MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0019/08 NY BARNESKOLE I BRANDBU - UTREDNING OG LOKALISERING - TRE ALTERNATIVER

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Kommunestyret Gran Rådhus, møterom Granavollen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For ordens skyld opplyses det om at det planlegges et møte i Fast utvalg for plansaker den , før kommunestyremøtet, jf. vedtak i FUP-sak 10/08. Tema og orienteringer: Hadeland videregående skole Status og planprosess v/ prosjektleder n Erik Langen (Oppland fylkeskommune) KLP v/ fylkeskonsulent Wenche Westby SAKSLISTE Saksnr. Tittel GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET /08 REFERATSAKER - KOMMUNESTYREMØTET /08 NY BARNESKOLE I BRANDBU - UTREDNING OG LOKALISERING - TRE ALTERNATIVER 0020/08 BRUK AV GAMLEBYGGET PÅ TRINTOM SKOLE 0021/08 REVIDERING AV KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I GRAN KOMMUNE - OPPNEVNING AV ARBEIDSGRUPPE 0022/08 HØRINGSUTTALELSE OM LÆREPLAN FOR RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK I GRUNNSKOLEN 0023/08 KOMMUNIKASJON I GRAN KOMMUNE - PLATTFORM OG STRATEGI Merk følgende: - Saken behandles i møte i Administrasjonsutvalget , og innstillingen som fremgår av sakspapirene er dermed innstillingen til Administrasjonsutvalget. 0024/08 HANDBOK FOR FOLKEVALGTE - REVISJON MARS /08 KARTLEGGING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID GRAN OG LUNNER - RAPPORT

2 Saksnr: 08/ /08 REGULERINGSPLAN FOR GRANSTUNET - HASLERUDGUTUA - SLUTTBEHANDLING 0027/08 UTBYGGINGSAVTALE FOR OMRÅDE 17 I KOMMUNEDELPLAN FOR GRAN SENTRUM SLUTTBEHANDLING 0028/08 REGULERINGSPLAN FOR NY GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 44 (EGGELINNA) FRA DÆHLENGUTUA TIL RÅSSUMSGUTUA - SLUTTBEHANDLING 0029/08 KOMMUNEPLANMELDING OPPSTART 0030/08 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET GRAN, VEDTAK OM OPPSTART, PLANPROSESS, FRAMDRIFT OG MEDVIRKNING 0031/08 PILOTDELTAKELSE I FYSIOTEK AKTIV 0032/08 GRAN KOMMUNE SOM GRØNN ENERGIKOMMUNE OG OPPSTART AV KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 0033/08 ØKOLØFT PÅ HADELAND - ØKT PRODUKSJON OG FORBRUK AV ØKOLOGISKE MATVARER PÅ HADELAND 0034/08 OPPROP: ER LANDBRUKET LIVSKRAFTIG NOK TIL Å FORSYNE NORGE MED MAT? 0035/08 VANNFORVALTNING ETTER VANNDIREKTIVET - LEIRA ØKONOMISK BIDRAG TIL ANSETTELSE AV PROSJEKTLEDER 0036/08 ENDRING AV LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG I GRAN KOMMUNE 0037/08 FORSKRIFT FOR ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER ENDRING 0038/08 VALG AV REPRESENTANT OG VARAREPRESENTANT TIL GENERALFORSAMLINGEN I HADELAND KRAFT AS Sekretariatet for rådmann og ordfører, ren for ordføreren Eli Stigen konsulent

3 Sak 0018/08 REFERATSAKER - KOMMUNESTYREMØTET Saksbehandler: Eli Stigen Arkiv: 033 &17 Arkivsaksnr.: 08/00288 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0001/08 Kommunestyret PS 0018/08 Kommunestyret Innstilling: Saken tas til orientering. Saksdokumenter: Regionrådet: Protokoll fra møte Regionrådet: Innkalling til møte Ungdomsrådet: Protokoll fra møte Sykehuset Innlandet HF: Referat fra møte Vedlagt: Side 3

4 Sak 0019/08 NY BARNESKOLE I BRANDBU - UTREDNING OG LOKALISERING - TRE ALTERNATIVER Saksbehandler: Arne Hansen Arkiv: 036 A2 Arkivsaksnr.: 08/00318 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0008/08 Formannskapet PS 0009/08 Kommunestyret PS 0002/08 Gran Ungdomsråd PS 0019/08 Kommunestyret Innstilling: 1. I det videre arbeidet med konkretisering og utredning av framtidig lokalisering av Brandbu barneskole, vurderes Solvang skole som et uhensiktsmessig lokaliseringsalternativ sett opp mot naturlig utvikling av bosettingsmønstere og boligområder i Brandbu sentrumsområde. 2. Videre konkretisering og utredning av Brandbu barneskole baseres på en lokalisering ved Alternativ A: ny skole på sentrumnær tomt i Brandbu. Alternativ B: ombygging/tilpasset løsning ved dagens Hadeland videregående skole, Brandbu. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0008/08 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Anders Paulsen Rune Meier (H) Ordfører Inger Staxrud Arne Hansen n Helge Ekeren (GBL) Einar Ellefsrud (Frp) Anne Marte Skari (Sp) Pål H Eriksen (Ap) Rådmann Arne Skogsbakken Roald Braathen (Ap) Morten Hoff Ass. rådmann Berit Halvorsen Saksbehandler Anders Paulsen innledet med en orientering om saken. Det ble tatt lunsjpause fra kl Roald Braathen (Ap) ba om gruppemøte, og det ble holdt gruppemøter fra til Side 4

5 Sak 0019/08 Pål Eriksen (Ap) la fram følgende forslag på vegne av Ap og Frp: Kommunestyret ber om at både alternativ A og B i innstillingen utredes, herunder en utredning om å flytte BUS til HVGB. n Helge Ekeren (GBL) la fram følgende forslag: 1. I det videre arbeidet med konkretisering og utredning av framtidig lokalisering av Brandbu barneskole, vurderes Solvang skole som et uhensiktsmessig lokaliseringsalternativ sett opp mot naturlig utvikling av bosettingsmønstre og boligområder i Brandbu sentrumsområde. 2. Videre konkretisering og utredning av Brandbu barneskole baseres på en lokalisering ved Alternativ A: ny skole på sentrumsnær tomt i Brandbu. Ordfører foreslo 10 minutters pause fra kl Votering Det ble først votert over Pål H Eriksen (Ap)s forslag på vegne av Ap og Frp. Ved votering falt forslaget med 5 mot 4 stemmer Det ble deretter votert over forslaget fra n Helge Ekeren (GBL). Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. I det videre arbeidet med konkretisering og utredning av framtidig lokalisering av Brandbu barneskole, vurderes Solvang skole som et uhensiktsmessig lokaliseringsalternativ sett opp mot naturlig utvikling av bosettingsmønstre og boligområder i Brandbu sentrumsområde. Videre konkretisering og utredning av Brandbu barneskole baseres på en lokalisering ved Alternativ A: ny skole på sentrumsnær tomt i Brandbu. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: PS 0009/08 Resultat: Ikke realitetsbehandlet i møte Behandling i utvalget: Behandling av saken ble utsatt til kommunestyremøtet Utvalg: Gran Ungdomsråd Møtedato: Sak: PS 0002/08 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: Ungdomsrådet drøftet saken. Det var til dels sprikende syn, og ble foreslått annet forslag til vedtak enn innstilling. Forslag til vedtak: Side 5 av 63

6 Sak 0019/08 Ungdomsrådet ønsker ikke å komme med noen entydig anbefaling i spørsmålet om lokalisering av ny Brandbu barneskole. Ved avstemming ble det nye forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Ungdomsrådet ønsker ikke å komme med noen entydig anbefaling i spørsmålet om lokalisering av ny Brandbu barneskole. Saksdokumenter: Barneskole i Brandbu utredning og lokalisering K-sak 015/07: Ny skolestruktur i Gran kommune, K-styret K-sak 057/06: Hadeland videregående skole Gran kommunes kjøp av skoleanlegget i Brandbu sammen med salg av tomt, K-styret Vedlagt: Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet i møte spørsmålet om ny skolestruktur i Gran kommune, etter innstilling fra skolestrukturkomiteen. Det ble i saken, PS 0015/07, fattet slikt vedtak: 1. Bjoneroa, Bjørklund, Moen, Sanne, Trintom og Grymyr skolekretser opprettholdes uendret. 2. Trintom skole planlegges utbygd for en elevmasse på ca. 350 elever. Prosjektering gjennomføres slik at utbygging kan foregå i to byggetrinn, dette for å være forberedt på kommende elevvekst. 3. Solvang og Fagerlund skoler slås sammen til Brandbu barneskole. Aktuell lokalisering av Brandbu barneskole er dagens Solvang, dagens Hadeland videregående skole avd. Brandbu eller ny tomt sentralt i Brandbu. Brandbu barneskole planlegges utbygd for en elevmasse på ca. 350 elever. Prosjektering gjennomføres slik at utbygging kan foregå i to byggetrinn, dette for å være forberedt på kommende elevvekst. 4. Fredheim og ren skole opprettholdes. 5. Grensejusteringer mellom Brandbu barneskole og Fredheim og ren skoler gjøres sammen med de berørte innbyggerne, når fysisk skolested for Brandbu barneskoler er avgjort. 6. Det settes i gang et utviklingsarbeid for ungdomsskolene i Gran med sikte på å utarbeide/videreutvikle et pedagogisk program på hver ungdomsskole. Programmet danner grunnlag for en vurdering av behovet for oppgradering/utbygging av skolene. Arbeidet skal ende opp med konkrete forslag til hvordan ungdomsskolene kan tilrettelegges best mulig for å gjennomføre den undervisningen programmet beskriver. Arbeidet gjennomføres i løpet av skoleåret Det ble til møtet i kommunestyret reist en interpellasjon vedrørende forståelsen og oppfølging av vedtaket i skolestruktursaken hva gjaldt spørsmålet om valg av skolested for en ny Brandbu barneskole, altså pkt. 3 i vedtaket. Følgende vedtak ble fattet: Vurderinger/utredning rundt hvilken lokalisering nye Brandbu barneskole skal ha, starter snarest mulig etter sommerferien, og ferdigstilles innen Saken behandles i første kommunestyremøte i Det er ikke aktuelt å legge ned Fagerlund skole eller Solvang skole før denne vurderingen er gjennomført. Det ble videre til møtet i kommunestyret reist en interpellasjon i forhold til skolestrukturvedtakets pkt. 3, og med forslag om at dette punktet i vedtaket skulle oppheves; dvs. at forslagsstilleren ønsket å bevare Fagerlund og Solvang skoler som de består i dag. Interpellasjonen ble Side 6 av 63

7 Sak 0019/08 avvist av kommunestyret mot 10 stemmer. M.a.o står skolestrukturvedtakets punkt om sammenslåing av Fagerlund og Solvang skoler ved lag. På bakgrunn av disse vedtakene har administrasjonen utarbeidet denne utredningen. Skolekontoret har i samarbeid med eiendomsavdelingen koordinert arbeidet som inneholder bidrag også fra landbrukskontoret, teknisk drift og rådmannen. Formålet med saken er å klargjøre et grunnlag for valget mellom tre konkrete lokaliseringsalternativer for en framtidig Brandbu barneskole og prioritere hvilket alternativ som skal konkretisers og utredes nærmere. I tillegg utgjør også kommunestyrets vedtak i K-sak 057/06: Hadeland videregående skole Gran kommunes kjøp av skoleanlegg i Brandbu sammen med salg av tomt, relevant bakgrunnsinformasjon i saken. Ved behandlingen av denne saken vedtok kommunestyret å kjøpe skoleanlegget som del av pakke sammen med salg av kommunens tomt i Gran sentrum til Oppland fylkeskommune. I denne sammenhengen er det naturlig å framheve vedtakets 3.ledd: Gran kommune står fritt i disponeringen av Brandbu videregående skole. Den kan etter nødvendig planprosess selges videre til næringsvirksomhet og/eller brukes til å dekke kommunale behov som for eksempel skole. Vurdering: Som det har framgått av tidligere saksutredning i prosessen med ny skolestruktur i Gran, er de tre alternativene for plassering av en ny barneskole i Brandbu-området veldig forskjellige på flere måter. To av alternativene dreier seg om eksisterende skoleanlegg som det vil være nødvendig å gjøre noe med, mens det tredje er en ny skole på ny tomt. Også når det gjelder tidsaspektet er de forskjellige. Valg av Solvang vil betinge noe nybygging, men med utnyttelse av deler av det bestående anlegget. Bruk av Hadeland videregående avd. Brandbu (HVSB) er knyttet til ferdigstillelse av den nye Hadeland Videregående skole (HVS) på Gran og frigivelse av bygget i Brandbu. Ny skole på ny tomt forutsetter arealavklaring, regulering, erverv av tomt og nødvendig planlegging og prosjektering før bygging. Dermed kan en si at alle tre alternativene vil ta noe tid å realisere kanskje fra 3-4 til 6-7år. Videre har alternativene noe forskjellige kvaliteter i forhold til samfunnsinteresser og sentrumsutvikling, hensyn som også bør tillegges vekt og tas med i totalvurderingen. I den foreliggende utredningen (notat vedlagt saksframlegget) vurderes de ulike forholdene sett ut i fra flere temaer og perspektiver. Gjennomgående er vurderingene gjort i forhold til tre hovedperspektiver: et samfunnsmessig perspektiv et skolefaglig perpektiv og et økonomisk perspektiv. Vedtaket i skolestruktursaken innebærer at Gran kommunestyre har gjort et strategisk valg. Det peker mot to litt større, sentrumsnære barneskoler i Gran og Brandbu, planlagt for opp til 350 elever i et seinere byggetrinn. Gran er i ferd med å få denne løsningen i og med prosjektering av utbygging av Trintom skole. For øvrig er det vedtatt bevaring av de øvrige kretsskolene. Debatten om kvalitetsutviklingen i skolen sto sentralt i Skolestrukturkomiteens arbeid. Som utgangspunkt for vurderingene av de tre lokaliseringsalternativene for Brandbu barneskole, finner rådmannen det naturlig å forutsette at utviklingen av de to sentrumsnære skolene skal bygge på et felles ambisjonsnivå med hensyn til skolefaglige kvaliteter. Valgene som gjøres må gjennom fysisk tilrettelegging, bidra til å sikre grunnlaget for moderne arbeidsmetoder og parallell skolefaglig utvikling. Tilsvarende må selvfølgelig også gjelde for de øvrige skolene i Gran kommune. Disse ambisjonene er nedfelt i Plan for videreutvikling av kvalitet i skolene i Gran kommune. Grunnskoleleder presiserer som det framgår av utredningen, i utgangspunktet forventningen om at denne endringen i skolestruktur, dette viktige valget for framtidige barn og foreldre i Brandbuområdet, skal resultere i et moderne, nytt eller oppgradert, skolebygg som utfordrer til videre utvikling i tråd med moderne pedagogisk tenkning. Denne saken må søke å klargjøre på hvilket nivå forventningen Side 7 av 63

8 Sak 0019/08 skal og kan ligge hva gjelder ny skole. Og valget må ses i et langsiktig perspektiv: Resultatet av prosessen skal være et skoleanlegg for barn i Brandbu-området for flere tiår framover. Rådmannens vurdering/anbefaling ut i fra de tre skisserte hovedperspektivene: Et samfunnsmessig perspektiv: Hentet fra Kommuneplanens samfunnsdel, under pkt. 6.1 Oppvekst (s. 38): Det bør være sammenheng mellom bosettingsmønster og skolebeliggenhet. Ved planlegging av nye boligområder må det tas hensyn til skolekapasitet og gjøres nødvendige vurderinger med hensyn til mulige endringsbehov. Og fra pkt Mål og strategier boligområder og stedsutvikling (s. 32): Bidra til utvikling av sterke sentrumsområder som er vitaliserende for hele kommunen. Her er det snakk om å se dette valget av alternativ i forhold til den samfunnemessige utviklinga i Brandbu sentrumsområde og se skolen som et virkemiddel i denne utviklinga. Ut i fra denne tilnærminga er det naturlig å anbefale to av alternativene enten en ny skole på ny sentrumsnær tomt eller en oppgradert/tilpasset Brandbu videregående skole (HVGSB) som framstår som alternativer med god beliggenhet. Sett i dette perspektivet framstår,som det er redegjort for i utredningsnotatet, Solvang skole som et lite hensiktsmessig lokaliseringsalternativ. Ut fra et rent skolefaglig perspektiv er det mest ønskelig å få en nybygd skole på ny tomt. Da kan en få et tidsmessig skolebygg som gir rom for moderne pedagogisk tenkning og handling og som utfordrer elever og lærere til å drive en spennende skole. Det ser ut for at dette alternativet har en viss støtte blant de ansatte. Samtidig vil en kunne få et bygg som er byggteknisk moderne, med god og miljøvennlig materialbruk og gode driftsmessige egenskaper og dermed god totaløkonomi Det økonomiske perspektivet gir et noe mer sammensatt bilde og det er på dette stadieet i planleggingen vanskelig å gi eksakte svar. Utredningsnotatet belyser forholdet mellom kostnadsberegning for et nybygg hvor en har relativt sikre kalkyler og overslag for forventet kostnadsnivå og den mer usikre beregningen av ombygging av ekstisterende bygg. Sistnevnte utgjør en vesentlig usikkerhetsfaktor og det er vanskelig å legge rent økonomiske vurderinger til grunn for de valgene som skal gjøres. På kort sikt vil det kunne være vesentlige forskjeller, f. eks. dersom en velger å bruke ett av de eksisterende anlegg med minst mulig påkostning. Sett i dette bildet vil et nybygg framstå som en vesentlig dyrere løsning. Sett i et langt perspektiv vil forskjellene kunne bli mindre fordi et gammalt bygg vil kreve større innsats til drift og vedlikehold. Målt i forhold til byggets levetid vil utslagene være tydelige. En sentral forutsetning må i denne sammenhengen likevel være å etablere et felles ambisjonsnivå med klare sammenhenger mellom kvalitetsmessige målsettinger og økonomisk innsatsvilje. Rådmannen finner det derfor ikke riktig å gi en klar anbefaling ut i fra rene økonomiske vurderinger. Det er vanskelig å angi om en ombygging/tilpasning av Solvang skole eller Brandbu videregående skole vil kunne gi en rimeligere totalløsning enn en ny skole på ny tomt. Dersom en velger å satse på en ombygging av eksisterende anlegg vil det være viktig å definere et økonomisk krysningspunkt som angir et tak for når nybygg blir det beste alternativet sett ut i fra økonomiske kriterer. For nærmere betaktninger rundt forholdet vises det til utredningen. Uansett løsning er det helt avgjørende å få klargjort dette ambisjonsnivået før en den videre prosjekteringen. Å etablere en prosjekteringsprosess med god prosjektledelse som sikrer tilstrekkelig oversikt over byggeprosessen og dermed nødvendig kostnadskontroll, blir en kritisk suksessfaktor for det videre arbeidet med etableringen av Brandbu barneskole. Side 8 av 63

9 Sak 0019/08 Ut i fra en samlet vurdering basert på alle de tre skisserte hovedperspektivene, velger rådmannen å anbefale en inntilling med to alternativer forslag: 1. I det videre arbeidet med konkretisering og utredning av framtidig lokalisering av Brandbu barneskole, vurderes Solvang skole som et uhensiktsmessig lokaliseringsalternativ sett opp mot naturlig utvikling av bosettingsmønstere og boligområder i Brandbu sentrumsområde. 2. Videre konkretisering og utredning av Brandbu barneskole baseres på en lokalisering ved Alternativ A: ny skole på sentrumnær tomt i Brandbu. Alternativ B: ombygging/tilpasset løsning ved dagens Hadeland videregående skole, Brandbu. Side 9 av 63

10 Sak 0020/08 BRUK AV GAMLEBYGGET PÅ TRINTOM SKOLE Saksbehandler: Ragnar Kjørven Arkiv: KEI 262/61 Arkivsaksnr.: 07/02512 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0013/08 Formannskapet PS 0020/08 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyrets vedtak i tilknytning til orientering/notat om utbygging av Trintom skole, av omgjøres. Det legges ingen føringer i forhold til bevaring av eksisterende bygningsmasse. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0013/08 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Ragnar Kjørven innledet med en orientering om status i planleggingsarbeidet for utbygging av Trintom skole. n Helge Ekeren (GBL) stilte spørsmål ved egen habilitet i saken, som følge av næringsinteresser i levering av fjernvarmeanlegg, jf. fvl 6, andre ledd. Følgende hadde ordet i habilitetssaken: n Helge Ekeren (GBL) Einar Ellefsrud (GBL) Pål H Eriksen (Ap) Ordfører Inger Staxrud Rådmann Arne Skogsbakken Ved votering ble n Helge Ekeren (GBL) enstemmig erklært habil i saken. Disse hadde ordet i saken: Ragnar Kjørven n Helge Ekeren (GBL) Rune Meier (H) Hans Bjørge (Sp) Einar Ellefsrud (Frp) Pål H Eriksen (Ap) Hans Bjørge (Sp) la frem følgende forslag til vedtak: Vedtak om riving - alternativ, oppussing utsettes til etter første skoleår i nybygget. Hans Bjørge (Sp)s alternative forslag ble først tatt opp til votering. Ved votering falt forslaget med 8 mot 1 stemme. Ved votering ble deretter innstillingen vedtatt med 8 mot 1 stemme. Side 10

11 Sak 0020/08 Vedtak: Kommunestyrets vedtak i tilknytning til orientering/notat om utbygging av Trintom skole, av omgjøres. Det legges ingen føringer i forhold til bevaring av eksisterende bygningsmasse. Saksdokumenter: Notat av fra Byggrådgivningen AS vedr. restverdi av Gamlebygningen Utdrag av protokoll, kommunestyre Notat fra SG Arkitektur AS, datert januar 2008 Brannteknisk notat fra Roar Jørgensen AS (vedlegg til notatet fra SG Arkitektur AS) Kalkyle (vedlegg til notatet fra SG Arkitektur AS) Vedlagt: Nei Nei Nei Saksopplysninger: I formannskapsmøtet den ble det gitt orientering om planarbeidet ved Trintom skole, herunder om at det forelå en restverdiberegning for det eldste bygget som ville føre til en anbefaling om å rive bygget. I formannskapsmøtet den orienterte prosjekt- og byggelederen om status i byggeprosjektet, herunder om at det eldste bygget og bygget med flatt tak, var forutsatt revet. Til kommunestyremøtet den 12. desember 2007, var det utarbeidet et notat som ble presentert som en orienteringssak. Kommunestyret fattet i tilknytning til denne orienteringen følgende vedtak: Det er ønskelig med ei utbygging for 225 elever på Trintom, dog på en slik måte at forsterket skole kan implementeres i bygget om ønskelig. Det eldste bygget på Trintom (ikke flatbygget) kan nyttes til f.eks en del av de praktisk-estetiske faga og SFO, noe som kan gjøres uten bygningsmessige endringer. Bakgrunnen for at saken fremmes for ny behandling: Notatet som ble utarbeidet til kommunestyremøte den var i utgangspunktet ment som grunnlag for en tematisk orientering knyttet opp mot debatten om elevtall og utbyggingsnivå, og utgjorde en avtalt oppfølging etter en muntlig orientering i formannskapet ei uke tidligere. Saksbehandlerene fra Eiendomsavdelingen var ikke til stede i møtet og rådmannen var ikke forberedt på en debatt om andre forutsetninger i prosjektgrunnlaget. Dette danner bakgrunnen for at rådmannen finner det riktig å ta initiativ til en ny vurdering i den aktuelle saken. Konsekvensene som synligjøres i dette saksframlegget, medfører at rådmannen anbefaler at vedtaket omgjøres og at planleggingsarbeidet videreføres med det tidligere forutsatte prosjektgrunnlaget. Aktuelle momenter: Firmaet Byggrådgivningen AS ble i mars 2006 engasjert av for å foreta en vurdering av restverdi av Gamlebygget. Det ble lagt til grunn at bygningen skulle opprustes til et moderne skolebygg og at dette skulle foregå på en slik måte at krav i gjeldende lover og forskrifter skulle tilfredsstilles i størst mulig grad. Konklusjonen fra Byggrådgivningen AS var at restverdien var svært liten. I konseptutviklingsfasen som nå på det nærmeste er avsluttet, er det lagt til grunn at Gamlebygget og Flatbygget skal rives. Bakgrunn for dette er en totalvurdering av mulighet for fleksible løsninger, arealeffektivitet, energieffektivitet og at dette økonomisk sett vil bli den gunstigste løsningen både med hensyn til investering og fremtidig drift. Etter at kommunestyret i møtet den fattet ovennevnte vedtak, ble SG Arkitektur AS (tidligere Arkitektkontoret Sæther og Gythfeldt AS) engasjert til å foreta en vurdering av hvilke minimum tiltak som må gjenomføres for å gjøre bruk av Gamlebygget, i tråd med vedtaket. Side 11 av 63

12 Sak 0020/08 I et møte den hvor rektor, SFO-leder, virksomhetsleder, prosjektleder og representamter fra arkitektfirmaet var til stede, ble det lagt følgende føringer for arkitekten: det skal foretas en vurdering av minimum bygningsmessige tiltak som må gjennomføres for at SFO kan bruke bygget og kostnader knyttet til gjennomføring av disse tiltakene. SFO vil ha behov for det meste av 1. etasjen det er ikke ønskelig å trekke kunst- og håndverksfag, heimkunnskap eller musikkundervisning ut fra det planlagte nybygget SG Arkitektur s vurdering foreligger i notat, datert januar Det konkluderes som følger: Ut fra en økonomisk betraktning vil det ikke være lønnsomt å beholde gamlebygget. En avgjørelse om å bevare bygningen må være basert på et ønske om å ta vare på denne av historiske årsaker. Dersom man velger å ta vare på gamlebygget er vår anbefaling at det gjennomføres full oppgradering av bygget da det uansett må gjøres vesentlig inngrep for å ivareta brannsikkerhet og ny ventilasjon. I tillegg til en økt prosjektkostnad på ca. kr. 1,9 mill. vill man få økte drifskostnader i fremtiden. Vurdering: Det vil innebære en økning i investeringskostnader å oppgradere det eldste bygget til fremtidig bruk for undervisning og SFO; dette selv om en gjennomfører kun helt nødvendige tiltak. Kostnadsøkningen vil bli noe større enn det som fremgår av arkitektens notat, fordi kostnader til midlertidig drift i byggeperioden ikke er tatt med i regnestykket. I forhold til et nytt bygg, vil bygningen bli mindre fleksibel og mindre effektiv med hensyn til arealer og energi, noe som vil medføre høyere driftskostnader. I første byggetrinn planlegges en utbygging for opp mot 225 elever. For dette elevtallet er det ansett at eksisterende gymnastikksal har tilstrekkelig kapasitet. Ved senere utbygginger vil det kunne bli behov for ytterligere en gymnastikksal med garderobeanlegg. Plassen hvor det eldste bygget står vil kunne være en aktuell plassering. I perioden frem til en eventuell videre utbygging vil bygningen legge beslag på et attraktivt uteareal. Et vedtak om bevaring og opprustning av det eldste bygget vil føre med seg at konseptutviklingen må starte på nytt. Dette vil kunne bety en forskyvning av prosjektet fremover i tid i noen måneder, kanskje opp mot et halvt år. Ut fra en samlet vurdering anbefaler rådmannen at bygget rives. Side 12 av 63

13 Sak 0021/08 REVIDERING AV KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I GRAN KOMMUNE - OPPNEVNING AV ARBEIDSGRUPPE Saksbehandler: Arne Hansen Arkiv: 036 Arkivsaksnr.: 08/00296 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0021/08 Kommunestyret Innstilling: 1) Det nedsettes en arbeidsgruppe for å utarbeide et forslag til Kvalitetsutviklingsplan for skolene i Gran kommune for perioden ) Kommunestyret oppnevner 3 politiske representanter, og utpeker en av disse som leder for gruppa. 3) Rådmannen gis i oppdrag å oppnevne øvrige representanter. Ansattes organisasjoner skal være representert. 4) Forslag til Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Gran sendes ut på høring innen utgangen av september Høringsinstanser for forslaget er Samarbeidsutvalget ved hver skole (SU), det kommunale foreldreutvalget (KFU), ungdomsrådet, rektorkollegiet samt Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Norsk Skolelederforbund. 5) Planen fremmes for politisk sluttbehandling innen utgangen av november ) Mandat for arbeidet konkretiseres med utgangspunkt i de momentene som er listet opp i saksframlegget. 7) De politisk valgte medlemmene i gruppa tilstås møtegodtgjørelse etter høy sats i samsvar med reglement for folkevalgtes arbeidskår pkt 1.6. Eventuell tapt arbeidsfortjeneste dekkes etter pkt 1.9 og skyss- og kostgodtgjørelse ettter pkt 2 i samme reglement. Saksdokumenter: Plan for videreutvikling av kvalitet i skolene i Gran kommune Opplæringsloven m/endringer Kommuneloven Kommuneplanens samfunnsdel Vedlagt: Nei Nei Nei Saksopplysninger: Gran kommune har siden 2001 hatt en politisk utarbeidet og vedtatt kvalitetsutviklingsplan som grunnlag for drift av grunnskolen, i tillegg til sentrale styringsdokumenter som Opplæringsloven m/forskrifter, læreplan, avtaleverk med mer. Gjeldende plan for perioden er resultatet av et arbeid i den såkalte skoleeierkomiteen; en av 6 komiteer som ble nedsatt ved begynnelsen av forrige kommunestyreperiode. Denne komiteen skulle overordnet se på og definere kommunens rolle og ansvar som skoleeier, i tillegg til å revidere kvalitetsutviklingsplanen. Opplæringsloven av understreker kommunens ansvar slik: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Side 13

14 Sak 0021/08 Vurdering: Plan for videreutvikling av kvalitet i skolene i Gran kommune, Fase 2, ble vedtatt i kommunestyremøte Det er derfor nødvendig i løpet av vårhalvåret 2008 å få en gjennomgang og en revidering av denne planen i lys av de hendelser og de endringer som har funnet sted på grunnskolens område siden gjeldende plan ble utarbeidet. Det er viktig at skolens kvalitetsmål er politisk styrt og forankret. Det må være skolene og skoleadministrasjonen som ivaretar det faglige ansvaret innenfor gitte rammer, mens kommunestyret drøfter og fastsetter de overordnede kommunale mål for grunnskolen i Gran. Slik sett skal planen være et bindeledd mellom sentrale styringsdokumenter og de mål som årlig settes for skolen i forbindelse med budsjettarbeidet. Det bør også være en sammenheng med de mål som overordnet er satt for skoleområdet i Kommuneplanens samfunnsdel (Kap. 6). Momenter til et mandat: Arbeidsgruppa skal beskrive ønskede kvalitetsmål for virksomheten. Disse må relateres til kommunenplanens overordnede mål hva gjelder grunnskolen og omtale de forventninger som kommunestyret vil ha til skolene i Gran. Det vil være nødvendig for arbeidsgruppa å gjøre seg kjent med gjeldende vesentlige overordnede styringsdokumenter for grunnskolen, i tillegg til gjeldende kvalitetsutviklingsplan, som bakgrunn for arbeidet. Arbeidsgruppa skal videre drøfte og beskrive de virkemidler som tenkes tatt i bruk for å nå målene om en best mulig grunnskole for alle. Dette gjelder lokaler, økonomiske rammer, styringsverktøy så vel som vurderings- og evalueringsmetoder for å sikre at lovpålagte kvalitetskrav blir oppfylt. Gruppa må drøfte og fastlegge mål for kompetanseutvikling for personalet i skolen, både etterog videreutdanning. Dette er et vesentlig poeng for å oppnå en kvalitetsutvikling. Staten har stilt krav om lokale kompetanseplaner som vilkår for tildeling av øremerkede midler til dette formålet. Arbeidsgruppa skal ikke vurdere utbyggingsbehov ved de enkelte skolene eller foreta noen vurderinger av vedtatt skolestruktur. Side 14 av 63

15 Sak 0022/08 HØRINGSUTTALELSE OM LÆREPLAN FOR RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK I GRUNNSKOLEN Saksbehandler: Arne Hansen Arkiv: A20 &13 Arkivsaksnr.: 08/00269 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0022/08 Kommunestyret Innstilling: Gran kommune gir følgende innspill til høringsspørsmålene til læreplan i religion, livssyn og etikk (innstillingen utformes i den malen som Utdanningsdirektoratet har laget i høringsbrevet): 1. Formål med faget 1 Formålsbeskrivelsen skal gi et godt grunnlag for å forstå fagets innhold og betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter for videre studier, arbeid og livslang læring. Det skal være samsvar mellom formål og kompetansemål i faget. Formålsbeskrivelsen skal gi et godt grunnlag for å forstå hva man kan forvente av opplæringen i faget. Kommentarer: Formålsbeskrivelsen er grei slik den framstår i høringsutkastet. Den gir overordnede føringer for hvordan faget skal organiseres i skolen. 2. Strukturen i faget 1 Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor, lik tidligere læreplan. I forslag til læreplan er det ikke lenger anledning til å forskyve kompetansemål til høyere årstrinn. Kommentarer Faget framstår som krevende for både lærere og elever, og muligheten for å tilpass kravene lokalt ut fra pedagogiske vurderinger synes da å bli foreslått begrenset. En kan stille spørsmål ved om det er en riktig utvikling. 2 Timetall er for barnetrinn og ungdomstrinn oppgitt i 60-minutters enheter. I forslag til læreplan er det ikke lenger prosentfordeling mellom hovedområdene. Kommentarer Dette betyr at skolen har et større ansvar for å finne en god balanse mellom de ulik tema på de ulike årstrinn. Side 15

16 Sak 0022/08 3. Kompetansemål 1 Kompetansemål i kristendom etter 4. trinn er endret til: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive den lokale kirke, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter Kommentarer Kompetansemålene framstår som krevende, både i innhold og omfang. Det må utarbeides godt veiledningsmateriell i faget. 4. Generelle kommentarer Gran kommune er kjent med at det også pågår et arbeid med å endre Opplæringslovens formålsparagraf. Eventuelle endringer av denne vil kunne imøtekomme noe av kritikken fra EMD, og skulle dermed gjøre behovet for andre vesentlige endringer mindre. Forslaget til ny formålsparagraf skal ventelig behandles i Stortinget i løpet av vårsesjonen Det ville derfor ha vært naturlig å se disse endringene i sammenheng, i det en ny formålsparagraf vil være førende for både organisering av og innhold i fagene, så også i KRL-faget. Den særstilling kristendommen har hatt og har i vår kultur, må tilsi at den i noen grad kan prege skolens virksomhet også heretter, bl. a. i form av markering av kristne høytider og muligheter for deltakelse i gudstjenester. Slik markering og deltakelse skal skje med respekt for alle elever ved at det gis mulighet for fritak, slik 2-3 i Opplæringsloven beskriver. Skolen må finne fram til smidige og godt kommuniserte måter å håndtere dette på, i forståelse med foreldre og ansatte. Gran kommune vil også poengtere at det nåværende KRL-faget av mange lærere e vurdert som et vanskelig fag å undervise i. Det vil derfor være nødvendig at det utvikles veiledninger og andre hjelpemidler som kan bidra til å tilføre lærerne kompetanse i forhold til faget, og dette må ses som en del av behovet for ytterliger kompetansemidler til kommunene etter innføring av kunnskapsløftet. Dette vil være en forutsetning for at skolen skal kunne gi en undervisning som er konsistent og i tråd med intensjonene. Saksdokumenter: Invitasjon til høring fra Utdanningsdirektoratet Utkast til Læreplan i religion, livssyn og etikk Opplæringsloven av med seinere endringer Foreldreutvalget for grunnskolens (FUG) kommentar til endringer i Opplæringsloven KS høringsuttalelse til forslag til endringer i Opplæringsloven Vedlagt: Nei Saksopplysninger: Kunnskapsdepartementet har utarbeidet forslag til læreplan i religion, livssyn og etikk, og Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å sende forslag til læreplan i religion, livssyn og etikk på høring som ordinær høring av læreplaner. Høringsfrist er 3. april. I arbeidet med utvikling av læreplaner til Kunnskapsløftet har blant annet følgende dokumenter vært lagt til grunn: Side 16 av 63

17 Sak 0022/08 St.meld. nr. 30 Kultur for læring ( ) Innst. S. nr. 268 ( ) Rundskriv F-13/04 - Dette er Kunnskapsløftet, fra Utdannings- og forskningsdepartementet Bakgrunn Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) avsa 29. juni 2007 dom om KRL-faget og fritaksreglene. EMD fastslår at det opprinnelige faget og ordningen med begrenset fritak, slik det var i 1997, var i strid med Den europeiske menneskerettkonvensjonen (EMK). Læreplanen for KRL-faget og bestemmelsene om begrenset fritak ble endret i 2002 og Den siste endringen ble foretatt etter at FNs menneskerettskomité avga uttalelse av 8. november 2004 om at KRL-faget var i strid med menneskerettighetene. Flere av endringene i 2005 imøtekommer deler av kritikken fra EMD. På bakgrunn av dommen i EMD mot KRL-faget har Kunnskapsdepartementet fremmet endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven). Lovforslaget inneholder fremlegg om endringer på følgende område: - Fritak fra aktiviteter m.m. i opplæringen (opplæringsloven 2-3a). - Undervisningen i faget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (opplæringsloven 2-4) Endringene i opplæringsloven gjelder også navnet på faget. Departementet fremmer forslag om å endre navnet på faget til religion, livssyn og etikk. Regjeringen har sendt ut høringsbrev med forslag til endringer i bestemmelsene om KRL-faget og fritak, med høringsfrist 4. februar Regjeringen tar sikte på å legge fram lovforslag for Stortinget våren På grunnlag av behandlingen i Regjeringen har departementet utarbeidet utkast til læreplan i religion, livssyn og etikk i grunnskolen. Eventuelle endringer er avhengig av Stortingets behandling av forslag til endring i opplæringsloven. Høringen skjer med dette som forutsetning. Både læreplan og lovebestemmelse vil gjelde fra skoleåret 2008/2009. Opplæringsloven har pr. i dag disse formuleringene om fritak og om undervisningen i KRLfaget: 2-3a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum. Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen. Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak. Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i første ledd. Føyd til med lov 17 juni 2005 nr. 106 (i kraft 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 661) Undervisninga i faget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Undervisninga i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap skal Side 17 av 63

18 Sak 0022/08 - gi grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv - gi grundig kjennskap til evangelisk-luthersk kristendomsforståing og ulike kristne kyrkjesamfunn - gi kjennskap til andre verdsreligionar og livssyn - gi kjennskap til etiske og filosofiske emne - fremje forståing og respekt for kristne og humanistiske verdiar - fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål. Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande. Den som skal undervise i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, skal presentere kristendommen, dei ulike verdsreligionar og livssyn ut frå deira eigenart. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna. Endra med lover 12 april 2002 nr. 10 (i kraft 1 aug 2002, etter res. 12 april 2002 nr. 349), 17 juni 2005 nr. 106 (i kraft 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 661). Opplæringslovens formålsparagraf er slik i sin nåværende form: 1-2. Formålet med opplæringa Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling. Den vidaregåande opplæringa skal vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, dei demokratiske ideane og den vitskaplege tenkjemåten og arbeidsmåten. Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. Endra med lov 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645). Om høringsutkastet til læreplan. Læreplanens oppbygging Læreplanen har følgende oppbygging: Formål: beskriver retning og premisser for opplæring i faget ut fra et samfunnsmessig og individrettet perspektiv. Side 18 av 63

19 Sak 0022/08 Hovedområdene: beskriver hvordan det sentrale innholdet i faget er strukturert. De danner utgangspunkt for formulering av kompetansemålene. Kompetansemål: er formulert innenfor hvert hovedområde. Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring på det nivå/årstrinn de er formulert for. Elevene skal kunne vurderes i forhold til kompetansemålene, og vil i ulik grad kunne nå målene. I kompetansemålene er de fem grunnleggende ferdighetene (å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy) integrert på fagets premisser. I læreplanen er det utarbeidet en forklarende tekst om hvordan de grunnleggende ferdighetene kan forstås og gjenfinnes i kompetansemålene. Vurdering: Læreplanforslaget beskriver sluttvurdering for faget. Forslag til endringer i læreplanen Høringsspørsmålene er knyttet til de foreslåtte endringene i faget. Det vil imidlertid også være mulig å knytte mer generelle kommentarer til læreplanutkastet. Formål: I formålet er det gjort endringer og henvisningen til opplæringsloven er tatt bort. Struktur: Hovedområder: Det er ikke anledning til å forskyve kompetansemål til høyere årstrinn. Timetall: Bestemmelsen om prosentfordeling av mengde mellom de ulike hovedområdene er tatt bort. Kompetansemål: Kristendom etter 4. trinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utforske den lokale kirke, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter er endret til: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive den lokale kirke, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter Grunnleggende ferdigheter, hovedområder, og vurderingsordning er beholdt uforandret. Til orientering har Kunnskapsdepartementet endret kompetansemål i filosofi og etikk etter 7. trinn fra: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte noen spørsmål som den samiske urbefolkningen er opptatt av i vår tid til: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte noen spørsmål som det samiske urfolket er opptatt av i vår tid Endringen trer i kraft når læreplanen i religion, livssyn og etikk er fastsatt. Vurdering: Kristendommen står i en særstilling som religion i Norge, og den er uløselig knyttet til vår kulturelle utvikling gjennom 1000 år. Kristendommen har derfor hatt en selvfølgelig og sentral plass i norsk skole, helt fra starten i 1739 og fram til i dag. Fortsatt er skolen tuftet på kristne verdier gjennom at vi har en kristen formålsparagraf i opplæringsloven ( 1-2; se denne gjengitt). Sammenliknet med tidligere har imidlertid kristendomsfaget, i nåværende læreplan KRL, en langt mer beskjeden plass i forhold til andre fag og emner. Et annet moment er at humanistiske verditradisjoner har vokst fram parallelt, særlig i nyere tid, og gitt verden og samfunnet et mer sekularisert preg, både i vårt og i mange andre land i vår del av verden. Et tredje moment er at vi må ta inn over oss de enorme endringer som har skjedd i befolkningssammensetningen i landet vårt de siste år i retning av et langt mer pluralistisk samfunn. Dette er ikke endringer som er spesifikke for Norge, men i et så lite land som vårt kan det være at disse endringer har blitt veldig synlige og har skapt nye forskjeller. Det er ikke til å Side 19 av 63

20 Sak 0022/08 skjule at dette er hete temaer i vår kultur- og verdidebatt. Kommunen er ved denne anledningen invitert til å gi uttrykk for en oppfatning. Gran kommune er kjent med at det også pågår et arbeid med endringer i Opplæringslovens formålsparagraf, 1-2, gjengitt ovenfor. Eventuelle endringer av denne vil kunne imøtekomme noe av kritikken fra EMD, og skulle dermed gjøre behovet for andre vesentlige endringer mindre. Forslaget til ny formålsparagraf skal ventelig behandles i Stortinget i løpet av vårsesjonen Det derfor ville ha vært naturlig å se disse endringene i sammenheng, i det en ny formålsparagraf vil være førende for både organisering, innhold og fritak i KRL-faget. Den særstilling kristendommen har hatt og har i vår kultur, må også tilsi at det i noen grad kan prege skolens virksomhet, bl. a. med markering av kristne høytider og muligheter for deltakelse i gudstjenester. Slike markeringer og deltakelser skal skje med respekt for alle elever ved at det gis mulighet for fritak, slik 2-3 i Opplæringsloven beskriver. Skolen må finne fram til smidige og godt kommuniserte måter å håndtere dette på, i forståelse med foreldre og ansatte. Side 20 av 63

21 Sak 0023/08 KOMMUNIKASJON I GRAN KOMMUNE - PLATTFORM OG STRATEGI Saksbehandler: Kirsten Jåvold Hagen Arkiv: 060 Arkivsaksnr.: 08/00791 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS / Admutvalg PS 0023/08 Kommunestyret Innstilling: 1. Forslag til kommunikasjonsplattform for Gran kommune med tilhørende strategidokument godkjennes. 2. Gran kommunes pressereglement erstattes med foreliggende forslag til informasjonsreglement i Gran kommunes arbeidsreglement justeres slik at det tar opp i seg intensjonene i informasjonsreglementet. Merk: - Innstillingen over er innstillingen til møte i Administrasjonsutvalget Saksdokumenter: Kommunikasjon i Gran kommune - kommunikasjonsplattform Kommunikasjon i Gran kommune strategidokument Informasjonsreglement Vedlagt: Saksopplysninger: I budsjett- og økonomiplan hadde virksomhetsområde 1.0 Rådmannens stab og ledelse følgende mål: Informasjonsstrategi for Gran kommune skal utvikles og etableres i løpet av Dette målet er fulgt opp med en beskrivelse av kommunikasjonens plass i organisasjonen i Kommuneplanens samfunnsdel, 7.2 Informasjon og kommunikasjon (s.50) Følgende definisjon av begrepene informasjon og kommunikasjon ligger til grunn for denne saken og vedlagte dokumenter: Definisjon Informasjon og kommunikasjon I norsk språkbruk benyttes disse begrepene ofte om hverandre. En enkel måte å skille mellom begrepene på er å si at kommunikasjon betegner prosessen og informasjon produktet eller budskapet. Informasjon er dermed det som blir formidlet i en kommunikasjonsprosess. Fra Informasjonspolitikk i statsforvaltningen Arbeidet med kommunikasjonsstrategi ble påbegynt våren Dette er et nybrottsarbeid i og med at det er første gang Gran kommune skriftliggjør hvilken plass informasjon og kommunikasjon skal ha som styringsverktøy i virksomheten. Kommunikasjonsplattform For å utforme strategier og tiltak er det nødvendig å vite hvilke kommunikasjonsmål en skal nå og hvilke prinsipper som gjelder. Første skritt i arbeidet var derfor å utarbeide en kommunikasjonsplattform for Gran kommune. Dokumentet er utviklet i samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av Wenche Nyaas, biblioteksjef, Maj-Kristin Sæther, økonomisjef, Solveig Side 21

22 Sak 0023/08 Taaje, leder av kommunetorget, Else Randi Kolby, hovedtillitsvalgt Fagforbundet, Astrid Kvernberg, barnevernsleder. Kommunikasjonsplattformen slår fast at kommunikasjon er et virkemiddel for å oppnå organisasjonens mål, på samme måte som juridiske, økonomiske og organisatoriske virkemidler. De bærende prinsippene for kommunikasjon som styringsverktøy i Gran er at kommunikasjon er et lederansvar og at kommunikasjonen skal være åpen og aktiv. I tillegg inneholder dokumentet overordnede mål for ekstern og intern kommunikasjon og føringer for det praktiske kommunikasjonsarbeidet. Kommunikasjonsplattformen er ment å fungere som et langsiktig politisk styringsdokument. Så lenge kommunens oppgaver som tjenesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler er tilnærmet de samme, og omgivelsene er stabile, vil prinsipper og overordnede mål for kommunikasjon stå fast. Kommunikasjonsstrategi På grunnlag av mål og prinsipper i kommunikasjonsplattformen er det utarbeidet et strategidokument for Strategiene er knyttet til fire fokusområder, kommunens tjenester, intern kommunikasjon, demokrati og medvirkning, samt utvikling av lokalsamfunnet. Strategiene er aktivert gjennom mål og tiltak for hvert område. Strategidokumentet skal være levende i den forstand at det rulleres jevnlig for å være i takt med de reelle kommunikasjonsutfordringene til enhver tid. Vedlagte strategidokumentet vil ordinært underlegges administrativ behandling og rullering. Strategidokumentet fremmes ved denne anledningen for politisk godkjenning parallelt med behandlingen av kommunikasjonsplattformen. Informasjonsreglement I denne saken inviteres kommunestyret også til å vedta nytt informasjonsreglement for Gran kommune. Gjeldende pressereglement i Gran kommune ble vedtatt i I forbindelse med en sak om ansattes ytringsfrihet i Gran kommune i 2007, har Sivilombudsmannen synspunkt på følgende avsnitt i pressereglementet: I egenskap av publikum og bruker av de kommunale tjenester bør de (ansatte) ikke uttale seg om eget arbeidsområde, egen etat. I alle forhold må de ivareta sin lojalitetsplikt til kommunen. Sivilombudsmannen mener denne regelen er for generell og at den står i motsetning til pressereglementets formål. Sivilombudsmannen sier også at reglementet ikke må formuleres slik at det gir inntrykk av at man kun kan uttale seg som privatperson og ikke som arbeidstaker. Skillet går mellom personlige ytringer og uttalelser på vegne av Gran kommune. Når det gjelder Gran kommunes arbeidsreglement har Sivilombudsmannen sammenfallende synspunkt på avsnittet Arbeidstakeren kan, som publikum og bruker av de de kommunale tjenestene uttale seg fritt. Han/hun bør likevel unngå å uttale seg innenfor eget tjenesteområde, og bør i sine uttalelser ikke krenke lojalitetsplikten.. Med bakgrunn i Sivilombudsmannens uttalelse og på grunnlag av de foreslåtte prinsipper og mål for informasjon og kommunikasjon i Gran kommune, fremmes derfor nå et nytt informasjonreglement. Arbeidsreglementet foreslås justert slik at det tar opp i seg endringene i informasjonsreglementet. Informasjonsreglementet har som formål størst mulig åpenhet overfor offentligheten om Gran kommunes virksomhet., og omhandler informasjon som gis på vegne av Gran kommune, ansattes ytringsfrihet, møteoffentlighet og dokumentoffentlighet.. Side 22 av 63