Underlagsdokument. for Strategimøte mellom Åfjord og Roan kommuner ved formannskapene og Fosen Helse IKS. 22.september 2016, Roan

Transkript

1 Underlagsdokument for Strategimøte mellom Åfjord og Roan kommuner ved formannskapene og Fosen Helse IKS 22.september 2016, Roan

2 Fosen Helse Interkommunalt Selskap Historie: I forbindelse med det såkalte Samhandlingsprosjektet knyttet til bygging av nytt sykehus i Trondheim (RiT 2000) ble kommunene bedt om å foreslå samarbeidstiltak mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Sykehuset skulle få færre senger, og forutsetningen var at kommunene skulle ta over flere oppgaver. Fosen-kommunene foreslo etablering av et distriktsmedisinsk senter (DMS). Da hadde Fosen allerede lang erfaring med desentraliserte spesialisthelsetjenester, men ønsket å utvikle også interkommunalt helsesamarbeid som en del av sitt DMS. De andre sørtrønderske kommunene støttet opp om dette forslaget. Samhandlingsprosjektet gikk inn for Fosens forslag i Evaluering av prosjektfasen med pilotering av Fosen DMS resulterte i at kommunene og helseforetakene vedtok varig drift i Utredning av alternative organisasjonsmodeller konkluderte med anbefaling om et interkommunalt selskap (IKS), som ble etablert i Hovedmålet for det nye selskapet var å utvikle et helsetilbud til Fosen-befolkningen som er kvalitativt godt, lett tilgjengelig, effektivt drevet og oppleves som sømløst. Fosen Helse IKS i dag: I dag består selskapet av fire fokusområder: Folkehelse Fosen, Fosen DMS, Fosen Helsekompetanse og Fosen Helse FoU. Navne-endringen fra Fosen DMS til Fosen Helse gjenspeiler behovet for å se forebygging og helsetjenester som en helhet, og at disse må bygge på kontinuerlig utvikling av kunnskap og kompetanse. Selskapet skal være eierkommunenes strategiske verktøy for utvikling og organisering av tjenester og oppgaver som best kan ivaretas gjennom samarbeid. Kommunene står overfor nye store utfordringer som følge av endringer i demografi og samfunnsutvikling, og nye oppgaver som gis gjennom lovendringer, nasjonale og regionale strategier og planer. De viktigste er Folkehelseloven, Helse- og omsorgstjenesteloven, Stortingsmelding 26 «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet», Omsorgsplan 2020, Stortingsmelding 14 «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» og Helse Midt-Norges «Strategi 2030». Samarbeidsorganisasjonen Fosen Helse IKS er et av de største av sitt slag i Norge, og ble brukt som et eksempel i Samhandlingsreformen.

3

4 Folkehelse Fosen Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid er arbeid for å forebygge sykdom og fremme helse. Folkehelse handler om samfunnsutviklingsjobb og å legge til rette for at innbyggerne våre kan oppnå best mulig helse. Hvorfor er folkehelse viktig? Vi vet at det blir flere og flere eldre, samtidig har vi ikke tilsvarende økning i arbeidskraft fremover. I et 15-årspersepktiv hvor det vil være en økning av antall personer over 67 år med 80%, men kun en økning på 15% i antall yrkesaktive i tilsvarende periode Antallet personer som er overvektige øker, diabetes type 2 øker, ensomme, muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser osv. Vi må jobbe for å unngå at disse ikke blir syke, men samtidig at de skal kunne mestre det å leve med en sykdom slik at de kan være mest mulig selvstendig i eget liv, lengst mulig. I tillegg vet vi vet at helsa er fordelt ulik i befolkningen noen befolkningsgrupper har bedre helse enn andre. Med dette skjønner vi at folkehelse handler om samfunnet vi lever i. Folkehelse Fosen er en ressurs for kommunene med kompetanse på området folkehelse, miljørettet helsevern og samfunnsmedisin. Vi er en samarbeidspartner for kommunene i arbeidet med kartlegging over befolkningens helsetilstand, og utviklingen av folkehelsetiltak. Folkehelse Fosen er en regional kontakt for folkehelse med tett dialog opp mot fylkesmannen og fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag, og videre det kommende Trøndelag fylke Folkehelse Fosen skal: - Jobbe helsefremmende og forebyggende - Sikre «Helse i alt vi gjør» gjennom systematisk jobbing og samarbeid med de ulike kommunene via planarbeid, oversiktsdokumentjobbing og møtevirksomhet med kommunene - Være en tilgjengelig ressurs for kommunen i deres arbeid med folkehelse gjennom ambulerende virksomhet - Sikre forsvarlig drift av tjenester og offentlige bygg gjennom tilsyn og veiledning fra miljøhygieniker og samfunnsmedisiner - Jobbe med å fremme folkehelse på Fosen ved å utvikle folkehelsearbeidet gjennom prosjekter og forskning - Være et nettverk for erfaringsutveksling og kompetanseheving, samt en arena for interkommunalt samarbeid - Bidra sammen med kommunene til å iverksette tiltak ut fra kommunenes oversikts- og utfordringsdokument - Jobbe med informasjonsteknologi og via dette folkehelseopplysning for kommunene på Fosen via Fosen Helses nettsider Planlagte tiltak: Folkehelse Fosen har igangsatt arbeidet med oversiktsdokument i to av tre kommuner som mangler dette på Fosen. Vi ønsker å opprette folkehelseteam i alle kommuner og ha regelmessige møter i kommunene. Vi mener det er viktig å arbeide for en bedre forståelse av folkehelse, og jobbe for at det politisk blir tatt stilling til påvirkningen av befolkningens helse i politiske vedtak. Vi skal hjelpe kommunene i å igangsette tiltak og prosjekter. Det vil også bli interessant å se på muligheten for å koble folkehelse opp mot lærings- og mestringstilbud i arbeidet med kommunenes folkehelseutfordringer.

5 Fosen Helsekompetanse FORMÅL Tilrettelegger for en arena for effektiv samhandling mellom helsearbeidere på Fosen tross geografisk avstand. Muliggjør utveksling av kunnskap og erfaring gjennom fleksible arbeidsformer som: Nettbaserte kurs/e-læringskurs Forelesninger via videokonferanse Fagnett Diskusjonsforum Resultatmål: Nettverk på tvers av kommunene Felles satsing på økt kompetanse blant helsearbeidere Effektmål: Imøtekomme nasjonale krav/forventninger Styrking av helsearbeideres kompetanse på en mer effektiv måte Bidra til kunnskapsutvikling og deling Øke kompetansen på nettbaserte arbeidsformer E-LÆRING: KONKRETE EKSEMPLER Medisinsk-teknisk utstyr MTU Fosen Utviklet her på Fosen Som et ledd i å kvalitet sikre faglig forsvarlighet, må helsearbeidere/sykepleiere sertifisere seg for å håndtere slikt utstyr Som en konsekvens av samhandlingsreformen med større ansvarsoverføring til kommunene VIDEOKONFERANSER Økende bruk av utstyret både til forelesninger og kontakt/møter med helsepersonell internt på Fosen og med eksterne samarbeidsparter (sykehus, utdanningsinstitusjoner) Effektmål: Tidsbesparende Økt mulighet til kontakt og utveksling med andre fagmiljø (alternativet kunne vært ingen kontakt/mindre kontakt på grunn av f.eks manglende økonomi til reise og vikar) Økt tilgang til forelesninger gjennom opptak/streaming eks lege og ambulansepersonell/onsdagsforelesninger Eks: Sykepleier får invitasjon fra sykehus om å komme inn for informasjon og opplæring om pasient. Sykepleier foreslår videokonferanse-møte for å spare en dags reise. Møtet ble en suksess for både kommunen og spesialisthelsetjenesten.

6 FAGNETT: Prosjekt Dokumentasjon sikre etisk og juridisk korrekt dokumentasjon av helsehjelp. Ressurspersoner i alle kommuner har deltatt. Resultatmål: Felles brukermanual i elektronisk pasientjournal (Profil og Gerica) Felles veileder for dokumentasjon Fagdager for alle helsearbeidere på Fosen Undervisningsprogram for avdelingsvis undervisning for implementering Effektmål: Bedre kvaliteten på dokumentasjon av helsehjelp Bedre kvalitet og oppfølging av helsehjelp Øke kunnskapen hos helsearbeidere Tidsbesparende i hverdagen Ressurspersoner styrkes ved å samhandle i ett større/mer robust fagmiljø Opprettholde felles erfaringsutveksling og kunnskapsoverføring på tvers av kommunegrensene

7 Fosen DMS Fosen DMS består av legevakt, sengepost og spesialistpoliklinikk, samt beredskaps- og følgetjeneste ved jordmor. Fosen legevaktsenter Dekker legevakttjeneste utover kontortid alle dager i uken, inklusive høytid- og helligdager, for kommunene Roan, Åfjord, Bjugn og Ørland. Sykepleier på legevakt bistår legen med mottak av pasienter, prøvetaking og analysering, observasjon av pasienter med mer. Fra høsten 2015 et samarbeidsprosjekt med St. Olavs Hospital HF om virtuell beslutningsstøtte i akutte situasjoner Avdeling for øyeblikkelig hjelp, etterbehandling og spesialisert rehabilitering Omfatter 13 plasser; 3 for øyeblikkelig hjelp, 6 for medisinsk etterbehandling og 4 for spesialisert rehabilitering lokalisert på Brekstad. o Øyeblikkelig hjelp -tilbudet er for kommunene Bjugn, Ørland, Åfjord og Roan, alle som deltar i Fosen legevaktsenter sengene disponeres av fastlegene og legevaktslegene pasienter legges inn for observasjon, diagnostisering og initiering av behandling. o Etterbehandling er et tilbud for kommunene Bjugn, Ørland, Åfjord, Roan og Rissa Sykehusene i Sør- og Nord-Trøndelag disponerer plassene, og overflytter pasienter som ikke er ferdigbehandlet og som fortsatt skal ha aktiv medisinsk behandling o Spesialisert rehabilitering disponeres av Klinikk for ortopedi, reumatologi og hudsykdommer på St. Olavs Hospital HF De fleste av pasientene som legges inn er med i et Fast Track -forløp og er operert for et lårhalsbrudd. I tillegg brukes plassene til unge traumepasienter. Kommunalt akutt døgntilbud for Leksvik og Rissa Har 1 seng lokalisert ved Rissa Helsesenter. o Samarbeid med øyeblikkelig hjelp -døgntilbudet på Brekstad

8 Spesialistpoliklinikk Et behovsdrevet tilbud med desentraliserte spesialisthelsetjenester i regi av St. Olavs Hospital HF o En av Norges største desentraliserte poliklinikker o Spesialistene innenfor de forskjellig fagområdene jobber til daglig i sykehusene i Sørog Nord-Trøndelag, og har tjenesten på Fosen inn i sin tjenesteplan Tilbudet består av o Gynekologi: 4 dager pr. måned o ØNH: 4 dager pr. måned o Audiograf: 100% stilling o Hudlege: 2 dager pr. måned o Lysterapi: 5 dager pr. uke o Gastroenterologi: 1 dag hver tredje uke o Barnelege: 1 dag pr. uke o Ortopedi: 1 2 dager pr. måned o Digital røntgen 3 og 2 dager pr. uke o Kreftbehandling: Cellegiftbehandling og annen støttebehandling o Diabetessykepleier 3 dager pr. måned o Geriatri vha videokonferanse o Endokrinologi vha videokonferanse o Norsk Helsenett PAS/Doculive - sikker informasjon

9 Rask psykisk helsehjelp prosjekt BAKGRUNN OG HENSIKT Rask psykisk helsehjelp er et prosjekt initiert av helsedirektoratet, og er et tilbud til personer over 16 år med lette til moderate angst- og depresjonsproblemer, og evt. søvnproblemer. Forebygging av psykiske plager og styrking av behandlingstilbudet til de med mindre alvorlige psykiske plager har vært relativt lite vektlagt i det kommunale psykiske helsearbeidet, samtidig som det også er den største helsekostnaden vi har, gjennom særlig sykefravær og uføretrygd. RPH er ment som en styrking av kommunenes tilbud til denne gruppen, og helsedirektoratet ønsker at tilbudet skal være tilgjengelig i alle kommuner i Helsedirektoratet er opptatt av en kostnadseffektiv behandling, gjennom raskt tilbud, fokus på arbeid og effektiv evidensbasert behandling. RASK PSYKISK HELSEHJELP PÅ FOSEN Vi er 4 ansatte i til sammen 2,3 stillinger. Vi er et tilbud til innbyggere i Åfjord, Ørland, Bjugn og Roan, med kontorer i de tre førstnevnte kommunene. For veteraner, forsvarsansatte og deres familier tilbyr vi behandling uavhengig av bostedskommune. RPH Fosen, fra venstre: Hanne Håbrekke, Trond Rune Forfot, Hanne Drøyvollsmo og John Arne Lein FORDELER MED Å VÆRE EN INTERKOMMUNAL TJENESTE - God kvalitativ kompetanse - Fleksibilitet ift ansatte: Vi har blant annet hatt mange kommuneansatte i behandling som kjenner til en av oss gjennom jobb, og som vi da kan tilby behandling av en annen. Dette har vært vesentlig for mange. RESULTATER Behandlingen bygger på en engelsk modell, IAPT. Etter 3 år der var 45% av de som hadde fullført behandling blitt frisk, 65% opplevde vesentlig forbedring av sin psykiske helse. Over har gjennom IAPT gått fra sykemelding og trygd til arbeid. Folkehelseinstituttet står for forskningen her i Norge (veldig utradisjonelt at helsevesenet resultatmåles). Resultatene her ser ut til å bli lik de i England. Statistikk Fosen 2015: 137 henvendelser. Av fullførte behandlinger i 2015, viste mål på symptomtrykk en bedring hos 82,5 % av personene fra behandlingsstart til -slutt. Personer i jobb (uten sykmelding) økte fra 60,3 % ved behandlingsstart til 68,3% ved behandlingsslutt. Antallet fullt sykmeldte ble redusert fra 14,3 % til 4,8 % og andel gradert sykmeldte økte fra 6,3 % til 7,9%. Gjennomsnittlig antall samtaler var 6,2.

10 Psykolog i de kommunale helse- og omsorgstjenestene på Fosen Tilskuddsordning fra Helsedirektoratet for å sikre at rekrutteringstempoet øker fram mot lovkrav om psykologkompetanse, det tas sikte på at lovkravet trer i kraft Fosen Helse IKS drifter tilbudet på vegne av de kommunene som er med og finansierer tjenesten. Det er en ambulant tjeneste med kontordager i fire kommuner. Mål for ordningen: Styrke kvalitet og kompetanse i det helhetlige og tverrfaglige kommunale arbeidet innen psykisk helse og rus, samt vold- og traumefeltet. Målgruppe: Kommunens ulike virksomheter og dens ansatte, samt arenaer som har betydning for innbyggernes psykiske helse og rusmiddelbruk samt trivsel og mestring. Mennesker i alle aldersgrupper med risiko for å utvikle, eller som har utviklet problemer knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk og/ eller vold og traumer. Det gjelder både enkeltindivider, familier, pårørende, grupper og hele befolkningen. Hvordan innfri målene: Psykologen deltar i regelmessige veiledningsmøter med Psykisk helse og rus i kommunene. Planlagt veiledning eller ad hoc veiledning av medarbeidere ved Helsestasjon tilpasses i den enkelte kommune. Veiledning tilbys også personale i hjemmesykepleie eller ved sykehjem. Psykologen deltar i prosjektgruppe for sivilt- militært helsesamarbeid for å sikre gode tjenester til forsvarsansatte, veteraner og deres familier. Psykologen tilbyr psykiatrisk tilsyn for inneliggende pasienter ved Fosen DMS. Psykologtilbudet direkte til befolkningen i kommunene gis i hovedsak gjennom at psykologen er tilknyttet det interkommunale lavterskeltilbudet Rask Psykisk Helsehjelp. En kunne ellers styrke kontinuitet og bredde i tjenestetilbudet for befolkningen gjennom at flere kommunepsykologer ble ansatt interkommunalt.

11 Kreftkoordinator på Fosen Et tilbud for alle som har eller har hatt kreftsykdom og deres pårørende. Intensjonen er å forbedre kreftomsorgen for kreftrammede der de bor, ute i kommunene. Kreftkoordinator er en100 % prosjektstilling opprettet under Fosen Helse IKS med støtte fra Kreftforeningen. Kreftforeningen dekket 75 prosent av lønnskostnadene de første tre år, 60 prosent i 2016 og skal dekke 40 prosent i 2017, utover dette må kommunene dekke selv. De viktigste oppgavene til kreftkoordinator er: Å være til hjelp for å koordinere og tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende på en best mulig måte. Å være ansvarlig for å samordne tilbud og tjenester rundt kreftpasientene i kommunen. Å være lett tilgjengelig for pasienter og pårørende. Å bidra til gode rutiner og systemer for kreftomsorg i kommunene. Fordelene med å ha en fast kontaktperson for kreftsyke og deres pårørende å forholde seg til er: Kjennskap til familien, sykehistorien og hverdagsutfordringer. Tillitsforhold. Faglig kompetanse: Informasjon, råd og veiledning knyttet til diagnose, behandling, rehabilitering, lindring og omsorg ved livets slutt. Oppfølging er individualisert. Fokus er på egenmestring. Kontinuitet i oppfølgingen: Det er lettere å fange opp utfordringer og gripe inn før de blir altfor store. For eks: o fysiske: tilbakefall, bivirkninger, infeksjon, avmagring, dehydrering, forstoppelse osv. Senskader. o Psykiske: depresjon, sosial isolasjon, angst o Psykososiale: pårørende, barn og unge i familien o Praktiske: praktiske løsninger i hverdagen, hjelpemidler o Økonomiske: finne fram til relevante støtteordninger Når pasient og pårørende har behov for flere tilbud og tjenester fra kommunen, skal koordinator sørge for at kommunen behandler sammensatte behov samlet. Dette betyr at kreftkoordinatoren jobber tverrfaglig og tverrsektorielt. Kreftkoordinator kan bidra til at Pasienten og familien mestrer sykdomstiden bedre og opplever forutsigbarhet og trygghet. Alvorlig syke skal kunne bo lenger hjemme uten flere tjenester fra kommunen. Det blir mindre unødvendige sykehusinnleggelser forårsaket av angst og problemer som kan håndteres lokalt. Rehabilitering startes opp tidligere, pasienten kommer tidligere tilbake på arbeid. Tilbudet om kreftkoordinators tjenester gjelder alle kreftsyke og deres familier, men det er viktigst for de pasienter som ikke har andre tjenester fra kommunen.

12 Kreftkoordinators arbeid Pasientrelatert arbeid: Kontakt med ca 200 familier ( i Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan, siden 2015 også i Leksvik og Rissa): faste oppfølgingsbesøk, telefonsamtaler, samarbeid med behandlende enheter, pasientopplæring, engangshenvendelser, pådrivers rolle i arbeid med frivillige. 68 pasienter har også hatt andre tjenester fra kommunen.132 familier har ikke hatt behov for andre tjenester. Nettverksbygging: Nettverksarbeid med samarbeidspartnere utenfor Fosen: Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge, St. Olav, regionale sykehus i Nord- og Sør-Trøndelag, Kreftforeningen og andre kreftkoordinatorer i Norge, Forum for Kreftsykepleie osv. Oppstart av fagnett «Kreftomsorg og lindrende behandling», en utviklings- og kommunikasjonsarena for fagpersoner på Fosen. Utvikling av tjenester: Prosjekt «Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling» Det ble laget felles retningslinjer for lindrende behandling på Fosen og e-læringskurs i grunnleggende lindrende behandling. Prosjektet er i implementeringsfase. Målet er at alle helsearbeidere på Fosen får bedre kompetanse i lindrende behandling. Veien videre: Kreftkoordinators arbeid viser at kreftrammede familier har hatt behov for en fast kontaktperson med fagkunnskap i kommunen. Det er ikke noe grunn å tro at pasienter med andre alvorlige og kroniske lidelser ikke har det samme behovet. Lederforum Helse og omsorg Fosen anbefaler ikke å videreføre tilbudet i sin nåværende form. Kan tilbudet omformes til å gjelde alle pasienter med alvorlige lidelser og kompliserte sykdomsforløp?

13 Fosen Helse FoU Hva er FoU? FoU er et samlebegrep for å dekke anvendt forskning, kunnskapsbasert innovasjon og utviklingsarbeid. Grensen mellom anvendt forskning og utviklingsarbeid er ofte noe utydelig. Et mulig skille kan være at utviklingsarbeid like gjerne legger praktisk erfaring som forskning til grunn. Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap - herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn - og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. ( ) Anvendt forskning er virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot det å framstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. (KS 2015) Stortingsmelding 7: Langtidsplan for forskning og høyere utdanning forteller at flere områder i offentlig sektor er forskningssvake i den forstand at det finnes lite forskningsbasert kunnskap på området i dag. Generelt er det behov for mer forskning på effektene av og innholdet i selve tjenestene og strukturene de inngår i. Dette gjelder både statlige og kommunale tjenester og hvordan disse tjenestene fungerer sammen. Det er også behov for forskning på organisasjon og ledelse og beslutnings- og styringsmodeller i offentlig sektor. Så: Fra myndighetenes side er det ønskelig at kommunene deltar i og bidrar inn i forskning i større grad. Men hva er ønskelig fra kommunenes side? Hvordan kan det gjøres? Hvilke strukturer og ressurser trengs? FoU i kommunene? Norske kommuner og fylkeskommuner er i stor grad involvert i FoU-prosjekter, men de tenker i varierende grad strategisk rundt måten de er involvert i slike aktiviteter. (KS 2015) Fosen Helse FoUs spørsmål: Hvordan kan små og mellomstore kommuner involvere seg i FoUvirksomhet på måter som gagner dem best? Dette er et felt i utvikling det er ingen klare svar, og kommunene må selv være delaktige i å utforske dette feltet. Flere typer prosesser: - Kommunen som objekt for FoU, der rollen primært er å bidra med datagrunnlag: Der man blir kontaktet av forskningsmiljøer og kan være empiri (forskningsobjekt) eller utprøving. Her er det det forskningsmiljøet som eier problemstillingen - Kommunen som deltaker i FoU-aktiviteter, for å utvikle tjenestene de har ansvar for: o Utvikle egen problemstilling, og kjøpe en forskningstjeneste (oppdragsforskning). Da eier kommunen problemstillingen og resultatet, men betaler altså for det. o Utvikle problemstilling i dialog med forskningsmiljø. Søke penger sammen. Kan komme begge parter til gode, men krever noe arbeid og samarbeidsvilje/evne.

14 Særlig dette siste punktet er mindre utviklet enn de andre, her er det store potensialer. Nå i det siste er det for eksempel startet opp nye støttetyper/prosjekttyper i Norges Forskningsråd der offentlig sektor kan stå som prosjekteier. Dette åpner for nye muligheter. En annen type rolle som det er viktig å bevisstgjøre seg er er: - Kommunen som konsument av FoU, for faglig utvikling. Altså bruk av forskning, deling av resultater, kunnskapsbasert praksis. Nyttiggjøring av FoU-resultater her må kommunene på banen selv. Dette handler blant annet om utforming av prosjektene. KSs studie indikerer at jo mer aktive kommunen er, jo mer får de ut av deltakelsen i FoUaktiviteter. Det er viktig at kommunene spiller inn sine behov og er i dialog med FoU-miljøene hele prosjektperioden når de er deltakere i prosjekter. Rapporten viser forskjellige grep kommuner har tatt for å i større grad nyttiggjøre seg FoU-arbeid. Særlig interessant her er rollen som FoU-koordinator som noen kommuner har utviklet (mest de store). Eierkommunene til Fosen Helse IKS har tilgang til Fosen Helses FoU-koordinator, og mulighet til å benytte dennes kompetanse. Rollen til FoU-koordinator Fosen Helse: Administrering og videreutvikling av prosjektportefølje Støttefunksjon i utvikling av prosjekter, søknadsskriving, og forhandling med forskningsmiljøer Kompetanse-, behov- og mulighetsmegling mellom Fosen Helse/kommunene og forskningsmiljøer Bidra til å tenke rundt hvordan Fosen Helse og kommunene som eier Fosen Helse kan dra nytte av FoU-virksomhet Bidra til utvikling av felles FoU-prosjekter mellom flere av eller alle Fosen- kommunene Bidra til utvikling av (delvis) felles FoU-strategi på Fosen? I hovedsak er det per dags dato kun større norske kommuner som har utarbeidet forskningsstrategier. Kunne Fosen-kommunene hatt en felles forskningsstrategi? Ville det vært en merverdi i dette? Dette kan handle om systematisering, kontaktpunkter, felles prosjekter. En strategi som går ut over de enkelte prosjektene. En strategi som gir en retning på FoU-satsningene. Hva kan kommunene oppnå ved å jobbe sammen på dette feltet? PROSJEKTPORTEFØLJE Fosen Helse IKS eksempler Fagutvikling sykepleie Kreftkoordinator Lindrende behandling Rask Psykisk Helsehjelp Opplæring medisinsk-teknisk utstyr (MTU) MTU Sintef/Innomed-prosjekt Hørselsprosjekt - beslutningsstøtte Militært- sivilt samarbeid Hverdagsrehabilitering RoboCare robotisert omsorgsytelse i pasientens hjem

15

16 Tittel Leena Stenkløv Daglig leder Mob Berit Wiklund Driftssjef Tlf Mob Susann Hansen Avdelingsleder tlf: Mob Kjersti Groven Ass. avdelingsleder / Fagleder tlf:

17 Malin Noem Ravn FoU-koordinator Mob Linda Strøm Nilssen Leder for Folkehelse Fosen Mob Hanne Drøyvollsmo Renolen Prosjektleder for Rask psykisk helsehjelp Mob John Arne Lein Kommunepsykolog Psykolog i Rask psykisk helsehjelp Mob John.Arne.Lein@ fosen-helse.no

18 Rita Langvold Kompetansekoordinator for Fosen Helsekompetanse Tlf Mob Karita Lysvand Kompetansekoordinator for Fosen Helsekompetanse Tlf Mob Merike Pallas Prosjektleder for Kreftkoordinator Mob