Evaluering av ordningen med felles tjenestesentra for lønn/regnskap og skatteoppkrever i Værnesregionen. Rapport fra RO.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av ordningen med felles tjenestesentra for lønn/regnskap og skatteoppkrever i Værnesregionen. Rapport fra RO."

Transkript

1 Evaluering av ordningen med felles tjenestesentra for lønn/regnskap og skatteoppkrever i Værnesregionen Rapport fra RO Oktober

2 Innholdsfortegnelse 1 OPPDRAGET Utgangspunkt/oppdragsforståelse Metode for datainnsamling og analyse ORGANISERING LEDELSE KOSTNADSEFFEKTIVITET SERVICE OG TILGJENGELIGHET TJENESTEKVALITET OG FAGLIG KOMPETANSE SÅRBARHET I TJENESTEYTINGEN RESPONDENTENES OG INTERVJUOBJEKTENES HELHETSVURDERING ROs VURDERING VEDLEGG 1: VEDLEGG

3 1 OPPDRAGET På grunnlag av forespørsel fra Værnesregionen v/asbjørn Brenne har RO utarbeidet et tilbud om en evaluering av samarbeidet som er etablert i Værnesregionen knyttet til felles tjenestesenter for regnskap/lønn og for skatteoppkrever. Avtale om slikt oppdrag ble inngått i mai/juni I følge oppdragsbeskrivelsen skal evalueringen skje på grunnlag av data innsamlet gjennom gruppeintervjuer, intervjuer på e-post/telefon og gjennom en egen spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen skal gå til ansatte i tjenestene som evalueres og noen andre som kjenner tjenestene godt, ca respondenter. Det skal også foretas en dokumentgjennomgang, hvor dokumentene stilles til rådighet fra Værnesregionens sekretariat. Evalueringen skal gjennomgå organisatoriske forhold rundt tjenestesentermodellen og vurdere hvorvidt samarbeidsavtalene har ført til måloppnåelse, hvor målene er beskrevet i avtaler inngått mellom kommunene Stjørdal, Malvik, Selbu og Tydal for godt og vel to år siden. 1.1 Utgangspunkt/oppdragsforståelse RO har tatt utgangspunkt i de inngåtte samarbeidsavtalene og her beskrives samarbeidsformene, styresammensetning og organisasjonsprinsippene. Avtalene har også et sett med målsettinger som skal nås som en følge av at kommunene samarbeider. Her gjengis avtalenes beskrivelser. Skatteoppkrver: Skatteoppkreveren skal utføre de oppgaver som kommunene og den kommunale skatteoppkreveren er pålagt etter skattebetalingsloven. En egen instruks/stillingsbeskrivelse for utførelse av daglige gjøremål legger føringer for alle forhold ved kontoret. Skatteoppkreveren i Værnesregionen skal bidra til at kommunene når følgende mål: Kostnadseffektiv utførelse av tjenesten En tjeneste med god service og tilgjengelighet for brukerne Økt kvalitet og høy faglig kompetanse Redusert sårbarhet i tjenesteytingen 3 Innsatsen skal være balansert iht. målene. Prioriteringer i den enkelte kommune vil være bestemt av oppgaveomfanget og de strategier som legges for innfordring og kontroll. Kommunene deltar forholdsmessig til finansiering av utgiftene for skatteoppkreveren. Salg av tjenester til andre kommuner gjøres på nærmere avtalte betingelser, godkjent av styret (AU). Regnskap/lønn: Lønn/regnskap skal utføre de oppgaver som kommunene er pålagt etter gjeldende lovverk. Lønn/regnskap i Værnesregionen skal bidra til at kommunene når følgende mål: Kostnadseffektiv utførelse av tjenesten En tjeneste med god service og tilgjengelighet for brukerne Økt kvalitet og høy faglig kompetanse

4 Redusert sårbarhet i tjenesteytingen Innsatsen skal være balansert iht. målene. Prioriteringer i den enkelte kommune vil være bestemt av oppgaveomfanget og de strategier som legges for lønn, fakturabehandling, kommunal fakturering, innfordring og regnskap. Kommunene deltar forholdsmessig til finansiering av utgiftene for lønn/regnskap. Salg av tjenester til andre kommuner gjøres på nærmere avtalte betingelser, godkjent av styret (AU). Når RO har invitert til samtaler har utgangspunktet vært beskrevet. Her gjengis, som et eksempel, utdrag fra e-post til revisjonen hvor deres innspill ønskes: RO har i oppdrag fra administrasjonen i Værnesregionen å evaluere ordningen med felles tjenestekontor for lønn, innfordring og regnskap. Evalueringen er knyttet til organisatoriske og tjenestemessige forhold og skal ikke evaluere selve den faglige gjennomføringen av kontorets oppgaver. Samarbeidsavtalen ble vedtatt av regionrådet , og trådde formelt i kraft , så den har altså vært virksom i knappe to år. Tjenestekontoret er lokalisert på Stjørdal og samarbeidet er hjemlet som kommunesamarbeid etter vertskommunemodellen (kommuneloven 27 og 28 b). Ordningen er ikke et eget rettssubjekt, men er organisert som eget organisasjonsledd under Stjørdal kommune med org.nr Lønnsfunksjonene er lokalisert til Selbu, fakturamottak er lokalisert til Tydal, personalet er likevel ansatt i Stjørdal. ROs evaluering tar utgangspunkt i målsettingene som ble satt opp i samarbeidsavtalen og det er interessant å ha kommentarer fra revisjonen i den grad slike kommentarer finnes på de enkelte punktene. Dersom revisjonen har hatt merknader til regnskapene i perioden, er det også viktig å ha det med som en opplysning i evalueringsrapporten. Målsettingene 1. Kostnadseffektiv utførelse av tjenesten. Her vil vi måtte basere oss på informantenes generelle oppfatning da det vil være svært vanskelig å ha en meningsfull sammenlikning av hvordan det er og hvordan det ville vært uten samarbeidet. 2. En tjeneste med god service og tilgjengelighet for brukerne. Her vil vi også være avhengig av informantenes opplevelse. Om dere i revisjonen har en mening om service, for eksempel i form av imøtekommenhet eller svar på henvendelser, er det også viktig informasjon. 3. Økt kvalitet og faglig kompetanse. Her vil evaluator kunne vurdere faglig bemanning før og etter og gjennom samtaler høre om fagpersoners forhold til arbeidsgiver og om kontoret har et godt faglig renommé. Denne målsettingen har muligens revisjonen en oppfatning om? 4. Redusert sårbarhet i tjenesteytingen. Denne målsettingen er først og fremst knyttet til at små kontorer med få ansatte blir sårbar for eksempel i forhold til 4

5 sykdom og turnover. Eventuelle oppfatninger revisjonen måtte ha om dette vil også være interessant å registrere. Rapporten er bygd opp på bakgrunn av denne forståelsen, hvor hvert av evalueringspunktene er behandlet i et eget kapittel. I tillegg til de fire punktene som er gitt av målsettingene i de inngåtte avtalene, har RO vurdert organisasjonsmessige forhold og forhold rundt ledelse. Disse to punktene er tatt med fordi mange av informantene har vært inne på forhold knyttet til nettopp ledelse og organisasjon. Samarbeidsavtalene beskriver også organiseringen og modellen som er valgt og det er ROs oppfatning at det er viktig å vurdere organisasjon og ledelse i ethvert samarbeidsprosjekt av denne type. Ikke minst for å kunne vurdere hvordan dette bør gjøres videre framover. 1.2 Metode for datainnsamling og analyse Metoden er bestemt ut fra hvor omfattende oppdragsgiver har ønsket at analysen skal være. I utgangspunktet var intervjuobjektene pekt ut på forhånd og det var bestemt hvor mange som skulle delta i den kvantitative spørreundersøkelsen. Heretter benevnes de som har vært til intervju som intervjuobjekt mens de som har besvart spørreundersøkelsen benevnes som respondenter, dette for å kunne skille dem fra hverandre i teksten når det er naturlig. Intervjuene er gjennomført i grupper på fra to til fire intervjuobjekter. Intervjuene har hatt karakter av semi-strukturerte intervju hvor intervjuer har hatt et sett med punkter som skal gjennomgås og hvor intervjuobjektene har blitt oppmuntret til å komme med sine frie kommentarer og hvor innspill fra intervjuobjektene har blitt fulgt opp med oppfølgingsspørsmål. Intervjuobjektene gjengis etter notater fra intervjuene. Det er gjennomført intervju med rådmennene i de fire kommunene, med de to tjenestelederne og med alle fagledere. Spørreskjemaene er sendt ut til respondentene som e-post hvor svarene er returnert til RO som vedlegg til e-post. Dette gjør at respondentene ikke er anonyme i den forstand at RO har oversikt over hvem som har svart hva. Respondentenes identitet avsløres imidlertid ikke verken i rapporten eller på annen måte, det er altså ikke mulig for oppdragsgiver å vite hva enkeltpersoner har ment. Spørreskjemaene er utformet med utgangspunkt i å få innspill på de samme områdene som er tatt opp i intervjuene og respondentene har fått omtrent samme informasjon som intervjuobjektene. Hvert spørsmål har tre valgmuligheter, ja eller nei, og et valg imellom. Det er ikke gitt et vet ikke -valg. Det har vært viktig for RO å gjøre spørreskjemaet folkelig, å distansere det fra forskning. Det er snakk om få respondenter og det vil ikke være holdbart å trekke forskerkonklusjoner av materialet. Det har heller ikke vært intensjonen. For RO har det vært viktig å få tak i respondentenes subjektive oppfatninger og meninger og sette dem sammen for å se om det er forhold de er enige om, enten på ja -siden eller nei -siden. Spørreskjemaet er utformet for å få mest mulig informasjon ut av et fåtall respondenter. Respondenten er også gitt muligheten til å komme med sine frie kommentarer til slutt i spørreskjemaet og den muligheten har mange benyttet seg av. Spørreskjemaet ble sendt ut til 52 respondenter hvorav 43 har svart. Alle respondentene ble gitt muligheten til å besvare spørsmålsrekke både knyttet til regnskap og skatteoppkrever. Det var 38 som valgte å besvare spørsmålene om regnskap/lønn, mens 13 valgte å besvare 5

6 spørsmålene om skatteoppkrever. Noen har altså svart på begge deler. RO har valgt å gjengi svarene som andel av svar på de forskjellige alternativene selv om det altså er få respondenter og at enkeltsvar dermed får stor vekt. Dette må leseren ha in mente. Det er opp til to tre respondenter som innimellom har latt være å svare på enkeltspørsmål, det er forklaringen når summen noen ganger ikke blir ORGANISERING Både for regnskap/lønn og for skatteoppkrever gjelder at samarbeidet organiseres etter en vertskommunemodell beskrevet slik i samarbeidsavtalene: Regnskap/lønn: Lønn/regnskap i Værnesregionen er opprettet og organisert med hjemmel i kommuneloven 27 og 28 b administrativt vertskommunesamarbeid. Ordningen er ikke eget rettssubjekt, men er organisert som eget organisasjonsledd under Stjørdal kommune med org.nr Skatteoppkrever: Skatteoppkreveren i Værnesregionen er opprettet og organisert med hjemmel i kommuneloven 27 og 28 b administrativt vertskommunesamarbeid. Ordningen er ikke eget rettssubjekt men er organisert som eget organisasjonsledd under Malvik kommune, med org.nr Og: Skatteoppkreveren har kontor og administrasjon i Malvik kommune. Kommunen leverer støttefunksjoner og stiller kontorlokaler til disposisjon som grunnlag for en effektiv og formålstjenlig drift. På spørsmål 1 om å vurdere organisasjonsformen, har 85 % av respondentene for skatteoppkrever svart at dette gir et godt grunnlag for tjenesteytingen, resten svarer tja, forstått som at det gir et greit grunnlag. Spørsmål 2 er også et spørsmål knyttet til organisering, spesifikt om ansettelse. Her er det 92 % av respondentene for skatteoppkrever som mener at vertskommuneformen gir ansatte gode arbeidsforhold. De fleste intervjuobjektene er også enige. Noen gir innspill på at det er tungvint med rapportering, man rapporterer både i forhold til statlig myndighet, til Værnesregionen og til kommunene generelt i tillegg til at Malvik kommune etterspør rapportering fra Skatteoppkrever som et tjenesteledd i Malvik kommune og som dermed skal forholde seg til Malvik kommunes generelle målsettinger. På samme spørsmål har respondentene for regnskap/lønn svart noe mer nyansert. 30% svarer at det gir et godt grunnlag, 26% svarer at det gir et greit grunnlag mens 21% mener at det ikke gir et godt eller greit grunnlag. Omtrent samme tendensen viser seg i svarene på spørsmål 2, hvor bare 30 % svarer ja men hvor 55 % svarer Tja og 6 % svarer Nei. Også intervjuobjektene gir mer nyanserte svar og flere er inne på at organiseringen gir utydelige rapporteringslinjer. Flere nevner at det er uheldig at tjenestekontoret nå er plassert på rådhuset i Stjørdal og mener det var bedre når det var plassert utenfor rådhuset. Et utsagn noen har kommet med kan formuleres slik: Det blir for enkelt for ansatte i Stjørdal kommune å bare stikke innom, dermed får tjenestekontoret et annet forhold til ansatte i Stjørdal kommune enn til ansatte i de andre kommunene. En av respondentene har skrevet: 6

7 Værnesregionen burde vært organisert som eget rettssubjekt, med egne ledere og ansatte. Mulig at en organisering som IKS hadde vært bra. En annen sier det slik: Den optimale organiseringen av tjenestesamarbeid er å samle ressursene på en plass i et eget selskap, uavhengig av et ansettelsesforhold til en av kommunene. Om en slik organisering ikke er politisk gangbar, kan dagens løsning forbedres med å opprette ledere ved hvert tjenestested innenfor dagens ressurser To andre kommentarer handler ikke bare om dette samarbeidet, men om samarbeidet også i Værnesregionen generelt: Opplever samarbeidet I Værnesregionen som litt haltende, og at det ikke er full deltagelse og involvering fra alle kommuner. Man har besluttet samarbeid, men dagens organisering gir Værnesregionen for lite fullmakter til å være pådriver/ iverksetter i endringsprosesser. Selv om toppledelsen i en kommune vil ha endringer, opplever vi at andre ledd lenger ned i organisasjonen, er mer avvisende. Dette ser man blant annet i forhold til iverksetting av dataprogrammer som vil kunne bidra til effektivisering av driften i Værnesregionen. Det er også viktig å utvikle dette med kommunikasjon mellom Værnesregionen og kommunene, men det handler vel også om hvilken posisjon og hvilke fullmakter som skal ligge til Værnesregionen. Samt at dette handler om ledelse av Værnesregionen. 3 LEDELSE Spørsmål 3 og 4 i spørreundersøkelsen handler om ledelse. Det er klart for RO at det informantene sier om organisering influerer på det de sier om ledelse og omvendt. Disse to forholdene henger nøye sammen. Det er ikke grunnlag i denne evalueringen å si noe om personer og ledelse, altså å trekke slutninger om de lederne som er virksomhetene i dag. Når ledelse er tatt med som en del av evalueringen, henger det sammen med at mange av informantene har tatt dette fram. Da som en vurdering av vilkår for ledelse eller om organiseringsmodellen gir rom for ledelse. Så er det flere informanter og respondenter som gir innspill direkte om ledere, men dette har ikke vært tema for evalueringen. Vertskommunemodellen innebærer at rådmannen i henholdsvis Stjørdal og Malvik er øverste leder for tjenestelederne for henholdsvis regnskap/lønn og skatteoppkrever. Dette mener 61 % av respondentene for skatteoppkrever gir et godt grunnlag for god og tydelig ledelse mens 31 % svarer tja. For regnskap/lønn er det 13 % som svarer ja, 26 % som svarer tja og hele 58 % som svarer nei. Over halvparten mener altså at modellen ikke gir et godt grunnlag for utøvelse av god og tydelig ledelse. Spørsmål 4 handler om tjenesteledelsen. Her er det også slik at det er flere for skatteoppkrever som mener at tjenesteleder gjør en god jobb gitt organisasjonsmodellens begrensninger, 77 % svarer ja eller tja. Det samme tallet for regnskap/lønn er 55 %, 37 % svarer her nei. Flere respondenter har valgt å kommentere spørsmål 3 og 4, i en av disse heter det: Værnesregionen har kunnet vært mer samlet og enhetlig hvis en fra starten av laget felles kjøreregler organisasjonsmessig, noe som ikke ble gjort. Det oppleves ikke nødvendig og ha en lokal styring av tjenesten i tillegg til AU og RR. Et av problemene med slike samarbeid er at det blir uklare ansvars og styringslinjer og mye dobbeltarbeid da mange aktører skal ha et ord med i laget på utforming og drift av tjenesten. Dette kan f.eks. gå på planarbeid, rapportering, profilering, budsjett mv. 7

8 Tre andre har lagt inn følgende kommentarer (Hvert sett med anførselstegn tilhører en kommentar): Opplever samarbeidet I Værnesregionen som litt haltende, og at det ikke er full deltagelse og involvering fra alle kommuner. Man har besluttet samarbeid, men dagens organisering gir Værnesregionen for lite fullmakter til å være pådriver/ iverksetter i endringsprosesser. Selv om toppledelsen i en kommune vil ha endringer, opplever vi at andre ledd lenger ned i organisasjonen, er mer avvisende. Dette ser man blant annet i forhold til iverksetting av dataprogrammer som vil kunne bidra til effektivisering av driften i Værnesregionen. Det er også viktig å utvikle dette med kommunikasjon mellom Værnesregionen og kommunene, men det handler vel også om hvilken posisjon og hvilke fullmakter som skal ligge til Værnesregionen. Samt at dette handler om ledelse av Værnesregionen. Informasjonsflyt i Værnesregionen bør forbedres. Hva skjer i Regionråd og arbeidsutvalg? Hva skjer i kommunene? Vi står litt på utsiden vi som holder til i Værnesregionen. Også blant informantene har mange vært opptatt av ledelse. Flere sier at det blir utydelige linjer og at det er vanskelig å være både en del av Værnesregionen hvor AU etterspør rapporter og samtidig være organisatorisk underlagt en kommune hvor det også er rapporteringskrav. Flere har vært inne på at det hadde vært best om Værnesregionen hadde egne ansatte og at samarbeidet var slik organisert at tjenestekontorene var egne enheter under Værnesregionen. Det påpekes også at det er en utfordring å utøve daglig ledelse innenfor en virksomhet som er så spredt som det regnskap/lønn er. 4 KOSTNADSEFFEKTIVITET Et av målene i samarbeidsavtalene var at begge tjenestene skulle drives kostnadseffektivt uten at det var satt opp konkrete mål for dette og det var heller ikke konkretisert på noen måte. Spørsmål 5 er derfor generelt utformet som et spørsmål om hvorvidt respondenten mener at tjenesten er kostnadseffektiv som følge av samarbeidet. For skatteoppkrevers vedkommende er det 77 % som mener ja eller tja på spørsmålet, 15 % mener nei. For regnskap/lønn er det 29 % som mener nei, 55 % tja og 13 % ja. Det er altså også her tydelig forskjell på hva de som vurderer skatteoppkrever i forhold til de som vurderer regnskap/lønn. Det er langt større andel av respondentene som er klart positiv i forhold til kostnadseffekten ved samarbeidet innenfor tjenesteområdet skatteoppkrever. Det er likevel slik at to tredjedeler også av respondentene for regnskap/lønn mener at samarbeidet er kostnadseffektivt i noen grad. På spørsmål om hvorvidt kommunene vil være best tjent med samarbeid i framtida for å oppnå kostnadseffektive tjenester, svarer nesten halvparten av respondentene for regnskap/lønn at de mener det og det samme sier knapt 70 % av respondentene for skatteoppkrever. Henholdsvis 32 % og 15 % mener det blir hipp som happ, altså at det ikke vil ha verken positiv eller negativ betydning for kostnadene å samarbeide. 21 % for regnskap/lønn og 8 % for skatteoppkrever mener at kommunen er best tjent med å drifte disse tjenestene selv dersom man bare ser på kostnadseffekten. Flere av intervjuobjektene mener at det ikke er sannsynlig at felles tjenestekontor i seg selv bidrar til kostnadseffektivitet. I følge informantene har tjenestene ikke måttet vise slik effektivitet i konkret praksis og målet er helt generelt og ikke brutt ned til hva det skal bety 8

9 for den enkelte tjenesten. Det er heller ikke mulig å få til en fornuftig sammenlikning av kostnadsbildet før og etter samarbeidsavtalene fordi det for begge tjenestenes vedkommende har skjedd en stor utvikling når det gjelder å ta i bruk mer effektive datasystemer. Skatteoppkrever har for eksempel tatt i bruk et landsomfattende system for innfordring. Flere informanter mener at samarbeidet ville vært mer kostnadseffektivt om man samlet alle tjenestene på et sted og at oppdelingen gjør at det ikke tas ut en mulig effektivitetsgevinst. Det ville i følge noen informanter for eksempel være teknisk mulig å bruke samme innfordringssystem for kommunale innfordringer som for skatteinnfordringer. Dette ville i så fall kunne ført til effektivisering. Noen av kommentarene på dette spørsmålet fra respondentene: Har kommunene oversikt over kostnadene ved drift av dette samarbeidet. Det burde vært mulig å sett litt på tall før og etter. Savner også litt politisk engasjement i forhold til dette. Det var et viktig moment i oppstarten, men det har vært lite om det underveis. Det er kanskje ikke noe innsparing på økonomi, men heller forbedringer på kvalitet, kompetanse og sårbarhet med mer? Det er vel sjelden at slike omorganiseringer gir innsparing i rene kroner. Det dukker alltid opp kostnader som ikke var der i utgangspunktet. For eksempel sekretariatet er jo utvidet de siste år, og kanskje bør ledelsen av Værnesregionen styrkes ytterligere totalt sett. Slike endringer er sannsynligvis fornuftige i forhold til å oppnå de andre målene som forbedret kvalitet, mindre sårbarhet og økt tilgjengelighet mm. Man har ikke klart å spare inn noe i forhold til utgiftsnivået man lå på. Etter 2 år burde det være mulig å ta inn noe på stordriftsfordeler... Sett fra den største kommunens ståsted vil verken effektivitet eller sårbarhet være argumenter for å forlenge samarbeidsavtalen. Jeg kan heller ikke se at det har blitt kostnadseffektivt, det har ikke blitt færre ansatte og spørsmål om lønn rettes til flere ulike enheter slik at mange personer bruker tid på de samme spørsmålene. Det er ennå en del usikkerhet knyttet til hvem gjør hva. Det må også tas med i dette regnestykket hvor mye kommunen har tapt i refusjon fra NAV etter at samarbeidsavtalen trådte i kraft. Ideen er god, muligheten er til stede, men i virkeligheten tror jeg dette har blitt dyrere for Stjørdal kommune. 5 SERVICE OG TILGJENGELIGHET Dette var også et av momentene i målsettingen da samarbeidsavtalene ble inngått og RO har spesielt bedt intervjuobjektene og respondentene om å vurdere hvorvidt samarbeidet fører til bedre service og tilgjengelighet. I spørreskjemaet er det spørsmål 7 og 8 som er knyttet til dette området. På spørsmål om respondentene mener at samarbeidet har ført til at tjenestene utføres med god service og tilgjengelighet svarer nær 75 % innenfor regnskap/lønn ja eller tja, mens 24 % svarer nei. For skatteoppkrever er tilsvarende svar 92 % ja/tja og 8 % nei. På spørsmål om kommunene vil være best tjent med fortsatt samarbeid når man vurderer service og tilgjengelighet, svarer omtrent 50 % utvetydig ja for begge tjenesters vedkommende, mens 24 % av vurderingene for regnskap/lønn er nei, for skatteoppkrever er det 15 % nei. 9

10 Når det gjelder informantene, mener de fleste at selv om den fysiske tilgjengeligheten er blitt mindre i og med at det har blitt lengre avstander, har tilgjengeligheten likevel blitt bedre totalt fordi utviklingen av elektronisk kommunikasjon har eksplodert i løpet av disse årene. Det er langt mer vanlig at folk i dag forholder seg til offentlige kontorer gjennom e-post enn før; da spiller fysisk tilgjengelighet mindre rolle. Det ligger ikke inne i mandatet til denne evalueringen å ta kontakt med eksterne brukere. Når det gjelder interne brukere er inntrykket at alle kontorene oppleves å ha et høyt servicenivå, de aller fleste virker å være fornøyd med måten de blir møtt på. Det er ikke mulig å si om dette er bedre nå enn da tjenestene var organisert i hver kommune, men de fleste er i alle fall helt klar på at kommunene er tjent med fortsatt samarbeid når det gjelder å oppnå service og tilgjengelighet. Mange av informantene og noen av kommentarene fra respondentene peker på viktigheten av at servicekontorene i kommunene har nok kunnskap om tjenestene til å svare på enkle spørsmål og til å henvise spørsmål til rett kontor. Det er flere som mener at dette ikke er tatt nok alvorlig og at kontakten mellom tjenestekontorene og servicekontorene (også kommunenes kontaktpersoner) kan bli bedre. Det er forskjeller på kommunene når det gjelder å få kontaktpersoner i forhold til disse tjenestene og hvordan disse kontaktpersonene fungerer. 6 TJENESTEKVALITET OG FAGLIG KOMPETANSE Dette var det tredje av hovedmomentene da samarbeidsavtalene ble inngått og RO har spesielt bedt intervjuobjektene og respondentene om å vurdere hvorvidt samarbeidet fører til bedre tjenestekvalitet og økt faglig kompetanse. Både respondentene og intervjuobjektene er ganske samstemte i at samarbeidsavtalene har ført til en utvikling av kvalitet og kompetanse som har vært positiv. På spørsmål 9 om hvorvidt tjenestene i dag har god kvalitet, er det ingen som svarer negativt. For tjenesteområde regnskap/lønn fordeler svarene seg med halvparten på ja og resten på tja. For skatteoppkrever er det 75 % som svarer ja. Også intervjuobjektene er tydelig på at de mener at tjenestene har svært god kvalitet. Flere peker på noen innkjøringsproblemer i forhold til lønn, men at i det siste har både lønn og fakturamottak fungert svært godt. Også revisjonen peker på at kvaliteten nå er god og at det faglige nivået er bedre enn før. Flere av informantene er opptatte av at man må fortsette å utvikle tjenestene og at det blir en utfordring å få til denne utviklingen med tjenestene spredt på forskjellige steder. Det har lett for å utvikle seg egen kultur på hvert sted slik at de ansatte kan få opplevelsen av at de ikke kjenner sine kollegaer selv om tjenestene ikke har så mange ansatte. Å utvikle en felles kultur, sier noen, blir en stor lederutfordring. En av respondentene kommenter dette slik: Det har blitt enda bedre kvalitet hvis det på alle 3 avdelinger og innenfor alle felt har blitt jobbet mer på tvers av kommunene og tatt det "riktige og beste" fra hver enkelt kommune. Her gjøres det forskjellig på de 3 enhetene innenfor regnskap/lønn. Når det gjelder kvalitet er det flere informanter som peker på at det er stor variasjon i kvaliteten på data som kommer inn fra kommunene. Det oppleves som en svakhet at 10

11 tjenestekontorene har få muligheter til å stille tydelige kvalitetskrav. Dette kan henge sammen med autoritet og ledelse, hvem har myndighet til å stille krav? Et eksempel er at kommunene har forskjellige systemer som gjør at den elektroniske kommunikasjonen ikke fungerer og at det derfor er unødig papirarbeid og punsing av data. På spørsmål 10 og hvorvidt respondentene mener at tjenestene kjennetegnes av høy faglig kompetanse, er svarene enda mer entydige og majoriteten svarer ja på spørsmålet, ingen svarer nei. I spørsmål 11 blir respondentene bedt om å vurdere om kommunene ut fra perspektivet tjenestekvalitet og faglig kompetanse er best tjent med å fortsette samarbeidet. Svarene er overveldende tydelig på at samarbeidet bør fortsette. 85 % sier ja i forhold til skatteoppkrever, 66 % i forhold til regnskap/lønn. Ingen er negative i forhold til skatteoppkrever, 10 % svarer nei i forhold til regnskap/lønn. 7 SÅRBARHET I TJENESTEYTINGEN Dette var det siste hovedmomentet hvor man i følge samarbeidsavtalene skulle oppnå fordeler ved å samarbeide. I følge de fleste informantene forstås begrepet sårbarhet som i hvor stor grad tjenestene står og faller med at nøkkelpersonell til enhver tid er til stede. Ut fra denne forståelsen er det klart at alle informantene er enige om at sårbarheten i de minste kommunene er redusert. Når noen mener at sårbarheten ikke er særlig påvirket, er dette knyttet til Stjørdal som uansett er stor nok til å kunne spille på stordriftsfordeler. Så er det en annen forståelse av begrepet som innebærer at sårbarheten kan være til stede selv om man er flere ansatte med kompetanse, men at organiseringen av arbeidet internt gjør virksomheten sårbar. Dette forklares med at tjenestekontorene kan velge å knytte ansatte til en eller to kommuner og bli eksperter på disse. Dersom en ansatt har ansvar for en kommune i forhold til et sett med oppgaver og denne ansatte er fraværende, vil tjenestene oppfattes som sårbare selv om det er mange ansatte på kontoret med formell kompetanse til å gjøre oppgaven. Informanter gir denne kommentaren i forhold til regnskapsavdelingen på Stjørdal. Skatteoppkrever og lønnsavdelingen i Selbu har tatt høyde for dette og eliminert denne formen for sårbarhet. Denne typen sårbarhet vil være knyttet til store avdelinger med mange spesialiserte oppgaver hvor inn-data fra kommunene er av forskjellig kvalitet og da er det lett at det danner seg eksperter på deloppgaver eller på kommuner. Respondenten har vurdert sårbarheten i spørsmål 12. For skatteoppkrevers del svarer 70 % at tjenesten i dag er lite sårbar, 30 % svarer tja. For regnskap/lønn svarer 32 % ja, 58 % tja og 10 % nei. Spørsmål 13 spør om respondentene vil anbefale et videre samarbeid vurdert ut fra et sårbarhetsperspektiv. For skatteoppkrever og regnskap/lønn svarer her henholdsvis 85 % og 76 % ja, 15 % og 11 % mener det blir hipp som happ, mens 8 % av respondentene for regnskap/lønn svarer nei til en slik anbefaling. 11

12 8 RESPONDENTENES OG INTERVJUOBJEKTENES HELHETSVURDERING For RO er det viktig å formidle at selv om det er nyanser i informantenes vurdering av tjenestekontorene, kvaliteten på tjenestene og på organisering og ledelse, så er en overveldende majoritet helt klar på at de ikke ser det som et realistisk alternativ å gå tilbake til en ordning hvor disse tjenestene organiseres i hver enkelt kommune. Flere av intervjuobjektene er inne på at det nå er kommet så langt i forhold til å være etablert rutiner, ansettelser og organisatoriske grep at det framstår som nesten umulig å gå tilbake til organisering i enkeltkommuner. Mange holder likevel døren åpen for en mulig omorganisering og for en annen samarbeidsform enn vertskommunemodellen (her tenkes etter hva RO forstår på et mulig samkommune-prosjekt). Det er mange innspill på at det faglig sett ikke er tvil om at det beste både i forhold til kvalitet, sårbarhet og kostnader hadde vært et felles tjenestekontor for regnskap/lønn lokalisert på Stjørdal. Samtidig er det mange som i neste setning antar at dette vil være helt umulig eller uspiselig politisk. Mange har antydet at oppdelingen som ble bestemt i sin tid helt og holdent var distriktspolitikk og at man ved denne organiseringen bevisst valgte å se bort fra faglige vurderinger. I spørreskjemaet spurte RO i spørsmål 14 om respondentene mente at erfaringene fra dette samarbeidet er så gode at det kan tjene som eksempel for andre tjenestefelt. Til dette svarte 3 % nei for regnskap/lønns vedkommende, ellers var alle positive med overvekt på tja for regnskap/lønn og på ja for skatteoppkrever. Det siste spørsmålet i skjemaet var om respondentene på bakgrunn av sin kunnskap nå ville råde beslutningstakerne om å forlenge samarbeidsavtalen. Også i dette svaret er det 10 % av respondentene for regnskap/lønn som er negativ, ellers er alle positive, hvor 69 % og 77 % svarer utvetydig ja. Respondentenes frie kommentarer til spørsmål 14 og 15 gir ytterligere styrke til det som hittil er sagt om helhetsvurdering og de gir noe tilleggsinformasjon. En stor kommune som Stjørdal var kompetansen på lønn- og personalsaker meget høy. Vi har tapt mye på at dette ble oppdelt. Men slik er det vel når politikerne driver distriktspolitikk. Da er det Stjørdal som skulle være raus, noe jeg mener vi tapte mye på. Ikke minst når vi mistet flinke fagfolk. Jeg tror det er stor forskjell på hvilke tjenester det er formålstjenlig å samarbeide om mellom flere kommuner. Jeg mener at oppgaver som har stort preg av rutine er godt egnet for samarbeid. Jeg oppfatter at f.eks. regnskapsenheten fungerer godt på områdene som er rutinepreget. Lønnsenheten syns jeg også har lykkes i værnessamarbeidet på de mest rutinepregede arbeidsoppgavene. Jeg syns det er viktig å signalisere at vi også mister noen sammenhenger i arbeidsprosesser, når noen arbeidsoppgaver flyttes ut av kommunen. Et eksempel på det, er sykefraværsføring. Punching av sykmeldinger foregår i lønnsenheten mens kommunen følger opp den sykmeldte. Det forsvinner en del "uformell" informasjon gjennom at dette deles opp. Forutsatt at det blir forbedringer på enkelte områder. For eksempel jevnlig informasjonsflyt til kommunenes ansatte som er avhengig av å bruke Regnskap/Lønn/Fakturamottak. I tillegg til info. Til kommunenes innbyggere. Det må i tillegg bli forbedringer på de felt som ikke 12

Samarbeidsavtale. f DONNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen. Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna

Samarbeidsavtale. f DONNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen. Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Samarbeidsavtale Saksnr.: f DONNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen - Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Etter vertskommunemodellen med Alstahaug som vertskommune 1. januar 2012 5(111. DATO ' L E i 05 LJUK,

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bjarte Madland FE - 026 15/104 Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015 Høyring - overføring

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 19. mars 2013 Tid: Kl 10.30 Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk

Detaljer

Innholdsfortegnelse VIRKSOMHETSANALYSE SILJAN KOMMUNE

Innholdsfortegnelse VIRKSOMHETSANALYSE SILJAN KOMMUNE PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2004-2007 - SILJAN KOMMUNE - 2004 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 1 2 Formål... 1 3 Hvordan er analysen utført?... 2 4 Risikoområder i Siljan

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Værnesregionen - styringsmodell og organisering. Elin Wikmark Darell IT-leder

Værnesregionen - styringsmodell og organisering. Elin Wikmark Darell IT-leder Værnesregionen - styringsmodell og organisering Elin Wikmark Darell IT-leder ewd@varnesregionen.no Værnesregionen - historikk VR som samarbeidsprosjekt ble igangsatt i 2003. Intensjonsavtale ble undertegnet

Detaljer

Årsrapport 2013. «Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn»

Årsrapport 2013. «Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn» Årsrapport 2013 «Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn» 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten - Enhetens navn - Enhetsleder - Følgende tjenestesteder inngår i enheten - Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/744-12 TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN 2011 - FORPROSJEKTGRUPPE SKATT

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/744-12 TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN 2011 - FORPROSJEKTGRUPPE SKATT SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/744-12 TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN 2011 - FORPROSJEKTGRUPPE SKATT Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Delprosjektrapport

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Rapport Brukerundersøkelse Stange offentlige servicekontor november 2005.

Rapport Brukerundersøkelse Stange offentlige servicekontor november 2005. Rapport Brukerundersøkelse Stange offentlige servicekontor november 2005. Innledning I løpet av en 5 dagers periode i november 2005 gjennomførte vi ved Stange offentlige servicekontor en brukerundersøkelse.

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Årsrapport 2010 Værnesregionen lønn/ regnskap

Årsrapport 2010 Værnesregionen lønn/ regnskap Årsmelding Værnesregionen lønn/regnskap Årsrapport Værnesregionen lønn/ regnskap Årsrapporten gir en oversikt over aktiviteter som har pågått i Værnesregionen lønn/ regnskap. I tilegg gis en status på

Detaljer

MØTEREFERAT ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN

MØTEREFERAT ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN MØTEREFERAT ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN Møtedato/sted: 16. og 17.11.10 på Væktarstua i Tydal Tilstede: Karsten Reitan, Gunnbjørn Berggård, Arne Ketil Auran, Kjell Fosse, Kari L. Øfsti, Henrik Vinje,

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Arkivsaksnr.: 14/2207-28 Arkivnr.: 034 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ORGANISATORISK INNPLASSERING AV VOKSENOPPLÆRINGEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Samarbeidsavtale Værnesregionen Barneverntjeneste

Samarbeidsavtale Værnesregionen Barneverntjeneste Samarbeidsavtale Værnesregionen Barneverntjeneste Frosta Meråker Selbu Stjørdal Tydal Justert avtale pr. 01.05.10 (Frosta kommune inntatt som partner) Behandlet i AU 17.03.10 Behandlet i RR 22.03.10 Vedtatt

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen.

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT

Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapporten gir en oversikt over aktiviteter som har pågått i Værnesregionen IT (VARIT). I tilegg gis en status på økonomi

Detaljer

ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE?

ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE? ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE? ET BIDRAG TIL REFLEKSJON RUNDT ROLLEN TIL DAGENS KOMMUNALE LEDERE KJETIL HOFF OG KRISTIAN DYRKORN AGENDA Presentasjon av funn fra FoU om

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Egenvurderingsskjema kommunens folkehelsearbeid

Egenvurderingsskjema kommunens folkehelsearbeid Egenvurderingsskjema kommunens folkehelsearbeid Skjemaet skal returneres i utfylt stand innen 7.november til fmntpost@fylkesmannen.no Arkivnummer: 2014/5106 Utfylling av egenvurderingsskjemaet Ansvarlig

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 04/15 Dato: 03.09.15 kl. 08.00 09.30. Sted: Rådhuset, formannskapssalen. MØTEBOK Tilstede: Harald Lande, leder Margit Hovland, nestleder Leif B. Hestad, 1. varamedlem

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret oppløser Nordlysbadet Alta KF gjeldende fra 31.12.2013.

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret oppløser Nordlysbadet Alta KF gjeldende fra 31.12.2013. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/4110-1 Arkiv: 033 &20 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ORGANISERING NORDLYSBADET ALTA KF Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stokke kommune 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON... 3 1.3 OVERORDNET RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING... 4 1.4 METODE

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

www.lillehammer.kommune.no

www.lillehammer.kommune.no Kontinuerlig forbedring bdi med LEAN Sidsel Brath Fagenhetsleder Økonomi, Informasjon og service Lillehammer kommune Fellesenheten Økonomi Samarbeid på lønns- og regnskapstjenester mellom Gausdal, Øyer

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

Innkalling til møte i Rådmannsgruppen 25. september 2014

Innkalling til møte i Rådmannsgruppen 25. september 2014 INNKALLING Innkalling til møte i Rådmannsgruppen 25. september 2014 Tid: Torsdag 25.09.2014 kl. 09.00 11.00 Sted: Dagsorden: Saker til behandling: Asker rådhus Godkjenning av innkalling og dagsorden Ordinære

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE DET POLITISKE EIERSKAP TIL EIENDOMSFORVALTNINGEN

SPØRREUNDERSØKELSE DET POLITISKE EIERSKAP TIL EIENDOMSFORVALTNINGEN Oppdragsgiver Statens bygningstekniske etat Rapporttype Rapport - spørreundersøkelse 211-4-8 SPØRREUNDERSØKELSE DET POLITISKE EIERSKAP TIL EIENDOMSFORVALTNINGEN Foto: Nye Stokkan ungdomsskole, Stjørdal

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Fra samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Østfold (SØ) og kommunene i Østfold: 2. Verdigrunnlag, formål og virkeområde

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 ORGANISASJONSSTRUKTUR Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Ny administrativ organisering

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2011/320-16 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Samkommunal organisering av lønn, regnskap, post/arkiv og sentralbord Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

HØRINGSUTTALELSE: OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN HØRINGSUTTALELSE: OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Marit Rinnan Arkivsaknr.: 2013/1580-13 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Lund kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret i Lund 2012

Lund kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret i Lund 2012 Lund kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret i Lund 2012 06.12.2012 INNHOLDSLISTE Innhold PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2014 LUND KOMMUNE... 4 INNLEDNING... 4 FREMGANGSMÅTE...

Detaljer

AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID

AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID Hønefoss krisesenter 1 Allmenne bestemmelser 1.1 Parter Partene i denne avtalen er: a. Ringerike kommune (heretter kalt vertskommunen), organisasjonsnummer: 949 199 925

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 9. juni 2015 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets hus, møterom Setra, 2.et. De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat FKTs Sekretariatssamling Scandic Oslo City, 12. mars 2015 Bire Bjørkelo, Director i Deloitte Agenda Planlegging av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Detaljer

HVA MENER UNGDOMMER I SELBU OM KOMMUNEREFORMEN?

HVA MENER UNGDOMMER I SELBU OM KOMMUNEREFORMEN? HVA MENER UNGDOMMER I SELBU OM KOMMUNEREFORMEN? INNHOLD Hva har vi gjort? Spørreundersøkelse Åpne spørsmål Intervju UVIS analyse Rapport SPØRREUNDERSØKELSEN Gutter er marginalt dominerende Ungdomsskoletrinn

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Skisse til overordnet analyse og utarbeidelse av plan for selskapskontroll

Skisse til overordnet analyse og utarbeidelse av plan for selskapskontroll Prosjektplan Bergen kommune Skisse til overordnet analyse og utarbeidelse av plan for selskapskontroll Member of Deloitte Touche Tohmatsu Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282 Innhold

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

1/5. Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm

1/5. Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm 1/5 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEREVISJONEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Kontrollutvalget

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Risikovurdering. Prosjektgruppen F S A T. Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014.

Risikovurdering. Prosjektgruppen F S A T. Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014. Risikovurdering Prosjektgruppen Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014. F S A T 0 3. 1 2. 2 0 1 4 Innhold 1. Risikovurdering organisasjonsprosjektet...

Detaljer

Værnesregionen (lønn/regnskap) - sammen for gode løsninger. Fagdag 3.desember 2012 Sissel Mæhre Berbu

Værnesregionen (lønn/regnskap) - sammen for gode løsninger. Fagdag 3.desember 2012 Sissel Mæhre Berbu Værnesregionen (lønn/regnskap) - sammen for gode løsninger Fagdag 3.desember 2012 Sissel Mæhre Berbu Værnesregionen Historie Lokalisering Oppstartsfase Fagmiljø Erfaringer Utvikling Oppsummering/spørsmål

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23.09.2009

Styret Helse Sør-Øst RHF 23.09.2009 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23.09.2009 SAK NR 069-2009 KARTLEGGING AV HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL STIFTELSER. RAPPORTERING TIL HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

Detaljer

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Lunner kommune Sak nr.: 05/2008 NY PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter:

Detaljer

VEILEDNING TIL OPPFØLGINGSPLAN

VEILEDNING TIL OPPFØLGINGSPLAN NAV 08.05.12 oppdatert 10.04.15 VEILEDNING TIL OPPFØLGINGSPLAN Oppfølgingsplan er et verktøy i oppfølgingsarbeidet på arbeidsplassen. Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring

Styresak. Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 25. august 2010 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2010/445/012 Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring Økonomistyring

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

Kontrollutvalget vil gjennomføre eget besøk ved teknisk enhet som en del av møtet. Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Kontrollutvalget vil gjennomføre eget besøk ved teknisk enhet som en del av møtet. Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 19.03.2015 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Møterom II, Flatanger Rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

UTSKRIFT AV MØTEBOK SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL

UTSKRIFT AV MØTEBOK SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL UTSKRIFT AV MØTEBOK LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Onsdag 26. august 2015 SAK 11/15 SLUTTRAPPORT LYNGDAL UNGDOMSSKOLE REGNSKAP OG EVALUERING AV MODELL Utvalgssekretær orienterte om forenklet evaluering

Detaljer

2/2015 Kontrollutvalgets årsrapport for 2014. 3/2015 Rapportering fra Romerike Revisjon IKS. 4/2015 Referater, orienteringer og diskusjoner.

2/2015 Kontrollutvalgets årsrapport for 2014. 3/2015 Rapportering fra Romerike Revisjon IKS. 4/2015 Referater, orienteringer og diskusjoner. Møtebok Sted: Hurdal sykehjem, møterom. Tid: Fredag 30.01.2015 kl. 08.00 12:15. Tilstede Arne Solsrud (leder) medlemmer Jorunn Larsen Glosli (nestleder) Tilstede varamedlemmer Forfall Geir Mosteid Andre

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

Lederkonferansen 2013. Organisering og oppgaveløsning

Lederkonferansen 2013. Organisering og oppgaveløsning Lederkonferansen 2013 Organisering og oppgaveløsning Organisasjonen ØRU Styret RU Sekretariatet Nettverk Nettverk Styret Styret gir oppdrag til administrasjonen i ØRU eller til RU i henhold til strategiplanen

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET Edvard Velsvik Bele og Ingvild Syversten Innhold INNLEDNING... 1 DELTAKELSE... 2 INFORMASJON... 2 PRAKTISERING... 3 LEDERHÅNDTERING... 4 HELSEFREMMENDE

Detaljer

Værnesregionen - fra fjord til fjell -

Værnesregionen - fra fjord til fjell - Værnesregionen - fra fjord til fjell - Frosta Malvik Meråker Selbu Stjørdal Tydal ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN Møte 16.06.10 kl. 09.00 16.00 i Stjørdal rådhus SAKSLISTE Sak 34/10 Sak 35/10 Godkjenning

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 Tabell 1 1.Svært misfornøyd 2.Ikke helt fornøyd 3.Fornøyd 4.Svært fornøyd 1) INFORMASJON OM JOBBEN: Vet du hvilke avdelinger vi har

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget

INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 26. februar 2013 Møtetid: Kl. 08.30 (mrk tida) Møtested: Rådhuset, møterom Straumen (2.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen av IAavtalen som SINTEF utfører på oppdrag fra

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Hemsedal kommune Møteprotokoll fellesmøte Kontrollutvalgene i Hallingdal

Hemsedal kommune Møteprotokoll fellesmøte Kontrollutvalgene i Hallingdal Hemsedal kommune Møteprotokoll fellesmøte Kontrollutvalgene i Hallingdal Møtedato: 26. juni 2014 Fellesmøte 1/2014 Møtetid: Kl. 09.00 12.00 Møtested: Kommunestyresalen, kommunehuset på Gol Behandlede saker:

Detaljer

Saksbehandling bestilling av FR og gjennomgang av rapporter

Saksbehandling bestilling av FR og gjennomgang av rapporter Saksbehandling bestilling av FR og gjennomgang av rapporter Oslo 3. desember 2013 Bestilling av FR gjennomgang av rapporter Sekretariatets saksbehandling innebærer: 1. involvering i overordnet analyse

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn

Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn Bakgrunnsinformasjon om undersøkelsen Datainnsamlingsmetode: Denne undersøkelsen er gjennomført av Apeland Informasjon og Reputation Institute på oppdrag fra

Detaljer

www.sintef.no/helse/gruppe-for-arbeid-og-helse

www.sintef.no/helse/gruppe-for-arbeid-og-helse NAVN v/daglig leder/virksomhetsleder ADRESSE PNR STED Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA-arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen

Detaljer

Snitt Strand barnehage. Snitt Sortland

Snitt Strand barnehage. Snitt Sortland Resultater - medarbeiderundersøkelsen 2014, per. 25.03.14 : 13 svar av 13 ansatte, 100 % : 732 svar av 932 ansatte, 79 % : 45 r Organisering av arbeidet Nedenfor har vi satt opp en del spørsmål om hvordan

Detaljer

INTENSJONSAVTALE OMSTILLING I FORBINDELSE MED ETABLERING FOSEN BRANN OG REDNINGSTJENESTE IKS. Vedtatt i interimstyret 10.nov 2010

INTENSJONSAVTALE OMSTILLING I FORBINDELSE MED ETABLERING FOSEN BRANN OG REDNINGSTJENESTE IKS. Vedtatt i interimstyret 10.nov 2010 OMSTILLING I FORBINDELSE MED ETABLERING AV FOSEN BRANN OG REDNINGSTJENESTE IKS Vedtatt i interimstyret 10.nov 2010 Avtalens redigering og oppbygging Avtalen består av følgende kapitler: 1 Generelle bestemmelser

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

REGIONRÅDET I VÆRNESREGIONEN MØTE 1. DESEMBER 2010 KL. 09.00 15.00 PÅ KIRKEBYFJELLET KONFERANSESENTER I MERÅKER.

REGIONRÅDET I VÆRNESREGIONEN MØTE 1. DESEMBER 2010 KL. 09.00 15.00 PÅ KIRKEBYFJELLET KONFERANSESENTER I MERÅKER. REGIONRÅDET I VÆRNESREGIONEN MØTE 1. DESEMBER 2010 KL. 09.00 15.00 PÅ KIRKEBYFJELLET KONFERANSESENTER I MERÅKER. RAMMEPROGRAM 09:00 09:10 Godkjenning av innkalling og referat fra møte 11.10.10 09:10 10:00

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

INNKJØP. Værnesregionen - tanker rundt innkjøp og hvordan vi ser på anskaffelser for å nå mål i virksomheten.

INNKJØP. Værnesregionen - tanker rundt innkjøp og hvordan vi ser på anskaffelser for å nå mål i virksomheten. INNKJØP Værnesregionen - tanker rundt innkjøp og hvordan vi ser på anskaffelser for å nå mål i virksomheten. INTERESSE FOR INNKJØP. Stram kommuneøkonomi. Trenger ansatte til tjenesteproduksjon. Lønn og

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen Utvalg: Møtested: Møtedato: 05.02.2014 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Lånke, Stjørdal Rådhus Tidspunkt: 13:30-17:00 Fra sak: PS 5/14 Til sak: PS 12/14 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer