Evaluering av ordningen med felles tjenestesentra for lønn/regnskap og skatteoppkrever i Værnesregionen. Rapport fra RO.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av ordningen med felles tjenestesentra for lønn/regnskap og skatteoppkrever i Værnesregionen. Rapport fra RO."

Transkript

1 Evaluering av ordningen med felles tjenestesentra for lønn/regnskap og skatteoppkrever i Værnesregionen Rapport fra RO Oktober

2 Innholdsfortegnelse 1 OPPDRAGET Utgangspunkt/oppdragsforståelse Metode for datainnsamling og analyse ORGANISERING LEDELSE KOSTNADSEFFEKTIVITET SERVICE OG TILGJENGELIGHET TJENESTEKVALITET OG FAGLIG KOMPETANSE SÅRBARHET I TJENESTEYTINGEN RESPONDENTENES OG INTERVJUOBJEKTENES HELHETSVURDERING ROs VURDERING VEDLEGG 1: VEDLEGG

3 1 OPPDRAGET På grunnlag av forespørsel fra Værnesregionen v/asbjørn Brenne har RO utarbeidet et tilbud om en evaluering av samarbeidet som er etablert i Værnesregionen knyttet til felles tjenestesenter for regnskap/lønn og for skatteoppkrever. Avtale om slikt oppdrag ble inngått i mai/juni I følge oppdragsbeskrivelsen skal evalueringen skje på grunnlag av data innsamlet gjennom gruppeintervjuer, intervjuer på e-post/telefon og gjennom en egen spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen skal gå til ansatte i tjenestene som evalueres og noen andre som kjenner tjenestene godt, ca respondenter. Det skal også foretas en dokumentgjennomgang, hvor dokumentene stilles til rådighet fra Værnesregionens sekretariat. Evalueringen skal gjennomgå organisatoriske forhold rundt tjenestesentermodellen og vurdere hvorvidt samarbeidsavtalene har ført til måloppnåelse, hvor målene er beskrevet i avtaler inngått mellom kommunene Stjørdal, Malvik, Selbu og Tydal for godt og vel to år siden. 1.1 Utgangspunkt/oppdragsforståelse RO har tatt utgangspunkt i de inngåtte samarbeidsavtalene og her beskrives samarbeidsformene, styresammensetning og organisasjonsprinsippene. Avtalene har også et sett med målsettinger som skal nås som en følge av at kommunene samarbeider. Her gjengis avtalenes beskrivelser. Skatteoppkrver: Skatteoppkreveren skal utføre de oppgaver som kommunene og den kommunale skatteoppkreveren er pålagt etter skattebetalingsloven. En egen instruks/stillingsbeskrivelse for utførelse av daglige gjøremål legger føringer for alle forhold ved kontoret. Skatteoppkreveren i Værnesregionen skal bidra til at kommunene når følgende mål: Kostnadseffektiv utførelse av tjenesten En tjeneste med god service og tilgjengelighet for brukerne Økt kvalitet og høy faglig kompetanse Redusert sårbarhet i tjenesteytingen 3 Innsatsen skal være balansert iht. målene. Prioriteringer i den enkelte kommune vil være bestemt av oppgaveomfanget og de strategier som legges for innfordring og kontroll. Kommunene deltar forholdsmessig til finansiering av utgiftene for skatteoppkreveren. Salg av tjenester til andre kommuner gjøres på nærmere avtalte betingelser, godkjent av styret (AU). Regnskap/lønn: Lønn/regnskap skal utføre de oppgaver som kommunene er pålagt etter gjeldende lovverk. Lønn/regnskap i Værnesregionen skal bidra til at kommunene når følgende mål: Kostnadseffektiv utførelse av tjenesten En tjeneste med god service og tilgjengelighet for brukerne Økt kvalitet og høy faglig kompetanse

4 Redusert sårbarhet i tjenesteytingen Innsatsen skal være balansert iht. målene. Prioriteringer i den enkelte kommune vil være bestemt av oppgaveomfanget og de strategier som legges for lønn, fakturabehandling, kommunal fakturering, innfordring og regnskap. Kommunene deltar forholdsmessig til finansiering av utgiftene for lønn/regnskap. Salg av tjenester til andre kommuner gjøres på nærmere avtalte betingelser, godkjent av styret (AU). Når RO har invitert til samtaler har utgangspunktet vært beskrevet. Her gjengis, som et eksempel, utdrag fra e-post til revisjonen hvor deres innspill ønskes: RO har i oppdrag fra administrasjonen i Værnesregionen å evaluere ordningen med felles tjenestekontor for lønn, innfordring og regnskap. Evalueringen er knyttet til organisatoriske og tjenestemessige forhold og skal ikke evaluere selve den faglige gjennomføringen av kontorets oppgaver. Samarbeidsavtalen ble vedtatt av regionrådet , og trådde formelt i kraft , så den har altså vært virksom i knappe to år. Tjenestekontoret er lokalisert på Stjørdal og samarbeidet er hjemlet som kommunesamarbeid etter vertskommunemodellen (kommuneloven 27 og 28 b). Ordningen er ikke et eget rettssubjekt, men er organisert som eget organisasjonsledd under Stjørdal kommune med org.nr Lønnsfunksjonene er lokalisert til Selbu, fakturamottak er lokalisert til Tydal, personalet er likevel ansatt i Stjørdal. ROs evaluering tar utgangspunkt i målsettingene som ble satt opp i samarbeidsavtalen og det er interessant å ha kommentarer fra revisjonen i den grad slike kommentarer finnes på de enkelte punktene. Dersom revisjonen har hatt merknader til regnskapene i perioden, er det også viktig å ha det med som en opplysning i evalueringsrapporten. Målsettingene 1. Kostnadseffektiv utførelse av tjenesten. Her vil vi måtte basere oss på informantenes generelle oppfatning da det vil være svært vanskelig å ha en meningsfull sammenlikning av hvordan det er og hvordan det ville vært uten samarbeidet. 2. En tjeneste med god service og tilgjengelighet for brukerne. Her vil vi også være avhengig av informantenes opplevelse. Om dere i revisjonen har en mening om service, for eksempel i form av imøtekommenhet eller svar på henvendelser, er det også viktig informasjon. 3. Økt kvalitet og faglig kompetanse. Her vil evaluator kunne vurdere faglig bemanning før og etter og gjennom samtaler høre om fagpersoners forhold til arbeidsgiver og om kontoret har et godt faglig renommé. Denne målsettingen har muligens revisjonen en oppfatning om? 4. Redusert sårbarhet i tjenesteytingen. Denne målsettingen er først og fremst knyttet til at små kontorer med få ansatte blir sårbar for eksempel i forhold til 4

5 sykdom og turnover. Eventuelle oppfatninger revisjonen måtte ha om dette vil også være interessant å registrere. Rapporten er bygd opp på bakgrunn av denne forståelsen, hvor hvert av evalueringspunktene er behandlet i et eget kapittel. I tillegg til de fire punktene som er gitt av målsettingene i de inngåtte avtalene, har RO vurdert organisasjonsmessige forhold og forhold rundt ledelse. Disse to punktene er tatt med fordi mange av informantene har vært inne på forhold knyttet til nettopp ledelse og organisasjon. Samarbeidsavtalene beskriver også organiseringen og modellen som er valgt og det er ROs oppfatning at det er viktig å vurdere organisasjon og ledelse i ethvert samarbeidsprosjekt av denne type. Ikke minst for å kunne vurdere hvordan dette bør gjøres videre framover. 1.2 Metode for datainnsamling og analyse Metoden er bestemt ut fra hvor omfattende oppdragsgiver har ønsket at analysen skal være. I utgangspunktet var intervjuobjektene pekt ut på forhånd og det var bestemt hvor mange som skulle delta i den kvantitative spørreundersøkelsen. Heretter benevnes de som har vært til intervju som intervjuobjekt mens de som har besvart spørreundersøkelsen benevnes som respondenter, dette for å kunne skille dem fra hverandre i teksten når det er naturlig. Intervjuene er gjennomført i grupper på fra to til fire intervjuobjekter. Intervjuene har hatt karakter av semi-strukturerte intervju hvor intervjuer har hatt et sett med punkter som skal gjennomgås og hvor intervjuobjektene har blitt oppmuntret til å komme med sine frie kommentarer og hvor innspill fra intervjuobjektene har blitt fulgt opp med oppfølgingsspørsmål. Intervjuobjektene gjengis etter notater fra intervjuene. Det er gjennomført intervju med rådmennene i de fire kommunene, med de to tjenestelederne og med alle fagledere. Spørreskjemaene er sendt ut til respondentene som e-post hvor svarene er returnert til RO som vedlegg til e-post. Dette gjør at respondentene ikke er anonyme i den forstand at RO har oversikt over hvem som har svart hva. Respondentenes identitet avsløres imidlertid ikke verken i rapporten eller på annen måte, det er altså ikke mulig for oppdragsgiver å vite hva enkeltpersoner har ment. Spørreskjemaene er utformet med utgangspunkt i å få innspill på de samme områdene som er tatt opp i intervjuene og respondentene har fått omtrent samme informasjon som intervjuobjektene. Hvert spørsmål har tre valgmuligheter, ja eller nei, og et valg imellom. Det er ikke gitt et vet ikke -valg. Det har vært viktig for RO å gjøre spørreskjemaet folkelig, å distansere det fra forskning. Det er snakk om få respondenter og det vil ikke være holdbart å trekke forskerkonklusjoner av materialet. Det har heller ikke vært intensjonen. For RO har det vært viktig å få tak i respondentenes subjektive oppfatninger og meninger og sette dem sammen for å se om det er forhold de er enige om, enten på ja -siden eller nei -siden. Spørreskjemaet er utformet for å få mest mulig informasjon ut av et fåtall respondenter. Respondenten er også gitt muligheten til å komme med sine frie kommentarer til slutt i spørreskjemaet og den muligheten har mange benyttet seg av. Spørreskjemaet ble sendt ut til 52 respondenter hvorav 43 har svart. Alle respondentene ble gitt muligheten til å besvare spørsmålsrekke både knyttet til regnskap og skatteoppkrever. Det var 38 som valgte å besvare spørsmålene om regnskap/lønn, mens 13 valgte å besvare 5

6 spørsmålene om skatteoppkrever. Noen har altså svart på begge deler. RO har valgt å gjengi svarene som andel av svar på de forskjellige alternativene selv om det altså er få respondenter og at enkeltsvar dermed får stor vekt. Dette må leseren ha in mente. Det er opp til to tre respondenter som innimellom har latt være å svare på enkeltspørsmål, det er forklaringen når summen noen ganger ikke blir ORGANISERING Både for regnskap/lønn og for skatteoppkrever gjelder at samarbeidet organiseres etter en vertskommunemodell beskrevet slik i samarbeidsavtalene: Regnskap/lønn: Lønn/regnskap i Værnesregionen er opprettet og organisert med hjemmel i kommuneloven 27 og 28 b administrativt vertskommunesamarbeid. Ordningen er ikke eget rettssubjekt, men er organisert som eget organisasjonsledd under Stjørdal kommune med org.nr Skatteoppkrever: Skatteoppkreveren i Værnesregionen er opprettet og organisert med hjemmel i kommuneloven 27 og 28 b administrativt vertskommunesamarbeid. Ordningen er ikke eget rettssubjekt men er organisert som eget organisasjonsledd under Malvik kommune, med org.nr Og: Skatteoppkreveren har kontor og administrasjon i Malvik kommune. Kommunen leverer støttefunksjoner og stiller kontorlokaler til disposisjon som grunnlag for en effektiv og formålstjenlig drift. På spørsmål 1 om å vurdere organisasjonsformen, har 85 % av respondentene for skatteoppkrever svart at dette gir et godt grunnlag for tjenesteytingen, resten svarer tja, forstått som at det gir et greit grunnlag. Spørsmål 2 er også et spørsmål knyttet til organisering, spesifikt om ansettelse. Her er det 92 % av respondentene for skatteoppkrever som mener at vertskommuneformen gir ansatte gode arbeidsforhold. De fleste intervjuobjektene er også enige. Noen gir innspill på at det er tungvint med rapportering, man rapporterer både i forhold til statlig myndighet, til Værnesregionen og til kommunene generelt i tillegg til at Malvik kommune etterspør rapportering fra Skatteoppkrever som et tjenesteledd i Malvik kommune og som dermed skal forholde seg til Malvik kommunes generelle målsettinger. På samme spørsmål har respondentene for regnskap/lønn svart noe mer nyansert. 30% svarer at det gir et godt grunnlag, 26% svarer at det gir et greit grunnlag mens 21% mener at det ikke gir et godt eller greit grunnlag. Omtrent samme tendensen viser seg i svarene på spørsmål 2, hvor bare 30 % svarer ja men hvor 55 % svarer Tja og 6 % svarer Nei. Også intervjuobjektene gir mer nyanserte svar og flere er inne på at organiseringen gir utydelige rapporteringslinjer. Flere nevner at det er uheldig at tjenestekontoret nå er plassert på rådhuset i Stjørdal og mener det var bedre når det var plassert utenfor rådhuset. Et utsagn noen har kommet med kan formuleres slik: Det blir for enkelt for ansatte i Stjørdal kommune å bare stikke innom, dermed får tjenestekontoret et annet forhold til ansatte i Stjørdal kommune enn til ansatte i de andre kommunene. En av respondentene har skrevet: 6

7 Værnesregionen burde vært organisert som eget rettssubjekt, med egne ledere og ansatte. Mulig at en organisering som IKS hadde vært bra. En annen sier det slik: Den optimale organiseringen av tjenestesamarbeid er å samle ressursene på en plass i et eget selskap, uavhengig av et ansettelsesforhold til en av kommunene. Om en slik organisering ikke er politisk gangbar, kan dagens løsning forbedres med å opprette ledere ved hvert tjenestested innenfor dagens ressurser To andre kommentarer handler ikke bare om dette samarbeidet, men om samarbeidet også i Værnesregionen generelt: Opplever samarbeidet I Værnesregionen som litt haltende, og at det ikke er full deltagelse og involvering fra alle kommuner. Man har besluttet samarbeid, men dagens organisering gir Værnesregionen for lite fullmakter til å være pådriver/ iverksetter i endringsprosesser. Selv om toppledelsen i en kommune vil ha endringer, opplever vi at andre ledd lenger ned i organisasjonen, er mer avvisende. Dette ser man blant annet i forhold til iverksetting av dataprogrammer som vil kunne bidra til effektivisering av driften i Værnesregionen. Det er også viktig å utvikle dette med kommunikasjon mellom Værnesregionen og kommunene, men det handler vel også om hvilken posisjon og hvilke fullmakter som skal ligge til Værnesregionen. Samt at dette handler om ledelse av Værnesregionen. 3 LEDELSE Spørsmål 3 og 4 i spørreundersøkelsen handler om ledelse. Det er klart for RO at det informantene sier om organisering influerer på det de sier om ledelse og omvendt. Disse to forholdene henger nøye sammen. Det er ikke grunnlag i denne evalueringen å si noe om personer og ledelse, altså å trekke slutninger om de lederne som er virksomhetene i dag. Når ledelse er tatt med som en del av evalueringen, henger det sammen med at mange av informantene har tatt dette fram. Da som en vurdering av vilkår for ledelse eller om organiseringsmodellen gir rom for ledelse. Så er det flere informanter og respondenter som gir innspill direkte om ledere, men dette har ikke vært tema for evalueringen. Vertskommunemodellen innebærer at rådmannen i henholdsvis Stjørdal og Malvik er øverste leder for tjenestelederne for henholdsvis regnskap/lønn og skatteoppkrever. Dette mener 61 % av respondentene for skatteoppkrever gir et godt grunnlag for god og tydelig ledelse mens 31 % svarer tja. For regnskap/lønn er det 13 % som svarer ja, 26 % som svarer tja og hele 58 % som svarer nei. Over halvparten mener altså at modellen ikke gir et godt grunnlag for utøvelse av god og tydelig ledelse. Spørsmål 4 handler om tjenesteledelsen. Her er det også slik at det er flere for skatteoppkrever som mener at tjenesteleder gjør en god jobb gitt organisasjonsmodellens begrensninger, 77 % svarer ja eller tja. Det samme tallet for regnskap/lønn er 55 %, 37 % svarer her nei. Flere respondenter har valgt å kommentere spørsmål 3 og 4, i en av disse heter det: Værnesregionen har kunnet vært mer samlet og enhetlig hvis en fra starten av laget felles kjøreregler organisasjonsmessig, noe som ikke ble gjort. Det oppleves ikke nødvendig og ha en lokal styring av tjenesten i tillegg til AU og RR. Et av problemene med slike samarbeid er at det blir uklare ansvars og styringslinjer og mye dobbeltarbeid da mange aktører skal ha et ord med i laget på utforming og drift av tjenesten. Dette kan f.eks. gå på planarbeid, rapportering, profilering, budsjett mv. 7

8 Tre andre har lagt inn følgende kommentarer (Hvert sett med anførselstegn tilhører en kommentar): Opplever samarbeidet I Værnesregionen som litt haltende, og at det ikke er full deltagelse og involvering fra alle kommuner. Man har besluttet samarbeid, men dagens organisering gir Værnesregionen for lite fullmakter til å være pådriver/ iverksetter i endringsprosesser. Selv om toppledelsen i en kommune vil ha endringer, opplever vi at andre ledd lenger ned i organisasjonen, er mer avvisende. Dette ser man blant annet i forhold til iverksetting av dataprogrammer som vil kunne bidra til effektivisering av driften i Værnesregionen. Det er også viktig å utvikle dette med kommunikasjon mellom Værnesregionen og kommunene, men det handler vel også om hvilken posisjon og hvilke fullmakter som skal ligge til Værnesregionen. Samt at dette handler om ledelse av Værnesregionen. Informasjonsflyt i Værnesregionen bør forbedres. Hva skjer i Regionråd og arbeidsutvalg? Hva skjer i kommunene? Vi står litt på utsiden vi som holder til i Værnesregionen. Også blant informantene har mange vært opptatt av ledelse. Flere sier at det blir utydelige linjer og at det er vanskelig å være både en del av Værnesregionen hvor AU etterspør rapporter og samtidig være organisatorisk underlagt en kommune hvor det også er rapporteringskrav. Flere har vært inne på at det hadde vært best om Værnesregionen hadde egne ansatte og at samarbeidet var slik organisert at tjenestekontorene var egne enheter under Værnesregionen. Det påpekes også at det er en utfordring å utøve daglig ledelse innenfor en virksomhet som er så spredt som det regnskap/lønn er. 4 KOSTNADSEFFEKTIVITET Et av målene i samarbeidsavtalene var at begge tjenestene skulle drives kostnadseffektivt uten at det var satt opp konkrete mål for dette og det var heller ikke konkretisert på noen måte. Spørsmål 5 er derfor generelt utformet som et spørsmål om hvorvidt respondenten mener at tjenesten er kostnadseffektiv som følge av samarbeidet. For skatteoppkrevers vedkommende er det 77 % som mener ja eller tja på spørsmålet, 15 % mener nei. For regnskap/lønn er det 29 % som mener nei, 55 % tja og 13 % ja. Det er altså også her tydelig forskjell på hva de som vurderer skatteoppkrever i forhold til de som vurderer regnskap/lønn. Det er langt større andel av respondentene som er klart positiv i forhold til kostnadseffekten ved samarbeidet innenfor tjenesteområdet skatteoppkrever. Det er likevel slik at to tredjedeler også av respondentene for regnskap/lønn mener at samarbeidet er kostnadseffektivt i noen grad. På spørsmål om hvorvidt kommunene vil være best tjent med samarbeid i framtida for å oppnå kostnadseffektive tjenester, svarer nesten halvparten av respondentene for regnskap/lønn at de mener det og det samme sier knapt 70 % av respondentene for skatteoppkrever. Henholdsvis 32 % og 15 % mener det blir hipp som happ, altså at det ikke vil ha verken positiv eller negativ betydning for kostnadene å samarbeide. 21 % for regnskap/lønn og 8 % for skatteoppkrever mener at kommunen er best tjent med å drifte disse tjenestene selv dersom man bare ser på kostnadseffekten. Flere av intervjuobjektene mener at det ikke er sannsynlig at felles tjenestekontor i seg selv bidrar til kostnadseffektivitet. I følge informantene har tjenestene ikke måttet vise slik effektivitet i konkret praksis og målet er helt generelt og ikke brutt ned til hva det skal bety 8

9 for den enkelte tjenesten. Det er heller ikke mulig å få til en fornuftig sammenlikning av kostnadsbildet før og etter samarbeidsavtalene fordi det for begge tjenestenes vedkommende har skjedd en stor utvikling når det gjelder å ta i bruk mer effektive datasystemer. Skatteoppkrever har for eksempel tatt i bruk et landsomfattende system for innfordring. Flere informanter mener at samarbeidet ville vært mer kostnadseffektivt om man samlet alle tjenestene på et sted og at oppdelingen gjør at det ikke tas ut en mulig effektivitetsgevinst. Det ville i følge noen informanter for eksempel være teknisk mulig å bruke samme innfordringssystem for kommunale innfordringer som for skatteinnfordringer. Dette ville i så fall kunne ført til effektivisering. Noen av kommentarene på dette spørsmålet fra respondentene: Har kommunene oversikt over kostnadene ved drift av dette samarbeidet. Det burde vært mulig å sett litt på tall før og etter. Savner også litt politisk engasjement i forhold til dette. Det var et viktig moment i oppstarten, men det har vært lite om det underveis. Det er kanskje ikke noe innsparing på økonomi, men heller forbedringer på kvalitet, kompetanse og sårbarhet med mer? Det er vel sjelden at slike omorganiseringer gir innsparing i rene kroner. Det dukker alltid opp kostnader som ikke var der i utgangspunktet. For eksempel sekretariatet er jo utvidet de siste år, og kanskje bør ledelsen av Værnesregionen styrkes ytterligere totalt sett. Slike endringer er sannsynligvis fornuftige i forhold til å oppnå de andre målene som forbedret kvalitet, mindre sårbarhet og økt tilgjengelighet mm. Man har ikke klart å spare inn noe i forhold til utgiftsnivået man lå på. Etter 2 år burde det være mulig å ta inn noe på stordriftsfordeler... Sett fra den største kommunens ståsted vil verken effektivitet eller sårbarhet være argumenter for å forlenge samarbeidsavtalen. Jeg kan heller ikke se at det har blitt kostnadseffektivt, det har ikke blitt færre ansatte og spørsmål om lønn rettes til flere ulike enheter slik at mange personer bruker tid på de samme spørsmålene. Det er ennå en del usikkerhet knyttet til hvem gjør hva. Det må også tas med i dette regnestykket hvor mye kommunen har tapt i refusjon fra NAV etter at samarbeidsavtalen trådte i kraft. Ideen er god, muligheten er til stede, men i virkeligheten tror jeg dette har blitt dyrere for Stjørdal kommune. 5 SERVICE OG TILGJENGELIGHET Dette var også et av momentene i målsettingen da samarbeidsavtalene ble inngått og RO har spesielt bedt intervjuobjektene og respondentene om å vurdere hvorvidt samarbeidet fører til bedre service og tilgjengelighet. I spørreskjemaet er det spørsmål 7 og 8 som er knyttet til dette området. På spørsmål om respondentene mener at samarbeidet har ført til at tjenestene utføres med god service og tilgjengelighet svarer nær 75 % innenfor regnskap/lønn ja eller tja, mens 24 % svarer nei. For skatteoppkrever er tilsvarende svar 92 % ja/tja og 8 % nei. På spørsmål om kommunene vil være best tjent med fortsatt samarbeid når man vurderer service og tilgjengelighet, svarer omtrent 50 % utvetydig ja for begge tjenesters vedkommende, mens 24 % av vurderingene for regnskap/lønn er nei, for skatteoppkrever er det 15 % nei. 9

10 Når det gjelder informantene, mener de fleste at selv om den fysiske tilgjengeligheten er blitt mindre i og med at det har blitt lengre avstander, har tilgjengeligheten likevel blitt bedre totalt fordi utviklingen av elektronisk kommunikasjon har eksplodert i løpet av disse årene. Det er langt mer vanlig at folk i dag forholder seg til offentlige kontorer gjennom e-post enn før; da spiller fysisk tilgjengelighet mindre rolle. Det ligger ikke inne i mandatet til denne evalueringen å ta kontakt med eksterne brukere. Når det gjelder interne brukere er inntrykket at alle kontorene oppleves å ha et høyt servicenivå, de aller fleste virker å være fornøyd med måten de blir møtt på. Det er ikke mulig å si om dette er bedre nå enn da tjenestene var organisert i hver kommune, men de fleste er i alle fall helt klar på at kommunene er tjent med fortsatt samarbeid når det gjelder å oppnå service og tilgjengelighet. Mange av informantene og noen av kommentarene fra respondentene peker på viktigheten av at servicekontorene i kommunene har nok kunnskap om tjenestene til å svare på enkle spørsmål og til å henvise spørsmål til rett kontor. Det er flere som mener at dette ikke er tatt nok alvorlig og at kontakten mellom tjenestekontorene og servicekontorene (også kommunenes kontaktpersoner) kan bli bedre. Det er forskjeller på kommunene når det gjelder å få kontaktpersoner i forhold til disse tjenestene og hvordan disse kontaktpersonene fungerer. 6 TJENESTEKVALITET OG FAGLIG KOMPETANSE Dette var det tredje av hovedmomentene da samarbeidsavtalene ble inngått og RO har spesielt bedt intervjuobjektene og respondentene om å vurdere hvorvidt samarbeidet fører til bedre tjenestekvalitet og økt faglig kompetanse. Både respondentene og intervjuobjektene er ganske samstemte i at samarbeidsavtalene har ført til en utvikling av kvalitet og kompetanse som har vært positiv. På spørsmål 9 om hvorvidt tjenestene i dag har god kvalitet, er det ingen som svarer negativt. For tjenesteområde regnskap/lønn fordeler svarene seg med halvparten på ja og resten på tja. For skatteoppkrever er det 75 % som svarer ja. Også intervjuobjektene er tydelig på at de mener at tjenestene har svært god kvalitet. Flere peker på noen innkjøringsproblemer i forhold til lønn, men at i det siste har både lønn og fakturamottak fungert svært godt. Også revisjonen peker på at kvaliteten nå er god og at det faglige nivået er bedre enn før. Flere av informantene er opptatte av at man må fortsette å utvikle tjenestene og at det blir en utfordring å få til denne utviklingen med tjenestene spredt på forskjellige steder. Det har lett for å utvikle seg egen kultur på hvert sted slik at de ansatte kan få opplevelsen av at de ikke kjenner sine kollegaer selv om tjenestene ikke har så mange ansatte. Å utvikle en felles kultur, sier noen, blir en stor lederutfordring. En av respondentene kommenter dette slik: Det har blitt enda bedre kvalitet hvis det på alle 3 avdelinger og innenfor alle felt har blitt jobbet mer på tvers av kommunene og tatt det "riktige og beste" fra hver enkelt kommune. Her gjøres det forskjellig på de 3 enhetene innenfor regnskap/lønn. Når det gjelder kvalitet er det flere informanter som peker på at det er stor variasjon i kvaliteten på data som kommer inn fra kommunene. Det oppleves som en svakhet at 10

11 tjenestekontorene har få muligheter til å stille tydelige kvalitetskrav. Dette kan henge sammen med autoritet og ledelse, hvem har myndighet til å stille krav? Et eksempel er at kommunene har forskjellige systemer som gjør at den elektroniske kommunikasjonen ikke fungerer og at det derfor er unødig papirarbeid og punsing av data. På spørsmål 10 og hvorvidt respondentene mener at tjenestene kjennetegnes av høy faglig kompetanse, er svarene enda mer entydige og majoriteten svarer ja på spørsmålet, ingen svarer nei. I spørsmål 11 blir respondentene bedt om å vurdere om kommunene ut fra perspektivet tjenestekvalitet og faglig kompetanse er best tjent med å fortsette samarbeidet. Svarene er overveldende tydelig på at samarbeidet bør fortsette. 85 % sier ja i forhold til skatteoppkrever, 66 % i forhold til regnskap/lønn. Ingen er negative i forhold til skatteoppkrever, 10 % svarer nei i forhold til regnskap/lønn. 7 SÅRBARHET I TJENESTEYTINGEN Dette var det siste hovedmomentet hvor man i følge samarbeidsavtalene skulle oppnå fordeler ved å samarbeide. I følge de fleste informantene forstås begrepet sårbarhet som i hvor stor grad tjenestene står og faller med at nøkkelpersonell til enhver tid er til stede. Ut fra denne forståelsen er det klart at alle informantene er enige om at sårbarheten i de minste kommunene er redusert. Når noen mener at sårbarheten ikke er særlig påvirket, er dette knyttet til Stjørdal som uansett er stor nok til å kunne spille på stordriftsfordeler. Så er det en annen forståelse av begrepet som innebærer at sårbarheten kan være til stede selv om man er flere ansatte med kompetanse, men at organiseringen av arbeidet internt gjør virksomheten sårbar. Dette forklares med at tjenestekontorene kan velge å knytte ansatte til en eller to kommuner og bli eksperter på disse. Dersom en ansatt har ansvar for en kommune i forhold til et sett med oppgaver og denne ansatte er fraværende, vil tjenestene oppfattes som sårbare selv om det er mange ansatte på kontoret med formell kompetanse til å gjøre oppgaven. Informanter gir denne kommentaren i forhold til regnskapsavdelingen på Stjørdal. Skatteoppkrever og lønnsavdelingen i Selbu har tatt høyde for dette og eliminert denne formen for sårbarhet. Denne typen sårbarhet vil være knyttet til store avdelinger med mange spesialiserte oppgaver hvor inn-data fra kommunene er av forskjellig kvalitet og da er det lett at det danner seg eksperter på deloppgaver eller på kommuner. Respondenten har vurdert sårbarheten i spørsmål 12. For skatteoppkrevers del svarer 70 % at tjenesten i dag er lite sårbar, 30 % svarer tja. For regnskap/lønn svarer 32 % ja, 58 % tja og 10 % nei. Spørsmål 13 spør om respondentene vil anbefale et videre samarbeid vurdert ut fra et sårbarhetsperspektiv. For skatteoppkrever og regnskap/lønn svarer her henholdsvis 85 % og 76 % ja, 15 % og 11 % mener det blir hipp som happ, mens 8 % av respondentene for regnskap/lønn svarer nei til en slik anbefaling. 11

12 8 RESPONDENTENES OG INTERVJUOBJEKTENES HELHETSVURDERING For RO er det viktig å formidle at selv om det er nyanser i informantenes vurdering av tjenestekontorene, kvaliteten på tjenestene og på organisering og ledelse, så er en overveldende majoritet helt klar på at de ikke ser det som et realistisk alternativ å gå tilbake til en ordning hvor disse tjenestene organiseres i hver enkelt kommune. Flere av intervjuobjektene er inne på at det nå er kommet så langt i forhold til å være etablert rutiner, ansettelser og organisatoriske grep at det framstår som nesten umulig å gå tilbake til organisering i enkeltkommuner. Mange holder likevel døren åpen for en mulig omorganisering og for en annen samarbeidsform enn vertskommunemodellen (her tenkes etter hva RO forstår på et mulig samkommune-prosjekt). Det er mange innspill på at det faglig sett ikke er tvil om at det beste både i forhold til kvalitet, sårbarhet og kostnader hadde vært et felles tjenestekontor for regnskap/lønn lokalisert på Stjørdal. Samtidig er det mange som i neste setning antar at dette vil være helt umulig eller uspiselig politisk. Mange har antydet at oppdelingen som ble bestemt i sin tid helt og holdent var distriktspolitikk og at man ved denne organiseringen bevisst valgte å se bort fra faglige vurderinger. I spørreskjemaet spurte RO i spørsmål 14 om respondentene mente at erfaringene fra dette samarbeidet er så gode at det kan tjene som eksempel for andre tjenestefelt. Til dette svarte 3 % nei for regnskap/lønns vedkommende, ellers var alle positive med overvekt på tja for regnskap/lønn og på ja for skatteoppkrever. Det siste spørsmålet i skjemaet var om respondentene på bakgrunn av sin kunnskap nå ville råde beslutningstakerne om å forlenge samarbeidsavtalen. Også i dette svaret er det 10 % av respondentene for regnskap/lønn som er negativ, ellers er alle positive, hvor 69 % og 77 % svarer utvetydig ja. Respondentenes frie kommentarer til spørsmål 14 og 15 gir ytterligere styrke til det som hittil er sagt om helhetsvurdering og de gir noe tilleggsinformasjon. En stor kommune som Stjørdal var kompetansen på lønn- og personalsaker meget høy. Vi har tapt mye på at dette ble oppdelt. Men slik er det vel når politikerne driver distriktspolitikk. Da er det Stjørdal som skulle være raus, noe jeg mener vi tapte mye på. Ikke minst når vi mistet flinke fagfolk. Jeg tror det er stor forskjell på hvilke tjenester det er formålstjenlig å samarbeide om mellom flere kommuner. Jeg mener at oppgaver som har stort preg av rutine er godt egnet for samarbeid. Jeg oppfatter at f.eks. regnskapsenheten fungerer godt på områdene som er rutinepreget. Lønnsenheten syns jeg også har lykkes i værnessamarbeidet på de mest rutinepregede arbeidsoppgavene. Jeg syns det er viktig å signalisere at vi også mister noen sammenhenger i arbeidsprosesser, når noen arbeidsoppgaver flyttes ut av kommunen. Et eksempel på det, er sykefraværsføring. Punching av sykmeldinger foregår i lønnsenheten mens kommunen følger opp den sykmeldte. Det forsvinner en del "uformell" informasjon gjennom at dette deles opp. Forutsatt at det blir forbedringer på enkelte områder. For eksempel jevnlig informasjonsflyt til kommunenes ansatte som er avhengig av å bruke Regnskap/Lønn/Fakturamottak. I tillegg til info. Til kommunenes innbyggere. Det må i tillegg bli forbedringer på de felt som ikke 12

Samarbeidsavtale IKT Frosta Meråker Selba Stjordal Tydal

Samarbeidsavtale IKT Frosta Meråker Selba Stjordal Tydal VÆRNBREGIONEN Værnesregionen fra fjord til fjell MOT.T.A71-2 3 yc:14 Samarbeidsavtale IKT Frosta Meråker Selba Stjordal Tydal 01.05.2010 Behandlet i RR 15.02.10 Behandlet I AU 17.03.10 Behandlet i RR 22.03.10

Detaljer

Samarbeidsavtale. f DONNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen. Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna

Samarbeidsavtale. f DONNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen. Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Samarbeidsavtale Saksnr.: f DONNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen - Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Etter vertskommunemodellen med Alstahaug som vertskommune 1. januar 2012 5(111. DATO ' L E i 05 LJUK,

Detaljer

Frosta Malvik Meråker Selbu Stjørdal Tydal. Værnesregionen Innkjøp. Samarbeidsavtale. Utkast Behandlet i AU

Frosta Malvik Meråker Selbu Stjørdal Tydal. Værnesregionen Innkjøp. Samarbeidsavtale. Utkast Behandlet i AU Frosta Malvik Meråker Selbu Stjørdal Tydal Værnesregionen Innkjøp Samarbeidsavtale Utkast 01.05.09 Behandlet i AU 07.10.09 Behandlet i RR 12.10.09 Vedtatt av kommunene.. 1 Innhold: 0. INNLEDNING 3 0.1.

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bjarte Madland FE - 026 15/104 Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015 Høyring - overføring

Detaljer

Vertskommuneavtale. NAV Værnes

Vertskommuneavtale. NAV Værnes Vertskommuneavtale (KL s 28-1 b. Administrativt vertskommunesamarbeid) om NAV Værnes mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta Kommune og Stjørdal kommune (vertskommune) Vedtatt i: Tydal

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 19. mars 2013 Tid: Kl 10.30 Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen side 1 Forprosjektplan: Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen Ekstern evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen med mål om å skape strukturer som gjør regionsamarbeidet til et effektivt

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Arkivsaksnr.: 05/

Arkivsaksnr.: 05/ Arkivsaksnr.: 05/00244-001 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådmann, Tore Molstad Andresen FELLES SKATTEOPPKREVER FOR HADELAND Rådmannens innstilling: 1. Felles skatteoppkreverfunksjon for Gran, Jevnaker og Lunner

Detaljer

Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid

Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Bakgrunn Nordland fylkeskommune starter høsten 0 prosessen med å revidere samarbeidsavtalene med kommunene om folkehelsearbeidet. I den anledning gjennomførte Folkehelseavdelingen

Detaljer

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk

Detaljer

FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG.

FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG. FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG. Bakgrunn: Gjennom det interkommunale samarbeidet som er oppretta

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen

Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen Vertskommuneavtale (KL`s 28c - felles folkevalgt nemnd) om Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta kommune og Stjørdal kommune (vertskommune)

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyrets møte 17.11.2014, sak 68/14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Innholdsfortegnelse VIRKSOMHETSANALYSE SILJAN KOMMUNE

Innholdsfortegnelse VIRKSOMHETSANALYSE SILJAN KOMMUNE PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2004-2007 - SILJAN KOMMUNE - 2004 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 1 2 Formål... 1 3 Hvordan er analysen utført?... 2 4 Risikoområder i Siljan

Detaljer

Hvordan går NAV-reformen?

Hvordan går NAV-reformen? Hvordan går NAV-reformen? Et forskerblikk med utgangspunkt i lokale NAV-kontor Tone Alm Andreassen, AFI-forum 20.februar 2009 Forskningens rolle Før NAV-reformen: Fokus på samordningsproblemer og problematiske

Detaljer

Værnesregionen - styringsmodell og organisering. Elin Wikmark Darell IT-leder

Værnesregionen - styringsmodell og organisering. Elin Wikmark Darell IT-leder Værnesregionen - styringsmodell og organisering Elin Wikmark Darell IT-leder ewd@varnesregionen.no Værnesregionen - historikk VR som samarbeidsprosjekt ble igangsatt i 2003. Intensjonsavtale ble undertegnet

Detaljer

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75).

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75). Side 1av 13 Bakgrunn I oktober 2000 sendte prosjektet ut 400 spørreskjema til pasientene ved Tiller Psykiatriske poliklinikk. Bakgrunnen for utsendelsen var at man hadde opplevd å få manglende oppslutning

Detaljer

Tittel: Forfatter: År: Serietittel: Språk: Bakgrunnsinformasjon om NAV-kontorene i undersøkelsen

Tittel: Forfatter: År: Serietittel: Språk: Bakgrunnsinformasjon om NAV-kontorene i undersøkelsen Tittel: Utvikling og utfordringer i lokale NAV-kontor Forfatter: Tone Alm Andreassen og Kristin Reichborn-Kjennerud År: 2009 Serietittel: AFI-notat ; 2009:2 Språk: Norsk Sammendrag De første lokale, samlede

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/744-12 TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN 2011 - FORPROSJEKTGRUPPE SKATT

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/744-12 TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN 2011 - FORPROSJEKTGRUPPE SKATT SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/744-12 TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN 2011 - FORPROSJEKTGRUPPE SKATT Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Delprosjektrapport

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Egenvurderingsskjema kommunens folkehelsearbeid

Egenvurderingsskjema kommunens folkehelsearbeid Egenvurderingsskjema kommunens folkehelsearbeid Skjemaet skal returneres i utfylt stand innen 7.november til fmntpost@fylkesmannen.no Arkivnummer: 2014/5106 Utfylling av egenvurderingsskjemaet Ansvarlig

Detaljer

ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE?

ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE? ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE? ET BIDRAG TIL REFLEKSJON RUNDT ROLLEN TIL DAGENS KOMMUNALE LEDERE KJETIL HOFF OG KRISTIAN DYRKORN AGENDA Presentasjon av funn fra FoU om

Detaljer

Årsrapport 2013. «Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn»

Årsrapport 2013. «Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn» Årsrapport 2013 «Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn» 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten - Enhetens navn - Enhetsleder - Følgende tjenestesteder inngår i enheten - Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

OMDØMMEUNDERSØKELSE GJENNOMFØRT

OMDØMMEUNDERSØKELSE GJENNOMFØRT OMDØMMEUNDERSØKELSE GJENNOMFØRT AV OM UNDERSØKELSEN BAKGRUNN Kontrollutvalgssekretariatet for Midt-Norge IKS (KonSek) er et interkommunalt selskap som ivaretar sekretariatsfunksjonen til kontrollutvalgene

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Avtale om vertskommunesamarbeid

Avtale om vertskommunesamarbeid Avtale om vertskommunesamarbeid Barnevernsvakt 1. Allmenne bestemmelser 1.1 Parter Partene i denne avtalen er: a. Ringerike kommune (heretter kalt vertskommunen), organisasjonsnummer: 949 199 925 b. Jevnaker

Detaljer

Snitt Strand barnehage. Snitt Sortland

Snitt Strand barnehage. Snitt Sortland Resultater - medarbeiderundersøkelsen 2014, per. 25.03.14 : 13 svar av 13 ansatte, 100 % : 732 svar av 932 ansatte, 79 % : 45 r Organisering av arbeidet Nedenfor har vi satt opp en del spørsmål om hvordan

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013 Oppvekstkontoret BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013 BARNEHAGERAPPORT BERGHEIM BARNEHAGE PRIVATE BARNEHAGER 20 14 TRONDHEIM KOMMUNE Innhold 1. Innledning... 5 1.1. Hvem er spurt?...5 1.2.

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON NORD-FRON KOMMUNE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON NORD-FRON KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON NORD-FRON KOMMUNE Behandlet av Kontrollutvalget 18.6 2012. Plandokumentet er ført i pennen av Innlandet Revisjon IKS v/kristian Lein 1. Om plan for forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjonen

Detaljer

KOMMUNAL LEDELSE - EN BALANSEKUNST?

KOMMUNAL LEDELSE - EN BALANSEKUNST? KOMMUNAL LEDELSE - EN BALANSEKUNST? Et hefte til refleksjon og inspirasjon September 2013 INNHOLD 1. Innledning 2. Administrative oppgaver en tidstyv? 3. Rapportering verdifullt eller belastende? 4. Tidsklemma?

Detaljer

MØTEREFERAT ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN

MØTEREFERAT ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN MØTEREFERAT ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN Møtedato/sted: 16. og 17.11.10 på Væktarstua i Tydal Tilstede: Karsten Reitan, Gunnbjørn Berggård, Arne Ketil Auran, Kjell Fosse, Kari L. Øfsti, Henrik Vinje,

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201001108 : E: 030 A20 &34 : Harald Nedrelid Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 05.09.2011 70/11 RESULTATER

Detaljer

www.lillehammer.kommune.no

www.lillehammer.kommune.no Kontinuerlig forbedring bdi med LEAN Sidsel Brath Fagenhetsleder Økonomi, Informasjon og service Lillehammer kommune Fellesenheten Økonomi Samarbeid på lønns- og regnskapstjenester mellom Gausdal, Øyer

Detaljer

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Kommunal- og regionaldepartementet Ot.prp. nr... (2002-2003) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet...

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET Edvard Velsvik Bele og Ingvild Syversten Innhold INNLEDNING... 1 DELTAKELSE... 2 INFORMASJON... 2 PRAKTISERING... 3 LEDERHÅNDTERING... 4 HELSEFREMMENDE

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2007 Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2007 Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak: Saksframlegg BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2007 Arkivsaksnr.: 08/19052 Forslag til vedtak: Formannskapet tar resultatene fra brukerundersøkelse i trondheimsbarnehagene i 2007 til orientering.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013 Oppvekstkontoret BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013 BARNEHAGERAPPORT STAVSETMYRA BARNEHAGE PRIVATE BARNEHAGER 20 14 TRONDHEIM KOMMUNE Innhold 1. Innledning... 5 1.1. Hvem er spurt?...5 1.2.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Fra samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Østfold (SØ) og kommunene i Østfold: 2. Verdigrunnlag, formål og virkeområde

Detaljer

Samarbeidsavtale Værnesregionen Barneverntjeneste

Samarbeidsavtale Værnesregionen Barneverntjeneste Samarbeidsavtale Værnesregionen Barneverntjeneste Frosta Meråker Selbu Stjørdal Tydal Justert avtale pr. 01.05.10 (Frosta kommune inntatt som partner) Behandlet i AU 17.03.10 Behandlet i RR 22.03.10 Vedtatt

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Rapport Brukerundersøkelse Stange offentlige servicekontor november 2005.

Rapport Brukerundersøkelse Stange offentlige servicekontor november 2005. Rapport Brukerundersøkelse Stange offentlige servicekontor november 2005. Innledning I løpet av en 5 dagers periode i november 2005 gjennomførte vi ved Stange offentlige servicekontor en brukerundersøkelse.

Detaljer

Oppsummering fra QuestBack-undersøkelsen om partnerskapet i NAV, januar 2012

Oppsummering fra QuestBack-undersøkelsen om partnerskapet i NAV, januar 2012 Oppsummering fra QuestBack-undersøkelsen om partnerskapet i NAV, januar 2012 Målet med undersøkelsen har vært å innhente erfaringer med partnerskapet fra et bredt utvalg av aktører, for blant annet å identifisere

Detaljer

Leka kommune. Administrasjonsutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: Tidspunkt: 10:30 11:00

Leka kommune. Administrasjonsutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: Tidspunkt: 10:30 11:00 Leka kommune Møteinnkalling Administrasjonsutvalg Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 07.02.2017 Tidspunkt: 10:30 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 951 09 887. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Arkivsaksnr.: 14/2207-28 Arkivnr.: 034 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ORGANISATORISK INNPLASSERING AV VOKSENOPPLÆRINGEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Årsrapport 2010 Værnesregionen lønn/ regnskap

Årsrapport 2010 Værnesregionen lønn/ regnskap Årsmelding Værnesregionen lønn/regnskap Årsrapport Værnesregionen lønn/ regnskap Årsrapporten gir en oversikt over aktiviteter som har pågått i Værnesregionen lønn/ regnskap. I tilegg gis en status på

Detaljer

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen.

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene

Detaljer

Salten kontrollutvalg - endrede vedtekter

Salten kontrollutvalg - endrede vedtekter Politisk sekreta Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 23.06.2010 35610/2010 2010/10738 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/85 Bystyret 16.09.2010 Salten kontrollutvalg - endrede vedtekter Saksopplysninger

Detaljer

Spørreundersøkelse for bedriftsadvokater(1)

Spørreundersøkelse for bedriftsadvokater(1) Spørreundersøkelse for bedriftsadvokater(1) Publisert fra 16.02.2012 til 15.04.2012 344 respondenter (1 unike) 1. Hvor mange er ansatt i din bedrift? 1 49 eller færre 8,7 % 30 2 50-250 23,0 % 79 3 251

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT

Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapporten gir en oversikt over aktiviteter som har pågått i Værnesregionen IT (VARIT). I tilegg gis en status på økonomi

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 04/15 Dato: 03.09.15 kl. 08.00 09.30. Sted: Rådhuset, formannskapssalen. MØTEBOK Tilstede: Harald Lande, leder Margit Hovland, nestleder Leif B. Hestad, 1. varamedlem

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 Tabell 1 1.Svært misfornøyd 2.Ikke helt fornøyd 3.Fornøyd 4.Svært fornøyd 1) INFORMASJON OM JOBBEN: Vet du hvilke avdelinger vi har

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 14.10.2015 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus Tidspunkt: 09:00-13:00 Fra sak: 74/15 Til sak: 98/15 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Ekstern evaluering av tjenesteområde 3 Eldre og særlig omsorgstrengende - rapport og plan for oppfølging

Ekstern evaluering av tjenesteområde 3 Eldre og særlig omsorgstrengende - rapport og plan for oppfølging Dato: 16. september 2009 Byrådssak 371/09 Byrådet Ekstern evaluering av tjenesteområde 3 Eldre og særlig omsorgstrengende - rapport og plan for oppfølging NSNY SARK-454-200815632-47 Hva saken gjelder:

Detaljer

Rapport spørreundersøkelse arbeidstakere på VTA 2016:

Rapport spørreundersøkelse arbeidstakere på VTA 2016: Rapport spørreundersøkelse arbeidstakere på VTA 2016: Gjennomføring av spørreundersøkelse av arbeidstakere på vta: Vi har i uke 49, år 2016, gjennomført en spørreundersøkelse blant våre arbeidstakere på

Detaljer

VERRAN KOMMUNE Kontrollutvalget

VERRAN KOMMUNE Kontrollutvalget VERRAN KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 25. februar 2013 Tid: Kl. 10.00 Sted: Verran servicekontor, møterom Fosdalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Organisasjonskultur-undersøkelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO

Organisasjonskultur-undersøkelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO Organisasjonskultur-undersøkelse ved Kunsthøgskolen i Oslo Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO Mål for dagens møte: Å gi en overordnet oversikt over instrumentet, og hvordan det kan brukes

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Rapport - Tromsø kommunes evaluering av Atferdsretta tiltak på barnetrinnet

Rapport - Tromsø kommunes evaluering av Atferdsretta tiltak på barnetrinnet Rapport - Tromsø kommunes evaluering av Atferdsretta tiltak på barnetrinnet 1 Januar 2009 1- Innledning Atferdsretta tiltak for barnetrinnet ble vedtatt som prosjekt i sak 15/2007. Prosjektet ble vedtatt

Detaljer

Vestby/Fellestjenesten

Vestby/Fellestjenesten Medarbeiderundersøkelse 2012 Vestby/Fellestjenesten Engangspassord: UUBBAZER http://svar.bedrekommune.no - Registreringsperiode: fra 15.01.12 til 31.01.13 Bakgrunnsspørsmål Vi ønsker at du svarer på noen

Detaljer

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen av IAavtalen som SINTEF utfører på oppdrag fra

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE DET POLITISKE EIERSKAP TIL EIENDOMSFORVALTNINGEN

SPØRREUNDERSØKELSE DET POLITISKE EIERSKAP TIL EIENDOMSFORVALTNINGEN Oppdragsgiver Statens bygningstekniske etat Rapporttype Rapport - spørreundersøkelse 211-4-8 SPØRREUNDERSØKELSE DET POLITISKE EIERSKAP TIL EIENDOMSFORVALTNINGEN Foto: Nye Stokkan ungdomsskole, Stjørdal

Detaljer

Evaluering. Ung i jobb

Evaluering. Ung i jobb Evaluering 01 Ung i jobb TRONDHEIM KOMMUNE Enhet for service og internkontroll 700 Trondheim RAPPORT Rapport-tittel: Evaluering Ung i jobb 01 Bestiller: Personaltjenesten v/tone Solberg Dato: 16.9.01 Antall

Detaljer

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalget. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00. Formannskapssalen, Rådhuset

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalget. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00. Formannskapssalen, Rådhuset Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 12.01.2016 Tidspunkt: 09:00 Administrasjonsutvalget Formannskapssalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 73 97 20 00. Møtesekretær innkaller vararepresentanter

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stokke kommune 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON... 3 1.3 OVERORDNET RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING... 4 1.4 METODE

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra

Detaljer

HVA MENER UNGDOMMER I SELBU OM KOMMUNEREFORMEN?

HVA MENER UNGDOMMER I SELBU OM KOMMUNEREFORMEN? HVA MENER UNGDOMMER I SELBU OM KOMMUNEREFORMEN? INNHOLD Hva har vi gjort? Spørreundersøkelse Åpne spørsmål Intervju UVIS analyse Rapport SPØRREUNDERSØKELSEN Gutter er marginalt dominerende Ungdomsskoletrinn

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 21.mars 2012 TID: Kl STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 21.mars 2012 TID: Kl STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 21.mars 2012 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031)

Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031) 1 Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031) Hva har skjedd i Statoil DST/FPL? SYKEFRAVÆR I 1997: Fraværskultur Kilde til konflikt/forhandling

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR met.no 2012-2017 Å lage en kommunikasjonsstrategi er en prosess. Selve veien mens det hele blir til, er en bevisstgjøring av alle involverte. Derfor har vi valgt å involvere

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

ORDFØREREN I ØVRE EIKER, ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Partssammensatt-utvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: 18.11.2015 Tidspunkt: 08:30 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god

Detaljer

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Innledning Denne evalueringsrapportens hovedkilde er en surveyundersøkelse som ble gjennomført på siste forelesning (20.04.2010). Svarene fra surveyundersøkelsen

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2014

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2014 SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2014 Tabell 1 1.Svært misfornøyd 2.Ikke helt fornøyd 3.Fornøyd 4.Svært fornøyd 1) INFORMASJON OM JOBBEN: Vet du hvilke avdelinger vi har

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2016

BRUKERUNDERSØKELSE 2016 BRUKERUNDERSØKELSE 2016 Innhold 1 Oppsummering... 3 2 Innledning... 3 1 Opplegg og metode... 3 2 Utvalg... 4 3 Svarprosent/respondentene... 4 Kommentarer til resultatene... 5 1 Kjennskap og erfaring om

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015

Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015 Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015 Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Finansdepartementet har sendt på høring forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen

Detaljer