmål sammen med barna. Dagen etter ville en av mødrene snakke med meg. Hun hadde med seg skjemaet og var opptatt av punktet Hva kan man bidra med som foreldre? Her stod det att det er viktig å snakke morsmålet sammen med barna, men hva når barna ikke lenger vil bruke morsmålet hjemme, hvordan kan man da styrke morsmålet deres??! Der og da fikk vi en fin dialog om betydningen av morsmål og om bl.a om hvordan det lokale biblioteket kan bidra med barnebøker på mange språk, bl.a. på denne familiens morsmål. Og vi snakket om Det flerspråklige bibliotek, aktuelle nettsteder, bibliotekets åpningstider, verdien av fortellinger fra foreldrenes barndom m.m.. Boka vi brukte i prosjektet, er oversatt til flere språk, blant annet morsmålet i vår barnegruppe. For å imøtekomme denne familien, lånte jeg boka på det aktuelle morsmålet og sendte den med hjem. Etter en uke hadde jeg igjen kontakt med mor. Da hadde hun lest boken hver kveld for barna i en uke; om jeg kunne skaffe flere bøker?!? Det var så hyggelig å lese for barna! På eget morsmål! Denne historien har gledet meg spesielt. Den viser at foreldre bryr seg om barnas språkutvikling, og at de selvsagt vil bidra deres bidrag er av stor betydning. Og den viser at barnehagen kan bety svært mye for å inspirere foreldrene til bruk av bøker eller lydbøker. For å oppnå funksjonell tospråklighet er det viktig med et godt begrepsapparat på begge språk morsmålet må også gis rom for utvikling. Bøker er ypperlige til dette! I tillegg kan bøker på barnas morsmål gi gode opplevelser mellom foreldre og barn, samt bidra til at morsmålet får flere arenaer enn den muntlige. Her kan det være på sin plass å nevne at det ikke er en selvfølge å kunne lese sitt morsmål. En del flyktninger/innvandrere har avbrutt skolegang fra sine hjemland, og har ikke fått utviklet sin lesekompetanse på morsmålet. Når man informerer om betydningen av å lese (både på morsmål og norsk), bør man vise varsomhet ikke alle kan det. Konsekvenser og videreføring NAFO-prosjekt Samarbeidsgruppen Barn og bøker Bredt sammensatt gruppe med representanter fra Ryggebarnehagen, barnehagemyndighet, bibliotek, kultur og PPT. Gruppens mandat er å bidra til videreutvikling av allerede godt barnehagearbeid rundt barnehagenes satsing på bøker og fortellinger. Samarbeidsgruppen har bl.a bidratt til, og forenklet avviklingen av kurs for barnehagene (se nedenfor). Bokkofferter på kommunens bibliotek Barnehagemyndigheten bevilget i desember 2009 midler for å etablere en bokkoffertsamling til utlån for barnehagene på kommunens bibliotek. 16 bokkofferter har siden vært til utlån. Koffertene inneholder en bok med tilhørende leker/konkreter, en brosjyre med brukertips og et skjema for tilbakemeldinger. Biblioteket har på denne måten utvidet sitt tilbud til barnehagene, og man har via kursrekken for barnehagene (se nedenfor) fått opplyst om flere av sine tilbud. Biblioteket er en viktig samarbeidspartner for å kunne tilby barnebøker på flere språk, tilbud om bokkasser og bokdepoter i barnehagene. Foreldre kan dermed låne bøker og lydbøker via barnehagen, og slik få enkel tilgang til bøker både på norsk og på sine respektive morsmål. Arbeidsgruppe

8 Førskolelærerne som var deltagere i prosjektet, har utarbeidet forslag til bøker som kan egne seg til bokkoffertbruk. Her har man også samarbeidet om å lage ide-og inspirasjonskurs for barnehagene. Bokring/abonnementsordning Samarbeidsgruppen Barn og bøker har inspirert til en bokring/abonnementsordning for barnehager som ønsker å låne bokkofferter. Barnehagene betaler et årsbeløp ( kr, avhengig av barnehagens størrelse) som skal brukes til å supplere, vedlikeholde og videreutvikle koffertene. Alle barnehagene i Rygge har valgt å være med i denne bokringen. Kurs for barnehagene Barnehagene har fått tilbud om et ide- og inspirasjonskurs hvor målet har vært å inspirere barnehageansatte til bruk av bøker/bokkofferter i barnehagen. Kurset har vært praktisk rettet med fokus på hvordan bokformidling kan konkretiseres og skape felles forståelse i barnegruppen. I tillegg har kurset tema som tospråklig utvikling, om hvorfor lesing er viktig, foreldresamarbeid i en flerkulturell kontekst, fortellerperspektiv, samtalens betydning, den voksnes rolle i språkstimuleringsarbeidet m.m. Kurset inneholder også korte filmsekvenser hvor sentrale samarbeidsaktører i kommunen bidrar, veileder fra HIØ, samt barn og voksne som deltagere i en bokgruppe. I løpet av februar og mars 2010 har flertallet av barnehageansatte i Rygge deltatt på kurs, ca 120 barnehageansatte fordelt på 6 kurs. Kurset har involvert også de barnehagene som ikke har flerspråklige barn. Vi tror bokkofferter er aktuelle og spennende for alle barn, uavhengig av morsmål. Undertegnede har sammen med førskolelærer Gerd Lyby, vært ansvarlig for kursrekken. Samarbeid med helsestasjon og skoler Både helsestasjon og skoler i kommunen har vist interesse for bokkoffertideen. I kjølvannet av å presentere den, har vi hatt fruktbare samtaler av typen: - Hvordan kan vi samarbeide for å sikre at alle barn får mulighet til gå i barnehage? Fortsatt hender det at barn bosatt i Rygge begynner på skolen uten å ha gått i barnehage. - Kan bokkofferter brukes i småskolen, som utgangspunkt for felles opplevelser og som et verktøy for språkstimulering? Samarbeid med andre bibliotek Ideen om å benytte biblioteket som distributør og samarbeidspartner i forhold til bokkoffertene, er interessante for flere enn Rygge bibliotek. Fylkesbiblioteket i Østfold har vist stor interesse, og ønsker å utvikle ideen i et fylkesperspektiv. Konklusjon I en fase hvor Rygge kommune har ønsket å satse på flerkulturelt arbeid i barnehagene, har NAFO-prosjektet betydd mye: Bokkofferter til utlån på det lokale bibliotek for alle barnehager i kommunen, kursvirksomhet, nye samarbeidsformer rundt flerspråklige barn, overgang barnehage/skole, samarbeid med andre bibliotek m.m. Vi ser prosjektet som en påbygning av allerede godt barnehagearbeid. Ringvirkningene er muliggjort fordi mange personer i kommunen ønsker å styrke samarbeidet rundt flerspråklige barn. Veien blir til mens vi går mens vi går den, og vi ser fram til fortsettelsen: Flere bøker,

9 og flere fortellinger formidlet på måter vi enda ikke vet om, glade og ivrige barn som forteller med hele seg om bøker og historier de har opplevd med alle sine sanser. Litteraturliste Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Temahefte om språklig og kulturelt mangfold, Marit Gjervan, red. Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen, Anne Høigård, Ingeborg Mjør, Trude Hoel Kan man lese seg til språk? Artikkel, Marit Spurkland Lær meg norsk før skolestart! Margareth Sandvik og Marit Spurkland Det interessante i det alminnelige, Berit Bae