Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 26.01.2015"

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested Gallleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom 211 Møtedato Tid 14:30

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/15 Utvikling av bestillingstransport i Akershus 2/15 Forslag til ny TT-ordning 3/15 Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg Hovedutvalg for samferdsel /15 Eldrerådet /15 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvikling av bestillingstransport i Akershus Innstilling Fylkeskommunen gir følgende føringer for Ruters utvikling av bestillingstransport: 1. I distrikter hvor trafikkgrunnlaget er for lavt for ordinære rutelinjer skal det vurderes et tilbud om bestillingstransport. 2. Fylkeskommunen har som ambisjon at det skal være et minimumstilbud av transport til alle innbyggere i Akershus som kan reise kollektivt. I utgangspunktet bør det minimum være tilbud om transport en gang i uken, men omfanget av tilbudet må også tilpasses passasjertallet og fylkeskommunens økonomi. 3. Ruter bes vurdere muligheter og konsekvenser for et tilbud på kveld og i helger. 4. Ruter bør samordne konsept og utforming av bestillingstransporttilbudet i Akershus med lignende tilbud i andre fylker. 5. Informasjon om tilbudet må tilpasses målgruppen. 6. Bestillingstransporten skal være tilrettelagt slik at tilbudet gradvis kan avlaste TTordningen for brukere som kan benytte felles transport. 7. Det skal på sikt vurderes om bestillingstransport også skal tilbys i bynære områder som et transporttilbud for passasjerer med behov for spesiell tilrettelegging. Sammendrag Saken omhandler kollektivtransport i distriktene med lavest trafikkgrunnlag og hvilket ambisjonsnivå fylkeskommunen har for tilbudet. Det er i dag tilbud om bestillingstransport i flere kommuner i Akershus. Forsøk, både i Akershus og andre fylker, har vist at bestillingstransport styrker innbyggernes mobilitet.

7 Ruter AS har ansvar for utforming av kollektivtilbudet. Det bør likevel vurderes om det bør gis politiske føringer for om dette er et tilbud fylkeskommunen skal prioritere å gi, og eventuelt for nivået og utforming. Spørsmålene da kan være hvordan tilbudet skal utvikles fremover; hvilke transporter skal prioriteres, omfanget av tilbudet, hvor det skal være bestillingstransport og utforming av konseptet. Saken bidrar til å gi rammer for fylkeskommunens ambisjoner om kollektivtilbudet i distriktene. Utfordringen med kollektivtransport i distriktene er at det er få reisende som skal hentes over store områder. Det bør derfor være et overordnet mål å samle flest mulig av de individuelle transportene i felles tilbud som er åpne for alle reisende. TT-ordningen er også en del av fylkeskommunens kollektivansvar. TT-ordningen har gjennom flere år utviklet seg på siden av den ordinære kollektivtransporten. I takt med at kollektivtilbudet blir mer universelt utformet og det tilbys bestillingstransport og servicelinjer, bør TT-ordningen tilpasses utviklingen. TT-ordningen bør kun være for mennesker som ikke kan benytte et felles transporttilbud. Ulempen ved å gi TT-kort til mange, er at tilbudet til andre grupper mennesker med nedsatt funksjonsevne blir dårligere. Ved å styrke bestillingstransporttilbudet vil flere få et tilbud om transport, og mulighet for antall reiser kan økes betraktelig. I tillegg vil det innenfor dagens rammer være mulig å gi et bedre tilbud til TT-brukerne. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I møte i Hovedutvalget for samferdsel ble sak 25/14 «Evaluering av forsøksprosjekt med bestillingstransport i Eidsvoll og Hurdal» behandlet. Det ble her vedtatt at: Ordningen med bestillingstransport inngår som en del av det kollektive transporttilbudet i Akershus. Det legges frem en ny sak om et minimumstilbud av offentlig transport i Akershus med utgangspunkt i erfaringene fra forsøket med bestillingstransport. I denne saken drøftes også om bestillingstransport skal bli en permanent løsning for de mest mobile TTbrukerne. Saken skal blant annet gi grunnlag for følgende vurderinger: om det skal etableres et minimumstilbud av offentlig transport for innbyggerne i distriktene om bestillingstransport kan være et tilbud for reisende med behov for spesiell tilrettelegging også i byområder hvilke type transporter bør prioriteres om TT-ordningen bør inkluderes i bestillingstransporttilbudet økonomiske anslag Det må utarbeides en informasjonsstrategi om bestillingstransporten, slik at den blir kjent for aktuelle brukere. 2. Dimensjonering av tilbudet både på hverdager og i helgene.

8 3. Det anbefales at flere kommuner får dette tilbudet. Hovedkonklusjonen i rapporten om evalueringen av bestillingstransporten i Eidsvoll og Hurdal er at forsøket må anses som vellykket, og at tilbudet har styrket innbyggernes kollektivtilbud på dagtid. Videre har fylkeskommunen som målsetting å tilrettelegge kollektivtransporten slik at den i større grad kan benyttes av flere passasjergrupper, jf Samferdselsplanen , punkt 4.3. Dette må også leses i lys av at i løpet av år vil en fjerdedel av befolkningen være 67 år eller eldre. Dette stiller nye krav til transportsystemet og hvordan dette bør utformes. Samtidig vet vi bl.a. ut fra svenske undersøkelser at ca. 10 % av befolkningen er ute av stand til å benytte et ordinært kollektivtilbud. Ruters grunntilbud er definert som tilbudet med ordinære bussruter der de enkelte linjene har minimum 1 times frekvens (med unntak), maksimalt 80 % tilskudd og minimum 5 personer i gjennomsnitt per avgang på linjen. Ruters strategiske kollektivtrafikkplan K-2012 beskriver på side 100 at «I lite befolkede områder vil det være aktuelt å tilby bestillingsruter minimum èn gang i uka for å gi mobilitet. Opplegget bør også ta hensyn til fritidsaktiviteter på kveldstid.» Dagens tilbud og økonomi Ruter tilbyr i nå servicelinjer, bestillingstransport eller anropsstyrte linjer i de fleste kommuner i Akershus. Tilbudene i distriktene er hovedsakelig tilrettelagt med 1-2 avganger pr. uke hvor det kjøres til et kommunesentrum med retur ca. to timer senere. Tilbudet er på dagtid slik at kjøringen er tilpasset mellom skolekjøringen morgen og ettermiddag. I 2013 ble det registrert ca påstigende passasjerer. Linjene i Nes hadde høyest passasjerbelegg med passasjerer, mens passasjerbelegget i Fet utgjorde 83. Ruter har beregnet transportkostnadene i Akershus, 2013 som følger: Bestillingstransport/Servicelinje 12 mill Spesialtransport skole 156 mill I tillegg utgjør fylkeskommunens kostnader på TT 47 mill Problemstillinger og alternativer Hovedutvalgets vedtak er nå i ferd med å bli fulgt opp av Ruter. De har i samarbeid med konsulentselskapet Rambøll startet et arbeid med å analysere dagens skoleruter og bestillingsog servicelinjer. Skolelinjer med lavt belegg kan samordnes med bestillingstransport. Ved hjelp av dynamiske kart vil holdeplasser og bosetningsmønster danne grunnlag for betjening av nye områder og traseer. Mål for bestillingstransport - mobilitet for alle I distriktene vil ikke fremkommelighet på veinettet, køproblematikk og lokale miljøutslipp være de store utfordringene. Målet er derfor å gi et mobilitetstilbud til de som ikke har noen alternativ, heller ikke nødvendigvis å erstatte privatbilene. Transport er et viktig velferdsgode, og et transporttilbud vil for mange eldre være avgjørende for å kunne bo hjemme og klare seg selv. Dette har en stor egenverdi, og for samfunnet er det lønnsomt at flere kan bo i sitt eget hjem.

9 Et bestillingstransporttilbud i alle områder av fylket hvor det ikke er grunnlag for et fast rutetilbud, kan derfor sikre mobilitet for alle innbyggerne i fylket. Målgrupper og tilbud Linjer som har under fem passasjerer, eller en tilskuddsandel på over 80 % vurderes ofte som ulønnsomme. Skal det tilrettelegges for et minimumstilbud i distriktene, vil kostnadene for bestillingstransporten være relativt høye dersom passasjergrunnlaget er lavt. Omfanget av tilbudet bør tilpasses passasjertallet. I og med at tilskuddsandelen for tilbud i distriktene kan bli høyt, bør det foretas en prioritering av hvilke passasjergruppe og hvilke transportmål som skal tilgodeses. Forskjellige målgrupper har forskjellige transportbehov. Dagens bestillingstransport er hovedsakelig et tilbud på hverdagene til de som er hjemme på dagtid. Det dreier seg ofte om eldre som har behov for å komme til kommunesenteret for å handle, besøke apotek mv. Andre grupper som også har et behov for mobilitet er ungdom. Mange fylker har ordningen «hjem for en 50-lapp», her får ungdom et trygt transporttilbud hjem sent fredag og lørdag kveld. Et eventuelt tilbud om transport på kveldstid og/eller i helgene må vurderes ut fra lokale forhold. Dette kan være til områder som ikke har nattbuss, skyss på kvelden tilpasset kino, møter i eldrelag, skyss til kirken med videre. Et alternativ kan være en ambisjon for fylkeskommunen å ha et transporttilbud på minimum èn gang per uke i områder med få bestillinger. Dette vil gi et minimum av transport for å få dekket de mest nødvendige gjøremål. Åpne samordnede linjer For å utvikle et transporttilbud som er åpent for flere passasjerer kan det være nødvendig å se på flere av fylkeskommunens transporttilbud under ett. Dette kan gjelde skolebuss, spesialtransport for skoleelever, servicelinjer / bestillingstransport og TT-transport. Lokale kommunale transportbehov vil også kunne implementeres i denne ordningen. Både lokalt og nasjonalt er det gjort erfaringer som tilsier at store deler av dagens TT-brukere kan reise kollektivt dersom transporten er tilpasset bedre. Bestillingstransport fra dør-til-dør kan gi inntil 50 % av de mest mobile TT-brukerne et bedre tilbud, samtidig vil det øke tilgjengeligheten for hele befolkningen ved at tilbudet vil være åpent for alle. TT-transporten er en samfunnsøkonomisk kostbar ordning fordi den gir relativt få transporter, og kun for en begrenset gruppe. Det kan derfor være et mål for fylkeskommunen å ha et tilpasset transporttilbud slik at flest mulig kan reise kollektivt. Det har vært en tendens til at eldre med transportbehov i distriktene tilkjennes TT-kort når den reelle årsaken er mangel på et offentlig tilbud. Et bestillingstransporttilbud vil gi mulighet for flere transporter og et regelmessig tilbud. I Akershus reiser en TT-bruker i gjennomsnitt 13 turer pr. år. En bestillingstransport som kun går en gang pr. uke kan til sammenligning gi ca. 100 turer i løpet av ett år. For reisende som har andre reisemål, eller vil reise til andre tidspunkt, vil ikke bestillingstransport nødvendigvis gi et bedre tilbud enn TT-transport.

10 Dersom det utvikles et tilbud om bestillingstransport, vil fremtidens TT-ordning kunne begrenses til kun å være for innbyggere som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan benytte bestillingstilbudet. Fylkeskommunens ansvar er primært å legge til rette for et kollektivtilbud, og ved behov for andre individuelle reiser må det kunne kreves dekket av den enkelte. TT-transporten utføres i dag med drosjer. En økt tilnærming til samkjøring og bestillingstransport kan redusere oppdragsmengden for drosjene. Denne tendensen har også vært synlig gjennom annen offentlig betalt spesialtransport som pasienttransport og skoletransport. For å opprettholde et drosjetilbud, spesielt i distriktene, må både drosjenæringen og offentlige kjøpere se muligheten for god ressursutnyttelse av både tilpasset vognpark og teknologi. Konsept og utforming av bestillingstransporten Departementet har gjennom forskjellige tilskuddsordninger og analyser registrert at bestillingstransporten rundt omkring i landet opptrer under mange forskjellige navn og transporttyper. Det letes fortsatt etter de gode løsningene for bestillingstransport, og det utvikles lokalt tilpassede løsninger. Dette er positivt, likevel bør det være noen likhetstegn slik at det av hensyn til publikum og et mer sømløst kollektivtilbud på tvers av grensene, skjer en harmonisering med både internt i Akershus og med andre fylker. For eksempel bør det vurderes om tilbudet kan et felles navn og konsept. I Akershus benyttes både bestillingstransport, anropsstyrte linjer og servicelinje om samme tilbud. Større likheter i konsept og utforming vil gjøre det mulig å finne frem til lokale tilbud også for de som ikke er lokalkjent. Informasjon Det er utfordrende å nå frem med informasjon om transporttilbudet til de forskjellige målgruppene. Det er derfor behov for at budskap og kommunikasjonskanaler tilpasset de enkelte kategorier. I Rambølls evaluering fra bestillingstransport i Eidsvoll og Hurdal skriver de bl.a.: Manglende informasjon og kunnskap om tilbudet er en viktig årsak til hvorfor bestillingstransporten ikke benyttes. Mer informasjon og markedsføring av tilbudet rettet mot husstander i kommunene, TT-brukere, servicekontor i kommunene, NAV, legekontor og eldresenter/seniorsentre i kommunene vurderes og anbefales som nødvendige tiltak for å øke bruken av bestillingstransporttilbudet. Behovet for målrettet informasjon er med andre ord betydelig større enn til de som benytter det ordinære kollektive transporttilbudet. Bestillingstransport som tilpasset tilbud også i bynære områder Etter hvert som kollektivtransporten tilpasses et mer effektivt linjenett, vil det blant annet kunne medføre lengre avstander til holdeplasser. Bestillingstransport er spesielt utformet for passasjerer med behov for tilrettelegging. Transporten går fra dør-til-dør og sjåførene gir passasjerene hjelp til av- og påstigning, bæring av varer og lignende. På sikt kan det derfor være behov for å ha bestillingstransport som et supplement også i bynære områder. Økonomi

11 Driftstilskuddet fra fylkeskommunen til Ruter er i 2015 på 773 mil. Tilskuddet dekker ordinær kollektivtransport og lovpålagt skoletransport. Organiseringen og utvikling av bestillingstransporten må finansieres gjennom det årlige driftstilskuddet som en del av det ordinære kollektivtilbudet i Akershus. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at fylkeskommunen skal ha en ambisjon om at det etableres et minimumstilbud til alle innbyggerne i Akershus. For samfunnet er det viktig at flere kan bo hjemme og klare seg selv, samtidig som kollektivtransport er et viktig velferdsgode. I distrikter hvor trafikkgrunnlaget er for lavt for ordinære rutelinjer vil bestillingstransport være et godt alternativt tilbud. Omfanget av tilbudet må tilpasses passasjertall og kostnader. Som et minimum anbefales det at det etableres bestillingstransport som et tilbud i de deler av fylket hvor passasjergrunnlaget er for lavt for faste ruter. Når det gjelder et tilbud med bestillingstransport på kvelder og i helger mener fylkesrådmannen at Ruter må vurdere muligheter for et slikt tilbud innenfor det ordinære tilskuddet. Det må være en forutsetning for etablere tilbud på kvelder og helger at det finnes et visst passasjergrunnlag Fylkesrådmannens anbefaling er at det i første omgang prioriteres et tilbud på dagtid slik at det gis et tilbud for de mest nødvendige transportene. Fylkesrådmannen mener videre at konsept og utforming av bestillingstransporttilbudet i Akershus bør samordnes med lignende tilbud i andre fylker. Større likheter vil gjøre det mulig å finne frem til lokale tilbud også for de som ikke er lokalkjent. I tillegg kan det bidra til økt samarbeid mellom fylkene for å få frem de beste løsningene. Informasjon om tilbudet må tilpasses målgruppene. Erfaringsmessig er dette mer krevende enn for ordinær kollektivtransport. Ruter må derfor ha et nært samarbeide med lokale krefter slik at kunnskap om tilbudet når frem til som trenger det. Fylkesrådmannen anbefaler at TT-kort kun tildeles de som på grunn av nedsatt funksjonsevne, ikke kan benytte bestillingstransporttilbudet. Det bør gjøres et unntak for søkere som på grunn av arbeid eller utdanning ikke kan benytte tilbudet fordi det kun går på dagtid. Fylkeskommunens ansvar er primært å legge til rette for et kollektivtilbud, og behov for andre individuelle reiser bør dekkes av den enkelte. Fylkesrådmannen anbefaler at det på sikt også vurderes om bestillingstransport skal tilbys i bynære områder som et transporttilbud for passasjerer med behov for spesiell tilrettelegging. Bestillingstransport vil for en økende gruppe av eldre mennesker dekke et behov for transport i nærmiljøet. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann

12 Saksbehandler: Olav Tunold Vedlegg: Utrykte vedlegg:

13

14 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for samferdsel /15 Eldrerådet /15 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Forslag til ny TT-ordning Innstilling Forslag til ny forskrift for TT-ordningen som skal på høring, baseres på en modell hvor: 1. Dagens ordning med å prioritere bestemte grupper funksjonshemmede bortfaller 2. Det gis et tilskudd for søkere med større reisekostnader på grunn av a) at reiseavstand til nærmeste kommunesenter er over 8 km eller b) behov for spesialtransport av f.eks. rullestol 3. Redusert reiserett utgjør 1/2 av grunnsatsen, mot dagens 2/3 4. Nedre aldersgrense for å kunne tilkjennes TT-kort er 10 år Sammendrag TT-ordningen foreslås endret. Dagens ordning med å tildele større beløp til rullestolbrukere, psykisk utviklingshemmede, blinde eller synshemmede og personer med bærbart surstoffapparat, er etter Likestillings- og diskrimineringsnemndas uttalelse ikke i tråd med likestillings- og diskrimineringslovgivningen. Fylkeskommunen bør derfor endre praksis. Forslag til ny TT-ordning er basert på en målsetting om at mest mulig av dagens TT-transport i fremtiden utføres av den ordinære kollektivtransporten, herunder tilpassede tilbud som bestillingstransport. Av hensyn til likebehandling og administrering anbefales det ikke en ordning hvor den enkeltes funksjonsgrad, transportbehov eller alder legges til grunn for å bli prioritert bruker. Dagens ordning med å prioritere bestemte grupper funksjonshemmede foreslås derfor at bortfaller. I stedet foreslås det å gi mer til de som har lengst reiseavstander og ekstra kostnader til spesialtilpassede drosjer. En endring av TT-forskriften krever at saken utredes med høring. Hele forskriften bør samtidig gjennomgås for å få en oppdatert ordlyd med et klart språk, og for at dagens praktisering skal komme tydeligere frem. Det foreslås derfor også andre mindre endringer.

15 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Bakgrunn for ordningen Innbyggere i Akershus som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan benytte seg av kollektivtransport, kan få et transporttilbud gjennom ordningen med tilrettelagt transport for funksjonshemmede (heretter omtalt som TT-ordningen). Fylkeskommunens ansvar for TT-ordningen følger av ansvaret for kollektivtransport. I motsetning til folketrygdens stønadsordninger er ordningen ikke rettighetsbasert. TT-ordningen i Akershus er regulert i egen forskrift vedtatt av fylkestinget 17. juli 2004 (vedlegg). Fylkeskommunen fastsetter selv standarden i tilbudet, som for den lokale kollektivtransporten for øvrig. Det er derfor store variasjoner i fylkenes tilbud. Dette reflekterer ulike politiske prioriteringer, forskjeller i kollektivtilbudet og ulike geografiske forhold. Statusrapport for 2012 om TT-ordningene i hele landet blir brukt som grunnlag for sammenligning av TT-ordningen i Akershus med andre fylker. Rapporten er skrevet av forskningsleder Gisle Solvoll, ved Handelshøyskolen i Bodø, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Omfang av ordningen i Akershus I Akershus, som i de fleste fylker, fungerer ordningen som en drosjebasert dør-til-dør-transport. Det er per tiden registrert TT-brukere i Akershus, og det er budsjettert med kr 48,9 mill. kr til ordningen i En aktiv bruker tildeles i gjennomsnitt kr 5500,- i året, og reiser 25 turer. En TT-tur er i gjennomsnitt på 6,2 km og koster kr 233,-. TT-brukerne er i all hovedsak eldre mennesker. Omtrent 70 prosent av TT-brukerne er over 67 år. Av de 30 prosentene som er under 67, er kun brukere under 40 år. I perioden har antallet TT-brukere økt med omtrent 50 prosent, og kostandene med 80 prosent. Det er ikke fastsatt «tak» på antall brukere av ordningen, og kostnaden øker derfor med økt antall brukere. I fremtiden vil økte bevilgninger være nødvendig for å ivareta at den enkelte bruker får et tilbud på dagens nivå. I følge fremtidsprognoser anslås det at antall TT-brukere vil øke til om lag brukere i 2040, og med dagens kostnadsnivå vil totalkostnaden vil øke til over 98,5 millioner kroner. Økningen skyldes hovedsakelig en økning i antall eldre. Regjeringen har påpekt at det er store variasjoner i fylkenes TT-tilbud og at mange TT-brukere opplever at TT-tilbudet ikke er tilstrekkelig. Det er derfor ønskelig å forbedre TT-ordningen. Erfaringer fra prøveprosjekter med bestillingstransport viser at en stor andel av dagens TTbrukere er i stand til å benytte slik transport, og at man med denne formen for transportløsning gir mer transport enn med TT-ordning. Det er derfor viktig å utvikle mer tilpassede kollektivløsninger. Slik helhetstenkning er særlig viktig i takt med at andelen eldre i befolkningen øker. 2

16 For å kunne gi et tilfredsstillende TT-tilbud er det også viktig å begrense omfanget av TTordningen. Det er et begrenset beløp som skal fordeles, og dersom dette spres på for mange brukere reduserer dette tilbudet til den enkelte. Av den grunn har flere fylkeskommuner valgt å begrense brukergruppene for hvem som skal falle inn under ordningen. Gjeldene TT-ordning Rullestolbrukere, psykisk utviklingshemmede, blinde eller synshemmede og personer med bærbart surstoffapparat gis et større beløp enn øvrige brukere i dagens praktisering av forskriften. Rullestolbrukere med store transportkostnader på grunn av behov for spesialdrosje for rullestoltransport gis utvidet reiserett med kompenserende tilskudd. Søkere med NAV-bil eller egen bil, sykehjemsbeboere over 67 og de som kun har periodiske behov for TT-kort gis et redusert reisebeløp. Dette er en vanlig måte å fordele midler på i fylkeskommunenes TT-ordninger. Andre fylker fordeler i tillegg etter alder og avstand til kommunesenter. Det varierer i hvilken grad fylkene utøver skjønn ved fordelingen av midler. Noen fylker vurderer også brukerens funksjonsgrad og behov for transport ved tildeling av midler. Tabellen under viser fordelingen av brukerne i Akershus etter «brukergruppene», og den årlige tildelingssummen for hver enkelt bruker i kategorien, basert på tall fra desember «Brukergrupper» Årlig tildeling per bruker Antall brukere Grunnbeløpet, normal reiserett 4 400, (64 %) Utvidet reiserett 9 400, (15 %) Utvidet reiserett ,- 604 (4 %) Redusert reiserett 3 200, (1 %) Uttalelse fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda Fylkeskommunens forskrift for transporttjeneste for funksjonshemmede ble i 2014 klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda har konkludert med at fylkeskommunen har handlet i strid med forbudet mot diskriminering i en bestemt sak, da klageren ikke fikk individuell behovsprøving. Videre uttales det at fylkeskommunens praktisering av bestemmelsene om utvidet reiserett bryter med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Nemnda anfører at dette kan unngås ved å gi utvidet reiserett etter funksjonsgrad i stedet for type av funksjonsnedsettelse. Saksgang Endringsforslagene berører regler fastsatt i forskrift. I følge forvaltningsloven 37 skal interesse- og brukergrupper gis anledning til å uttale seg før en forskrift endres. Forslag til ny forskrift sendes på høring til aktuelle offentlige og private institusjoner og organisasjoner og interessegrupper. Etter høringsrunden legges det frem en ny sak hvor endringer i forskriften skal vedtas av fylkestinget. Problemstillinger og alternativer Innen rammene av likestillings- og diskrimineringslovgivningen står fylkeskommunen fritt til å velge modell for TT-ordningen. Her presenteres fire alternativer som fremstår som mest relevante. 3

17 Alt. 1 Lik fordeling av midlene Dagens prioritering av bestemte grupper utgår, og midlene fordeles likt. Det vil fortsatt være en gruppe som får et redusert tilskudd på grunn av periodevis behov for TTkort, og rullestolbrukere med behov for spesialtransport tildeles en kompensasjon som dekker merutgiftene ved slik transport. Basert på tallene vil beløpene bli slik: Brukergrupper Årlig tildeling per bruker etter dagens ordning Ny fordelingsnøkkel i kr Økt/redusert tilskudd i % Antall brukere Normal reiserett % 9114 (64 %) Utvidet reiserett % 2172 (15 %) Utvidet reiserett % 604 (4 %) rullestoltillegg Redusert reiserett % 2198 (15 %) Flertallet av brukerne vil med denne modellen få økt sitt tilskudd med omtrent 30 %. En mindre gruppe, som i dag har fått størst tilskudd, vil få tilskuddet redusert med 64 % og 80 %. Dagens prioritering av bestemte grupper er et utrykk for at man har ønsket å prioritere noen i en stor og variert gruppe TT-brukere. Det er på sikt forventet at TT-brukerne vil være funksjonshemmede som ikke kan benytte det lokale tilbudet om kollektivtransport. TT-brukerne vil således utgjøre en mer avgrenset gruppe, og det vil være mer naturlig at midlene fordeles likt til godkjente brukere. Ved en slik endring vil det være naturlig å se på om det kan gjøres innstramminger andre steder, for å utjevne reduksjonen noe. Brukere med NAV-bil eller egen bil, sykehjemsbeboere over 67 og de som kun har periodiske behov for TT-kort, tildeles redusert reiserett. I dag tildeles de 2/3 av normal reiserett. Dersom redusert reiserett utgjør 1/2 av grunnsatsen, mot dagens 2/3 vil det utjevne reduksjonen til øvrige brukere noe. Dessuten er disse søkerne transportmessig i en annen situasjon enn øvrige brukere, først og fremst ved at de transportmessig har andre reisemuligheter enn TT-kort og drosje. Alt. 2 Tilskudd til brukere med lengre reiseavstander Det innføres tillegg til brukere med økte reisekostnader på grunn av at reiseavstand til nærmeste kommunesenter er over 8 km, alternativt 10 km. Tilskuddet bør i størst mulig grad kompensere for merutgiften lengre avstand gir, og utgjøre en gjennomsnittlig merkostnad. Avstander lokalt har stor betydning for hvor mange reiser man får ut av TT-kortet. Tallgrunnlaget viser at TT-brukere i Frogn, Skedsmo og Ski får flest reiser, mens brukere i Aurskog-Høland, Hurdal og Gjerdrum får færrest. I sentrale områder er en TT-tur på omtrent 4 km, mens i mindre sentrale områder er den omtrent 13 km. Turlengden øker altså med økende avstand mellom bolig og kommunesenter. Disse ulikhetene i turpris kan utjevnes med et større beløp på kortet for brukere med lange reiseavstander. Dagens TT-forskrift tar ikke hensyn til avstand mellom bosted og reisemål når midlene fordeles. Hensikten med tilskuddet vil være å til en viss grad kompensere for merutgiften avstanden gir, 4

18 innenfor vedtatt budsjett. Et mål kan være å utjevne muligheten for antall reiser, uansett bosted. Hva som menes med kommunesenter må defineres nærmere. Flere fylkeskommuner benytter en slik differensiering. Det varierer både hvilke avstander det er snakk om, og i hvor stor grad det kompenseres for høyere reisekostnader. I noen fylker gis det for eksempel et tillegg dersom man har over 15 km til nærmeste kommunesenter, mens andre tildeler ulike satser til brukere i ulike soner. I Hedmark får brukere bosatt over 15 km fra kommunesenter kr 500,- i tillegg, mens i Troms opereres det med 4 soner (0-5 km, 5-10 km, km og over 30 km) med ulike tilskudd. Det er omtrent 2,5 prosent av Akershus-befolkning som har over 10 km til nærmeste kommunesenter, og 7,2 prosent som har over 8 km. Dersom det forutsettes at TT-brukerne har omtrent samme bosettingsmønster som den øvrige delen av befolkningen, er det omtrent 340 TT-brukere som har avstand på over 10 km, og 980 som har over 8 km. Da andelen i forhold til hele brukergruppen er relativt liten, vil et tilskudd kunne gis uten særlig reduksjon i tilskudd for øvrige brukere. TT-kortet skal benyttes til fritidsformål. Det vil variere om TT-brukerne reiser til eget kommunesenter eller andre steder. Derfor kan det argumenteres for at eget kommunesenter ikke er et relevant reisemål, og et slikt tilskudd derfor ikke treffer. Tallmaterialet fra TT-ordningen viser at de fleste TT-brukerne reiser lokalt. For innbyggere i Akershus er det i gjennomsnitt 4 km i reiseavstand til kommunesenteret, og en gjennomsnittlig TT-reise er på 6 km. TT-ordningen følger av fylkeskommunens kollektivtransportansvar. For et kollektivtilbud vil bosted, som er valgfritt, være den viktigste faktoren for hvilket offentlig transporttilbud man har. Dette kan tale mot å fordele TT-midlene avhengig av bosted. Alt. 3 Prioritering av brukere etter funksjonsgrad eller transportbehov Hver enkelt TT-bruker er ulik, både hva gjelder funksjonsgrad og transportbehov. Å differensiere midler mellom brukerne på bakgrunn av den enkeltes funksjonsgrad eller transportbehov, vil kreve individuelle og skjønnsmessige vurderinger. Kravet til likebehandling gjør at denne typen vurderinger krever økt saksbehandling, fordi søknadene blir mer detaljerte og det blir et større behov for dokumentasjon. TT-kortet gir for mange kun et tilskudd til transport fordi det er et begrenset budsjett. Med relativt lave beløp, kr 5 000, ,- per år, fordelt på mange brukere brukere, taler det for å begrense de individuelle vurderingene og administrasjonen det medfører. Det kan også diskuteres om det er hensiktsmessig å gi størst tildeling til de med størst grad av f.eks. funksjonshemming. Grad av funksjonshemming og behov for transport trenger ikke å henge sammen. En eventuell løsning basert på den enkeltes reisebehov bør baseres på søkernes egne opplysninger om reisebehovet. Ulempen er at det medfører fordeling av midler basert subjektive syn. På den annen side er det uheldig om fylkeskommunen skal rangere hvilke transporter som skal gi grunnlag for økt tilskudd. 5

19 Indirekte ivaretar dagens ordning forskjeller i transportbehov. Ca 40 % av midlene som tildeles benyttes ikke. Det vil si at mange TT-kort ikke er i bruk eller brukes svært lite. Årsaken er ikke kartlagt. Ved tildeling av midler fordeles derfor 40 % mer enn budsjettert. På denne måten får de aktive brukerne mer å reise for. Alt. 4 Prioritering av yngre mennesker med nedsatt funksjonsevne I Akershus har alder ikke betydning for fordelingen. Yngre brukere blir likevel indirekte prioritert, fordi det er hovedvekt av yngre i kategorien som gis utvidet reiserett. Omtrent halvparten av de andre fylkeskommunene prioriterer brukere under 67 år. Grensen for hva «ung» er varierer fra 40 år til 67 år, men det er vanligst å skille mellom de over og under 67. At TT-ordningen i stor grad fungerer som et tilbud for eldre funksjonshemmede har sammenheng med at det i de eldre aldersgruppene er en økende andel som har forflytningsproblemer. Standard og kostnader ved å tilrettelegge for eldre forflytningshemmede må imidlertid sees i sammenheng med behovene for andre grupper, for eksempel yngre funksjonshemmede. Dette er en viktig problemstilling som fylkeskommunen må vurdere ved utforming av tilbudet. Transportmessig kan det hevdes at yngre generelt har et større aktivitetsnivå enn eldre, og derfor bør tildeles større tilskudd. Det er likevel store individuelle forskjeller, og lite empirisk dokumentasjon på tema. Et annet argument for å prioritere yngre er at yngre bruker TT-kort til andre type reisemål enn eldre, og at elders behov dekkes bedre med bestillingstransport da den går til kommunesenteret hvor de eldre oftest har behov for å reise. Dette kan imidlertid ivaretas ved at det gis TT-kort til søkere som er på arbeid eller utdanning på tidspunkter hvor bestillingstransporten går. Innføring av aldersdifferensiert TT-ordning vil være en forskjellsbehandling av ynge og eldre innbyggere. Forskjellsbehandling er tillatt når det foreligger saklig grunn. Det er foretatt en juridisk vurdering av om forskjellsbehandling kan være innenfor lovens rammer. Konklusjonen er at det bør foreligge sterke argumenter som underbygges av empiriske undersøkelser dersom man skal innføre en slik ordning. Det ble vurdert som tvilsomt om det foreligger slike grunner for å forskjellsbehandle innenfor TT-ordningen. Andre endringsforslag Nedre aldersgrense 16 fylkeskommuner har fastsatt en nedre aldersgrense, varierende fra 6 til 14 år, hvor de fleste har satt 10 år. Definisjonen på «barn» varierer også, men som en hovedregel betraktes ikke barn som aktuelle brukere før de er i en alder der de som «funksjonsfriske» ville kunne ha reist kollektivt på egenhånd. I Akershus er forskriften praktisert slik at barn under 8 år som i følge med ledsager kan reise kollektivt, ikke har fått TT-kort. Det kan vedtas en absolutt nedre aldersgrense for å få TT-kort på 10 år. Dette er i samsvar med flertallet av de andre fylkeskommunene, og begrunnes med at funksjonsfriske barn i denne alderen ofte vil kunne reise kollektivt til aktiviteter på egenhånd. På den annen side kan det hevdes at barn fra skolestart skal kunne reise med skolebuss. Dette er likevel reiser som tilrettelegges spesielt ved at sjåførene er oppmerksomme på at passasjerene er 6

20 barn, og barna får opplæring om hvordan de skal opptre på skolebussen av skole og foreldre. På skoletransport kan også ledsager gratis følge barn. TT-ordningen ikke bør omfatte for mange brukere fordi det reduserer kvaliteten i tilbudet. Det er ikke mange barn i ordningen, men det bør være en nedre grense for tildeling slik at midlene ikke fordeles på for mange brukere. Kodifisering av praksis Det er også behov for å nedfelle praksis som har utviklet seg i forskriften. I gjeldene forskrift står det at formålet med ordningen å bidra til et transporttilbud til fritidsformål. Hensikten med å omtale formålet med begrepet «fritidsreiser» er fordi det er behov for å avgrense TT-ordningen mot andre transportordninger, for eksempel pasienttransport og arbeids- og utdanningsreiser. I praksis brukes TT-kortet til alle typer transportformål, som innkjøp, legetimer, behandlinger, besøk og lignende. Fylkeskommunen har ingen mulighet for å kontrollere formålet med den enkelte transport, men det gis informasjon slik at brukeren er kjent med andre offentlige transportordninger. TT-ordningen må ses i sammenheng med utviklingen av kollektivtilbudet i Akershus. Det bør derfor vurderes om det er hensiktsmessig å presisere formålet. Formålet er å gi et transporttilbud til de som på grunn av funksjonshemming ikke kan reise kollektivt. Reisens formål bestemmes av den enkelte bruker. Forskriften bør også bli tydeligere på at følgende ikke gir grunnlag for TT-kort: - om søkeren er ute av stand til å bære handleposer på vei mellom hjem og stoppested - om det er manglende eller mangelfullt tilbud om kollektivtransport på søkers bosted Språkendringer Det har siden etableringen av TT-ordningen på slutten av 80-tallet vært gjort flere endringer. Forskriften som helhet har likevel ikke vært revidert. Det er derfor behov for en språklig gjennomgang. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at vedlagte utkast til forskrift sendes på høring. Forslaget er basert på alternativene 1 og 2 om at midlene fordeles likt og det gis ekstra tilskudd til de med reiseavstander over 8 km mellom hjem og kommunesenter. Videre anbefales det at nedre aldersgrense settes til 10 år. Anbefalingene begrunnes med at det i størst mulig grad bør legges opp til en enkel søknadsprosess og at søkere behandles likt. Lik fordeling av midler og ekstra tilskudd for de som har 8 km reiseavstand mellom bosted og kommunesenter som er et objektivt vilkår, som ikke krever ekstra dokumentasjon fra søkerne. Prioritering ut fra funksjonsgrad og transportbehov krever skjønnsmessige og individuelle vurderinger som vil medføre økt administrasjon og utfordringer med å likebehandle søkerne. Dette vurderer fylkesrådmannen som uhensiktsmessig tatt i betraktning at det er mange brukere som tildeles relativt lave beløp, og anbefaler ikke en løsning med prioriterte brukere. Dette skyldes også at vi ikke har kunnskap om at særlig nedsatt funksjonsgrad gir et økt 7

21 transportbehov, sett i sammenheng med at et grunnvilkår for å få TT-kort er at vedkommende er ute av stand til å benytte kollektivtransport. Å prioritere ut fra den enkeltes transportbehov basert på den enkeltes ønsker og behov, anbefales heller ikke fordi det er en begrenset økonomisk ramme for TT-ordningen. Det bør også unngås at fylkeskommunen skal sette ulike reisebehov- og ønsker opp mot hverandre. Fylkesrådmannen anbefaler at nedre aldersgrense settes til 10 år. Det legges til grunn at også funksjonsfriske barn under denne alder i stor grad vil ha behov for hjelp til transport av foreldre/foresatte. Fylkesrådmannen anbefaler videre at TT-ordningen kun er for de som ikke kan benytte seg av lokal kollektivtransport, herunder tilpassede tilbud som bestillingstransport, og at det bør være et mål å inkludere flest mulig i det ordinære tilbudet. Fylkeskommunens ansvar for TT-ordningen følger av ansvaret for kollektivtransport. TTordningen er imidlertid et transporttilbud for de innbyggerne som ikke kan benytte seg av et felles transporttilbud. Samfunnet har også andre transportordninger for mennesker med nedsatt funksjonshemming, blant annet kan NAV gi tilskudd til transport eller kjøp av bil. Det kan derfor spørres om det er naturlig å se TT-ordningen som en del av kollektivtransportansvaret. Fylkesrådmannen ber om en tilbakemelding på om dette er en problemstilling som bør reises videre ovenfor statlige myndigheter. Oslo, 9. januar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Rakel Hansen Vedlegg 1 Utkast til ny forskrift 2 Dagens forskrift Utrykte vedlegg: Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) Status 2012, skrevet av Gisle Solvoll (SIB-rapport nr ) 8

22 Forskrift om tilrettelagt transport for funksjonshemmede i Akershus 1. TT-ordningen Ordningen med tilrettelagt transport (TT-ordningen) er for funksjonshemmede personer som ikke kan benytte offentlig transportmiddel. TT-ordningen skal bidra til at funksjonshemmede som bor i Akershus har et transporttilbud. TT-ordningen følger av fylkeskommunes ansvar for kollektivtransport. TT-ordningen er et drosjebasert transporttilbud, hvor den enkelte betaler reiser med tildelte midler på TT-kortet. 2. Vilkår for reiserett For å få tildelt reiserett må søkeren oppfylle disse vilkårene: a) Søkeren må ha en funksjonshemning som varer lenger enn to år. b) Søkeren må på grunn av funksjonshemningen være ute av stand til på egenhånd å benytte offentlig transportmiddel på sitt hjemsted. c) Søkeren må være registrert bosatt i Akershus. Søkere under 10 år omfattes ikke av ordningen. Med offentlig transportmiddel menes alle kollektivtilbud, også servicelinje, bestillingstransport og lignende. Et manglende eller mangelfullt tilbud om offentlig transport gir ikke grunnlag for TT-kort. Dersom behovet for transport skyldes problemer med å bære varer eller annet på vei mellom hjem og stoppestedet, gir det ikke grunnlag for TT-kort. 3. Søknaden Reiserett innvilges etter søknad. Søknaden må inneholde egen- og legeerklæring. Skjema fastsatt av Akershus fylkeskommune skal benyttes. 4. Reiserettens varighet Reiserett innvilges for en periode på to år. Søker som har dokumentert en funksjonshemning som antas å vare i fem år eller mer, kan innvilges reiserett for en periode på fem år av gangen. Det må som hovedregel søkes på nytt for ny periode. 5. Tilskudd

23 TT-brukere tildeles hvert halvår et tilskudd til transport. Fylkeskommunen fastsetter størrelsen på tilskuddet. Det innvilges et redusert beløp, tilsvarende halvert tilskudd til: a) Søker som på grunn av funksjonshemning i perioder er ute av stand på egenhånd å benytte offentlig transportmiddel. b) Søker som disponerer bil innkjøpt med støtte fra NAV og/eller har innvilget grunnstønad til transport fra NAV. c) Søker med førerkort og tilgang til egen bil. d) Søker over 67 år med fast plass på sykehjem eller i annen boform med heldøgns omsorg. For søker som omfattes av flere unntak, skal reduksjon foretas kun en gang. Tilskudd for merkostnader for transport kan innvilges til: a) Søker med behov for drosje tilpasset tekniske krav for transport av elektrisk rullestol og lignende. b) Søkere med reiseavstand på 8 km fra bopel til nærmeste kommunesenter. Tilskuddet avhenger av den totale økonomiske bevilgningen til TT-ordningen. Tilskuddet fastsettes av fylkeskommunen og kan endres. Det tas ikke hensyn til den enkelte søkers særlige behov for transport. 6. Reiserettens bruksområder Reiseretten dekker reiser innen Akershus. Reiseretten gjelder også i andre fylker forutsatt at drosjen kan avlese TT-kortet. Reiseretten dekker ikke reise til og fra lege, sykehus eller annet behandlingstilbud. Reiseretten dekker ikke reise til og fra arbeid, skole eller annet utdanningstilbud. TT-kortet er personlig og må ikke overlates til andre. Brukeren kan ha med reisefølge. 7. TT-kortet Innehaver av reiserett får tildelt et TT-kort. TT-kortet brukes ved betaling for reisen i valgfri drosje. Tap av TT-kort skal meldes til Akershus fylkeskommune. Førstegangsutstedelse av TT-kort kostnadsfritt. Brukeren må betale for duplikatkort i tilfelle TT-kortet er tapt.

24 8. Egenandel Akershus fylkeskommune kan fastsette egenandel. Egenandel kan innføres og endres fritt innenfor den periode som søkeren er tildelt reiserett for. 9. Endring av reiseretten Brukeren skal underrette fylkeskommunen om endrede forhold som kan ha betydning for reiseretten. Dersom brukeren ikke lenger oppfyller vilkårene i 2, 4 eller 5 skal reiseretten endres. 10. Tilbakekalling og utestenging Reiseretten kan tilbakekalles ved brudd på forskriften. I så fall kan brukeren også utestenges fra TT-ordningen i inntil to år. 11. Endringsadgang Rettigheter og plikter som er fastsatt i eller følger av vedtak fattet i medhold av denne forskriften, kan på ethvert tidspunkt endres, også med virkning for eksisterende brukere. 12. Klage på vedtak Vedtak om tildeling eller tilbakekalling av reiserett kan påklages til Akershus fylkeskommunes klagenemnd i henhold til forvaltningsloven. Det samme gjelder vedtak om utestengelse, jfr Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft.. Fra samme tid oppheves.

25

26

27

28 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 4/15 Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 3/15 Eldrerådet Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for samferdsel /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Akershusstatistikk 1/2015 omhandler personer med innvandrerbakgrunn i Akershus. Hensikten med heftet er å bidra til økt kunnskap om personer med innvandrerbakgrunn. Samtidig er det vanskelig å si noe kort og generalisert om en så sammensatt befolkningsgruppe. I dette heftet forsøker vi derfor å presentere mangfoldet i gruppen samtidig som vi peker på generelle trekk der det er mulig. Personer med innvandrerbakgrunn omfatter innvandrere (som selv har innvandret til Norge) og norskfødte som har to innvandrerforeldre. Disse utgjør 17 prosent av befolkningen i Akershus (tall per ). De største gruppene er personer med bakgrunn fra Polen ( personer), Sverige (6 141 personer) og Pakistan (6 138 personer). I heftet presenterer vi i hovedsak statistikk knyttet til personer med innvandrerbakgrunn som er bosatt i Akershus. Vi omtaler også asylsøkere og personer som kun er i Norge på korttidsopphold i forbindelse med arbeid. Der det er mulig presenteres statistikk på kommunenivå, delregionnivå eller fylkesnivå. På flere områder er det kun nasjonal statistikk tilgjengelig.

29 Først i heftet ser vi på innvandring til og utvandring fra Norge, samt innvandringsgrunner, asylsøkere og prosessen med å bosette flyktninger. Deretter ser vi på bosatte personer med innvandrerbakgrunn i Akershus og tar for oss disse statistikkområdene: - botid - landbakgrunn - kjønns- og alderssammensetning - utdanningsløp og utdanningsnivå - sysselsetting - inntektskilder og økonomisk velferd - valgdeltagelse og politisk representasjon - innenlands flytting. Til slutt i heftet tar vi for oss framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn i Akershus, samt befolkningens holdninger til innvandring og innvandrere. Mye av informasjonen i dette heftet er hentet fra åpne kilder som Statistisk sentralbyrå (SSB), Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI), men på noen områder har vi sett behov for spesialbestilt statistikk fra SSB. Dette gjelder regional statistikk knyttet til botid, inntekt, utdanningsnivå, videregående opplæring og innenlands flytting. Vi har også bestilt statistikk på landbakgrunn på kommunenivå fra SSB. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen håper dette heftet bidrar til større kunnskap om personer med innvandrerbakgrunn, og anbefaler at heftet tas til orientering. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Cathrine Bergjordet Vedlegg: 1 Akershusstatististikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus Vedlegg 1 Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus

30 AKERSHUSSTATISTIKK 1/2015 PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN I AKERSHUS

31 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Nannestad o Ullensaker Nes Buskerud Nittedal Gjerdrum Skedsmo Sørum Bærum Oslo Fet Lørenskog Rælingen Asker Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Frogn Ski Ås Vestfold Vestby Østfold

32 Forord Forord Akershus har hatt en sterk befolkningsvekst de senere årene. Mye av denne veksten er drevet av innflytting til fylket av personer med innvandrerbakgrunn, både gjennom tilflytting direkte fra utlandet (innvandring), og gjennom innenlands tilflytting. Akershus har hatt en sterk befolkningsvekst de senere årene. Mye av denne veksten I er dette drevet temaheftet av innflytting i serien til fylket Akershusstatistikk av personer med ser vi innvandrerbakgrunn, nærmere på den delen både av gjennom befolkningen tilflytting direkte i Akershus fra utlandet som selv (innvandring), har innvandret og gjennom til Norge, innenlands eller som tilflytting. har to foreldre som har innvandret til Norge. I dette temaheftet i serien Akershusstatistikk ser vi nærmere på den delen av befolkningen Mye av informasjonen i Akershus i dette som selv heftet har er innvandret hentet fra åpne til Norge, kilder eller som som Statistisk har to foreldre sentralbyrå som har innvandret (SSB), Integrerings til Norge. og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI), men på noen områder har vi sett behov for spesialbestilt Mye av informasjonen statistikk i fra dette SSB. heftet Dette er gjelder hentet regional fra åpne statistikk kilder som knyttet Statistisk til botid, inntekt, sentralbyrå lavinntekt, (SSB), Integrerings utdanningsnivå, og mangfoldsdirektoratet videregående opplæring (IMDi) og innenlands og flytting. Vi Utlendingsdirektoratet har også bestilt statistikk (UDI), på men landbakgrunn på noen områder på kommunenivå har vi sett behov fra SSB. for spesialbestilt statistikk fra SSB. Dette gjelder regional statistikk knyttet til botid, Hensikten inntekt, lavinntekt, med dette utdanningsnivå, heftet er å bidra videregående til økt kunnskap opplæring om personer og innenlands med flytting. Vi innvandrerbakgrunn. har også bestilt statistikk Samtidig på landbakgrunn er det vanskelig på å kommunenivå si noe kort og fra generalisert SSB. om en så sammensatt befolkningsgruppe. I dette heftet forsøker vi derfor å presentere Hensikten mangfoldet med i gruppen dette heftet samtidig er å som bidra vi til peker økt kunnskap på generelle om trekk personer der det med er mulig. innvandrerbakgrunn. Samtidig er det vanskelig å si noe kort og generalisert om en så sammensatt Vi tar gjerne befolkningsgruppe. i mot tilbakemeldinger, I dette forslag heftet til forsøker forbedringer vi derfor og ønsker å presentere om andre temahefter mangfoldet i fremtiden. gruppen samtidig Innspill som kan vi sendes peker til på generelle trekk der det er mulig. Vi Heftet tar gjerne tilgjengelig i mot tilbakemeldinger, for nedlasting på forslag temahefter i fremtiden. Innspill kan sendes til Vi viser også til Akershus til forbedringer og ønsker om andre fylkeskommunes styringsdokument for mangfold som er relatert til dette emne. Heftet All er tilgjengelig spesialbestilt for statistikk nedlasting fra på SSB også tilgjengelig i og-kart/om-statistikktjenesten/statistikkhefter/. Vi viser også til Akershus fylkeskommunes styringsdokument for mangfold som er relatert til dette emne. All spesialbestilt statistikk fra SSB er også tilgjengelig i Oslo, 09. januar 2015 Tron Bamrud Oslo, fylkesrådmann 09. januar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann 1

33 2

34 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Innvandring, utvandring og innvandringsgrunner 3. Asylsøkere 4. Bosetting og integrering av flyktninger 5. Personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Akershus 6. Utdanning 7. Deltagelse i arbeidslivet 8. Inntektskilder og økonomisk velferd 9. Valg og politisk representasjon 10. Innenlands flytting 11. Framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn 12. Holdninger til innvandring og innvandrere Kilder Vedlegg - 10 største bakgrunnsland per kommune

35 4

36 1. Innledning Innhold i heftet I dette heftet presenterer vi i hovedsak statistikk knyttet til bosatte personer med innvandrerbakgrunn. Vi omtaler også asylsøkere og personer som kun er i Norge på korttidsopphold i forbindelse med arbeid. Først i heftet ser vi på innvandring til og utvandring fra Norge, samt innvandringsgrunner, asylsøkere og prosessen med å bosette flyktninger. Deretter ser vi på bosatte personer med innvandrerbakgrunn i Akershus: - botid - landbakgrunn - kjønns- og alderssammensetning - utdanningsløp og utdanningsnivå - sysselsetting - inntektskilder og økonomisk velferd - valgdeltagelse og politisk representasjon - innenlands flytting. Til slutt i heftet tar vi for oss framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn i Akershus, samt befolkningens holdninger til innvandring og innvandrere. Der det er mulig presenteres statistikk på kommunenivå, delregionnivå eller fylkesnivå. På flere områder er det kun nasjonal statistikk tilgjengelig. De fleste tabeller er fargelagt for å gjøre det enklere for leseren å finne høye/lave verdier og se eventuelle mønster i tabellene. Fargeleggingen er tilpasset innholdet i hver enkelt tabell. Personer med innvandrerbakgrunn er en sammensatt gruppe Bak begrepet «personer med innvandrerbakgrunn» ligger to hovedgrupper: - personer som selv har innvandret til Norge (innvandrere) og - personer som har foreldre som innvandret til Norge (norskfødt med to innvandrerforeldre). Gruppen «innvandrere» er klart størst av disse. I mange sammenhenger er det nyttig å skille mellom disse to gruppene, og det gjør vi også i noen grad i dette heftet. Enkelte statistikker dekker også kun innvandrere. Som regel omtaler vi likevel disse to gruppene samlet. I stedet for å skille mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har vi mange steder valgt å skille mellom personer med innvandrerbakgrunn etter landbakgrunn. Uansett hvilken inndeling vi bruker er det viktig å huske at mangfoldet blant personer med innvandrerbakgrunn er stort. 5

37 Sosioøkonomiske indikatorer er sentrale For befolkningen for øvrig ser man at sosioøkonomiske indikatorer (utdanning, inntekt og tilknytning til arbeidsmarkedet) henger sammen med andre indikatorer. Barn av foreldre med høy sosioøkonomisk status gjør det bedre på skolen, har høyere valgdeltagelse og lavere risiko for å motta økonomisk sosialhjelp for å nevne noen eksempler. Dette vil også gjelde for personer med innvandrerbakgrunn. Når personer med innvandrerbakgrunn skårer dårligere på en indikator trenger ikke gruppens innvandrerstatus i seg selv å være forklaringen. Det kan like gjerne henge sammen med at gruppen generelt sett har lavere sosioøkonomisk status enn resten av befolkningen. Begreper som «innvandrere» skjuler et stort mangfold og innvandrerstatus alene vil derfor ha begrenset forklaringskraft. Sentrale begreper Personer med utenlandsk bakgrunn En rekke grupper med utenlandsk bakgrunn oppholder seg til enhver tid i Norge uten at de omfattes av begrep som «innvandrer» eller «personer med innvandrerbakgrunn». Blant disse er: - Asylsøkere som venter på svar på asylsøknaden. - Asylsøkere med avslag på søknaden men som fortsatt oppholder seg her. - Personer som er i Norge på kortere opphold (mindre enn seks måneder). Dette er særlig aktuelt for personer fra innen EU/EØS, men også personer fra andre land kan havne i denne kategorien ved kortere arbeidsopphold i Norge. - Personer som arbeider i Norge, men som ikke bor her fast (pendlere). - Turister og andre besøkende. Asylsøkere Asylsøker er en person som på egenhånd har oppsøkt landet og bedt om beskyttelse. Asylsøkere inngår ikke i folketallet før de har fått oppholdstillatelse og omfattes derfor ikke av begrepet «personer med innvandrerbakgrunn». Retten til å søke asyl er nedfelt i menneskerettighetserklæringens kapittel 14 og Norge er forpliktet til å gi opphold til asylsøkere som har et reelt beskyttelsesbehov. Personer med innvandrerbakgrunn Denne kategorien omfatter innvandrere samt norskfødte med to innvandrerforeldre: - «Innvandrer» er en person som er født i utlandet som har innvandret til Norge. Det er også en forutsetning at personen har to foreldre som er født i utlandet. Utenlandsadopterte inngår ikke i innvandrerbegrepet da det er adopsjonsforeldrenes fødested og ikke biologiske foreldres fødested som regnes med. - «Norskfødt med to innvandrerforeldre» er personer som selv er født i Norge, men hvor begge foreldrene er født i utlandet og har innvandret til Norge. Begrepet dekker kun personer som er bosatt i Norge. Bosatte Personer som kommer fra land utenfor Norden vil bli regnet som bosatt når de har gyldig oppholdstillatelse og oppholdet varer i minst seks måneder (eller er planlagt å vare så lenge), selv om oppholdet for øvrig er midlertidig. Tilsvarende seks-måneders 6

38 regel gjelder for flytting fra Norge til et land utenfor Norden. Når det gjelder personer som kommer fra andre nordiske land samt flytting til et annet nordisk land gjelder ikke alltid denne seks-måneders regelen. Det er kun bosatte personer som omfattes av begrepet «personer med innvandrerbakgrunn». Flyktning Personer som har kommet til Norge og fått oppholdstillatelse grunnet flukt. Den største andelen flyktninger kommer som asylsøkere, men Norge mottar også en liten gruppe overføringsflyktninger/kvoteflyktninger. - Overføringsflyktninger/kvoteflyktninger får oppholdstillatelse ved ankomst og kommer til Norge gjennom organisert uttak. Stortinget bestemmer hvert år hvor mange kvoteflyktninger vi skal ta i mot i Norge. - En asylsøker som får oppholdstillatelse er ikke lenger asylsøker, men innvandrer med fluktbakgrunn eller flyktning. Norge er gjennom menneskerettighetserklæringen forpliktet til å ta imot asylsøknader og gi opphold til asylsøkere dersom de har et reelt beskyttelsesbehov. Innvandringsgrunn Siden 1989 har norske myndigheter registrert innvandringsgrunn for alle ikkenordiske statsborgere, uavhengig av om personene trenger å søke om opphold i Norge eller ikke. Innvandringsgrunner deles inn i fire hovedtyper, arbeid, flukt, familie og utdanning. Arbeidsinnvandring Innvandring hvor arbeid er oppgitt som innvandringsgrunn. Personer fra andre nordiske land kan fritt flytte til Norge ved kun å melde flytting til folkeregisteret. Personer fra andre land i EU/EØS har også rett til å arbeide, bo og studere i Norge. Forutsetningene er blant annet at man registrerer seg innen tre måneder, og har midler til å forsørge seg selv mens man er i Norge. Etter fem år kan man få varig oppholdsrett. Personer fra resten av verden må normalt sett ha tilbud om en jobb i Norge før de kan søke om oppholdstillatelse grunnet arbeid. Familieinnvandring Når vi i dette heftet snakker om familieinnvandring mener vi all innvandring som skjer på grunn av familierelasjoner til personer som er bosatt i Norge. Personer fra EU/EØS som bor og arbeider i Norge kan hente familien sin til landet uten å søke om dette (men personene har registreringsplikt). Utenlandske statsborgere fra andre deler av verden kan kun flytte til Norge etter søknad om familiegjenforening. De siste årene har over halvparten av familieinnvandringen kommet fra andre land i Europa og er derfor ikke regulert av norske myndigheter. Flukt som innvandringsgrunn Flukt som innvandringsgrunn gjelder kun personer med status som flyktning (se over). Utdanning som innvandringsgrunn For å kunne innvandre til Norge med utdanning som innvandringsgrunn må personene ha fått tildelt studieplass og kunne dokumentere at de har midler til livsopphold. Utenlandske statsborgere kan i visse tilfeller motta støtte fra Statens lånekasse for utdanning. I tillegg fastsetter Kunnskapsdepartementet en kvote for 7

39 studenter fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia som får studieopphold og studiefinansiering. Det forutsettes at disse studentene planlegger å reise tilbake til hjemlandet etter endt utdanning. Landbakgrunn/landgruppe For personer som selv er født i utlandet er det (med noen få unntak) eget fødeland som bestemmer landbakgrunn/landgruppe. For personer som er født i Norge er det foreldrenes fødeland (morens fødeland der mor og far ikke er født i samme land). EU/EØS etc. I en del tabeller er EU/EØS etc. oppgitt som landbakgrunn. Denne gruppen omfatter land i EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Afrika, Asia etc. I en del tabeller er Afrika, Asia etc. oppgitt som landbakgrunn. Denne gruppen omfatter land i Afrika, Asia, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt Europa unntatt EU/EØS. Flytting Når vi snakker om flytting på kommunenivå vil flytting enten være mellom to norske kommuner (innenlands flytting) eller mellom en norsk kommune og utlandet (innvandring/utvandring). Flytting på fylkesnivå/delregionsnivå er flytting mellom en kommune som ligger i fylket/delregionen og en kommune som ligger i et annet fylke/delregion (innenlands flytting), eller mellom en kommune som ligger i fylket/delregionen og utlandet (innvandring/utvandring). 8

40 2. Innvandring, utvandring og innvandringsgrunner Innvandring, utvandring og nettoinnvandring Både innvandring til og utvandring fra Norge har variert over tid. I dag kommer flest innvandrere fra Polen, Sverige, Litauen og Danmark, mens personer fra USA var blant de største innvandrergruppene tidlig på 1970-tallet. Tallene for utvandring har vært mer stabile, med unntak av utvandring til Sverige. Antall personer som innvandrer til Norge minus personer som utvandrer gir tall for nettoinnvandringen. Figur 1 viser nettoinnvandring fra utvalgte land i perioden 1967 til Det var sterk vekst i nettoinnvandringen fra Polen fra 2003 og Litauen fra Figur 1: Nettoinnvandring til Norge , utvalgte land Kilde: SSB, tabell Det er særlig innvandring fra og utvandring til Sverige som har variert over tid. Dette kan forklares med at arbeidsmarkedet mellom Norge og Sverige er mer sammenvevd enn mellom andre land, og økonomiske konjunkturer har truffet Norge og Sverige på ulike tidspunkt. Norge hadde på slutten av 80-tallet både høy arbeidsledighet og boligkrakk, noe som sammenfaller med en rekordhøy utvandring til Sverige. En tilsvarende konjunkturnedgang kom først på begynnelsen av 90-tallet i Sverige. Nettoinnvandringen fra Sverige varierer mye fra år til år og enkelte år har det vært flere som flytter til Sverige fra Norge enn motsatt vei. 9

41 Arbeid har vært vanligste innvandringsgrunn de siste årene. Figur 2 viser ikke-nordiske innvandrere bosatt i Norge per 1.januar 2013 etter innvandringsgrunn og innvandringsår. Figur 2: Innvandrere fra ikke-nordiske land bosatt i Norge 1.januar 2013 etter innvandringsgrunn og innvandringsår. Nasjonale tall Kilde: SSB, tabell Det har vært en kraftig vekst i arbeid som innvandringsgrunn etter utvidelsen av EU i Familie var vanligste innvandringsgrunn de fleste år frem til 2006, men er nå den nest vanligste årsaken til innvandring. Denne kategorien omfatter familiegjenforening etter søknad i tillegg til annen innvandring som har familiegjenforening som formål. De siste årene har over 50 prosent av innvandrere med familie som innvandringsgrunn kommet fra land i Europa, omtrent 25 prosent har kommet fra Asia, mens litt over 10 prosent har kommet fra Afrika. Økningen i innvandringen til Norge de siste årene er i all hovedsak knyttet til arbeids- og familieinnvandring fra Europa. Det har vært liten endring i flukt som innvandringsgrunn over tid, mens utdanning har hatt en stabil men svak vekst. Akershus har høyere andel arbeidsinnvandrere enn landsgjennomsnittet Tabell 3 viser fordelingen av innvandringsgrunner blant bosatte innvandrere per 1.januar Tallene omfatter kun ikke-nordiske statsborgere som innvandret i 1990 eller senere. Andelen arbeidsinnvandrere er noe høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet, og klart høyere enn i Oslo. Andelen flyktninger i Akershus er lavere enn landsgjennomsnittet, og også lavere enn i Oslo. Gjerdrum utpeker seg som en kommune med høy andel arbeidsinnvandrere og lav andel familieinnvandrere og flyktninger, mens Ås har høy andel innvandrere med utdanning som innvandringsgrunn. Rælingen har høyest andel innvandrere med familie som innvandringsgrunn, mens Ski og Skedsmo har høyest andel flyktninger. 10

42 Tabell 1: Innvandrere fra ikke-nordiske land som innvandret i 1990 eller senere, bosatt per 1.januar 2012, etter innvandringsgrunn (andeler) Arbeid Familie Flukt Utdanning Bærum 35,5 35,6 19,4 8,4 Asker 35,6 37,8 19,3 6,2 Asker og Bærum 35,5 36,3 19,4 7,7 Vestby 26,9 41,0 25,9 5,2 Ski 25,3 41,2 28,4 4,2 Ås 26,5 32,9 14,2 25,2 Frogn 33,0 41,6 18,0 6,0 Nesodden 31,7 40,5 18,0 8,8 Oppegård 26,1 41,2 26,3 5,8 Enebakk 37,2 40,9 16,8 3,3 Follo 28,2 39,4 21,8 9,6 Aurskog-Høland 46,7 41,7 9,3 1,2 Sørum 43,2 38,3 13,1 4,3 Fet 44,5 35,6 15,5 3,5 Rælingen 24,6 47,7 22,8 4,3 Lørenskog 28,2 42,2 24,5 4,1 Skedsmo 25,9 42,7 27,1 3,2 Nittedal 40,6 40,6 12,4 5,6 Nedre Romerike 31,5 42,1 21,8 3,7 Gjerdrum 56,1 28,6 10,3 3,4 Ullensaker 30,7 43,4 21,6 3,3 Nes (Ak.) 33,7 39,9 22,1 3,0 Eidsvoll 35,2 45,6 14,2 3,9 Nannestad 41,7 40,4 12,4 3,7 Hurdal 31,6 42,7 10,3 13,7 Øvre Romerike 35,3 41,8 18,0 3,6 Akershus 32,8 39,5 20,4 6,2 Oslo 26,3 43,6 21,1 8,1 Norge 31,3 39,4 22,3 5,9 Kilde: IMDi. Utdanningsgrunn «annet» og «uoppgitt» er utelatt i tabellen. Disse to kategoriene utgjør til sammen mellom 1,9 og 0,6 prosent i kommunene i Akershus. 11

43 12

44 3. Asylsøkere Asyl er et fristed for personer som har rett til internasjonal beskyttelse. Retten til å søke asyl er nedfelt i menneskerettighetserklæringens kapittel 14. Asylsøkere er personer som uanmeldt kommer til et annet land og søker myndighetene om beskyttelse. Asylsøkere inngår ikke i offentlig statistikk da de ikke blir formelt bosatt i landet før asylsøknaden er innvilget. Når en asylsøker får innvilget oppholdstillatelse er han/hun ikke lengre asylsøker, men flyktning. Dublin-forordningen er en avtale mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge som regulerer hvilket av disse landene som har ansvaret for å behandle søknaden om beskyttelse. Dublin-forordningen sier at en asylsøker i hovedsak skal få sin søknad behandlet i det landet innenfor EU/EØS han først søkte asyl. 20,7 prosent av alle behandlede asylsøknader i Norge frem til november 2014 endte med at asylsøkeren ble sendt tilbake til et annet land innen EU/EØS for å få sin søknad behandlet der. 66,5 prosent av asylsøkerne får oppholdstillatelse I følge FN søkte totalt personer om asyl i 2013 og av disse søkte asyl i et europeisk land. Samme år søkte nær personer asyl i Norge. Dette var en økning fra personer i 2012, men et godt stykke unna rekordåret 2009 da personer søkte om asyl i Norge. Rundt 70 prosent av asylsøkerne er menn. Tabell 2 viser antall beboere i mottak i Norge i november 2014, fordelt på landbakgrunn (de ti største gruppene, 908 statsløse personer er holdt utenom). Den største gruppen er fra Eritrea, fulgt av Somalia, Syria, Etiopia og Afghanistan. Tabellen viser også at den største gruppen, når man ser på antall søknader mottatt frem til og med november 2014, kommer fra Eritrea, fulgt av Syria. Tabell 2: Antall beboere i mottak i november, 2014, antall mottatte og behandlede søknader januarnovember 2014 og andel realitetsbehandlede søknader som ble innvilget. Nasjonale tall Kilde: UDI Antall beboerer på mottak i november 2014 Antall søknader mottat jan-nov 2014 Antall søknader behandlet jannov 2014 Innvilget opphold, andel av realitetsbehandlede søknader Eritrea ,7 Somalia ,3 Syria ,5 Etiopia ,0 Afghanistan ,7 Sudan ,8 Irak ,1 Iran ,3 Russland ,8 Nigeria ,5 Alle ,5 13

45 66,5 prosent av realitetsbehandlede asylsøknader ble innvilget opphold i perioden januar til november Med realitetsbehandlede søknader mener vi i denne sammenhengen de søknadene som gjenstår når vi ser bort fra asylsøkere som blir sendt ut etter Dublinregelverket, som blir sendt til andre trygge tredjeland eller har trukket søknaden sin. Den høyeste andelen innvilgede asylsøknader blant de ti største landgruppene finner vi blant personer med bakgrunn fra Syria og Eritrea. Lavest andel med innvilget opphold finner vi blant personer fra Russland og Nigeria personer ventet på bostedskommune ved utgangen av 2013 Ved utgangen av 2013 bodde det personer på asylmottak i Norge. Av disse ventet 15 prosent på svar på søknad om oppholdstillatelse fra UDI. 13 prosent av beboerne hadde fått avslag på søknaden, men hadde klaget på avslaget og ventet på at klagen skulle behandles. 33 prosent av beboerne (5 400 personer) hadde fått oppholdstillatelse og ventet på å bli bosatt i en kommune. Den største gruppen beboere på asylmottak hadde fått endelig avslag på søknaden og hadde derfor plikt til å reise ut av Norge. Dette gjaldt 35 prosent av beboerne ved utgangen av 2013 (5 700 personer). Av de som ventet på svar på søknaden om oppholdstillatelse, hadde 84 prosent ventet mindre enn et halvt år (UDI, årsrapport 2013). Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting var ved utgangen av november ,1 måneder (IMDIs månedsrapport for november 2014). Asylmottak i Akershus I november 2014 bodde personer på asylmottak i Norge. 576 av disse bodde på asylmottak i Akershus (UDI). Det er i prinsippet valgfritt å bo på asylmottak. Hvis asylsøkeren ikke ønsker å bo på mottak vil imidlertid han/hun ikke motta noe annet botilbud eller økonomiske ytelser fra det offentlige mens søknaden er til behandling. Tabell 3: Asylmottak i Akershus, type mottak, antall plasser og antall beboere i september 2014 Antall beboere i november Maksimalt Kommune Type mottak 2014 antall plasser Bjørnebekk statlige mottak Ås Ordinært mottak Dikemark statlige mottak for asylsøkere Asker Ordinært mottak Hvalstad avlastningstransitt Transittmottak for enslige Asker mindreåringe Skedsmo statlige mottak Skedsmo Ordinært mottak Totalt Kilde: UDI 14

46 4. Bosetting og integrering av flyktninger Flyktninger er personer som har kommet til landet og fått opphold på grunn av flukt. Den største gruppen flyktninger kom som asylsøkere, men Norge tar også imot overføringsflyktninger/kvoteflyktninger gjennom FN-systemet hvert år. Bosetting av flyktninger i Akershus Når en flyktning har fått opphold i Norge skal vedkommende bosettes i en kommune. IMDi anmoder kommunene om å bosette et gitt antall flyktninger hvert år, men kommunene står fritt til å vedta hvor mange de ønsker å bosette. Det gis statlige tilskudd for å dekke kommunale utgifter som følger av bosettingen av flyktninger. Beregningsutvalget for kommunale utgifter til bosetting mv, fant i 2012 at kommunenes utgifter var høyere enn tilskuddene fra staten (IMDi). Målet om rask bosetting innebærer at flyktninger skal bosettes i en kommune innen seks måneder etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse. For enslige mindreårige er målsettingen innen tre måneder. Månedsrapporten for bosetting for september 2014 viser at så langt i 2014 ble 49 prosent bosatt innen seks måneder og 79 prosent innen ett år etter vedtaket. Blant mindreårige asylsøkere ble 68 prosent bosatt innen tre måneder og innen ett år var alle bosatt i en kommune. Selv om ventetiden for flertallet ikke er så lang, er det fortsatt 21 prosent som venter lengre enn et år på å få tildelt en bostedskommune (UDI, årsrapport 2013). Tabell 4 viser tall for bosetting av flyktninger i Akershus. I perioden ble flyktninger bosatt i en kommune i Akershus. Oslo og Akershus hadde færre bosatte flyktninger per 1000 innbygger enn landsgjennomsnittet. Vedtak om antall bosatte flyktninger i Akershus utgjorde 71,4 prosent av anmodet antall bosettinger i Dette er lavere enn i Oslo (91,8 prosent), men høyere enn landsgjennomsnittet (66,5 prosent). Bærum, Ås, Nesodden, Oppegård, Sørum, Nittedal og Nes vedtok i 2013 å bosette like mange som de var anmodet om, mens Enebakk kun vedtok å bosette 33,3 prosent av anmodet antall. Rælingen, Ski, Hurdal og Lørenskog vedtok alle å bosette mindre enn halvparten av det de ble anmodet om. Ås, Frogn, Nittedal og Skedsmo bosatte til slutt flere enn de ble anmodet om i 2013, mens ingen ble bosatt i Hurdal. Flest bosatte i perioden 2006 til 2013 per 1000 innbygger hadde Skedsmo (8,1). Oppegård (7,9), Ski (7,7) og Nes (7,3). Færrest bosatte per 1000 innbygger hadde Ullensaker (2,7), Gjerdrum (3,2) og Enebakk (3,2). Alle kommuner i Akershus bosatte færre flyktninger enn landsgjennomsnittet (8,3). 15

47 Tabell 4: Bosetting av flyktninger i 2013 og i perioden Anmodning Vedtak om om å bosette å bosette flyktninger flyktninger 2013, antall 2013, antall Faktisk bosetting i 2013, antall Bosatte i 2013 per tusen innbyggere Faktisk Vedtak vs. anmodning i bosatte vs anmodning i Bosatt prosent 2013 prosent Bosatt per 1000 innbygger ( ) Bærum ,8 100,0 67, ,7 Asker ,8 71,4 65, ,9 Vestby ,1 50,0 56, ,5 Ski ,3 40,0 78, ,7 Ås ,3 100,0 146, ,7 Frogn ,2 66,7 126, ,6 Nesodden ,0 100,0 90, ,8 Oppegård ,0 100,0 74, ,9 Enebakk ,4 33,3 26,7 34 3,2 Aurskog-Høland ,8 50,0 60,0 68 4,5 Sørum ,9 100,0 93,3 81 5,0 Fet ,8 66,7 60,0 41 3,8 Rælingen ,8 38,5 50, ,7 Lørenskog ,6 44,0 40, ,2 Skedsmo ,5 85,7 108, ,1 Nittedal ,9 100,0 126,7 88 4,0 Gjerdrum ,8 66,7 33,3 20 3,2 Ullensaker ,3 75,0 55,0 85 2,7 Nes ,9 100,0 85, ,3 Eidsvoll ,9 75,0 95,0 82 3,7 Nannestad ,9 66,7 66,7 53 4,6 Hurdal ,0 40,0 0,0 13 4,8 Akershus ,9 71,4 73, ,6 Oslo ,7 91,8 90, ,0 Norge ,3 66,5 65, ,3 Kilde: IMDi. Introduksjonsprogrammet Når kommunen har gjort vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om et introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet skal styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. Flyktninger, og personer som har fått innvilget familiegjenforening med en flyktning har både rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet. Programmet skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede vedkommende på deltakelse i yrkeslivet. Programmet er helårlig og på full tid, med varigheten på inntil to år (kan forlenges til tre år ved særlige grunner). Personer som deltar i introduksjonsprogrammet mottar introduksjonsstønad. Norske kommuner har mulighet til å velge ulike former for organisering av introduksjonsprogrammet for flyktninger. I Akershus har halvparten av kommunene i 2014 valgt å legge ansvaret for introduksjonsprogrammet i NAV, mens den andre halvparten av kommunene har lagt introduksjonsprogrammet utenfor NAV (til et kommunalt flyktningkontor eller til voksenopplæringen) (Hernes og Tronstad 2014) 16

48 1 131 personer deltok i introduksjonsprogram i Akershus i personer i Akershus deltok i introduksjonsprogrammet i ,5 prosent av disse (209 personer) avbrøt programmet på grunn av lønnet arbeid. 2,9 prosent (33 personer) avbrøt introduksjonsprogrammet på grunn av ordinær utdanning (SSB, tabell 08437). Tabell 5 viser hvor stor andel som deltar på ulike tiltak i introduksjonsprogrammet. Det er mulig delta på flere av tiltakene samtidig slik av summen av andelene på de ulike tiltakene overstiger 100. Tabell 5: Deltakere i introduksjonsprogrammet etter ulike tiltak i ordningen (andel) i 2013 Norge Akershus Menn Kvinner Menn Kvinner Norskopplæring med samfunnskunnskap 86,8 88,5 83,8 85,2 Språkpraksis 31,4 30,2 25,5 24,7 Godkjenning av utdanning 2,7 2,2 3,1 1,9 Arbeid offentlig 7,9 4,5 7,3 3,4 Arbeidspraksis 14,9 12,2 14,2 12,9 Yrkesprøving 1,4 0,8 0,7 0,9 Kurs i regi av kommune/stat 26,8 25,9 12,2 13,6 Grunnskole 18,0 13,6 11,1 14,9 Fag i videregående skole 3,4 2,2 6,0 4,1 Annet 44,6 45,3 28,1 21,8 Antall deltakere i alt Kilde: SSB, tabell 08437, andelene er beregnet av Akershus fylkeskommune. Tabellen viser at det er flest deltagere som får norskopplæring med samfunnskunnskap og at andelen er litt høyere blant kvinner enn blant menn. Språkpraksis er nest vanligste tiltak. Kurs i regi av kommune/stat er mye vanligere tiltak i Norge samlet sett enn i Akershus, mens fag i videregående skole er mer vanlig i Akershus. Kommunene står fritt til å lage tiltak de vurderer som nødvendig. Kategorien «annet» inneholder derfor mange ulike tiltak med få deltagere. Andelen med slike tiltak er mye lavere i Akershus enn i Norge samlet sett. Resultater fra ordningen varierer fra kommune til kommune Hensikten med introduksjonsordningen er å hjelpe flyktningene over i lønnet arbeid eller ordinært utdanningsløp (utover grunnskole) og den nasjonale målsetningen er en andel på minst 55 prosent. I 2013 gikk 47 prosent av deltagerne direkte over i arbeid eller utdanning. I tillegg gikk 37 prosent over til andre kvalifiseringstiltak gjennom NAV eller grunnskoleopplæring (IMDi). I tabell 6 presenteres resultater for introduksjonsprogrammet for kommunene i Akershus. Blant de 14 personene som avsluttet introduksjonsprogrammet i Rælingen i 2013, gikk hele 86 prosent direkte over i utdanning eller arbeid. Rælingen har gjennomgående hatt gode resultater av introduksjonsprogrammet. Vestby gjorde det også godt i 2013 da 83 prosent gikk rett over i utdanning eller arbeid. I Asker og Nes gikk 67 prosent direkte over i utdanning eller arbeid i 2013, men Nes har gjort det bedre enn Asker de fleste år. I 2013 hadde Ski, Oppegård, Ås, Nesodden, Aurskog- Høland og Frogn et dårligere resultat enn den nasjonale målsetningen om 55 prosent med direkte overgang til arbeid eller utdanning. De fleste av disse kommunene hadde imidlertid veldig få deltagere i 2013 og er derfor sårbare for tilfeldig variasjon. 17

49 Tabell 6: Resultater for introduksjonsprogrammet Andel over i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet program Antall Andel over i Antall Andel over i Antall Andel over i deltakere arbeid eller deltakere arbeid eller deltakere arbeid eller avsluttet utdanning avsluttet utdanning avsluttet utdanning eller direkte etter eller direkte etter eller direkte etter avbrutt program avsluttet program avbrutt program avsluttet program avbrutt program avsluttet program Kilde: IMDi. * Ingen deltaker avsluttet program dette året ** Unntatt offentlighet pga. fire eller færre som avsluttet programmet Antall deltakere avsluttet eller avbrutt program Rælingen 85, , , ,9 7 Vestby 83,3 12 0,0 6 0,0 5 57,1 7 Nes 66, , ,0 5 66,7 6 Asker 66, , , ,7 18 Skedsmo 64, , , ,0 20 Lørenskog 62, , , ,3 9 Bærum 61, , , ,1 39 Ski 43, ,2 19 ** 64,3 14 Oppegård 42, , ,0 5 60,0 15 Ås 33,3 9 ** ** 20,0 5 Nesodden 28,6 7 ** * * Aurskog Høland 25,0 8 14,3 7 ** ** Frogn 0,0 7 ** 20,0 5 42,9 7 Sørum ** 33,3 9 83,3 6 ** Nannestad ** 33,3 6 ** ** Fet ** 33,3 6 * * Ullensaker ** ** ** 25,0 8 Hurdal ** * * * Nittedal ** * ** * Enebakk ** * * ** Eidsvoll ** ** * ** Gjerdrum ** ** ** ** 18

50 5. Personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Akershus Personer med innvandrerbakgrunn er personer som er bosatt i Norge og som selv er innvandrer eller er født i Norge av to innvandrerforeldre. 17 prosent av befolkningen i Akershus har innvandrerbakgrunn Tabell 7: Andel og antall innvandrere, norskfødte med to innvandrerforeldre og alle personer med innvandrerbakgrunn per Innvandrere, andel av bef. Kilde: SSB tabell 07108, Norskfødte med to innvandrerforeldre, andel av bef. Alle personer med innvandrerbakgrunn, andel av bef. Innvandrere, antall Norskfødte med to innvandrerforeldre, antall Alle personer med innvandrerbakgrunn, antall Bærum 15,8 2,9 18, Asker 15,2 2,7 17, Asker og Bærum 15,6 2,8 18, Vestby 11,9 2,2 14, Ski 12,4 3,0 15, Ås 16,5 2,9 19, Frogn 9,3 1,4 10, Nesodden 11,4 1,4 12, Oppegård 11,2 2,3 13, Enebakk 10,8 2,1 12, Follo 12,0 2,3 14, Aurskog-Høland 9,2 1,2 10, Sørum 12,8 2,5 15, Fet 11,5 2,2 13, Rælingen 15,8 4,9 20, Lørenskog 17,6 6,2 23, Skedsmo 17,4 5,5 22, Nittedal 11,1 3,0 14, Nedre Romerike 14,8 4,3 19, Gjerdrum 11,4 1,4 12, Ullensaker 15,4 3,8 19, Nes 9,1 1,2 10, Eidsvoll 10,0 2,0 12, Nannestad 13,2 2,2 15, Hurdal 7,6 0,5 8, Øvre Romerike 12,1 2,4 14, Akershus 14,0 3,1 17, Oslo 23,9 7,2 31, Norge 12,4 2,5 14,

51 Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 17,0 prosent av befolkningen i Akershus. Innvandrere utgjør 14,0 prosent av befolkningen i Akershus og andelen varierer fra 7,6 prosent i Hurdal til 17,6 prosent i Skedsmo. Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 3,1 prosent av befolkningen i fylket. Andelen varierer fra 0,5 prosent i Hurdal til 6,2 prosent i Lørenskog. Akershus har en mye lavere andel personer med innvandrerbakgrunn enn Oslo (31,1 prosent), og noe høyere andel enn Norge samlet sett (14,9 prosent). SSB har sett nærmere på personer med innvandrerbakgrunn i 13 kommuner i Norge og 7 bydeler i Oslo. Blant kommunene i Akershus så de på Asker, Bærum, Lørenskog og Skedsmo og fant en høyere andel personer med innvandrerbakgrunn i eller nær sentrum enn ellers i kommunene (Høydahl, 2014). Botid blant innvandrere Tabell 8 viser innvandrere 1 bosatt i Akershus 1.januar 2014 fordelt på verdensdeler og botid. For de fleste verdensdeler er det høyest andel med botid over 10 år. Unntaket er EU-land i Øst-Europa. Blant innvandrere fra Afrika er det omtrent like mange med kort botid som med lang botid. Tabell 8: Innvandrere etter botid og verdensdel per Akershus Vest- Norden Europa EU-land i Østminus minus Øst- Europa Asia med Norge Norden Europa minus EU Tyrkia Afrika Nord- Amerika og Oseania Sør- og Mellom- Amerika Alle land Andeler Botid 0-4 år 22,3 28,0 61,7 19,6 24,0 37,7 25,2 24,5 34,5 Botid 5-9 år 12,3 20,0 27,7 22,0 16,8 22,0 13,4 19,2 20,1 Botid 10 år og over 65,5 52,0 10,7 58,3 59,1 40,3 61,4 56,3 45,4 Antall Botid 0-4 år Botid 5-9 år Botid 10 år og over Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk Det samme mønsteret finner vi igjen i alle delregioner i Akershus. Tabell 9 viser at det generelt er en lavere andel med lang botid og høyere andel med kort botid på Øvre Romerike enn i de andre delregionene. 1 Botid er ikke interessant for norskfødte med innvandrerforeldre da botid vil være lik personenes alder. 20

52 Tabell 9: Personer med innvandrerbakgrunn etter botid og verdensdel per Delregioner i Akershus Vest- Nord- Norden Europa EU-land i Øst- Amerika Sør- og minus minus Øst- Europa Asia med og Mellom- Norge Norden Europa minus EU Tyrkia Afrika Oseania Amerika Alle land Botid 0-4 år 20,4 28,2 57,0 20,6 32,4 34,4 27,2 29,6 35,3 Asker og Bærum Botid 5-9 år 12,4 17,2 32,3 22,2 17,7 20,0 11,3 20,4 20,9 Botid 10 år og over 67,3 54,6 10,7 57,2 49,9 45,5 61,5 50,1 43,8 Botid 0-4 år 18,6 26,8 58,3 17,5 28,1 41,5 23,3 22,1 33,1 Follo Botid 5-9 år 11,4 18,5 26,7 17,8 17,1 24,0 14,1 17,8 19,1 Botid 10 år og over 70,0 54,7 15,0 64,6 54,9 34,5 62,6 60,1 47,8 Botid 0-4 år 24,0 26,8 65,0 19,8 16,0 36,6 20,9 20,7 31,9 Nedre Romerike Botid 5-9 år 12,5 23,5 25,4 23,4 15,3 23,9 18,2 17,7 19,4 Botid 10 år og over 63,5 49,7 9,6 56,8 68,7 39,4 60,9 61,6 48,7 Botid 0-4 år 29,8 32,7 67,6 20,1 23,7 42,0 26,1 22,7 40,2 Botid 5-9 år 13,2 26,0 23,9 25,0 19,4 18,6 15,2 21,0 20,9 Øvre Botid 10 år Romerike og over 57,0 41,2 8,5 54,9 56,9 39,4 58,7 56,3 38,8 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Polakker er største landgruppe i Akershus Personer med bakgrunn fra Polen, Sverige og Pakistan var de tre største landgruppene i Akershus per 1. januar Det var de samme tre gruppene som var størst i Tabell 10: Største bakgrunnsland per Akershus Bakgrunnsland Antall bosatte per Polen Sverige 6141 Pakistan 6138 Litauen 4280 Iran 4003 Vietnam 3773 Danmark 3555 Irak 3480 Tyskland 3083 Filippinene 3038 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. I vedleggene sist i dette heftet er det tabeller som viser de største landgruppene i hver kommune i Akershus. Fullstendig oversikt over landgrupper i kommunene i fylket finnes i vår tabellbank 21

53 Tabell 11: Bakgrunnsland med størst vekst i antall bosatte Akershus Bakgrunnsland Vekst , antall Vekst , prosent Polen ,4 Litauen ,9 Pakistan 354 6,1 Filippinene ,5 Romania ,5 Russland ,9 Eritrea ,8 India ,8 Iran 210 5,5 Somalia 188 8,7 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Veksten i antall personer fra 2013 til 2014 var størst blant personer med bakgrunn fra Polen (1316 personer) og nest størst blant personer med bakgrunn fra Litauen (522 personer). Innvandringen fra Litauen har de siste år vært så sterk at innvandrere fra Litauen nå er den tredje største bosatte landgruppen i Norge (fjerde største i Akershus). Blant de ti landene med størst vekst i antall personer var den prosentvise veksten størst blant personer med bakgrunn fra Romania (31,5 prosent, 255 personer) og Eritrea (20,8 prosent, 226 personer). Figur 3 viser hvor stor andel personer med bakgrunn fra de seks største landbakgrunnene utgjør av alle personer med innvandrerbakgrunn i kommunene i Akershus. Figuren viser at gruppene bosetter seg ulikt og at det er til dels stor variasjon mellom kommunene i fylket. Polen er største bakgrunnsland i alle kommuner, med unntak av Lørenskog og Skedsmo. I noen kommuner utgjør personer fra Polen også en svært stor andel av alle innvandrere. Det gjelder særskilt i Aurskog-Høland (26,8 prosent), Gjerdrum (26,0 prosent), Nannestad (21,1 prosent) og Fet (20,6 prosent). Kommuner med en høy andel polakker har gjerne også en høy andel fra Litauen. Andelen svensker er høyest i Frogn (11,4 prosent), Nesodden (10,7 prosent) og Hurdal (9,6 prosent). Hurdal har også en høy andel personer med bakgrunn fra Danmark, sammenlignet med andre kommuner (9,1 prosent). Personer med bakgrunn fra Pakistan er den største gruppen i Lørenskog (13,4 prosent), mens personer fra Vietnam er den største gruppen i Skedsmo (10,7 prosent). Kommunene på Nedre Romerike har den høyeste andelen personer med bakgrunn fra disse to landene. 22

54 Figur 3: De seks største landbakgrunnene i Akerhsus per , vist som andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn i den enkelte kommune Seks kart inn her - kart 1 og 2 ved siden av hverandre osv (rekkefølgen er viktig) Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. 23

55 Færre barn og eldre blant personer med innvandrerbakgrunn Figur 4 viser at fordelingen mellom kvinner og menn varierer mellom landgrupper. Det er flest menn (63 prosent) i landgruppen «EU-land i Øst-Europa», og flest kvinner (58 prosent) i landgruppen «Sør- og Mellom Amerika». Personer med bakgrunn fra Afrika har den jevnest kjønnsfordelingen. Figur 4: Kjønnsfordeling blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus per , etter verdensdel Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Figur 5 og 6 viser befolkningspyramider for ulike landgrupper. Blant personer med innvandrerbakgrunn er det lavere andel eldre og yngre personer enn i befolkningen totalt. Dette henger blant annet sammen med den økte arbeidsinnvandringen de siste årene. Figur 5: Befolkningspyramider, personer med innvandrerbakgrunn og hele befolkningen (vist som andel av befolkningen innenfor hver gruppe). Tall for Akershus Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Figur 6 viser at personer med bakgrunn fra andre nordiske land har en høyere andel eldre enn andre landgrupper. Blant de som er 70 år og eldre er andelen kvinner klart høyere enn andelen menn. Noe av det samme mønsteret ser vi blant personer med bakgrunn fra Vest-Europa uten Norden. Det er vanligere for nordiske innvandrere, og innvandrere fra Vest-Europa, å få barn med nordmenn enn for andre innvandrergrupper. Disse barna vil ikke ha innvandrerbakgrunn da en av foreldrene 24

56 ikke er innvandrer. Dette er noe av forklaringen på at det er relativt få barn i disse to landgruppene. Befolkningspyramiden for EU-land i Øst-Europa viser tydelig effekten av arbeidsinnvandringen fra denne regionen de siste årene, særlig for menn. Forskjellen mellom kvinner og menn er veldig stor for denne landgruppen. Det er stor overvekt av menn mellom 20 og 49 år, mens det er en klar overvekt av kvinner over 70 år. For Øst-Europa unntatt EU-land, Afrika og Asia med Tyrkia er bildet mer likt befolkningen samlet sett, men med lavere andel personer over 60 år. Figur 6: Befolkningspyramider, personer med innvandrerbakgrunn delt inn etter landbakgrunn (vist som andel av befolkningen innenfor hver gruppe). Tall for Akershus Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. 25

57 26

58 6. Utdanning Barnehage 91,3 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år i Akershus gikk i barnehage i Tilsvarende andel blant minoritetsspråklige barn 1 var 79,0 prosent, en differanse på 12,3 prosentpoeng. Forskjellen i andel barn med barnehageplass blant alle barn og minoritetsspråklige barn i Akershus er litt under landsgjennomsnittet, men det er store variasjoner innad i fylket. Tabell 12: Andel barn i barnehage 2013 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land* Differansen 1 mellom andel minoritetspråklige barn med Andel barnehageplass og andel barn totalt med barnehageplass minoritetsspråklige barn i barnehagen (av barn totalt) Bærum 90,0 78,0-12,0 13,8 Asker 91,0 75,8-15,2 13,8 Vestby 94,3 88,4-5,9 12,3 Ski 91,1 81,9-9,2 12,5 Ås 93,2 80,1-13,1 15,1 Frogn 89,1 70,2-18,9 7,6 Nesodden 94,1 71,4-22,7 6,1 Oppegård 92,6 80,6-12,0 9,4 Enebakk 86,4 67,5-18,9 8 Aurskog-Høland 87,5 55,8-31,7 7,4 Sørum 86,8 68,0-18,8 12,1 Fet 86,5 68,5-18,0 9,8 Rælingen 92,0 76,9-15,1 16,8 Lørenskog 97,3 98,0 0,7 22,1 Skedsmo 89,0 80,5-8,5 21,2 Nittedal 93,0 78,2-14,8 8,8 Gjerdrum 94,6 80,0-14,6 9,2 Ullensaker 95,9 85,5-10,4 14,9 Nes (Ak.) 92,1 69,0-23,1 7,4 Eidsvoll 91,6 73,5-18,1 9,2 Nannestad 87,9 69,5-18,4 11 Hurdal 87,8 50,0-37,8 4,6 Akershus 91,3 79,0-12,3 13,3 Oslo 85,0 77,0-8,0 26,8 Norge 90,0 76,8-13,2 13,2 Kilde: SSB tabell *Eksklusive barn fra Sverige, Danmark, Irland, Storbritannia, USA, New Zealand og Australia. Minoritetsspråklige barn er barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. 1 Andel minoritetsspråklige barn i forhold til innvandrerbarn ekskl. utvalgte land* minus andel barn totalt sett. 1 I denne sammenhengen betyr minoritetsspråklig at barnet har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk 27

59 I Lørenskog er andelen barn med plass i barnehage faktisk noe høyere blant minoritetsspråklige barn enn blant alle barn samlet sett. Størst forskjell har Hurdal hvor 87,8 prosent av alle barn, men bare 50 prosent av minoritetsspråklige barn går i barnehage en differanse på hele 37,8 prosentpoeng. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen varier fra 4,6 i Hurdal til 22,1 i Lørenskog. Grunnskole Tabell 13 viser at øvrig befolkning har bedre resultater i grunnskolen enn både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Forskjellen mellom jenter og gutter er noe større blant øvrig befolkning. Statistikken over grunnskolepoeng viser stor stabilitet over tid. Det samme mønsteret ser man på resultatet av nasjonale prøver. Tabell 13: Grunnskolepoeng, Nasjonale tall Begge kjønn Gutter Jenter Innvandrere 34,9 33,3 36,7 Norskfødte med innvandrerforeldre 38,9 37,2 40,6 Den øvrige befolkning 40,5 38,5 42,6 Kilde: SSB tabell 7497 Hvordan barn presterer på skolen varierer med foreldrenes utdanning for alle grupper. Figur 7 viser resultater fra nasjonale prøver i regning for 9.klasse etter innvandrerstatus og foreldrenes utdanningsnivå. Nivå 1 er laveste faglige nivå på nasjonale prøver. Figur 7: Resultat av nasjonale prøver (andel på hvert mestringsnivå) i regning for 9.klasse etter innvandrerstatus og foreldrenes utdanningsnivå, Nasjonale tall Kilde: SSB tabell

60 I alle tre grupper er andelen som er på nivå en eller to lavere blant elever med foreldre som har universitetsutdanning eller høyskoleutdanning enn den er blant elever med foreldre som ikke har slik utdanning. På samme måte er andelen elever som er på nivå fire eller fem høyere blant elever med foreldre som har høyere utdanning enn blant elever med foreldre som ikke har slik utdanning. Videregående skole Elever med annet morsmål enn norsk og samisk For skoleåret oppga av søkere til videregående skoler i Akershus at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Antallet ligger sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere ønsker å oppgi at de har et annet morsmål. De største morsmålsgruppene blant søkerne var urdu, polsk, kurdisk og dari (ett av de to offisielle språkene i Afghanistan). De aller fleste elever med annet morsmål enn norsk og samisk søker om ordinært opptak, men noen grupper blir oppfordret til å søke om individuell vurdering 2. De som søker om individuell vurdering kan få tilbud om ordinær skoleplass, studiespesialiserende utdanningsprogram som er tilpasset minoritetsspråklige (alle trinn) eller forberedende vg1 for minoritetsspråklige. Saksbehandlingen omfatter vurdering av om søkerne oppfyller kravene til videregående opplæring og vurdering av utenlandske vitnemål. Tabell 14 viser antall søkere som fikk tilbud om skoleplass etter individuell vurdering, fordelt på ulike programområder. Til skoleåret ble 413 personer tatt inn etter individuell vurdering, hvorav 107 fikk tilbud om plass på ordinære utdanningsprogram. Tabell 14: Elever med annet morsmål enn norsk og samisk som ble tatt inn i vgs etter individuell vurdering, per programområde. Akershus Kilde: Akershus fylkeskommune Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år Ordinære Vg Sum Vg Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år Sum Deltagelse i videregående opplæring Blant åringer som deltar i videregående opplæring i Akershus har 13,2 prosent innvandrerbakgrunn (7,9 prosent innvandrere og 5,3 prosent norskfødte med to innvandrerforeldre). Akershus har en lavere andel innvandrere og høyere andel norskfødte enn landsgjennomsnittet, og andelen med innvandrerbakgrunn er til sammen litt lavere i Akershus. Blant delregionene er det høyest andel med innvandrerbakgrunn på Nedre Romerike og lavest i Follo. Nedre Romerike har klart høyest andel norskfødte blant delregionene i fylket. 2 Personer med utenlandsk grunnskolevitnemål eller uten dokumenterte norskkunnskaper, samt elever som tidligere har deltatt i tilpassede tilbud for minoritetsspråklige elver, oppfordres til å søke om individuell vurdering. 29

61 Tabell 15 viser hvor stor andel av åringene som deltok i videregående opplæring per 1.januar Hvis man ser bort fra innvandrere med kort botid (0 til 4 år) har Akershus en høyere deltagelse enn landsgjennomsnittet. Innvandrere har lavere deltagelse i videregående opplæring enn norskfødte og øvrig befolkning og deltagelsen øker generelt med botid. Ser man bort fra innvandrere med kort botid er det en tendens til høyere deltagelse blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. enn EU/EØS etc. Det er imidlertid relativt få innvandrere og norskfødte i den aktuelle aldersgruppen med bakgrunn fra EU/EØS etc. slik at tallene må tolkes med varsomhet. For Akershus samlet sett er deltagelsen noe høyere blant menn enn kvinner, unntatt for innvandrere med kort botid (0 til 4 år) med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og norskfødte med samme landbakgrunn. Tabell 15: Deltagelse i videregående opplæring blant personer år. Andel av befolkning år. 1.januar 2014 Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Hele landet Innvandrere med botid 0-4 år EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Innvandrere med botid 5-9 år EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Innvandrere med botid 10 år og mer Norskfødte EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Øvrig befolkning Begge kjønn 42,4 34,3 81,1 86,5 92,6 93,2 87,8 94,5 94,2 Kvinner 46,2 28,6 76,7 84,4 100,0 94,5 84,6 95,2 93,4 Menn 38,3 37,7 87,0 89,4 87,5 92,0 91,3 94,0 94,9 Begge kjønn 45,5 30,9 87,1 90,6 84,2 90,1 77,8 91,1 94,2 Kvinner 52,0 37,1 84,6 93,8 72,7 86,7 69,2 91,3 94,3 Menn 40,0 26,1 88,9 87,5 100,0 92,9 85,7 91,0 94,1 Begge kjønn 60,0 45,8 97,2 84,4 88,2 89,8 91,4 95,0 94,4 Kvinner 59,6 54,7 100,0 80,0 85,0 88,4 81,3 96,1 94,5 Menn 60,4 38,8 95,5 88,7 92,9 91,1 100,0 93,8 94,4 Begge kjønn 63,3 29,2 87,9 93,7 77,3 93,8 92,3 95,9 94,3 Kvinner 50,0 34,4 95,0 86,7 84,6 100,0 100,0 100,0 94,3 Menn 72,4 25,0 76,9 100,0 66,7 88,6 85,7 92,1 94,3 Begge kjønn 52,2 36,1 87,6 87,8 86,3 91,5 87,1 94,4 94,3 Kvinner 52,1 39,6 87,0 85,0 85,5 91,7 82,0 95,6 94,1 Menn 52,2 33,6 88,2 90,8 87,2 91,3 92,1 93,2 94,5 Begge kjønn 56,6 42,0 85,4 85,7 85,5 88,9 89,3 91,8 93,7 Kvinner 55,1 44,8 87,1 85,5 84,8 89,3 88,7 92,3 93,7 Menn 58,1 40,0 83,8 85,9 86,1 88,5 89,9 91,3 93,7 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Stor variasjon i gjennomføringsgrad Tabell 16 viser hvor stor andel av elevene som startet videregående opplæring i 2008 som fullførte utdanningen i løpet av 5 år. Personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. har generelt høyere gjennomføringsgrad enn personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc., men antall personer i gruppen er lavt og tallene er derfor sårbare for tilfeldig variasjon. Innvandrere har generelt lavere gjennomføringsgrad enn norskfødte som igjen har noe lavere gjennomføringsgrad enn øvrig befolkning. Gjennomføringsgraden blant innvandrere øker i liten grad med botid frem til botid på 10 år eller mer. Gjennomføringsgraden er for de fleste grupper høyere blant kvinner enn blant menn. Særlig stor forskjell mellom kjønn er det blant innvandrere med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Norskfødte kvinner med slik landbakgrunn hadde litt høyere 30

62 gjennomføringsgrad enn øvrig befolkning, mens gjennomføringsgraden blant menn var langt lavere. Tabell 16: Andel og antall gjennomført videregående opplæring i løpet av fem år, Andel Akershus Norge Innvandrere med botid 0-4 år EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Innvandrere med botid 5-9 år EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Innvandrere med botid 10 år og mer Norskfødte EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Øvrig befolkning Begge kjønn 57,1 52,0 72,7 48,5 60,0 65,6 75,0 68,6 74,9 Menn 71,4 39,7 75,0 32,8 36,4 59,6 76,9 58,7 70,3 Kvinner 42,9 66,7 66,7 63,8 78,6 73,7 73,3 80,3 80,0 Begge kjønn 63,0 48,9 62,9 49,3 66,0 61,8 79,1 65,6 72,0 Menn 61,1 41,5 50,7 42,9 57,6 53,9 73,4 57,0 67,7 Kvinner 64,9 56,8 75,0 55,3 72,4 70,6 84,3 75,2 76,6 Begge kjønn Akershus Menn Antall Kvinner Begge kjønn Norge Menn Kvinner Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Deltagelse i høyere utdanning Tabell 17 viser at andelen norskfødte med to innvandrerforeldre som tok høyere utdanning var høyere enn for innvandrere og øvrig befolkningen i Dette gjelder både kvinner og menn og i alle aldersgrupper. Tabell 17: Studenter (19-34 år) som andel av befolkningen, fordelt på alder, kjønn og innvandrerstatus Nasjonale tall år år år Kilde: SSB tabell 7497 Innvandrere Norskfødte med to innvandrerforeldre Øvrig befolkning Befolkningen totalt Begge kjønn 16,2 40,6 35,9 33,7 Menn 13,6 35,5 29,2 27,5 Kvinner 18,8 46,1 43,0 40,1 Begge kjønn 8,4 20,4 17,0 15,0 Menn 7,6 19,4 14,9 13,3 Kvinner 9,2 21,3 19,3 16,8 Begge kjønn 4,3 7,9 7,1 6,4 Menn 3,4 7,6 5,5 4,9 Kvinner 5,3 8,3 8,9 7,9 Andelen som tar utdanning har økt i gruppen norskfødte med to innvandrerforeldre samt den øvrige befolkningen siden Andelen innvandrere som tar høyere utdanning har vist en svak nedgang i perioden. Nedgangen gjelder først og fremst menn i alderen år. 31

63 Høy andel innvandrere med lang utdanning fra universitet/høyskole Tabell 18 viser utdanningsnivået i befolkningen (16 år og eldre) i Akershus per 1.januar ,8 prosent av innvandrerne i fylket har ingen eller ukjent utdanning. Andelen innvandrere med kun grunnskole er lav, noe som kan tyde på at mange med ukjent utdanning har lav eller ingen utdanning. Andelen er klart høyere blant menn enn blant kvinner. 11,0 prosent av innvandrerne har utdanning på høyere nivå ved universitet eller høyskole, mens 20,0 prosent har utdanning på lavere nivå ved slike utdanningsinstitusjoner. Andelen med høy universitetsutdanning/høyskoleutdanning er større blant innvandrerne enn i resten av befolkningen. 43,6 prosent av norskfødte med to innvandrerforeldre har kun grunnskole og andelen er høyere blant menn enn blant kvinner. 6,6 prosent har utdanning på høyere nivå fra universitet og høyskole, og 16,9 prosent har utdanning på lavere nivå fra slike utdanningsinstitusjoner. 40,7 prosent av den øvrige befolkningen har videregående skole som høyeste utdanning. 24,5 prosent har kun grunnskole. Andelen med utdanning på lavere og høyere nivå ved universitet/høyskole er henholdsvis 24,4 og 9,9 prosent. Befolkningen i Akershus har generelt et høyere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet alle grupper, inklusive øvrig befolkning. Tabell 18: Utdanningsnivå i befolkningen (16 år og eldre), etter innvandrerstatus, 1.januar Akershus Andeler Kvinner Menn Begge kjønn Kvinner Menn Begge kjønn Innvandrere Grunnskole 20,9 20,3 20,6 Videregående skole 23,2 25,7 24,5 Universitet/høyskole, lavere nivå 24,3 16,1 20, Universitet/høyskole, høyere nivå 11,5 10,6 11,0 Ingen eller uoppgitt utdanning 20,1 27,3 23,8 Norskfødte med to Grunnskole 39,2 47,6 43,6 innvandrerforeldre Videregående skole 31,1 30,1 30,6 Universitet/høyskole, lavere nivå 20,8 13,3 16, Universitet/høyskole, høyere nivå 6,8 6,3 6,6 Ingen eller uoppgitt utdanning 2,2 2,6 2,4 Øvrig befolkning Grunnskole 24,0 25,0 24,5 Videregående skole 39,7 41,8 40,7 Universitet/høyskole, lavere nivå 28,0 20,7 24, Universitet/høyskole, høyere nivå 7,8 12,1 9,9 Ingen eller uoppgitt utdanning 0,4 0,5 0,5 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Tabell 19 viser tilsvarende tall for delregionene i Akershus (kun begge kjønn). Det er delregionale forskjeller i Akershus, men mønsteret er det samme for alle grupper. Asker og Bærum har lavere andel med grunnskole og videregående skole enn de andre tre delregionene og en høyere andel med utdanning ved universitet og høyskole. Øvre Romerike har høyest andel med grunnskole og videregående skole, og lavest andel med utdanning ved universitet og høyskole. Kjønnsfordelte tall på delregionsnivå er tilgjengelig i vår tabellbank. Antall 32

64 Tabell 19: Utdanningsnivå i befolkningen (16 år og eldre), etter innvandrerstatus, 1.januar 2014 Asker og Nedre Øvre Follo Bærum Romerike Romerike Innvandrere Norskfødte Øvrig befolkning Grunnskole 16,3 19,9 24,5 23,2 Videregående skole 23,3 24,2 25,2 26,4 Universitet/høyskole, lavere nivå 22,2 21,6 18,2 16,5 Universitet/høyskole, høyere nivå 15,1 12,5 7,8 6,4 Ingen eller uoppgitt utdanning 23,0 21,7 24,4 27,5 Grunnskole 39,5 40,6 45,4 49,7 Videregående skole 30,3 30,5 30,6 31,0 Universitet/høyskole, lavere nivå 19,4 18,3 16,0 12,9 Universitet/høyskole, høyere nivå 8,2 7,7 6,0 3,4 Ingen eller uoppgitt utdanning 2,6 2,8 1,9 2,9 Grunnskole 16,1 23,4 28,7 33,5 Videregående skole 34,4 41,5 43,8 45,5 Universitet/høyskole, lavere nivå 31,5 25,0 21,1 17,0 Universitet/høyskole, høyere nivå 17,4 9,7 6,0 3,6 Ingen eller uoppgitt utdanning 0,5 0,4 0,4 0,5 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Andel overkvalifiserte Andel personer som har fullført høyskole- eller universitetsutdanninger av minst fire års varighet og har et yrke som ikke krever høyere utdanning kan brukes som indikator for andel overkvalifiserte sysselsatte 3. Tabell 20: Andel overkvalifiserte, etter innvandrerstatus, alder og kjønn Nasjonale tall Innvandrere fra Innvandrere fra Asia, Afrika Hele EU/EØS etc.** etc.** Øvrig befolkning befolkningen Alle aldersgrupper 22,7 27,3 4,5 7,8 Under 30 år 41,5 24,1 10,5 13, år 27,6 24,0 5,1 9, år 16,1 29,4 3,0 6, år 16,4 32,0 2,6 5,7 60 år og over 10,2 34,0 2,9 4,3 Menn 20,1 22,6 3,7 6,4 Kvinner 25,7 32,5 5,6 9,9 Kilde: Villund 2014 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tabell 20 viser at 27,3 prosent av innvandrere fra Asia, Afrika etc. var overkvalifisert i ,7 prosent av innvandrerne fra EU/EØS etc. og 4,5 prosent av øvrig befolkning var overkvalifisert. Andel overkvalifiserte synker med alder blant innvandrere fra EU/EØS og øvrig befolkning, men øker med alder blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. og kvinner er oftere overkvalifisert enn menn. Det har vært en synkende andel overkvalifiserte fra Asia, Afrika etc. i perioden , mens andelen overkvalifiserte innvandrere fra EU/EØS etc. har økt (Villund 2014). 3 Overkvalifisering kan også defineres som å ha fullført minst ett års høyere utdanning og samtidig ha et yrke som ikke krever høyere utdanning. Denne definisjonen vil gi et mye høyere tall for overkvalifiserte. Tallene inkluderer ikke statsansatte, selvstendig næringsdrivende, småjobber samt innvandrere uten registrert utdanning. 33

65 34

66 7. Deltagelse i arbeidslivet Fem prosent av alle sysselsatte i Norge er fra EU-land i Øst-Europa Figur 8 viser andel sysselsatte 1 i Norge etter landbakgrunn. 83,7 prosent av alle sysselsatte har norsk bakgrunn ( personer). 5,0 prosent har bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa ( personer), 3,4 prosent fra Asia ( personer) og 3,1 prosent har bakgrunn fra andre nordiske land ( personer). Figur 8: Andel sysselsatte (15 74 år), etter landbakgrunn. Nasjonale tall Kilde: SSB, tabell Tall for Akershus viser at 83,9 prosent av alle sysselsatte har norsk bakgrunn ( personer)- Dette er omtrent som landsgjennomsnittet. 9,0 prosent av sysselsatte i Akershus har bakgrunn fra EU/EØS etc. 2 ( personer) og 7,1 prosent har bakgrunn fra Afrika, Asia etc. 3 ( personer). Andelen fra Afrika, Asia etc. er noe høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet, mens andelen fra EU/EØS etc. er noe lavere (SSB tabell 07285). Nasjonale tall viser at den største gruppen nordmenn jobber i helse- og sosialtjenester (20,2 prosent) og varehandel (14,4 prosent). Blant personer med bakgrunn fra Norden jobber det flest innen helse- og sosialtjenester (16,2 prosent), bygg- og anleggsvirksomhet etc. (14,7 prosent) og varehandel (11,4 prosent). For sysselsatte med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa er arbeid innen bygge- og 1 Sysselsatte er definert som bosatte personer (fra år) som har utført inntekts-givende arbeid av minst én times varighet i referanseuken samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes og personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte (Kilde: SSB, informasjon om registerbasert sysselsettingsstatistikk). 2 EU/EØS etc. omfatter EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. 3 Asia, Afrika etc. omfatter Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt Europa utenom EU/EØS. 35

67 anleggsvirksomhet vanligst (26,3 prosent) 4. Personer med bakgrunn fra Vest-Europa og Nord-Amerika har mye den samme bransjemessige sysselsettingen som personer bosatt i Norge, men med høyere andel i teknisk tjenesteyting, personlig tjenesteyting og undervisning og en lavere andel innen helse- og sosialtjenester. Blant personer med bakgrunn fra Asia er det en høyere andel som er sysselsatt i overnattings- og serveringsvirksomhet (14,7 prosent) enn i andre landgrupper. Blant personer fra Afrika er det en høy andel som arbeider innen helse- og sosialtjenester (31,2 prosent), men også innenfor forretningsmessig tjenesteyting og transport er andelen sysselsatte høyere enn ellers i befolkningen (SSB tabell 08435). Sysselsettingsgrad Sysselsettingsgraden er andel av befolkningen som er registrert sysselsatt. De som ikke er sysselsatt kan være registrert arbeidsledige, studenter uten jobb ved siden av studiene, uføre eller være uten inntektsgivende arbeid av andre grunner (herunder hjemmearbeidende med omsorg for barn). I dette avsnittet omtaler vi også differansen i sysselsettingsgrad mellom kvinner og menn og mellom ulike landgrupper. Differansen i sysselsettingsgrad finner vi ved å ta sysselsettingsgraden for en av gruppene minus sysselsettingsgraden for gruppen vi vil sammenligne med. Høy sysselsettingsgrad blant innvandrere bosatt i Akershus Tabell 21 viser at innvandrere i Akershus har en høyere sysselsettingsgrad enn landsgjennomsnittet, noe som særlig skyldes at innvandrere fra Afrika og Asia etc. har en høyere sysselsettingsgrad i Akershus enn i landet for øvrig. Innvandrere har generelt en lavere sysselsettingsgrad enn befolkningen resten av befolkningen, men forskjellen i sysselsettingsgrad varierer mye fra kommune til kommune. I Hurdal og på Nesodden har innvandrere en høyere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning og forskjellen mellom disse gruppene er også liten i Nannestad og Nittedal. Innvandrere fra EU/EØS etc. har en høyere sysselsettingsgrad enn innvandrere fra Afrika, Asia etc. i alle kommunene i Akershus. Nasjonale tall viser at innvandrere fra Norden har høyest sysselsettingsgrad, også høyere enn befolkningen for øvrig. Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa og Vest- Europa har også en høyere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning, men lavere enn innvandrere fra Norden (SSB tabell 09837). 4 Det er ikke uvanlig for personer med innvandrerbakgrunn å arbeide gjennom firma som driver utleie av arbeidskraft. Personer som arbeider på slike kontrakter registreres i næringen «formidling og utleie av arbeidskraft» uavhengig av hvilken bransje man jobber i. Andelen som faktisk arbeider innenfor særlig bygge- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og forretningsmessig tjenesteyting (herunder renhold) kan derfor være større enn tabellen viser. 36

68 Tabell 21: Sysselsettingsgrad (personer mellom år) etter kommune og landbakgrunn, i prosent av hver gruppe og differanse i sysselsettingsgrad Differanse i Differanse i sysselsettingsgrad 2 sysselsettingsgrad 1 mellom innvandrere mellom innvandrere fra Afrika/Asia Befolkning og befolkningen Innvandrere Innvandrere etc.** og EU/EØS ekskl. eksl. Innvandrere fra EU/EØS fra Afrika, etc.* Innvandrere Innvandrere (prosentpoeng) etc.* Asia etc.** (prosentpoeng) Vestby 70,1 65,7-4,4 72,6 58,8-13,8 Ski 70,7 63,8-6,9 72,6 56,5-16,1 Ås 70,7 65,6-5,1 71,7 60,0-11,7 Frogn 68,8 65,8-3,0 71,2 56,2-15,0 Nesodden 68,4 68,9 0,5 74,9 57,7-17,2 Oppegård 70,6 63,6-7,0 73,2 54,0-19,2 Enebakk 70,1 67,0-3,1 70,9 61,7-9,2 Bærum 72,0 66,3-5,7 74,3 57,7-16,6 Asker 70,7 66,6-4,1 73,1 58,6-14,5 Aurskog-Høland 68,4 64,3-4,1 67,8 54,0-13,8 Sørum 72,0 69,6-2,4 73,2 63,8-9,4 Fet 71,3 67,8-3,5 71,0 61,7-9,3 Rælingen 72,5 67,7-4,8 76,9 61,8-15,1 Lørenskog 69,9 64,5-5,4 72,3 60,0-12,3 Skedsmo 70,8 62,0-8,8 71,1 57,2-13,9 Nittedal 71,5 70,6-0,9 75,7 64,2-11,5 Gjerdrum 73,6 70,8-2,8 75,5 56,8-18,7 Ullensaker 71,4 68,1-3,3 75,0 61,6-13,4 Nes 68,8 63,9-4,9 72,0 52,9-19,1 Eidsvoll 68,4 64,6-3,8 71,1 56,5-14,6 Nannestad 70,6 70,2-0,4 75,1 62,6-12,5 Hurdal 66,1 66,3 0,2 71,6 56,9-14,7 Akershus 70,7 65,9-4,8 73,2 58,6-14,6 Oslo 72,5 61,7-10,8 74,1 54,3-19,8 Hele landet 69,5 63,1-6,4 73,0 54,1-18,9 Kilde: SSB, tabell *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 1 Sysselsettingsgraden for innvandrere minus sysselsettingsgraden for befolkningen eksl. innvandrere. 2 Sysselsettingsgraden for innvandrere fra Afrika, Asia etc. minus sysselsettingsgraden for innvandrere fra EU/EØS etc. innvandrere Stor variasjon i sysselsettingsgrad mellom kvinner og menn Menn har generelt en høyere sysselsettingsgrad enn kvinner. Tabell 22 viser at forskjellen mellom kjønnene er mindre enn landsgjennomsnittet for innvandrere fra EU/EØS etc. i Akershus, mens forskjellen er større enn landsgjennomsnittet for innvandrere fra Afrika, Asia etc. For befolkningen eksklusive innvandrere er forskjellen mellom kjønnene litt under landsgjennomsnittet. Ingen av kommunene i Akershus utpeker seg med gjennomgående stor eller liten forskjell i sysselsettingsgrad mellom kjønn. Det er verd å merke seg at Frogn har omtrent lik sysselsettingsgrad blant kvinner og menn med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens Nannestad og Hurdal har høyere sysselsettingsgrad blant kvinner enn menn med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. 37

69 Tabell 22: Sysselsettingsgrad (personer mellom år) etter kommune, landbakgrunn og kjønn, i prosent av hver gruppe, og differanse i sysselsettingsgrad1 mellom menn og kvinner, år 2013 Befolkningen ekskl. innvandrere Innvandrere totalt Innvandrere fra EU/EØS etc.* Innvandrere fra Afrika, Asia etc.* Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Differanse i sysselsettingsgrad 1 mellom menn og kvinner (prosentpoeng) Bef. Innvandrere ekskl. innvandrere totalt Innvandrere fra EU/EØS etc.* Innvandrere fra Afrika, Asia etc.** Bærum 73,5 70,5 72,5 60,0 77,7 69,8 65,3 51,8 3,0 12,5 7,9 13,5 Asker 72,9 68,6 71,6 61,3 76,0 69,2 64,6 53,6 4,3 10,3 6,8 11,0 Vestby 73,2 66,9 68,1 63,1 73,4 71,3 60,9 57,0 6,3 5,0 2,1 3,9 Ski 72,4 69,0 67,6 59,7 75,6 68,5 59,5 53,8 3,4 7,9 7,1 5,7 Ås 72,7 68,7 70,1 60,0 74,0 68,4 66,1 53,4 4,0 10,1 5,6 12,7 Frogn 71,6 66,1 67,9 63,7 71,5 71,0 60,2 53,3 5,5 4,2 0,5 6,9 Nesodden 70,2 66,6 72,7 65,1 78,2 71,3 60,6 55,5 3,6 7,6 6,9 5,1 Oppegård 72,2 68,9 67,8 59,4 76,0 69,9 57,7 51,0 3,3 8,4 6,1 6,7 Enebakk 72,9 67,3 70,1 63,4 73,0 67,9 65,2 58,7 5,6 6,7 5,1 6,5 Aurskog-Høland 73,4 63,1 68,1 59,5 70,6 63,2 56,1 52,8 10,3 8,6 7,4 3,3 Sørum 75,7 68,3 73,3 64,8 75,3 69,6 69,0 59,4 7,4 8,5 5,7 9,6 Fet 73,6 69,0 71,5 63,0 72,8 68,0 68,1 56,3 4,6 8,5 4,8 11,8 Rælingen 75,3 69,7 74,1 60,9 78,8 73,8 70,0 55,1 5,6 13,2 5,0 14,9 Lørenskog 72,0 67,9 68,5 59,9 73,0 71,1 65,1 55,3 4,1 8,6 1,9 9,8 Skedsmo 73,5 68,0 67,1 56,3 71,8 69,9 63,8 51,3 5,5 10,8 1,9 12,5 Nittedal 73,0 69,9 75,1 65,2 78,3 71,4 69,4 60,1 3,1 9,9 6,9 9,3 Gjerdrum 76,1 71,1 75,5 62,3 78,3 68,6 62,0 52,7 5,0 13,2 9,7 9,3 Ullensaker 74,9 67,7 73,0 62,7 78,8 69,4 65,8 58,0 7,2 10,3 9,4 7,8 Nes 72,3 65,1 69,3 58,2 75,0 67,5 57,8 49,6 7,2 11,1 7,5 8,2 Eidsvoll 71,9 64,7 68,9 60,3 74,7 66,2 58,6 55,0 7,2 8,6 8,5 3,6 Nannestad 74,7 66,3 73,7 65,7 78,6 68,7 62,2 63,0 8,4 8,0 9,9-0,8 Hurdal 66,9 65,2 70,0 62,6 77,0 65,5 55,2 58,3 1,7 7,4 11,5-3,1 Akershus 73,1 68,3 70,7 60,6 75,8 69,5 64,2 53,9 4,8 10,1 6,3 10,3 Oslo 73,8 71,2 66,7 56,1 76,0 71,5 60,4 48,3 2,6 10,6 4,5 12,1 Norge 72,1 66,9 67,9 57,7 76,3 68,2 58,2 50,3 5,2 10,2 8,1 7,9 Kilde: SSB, tabell *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand. 1 Sysselsettingsgraden for menn minus sysselsettingsgraden for kvinner i den aktuelle landgruppen. Sysselsettingsgraden varierer med botid Figur 9 viser sysselsettingsgrad for personer etter botid (0 til 7 år). Sysselsettingsgraden er på nasjonalt nivå, men vi har valgt ut de 15 største bakgrunnslandene i Akershus (per ) i tillegg til alle innvandrere samlet sett. Hvordan sysselsettingsgraden varierer med botid varierer mellom landgrupper. Botid har lite å si for sysselsettingsgraden til personer fra Sverige og Danmark, og er også av mindre betydning for personer med bakgrunn fra Polen, Litauen og Storbritannia. Dette henger sammen med at det er mange arbeidsinnvandrere fra disse landene. Botid har mye å si for personer med bakgrunn fra Afghanistan, Filippinene, Vietnam, Iran, Irak og Somalia. Innvandrere fra disse landene er i stor grad flyktninger, og det er derfor naturlig at sysselsettingsgraden øker med botid. Botid har også en del å si for personer fra Tyskland og Russland. Sysselsettingsgraden øker en del frem til 2 års botid for personer fra Pakistan og Sri Lanka, men etter to års botid er sysselsettingsgraden for disse mer stabil. 38

70 Figur 9: Sysselsettingsgrad etter botid (0 til 7 år) per Nasjonale tall Kilde: SSB, tabell

71 Vanligere å etablere eget firma blant personer med innvandrerbakgrunn Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 17,0 prosent av befolkningen i Akershus i 2013, mot 25,8 prosent av etablererne i næringslivet. 14,3 prosent av etablererne er fra EU/EØS etc. mens 11,5 prosent er fra Asia, Afrika etc. (etablerere bosatt i utlandet er holdt utenfor). Tabell 23: Etablerere i næringslivet i 2013 fordelt på næring og landgruppe (andeler). Akershus andel etablere Norge EU/EØS etc.* Asia, Afrika etc.** Antall etablere Bergverksdrift og utvinning 70,3 17,6 12,2 74 Bygge- og anleggsvirksomhet 46,9 47,6 5,5 435 Varehandel, reparasjon av motorvogner 74,6 8,4 17,1 346 Transport og lagring 56,0 8,8 35,2 159 Overnattings- og serveringsvirksomhet 31,9 12,8 55,3 47 Informasjon og kommunikasjon 88,2 5,7 6,1 279 Omsetning og drift av fast eiendom 80,4 2,0 17,6 51 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 85,9 8,2 5,9 631 Forretningsmessig tjenesteyting 56,9 25,7 17,4 276 Undervisning 86,4 7,6 6,0 317 Helse- og sosialtjenester 78,6 8,7 12,8 345 Kultur, underholdning og fritid i alt 88,4 6,0 5,6 319 Alle næringer 74,2 14,3 11, Kilde: SSB, tab (kun næringer med mer enn ti nyetableringer i 2013 er tatt med). *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer fra Norge utgjør den største gruppen etablerere i de fleste næringer. Innen bygge- og anleggsvirksomhet utgjør personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. den største gruppen, mens personer fra Asia, Afrika etc. utgjør den største gruppen innen overnattings- og serveringsvirksomhet. Flest svensker blant lønnstakere på korttidsopphold Personer som oppholder seg i Norge i perioder på under seks måneder, eller som ikke bor i Norge i det hele tatt men reiser daglig inn i landet for å arbeide, regnes ikke bosatt i Norge. Det kan gjelde personer som pendler til arbeidet i Norge for lengre eller kortere perioder av gangen, eventuelt også over flere år. I 4.kvartal 2013 var det lønnstakere på slike korttidsopphold i Norge. Tilsvarende tall for Akershus var personer. Over halvparten av disse har bakgrunn fra Norden og det er i hovedsak snakk om personer fra Sverige. 23,4 prosent hadde bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa og polakker er klart størst gruppe blant disse. Sammenlignet med landsgjennomsnittet har Akershus en høyere andel nordiske statsborgere og en lavere andel personer fra EU-land i Øst-Europa. Andelen fra Asia er også høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet. Statistikken tar utgangspunkt i personenes landbakgrunn (fødeland) og ikke i hvilket land personene bor i. 40

72 Figur 10: Fordelingen av lønnstakere på korttidsopphold etter landgrupper. Tall per 4. kvartal 2013 Kilde: SSB, tab ,7 prosent av lønnstakere fra Norden er her på korttidsopphold Tabell 24 viser hvor stor andel av lønnstakerne innenfor hver landgruppe som ikke er registrert bosatt i Norge for utvalgte fylker. Statistikken tar utgangspunkt i personenes landbakgrunn (fødeland) og ikke i hvilket land personene bor i dag. 3,7 prosent av alle lønnstakerne som arbeider i Akershus er ikke bosatt i Norge. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet på 3,3 prosent. 42,2 prosent de som arbeider i Akershus og har bakgrunn fra andre nordiske land er ikke bosatt i Norge. Det samme gjelder 18,4 prosent av personene med bakgrunn fra Vest-Europa ellers og 17,2 prosent av personene med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa. Andelen lønnstakere på korttidsopphold fra EU-land i Øst-Europa, Øst-Europa ellers og Nord- Amerika/Oseania er lavere i Akershus enn i Norge samlet sett. Tabell 24: Andel lønnstakere på korttidsopphold av alle lønnstakerne innenfor hver landgruppe. Tall per 4.kvartal 2013 Vest- EU-land Øst- Nord- Sør- og Alle Norden Europa i Øst- Europa Amerika, Mellomland ellers ellers Europa ellers Oseania Asia Afrika Amerika Akershus 3,7 42,1 18,4 17,2 2,6 3,8 2,4 1,2 2,5 Oslo 3,8 38,1 12,0 21,9 2,5 6,3 1,8 1,4 1,8 Norge 3,3 42,7 18,3 25,3 4,4 9,1 2,3 1,6 2,1 Kilde: SSB, tab

73 42

74 8. Inntektskilder og økonomisk velferd Arbeidsinntekt er dominerende inntektskilde Tabell 25 viser inntekten til ulike befolkningsgrupper fordelt på inntektskilder. Inntekt knyttet til arbeid (yrkesinntekt) utgjør 71 prosent av inntekten til befolkningen samlet sett. Inntekt knyttet til kapital (renter på bankinnskudd, aksjeutbytte etc.) utgjør 5 prosent av befolkningens inntekt. Ulike overføringer (sykepenger, alderspensjon, uførepensjon, sosialhjelp etc.) utgjør 24 prosent av inntekten til befolkningen samlet sett. Tabell 25: Inntektskilder, prosent Nasjonale tall Hele befolkningen Alle personer med innvandrerbakgrunn Personer med bakgrunn fra EU/EØS etc.* Personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.** Yrkesinntekter Kapitalinntekter Alderspensjon Uførepensjon Arbeidsavklaringspenger Sosialhjelp i alt Andre overføringer/ytelser Kilde: SSB, tabell *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer med innvandrerbakgrunn fra EU/EØS har høyest andel av inntekt fra arbeid (84 prosent). De har også lavest andel av inntekt fra overføringer. Personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. har omtrent like stor del av sin inntekt fra arbeid som befolkningen totalt, men har noe større andel av inntekten sin fra overføringer og tilvarende mindre fra kapitalinntekter. For befolkningen samlet sett utgjør alderspensjon den største overføringen, fulgt av uførepensjon. Blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. er arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp de to største enkeltytelsene, fulgt av uførepensjon. For personer med innvandrerbakgrunn samlet sett og personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. er det kun små forskjeller mellom ytelsene. Økonomisk velferd Figur 11 viser medianinntekt 1 etter skatt per forbruksenhet for kommunene i Akershus (gjennomsnittet for hele befolkningen i Akershus=100). Inntekt per forbruksenhet er en vanlig måte å måle inntekt på når man ønsker å se på husholdningers økonomiske velferd. Dette inntektsmålet tar hensyn til at større husholdninger trenger større inntekter enn små for å ha tilsvarende levestandard, samtidig som at store husholdninger har noen stordriftsfordeler 2. 1 Medianinntekt er inntektsbeløpet som deler inntektsfordelingen i to like store grupper etter at inntekten er sortert etter størrelse. Det vil være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten. 2 Her benyttes EU-skalaen. Første voksne i husholdningen gis vekt lik 1, andre vekt lik 0,5 og barn under 17 år vekt lik 0,3. Husholdningens samlede inntekt deles deretter på summen av vektene i husholdningen. I en husholdning med to voksne og to barn må husholdningsinntekten (etter skatt) være 2,1 ganger så høy som i en husholdning som består av en enslig for at 43

75 Figur 11: Medianinntekt per forbruksenhet (EU-skala) Hele befolkningen i Akershus=100 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Øvrig befolkning har gjennomgående en høyere medianinntekt per forbruksenhet etter skatt enn personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., som igjen har en høyere inntekt enn personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Både inntektsnivået og forskjellen mellom gruppene varierer mye fra kommune til kommune. Høyest inntekt målt på denne måten blant personer uten innvandrerbakgrunn finnes i Bærum. Oppegård har den høyeste inntekten blant personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens personer fra Afrika, Asia etc. har høyest inntekt i Sørum og Fet, tett fulgt av Nittedal. personene i husholdningene skal ha samme økonomiske velferd (husholdning med en enslig har vekt lik 1, mens en familie på to voksne og to barn har vekt lik 2,1 (1+0,5+0,3+0,3)). 44

76 I Sørum har personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. en høyere inntekt enn personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens forholdet er motsatt i alle andre kommuner. Forskjellen mellom disse to gruppene er størst i Frogn, Oppegård og Hurdal. Samlet sett er det størst differanse i inntekt mellom de ulike gruppene i Bærum, Asker, Frogn og Oppegård. Nannestad, Sørum, Aurskog-Høland og Fet har minst forskjell i inntekt mellom gruppene 3. Vedvarende lavinntekt Omfanget av absolutt fattigdom i Norge er begrenset. Når vi snakker om fattigdom i norsk sammenheng er vi derfor opptatt av relativ fattigdom altså om man har mindre midler til rådighet enn «folk flest». Personer med vedvarende lavinntekt er her definert som personer som tilhører husholdninger som i gjennomsnitt i løpet av tre år har hatt mindre enn henholdsvis 50 og 60 prosent av den nasjonale medianinntekten målt per forbruksenhet. Tabell 26 viser andel personer som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt definert som henholdsvis 50 og 60 prosent av den nasjonale medianinntekten (målt per forbruksenhet) i perioden 2010 til Akershus har en lavere andel med vedvarende lavinntekt enn landsgjennomsnittet for alle grupper. Det er særlig blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. at andelen med vedvarende lavinntekt er lavere i Akershus enn landsgjennomsnittet. Andelen er klart høyere for personer med innvandrerbakgrunn enn for øvrig befolkning. For flertallet av kommunene er det blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. at andelen med vedvarende lavinntekt er høyest. Hvis man legger 50 prosent av medianinntekten som grense for lavinntekt varierer andelen med vedvarende lavinntekt fra 0,5 prosent til 2,6 prosent i den delen av befolkningen i Akershus som ikke har innvandrerbakgrunn. Blant personer med bakgrunn fra EU/EØS varierer andelen fra 4,8 prosent til 14,1 prosent, mens andelen varierer fra 7,8 til 17,5 prosent blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Velger man å legge inntektsgrensa på 60 prosent av medianinntekten vil en høyere andel ha vedvarende lavinntekt. Blant personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. øker andelen fra 9,7 til 15,4 prosent i Akershus samlet sett. Andelen men vedvarende lavinntekt øker fra 10,3 til 20,7 prosent blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og fra1,6 til 3,9 prosent i øvrig befolkning. 3 Samlet differanse er her summen av forskjellen i inntekt mellom innvandrere fra EU/EØS etc. og øvrig befolkning, mellom innvandrere fra Afrika, Asia etc. og øvrig befolkning, og mellom innvandrere fra Afrika, Asia etc. og innvandrere fra EU/EØS etc. 45

77 Tabell 26: Andel personer som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt, eksklusive studenter EU/EØS ect Asia, Afrika ect Øvrig befolkning EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 Bærum 10,1 15,8 9,3 20,2 1,8 3,5 Asker 10,3 16,3 11,5 23,2 1,8 3,7 Vestby 7,1 9,9 10,5 22,6 1,5 4,0 Ski 8,1 14,1 9,4 19,9 1,2 3,6 Ås 14,1 17,7 17,5 27,7 2,6 5,5 Frogn 11,5 15,8 15,0 24,8 1,7 3,8 Nesodden 8,2 12,4 12,3 19,5 2,2 4,8 Oppegård 7,1 9,2 11,6 22,5 1,2 2,8 Enebakk 9,6 16,2 8,1 16,8 1,5 3,9 Aurskog-Høland 12,8 22,3 12,1 26,8 1,9 6,3 Sørum 11,3 19,3 9,8 20,4 1,3 3,4 Fet 12,2 18,2 10,8 16,6 1,0 3,3 Rælingen 7,9 14,4 8,0 16,5 1,1 3,0 Lørenskog 9,6 14,4 9,1 18,5 1,4 3,5 Skedsmo 11,0 17,6 9,1 20,1 1,4 3,6 Nittedal 9,0 13,9 10,3 17,8 1,1 3,1 Gjerdrum 4,8 12,7 15,9 24,4 0,5 2,8 Ullensaker 7,5 14,6 11,2 22,1 1,6 4,1 Nesodden 6,9 14,5 14,8 23,0 1,6 4,7 Eidsvoll 7,0 14,1 13,6 23,9 1,9 5,5 Nannestad 11,8 17,9 7,8 21,8 1,5 3,9 Hurdal - 12,2-33,3 2,6 7,4 Akershus 9,7 15,4 10,3 20,7 1,6 3,9 Norge 11,0 18,0 15,2 29,4 2,0 5,7 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tabell 27 viser tilsvarende tabell for personer under 18 år. Akershus har en lavere andel barn med vedvarende lavinntekt enn landsgjennomsnittet, særlig for barn med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. I befolkningen samlet sett har personer fra Afrika, Asia etc. den høyeste andelen med vedvarende lavinntekt. Blant barn er bilde noe annerledes og for litt over halvparten av kommunene er det barn med bakgrunn fra EU/EØS som har den høyeste andelen. 46

78 Tabell 27: Andel personer under 18 år som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt, eksklusive studenter Personer med bakgrunn fra EU/EØS etc.* Personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.** Øvrig befolkning EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 Bærum 11,6 20,8 7,9 23,4 1,5 2,8 Asker 13,1 25,7 10,2 26,6 1,5 3,0 Vestby 18,8 23,2 13,6 31,2 1,5 3,7 Ski 9,5 14,6 10,2 24,8 1,1 3,1 Ås 19,1 26,0 10,8 24,8 2,2 4,5 Frogn 20,8 27,8 20,0 33,0 1,3 2,9 Nesodden 15,5 22,3 13,7 21,4 2,0 4,3 Oppegård ,6 27,7 1,0 2,1 Enebakk - 30,5 8,8 20,1 1,0 3,1 Aurskog-Høland 20,4 37,8 12,9 32,3 2,1 6,0 Sørum 15,4 28,7 11,3 23,9 1,3 3,1 Fet 13,3 21,3 15,5 20,9 1,1 2,9 Rælingen 11,8 25,9 7,9 18,0 0,8 2,6 Lørenskog 7,5 13,6 8,4 20,2 1,4 3,3 Skedsmo 17,2 30,7 8,9 22,7 1,1 3,1 Nittedal 12,4 19,4 12,5 21,7 0,7 2,9 Gjerdrum - 14, ,0 2,2 Ullensaker 8,7 22,4 14,0 29,6 1,9 4,0 Nesodden - 21,9 17,9 26,8 1,5 4,6 Eidsvoll - 13,5 16,3 29,8 1,6 5,1 Nannestad - 18,4 7,7 30,3 1,8 3,1 Hurdal ,1 9,3 Akershus 12,3 22,4 10,2 24,2 1,4 3,3 Norge 13,6 25,3 17,6 37,1 1,7 4,6 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 47

79 48

80 9. Valg og politisk representasjon Valgdeltagelse For å ha stemmerett ved Stortingsvalg må man være norske statsborgere og ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret 1. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg har utenlandske statsborgere stemmerett hvis de har vært registrert bosatt i Norge i minst tre år sammenhengende på valgdagen. For nordiske statsborgere er det ikke krav om 3 års botid, men de må ha innvandret til Norge før 30.juni i valgåret. Tallene for valgdeltagelse er fra SSBs valgundersøkelse og det vil være en viss usikkerhet knyttet til disse tallene 2. Usikkerheten øker når tallene fordeles på alder, kjønn og region. I dette kapittelet omtaler vi i hovedsak tall på nasjonalt nivå. For valgdeltagelsen i befolkningen totalt sett er det ingen usikkerhet. Kommunestyre- og fylkestingsvalg Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 deltok henholdsvis 64,5 prosent og 59,9 prosent av befolkningen. Valgdeltagelsen i Akershus lå litt over landsgjennomsnittet. Tabell 28: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Etter verdensdel og alder. Nasjonale tall 60 år og Verdensdel år år år eldre Alle aldre Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn Utenlandske statsborgere Europa 22,5 29,8 43,7 60,2 41,7 Afrika 31,8 46,4 51,9 51,5 46,6 Asia 32,3 37,0 48,7 45,9 41,9 Nord- og Mellom-Amerika - 42,4 48,4 59,1 51,5 Sør-Amerika 23,0 44,0 46,0 50,9 43,2 Oseania ,4 66,0 53,0 Totalt 29,3 37,0 47,5 55,0 42,7 Europa 15,7 25,7 35,1 49,3 31,2 Afrika 36,6 31,2 50,0 37,4 37,2 Asia 24,6 29,5 36,5 27,7 30,8 Nord- og Mellom-Amerika - 33,3 49,2 51,1 43,3 Sør-Amerika 16,6 26,7 34,9 24,3 28,5 Oseania - 42,1 40,4 47,1 42,5 Totalt 19,6 27,1 36,5 47,3 31,9 Kilde: SSB tabell Når det gjelder kommunestyre- og fylkestingsvalg er det naturlig å skille mellom norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere. Blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn var valgdeltagelsen (for begge valgene 1 I tillegg må man ha vært registrert bosatt i Norge innenfor de siste ti årene. Man kan beholde stemmeretten utover disse ti årene, men man må da selv kreve dette. 2 I slike undersøkelser spør man bare en liten del av befolkningen (utvalgsundersøkelse). Personer som deltar i undersøkelsen velges på en slik måte at man i størst mulig grad sikrer at resultatene fra undersøkelsen kan si noe om hele befolkningen og ikke bare om dem man har spurt. Det vil alltid være større usikkerhet knyttet til undersøkelser enn statistikk som baserer seg på fulltellinger. SSB oppgir ikke detaljert informasjon om størrelsen på usikkerheten i disse valgundersøkelsene. 49

81 samlet) 42,7 prosent. 31,9 prosent av stemmeberettigede utenlandske statsborgere deltok i valget. Tabell 29: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Landgruppene med flest stemmeberettigede personer i Nasjonale tall Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn Antall stemmeberettigede Valgdeltagelse Utenlandske statsborgere Antall stemmeberettigede Valgdeltagelse Pakistan 50, , Vietnam 35, Iran 34, Irak 39, , Bosnia-Hercegovina 30, , Somalia 50, , Tyrkia 34, , Sri Lanka 57, Kosovo 18, Filippinene 42, , Polen 43, , Danmark 74, , Russland 31, , Thailand 39, , Sverige 62, , Tyskland 64, , Storbritannia , Kilde: SSB tabell Tabell 29 viser den nasjonale valgdeltagelsen for norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere for landgruppene med flest stemmeberettigede. Deltagelsen er større blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn enn blant utenlandske statsborgere, med unntak for Somalia. Valgdeltagelsen blant personer med bakgrunn fra Somalia har økt kraftig siden 2007 (fra 35,5 prosent til 50,5 prosent blant utenlandske statsborgere og 37,6 til 50,2 prosent blant norske statsborgere). Stortingsvalg I stortingsvalget 2013 deltok 52,6 prosent norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, og 78,2 prosent av befolkningen totalt med stemmerett. Valgdeltagelsen blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus var noe høyere enn landsgjennomsnittet (55,4 prosent). 50

82 Tabell 30: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget i Etter verdensdel og alder. Nasjonale tall 60 år og år år år eldre Alle aldre Europa 39,9 44,4 60,0 65,5 55,1 Afrika 48,8 52,2 57,6 47,1 53,2 Asia 44,4 49,6 54,0 50,0 50,4 Nord- og Mellom-Amerika 43,8 55,0 63,9 70,7 63,3 Sør-Amerika 34,7 56,5 58,9 52,8 53,6 Oseania 30,0 40,0 70,4 72,3 62,6 Totalt 43, ,6 58,8 52,6 Kilde: SSB tabell Tabell 30 viser at valgdeltagelsen ved stortingsvalget i 2013 var økende med alder. Dette gjelder imidlertid ikke Sør-Amerika og Afrika hvor valgdeltagelsen er høyest i aldersgruppen 40 til 59 år. Personer med bakgrunn fra Nord- og Mellom-Amerika og Oseania hadde høyest valgdeltagelse, mens personer med bakgrunn fra Asia hadde lavest deltagelse. Tabell 31: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget i 2009 og 2013 og endring (prosentpoeng). Landgruppene med flest stemmeberettigede personer i Nasjonale tall Kilde: SSB tabell Endring Antall stemmeberettigede Antall stemme- 2013, Valgdeltagelse Valgdeltagelse berettigede prosentpoeng Pakistan 55, , ,2 Vietnam 36, , ,8 Irak 48, , ,6 Somalia 52, , ,4 Iran 52, , ,6 Bosnia-Hercegovina 36, , ,2 Tyrkia 41, , ,8 Sri Lanka 63, , ,7 Kosovo 25, , ,3 Filippinene 53, , ,7 Marokko 51, , ,0 India 60, , ,0 Polen 61, , ,5 Russland 54, , ,5 Afghanistan 50, , ,5 Chile 54, , ,0 Danmark 79, , ,1 Thailand 53, , ,5 Kina 36, , ,2 Sverige 80, , ,0 Tyskland 73, , ,0 Tabell 31 viser at valgdeltagelsen var størst blant personer fra Tyskland, Danmark og Sverige ved Stortingsvalget i 2009 og Lavest valgdeltagelse hadde personer 51

83 med bakgrunn fra Kosovo. Størst vekst i valgdeltagelsen fra 2009 til 2013 var blant personer med bakgrunn fra Vietnam og Bosnia-Hercegovina. Begge disse landene hadde lav deltagelse i Størst nedgang i deltagelsen var blant personer med bakgrunn fra India, Sverige, Marokko og Irak. Kvinner har høyere valgdeltagelse enn menn Kvinner har generelt høyere valgdeltagelse enn menn, men det er stor variasjon mellom landgrupper og fra valg til valg. Tabell 32 viser valgdeltagelsen blant stemmeberettigede personer med innvandrerbakgrunn i Oslo, Akershus og hele landet ved de to siste valgene. Forskjellen mellom kvinner og menns valgdeltagelse i Akershus er om lag på landsgjennomsnittet for kommunestyret- og fylkestingsvalg, men høyere enn landsgjennomsnittet for Stortingsvalg. Tabell 32: Valgdeltagelse ved kommunestyret- og fylkestingsvalget i 2011 og Stortingsvalget i 2013, Akershus, Oslo og hele landet, fordelt på kjønn Menn Kvinner Kilde: SSB, tabell 08361, og Kommunestyret- og fylkestingsvalget 2011 Stortingsvalget 2013 Utenlandske statsborgere Differansen mellom menn og kvinner Menn Kvinner Norske statsborgere med innvandrerebakgrunn Differansen mellom menn og kvinner Menn Kvinner Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn Differansen mellom menn og kvinner Akershus 30,2 37,2 7,0 40,1 42,9 2,8 52,3 58,2 5,9 Oslo 32,7 35,6 2,9 46,2 50,0 3,8 52,1 56,2 4,1 Hele landet 28,9 35,2 6,3 41,3 44,1 2,8 50,2 54,8 4,6 Tabellen viser også at ved stortingsvalg er valgdeltagelsen blant personer med innvandrerbakgrunn høyere i Akershus enn i Oslo og hele landet, både for kvinner og menn. Ved kommunestyret- og fylkestingsvalget er bildet mer sammensatt. Listekandidater til kommunestyrevalget Tabell 33: Listekandidater til kommunestyret valget i 2007 og 2011, etter landbakgrunn og parti for de største partiene og alle partier samlet. Andel av listekandidatene. Nasjonale tall Norge EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Arbeiderpartiet 96,7 92,7 1,1 3,8 2,2 3,5 Fremskrittspartiet 98,1 94,3 1,1 4,6 0,8 1,1 Høyre 97,9 93,3 1, ,7 Kristelig Folkeparti 97,8 93,9 1 3,4 1,2 2,7 Senterpartiet 99,1 96,7 0,5 2,5 0,4 0,9 Sosialistisk Venstreparti 93,9 88,5 2,2 6,3 3,9 5,2 Venstre 97,2 92,3 1,4 5,5 1,4 2,2 Rødt 92,5 85,5 2,4 7,5 5,2 7 Alle partier 97,2 92,9 1,2 4,6 1,6 2,5 Kilde: SSB, tabell *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tabell 33 viser at det var en høyere andel listekandidater med innvandrerbakgrunn i 2011 enn i Det særlig er andelen fra EU/EØS etc. som har økt. Senterpartiet hadde lavest andel listekandidater med innvandrerbakgrunn i både 2007 og 2011, mens Rødt og SV har høyest andel. 52

84 Medlemmer i kommunestyret og fylkestinget Det er få folkevalgte med innvandrerbakgrunn på Stortinget, men i kommunestyrer og fylkesting er det en høyere andel. Tabell 34 viser medlemmer i kommunestyret etter valget i 2003, 2007 og De fleste partier har en lavere andel medlemmer med innvandrerbakgrunn som ble valgt inn enn de har listekandidater med slik bakgrunn. Det var en nedgang fra 4,2 til 0,8 prosent i andel medlemmer i kommunestyret fra EU/EØS etc. fra 2003 til 2007 og andelen holdt seg på 0,8 ved valget i Andelen fra Afrika, Asia etc. har økt fra 1,1 i 2003 til 1,3 i 2007 og videre til 1,7 i Blant partiene hadde Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet høyest andel fra Afrika, Asia etc, mens Venstre hadde høyest andel fra EU/EØS etc. Tabell 34: Medlemmer i kommunestyret etter valget i 2003, 2007 og 2011, etter landbakgrunn og parti for de største partiene. Andel av medlemmer. Nasjonale tall Norge EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Arbeiderpartiet 94,6 96,8 95,7 4,0 0,8 0,9 1,5 2,4 3,5 Fremskrittspartiet 92,9 98,3 98,6 6,1 1,3 0,8 1,0 0,4 0,6 Høyre 94,6 98,6 97,8 4,2 0,8 0,9 0,9 0,6 1,4 Kristelig Folkeparti 95,9 99,2 99,1 3,6 0,5 0,6 0,5 0,3 0,3 Senterpartiet 97,6 99,7 99,6 2,4 0,0 0,4 0,0 0,3 0,1 Sosialistisk Venstreparti 90,6 93,1 95,0 6,1 2,2 0,8 3,3 4,7 4,1 Venstre 95,6 98,6 98,6 3,7 0,5 1,1 0,7 0,9 0,3 Andre lister 94,8 98,7 98,2 4,4 0,4 1,3 0,8 0,9 0,5 Alle Partier 94,6 98,0 97,5 4,2 0,8 0,8 1,1 1,3 1,7 Kilde: SSB, tabell *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tall for medlemmer i fylkestinget viser også en nedgang i andel medlemmer med bakgrunn fra EU/EØS etc. fra 2003 til 2007 og en økning for andelen med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. i samme periode. Fra 2007 til 2011 var det ingen endring i tallene. Tabell 35: Medlemmer i fylkestinget etter valget i 2003, 2007 og 2011, etter. Andel av medlemmer. Nasjonale tall Norge 93,5 97,9 97,9 EU/EØS etc.* 5,8 0,7 0,7 Afrika, Asia etc.** 0,7 1,4 1,4 Kilde: SSB, tabell 4996 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 53

85 54

86 10. Innenlands flytting Innenlands flytting er i denne sammenhengen flytting fra en kommune til en annen. Flytting innad i kommunene er holdt utenom. Nettoflytting er differansen mellom innflytting og utflytting. Hvis en kommune har flere utflyttere enn innflyttere vil nettoflyttingen bli negativ. Tallene for nettoflytting forteller om flyttingen bidrar til vekst eller reduksjon i folketallet for den aktuelle befolkningsgruppen. Personer med innvandrerbakgrunn gir høy nettoflytting til fylket Figur 12 viser nettoflyttingen til Akershus i perioden 2011 til 2013, fordelt på landbakgrunn. 46 prosent (1 367 personer) hadde ikke innvandrerbakgrunn (dvs landbakgrunn Norge), 39 prosent (1 176personer) hadde bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og 15 prosent (449 personer) hadde bakgrunn fra EU/EØS etc. Personer med innvandrerbakgrunn sto totalt for 54 prosent av nettoflyttingen til fylket i perioden. Figur 12: Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand. Det er lite som skiller delregionene i fylket hvis man ser på nettoflytting samlet sett, men det er stor variasjon hvis man deler opp nettoflytting etter landbakgrunn. Figur 13 viser fordelingen av nettoflyttingen etter landbakgrunn i fylkets delregioner i perioden En høy andel av innenlands nettoflytting til Asker og Bærum og Follo er knyttet til personer uten innvandrerbakgrunn. Follo har også en relativt høy andel av sin nettoflytting fra personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. mens Asker og Bærum har en liten andel av sin nettoflytting knyttet til denne gruppen. Asker og Bærum har derimot en høy andel fra Afrika, Asia etc. Nedre Romerike utpeker seg med en meget høy andel av sin innenlandske nettoflytting knyttet til personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. (75 prosent), mens Øvre Romerike har den jevneste fordeling av nettoflytting etter landbakgrunn. 55

87 Figur 13: Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, delregioner Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand Stor variasjon i nettoflytting mellom kommuner i Akershus Tabell 36 viser innenlands nettoflytting fordelt på landbakgrunn for kommunene og delregionene i Akershus i perioden (3-årig gjennomsnitt). Tabellen viser stor variasjon mellom kommunene, også innenfor samme delregion. Alle kommuner, minus Ski og Enebakk, har hatt positiv samlet innenlands nettoflytting i perioden. Ski, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo og Nannestad har hatt en negativ nettoflytting blant personer uten innvandrerbakgrunn (det vil si at flere har flyttet ut av kommunen enn inn). 56

Sakskart til møte i Eldrerådet 26.01.2015 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato 26.01.2015 Tid 10:15

Sakskart til møte i Eldrerådet 26.01.2015 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato 26.01.2015 Tid 10:15 Møteinnkalling Sakskart til møte i Eldrerådet 26.01.2015 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato 26.01.2015 Tid 10:15 1 2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling Godkjenning av protokoll

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 26.01.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 26.01.2015 Tid: 10:15 11:15

Protokoll fra møte i Eldrerådet 26.01.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 26.01.2015 Tid: 10:15 11:15 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 26.01.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 26.01.2015 Tid: 10:15 11:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn

Detaljer

Reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder vedtatt i fylkestinget 17. -18. desember 2013

Reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder vedtatt i fylkestinget 17. -18. desember 2013 1 av 6 Reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder vedtatt i fylkestinget 17. -18. desember 2013 1. INNLEDNING. Reglementet er godkjent av fylkestinget 17. -18. desember 2013. Det

Detaljer

Akershus praktisering av transportstøtte er diskriminerende

Akershus praktisering av transportstøtte er diskriminerende Ryggstøtten nr. 2-2015 Etter klage slo diskrimineringsnemda fast at Akershus praktisering av transportstøtte er diskriminerende En pasient med sitte- og ståhemming fikk avslag på søknaden sin til Akershus

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 28.01.2015

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 28.01.2015 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 28.01.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom Fylkestingssal Vest Møtedato: 28.01.2015 Tid: 14:00 16:50 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Sakskart til møte i Eldrerådet 01.02.2016 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom Fylkestingssalen Møtedato 01.02.

Sakskart til møte i Eldrerådet 01.02.2016 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom Fylkestingssalen Møtedato 01.02. Møteinnkalling Sakskart til møte i Eldrerådet 01.02.2016 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom Fylkestingssalen Møtedato 01.02.2016 Tid 10:00 1 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling

Detaljer

TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I VEST-AGDER Forslag til nytt reglement.

TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I VEST-AGDER Forslag til nytt reglement. 1 TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I VEST-AGDER Forslag til nytt reglement. 1. INNLEDNING. Reglementet er godkjent av fylkestinget 14. 15.12. 2010. Det vil gis nærmere veiledning og presiseringer

Detaljer

REGLEMENT FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I FINNMARK (TT-ORDNINGEN)

REGLEMENT FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I FINNMARK (TT-ORDNINGEN) Finnmark fylkeskommune REGLEMENT FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I FINNMARK (TT-ORDNINGEN) Vedtatt 16.08.2004 I Kultur-,nærings- og samferdselsutvalget 1. FORMÅL 1-1 TT-ordningen i Finnmark

Detaljer

REGLEMENT FOR TT-TJENESTEN I BUSKERUD

REGLEMENT FOR TT-TJENESTEN I BUSKERUD 1 REGLEMENT FOR TT-TJENESTEN I BUSKERUD 01.04.2015 31.03.2016 Justert siste gang i henhold til vedtak i hovedutvalget for samferdselssektoren i møte 22.1.2015, sak 8/2015 2 1: FORMÅL Formålet med transporttjenesten

Detaljer

Tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT)

Tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT) Tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT) Retningslinjer gjeldende fra 01.01.2010 Med endringer godkjent av Fylkesrådet i Nord-Trøndelag i møte 27.03.12 (avløser retningslinjer gjeldende fra 01.04.2006)

Detaljer

ENDRING AV OSLO KOMMUNES FORSKRIFT FOR TRANSPORT AV FUNKSJONSHEMMEDE

ENDRING AV OSLO KOMMUNES FORSKRIFT FOR TRANSPORT AV FUNKSJONSHEMMEDE Oslo kommune Byrådet.WN Byrådssak 129/14 ENDRING AV OSLO KOMMUNES FORSKRIFT FOR TRANSPORT AV FUNKSJONSHEMMEDE Sammendrag: Byrådet viser til bystyrets vedtak i sak 293/13 punkt 1-4. Staten gir stønad til

Detaljer

TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE

TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Retningslinjer gjeldende fra 01.04.2006 Med endringer godkjent av Fylkesrådet i Nord-Trøndelag i møte 27.03.12 (avløser retningslinjer

Detaljer

Saksframlegg. Evaluering av nytt reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder

Saksframlegg. Evaluering av nytt reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder Søgne kommune Arkiv: 062 Saksmappe: 2011/2940-19093/2013 Saksbehandler: Bror Skrede Dato: 4.6.2013 Saksframlegg Evaluering av nytt reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder Rådmannens

Detaljer

RETNINGSLINJENE FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE - GODKJENNING AV ENDRINGER

RETNINGSLINJENE FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE - GODKJENNING AV ENDRINGER Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.03.2009 2009/317-5847/2009 / N07 Saksframlegg Saksbehandler: Petter Hammarstrøm Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget RETNINGSLINJENE FOR TRANSPORTTJENESTEN

Detaljer

Transporttjenesten for forflytningshemmede i Oppland. Opplandstrafikk TT-reglement 6/11 Godkjent av Fylkestinget 27.09.2011

Transporttjenesten for forflytningshemmede i Oppland. Opplandstrafikk TT-reglement 6/11 Godkjent av Fylkestinget 27.09.2011 Transporttjenesten for forflytningshemmede i Oppland Opplandstrafikk TT-reglement 6/11 Godkjent av Fylkestinget 27.09.2011 Gjelder fra 01.01.2012 Reglementet er godkjent av fylkestinget 27.09.2011, og

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 02.06.2014 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møtedato: 02.06.2014 Tid: 10.15-12.00

Protokoll fra møte i Eldrerådet 02.06.2014 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møtedato: 02.06.2014 Tid: 10.15-12.00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 02.06.2014 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møtedato: 02.06.2014 Tid: 10.15-12.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Astri Stenehjem

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 01.02.2012 Møtetid:

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

Forslag til ny TT-forskrift - høring

Forslag til ny TT-forskrift - høring Saknr. 15/2688-1 Saksbehandler: Kari Mette Hoel Forslag til ny TT-forskrift - høring Innstilling til vedtak: Forslaget til ny TT-forskrift fra arbeidsutvalget godkjennes. Hamar, 27.03.2015 Olav Sande Leder,

Detaljer

Forslag til forskrift om tilrettelagt transport for personer med forflytningsvansker, Oslo kommune, Oslo

Forslag til forskrift om tilrettelagt transport for personer med forflytningsvansker, Oslo kommune, Oslo Forslag til forskrift om tilrettelagt transport for personer med forflytningsvansker, Oslo kommune, Oslo I. Formål Forskriften skal bidra til at personer med forflytningsvansker, som ikke kan nytte annen

Detaljer

AKERSHUSSTATISTIKK 1/2015 PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN I AKERSHUS

AKERSHUSSTATISTIKK 1/2015 PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN I AKERSHUS AKERSHUSSTATISTIKK 1/2015 PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN I AKERSHUS Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo Nedre

Detaljer

TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling. Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole

TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling. Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole TT-ordninga i Møre og Romsdal endring og utvikling Regionale møte, hausten 2013 prosjektleiar Marianne Halseth Hole Kva er TT- ordninga? Tilrettelagd transport for funksjonshemma (TT- ordninga) er eit

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Fylkeskommunale og kommunale råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne

Fylkeskommunale og kommunale råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 1 av 1 Vår dato Vår referanse SAMFERDSELSSEKSJONEN 19.12.2013 11/00967-76 : ---, N07 Saksbehandler: Mette Kirkhus Johansen Deres dato Deres referanse Fylkeskommunale og kommunale råd for eldre og mennesker

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

Ullensaker kommune - Høring av ny forskrift om støyforebygging ved Oslo lufthavn Gardermoen - melding om fylkesutvalgets vedtak

Ullensaker kommune - Høring av ny forskrift om støyforebygging ved Oslo lufthavn Gardermoen - melding om fylkesutvalgets vedtak FYLKESADMINISTRASJONEN Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 BODØ Att. Hege Aalstad Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 03.09.2015 2015/8206-5/128263/2015 EMNE

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen)

Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) UiN-rapport nr. 5-2015 HANDELSHØGSKOLEN Gisle Solvoll og Thor-Erik Sandberg Hanssen Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) Status 2015 Gisle Solvoll og Thor-Erik Sandberg Hanssen Transportordningen

Detaljer

VEILEDER SKOLESKYSSREGLEMENT VIDEREGÅENDE SKOLER. Nord-Trøndelag FOR

VEILEDER SKOLESKYSSREGLEMENT VIDEREGÅENDE SKOLER. Nord-Trøndelag FOR VEILEDER SKOLESKYSSREGLEMENT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER i Nord-Trøndelag 1. Skyssrettigheter 1.1 Hvem skyssordningen omfatter Skyssordningen omfatter elever som er bosatt (ifølge folkeregisteret har heimeadresse)

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013.

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013. Sentraladministrasjonen Samferdselsavdelinga Arkivsak: 09/01280 Arkivkode: _ Saksbeh: David Karlsen Ugradert Saksgang Fylkestinget Møtedato 15.6.2010 Saksnr. 10/22 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT

Detaljer

2. FORMÅL. 3. FYLKESKOMMUNENS TILBUD.

2. FORMÅL. 3. FYLKESKOMMUNENS TILBUD. 1. INNLEDNING. Det er et mål at så mange som mulig av de funksjonshemmede skal kunne benytte seg av det kollektive rutetilbudet som finnes på vedk. hjemsted. Fylkeskommunen har gode erfaringer med "busstrening"

Detaljer

Evaluering av ny TT-ordning. Høring av forslag til endringer i TTforskriften.

Evaluering av ny TT-ordning. Høring av forslag til endringer i TTforskriften. Saknr. 14/1871-4 Saksbehandler: Øystein Sjølie Evaluering av ny TT-ordning. Høring av forslag til endringer i TTforskriften. Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tar evaluering av ny TT-ordning til orientering.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS Innbyggertall i Akershus pr. 01.01. 2013 var 566 399. Det er 33 bibliotekavdelinger i Akershus, fordelt på 22 hovedbibliotek og 11 filialer. 2 bibliotek er kombinasjonsbibliotek

Detaljer

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Innhold Personell 3 Tabell 1 Personell i den offentlige tannhelsetjenesten pr. 31.12.2013 3 Tannhelsedata 3 Tabell 2a Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten

Detaljer

REGLEMENT FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I FINNMARK (TT-ORDNINGEN)

REGLEMENT FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I FINNMARK (TT-ORDNINGEN) Finnmark fylkeskommune REGLEMENT FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I FINNMARK (TT-ORDNINGEN) Vedtatt 16.08.2004 I Kultur-,nærings- og samferdselsutvalget 1. FORMÅL 1-1 TT-ordningen i Finnmark

Detaljer

Bestillingstransport for de som ikke kan benytte seg av vanlig kollektivtransport - forsøksprosjekt i Oslo kommune

Bestillingstransport for de som ikke kan benytte seg av vanlig kollektivtransport - forsøksprosjekt i Oslo kommune Prosjektskisse Bestillingstransport for de som ikke kan benytte seg av vanlig kollektivtransport - forsøksprosjekt i Oslo kommune Oslo kommune v/byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Postadresse:

Detaljer

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2016/840-2 Saksbehandlar: Rolf Rosenlund Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 28.04.16 Fylkesutvalet 19.05.16 Brukarkvotar i Transportordninga

Detaljer

Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 11.08.2014

Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 11.08.2014 Møteinnkalling Sakskart til møte i Koordineringsutvalget 11.08.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom Fylkestingsalen Møtedato 11.08.2014 Tid 11:00 Saksliste Saksnr Tittel Notater 13/14

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 05.03.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato 05.03.2014 Tid 09:00 1 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Innføring av elektroniske kort (TT-kort) for Transporttjenesten for funksjonshemmede fra 01.01.09. Eventuell endring fra antall reiser til kronebeløp. Behandlet

Detaljer

Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater

Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Innhold Personell 3 Tabell 1 Personell i den offentlige tannhelsetjenesten pr. 31.12.2013 3 Tannhelsedata 3 Tabell 2a Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000 INNLEDNING Presentere oss og arbeidsfordelingen oss imellom. Rapporteringstallene fra dere brukes som grunnlag for Fylkesmannens oppfølging av kommuner og bydeler. Rapporteringstallene videresendes til

Detaljer

I det følgendevil vi påpeke de viktigsteendringenesom må gjøresi forslaget.under Organisasjonenes forslag er våre tillegg understreket.

I det følgendevil vi påpeke de viktigsteendringenesom må gjøresi forslaget.under Organisasjonenes forslag er våre tillegg understreket. Referansegruppa for TT prosjektet. v v/ Jens Helgebostad Oslo 18.8.2014 Fremtidig transporttjeneste (TT) i Oslo kommune - notat om utkast til ny TT forskrift. Vi viser til utkastet til ny forskrift for

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 09.10.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 09.10.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 09.10.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 09.10. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 09.10.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 09.10.2013 Tid 09:00 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 223/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.09.2012 HØRING- UTKAST TIL LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING Vedtak

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk Vista Analyse AS for Akershus fylkeskommune Tor Homleid Vivian Almendingen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

GJELDENDE FRA 01.01.14 Transporttjenesten for funksjonshemmede er et kollektivtransporttilbud som utføres med drosje.

GJELDENDE FRA 01.01.14 Transporttjenesten for funksjonshemmede er et kollektivtransporttilbud som utføres med drosje. Til løyvehavere og sjåfører BESTEMMELSER OM TT-KJØRING I VEST-AGDER GJELDENDE FRA 01.01.14 Transporttjenesten for funksjonshemmede er et kollektivtransporttilbud som utføres med drosje. Nytt: Det innføres

Detaljer

Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen)

Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) Status 2008 av Gisle Solvoll Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS) SIB-notat 1007/2008 Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen)

Detaljer

Møteinnkalling. Eldrerådet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 26.08.2015 Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Eldrerådet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 26.08.2015 Tidspunkt: 13:00 Eldrerådet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 26.08.2015 Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no. Vararepresentanter

Detaljer

Høring - vedrørende forslag om endring av transportordningen for funksjonshemmede i Hordaland

Høring - vedrørende forslag om endring av transportordningen for funksjonshemmede i Hordaland Hordaland FUNKSJONSHEMMEDES Vestre Strømkaien 7, 5008 BERGEN E-post ffo@fi-senteret.no FELLESORGANISASJON-HORDALAND Hordaland fylkeskommune v/ Samferdselsavdelingen Postboks 7900 5020 BERGEN Saknr < 3^36

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 29.08.2016

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 29.08.2016 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 29.08.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4/Galleriet Møterom 211 Møtedato 29.08.2016 Tid 13:00 1 Saksliste Saksnr Tittel Saker

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2015 for Trondheimsregionen

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Forslag til endring av regionale busstilbud i Indre Østfold

Forslag til endring av regionale busstilbud i Indre Østfold Saksnr.: 2010/1607 Løpenr.: 34524/2014 Klassering: 223 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet 28.05.2014 Flerkulturelt råd 28.05.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300222-21 Arkivkode:---/N00 Samferdselsavdelinga Saksbehandler: Ann-Kristin Johnsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 10.12.2014 Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk 3,00 2,50 Eksterntrafikk Til/fra Øvre Romerike Til/fra Nedre Romerike

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Formannskapssalen på Rådhuset Møtedato: 20.09.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02.2016 Tid 09:30 1 Saksliste Saksnr 1/16 Tittel Saker

Detaljer

Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen)

Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) HANDELSHØGSKOLEN I BODØ HHB Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi, SIB AS Gisle Solvoll Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) Status 2012 SIB-rapport nr. 4-2012 Transportordningen

Detaljer

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no Foto: Bragdøya kystlag Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten NASJONALE STYRINGSSIGNALER Nasjonal transportplan 2010-2019 Et av hovedmålene: Universelt utformet transportsystem Lov om forbud

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21 / 19. Varamedlemmer

Detaljer

Ny pris og sonestruktur foreløpig evaluering. Strategiforum Hanne N. Breivik, torsdag 7. juni 2012

Ny pris og sonestruktur foreløpig evaluering. Strategiforum Hanne N. Breivik, torsdag 7. juni 2012 Ny pris og sonestruktur foreløpig evaluering Strategiforum Hanne N. Breivik, torsdag 7. juni 2012 1 2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering i Oslo og Akershus 02.10.2011:

Detaljer

SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I DE VIDEREGÅENDE SKOLER SØR-TRØNDELAG. Endret 2012

SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I DE VIDEREGÅENDE SKOLER SØR-TRØNDELAG. Endret 2012 SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I DE VIDEREGÅENDE SKOLER I SØR-TRØNDELAG Endret 2012 1. Skyssrettigheter 1.1 Hvem skyssordningen omfatter Skyssordningen omfatter elever som er bosatt (ifølge folkeregisteret

Detaljer

Dagsorden og saksframlegg til styremøte i ØRU 01. oktober 2010

Dagsorden og saksframlegg til styremøte i ØRU 01. oktober 2010 ØRU-styrets medlemmer: Ordfører/rådmann i Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Fylkesordfører/fylkesrådmann i Akershus Sør-Gardermoen 1. oktober 2010 Dagsorden og saksframlegg til styremøte

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO

KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO Utført i perioden 20. nov. 2008 til 28. feb 2009 av Ingeborg Støverud Beitnes og Liv Marit Strupstad Rapport nr 01/09 Hvam, 2165 Hvam www.agroutvikling.no

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2243-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL KONTANTSTØTTE - ALTERNATIV TIL Å BYGGE BARNEHAGER

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2243-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL KONTANTSTØTTE - ALTERNATIV TIL Å BYGGE BARNEHAGER SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2243-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL KONTANTSTØTTE - ALTERNATIV TIL Å BYGGE BARNEHAGER Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Regelverk for skoleskyss i Telemark og Vestfold

Regelverk for skoleskyss i Telemark og Vestfold Regelverk for skoleskyss i Telemark og Vestfold grunnskole og den videregående skole gjeldende for skoleåret 2012/2013 og videre. Vedtatt av Fylkestingene i Telemark 24.april 2012 og Vestfold 26.april

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Saksfremlegg. Sørum kommune imøtekommer ikke søknad om kommunal garanti til drift av Mørk vestre natur- og gårdsbarnehage.

Saksfremlegg. Sørum kommune imøtekommer ikke søknad om kommunal garanti til drift av Mørk vestre natur- og gårdsbarnehage. Saksfremlegg Arkivsak: 11/483-5 Sakstittel: SØKNAD OM GARANTI FOR KOMMUNALT TILSKUDD VED NYETABLERING AV IKKE-KOMMUNAL BARNEHAGE K-kode: A10 Saksbehandler: Anne Mari Færgestad Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

Befolkningsvekst rundt Oslo

Befolkningsvekst rundt Oslo Befolkningsvekst rundt Oslo Over halvparten av landets befolkningsvekst det siste tiåret har kommet innenfor ti mil fra Oslo. Regionen har både innvandringsoverskudd, nettoinnflytting fra resten av landet

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Veileder. Skoleskyssreglement. grunnskolene. Nord-Trøndelag

Veileder. Skoleskyssreglement. grunnskolene. Nord-Trøndelag Veileder Skoleskyssreglement for grunnskolene i Nord-Trøndelag 1. GENERELT. Vedtak om skoleskyss er et enkeltvedtak, og fattes av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det er klageadgang etter forvaltningslovens

Detaljer

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Utvikling i reisevaner i norske og svenske byområder Likheter og forskjeller. Men er dataene direkte sammenlignbare over tid og mellom

Detaljer

Forslag til nye retningslinjer. Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune

Forslag til nye retningslinjer. Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune Forslag til nye retningslinjer Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune Fastsatt av bystyret.. med hjemmel i lov 25.09.1992 om kommuner og fylkeskommuner. Erstatter

Detaljer

Retningslinjer for skoleskyss for videregående skole Akershus fylkeskommune

Retningslinjer for skoleskyss for videregående skole Akershus fylkeskommune Retningslinjer for skoleskyss for videregående skole Akershus fylkeskommune 08.05.02 Vedtatt i Fylkestinget 18.06.02 Side 1 Innholdsfortegnelse 1 HJEMMEL OG GYLDIGHET... 3 2 RETT TIL SKOLESKYSS... 4 2.1

Detaljer

Bestillingstransport i Levanger kommune

Bestillingstransport i Levanger kommune Bestillingstransport i Levanger kommune Det skal være et godt utbygd kollektivtilbud for alle innbyggere i Nord-Trøndelag. Derfor opprettes tilbud med bestillingstransport i hele fylket. Nå er turen kommet

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14 PRINSIPPER FOR EVALUERING AV EGENBETALINGSORDNINGEN I HELSE-OG OMSORGSTJENESTEN I DRAMMEN KOMMUNE â INNSTILLING

Detaljer

Orientering til deg som søker om parkeringstillatelse for forflytningshemmede

Orientering til deg som søker om parkeringstillatelse for forflytningshemmede Orientering til deg som søker om parkeringstillatelse for forflytningshemmede Samferdselsdepartementet har fastsatt særskilte bestemmelser om parkering for forflytningshemmede, se forskrift av 15. mars

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet TØI-rapport 1000/2008 Forfatter(e): Randi Hjorthol og Susanne Nordbakke Oslo 2008, 72 sider Sammendrag: Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet I løpet av 20-30 år vil opp mot 25 prosent av

Detaljer

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE USIKKER FRAMTID? NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM S BEHOV OG STATENS VILJE V/MORTEN WASSTØL, RAMBØLL HVA SÅ? Mål for klima og miljø Persontrafikken Næringslivets transporter / rolle i det nasjonale

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Saksframlegg HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Arkivsaksnr.: 10/32778 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim

Detaljer