Retningslinjer for bildediagnostisk utredning i Henvisningsprosjektet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Retningslinjer for bildediagnostisk utredning i Henvisningsprosjektet 2001-2003"

Transkript

1 1 Retningslinjer for bildediagnostisk utredning i Henvisningsprosjektet Faggruppen for manuell terapi

2 2

3 3 Innhold Formål med retningslinjene... 4 Innledning... 5 Bildediagnostiske metoder... 5 Vanlig røntgen ()... 6 Computertomografi (CT)... 6 Magne omografi ()... 6 Myelografi... 7 Diskografi... 7 Ultralyd (UL)... 7 Scintigrafi (SC)... 7 Generelle anbefalinger... 8 Anbefalinger ved uspesifikke korsryggsmerter Anbefalinger ved nerverotaffeksjon i korsryggen Høringsinstanser Referanser Layout: Espen Mathisen/Faggruppen for manuell terapi, september 2003

4 4 Formålet med retningslinjene I forbindelse med oppstart av Henvisningsprosjektet (forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi, fastsa av Sosial- og helsedeparte mentet 6. juli 2001 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd tredje ledd) i september 2001, ble det bestemt at det skulle utvikles 7 forskjellige retnings linjer (veiledere), som ville få betydning for manuellterapeuter i prosjektperioden. Manuellterapeutene i de 3 prøvefylkene ble delt inn i 7 grupper med ansvar for hver sin retningslinje. E er å ha mo a forslagene, bestemte styret i faggruppen at utkastene må e bearbeides noe og 3 kollegaer fikk i oppdrag å fullføre prosjektet. Det ble søkt midler fra Fondet til videre- og e erutdanning til gjennomføring. I søknaden heter det bl.a.at manuell tera peut ene har behov for retningslinjer som ivaretar de utfordringene de får som primær kontakter. Videre heter det at formålet er å bedre kompetansen til fysioterapeuter med videreutdan ning i manuell terapi og at arbeidet kan få betydning for andre fysioterapeuter i primær kon tak trollen. Retningslinjene skal kunne formidles videre til andre brukere gjennom kurs/ kongresser, fagtidsskri og websider. NFF har tidligere utarbeidet en del standarder innenfor ulike områder av fysioterapien. Standardene er for tiden til revidering og er derfor ikke i særlig grad bli beny et som bakgrunnsstoff i de e arbeidet. En god veileder bør kunne bidra til å gi pasienten bedre behandling, redusere risikoen for feilbehandling og bedre effektiviteten i behandlingskjeden. I forhold til kliniske retningslinjer er disse o e bli betegnet som; systematisk utviklete råd og konklusjoner for å hjelpe helse arbeider og pasient til å velge passende/hensiktsmessig behandling for en definert klinisk problemstilling. Retningslinjer er et av mange virkemidler i arbeidet med å kvalitetssikre manuellterapeutens helsetjenester. En forutsetning er at de følges opp av den enkelte og at de oppdateres e er behov, for på den måten å være et effektivt hjelpemiddel i det kontinuerlige forbedrings arbeidet innen manuell terapi. Statens helsetilsyn har utarbeidet følgende forord til sine veiledere. Den re slige stilling vil være den samme også for en veileder fra et annet fagmiljø: «Innholdet i Helsetilsynets faglige veiledere er i utgangspunktet ikke direkte re slig bindende for mo akerne. Veilederne kan inneholde referanser til bestemmelser og beslut ninger som er gi med bindende virkning. Utover det er imidlertid innholdet i prinsippet å anse som anbefalinger og råd. På områder hvor statens helsetilsyn i lov eller forskri er gi myndighet til å gi bindende påbud til helsetjenesten, gis disse i form av enkeltvedtak eller forskri. De e betyr ikke at de anbefalinger og råd som gis i faglige veiledere er uten enhver re slig betydning. Statens helsetilsyn beskriver i sine faglige veiledere o e en prak sis eller fremgangsmåte som må anses å gjenspeile allment aksepterte faglige normer. Helse tilsynet gir på denne måten signaler om hvor listen for forsvarlighet eller helse lovgivning ligger. Den som velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra veiledernes anbefalinger, må være for beredt på å kunne dokumentere og begrunne sine valg. Det er flere eksempler som viser at domstolene i vurderingen av aktsomheten eller forsvarligheten av en handling har lagt vesent lig vekt på de normer for forsvarlig virksomhet som har kommet til u rykk i veiledninger fra tilsynsmyndighet.» Retningslinjene er bli nokså forskjellige fordi de dekker svært ulike områder. I noen forskri er er det mye li eratur å stø e seg til, mens andre hovedsakelig baserer seg på empiri, beskrevet i forskri ene. Kilde: Statens Helsetilsyn; Retningslinjer for retningslinjer. IK 2653 første versjon,nov.1998.

5 5 Innledning Retningslinjene som her er beskrevet, er forsøkt tilpasset manuellterapeutens kjerneområde, arbeidsmål og behandlingstiltak. Det har i utarbeidelsen av forslaget til retningslinjer vært nødvendig å se til generelt aksepterte retningslinjer. Mye er derfor hentet fra retningslinjer der manuellterapeuter ikke har vært representert. Tilbakemeldinger fra brukerne av retningslinjen er nødvendig for y erligere å kunne tilpasse anbefalingene til manuellterapeutens behov. Målsetningen er å etablere gode arbeidsrutiner og en kritisk bruk av bildediagnostiske hjelpemidler i praksis. Generelt Hensikten med enhver røntgen er å stille en diagnose. Det skal som hovedregel være en klar klinisk indikasjon for en og den bør ha en mulig terapeutisk konsekvens. Det er snakk om å gjøre funn som har betydning for behandlingen av pasienten. Andre begrunnelser kan forsvares. Det finnes situasjoner hvor en rekvireres fordi samfunnet eller pasienten krever det; for eksempel kan det ha betydning for å stadfeste diagnoser som gir re til full refusjon. I erstatnings- og forsikringssaker kan behovet for en objektiv dokumentasjon gjøre røntgen ønskelig, selv om den medisinske indikasjonen er tvilsom. Av og til krever eller forventer pasienten et røntgenbilde. I slike tilfeller vil god informasjon fra behandleren o e være tilstrekkelig til at pasienten slår seg til ro. I noen tilfeller kan en heldig psykologisk effekt oppnås ved at pasienten føler seg grundig undersøkt og dermed beroliget. I tillegg til de økonomiske belastningene ved bruk av røntgen, har man også et strålehygienisk aspekt. Man bør bestrebe seg på å gi pasienten relevant informasjon om grunnlaget for å ta røntgen og den strålebelastning han utse es for. Ved r av barn og gravide bør det strålehygieniske aspektet veie tungt ved valg av metode (CT gir stor strålemengde). Et røntgenbilde av lungene (rtg. thorax) tilsvarer ca. tre dagers normal bakgrunnsstråling i naturen (som alle utse es for). En røntgen av nakken tilsvarer fem lungebilder eller to ukers bakgrunnsstråling, av brystryggen seks måneders bakgrunnss tråling, av korsryggen ca. 14 måneders bakgrunnsstråling. En CT- av korsryggen tilsvarer ca. 2,5 ganger større strålemengde enn vanlig røntgen av korsryggen. De e utgjør nesten fire års bakgrunnsstråling. For å unngå dobbeltr, bør man undersøke om det i nær fortid er gjort røntgenr av samme problemstilling. Ved tvil kan de e sjekkes med røntgenavdelingen. I tilfeller der det henvises til spesialist, bør beskrivelse av tidligere røntgenr legges ved. Dobbeltr kan dermed unngås. Er resultatet av n avgjørende for om pasienten skal henvises eller ikke, eller for hvor mye det haster, bør behandleren rekvirere n. Rekvisisjonen skal inneholde en klinisk problem stilling. Hvis man er i tvil om hvilken som bør utføres, bør man kontakte røntgenavdelingen/radiolog. På rekvisisjonen bør det opplyses om tidligere utførte under søkelser og resultatet av disse. Dersom det skal beny es kontrast, er det viktig å opplyse om allergiske disposisjoner, spesielt astma. Annen relevant infor-

6 6 masjon vil bl.a. være cancerdiagnoser og klaustrofobiproblematikk. Det anbefales at manuellterapeuten har en relevant sjekkliste for kontraindikasjoner når det rekvireres og at denne legges ved bestillingen. Sjekklistene som brukes er så like at samme varianten kan brukes ved enhver bestilling. Man kan få tilsendt slike sjekklister ved å kontakte røntgenavdelinger som tar. Bildediagnostiske r kan gjennomføres ved private røntgeninstitu og på offent lige sykehus. Som regel er det kortere ventetid ved de private institu ene, mens kostnaden for pasienten er lavere på de offentlige sykehusene. De e gjelder imidlertid ikke alltid e er at staten har ta over sykehusene og oppre et foretak. De regionale foretakene har inngå avtaler både med private og offentlige institusjoner. Pasienten bør informeres om de e før man anbefaler pasienten hvor n bør gjøres. Det må stilles krav til kvaliteten på svaret fra røntgenavdelingen. Slå deg ikke uten videre til ro med svaret på den bildediagnostiske n dersom klinikken tilsier noe annet. Be eventuelt om at n revurderes, gjentas eller suppleres. Følgende tre spørsmål ønskes besvart ved røntgen: Er det funnet patologi? Har funnet betydning for den kliniske problemstillingen? Er det nødvendig med y erligere utredninger, spesielt bildediagnostisk? Hovedregelen er at rekvirenten har plikt og re til å informere om svaret. Pasienten vil derfor som regel bli sendt hjem med beskjed om å henvende seg til rekvirenten. Det bør derfor avtales med pasienten hvordan resultatet av n skal formidles. Røntgenavdelingen er ansvarlig for å oppbevare bildene i ti år. Bildene er sykehusets eiendom, de tilhører altså ikke pasienten eller rekvirenten. Dersom det er påkrevd, eller dersom pasienten ønsker det, kan bildene lånes ut eller man kan få utlevert kopier. For de private røntgeninstitu ene gjelder ikke denne tiårsgrensen. E er innføring av digitalrøntgen (PACS) må rekvirent/pasient betale for kostnader til kopier av bildene på film. Bildediagnostiske metoder Vanlig røntgen () Kan påvise fraktur, malignitet, infeksjon og inflammasjon, men er mer sensitiv ved disse r. Ved mistenkt spondylolyse, spondylolistese og patologisk bevegelighet. De e kan være nødvendig preoperativt for å unngå kirurgisk intervensjon på feil nivå, f. eks. ved lumbosacral overgangsvirvel som kan være vanskelig å oppdage ved CT og. God metode for å påvise degenerative forandringer med skivereduksjon, beinpåleiringer, beinstruktur/-te het og vurdere akseforhold. Det er imidlertid usikkert samsvar mellom røntgenologiske degenerasjonstegn og kliniske symptomer og funn. Computertomografi (CT) Computertomografi baserer seg på sni fotografering ved hjelp av røntgenstråling. Metoden er relativt billig og tilgjengeligheten er god. Metodens største fortrinn er meget god fremstilling av skjele forandringer. CT vil kunne vise frakturer som ikke synes på konvensjonelle bilder og til nærmere kartlegging av påviste frakturer. I lumbalavsni et gir metoden god fremstilling av bløtdelsforandringer i spinalkanalen, inklusive skiveprolaps. Magnettomografi () Bildedannelsen ved skjer ved hjelp av magnetfelt og radiobølger. har ingen kjente skadelige effekter som ioniserende røntgenstråling kan gi. Magnetfeltet gir imidlertid kontraindikasjoner hos pasienter med pacemaker, vaskulære clips, mistenkt metall-legeme i øyet eller cochlea-implantat. De fleste avdelinger krever at rekvirenten har fylt ut en sjekkliste for de e som legges ved henvisningen til -n. er CT overlegen når det gjelder bløtvevsforandringer. er CT overlegen når det gjelder forandringer i beinmargen, bl.a. i forbindelse med malignitet. er særlig følsom for endret vannin-

7 7 nhold, og viser mørke skiver i nedre lumbalavsni hos flertallet av voksne individer, som tegn på dehydrering ved begynnende degenerasjon. -artrografi, dvs. med kontrast i leddet, brukes stadig mer. Spesielt ved mistanke om o Labrumskader i ho e og skulder. o Meniskskader i knærne. Myelografi Myelografi er i de fleste tilfeller ersta et av CT og, som begge er mer sensitive enn myelografi for å påvise prolaps. Fordelen ved myelografi er at n kan gjøres stående. Spinal stenose er o e mer framtredende i stående enn i liggende stilling og dessuten kan n gjøres i ekstensjon og fleksjon, - såkalt funksjonsmyelografi. Myelografi er kun indisert som en preoperativ ved: Spinal stenose. Prolapspasienter med uklart samsvar mellom klinikk og CT eller. Diskografi Diskografi (punksjon av skiven med innsprøyting av røntgenkontrast) hevdes av enkelte å være nyttig for utvelgelse av riktig nivå forut for spinale fusjoner, men har liten plass i diagnostikken. Ultralyd (UL) Ultrasonografi er en metode der lydbølger blir sendt inn i kroppen og bilder blir dannet av ekko som er omdannet til digitale signaler i en kompleks prosess i datamaskinen. Ultralydmaskinene kan være små eller store/komplekse apparater avhengig av funksjoner og kapasitet i datamaskinen. Bildene som dannes vises som film eller enkeltbilder. Kan vise både morfologi og bevegelse. Kan via dopplerteknikken foreta målinger av flowhastighet i blodkar (spektralanalyse). Kan avbilde blodstrøm i blodkar (fargedoppler) samt blodgjennomstrømning i mindre kar/kapillærer (powerdoppler). Er rimelig, men kvaliteten av n er sterkt avhengig av erfaringen til radiologen som utfører n. Mer komplekse ultralydr med doppler kan bli tidkrevende og kostbare. Er ikke invasiv. Har ingen skadelige effekter, som en ser ved bruk av ioniserende røntgenstråling. Indikasjoner: Vurdering av sykdommer i bløte organer. Ved r av viscera og sirkulasjonssystemet. Godt egnet for av barn og gravide. Undersøkelse av muskler, sener og ledd. UL er lite beny et ved av ryggen. Scintigrafi (SC) Scintigrafi eller nukleærmedisinsk bildediagnostikk blir også kalt isotop. Undersøkelsen foregår ikke alltid på røntgenavdelingen, men på et nukleærmedisinsk laboratorium, og da gjerne på et sentralsykehus. Anvender radioaktive isotoper. Typen isotop velges avhengig av hva som skal undersøkes. Halveringstiden er svært lav, det er lite bivirkninger. Metoden gir lav stråledose. De radioaktive isotopene bindes til farmaka og tilføres kroppen vanligvis intravenøst. Slik oppstår en gammastråling (elektromagnetisk stråling) fra kroppen som blir registrert av et gammafølsomt kamera. Bildet som blir produsert, preges av den varierende opphopingen (strålingen) i de forskjellige vev. Ved et beinsøkende isotop kan opptak være redusert (myelom) eller økt (fraktur, primær eller metastatisk neoplasma) ved sykdom. Det kan forekomme økt opptak også uten patologi (illiosacralledd, pedikler), noe som gjør metoden lite spesifikk, selv om den er svært sensitiv. SC kan gi et bilde av hele skjele et i motsetning til andre bildediagnostiske metoder. Indikasjoner: Fraktur (tre hetsbrudd). Traumatisk skade. Ved utredning av mulige tumorer (primære eller metastaser). Artri. Infeksjon. Metabolsk beinpatologi.

8 8 Generelle anbefalinger Denne veiledningen har til hensikt å gi anbefalinger om bruk av bildediagnostiske hjelpemidler ved tilstander innen muskelskjele systemet. Oversikten er delt opp i fire kolonner. Kolonne en omtaler den kliniske situasjonen som krever n. Kolonne to lister relevante steknikker. Kolonne tre gir anbefalinger om n er nødvendig og hensiktsmessig. Kolonne fire gir utfyllende informasjon eller kommentarer. Til slu i avsni et er det utfyllende kommentarer vedrørende bildediagnostikk ved korsryggsmerter. Som hovedregel bør ingen bilder rekvireres dersom det ikke er et klinisk grunnlag for det og at det vil kunne påvirke den videre behandlingen av pasienten. En grundig klinisk og god journalføring er den beste garanti for å unngå erstatningsansvar. Disse retningslinjene kan y erligere styrke en forsvarlig praksis. Anbefalinger som er gitt i oversikten:. Denne anbefalingen indikerer hvilken smetode som har best mulighet til å gi tilleggsinformasjon til den kliniske n. Ikke anbefalt som rutine. Her må det være ekstraordinære grunner som gjør at bilden skal gjennomføres. De e bør meddeles på rekvisisjonen. Ikke anbefalt. Her er det ikke grunnlag for bilder. e r. De e er r som krever spesiell innsikt i sykdomstilfellet. Indikasjonen kan også være spesiell for valg av tiltak i manuell terapi. Seks ukers anbefaling. Beny es i sykdomstilfeller der erfaringen viser at plagene kommer seg normalt innen kort tid. Dersom plagene fortse er utover seks uker vil bilden være anbefalt som del av en utredning, som for eksempel ved aku e rygg- eller nakkesmerter uten nevrologiske utfall som ikke bedrer seg. Forkortelser benyttet i oversikten: = Vanlig tomrøntgen. CT = Computer Tomografi. = Magnet Resonans Tomografi (-artrografi). SC = Scintigrafi. UL = Ultralyd.

9 2 PDFMAILER.COM Print and send PDF files as s with any application, ad-sponsored and free of charge 9 ANBEFAL- INGER BRYSTRYGGEN Smerte uten trauma: degenerativ sykdom / SC Seks ukers anbefaling Degenerativ endring forventes fra års alderen. Undersøkelsen er ofte ikke nyttig ved fravær av nevrologiske utfall, eller ved fravær av tegn til metastaser og infeksjoner. Tidlig henvisning av eldre ved mistanke om kompresjonsfrakturer. Benytt så scintigrafi ved forsterket mistanke om metastaser. bør benyttes ved vedvarende, behandlingsresistente smertetilstander og ved langbanesymptomer. KORSRYGGEN (Se avsnitt s.14) Kroniske korsryggsmerter uten mistanke til infeksjoner eller neoplasmer (svulster) Ikke anbefalt som rutine Degenerative forandringer er vanlige og ofte asymptomatiske. Anbefales ved yngre pasienter (spondylolistese, Mb. Bechterew), eller hos eldre pasienter ved mistanke om kompresjonsbrudd. Korsryggsmerter med alvorlige tilleggsplager; sphinkter og gangvansker, ridebukseutfall, kraftig eller progredierende redusert muskelkraft, store nevrologiske utfall., Tidligere karsinom (tykktarm-, prostatakreft) og ved alvorlige generelle sykdomstegn (røde flagg) Sammen med akutt henvisning til spesialist/ sykehus er den beste bilden. Henvis straks til spesialist selv uten gjennomført bilde. Akutte korsryggsmerter; skiveskade, isjias uten alvorlige tegn (se over) Ikke anbefalt som rutine Akutte korsryggsmerter har ofte sin årsak i tilstander som ikke kan diagnostiseres med rtg. (unntak; kompresjonsbrudd) Et normalt rtg. kan gi falsk trygghet. Spina bifida occulta (uten kliniske symptomer) Synliggjøring av skiveskade krever eller CT og kan vurderes ved manglende effekt av behandling. er anbefalt fremfor CT på grunn / av strålefare og bedre oversikt. CT Ikke anbefalt Omkring 10% av befolkingen har mindre lumbosacrale anomalier i fravær av symptomer. Coccydyni/skade på coccyx Ikke anbefalt Smerte ved palpasjon er det diagnostiske kravet for diagnosen coccydyni.

10 PDFMAILER.COM Print and send PDF files as s with any application, ad-sponsored and free of charge 10 ANBEFAL- INGER ANDRE LIDELSER I MUSKELSKJELETTSYSTEMET Osteomyelitt + SC Primær beintumor CT u.s. u.s. Scintigrafi er sensitiv, men ikke spesifikk, og bør derfor benyttes sammen med rtg. Dette anbefales i tidlig fase av sykdommen (første 2-3 ukene). Senkning (SR) kan differensiere infeksjon fra andre sykdommer. er gradvis mer benyttet, spesielt ved mulige spinale lesjoner for identifisering av sekvestre og abscesser. CT for å identifisere sekvestre. Vanlig rtg. kan identifisere noen type tumorer. er nyttig ved videre utredning. CT benyttes for å vise detaljer i beinstruktur bedre (osteoid osteom) og dersom ikke er tilgjengelig. Kjent beintumor: skjelettmetastaser Bløtdelstumorer SC CT u.s. Scintigrafi gir oversikt over hele skjelettet og er mye mer sensitiv enn vanlig rtg. Ved økt opptak på scintigrafi, kan lokal rtg. benyttes i tillegg. Ved mistanke om prostatacancer, henvis til diagnostisk blodprøve (PSA). er vanligvis en mer sensitiv enn SC. Ved av ryggraden bør benyttes.. gir den beste oversikten. Ultralyd kan vanligvis differensiere mellom cyste og sollid tumor. I noen tilfeller må CT gjøres. CT er den beste metoden for påvisning av lipom. Traume SC UL Anbefales u.s. u.s. Scintigrafi er nyttig ved vurdering av fissurer, stressfrakturer eller der vanlig rtg. er normalt eller usikkert. benyttes ofte i vanskelige tilfeller (collum femoris, scaphoid og ved stressfrakturer). Ved bløtdelskader benyttes ultralyd (sene- og muskelskader). Myelom/ Myelomatose Tydelige avgrensede ødeleggelsesprosesser vises i skjelettet. Henvis til lege for blodprøve; blodmangel, høy senkning, økt forekomst av umodne plasmaceller i beinmarg, økt nivå av et immunglobulin. Beinsmerter SC Lokalt bilde av aktuelt område. Ved vedvarende symptomer og ved normalt rtg. kan scintigrafi være mer sensitiv og screene et større område. kan benyttes. Osteomalacia (beinoppmykning) SC Generaliserte abnormaliteter så vel som lokale lesjoner kan vises (pseudofrakturer). Osteoporose front og side. TH/LS Lateralt bilde vil vise kompresjonsfrakturer. e målinger for beintetthet kan benyttes: Dual Energy X-ray Absorbtiometri (DEXA). 3

11 PDFMAILER.COM Print and send PDF files as s with any application, ad-sponsored and free of charge 11 KLINISK PROBLEM U.S. ANBEFAL- INGER KOMMENTARER Inflammatorisk leddsykdom Multiple rtg. Ikke anbefalt som rutine Begrens bildetaking til affiserte ledd. Scintigrafi vil vise aktive ledd. Revmatoid artritt Smertefulle proteser av hender og føtter For hjelp til diagnose. av føtter kan vise erusjoner, selv om rtg. av hender er normale. Henvis til spesialist. Vær oppmerksom på nakkeproblemer (instabilitet), spesielt preopr. eller ved manuell behandling av nakken (se nakken).. førstevalg. SC Ved normal scintigrafi er komplikasjoner fra protesen lite sannsynlig. Senkning (SR) kan differensiere mellom løsning og infeksjon. Smertefull skulder Seks uker anbefaling Degenerative endringer i og rundt rotator cuffen er ikke uvanlig. De fleste av disse endringene er ikke synlig på vanlig rtg. Skulder impingement UL Ved manglende effekt av behandling og vedvarende plager. Skulder instabilitet CT-artrografi -artrografi Glenoid labrum skade og skade i leddhulen vises godt. -artrografi er ofte den beste metoden. Rotator cuff skade UL Rotator cuff skader sees på UL, artrografi og. benyttes stadig mer. Husk at rupturer er vanlig og ofte asymptomatisk hos personer over 60. SI ledd lesjon For å få oversikt over evt. inflammatoriske tilstander i/nær leddet (Mb. Bechterew). Unngå rekvisisjon på lumbal-illiosacral og hofte. Vanlig AP bilde av lumbal fremstiller IS ledd adekvat. Ved usikkert rtg. kan SC, CT eller benyttes. Hoftesmerter: normale bevegelsesutslag Ikke anbefalt som rutine Ved vedvarende plager og lite effekt av behandling. Hoftekirurgi vurderes kun ved langtkommet artrose og vedvarende smerter. Hoftesmerter: nedsatt bevegelse -artrografi Seks ukers anbefaling Denne anbefalingen gjelder ikke hos barn (se vedr. barnerøntgen). Ved mistanke om labrumskade, er -artrografi den rette metoden. Hoftesmerter fra avaskulær nekrose kan være nyttig ved normalt rtg. spesielt ved høyrisiko pasienter (alkoholikere og dykkere). kan i tillegg vise evt. andre årsaker til smerte. 4

12 12 PDFMAILER.COM Print and send PDF files as s with any application, ad-sponsored and free of charge KLINISK PROBLEM U.S. ANBEFALIN- GER KOMMENTARER Knesmerter: uten låsninger eller restriksjoner av bevegelse Ikke anbefalt som rutine De fleste årsakene stammer fra bløtvevet. Artroseendringer er et vanlig funn og er ofte asymptomatisk. Knesmerter: med låsningstendenser eller nedsatt bevegelse / Kliniske funn og pasientens alder vil være momenter som avgjør type u.s. Ved noen tilfeller vil videre r med artroskopi være indisert (se under). Knesmerter: når artroskopi er indisert -artrografi er mindre invasivt. Kan benyttes preopr. -artrografi viser sprekker i menisk best. Benyttes også postopr. ved kontroll. Osgood-Schlatters sykdom Ikke anbefalt Diagnosen dannes fra klinisk. Hallus-valgus Plantar fasciit, helsporer calcaneum Ikke anbefalt rutine Ved vurdering av operativt inngrep. Helspore er ofte tilfeldig funn. Årsaken til smerter her er sjelden lokalisert ved hjelp av rtg. UL, SC eller kan vurderes for å vise inflammasjon. Kjeveledd BARNERØNTGEN Kjeveleddsdysfunksjoner er ikke uvanlige; rtg er ofte normale. og evt. er hovedsakelig benyttet av kjevekirurger. Symptomer og røntgenfunn korrelerer ofte dårlig. Rygg- eller nakkesmerter SC Spesial u.s. Spesial u.s. Ryggsmerter gir oftere relevante funn på rtg. hos barn enn hos voksne. Scintigrafi benyttes ved mistanke om infeksjon eller der smerten er vedvarende. gir god oversikt og minimerer stråleeksponering. Muskelskjelettskade uten traume, barnemishandling av skadet sted SC Lokale rutiner gjelder. Tett kontakt mellom kliniker og radiolog er vesentlig. av hele skjelettet for pasienter under 2 år. Scintigrafi er sensitiv for skjulte skader/ ribbefrakturer. Vekstforstyrrelser for knokkelmodning ved visse intervaller 2-18-års alderen: venstre (eller ikke-dominante) hånd/håndledd. Hos spebarn taes bilde av knær. Irritabel hofte UL Ultralyd vil vise væske i og rundt leddet som ikke fremstilles ved rtg. Ved økt væske i leddet må leddvæsken undersøkes ( NB: serøs/bakteriell coxitt). Vurder ØH henvisning. Halting av bekken Inkluder lateralt bilde av begge hofter (froskestilling), da diagnose kan være vanskelig på vanlig AP bilde. Husk å vurdere Ul av hoftene 5

13 13 Anbefalinger ved uspesifikke korsryggsmerter Generelt bør bildediagnostisk utredning av pasienter med uspesifikke plager i aldersgruppen år skje på grunnlag av spesifikk indikasjon. Det er vanligvis ikke nødvendig å henvise til radiologisk som ledd i en generell utredning. Indikasjon for radiologisk er relativ og vil avhenge av smertens intensitet og varighet. I de fleste tilfeller går smerter over av seg selv e er 4-6 uker. Ved vedvarende og sterke smerter utover 4-6 uker, bør det gjøres radiologisk utredning i form av eller CT, evt. CT kombinert med vanlig røntgen. CT gjøres rutinemessig på de nederste tre skivenivå i korsryggen. Dersom det er mistanke om patologi fra de øvre lumbale segmenter, anbefales bildediagnostikk også av disse. Vanlig røntgen dekker områder som CT ikke omfa er, mens viser hele området fra conus medullaris til sacrums nedre del. Vanlig røntgen i tillegg til er vanligvis ikke nødvendig. Anbefalinger ved nerverotaffeksjon i korsryggen Ved symptomer uten bedring ut over 4-6 uker, bør det utføres CT eller, særlig dersom kirurgi overveies. CT og er velegnet til å påvise prolaps med sensitivitet og spesifisitet på over 90%. Hos tidligere prolapsopererte er primærn, og den må utføres med intravenøs kontrast. Arrvev lader opp kontrast i motsetning til et prolaps. Myelografi bør forbeholdes pasienter med uklart samsvar mellom klinikken og CT/ og ved spinal stenose. Kontroll med CT eller ved påvist prolaps er sjeldent indisert. En endring av kliniske symptomer samsvarer godt med forandringer i prolapsets størrelse. Vertebrogen claudicatio bør starte med, særlig dersom kirurgi overveies. Anbefalinger ved mulig underliggende alvorlig patologi: Det er alltid indikasjon for radiologisk utredning. bør være primærn. har høyeste sensitivitet overfor de fleste potensielle bakenforliggende tilstander, blant annet tumorer og infeksjon. Dersom ikke er tilgjengelig, anbefales en kombinasjon av CT og vanlig røntgen. Skjele scintigrafi kan også være ny ig.

14 14 Høringsinstanser Røntgenlege Eivind Strøm, røntgenavdelingen, Haukeland Sykehus. Seksjonsoverlege Jostein Kråkenes, nevroradiologi, Haukeland Sykehus. Seksjonsoverlege Markhus Hordvik, muskel- og skjele radiologi, Haukeland Sykehus. Førsteamanuensis Dr.med. Jarle Rørvik, leder Fagenheten Radiologi, Institu for kirurgiske fag, UiB. Referanser Anbefalinger fra Norsk Ryggne verk. Konsensusrapporten, Billeddiagnostikk ved lumbago og isjias. Dullerud R. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119(12): Diagnostic imaging Armstrong P, Wastie ML. Blackwell Science, Imaging of the spine in clinical practice Greenspan A, Montesano P. Wolfe, Modern imaging of the spine: the use of computed tomography and magnetic resonance. Warren MJ. In: Boyling JD & Palastanga N. Grieve s modern manual therapy. Churchill Livingstone, 1994; Kap.45: Making the best use of a Department og Clinical Radiology. Guidelines for Doctors. Tredje utgaven, 1995, London. ISBN Røntgenboka. Bildediagnostisk utredning i praksis. Inger Marie Stenholt, Ellen Rygh. Tano, ISBN Røntgen lumbosakralcolumna - er henvisningene i samsvar med kliniske anbefalinger?espeland A, Albregtsen G, Larsen JL. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: Squire s Fundamentals of Radiology. Novelline RA. Harvard University Press, Vondt i ryggen. Hva er det? Hva gjør vi? Et konsensusarbeid om rygglidelser utarbeidet av Den norske lægeforening, NorskFysioterapeutforbund, Norsk Kiropraktorforening. Statens Helsetilsyn, Veiledningsserie nr

15 15

16 16

Retningslinjer for bildediagnostisk utredning

Retningslinjer for bildediagnostisk utredning 1 Retningslinjer for bildediagnostisk utredning Henvisningsprosjektet 2001-2003 Faggruppen for manuell terapi 2 3 Innhold Formål med retningslinjene... 4 Innledning... 5 Bildediagnostiske metoder... 5

Detaljer

Retningslinjer for bildediagnostisk utredning 30. oktober 2007

Retningslinjer for bildediagnostisk utredning 30. oktober 2007 Retningslinjer for bildediagnostisk utredning 30. oktober 2007 Manuellterapeutenes Servicekontor Innhold Innhold... 1 Formål med retningslinjene... 2 Faglige retningslinjers rettslige status...2 Generelt...

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Møteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg

Møteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Møteplassen 17.3.15 Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Temaer Henvisningsrutiner bedret kommunikasjon fra rtg ved avviste henvisninger Redusere bruk av CT ved lave ryggsmerter. Henvisningsrutiner

Detaljer

Retningslinjer for henvisning til fysioterapi

Retningslinjer for henvisning til fysioterapi 1 Retningslinjer for henvisning til fysioterapi Faggruppen for manuellterapi juni 2004 Faggruppen for manuell terapi, 2003 Innhold 1 Innledning... 3 2 Lov- og forskriftsmessige forhold... 3 2.1 Forskriften

Detaljer

Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014

Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Hva skal jeg omtale? Hvilke typer utredning? Omfang, forbruk og overforbruk Retningslinjer fra Helsedir Hvordan bruke

Detaljer

Retningslinjer for henvisning til fysioterapi

Retningslinjer for henvisning til fysioterapi Retningslinjer for henvisning til fysioterapi Manuellterapeutenes Servicekontor Manuellterapeutenes Servicekontor Retningslinjer ved REKVIRERING AV FYSIOTERAPI for manuellterapeuter i Henvisningsprosjektet,

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

Råd og anbefalinger for riktig bruk av bildediagnostikk ved muskel- skjelettlidelser I allmennpraksis. Allmennmedisin

Råd og anbefalinger for riktig bruk av bildediagnostikk ved muskel- skjelettlidelser I allmennpraksis. Allmennmedisin Råd og anbefalinger for riktig bruk av bildediagnostikk ved muskel- skjelettlidelser I allmennpraksis Referansegruppen for muskelskjelettlidelser I Norsk Forening for Allmennmedisin RÅD OG ANBEFALINGER

Detaljer

En kongelig sykdom??

En kongelig sykdom?? En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til

Detaljer

Prioriteringsveileder ortopedi

Prioriteringsveileder ortopedi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder ortopedi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Kortversjon av Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser

Kortversjon av Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser Veileder IS-2410 Kortversjon av Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser Anbefalinger for primærhelsetjenesten Heftets tittel: Kortversjon av

Detaljer

Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk

Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk Inndeling og definisjoner Varighet Aku$e (3 mndr) Diagnos6ske hovedgrupper Uspesifikke

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hoften fra kirurgens ståsted. Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus

Hoften fra kirurgens ståsted. Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus Hoften fra kirurgens ståsted Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus Bedre i fjor- Den Trønderske Foten Hofter (og knær) fra kirurgens ståsted Palli van Buren Ortopedisk avdeling Namsos Sykehus

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Hvordan håndtere økende behov for radiologiske

Hvordan håndtere økende behov for radiologiske Hvordan håndtere økende behov for radiologiske tjenestert Hans Petter Aarseth divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Disposisjon Hvordan er organiseringen av det radiologiske tilbudet Antall undersøkelser

Detaljer

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Henvisning til radiologisk undersøkelse Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000

Detaljer

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder

Detaljer

Radiologisk avdeling om 5 år 10 år sett med samhandlingsblikk

Radiologisk avdeling om 5 år 10 år sett med samhandlingsblikk Radiologisk avdeling om 5 år 10 år sett med samhandlingsblikk Eivind Reitan, avdelingssjef Radiologisk avdeling Før X-ray Røntgenfilm Lyskasser Mørkerom Demonstrasjoner Papir og penn Nå Digitalisering

Detaljer

KTM 301 Klinisk medisin og differensialdiagnostikk

KTM 301 Klinisk medisin og differensialdiagnostikk EMNEBESKRIVELSE Studieløpsemne 1. Grad Bachelor i Osteopati 2. Semester 4.semester/2. studieår 3. Studiepoeng 10 4. Emneansvarlig Høyskolelektor Martin Engedahl 5. Forkunnskaper Bestått MED 4 og 5 ved

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer

Ortopedi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009

Ortopedi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 Ortopedi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi 3 Amputasjon underekstremiteter 4 Ankelinstabilitet

Detaljer

Bildediagnostikk ved rygg-, hofte- og knelidelser. Gunnar Myhr Spesiallege Unilabs Røntgen Trondheim

Bildediagnostikk ved rygg-, hofte- og knelidelser. Gunnar Myhr Spesiallege Unilabs Røntgen Trondheim Bildediagnostikk ved rygg-, hofte- og knelidelser Gunnar Myhr Spesiallege Unilabs Røntgen Trondheim Henvisning Er bildediagnostikk nødvendig? Vil bildeundersøkelsen ha terapeutisk konsekvens? Uspesifikk

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14 DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon

Detaljer

Imad Hamdeh Fastlege Åsen legekontor

Imad Hamdeh Fastlege Åsen legekontor Imad Hamdeh Fastlege Åsen legekontor Ryggplagenes omfang Opp til 80% av befolkningen har ryggplager en eller flere ganger i løpet av livet Rundt 50% har hatt plager i løpet av de siste 12 måneder. Dagsprevalensen

Detaljer

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,

Detaljer

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres?

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Jens Ivar Brox, leder nakke og ryggpoliklinikken, OUS, professor II i fysikalsk medisin UiO. Det korte svaret er nei -pasienter

Detaljer

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Akutt rygg Behandlingslinje i Østfold Vårmøtet 2013 Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Disposisjon Henvisning Hvem gjør hva i Sykehuset Østfold? Anamnesen Klinisk vurdering Radiologiske undersøkelser

Detaljer

Introduksjon til RADIOLOGISKE UNDERSØKELSER AV GI-TRACTUS Av Sven Weum

Introduksjon til RADIOLOGISKE UNDERSØKELSER AV GI-TRACTUS Av Sven Weum Introduksjon til RADIOLOGISKE UNDERSØKELSER AV GI-TRACTUS Av Sven Weum Gastrointestinalkanalen består av en serie hulrom fra leppene til anus som har varierende kaliber og lengde. Vi er avhengige av disse

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

CT thorax. Hege Nordlie Lege i spesialisering Avdeling for Bildediagnostikk Bærum Sykehus

CT thorax. Hege Nordlie Lege i spesialisering Avdeling for Bildediagnostikk Bærum Sykehus CT thorax Hege Nordlie Lege i spesialisering Avdeling for Bildediagnostikk Bærum Sykehus Innhold Selve undersøkelsen Henvisninger Indikasjon Oppfølging av lungenoduli Protokoller Pakkeforløp for lungekreft

Detaljer

Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog

Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Kjære kollega! Kirkegt. 2 N-7600 LEVANGER E-post: post@hnt.no www.hnt.no Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Telefon: 74 09 80 00 Telefaks: 74 09 85 00 Org.nr: 983 974 791 Denne sjekklista/huskelista

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

HVA ER EN GOD HENVISNING?

HVA ER EN GOD HENVISNING? HVA ER EN GOD HENVISNING? Emnekurs revmatologi Januar 2015 Overlege Sigrid Svalastoga Disposisjon Generelle bakgrunnstanker Om vår virksomhet Hvem skal henvises Hvilke opplysninger er relevante ved ulike

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Struma - definisjon Struma benevning på forstørra thyroideakjerte Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Stort struma: - synleg på avstand - kompressjonssymptom eller volum på meir enn ca 100

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Styrken på anbefalingene. Nivået på dokumentasjonen. Definisjoner og inndeling. Røde flagg En hovedoppgave å identifisere i PHT

Styrken på anbefalingene. Nivået på dokumentasjonen. Definisjoner og inndeling. Røde flagg En hovedoppgave å identifisere i PHT Korsryggsmerter med og uten nerverotaffeksjon Tverrfaglige kliniske retningslinjer ved Even Lærum Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI) April 2007 Formål og målgrupper Hjelpemiddel

Detaljer

MR Magnetisk Resonanstomografi

MR Magnetisk Resonanstomografi MR Magnetisk Resonanstomografi INFORMASJON TIL HENVISENDE LEGER www.sri.no MAGNETISK RESONANSTOMOGRAFI (MR) utgjør sammen med konvensjonell digital eller analog todimensjonal røntgenstrålebasert avbildning,

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Mal for den gode epikrise

Mal for den gode epikrise Mal for den gode epikrise Pasient NN EPIKRISE Innlagt 1.1.11 Utskrevet 6.1.11 Diagnosekoder Prosedyrekoder CAVE Årsak til innleggelse Tidligere sykdommer Familie / sosialt / kommunale tjenester Funn og

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004 ULYKKE Kneskade begivenhetsnære nedtegnelser årsakssammenheng. Forsikrede (f. 1945) var utsatt for en arbeidsulykke med traktor 25.10.95. Ulykken

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling Korsryggsmerter Anne Froholdt, MD, PhD Avdelingsoverlege Avd for fysikalsk medisin & rehabilitering Drammen sykehus, VVHF Medisinsk ansvarlig damelandslaget i håndball Disposisjon Definisjon Forekomst

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

Vond rygg hvilken behandling virker?

Vond rygg hvilken behandling virker? Vond rygg hvilken behandling virker? Nidelvkurset 2013 Erik L. WERNER Fastlege, seniorforsker, dr. med. Arendal, Bergen, Oslo Vond rygg: alle har det 85% livstidsprevalens 50% årsprevalens 20% incidens

Detaljer

Plager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge

Plager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge Plager flest og koster mest Muskel- og skjelettplager i Norge Generelt om forekomst Muskel- og skjelettplager (MSP) er svært utbredt i befolkningen. For de fleste er plagene lette og kortvarige, og kan

Detaljer

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiografi : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen Eksamensdato

Detaljer

Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - kjevekirurgi

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Utredning av pasienter med nakkeplager. av Jens Schau Bråthen Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering 27.10.2015

Utredning av pasienter med nakkeplager. av Jens Schau Bråthen Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering 27.10.2015 Utredning av pasienter med nakkeplager av Jens Schau Bråthen Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering 27.10.2015 Introduksjon Ca. 10 % av befolkningen har nakkesmerter til en hver tid. Prevalensen

Detaljer

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Høstmøtet 2014, NFAR-sesjonen Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Jarl Åsbjörn Jakobsen, dr.med., MHA. Overlege, Enhet for abdominal radiologi - Rikshospitalet, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin,

Detaljer

Prioriteringsveileder blodsykdommer

Prioriteringsveileder blodsykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Lidelser i nakke og overekstremiteter. Bildediagnostikk. Spesiallege/radiolog Gunnar Myhr Unilabs Røntgen Trondheim

Lidelser i nakke og overekstremiteter. Bildediagnostikk. Spesiallege/radiolog Gunnar Myhr Unilabs Røntgen Trondheim Lidelser i nakke og overekstremiteter. Bildediagnostikk Spesiallege/radiolog Gunnar Myhr Unilabs Røntgen Trondheim Nakkesmerter Klinisk anamnese Akutt subakutt kronisk (

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa -

- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa - - Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa - President legeforeningen Hege Gjessing - Direktør Helse Midt

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER Fagseminar 8. november, Gjøvik Nils Einar Kløw INNHOLD Avgrensing av faget Endringer i radiologien Eksempel Hjerte-karradiologisk UUS Endringer

Detaljer

03.11.2013. Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer

03.11.2013. Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer 1 Parenchymatøse nyresykdommer Arvelige sykdommer og anomalier Infeksjon Toksisk påvirkning Neoplasi Steinsykdom Inflammasjon/immunologi Vaskulære tilstander Avleiringssykdommer Degenerasjon 4 Akutt forløp

Detaljer

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) Versjon av 2016 1. HVA ER CRMO 1.1 Hva er det? Kronisk residiverende multifokal osteomyelitt (CRMO) er

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 Margreth Grotle, dr.philos/fysioterapeut FORMI, Oslo Universitetssykehus, Ullevål FORMI John-Anker

Detaljer

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Radiologiske metoder ved lever, galle og pancreas sykdom. Prof. Per Kristian Hol OUS

Radiologiske metoder ved lever, galle og pancreas sykdom. Prof. Per Kristian Hol OUS Radiologiske metoder ved lever, galle og pancreas sykdom 6. semester Prof. Per Kristian Hol OUS Lever galle pancreas Disposisjon Fokale leverlesjoner Benigne Cyster Hemangiom Fokal nodulær hyperplasi (FNH)

Detaljer

Røntgen thorax Av Sven Weum

Røntgen thorax Av Sven Weum Røntgen thorax Av Sven Weum Da Wilhelm Röntgen oppdaget røntgenstrålene for over hundre år siden var dette en diagnostisk revolusjon. Thorax med sine store kontraster mellom luft, bløtdeler og bein skulle

Detaljer

Fagspesifikk innledning - smertetilstander

Fagspesifikk innledning - smertetilstander Prioriteringsveileder - Smertemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - smertetilstander Fagspesifikk innledning - smertetilstander Omlag 30 % av voksne nordmenn

Detaljer

ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager

ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager NIDELVKURSET 4.2.2015 Professor i allmennmedisin Bård Natvig Univ. i Oslo og NFA ref.gr muskelskjelett Vikar for

Detaljer

Fastlegers henvisningspraksis til radiologiske undersøkelser

Fastlegers henvisningspraksis til radiologiske undersøkelser Fastlegers henvisningspraksis til radiologiske undersøkelser AV: ESPEN H. DAHL, JOSTEIN ELLINGSEN OG TOR IVERSEN SAMMENDRAG Fastlegene står for den største delen av henvisningene til radiologiske undersøkelser

Detaljer

Pakkeforløp for kreft seminar 27.mai 2015 Fastlegens rolle og samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene

Pakkeforløp for kreft seminar 27.mai 2015 Fastlegens rolle og samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene Pakkeforløp for kreft seminar 27.mai 2015 Fastlegens rolle og samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene Trygve Kongshavn Fastlege Avd sjef Praksiskonsulentordningen (PKO) i vestre Viken Målsetning: Trygghet

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser

Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser Nasjonale faglige retningslinjer IS-1899 Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser Anbefalinger for primærhelsetjenesten Heftets tittel: Nasjonal

Detaljer

IS-1899. Bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser Anbefalinger for primærhelsetjenesten

IS-1899. Bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser Anbefalinger for primærhelsetjenesten IS-1899 Bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser Anbefalinger for primærhelsetjenesten 1 Heftets tittel: Bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser Anbefalinger

Detaljer

Nevrologi og trygd. V/rådgivende overlege Ole K Grønli

Nevrologi og trygd. V/rådgivende overlege Ole K Grønli Nevrologi og trygd V/rådgivende overlege Ole K Grønli Disposisjon 1) Kronisk utmattelsessyndrom 2)Parkinson/hjerneslag 3) Ryggproblematikk Kronisk utmattelsessyndrom Etter et år sm, aktuelt med rehabiliteringspenger

Detaljer