Hva er egentlig scampi? [ side 6 ] QVision med øye for kvalitet [ side 12 ] Kvarøy ei perle midt i skipsleia [ side 22 ]

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er egentlig scampi? [ side 6 ] QVision med øye for kvalitet [ side 12 ] Kvarøy ei perle midt i skipsleia [ side 22 ]"

Transkript

1 NUMMER Hva er egentlig scampi? [ side 6 ] QVision med øye for kvalitet [ side 12 ] Kvarøy ei perle midt i skipsleia [ side 22 ] Turistfiske verdiskaping til besvær [ side 48 ]

2

3 [ MARKED [ LEDER ] Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Servicekontor. Mottakere er alle bedrifter i norsk fiskerinæring inklusive oppdrettere, samt detaljister innen norsk dagligvare og storkjøkken med omsetning over 10 mill. kroner. Redaktør: Håvard Y. Jørgensen Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim norsk.sjomat@nsl.no Redaksjonsråd: Leif Harald Hanssen Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Lauritzsen Kristin Sæther Svein Reppe Web: Abonnementspris: kr. 390,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp Forsidefoto: Øystein Sandgren Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Grytting AS Opplag: 3000 eksemplarer ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. Med fersk fisk fra Finnmark til Oslo Etter mye om og men er nå kortene, og tidspunktet, for implementering av fangst- og slaktedato lagt på bordet. Fangst- og slaktedatoen vil bli en realitet , og når avgjørelsen er tatt vil vi i NSL være blant de første til å ønske hell og lykke på ferden. Siden fangstdatomerkingen var på høring har NSL gitt et klart uttrykk; vi tror ikke den jevne forbruker har nok innsikt i vårt kjære produkt til å takle bruken av fangstdatomerking på fisk over natten. Skal vi unngå at forbruker setter fiskebiten i vrangen når hun i et avslappet, og overraskende behagelig øyeblikk, lar øynene falle på etiketten, må vi informere beinhardt i året som kommer. Ikke all kunnskap er like lett å bære. Videre er vi sikre på at en for rask innføring av slaktedato vil falle uheldig ut for våre to nordligste fylker. Tilbakemeldingen fra de store ferskvarekjedene på det folkerike, og for dem som bor der, sentrale Østlandet, er at de vil prioritere fisk med kort reisetid. Kort reisetid fra båt til disk vil etter bli et mye større konkurransefortrinn enn i dag. Vi har også tillatt oss å synse mht at inntaket av fersk fisk vil gå ned og ikke opp hvis dette håndteres feil. Men nok om det, nå er implementeringsdatoen satt. NSL har gjennom flere år drevet med opplæring av de kjekke menneskene som står i fiskedisker rundt om i landet. Dette arbeidet har vært svært viktig, og opplysningsarbeid vil i tiden som kommer bli enda viktigere. Men hvem skal betale for å ryddearbeidet som nå må gjøres frem til 2010? Næringen har ikke pengene som kan finansiere en storstilt opplysningskampanje i Norge i NSL forventer at de som har lekt med fyrstikker, også vil være med på å få kontroll på flammene. Næringen trenger minimum 30 mill friske kroner fra staten til informasjonsarbeid i er rett om hjørnet, og litt lenger nede i svingen finner du første januar [ innhold ] MTB til glede og besvær 11 Mattilsynets ferskfiskkampanje starter 1. oktober 15 Blått lys på det fleksible mennesket 16 Sagamat AS hedret under Trøndersk Matfestival 18 Sild et glemt råstoff? 21 TryggMat Dagen 2008 under Norfishing 24 Felles reise til IPA/Emballage-messen i Paris 27 Kongekrabbe 28 Bunn Til Munn 32 Rett fra rogna: NS 9415; Bukken og havresekken 35 Full kontroll i verdikjeden! 36 Samba og glade NM-vinnere i Ålesund og Göteborg 38 Effekter av rømt fisk 44 Vegetabilske fôrmidler i fiskefôr 47 norsk sjømat

4 SjømatnyttSjømatnytt Nyansatt Produktsjef for fiskesiden i ABC n Stig Brox er ansatt som produktsjef i ABC med salgsansvar for våre kunder på fiskesiden. Stig er 43 år gammel, bor i Bærum, men er opprinnelig fra Mehamn i Finnmark. Han er utdannet Fiskeriøkonom fra Høgskolesenteret i Nordland og har allsidig erfaring fra tidligere jobber innen fiskerinæringen og finans, bl.a. har han arbeidet i Nordkyn Products og Frionor AS. Stig Brox kommer fra stillingen som salgskonsulent hos Navestad AS hvor han hadde ansvaret for alt maskinsalg til fiskeindustrien. Stig vil begynne i Arne B. Corneliussen AS 1. oktober Nytt FoU prosjekt: foredling til røkt laks n Prosjektet skal undersøke hvordan slaktestress og grad av blodtapping/ utblødning påvirker kvaliteten i prerigor prosesserte produkter. Salting og røyking av laksefisk gjennomføres vanligvis post-rigor (3-5 dager etter slakting). En viktig årsak til dette er rask inntreden av rigor (dødsstivhet). I løpet av de senere årene er det imidlertid blitt mulig å prosessere laksefisk pre-rigor, da redusert slaktestress og nye slaktemetoder har medført at inntreden av rigor mortis kan kontrolleres bedre og kommer på et senere tidspunkt. Pre-rigor filetering har vist seg å gi signifikant bedring av kvalitetsparametere som muskelfarge, spalting og tekstur. Egnetheten av pre-rigor filet til salting og etterfølgende røyking har blitt undersøkt i et tidligere prosjekt i Handlingsplan Laks Der det ble konkludert med at pre rigor produksjon av røykt laks er fullt mulig ved bruk av egnet teknologi og tilpassede prosessprotokoller. Formål Prosjektets hovedmål er todelt; (i) Dokumentere effektene av slaktebetingelser som grad av slaktestress og utblødning på kvalitetsegenskaper (spesielt på muskelfarge, retensjon av astaxanthin og oksidasjonsstatus) i pre-rigor prosesserte produkter. (ii) Dokumentere effektene av ulike prosesstrinn i en kaldrøykingsprotokoll (salting, tørking, røyking, lagring) på viktige kvalitetsegenskaper som muskelfarge, retensjon av astaxanthin og oksidasjonsstatus. Hovedfokus vil være på effekten av salting og saltemetoder. Prosjektforslaget er utarbeidet av Nofima Mat (Norconserv AS, Stavanger) og Nofima Marin (Tromsø) på forespørsel og i samarbeid med NSL. Prosjektet er fullfinansiert av FHF. FHF har ansatt to prosjektledere for rekruttering n Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har ansatt to prosjektledere som skal jobbe med å øke rekrutteringen og styrke kompetansen i næringen. De to prosjektlederne får ansvar for å drive et treårig prosjekt som tidligere i år ble lansert av statsråd Helga Pedersen. Formålet med prosjektet er å heve kompetansen i alle ledd i fiskeri- og havbruksnæringen og gjøre det mer attraktivt å jobbe i næringen. Elisabeth Aasum og Astrid Haugslett. Næringen trenger realfagskompetanse - Vi sliter med rekruttering til realfag, sier den ene nyansatte prosjektlederen, Astrid Haugslett (31). - Realfagskompetansen er i ferd med å dø ut. Det er viktig å fange inn andre enn dem som allerede i utgangspunktet er spesielt interessert. Haugslett har de siste årene gjort en innsats for å vekke de yngstes interesse for biologi gjennom jobb som medprogramleder i NRKs naturprogram for barn, Ugler i mosen. - Små barn bør lære seg å sette pris på naturen, kommenterer Haugslett, og legger til at det er et paradoks hvor lite havet tas i bruk i norsk skole. - Havet er så tilgjengelig, men brukes ikke. Obs på mulighetene Også den andre prosjektlederen, Elisabeth Aasum (34), er opptatt av å øke ungdommens kunnskap om fiskeri og havbruk, og gjøre utdanning og arbeid innenfor sjømatsektoren mer attraktivt. - Næringen er en god plass og være og et godt sted og jobbe, fastslår hun. Selv er hun utdannet fiskehelsebiolog, og har jobbet flere år med fiskefôr hos Skretting. - Det er spennende å få denne anledningen til å gjøre ungdom oppmerksom på mulighetene innen næringen. Arbeidsstedet for de to nye FHFansatte er Trondheim, nærmere bestemt lokalene til Norges Fiskarlag. Styringsgruppen også på plass - Jeg er veldig glad for å ha fått den administrative kapasiteten på plass, sier styringsgruppeleder for rekrutteringsprosjektet, Trude Olafsen. - Vi har fått tak i personer som har bakgrunn i næringen og i media, og som tilfører ny kunnskap, driv og entusiasme. Samtidig kan Olafsen fortelle at styringsgruppen nå er på plass. - Organisasjonene har oppnevnt representantene sine, og jeg er også glad for at Camilla Schreiner ved Universitetet i Oslo, som forsker på ungdoms valg av utdanning, har takket ja til å være nestleder. - Det viktige nå er å få etablert en god strategi for arbeidet, som vi kan jobbe etter de neste årene, sier Olafsen. - Samtidig må vi jobbe praktisk og konkret. Det er mye å ta fatt i. 4 norsk sjømat

5 Rema tok årets storeslem i NM i sjømat n Det var stor oppmerksomhet rundt Rema`s egne merkevarer da de tok gull i 3 klas- Sjømatnytt [ sjømatnytt nr 5 ] Nyansatt fagsjef i Norske FoU utvalg etablert i NSL ser under årets NM i sjømatprodukter. Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) n Svein Reppe (52) er fra 1. sept i år ansatt som Fagsjef innen foredling og eksport i NSL. n Servicekontoret til NSL ønsker å ha en løpende dialog med sine medlemsbedrifter ved gjennomføringen av FoU arbeidet. For å sikre at dialogen blir hyppig og god nok, var det nødvendig å etablere et eget FoU-utvalg. Utvalget skal trekke ut de viktigste FoU-oppgavene for NSL på kort og lang sikt og i et helhetlig perspektiv. Dvs. det skal arbeide på tvers av NSL s ulike bransjeutvalg. Pr. 11. juni 2008 består FoUutvalget av følgende personer fordelt på fagsektorer: Rema`s egne merkevare Godehav fikk gullmedalje i klassen for fiskegrateng, fiskeboller og delt gull fiskekarbonadeklassen. De brukte umiddelbart noen hundre tusen i markedsføring i de 2 største avisene, VG og Dagblad. Dette vil være med på å øke fokus og omsetningen av fiskematprodukter i Norge. Svein Reppe er utdannet som Fiskerikandidat fra Norges Fiskerihøyskole og har i tilegg utdannelse som Næringsmiddelteknolog. Han har også studert ved Fiskerifagskolen i Vardø. I ca 25 år har Svein Reppe arbeidet i ledende stillinger innen eksport av norsk oppdrettsfisk. Han har også praktisk bakgrunn innen foredling av både hvitfisk og oppdrettsfisk. - Nærhet til medlemmene og forståelse av deres hverdag er svært viktig for NSL. Vi er derfor meget godt fornøyd med å få Reppe med på laget, sier adm direktør i NSL, Håvard Y Jørgensen. Fangst- og slaktedato innføres fra n Myndighetene har nå besluttet at fangs og slaktedato skal innføres på all fisk som omsettes internt i Norge fra og med I tillegg til fangst- og slaktedato vil de nye merkekravene også inneholde krav som vil være felles for hele EØSområdet. Det betyr at fersk og frossen fisk i disk skal være merket med blant annet art, produksjonsmåte (oppdrettet eller villfisk) og fangstområde. Disse kravene vil gjelde fra 1. januar Laks, ørret, eksport: Jarle Myking, Norsk Sjømat AS Fiskemat, ferdigmat: Karl Fredrik Rød, Ferdigmat AS Oppdrett : Håkon Solberg, Framnessmolt AS Ferskfisk, fiskehandler: Helge Johnsen, Kaikanten Fisk og Skalldyr AS Skalldyr og hvitfisk: Frode Arntsen, Hitramat AS FoU ansvarlig: Kristin Lauritzsen, Servicekontoret, NSL/NSS Karl Fredrik Rød er valgt som leder av utvalget for ett år. Kristin Lauritzsen er sekretær. Hav og Helse brosjyren ut til ungdomsskolen n Den nye Hav og Helse brosjyren vil om kort tid bli distribuert til alle ungdomsskolene i landet tilknyttet Fiskesprell-prosjektet i regi av Fiskeri- og kystdepartementet. Hver ungdomsskole vil motta et klassesett til aktiv bruk i undervisningen. Brosjyren er utarbeidet fra et FoU prosjekt initiert av NSL og finansiert av FHF. Positive til eksport av norsk fisk til Russland n Det blir russiske inspeksjoner av både pelagiske virksomheter og oppdrettsvirksomheter. Inspeksjoner av pelagiske virksomheter blir trolig gjennomført i oktober, mens alle de resterende oppdrettsvirksomhetene som har meldt sin interesse for eksport til Russland vil bli inspisert innen mars neste år. Det er resultatet fra møtet mellom Mattilsynet og Den russiske veterinærtjenesten. Det fjerde møte i den norsk-russiske arbeidsgruppen ble avsluttet 10. september. Møtet som var lagt til Kamtsjatka i Russland ble avholdt i en god tone mellom partene. I tillegg til forhold knyttet til nye russiske inspeksjoner, har arbeidsgruppen forhandlet ferdig et utkast til en samarbeidsavtale (MoU) mellom Mattilsynet og Veterinærtjenesten. Avtalen legger rammene for fremtidig handel med fisk og sjømat mellom landene. Neste møte i arbeidsgruppen er planlagt lagt til Oslo i mars. norsk sjømat

6 Sorte tigerreker (Penaeus monodon) er rundt femti prosent dyrere å produsere enn vannamei. Scampi italiensk for sjøkreps. I Norge har det blitt adoptert som navn på en lang rekke rekearter. 6 norsk sjømat

7 [ ] Tekst og foto: Terje Engø [ marked ] Nye arter skaper forvirring Hva er scampi reker, sjøkreps eller ferskvannskreps? Økende import av eksotiske fiske- og skalldyrarter lager forvirring i fiskediskene. En liten sjekk Norsk Sjømat har foretatt tyder på at en bør være ekspert for å vite hva en kjøper. Importører og distributører har ingen enkel oppgave i å vite hva artene skal kalles på norsk. Scampi får du på restaurant. Scampi tilberedes ofte i matprogrammer på TV, og scampi selges stort sett på de aller fleste supermarkeder, fiskebutikker og fiskemarkeder. Men hva er scampi? For åtte ti år siden var dette produktet så godt om ukjent i Norge. En sjekk i fiskediskene viser at scampi kan være både sjøkreps (Nephrops norvegicus), og flere arter viltfangede og oppdrettede reker, i første rekke varmtvannsreker. Scampi kan med andre ord være sjøkreps til 250 kroner kiloen, og det kan være små varmtvannsreker til 60 kroner per kilo. Det er også observert kinesisk signalkrepsferskvannskreps som har blitt solgt som scampi. Den offisielle scampien Ser vi til Wikipedia sin engelske utgave, gir den følgende forklaring på hva Scampi er: - Scampi er flertallsbetegnelsen av scampo, det italienske navnet for sjøkreps (Nephrops norvegicus), er også kjent som Norway lobster og Dublin Bay reke (spesielt i Irland og Storbritannia), og som langoustine på fransk. I Storbritannia er det ulovlig å kalle annet enn Nephrops norvegicus for scampi. - Den kjøttrike halen til sjøkreps minner mer både i smak og konsistens om hummer og langusttiner enn reker. Ifølge det samme oppslagsverket brukes scampi i USA som en betegnelse på en italiensk rekerett, hvor rekene serves i hvitløkssmør og tørr hvitvin, gjerne med brød eller over pasta. Store reker tilberedt på denne måten er også tilgjengelig i norske frysedisker. Litt historie I Norge er det hele svært komplisert. For to-tre år siden ble sorte tigerreker (Penaeus monodon) stort sett kalt for tigerreker. Tigerreker ble også i noen tilfeller merket som kjempereker og kongereker. Etter som scampi har fått fotfeste som navn på blant annet tigerreker, er det sjelden å se at det nå brukes på sjøkreps. Årsaken er nok å finne i prisforskjellen mellom sjøkreps og oppdrettsreker. Dette sier ekspertene Matskribent Gjertrud Hustad skriver på nettstedet Art of Taste : - Saftige og kjøttfulle som de er, fungerer tigerreker som en god avveksling for kjøtt, både på grillspydet og i woken. Disse gråbrune og stripete sjødyrene fra Asia får en nesten til å male av velbehag når de får selskap av for eksempel chili, fersk ingefær, koriander, kokosmelk, hvitløk og noen dråper limesaft. Tigerreker kan også være i skjønn forening med kjøtt og fisk, skriver Hustad. Det må være lov å spørre, er det noen grunn til å kalle tigerreker for scampi? ArtofTaste har snakket med Ingebjørg Moe i Eksportutvalget og kjøkkensjefen Lung Chueng. - Men vent nå litt. Tigerreke er vel det samme som scampi, ikke sant? Det er scampi det står i de fleste menyene på asiatiske restauranter. Og det er scampi de fleste av oss kaller tigerrekene. - Dette er helt feil. Scampi er en sjøkreps som ser ganske annerledes ut. I ukokt tilstand er sjøkreps oransje og litt glassaktig i skallet, og den har klør nesten som en liten hummer. Smaken er også mye kraftigere enn for tigerrekene. Sjøkreps smaker som en blanding av hummer og reke, forklarer Ingebjørg Moe, matfaglig konsulent hos Eksportutvalget for fisk. - Men hva med kongereke er det samme som tigerreke? Kjøkkensjef Lung Chueng på den asiatiske restauranten Nodee i Oslo mener at tigerreke og kongereke er det samme. Men det finnes forskjellige varianter og navn avhengig av hvor rekene kommer fra og om de er fra ferskvann eller saltvann. På Nodee har de oppført tigerreke og deres nære slektninger i menyen som, ja, nettopp scampi, skriver ArtofTaste. Tigerrekene taper terreng Få matskribenter har oppdaget at tigerreker de siste par årene har tapt store markedsandeler. Hvite reker (Penaeus vannamei) er en art som finnes naturlig på Stillehavskysten fra Mexico til Peru. Disse rekene er mye rimeligere å oppdrette enn tigerreker. Produksjonen har formelig eksplodert etter at de har blitt omfavnet av asiatiske oppdrettere. I norske fiskedisker har disse tatt store markedsandeler fra tigerreker. Kundene merker lite, for de må kjenne latinske artsnavn skal de vite hva de kjøper. På pakkene står det scampi. Hva rekene skal hete diskuteres Slik forklarer Polar Seafood Norge AS, en av landets største importører og distributører av frossen eksotisk sjømat, på sine pakninger hva scampi er: - Scampi er en fellesbetegnelse på varmtvannsreker, og mesteparten av oppdrettet skjer i Asia. Rå scampi er mørke i fargen, men når de blir varmebehandlet får de en delikat rødlig farge. Scampi passer til de fleste anledninger og blir av mange sett på som en delikatesse. Pakken inneholder Vannamei reker/hvite reker (Penaeus vannamei), vann og salt. Daglig leder Trygve Åsvestad i Polar Seafood forklarer det litt nærmere: norsk sjømat

8 Tigerrekene var dominerende oppdrettsart inntil for få år siden. Nå har vannamei tatt over som markedsleder. Tigereken er rundt femti prosent dyrere å produsere. - For tre år siden var vannamei så godt som ukjent i Norge. Den asiatiske produksjonen av vannamei har vokst voldsomt. Dette er en varmtvannsreke som holder en meget jevn og god kvalitet. Kjøkkensjefer og kokker skiller nok i en viss grad mellom vannamei og black tiger. Men om det er grunn til å differensiere overfor kundene i supermarkeder mellom ulike sorter varmtvannsreker, er noe vi løpende diskuterer, sier i Åsvestad til Norsk Sjømat. Polar Seafood er en av del største distributørene av importert sjømat i Norge. I tillegg til selge produkter under eget navn, produserer de blant annet produkter under market Gode Hav (Reitangruppen) og Coop. - Vi eksporterer fra våre danske fabrikker til hele Europa. Sjøkreps selges som jomfruhummer i Danmark og som scampi i Italia. Når varmtvannsreker kalles scampi i Norge skyldes det at næringen her har valgt dette som navn for varmtvannsreker, forklarer Åsvestad. Ett av produktene som selges i Norge er store tigerreker, 6/8 per kilo. Disse er merket tigerreker. Vannamei selges ikke like store. De kan bli store, men veksten avtar for mye når de er over 20 gram til at det er lønnsomt å la dem bli konkurrenter til så store tigereker. Nesten alle skifter til vannamei For fem år siden var mer enn 85 prosent av Thailands eksport på over tonn tigerreker. I fjor var rekeeksporten mer enn dobbelt så stor, men bare 6,7 prosent var tigerreker. Penaeus vannamei, som på engelsk kalles White Shrimps, har erobret store deler av det internasjonale rekemarkedet. Også her i Norge baner disse rekene seg vei inn i diskene. Tigerrekene kan ikke konkurrere i pris. Kina produserer nå 650,000 tonn årlig med vannamei, Thailand 450,000 tonnes, Indonesia 400,000 tonn og Vietnam 350, prosent av den globale produksjonen av oppdrettsreker i varmt vann er vannamei. Det var tigerreker som revolusjonerte oppdrett av reker. Men når det koster halvparten å produsere vannamei, taper tigerrekene terreng. De som fortsatt produserer tigerreker er opptatt av å markedsføre disse som tigerreker. Vannamei er ikke like delikate i fargen, smaker både mindre og ikke like gode vil noen hevde. Et anlegg kan produsere 120, ,000 vennamei på en rai (1600 kvadratmeter), mot 80,000 tigerreker, skriver Bangkok Post. Resultatet har de siste årene vært en voldsom omlegging til produksjon av vannamei. Produksjonen har skutt i taket og prisene på vannamei har falt som en stein og dratt med seg tigerreker i fallet. I norske fiskedisker er prisene for tigerreker rundt halvert i løpet av tre-fire år. Hadde markedet differensiert mellom de to artene, kunne kanskje tigerrekene blitt betalt bedre. Mange oppdrettere prøver nå å produsere store tigerreker. De oppnår bedre pris og de har et annet, men mindre marked. Mange oppdrettere har valgt å kaste inn kortene. Økt produksjon gir ikke den tiltenkte økningen i inntekt. Bare utgiftene har steget. Bangladesh er ett av få steder som har fokusert sterkt på å øke produksjonen av tigerreker. Flere norske importører har satset på tigerreker fra Bangladesh. I India kjemper oppdretterne sine organisasjoner for å få lov til å skifte over til vannemei. Det spørs om det er en lur strategi. Vannamei tar stadig større deler av det norske markedet. Det er ikke å forvente at norske forbrukere ser på den latinske beskrivelsen av produktet når de kjøper scampi. De vet ikke om de får billige vannamei hvite reker eller litt mer kostbare Panaeus monodon sorte tiger reker. Men som Åsvestad i Polar Seafood Norge AS sa, det må vurderes om det på sikt er behov for å differensiere. Inntil da får forbrukerne bare leve med at scampi kan være litt av hvert. Og matskribenter er nødt til å lære et nytt navn, - Penaeus vannamei, skal de forklare hva scampi er. Skal forbrukerne vite hva som er i pakkene med scampi må de være stø I latinske artsnavn. 8 norsk sjømat

9 norsk sjømat

10 10 norsk sjømat

11 [ ] Tekst: Leif-Rune Pedersen, Leder oppdrettsutvalget i NSL [ oppdrett ] MTB til glede og besvær Leif-Rune Pedersen, daglig leder i Salmon Group og leder for oppdrettsutvalget i NSL, setter her fokus på MTB-regelverket, og behovet for endringer i dette. Leif-Rune Pedersen, leder oppdrettsutvalget i NSL Fiskeriminister Svein Ludvigsen innførte Maksimal Tillatt Biomasse (MTB) som kriteriet for hvor mye fisk en oppdretter kunne produsere pr. konsesjon. Da MTB ble innført erstattet det fôrkvoteordningen som produksjonsregulerende tiltak i oppdrettsnæringa. MTB ble satt til 780 tonn stående biomasse per konsesjon til enhver tid, og 900 tonn for oppdrettere i Nord- Troms og Finmark. Med MTB-begrepet begynte oppdretterne å tenke nytt i forhold til utnyttelse av produksjonsvolum. En godt utnyttet MTB medførte at produksjonen over tid kunne øke med opptil 30 %. Heldigvis skal fisken vokse fra 10 til 18 måneder i sjøen før den slaktes, og utnyttelsesgraden av produksjonsvolum er forskjellig fra selskap til selskap. Produksjonsvolumet økte derfor gradvis, og medførte ikke overproduksjon og prisfall. Taket er nådd I skrivende stund er biomassetaket nådd for mange aktører, og Fiskeridirektoratet kan melde at blant landets oppdrettsregioner er det kun Finmark som har god vekstkapasitet basert på dagens konsesjoner. Vekst i produksjon kan derfor ut fra dagens situasjon i hovedsak kun påregnes i Finmark. I denne kontekst utlyses det nye konsesjoner fra høsten Departementet har samtidig en meget steil holdning om at MTB-grensene skal holdes på dagens nivå. Dette innebærer at vekst i næringen ikke kan skje for hvem som helst, men for et fåtall som departementet definerer. Hva med et både og? NSL har overfor myndighetene foreslått at vekst i produksjon bør gjennomføres på to måter: 1. Tildeling av nye konsesjoner 2. Økning av MTB for alle oppdrettere. Forslaget sikrer at alle produsenter får ta del i produksjonsveksten samtidig som enkeltprodusenter får økt volum gjennom konsesjoner. Utnyttelse av MTB hvem kan det best? Etter innføring av MTB viser det seg at oppdrettere med færrest antall konsesjoner 1 til 4 har en stor utfordring i å utnytte sine MTB er like godt som større aktører. Med få utsett - stort sett ett pr. år - vil biomassen i perioder være meget lav i forhold til full utnyttelse. Selskaper med flere konsesjoner og hyppigere utsett vil kunne produsere opp mot MTB-grensen over lengre tid, og derigjennom ta ut større produksjon pr. konsesjonsenhet. I NSL ønsker vi størst mulig grad av likhet for aktørene. Vi ønsker derfor et system som gjør det mulig for de minste aktørene å utnytte sin MTB på samme måte som de større aktørene. Dette kan en oppnå dersom myndighetene innfører en gjennomsnittlig MTB. En gjennomsnittlig MTB vil gi oppdrettere mulighet til å overstige MTB i perioder bare man er tilstrekkelig under i andre perioder. Dette vil ha liten konsekvens for større aktører som allerede i dag har en tilnærmet full utnyttelse av sin MTB over hele året. For de mindre aktørene vil derimot en gjennomsnittlig MTB være et viktig bidrag til å utjevne forskjellene i produksjonsmuligheter mellom små og store aktører. Gjennomsnittlig MTB kan en tenke seg beregnet på årsbasis ved at gjennomsnittelig stående biomasse ikke overstiger antall konsesjoner multiplisert med 780 tonn. Behov for endringer Erfaringene med dagens MTB system er delt. Fiskeridirektoratets varsel om store bøter til flere aktører siste år fikk stort fokus, og viste at det gjeldende systemet for rapportering ikke er godt nok. Det er meget uheldig at Fiskeridirektoratet sender ut varsel om store bøter den ene dagen, for så å trekke disse tilbake neste dag. NSL mener det hadde vært bedre med en gjennomsnittlig MTB generelt for alle i bransjen. Da kunne rapporteringen gjennomføres på en bedre måte og kontrollen kunne vært bedre. I dag råder det stor grad av tilfeldighet rundt rapporteringene all den tid den kun baseres på prognoser og ikke faktisk produksjonsvolum I dialogen med myndighetene virker det som om de ikke er interessert i å diskutere problemstillinger rundt MTB systemet slik det er i dag, og det vises heller ingen vilje til å se på mulige endringer for å imøtekomme problemene. Opposisjonen derimot støtter næringens krav om økt MTB for alle aktører. Etter flere års erfaringer med dagens ordning er det på tide med en revisjon av systemet for å harmonisere dette mer med virkeligheten. norsk sjømat

12 Siden 2001 har QVision utviklet høyteknologi som muliggjør online måling av eksempelvis: Fett, farge og pigment i laksefilèt Vanninnhold i klippfisk Klassifisering av blodflekker, gulning og leverflekker på klippfisk og saltfiskfilèt Kjøttindeks i levende krabbe Fettinnhold i kvernet og oppskåret kjøtt QVisions løsninger muliggjør bedre utnyttelse av råvare og det ferdige produkt. Selskapet har til nå investert nærmere 15 millioner kroner og har per september 2008 installert syv løsninger hos kunder innenfor ulike deler av fiskeri- og kjøttbransjen. Hver løsning er skreddersydd kundens behov og har bidratt til bedret bunnlinje og økt kundetilfredshet. For enkelte kunder er investeringen tjent inn på mindre enn seks måneders drift. Ideen bak QVision AS ble klekket ut av kloke hoder i Sintef og Matforsk tilbake i 2001/2002. Basert på tidligere forskning var arbeidshypotesen at en scanner basert på NIR-spektroskopi utviklet, patentert og kommersialisert av Titech AS kunne brukes til å måle vanninnhold og fettinnhold i hhv klippfisk og laksefilèt. Titech AS var da, og er fortsatt, verdensledende innen sensor basert gjenkjenning og sortering av plast, papir og annet avfall for resirkulering. I 2003 ble det igangsatt et prosjekt igjennom Norges Forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond i samarbeid med Matforsk, Sintef IKT, Fiskeriforskning, FHL, Jangaard og WestFish med det formål å utvikle en skanner for måling av vanninnhold i klippfisk. Resultatene som ble presentert våren 2004 var overraskende gode: Nøyaktigheten i målingene var på ±1% vann. Til sammenligning viste tidligere studier at vrakere hadde en nøyaktighet på ± 2-2.5% vann. Lovende resultater fra vannmåling i klippfisk og svært gode tilbakemeldinger fra næringa bidro til at Titech AS i samarbeid med Sintef, Matforsk og Austevoll Fiskeindustri AS startet et nytt prosjekt høsten 2004 med det formål å måle farge og fett i laksefilèt. Resultatene fra forsøkene var meget gode, og Titech AS bestemte seg for å kommersialisere scanneren og analysemetodene som ble utviklet gjennom disse prosjektene. For å skape et klart skille mellom Titech AS virksomhet innen resirkulering og satsningen innenfor næringsmiddel ble det i 2005 besluttet å stifte et eget salgsselskap, QVision AS. 12 norsk sjømat

13 [ maskiner, utstyr & foredling ] Nær infrarød (NIR) spektroskopi hvordan fungerer det? QVisions patenterte NIR-teknologi baserer seg på følgende prinsipp: - Objektet, eksempelvis klippfisken, legges på transportbåndet med kjøttsiden opp. Hastigheten på transportbåndet kan være opptil 2 m/s - NIR scanneren plasseres over transportbåndet og er ikke i kontakt med fisken - I det klippfisken passerer under scanneren sendes en konsentert linje med lys ned på overflaten til fisken - En avansert sensor (NIR spektroskop) analyserer lyset som reflekteres etter hvert som fisken passerer lyslinjen. Det som er unikt med QVisions skanner sammenlignet med andre typer NIR instrumenter er at den analyserer det lyset som har vært inne i fisken, også kalt transfleksjon (ca 2 cm inne i fisken) - NIR skanneren til QVision er avbildende, det vil si at skanneren danner et digitalt kart bestående av punker på ca 12x12 mm. Hvert punkt inneholder unik informasjon som forteller hvor mye vann det er i hvert digitale punkt. - Det digitale kartet gir informasjon om hvordan vanninnholdet er fordelt i hele fisken. Dette gjør det mulig å predikere gjennomsnittlig vanninnhold meget nøyaktig og med høy grad av repeterbarhet. Anvendelsesområder og verdi for kunden De siste årene har QVision AS utviklet og kommersialisert scanneren QMonitor. Denne er spesialutviklet for næringsmiddelindustrien for å møte de krav til renhold og brukervennlighet som forventes ved en moderne produksjonslinje. QMonitormonteres over linjen og kan i mange tilfeller integreres uten videre tilpasninger i linjen før den taes i bruk. 12 x 50 W, halogen lamps Imaging spectrometer Cylinder optics Focusing mirror Adjustable height Black cover Conveyor Illuminated field Transflected field Prinsippskisse QVision NIR spektroskopi Klippfisk Digitalt kart Eksempel NIR spekter norsk sjømat

14 QMonitor montert over linje for å måle fett, pigment og farge i pre-rigor laksefilèt Saltfiskfilèt nøyaktig beregning av estimert drypptap reduserer overvekt i pakkingen Første kommersielle salg ble gjort til en av de ledende norske produsentene av saltfiskfilèt. Kunden hadde som mål å optimalisere pakkingen av fisk slik overvekten i hver kasse ble minimert, samtidig som man tok hensyn til forventet drypptap under transport til kunden. I forkant av installasjonen ble det gjort analyser av drypptap for grupper av fisk med ulikt vanninnhold. QMonitor måler vanninnholdet i hver fisk og sender en justeringsfaktor til graderen slik at vanninnholdet hensyntas i beregningen av overvekten per pakke. I dag opplever kunden at overvekten per kasse er betydelig redusert samtidig som antallet reklamasjoner fra kunder er totalt fraværende. QMonitor har med andre ord bidratt til en betydelig bedre utnyttelse av ferdigvaren i tillegg til styrket kundetilfredshet. Klippfisk tørrhet optimert til internasjonale kvalitetsstandarder Mange markeder og kunder har innført strenge kvalitetskrav til vanninnhold i klippfisken. I ytterste konsekvens kan norske produsenter oppleve å bli utestengt fra store kjeder dersom stikkprøver avdekker at fisken er våtere enn standarden på 47 %. Redselen for utestengelse bidrar til at mange produsenter i dag i snitt selger fisk som er tørrere enn nødvendig. I dag testes QVisions QMonitor-løsninger hos to av Norges største klippfiskprodusenter. Begge ønsker å anvende QMonitor til å dokumentere vanninnholdet i hver batch, samt sikre at de møter de krav til vanninnhold som kundene krever. Fisk som er våtere enn ønskelig sorteres automatisk ut gjennom en egen port i produksjonslinjen. QMonitor bidrar til at klippfiskprodusenter kan legge seg tettere opp til grensen for tillatt vanninnhold uten at de risikerer sanksjoner. Laks nøyaktig kunnskap om fett- og farveinnhold = differensierte produkter Studier viser at vi som forbrukere er villige til å betale mer for en laksefilèt med en sterk rødfarge, kontra en som er lysere rød. Det er også en kjensgjerning at enkelte kunder og markeder er villige til å betale mer for laks som er fet og har en optimal fettdeponering. Per i dag er det ingen allment aksepterte retningslinjer i markedet som definerer kvalitet basert på parametere som for eksempel fett og farge. Likevel har flere produsenter tatt saken i egne hender og bruker QMonitor som et verktøy for å differensiere seg fra andre aktører. QVision har over en lengre periode samarbeidet med Salmon Brands og Bremnes Seashore og våre løsninger måler i dag fett- og farge i alle SALMA loins som selges i inn og utland. På denne måten sikrer Salmon Brands at de alltid møter sine egne kvalitetsmål. Krabbe sortering etter matfylde uten å åpne skallet HitraMat AS er Norges desidert største produsent av krabbe. Produksjonen er svært sesongbetont og dette stiller store krav til effektiviteten når det er høysesong. Gjennom EU prosjektet Crusta Sea, der HitraMat er en av deltakerne og NSL er koordinator, er det med utgangspunkt i QMonitor blitt utviklet en metode for måling av matfylde i levende krabbe. Hver krabbe måles og metoden beregner ut ifra en angitt skala hvor mye mat hver krabbe inneholder. QMonitor er integrert med en grader som sorterer ut krabbe som ikke egner seg som matkrabbe til en egen linje. Slik kan HitraMat sikre optimal utnyttelse av krabben uten at man trenger å åpne skallet til hver krabbe. Tett samarbeid med norsk fiskeri- og sjømatnæring Teknologien og metodene QVision har utviklet er unike i verdenssammenheng; NIR-basert måling av fisk representerer et nytt verktøy for fiskeri- og sjømatnæringen. QVision opplever derfor, forståelig nok, at en del kunder kan være skeptiske til å gjøre Lys sendes inn i fisken og gir en unik signatur av fettinnhold og fettdeponering i hele filèten. investeringer før de ser at teknologien gir dem de fordeler som investeringsanalysen tilsier. Derfor tilbyr QVision ofte kundene å teste utstyret i egen linje før de tar en endelig avgjørelse. Slik sikrer man at løsningen fungerer optimalt i hver produksjonslinje, og at kunden oppnår en positiv avkastning på investeringen. Med tanke på fremtidig vekst og utvikling av ny teknologi til næringen er det alfa og omega for QVision at eksisterende kunder er fornøyde før tilsvarende løsninger også selges til andre kunder. Firmaet befinner seg fortsatt i en utviklingsfase og har i første omgang valgt å rette innsatsen mot det norske markedet. All empiri tilsier at det er smart å luke ut alle barnesykdommer på hjemmebane før man entrer eksportmarkedet. Foreløpig jobbes det mot noen utvalgte pilotkunder som bidrar med nyttige innspill i prosessen med å videreutvikle og styrke QVisions løsninger. Det er utvilsomt en stor fordel at firmaet kan samle nyttige erfaringer fra verdensledende norske aktører før de entrer eksportmarkedet. QVisions eiere har stor tro på markedspotensialet QVision AS er 100% eid av Titech AS. Titech AS er igjen eid 100% av det børsnoterte selskapet Tomra Systems ASA. For mange er Tomra mest kjent som verdens ledende produsent av pantemaskiner. Tomra konsernet hadde i 2007 inntekter på mer enn 4 milliarder NOK og har alltid vært et meget lønnsomt og veldrevet konsern. En av hovedårsakene til Tomra og Titechs suksess er at man har vært villige til å investere i prosjekter og selskaper der man anvender deler av eksisterende teknologi mot nye markeder. QVision passer derfor godt inn i Tomra-konsernets strategi og ses på som et av de viktigste satsningsningsområdene for å sikre langsiktig fremtidig vekst for Titech og Tomra-konsernet. 14 norsk sjømat

15 [ hvitfisk ] Mattilsynets ferskfiskkampanje starter 1. oktober Et av målene med Mattilsynets tilsynskampanje på ferskfisk er å øke bevissthet og kunnskap omkring behandling av fersk fisk i alle ledd i fiskerinæringen slik at forbrukere i inn- og utland kan føle seg trygge på at sjømaten de kjøper holder mål både når det gjelder hygiene og kvalitet. Mattilsynet vil derfor intensivere tilsynet med hvordan håndteringen av fisk foregår - både om bord i fartøy og på anlegg som tar i mot og videreforedler fisk. Kampanjen vil fokusere på råstoffkvalitet og hygienekrav, både om bord i fartøy og hos mottaksanlegg. Kampanjen vil legge vekt på tilsyn med rutinene som fartøy og mottaksanlegg er pålagt i henhold til regelverket. Mattilsynet skal føre tilsyn med at fisk har en kvalitet som gjør at landsiden fritt kan velge produksjons- og bearbeidingsmåte. Mattilsynets verktøy under kampanjen Mattilsynet skal lage sjekklister og retningslinjer for gjennomføring av tilsyn og virkemiddelbruk på sjømatområdet. Under kampanjen vil Mattilsynet bruke virkemidlene vi er gitt gjennom Matloven. Virkemidlene opptrappes i forhold til alvorlighetsgrad. Vi kommer til å bruke MATS, vårt nye tilsynssystem, som kampanjeverktøy. Kampanjens omfang Under kampanjen skal Mattilsynet føre tilsyn med alle fiskemottak, fabrikk- og frysefartøy. Også 20 prosent av den øvrige fiskeflåten skal inspiseres. Kampanjen skal gjennomføres fra 1. oktober 2008 til 1. april Kampanjen vil offentliggjøre tre statusrapporter i kampanjeperioden. Sluttrapport skal utarbeides innen 1. juni Betydning for norsk sjømateksport Mattilsynet tror økt tilsyn med sjømatnæringen vil være med på å styrke tilliten til norsk sjømatnæring. Som verdens nest største eksportør av sjømat er Norge en stormakt i den internasjonale sjømathandelen. I følge Eksportutvalget for fisk eksporterer vi hver dag i gjennomsnitt 27 millioner måltider sjømat. Den russiske veterinærtjenesten gjennomførte i desember 2007 nye inspeksjoner i Norge. Etter inspeksjonen påpekte russerne avvik av ulik alvorlighetsgrad på flere virksomheter. Selv om de gjennomførte inspeksjonen etter russisk regelverk ble det funnet brudd på det norske regelverket også. Mattilsynets tilstedeværelse er derfor viktig for å sikre internasjonal samhandel. Næringen vil ha bedre tilsyn på kaikanten Næringen gir uttrykk for at det er ønskelig med økt tilstedeværelse fra Mattilsynet. De peker på at det er noe variasjon fra distrikt til distrikt i forhold til hvordan tilsynsinnsatsen mot sjømatnæringen er. Tilsynskampanjen på ferskfisk vil gi Mattilsynets inspektører verktøy som fører til mer lik praksis i forvaltning av regelverket på sjømatområdet og oppgradering av kompetanse. Mattilsynet ønsker også at kampanjen skal bevisstgjøre egne ansatte og næringen om nytt regelverk. Politisk satsingsområde I regjeringens ferskfiskstrategi som ble presentert i 2007 ble det lagt stor vekt på å sikre kvaliteten på norsk sjømat. Fiskeri- og kystdepartementet sier de med jevne mellomrom mottar bekymringsmeldinger om at kvaliteten på sjømaten i fangstleddet og hos mottaksanlegg i for mange tilfeller er for dårlig og at dagens tilsynsaktivitet i for liten grad klarer å håndtere dette. Det ønsker Mattilsynet å gjøre noe med. Mattilsynet får kritikk fra ESA ESA-inspeksjonene fra oktober 2007 hadde fokus på hvordan det offentlige tilsynet med fiskebedrifter som produserer fisk og sjømat til humant konsum blir organisert og gjennomført. ESA påpekte at Mattilsynet har forbedringspotensiale på dette området, blant annet påpekte de manglende opplæring av egne ansatte. Mattilsynet vil derfor legge vekt på at inspektørene som deltar i kampanjen har nødvendig kompetanse. Samarbeidspartnere Fiskerinæringen har vært delaktig i planleggingsfasen og Mattilsynet har en god dialog og et godt samarbeid med dem. Mattilsynet skal samarbeide med Fiskeridirektoratet og Norges Råfisklag under kampanjen. De skal informere Mattilsynet dersom de observerer åpenbare avvik i henhold til kvalitetsforskriften og det nye hygieneregelverket. Informasjonen skal ikke på egen hånd danne grunnlag for reaksjon ovenfor tilsynsobjektet fra Mattilsynets side, men danne grunnlag for Mattilsynets vurdering av oppfølging av tilsynsobjektet. Kurs som Mattilsynets inspektører skal delta på i forkant av kampanjen er utarbeidet i samarbeid med Norges Råfisklag. norsk sjømat

16 Blått lys på det fleksible mennesket Et essay fra boka Andre reiser av Finn Skårderud, peker på en del forhold fra det amerikanske arbeidslivet som påvirker menneskene. Denne artikkelen bringer noen av tankene videre. Boka referer fra The corrosion of character. The personal consequences of work in the new capatalism av sosiologen Sennett. Oversatt til norsk er tittelen blitt Det fleksible mennesket. Her får vi en beskrivelse av noen fundamentale endringer når det gjelder konsekvensene av å arbeide. Disse endringene erfares blant annet gjennom måten vi blir slitne på: Fra trette muskler til trette sjeler og trette relasjoner. Sennett er en nostalgiker, men han savner ikke slitasjen ved samlebåndene. Hans kritikk kan likevel være skremmende aktuell også når det gjelder norsk arbeidsliv. For ca. 25 år siden skrev Sennett en bok hvor han portretterte en vaktmester. I sin nye bok oppsøker han den gamle vaktmesteren og hans sønn. Sønnen er ikke overraskende, blitt en konsulent i næringslivet som stadig er på flyttefot. De to representerer henholdsvis gammelt og nytt arbeidsliv. Ett av Sennetts viktige poenger er, hvordan kapitalismen preger språket vårt, uten at vi evner å reflektere kritisk over det. Krevende ord som varsler uro som; fleksibilitet, dynamikk, forandring, risiko, kreativitet, og til og med kaos, er blitt gjort selvfølgelige som positive ord. Gamle ord som rutine, vane og tradisjon er blitt suspekte. Rutine stinker av ikke- 16 norsk sjømat

17 dynamikk. Selvfølgelig ønsker vi å smake på det dynamiske livet, og vi vil være en del av det fleksible. Men hvor går grensene mellom fleksibilitet og forstrekning, mellom tilpasning og opportunisme? Slike ord er ideologiske uttrykk for dreiningen mot kvalitet, fleksibilitet og individualisering, vekk fra industriproduksjonens organisering omkring kvantitet, standardisering og kollektivet. Det finnes noen veteraner som har fått gullur etter mange år på den samme arbeidsplassen. Om en ung person i dag henvender seg til en bedrift og entusiastisk sier at han ville arbeide der lenge nok til å få et gullur, ville mange tenke at han var halvsprø eller en smule utgått på dato. Omorganisering er et behov i det moderne arbeidslivet, men det kan også betraktes som en form for ideologi. Rundt om i Norden skjer det stadig en rekke endringer mest for endringens skyld. Og konsulentene veileder mer eller mindre seriøst. Omorganiseringen kan gi en følelse av at man er med i tiden. Men selvfølgelig skaper den også utrygghet. Hvor mye utrygghet er for mye? Og det skaper utmattelse: Ikke alle orker Livslang læring. Åpenhet er et annet godt ord. Arbeidet åpner seg i mange retninger. Arbeidstiden flyter ut, takket være PC og mobiltelefoni. Nå gjelder det mer å være on line enn on time. Selve det fysiske arbeidsrommet åpner seg, fra kontor til landskap. Hvordan skal man kunne gå på veggen, når veggen er borte? Og individualiseringen åpner opp kollektivet. Og selve arbeidsprosessen åpner seg i den forstand, at når man produserer mer tjenester enn ting, kan det også bli vanskeligere å vite om man gjør en god nok jobb. Problemstillingen Er jeg bra nok? begynner å murre i bakhodet. Åpenhet har kritiske størrelser. Det kan raskt bli for åpent, i betydningen av uoversiktlig. Det er veldig ubehagelig å spille billiard på et bord som ikke har kanter. Det prekære spørsmålet er hvordan ytre krav til fleksibilitet kan forenes med indre krav til sammenheng? Sennett oppsummerer på følgende vis: Hvordan skal konsulenten i hans bok- som lever av og for omorganisering - kunne lære sin egen sønn om betydningen av lojalitet, forpliktelser og varighet? Og om grenser? Det er fortsatt en del av oss som mener at barns- og voksnes - opplevelser av trygghet og forutsigbarhet, er avgjørende for mentalt velvære. Hvem passer inn i det nye arbeidslivet? I den nye kapitalismen er en av de største utfordringene av psykologisk karakter. La oss anta at det foregår en grov inndeling i tre ulike karriereveier: Noen passer aldeles utmerket i det nye arbeidslivet. Det er de som er så mentalt solide at de mestrer og nyter det fleksible livet. Indre sammenheng gir ytre spillerom. De er fleksibilitetens vinnere. Og så er det dem som opplever at de ikke mestrer, og mistrives. Noen hopper av. De finner seg andre steder: Slike steder kan være roligere deler av arbeidslivet. Andre rekker ikke å hoppe av før de detter av. En tredje gruppe er problematisk og interessant. Det er de som tilsynelatende mestrer. Det er de flinke. Selvfølelsen bekreftes gjennom ytre prestasjoner. De er ikke trygge nok, men tar igjen ved å smile, yte og å tilpasse seg. De flinke klarer alt, men det er også alt de klarer. De mestrer så det svir, men savner ofte selv tilfredsstillelsen av dette. De har yteevnen, men mangler mestringsgleden. Og de er dårlige til å si i fra. De vil møte plagsomme utfordringer når de i det fleksible arbeidslivet kontinuerlig skal konstruere seg selv om igjen og om igjen. Når man skal forholde seg til så mye, er det lett å miste forholdet til seg selv. Da kaller vi det gjerne tomhetsfølelse og depresjon. Sennett beskriver et interessant og problematisk landskap mellom selvrealisering og selvforvitring. Og mange leger nikker og vet allerede for mye om temaet. Kanskje er det på tide at ledere i dagens arbeidsliv i Norge begynner å vurdere beskyttende tiltak overfor sine medarbeidere i kritiske faser eller spesielt utsatte posisjoner? Det kan for eksempel utøves stor fleksibilitet i den utadrettede delen av virksomheten samtidig som man innfører avgrensninger og faste rammer rundt den indre delen av virksomheten. Det er verdt å undersøke hvor stor åpenhet den enkelte ansatte ønsker å ha i hverdagen. Boka som er omtalt over referer riktignok til amerikanske arbeidsforhold, men det er likevel grunn til å tenke over at det kan være et tidsspørsmål før trenden kommer hit til berget. norsk sjømat

18 En stolt daglig leder Arvid Hatling i Sagamat AS under mottakelsen av Trøndersk Matpris 2008 flankert av Ulrik Hammervold, Innovasjon Norge Nord-Trøndelag og Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kari Johanne Hatling helt til høyre i bildet. Sagamat AS hedret under Trøndersk Matfestival Videreforedlingsbedriften Sagamat As fra Stod, utenfor Steinkjer, ble under Trøndersk Matfestival tildelt Trøndersk Matpris Prisen er på kroner og ble utdelt av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Innovasjon Norge i Nord- og Sør-Trøndelag står bak prisen som første gang ble delt ut i Juryens begrunnelse Juryen sier i sin begrunnelse for tildelingen, at Sagamat AS er en frisk, innovativ og nytenkende bedrift, hvor ildsjelene bak bedriften er matentusiaster og opptrer også som fødselshjelpere for andre bedrifter i distriktet. Juryen uttaler videre at Sagamat AS er opptatt av å være i faglig front og har markert seg ved å utnytte ekstern kompetanse for utvikling av bedriften. Dette kom også tydelig frem når daglig leder Arvid Hatling i sin takketale nevnte Sintef Fiskeri og havbruk, Fiskeriforskning, Innovasjon Norge, Matnavet på Mære og Norske Sjømatbedrifter Landsforening, som viktige bidragsytere og medspillere for utvikling av bedriften. I tillegg fremhevet Hatling den kompetanse leverandører av utstyr og ingredienser, har betydd for bedriften. Produktene Sagamat AS har hatt en spennende utvikling og produktene består i ulike produkter av videreforedlet laks. Råvarene kommer fra leverandører på Namdalskysten. Hovedproduktene fra bedriften er kaldrøkt laks og ulike varianter av varmrøkt laks. Ny produksjonsteknikk har gitt veldig smakfulle og saftige varianter av pepperlaks og honninglaks. I tillegg produserer en variant kalt Vikinglaks, som er en lettmarinert, kaldrøkt laks tilsatt et spesialkrydder, som har blitt veldig populær. Av nye produkter er det utviklet både en variant laget i form og en laksepølse som kan benyttes som både forrett, hovedrett og i en anretning. Bedriften varsler ytterligere nye produkter i løpet av året spesielt rettet mot storhusholdning. Produktene leveres til storhusholdning, enkeltbedrifter og til butikkjeder. Hovedmarkedet er i Midt-Nor- 18 norsk sjømat

19 [ bedrift ] ge, men det er stadig henvendelser fra andre deler av landet, slik at bedriften venter ytterligere ekspansjon i tiden fremover. Sagamat AS har per i dag 4 ansatte og hadde en omsetning i 2007 på 5,5 millioner kroner. Hva har prisen betydd for dere i Sagamat AS? Det er bestandig koselig å bli gjort stas på, sier daglig leder Arvid Hatling, og en slik pris er en skikkelig anerkjennelse for det arbeid vi gjør og ikke minst en positiv oppmerksomhet omkring de produktene vi leverer! Det har blitt lagt merke til at vi mottok prisen og flere aktuelle kunder har henvendt seg til oss, sier Hatling. Prisen er også en skikkelig inspirasjon til fortsatt å stå på! Vi har enda mye ugjort, og har i likhet med mange andre, store utfordringer for å utnytte de fantastiske mulighetene vi har med utvikling av produkter fra norsk sjømat, avslutter Hatling. Trøndersk Matfestival Trøndersk Matfestival er arrangert for 4. gang og satte sitt markante preg på Trondheim i løpet av de 3 dagene varte. Ordfører i Trondheim Rita Otervik sa i forbindelse med åpningen av festivalen: Om trøndersk mat sier vi med rette at den byr på frisk glede, velkrydret nytelse, syrlig fristelse og søt ettertanke. Kan det da bli mer enn berre lekkert? En rekke bedrifter fra både blå og grønn sektor, presenterte spennende mat basert på trønderske råvarer og til sammen mennesker besøkte festivalen i følge de beregninger arrangøren har gjort. Omsetningen av varer disse dagene er antatt å utgjøre 10 millioner kroner. Den engelske forfatteren Virginia Woolf har sagt et sannhetsord om matens betydning: Man kan ikke leve godt, elske godt eller sove godt uten å spise godt. Det kan saktens være på sin plass å minne folk om akkurat dette. Men, sant å si så vet vi det og lever deretter her i Trøndelag. Igjen i all beskjedenhet. Ivrige tilskuere samlet rundt fiskedisken til Fiskeridirektoratet Region Trøndelag i Sjømatteltet. norsk sjømat

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter

Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter Sveinung Birkeland, Nofima Leif Akse, Nofima Jørgen Lerfall, Høgskolen

Detaljer

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv Strategi Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv 2008-2011 Bakgrunn... 4 Hovedmål: Bedre samarbeid mellom fiskeri- og havbruksnæringen og reiselivsnæringen... 4 Handlinger... 4

Detaljer

vanninnhold og andre kvalitetsegenskaper

vanninnhold og andre kvalitetsegenskaper Automatisert sortering basert på vanninnhold og andre kvalitetsegenskaper Vegard Segtnan, Martin Høy og Jens Petter Wold 28.10.2010 1 Oversikt Kort historikk for prosjekter i FHF-regi relatert til automatisering

Detaljer

Referat fra Fiskens dag under Matfestivalen i Ålesund 26. august 2004

Referat fra Fiskens dag under Matfestivalen i Ålesund 26. august 2004 Referat fra Fiskens dag under Matfestivalen i Ålesund 26. august 2004 Tilstede fra AMMT: Marianne Østerlie Deltakerliste er vedlagt Til alle som produserer, distribuerer og selger sjømat I Norge NSL Norske

Detaljer

På sporet. Foto: Snöball Film

På sporet. Foto: Snöball Film På sporet Sjømatbransjen er blitt global og det er lov å spørre hvor fisken kommer fra. I fiskepinnefabrikken i Asia brukes fisk fra Norge den ene dagen og fra Chile den andre. Hvitfisken i frysedisken

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0

Detaljer

Fargeegenskaper i muskel ved pre-rigor produksjon av røykt laks bakgrunn, resultater og prosjektstatus

Fargeegenskaper i muskel ved pre-rigor produksjon av røykt laks bakgrunn, resultater og prosjektstatus Fargeegenskaper i muskel ved pre-rigor produksjon av røykt laks bakgrunn, resultater og prosjektstatus Sveinung Birkeland, Nofima Mat Leif Akse; Nofima Marin 1 Agenda Bakgrunn og utfordringer med pre-rigor

Detaljer

UTVIKLING OG TILRETTELEGGING AV FELLES SALG / PROFILERING AV KONSUM BIPRODUKTER

UTVIKLING OG TILRETTELEGGING AV FELLES SALG / PROFILERING AV KONSUM BIPRODUKTER UTVIKLING OG TILRETTELEGGING AV FELLES SALG / PROFILERING AV KONSUM BIPRODUKTER BINOR PRODUCTS AS ble etablert i 2004 med fire likeverdige eiere - Rolf Jentoft AS - Gunnar Klo AS - Kræmer AS - Båtsfjordbruket

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest Scanfishphoto/J.R.Gerhardsen, M/S "Teigenes" Foto: Guro Møen

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Økt rekruttering til marin sektor. Trude Olafsen, leder av styringsgruppen i Rekrutteringsprosjektet. Agenda

Økt rekruttering til marin sektor. Trude Olafsen, leder av styringsgruppen i Rekrutteringsprosjektet. Agenda Økt rekruttering til marin sektor Trude Olafsen, leder av styringsgruppen i Rekrutteringsprosjektet Agenda Hvor står vi? Status i næringen og hos utdanningsinstitusjonene Hva gjøres? Informasjon om Nasjonalt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold

Detaljer

Konsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret

Konsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret RUBIN-rapport 208 Konsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret Gjennomført av Stiftelsen RUBIN 01.07.2011 Innhold Innledning s 2 Metode s 3 Resultater s 4 Verdiskaping

Detaljer

Status per utgangen av. Mars. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Mars. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Mars 30. april Status per utgangen av Mars Nøkkelparametere Mars Endring fra Laks Biomasse 698 000 tonn 4 % Eksportert

Detaljer

Marked og foredling av norsk hvitfisk i Kina. Ålesund Espen Hanson

Marked og foredling av norsk hvitfisk i Kina. Ålesund Espen Hanson Marked og foredling av norsk hvitfisk i Kina Ålesund 24.08.2017 Espen Hanson Nordic Group Bodø Boston Bergen Trondheim Hovedkontor: Nordic Group AS Dronningens Gate 15 7401 Trondheim Leverandører Nordic

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Frokostmøte februar 2014

Frokostmøte februar 2014 Frokostmøte februar 2014 Hvordan bruke EU-prosjekt og nettverk i bedriftsutvikling Finn Robert Müller Tommen Gram Folie AS Historikk: Etablert i 1919 100% eid av familien Rolseth siden 1939 Etablerte tidlig

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås FoU for bærekraftig vekst mot 2020 Ragnar Tveterås HAVBRUK 2018, Oslo, 20. april 2018 Hva betyr egentlig disse målene for norsk havbruk? Sjømat Norge forankrer sin Havbruk 2030 visjon og strategi i FNs

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Pris (kr/kg) Pris (kr/kg) Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Uke 2 10. januar 2011 Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket.

Detaljer

Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter

Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter Karsten Heia, Jens Petter Wold og Nils Kristian Afseth 26-06-09 Workshop, Gardermoen 1 Oppsummering av Workshop 5.6.2009 Prioritert liste av kvalitetsdifferensierende

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 41 14. oktober Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo) Uke 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt 40 Etteranm. 19,01 23,44 24,63 24,90

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Greenpeace poengberegning for fisk - og skalldyrpolicy Hvert spørsmål er forutsatt med et antall valg. Velg det svaret du synes passer best

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

MeldingsID: Innsendt dato: :01 Utsteder: Lerøy Seafood Group ASA Instrument: -

MeldingsID: Innsendt dato: :01 Utsteder: Lerøy Seafood Group ASA Instrument: - MeldingsID: 395692 Innsendt dato: 23.02.2016 07:01 UtstederID: LSG Utsteder: Lerøy Seafood Group ASA Instrument: - Marked: XOSL Kategori: FINANSIELL RAPPORTERING Informasjonspliktig: Ja Lagringspliktig:

Detaljer

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0

Detaljer

Akvakulturnæringen, verdens mest spennende arbeidsplass Marit Bærøe, regionsjef FHL Nord Bodø 18nov 14

Akvakulturnæringen, verdens mest spennende arbeidsplass Marit Bærøe, regionsjef FHL Nord Bodø 18nov 14 Akvakulturnæringen, verdens mest spennende arbeidsplass Marit Bærøe, regionsjef FHL Nord Bodø 18nov 14 Å finne den rette hyllen i livet. Mange muligheter, bare man vet om dem! Atlantisk laks Havbruk i

Detaljer

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther «En HMS seilas i havbruksnæringen» Kort om Marine Harvest, vårt hovedprodukt og

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Januar 24. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 690 000 tonn 4 % Eksportert

Detaljer

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BigBlue&Company We make successful business cases MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BIGBLUE & COMPANY Jan Hillesland Vise-president i Carlsberg med globalt ansvar for Marketing, Salg og Innovasjon Kommersielt

Detaljer

Kjære alle sammen, Tusen takk for invitasjonen til årsmøtet. Og takk til Fiskeriministeren for introduksjonen.

Kjære alle sammen, Tusen takk for invitasjonen til årsmøtet. Og takk til Fiskeriministeren for introduksjonen. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 31. mai 2017, kl. Politisk rådgiver Veronica Pedersen Åsheim Tildelt tid: 15-20 min, Lengde: 1830 ord Tale til årsmøtet i Norges Råfisklag Norges Råfisklags årsmøte

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Januar 26. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 724 000 tonn 4 % Eksportert

Detaljer

Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no April 24. mai Status per utgangen av April Nøkkelparametere April Endring fra Laks Biomasse 602 000 tonn 4 % Eksportert

Detaljer

Status per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Mai 23. juni Status per utgangen av Mai Nøkkelparametere Mai Endring fra Laks Biomasse 589 000 tonn 5 % Eksportert kvantum

Detaljer

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 www.vega-delikatesser.no Kvalitet fra første stund Helt siden oppstarten i 1995 har Vega Delikatesser AS gjort seg bemerket for fisk- og skalldyrprodukter av høy kvalitet.

Detaljer

Status per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Mai 25. juni Status per utgangen av Mai Nøkkelparametere Mai Endring fra Laks Biomasse 628 000 tonn 6 % Eksportert kvantum

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere januar Endring fra Laks Biomasse 743 000 tonn

Detaljer

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Training module on. Grant Contract 517846-LLP-1-2011-1-DK-LEONARDO-LMP

Training module on. Grant Contract 517846-LLP-1-2011-1-DK-LEONARDO-LMP Training module on 2Fish project: Inclusion of secondary service professions within fishery to the normal VET system Grant Contract 517846-LLP-1-2011-1-DK-LEONARDO-LMP Kurs tittel: Opplæring i kvalitetsstyring

Detaljer

DYBVIK FRA RÅVAREPRODUSENT TIL MERKEVARELEVERANDØR

DYBVIK FRA RÅVAREPRODUSENT TIL MERKEVARELEVERANDØR DYBVIK FRA RÅVAREPRODUSENT TIL MERKEVARELEVERANDØR Vår historie! OMSTILLING - VÅR REISE: Fra en anonym tilværelse gjennom 80 år og en omsetning på 100 million til 30 million i omsetning og å bli «Klippfisk

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Pris (kr/kg) Pris (kr/kg) Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 19 9. mai 2011 Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket.

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av. Oktober. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. Oktober. Nøkkelparametere Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Oktober 28. november Status per utgangen av Oktober Nøkkelparametere Oktober Endring fra Laks Biomasse 749 000

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Februar 24. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametere Februar Endring fra Laks Biomasse 679 000 tonn 5 % Eksportert

Detaljer

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge Marin næring i Innovasjon Norge Fakta: Marin næring i Innovasjon Norge 100 års erfaring

Detaljer

Metode Desk-top studies for some issues, field studies for others Case-studier, intervjuer med bedrifter i ulike land og med ulike strategier

Metode Desk-top studies for some issues, field studies for others Case-studier, intervjuer med bedrifter i ulike land og med ulike strategier 1 2 3 Metode Desk-top studies for some issues, field studies for others Case-studier, intervjuer med bedrifter i ulike land og med ulike strategier Aanalysenivå Regioners konkurransedyktighet Bedrifters

Detaljer

KVALITET I OPPDRETTSLAKS

KVALITET I OPPDRETTSLAKS KVALITET I OPPDRETTSLAKS - status & utfordringer Turid Mørkøre Felles mål Bidra til bærekraftig og kostnadseffektiv produksjon av kvalitetsmat I 2007 har vi opplevd en oppvåkning både i handel og blant

Detaljer

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet Viderutdanningstilbud nytt kull i 2015!

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Førsteleddet som tilrettelegger for resten av verdikjeden

Førsteleddet som tilrettelegger for resten av verdikjeden Førsteleddet som tilrettelegger for resten av verdikjeden TRONDHEIM 22. AUGUST 2018 WEBJØRN BARSTAD KONSERNDIREKTØR HVITFISK LERØY SEAFOOD GROUP ASA #1 Trender i sjømatbransjen og visjoner for hvitfiskog

Detaljer

Store muligheter for norsk sjømat i Kina

Store muligheter for norsk sjømat i Kina KINA Store muligheter for norsk sjømat i Kina Eksporten av norsk laks til Kina økte med 595 prosent første 6 månder 218 sammenlignet med 217. Gitt økning i lakseproduksjonen, forventer Sjømatrådet at det

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 14 8. april Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo) Uke 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt 13 Etteranm. 19,27 22,74 25,20 25,13 24,69

Detaljer

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no August 23. september Status per utgangen av August Nøkkelparametere August Endring fra Laks Biomasse 641 000 tonn 1 % Eksportert

Detaljer

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Jens Petter Wold Nofima Mat AS Ny teknologi Måleinstrumenter, moderne sensorteknikk Automatisering Prosesstyring IT Gir ikke nødvendigvis økt

Detaljer

Satsing på Sjømatnæringen. En lønnsom og forutsigbar sjømatnæring Fra pilotprosjekt til levende bedrift

Satsing på Sjømatnæringen. En lønnsom og forutsigbar sjømatnæring Fra pilotprosjekt til levende bedrift Satsing på Sjømatnæringen En lønnsom og forutsigbar sjømatnæring Fra pilotprosjekt til levende bedrift Styrket markedsorientering Økt verdiskaping og lønnsomhet Forpliktende samarbeid, kompetanseheving

Detaljer

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT Hermetisert fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 %

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Juni 24. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametere September Endring fra Laks Biomasse 718 000

Detaljer

-Går vi over bekken etter vann?

-Går vi over bekken etter vann? -Går vi over bekken etter vann? Hvem er vi? Litt fakta: Skriftet navn fra Norske Sjømatbedrifters Landsforening til Sjømatbedriftene i mai 2018. En landsdekkende politisk uavhengig arbeidsgiver- og næringslivsorganisasjon

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no April 25. mai Status per utgangen av April Nøkkelparametere April Endring fra Laks Biomasse 635 000 tonn 5 %

Detaljer

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han.

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. service 1Sklik skal Volvo være best på service Opplæring, kommunikasjon

Detaljer

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 21. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametere September Endring fra Laks Biomasse 678

Detaljer

j p gg Produktinformasjon

j p gg Produktinformasjon Produktinformasjon Delikatesser fra havet Brødr. Remø AS er en tradisjonsrik fiskeforedlingsbedrift, som gjennom tre generasjoner har sørget for festmat på mangt ett middagsbord, både i Norge og i utlandet.

Detaljer

Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. April. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no April. mai Status per utgangen av April Nøkkelparametere April Endring fra Laks Biomasse 598 000 tonn 9 % Eksportert

Detaljer

Hygienepakken Kvalitet Ferskfiskkampanjen. Gunn. H. Knutsen avdeling helse og kvalitet Tromsø 30.oktober 2008

Hygienepakken Kvalitet Ferskfiskkampanjen. Gunn. H. Knutsen avdeling helse og kvalitet Tromsø 30.oktober 2008 Hygienepakken Kvalitet Ferskfiskkampanjen Gunn. H. Knutsen avdeling helse og kvalitet Tromsø 30.oktober 2008 Nytt hygieneregelverk Food Law forordningen forordning nr.178/2002 Kontrollforordningen forordning

Detaljer

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet Litt historie Alta Friluftspark etablert 1989 Familiebedrift Fokus på sommerturisme 1992: Første anlegget bygd 10 snøscootere Snøballen begynte å rulle. Tæring etter næring - langsiktig plan og gradvise

Detaljer

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorge.no August 18. september Status per utgangen av August Nøkkelparametere August Endring fra Laks Biomasse 734 000 tonn 10 % Eksportert

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

økt verdiskaping og lønnsomhet.

økt verdiskaping og lønnsomhet. Marint verdiskapingsprogram har vært i gang siden 2006 og var evaluert i 2012. Hovedkonklusjon var at sjømatbedrifter som har deltatt i Marint verdiskapingsprogram og tatt utfordringen om styrket markedsorientering,

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629

Detaljer

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no September 25. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametere September Endring fra Laks Biomasse 667 000 tonn

Detaljer

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at: S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige

Detaljer

Produksjon av superfersk pre rigor røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer

Produksjon av superfersk pre rigor røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer Produksjon av superfersk pre rigor røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer Sveinung Birkeland 1), Leif Akse 2), Jørgen Lerfall 3) 1) Nofima Mat 2) Nofima Marin 3) Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Om Icefresh AS Etablert mars 2006 Johan Fredrik Dahle, Svein Ruud Fase 1: Teknologisk konsept

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no November 20. desember Status per utgangen av November Nøkkelparametere November Endring fra Laks Biomasse 749

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av. Juli. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. Juli. Nøkkelparametere Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorge.no Juli 19. august Status per utgangen av Juli Nøkkelparametere Juli Endring fra Laks Biomasse 688 000 tonn 8 % Eksportert

Detaljer