Norsk Rikstoto 2008: I 2008 bidro Norsk rikstoto med 580. til gode formål. årsrapport norsk rikstoto 1

Transkript

1 Årsrapport fra Stiftelsen Norsk Rikstoto 2008: I 2008 bidro Norsk rikstoto med 580 millioner kroner til gode formål årsrapport norsk rikstoto 1

2 men viktigst av alt er hesten Som spillselskap er det viktig at vi har fokus på økonomi og sørger for at så mye som mulig av de midler som tilføres sporten fra spillvirksomheten kommer formålet til gode. Sporten på sin side skal forvalte de midler de mottar slik at de sportslige målsettinger oppfylles. Sports og spillorganisasjoner har i denne sammenheng ulike roller og gjennom mangfoldet er vi sterke. I et år hvor spillselskapet viser rekordresultater er det lett for at økonomien og de økonomiske overføringer mellom spillselskapet og sporten blir overfokusert. Det er derfor viktig å minne hverandre om at det faktisk er hesten som er i sentrum for all vår virksomhet. Streben etter større inntjening sentralt eller lokalt må i en slik situasjon ikke få overskygge gleden med det å drive med hest. Harald Dørum adm. direktør Innhold 02 Administrerende direktør 04 Styrets beretning 08 administrasjonens beretning 10 intervju 12 TRav vs. galopp 14 gir gutta juling 16 fullkomment stri 18 erfaring gir suksess 19 the champion 20 fjerde år på toppen 21 overlegen, men ikke suveren 22 det er artigst å vinne 22 ponnitrav 26 damer på banen 28 rune haugen 32 Hesten i kunsten 34 politikk 38 norsk rikstotos produkter 40 Banene i Regnskap 50 revisors beretning 51 tilbakeblikk 54 english summary nøkkeltall Hestesporten totalt Totalisatoromsetning totalt, mkr Antall løpsdager Antall startende hester (norskreg.) Overføringer til aktive, «hestenetto» 333,1 292,9 249,7 244,2 Overføringer til formålet totalt 580,9 526,2 486,6 481,7 Norsk Rikstoto Resultat etter tilskudd, mkr. 55,1 30,3 0,5 49,3 Totalisatorspill totalt 17,3% 13,8% 0,0% 6,0% Spill utenfor bane 18,8% 15,0% 0,1% 6,7% Spill på bane 0,8% 1,9% - 1,5% - 0,1% 2 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 3

3 Årsberetning for 2008 En langsiktig forpliktelse Den økonomiske avkastningen fra virksomheten i Stiftelsen Norsk Rikstoto skal sørge for at det spirer og gror i alle deler av norsk hestesport. Alle som her drevet med hest, vet at dette er et langsiktig og møysommelig arbeid. Derfor er det viktig at virksomheten i Stiftelsen Norsk Rikstoto kan gi langsiktige og forutsigbare rammebetingelser til alle som er formålsmottagere det være seg oppdrettere, hesteeiere, trenere, studenter eller forskere. Med den fremgangen det har vært i spillselskapet i beretningsåret, står Stiftelsen Norsk Rikstoto enda bedre rustet til denne langsiktige forpliktelsen. Virksomhetens art Stiftelsen Norsk Rikstoto - med hovedkontor i Oslo - har som formål å styrke hestesporten, hesteholdet og hesteavlen i Norge. I medhold av Lov om totalisatorspill, som regulerer spillvirksomheten på hest, er det kun Stiftelsen Norsk Rikstoto som er gitt konsesjon av Kongen til å tilby pengespill på hesteveddeløp. Den vanskelige og viktige balansen Det norske spillmarkedet har siden tusenårsskiftet vært gjennom store endringer. Først med en liberalisering som førte til at Norge lå i Europatoppen hva angikk forbruk på spill per innbygger. Deretter med økt fokus på det etiske dilemma det sies å være at det økonomiske fundament til viktige samfunnsinteresser bygger på inntekter fra pengespill, som for noen kan være avhengighetsskapende. En mager trøst i denne forbindelse er at våre spillprodukter langt fra er blant dem som bidrar mest til uheldig spilladferd. Vi vil uansett ha et fortsatt våkent øye rettet mot negative sider ved vår virksomhet. I Norge har vi lang tradisjon for at overskuddet fra spill skal gå til det frivillige organisasjonsliv, idrett og kultur. Stiftelsen Norsk Rikstoto har sin naturlige plass i denne tradisjonen som økonomisk bidragsyter til virksomhet knyttet til hestesport, hesteavl og hestehold. På denne måten bidrar også Stiftelsen Norsk Rikstoto til at hesten består som kulturbærer og distriktspolitisk faktor. I tillegg representerer den en myk verdi i det moderne Norge. Styret i Stiftelsen Norsk Rikstoto er opptatt av at Stiftelsen i sin streben etter å overføre mer penger til formålet opprettholder balansen, slik at spillvirksomheten forårsaker minimalt med problemer for enkeltpersoner og for samfunnet i form av spille avhengighet og kriminalitet. Stiftelsen Norsk Rikstoto arbeider derfor tett opp mot myndighetene for å sikre en utvikling innenfor Statens pengespillpolitikk. Totalisatorvirksomheten Aktivitetsnivået har vært stort i hele beretningsåret, og stiftelsen kan også i 2008 glede seg over at nye milepæler er nådd. Etter bortfallet av spillautomatene sommeren 2007, utgjør det samlede norske spillmarkedet 25,3 milliarder kroner, en reduksjon fra 33,6 milliarder i At de konsesjonsbelagte spilleformene øker omsetningen, viser at myndighetenes kanaliseringspolitikk fungerer. Stiftelsen Norsk Rikstoto økte omsetningen med 547,3 millioner kroner, til samlet 3710 millioner i Av den samlede veksten kommer 295 millioner fra trav- og galopp-løp avholdt i Norge, mens 252,3 millioner kroner kommer fra løp importert fra formålsbaserte organisasjoner i utlandet. Et mer utstrakt samarbeid mellom sportsorganisasjonene, spesielt i Sverige og Norge, har ført til flere felles sport- og spill-arrangementer, med blant annet fire felles V75 omganger, hvorav en avholdt på Momarken i Norge. Store deler av omsetningsveksten til internasjonale løp kan tilskrives disse arrangementene. Alle spilleformer og distribusjonskanaler viser vekst. Omsetningen i våre poolspill - Dagens Dobbel, V4, V5, V65 og V75 - utgjorde 76,5 prosent av totalomsetningen. Det nye lunsjspill-produktet V4 ble meget godt mottatt i markedet, og har innfridd forventningene i introduksjonsåret med en samlet omsetning på 127,1 millioner kroner. Etter flere år med tilbakegang hadde vårt hovedprodukt, V75, en omsetningsvekst på 79 millioner kroner. Samlet V75-omsetning var således den høyeste noen gang - med 946,4 millioner kroner. V5-spillet - som ble introdusert i nådde en milepæl i 2008, da det som første enkeltspill kan vise til en samlet omsetning på mer enn en milliard kroner. Stiftelsen Norsk Rikstoto betalte 137 millioner kroner til statskassen i form av totalisatoravgift på omsetningen. Digital markedsplass Stiftelsen Norsk Rikstotos storsatsning på digitalisert spillinformasjon, Digital Markedsplass, har vært vellykket og var ferdig implementert 2. kvartal Løsningen er meget godt mottatt hos våre kommisjonærer og kunder. Med sin moderne teknologiske løsning har prosjektet skapt stor oppmerksomhet ute hos andre totalisatorselskaper i Europa og resten av verden. 4 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 5

4 Det internasjonale perspektiv I mai 2008 ble søksmålet fra Ladbrokes mot Staten behandlet i Oslo Tingrett. Bakgrunnen for søksmålet var at Ladbrokes i 2004 fikk avslag på sin søknad om å etablere seg i Norge. Staten ble frifunnet. Det ble godtgjort at norsk spillpolitikk er konsistent i forhold til de hensyn den skal ivareta og EØS-reglene. Norsk spillpolitikk kan således videreføres. Det er likevel ikke gitt at Stiftelsen Norsk Rikstoto vil ha de samme rammebetingelsene i fremtiden som vi har i dag. Det norske spillmarkedet har gjennomgått store endringer de siste årene. Dette kombinert med de angrep det norske spillmarkedet daglig blir utsatt for fra store internasjonale aktører - og et ønske om å tilby gode produkter - gjør at Stiftelsen Norsk Rikstoto må utvikles og moderniseres. Dette er etter styrets oppfatning den beste måten vi kan forvalte dagens konsesjon på. Dette gjøres best gjennom å sikre gode spillprodukter for folk flest og at organisasjonen forblir smidig, effektiv og fremtidsfokusert. Et ledd i dette arbeidet er et utstrakt internasjonalt samarbeid. Sporten har lenge drevet et utstrakt internasjonalt samarbeid og konkurranseutveksling. Dette er en utvikling vi som spillselskap må ta til etterretning og legge forholdene til rette for å kunne følge opp. Den midlertidige konsesjon for internasjonalt spill som ble gitt 14. november 2006 er etter anbefalning fra Lotteritilsynet gjort permanent fra 1. Januar Gjennom den europeiske organisasjon for totalisatorselskaper, EPMA, er Stiftelsen Norsk Rikstoto aktiv for å etablere en bredere politisk forståelse for totalisatorselskapenes rolle i forholdet til sporten. Organisasjonen har utarbeidet et manifest som dokumenterer totalisatorselskapenes bidrag til å beholde hestesporten, hesteavlen og derigjennom bibeholde det europeiske kulturlandskapet. Styrets leder sitter i EPMA s styre. Kommunikasjon og omdømme Styret i Stiftelsen Norsk Rikstoto er opptatt av at Stiftelsen og norsk trav og galoppsport skal fremstå som åpen og med et godt omdømme hos folk flest. Dette er en viktig utfordring i forhold til rekrutteringen til så vel sporten som spillet. Arbeid skal gjøres i nært samarbeid med sportens organisasjoner og driftsselskapene tilknyttet landets totalisatorbaner. Det er gjennomført nye publikumsrettede tiltak både på baner og gjennom kommisjonærene våre, som er våre viktigste distributører av spill. I løpet av beretningsåret er det utarbeidet strategier som åpner opp sporten og dens aktiviteter overfor omverden. I løpet av beretningsåret har Stiftelsen fått ca nye registrerte kunder og har samlet registrerte kunder. Økte overføringer til hestesporten og hesteholdet Norsk hestesport nyter godt av fremgangen i Stiftelsen Norsk Rikstoto. I 2008 ble det overført 580 millioner kroner til løpspremier, oppdrett, forskning, støtte til utdanning innen hestefagene og drift av elleve helårs travbaner og en galoppbane. Dette er en økning på 55 millioner kroner i forhold til Etter et par år med økte overføringer, er det hyggelig å registrere en gryende optimisme i Heste-Norge. Etter flere år med stagnasjon i antall løpshester i trav- og galopp-sporten, har sportsorganisasjonene registrert 250 flere aktive løpshester i Norge i forhold til året før. For første gang passerte også gjennomsnittshesten en inntjening på mer enn kroner, noe som gir et verdifullt bidrag til en verdifull hobby for svært mange. Forutsigbare og trygge rammebetingelser for sportens entusiastiske aktive gjør at den veksten forventes å fortsette de nærmeste årene. Arbeidsmiljø, personal og sikkerhet Stiftelsen hadde pr ansatte, 5 flere enn på samme tidspunkt i Av disse er 8 ansatte tilknyttet fellesfunksjoner for andre selskaper gjennom forretningssystemet innen trav- og galopp-sporten. Det er 3 flere enn pr Ved utgangen av året er 1 medarbeider i foreldrepermisjon, og 3 er langtidssykmeldte. AMU-undersøkelsen fra 2007 er fulgt opp i alle seksjoner, og det er under utarbeidelse en ny lønns- og personalpolitikk for bedriften i samarbeid med de ansattes organisasjoner. Arbeidsmiljøet er godt, og det er ikke registrert materiell- eller personskader i løpet av beretningsåret. Samlet antall dager med sykefravær var 5,3 prosent. Sykefraværet har vist en økning fra personer har hatt langtids sykefravær over 2 uker. Stiftelsen Norsk Rikstoto arbeider for å legge forholdene best mulig til rette for arbeidstakere av begge kjønn. Kvinneandelen blant de ansatte er 37,5 prosent, en økning på 1,8 prosent i forhold til samme periode i fjor. Etter styrets oppfatning gjøres det ikke forskjell mellom kjønnene, direkte eller indirekte, ved ansettelse eller i forbindelse med arbeidsforhold til den enkelte ansatte. Styret består av en kvinne og seks menn. Miljørapportering Stiftelsens virksomhet påvirker ikke det eksterne miljøet. Rettvisende oversikt over resultat og egenkapital Inntektene fra totalisatorvirksomheten utgjorde 3710,1 millioner kroner. Dette er et rekordresultat for Stiftelsen, 547,0 millioner - eller 17,3 prosent - høyere enn i I perioden har spillinntektene økt med 931 millioner kroner. Totalkapitalen var pr ,1 millioner kroner, sammenlignet med 320,3 millioner året før. Den udisponerte egenkapitalen i forhold til årets spillinntekter fratrukket gevinster til spillerne var 7,5 prosent pr og 23,7 prosent av totalkapitalen. Sammenlignbare tall pr var 6,0 prosent og 19,9 prosent. Den totale udisponerte og disponerte egenkapitalen var pr ,6 millioner kroner, eller 41,2 prosent av totalkapitalen. Tilsvarende tall pr var 109,8 mill - eller 34,3 prosent av totalkapitalen. Selskapets likviditet er god. Det har ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som påvirker årsregnskapet. Styret og administrasjon er ikke kjent med at det eksisterer betingede eller latente forpliktelser av særlig størrelse som ikke er hensyntatt i det fremlagte regnskap pr Finansiell risiko Stiftelsen har svært liten finansiell risiko. Totalisatorvirksomheten utøves i Norge, og aktiviteten mot utlandet og annen valuta er liten. Stiftelsen er netto innskyter i bank, og alle lån er i norske kroner og således kun utsatt for rentesvingninger i denne forbindelse. Renteutviklingen på inn- og utlån i bank følges nøye. Kreditrisikoen er liten, og Stiftelsen Norsk Rikstoto har ingen dominerende kunder som kan påføre bedriften store tap. Overskuddslikviditet er plassert i henhold til plasseringsstrategien for Stiftelsen. Formuesforvaltning Stiftelsen Norsk Rikstoto forvalter store økonomiske verdier på vegne av fellesskapet. Det er utarbeidet en plasseringsstrategi som hensyntar forsvarlighetskriteriene etter Stiftelseslovens 18. Stiftelsens plasseringsstrategi er lavrisikoplasseringer på bankkonto og i rentebærende papirer i form av sertifikater og obligasjoner gjennom fondsplasseringer. Avkastningen søkes maksimert innenfor disse rammer. Fortsatt drift Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Styret anser fortsatt drift som forsvarlig. Stiftelsen Norsk Rikstoto har sammen med den øvrige hestesporten startet et arbeid for en standardisering av rutiner innenfor sporten med formål om å videreutvikle tjenester og en bedre ressursutnyttelse sammen med stiftere og samarbeidende organisasjoner. Budsjettet for 2009 er utarbeidet for å videreføre den langsiktige målsettingen om forutsigbare og økte overføringer til formålet. Mot 2015 Etter flere gode år for Stiftelsen Norsk Rikstoto, skapes det både krav og forventninger til en fortsatt positiv utviklingen. Samtidig vet vi at spillmarkedet både nasjonalt som internasjonalt utvikler seg i et rivende tempo. Konkurransen om kundenes oppmerksomhet blir tøffere og tøffere. Finanskrisen som traff det norske markedet og den norske forbruker med full tyngde 2. halvår 2008, er med på å dempe forventningene til den videre utviklingen. Tidligere nedgangstider har medført en noe lavere veksttakt enn i oppgangstider, og dette er lagt til grunn for budsjettet i Det er således lagt opp til en mer moderat veksttakt i omsetningsbudsjettet for Denne skal oppnås gjennom en sementering av den utviklingen vi har hatt gjennom de investeringer som er gjort de siste årene, samt en evolusjon av disse, som vi forventer gode effekter av. Dette er første skritt mot de målene Stiftelsen Norsk Rikstoto har satt seg i et plandokument fram mot Planen bygger på og videreutvikler Norsk Rikstotos visjon, verdigrunnlag, omdømmeverdier og forretningsidé basert på dagens offisielle norske pengespillpolitikk. De eksterne og interne rammebetingelsene for strategiplanen tilsier at Stiftelsen Norsk Rikstoto er i posisjon til å utnytte og videreutvikle den sterke posisjonen den har oppnådd i et marked som de siste årene har vært i sterk vekst. Samtidig tilsier Stiftelsen Norsk Rikstotos posisjon visse økonomiske begrensninger i forhold til å kunne satse tungt og langsiktig og dessuten ha en balansert og aktiv forvaltning av den konsesjonen som Stiftelsen er tildelt. De siste årene har Stiftelsen Norsk Rikstoto primært satset mye på produkt- og distribusjonsutvikling. Selskapet har vært innovative i bruk ev ny teknologi og har satset på å tilpasse hestespillene mot «lykkespill-segmentet» gjennom Lyntoto. Det er etablert ny markeds- og kommunikasjonsstrategi, hvor fokus er rettet mot markedsutvikling. Dette arbeidet vil i planperioden bli forsterket med vekt på å utvide markedet for de produktene vi allerede har suksess med, samt jakt på nye kunder og videreutvikling av ekstern profil. For å lykkes med denne strategien, vil det være avgjørende at vi lykkes i formidlingsoppgaven i de mediene som formidler sporten og spillet. Mediene digitaliseres, og det skapes nye møteplasser og fellesskap hvor våre fremtidige kunder møtes på helt nye måter. Dette stiller helt nye krav til Stiftelsen Norsk Rikstoto som opplevelsesleverandør. Teknologiutviklingen skaper også betydelige endringer i mediemarkedet framover. Det gjør at Stiftelsen Norsk Rikstoto må presentere seg på ulike visningsformer og med ulike visningsprodukter avhengig av ønsket målgruppe. En konsekvens av dynamikken i markedet er at innhold i våre tv-sendinger må endres for å nå flere, og at aktørbildet med hensyn til valg av distributør av våre tv-signaler ikke nødvendigvis må være statiske. Teknologien skaper nye muligheter for Stiftelsen Norsk Rikstoto til å skreddersy sine fremtidige konsepter - ved å være åpne for helt nye potensielle samarbeidskonstellasjoner. Styret takker tillitsmenn og ansatte tilknyttet Stiftelsen Norsk Rikstoto og samarbeidende organisasjoner for solid innsats i Det betydelige målbevisste og konstruktive arbeidet som er lagt ned skaper forventninger til fremtiden. Disponering av årets resultat Årets resultat er kr som er disponert på følgende måte: Overført annen egenkapital kr Overført til premiefond publikumsfasiliteter kr Sum disponeringer kr Oslo 31. desember a. februar 2008 Mattis Asplin styreleder Harald Herstad nestleder Arnt Foss styremedlem Geir Lundh styremedlem Carl Petter Brun styremedlem Benthe L. Kveseth styremedlem TROND ELDRIDSTAD styremedlem Harald Dørum adm. direktør 6 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 7

5 administrasjonens beretning GODT SPILL! Hesten har alltid hatt en spesiell plass i vårt samfunn - historisk forbundet til transport og som arbeidskraft i jordbruk og industri. I dag representerer norsk hestesport verdier som gir mennesker i by og land anledning til å holde hest, leve av hest og for de urbane en mulighet til å knytte kontakt med dyr og det miljøet dyr representerer. Hestens betydning i rekreasjon og hobby er viktigere enn noen gang, men også for å vedlikeholde vårt kulturlandskap. I dagens industrialiserte samfunn representerer hesten noen helt spesielle verdier både i by og land. At aktiviteten i Heste-Norge har økt kraftig siden hesten fikk en ny plass i samfunnet vårt, er et bevis på dette. Antall hester har økt fra litt i overkant av tidlig på 1970-tallet til mer enn i Direkte og indirekte betyr ikke dette bare aktivitet, men også gode, nye arbeidsplasser for mer enn 5000 personer mange av dem bosatt i distriktene. Norge er ikke alene om denne utviklingen. Hestholdet er i fremgang over hele Europa. Dette gjelder både trav-, galopphesten og ikke minst sportshesten som brukes til ridning og kjøring i mange former og på mange nivåer. Hesten er også knyttet til andre ikke-kommersielle aktiviteter som ivaretakelse av vår kulturarv og de spesielle hesterasene gjennom stambokføring og målrettet avlsarbeid. Denne utviklingen kan tilskrives mange faktorer, ikke minst alle de store og små som bruker utallige timer i stallen hver dag, alle dager i uken. Uten de økonomiske insitamentene som kommer fra spillselskapene, hadde denne utviklingen vært umulig. Spillselskapene i Europa har derfor en naturlig plass i denne utviklingen. De spillselskapene som er organisert som totalisatorselskaper, overfører i sin helhet overskuddet tilbake til hestesporten, og ikke i lommene til private aksjonærer. Spillet er organisert slik at alt spill samles i en felles pott som fordeles til spillere, spillselskap og avgifter forhåndsbestemt av konsesjonsgiver. På denne måten sikres både sportens integritet og spillsikkerheten. Organisering av spillet som totalisatorvirksomhet er den organisasjonsformen som over tid helt overlegent bidrar med mest økonomiske midler til hestesporten, både når det gjelder bredde og topp. Europas totalisatorselskaper omsatte i 2008 spill for hele 14 milliarder Euro. Av denne summen ble hele 1,5 milliarder Euro tilbakeført sporten. Mer enn mennesker i Europa har sitt daglige virke i hesterelatert virksomhet, knyttet til mer enn 500 trav- og galoppbaner. Det som skiller denne virksomheten fra annen tilsvarende virksomhet, er at de kommersielle interessene er sterkt knyttet til de idealistiske. Det er et nært forhold mellom sporten og spillet, og hele 70 prosent av virksomheten er finansiert gjennom spillinntekter, 30 prosent fra sponsorer og eiere. Dette samspillet er det lange tradisjoner for, og det er ingen tvil om at den positive utviklingen av hestesporten er spillavhengig. Det har aldri vært flere spillekroner som har funnet veien til Norsk Rikstotos produkter enn i Noen vil mene at det ikke er noen god grunn til å applaudere økt omsetning i Norsk Rikstoto - fordi det er et direkte resultat av økt spill. Den markante omsetningsveksten Stiftelsen Norsk Rikstoto har hatt de siste årene, betyr i seg selv økt synlighet. Da er også veien kort til å spørre om hvem som har grunn til å glede seg over de gode resultatene i Stiftelsen Norsk Rikstoto! Svaret er enkelt, omsetningsrekorden for hestespill betyr også det beste resultatet noen gang for de gode formålene. Stiftelsen Norsk Rikstoto er stolt over å være delaktig i denne utviklingen. I 2008 omsatte Stiftelsen Norsk Rikstoto hele 3,7 milliarder kroner - og bidro med mer enn 580 millioner kroner til ulike deler av hestesporten. Dette gjør oss til et av de mest effektive spillselskapene i Europa målt i andel av spillemidler som tilfaller formålet. At Norsk Rikstotos totalomsetning øker i en tid hvor totalmarkedet i Norge synker, er også en god nyhet for dem som legger rammene for norsk spillpolitikk. Rammen for vår virksomhet gjennom konsesjonsvilkårene tar hensyn til spillsikkerhet og sportens integritet. Spillets utforming er slik at opplevelsen av sporten og spillet skal være et godt underholdningsprodukt og forebygge de negative sider som oppleves av noen ved all spillvirksomheten. En kanalisering av spillomsetningen til spill som er underlagt offentlig kontroll, har vært selve bærebjelken i legitimitetsargumentet knyttet til de restriksjonene som spillvirksomheten er underlagt i Norge. I Norge er det slik at ikke bare travog galoppsporten nyter godt av spillemidlene, men også andre deler av hestesporten. Stiftelsen Norsk Hestesenter mottar hvert år midler som blant annet sikrer utdanning innen hestefagene og hesterelatert forskningsaktivitet. Norges Rytterforbund og ridesporten er en av Stiftelsens hovedsamarbeidspartnere, hvor vi er spesielt engasjert i prosjekter knyttet til sikkerhet og hestevelferd. Målet om en bedret hestevelferd var også en av grunntankene da Norsk Rikstoto mot slutten av 2007 overtok driften av veterinærtjenestene og dyrehospitalet lokalisert på Bjerke Travbane og samlet dette i Rikstotoklinikken Bjerke AS. Dette er alle aktiviteter som også finansieres av spillemidler. Hestesporten er som et fint urverk. Alle har sin plass i systemet, representerer sitt lille tannhjul og påser at sine oppgaver ivaretas. Det er gjennom dette samspillet sporten og spillet utfordrer hverandre, utvikles og blir sterkere. Stiftelsen Norsk Rikstoto har også som oppgave å finne den viktige balansen mellom det å utvikle og det å vedlikeholde et godt spilltilbud som markedet responderer på - innenfor de rammene samfunnet har satt for vår virksomhet. Alle former for spill har risiko-elementer i seg som blant annet uheldige og avhengighetsskapende adferd for enkeltmennesker. Det store flertallet ser spill som et underholdningsprodukt knyttet til en sport de på mange måter er knyttet til. En av Stiftelsen Norsk Rikstotos hovedoppgaver er således å sørge for et forsvarlig spilltilbud til markedet - samtidig som vi sikrer langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for dem som er mottagere av spillemidler. Et resultat av et langsiktig arbeid er alle de fantastiske prestasjonene norsk hestesport kan vise til. Hester, trenere, kusker, jockeyer og oppassere er alle toppidrettsutøvere. Stiftelsen Norsk Rikstoto har selvsagt ambisjoner. Ikke bare som spillselskap, men som bidragsyter til en fortsatt positiv utvikling for hele sporten. Vi er overbevist om at i hestesporten som arena henger «alt sammen med alt». Våre ambisjoner for fremtiden er å være en katalysator for å utvikle sporten både i topp og bredde. Sportsorganisasjonene har mottatt midler som er forvaltet slik at kompetansenivået blant sportens utøvere er blitt hevet. Administrasjonen har, etter styrets retningslinjer, i løpet av 2008 forvaltet midler avsatt i regnskapet for 2007 til å oppgradere anlegg. Engasjerte og kompetente aktive - og moderne og innbydende anlegg - er en viktig forutsetning for å beholde og utvikle en levende sport. Skal vi få flere hester i Norge, må vi starte med å rekruttere flere tobeinte til sporten. Det første møtet med trav- eller galoppsporten er nettopp på en av landets 12 totalisatorbaner, i forbindelse med konkurranser fylt av sport, spill og spenning. På dette området møter vi konkurranse fra andre arenaidretter, men vi mener bestemt at vi kan tilby en sport som er mer levende, mer allsidig og mer utfordrende for folk flest enn mange andre arenaidretter. Dette tar både sporten og spillselskapet på alvor, og det er derfor satt i gang et omfattende arbeid på banene for å møte dagens krav fra morgendagens hestesportsentusiaster! Fra venstre: It-utviklingsdirektør Kristian Gravdal, direktør teknisk drift Carl F. Stenstrøm, adm. direktør Harald Dørum, markedsdirektør Haakon Smerud og økonomidirektør Nils eric Skantze Økning i kontaktpunkter mot samfunnet Økt åpning av nye kundegrupper Økt kommersiell En brikke i et større maskineri En utvikling av aktive, arenaer og tilskuere fører til økt interesse fra flere, som igjen fører til økt mediaoppmerksomhet verdi og større kommersiell verdi for hestesporten. Dette fører igjen til suksess for hestesportens samarbeidspartnere, økt interesse fra media og tilgang til nye kundegrupper. Denne utviklingen fører igjen til at sporten skaffer seg flere tilkoblingspunkter med Økt samfunnet gjennom sponsor- og samarbeidsprosjekter. mediaoppmerksomhet Økt utvikling av aktive, arenaer og tilskuere Økt suksess for samarbeidspartnere Økt interesse fra flere 8 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 9

6 Spillet for folk flest Et enklere budskap, bredere tilbud og teknologisk satsing har gitt NORSK RIKSTOTO nye kunder. Det betyr rekord i både medlemmer og omsetning. En kunde kommer inn hos en Rikstoto-kommisjonær. Hun ber om en Lyntoto-kupong, til forskrekkelse for de eldre stamkundene ved «Tors kiosk». For en «ukyndig» maskin kan vel ikke plukke ut de rette gampene? Reklamen for V75 Lyntoto, «spillet som hjelper deg å vinne», er en del av Rikstotos nye kommunikasjonsstrategi. Borte er hesten, jockeyen og sulkyen, isteden har de vendt oppmerksomheten dit de faktisk møter kunden på utsalgsstedet. Det har gitt uttelling. Vi har hatt fokus på V75 og hvor enkelt det er å spille på hest. Det trengs ingen forkunnskaper, sier Haakon Smerud, salg og markedsdirektør i Norsk Rikstoto. Målet med kampanjen er å ufarliggjøre spillet og gå i dialog med kunden, samtidig som nye produkter er lansert. Dette har vært et åpenbaringens år for oss. Kundene er sugne etter spillinformasjon, noe som er spilldrivende, og flere kunder fordeler seg på flere produkter, sier Carl Fredrik Stenstrøm direktør for teknisk drift. Rekorder for fall I 2008 hadde Rikstoto nesten registrerte spillere. Totalomsetningen var på 3,71 milliarder kroner, en økning på nesten 550 millioner fra Det er rekord, og betyr et løft for hovedspillet V75 på hele 79 millioner kroner. Mange av målene Rikstoto satte seg på begynnelsen av året, er oppnådd takket være tett samarbeid innenfor utvikling, drift og marked. Bak ethvert markedstiltak ligger behov fra kundene. Det krever ikke bare salg og markedsutvikling, men også sikkerhet og teknologiske nyvinninger, sier Smerud. Kundene forventer flere muligheter til å spille, mer informasjon. Det setter krav til utvikling, og der har vi vært, legger it-utviklingsdirektør Kristian Gravdal til. Så antall hester i Norge øker, interessen for hestesport er større, og vi har tilbakeført 580 millioner kroner til sporten. Det er en økning på 55 millioner, slår Smerud fast og teller av på fingrene. Digitalisering I inngangspartiet til Rikstoto-bygget står Fra venstre: Carl Fredrik Stenstrøm, Haakon Smerud og Kristian Gravdal en «digital markedsplass», bestående av en 32 tv, en 19 terminal og to touch-skjermer. Avansert teknologi gjør det lett for kunden. Er det ikke enkelt? Det er med på å oppdatere informasjonen til kundene, forklarer Smerud, mens kommende løp, resultater, hester, odds og mer til hopper opp på flatskjermene for hvert klikk han gjør. Slike digitale markedsplasser er montert opp hos kommisjonærer. Rikstoto er i høyeste grad en teknologidrevet bedrift, og dette synliggjør også satsingen på distributørleddet. Det er et liv ute hos kommisjonærene våre også. De viser sendinger live, og folk møter opp. Det er et viktig miljø, forklarer Stenstrøm, og legger til at nyrekruttering så absolutt skjer i dette leddet. 2.0 brukere Men kundene endrer seg også. Nye produkter, blant annet Lunsjtrav og V4, innebærer spilltilbud i lengre perioder av dagen. Online-brukere krever tilgjengelighet hele døgnet, og økningen i spilltransaksjoner byr på utfordringer for sikkerheten. Rikstoto har lagt seg i selen for å yte kvalitet på samtlige felt. «2.0 brukeren», altså spesielt yngre kunder, stiller helt andre krav til elektroniske medier, sier it-utviklingsdirektør Gravdal. Det krever en bemanning og tilstedeværelse i hele tidsvinduet hvor spillesystemet er åpent, forklarer Stenstrøm. Så gjelder det å finne de rette utviklingsmulighetene. Gir vi kundene noe, vil de ofte ha mer. Det er hyggelig, så lenge vi følger utviklingen og lar dem ta del i de løsningene vi lager, mener Gravdal. Råd til å spille Nye rekorder gir nye muligheter. Kronene som klang i kassen ifjor, skal i år investeres i økt distribusjon, enda bedre spilltilbud og bedre kvalitet på de digitale markedsplassene. TV-kanalen Rikstoto Direkte vil bli utvidet, på samme måte som etoto, altså Rikstoto på nett. Dette til tross for en finanskrise som er spådd å slå inn i realøkonomien i inneværende år. Den som legger seg bakpå nå, taper, slår Smerud fast. Han avviser kontant at det er snakk om å spare til trangere tider. Rikstoto skal ikke komme på hælen, og Smerud tror sport, spenning og spill fortsatt vil være interessant, selv i nedgangstider. Å spille på hest er jo ikke som å kjøpe seg en bil. Dette er et levende spill, ikke kuler som blir sveivet rundt i en beholder. Her får du alt, det er en fin opplevelse, mener han, og slår ivrig ut med armene. Spørreundersøkelser viser også at Rikstoto har ekstremt fornøyde og lojale kunder, føyer Stenstrøm til. Skal knuse myter Rikstoto er fortsatt på kundejakt og ser et stort potensial i markedet. Smerud er klar over at mange har inntrykk av at hestesport er ensbetydende med kalde pølser og gamle menn. Slike som gamlingene rundt bordet ved «Tors kiosk». Men som TV-reklamen viser, er ikke bildet helt korrekt, forsikrer markedsdirektøren. Vi har åpnet oss mye mer. Det er fortsatt en million mennesker der ute som er ulykkelig uvitende om at de skal bli hestespillere en gang i fremtiden. Vi vil gi dem innblikk i hva dette er og en god opplevelse. Vi er i ferd med å bygge ned myter. «Å spille på hest er jo ikke som å kjøpe seg en bil. Dette er et levende spill, ikke kuler som blir sveivet rundt i en beholder. Her får du alt, det er en fin opplevelse.» Håkon Smerud 10 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 11

7 MESTERMØTE Trav vs. galopp First Eleven L. og Appell au Maitre har aldri møttes til dyst. De er enere innenfor hver sin sport. Vi har besøkt dem på stallen og sett hvordan livet arter seg for travog galoppstjernene. APPEL AU MAITRE FIRST EVEN L.

8 Gir gutta juling First Eleven L. travet skoene av både hopper og hingster i fjor. Trener Jan Kristian Waaler tror ikke 2009-sesongen blir noe dårligere. Løpene vil utvikle henne videre, mener han. Fakta first eleven L. 4 år Profesjonell travhest Antall starter i 2008: 9 Antall seire i 2008: 8 Innkjørt i fjor: kroner. Innkjørt totalt: kroner. Høydepunkt i karrieren: Seier i Norsk Travkriterium i Jan Kristian Waaler tråkker inn i innhegningen. First Eleven L. tar nølende tre skritt frem. Så bestemmer hun seg for å hilse. En stjerne som henne, kan tillate seg enkelte primadonnanykker. Ifjor startet hun ni ganger, åtte av dem var hun først over målstreken. De må ha det i hodet sitt, kampviljen. Jevnt over er hingster sterkere, men enkelte hopper er virkelig gode, på nivå med hingstene og kanskje bedre. Men det er langt mellom de hoppene, sier Waaler. I fjorårets Travkriterium var First Eleven L. overlegent best, uansett hestenes kjønn. Hun legger litt på hodet og skritter vekk. Waaler har ikke hestene sammen ute. Én «krangel», så kan sesongen være ødelagt. Ikke hundre prosent Da First Eleven L. først ble presentert for Waaler som åring, fant han ingen feil ved første øyekast. Hun var bred mellom kjevebeina med god plass til luftveiene, hadde fin lengde på halsen, bredt bryst, god dybde fra seleleiet til bak albuen og rettstilte bein. Alt tydet på at hesten hadde god kapasitet og kraft i steget. Hesten var 100 prosent, helt til jeg studerte hasene. De var litt krokete, altså antydning til harespatt. Med treninngsopplegget jeg har, med mye bakketrening, er det viktig at hesten er ordentlig bygd for å unngå skader. Men First Eleven L. har gjort betenkelighetene hans til skamme. Hun har et særdeles effektivt steg, og bruker lite krefter for å få fart ut av det. I treningsløypen koster det henne lite å springe fort der andre hester jobber for fullt. Hvis hun ikke møter problemer på veien, vil hun bli bedre og bedre, tror Waaler. Som en bil I travsporet er First Eleven L. som en bil å kjøre, ifølge Waaler, som mener det er sjeldent å se en hest som er så «blid» som henne, når den løper. Men enhver toppidrettsutøver må ha visse ting på plass for å kunne yte maksimalt på løpsdagen. Hun har en mann hos seg hele tiden og tåler ikke at det kommer hester for tett innpå. Også liker hun best å reise på transport med en annen hest, sier Waaler. For om First Eleven L. er som bil å kjøre i sporet, har hoppa kort lunte ellers. Hun skal ikke tirres for mye. Idet hun bestemmer seg for noe, er hun ikke til å stoppe. Én gang har hun bråket på transporten. Hun slo i veggen på stallen og var svært krevende. Det var tydelig at noe var i veien. Den dagen kom hun på andreplass, sier Waaler. Treningsdagbok (løpsdag på søndag) Mandag: Treningsfri. Blir tatt ut om morgenen og pusset. Får et par timer i luftegården, for så å bli satt på boks når den roer seg. Hestene får ikke stå ute i vær og vind og henge. Tirsdag cirka 09:00: Fire runder i treningsløypen på 2,2 km. Bruker cirka 50 minutter avhengig av føret. Skritter på et par plasser. Terrenget er kupert og tøft, slik at farten blir holdt lav. Treningsvognen veier rundt 100 kg. uten kusk Onsdag: Treningsfri. Torsdag: Fire runder i treningsløypen. Kjører en tøffere økt enn uker det ikke er løp. Fredag: En time i luftegården. Lørdag: Oppvarming med en runde på banen. Kjører drag på to ganger 250 meter. Søndag: Løp. Banejobb på Jarlsberg: Hvis det er mer enn tre uker mellom løpene i sesongen. Hesten blir rigget til med sulky, og kusk Vidar Hop kjører. Oppvarming på meter i motsatt vei. Vender så opp og kjører 2100 meter i hurtig tempo, mellom i kilometertid. Det er sekunder saktere enn løpsfart. DIETT På en gruset skogsvei langer First Eleven L. ut med spenstige skritt. Ørene peker fremover og hovene er knapt i kontakt med underlaget. Hun er en løpsmaskin i en klasse for seg. l Høyensilas pakket i plast, tørrstoffprosent på rundt 80. Har fast leverandør i Vestlandsfôr, for å få samme kvalitet fra samme jordet hele året. l Fri tilgang på høy hele døgnet. l Kraftfôr i form av pellets fra Felleskjøpet Oppdrett, to ganger daglig. To liter klokken 08:00 og tre liter rundt 17:00. l Saltstein. Ekstra salt i kraftforet på sommeren, siden det er viktig å opprettholde nivået i perioden da hesten svetter mye. l Tilgang på friskt vann hele tiden. Blir vannet med bøtte etter trening på sommeren 14 årsrapport norsk rikstoto

9 Treningsdagbok (uke med løp) Fakta appel au maitre 5 år Profesjonell galopphest Antall starter i 2008): 6 Antll seire i 2008: 3 Innkjørt (2008): 4,5 mill. kroner. Innkjørt totalt: 5 mill. kroner. Høydepunkt i karrieren: Seier i Norsk Derby i Seier i Marit Svaas Minneløp 2008 De smekre beina til Appell au Maitre er verdt millioner. Så det er først etter mye om og men at trener Wido Neuroth drister seg til å slippe villstyringen løs en runde på hardt underlag. Fredag: 1 time i hestevandringen klokken Cirka en time senere, cirka inn på banen med rytter og treningskameratene. Skrittgang for å varme opp. Rolig galopp (canter) 2400 meter. Lørdag: Hurtigtrening, kortere distanse. Værforbehold spiller større rolle enn antall dager før løp. Søndag: Roligere galopp (canter), samme distanse. Ellers vanligvis fri på søndager. Mandag: 1 time i hestevandringen klokken Cirka en time senere, cirka inn på banen med rytter og treningskameratene. Skrittgang for å varme opp. Rolig galopp (canter) 2400 meter. Tirsdag: 1 time i hestevandringen klokken Cirka en time senere, cirka inn på banen med rytter og treningskameratene. Skrittgang for å varme opp. Rolig galopp (canter) 2400 meter. Onsdag: 1 time i hestevandringen klokken Cirka en time senere, cirka inn på banen med rytter og treningskameratene. Skrittgang for å varme opp. Rolig galopp (canter) 2400 meter. Torsdag: Løpsdag. Ser an hesten, hvis den er ivrig så blir den ridd om formiddagen, rolig galopp 1600 meter. Appel au Maitre begynner uansett dagen i hestevandringen. To ganger om dagen på sommertid, en gang på vinterstid. Fullkomment stri Appel au Maitre var overlegen på Øvrevoll ifjor, og Wido Neuroth mener han kan bli den beste hesten han har trent. Men fullkommen er den ennå ikke. Appel au Maitre står og tripper på boksen sin på Øvrevoll. I dag, som de fleste andre dager, har han tuslet og gått i «walkeren», hestevandringsmaskinen, men trener Wido Neuroth kvier seg for å ta ham ut på banen. Underlaget er for hardt. For Appel au Maitre har styrke i blikket, stjernegener fra moren og den nødvendige styrken til å legge konkurrentene bak seg i sporet. Men den samme kampviljen som gjør ham til en vinner, er også det som står i veien for å at hesten skal bli fullkommen. Han er veldig «keen». Den største utfordringen er å få ham til å slappe av. Han skal alltid gi jernet, sier trener Wido Neuroth. Så Appel au Maitre er er ikke den letteste hesten i stallen å håndtere. Det er ingen hest man leier med slakke tøyler, da tar han heller kommandoen. Energibunt Der de fleste hester tar fire skritt, tar Appel au Maitre minst 16. Han har et overskudd og en energi som gjør at trener Neuroth må gi ham en ekstra runde i hestevandringen på ettermiddagen når han er på sitt verste. Egentlig bør han gå noen runder der, før noen begynner å ri ham i det hele tatt. Da blir han litt mer avslappet. Han er tre- ningsgal, treningsnarkoman, mener Neuroth. Hovedpersonen selv kaster på hodet og rykker i tøylene, som for å bevise at påstanden stemmer. På boksen er han en røver, biter og klyper for å få brukt opp energien sin. Det er ikke få ganger at Neuroths 22 år gamle sønn, Jan Erik, har kommet hjem med blåmerker oppover armene. Han har ridd Appel au Maitre på trening i to år nå. Må gjemmes Ifjor red Appel au Maitre inn hele 1,6 millioner kroner på Øvrevoll. Totalt dreide det seg imidlertid om nesten 2,5 millioner totalt med løp utenlands. For å tenne enn hest som han er som å sette fyr på en rakett. Han lar seg ikke så lett stoppe, noe som ikke alltid er taktisk heldig. Verre blir det enda av at han har har en tendens til å legge tungen over bittet og altså bite seg selv hvilket bare gjør ham ekstra tent. Han er tøff å holde i det tempoet han skal. Han vil alltid gå fortere. Treneren er overbevist om at hesten hadde vært enda hakket bedre, hvis han hadde vært hakket mindre pågående. Da ville de vært mindre avhengig av selve løpsopplegget. Nå er han avhengig av et godt startspor, vi må gjemme ham litt i feltet, ellers bare beiner han avgårde, sier Neuroth. Han er likevel ikke i tvil: Appel au Maitre er den beste hesten jeg har har trent. DIETT l Tre måltider om dagen. l Havre på morgenen i henhold til arbeidsmengde og forbrenning. l Midt på dagen får han havre og 1,25 kg. pellets. Det samme på kvelden sammen med kosttilskudd. l Høy tre ganger daglig. l Blir vannet med bøtte, ikke vannkar, for bedre kontroll med mengde. 16 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 17

10 Fakta Jan Kristian WaaleR 36 år Profesjonell travtrener Antall starter i 2008: 80 Antall seiere i 2008: 31 Innkjørt i fjor: 3,1 mill. kroner. Høydepunkt i karrieren: Seier i Norsk Travderby med Lucky Buck i erfaring gir suksess 3,1 millioner kroner innkjørt i fjor, har fått hesteeiere til å stå i kø for trener Jan Kristian Waaler (36). Han svarer som oftest nei. Den rolige, men absolutt stae mannen som holder til på Løvald gård i Vestfold, er for tiden uoffisielt erklært landets beste unghesttrener innen travsporten. På veggen i det beskjedne kafferommet henger innrammede bevis på suksessen. I fjor kvalifiserte Waaler fire hester til Norsk Travkriterium som alle vant hvert sitt løp. Det er historisk. Så nå står talentene i kø. Tilgangen på hester er så stor at jeg kunne drevet mye større, utvidet stallen, ansatt folk. Men det har jeg ikke lyst til, sier Waaler og løfter kaffekoppen til munnen. 12 hester i trening holder for ham, selv om han medgir at det å være ettertraktet er et luksusproblem. I 2004 hadde han bare tre hester i trening, og ikke én telefon om en ny hest. Da så jeg svart på det. Det er ikke langt fra suksess og fiasko i dette faget. Eneste fokus i travsport er resultatene, hvem som vinner løp, sier han. Men akkurat nå kan Waaler ta inn de åringene han ønsker med avtalefestet rett til å beholde dem til de er tre til fire år, hvis de duger. Så kjører ham dem i den 2,2 kilometer lange treningsløypen, tung vogn, runde på runde. Grunntrening og mengdetrening er mantraet. I snitt bruker han 70 timer i uken i stallen. Suksessen har med erfaring å gjøre samme treningsløype i 18 år og evnen til å lære av feil. Det er lett å ødelegge en hest. Man må ha is i magen og ikke å begynne å kjøre fort for galleriet, sier Waaler. Men noe av det viktigste er faktisk forholdet til hesteeierne. Jeg må ha stabile hesteeiere som har penger til å kjøpe ordentlige hester, som tror på det jeg driver med og ikke flakser hit og dit. Og jeg må kunne være ærlig. Føler jeg at hesten ikke duger, så sier jeg det. Fakta Wido Neuroth 60 år Profesjonell galopptrener Antall starter i 2008: 175 Antall seire i 2008: 33 Innkjørt i fjor: 6,1 mill. kroner Høydepunkt: I fjor var det seier i Marit Sveaas Minneløp med Appel au Maitre. THE Champion Wido Neuroth (60) ER champion på Øvrevoll elleve ganger og svensk championtrener tre ganger. Jeg er ledende for ellevte år på rad i Skandinavia, ikke bare i Norge. Det er det som teller mest for meg i den store sammenhengen. Da Wido Neuroth vant svensk Derby for niende gang i forfjor, skrev han seg inn i historiebøkene. Nestemann på listen ligger ti år bak ham for å matche denne bragden. Totalt kan han smykke seg med 17 Derby-titler, som også er rekord. To ganger i min karriere har jeg fått ridd inn over 10 millioner kroner på en sesong i Skandinavia slike statistikker liker jeg, sier Neuroth. En rekordholder og ener som Neuroth kan ikke forvente å bli satt på pidestall etter at laurbærkransen er delt ut generøsiteten kollegaene i mellom er ikke utpreget. Han trekker på skuldrene. Man prøver å finne de negative tingene, skylder på at du har en dyr hest, eiere som investerer. Du må ikke tro at du er noe, forklarer han. Med 37 års erfaring, og etter å ha gått alle gradene selv, ligger Neuroth noen hestelengder foran de fleste. I dag trener han 35 hester, da vet han akkurat hvor han har dem. I Skandinavia er det ikke hensiktsmessig å ha for mange hester. Da konkurrerer man mot seg selv. Det er vanskelig å forklare kunden hvorfor hesten deres er slått av en hest fra samme stall, sier han, og understreker at suksessen hans ikke skyldes ham alene. Men når alt annet skjæres bort, er suksesskriteriene lette å liste opp. Neuroth har blikket, instinktet og erfaringen til å velge ut gode hester. Filosofien er enkel og tuftet på individuelt tilpasset trening. En av de største fordelene er at treningen skjer på Øvrevoll. Han skal holde fast ved trenergjerningen til den dagen han ikke lenger har topphester i stallen. 18 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 19

11 Fjerde år på toppen Eirik Høitomt (39) ble suverent beste travkusk i fjor. Eirik Høitomt kjørte inn til et fantastisk år også i Som landschampion og banechampion på tre baner, Klosterskogen, Jarlsberg og Sørlandets travpark, sikret han seg tronen for fjerde år på rad. På merittlisten kan Høitomt også føre opp at han var den eneste kusken med over 10 millioner innkjørte kroner. Det var vel jevnt over bra. Når man er den som vinner mest løp og kjører inn mest penger, kan man vel si det, sier Høitomt. Han har holdt på med hest hele veien, og fått travsporten inn gjennom familien. Suksessoppskriften til Høitomt er svært enkel møt opp, ha talent og anlegg, det er det som fører frem. Alle har positive og negative egenskaper, og egne styrker mener han at andre får bedømme. Hesten betyr mest, det er helt klart. Hvor mange prosenter kusken utgjør er vanskelig å si. Spor, posisjoner, hvordan løpene blir kjørt, det er mye som spiller inn også der, forklarer han. Høitomt forbereder seg til hvert løp ved å gå gjennom programmet. Han ser seg ut hvilke hester han skal konkurrere mot, hvilke kusker som kjører og hvilke oppstarter som gjelder. Deretter er det trenerne sin tur til å fortelle hvordan hesten har vært den siste tiden og hvordan de må ha løpet sitt. Det kommer alltid til en del nye hester og da er det viktig å sette seg inn i formen deres, sier Høitomt. En løpsdag kan variere fra fem og ti starter, men Høitomt tar det like rolig samme hvor hektisk dagen blir. Det går på rutine. Alle forberedelser blir helt vanlige, jeg gjør ikke noe spesielt for å være skjerpet, sier han. Høitomt stikker også et solid hull på enhver illusjon om at å sitte bak på sulkyen er en avslappende jobb. Det røyner litt på rygg og armer. Man må være i form, det er klart, forsikrer han. Ellers ligger også noe av suksessen i gleden av å ha jobb og hobby i ett, selv om det blir mye helg- og kveldsarbeid. Jeg trives veldig. Det er interessant og fengende, og jeg har ingen planer om å legge opp med det første, sier han. Fakta Eirik Høitomt 39 år Profesjonell travkusk Antall starter i 2008: 1958 Antall seire i 2008: 229 Innkjørt i fjor: 11,3 mill. kroner. Innkjørt totalt: 90,3 mill. kroner. Høydepunkt i karrieren: Seier i Norsk Travderby med Handboy. Overlegen, men ikke suveren Espen Ski er selvsikker, temperamentsfull og den mestvinnende jockeyen på Øvrevoll forrige sesong. Selv med en måned på bakken etter å ha brukt pisken på nabojockeyen og ikke hesten, red Espen Ski forrige sesong inn til ti seirer mer enn nestemann på lista. Jeg ble ikke superoverlegen. Bare overlegen, erklærer 29-åringen selv. Ski har gått fra å eie omtrent ett hårstrå i manen på en andelshest, til å bli en av landets beste jockeyer. Han medgir at også han gjør feil bare mindre enn alle andre. Men det er lettere å vinne hvis du har dyktige folk rundt deg. Løpsdagen begynner klokken seks. Rundt halv syv rir Ski tre-fire turer, tar en treningsøkt, en runde i badstuen og en runde på vekten. Med 167 centimeter på strømpelesten ville 60 kilo vært helt greit sett bort fra at ideell jockeyvekt er 56 kilo. At det er litt pes er en stor underdrivelse. I en periode i livet sleit jeg med vekten. Det satte spor på ridingen min, forklarer han. Badstuen blir etterfulgt av søvn, før det er på n igjen i tretiden. Ski rir åtte løp hver løpsdag og opplever kjøret som positivt før var det motsatt. Jeg fulgte opplegget til manageren min, med flere timer løping daglig. Hjernen funket ikke, kroppen var sliten. Jeg ville bare ha en hamburger, og fokuset gikk vekk på alle mulige andre ting. Nå, hvis jeg vil ha en burger, så spiser jeg en. Fordi jeg vet det går, slår Ski fast. Han forbereder sesongen i Norge med å ri løp i Dubai hele vinteren. Å boltre seg sammen med verdens beste jockeyer og hester, gir inspirasjon til yte maks på Øvrevoll. En god hest kan vinne løp med en middels jockey på ryggen. Det er når marginene blir små, at mannen med tøylene kan bli avgjørende. Taktikk og strategi er det som gjør en jockey god, ifølge Ski. Jeg kan ikke gjøre hesten fem meter bedre, men jeg kan klare en lengde, sier han med overbevisning. Fakta ESPEN SKI 29 år Profesjonell jockey Antall starter i 2008: 165 (Øvrevoll) Antall seiere i 2008: 36 (Øvrevoll) Innkjørt: 2,4 mill. kroner i Norge, noe tilsvarende i utlandet Høydepunkt i karrieren: Seier i dansk Derby i 2005 med Mission Possible. Seier i Pramms Memorial med Salt Track i årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 21