Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""

Transkript

1 Takk for muligheten til å komme hit å snakke om dette som jeg er veldig opptatt av nemlig: «Hvordan fremme muntlig språklæring hos voksne som ikke er skriftkyndige?» Da vox spurte om jeg ville holde dette innlegget, sa jeg «ja, gjerne. Men da kommer jeg jo til å uttrykke uenighet med noe av materiellet som vox har utarbeidet og Læreplanen, og vil dere det da?» «Ja», var svaret, «kom igjen». Det er jo fint da at det er sånn - at offentlige instanser er åpne for diskusjon og kritikk. Min motivasjon for å stå her, er at jeg ønsker å påvirke til at vi gjør forandringer. Jeg ønsker å påvirke slik at deltakerne som går på Alfabetiseringsmodulen og spor 1 kan oppleve økt mestring og bedre læringsutbytte. Jeg har min bakgrunn fra ordinær grunnskole og jeg har videreutdanning i migrasjonspedagogikk, norsk som andrespråk og voksenpedagogikk. Jeg har jobbet i Oslo Voksenopplæring i 18 år. Å undervise voksne med lite eller ingen utdanning fra hjemlandet fanget min interesse, og jeg utviklet undervisningsmateriell for å møte det store differensieringsbehovet som finnes i klasser med voksne som skal lære å lese og skrive for første gang. Materiellet ble samlet i «Alfatrinn» som kom ut i år Oslo Vo er en stor bedrift og jeg har vært heldig som har fått mulighet til å skifte beite flere ganger. Jeg har arbeidet på kontor med testing og kursplassering i flere år, og jeg har undervist på forskjellige typer kurs. For det meste «Introduksjonsklasser» og Grunnskoleklasser (GS 1-4). Nå er jeg tilbake på NIR-undervisning; spor 1- Alfabetiseringsmodulen med ekstra fokus på muntlig språklæring. Vi kan tenke oss til Thailand. «Sawatii kaa». Jeg forstår på menneskene og sammenhengen at dette er en hyggelig måte å hilse på. Det er ikke noe problem for meg å høre og gjenta denne måten å hilse på; «Sawatii kaa». Språk er jo først og fremst lyder som vi mennesker bruker for å kunne samhandle med hverandre.

2 At det står «Sawatii kaa» her, er ingen hjelp for meg. Disse krusedullene forstår jeg ingenting av. Men skal jeg bo i Thailand, må jeg jo lære meg dette også. Og skal jeg på introduksjonsprogram i Thailand initiert av thailandske myndigheter og gå på kurs flere timer hver dag, vil jeg jo gjerne lære dette skriftspråket gjerne fra første dag. Men jeg vil jo ikke lære det muntlige språket ved hjelp av disse skrifttegnene! Det muntlige språket kan jeg lære via øret på den muntlige måten. Dette er egentlig hovedpoenget i innlegget mitt, nemlig at det for den som skal lære, er det best om disse to opplæringsløpene skjer atskilt fordi dette er to helt ulike ferdigheter som sannsynligvis har helt ulik progresjon hos det enkelte mennesket. Her kan dere se en oversikt over hva jeg skal snakke om. Jeg skal snakke om muntlig språklæring sett i forhold til Alfabetiseringsmodulen i «Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere» og noe av det støttemateriellet som tilhører denne planen. Jeg skal snakke om muntlig språklæring og undervisning etter muntlige metoder, og jeg skal vise noen snutter fra et digitalt program som vi i et Nordplus-prosjekt er ved å utvikle. Jeg kommer ikke til å behandle emnene i denne rekkefølgen. Men jeg skal argumentere rundt disse temaene med forskjellige innfallsvinkler. Jeg håper at dere her i salen som er lærere, vil få økt tro på muntlig språkundervisning som metode. Videre håper jeg at dere som er her i kraft av at dere styrer og/eller administrerer denne virksomheten - at dere blir motivert til å endre på noen av de føringene som ligger her i «Læreplanen» og tilhørende støttemateriell.

3 Det er alltid interessant å se det man holder på med i et litt større perspektiv. Denne «Læreplanen» beskriver mål og rammer for den lovpålagte undervisningen som gjelder nyankomne innvandrere utfra den enkeltes oppholdsgrunnlag. Rett og Plikt. Rett til gratis undervisning og plikt til å gjennomføre innen en viss tid. Dette er en viktig del av landets integreringspolitikk. Formålet er at opplæringen skal styrke den enkelte innvandrers mulighet for økonomisk selvstendighet gjennom deltakelse i yrkesog samfunnsliv. «Læreplanen» beskriver at opplæringen skal organiseres i tre ulike spor. Sporene har ulik tilrettelegging og progresjon. Spor 3 og 2 for deltakere med utdanning fra hjemlandet, og spor 1 og Alfabetiseringsmodulen for deltakere med lite eller ingen skolegang fra hjemlandet. Videre er det beskrevet fire språknivåer A1, A2, B1 og B2. Disse språknivåene beskriver kjennetegn på språkmestring. Når vi mennesker skal lære noe nytt, må vi alltid støtte oss på noe som vi allerede kan i forvegen. Vi bruker dette som vi som allerede kan som redskap for å tre inn og lære det nye. En forutsetning for å kunne delta på kursene på spor 2 og 3 er at man er skriftkyndig på det latinske alfabetet. Det er en forutsetning fordi tekst og lese/skriveaktiviteter brukes som redskap i undervisningen, og skriftkyndigheten fungerer som redskap for den enkeltes læring.

4 I den ordinære grunnskolen skal barna som begynner på skolen tre inn i skriftkulturen. Her er det det muntlige norske talespråket som er redskap for læring. Grunnskolen er en skole for alle uansett forkunnskaper, men det er ønskelig at barna snakker norsk ved skolestart. Dette fordi det muntlige norske talespråket brukes som redskap for læring. I Alfabetiseringsmodulen og spor 1 går deltakere som har lite eller ingen skolegang fra hjemlandet og som ikke er skriftkyndige på det latinske alfabetet. Men hva har vi i verktøykassa på disse kursene? Hva kan deltakeren bruke som redskap for læring? Jo, vi har morsmålet som redskap for læring. Denne «Læreplanen» legger vekt på hvor viktig det er at vi benytter deltakernes morsmål som redskap for læring. Til forskjell fra den forrige planen, er morsmålets betydning som redskap for læring understreket her. Å undervise på spor 3 og 2 er krevende og ansvarsfullt, men undervisningen er ganske forutsigbar uten store pedagogiske dilemmaer. Hvis du liker pedagogiske dilemmaer og pedagogiske nøtter, er stedet spor 1 og Alfabetiseringsmodulen. Her står dilemmaene i kø. I år 2000 kom en rapport ved navn «Alfa Omega» som beskriver disse dilemmaene. Det var riktignok under den forrige Læreplanen, men er likevel interessant lesning i dag. Det finnes svært lite forskning på dette feltet, men erfaringene sitter jo her. Hipp hurra for alle dere oppfinnsomme og tålmodige lærere som daglig gjør deres beste ute i denne virkeligheten. Målet for opplæringen på Alfabetiseringsmodulen er at - deltakerne skal kunne forstå og samtale enkelt på norsk. - deltakerne skal tilegne seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Men hvordan i alle dager skal man kunne lære å snakke et nytt språk uten å

5 bruke støtte i skrift? Og hvordan i alle dager skal man kunne lære å lese og skrive for første gang i sitt liv samtidig som man lærer et nytt språk? Og hvordan i alle dager skal vi kunne benytte morsmålet i undervisningen når vi har så mange ulike språk i klassen? Og hvordan skal vi håndtere mulige lærevansker? Ja, i verktøykassa har vi morsmål som redskap, men hva har vi mer?? Vi har noe mer!!! Jo, vi har menneskenes fantastiske muntlige språklæringsevne. Vi har en fantastisk hjerne som er utviklet for å lære språk. «Sawatii kaa». Du hører lyden og lynkjapt analyserer hjernen din denne lyden (som en ubevisst prosess), og muskulaturen i tunga får beskjed sånn at tunga på finjustert vis plasserer seg på helt riktig sted i munnhulen sånn at du selv kan produsere lydstrømmen «Sawatii kaa». Jeg er sikker på at dere også kan herme etter den lyden. Dette er jo en helt fantastisk evne. Mange av våre kursdeltakere på Alfabetiseringsmodulen og spor 1 kan flere muntlige språk. Vi snakker her om deltakernes læringsstrategier. Jeg mener at vi bør respektere, sette pris på og ta denne evnen mer systematisk i bruk i opplæringen. Menneskenes evne til muntlig språklæring er utviklet gjennom tusenvis av år. Hovedsakelig gjennom øyne, ører og munn får lydene kontakt med den fantastiske verktøykassa som hjernen er. Hjernen er spesielt utrustet for å bearbeide språklyder, og i tillegg lager hjernen et system av alle lydene sånn at det blir et språk. Bløtkaka kan gi et bilde på hvordan nye språk legger seg over hverandre, med morsmålet som et sentralt fundament

6 nederst både når det gjelder lydkvalitet og språklige strukturer. Bildet nede til venstre; språklydene må bety noe i en sammenheng med andre. Lydene, ordene og ytringene må gi mening i et fellesskap. Togskinnene gir oss et bilde av at ordene og ytringene som læres må øves om igjen og om igjen, slik at vi husker og det nye kan bli automatisert. Evnen til å lære på denne måten er faktisk så god at mange slettes ikke trenger undervisning. Har man god kontakt med målspråket, lærer mange det muntlige språket av seg selv fordi hjernen har denne fantastiske evnen til språklæring via muntlige metoder. Hvordan kan vi ta denne muntlige språklæringsevnen i bruk i opplæringen? Jeg har en 100 % lærerstilling med undervisning i forskjellige klasser. Den ene klassen har jeg tolv timer i uka, og det står muntlig språktrening på timeplanen. Vi hører vi gjentar vi spør vi snakker og gjør mange forskjellige aktiviteter utelukkende ved hjelp av muntlig kommunikasjon. Meningen er å utnytte deltakernes muntlige språklæringsevne. For å signalisere helt tydelig hva læringsøkten går ut på, bruker vi et klasserom uten bord. Vi har stoler som er lette å flytte på, og dette gir mulighet for å bruke rommet på ulike måter i løpet av en læringsøkt; sitte i ring, sitte to og to, møblere rommet ut fra hva vi skal gjøre, eller vi kan stable stolene inntil veggen så hele gulvet blir åpent for aktiviteter. Klassen er i Alfabetiseringsmodulen, og de skal jo også lære å lese og skrive. Når det står lese- og skrivetrening på timeplanen, flytter klassen til et annet rom et klasserom med bord. Jeg sier ikke at klasserom uten bord er en forutsetning for muntlig språktrening, men jeg ønsker å inspirere prøv det. Det åpner opp for mange muligheter og gode læringsøkter basert på muntlige metoder. Muntlige metoder helt uten tekst, helt uten bokstaver. Dette for å aktivisere elevenes muntlige læringsstrategier. Jeg legger opp til å bruke livet på skolen og i klasserommet som utgangspunkt for

7 språklæringen. Det er en hel masse som skjer oss imellom som kan brukes til muntlig språklæring og språktrening. Vi hilser på hverandre og beskjeder skal gis. Noe skal hentes eller leveres, en mobiltelefon ringer, noen kommer for sent og andre må gå fordi de har møteavtaler. I tillegg har vi alle planlagte aktiviteter og spørsmål og svar omkring identitet: Hvor bor du? Når kom du til Norge? osv. Jeg fokuserer så lite som mulig på elevenes familiesituasjon, da dette kan være vanskelig for enkelte. I stedet er det det vi gjør i klasserommet, det vi gjør på skolen og i nærmiljøet og den vi er i kraft av oss selv som får fokus i språktreningen. Det er jo så mye som skjer her og nå, mange forstyrrende ting hvor man som lærer tenker hjelp, når skal vi egentlig komme videre i denne klassen? Når du driver muntlig språktrening kan du tenke annerledes: Du kan tenke BRA her skjer det noe som kan brukes! Hvis vi bruker «Her-og-nå-situasjoner» bevisst, kan læring skje! Vi skal se litt nærmere på disse «Her-og-nå-situasjonene». Knud Illeris, dansk professor i voksenpedagogikk hevder at dersom læring skal kunne skje må alle læringens tre dimensjoner være aktivert. Dette gjelder all form for læring. Vi kan begynne til høyre med drivkraftdimensjonen (motivasjon, følelser, vilje, behov). Teori innen voksenpedagogikk hevder at for voksnes læring er spesielt behov den viktigste drivkraften. Det er altså ikke hvilke behov jeg som lærer mener at deltakerne burde ha behov for å lære, men hvilke behov den enkelte selv føler for å kunne realisere planene og livene sine. Videre må innholdsdimensjonen være aktivert på den måten at læringen er relevant (viten, forståelse,

8 ferdigheter), og så må samspillsdimensjonen være aktivert på den måten at læringen skal brukes i relasjon til andre (handling, kommunikasjon, samarbeid). Man behøver ikke alltid å sitte og jobbe sammen, man kan gjerne øve og trene alene også, men poenget er at læringen er nødvendig i samhandling og kommunikasjon med andre mennesker. Men når har vi slike magiske øyeblikk i klasserommet hvor alle de tre dimensjonene er aktivert? Det er spennende å vurdere undervisning etter Illeris sin læringsmodell. Jo, for eksempel: Amina sier: «døra». Jeg forstår utmerket godt hva Amina mener. Hun lurer på om jeg skal låse døra i pausen fordi hun vil vite om veska står trygt. Men hvordan skal Amina lære å snakke på en måte som folk forstår også utenfor skolen? Jo, jeg kan bevisst bruke denne «Her-og-nå-situasjonen» fordi nå er alle læringens tre dimensjoner aktivert. Jeg kan gi bort den riktige setningen. Jeg sier: «Skal du låse døra?». Så setter jeg hånda mi ved øret mitt for å signalisere at Amina skal herme etter spørsmålet. Dette gjør vi flere ganger, jeg retter ikke på henne, jeg bare gjentar spørsmålet som er riktig, og Amina og de andre hermer etter meg. Etter noen repetisjoner sier jeg: «Ja, jeg skal låse døra», og jeg tar fram nøklene og viser at vi har forstått hverandre. Dette ser kanskje litt rart ut her jeg viser det nå, men elevene venner seg fort til at det er sånn vi gjør det. Denne bevisste treningen kaller jeg for «Repeterende språkmodell i «Her-og-nå-situasjoner». Alle læringens tre dimensjoner er aktivert; Amina har et eget følt behov og «drivkraftdimensjonen» er altså aktivert. Den språklige ytringen er forståelig og innholdsdimensjonen er aktivert. Samspillsdimensjonen er aktivert da vi har en kommunikasjon omkring en handling. Med Illeris i tankene kan vi altså bruke disse hendelsene med god samvittighet de er høypotente læringsøyeblikk. Men repetisjon må til!

9 Ja, læring skjer, men man må i tillegg skape muligheter for utallige øvelser og repetisjoner (uten at læreren sliter seg ut). Gjentakelser og øvelse må til for at det nye skal feste seg, bli husket og automatisert. Jeg tror vi undervurderer hvor mange repetisjoner som må til. Svært slitsomt for lærer og elev, men nå har vi digital teknologi som gjør det mulig å spille inn; for eksempel gjøre opptak med mobilen for deretter å spille av om igjen og om igjen. Send opptaket på epost til deg selv eller koble ledning mellom mobilen og datamaskinen og spill i klasserommet. Du kan bruke Bitsboard og ipad eller laste opp lydfilen på skolens læringsplattform osv. Det finnes mange muligheter. Det er viktig å gjøre dette, lag lydopptak og du hjelper elevene dine. Knytt gjerne et bilde til lydsnutten for å gjøre det lettere å huske. Elevene må få mulighet til å trene utallige ganger etter at noe er «lært» eller «forstått». Og du som lærer kan spare på kreftene. Ta digital teknologi i bruk og spar på kreftene. Vi har snakket om hvordan man kan drive muntlig undervisning basert på muntlige metoder. 1. Livet på skolen som utgangspunkt for språklæring 2. Bevisst bruk av «Her-og-nå-situasjoner» 3. Skape muligheter for øvelse og repetisjon (uten at læreren sliter seg ut) Utnytte digital teknologi På Workshop-karusellen på fredag vil jeg ha en stasjon og dele flere tips og metoder for hvordan drive muntlig undervisning etter muntlige metoder.

10 Så tilbake til «Læreplanen». Nå skal vi se litt nærmere på hva som står i Alfabetiseringsmodulen. Opplæringen i Alfabetiseringsmodulen har som mål - at deltakerne skal kunne forstå og samtale enkelt på norsk. - at deltakerne skal tilegne seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Det står mye bra i planen her; om muntlige forutsetninger, morsmålet som ressurs, deltakernes behov og interesser, hensiktsmessige arbeidsmåter osv. Men jeg mener at hele teksten initierer og legger opp til sammenblanding av muntlige og skriftlige ferdigheter. Litt som på bildet her, en salig blanding. Se for eksempel denne setningen på side 8 om Alfabetiseringsmodulen: «Den muntlige og skriftspråklige opplæringen må sees i sammenheng, slik at ferdighetene kan påvirke og utfylle hverandre».

11 Teksten er etter min mening et samrøre av gode intensjoner, og jeg påstår at det som står under Alfabetiseringsmodulen fører til at det for våre deltakere blir ekstra kronglete å lære å snakke norsk. Jeg mener at denne sammenblandingen av muntlige og skriftlige ferdigheter slik planen legger opp til, forsinker den muntlige språkutviklingen. Hvis jeg skulle lære meg italiensk, ville jeg si «ja, tusen takk» til denne sammenblandingen. Jeg ville gjerne snakke, lese og skrive litt om hverandre. Men ikke hvis jeg skulle lære meg thai. Nei, hjelpe og trøste. Tenk om jeg skulle gjenkjenne og identifisere det jeg skulle si i de krusedullene som jeg ikke forstår!! Nei, når jeg lærer thai vil jeg ha to separate løp. Jeg vil lære å snakke thai for seg, og jeg vil lære thaiskriftspråket for seg. To atskilte løp. For den som ikke er skriftkyndig, er det viktig at opplæringen skjer atskilt. Det er så viktig at deltakerne på Alfabetiseringsmodulen og spor 1 fortsetter å utnytte sine muntlige læringsstrategier. At de stoler på sine muntlige læringsstrategier og ikke lar seg vippe av pinnen fordi dette med skrift har så høy status. Tenk en afrikansk kvinne som er kjempeflink til å synge uten noter. Hun flytter til et land hvor sang er veldig viktig og har høy status. Hun begynner på en skole der man mener at det vil være lettere for henne å gjenkjenne og huske sangene dersom hun samtidig lærer noter. Kvinnen forstår at notene har høy status, og hun strever og gjør så godt hun kan med å huske hvilke toner som representeres ved hvilke notetegn. Men hun blir usikker og mister troa på den treffsikkerheten hun før hadde på øret. Tenk om hun heller kunne lære de nye sangene «på øret», og at hun fikk lære noter atskilt og på et lavere nivå med hensyn til tonekompleksitet! Jeg har altså tro på at vi skiller undervisningen, helst i to atskilte fag. Dersom vi skal heve statusen til muntlig undervisning og muntlig språklæring, tror jeg at det er nødvendig med en egen fagdisiplin. Den gule:

12 Undervisning som har muntlig kommunikasjon som mål, og den blå: Undervisning som har lese- og skriveferdigheter som mål. To ulike fag som muliggjør ulikt tempo og progresjon i de to ferdighetene. Når trekronene har utviklet seg nok, vil de naturlig blande seg med hverandre. Tenk dere hvor viktig det er å lære å snakke norsk! Å lære å snakke norsk er så viktig at denne muntlige språkutviklingen må få utvikle seg på sine egne premisser, som en egen fagdisiplin uten å bli blandet sammen med andre målsettinger. Det muntlige språket er nøkkelen til å kunne hjelpe familien sin og få jobb i dette nye samfunnet. Vi kan ikke være bekjent av å gjøre noe som forsinker en god muntlig progresjon, synes jeg. To atskilte fag, mer presist som her. Den blå: Undervisning som har lese- og skriveferdigheter som mål. Det er klart vi trenger muntlig undervisning her også som forutsetning og språklig bevisstgjøring for lese- og skriveopplæringen, enten på morsmålet eller på norsk. La oss ta ordet «toalett» for eksempel. Hvordan kan ordet deles i stavelser og enkeltlyder, vi lytter ut lyder først og sist, hvilke lyder representeres ved hvilke skrifttegn, hvordan ser bokstavene ut, hvordan formes og skrives bokstavene, hvordan settes lydene sammen til stavelser, hvordan leses hele ordet, hvordan er uttalen og melodien i ordet. Her har vi mye å ta tak i når vi underviser med lese- og skriveferdigheter som mål. Det er, som vi ser, også mye muntlig undervisning som hører hjemme her. Men når vi har det gule faget: Undervisning som har muntlig kommunikasjon som mål, driver vi ikke og lytter ut lyder, leser eller skriver. Nei, da dreier undervisningen seg om det vi sier i en aktuell kommunikasjon. Deltakerne lærer å si språklige ytringer som kan brukes: «Kan jeg gå på toalettet?» «Unnskyld, jeg må en tur på toalettet». Vi snakker om kulturen rundt toalett-besøk, at det er best å gå i pausen osv. Vi trener og øver mange ganger for å huske og automatisere. Vi trener og benytter utelukkende muntlige metoder og fokuserer på god uttale og setningsmelodi for å støtte opp om forståelsen og kommunikasjonen. Vi ser altså at undervisning som har muntlig kommunikasjon som mål medfører

13 helt andre og ulike læringsaktiviteter enn undervisning som har lese- og skriveopplæring som mål. Derfor bør disse skilles i ulike treningsøkter som muliggjør ulik pedagogisk praksis og ulik progresjon i de to ferdighetene. Jeg håper at vi kan utvikle: Egen fagdisiplin og pedagogisk tradisjon Språkteori om muntlig språklæring Klasserom som innbyr til muntlige aktiviteter Læremidler basert på lyd og bilde Digitale hjelpemidler som gir muligheter for repetisjon og øvelse Til nå har jeg argumentert for at teksten i Alfabetiseringsmodulen gir føringer som gjør det kronglete for deltakerne å lære å snakke norsk. Videre vil jeg hevde at denne sammenblandingen også gjør at det skriftlige overtar styringa med undervisningen, organiseringen og diskusjonen. Prøv bare å legge merke til hvor fort diskusjonen dreies over på opplæring som har skriftlige mål. Vi skal videre se på noe av det materiellet som er laget som støtte til Læreplanens Alfabetiseringsmodul. Begrepet alfabetisering er sentralt. Umiddelbart tenker vel mange at det har noe med lesing og skriving å gjøre, etter alfa og beta som er de to første bokstavene i det greske alfabetet. Men det moderne Literacy-begrepet inneholder muntlige mål, slik også Alfabetiseringsmodulen gjør.

14 Vi søker etter informasjon, og vi finner dette veiledningsheftet utarbeidet av vox «Kunnskap om alfabetisering litteratur om alfabetisering og andrespråkstilegnelse». Her har man søkt i forskjellige databaser for å finne kunnskap om alfabetisering. På side 7 er alle søkeordene listet opp. Men her ser vi jo at selv vox glemmer at alfabetiseringsbegrepet også skulle inneholde muntlige ferdigheter. Her mangler jo diverse søkeord. Hva med «muntlig språklæring», «muntlig språktilegnelse», «muntlige metoder», «muntlig andrespråkstilegnelse», «oral language acquisition»? Kunnskapssøket resulterer i følgende veiledningshefter: Opplæring av språkhjelpere, Materiell på morsmål i lese- og skriveopplæringen, Lese- og skriveopplæring, Morsmålsstøttet leseopplæring, Skrive seg til lesing, Lær om alfabetisering gjennom studiebesøk. Det er dessverre ikke mye om muntlig språklæring her.

15 Det er laget en egen metodisk veiledning om «Muntlig opplæring». Her står det på side 4: Videre er det lagt vekt på at den munnlege og skriftlege språkbruken her må gå hånd i hånd. For spor 2 og 3, ja! Men ikke for spor 1 og alfabetiseringsmodulen! Jeg håper at vox ser at de har en jobb å gjøre og at materiellet bør revideres. Dersom det er noe riktig i dette jeg hevder, at vi forsinker og vanskeliggjør deltakernes muntlige progresjon, håper jeg at noen tar grep. Tittelen på innlegget mitt er: Hvordan fremme muntlig språklæring hos voksne som ikke er skriftkyndige? Forslag til tiltak: 1. Utvikle et eget fag, undervisningspraksis og læremidler som bygger på muntlige metoder 2. Alfabetiseringsmodulen og tilhørende materiell bør revideres. Et eget fag som har muntlig kommunikasjon som mål Et eget fag som har lese- og skriveopplæring som mål

16 Til sist vil jeg vise dere en snutt av et digitalt program som vi i et NORDPLUSprosjekt holder på å utvikle; prosjektide og prosjektledelse ved oss på Oslo Vo Rosenhof avd. Sentrum. Samarbeidet med fagmiljøene i Sverige og Finland har gått kjempebra. Det produktet som nå er ferdig og fritt tilgjengelig på internett, er blitt veldig godt mottatt i klasser både i Sverige, Finland og Norge. Programmet er ikke laget som et læremiddel, men som en ressurs den enkelte kan bruke for å få trening og repetisjon på egen hånd. Prosjektet har produsert mer enn dette som ligger på nettet, men det koster penger å utvikle. Nordplus tviler på om de kan gi ytterligere støtte fordi Nordplus skal støtte nordisk samarbeid som har med nabospråkslæring å gjøre; altså at vi i Norden skal forstå hverandre. Nordplus henviser til at det heller burde være de nasjonale integreringsmyndighetene som besørger og finansierer materiell som er nødvendig for førstegangsopplæring av innvandrere. Hvis det er noen her i salen som har ideer til finansieringsmuligheter, si fra til oss. Vi som er i prosjektet vil gjerne produsere mer. Nå skal jeg vise dere litt av det enkleste og litt av det mest avanserte så dere kan få et inntrykk. Dere må gjerne bruke og spre nettadressen.

17 Vi snakker Et program for muntlig språktrening finner du på denne nettadressen: sareptastudio.com/oslovo Programmet utvikles av NORDPLUS-prosjektet NPLA-2014/10053 som er et samarbeid mellom Botkyrka adult center i Sverige, Axxell Utbildning Ab i Finland og Oslo Vo Rosenhof avd. Sentrum i Norge. Digital utforming og design ved Sarepta Studio. Programidè og prosjektledelse ved Oslo Vo Rosenhof avd. Sentrum. Vi vil gjerne høre dine kommentarer. Vi takker for tilbakemeldinger på epostadresse:

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er

Detaljer

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 PROGRAM 13.00-14.30: Presentasjon Språkstøttere Bruk av ipad i og utenfor klasserommet. Gode apper. 14.30-14.45: Kaffe og te 14.45-15.30: Trykke

Detaljer

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Å kunne norsk eller det alminnelige talemål på stedet er viktig: Hvis man skal bo å leve som uavhengige personer over tid Hvis

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 Hurum kommune 4 barneskoler STL+ i den første lese og skrivelæringen STL+ og Helhetslesing med lydstøtte i spesialundervisningen

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt 5 Hjelper til med å holde orden i gangen / garderoben vår Har orden i sekken min og hylla mi Rydder etter meg inne og ute på skolen Går eller sykler til skolen Kan opptre alene foran andre Der fòr øret,

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø PROGRAM: Mandag 26. oktober 11.30-12.30 Lunch og registrering

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012)

Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012) Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012) Seminar om godkjenningsordningen 4.9.14 Jeg skal snakke om Læreplanen i norsk, revidert i 2012 De nye digitale norskprøvene Tittel Forfatter

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

IKT støttet undervisning

IKT støttet undervisning IKT støttet undervisning Skrive seg til lesing (STL+) på data og nettbrett Elisabeth Bergander, Bærum Kommunale Voksenopplæring, 16. september 2013 Hva er utfordringene for deltakerne på Spor1? O Opplæringsspråket

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Dette kapittelet fokuserer på den bimodale tospråklige opplæringen og de prinsippene og ideene som ligger bak. Det sier seg selv at et grunnleggende prinsipp

Detaljer

Norskkompetanse i følge LP 2012. Kvalifisering til ordinære kurstilbud, norskprøver, arbeidsliv og skolegang

Norskkompetanse i følge LP 2012. Kvalifisering til ordinære kurstilbud, norskprøver, arbeidsliv og skolegang Norskkompetanse i følge LP 2012 Kvalifisering til ordinære kurstilbud, norskprøver, arbeidsliv og skolegang Avklaring omkring realistiske veier videre: arbeidsliv, skolegang og utdanning eller samfunnsaktivitet

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

Orkdal kommune - regionsenter i vekst

Orkdal kommune - regionsenter i vekst Orkdal kommune - regionsenter i vekst 1 Praktiske opplysninger Kursets tittel Målgruppe Mål Info om begynnerkurset Begynneropplæring i suggestopedi (Lozanovmetoden). Lærere som jobber med alle typer språkopplæring

Detaljer

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov

Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov Linda Berg Vox 2015 ISBN: 978-82-7724-224-8 Design/produksjon: Vox VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 3

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering

Detaljer

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk v Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 12/4172-16 Beaivi/Dato: 01.02.2013 Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk Innledning Sametinget sender med dette forslag

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Velkommen. Hvad solskinn er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frende, Kunnskap skal styra rike og land, og yrke skal båten bera,

Velkommen. Hvad solskinn er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frende, Kunnskap skal styra rike og land, og yrke skal båten bera, Velkommen Hvad solskinn er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frende, Kunnskap skal styra rike og land, og yrke skal båten bera, 1 Skullerud VO Ca. 150 kurs Omtrent 2000 deltakere Kurs i

Detaljer

VÅGAN KOMMUNE Innvandrer- og opplæringssenter VIO

VÅGAN KOMMUNE Innvandrer- og opplæringssenter VIO VÅGAN KOMMUNE Innvandrer- og opplæringssenter VIO 1 Praktiske opplysninger Kursets tittel: Begynneropplæring i suggestopedi (Lozanovmetoden) Målgruppe: Mål: Info om begynnerkurset Lærere som jobber med

Detaljer

Sonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen

Sonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen Skolens utviklingsområder: Tilpasset opplæring Program for systematisk lese- og skriveopplæring Den andre lese- og skriveopplæringen Elevsamtaler Klasseledelse IKT/Fronter Fokusskole; kompetanseutvikling

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Rica Dyreparken Hotell 14-02/15-02 2014 Süleyman Günenc Avd. leder for Språktjenester

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Morsmål som ressurs i opplæringen

Morsmål som ressurs i opplæringen Foto: Audun Barstein Heidrunsson Morsmål som ressurs i opplæringen Vibece M. Selvik og Jon Olav Ringheim, Nygård skole, Bergen Morsmål som støtte i opplæringen Hvem var med i prosjektet? 2 spor 1-klasser

Detaljer

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2015-2016

Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring NAFOs skoleeiernettverk Larvik 13. mai 2014 Marianne Grødum og Trine Hauger i Oslo Språkbroen - en ressurs

Detaljer

Praktiske opplysninger

Praktiske opplysninger 1 Praktiske opplysninger Kursets tittel: Begynneropplæring i suggestopedi (Lozanovmetoden) Målgruppe: Mål: Info om begynnerkurset Lærere som jobber med alle typer språkopplæring i barnehage, grunnskole,

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

virvel 1 info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever www.nmg.

virvel 1 info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever www.nmg. info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever virvel 1 første halvår du kan hjelpe Virvel er en slagverkskole som vil lære barn og

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye

Detaljer

Årsplan Engelsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn

Årsplan Engelsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Årsplan Engelsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Eli Aune Andresen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Språklæring - identifisere situasjoner der

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer samfunnskunnskap og læreplanen i norsk

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer samfunnskunnskap og læreplanen i norsk METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1 Metodisk veiledning Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer 2 Innhold Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer 3 Formålet med opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap

Detaljer

Praktisk bruk av ipad i undervisningen på spor 1. Ved Tone Brekke Melzer, Voksenopplæringssenteret, Bærum kommune

Praktisk bruk av ipad i undervisningen på spor 1. Ved Tone Brekke Melzer, Voksenopplæringssenteret, Bærum kommune Praktisk bruk av ipad i undervisningen på spor 1 Ved Tone Brekke Melzer, Voksenopplæringssenteret, Bærum kommune Hvordan kan man bruke nettbrettet på en hensiktsmessig måte i opplæringen på spor 1? Tips

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten?

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten? Det er sikkert ikke så mange av dere nikker gjenkjennende til navnet Jørgen Østensen. Når jeg sier at han er den som drifter Topbridge, har programmert det meste og vært sentral i å lage konseptet rundt,

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK. Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Benedikte Homme F. Benedikte-homme.fevolden@hioa.no

Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK. Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Benedikte Homme F. Benedikte-homme.fevolden@hioa.no 7. OKTOBER 2014 Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK Første samling 7. 8. oktober 2014 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Benedikte Homme F. Benedikte-homme.fevolden@hioa.no Program for dagen Presentasjonsrunde

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Oppdatert 16.10.2013

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Oppdatert 16.10.2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Oppdatert 16.10.2013 Etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringa Sted og tid: Hotel Union Geiranger, 4.-6. november 2013 ********************************************************************************

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

«Det er sant at jeg fant» Hvordan finne og bruke skjønnlitteratur i undervisningen av voksne innvandrere på nivå A1 og A2

«Det er sant at jeg fant» Hvordan finne og bruke skjønnlitteratur i undervisningen av voksne innvandrere på nivå A1 og A2 «Det er sant at jeg fant» Hvordan finne og bruke skjønnlitteratur i undervisningen av voksne innvandrere på nivå A1 og A2 «Det finnes et fjell. Det finnes et høyt fjell langt vekk. Der er det kaldt etter

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Mine første norske ord

Mine første norske ord Astrid Brennhagen Mine første norske ord Muntlig språktrening for nybegynnere Lærerveiledning Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post:

Detaljer

Årsplan for 2. klasse

Årsplan for 2. klasse Årsplan for 2. klasse Skoleåret 2015-2016 Klasselærer: Norsk Delta aktivt og samhandle med andre i det muntlige arbeidet med vers, rim, rytme og sang. Gjenkjenne og gjengi enkeltlyder og diftonger. Lytte

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Veiledning og kurs Blindernveien skole

Veiledning og kurs Blindernveien skole Veiledning og kurs gir veiledning og spesialpedagogisk hjelp til skoler i Oslo. Vi tilbyr også gratis kurs som er svært aktuelle for ansatte i skoler og barnehager. Her er oversikt over hva vi kan tilby.

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer