Skal jeg driste meg med en oppsummering så er det, et nytt kvotesystem med andeler av TAC, tidsubegrensa strukturordninger og ressursrente.

Transkript

1 Velkommen Ordfører, stortingsrepresentanter, delegater, medlemmer og gjester. Det er en stor glede for meg å ønske velkommen til det 71 årsmøtet i Fiskebåt. Til Norges sunneste og mest spennende næring. Når jeg ser ut over dette årsmøtet blir jeg stolt, - faktisk veldig stolt over den næringen som vi representerer en lønnsom, fremtidsnæring med fokus på å høste bærekraftig med minst mulig miljøavtrykk. Fisk er fremtiden. Hav er fremtiden. Ingen er mer hav og fisk enn Fiskebåts medlemmer. Fiskerne har i årtusen høstet ressursene i havet, og fiskerne var grunnlaget for havnasjonen Norge. Det var havet som bandt nasjonen sammen. Det var fiskere og fangstfolkene som var de første til å bosette Norge, fra Sørlandet i sør, til Finnmark i nord. Det marine og maritime næringslivet er våre mest komplette næringer. De har alle sine utspring fra havet. Kunnskapen gir grunnlag for å utvikle nye havbaserte næringer. Vi er i front på fiskeri, oppdrett, olje, verft og leverandørindustri. Og vi er i front på forskning og forvaltning. Jeg håper regjeringens havmelding og havstrategi vil gi grunnlag for å satse videre på de etablerte havnæringene, - og nye næringer basert på havets ressurser. God lønnsomhet i etablerte næringer, langsiktig satsing og forutsigbare rammevilkår vil være avgjørende for å lykkes. Nye næringer kan ikke vedtas, de må utvikles av våre grundere. De er det mange av i de havbaserte næringene. Året 2016 har vært et godt år for fiskeflåten sammenlignet med de fleste tidligere år. Det er flere ting som har spilt på lag med næringen. Rentenivå, kronekurs og bunkerspriser. Ressurssituasjonen i all hovedsak positiv, selv om

2 jeg registrerer en viss uro knyttet til utviklingen i enkelte nøkkelbestander. Alle flåtegrupper har levert positive resultat. Næringen har politisk medvind, og ungdom søker seg til fiskeri. Vi setter stor pris på at Regjeringen løfter frem de blå næringene som fremtidsnæringer. Kontroll over ressursene og havområdene er avgjørende for å sikre norske interesser, og næringas fremtid. Kvoteutvalget Stortingsmeldingen om en konkurransedyktig sjømatindustri ble behandlet i fjor. Den handlet både om sjømatindustriens rammevilkår og fiskeflåtens rammevilkår. Et bredt flertall på Stortinget ønsket ingen endringer i Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven. Det må Fiskebåt si seg fornøyd med! Som en naturlig forlengelse av Tveteråsutvalget nedsatte regjeringen Kvoteutvalget. Utvalget skulle se på hvordan kvotesystemet burde innrettes i fremtiden. Målet var forenkling, økt effektivitet og lønnsomhet, samt legitimitet blant fiskere og befolkning. Kvoteutvalget gir en god beskrivelse av dagens kvotesystem og strukturordninger. Kvoteutvalget foreslår vesentlige endringer i begge. I tillegg foreslår Kvoteutvalget ulike former for ressursbeskatning. Kvoteutvalget var langt på vei samstemt på noen sentrale punkt. Skal jeg driste meg med en oppsummering så er det, et nytt kvotesystem med andeler av TAC, tidsubegrensa strukturordninger og ressursrente. Det er en tid for utredninger, og en tid for beslutning. La oss håpe at vi er inne i tiden for beslutning. Næringen trenger en avklaring på sentrale rammevilkår for

3 utøverne i fiskeflåten. Skal vi gjøre betydelig investeringer for å nå effektiviserings- og miljømål, må vi ha sikkerhet for rammevilkårene. Næringen må leve med usikkerhet knyttet til ressurser, valuta, rente og bunkerskostnader, men ikke en politisk risiko som svekker muligheten til å finansiere fremtiden. Fiskebåt skal ha en meget grundig behandling av kvoteutvalget i tiden som kommer. Den behandlingen starter i dag med innledningan til Eidessen, ministeren og stortingsrepesentant Heggø. Så håper eg at vi får en god debatt i dag. Etterpå skal vi ha en grundig debatt i regionforeningene før styret til slutt avgir sin uttalelse. Så tipper jeg det blir enda en ny runde om dette etter at vi får et nytt storting til høsten. Så her er det mye å gled seg til. Men jeg har lyst å spørre som et utgangspunkt for debatten; Har vi tilfredstillende lønnsomhet? Klarer vi å fornye flåten i tilstrekkelig grad? Hvordan er inntjeningen i fiskeflåten kontra andre næringer? Hvordan ville inntjeningen vært med normale bunkerskostnader, valutakurser og rentenivå? Vi skal huske på at det er næringen sjøl som har tatt kostnaden med å kjøpe ut overflødig kappasitet, vi skal fortsatt ha et spredt eierskap og vi skal fortsatt ha kvotetak. Da tror ikke jeg det er rimelig å pålegge fiskeflåten ytterligere kostnader med en resursrente. Internasjonale avtaler De fleste fiskebestandene deler vi med våre naboland. Næringa sin fremtid er derfor avhengig av et godt internasjonalt samarbeid omkring ressursforvaltning av fiskebestandene. Disse bestandene vandrer mellom nasjonenes økonomiske soner, samt i internasjonale farvann. Jeg er skuffet over at kyststatene ikke har lykkes i å nå frem til omforente avtaler.

4 Færøyane og Island bærer ansvaret for at vi i dag ikke har enighet om forvaltningen og fordelingen av kolmule, norsk vårgytende sild og makrell. Slik som eg ser det, så spiller de et spill med fiskebestandene våre, der de kalkulerer kynisk på at Norge og EU skal ta regningen for deres uansvarlighet. De har bestemt seg før at e de uansvarlig lenge nok så bøye Norge og EU av. Dette har de gjordt før og lyktes, denne gangen må de ikke lykkes! Jeg tror dessverre det tar flere år før vi oppnår en enighet. Det er synd om vi må veien om en ressurskrise før Island og Færøyene tar sin del av ansvaret, og aksepterer et resultat bygd på vitenskap og ikke uansvarlighet. Ja, jeg må innrømme at det er frusterende å stå her å være forbannet, og ikke kan gjøre noen ting. Jg vil imidlertid ta initiativ ovenfor våre kollegaer i EU, for å se om vi gjennom felles initiativ kan legge press på Færøyane og Island. Til politikerne vil jeg si, i alle fora dere møter islandske og færøyiske kollegaer bør dere kritisere deres opptreden. Takk til ulike regjeringer som de siste årene har forstått at en ytterligere saldering av norske ressursandeler ikke er veien å gå. Jeg vil og rett en ekstra honnør til dagens minister for å ha vært svært tydelig i denne saken. Marked Sjømatnæringen har de siste årene opplevd stor usikkerhet og endringer i viktige markeder for våre fiskeprodukter. Det er nok å nevne Russland, Brexit, Kina og Trump. Jeg vet at Norge arbeider kontinuerlig for å bedre markedsadgangen, - og Kina er et lyspunkt -, men den politiske viljen til å prioritere sjømatnæringen ved nasjonale interesseavveininger er fortsatt ikke stor nok.

5 Fiskebåt er del av Sjømatalliansen, "vår største matvareprodusent og matvareeksportør». Vårt mål er bedre markedsadgang til EU og andre fremvoksende marked. Kanskje er tiden også inne for å tilnærme seg Russland. Vi forventer å bli tatt større hensyn til i de politiske avveininger som gjøres. Miljøspørsmål Miljøspørsmål har blitt en stadig større del av Fiskebåt sin dagsorden de siste årene, og miljø blir minst like viktig i fremtiden. Det skal ikke herske noen tvil om hvor Fiskebåt står i disse spørsmålene - Fiskebåt skal være offensive og tydelige i miljøspørsmål. Dette er også nedfelt i visjonen vår. Forsøpling av havene For ikke mange dager siden ble en strandet Gåsenebbhval funnet på Sotra. Forskere som undersøkte hvalen fant 30 plastposer i magen, som sammen med en god del småplast hadde tilstoppet magesystemet. Det er klart at slike episoder er foruroligende for en næring som er avhengig av ressursene i havet. Plast utgjør det største problemet til havs, og spesielt etter at det brytes ned til små plastpartikler som kommer inn i kretsløpet. En rapport fra World Economic Forum har anslått at det vil være mer plast enn fisk i havet i En FN-rapport fra 2014 har estimert at skadene på marin natur som følge av plastforsøpling overstiger 100 millarder kroner i året. Det blir viktig for Fiskebåt å arbeide for god avfallshåndtering i fiskeflåten, og rederiene må ha fokus på dette i tilknytning til fornyingen av flåten. Et fornuftig tiltak er prosjektet Fishing for litter, som Fiskebåt har vært engasjert i. Dette er et prosjekt som innebærer at deltakende fiskefartøyer får levere søppel som de drar opp av sjøen gratis i land. Jeg er glad for at departementet vil utvide ordningen.

6 Regjeringens havstrategi Det er positivt at Regjeringen arbeider med en helhetlig havstrategi, og det er viktig at miljøutfordringene får en sentral plass i dette arbeidet. Det er også viktig å unngå at næringer som baserer seg på fornybare ressurser blir nedprioritert til fordel for annen aktivitet og interesser. Fiskebåt er positiv til annen næringsutvikling i havrommet. Vi har også i over lang tid levd med sameksistens med andre næringer. Men vi har noen kjerneområder der vi ikke kan inngå kompromiss. Sentrale gytefelt og oppvekstområder, som feltene utenfor Møre, Lofoten, Vesterålen og Senja, må være vernet mot oljeaktivitet. Annen næringsaktivitet til havs som krever store areal må også ta tilstrekkelig hensyn til fiskerinæringen, men her er vi som vanlig villige til å finne frem til omforente løsninger. Bærekraftig ressursforvaltning Fiskebåt er opptatt av at fiskebestandene blir høstet bærekraftig. Fiskebåt har prinsipielt valgt å legge kvoterådene fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) til grunn i ressursforvaltningen. Selv om det av og til kan være stor uenighet mellom fiskerne og forskerne, er kvoterådene til ICES det beste vi har å forholde oss til, og de eneste som har troverdighet i opinionen. Kort sagt, ICES gir oss legitimitet til å høste. Fiskebåt har samtidig vært kritisk til at kvoterådene fra ICES i mange tilfeller er gitt på sviktende grunnlag, fordi kunnskapen om bestandene er for liten. Å styrke ressursforskningen for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag har derfor vært en prioritert sak for Fiskebåt. Det er positivt at det gjennom et spleiselag mellom næringen og myndighetene har vært mulig å styrke ressursforskningen de siste årene, men det er fortsatt store utfordringer. Det er også positivt at opprettelsen av Faglig utvalg for ressursforskning (FUR) har gitt

7 næringen større innflytelse over prioriteringen av midlene som er avsatt til ressursforskning. I tillegg har vi ansatt egen ressursforsker i Fiskebåt, med et mål for øye, best mulig forskning gjennom økt faglig samarbeid. Dette vil komme hele næringen til nytte. Arktis-avtalen Fiskebåt var først ute i Norge med å søke om sertifisering av norske fiskerier etter MSC sin miljøstandard. I dag er de fleste norske fiskeriene miljøsertifisert, eller under utredning for miljøsertifisering. MSC stiller stadig strengere krav til at fisket forvaltes på en slik måte at økosystemets struktur, produktivitet, funksjon og mangfold opprettholdes. Mindre utbredelse av is har frigjort nye områder i Barentshavet. Samtidig har rekordstore hyse- og torskebestander gitt større utbredelse nordøstover i Barentshavet. Mulige negative konsekvenser for bunnhabitat og økosystem i nye isfrie områder var drivkraften bak fjorårets Greenpeace-kampanje for å stoppe en ekspansjon av trålfisket i arktiske områder. Det er prisverdig at det er oppnådd enighet mellom næring og verneinteresser om en avtale som vil hindre tråling etter torsk og hyse i nye områder i Barentshavet, før bunnforholdene er nærmere kartlagt. Fiskebåt har hatt en sentral plass i arbeidet med avtalen, som også inkluderer store deler av den russiske fiskeflåten. Det er grunn til å gi Greenpeace og næringsaktørene ros for å velge dialog i stedet for konfrontasjon i arbeidet med denne avtalen. Miljøavtale om NOx

8 Fiskebåt inngikk sammen med andre næringsorganisasjoner i 2008 en treårig avtale med Staten om reduksjon av NOx-utslipp. Det ble inngått en ny avtale for perioden , og næringsorganisasjonene forhandler nå med Staten om en ny avtale fra og med NOx-fondet har siden 2008 brukt over 600 mill. kroner årlig til å støtte tiltak som reduserer NOx-utslippene. For perioden er det dokumentert at fondet har bidratt med en samlet utslippsreduksjon på godt over tonn NOx. Dette har bidratt sterkt til at Norge har greid å oppfylle NOx-forpliktelsene i Gøteborgprotokollen. NOx-utslippene fra den avgiftspliktige fiskeflåten er halvert i perioden 2007 til 2015, fra over tonn tonn til ca tonn NOx. Fiskebåt har ambisjoner om ytterligere store reduksjoner i utslippene fra fiskeflåten. Klimatrusselen FNs klimapanel har slått fast at det er svært sannsynlig at den observerte oppvarmingen av jorda de siste tiårene i hovedsak skyldes menneskelig aktivitet, og da først og fremst knyttet til utslipp av CO2 ved bruk av fossile brensler. En føre var tilnærming innebærer at det er nødvendig å iverksette tiltak for å redusere denne trusselen. Norske politikere har gjennom klimaforlikene vedtatt mål for klimapolitikken og tiltak for hvordan vi skal nå målene. Sammenlignet med mange andre land har Norge påtatt seg store forpliktelser. I tillegg har Norge et utfordrende utgangspunkt i forhold til andre land til å gjennomføre store nasjonale kutt. Fiskebåt er opptatt av å gjennomføre nasjonale utslippskutt uten at konkurranseevnen til norsk næringsliv blir kraftig svekket.

9 Fiskeflåten må være forberedt til å ta sin del av utslippskuttene av klimagasser. Det må samtidig tas hensyn til at fiskeflåten allerede har gjennomført betydelige utslippskutt, blant annet gjennom strukturering, utfasing av klimafiendtlige kjølemedier og fornying til mer energieffektive fartøyer. I følge SSB er utslippene fra fiskeflåten redusert fra mill. tonn CO2-ekvivalenter i 1990 til mill. tonn i Dette representerer en nedgang på ca 25%. Fiskeflåten har i dag ingen alternative energibærere som kan tas i bruk. På kort sikt er det derfor mer miljøvennlige fiskefartøyer, kapasitetstilpasninger og fleksible kvoteordninger som er nøkkelen til nye utslippskutt. Fiskebåt vil gi honnør til regjeringen for at avgiftspolitikken er tilpasset denne situasjonen. Økte CO2-avgifter for fiskeflåten vil i dagens situasjon virke mot sin hensikt, og føre til utfasing av enkelte fiskerier, økte landinger i utlandet og svekket lønnsomhet og omstillingsevne i fiskeflåten. Fiskebåt arbeider nå med en klimastrategi for fiskeflåten som skal peke ut kursen for nye utslippskutt, både på kort og lang sikt. Det er viktig at regjeringen gir næringen mulighet og tid til å gjennomføre disse planene. Organisasjon Fiskebåt har gjennom faglig og saklig argumentasjon hatt stor innflytelse på næringens rammevilkår. I en undersøkelse foretatt av salgslagene i tilknytning til Tveteråautvalget fikk vi svært gode tilbakemeldinger på vårt arbeid og profesjonalitet. Styret har vært opptatt av å befeste denne posisjonen, noe som kommer til uttrykk gjennom økt satsning på flere fagfelt. Til tross for økte arbeidsoppgaver skal vi ta med oss at det ikke er flere ansatte i Fiskebåt i dag enn det var i Dette viser at vi har en effektiv administrasjon.

10 I fjor hadde vi et organisasjonsutvalg i arbeid i Fiskebåt, de avga en innstilling til styret, som styret ønsker tilbakemelding på fra medlemmene imorgen. Styrking av Fiskebåt og kontor i Oslo var noen av forslagene. Men siden dere ikke får kommentere styreleders tale i dag, skal dere få en mulighet i morgen. Jeg er opptatt av å få tilbakemelding fra medlemmene på dette området. Myndigheter og øvrige samarbeidsparter Jeg ser fram til gode og konstruktive diskusjoner i dag og i morgen. Så til jeg benytte anledningen til å takke for godt samarbeid i året siden forrige årsmøte. Takk til politiske myndigheter- Stortinget, departement, politiske partier- takk til Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket og andre myndighetsorgan; og til Havforskningsinstituttet. Så vil jeg ikke minst takke medlemmene for vel utført arbeid på havet og for kontakten om ulike spørsmål. Takk til styret og andre tillitsvalgte samt vårt hardt arbeidende og kompetente administrasjon i Fiskebåt for godt samarbeid det siste året. Lykke til med årsmøtet!