Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen formannskap

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen formannskap Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: Møtet starter umiddelbart etter møtet i AMU Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til servicekontoret. Lyngen kommune, den Sølvi Jensen ordfører Eva Holm utvalgssekretær Vedlegg: Saksutredningene Side 1

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Rådmannen, her. Sendes på til: Kontrollutvalgets medlemmer Ungdomsrådet v/karoline Lyngdal, Mellomveien 7, 9060 Lyngseidet Eldrerådets leder Albrigt Albrigtsen, 9068 Nord-Lenangen (Ikke saker unntatt offentlighet). Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord, her. Kommunekassereren, her. Økonomisjefen, her NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). Side 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 96/11 DS 89/11 DS 90/11 Delegert sak Innvilget søknad om ambulerende skjenkebevilling - Lyngen Havfiske & Tursenter AS Svar på søknad om fradeling av tomt rundt eksisterende hytte i Skeivågen - 107/2 i Skeivågen - Torstein Hansen. DS 91/11 118/3 - Oppretting av vedtak av , avløysertilskudd - May Kjellaug Pettersen PS 97/11 78/3-Søknad om konsesjon som følge av brudd på boplikt på gnrbnr 78/3 i Lyngen 2011/ /4235 X 2011/ /6830 PS 98/11 Valg av midlertidig rådhus 2011/770 PS 99/11 Utredning barnehage Eidebakken barneskole 2011/1652 PS 100/11 Søknad om garasje - gårdsnr 74/52, Ørnesbakken 2011/4293 PS 101/11 Jægervatnet bru FV 321 prosjektering av ny gangbru 2009/10284 Side 3

4 PS 96/11 Delegert sak DS 89/11 Innvilget søknad om ambulerende skjenkebevilling - Lyngen Havfiske & Tursenter AS DS 90/11 Svar på søknad om fradeling av tomt rundt eksisterende hytte i Skeivågen - 107/2 i Skeivågen - Torstein Hansen. DS 91/11 118/3 - Oppretting av vedtak av , avløysertilskudd - May Kjellaug Pettersen Side 4

5 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: V60 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 97/11 Lyngen formannskap /3-Søknad om konsesjon som følge av brudd på boplikt på gnr/bnr 78/3 i Lyngen Henvisning til lovverk: 5. (unntak på grunnlag av erververens stilling) Konsesjon er ikke nødvendig når erververen er: 1. eierens ektefelle, eller er i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller er i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje, forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden. Konsesjonsplikt kan likevel følge av 7 annet ledd. Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. Det samme gjelder eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring dersom tillatelse til bebyggelse er gitt med sikte på boligformål. Erverver gjenlevende ektefelle eiendom fra sin avdøde ektefelle som eier eller ved uskifte, skal botiden gjenlevende har gjennomført før overtagelsen regnes mot plikttiden. Første og annet ledd gjelder tilsvarende for samboere i ekteskapslignende forhold. Som samboere etter bestemmelsen her regnes samboere som fyller vilkårene i arveloven 28 a. Endret ved lover 27 juni 2008 nr. 71 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 12 juni 2009 nr. 638), 19 juni 2009 nr. 98, se dens IX (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 848). 6. (bopliktens innhold) Erverver som etter 5 annet ledd har boplikt på en eiendom, skal ta eiendommen som sin reelle bolig. En eiendom er tatt som reell bolig hvis eieren er registrert bosatt på eiendommen etter regler fastsatt i eller i medhold av lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering. Side 5

6 Rådmannens innstilling I medhold av konsesjonsloven avslås Aina Sandmo Naimakka konsesjon for erverv av en ½ part av eiendommen gnr 78 bnr 3 i Lyngen. Begrunnelse: Eiendommen har et bosettingspotensiale. Vilkår: Eieren må overdra eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon innen Dersom dette ikke blir gjort innen fristen, kan eiendommen tvangsselges. Saksopplysninger Aina Sandmo Naimakka søker om konsesjon, datert for ½ part av eiendommen gnr 79 bnr 3 i Lyngen kommune. Bakgrunn for konsesjonssøknaden er at hun ikke vil bosette seg på eiendommen. Eiendommen består av 4 parseller, 2 innmarksparseller samt 2 utmarksparseller. Areal Tall i dekar Full dyrka Mark Overflate dyrket Mark Innmarks Beite Høg bonitet skog M i Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Restareal Sum grunneiendom 78/3/ Sum Bygninger Tekst Byggeår Tilstand Enebolig Ca 1950 Middels Fjøs Ca 1950 Middels/dårlig Annen landbruksbygning Fritidsbolig Overdragelse: Arv Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak LNFR Økonomiske konsekvenser Ingen kjente konsekvenser Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen kjente risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Miljøkonsekvenser Ingen kjente miljøkonsekvenser. Oppfylle konsesjonsvilkår: Driveplikt oppfylt ved langsiktig leieavtale med Silje Ballovare. Side 6

7 Oppfylle boplikt: Nei Det anses at boligen tilfredstiller krav til bostandard. Eiendommen ligger på Øvergård, i et attraktivt landbruksområde. Ortofoto av 78/3 Vurdering av alternativer og konsekvenser Konsesjonsloven av 2003 har som formål å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. En ønsker også å oppnå eierog bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet bl.a. for å tilgodese landbruksnæringen, framtidige generasjoner behov, hensyn til bosetting og utbyggingsgrunn. Det skal særlig vekt på hensynet til bosetting, driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Det er ikke alle som trenger å søke om konsesjon. Et typisk tilfelle der den nye eier ikke trenger å søke konsesjon, er når han eller hun er i nær familie med tidligere eier. Hva som regnes som nær familie ser du i de to oversiktene under: Boplikten oppstår ved erverv av eiendommen. Den lovbestemte boplikten er en betingelse for at odelsberettigede eller nær slekt kan erverve landbrukseiendom konsesjonsfritt. Den som ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen må følgelig søke konsesjon. Boplikt kan oppstå hvis eiendommens bebyggelse er eller har vært brukt til helårsbolig, og eiendommen enten består av mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller av mer enn 500 dekar skog. Boplikten er oppfylt ved at eieren (personlig boplikt) eller andre (upersonlig boplikt) er folkeregistrert bosatt på eiendommen. Dette er den eneste måten å oppfylle boplikten på. Kommunen er ansvarlig for å følge opp mislighold av boplikt. Side 7

8 Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen Dersom eieren ikke oppfyller lovbestemt boplikt på landbrukseiendom eller boplikt etter forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, kan kommunen sette frist for å søke konsesjon. Det blir da en vanlig konsesjonssak i kommunen. Hvis det ikke blir gitt konsesjon, skal kommunen sette frist for salg. Eieren må da overdra eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon. Dersom dette ikke blir gjort innen fristen, kan eiendommen tvangsselges. Søkeren fikk hjemmel til parsellen med frist til å oppfylle boplikten innen 1- år etter hjemmelovergang. I dette tilfellet er fristen overtrådt med 17 måneder. Søker har opplyst at hun ikke vil oppfylle kravet om boplikt og må derfor etter nye regler søke konsesjon for erverv av ½ part av eiendommen gnr/bnr 78/3 uten boplikt. Formålet med ervervet er at boligen skal benyttes som fritidsformål. Lyngen kommune har som overordnet strategi å stimulere til bosetting og det anses at omsøkte eiendom med nærhet til offentlig infrastruktur og arbeidsmarked har et bosettingspotensiale. Dersom det innvilges konsesjon uten boplikt vil dette medføre til at en får etablert en fritidseiendom innenfor LNFR- område. Side 8

9 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/770-7 Arkiv: 612 Saksbehandler: Svein Eriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 98/11 Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Valg av midlertidig rådhus Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling 1 Lyngen kommunestyre vedtar at midlertidig lokalisering av rådhus skal være i Strandveien 24 AS (Bankbygget) 2 Lyngen kommunestyre ber rådmannen fremforhandle leiekontrakt med eier av Strandveien 24 AS på 10 år med opsjon på kortere eller lengre tid, samt opsjon for kjøp. Ved leie og/eller kjøp skal dette være basert på markedspris. Bindende avtale godkjennes av formannskapet og signeres ordfører 3 Utgifter til nytt rådhus legges inn med halvårsvirkning slik formannskapets innstilling til budsjett/økonomiplan viser. (kr 1.3 mill i 2012) Det vil si innflytting pr. 1. juli Prosjektutvikling skal gjennomføres i tett dialog mellom partene slik at krav i Arbeidsmiljølov og Hovedavtale ivaretas. Saksopplysninger Det vises til utvalgssak 46/11 i formannskapet og utvalgssak 13/11 i kommunestyret Bakgrunnen for saken er velkjent for alle parter i administrasjon og politiske miljøer. Saken har vært gjenstand for politisk behandling gjennom nærmere 10 år, uten at konklusjoner har funnet sted. Bygget er nå i en slik forfatning at man risikerer og kan forvente sanksjoner fra tilsynsmyndigheter. Rådmannen har det overordnede ansvaret for ansattes helse, miljø og sikkerhet og har ved flere anledninger vist til at tiden er overmoden for å fatte vedtak. Bygningen/kontorene er slitt, uhensiktsmessig formålet og bidrar i liten grad til effektivitet i sentraladministrasjonen. I tillegg kommer symbolverdien i negativ forstand, gjennom signalisering av en kommune som i administrativ og politisk forstand ikke evner/har vilje til beslutning og som bidrar til et omdømme og profil som vi ikke ønsker. Side 9

10 Lyngen kommune har framtidig mange funksjoner som vil kreve funksjonelle og tilfredsstillende bygningsarealer. Ut fra demografisk utvikling vil behovet for både sykehjemsplasser, omsorgsboliger og behov knyttet til rus, psykiatri mm fremstå med sterke behov i årene framover. Jfr. Samhandlingsreformen. Spesielt på denne bakgrunn finner administrasjon ikke å kunne forfølge det gamle sykehjemmet som alternativ til nytt rådhus. Etterbrukspotensiale til sykehjemmet bør derfor øremerkes dette formålet. Forslaget innebærer følgende: 1. En justering av tidligere vedtak der oppdraget flyttes til rådmannen for gjennomføring nå. Lyngen kommunes administrasjon anser at valget må gjøres innen kort tid. Samtidig har man styrket kommunens administrasjon kapasitetsmessig og kompetansemessig på en slik måte at dette arbeidet med fordel kan ledes av rådmannen. 2. Det skal foreligge en beslutning i kommunestyret innen med innflytting i nytt lokale innen Valget skal fremstå som inspirerende for ansatte og bidra til løft i arbeidsmiljø, produksjon og en reduksjon i sykefravær. Dette skal være målbart. Ansatte representanter skal delta i prosjektets planleggingsdel mht. rominndelinger, valg av møbler og materialer og andre relevante problemstillinger slik at den enkeltes preferanser sikres. 4. Leieforhold skal i utgangspunktet være 10 år med opsjon på kortere eller lengre leieforhold, samt opsjon for kjøp. Ved kjøp skal dette være basert på markedspris. 5. Årlig kostnad (leie) skal være markedsorientert mht. leiepriser, kommunens egne utleiepriser for sammenlignbart lokale vil her kunne danne en ramme. 6. Hvis alternativet Strandveien 24 AS ikke skulle føre frem gjennom forhandlinger, vil kommunen umiddelbart søke andre alternativer. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Forslaget innebærer en justering av utvalgssak 46/11 fra Lyngen formannskap og utvalgssak 13/11 fra Lyngen kommunestyre. Økonomiske konsekvenser Økonomiske konsekvenser vil være knyttet til leie av lokale og møbler, samt øvrige kostnader forbundet med drift av lokale. Noe av dette er etablerte kostnader i dag og representerer kostnader som allerede er innarbeidet i budsjettet. Møbler fra eksisterende lokalisering som med fordel kan gjenbrukes, - vil bli gjenbrukt. Arealet er på hhv. 675 m2 (kjeller), 589 m2 (1. etg.), 431 (2. etg.), samt et uinnredet lokale i 3. etg på 216 m2. Til sammen 1911 m2. Minimum leieareal vil være ca m2. Gjennom nærmere behovsdefinering og forhandling vil endelig areal bli bestemt. Side 10

11 Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Det forventes at de positive effektene av tiltaket vil være betydelige i vid forstand og spesifikt bidra til bedre HMS for ansatte i sentraladministrasjonen. Miljøkonsekvenser Det forventes ingen endringer forurensning eller andre direkte miljøkonsekvenser. Side 11

12 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 614 Saksbehandler: Harry Hansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 99/11 Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Utredning barnehage Eidebakken barneskole Henvisning til lovverk: Arbeidsmiljøloven Plan og bygningsloven Vedtekter for kommunale barnehager Lyngen kommune gjeldende fra Rådmannens innstilling Viser til utvalgssak 82/11 i formannskap og 43/11 kommunestyre den Saken fremlegges uten innstilling fra rådmannen. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Viser til tidligere saksfremlegg Saken ble behandlet i Lyngen kommunestyre den og det ble fattet følgende vedtak: Rådmannen bes utrede saken innen 10. des; Sterke og svake sider ved Eidebakken skole som barnehage, Oksvik tilbygg som barnehage, herunder infrastruktur, adkomst, uteområde, tilstøtende fasiliteter, økonomi. Med bakgrunn i de foreliggende rapporter og den kunnskap rådmannen besitter pr. dato, ønskes sammendrag og vurdering av de nevnte faktorer i forslaget Rapportene fra AR_Ing A/S og Nord Troms Bedriftshelsetjeneste: Eidebakken barneskole ble bygget i 1981 og i 1996 ble det oppført et tilbygg i nord/vest som har vært brukt til skolefritidsordning (SFO) I forbindelse med bygging/renovering av bygningsmassen på Eidebakken skole, ble firmaet AR- Ing A/S engasjert til å ta en tilstandsvurdering av Eidebakken barneskole -. Rapporten av har denne konklusjon av barneskolen Side 12

13 Bygningen er bygget med enkle, billige materialer og bærer preg av å ha vært en totalentreprise. Som en totaløsning vil vi foreslå renovering av bygningsmassen, da vi anser at lokalene oppfyller dagens krav til bygningskomfort og skolekvalitet En ny rapport fra AR-Ing A/S av har denne konklusjon vedrørende taket og taknedløp på barneskolen: Generelt: Det har kun vært mulig og tatt inspeksjon der det er kald tak, dvs over garderober og dusjene til gymsalen Isdannelser: Om vinteren er det store isdannelser mot rafter og takrenner. Det skyldes i hovedsak for dårlig isolering av yttertak og for lite lufting av taket. Dette gjelder både for kaldtak konstruksjon og for varmdelen. For kalddelen over fløy C, vil det være for lite å lufte kun i raftene. Yttertaket generelt: Flere steder over varmtakene dvs fløy A,B og C var det direkte hull (råte) i taktro og tilløp til hull. Dette skyldes trolig kondenseringsskader som følge av for lite isolasjon og lufting av yttertaket. Vi mener det må være konstruksjonsfeil for dersom dette skyldes direkte lekkasjer ville vann kommet ned i underliggende rom. I utgangspunktett vil taket bryte sammen om ikke altfor mange år. I tillegg er det konstruksjonsfeil i overgang mellom kaltaket over garderobene til gymsalen og til fløy, hvor varm luft strømmer over fra fløy D. Som følge av for dårlig lufting av kaldtaket i fløy C, vil dette skape ytterligere problemer med is og skader i taket Takrennene og takrennekassene må skiftes Slik skaden for yttertaket fremstår i dag, uten ytterligere avdekking, må den betraktes som kritisk og bygningsdelens funksjon kan svikte innen kort tid og medføre skader på andre bygningsdeler. Tilstandsvurderingen forteller om taklekkasjer som følge av ødelagt taktekke (papp) enkelte steder og kondenseringsskader som følge av for lite isolasjon og lufting av yttertaket. Kondenseringsskadene må komme av konstruksjonsfeil iflg rapporten. AR-Ing A/S har foretatt en vurdering av takkonstruksjonen og yttertak med takrenner. I inneklimakartlegging av Nord Troms Bedriftshelsetjenesten av konkluderer at det er opptil 20 % fukt under golvbelegget i alle klasserom, i tillegg til grupperom og mediatek. I SFO delen og gymnastikkdelen ble det ikke registret fukt i golvet. Fukt i golvene må komme av dårlig dreneringsarbeid da bygget ble bygget i Da SFO delen ble bygget i 1996, var det vanskeligheter å få fall av grunnvannet på grunn av fjell. Det ble den gang ikke gjort noe tiltak for å bedre situasjonen. Arealer I hht. vedtektene har Lyngen kommune en arealnorm på 5 kvm netto leke- og oppholdsareal pr. barn. Arealbehovet for en avdeling med 18 plasser vil derfor være 90 kvm netto leke/oppholdsareal. Ved beregning av arealer til barnehage i Oksvik har plangruppa brukt 430 kvm til en 2 avdeling barnehage og 520 kvm til en 3 avdelingsbarnehage. Administrasjonen velger å bruke samme areal ved Eidebakken for å få sammenligningsgrunnlaget likt. Side 13

14 Uteområde: Utfra vedtektene skal lekearealet ute være 6 ganger større enn arealet inne. Dette utgjør 540 kvm pr avdeling, 1080 kvm 2 avdeling og 1620 kvm for 3 avdeling. Hele arealet skal kunne benyttes til lek. I tillegg til leke og oppholdsarealet kommer bod for oppbevaring av leker og utstyr. Arealet mot vest (mot Kjosen) er benyttet tidligere som uteareal for barneskolen og SFO og er på 4,5 dekar. Området vil kanskje bli for bratt for de minste barn å bevege seg på, men et flott område som innbyr til variert lek og aktivitet. Arealet i front av skolen mot øst er på 450 kvm og der er også dagens leskur. Arealet lengst mot øst (fotballbanen) er på ca 1100 kvm etter at areal til bilparkeringer er tatt bort. Dagens leskur kan lett omarbeides til skur for uteleker/vognskur. Konklusjonen må være at det er uteareal nok ved Eidebakken til en 2 og eventuelt en 3 avdelings barnehage Kulturskolen/voksenopplæringen Etter opplysninger fra administrasjonen ved Eidebakken skole, er det pr dato ikke mulighet å plassere voksenopplæringen og kulturskolen i ny skolen på grunn av plassmangel. Formannskapet har i innstillingen for budsjett 2012 lagt opp til å flytte voksenopplæringen/kulturskolen til nye Eidebakken skole Kostnader AR-Ing A/S har en kostnadsantakelse på kr 3. million eks mva i 2007 for tak reparasjon inkl utskifting av isolasjon og takrenner/nedløp. Etter konsumprisindeksen tilsvarer dette i 2010 kr som tilsvarer en prisstigning på 8,6 prosent. Erfaringstall ved renovering av tilsvarende bygg er kr /kvm, og da blir kostnadene kr for 930 kvm uten gymsalen. Etter tidligere brukte tall fra Oksvik utredningen er det behov for 430 kvm for 2 avd og 520 for 3 avd. Det betyr at det er for mye areal ved barneskolen til bare barnehage. Det må kunne kombineres barnehage/skole/kontor etc. Skal en renovere bare 430 kvm til barnehage blir kostnadene på 6,9 mill etter /kvm. I tillegg kommer kr til utskifting/renovering av utvendig tak/takrenner. Grunnarbeid/drenering Etter kontakt med Lundvoll Maskinstasjon A/S v/ daglig leder nov 2011, kalkulerte han arbeidet til ca /meter fjellgrøft inkl rør og omfyllingsmasser. Rundt hele skolen er det ca 240 meter som tilsvarer kr Av erfaring så er det ikke fjell mot nyskolen (sør) og i front av skolen (øst) Kostnader : Skifting av tak iflg takst AR-Ing kr Renovering bygg 430 kvm a kr Drenering inkl utsyr kr Anlegging parkeringsplass kr Kostnader barnehage i Eidebakken barneskole inkl mva kr Mva utgjør ca kr Ved dette alternativet med bare barnehage, må alt av gulvbelegg fjernes i resterende bygg slik at fuktigheta tørker ut. Renovering hele bygget Skifting av tak iflg takst AR-Ing kr Side 14

15 Renovering av hele bygget uten gymsal 950 kvm a kr Drenering inkl utstyr kr Anlegging parkeringsplass kr Kostnader hele bygget inkl mva kr Mva utgjør ca kr Noen faktaopplysninger hentet fra utredningen av fra barnehagestyrerne i indre Lyngen. Styrerne har hatt i oppdrag å utrede ulike modeller for barnehageutbygging i henhold til gitte punkter fra administrasjonen og vedtak i Lyngen kommunestyre 29. juni Barnetallsutvikling i Lyngen kommune Slik det ser ut per dato går barnetallet i Lyngen kommune ned. Dette kan gi et litt mindre behov for barnehageplasser enn antatt. Vi har tatt utgangspunkt i 3-4 avdelinger til erstatning for Solhov barnehage. Samtidig skal det være et tilbud om plass til alle som søker. Det blir derfor viktig for Lyngen kommune i denne prosessen å tenke framtidsrettet, og legge til rette for å ha plasser nok for alle som søker. Barnehager, kvalitet og kompetanseutvikling Rent barnehagefaglig er det gunstigst og svært ønskelig med enheter på 3-4 avdelinger. Det gjelder både økonomisk og faglig. Personalgruppen vil inneha større fagkunnskap og bredere kompetanse innenfor det barnehagefaglige feltet, og dette vil generere mer, bedre og bredere kompetanse og faglighet. Større enheter vil også kunne utnytte både de personlige og økonomiske ressursene bedre. Personalet vil kunne brukes mellom avdelingene ved sykdom/fravær i personal- og barnegruppen. Slik vil en kunne spare utgifter til vikar. Lokalisering: Hovedopptaket hver vår viser stort behov for barnehageplass sentralt ved Lyngseidet. Foreldrene søker til sentrum. Størstedelen av befolkningen og arbeidsplassene ligger der, og de ønsker barnehageplass nært hjem / arbeidsplass og minst mulig kjøring. Styrergruppa ønsker i utgangspunket ikke oppvekstsenter, men frittstående barnehager selv om det er samlokalisering. Statistikken under er basert på tallmaterialet for i utredningen Skoler og barnehagestrukturen i Lyngen kommune 2010, og fødselstall gitt av helsestasjonen for 2010 og innen 2011 er omme. Barn født: Lyngseidet: Oksvik: Furuflaten: SUM: Barn som kan begynne i barnehagen fra høsten 2012 og er født 2007 og senere er: Lyngseidet krets: 55 Oksvik krets: 37 Furuflaten krets: 14 Side 15

16 Adkomst/Parkering De ansatte bruker parkeringsplassen ved hallen. Brukerne kan benytte samme adkomst som bussene og kjøre til sykkel/gangvegen ved fotballbanen (nordsiden av vegen). Det blir tatt 4 meter av banen nedenfor innkjøring og da blir det parkeringsplasser for 22 biler. (brukt vegnormer fra Statens Vegvesen 018 boka). Det er mulig til ytterligere flere parkeringsplasser nedenfor banen. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Økonomiske konsekvenser Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Miljøkonsekvenser Den godkjente klima og energiplanen tilsier en reduksjon av klimagassene fram til 2020 på 20 %. I følge planen så har Lyngen kommune en økning av mobil forbrenning (biler) på 25 % mellom , og med mindre bilkjøring vil noe av intensjonen i planen være innfridd. Vurdering av alternativer og konsekvenser Kostnadene i de ulike alternativene mellom Oksvik og Eidebakken er: Oksvik alternativ 1 (nordre del) kr Oksvik alternativ 2 (søndre del) kr Oksvik alternativ 3 ( i skolen skolen nedlagt) kr Eidebakken renovere bare barnehagedelen 430 kvm kr Eidebakken renovere hele bygget kr Alle tall er inkl mva Både Eidebakken og Oksvik alternativene vil gi et fullgodt barnehagetilbud. Alternativene Oksvik nr 3 og Eidebakken har den raskeste løsning for barnehagedrift, der barnehagen kan bli tatt i bruk høsten Begge disse alternativene vil få utbetalt ca 2,5 mill etter forsikringsoppgjøret. Side 16

17 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 74/52 Saksbehandler: Harry Hansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 100/11 Lyngen formannskap Søknad om garasje -gårdsnr 74/52, Ørnesbakken Henvisning til lovverk: Plan og bygningsloven Reguleringsplan Ørnesbakken m/ reguleringsbestemmelser Rådmannens innstilling 1. Søkeren tillates å bygge garasje/bod på 73 kvm. 2. Søkeren tillates å bygge inntil grensen mot turstien. 3. Garasjen må ha skredstopper eller andre tiltak på taket som hindrer snø fra taket å falle på turstien. 4. Søkeren gis tillatelse å bygge garasjen 5 meter fra den kommunale bilveg. 5. Eieren av eiendommen 74/52 kan ikke gjøre krav på erstatning for skader på bygget som måtte skyldes vegvedlikeholdet. Saksopplysninger Ørnesbakken boligfelt ligger ca 10 kilometer fra Lyngseidet mot Furuflaten. Reguleringsplanen ble godkjent av Lyngen kommunestyret den 24. juni 2002 i sak 32/02. Søkeren ønsker å dispensere fra reguleringsplanen både når det gjelder størrelse på garasjen, avstand til nabogrense (tursti) og avstand til kommunal veg Utdrag av reguleringsbestemmelsene for Ørnesbakken boligfelt: 3 Byggeområder Det skal på hver tomt avsettes plass for en garasje med maksimal størrelse inntil 50 kvm, samt minst en biloppstillingsplass for hver boenhet. Frittliggende garasje kan plasseres utenfor byggelinje mot grøftekant Søkeren søker om å bygge en dobbel garasje på 73 kvm på gårdsnr 74/52 som også skal brukes til utebod/lagringsplass. Søkeren begrunner i søknaden at på grunn av husets plassering på tomta, ønsker han å bygge et stort bygg fremfor to små. Søkeren ønsker også å bygge inntil turstien som går fra Ørnes til utmarka. Turstien har en bredde på 5 meter mellom eiendomsgrensene. Side 17

18 Det er Lyngen kommune som er grunneier av turstien. I plan og bygningsloven er byggegrensa til naboer 4 meter, dersom bygningen skal plasseres nærmere så må naboen(r) gi særskilt tillatelse. Alle naboer har akseptert tiltaket. Garasjen vil ha en høyde til raften mot turstien på ca 2,5 meter. Det som vil være en ulempe at bygget blir så nært turstien, er at snø fra taket vil falle inn på turstien. Dette vil legge hindringer å bruke turstien vinterstid. Et tiltak er at taktekket er av sånt materiale at snøen ikke sklir av taket eller at det monteres snøstoppere. Eierne av eiendommen 74/52 kan ikke gjøre krav på erstatning for skader eller ulemper som måtte skyldes vegvedlikeholdet, Generelle opplysninger om saken Søkeren eier tomt nr 13. Garasjesøknaden gjelder østlige delen av tomta mot turstien. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Økonomiske konsekvenser - ingen Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser - ingen Miljøkonsekvenser - ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser Side 18

19 Side 19

20 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: Q80 Saksbehandler: Ståle Johansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 101/11 Lyngen formannskap Jægervatnet bru Fv prosjektering av ny gangbru Henvisning til lovverk: Ingen Rådmannens innstilling Prosjektering og gjennomføring av ny gangbru på Jægervatnet bru Fv 312 er ikke Lyngen kommune sitt ansvar. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan - Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Lyngen kommune har fått innvilget tilskuddsmidler på inntill kr med kostnadsfordeling (fylkeskommunen 80% og kommunen 20%) hvor kommunen må betale 100% på alle beløp over kr og gjelder kun prosjektering hvor det må utføres kjøp av denne tjenesten fra eksternt konsulentfirma. Side 20

21 Troms fylkeskommune har utarbeidet et 10-årig handlingsprogram for gang- og sykkeltilrettelegginger i perioden Handlingsprogrammet er vedtatt i fylkestinget den 17. desember 2010 og ny gangbru på Jægervatnet bru Fv 312 er ikke med (ikke prioritert) i denne 10-års perioden. Lyngen kommune v/ Teknisk drift har i brev til Troms fylkeskommune den meddelt at tilskuddsmiddlene ikke vil bli benyttet i Trafikksikkerhetstiltak på Jægervatnet bru Fv 312 er vegeier Troms fylkeskommune sitt ansvar. Prosjekteringskostnader er høyst usikker da det ikke er utført forundersøkelser. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Trafikksikkerhetsplan for Lyngen kommune Økonomiske konsekvenser Teknisk drift har ikke budsjettdekning/bevilgning for tiltak knyttet til Jægervatnet bru. Det er mulig å fremme en ny søknad om trafikksikkerhetsmidler til Troms fylkeskommune. Side 21