Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Utvalg for helse- og sosialtjenester Bystyret

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: H10 : Gudrun Riska Thorsen/ Frode Otto Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Utvalg for helse- og sosialtjenester Bystyret /11 SANDNES SYKEHUS - INNHOLD OG NAVNEFORSLAG Saken gjelder: I denne saken presenteres hovedtrekk av de funksjoner som kan innplasseres i Sandnes sykehus. Rådmannen foreslår også at navnet på senteret blir Sandnes helsehus. I hovedtrekk foreslås det at Sandnes helsehus blir et rehabiliterings/korttidssykehjem samt inneholde funksjoner som forbindes med et distriktsmedisinsk senter. Tidligere vedtak og saker: Bystyret og Utvalg for helse- og sosialtjenester har ved flere anledninger behandlet saker som om både sykehjemsdekning og sykehusbygningen. Her kan spesielt nevnes: Under behandling av økonomiplan (Bsak 148/10) ble følgende tekstforslag vedtatt, ikke fullstendig sitert: Bystyret fastholder sitt mål om å få full dekning av sykehjemsplasser og omsorgsplasser innen Samtidig vil bystyret be om at det igangsettes et arbeid for å få på plass et lokalmedisinsk senter på det tidligere sykehuset. Det vil bli satt ned et prosjekt som kan komme opp med de løsningene som er nødvendig i forhold til de nye oppgavene som kommunene skal løse i forbindelse med samhandlingsreformen. Det kan være plasser for å ta i mot pasienter som er utskrivningsklare fra sykehuset. Det kan være plasser for rehabilitering og også for personer som trenger korttidsopphold for avlastning etc. Planlegging av innhold vil få høyeste prioritet og vil bli gjort i samarbeid med regional helsemyndighet. Planer om et omsorgssenter i sykehusbygningen er beskrevet i Omsorgsplan samt i forslag til revidert omsorgsplan (Bsak 128/10). Bystyret utsatte behandlingen av revidert omsorgsplan i møtet 6/ i påvente av nytt lovverk. I omsorgplan ble det foreslått flere funksjoner lagt til et omsorgssenter i sykehusbygningen, bl.a. intermediæravdeling (forsterket sykehjemsavdeling eller B- sykehus), trygghetsavdeling, heldøgnstilbud til yngre demente samt et informasjonssenter for seniorer. I og med at det er etablert et heldøgnstilbud for yngre personer med demens på Austrått bo- og aktivitetssenter samt at det på sikt skal etableres trygghetsavdeling i Riska bofellesskap er disse funksjonene ikke lagt til sykehuset i forslag til revidert omsorgsplan. Av planforslaget følger det at sykehusbygningen bør brukes til korttidsopphold og forsterket sykehjemsavdeling. Dette er nærmere beskrevet under. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen (Stortingsmelding 47 ( ) legger føringer for at kommunene skal bygge opp tilbud som skal erstatte enkelte innleggelser på sykehus, samt gi tilbud før og etter sykehusinnleggelse. Side 1 av 5

2 - Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. s 8 - Mange helse- og omsorgsoppgaver vil til en hver tid ligge i grenselandet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og må løses ut fra lokale forhold hvor nødvendig faglig kompetanse er en av hovednøklene. S 28 - Det er sentralt å sikre pasientene og brukerne trygghet og kvalitet i overgangen mellom nivåene i helsetjenesten. For enkelte pasienter vil det være best å få et kvalitativt godt tilbud nær hjemmet i ste- det for å bli lagt inn i sykehus ved akutt sykdom eller i den terminale fasen. S Basiskompetansen vil i prinsippet være den samme som ved ordinære sykehjem, men forsterket med rehabiliteringspersonell, tilgang på kvalifisert sykepleietjeneste på 24 timers basis. Beredskapsordning for legetjenester vil kunne dekkes i samarbeid med kommunal legevakt. Avhengig av samarbeidsavtaler med sykehus og deres observasjons/akuttenhet, vil det kunne være naturlig å vurdere å bygge ut tilbudet med særskilt kompetanse, som eksempelvis der etterbehandlingsenheten får ansvar for dialyse eller respiratorpasienter. I tilfeller der det velges organisatoriske samarbeidsløsninger mellom kommunetjenesten og spesialisthelsetjenesten må det legges særlig vekt på at det ikke skal oppstå uklarheter om ansvarsforhold. S 61 - Fagkompetansen må kunne benyttes fleksibelt, for å nå målene om riktig tiltak til riktig tid, og for å redusere behovet for pleie- og omsorgstjenester og for spesialisthelsetjenester. Eksempelvis viser erfaringer at konservativ behandling utenfor spesialisthelsetjenesten, har god effekt for flere pasientgrupper. Eksempler på dette er slitasje (artrose) i hofte- og kneledd, der man bør prøve fysioterapi med øvelser og styrketrening, før operasjon blir vurdert. Det samme gjelder skulder- og rygglidelser og blæreinkontinens. Ofte kan operasjon utsettes eller unngås ved riktig trening. Disse pasientene er ofte i yrkesaktiv alder, og målet for rehabiliteringen er at de skal tilbake i arbeid. I den aktive opptreningsfasen er det avgjørende at det legges til rette for målrettet trening. Dose, intensitet og varighet av treningen må være tilpasset pasientens mål det kan være alt fra å trene seg opp etter en trafikkulykke, bli kvitt en «musearm» så man kan komme tilbake i jobb, til å klare seg hjemme etter et lårhalsbrudd. S 63 - Suksesskriterier for å bygge opp døgnplasser for observasjon, etterbehandling, lindrende behand-ling og rehabilitering og habilitering i kommunal sektor, synes å være samlokalisering av tjenestene. Det er derfor sentralt at kommunene vurderer om de framtidige tjenestetilbudene, bør samles i et lokalmedisinsk senter. S 64 - Erfaringer viser at gode faglige arbeidsmiljøer, god grunnbemanning, en hensiktsmessig bemanningssammensetning, god ledelse samt muligheter for fagutvikling innenfor sitt felt er viktige virkemidler i denne sammenheng. s 125 Innhold Forslag til omsorgsplan sier at sykehusbygningen bør ha hovedvekt på korttidsopphold og forsterket sykehjemsavdeling. I tillegg til dette vil rådmannen i løpet av 2011 vurdere om Riskatun rehabiliteringssenter skal flyttes til sykehusbygningen. Riskatun har innarbeidet driftsmidler ut 2012 og det må derfor finnes løsninger for å videreføre rehabiliteringstilbudet. Det kan være en fordel å samle alle korttidsplasser på et sted, på den annen side har kommunen behov for å øke antall heldøgnsplasser utover det som kan tilrettelegges i sykehuset. Side 2 av 5

3 Kapittel og i forslag til revidert omsorgsplan omhandler korttidsplasser og forsterket sykehjemsavdeling: Korttidsplassar Som tidlegare nemt gir samhandlingsreformen føringar på at kommunane, enten enkeltvis eller saman med andre, skal etablera behandlingstilbod før, i staden for og etter sjukehusbehandling. Å ha korttidsplassar tilgjengeleg er viktig både for å kunna ta raskt imot utskrivingsklare pasientar frå spesialtisthelsetenesten samt å kunna gi innbyggjarane rask tilgang til heildøgnsomsorg når dette trengs. Erfaring viser at kommunar som har mange korttidsplassar samla, er dei som lukkast best i å få til sirkulasjon i plassane. Det er fleire suksessfaktorar som har dokumentert effekt knytta til utskriving av pasientar frå sjukehus: Tidleg mobilisering og tidleg utskriving er forhold som gir gode resultat. Faste rutiner og samarbeid mellom forvaltningsnivå er viktig. Kompetanseoverføring mellom spesialist- og kommunehelseteneste Opptrening med vante oppgåver i vante omgjevnader Oppfølging av pasienten i heimen Korttidsopphald Involvering og samarbeid med pårørande I framtida vil det verta eit viktig grep å auka talet på korttidsplassar samt å samla alle korttidsplassane i eit bo- og aktivitetssenter. I det nye bo- og aktivitetssenteret i Sandnes sykehus kan bestå av korttidsplassar og forsterka sjukeheimsavdeling Forsterka sjukeheimsavdeling Forsterka sjukeheimsavdeling (også kalla intermediærsjukeheim eller B-sjukehus). Ei forsterka sjukeheimsavdeling er ei spesialeining som gir behandling og omsorg på eit nivå som ligg mellom eit ordinært sjukeheimstilbod og behandling i sjukehus. Det er oppretta fleire intermediæravdelingar i Noreg, m.a. i Trondheim, Bergen og Stavanger. Erfaringar frå Trondheim er publisert i ein artikkel i Tidsskrift for den norske Lægeforening nr 11, Intermediæravdelinga et eit samarbeidsprosjekt mellom kommunen og St. Olavs hospital. Avdelinga har betre bemanning enn ei ordinær sjukeheimsavdeling, både med fleire sjukepleiarstillingar, fysioterapeut og fast lege. Ei intermediæravdeling er dyrare å driva pga auka bemanning, dette har vorte løyst ved eit samarbeid mellom kommune og sjukehus. Eit vilkår for å lukkast er at det er faste kriterie for inntak ved avdelinga. Kompetanse er viktig for å kunna gi god og forsvarleg behandling og omsorg på den forsterka avdelinga. Kompetansen må opparbeidast i nært samarbeid med spesialisthelsetenesten. Foreløpige tegninger viser 29 beboerrom, derav noen tosengsrom. Husbankens anbefaling er at et sykehjemsrom er på minst 28 kvm. Alle som har langtidsopphold skal tilbys enerom i følge kvalitetsforskriften. På grunn av at det ikke skal være langtidsopphold her vil en kunne benytte tosengsrom. Benyttes alle rom på 31 kvm eller mer til tosengsrom kan dette gi omtrent 40 plasser. På grunn av innholdet vil det være behov for et laboratorium og kontor for sykehjemslege. Dette må innarbeides i tegningene. Side 3 av 5

4 Samhandlingsreformen sier at distriktsmedisinske senter må ha mer og bedre kompetanse i sin bemanning enn andre sykehjem eller rehabiliteringsavdelinger. Det er etablert kontakt med Helse Stavanger for å vurdere et samarbeid om kompetanse. Navneforslag Bo- og aktivitetssenter er ikke et egnet navn på grunn av at det skal være bare korttidsplasser og ingen skal bo i det nye senteret. Tjenestene som tilbys vil mer gå i retning av behandling, medisinsk observasjon, rehabilitering, vedlikeholdstrening og andre korttidsopphold. Det vil heller ikke være et sykehus som helseforetakene driver. Lokalmedisinsk senter er ogå et uklart begrep der det ikke er definert et fast innhold. Andre kommuner har brukt betegnelsen helsehus på tilsvarende virksomheter. Rådmannen foreslår at senteret kalles for Sandnes helsehus. Den viktigste oppgaven til Sandnes helsehus vil bli å gjøre den enkelte pasient i stand til å ta vare på egen helse og at vedkommende skal være i stand til å bo i egen bolig etter oppholdet. Sandnes helsehus blir en viktig brikke for Sandnes kommune for å kunne ivareta sine plikter i følge samhandlingsreformen. Prosjektgruppe Rådmannen har nedsatt en prosjektgruppe for å detaljere innholdet i Sandnes helsehus. I dette arbeidet inngår behovet for kompetanse, utstyr, bemanning, innleggelseskriterier osv. Legevaktsjef Gudrun Riska Thorsen leder dette arbeidet i en deltidsstilling. Andre medlemmer er en omsorgssjef, leder for fysio- og ergoterapitjenesten, kommuneoverlege samt 1 fra fagstab. Prosjektgruppen vil arbeide aktivt inn mot det lokale helseforetaket og kommunens tjenester for å lage et så godt innhold i helsehuset som mulig til pasientens beste. Bygningsmessig framdrift Eiendom har ansvar for det bygningsmessige. Det skal først utføres rivearbeider slik en får så god oversikt over bygningsstrukturen som mulig og dermed blir det enklere å detaljprosjektere. Bygningen fremstår i dag som ganske uoversiktlig fordi den er ombygget mange ganger og det er gjort tilpasninger til ulike formål gjennom mange år. Status er: Prosjektering av rivearbeider (samt miljøsanering) er nettopp ferdig. Arbeidet med konkurransegrunnlag for rivearbeidet pågår (nesten ferdig). Arbeidet med konkurransegrunnlag for å engasjere folk til forskjellige roller av prosjekterings- og byggefasen pågår (snart ferdig). Planlagde anbud: Entreprenør for rivearbeider (klart for kunngjøring i midten av februar) De prosjekterende, for eksempel arkitekt, RIB, RIE, RIV osv. (klart for kunngjøring i midten av februar) Prosjekteringsleder (klart for kunngjøring i midten av februar) Byggeleder (klart for kunngjøring i midten av februar) Fremdrift videre (grovt anslag): Rivearbeider Planlagt ferdig høst 2011 Prosjektering av nytt bygg Planlagt ferdig høst 2012 Byggearbeider Planlagt ferdig vår 2014 Side 4 av 5

5 Forslag til VEDTAK: 1. Sandnes helsehus godkjennes som navn. 2. Saken tas for øvrig til orientering. RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes rådmann Elin Selvikvåg kommunaldirektør Vedlegg: Tegningsforslag Side 5 av 5