Etikk og filosofi 7. Presentasjon av kapitlet. Mål. Filosofer i antikken. Platon (427 f.kr. 347 f.kr.) Sommerfugl. Gutt som husker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Etikk og filosofi 7. Presentasjon av kapitlet. Mål. Filosofer i antikken. Platon (427 f.kr. 347 f.kr.) Sommerfugl. Gutt som husker"

Transkript

1 Etikk og filosofi for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om filosofen Sokrates uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett I Vivo 3 4 har vi brutt ned læreplanens mål til mer konkrete mål. Disse målene er beskrevet i veiledningen på de oppslagene de hører til. Mann utenfor hytte Sommerfugl Gutt som husker Sinnataggen (fra Vigelandsparken i Oslo) Presentasjon av kapitlet Kollasjen viser elementer som kommer igjen senere i kapitlet. Spør elevene på forhånd om de har noen tanker om det de ser på kollasjen. Noter ned alt elevene nevner. Dette kan du ta vare på og hente frem igjen når kapitlet skal oppsummeres. Begynn gjerne med åpne spørsmål: Hva ser dere på kollasjen? Er det noe dere kjenner igjen på kollasjen? Fortsett så med mer detaljerte spørsmål. Eksempler kan være: Hva slags statue ser dere øverst til høyre? Hva tror dere jenta nederst til høyre tenker på? Hvem er det bilder av midt på siden? Hvordan tror du barna nederst til venstre har det? Hva holder barna på med? Barn i ruiner etter borgerkrig i Kabul, Afghanistan, 1996 Bamse Statue av Sokrates i Athen Familie (arabisk) Venninner Jente som tenker Filosofer i antikken Antikkens tre store filosofer var Sokrates, Platon og Aristoteles. Elevene på trinn skal lære om Sokrates, men vi har valgt å ta med litt bakgrunnsstoff til lærer om Platon og Aristoteles også. På dette oppslaget handler teksten om Platon. Aristoteles beskrives på s Platon (427 f.kr. 347 f.kr.) Platon var Sokrates elev, men han gikk lenger enn sin læremester. Han mente det ikke var tilstrekkelig å finne frem til en felles forståelse av moralske begreper som «mot» og «rettferdighet». Begrepene måtte ha en form for virkelighet som var uavhengig av menneskene. Han utviklet derfor tanken om at alt som finnes her i verden, er etterligninger av noe som er mer virkelig, nemlig «ideene». Alle mennesker har, ifølge Platon, viten om ideene fordi vi har sett dem i et tidligere liv. Når vi betrakter tingene omkring oss, minner de oss om det de er ufullkomne etterligninger av. Menneskets sjel har derfor levd før, og den vil fortsette å leve etter at kroppen dør. Menneskets sjel har tre sider: viljen, tanken og begjæret. Når disse delene fungerer godt som en helhet, er mennesket rettferdig. Samfunnet er som et menneske i stor målestokk. I idealsamfunnet bør vi derfor kunne gjenfinne alle sjelens sider. Og kun den som har innsikt i ideene, har forutsetninger for å kunne styre samfunnet på en god og rettferdig måte. Politiker og filosof Platon kom fra en gammel athensk adelsfamilie og lekte i sin ungdom med tanken på å bli enten politiker eller poet. Men som ung mann ble han kjent med Sokrates, og ble hans elev. Ti år fikk han sammen med Sokrates før hans læremester måtte tømme giftbegeret. Sokrates sto for Platon som det ypperste menneske, og det gikk sterkt inn på ham at han ble dømt til døden nettopp fordi han ikke ville gi slipp på sin gjerning, nettopp fordi han var rettferdig. Platon hadde et ønske om å skape et bedre samfunn, men han opplevde at politikken på hans tid ble drevet av mennesker som ikke visste hva som var sant og godt. Og ikke nok med det; det virket ikke som om de var interessert i å vite det heller. For å få et bedre samfunn trenger man nettopp mennesker som har rettet sitt blikk mot det som er sant og ekte ikke politikere som bare er opptatt av å overbevise andre om sine egne oppfatninger. Akademiet Etter Sokrates død reiste Platon utenlands og ble kjent med flere filosofiske og religiøse tradisjoner som inspirerte ham, bl.a. pytagoreerne. Da han kom tilbake, stiftet han sin egen skole i en lund utenfor Athen. Han kalte skolen Akademiet ettersom lunden der den lå, var tilegnet en sagnhelt som het Akademos og elevene ved skolen kalte seg «akademikere». Der dannet de et nærmest religiøst brorskap hvor man dyrket kunst og vitenskap. Også senere reiste Platon utenlands. Han var nemlig blitt kjent med eneherskeren Dionysios i Syrakus. Og Dionysios hadde lovet ham at han skulle få prøve ut sine politiske teorier i Syrakus for å se om de førte til at samfunnet ble mer rettferdig. Men Dionysios holdt ikke ord, og Platon måtte reise skuffet tilbake. Platons skrifter Det er blitt sagt at all senere filosofi er fotnoter eller kommentarer til Platon. Dette er ikke uten grunn. Platon skapte et fundament for all senere tenkning, og han er den første filosof i Europa som har etterlatt seg skrifter av noen betydning. Det meste han skrev, skrev han i dialogform, dvs. som en form for skuespill. I dialogene møter vi Sokrates som samtaler med mennesker han treffer, og man regner med at de tankene Sokrates legger frem i dialogene, stort sett uttrykker Platons egne tanker. Men i og med at Platon selv aldri opptrer i dialogene, er det vanskelig å avgjøre dette med sikkerhet: Når er det Sokrates tanker, og når er det Platons tanker vi møter? Man regner med at de første dialogene var sterkere preget av Sokrates enn de senere, men hvor går grensen? Dessuten antar man at enkelte av de tankene vi møter, er ment å være tankevekkere; de er der for å få oss til å tenke oss om, ikke for å fortelle oss hva som er sant. Noen «lære» finner vi derfor ikke i Platons skrifter. Han utviklet sine tanker underveis, og ble egentlig aldri ferdig med dem. Platon var en filosof i ordets ekte forstand: alltid underveis, lengtende etter å skue Sannheten. 6 ETIKK OG FILOSOFI Etikk og filosofi 7

2 Livet Skriv og tegn. Ta med et utstoppet dyr eller en fugl, og snakk om hva liv er. Hva er likheter og forskjeller på dette dyret og et levende dyr? Utetime: Besøke noen som har dyr. Sanger: Den blå planet (noter i kopiperm), Det er vårdag i skogen, Fire elementer, Ta vare på alt som vokser og gror Arbeidsbok side 4. Kopiperm: Oppgave om sortering av levende vesener og oppgave om miljøvern (sortering og gjenbruk). for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker. sette ord på tanker om universet og livet på jorda lytte til hverandre og gi respons forklare hva som lever Utstyr Se på bildet av jorda. Rundt 71 % av jorda er dekket av vann, derfor ser den blå ut. Dyrene på oppslaget: skilpadde, tiger, apekatt, slange, kolibri og pelikan. Globus Planter, dyr, småkryp ne i klassen skal skape undring. Litt fakta om universet og naturen kan forsterke denne undringen. Det finnes flere milliarder solsystemer eller galakser i verdensrommet. Vår galakse heter Melkeveien og inneholder mer enn 200 milliarder stjerner. Planetene i vårt solsystem heter Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Alle former for liv er avhengig av vann. Alt som lever, trenger noe for å leve, og de kvitter seg med noe. Alle former for liv kan også formere seg. Planter trenger: lys, luft, varme, fuktighet og næring. Mennesker trenger luft, mat, drikke, søvn. Vi kvitter oss med det kroppen ikke trenger, ved utpust og avføring. Dette er tilstrekkelig for at mennesket kan leve, men det har behov for mer for å få et godt liv. Maslows behovspyramide illustrerer at mennesket ikke bare har fysiske behov, men også behov for trygghet, sosial omgang og godhet, påskjønnelse og selvrealisering. Mennesket har også et behov for å forstå, både verden, andre mennesker og seg selv. Hva truer livet på jorda? Forurensing fordi den ødelegger jord, luft og vann. Fattigdom fordi den skaper konflikter og desperasjon. Krig fordi den fører til hat og ødeleggelser. Hvordan ta vare på jorda? Vær jordnær og konkret slik at barna vet noe de selv kan gjøre for å skape et bedre miljø. Snakk om gjenbruk, gjenvinning og det å redusere kjøpehysteriet (reuse-reduce-recycle). Bygge vennskap, løse konflikter og arbeide for en mer rettferdig fordeling av ressursene i verden. Motivasjon: Lukk øynene og tenk på universet. Tenk at vi reiser med et romskip ut i verdensrommet. Vær med på nedtellingen. Åpne øynene. Hva «ser» dere? Hva kjører vi forbi? Hva vet dere om verdensrommet? Læreren forteller litt fakta, som en guide, mens klassen suser av sted. Så snur vi og reiser tilbake. Ser dere jorda? Se så liten, blå og fin jorda er når sola skinner på den. (Vis frem globusen.) Tenk at vi mennesker bor her. Naturen: Ta med elevene ut i naturen. Vi bor på jorda, og her er det masse liv. Kan dere finne ting her ute som lever? Elevene peker på og snakker om det de ser. Fortell elevene litt om det som lever, kriterier og kategorier. Førlesing: Les alle overskriftene på oppslaget sammen. Se på bildene og les bildetekstene. Hva tror dere dette handler om? Vet dere noe om dette fra før? Lesing i grunnboka: Les hele teksten høyt i klassen. Snakk sammen om spørsmålene på oppslaget. Hva vet dere om verdensrommet? Hva er liv? Hva er det som lever? Hva truer livet på jorda? Hvordan kan vi ta vare på jorda? Nøkkelord: Les teksten på nytt og finn nøkkelord som du kan bruke til å gjenfortelle teksten. Svar på faktaspørsmål og oppgaver på side 41. Gå sammen to eller tre. Snakk sammen om universet og livet på jorda. Lytt til hverandre. Skriv ned tanker og spørsmål dere har. Skriv hva dere tror liv er. Skriv på pc. Mal, tegn eller klipp ut bilder av blader. Lag plakater. Tell med 1000 om gangen til , og om gangen til Tell med om gangen til Klarer dere å telle lenger? Øv på å lese og skrive høye tall som million og milliard. Hvor mange nuller er det der? (6 og 9) Tegn eller mal noe fra verdensrommet: stjerner, soler og planeter. Tegn, mal eller søk etter bilder av noe som lever, både pattedyr, småkryp og planter. Gå ut i naturen og studer planter, blomster og trær. Bruk forstørrelsesglass og se på detaljer. Se om dere kan finne frø fra ulike vekster. Så ulike typer frø i klasserommet. Besøk en bondegård eller noen som har dyr. Kos med dyrene og snakk om hva liv er. Studer utvikling og levevilkår for et dyr, insekt eller en fugl. Sorteringsøvelse: Lag to sirkler på gulvet. I den ene skal elevene plassere levende ting, i den andre ikkelevende ting. Be elevene hente gjenstander og plassere dem i sirklene (en av gangen). Når noe er plassert i en sirkel, må eleven forklare hvorfor den skal i akkurat denne sirkelen. Skriv forklaringene på tavla. De andre elevene kan hjelpe til med å plassere gjenstandene og gi begrunnelser. om ansvar: Hva betyr det å ha ansvar? Hvem har ansvar? Hva kan vi ha ansvar for? Har vi mer ansvar for levende vesener enn for døde ting? I tilfelle: Hvorfor? 8 ETIKK OG FILOSOFI DEL A: Livet og familien 9

3 Jeg lever Jeg tenker for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker. om tanker: Hva gjør vi når vi tenker? Kan du tenke (på) hva som helst? Hva er en tanke? Hvor kommer tankene fra? Blir tankene borte når vi ikke tenker på dem? Kan vi vite om en tanke er riktig? I tilfelle: Hvordan? Er det mulig å finne ut at vi ikke vet noe? Hvordan? Er det mulig ikke å tenke? «Filosofen»: Prøv å la være å tenke i for eksempel ett minutt (ta tiden). Snakk sammen om opplevelsen. Var det noen som klarte det? samtale om og sette ord på tanker om menneskelivet undre seg over alt det vi mennesker kan gjøre og tenke gi respons på andres tanker Utstyr Foto av et nyfødt barn, f.eks. fra bildebasen på Motivasjon: Fortell om et barn som blir født. Forslag til fortelling: I et lite hus i en liten by bodde det en dame som snart skulle bli mamma, og en mann som snart skulle bli pappa. Damen hadde en stor mage. «Nå tror jeg babyen vil ut, for nå gjør det skikkelig vondt,» sa damen. Mannen ringte til sykehuset, og der sa de: «Bestill en drosje og kom så fort dere kan.» Ikke lenge etterpå var de framme på sykehuset. Damen fikk mer og mer vondt, for slik er det når babyer skal fødes. Til slutt var det så vondt at damen nesten gråt. Hun pustet og peste og presset så godt hun kunne. Og så kom den lille babyen. «Wæ-wæ,» gråt den. Da tok sykepleieren og la babyen på m ammaens bryst. Både mammaen og pappaen gråt litt fordi de var så glade. «Velkommen til verden, lille venn,» sa de mens de strøk babyen over hodet. Kanskje det var slik da dere ble født. Alle er nemlig født en gang. Bursdagen din er den datoen det skjedde. Nå lever vi og kan gjøre mange rare ting. Førlesing: Les alle overskriftene på oppslaget sammen. Se på bildene og les bildetekstene. Hva tror dere dette handler om? Vet dere noe om dette fra før? Lesing i grunnboka: Les hele teksten høyt i klassen. Har mamma og pappa fortalt noe fra da du ble født? Vet du hvilken dato du ble født? Hvor mange år har du levd? Vet du om noen som har levd lenge? Hva kan babyer/barn/voksne/gamle gjøre eller ikke gjøre? Hvorfor kan de fleste barn gjøre mer enn babyer og de fleste voksne mer enn barn? Hva har du lært? Hvordan lærer vi nye ting? Hva slags gode tanker kan man tenke om seg selv? Hva slags vonde tanker kan man tenke om seg selv? Er det viktig å tenke gode tanker om seg selv? Hvorfor? Svar på faktaspørsmål og oppgaver på side 41. Skriv hvor du ble født, og når. Pynt. Lim inn et babybilde av deg selv. Lag en liste over alle datoene med fødselsdagene i klassen. Finn ut hvor mange det er i hver måned. Hvor lang tid er det mellom bursdagene? Hvem er eldst, yngst, nest eldst osv.? Regn ut hvor mange måneder dere har levd. Lag en serie med bilder av: en nyfødt et barn en ungdom en voksen en gammel. Tegn eller hent bilder på Internett. Heng dem opp etter hverandre. Lag tankekart med hva du kan gjøre. Skriv «Jeg lever. Jeg kan.» i midten. Lag et tankekart over forskjellige tanker. Skriv «Jeg tenker» i midten. Det kan også deles opp til flere tankekart: gode tanker, sinte tanker, nifse tanker osv. Dette kan gjøres som fellesarbeid for klassen. Sanger: Hver dag er en sjelden gave, Jeg er glad at jeg er jeg, Jeg har to øyne som jeg kan se med Arbeidsbok side 5. Kopiperm: Oppgave om seg selv og hva en kan (finnes i to varianter), oppgave om sansene (finnes i to varianter) og to oppgaver om følelser og tanker. Se på bildet på s. 10. Hvor er jenta? Hva tror du jenta tenker på? Hvor er det godt å tenke? Se på bildet på s. 11. Hvor lenge tror du jenta har levd? Hvor lenge tror du mannen har levd? Hvordan har de det? Tror du de bare har opplevd gode dager? 10 ETIKK OG FILOSOFI DEL A: Livet og familien 11

4 Jeg drømmer Jeg vil for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker. uttrykke tanker og egne drømmer forklare hvorfor vilje kan være viktig gi positiv respons på andres drømmer Det å drømme om noe er en del av det å være menneske. Det kan gi håp og noe å strekke seg etter og arbeide mot. Det fortelles at når Mamma Maggie (se side 106 i grunnboka) som arbeider blant menneskene som bor på søppelfyllingen i Kairo, vandrer rundt i gatene, spør hun alle barna: «Hva drømmer du om?» Hun ønsker å gi dem som bor der, mål å strekke seg mot. Derfor oppmuntrer hun alle til å drømme selv om virkeligheten er vanskelig. Motivasjon: I Kairo er det en by på en stor søppelfylling. Der bor det mange tusen mennesker. De lever i fattigdom og plukker og selger søppel. En fattig gutt derfra sa en gang: «Jeg drømmer om å kunne spise en hel tomat.» En annen gutt sa: «Jeg drømmer om å få sove i en egen seng.» Hva tenker dere om drømmene til disse guttene? Hva tror dere barn i Norge drømmer om? Førlesing: Les alle overskriftene på oppslaget sammen. Se på bildene og les bildetekstene. Hva tror dere dette handler om? Vet dere noe om dette fra før? Lesing i grunnboka: Les hele teksten høyt i klassen. Snakk sammen om spørsmålene på oppslaget. Hva slags drømmer var det kongen snakket om? Hva betyr det å drømme? Hva drømmer dere om? Hvorfor kan det være viktig å drømme om noe? Hva er vilje? Får vi gjort noe hvis vi ikke vil? Hva er forskjellen på å drømme om noe og ville noe? Svar på faktaspørsmål og oppgaver på side 41. Nøkkelord: Les teksten på nytt og finn nøkkelord som du kan bruke til å gjenfortelle teksten. Lag en liste over alt det dere i klassen drømmer om. Skriv f.eks. en setning hver på pc. Heng opp listen. Lag tankekart over hva du drømmer om. Skriv «Jeg drømmer om» i midten. Velg en av drømmene og tegn til. Tror du barn i verden drømmer om de samme tingene? Tenk deg at du er et barn i et annet land. Fortell om deg selv og hva du drømmer om. Lag en undersøkelse på skolen over hva barn drømmer om. Skriv ned svarene dere får, på pc. Lag et drømmedikt. Skriv noen setninger eller et dikt om hva du tror «Sinnataggen» vil. Tegn eller finn bilder av ham og lim inn. Elevene går sammen to og to og forklarer hverandre hvorfor det er viktig å ville noe. Lag et tankekart om hva du vil. Skriv «Jeg vil» i midten. Kopiperm: Oppgave om å ha drømmer. Dette er et tankekart, oppgaven kan gjøres uten bruk av kopiarket. Sang: Ta ikke leken fra meg Se på fotoet side 12. Hva drømmer barna om? Fotoet på side 13 er av «Sinnataggen», en skulptur av Gustav Vigeland som står i Vigelandsparken i Oslo. Hvordan kan du se at han er sint? om det å drømme: Hva er en drøm? Hva gjør vi når vi drømmer? Hvordan kan du vite at du drømmer? Kan du drømme (om) hva som helst? Er det å drømme en måte å tenke på? Sammenligningsøvelse: Har vi andre ord for det å drømme? Skriv ordene på tavla. Sammenlign ordene: Betyr de det samme? Hvis ikke: Hva er forskjellen? Tankelek: Hvordan hadde du vært hvis du aldri fikk viljen din? Hvordan ville det ha vært å leve hvis du alltid fikk viljen din? Er det noe du ville ha manglet? Hva? 12 ETIKK OG FILOSOFI DEL A: Livet og familien 13

5 Å høre til for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn. kjenne til ulike familiestrukturer kunne samtale om hvilke oppgaver de hjelper til med hjemme Utstyr Farget/hvit kartong i kort-størrelse. Familien er barnas viktigste oppvekstarena. Andre instanser har primært funksjon som støtteapparat. De fleste familier ønsker og makter å gi barna sine en god oppvekst. Evnen til empati utvikles gjennom oppdragelse og samvær med andre. Barn trenger hjelp til å trene opp evnen til å se andre fra deres egen synsvinkel. Foreldre er i høy grad med på å påvirke måten vi tenker på, og de valgene vi tar. Det finnes mange slags familier. I det gamle bondesamfunnet i Norge levde flere generasjoner sammen: besteforeldre, foreldre og barn. Også i dag bor noen barn sammen med både foreldre og besteforeldre. I det vi kaller kjernefamilier, bor mor, far og deres felles barn sammen. I dag er det mange barn som bor sammen med én forelder, mor eller far, eller foreldrene har stiftet nye familier, slik at to voksne bor sammen med «mine, dine og våre» barn. I 2008 kom ekteskapsloven som sier at to mennesker av samme kjønn kan inngå ekteskap. Homofile ektepar vil også få mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med heterofile. For noen barn og unge kan hjemmet være et utrygt sted, fordi en eller begge av de voksne på en eller annen måte ikke greier å oppdra barn som de bør. Noen familier har dårlige vilkår for å kunne makte omsorgsoppgaven og trenger hjelp og rettledning. Les overskriften og se på bildene på side Hva tror dere dette oppslaget handler om? Snakk med elevene om at det finnes forskjellige familiestrukturer. Få elevene med på å nevne noen. Snakk om at uansett hva slags fami lie en lever i, er det nesten sikkert minst én person som tar seg av deg, og som du føler at du kan kalle din familie. Les historien om Kristine og Sindre for elevene. Snakk sammen om spørsmålene på oppslaget. Hvem handler historien på side 15 om? Hva skjer i historien? Hvor foregår historien? Kjenner du noen som lever i en annerledes familie enn du selv gjør? Hvem hører til i den familien? Hva gjør det godt å høre til i en familie? Skriv et kort til en person i familien din. Pynt med border og tegninger. Kanskje du kan skrive litt om hvorfor du er så glad i denne personen? Skriv en liten fortelling om noe hyggelig som hendte i familien din, eller noe hyggelig dere pleier å gjøre sammen. Kopiperm: Oppgave der elevene skal fylle ut sitt eget familietre. Studer de tre bildene på side 14. Velg ett av bildene, og fortell de andre i klassen hvordan du synes det ser ut som om familien har det sammen. Se på ansiktsuttrykkene, hva de holder på med, hvor du tror de er, hvordan du tror de har det sammen, osv. Hvor mange valgte det samme bildet som deg? Hvilket bilde var det flest som valgte? Hvorfor valgte du akkurat det bildet? om familie: Hvordan kan du vite om du er i familie med noen? Må det være voksne i en familie, eller kan en familie bestå av bare barn? Må det være barn i en familie? Er et kjæledyr en del av familien? Eller gode venner? Eller naboer? Må man bo sammen for å være i familie? om foreldre: Er en mor og en far det samme? Hvis ikke: Hva er forskjellen? Kan en dame være far eller en mann være mor? Er det best å ha to foreldre, eller kan det være like bra bare med én? Hvis det er best å ha to foreldre: Er det ikke da enda bedre å ha tre foreldre? Eller fire? Eller hundre? 14 ETIKK OG FILOSOFI DEL A: Livet og familien 15

6 Å ta ansvar i familien for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn. samtale om det å være med å ta ansvar i en familie snakke om hvordan uenighet og krangel kan føre til nye løsninger om ansvar: Hva vil det si å ha ansvaret for noe? Har du ansvar for alt du kan ta ansvar for? Har alle i familien like mye ansvar for at alle har det bra? Kan alle ha ansvar i familien? Sorteringsøvelse: Lag to bokser på tavla hvor dere skriver eksempler på a) noe elevene kan ha ansvar for, og b) noe elevene ikke kan ha ansvar for. Husk å begrunne plasseringene, og hjelp hverandre med å finne den rette boksen. Vi er avhengig av at noen tar vare på oss, og på samme måte er hver enkelt av oss ansvarlig for å ta vare på mennesker som trenger vår hjelp og omsorg. I en familie er det de voksne som har hovedansvaret for at alle har det bra, men det er vanlig å forvente at alle hjelper til. Det er mange dilemmaer og mye å stille spørsmål ved når man snakker om relasjoner mellom mennesker. Slik er det også i en familie: Bør et barn alltid gjøre som foreldrene sier? Kan foreldre ta feil? Når du ikke gjør som foreldrene dine sier, svikter du dem da? Et barn er aldri for lite til å forsøke å forstå og til å ha egne meninger. Barn læres opp til å tenke selvstendig ved å prøve sine meninger opp mot andres. De kan få hjelp til å tenke: «Hva ville jeg ha gjort, om jeg hadde vært mine foresatte?». Barn har behov for at voksne viser dem vei, og forklarer hvorfor det er noe de skal gjøre, og noe de ikke skal gjøre. Når dere leser overskriften og ser bildene med tekster til, hva tror dere disse sidene handler om? Hvilke tanker får dere? Lærer forteller hva teksten handler om, og leser teksten høyt. Les en historie om en person som tar ansvar. Forslag: Anne-Cath. Vestly: Lillebror og Knerten (Lillebrors værelse). Snakk sammen om det å ha ansvar for noen/noe: en lillesøster, lillebror, et dyr, en plante, rommet sitt, en oppgave hjemme. Kan en familie fungere hvis ingen hører på hverandre? Har foreldrene dine lov til å la deg gjøre alt det du vil? Er et barn stort nok til å velge alt det skal gjøre? Hva sier du, eller gjør du, når det er noe du er uenig med foreldrene dine i? Kan du huske en gang noen av de voksne i familien har tatt feil? Hvordan kan dere være med på å ta vare på hverandre hjemme? Skriv nøkkelord som er viktige for å huske hva teksten handler om. Skriv ned ord du tenker på når du hører ordet ansvar. Lærer skriver ordene på tavla. Har dere tenkt mye likt? Oppdager du at andre tenker forskjellig fra deg? Dramatiser situasjoner der du er uenig med mor eller far: du vil ikke legge deg, du vil ikke være med på besøk fordi du vil være sammen med venner, du vil spille på pc-en i stedet for å gjøre lekser. Sanger: Han er ikke tung, Morgendagens søsken (begge i kopiperm) Se på bildet på side 16. Hva er det jenta tar ansvar for? Hvordan er de kledd? Hvordan er naturen rundt dem? Hvordan tror du jenta har det? Gutten? Lytt til, og syng: «Han er ikke tung, han er min bror». Hva tror du menes med sangtittelen? Beskriv situasjonen på side ETIKK OG FILOSOFI DEL A: Livet og familien 17

7 Å føle seg forlatt for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker. sette ord på at de skjønner hva det vil si å være ensom og føle seg forlatt. Skriv på tavla: På den ene siden skriver dere alt som kan være dumt ved det å flytte, og på den andre skriver dere alt som kan være fint. Klarer dere å finne like mange av hver? Kan noe av det som er fint, også være dumt, eller omvendt? om det å uttrykke seg: Hvorfor sier vi ikke alltid det vi tenker? Når sier vi det vi tenker, og når gjør vi det ikke? Hva må til for at vi alltid sier det vi tenker? Hvordan hadde det vært dersom vi alltid sa det vi tenkte? om ønsker: Hvorfor kan ikke verden alltid være slik vi ønsker? Er det mulig å tenke seg en verden som alltid er slik vi ønsker? Å invitere til samtale om vonde og såre opplevelser kan i en klasse by på både utfordringer og muligheter. Det er nødvendig å være åpen og inkluderende, samtidig som en er nødt til å vise varsomhet. Elevene kan ha behov for å snakke om det som er vondt for dem. Det kan gi dem en følelse av fellesskap og trøst å høre at de ikke er alene om å føle slik. Skolen er en sosial arena, og den kan bidra til utviklingen av empati. Læringen består blant annet i å hjelpe elevene til å forstå at mennesker har forskjellige følelser, ønsker og behov. Dette kan man gjøre gjennom samtaler, fortellinger og tolkning av bilder. Elevene kan lære å se hvilke følelser andre har, gjennom å tolke ansiktsuttrykk, kroppsspråk og selve situasjonen. Også når man lever sammen med dem man er glad i, kan man oppleve skuffelse og sorg. Noen ganger blir forholdet mellom to voksne som lever sammen, så vanskelig at de velger å flytte fra hverandre. Det er slitsomt og vondt for alle i familien. Barn reagerer ofte med skuffelse eller sinne. Noen barn kan tenke: «Hadde jeg vært annerledes, hadde dette kanskje aldri skjedd.» Men en skilsmisse er aldri barnets skyld. Barna kan ha behov for å snakke med noen om hva som skjer. Lærer leser en historie om en person som føler seg alene. Undersøk gjerne med biblioteket om de har gode forslag til litteratur. Se på overskriftene, tegningene og fotoet. Hva tror du teksten handler om? Er det noe du selv har opplevd? Lærer leser teksten høyt for klassen. Snakk sammen om spørsmålene på oppslaget. Hvem handler teksten på side 19 om? Hva handler teksten om? Hvor er gutten? Av og til kan vi føle at dem vi er mest glad i, ikke bryr seg om oss. De er mer opptatt av andre. Kan det hende vi tar feil når vi tenker slik? Er det noe vi kan gjøre selv når vi har det slik? Har du opplevd at du har tatt feil når du trodde at bestevennen din ikke brydde seg om deg? Hva er det som er bra ved å bo akkurat der du bor nå? Hvordan tror du det ville ha vært å flytte til et helt annet sted? Har du opplevd at noen du er glad, i har flyttet til et annet sted? Eller har noen av vennene dine opplevd det? Hvorfor kan det være godt å ha noen å prate med om det som er vondt? Skriv ned de ordene du tenker på når du hører ordet ensom. Lærer skriver ordene på tavla. Snakk sammen om hvilke følelser og tanker dere får når dere leser disse ordene. Hvor mange av disse følelsene kjenner dere igjen på dere selv? Kan dere se når andre har det slik? Kan vi gjøre noe slik at mennesker som har det vondt, får det bedre? Skriv i arbeidsboka hvordan du tror det går videre med Isak. Svar skriftlig på spørsmål 1 og 4. Hvordan har tegneren fått frem følelsen «ensomhet»? Har du noe sted du liker å være for deg selv og tenke, slik som gutten på huska? 18 ETIKK OG FILOSOFI DEL A: Livet og familien 19

8 Når det hender noe vondt for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker. sette ord på tanker og følelser rundt død og sorg kjenne til at ikke alle barn har den tryggheten som en familie kan gi Utstyr Bok: Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren. Kopiperm: Kopiark med de mest brukte symbolene som brukes i dødsannonser, hvis dette er et tema læreren ønsker å ta opp i undervisningen. Hva tror du jenta på bildet på side 21 tenker på? Kan det noen ganger være godt å være alene? om det å være lei seg: Hva betyr det «å være lei seg»? Hvorfor blir vi lei oss? Kan vi være lei oss selv om vi er sammen med andre? Hvor kommer lei-seg-følelsen fra? Kan det noen ganger være fint å være lei seg? Begrepsutvikling: Be elevene finne andre ord for det å være lei seg, for eksempel kan de få litt tid til å skrive ett eller flere ord i skriveboka. Ta for dere ett og ett ord, og undersøk: a) Betyr dette ordet akkurat det samme som det å være lei seg? b) Hvis det betyr noe litt annerledes, hva er forskjellig? I en klasse sitter det barn som har forskjellige erfaringer med død. Å snakke om død i en elevgruppe kan derfor være sårbart. En lærer kjenner som regel klassen sin og kan styre samtalen for på den måten å ta vare på alle. Dersom en eller flere elever åpner for det, og viser at hun/han har behov for det, kan en samtale i klassen etterfølges av elevsamtale. Noen ganger kan det være riktig å informere hjemmet om temaer som tas opp i klassen (for eksempel ved konferansetimer). Er det snakk om barn som kommer fra hjem med omsorgssvikt og lærer ser at barnet strever, kan man «slå ring» rundt barnet og søke hjelp hos andre instanser. Kanskje er det etablert en sorggruppe ved skolen. God litteratur er en innfallsvinkel til å snakke om død. Brødrene Løvehjerte og Mio min Mio av Astrid Lindgren kan være eksempler, det samme kan Piken med fyrstikkene av H.C. Andersen og Margrete Kind av Dikken Zwilgmeyer være. Det lokale biblioteket vil sannsynligvis ha gode litteraturtips å komme med. Det er mange forskjellige tanker om, og innfallsvinkler til, temaet død (for eksempel hvorvidt vi lever videre i en ny tilværelse, eller at livet her på jorda er det livet vi har, og så er det slutt). Hva tenker elevene når de ser dette oppslaget? Lærer forteller/leser hva som står på sidene. Lærer leser et stykke fra Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren, der storebror Jonatan dør. Det er mange måter å sørge på. Fortell for eksempel om hvordan et helt folk sørget da Norges forrige konge, kong Olav V, døde. Det var tusenvis av lys, blomster og hilsener i snøfonnene foran Slottet. Det er en sorg når du ikke har noen som er ordentlig glad i deg og ikke har tid til deg. Les for eksempel fra Mio, min Mio av Astrid Lindgren, der Mio sitter alene i parken og ikke orker å gå hjem til tanten og onkelen sin, som han bor hos. Snakk sammen om spørsmålene til teksten. Tenk etter: Hvem snakker du med når du er lei deg? Hvorfor kan det være viktig å kunne vise triste følelser også, og ikke stenge dem inni seg? Snakke om hvor godt det er å få trøst og hjelp når du har det vondt. Når trenger du trøst? Kanskje du har mistet noen du var glad i? Tenk deg at du ikke hadde noen å gå til. Kanskje, hvis du kjenner noen som trenger trøst, at du kan være den som trøster? Hva menes med dette sitatet: «Å dele en glede gir dobbelt glede, å dele en sorg gir halv sorg»? Det er mange måter en kan gi trøst på. Kan du tenke deg noen? Noen synes det er godt å søke trøst ved en grav. Klassen kan dra til det lokale gravstedet og se på gravstøttene, lese tekstene på dem, se på datoer og symboler. Hvis noen i klassen har slektninger som ligger begravd på kirkegården, kan en gjerne bruke litt tid på dette, kanskje pynte med markblomster. Hvis eleven ønsker det, kan han/hun fortelle litt om den avdøde. Tegn en grav og pynt rundt den med blomster og lys. Om du vil, så skriv en liten historie om hvorfor du besøker graven. Hvem er det som er død? Hvor godt kjente du ham/henne/den som døde? Hva er det du savner, som du hadde sammen med ham/henne/den som er død? Hvordan var han/hun/den? Arbeidsbok side 6 handler om å ta ansvar, og kan fungere som en oppsummering av sidene ETIKK OG FILOSOFI DEL A: Livet og familien 21

9 Sokrates for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om filosofen Sokrates. Førlesing: Les alle overskriftene på oppslaget sammen. Se på bildene og les bildetekstene. Hva tror dere dette handler om? Vet dere noe om dette fra før? Lesing i grunnboka: Les hele teksten høyt i klassen. Fortell mer om livet til Sokrates. Se. vite hvem Sokrates var samtale om spørsmål som Sokrates stilte lære hva en filosof er Snakk sammen om spørsmålene på bildet side 22. Snakk sammen om oppgavene til slutt på oppslaget. Kan elevene noe om Sokrates fra før? Har klassen hatt filosofiske samtaler? Kanskje noen av barna har hatt filosofiske samtaler i barnehagen? Hvorfor ble Sokrates kalt for en klegg? Hva vet vi om Sokrates (ca f.kr.)? Vi vet om Sokrates gjennom andre Sokrates regnes som Europas første virkelige filosof. Han var også den første som brukte ordet «filosof» om seg selv. Sokrates levde hele sitt liv i Athen, men vi vet lite om hans liv før han i 40-årsalderen begynte sin samtalevirksomhet. Sokrates hadde mange beundrere og tre av dem skrev om ham. Komediedikteren Aristofanes har skrevet en hel komedie hvor Sokrates er hovedpersonen. Historikeren Xenofon og Platon, Sokrates trofaste elev og beundrer, forteller om hvordan Sokrates levde den siste halvdelen av sitt liv, da han brukte all sin tid på å vandre rundt i Athens gater og torg og samtale med mennesker han møtte. De ønsket begge å forsvare Sokrates og vise at han ikke var slik som han ble fremstilt av sine fiender. Sokrates er kjent for å si at han ikke hadde viten eller kunnskap. Men ifølge Platon hadde han tidligere vært opptatt av naturstudier, og han hadde antageligvis skaffet seg gode kunnskaper innen sin tids vitenskap. Sokrates liv Når vi tenker på Sokrates, ser vi ham gjerne for oss rundt i Athens gater på utkikk etter mennesker han kunne samtale med. Men Sokrates hadde også familie; han var gift med Xanthippe, og de hadde tre sønner. Det går mange historier om Xanthippe, som ble sagt å være både kranglevoren og vanskelig. Ryktet er nok overdrevet, men hun hadde for så vidt god grunn til å være misfornøyd med sin mann. Sokrates brydde seg ikke om å tjene penger og overlot alt ansvar for hus og hjem til henne for selv å kunne konsentrere seg om filosofien. Men om Sokrates ikke var mye innenfor dørterskelen hjemme, så var han stort sett aldri utenfor Athens bymurer heller. Det var i Athens gater han oppholdt seg. Unntaket var de gangene han måtte tjenestegjøre som soldat. Og da kom det godt med at han var fysisk sterk. Han tålte både kulde, slit og sult uten problemer, og ble derfor lagt merke til som soldat. Han gikk alltid barbeint, selv når det snødde, uten tanke på at dette ikke bare var ubekvemt, men også et tegn på lav status. Dessuten var han svært tapper, han bevarte alltid sinnsroen og ble aldri redd. Det gikk gjetord om ham fra den gang han tjenestegjorde i krig. Sokrates fulgte alltid det han mente var rett. Det fortelles for eksempel om en gang folkeforsamlingen, som besto av alle som hadde politiske rettigheter i Athen, ville dømme noen mennesker til døden på ulovlig vis. Sokrates var den eneste som stemte imot, og det var så vidt han ikke ble lynsjet av folkemengden. En annen gang ble han pålagt å hente en mann de ville henrette uten rettergang, men han nektet enda han visste at han selv kom til å bli henrettet om han nektet å utføre ordre. Heldigvis for ham ble regjeringen styrtet like etter, så han berget seg. Sokrates Athen Demokrati Da Sokrates ble født i år 470 f.kr., hadde Athen en økonomisk og kulturell blomstringstid. Her fant man vakre templer, flotte skulpturer og malerier, en særegen musikk, diktere og forfattere som skrev tragedier og komedier som ble fremført i store amfiteatre. Religionen var en selvfølge, og man holdt store fester og ofringer som alle deltok i. Det ble betraktet som viktig å ta vare på både kropp og sjel, og alle athenske, velstående menn drev derfor med idrett. De hadde slaver til å gjøre det meste av arbeidet og hadde derfor mye tid tid til å undres over seg selv og verden; tid til å filosofere. I Athen fant man verdens første demokrati. Alle viktige avgjørelser ble tatt ved håndsopprekning blant de som hadde politiske rettigheter, dvs. alle frie menn som hadde en viss eiendom. Kvinner, slaver og utlendinger var unntatt. Man hadde ingen valgte politikere, det var stort sett fritt frem for enhver politisk interessert athener som var flink til å snakke for seg, å få sin mening igjennom. Det var derfor en hektisk aktivitet i byens gater og torg: her diskuterte man det meste! Tekst fortsetter på neste side. Motivasjon: Bruk fotoet side 22 som utgangspunkt for undervisningen. Hva slags spørsmål stiller mannen på bildet? Har dere forslag til svar på noen av spørsmålene? Kan det finnes forskjellige svar på spørsmålene? Nøkkelord: Les teksten på nytt, og finn nøkkelord som du kan bruke til å gjenfortelle teksten. Svar på faktaspørsmål og oppgaver på side 41. Gå sammen to eller tre. Velg et av spørsmålene på bildet side 22, eller lag egne spørsmål. Snakk sammen om spørsmålene, og om dere har svar på noen av dem. Lytt til hverandre. Skriv ned tanker dere har. Tell 2400 år tilbake fra Hvilket år kommer vi til da? Sokrates ble født i år 470 f.kr. og døde i år 399 f.kr. Tegn gjerne på en tallinje på tavla. Lag en tegning av Sokrates. Gjør gjerne et bildesøk på Internett. Elever som trenger mer utfordring, og som er i stand til å arbeide på egen hånd, kan lese mer om Sokrates i bøker eller på Internett. Snakk sammen om hva filosofi er. Les gjerne teksten i veiledningens generelle del på forhånd. Se på bildet side 22. Snakk sammen om spørsmålene mannen stiller. Hvorfor stiller han disse spørsmålene? Har dere forslag til andre lignende spørsmål? Svar? Fotoet side 23 er av en statue av Sokrates som står utenfor universitetet i Athen. 22 ETIKK OG FILOSOFI DEL b: filosofi, læring og fellesskap 23

10 Sokrates hjalp andre til å forstå mer for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om filosofen Sokrates. fortelle hvorfor Sokrates stilte spørsmål fortelle hva Sokrates mente med et «tankebarn» Sofistene I et slikt samfunn blir det viktig å være flink til å snakke for seg. Det dukket derfor etter hvert opp lærere som underviste i nettopp talekunst, eller retorikk. De kalte seg sofister og reiste fra sted til sted og samlet grupper av elever som de underviste mot betaling. Det viktigste var å kunne overbevise andre om at man hadde rett, at man hadde visdom. Og det er akkurat det ordet sofist betyr på gresk: en som har visdom. Men selv om sofistene prøvde å gi inntrykk av at de hadde visdom, var de lite opptatt av hva som egentlig var sant eller rett. Det som var viktig, var å få andre til å tro at de visste hva som var sant eller rett. I og med at sofistene reiste fra sted til sted, visste de at man i de forskjellige kulturer har ulikt syn på hvordan menneskene bør leve, og de så ikke noen grunn til at noen skulle ha mer rett enn andre: alt var kanskje like sant. Sofistene mente at også alle meninger om hva som er rettferdig, og hva som er godt, er like «sanne». Men om man ikke tror at det finnes ett svar på hva som er en rettferdig fordeling, blir det lett til at alle kjemper for at andre skal akseptere deres mening istedenfor å prøve å komme frem til enighet sammen. Da blir det den sterkeste som alltid vil få det som han vil. Derfor var det mange som kritiserte sofistene og sa at de ledet samfunnet ut i kaos. Var sofistene filosofer? De regnes ikke som det, selv om de snakket om filosofiske spørsmål. Man er ikke filosof fordi man gir inntrykk av å vite mye, eller fordi man underviser andre. Sokrates virksomhet En filosof er en som lengter Platon, Sokrates elev, har skrevet dialogen Drikkegildet i Athen. Her møter vi en gruppe menn som er samlet til fest, blant dem Sokrates. De bestemmer seg for å se hvem som kan holde den beste talen til Eros ære. Sokrates forteller da en myte han sier han har hørt av en vis kvinne, som heter Diotima. Hun forteller: Den dag da Afrodite, kjærlighetens gudinne, kom til verden, holdt gudene fest, og blant gjestene var guden Poros, rådsnarheten. Også Penia, den armodslige, en fattig, stygg og uvitende kvinne, lusket rundt huset der festen fant sted, men hun var selvfølgelig ikke velkommen. Poros beruset seg på nektar (dette var før vinens tid) og la seg til å sove ute i hagen. Den fattige Penia ønsket da å få barn med denne vakre guden. Så hun la seg hos ham og ble med barn. Og slik ble guden Eros til. Han er halvt menneske, halvt gud, ikke vakker, ikke modig, ikke vis men heller ikke stygg, feig eller dum. Han ble født med en liten flik av alt det vakre og gode som gudene hadde del i. Og nettopp fordi han hadde en liten flik av det, kunne han se hvor vidunderlig det var og han ble derfor født med en enorm lengsel etter mer. Og derfor er Eros kjærlighetens Gud; fordi han lengter. Og han lengter fordi han ikke allerede har det han lengter etter. Hva har så dette med filosofi å gjøre? En filosof er ifølge Sokrates en som har kjærlighet til visdom, en filosof er en som lengter. En filosof er med andre ord som Eros. Og hvis en filosof har kjærlighet til visdom, så må det være fordi han mangler nettopp visdom. Filosofen er ikke vis, han er ikke vakker eller god, men nettopp fordi han ikke er vis, vakker eller god, så lengter han etter visdom, skjønnhet og godhet. Filosofen Sokrates Det var ikke alle som forsto at Sokrates var annerledes enn sofistene, og mange oppfattet ham nok som nettopp en sofist. Det var kanskje ikke så rart, det kunne være ganske plagsomt å møte Sokrates, for han hadde det med å sette folk til veggs med alle spørsmålene sine. Men Sokrates lette selv etter svar på spørsmålene han stilte. Og han var overbevist om at det fantes svar på dem, svar som var sikre og allmenngyldige, dvs. svar som gjelder for alle mennesker og til alle tider. Sofistene hadde han derfor lite til overs for. Tekst fortsetter på neste side. Motivasjon: Se på tegningen side 24. Hva tror dere Sokrates gikk rundt og snakket med folk om? Hva slags spørsmål stiller Sokrates? Førlesing: Les alle overskriftene på oppslaget sammen. Se på bildene og les bildetekstene. Hva tror dere dette handler om? Vet dere noe om dette fra før? Lesing i grunnboka: Les eller fortell hele teksten høyt i klassen. Snakk sammen om hva Sokrates mente med «tankebarn». Hvorfor mente Sokrates at det var viktig å bli kjent med seg selv? Synes dere det er viktig å bli kjent med seg selv? Hvorfor? Kan vi lære noe om andre mennesker ved å lære om oss selv? Hvordan? Nøkkelord: Les teksten på nytt, og finn nøkkelord som du kan bruke til å gjenfortelle teksten. Svar på faktaspørsmål og oppgaver på side 41. Gå sammen i grupper. Bruk sidene og lag enkle replikkvekslinger mellom Sokrates og mennesker han møtte. Lag små dramatiseringer som vises for resten av klassen. Diskuter hvordan vi kan bli kjent med oss selv. Lag et tankekart, gjerne på tavla. Ha teksten side 25 hele tiden i bakhodet. Lag en tegning av Sokrates som snakker med mennesker, hvis dere ikke allerede har gjort det til forrige dobbeltside. Elever som trenger mer utfordring, og som er i stand til å arbeide på egen hånd, kan lese mer om Sokrates i bøker eller på Internett. Se på bildet side 24. Hva slags spørsmål stiller Sokrates til menneskene? Hva svarer de? Fotoet side 25 illustrerer teksten om å bli kjent med seg selv. Har elevene andre «teknikker» for hva de kan gjøre hvis de blir sint? Skuffet? Etc. 24 ETIKK OG FILOSOFI DEL b: filosofi, læring og fellesskap 25

11 Vi kan lære av Sokrates for opplæringen er at eleven skal kunne fortelle om filosofen Sokrates. Hvordan mente Sokrates at vi kan gjøre det rette? Gjør vi alltid det som vi inni oss vet er riktig? Kan det noen ganger være bedre å gjøre noe vi egentlig ikke skal, for eksempel lyve? samtale om hvordan Sokrates mente vi kan gjøre det rette vite hva en filosofisk samtale er Nøkkelord: Les teksten på nytt, og finn nøkkelord som du kan bruke til å gjenfortelle teksten. Svar på faktaspørsmål og oppgaver på side 41. Gå sammen i grupper. Lag små rollespill, for eksempel til teksten side 26 om å dele godteri eller ikke med andre. Lag lignende rollespill også. Forslag til tema: Å få delta eller ikke delta i lek. I stedet for rollespill kan elevene lage korte fortellinger som de forteller eller skriver. Ha «filosofisk samtalestund» i klassen. Se forslag under «Filosofisk samtale». Arbeidsbok side 7 oppsummerer stoffet om Sokrates i grunnboka. Kopiperm: Kryssord om Sokrates. Sokrates jordmorkunst Moren til Sokrates var jordmor, og Sokrates pleide å si at også han var en form for jordmor. En jordmors oppgave er å hjelpe de som er med barn, når de skal føde. Sokrates hjalp altså mennesker som skulle ha barn. Men hva slags barn det kunne jo ikke være «ordentlige» barn av kjøtt og blod? Han snakket dessuten bare med menn, og menn får jo ikke barn. Men om menn ikke kan få barn av kjøtt og blod, så kan de ha mange tanker. Og det var nettopp dette Sokrates tenkte på. Han mente de var med «tankebarn», og at hans oppgave var å hjelpe dem til å hente dem frem. Det var derfor Sokrates bare stilte spørsmål. Han fortalte aldri mennesker hva han selv tenkte, men fikk dem til å gå i seg selv og hjalp dem frem til sine egne svar. Derfor ville han heller ikke bli kalt «lærer», for en som kaller seg lærer, er gjerne en som mener at han har noe å lære bort, noe som den andre ikke vet. En lærer har allerede sine egne «tankebarn». Og i den forstand er vi kanskje alle lærere, for alle tror vi at vi vet noe som andre kan lære av oss. Om vi da ikke blir som Sokrates. Søken etter definisjoner Sokrates pleide å be dem han snakket med, forklare hva de mente med forskjellige moralske begreper, som f.eks. hva det vil si å være god, rettferdig, modig, hensynsfull, gavmild osv. Han spurte gjerne mennesker som burde ha greie på disse tingene, f.eks. en hærfører om hva det vil si å være modig, eller en politiker om hva det vil si å være rettferdig. Det som gjerne skjedde, var at den Sokrates snakket med, kom med eksempler. De ville kanskje si at en modig soldat alltid vil forbli på sin post og ikke flykte når fienden angriper. Men har vi da lært noe om hva «mot» egentlig er? Egentlig ikke, for selv om jeg vet at en soldat som forblir på sin post, er modig, så hjelper det meg lite når jeg skal finne ut hva som kan være en modig handling for meg, som ikke er soldat. Som f.eks. hva jeg bør gjøre hvis noen mobber vennen min, eller hvis faren min spør meg om det var jeg som ødela naboens vindu. Hva er det som gjør at både det å forbli på sin post når man er i krig, å forsvare en venn og å fortelle sannheten er å være modig? Hva er det som er felles for disse situasjonene? Hva er det som gjør at jeg er modig i alle tilfellene? Det var dette Sokrates ville vite. Så han spurte videre til den han samtalet med, ga ham et forslag til en definisjon. Undersøkelse av «barnet» En definisjon er ikke nødvendigvis sann; for det er ikke alltid man har en god forståelse av det man snakker om. Sokrates spurte derfor alltid videre for å finne ut om det var et godt forslag til definisjon. Dersom den han samtalet med, foreslo at en venn er «en som alltid stiller opp når du trenger hjelp», spurte han kanskje hvordan man kan vite når noen trenger hjelp. Eller om det alltid er slik at et menneske som hjelper deg, er en venn. Kanskje må det mer til for å være en venn enn å stille opp når noen trenger hjelp? I så tilfelle kan ikke definisjonen ha vært god nok. Da må man prøve å finne frem til en som er bedre. Hadde Sokrates da hjulpet den han snakket med, til å finne frem til sannheten? På en måte ikke; de hadde jo ikke kommet frem til noe svar, de hadde bare funnet ut at det svaret som ble gitt, ikke var godt nok. Men de hadde funnet ut en ting som kanskje var enda viktigere: at de ikke visste svaret. Hvorfor er dette så viktig? For hvis man tror at man vet svaret, så leter man ikke. Da prøver man bare å fortelle andre hva man selv mener. Men når alle går ut fra at de ikke vet svaret, kan man prøve å finne ut av det og hjelpe hverandre til å hente frem visdom. Og da kan man komme frem til tanker som man «bare vet», og som faktisk er sanne. Førlesing: Les alle overskriftene på oppslaget sammen. Se på bildene og les bildetekstene. Hva er det foto av? Hvorfor er akkurat disse fotoene tatt med her? Hva tror dere dette handler om? Vet dere noe om dette fra før? Lesing i grunnboka: Les eller fortell hele teksten høyt i klassen. Forbered deg på undervisningen av temaet ved å lese tekst om filosofisk samtale i generell del i veiledningen. Se på fotoet side 26. Synes dere vi bør dele godterier med hverandre? Fotoet side 27 illustrerer teksten om barn som har filosofisk samtale. 26 ETIKK OG FILOSOFI DEL b: filosofi, læring og fellesskap 27

12 Er det riktig av meg? for opplæringen er at eleven skal kunne føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. reflektere over begrepet samvittighet være med på samtale om etiske dilemmaer, rett og galt Utstyr Papirrull til vegg. Skriv hvordan du synes en god venn skal være. Les for de andre i klassen. Lag en veggbord: Tegn hvert deres barn på A4-ark (stående) med armene ut til siden, slik at de holder hverandre i hendene. Skriv diktet på side 29 så pent du kan, og tegn en bord rundt. Studer de seks punktene på side 29. Skriv et nøkkelord fra hvert av punktene, og skriv hva du tenker på når du ser ordene (for eksempel «løgn»). Les for hverandre, og snakk om hva de forskjellige elevene legger i ordene. En annen variant er å skrive hvert ord på kort, legge dem i en eske og trekke kort til slutt. Elevene samtaler om hva de tenker på når de hører ordet som blir trukket. Sang: Når du ser en venn (noter i kopiperm) Hvordan tror du de to guttene i treet har det? Er de gode venner? Hva ved bildet er det i tilfelle som forteller deg noe om det? Hvordan har de to damene det sammen? Hva slags stemning kommer du i når du ser bildet? Etikk handler om hvordan vi bør leve. Det handler om å kunne skille mellom rett og galt, godt og vondt. Hver dag står vi overfor situasjoner som utfordrer oss til å velge. Hva er et riktig valg? Hvordan skal vi leve sammen som mennesker? Hva er et godt samfunn? Hvordan kan vi få et rett forhold til naturen? I filosofien skilles det mellom «sinnelagsetikk» og «konsekvensetikk». I sinnelagsetikken er det holdningen vi har til det vi gjør, som er viktigst, i konsekvensetikken er vi mer opptatt av at handlingen får gode konsekvenser. De greske filosofene, for eksempel Sokrates, sto for en «dygdsetikk». I dygdsetikken er det viktigste at mennesket utvikler dygd; at det blir et godt og rettskaffent menneske. Da blir det også i stand til å fatte gode valg og leve på en god måte. Vel så mye som å fortelle barn hva de kan gjøre og ikke kan gjøre, viser de voksne hvilke verdier de vektlegger, gjennom det sosiale miljøet barnet vokser opp i. Er det preget av varme og omtanke? Av kulde og selvopptatthet? Oppvekstmiljøet betyr mye for at barnet skal kunne utvikle en samvittighet, evnen til innlevelse i hvordan andre mennesker har det, og til medfølelse. Hvis samvittigheten er godt utviklet, kan den hjelpe oss til å se hvordan vi kan forholde oss til andre mennesker og til fellesskapet på en god måte. I motsatt fall kan en dårlig utviklet samvittighet føre til at vi blir lite berørt av andre menneskers skjebne. Moderne teknikk har gjort livet lettere for mange mennesker. Samtidig kan teknikken være med på å ødelegge miljøet på jorda. Stikkord kan være: forurensning, ødeleggelse av regnskogene, utryddelse av arter, ørkenspredning, global oppvarming, klimaendringer. Endringer som mennesket har ansvaret for, skjer svært raskt. Moderne teknologi har også gitt oss helt nye muligheter til å påvirke livsmiljøet på jorda, og dette gir oss valgmuligheter som ikke bare angår oss, men også etterkommerne våre. Les overskriftene og se på bildene, og tenk over hva dette oppslaget handler om. Er det noe du kjenner igjen? Lærer gjennomgår teksten ved å snakke om den eller lese den. Lærer kan starte med å sette opp to dilemmaer om rett og galt: Er det riktig å la være å betale på bussen hvis ingen merker det? Har du lov til å stjele mat for å gi til noen som sulter? Er det greit å smake på en drue i butikken? Inviter elevene til å komme med egne eksempler på situasjoner hvor det ikke er opplagt hva som er rett og galt. Er det noe som du har veldig lyst til å gjøre, men som du vet er galt? Hvordan kan vi gjøre det godt igjen, dersom vi har gjort noe galt mot noen? Hva tenker du på når du hører ordet samvittighet? Er det å være fri det samme som at du kan gjøre hva du vil? Å si sannheten vil ikke si at det er lov til å såre andre. Er det noen tanker du bør holde for deg selv? Hvordan kan du hjelpe til med å ta vare på naturen? Hva ville du gjøre, hvis du så at vennen din ble ertet? Sorteringsøvelse: Lag to bokser på tavla hvor dere skriver opp a) ting vi kan velge, og b) ting vi ikke kan velge. Er det noen ting som kan være begge deler? om det å trøste og hjelpe: Er det alltid godt å få hjelp og trøst? I tilfelle nei: Når er det godt, og når er det ikke godt? Kan vi hjelpe alle som trenger hjelp? Er det å trøste det samme som å hjelpe? Hva kan hindre oss i å hjelpe andre, eller være sammen med dem? Refleksjon: Er det alltid riktig å fortelle noe, når det er sant? Kan det noen ganger være riktig å lyve? 28 ETIKK OG FILOSOFI DEL b: filosofi, læring og fellesskap 29

13 Den gylne regel for opplæringen er at eleven skal kunne gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis. Elevene skal kjenne til den gylne regel og ha reflektert over hva den har å bety for vårt forhold til andre mennesker. Se på bildet på side 30. Hvordan har barna på bildet det? Hva tror du det er som gjør dem så glade? Fortell hva du tror det er de løper mot. Hvordan føles det å løpe på en stor blomstereng? Tror du de ville hatt deg med i flokken hvis du hadde spurt? Hvilke farger på bildet er det som gjør deg glad? Se på bildet på side 31. Hvordan ser du at det er to gode venner? Hva tror du de forteller hverandre? Det ser ut som om de trenger litt tid, bare de to. Hender det at du har lyst til å være alene med bestevennen din? om regler: Trenger vi regler? Trenger vi regler for alt? Hvordan kan vi vite om en regel er en god regel? Oppgave: Lag klasseregler, og forklar hvorfor disse reglene er gode. Lag «dårlige» klasseregler, og forklar hvorfor de er dårlige regler. om den gylne regel: Er det mulig å vite akkurat hvordan andre føler eller tenker? Trenger/liker alle mennesker det samme? Hvis ikke: Hvordan kan vi vite hva andre liker/ trenger at vi gjør mot dem? Menneskers følelser og handlinger kan noen ganger være vanskelige og fulle av selvmotsigelser. Hva legger vi for eksempel i det å være snill? Skal en alltid være snill mot andre? Er det alltid riktig å være snill mot dem som gjør noe slemt? Kan du hjelpe dem ved å være snill mot dem? Bør du finne deg i alt for å bli likt? Det kan være en idé å skille mellom snillhet eller godhet som bunner i et ønske om å gjøre godt, og det å være snill som noe vi gjør av plikt. Er godhet en nødvendig verdi for at verden skal bli et bedre sted å leve? Kanskje, for det er en stor kraft i oppriktig godhet og godhet kan forandre deg, de andre og verden. Hva legger vi i begrepet sannhet? Hvordan kan vi vite om noe er sant? Kan det å være ærlig komme i konflikt med det å være snill mot andre? Slik kan vi ta for oss begreper og tenke over dem sammen med elevene. I 1993 ble det gitt en erklæring som fikk tilslutning fra representanter fra alle verdensreligionene og fra livssynshumanister. I denne erklæringen heter det at den mest grunnleggende normen i etikken er respekten for mennesket, slik den kommer til uttrykk gjennom den gylne regel. Lærer kan vise forskjellige ansiktsuttrykk og spørre elevene om de kan se hvordan hun/han har det. Se på bildene på sidene og les tekstene til elevene. Hva tenker dere bildene vil fortelle? Kjenner elevene seg igjen i bildene? Lærer forteller hva teksten handler om/leser teksten. Spør elevene om de kjenner igjen følelsene læreren viste ved ansiktsuttrykk. Husker du en gang du var lei deg? Sint? Veldig glad? Redd? Hvem kunne du snakke med i de forskjellige situasjonene? Kan du huske om noen rundt deg, familie eller venner, har hatt de samme følelsene? Hva ville du gjøre hvis vennen din var veldig redd for noe (for eksempel en hund som kom løpende)? Kan vi misforstå følelser? Er noen sinte, eller er de redde hvis de tar deg hardt i armen og skriker til deg at du ikke må løpe ut i gaten? Lag en veggkollasj: Finn bilder av ansikter i aviser og blader. Heng papirrull, ca. to meter lang, på veggen, og skriv overskriftene: glad, trist, redd, sint. Lim bildene av a nsiktene på rett sted. Har du selv kjent alle disse følelsene? Elevene dramatiserer forskjellige situasjoner der de reagerer med å vise følelser. Lytteøvelse: Sitt 2 4 sammen. En og en forteller om hva som gjør ham/ henne redd, sint, lei seg eller glad. De andre lytter og viser at de forstår den som forteller, ved spørsmål, forståelsesfulle ord og kroppsspråk. La de fire hjørnene i klasserommet hete: glad, redd, sint, trist. Når en elev forteller en liten historie, går de andre til det hjørnet der de mener historien hører hjemme. Skriv oppgave 3 i skriveboka di. Skriv en historie om en gang du skjønte at en venn hadde det vanskelig. Arbeidsbok side 8 oppsummerer sidene i grunnboka. Sang: Den gylne regel (kopiperm) 30 ETIKK OG FILOSOFI DEL b: filosofi, læring og fellesskap 31

14 Å leve i fellesskap for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier samtale om glede og sorg i forbindelse med vennskap og ensomhet samtale om verdien av vennskap gjøre noe konkret for å vise vennlighet om vennskap: Hvorfor har vi venner? Må vi ha venner for å ha det bra? Må man være venner for å kunne bli uvenner? Kan man bli venner med alle? Kan man bli venner med hvem som helst? Må en venn være et menneske? Hvis nei: Hva annet kan være vennene våre: Dyr? Planter? Steder? Ting? Minner? Øvelse: Hvor mange grunner finner dere for å ha venner? Skriv opp på tavla. Kanskje dere kan dele dere inn i lag og konkurrere? Ensomhet: Betyr det å være alene og det å være ensom det samme? Kan det noen ganger være fint å være alene? Hvordan hadde verden vært dersom ingen var ensomme? Er det mulig å få til? Utstyr Et stort skrin eller en sekk, som skal illustrere en skattkiste eller en pengesekk. Putt oppi noe som er «verdifullt». Selv om vi ikke kan være bestevenner med alle, kan vi lære elevene hva vennlighet er. Elevene har et medansvar for at alle i klassen har det bra. De kan øve seg på å ta andre med i leken og finne leker som mange kan være med på. Å gjøre noe for yngre barn kan skape kreativitet og samhold i klassen. Trekk frem gode forbilder i klassen, elever som har gjort noe hyggelig for andre. Ta med et skrin med noe «verdifullt» i, og se på det. Si for eksempel: «Her har jeg samlet noe av det mest verdifulle som jeg eier: et bankkort, en lommebok, noen gamle sølvskjeer og noen smykker. Dette skrinet passer jeg godt på. Noen mennesker har masse penger, hus og hytter, båter og biler, klær og smykker. I dag skal jeg fortelle dere om noe som mange mennesker mener er like verdifullt som en slik skatt. Det er vennskap. Hva tenker dere? På hvilken måte er vennskap som en skatt?» Førlesing: Les alle overskriftene på oppslaget sammen. Se på bildene og les bildetekstene. Hva tror dere dette handler om? Vet dere noe om dette fra før? Lesing i grunnboka: Les hele teksten høyt i klassen. Har dere vært ensomme noen ganger? Hvordan føles det? Hva tror dere verdi og verdifullt betyr? På hvilken måte kan vennskap være verdifullt? Tror du vennskap er viktig? Hva tenker du om det Sokrates sa? Hva kan vi gjøre når vi ser noen som er ensomme? Hvordan kan vi vise vennlighet? Svar på faktaspørsmål og oppgaver på side 41. Nøkkelord: Les teksten på nytt, og finn nøkkelord som du kan bruke til å gjenfortelle teksten. Lag en liste over hvordan en god venn skal være, og hvordan en venn ikke skal være. Les opp og diskuter punktene i grupper. Skriv også ned hvordan man kan få nye venner. Dramatiser for hverandre og prøv ut ideene. Tegn en skattkiste. Skriv «Vennskap er som en skatt fordi» inni kisten. Skriv så hva det kan bety at vennskap er som en skatt, rundt kisten. Lek «Min venn» i klassen. La alle i klassen få en hemmelig venn. I løpet av dagen skal alle ha gjort eller sagt noe koselig til denne vennen. På slutten av dagen gjetter alle hvem som var deres hemmelige venn. Gi ros til hverandre for godhet dere fikk. Tegn vennebilder, lag vennekort eller skriv vennebrev. Tenk på alle de barna som går alene i friminuttene. Hva kan gjøres for dem? En idé er å finne frem til leker dere i klassen liker å leke. F.eks.: fargeleken, stiv heks, politi og tyv, katt og mus, tredje mann i vinden, høl i hatten osv. Lag en liste med fire ansvarlige fra klassen hver gang. Hvilke dager og hvilke friminutt skal det skje? Skriv så en invitasjon til en annen klasse om de vil være med å leke. Vær hyggelig mot dem som vil leke, og prøv å gi dem et godt minne. Øv på gamle norske sanger og dikt. Skriv ned egne tanker om vennskap og ensomhet. Besøk et eldresenter og opptre for dem. Arbeidsbok side 9. Kopiperm: Oppgave som handler om å være en «god» eller «dårlig» venn. Sanger: Vi hører sammen, Jo mere vi er sammen, Make new friends, but keep the old Se på bildene. Hva forteller de om vennskap og ensomhet? 32 ETIKK OG FILOSOFI DEL b: filosofi, læring og fellesskap 33

15 Mobbing satt han i fengsel? Fortell om livet hans. Finn bilder på Internett. Lag regnestykker fra Mandelas liv. Med årstall for fødsel, 1918, løslatelse 1990, fredspris 1993 og presidentinnsettelse 1994 kan eleven regne ut hvor gammel han var på disse tidspunktene. Sang: Kom, rekk meg hånden (kopiperm) for opplæringen er at eleven skal kunne føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis forklare hva mobbing er, og hvordan det bryter med klassens verdier snakke om hvordan vi kan stille opp for andre vite hva de kan gjøre når de ser noen som blir mobbet barn regnes som mobbeoffer i dagens skole i Norge. Det har vært lansert flere programmer mot mobbing i den norske skolen. Men uavhengig av disse er det opptil den enkelte lærer å ta fatt i problemer i egen klasse. Følg skolens handlingsprogram mot mobbing. Nelson Rolihlahla Mandela ble født 18. juli Han vokste opp i Sør- Afrika, et land med mye urettferdighet. Folk ble inndelt etter hudfarge. Mørkhudede fikk ikke lov å gå på samme skole som hvite. De fikk ikke bo i samme områder, kjøre samme buss, sitte på samme benk, gå på samme do osv. De hadde ikke stemmerett og kunne ikke eie land. De kunne ikke si hva de ville. De som prøvde å protestere, ble tatt og kom i fengsel. Mange ble mishandlet og drept. Mandela kjempet mot urettferdigheten som de ble utsatt for. Han ble arrestert og satt 27 år i fengsel, blant annet på Robben Island, den beryktede fangeøya. I 1990 ble han satt fri, og i 1993 fikk han Nobels fredspris. Han var president i Sør-Afrika fra 1994 til Fortell om en som ble mobbet, hvordan han/hun ble ertet, dyttet og slått. At de andre tok ting fra pennalet hans, at de rekte tunge til ham og sukket hver gang han gikk forbi. Fortell hvordan de baktalte ham og sendte ut gale rykter. Fortell at det var noen som så mobbingen, men ikke turde å blande seg inn. Inviter elevene til å foreslå hva man kan gjøre for å forandre en slik situasjon. Hva kan gjøres, og hvem kan gjøre det? Kan den som mobber, selv gjøre noe? Førlesing: Les alle overskriftene på oppslaget sammen. Se på bildene og les bildetekstene. Hva tror dere dette handler om? Vet dere noe om dette fra før? Lesing i grunnboka: Les hele teksten høyt i klassen. samtale Hva er klassens regler? Hvilke regler brytes når noen mobbes? Bør barn si fra til voksne når de vet om noen som blir mobbet? Hvordan har den som blir mobbet, det? Hvem er forbilder og viser hvordan man kan stille opp for andre? Koster det noe å stille opp for andre? Svar på faktaspørsmål og oppgaver på side 41. Nøkkelord: Les teksten på nytt, og finn nøkkelord som du kan bruke til å gjenfortelle teksten. Lag en historie om en som blir mobbet. Hva gjør klassekameratene? Hvordan går det? Del klassen inn i grupper. Hver gruppe forbereder noe om mobbing. Hva er det, og hvorfor er det så vondt? Gruppene kan legge dette frem gjennom drama eller tanker og spørsmål som de har skrevet ned. Hver gruppe lager en illustrasjon til temaet. Bruk noen av innslagene og lag en forestilling. Finn sanger som passer, og syng dem innimellom. Hvis forestillingen blir bra, kan elevene besøke en annen klasse og vise forestillingen for dem. Kall det en forestilling om mobbing. Tenk dere at en elev blir plaget. Hva har skjedd? Hvordan kan dere stille opp for denne eleven? Snakk om det i grupper. Noter hva dere kommer frem til. Alle gruppene legger frem sine tanker. Skriv om forbilder som har stilt opp for andre. Hverdagsmennesker og for eksempel nobelprisvinnere. Finn ut fakta om Nelson Mandela. Hva kjempet han mot? Hvordan stilte han opp for andre? Hvor mange år Se på bildene på side 34 og øverst side 35. Lag en historie til bildene. Fotoet på side 35 er av Nelson Mandela. om mobbing: Hva er å mobbe? Hvorfor er det mange som mobber? Er det synd på den som blir mobbet? Er det synd på en som mobber? Hvorfor/hvorfor ikke? Kan hvem som helst begynne å mobbe/ bli mobbet? Er det alltid lurt å si ifra når noen blir mobbet? Hva annet kan vi gjøre? om å bry seg: Er det alltid bra å bry seg? Hvis du skal bry deg om andre, skal du bry deg om hva andre mener og sier også? Er det mulig bare å tenke på seg selv hele tiden? Er det mulig ikke å bry seg? Begrepsutvikling: Hvilke ord vil dere sette på en som aldri bryr seg? Hvilke ord vil dere sette på en som alltid bryr seg? Klarer dere å finne både positive og negative ord på begge disse? 34 ETIKK OG FILOSOFI DEL b: filosofi, læring og fellesskap 35

16 Toleranse, respekt og konfliktløsning Skriv innlegg til en avis om hva det betyr å ha respekt for noe. Se gjennom en avis og finn ut hvor mange konflikter det står om der. Bruk Internett og finn ut hvem som har fått Nobels fredspris, enten de seneste årene eller over et lengre tidsrom. Skriv ned noen navn og årstall. Regn ut hvor lenge det er siden dette skjedde. Det er uenighet mellom to personer. Beskriv problemet. Klassen deles i grupper og diskuterer hvordan det kan løses. Presenter løsningene for hverandre, gjerne ved å dramatisere. Dramatiser ulike episoder der det er aktuelt å si: Unnskyld. Kan du tilgi meg? Arbeidsbok side 10 og 11. Kopiperm: Oppgave om respekt for mennesker, andre levende vesener samt gjenstander. I kopipermen er det også et skjema som kan brukes hvis klassen arbeider med konfliktløsning etter metoden i grunnboka. for opplæringen er at eleven skal kunne føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis forklare hva toleranse og respekt er lære teknikker for å løse konflikter Respekt for menneskets verdighet er kjernen i all vestlig humanisme. Det er viktig for menneskene å ha noe som betyr noe for dem, noe de respekterer. Bevisstheten om dette gjør det lettere å sette seg inn i andres situasjon. Det kinesiske tegnet for krise består av to tegn som er satt sammen til ett: ett tegn om trussel og ett tegn for en åpen dør eller mulighet. Det finnes mange ulike konfliktløsningsmodeller. Uansett hvilken man bruker, er det å snakke sammen og lytte aktivt til hverandre et hovedelement. Finn frem til hvem som «eier» problemet, og hvilken adferd som kan forandres. Skyldfølelse kan betraktes som en alarm som gjør oss bevisst at vi har brutt med en av våre leveregler. Skyldfølelsen kan vi gjøre noe med. Det som gikk galt, kan som oftest repareres, og vi kan bearbeide vår egen forståelse av hva som har skjedd, og vår egen skyldfølelse. Hva gjorde jeg, når og mot hvem? En utfordring her ligger i å forhindre at skylden blir til skamfølelse, slik at vi lukker oss inne og tar avstand. Motivasjon: Fortell fra krigsårene i Norge. F.eks.: «For omtrent 70 år siden var det krig i Norge. Da ble folk satt i fengsel hvis de protesterte eller sa imot dem som prøvde å overta makten. Det var ikke lov til å gå i 17.-maitog eller skrive sin mening i avisa. Mange ble arrestert. Noen ble til og med drept.» Eller fortell fra et annet land, f.eks. hva som skjedde under Maos styre i Kina. Lesing i grunnboka: Les teksten på side 36 høyt i klassen. Oppslaget kan deles i to leksjoner. I den siste leksjonen kan konfliktløsning og skyld behandles. Da leses det fra side 37. samtale Kjenner dere noen som tenker annerledes enn dere? Hva betyr toleranse? Hva er det motsatte av toleranse? Er det galt å være uenig med folk som tenker annerledes? Hva betyr det at vi har respekt for noe? Vet du om noen som ikke har eller hadde respekt for andre? Hvorfor kan det være viktig for menneskene å ha noe som de bryr seg om? Hva kan skape konflikter? Hvordan kan vi løse konflikter? Hvordan er det å kjenne på skyld? Hvorfor kan det være riktig å bekjenne det gale vi har gjort? Hva kan vi svare når noen ber om tilgivelse eller sier unnskyld? Finn nøkkelord som du kan fortelle ut fra. For 100 år siden kunne det stå i avisa i Oslo: «Rom til leie, men ikke for nordlendinger.» Skriv et brev til denne husverten og forklar hva toleranse er, og hvorfor det kan være viktig. Hva er en diktator? Finn eventuelt ut hva Hitler, Stalin, Idi Amin, Pol Pot eller Mao gjorde med folk som tenkte annerledes, og snakk om det. Hvilke verdier tror dere en slik diktator kan ha? Lag en liste over disse verdiene. Lag en liste over hva som kan være verdiene til en som f.eks. har fått Nobels fredspris. Lag en liste eller et tankekart over alt som betyr noe for deg. Skriv «Dette betyr noe for meg» som overskrift eller i midten av tankekartet. Pynt fint og heng opp. Les hverandres tekster. Se på fotoet på side 36. På hvilke måter er guttene forskjellige? Hvorfor er de gode venner? Fotoet på side 37. Se på ansiktene til disse barna. Hva viser de? Tror du disse barna kommer opp i konflikter noen ganger? Hva tror du de har lært om konflikter? Hva vil de gjøre med det de har lært? Se på det nederste fotoet på side 37. Hva ser du? Hva har hendt før, tror du? Hva skjer videre, tror du? om toleranse og respekt: Les ordforklaringene nøye, og undersøk: Er toleranse og respekt det samme? Skal vi tolerere og respektere alt: Kan alle tenke og føle hva de vil? Kan alle si hva de vil? Kan alle gjøre hva de vil? Hvis ikke: Finn eksempler på noe vi ikke bør respektere. Refleksjon: Hva er viktigst, at vi sier det vi mener, eller at vi tar hensyn til hverandre? Skal vi være høflige eller ærlige? 36 ETIKK OG FILOSOFI DEL b: filosofi, læring og fellesskap 37

17 Rettferdighet for alle som omgir de to barna? Hvilke forskjeller på hvordan barn har det, kan du finne på de to bildene? for opplæringen er at eleven skal bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett. kjenne til bakgrunnen for at verdens erklæringen om menneskerettighetene ble vedtatt kjenne til hva som ligger i utsagnet «Rettferdighet for alle» Den andre verdenskrigen var over. Den har vært en av historiens største tragedier. Den 10. desember 1948 ble Verdenserklæringen om menneskerettighetene vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling. Erklæringen ble vedtatt med 48 lands ja-stemmer. 8 land avsto fra å stemme. Erklæringen fikk status av konvensjon, det vil si at artiklene skulle nedfelles i landenes lovverk. Slik ble den rettslig forpliktende for landene som godkjente konvensjonen. Menneskerettighetene beskriver hva vi trenger for å leve i verdighet som menneske. Menneskerettighetene er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred. Hvis de blir respektert, har individet og samfunnet bedre forutsetninger for å utvikle seg på best mulig måte. Mennesker med helt forskjellig bakgrunn og tenkemåte, uavhengig av religion og livssyn, kan samle seg om innholdet, der budskapet er: Respekt for enkeltmennesket. Med erklæringen i tankene skal alle nasjoner og enkeltmennesker arbeide for å fremme respekt for disse rettighetene og frihetene. Nasjonale og internasjonale tiltak skal sikre at de blir anerkjent og overholdt. Selve erklæringen består av 30 artikler som til sammen dekker rettighetene for menneskene. Artikkel 1 lyder: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. De øvrige artiklene finnes på flere nettsteder. For eksempel har Amnesty International en forenklet utgave på sine nettsider amnesty.no. Redd Barna har gode sider om menneskerettighetserklæringen og barns rettigheter på reddbarna.no. Les overskriftene på oppslaget sammen. Studer bildene og les bildeteksten. Hva handler dette om? Hvilke tanker gjør du deg når du ser disse sidene? Lærer forklarer innholdet i teksten (se fagtekst) og leser den for elevene. samtale Hva tenker du på når du hører ordet rettferdighet? Hva synes du er rettferdig/urettferdig? Hva tenker du på når du hører ordet krig? Alle mennesker har rett til å spise seg mette. Synes du mennesker som er rammet av sult, eller en mor som ikke har mat til barna sine, har rett til å bryte et bud eller en regel om ikke å stjele? Hvorfor? Hvorfor ikke? Tror du verden trenger en menneskerettighetserklæring? Hva var bakgrunnen for at arbeidet med menneskerettighetene ble satt i gang? Skriv nøkkelord fra teksten, slik at du husker den og kan gjenfortelle den. Noter de ordene du ikke skjønner. Se om de forklares i teksten eller med ordforklaringer. Skriv ned ting du synes det er en selvfølge at du har, og som er viktige for deg. Tror du barna på side 39 ville kunne skrive den samme listen? Bruk to sider i skriveboka di, og tegn på den ene siden et barn som har det trygt og godt, på den andre siden et barn som lever i utrygghet og fattigdom. Skriv fem spørsmål fra teksten, og still dem til de andre elevene i klassen. Svar skriftlig på spørsmålene på side 39. Fortell om alt du ser på bildet på side 38. Får du noen tanker når du ser dette bildet? Carl Larsson har malt bildene til mange barnebøker. Hvordan har menneskene på bildet det? Hva er det som skjer på bildet? Se på bildet på side 39. Hva er det om rettferdighet, med konkret eksempel: Tegn en stor bløtkake på tavla, og noen strekmennesker rundt. En av dem har laget kaka, en annen er veldig sulten, en er veldig glad i kake, en er allergisk for sukker osv. (Dette kan bygges ut underveis.) Spørsmål: Hva er rettferdig: At alle får likt, alltid? At alle får det de trenger? At den som trenger mest, alltid får mest? At den som har arbeidet mest, får mest? At alle er enige? At den som er klok, bestemmer hvordan ting skal fordeles? Alle svar begrunnes. Oppgave: Gi elevene i oppgave å lage en regel som gjør at vi alltid er rettferdige, for eksempel: Vi skal alltid tenke på andre først. Dere kan kalle regelen «rettferdighetsregelen». Er det mulig å lage en slik regel? Sammenligningsøvelse: Hva betyr det at alle er like mye verd? Alle skriver et svar på spørsmålet i skriveboka si. Sammenlign svarene i klassen. Sammenligningsøvelse: Hva er en rettighet? Alle skriver et svar på spørsmålet i skriveboka si. Sammenlign svarene i klassen. 38 ETIKK OG FILOSOFI DEL b: filosofi, læring og fellesskap 39

18 Barn har egne rettigheter for opplæringen er at elevene skal kunne bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett. vite hva FNs barnekonvensjon inneholder, og ut fra den kunne samtale om de rettigheter et barn har vite om og reflektere over at det er store forskjeller i verden på hvordan barn har det FNs erklæring om barnets rettigheter fra 1959 inneholder 10 prinsipper som handler om barns rettigheter. Disse kan leses i fulltekst på nettsidene til FNsambandet, fn.no. 20 år etter at «Erklæringen om Barnets Rettigheter» ble vedtatt, vedtok FNs generalforsamling «FNs konvensjon om Barnets Rettigheter». Den kalles også Barnekonvensjonen. Hele FNs barnekonvensjon består av 42 artikler. Redd Barna har en uoffisiell kortversjon på sine nettsider, reddbarna.no. Den 8. januar 1991 godkjente Norge barnekonvensjonen, og i 2003 ble den en del av norsk lov. Barn er en sårbar og utsatt gruppe. Fordelen med en egen barnekonvensjon er at alle bestemmelser som gjelder vern av barn, er samlet på ett sted. Barnekonvensjonen gir rettigheter til hvert enkelt barn. Mange barn lever i en hard virkelighet, og det har vist seg at det er behov for FNs arbeid for fremme av barns rettigheter. Barnekonvensjonen har ført til økt fokusering på barns kår. 193 land har sluttet seg til konvensjonen (2009). Landene plikter å sende jevnlige rapporter til FNs komité for barns rettigheter i Genève. Her må de fortelle om hvordan barns situasjon i landet er. Norge leverte sin første rapport i Les overskriften og studer bildet. Les bildeteksten. Hva handler denne siden om? Lærer leser to korte historier: den første handler om et barn som lever i utrygghet og krig, den andre handler om et barn som lever i trygghet: «Det satt en liten, tynn gutt i en bakgård i en stor by. Huset hans var laget av gamle planker, og taket var av bølgeblikk. Han hadde ikke fått mat på to dager.» «På en huske i en frodig hage, på en annen kant av verden, satt ei jente og sang. Hun hadde nettopp kommet løpende ned trappen fra det hvitmalte huset mellom trærne. Der hadde hun spist sammen med familien sin, og hun var god og mett.» Lærer forteller/ leser teksten for elevene. Lærer kan velge utvalgte artikler fra Barnekonvensjonen og arbeide mer med dem i klassen. Redd Barna har en uoffisiell kortversjon på sine nettsider, reddbarna.no. samtale Hva synes du er noe av det viktigste et barn bør ha? Hva er en rettighet? Hva tenkte du på da du hørte historiene om de to barna? Et barn som har nok av alt, kan for eksempel si: Jeg er lei av den maten, jeg vil ha merkeklær, og skole er kjedelig. Hva tror du barn i krigsområder eller områder der det er tørke eller lignende, ville sagt om de samme tingene? Hvordan må et hus være for at det kan kalles skikkelig? Finn nøkkelord i teksten. Sett dere sammen to og to, og fortell hverandre hva teksten handler om. I skriveboka di: Bruk en dobbeltside og tegn et barn. Lag sirkler rundt barnet der du tegner inn det du tror barnet trenger for å ha det godt. Skriv ned alt du kan finne på side 40 som forteller om rettigheter barn har. Hvor mange rettigheter fant du? Plukk ut to av rettighetene som du selv har. Skriv litt om hvorfor du setter pris på akkurat disse. Finn stoff i media om hvordan barn i forskjellige deler av verden har det. Finn bilder og tekster som hører til. Lage en kollasj der det på den ene siden er bilder av barn som har det godt, og på den andre siden barn som lider. Kopiperm: Et sammendrag i ti punkter av Barnekonvensjonen. Hva tenker og føler du når du ser bildet på side 40? Kan du se på jenta hvordan hun har det? Hvordan kan du se at jenta har det sånn? Hva annet er det ved bildet som skaper den dystre stemningen? om rettigheter: Hva er en rettighet? (Ta gjerne utgangspunkt i sammenligningsøvelsen til forrige oppslag.) Trenger barn egne rettigheter? Er det noen andre som kunne trenge egne rettigheter, for eksempel griser eller solsikker? Er det bare barn som fortjener å ha det godt? Har den som har rettigheter, også plikter? Har barn noen plikter? om lykkelig barndom: Hva er en lykkelig barndom? Hva er viktigst for å være lykkelig? Når begynner og når slutter barndommen? Har alle voksne rett til en lykkelig «voksendom» også? Finn et annet ord for «lykkelig», og sammenlign. Fasit til faktaspørsmål 1 Denne oppgaven kan ha flere svar. Fint å få med dyr, planter og mennesker. Spørsmålet kan utvides til en større oppgave. 2 Drømme. 3 Når mange voksne og barn bor sammen. 4 Han flyttet fra et kjent sted og fra venner. 5 Lillesøsteren til Trine hadde dødd. 6 I Athen for ca år siden. 7 Hvordan er en god venn? Lyver man hvis man ikke forteller sannheten? Hva vil det si å være modig? (Disse er nevnt på side 22, men det kan hende at andre forslag til «store» spørsmål kommer opp. 8 Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. 9 I Det hadde vært krig i verden fra 1939 til ETIKK OG FILOSOFI etikk og filosofi 41

19 Sammendrag og kunst I tillgg til forslag til oppsummering, er det her en fagtekst om Aristoteles fryktet at han kunne bli utvist fra Athen, for byen hadde på denne tiden et anspent forhold til den makedonske stat. Han flyttet derfor utenlands noen år, og var bl.a. lærer for Aleksander den store da han var ung. Lykeion Da Aristoteles kom tilbake til Athen, stiftet han sin egen skole ved en idrettsplass som het Lykeion. Der underviste man under søylegangene der man vanligvis spaserte (på gresk: peripatos). Skolen ble derfor populært kalt «Peripatos», og elevene «peripatetikere». Aristoteles hadde en helt annen personlighet enn Platon, og det kan synes som om han var mer av en vitenskapsmann. Dette har nok sammenheng med Aristoteles interessefelt: Han arvet sin fars interesse for biologi. Han var opptatt av naturen, av alt som lever, vokser og forandrer seg, og oppfattet seg selv som en naturforsker. Han samlet inn og systematiserte store mengder dyr og planter og hadde mange teorier om hvordan ting i naturen henger sammen. Sammendrag/ oppsummering Bruk sammendraget som en del av oppsummeringen av kapitlet. Kan elevene fortelle mer om punktene enn det som står i selve sammendraget? Se på bildene i venstre marg side 42. Husker elevene hvilke tekster bildene hører til? Øverst (bilde 1): Tegning til teksten om å føle seg forlatt på side 18. Bilde 2: Filosofen Sokrates fra side 23. Bilde 3: Barn som har filosofisk samtale fra side 27. Bilde 4: Forstørret bilde fra side 37. Utsnitt av foto som viser samtale mellom barn, til tekst om «filosofisk samtale» side 27. Bilde 4: Foto brukt på side 37. Følgende sider i arbeidsboka kan benyttes som en del av oppsummeringen av kapitlet: 13. Oppgaver i kopiperm som egner seg som en del av oppsummeringen: Kryssord om etikk og filosofi, quiz om etikk og filosofi, oppgave om å finne viktige ord fra kapitlet i rutenett samt kapittelprøver til del a og b. Se gjennom alle sidene om etikk og filosofi. Les overskriftene og se på bildene. Elevene summer litt på egen hånd. Les så sammendraget høyt sammen. Gå sammen tre og tre. Den ene lager spørsmål til punktene i sammendraget. De andre to svarer så godt de kan. Hjelp hverandre med å huske viktige ting. Bytt på hvem som lager spørsmål. Oppsummeringsring: Elevene stiller seg i en stor ring. Hver elev sier en faktasetning fra kapitlet. La det gå på omgang rundt i ringen. Fortsett med nye omganger. Den som ikke vet mer, setter seg ned. Så går faktasetningene videre med dem som er igjen. Læreren er dommer som sier fra hvis noe er galt eller noe har vært sagt før. Etter hvert setter flere og flere elever seg ned. Hvem blir igjen til slutt? Hvor mange faktating klarte klassen å huske fra kapitlet? Noen må telle. Gi ros til klassen. Lag en time om et eller flere temaer fra kapitlet for en annen klasse. La alle plakatene dere har laget, henge oppe. Noen elever kan dramatisere, og noen kan fortelle noen av historiene fra kapitlet. Noen kan også guide elevene gjennom utstillingen av plakatene. Fleip eller fakta. Læreren leser opp mange påstander fra kapitlet. Noen er rette, og noen er gale. Alle elevene må krysse av på et skjema hva de tror er rett. Aristoteles (384 f.kr. 322 f.kr.) Aristoteles var en jordnær mann. For ham er det de tingene vi ser omkring oss, som er mest virkelige. Han trakk Platons tanker om ideene «ned på jorden» ved å plassere dem «i» de tingene de er mønstre for. Ideene er tingenes «form», det som bestemmer hvordan tingene skal være. Formen er i tingene forbundet med «stoff», det som tingene er laget av. Tingenes form er det eneste vi kan ha viten om. Menneskets sjel er det samme som menneskets form, og den kan ikke leve uten kroppen, dvs. menneskets «stoff». Mennesket lever derfor bare så lenge kropp og sjel består sammen. Vi har derfor heller ingen medfødt viten. Veien frem til viten må følgelig begynne med sansningen. Aristoteles var opptatt av naturen og mente at alt har en mening. Det gode liv forutsetter at mennesket gradvis, gjennom erfaring og modning, utvikler det som er spesielt for mennesket, dvs. tenkeevnen, og blir klokt, vist og kyndig. Et klokt menneske forstår at det gjelder å se begge sider av en sak og ikke trekke forhastede slutninger. Moralsk godhet går ut på å følge «den gylne middelvei». Fra Makedonia til Athen Aristoteles kom til Platons Akademi da han var i 18-årsalderen, og ble der i 20 år først som elev, og senere som lærer. Om sin lærer talte han alltid med stor aktelse, Platon var for ham «den mann som slette mennesker ikke må nevne ikke engang med ros». Men i motsetning til både Sokrates og Platon var ikke Aristoteles athener; han var født og oppvokst i Makedonia der faren var lege ved kong Amyntas IIs hoff. Da Platon døde, hadde det kanskje vært naturlig at Aristoteles overtok ledelsen av Platons Akademi, men man Aristoteles skrifter Som ung mann skrev Aristoteles dialoger, men de er dessverre ikke bevart. Til gjengjeld har vi en stor samling teoretiske skrifter fra hans hånd, som er samlet i mange bøker. De er ganske vanskelige å forstå, og man regner med at de er notater til hans egne forelesninger. Det var sikkert noe helt annet å oppleve Aristoteles som lærer enn å lese disse knudrete notatene. Aristoteles tar for seg de forskjelligste temaer: logikk, naturvitenskap, etikk (om hvordan mennesket bør leve), politikk og metafysikk (om det som ligger «bak» det vi sanser, og som bestemmer tingenes natur). Aristoteles ble på sine eldre dager anklaget for gudløshet akkurat som Sokrates. Men han valgte å flytte utenlands fremfor å risikere å bli stilt for retten. Han skal ha sagt at «Athen skal ikke for annen gang forsynde seg mot filosofien». 42 ETIKK OG FILOSOFI sammendrag og kunst 43

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Kristendom KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Fagplan i RLE 2. trinn

Fagplan i RLE 2. trinn Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis Gjengi gjensidighetsregelen og vise evne t il å gjøre bruk av den i praksis Vi lager et godt skolemiljø Vi arbeider sammen Vi tar vare på hverandre

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Innhold. Islam 128. Kapitlene i Vivo 3 4 4. Etikk og filosofi 6. Livssyn 144. Jødedommen 44. Hinduismen 160

Innhold. Islam 128. Kapitlene i Vivo 3 4 4. Etikk og filosofi 6. Livssyn 144. Jødedommen 44. Hinduismen 160 Innhold Kapitlene i Vivo 4 4 Etikk og filosofi 6 Del A: Livet og familien 8 Del B: Filosofi, læring og fellesskap Jødedommen 44 Del A: Fortellinger om Moses 46 Del B: Høytider og leveregler 5 Kristendommen

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie

En filosofisk kjærlighetshistorie En filosofisk kjærlighetshistorie Våre sentrale verdier: frihet, kjærlighet, 1 Filosofer sier gjerne: «vi må klargjøre disse»! Det betyr i praksis: «kjenn deg selv!» (Sokrates) To veier: begrepsanalytisk

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Fagplan i RLE 4. trinn

Fagplan i RLE 4. trinn Fagplan i RLE 4. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk 4 FILOSOFI OG ETIKK Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. 4 FILOSOFI OG ETIKK Gjengi

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger.

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger. Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, læremiddel, læringsstrategiar Vurderingsformer Kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger,

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE NOVEMBER 2011 Hei alle sammen! November kommer snikende, så mørkt og stilt på tå. Og smetter seg imellom jul og oktober grå. Den gir oss tid til refleksjon og til å roe ned.

Detaljer

Fagplan RLE i 3. trinn

Fagplan RLE i 3. trinn FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

KUL TUR Fra Østheim til Verden

KUL TUR Fra Østheim til Verden KUL TUR Fra Østheim til Verden Å undre seg over hva verden egentlig er, er spennende i seg selv. Barna opplever alt for første gang og vi voksne er heldige å få være der å forske og under oss sammen med

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer