Års- og samfunnsrapport 2009

Transkript

1 Års- og samfunnsrapport 2009 p

2 Coop årsrapport Innhold Nøkkeltall 3 Administrerende direktør har ordet i kortform 6 Coop og egenarten 8 Dette er Coop 10 Coops organisasjon 12 Coop og samfunnet 14 Coop og produktene 20 Coop og medarbeiderne 28 Coop og kundene 36 Coop og miljøet 42 Coop og selskapene 50 Coop Norge Handel AS 52 Coop Norge Handel Faghandel 56 Coop Norge Industri AS 58 Kjedepresentasjon 60 Smart Club AS 70 Coop Norge Eiendom AS 72 Styrets beretning 76 Regnskap og noter 86 GRI indikatorer 114 Firmainformasjon og adresser 114 Nøkkeltall Store strukturelle endringer i Coop Norge SA for årene 2007 og 2008 har påvirket regnskapstallene i vesentlig grad for disse årene. Finansielle nøkkeltall for Coop Norge SA Tall i millioner kroner Totale driftsinntekter Driftsresultat før finansposter 156 (438) (374) Ordinært resultat før skatt 131 (278) Årsresultat (majoritet) 85 (158) Kapital Totalkapital Egenkapital, inkl minoritetsinteresser Egenkapitalandel 38% 38% 41% 29% 30% Lønnsomhet Driftsmargin før finansposter 0,5% (1,6%) (1,6%) 0,2% 0,2% Driftsmargin 0,4% (1,0%) 10,5% 0,6% 1,9% Resultatgrad 0,3% (0,6%) 10,8% 0,5% 2,0% Gjennomsnitt antall årsverk i Coop Norge SA Tall på medlemmer i samvirkelagene Tall på samvirkelag Strukturelle endringer Frem til eide Coop Norge SA 20 prosent av Coop Norden. Da ble Coop Norden AB oppløst i sin daværende form og Coop Norge Handel AS tilbakekjøpt. Oppløsningen av Coop Norden ga Coop Norge SA en regnskapsmessig gevinst på millioner kroner. Aksjene i Coop Norge Handel ble verdsatt til millioner kroner, noe som medførte merverdier på millioner kroner som i sin helhet ble knyttet til eiendomsaktivaene i det tilbake kjøpte selskapet. I tillegg mottok Coop Norge SA et vederlag på millioner svenske kroner. lagt inn i Coop Norge Eiendom AS, mens virksomheten ble lagt inn i et eget selskap, Smart Club AS. Øvrige hendelser som har påvirket regnskapene i vesentlig grad: I 2007 avsatte Coop Norge SA 300 millioner kroner til markedsstøtte i Coop Øst BA. I 2008 avsatte man 250 millioner kroner til et omfattende program for å styrke konkurransekraften for Coop i Norge, Coop Løftet! I august 2008 kjøpte Coop Norge SA Smart Club-virksomheten med 6 butikker i Osloområdet. Eiendommene ble

3 COOP årsrapport 4 Coop årsrapport Administrerende direktør har ordet 1. desember 2009 forlot Ola H. Strand (52) sjefsstolen i SAS Norge og tok over som administrerende direktør i Coop Norge SA. Målet er å gjøre Coop til Norges beste og ledende selskap i dagligvarebransjen. Egenarten er vår markedsjuvel For meg ble 2009 et år med en ny mulighet som ny leder i Coop Norge SA. For Coop var 2009 et år med mange muligheter og utfordringer. Konkurransen i bransjen øker, og skal vi fortsatt være en av de største aktørene, må vi lykkes med våre kommersielle valg. Og jeg er overbevist om at vi fortsatt skal takle de kravene som utviklingen stiller til oss ikke minst fordi vi har et unikt fortrinn; nemlig vår egenart. Coop har vært gjennom en navneendring, hvor formålet har vært å tydeliggjøre konsernet Coop Norge som samvirkelagenes fellesorganisasjon. Fra januar i år ble Coop NKL SA til Coop Norge SA, og Coop Norge AS er blitt Coop Norge Handel AS. Vi har med dette fullført fisjonsprosessen fra Coop Norden AB og skal arbeide hardt for at norske Coop fortsatt kjennetegnes av å være en verdidrevet virksomhet med en levedyktig egenart som står sterkere enn noensinne: Våre 1,2 millioner eiere som også er våre kunder. Jeg ser dette som vår unike markedskraft og som gir oss et unikt fortrinn i forhold til våre konkurrenter. Ambisjonen er at Coop skal være Norges beste og sterkeste aktør i dagligvarebransjen. En sterk organisasjon Jeg snakker ofte om Coop som en diamant. En diamant som kooperasjonen har tatt godt vare på i generasjoner. Men skal diamanten bli den juvelen den fortjener å være, må den slipes på ny. Og det må skje raskt. Vi må utnytte den kraften vi har nå. Konkurransen i bransjen er knallhard. Skal vi lykkes, må vi ha de beste konseptene, de laveste kostnadene og et overskudd på samme nivå som konkurrentene. Kooperasjonen har gjort mye riktig når vi ser hvilken posisjon den har. Som en medlemseid virksomhet er Coop en folkebevegelse som har klart seg gjennom alle endringene som har vært i markedet, men det gir ingen grunn til å hvile på laurbærene. Vi lever i en verden der det ikke finnes beskyttelse for konkurransen i markedet, og vi vet den kommer til å øke. Vi har de samme utfordringene i dag som tidligere i kooperasjonens historie. Men jeg er imponert over det jeg har møtt i Coop: En meget kompetent organisasjon drevet av gode verdier, dyktige ansatte som arbeider hardt for at Coop skal være en ledende kraft innen dagligvarebransjen og ikke minst en stor tillit fra markedet. Coop har i flere år ligget på omdømmetoppen blant de best likte virksomhetene i Norge. Den tilliten skal vi ikke skusle vekk. Det er betydelige muligheter for vekst fremover, og denne bevegelsen har alle muligheter til å lykkes. Et uslåelig fortrinn Alle markedsorienterte virksomheter arbeider hardt for å sikre seg lojale kunder. Den store drømmen er å eie kundene. Coop lever i en enda bedre virkelighet: Vi er eid av kundene. Det gir kooperasjonen en unik mulighet til å bygge videre på lojale kunder, økt medlemshandel og medlemsfordeler. Jeg er overbevist om at eierformen er en fordel som vi skal utvikle enda mer. Det er over én million mennesker som har et eierskap i kooperasjonen. Hvilke andre bedrifter har et slikt fundament? Samtidig er hverdagen i dagligvarebransjen svært hard, og Coop står overfor store utfordringer og omstillinger i tiden vi har foran oss. Jeg er overbevist at Coop med sin lange historie, samvirkelagenes lokalkunnskap og dyktige medarbeidere skal makte å være en synlig og tilstedeværende aktør også i framtida. Det er vår egenart, den demokratiske organisasjonen, som skal være med å gi oss konkurransekraft og et unikt fortrinn sammenlignet med hva våre konkurrenter i bransjen kan tilby. Coops medlemssystem er et av verdens beste og gir oss et fantastisk grunnlag for å lykkes. Men eierformen og kjøpeutbytte betyr at vi må være minst like lønnsomme som konkurrentene for at regnestykket skal gå opp. I tillegg skal vi være konkurransedyktige på butikknivå. Det er en utfordring vi må ta. Spenningen mellom kooperasjonens ideelle formål, ønsket om å skape et bedre samfunn og dens mer pragmatiske side: Å forbedre forbrukernes økonomiske situasjon ved å tilby medlemsfordeler, har gått som en rød tråd gjennom kooperasjonens historie. Disse to perspektivene trenger ikke være motstridende. Coop Norges grunnlegger, advokat Ole Dehli, agiterte stadig for «de moralske og sociale goder ved kooperasjonen». Skal vi kunne føre tradisjonene som en viktig samfunnsaktør videre, må vi skape økt konkurransekraft for kooperasjonen. Et ansvarlig samvirke Coop har alltid vært en samfunnsansvarlig virksomhet. Vårt samfunnsansvar er viktigere enn noensinne. Og for meg er det ingen konflikt mellom å være en ansvarlig og en kommersiell virksomhet. Vi må tjene penger, ha de beste konsepter og lave kostnader. Hvis ikke greier vi ikke å utøve det samfunnsansvaret som er drivkraften i alt vi gjør. Vi står overfor mange utfordringer som berører oss alle. Klima, forbruk, helse og sunnhet er viktige utfordringer. Coop arbeider aktivt for at vi skal få en bærekraftig utvikling, og som en av de største aktørene i markedet må vi være oss vårt ansvar bevisst. Coop skal være ledende i å stimulere til et ansvarlig forbruk og å redusere de negative effektene av vår virksomhet blir et år hvor vi skal se hvilken vei vi vil gå videre. Vi skal også se på organiseringen vår for å finne en optimal måte å løse de forventningene og kravene som blir stilt til oss som en ledende virksomhet. I tillegg skal vi igjennom en governance-prosess, der vi ser nærmere på hvordan selskapet styres i dag. Målet er å skape trygghet, samt å definere roller og konsekvenser. Min ambisjon er at vi sammen skal løfte Coop videre til å bli den ledende og beste organisasjonen. Ikke fordi det høres tøft ut, men fordi det er helt nødvendig for å overleve. Eierstrukturen, de ansatte og det tette båndet til kundene er faktorene som gjør at vi skal lykkes. Coop har alle forutsetninger for å bli den juvelen i bransjen som stråler mest. Vi håper denne års- og samfunnsrapporten speiler Coops økonomiske, miljømessige og sosiale virksomhet på en god måte. Dette er første gang Coop rapporterer i henhold til retningslinjene for Global Reporting Initiative (GRI), og vi har en klar ambisjon om å utvikle arbeidet med samfunnsansvarsrapportering i årene som kommer.

4 COOP årsrapport 6 Coop årsrapport Januar Coop Obs! Hypermarked kommer best ut i Norsk Kundebarometer februar Coops historiske arkiver får plass på Riksarkivet og gjøres offentlig tilgjengelig. mars AC Nielsen legger fram Dagligvarerapporten som viser at Coop øker sin markedandel med 0,3 prosent i april Coop Løftet! starter. mai Coop oppnår ekstreme salgstall med sin rosekampanje. juni Historiens siste årsmøte i representantskapet avholdes i Bergen. juli Fellesorganisasjonen Coop NKL ved Coop Norge Handel intensiverer arbeidet med å lage beredskapsplan for å takle den varslede influensaepidemien. august Coop kommer ut med tredje best inntrykk i Synovates omdømmeundersøkelsen for september Ola H. Strand ansettes som ny administrerende direktør i Coop NKL. oktober I samarbeid med Gjensidige, Landbrukssamvirket, Landkreditt, Råfisklaget og Norges Vel etablerer Coop NKL det nye Samvirkesenteret som en forening. november Fellesorganisasjonen, Coop NKL BA, endrer fra 15. oktober selskapsbetegnelse fra BA til SA som et ledd i tilpasning til ny samvirkelov. desember Driften ved Smart Club Gourmet AS opphørte fra årsskiftet i kortform Januar Det innføres ny løsning for elektroniske gavekort i Coop. I tillegg til at utvalgte samvirkelag nå selger de nye gavekortene, er det også åpnet for at alle Coop-butikker skal kunne ta i mot det nye gavekortet som betalingsmiddel. Coop åpner for alle landets produsenter av lokalmat og nisjeprodukter. Gjennom årlige kampanjeuker skal Coop promotere lokalmat. Satsingen er et svar på mat- og landbruksminister Lars Peder Brekks utfordring til kjedene om å vise samfunnsansvar gjennom å satse på lokale produsenter og nisjeprodukter. Coop Obs! Hypermarked kommer best ut i Norsk Kundebarometer med en kundetilfredshet på 76,5 og en lojalitet på 81,2. Coop Mega ligger som nummer tre innen dagligvare, med 74,4 og 89,3. Gjennomsnitt innen dagligvare er en kundetilfredshet på 67,5 og en lojalitet på 84,1. Februar Coops historiske arkiver får plass på Riksarkivet og gjøres offentlig tilgjengelig. Coop Norge Eiendom AS kjøper seg opp i Norsk Bransjesenter AS fra en eiernandel på 51 prosent til 66 prosent. Mars Under Svanekonferansen 2009 blir Coop Extra tildelt prisen «Beste merkebruker 2009» av direktør i miljøstiftelsen Alvhild Hedstein. Juryen bak prisen mener det er Coop Extras evne til å kombinere det kommersielle med det miljøvennlige som gjorde at de fortjente prisen. AC Nielsen legger fram Dagligvarerapporten som viser at Coop øker sin markedandel med 0,3 prosent i Coop Uka gikk av stabelen for første gang fra 9. til 14. mars. Målet er å synliggjøre Coop som en medlemseid varehandelsaktør. April Coop Løftet! starter. Prosjektet er det største oppgraderingsprosjektet i Coops historie. Et spleiselag mellom Coop Norge og samvirkelagene skal sørge for at 848 av dagligvarebutikkene i Coop skal oppgraderes innen mars Prislappen er 500 millioner kroner. Coop Prix på Lilleaker i Oslo får i anledningen besøk av statsminister Jens Stoltenberg som sa seg imponert over Coop Løftet! Det er bra at noen satser i nedgangstider, sa Stoltenberg. Ved utgangen av 2009 var 643 butikker ferdig oppgradert. Mai Coop oppnår ekstreme salgstall med sin rosekampanje. Hele buketter selges i en kampanje som er så kraftig at den virker prisdrivende på det europeiske rosemarkedet. Juni Historiens siste årsmøte i representantskapet avholdes i Bergen. Som følge av Samvirkeloven endres vedtektene og årsmøtet vil heretter være virksomhetens høyeste organ. Coop Norge vedtar nye vedtekter og normalvedtekter for samvirkelagene etter at vedtektskomiteen har arbeidet i nærmere et år med gode og brede diskusjoner i samvirkelagene og på distriktslagsmøtene. Lisbeth Bull Husby gjenvelges som styreleder i Coop NKL for to år. Ny i styret er Rut Sollien, som representerer Coop NKLs distriktslag Østlandet. Juli Fellesorganisasjonen Coop NKL ved Coop Norge intensiver arbeidet med å lage beredskapsplan for å takle den varslede influensa-epidemien. Etter råd fra myndighetene blir det lagt planer for å kunne håndtere et sykefravær på opptil 40 prosent i organisasjonen. Nytt Coop medlems- & betalingskort lanseres. Det nye kortet innehar den nyeste chip-teknologien og gir dermed økt sikkerhet mot svindel. August Saft og juice fra Røra Fabrikker endrer navn fra Røra til Coop. Vi tror vi vil selge mer med å markedsføre produktene under Coop-logoen, sier Røradirektør Olav Gjeset. Coop kommer ut med tredje best inntrykk i Synovates omdømmeundersøkelse for September Ola H. Strand ansettes som ny administrerende direktør i Coop NKL. Strand kom fra stillingen som administrerende direktør i SAS Norge AS. Han tiltrådte i jobben 1. desember. Oktober I samarbeid med Gjensidige, Landbrukssamvirket, Landkreditt, Råfisklaget og Norges Vel etablerer Coop NKL det nye Samvirkesenteret som en forening. November Fellesorganisasjonen, Coop NKL BA, endrer fra 15. oktober selskapsbetegnelse fra BA til SA som et ledd i tilpasning til ny samvirkelov. Under høstårsmøtet i Coop NKL får fellesorganisasjonens administrerende direktør i de siste tre årene, Nils A. Steigedal, både H.M. Kongens fortjenstmedalje i sølv, Coop NKLs gullmedalje og Advokat Dehlis pris for Samvirkelagene har nå til sammen passert 1,2 millioner medlemmer. Medlem nummer 1,2 millioner ble Monica Holt fra Skedsmo, medlem i Coop Øst. Desember Coops butikker selger rekordmange jule-cder med Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga. Som medlem sparer man 50 kroner på jule-cden. Dermed har medlemmene spart til sammen nesten 10 millioner kroner på å kjøpe produktet i en Coop-butikk. Driften ved Smart Club Gourmet AS opphører fra årsskiftet. Coop har samler inn kroner til Frelsesarmeen. Frelsesarmeen kaller dette en «formidabel støtte fra Coop og Coops kunder». Fra og med mandag 4. januar 2010 vil Coop Norge SA være det nye foretaksnavnet på Coop NKL SA. Endringen kommer som et resultat av endringer i vedtektene. Det er den nye samvirkeloven som er utløsende i forhold til endringen. Coop Norge AS tar fra samme tidspunkt navnet Coop Norge Handel AS. Coop Eiendom AS blir til Coop Norge Eiendom AS.

5 kjedepresentasjon 24 8 Coop årsrapport Coop og egenarten I norsk sammenheng er Coops eierstruktur helt unik. I næringslivet er det vanlig at noen få eier virksomheten og deler gevinsten av manges innsats. I Coop er både de ansatte og kundene eiere, og derfor deler vi også overskuddet. Her er det ingen som stikker av med et digert kakestykke mens alle andre får smuler. Vi deler. Det er til alles beste. Det er i alles interesse.

6 coop og egenarten 10 Coop årsrapport Dette er Coop Coops føderative struktur Coop er navnet på den samlede virksomheten til forbrukersamvirket i Norge. Under Coop-navnet finner vi 132 samvirkelag, deres fellesorganisasjon Coop Norge SA med datterselskaper, deriblant vareforsyningsselskapet Coop Norge Handel AS og eiendomsselskapet Coop Norge Eiendom AS som de to største, samt Smart Club AS. Cirka mennesker har i dag Coop som sin arbeidsplass og nesten én av fire handleposer kommer fra en Coop-butikk. Mens et konsern er organisert og eid ovenfra og ned, er samvirkelagene og Coop Norge eid og organisert nedenfra og opp i et føderativt samvirke. 1,2 millioner medlemmer eier Coop gjennom medlemskap i samvirkelag. Samvirkelagene er mødre av ulik størrelse som eier ei «datter», Coop Norge SA. Coop Norge har på sin side flere datterselskap som skal arbeide for å innfri de ulike samvirkelagenes krav og forventninger. Det er en prioritert målsetting for Coop å framstå som én enhet. Derfor vil også denne årsmeldingen delvis reflektere virksomheten i samvirkelagene og Coop Norges datterselskaper. Coop Norge SA, stiftet 27. juni 1906, er samvirkelagenes fellesorganisasjon og eid av samvirkelagene gjennom medlemskap. Som andelslag har Coop Norge varierende medlemstall og varierende andelskapital. Fellesorganisasjonen bygger sin virksomhet på samvirkeprinsippene. På samvirkelagenes vegne skal Coop Norge ivareta sentrale fellesoppgaver som innkjøp, vareforsyning og kjededrift slik at det dannes et grunnlag for god drift i lagene og konkurransekraft i markedet. Coop Norge skal også arbeide for å trygge og skape fellesverdier for Coop i Norge, samt medvirke til at samvirkelagene drives og utvikles til beste for medlemmene. Coop Norges rett til å gripe inn i samvirkelagenes drift er regulert gjennom vedtekter. Coop Norge forvalter en betydelig felleskapital. Denne brukes til investeringer i eiendomsutvikling og plasseringer i finansmarkedene. Samvirkelagenes overskuddslikviditet forvaltes av Coop Norge. Coop er en partipolitisk nøytral medlemsorganisasjon som driver forretningsmessig virksomhet med formål å skaffe medlemmene gode varer og tjenester til konkurransedyktige priser og kvalitet. Det er forbrukerne som gjennom sitt medlemskap i samvirkelagene eier og styrer virksomheten og som disponerer de verdier som skapes. Medlemskap er åpent for alle, og medlemmene har lik rett til medbestemmelse gjennom aktiv deltakelse i organisasjonen. Medlem blir en ved å kjøpe en andel til 300 kroner i et samvirkelag. Gjennom effektiv og konkurransedyktig drift skal samvirkelagene skape et tilstrekkelig overskudd til å kunne utbetale kjøpeutbytte. Dette beregnes med en prosentsats av siste års kjøp i samvirkelagenes butikker. Medlemmene tilbys også en rekke andre fordeler som gjør medlemskap lønnsomt. Coop er også landets største interesseorganisasjon for forbrukere. Det er forbrukerne selv som bestemmer organisasjonens politikk i forbrukerspørsmål. Coops satsing på økologi, helse og sunn mat er eksempler på dette. Det er en uttalt målsetting å være best på disse områdene. Coop gir også kundeveiledning og informasjon i forbrukerspørsmål. Cirka av medlemmene er tillitsvalgte på ulike nivåer innenfor Coops organisasjon. Disse har et spesielt ansvar overfor resten av medlemmene. Det legges stor vekt på skolering av medlemmenes tillitsvalgte slik at de har god kompetanse til å fylle sine verv. Coop Norge Handel AS har ansvar for vareforsyning, logistikk, markedsføring og kjededrift. Gjennom dette selskapet er en også deleier i det nordiske innkjøpssamarbeidet Coop Trading AS. Coop Norge Handel driver også egen industrivirksomhet med produksjon av varer til egne butikker. Les mer på side 52. Coop Norge Eiendom AS skal gjennom rådgivning, utvikling, kjøp og salg av eiendom sikre konkurransedyktige butikketableringer og forvalte eksisterende eiendommer til beste for samvirkelagene. Les mer på side 72. Smart Club AS er et selskap med to store Smart Clubvarehus og fem Coop-profilerte butikker innen Coop Extra, Coop Mega og Coop ObS Bygg som ble kjøpt sommeren 2008 for å sikre Coop bedre markedsandeler i det sentrale Østlandsområdet. På sikt er det ønskelig at hvert varehus blir lagt inn under det samvirkelaget som driver virksomheten sin i området. Les mer på side 70. samvirkelag Samvirkelaget skal sørge for gode og hensiktsmessige varer og tjenester til konkurransedyktig pris og kvalitet, samt tjene som interesseorganisasjon for medlemmene sine. coop norge sa Coop Norge SA skal bygge på samvirkelagenes aktive eierskap og tjene som en interesseorganisasjon for disse, samt ta hånd om fellesoppgaver som vareforsyning, markedsføring og kjededrift. medlemmer Kretser/butikker Kontrollkomité... Årsmøte... Styret Sju distriktslag Kontrollkomité Årsmøte Styret primærsamvirke sekundærsamvirke Arbeidet med å videreutvikle medlemsfordelene skjer kontinuerlig.

7 coop og egenarten 12 Coop årsrapport Coops organisasjon COOP Norge eiendom AS smart club as COOP Norge Handel AS kretsinndelte samvirkelag med valgte årsmøterepresentanter Innkjøpsorganissajon Vareforsyning til samvirkelagene valgkomité 3 medlemmer kretsårsmøte Kjededrift Markedsføring kontrollkomité 3 medlemmer årsmøte med valgte representanter valgkomité 3 medlemmer Industri faghandel styret 7 8 medlemmer, 2 valgt av de ansatte coop norge sa Styret COOP Norge SAMVIRKELAG med åpent årsmøte Kontrollkomité valg valg årsmøte COOP Norge kontrollkomité 3 medlemmer årsmøte valgkomité 3 medlemmer valg styret 5 7 medlemmer, 1 2 valgt av de ansatte COOP Norge distrikt medlemskap Coops verdier Eiendomsutvikling- og forvaltning samvirkelag Styret valg valg valg Kontrollkomité årsmøte valg krets Butikker Butikker Butikker medlemskap levering av varer og tjenester Fem verdier er rettesnor for Coops arbeid i de nordiske land og på tvers av landegrensene. Demokratisk styring, kjøpeutbytte og sparing har alltid vært sentrale begreper innen samvirkebevegelsen. Eierforeningene Coop Norge SA i Norge, FDB i Danmark og KF i Sverige har utarbeidet og vedtatt et felles nordisk verdigrunnlag. Det nordiske verdikompasset skal være rettesnoren for vårt videre arbeid i hvert land og på tvers av landegrensene. Verdikompasset består av fem punkter: Tiltro til egenarten I Coop har vi tiltro til vår egenart som medlemseid virksomhet som gjennom økonomisk effektiv og profesjonell drift, søker å maksimere nytten for medlemmer og forbrukere. Innflytelse I Coop skal medlemmenes innflytelse, medarbeidernes synspunkter og en aktiv dialog med omverdenen, være med på å forme vår virksomhet. Omtanke I Coop viser vi omtanke for mennesker, dyr og miljø, og arbeider for en bærekraftig samfunnsutvikling. Ærlighet I Coop holder vi det vi lover. Forbrukerne skal føle seg trygge når de handler i våre butikker, og ha tillit til at de får opplysninger om varene og virksomheten som kan ha betydning for deres valg. Nytenkende I Coop skal vi dra nytte av ny kunnskap og teknologi, og påvirke utviklingen i overensstemmelse med forbrukernes interesser. coop eies av medlemmene våre her representert ved 14 av dem. ved utgangen av 2009 hadde vi medlemmer.

8 Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX Coop og samfunnet Godt omdømme kommer ikke av seg selv. I likhet med respekt, er ikke godt omdømme noe man kan forlange. Det er noe man gjør seg fortjent til. Godt omdømme er noe man erverver over tid gjennom å være ærlig, omtenksom og ansvarlig.

9 coop og samfunnet 16 Coop samfunnsrapport Retten til et verdig liv En av Coops grunnverdier er omtanke, og for oss er det naturlig å knytte denne verdien til et engasjement utenfor Norges grenser. Sammen med Norsk Folkehjelp støtter Coop bistandsprosjekter i tre land; Mosambik, Kambodsja og Bolivia. Prosjektene er lagt innenfor to tema: Land- og ressursrettigheter og retten til deltakelse. Coop og Norsk Folkehjelp bygger sitt engasjement på et felles verdigrunnlag, som handler om fellesskap, solidaritet, menneskeverd, fred og frihet. I Bolivia er prosjektet rettet særlig mot urfolks rettigheter, og i Mosambik er innsatsen konsentrert om å styrke menneskerettighets- og grasrotorganisasjoner på landsbygda. I Kambodsja støtter våre prosjekter lokale grasrotorganisasjoner som arbeider for å styrke den fattige landsbygdbefolkningens rettigheter og deres mulighet til å livnære seg av land- og skogbruk. Les mer på Hartmut Schwarzbach / Argus / Samfoto Med vilje og evne til å påvirke Gjennom sin størrelse og sin eierstruktur har Coop mulighet til og ansvar for å påvirke samfunnet i en bærekraftig retning. Coop ønsker å bruke sine fortrinn til å ta posisjonen som en målrettet samfunnsutvikler. Coop har vært en samfunnsansvarlig virksomhet i over 100 år. For oss er ikke samfunnsansvar et honnørord, men en viktig bærebjelke for vår virksomhet. Fordi vi erkjenner at vår virksomhet påvirker samfunnet rundt oss, og fordi vi vet at samvirke er samfunnsansvarlighet i praksis, kan vi ta en ledende, samfunnsansvarlig posisjon som et ansvarlig samvirke. Omtanke for alle Vi har nedfelt i vårt verdigrunnlag at vi skal vise omtanke for mennesker, dyr og miljø med mål om en bærekraftig samfunnsutvikling. Coop skal oppfylle de tre kravene som stilles til en bærekraftig og ansvarlig virksomhet: Økonomisk sunn drift Miljøriktig og miljøtilpasset opptreden Etisk og sosial hensyntagen, for eksempel overfor medarbeidere og produsenter i utviklingsland Coops samfunnsansvar er å utvikle både den nære og fjerne verden rundt oss i en positiv, bærekraftig retning. Vårt samfunnsansvar gir viktige føringer for vår kommersielle virksomhet, for hvordan vi forholder oss til våre interessehavere og for hvordan Coop utvikler seg i tråd med våre omgivelsers forventninger. Vi tenker og utøver et bredt samfunnsansvar, både i vår kjernevirksomhet og i aktiviteter som ligger utenfor våre kommersielle arenaer. Å sikre forbrukernes trygghet gjennom å tilby sunne og sikre varer, er sentralt for oss. På utvalgte vareområder stiller vi større krav enn hva loven foreskriver, spesielt gjelder dette egne varemerker. Coop arbeider for å operasjonalisere vårt ansvar overfor miljøet gjennom å integrere miljøhensyn inn i virksomheten på markedsmessige betingelser. Vi har et betydelig ansvar for våre medarbeidere. Coop sysselsetter medarbeidere i hele Norge, og vi har både et lokalt og nasjonalt ansvar. Coop ønsker å støtte gode formål gjennom sponsing, og vi legger vekt på å bidra til fremme av helse, omsorg og gode opplevelser. Derfor har vi valgt å samarbeide med noen få virksomheter på nasjonalt plan, mens i distriktene og lokalt er samvirkelagene aktive ved å støtte forskjellige lokale formål. Etikk uten grenser En av samvirkebevegelsens viktigste tradisjoner er å etterleve redelighet og skikkelighet overfor våre interessenter og samarbeidspartnere. Derfor er det viktig for oss å etterleve prinsipper for etisk handel, hvor målet blant annet er å bidra til handel som gir utvikling og derigjennom å utjevne noen av forskjellene mellom fattige og rike land. Coop stiller krav til leverandører, og i alle avtaler som inngås, ligger Initiativ for Etisk Handels (IEH) intensjonserklæring, hvor ett av målene er endring gjennom dialog. Vår innkjøpsorganisasjon i Østen, Intercoop, gjennomfører rutinemessige kontroller og driver aktivt forbedringsarbeid. Samarbeid og dialog med leverandørene er avgjørende for å lykkes. Fair trade, eller rettferdig handel, er viktig for Coop. Gjennom å kjøpe Coops egen fair trade kaffe, Café Futuro, bidrar kundene til bedre lønn for arbeiderne og bøndene i kaffekooperativet Fedecocagua i Guatemala. Vi erkjenner at fair trade er et utfordrende område for oss, og at vi derfor bør gjøre mer for å fremme rettferdig handel. Coops Solidaritetsfond Coops Solidaritetsfond er et fond til selvhjelp i utviklingsland. Gjennom fondet samarbeider vi med Norsk Folkehjelp om prosjekter i Kambodsja, Mosambik og Bolivia. Prosjektene er konsentrert rundt demokratibygging og retten til land, jord og vannressurser. Coop hadde ved utgangen av ,2 millioner medlemmer, som også er våre eiere. Medlemsdemokratiet er fundamentet for vår virksomhet. Gjennom de formelle styringsorganene i Coop kan hvert enkelt medlem, eller eier, påvirke Coops samfunnsansvar og forretningsdrift. Dette gir oss en trygghet for at vi er en virksomhet som er i takt med folkets krav og at vi sammenlignet med våre konkurrenter, er i en unik posisjon til å gjøre en forskjell til det bedre.

10 coop og samfunnet 18 Coop samfunnsrapport Med trykk på omtanke I 2007 startet Coop pilotprosjektet Omtankeknappen. Ved panting av flasker kan kunden bestemme om pantebeløpet skal gå til et godt formål. Prosjektet har blitt gjennomført i utvalgte butikker i Coop Øst BA, og Omtankeknappen er en suksess. Om lag tre prosent av de som pantet flasker valgte å donere pantebeløpet til Kreftforeningen eller Coops Solidaritetsfond, som støtter bistandsprosjekter. Det arbeides nå med å innføre Omtankeknappen i alle Coops forretninger, og dette vil gi betydelige donasjoner til gode formål. 83 prosent av kundene mener Omtankeknappen gir et positivt inntrykk av Coop. Plassering Coops omdømme (hvor godt likt) sammenliknet med de 116 største virksomhetene i norge. Coop på omdømmetoppen Et tydelig bevis for at Coop er en samfunnsviktig virksomhet er resultatene fra MMI Synovates årlige omdømmeundersøkelse, som sammenligner omdømmet hos de 116 største virksomhetene i Norge. I 2009 kom Coop på tredjeplass som den virksomheten publikum har best inntrykk av. Coop har ligget stabilt på topp 10 siden 2001, mange av årene helt i toppen. Målingen i 2009 viste at de spurte i undersøkelsen ga Coops reklame og informasjon toppscore sam- menlignet med de andre virksomhetene. Coops posisjon er suverent best i bransjen, noe som ikke minst skyldes et sterkt brand. Et annet interessant trekk ved målingen var at publikum tilla faktorer som miljøbevissthet og samfunnsansvar og moral mindre vekt enn foregående år. Derfor er det fortsatt viktig for Coop å arbeide målrettet for å øke oppmerksomheten rundt disse områdene som er Coops klare konkurransefortrinn. Engasjement for lokalsamfunnet Coop Nord SA ønsker å skape engasjement og aktiviteter i Troms og nordre Nordland, og har en bevisst sponsorstrategi med et klart mål: Å være et gode for lokalsamfunn og medlemmer. I hele Troms og Ofoten sponses prosjekter, og Coop Nord har valgt å gi støtte til et bredt spekter av virksomheter alt fra kulturarrangement til sportsklubber via prosjekter som fokuserer på menneskeverd og solidaritet. Sponsormidlene er i form av pengestøtte, kjøp av medlemsfordeler, utdeling av produkter og reklameavtaler. Sponsoratene brukes også aktivt til å gi fordeler til Coop-medlemmer, blant annet i form av gratis inngang, eksklusive arrangement og medlemsrabatter. Coop Nord har et 50-talls små og store sponsorsamarbeid, og blant annet støttes antimobbeprosjektet «Bry dæ» i Balsfjord og «I lag», et program for barn og unge som har behov for normale opplevelser og samvær med voksne. Medlemmene i Coop Nord får gjennom sponsorater også rabatt på festivalpasset til Døgnvill, som er Nord-Norges største musikkfestival og på billetter til TILs hjemmekamper på Alfheim. Coop Nord bruker sponsoravtaler strategisk for å styrke sin egen virksomhet, for eksempel får FK Mjølner 100 kroner i belønning for hvert nye Coop-medlem som klubben verver. Coop Nord innstiftet også for 18 år siden Coop Nords Kulturpris, en årlig pris hvor et ungt, lokalt kulturtalent får kroner til fordypning og videreutvikling. Sponsoratene styrker Coops omdømme, og er et gode for de forskjellige formålene. Økt medlemslojalitet er også en positiv effekt av Coops lokale engasjement. Sponsing av En viktig del av vårt samfunnsansvar er å støtte gode formål som representerer vårt mål om bredde, mangfold og omtanke. Vi skal stimulere til positive formål internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Coop har en bevisst sponsorstrategi, og inngår langsiktige avtaler med noen utvalgte hovedsamarbeidspartnere. En viktig forutsetning for våre sponsorater, er at de også skal bidra til å skape en intern stolthet i Coop. Coop har følgende nasjonale hovedsamarbeidspartnere: Norway Cup Vi er generalsponsor for Norway Cup, og bidrar til at den årlige fotballfesten kan arrangeres. Den lokale Coopbutikken gir bort 250 draktsett til lag som skal delta. I til- bredde, mangfold og omtanke legg er Coop til stede under cupen med aktiviteter til glede for spillere og publikum. Frelsesarmeen Coop har valgt Frelsesarmeen som hovedsamarbeidspartner fordi omtanke er et sentralt begrep i Frelsesarmeens virksomhet. I Coops butikker samles det hvert år inn store summer gjennom innsamlingsaksjoner, og det gis midler til Frelsesarmeens arbeid innen rusomsorgen, Slumsøstrenes hjelp til de fattige og forebyggende arbeid blant barn og unge. Kreftforeningen Coop er hovedsamarbeidspartner med Kreftforeningen fordi vi ser hvor viktig kreftforskningen er for samfunnet. Alle blir vi før eller siden berørt av en kreftdiagnose, og vi ønsker å bidra til at flest mulig overlever. I dag reddes seks av ti kreftpasienter, Coop vil at det skal bli enda flere. Sammen med Kreftforeningen gjennomfører Coop to årlige innsamlings aksjoner i våre butikker: Krafttak mot kreft i mars og Rosa sløyfe i oktober. Rosa sløyfe er et tiltak som bidrar til forskning på brystkreft. I tillegg gjennomfører vi kampanjer for å gi råd og tips om sunn mat og helse. Kosthold er en viktig innsatsfaktor for å forebygge kreft. Ungdommens Kulturmønstring Ungdommens Kulturmønstring samler årlig ungdommer mellom 13 og 19 år til sine arrangement, der de opptrer innenfor ulike sjangre. Coop mener ungdom i fri dressur representerer et viktig mangfold, og er hovedsamarbeidspartner med UKM. Coop ønsker at så mange som mulig skal få vist seg fram, og gjennomfører informasjonskampanjer for å rekruttere unge kunstnere til å delta. I tillegg deler Coop ut tre stipend på de 19 landsarrangementene og under landsmønstringen, i kategoriene «Ferskt og frodig», «Rått og godt» og «Sprekt og spicy».

11 Coop og produktene Norske forbrukere er kvalitetsbevisste og opptatt av trygg handel. Derfor er det viktig for Coop at alle ledd i verdikjeden blir behandlet på en så forsvarlig, rettferdig og trygg måte som mulig. Det påstås at ærlighet varer lengst. Etter over hundre år i bransjen vet vi at det stemmer.

12 coop og produktene 22 Coop samfunnsrapport Revisjon for tryggere mat Trygg mat er et viktig område for Coop det er grunnlaget for vår virksomhet, og det arbeides kontinuerlig for at forbrukerne skal være sikre på at maten de kjøper er av topp kvalitet. Arbeidet med trygg mat er krevende. Interne og eksterne undersøkelser viser at Coop-butikkene samlet ikke leverer gode nok resultater. Coop har inngått en ny avtale med et eksternt firma om trygg mat-revisjoner i Coops butikker. Revisjonene tar for seg de viktigste momentene innen trygg mat i butikk: Dokumentasjon, ferskvarehåndtering, kontroll med temperatur, legemidler/alkohol, hygiene, renhold, butikklokaler og lager. Faktorene som blir sjekket vektes etter hvor viktige de er for å oppfylle løftet om trygg mat. Butikkene blir kategorisert etter fargekodene rød, gul eller grønn, som beskriver graden av avvik (se oversikt). Revisjonen gir føringer for forbedringstiltak, og oppsummeringen fra revisjoner gjennomført i 2008 og 2009 viser at det er nødvendig med forbedring. Coop vil jobbe videre med utviklingen av trygg mat-systemet for butikkene, og det vil kreves en bedre oppfølging av butikkene som får karakteren «rød». Mattilsynet gjennomførte en dagligvarekampanje i 2009 hvor de konsentrerte seg om kritiske faktorer knyttet til trygg mat. Kampanjen i 2009 var en oppfølging av en tilsvarende kampanje gjennomført i Konklusjonen fra kampanjen i 2006 var store mangler i trygg mat-arbeidet i hele dagligvarebransjen. Resultatene fra kontrollen i 2009 viser en forbedring, men den generelle standarden er fortsatt ikke god nok. For å øke kompetansen hos ansatte er det utviklet flere trygg mat-kurs. Vi mener dette og andre tiltak vil gi nødvendig framgang på dette virksomhetskritiske området. Kategoriseringer etter revisjoner i Coop-butikker 2008: 825 Coop-butikker ble revidert 408 grønne 280 gule 137 røde 2009: 832 Coop-butikker ble revidert 430 grønne 254 gule 148 røde Forklaring på kategorier: Rød butikk Kritiske avvik, ett avvik kan være nok dersom det er kritisk nok. Flere alvorlige avvik Mange små avvik som klart og entydig viser at Trygg Mat ikke tas på alvor Gul butikk Noen alvorlige avvik, men ikke så mange at den blir rød. Flere mindre avvik som viser at Trygg Mat ikke tas på alvor Grønn butikk Mindre avvik. Avvikene vil ikke gå utover mattryggheten Få alvorlige avvik som butikken ordner opp i (lukker) med en gang. Ingen avvik Satser på etiske og trygge produkter Coops omdømme er sterkt knyttet til de produktene vi selger. Derfor har Coop systemer og initiativ som skal ivareta forbrukernes trygghet for at varene de tilbys i størst mulig grad er miljøvennlige, helsemessig sikre samt produsert og distribuert under etisk forsvarlige forhold. Det er fortsatt stort rom for forbedringer, men Coop har satt seg mål om å ligge i forkant ved å tilrettelegge mest mulig for trygg handel gjennom ansvarlige produkter. Coop er en av Norges største aktører innen daglivare- og faghandel. Derfor har vi et særlig ansvar for at varene vi selger er produsert og distribuert under best mulige forhold. Internasjonal dialog Intercoop Ltd. eies av kooperasjonen i Norge, Sverige, Finland, Danmark, Italia og Spania, og er kooperasjonens innkjøpsorganisajon i Asia. Intercoop følger opp produsentene for å forsikre at varer ikke er produsert av barnearbeidere, under utrygge forhold, at arbeidere ikke utnyttes og at produktene ikke er miljøfarlige. Framfor å se uønskede avvik som et uoverstigelig problem, har Coop som mål å gå inn i en prosess hvor vi gir leverandøren mulighet til forbedringer. Slik bidrar vi til å oppfylle kravet til etisk handel samtidig som lokale arbeidsplasser blir sikret. Lokal dialog Dialog er et viktig verktøy også med produsenter i Norge. Og i 2009 satset Coop enda sterkere på å knytte til seg småleverandører av lokalprodusert mat. Coop har strenge krav til mattrygghet, og småskalaprodusenter er underlagt de samme reglene for trygg mat som store produsenter. Imidlertid er det ikke alltid like lett for de lokale produsentene å ha oversikt over krav og forskrifter. Coop gjør grundige revisjoner før varene kan distribueres gjennom Coops kjeder, og i revisjonsprosessen overføres mye kunnskap og kompetanse fra Coop til produsenten. Dette gir ikke bare tryggere mat, men medfører også en profesjonalisering for den lokale virksomheten som bidrar til økt evne til å overleve i krevende markeder. Sunt og sporbart Et ordtak sier at du blir hva du spiser og Coop går derfor i bresjen for å både opplyse om og tilby kunden sunne varer. Ett av tiltakene er Godt å vite-programmet, der vi blant annet gjennom Coops hjemmesider gir forbrukeren nyttig informasjon om sunne og helsefremmende produkter. Coop vet at forbrukerne er blitt mer bevisste på hva de spiser, og hvilken effekt et sunt kosthold gir. Frukt og grønt er sunt! Det meste av Coops norske grønnsaker og norsk frukt er merket med Rød Trådgaranti. Det betyr at vi kan spore produktet til hvor det ble dyrket. I tillegg har vi full oversikt over ulike elementer i produksjonen, som gjødsling, sprøyting og kvalitet. Høy kvalitet lavere pris Coop har lang tradisjon for å utvikle egne varemerker (EVM), og aldri har utvalget vært større for forbrukerne. For å kunne sikre forbrukeren best mulig valgmuligheter, er det utviklet forskjellige serier. Filosofien for EVM er tydelig; når du kjøper et av Coops egne varemerker får du samme eller bedre kvalitet enn tilsvarende merkevarer til en lavere pris. I dag finnes det serier for lavprisprodukter, miljøvennlige produkter, kvalitetsvarer, og vår premium-serie, «Smak forskjellen». Også innen faghandel har Coop innført egne varemerker med god kvalitet. Dette gjelder blant annet verktøy, kjøkkenredskap, elektriske husholdningsapparater, klær og sportsutstyr, som for eksempel sykler. Coop mener det er viktig i et ansvarlig kundeperspektiv å gi kundene anledning til å velge kvalitetsprodukter til en lavere pris og med gode miljøegenskaper. Nøkkelen til et sunnere valg Coop satte i 2009 som mål å nøkkelhullsmerke egne varemerker. I dag er 228 av Coops egne produkter nøkkelhullsmerkede. Nøkkelhullet er et symbol som skal hjelpe forbrukerne til å gjøre sunnere valg når de kjøper mat. Merket setter krav til minimumsinnhold av fiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker innenfor bestemte matvaregrupper. Merkeordningen er frivillig. Blant annet er kravene til brød at det må være minimum 25 prosent fullkorn i brødets tørrstoff, 5 prosent kostfiber og maksimalt 0,5 prosent natrium, 7 prosent fett og 5 prosent sukker.

13 coop og produktene 24 Coop samfunnsrapport Rød sporbarhet for grønne produkter Coops Rød Tråd-garanti gir forbrukeren full innsyn i hvor våre norskproduserte frukt og grønnsaker kommer fra. Det er mulig å se hele livsløpet, fra planting til produktene leveres til Coop. Rød Tråd-garantien er matvaretrygghet i praksis, og forbrukerne setter pris på å kunne finne informasjon om type og mengde gjødsel, og hvem som er produsenten. Gjennom å dokumentere alle forhold knyttet til produksjon og distribusjon, kan produsentene drive kontinuerlig forbedringsarbeid. Dette gir bedre lønnsomhet i alle ledd og bedre kvalitet på produktene, til glede for kundene. Godt å vite for kropp og sjel Coop har som mål å tilby forbrukerne veiledning til et sunnere kosthold, og på coop.no kan kundene finne informasjon gjennom tjenesten «Godt å vite» som gjør det enklere å etterleve et sunt kosthold. Mange benytter seg av tjenesten, og viktige tema er for eksempel matvarer og allergi, trygg bruk av mat, informasjon om glutenfrie produkter og miljømerking. Godt å vitetjenesten gir også tips og inspirasjon om frukt og grønt til barn, veiledning om sunne matpakker, og det er også mulig å sette seg grundigere inn i effekten av fett og sukker. Her er det også tabeller som viser sunt inntak av ulike næringsmidler. «Godt å vite» har også en komplett oversikt over de ulike miljømerkene som veileder forbrukerne til å gjøre miljøvennlige valg. Avdekket barnearbeid Intercoops kontrollører oppdaget i august i 2009 barnearbeid ved fabrikken Wing Hing Brasseries i Guangdongprovinsen i Kina. Fabrikken produserer undertøy for Coop, og ved inspeksjon fant Intercoops medarbeidere den 15 år gamle Yeung Choi Feu, som arbeidet i fabrikken. Han var under lovlig alder for ansatte, og ble derfor kategorisert som barnearbeid. Fabrikken avsluttet ansettelsesforholdet, og sørget for å transportere Yeung Choi Feu hjem til familien. Han valgte å ikke fortsette på skolen, men ønsket heller å hjelpe familien til han fyller 16 år da han kan få lovlig ansettelse ved fabrikken. Fabrikken kompenserer lønnen for gutten fram til han blir 16 år, og har også endret sine rutiner og ansettelsespolitikk for å unngå at barn blir ansatt. Intercoop er medlem av BSCI Intercoop har siden slutten av 2007 vært medlem av BSCI Business Social Compliance Iniciative. Profesjonalisert etisk handel Coop importerer mange av sine varer fra Asia, og en av utfordringene er å være sikker på at produktene ikke er produsert under uansvarlige eller kritikkverdige forhold. Coops innkjøpsorganisasjon Intercoop kjenner forholdene i Asia godt, og det gjennomføres rutinemessige inspeksjoner og kontroller for å sikre etisk forsvarlige arbeidsforhold. Kontrollørenes oppgave er å sikre at Intercoops Code of Conduct overholdes. Code of Conduct er regelverket som beskriver Coops krav til arbeidernes rettigheter, barnearbeid og arbeidstid som alle leverandører forplikte seg til å følge. I et samfunnsansvarlig perspektiv er det viktig for Intercoop å sikre en god dialog med produsentene, og målet er å få til et samarbeid hvor leverandøren får mulighet til å forbedre seg dersom regelbrudd blir oppdaget. Etisk handel i praksis Intercoops Code of conduct er tilsvarende retningslinjene i Initiativ for Etisk Handel, som ble etablert i 2000 av Coop sammen med LO, HSH og Kirkens Nødhjelp. Målet er å legge til rette for at norsk import bidrar til en sunn og sosial økonomisk utvikling i opprinnelseslandene. For at dette skal kunne skje, må de lokale produsentene ivareta grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter og produksjonen må skje under forsvarlige sosiale forhold. Utvikling gjennom dialog Alle produsenter som leverer varer til Coop, må følge prinsippene for etisk handel og underskrive Intercoops «Code of Conduct». Det betyr at de må forplikte seg til Intercoops krav, og må også drive utviklings- og forbedringsarbeid. Produsentene blir ikke automatisk utelukket dersom det viser seg at de ikke oppfyller kravene i Code of conduct, men målet er at de gjennom Intercoops inspeksjoner og kontroller skal finne forbedringspunkter. Dette skjer gjennom dialog, og det gir også trygghet for de lokale arbeids plassene. Teamarbeid er en sentral verdi i Intercoops arbeid, og en annen viktig verdi er å sikre kooperasjonens trygghet for at varene er produsert under tilfredsstillende forhold. Revisjon av produsenter Intercoop Ltd. gjennomførte førstegangs kontroll av 513 virksomheter i 2009, og tabellen viser grad av rapporterte avvik. Sted Førstegangs kontroll Total A MF F T Nord-Kina Sør-Kina Indonesia Vietnam Taiwan Thailand Pakistan India Sri Lanka Total % 8,4% 88,5% 2,9% 0,2% 100% A = Alarmerende forhold MF = behov for markant forbedring F = behov for forbedring T = tilfredsstillende Tabellen viser at kun 3 prosent av virksomheten oppfyller kravene til Code of Conduct. Hele 97% av virksomhetene kom innunder kategoriene alarmerende forhold eller behov for store forandringer Når det gjelder alarmerende forhold (A) fordeler dette seg på følgende brudd: Barnearbeid: 64% Låste nødutganger: 32% Bestikkelser: 8% Juks med regnskap: 8% Tvangsarbeid: 6% Nektet kontrollører adgang: 2%. BSCI er et nettverk av detaljhandelsvirksomheter og importører til Europa, som ut fra en felles BSCI Code of Conduct and Ethical standard, deler kontroll av fabrikker, slik at ikke alle trenger å godkjenne samme fabrikk. Når en fabrikk har en godkjent revisjonsrapport, aksepteres denne rapporten av de øvrige medlemmer av BSCI. Videre arbeid Ved å øke bevistheten og forståelsen hos leverandørene, er målet å øke andelen av fabrikker som oppfyller kravene i Code of Conduct til 5 10 prosent ved førstegangs revisjon. Likeledes er målet å redusere andelen av «i faresonen» fabrikker fra de nåværende cirka 8 prosent til 2 3 prosent. Det endelige målet er at andelen av fabrikker som blir akseptert ved første revisjon økes til 20 prosent, for derved å redusere behovet for andre revisjon.

14 coop og produktene 26 Coop samfunnsrapport Coop Änglamark et klokt alternativ Mange forbrukere ønsker økologiske og allergivennlige varer. Coop Änglamark er en serie med over 60 økologiske, miljø- og allergivennlige produkter som er blitt veldig godt mottatt av kundene. Coop kan nå tilby over 40 økologiske Coop Änglamarkprodukter med Debios Ø-merke. De økologiske produktene er produsert uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, og det er høye krav til dyrevelferd. Coop Änglamark Sensibel er svanemerkede hygieneprodukter for barn og Voksne, og er produsert uten parfyme, fargestoffer, konserveringsmidler og andre stoffer som kan fremkalle allergiske reaksjoner. Coop Änglamark har vunnet mange forbrukertester, blant annet har både Coop Änglamark roll-on og sun lotion blitt testvinnere i Grønn Hverdags tester. 39 % Coop Marked Tolga i Nord-Østerdalen økte salget av økologisk mat med 39 prosent i Kvalitet til lavere pris Coop satser mye på å gi forbrukerne valgmuligheter gjennom Egne Varemerker (EVM). Filosofien bak produktene er enkel; kunden skal kunne velge produkter som har samme eller bedre kvalitet enn tilsvarende merkevarer, men til en lavere pris. Gjennom gunstige avtaler med produsentene kan Coop tilby lavere priser til beste for forbrukeren. Spekteret går fra lavprisvarer til kvalitetsvarer via økologiske produkter. Ekstra rimelig X-tra er Coops lavprisprodukter som har lav pris på varer det brukes mye av, og X-tra er det billigste alternativet i butikken. Ved utgangen av 2009 var det 150 produkter under varemerket X-tra. I NRK-programmet Norgesglasset ble kullsyreholdig drikkevann testet, og best ut kom X-tra. En markant trend var at de eksklusive merkene kom nederst på listen. Forskjell til å nyte Coop Smak forskjellen er ment å la forbrukerne kunne ta seg råd til topp smaksopplevelser. 20 ulike toppvarer er tilgjengelig i Coop-btikkene, og hvert enkelt produkt er nøye utvalgt etter råvarekvalitet, opprinnelse, bearbeiding og kvalitet. Coop Smak forskjellen tilbyr brød, ost, frukt og grønt, sjømat og internasjonal spekemat, blant annet spansk serranoskinke. Satsing på lokalprodusert mat En naturlig del av Coops samfunnsansvar er å satse på lokalprodusert mat. En undersøkelse gjennomført i 2009 viste at fire av fem forbrukere ville spise mer lokalprodusert mat dersom utvalget hadde vært større i butikken. Coop iverksatte i 2009 en kampanje for å få flere lokalproduserte varer i butikkhyllene, og inviterte produsenter til å presentere sine produkter. Bare på Østlandet ble det testet og godkjent produkter som kan være relevante å selge gjennom Coops butikker. Ved iverksettingen av kampanjen var det 300 lokalprodukter i Coop-hyllene. Dette vil øke markant i En vesentlig del av samarbeidet med lokalprodusentene består av bistand til markedsføring, kvalitetssikring og distribusjon. Dette vil forhåpentligvis medføre at flere kvalitetsprodukter får den eksponeringen de fortjener, og målet er å bidra til lokal verdiskaping. Tolga satset på økomat Coop Marked Tolga i Nord- Østerdalen økte salget av økologisk mat med 39 prosent i Omsetningen av økologisk frukt og grønnsaker økte med 272 prosent sammenlignet med Tolga er plukket ut til å være økoløft-kommune, og Coop Marked Tolga har arbeidet målrettet og bevisst for å øke tilbudet av økologiske produkter.

15 Coop og medarbeiderne Når medarbeidere daglig står ansikt til ansikt med sine 1,2 millioner eiere, er det viktig at de trives på jobben. Kompetanseutvikling har alltid vært et av Coops satsningsområder. Det er både motiverende og utviklende for våre medarbeidere. Vi vet at økt kompetanse gir økte resultater.