Forfall meldes snarest til administrasjonen på tlf Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Side 1 av 104 Unjárgga gielda Nesseby kommune Møteinnkalling Utvalg: Gielddastivra/Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: Tid: 10:00 Forfall meldes snarest til administrasjonen på tlf Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Det vil bli spørretime hvor publikum har mulighet til å stille spørsmål til politikerne. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger Katrine Juuso Leder TVP Berit Ranveig Nilssen Nestleder SFP Thore Andreas Sundfær Medlem TVP Rolf Mathi Reisænen Medlem TVP Inga Pettersen Medlem SFP Inger Anita Smuk Medlem H Jarle W. Andreassen Medlem FRP Torgeir Olsen Medlem FRP Anne Grete Njuolla Medlem Uavh. Magnhild Mathisen Medlem A Jan Hansen Medlem A Knut Store Medlem A Anne Jorid Henriksen Medlem A Siv Irene Andersen Medlem A Håkon Adolf Johnsen Medlem A Liv Solfrid Mathisen Varamedlem TVP Charles Petterson Varmedlem TVP Øystein Nilsen Varamedlem TVP Oddvar Njuolla Varamedlem TVP JørnOttar Olsen Varamedlem TVP KjellHarald Erichsen Varamedlem TVP Nils Andersen Gaup Varamedlem SFP Helmer Kåre Losoa Varamedlem SFP Katrine Trane Nilsen Varamedlem SFP Jo Dikkanen Varamedlem SFP Jan Ivvár Juuso Smuk Varamedlem SFP John Arne Neshavn Varamedlem H Ivar Johan Winther Varamedlem H Ingrid M.J. Mikkelsen Varamedlem H Torleif Margit Varamedlem H Tor Ivar Soldat Varamedlem FRP Stig Erling Johnsen Varamedlem FRP Arild Johnsen Varamedlem FRP OddInge SørReime Varamedlem FRP Steve Gunnar Kristiansen Varamedlem FRP Jim Njuolla Varamedlem Uavh. OddArne Dikkanen Varamedlem A JimEinar Roska Varamedlem A

2 LinnJeanett J. Bergmo Varamedlem A Jane Astrid Juuso Varamedlem A Ina Kristine Store Varamedlem A Leif Eberg Hansen Varamedlem A Hanne Iversen Varamedlem A Hilde Birgitte Store Varamedlem A Astrid Siri Varamedlem A Side 2 av 104

3 Side 3 av 104

4 Side 4 av 104 Saksnr Innhold PS 10/50 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 10/51 Referater RS 10/23 Referat fra dialogmøte RS 10/24 Protokoll fra kontrollutvalget! PS 10/52 Reduserte vannavgifter for beboere tilknyttet Bergeby Vannverk PS 10/53 Nye investeringer i hjelpetjenesten PS 10/54 samisk språkplan for Nesseby kommune 2015 PS 10/55 Høring Sametingets tospråklighetstilskudd PS 10/56 Fremtidig organisaring av IKAF PS 10/57 Kontrollutvalgan IS Omorganisering til IKS PS 10/58 Årsbudsjett og økonomiplan 2014

5 PS 10/50 Godkjenning av innkalling og saksliste Side 5 av 104

6 Side 6 av 104 PS 10/51 Referater RS 10/23 Referat fra dialogmøte RS 10/24 Protokoll fra kontrollutvalget!

7 Side 7 av 104 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Teknisk Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /300 / 231 Oddleif Nilsen oddleif.nilsen@nesseby.k ommune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet Gielddastivra/Kommunestyret 10/ Reduserte vannavgifter for beboere tilknyttet Bergeby Vannverk Binnuduvvon čáhcedivvagat dáluide mat váldet čázi Suovvejoga čáhcerusttegis Hálddahusa mearrádusevttohus 1. Dálut mat gullet Suovvejoga Čáhcerusttegii eai dárbbaš guokte mánnui máksit mannodivvaga sivas go áigodagas lei vuoššangohččun. 2. Massán divatsisaboaďut, kr , gokčat háldenfoandda badjel Administrasjonens innstilling 1. Abonnentene tilknyttet Bergerby Vannverk får 2 måneders fritak for forbruksgebyr som følge av kokevarsel i perioden Tapte gebyrinntekter, kr , dekkes over disposisjonsfond Bakgrunn for saken Abonnenter tilknyttet Bergeby Vannverk fikk kokevarsel i perioden p.g.a. koliforme bakterier i vannverket. I brev av fra Nesseby Bygdelag er det søkt om 100 % fritak for vannavgifter for denne perioden begrunnet med at dette medfører masse merarbeid og ekstra utgifter. Vurderinger Det er rimelig å gi reduksjon i vannavgiften når vannkvaliteten ikke er i hht. de kvalitetskrav som stilles til drikkevann.

8 Side 8 av 104 I 2001 ble det gitt fullt fritak for abonnenter tilknyttet Bergeby vannverk pga. lignende forhold,. Abonnenter tilknyttet Varangerbotn vannverk fikk 70 % fritak. I 2009 fikk abonnentene tilknyttet Sirdagoppe Vannverk fritak for forbruksgebyr og 50 % abonnementsgebyr pga. at det kom grålig leirvann ut av kranene. Dette kunne ikke drikkes eller brukes i vaskemaskiner. Selv om drikkevannet fra Bergeby Vannverk måtte kokes, kunne vannet fremdeles brukes til andre formål. Det er derfor ikke rimelig at abonnentene får fullt fritak som omsøkt. I vurderingen må en en også ta hensyn til tapte inntekter for kommunen. En vil foreslå at abonnentene tilknyttet Bergeby Vannverk gis fritak for forbruksgebyr i to måneder. Dette betyr at hver abonnent får tilbakeført kr. 206, Bergeby Vannverk omfatter ca. 100 abonnenter. Dette vil føre til tapte inntekter for teknisk virksomhet på ca. kr Teknisk virksomhet har ikke dekning for dette på sitt budsjett og det foreslås at kostnadene dekkes over disposisjonsfond. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Alt. Vedtak 1: 1. Abonnentene tilknyttet Bergerby Vannverk får 2 måneders fritak for forbruksgebyr og 50 % fritak for abonnemenstgebyr som følge av kokevarsel i perioden Tapte gebyrinntekter, kr , dekkes over disposisjonsfond Konsekvens: Sirdagoppemodellen med 50 % fritak for abonnementsgebyr + fullt fritak for forbruksgebyr: Hver abonnent vil få tilbakeført kr. 536,, utgjør kr i tapte inntekter At. Vedtak 2: 1. Abonnentene tilknyttet Bergeby Vannverk får 2 måneders fritak for abonnementsgebyr og forbruksgebyr som følge av kokevarsel i perioden Tapte gebyrinntekter, kr , dekkes over disposisjonsfond Konsekvens: Ved fullt fritak i 2 måneder vil hver abonnent få tilbakeført kr. 865,. utgjør kr i tapte inntekter.

9 Side 9 av 104 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /9400 / 233 Silvana Roska silvana.roska@nesseby.ko mmune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet 10/ Gielddastivra/Kommunestyret 10/ Mielddus/Vedlegg: Nye investeringer i hjelpetjenesten Ođđa investeremat veahkkebálvalusas Bakgrunn for saken I 2010 ble det foretatt en omorganisering innen pleie og omsorgstjenesten og hjelpetjenesten. Dette resulterte blant annet i at hjelpetjenesten fikk behov for flere dataprogram, blant annet et turnusprogram og et fagprogram tilpasset helse og sosialtjenester. Bruk av disse dataprogrammene krever utvidede lisenser og opplæring av ansatte. Hjelpetjenesten har det siste året bygget opp en avlastningsbolig for funksjonshemmede. Fremdeles gjenstår en del uløste behov, blant annet en bil som er tilpasset tjenesten. Hjelpetjenesten har for tiden biler med kun 2 seter. Behovet er en bil som kan ha med minst 2 personale sammen med bruker. Bilen må være tilpasset behovet for avlastning i forhold til avog påstigning samt frakt av spesielle utstyr. Hálddahusa mearrádusevttohus 1. Duddendállui oastit biilla kr Dán ruhtadit doaibmaruďaiguin 2010, ovddasvástádussuorggis Veahkebálvalus háhká liseanssa turnusprográmmii. Golut leat kr Prográmma geavahit oahpahus máksá sullii kr Oktiibuot golut kr DearvvašvuoĎa ja sosiala fágaprográmma oďasmahttit ja heivehit veahkkebálvalussii. Veahkkebálvalus bargit ožžot oahpahus geavahit prográmma. Golut oktiibuot kr Jos eat oastte ávdnasiid ovdal jahkemolsašumi várret dáid ruďaid, gitta kr , fondii boahtte jahkái. Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling:

10 Side 10 av 104 Innstillingen enstemmig vedtatt. Innstillingen til kommunestyret lyder som følger: 1. Avlastningsboligen går til innkjøp av en bil til kr Dette finansieres ved bruk av driftsmidler for 2010, fra ansvar Hjelpetjenesten fremskaffer lisens til turnusprogrammet. Utgiften er kr Opplæring i bruk av programmet vil komme på ca kr Tilsammen en utgift på kr Fagprogrammet innen helse og sosial oppgraderes og tilpasses hjelpetjenesten. Ansatte i hjelpetjenesten gis opplæring i bruk av programmet. En utgift på til sammen kr Dersom anskaffelsene ikke foretas før årsskiftet avsettes ubrukte midler, inntil kr , til fond for bruk til neste år. 5. Endringene reguleres inn i budsjettet for Nuppástusaid reguleret bušehttii Administrasjonens innstilling 6. Avlastningsboligen går til innkjøp av en bil til kr Dette finansieres ved bruk av driftsmidler for 2010, fra ansvar Hjelpetjenesten fremskaffer lisens til turnusprogrammet. Utgiften er kr Opplæring i bruk av programmet vil komme på ca kr Tilsammen en utgift på kr Fagprogrammet innen helse og sosial oppgraderes og tilpasses hjelpetjenesten. Ansatte i hjelpetjenesten gis opplæring i bruk av programmet. En utgift på til sammen kr Dersom anskaffelsene ikke foretas før årsskiftet avsettes ubrukte midler, inntil kr , til fond for bruk til neste år. 10. Endringene reguleres inn i budsjettet for Vurderinger Ansvar 31, hjelpetjenesten, har et forventet mindreforbruk med kr Dette har sammenheng blant annet med et planlagt tiltak som bortfalt. I dette bortfalte tiltaket var det planlagt bilhold sammen med avlastningsboligen. Avlastningsboligen har hittil i år hatt utfordringer tilknyttet manglende bil som er tilpasset tjenesten, noe som har resultert i at en avlyser aktiviteter og gjøremål, eller kjører med flere biler. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Om en ikke omdisponerer midler slik som det her foreslås, vil midlene ikke være tilgjengelig til neste år. Det kan bety at det må bevilges penger fra budsjettet for. En annen konsekvens kan være at avlastningsboligen fortsatt ikke har tilgang til tilfredsstillende bil.

11 Side 11 av 104 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /7170 / 140 Marianne Johnsen Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet 10/ Gielddastivra/Kommunestyret 10/ Mielddus/Vedlegg: Sámi giellaplána 2014 gulaskuddancealkámušaiguin. Samisk språkplan 2014 med høringsuttalelser. Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Innstillingen til kommunestyret lyder som følger: Kommunestyret vedtar samisk språkplan Unjárgga gieldda sámegiella plána 2014 Hálddahusa mearrádusevttohus Gielddastivra mearrida sámi giellaplána Samisk språkplan for Nesseby kommune 2014 Administrasjonens innstilling Kommunestyret vedtar samisk språkplan Bakgrunn for saken Det er behov å revurdere kommunens tidligere vedtatte språkplan fra Den nye planen inkluderer tidligere vedtatte språkplaner for barnehage og skoler. Det har vært nedsatt et administrativt utvalg, bestående av virksomhetsledere ved Karlebotn skole, barnehage og samfunnsutvikling, samt prosjektleder og språkkonsulent ved Isak Saba senteret.

12 Side 12 av 104 Planforslaget har vært ute til høring; direkte sendt til lag og foreninger, samt på kommunens hjemmeside. Det kom tre høringsuttalelser. Sametinget stiller krav om overordnede kommunale språkplaner. Vurderinger Det er nødvendig å ha spesielle språktiltak for barn, unge og voksne. Målsettingen for Nesseby kommune er å heve kvaliteten på samisk språk blant alle i kommunen. I planen legger vi vekt på at barn og unge skal ha tilbud om samisk språklige arenaer også utenfor hjem/barnehage/skole. Det vektlegges også at voksne skal ha tilbud om kurs på forskjellige nivåer. Høringsuttalelsene er ikke innarbeidet i planen, men følger som vedlegg. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Vedlegg: Samisk språkplan for Nesseby kommune

13 2014 Side 13 av 104

14 Side 14 av 104 Innledning Samisk språkplan 2014 er først og fremst ment som et styringsverktøy for Nesseby kommune. Målet med planen er å styrke samisk språkutvikling, for blant annet å gi kommunens innbyggere tjenester på begge språk i alle sammenhenger. Denne planen er en rullering av samisk språkplan vedtatt av kommunestyret Språkplan for barnehagen og skole vedtatt av kommunestyret er også implementert i denne planen. Planen omhandler samisk språk i dagens situasjon, lover og vedtekter, overordnede målsettinger og tiltak for å nå disse målene. Nesseby kommune tilhører samisk forvaltingsområde og har derfor et særlig ansvar å utvikle og styrke det sjøsamiske språk (termer og dialekter), kultur og levesett. For at Nesseby kommune også i fremtiden skal være et levedyktig sjøsamisk samfunn, kreves det at alle virksomheter, skoler og barnehager samt innbyggere er bevisst sitt ansvar og sine muligheter i forhold til samisk språk. Derfor er det spesielt viktig at alle er med på å skape et positivt miljø for det sjøsamiske språket og kulturen.

15 Side 15 av SPRÅKSITUASJONEN I DAG I Unjárgga gielda/nesseby kommune har flertallet av innbyggerne samisk bakgrunn, og over halvparten snakker eller forstår både samisk og norsk. Fremdeles er samisk det vanligste blant de over 50. Til tross for at interessen for det samiske øker i kommunen, er samisk som dagligspråk blant de yngre fraværende. Fremdeles er det store hull etter fornorskningen, som mange av dagens foreldre sliter med. Resultatet er at mange av dagens voksne forstår samisk, men snakker ikke. Selv om det ikke er gjort noen formell undersøkelse, kan det anslås at ca 6070% av kommunens befolkning er tospråklige, dvs. de forstår og snakker både samisk og norsk. Den største delen av tospråklige finnes i aldersgruppa over 40 og under 20 år. Mot slutten av 1970, og spesielt på 80 tallet tok språkutviklinga ei ny vending. Samiskundervisning på grunnskolenivå ble vedtatt, og man erfarte at det til høyere utdanning ofte «hjalp» å ha samisk språkkompetanse. En generell samisk kulturblomstring, der samisk musikk, teater, litteratur, billedkunst og etterhvert også film ble allemannseie og fikk status, var også med i bevisstgjøringa for å velge samisk som hjemmespråk igjen. Samisk duodji ble akseptert som kunsthandverk i Norden, og bærere av denne tradisjonen fikk opphøyet status. Den samiske kulturen og det samiske språket opplever en positiv utvikling. Primærnæringene, både som eneste næring og i kombinasjon med andre næringer, har bidratt sterkt til det samiske språkets stilling i kommunen vår. I motsetning til andre sjøsamiske kommuner, har samisk språk stadig befestet sin rett og sin stilling; særlig takket være næringer som reindrift, fjordfiske og utmarksnæring. 2.1 Sterke sider særegen, sterk sjøsamisk kultur og språk forholdsvis god språkkompetanse blant kommunalt ansatte samiskspråklig barnehage samisk språk og kultur til alle elever i grunnskolen høy andel av personer som forstår, men ikke snakker samisk en positiv holdning til samisk språk i befolkningen 2.2 Svake sider få personer som behersker samisk skriftlig blant befolkningen få som behersker samisk skriftlig i kommunal forvaltning få ansatte med samisk språkkompetanse i barne og ungdomsarbeid få arenaer der barn og unge kan snakke samisk utenom hjemmet og skolen manglende kartlegging av samiske fortellinger, termer og joik som fortsatt lever i muntlig tradisjon

16 Side 16 av MÅL FOR SAMISK SPRÅK I UNJÁRGGA GIELDA/ NESSEBY KOMMUNE 3.1 Kommunens overordnet mål: Nesseby kommune har som mål å styrke samisk språk og sjøsamisk kultur og identitet. 3.2 Hovedmål: Styrke og videreutvikle samisk språk, kultur og identitet i Nesseby kommune. Alle ansatte i barnehage, grunnskole og kulturskole skal bli tospråklige; samisk norsk. Samisk skal også i framtiden være et levende språk som skal brukes i alle sammenhenger Samisk og norsk skal være likestilte språk i alle sammenhenger i den kommunale forvaltninga. 3.3 Delmål: Kommunen har ansvar for å kvalitetssikre samisk opplæring ved å tilrettelegge for at de ansatte får opplæring i samisk språk. Heve kvaliteten på samisk språk blant alle barn og voksne. 3.4 Målgrupper: Kommunens innbyggere Kommunens ansatte Barn og unge 4 RETTIGHETER PLIKTER Unjargga gielda/ Nesseby kommune hører inn under forvaltningsområdet for Samelovens språkregler. Språkplanen tar utgangspunkt i Samelovens språkregler som skal sikre den enkelte retten bl.a. til å Bruke samisk i kontakt med offentlig organ Møte samisk språk i offentlige sammenhenger Få opplæring i og på samisk Sameloven 11 lyder: "Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv." Sameloven 15 lyder: "Samisk og norsk er likeverdige språk. De skal være likestilte etter bestemmelsen i kapittel3." Samelovens 38 Rett til opplæring i samisk Enhver har rett til opplæring i samisk. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen. For opplæring i og på samisk gjelder i og i medhold av lov om grunnskolen og den videregaaende opplæringa(opplæringsloven). 5 KOMMUNALE VEDTEKTER

17 Side 17 av 104 Kommunestyret har fattet vedtak for å lette forvaltninga av kommunens egen bruk av de øremerkede språkmidlene. Det er bl.a. vedtatt for hvilke stillinger det skal stilles krav om samisk muntlig/skriftlig kunnskap. Kommunestyret har vedtatt flaggregler for bruk av samenes flagg i Nesseby kommune. 5.1 Samiske barns rettigheter til samisk opplæring i grunnskolen Samisk opplæring reguleres av Sameloven, Opplæringsloven og forskrifter til opplæringsloven. Sameloven ble fastsatt og sist endret Opplæringsloven ble fastsatt og sist endret Forskrifter til opplæringslova fastsatt og sist endret Kommunestyret vedtok f.o.m. skoleåret 1992/93 å innføre samisk som obligatorisk underivsningsfag i hele grunnskolen. Kunnskapsløftet samisk ble innført i 2006 for grunnskolen i Unjárga/Nesseby Kommunen har en norsk og en samiskspråklig barnehage. opplæring ved å tilrettelegge for at de ansatte får opplæring i samisk språk. 5.2 Samiske barns rettigheter i barnehagen De kommunale barnehagene i Unjárgga gielda / Nesseby kommune skal bygge på samisk språk og kultur jf. Lov om barnehager 7, og de til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak og planer for barnehagen. Samiskspråklige avdelinger i barnehagen skal være reelt samiskspråklige med bare samisktalende ansatte. Samiskspråklige avdelinger skal være fysisk atskilt fra avdelinger med norskspråklige avdelinger, fordi samisk språk står svakere. Mål for barn i barnehagen: Alle barn i barnehagen skal lære samisk. 5.3 Opptakskriterier Ved opptak i samiskspråklig avdeling gjelder følgende prioriteringer i tillegg til de som gjelder for de andre avdelingene: 1. Barn med aktivt samisk språk 2. Barn uten aktivt språk med samisk som hjemmespråk, fra hjem der en eller begge foreldrene snakker samisk med barnet. 3. Barn av foreldre som ønsker at deres barn skal lære samisk språk. Barnehagen og foreldre kan samarbeide om å utarbeide en språkplan for barnet. Det må forventes at når barna av denne generasjonen blir voksne, vil samisk språk bli atskillig mer vanlig både som møtespråk og i skrifltige henvendelser f.eks. til den kommunale forvaltninga. 6 Isak Saba senteret (ISS) Isak Saba senteret er et språksenter som eies og drives av Unjárgga gielda/nesseby kommune. Senteret ble offisielt åpnet 1. september 2001 av daværende sametingspresident SvenRoald Nystø. Senteret legger store ressurser i arbeidet med å fremme samisk språk og kultur i Varangerområdet. I løpet av disse årene har det vært arrangert en rekke kurs i samisk både for nybegynnere og skrivekurs for voksne samer som ikke har fått lære dette på skolen. I tillegg arrangerer Isak Saba senteret kontinuerlige lesekurs for samer som ikke kan lese morsmålet sitt.

18 Side 18 av Senterets hovedaktiviteter: Tilrettelegging for bruk av samisk i kommunal forvaltning. Formål: Å styrke det samiske språket gjennom aktiviteter. Språkkurs for samisktalende og ikke samisktalende voksne i Varangerregionen. Samarbeid med skolene i kommunen for å styrke barn og unges samisk språk og kultur. Støtte i samisk språkutvikling for foreldre og barn under skolealder. Utgi bøker på samisk Utgi samisk kalender hvert år Oversettelser og detranskribering Kultur og identitetsfremmende arrangementer Prosjekter Arbeider for å bli et regionalt språksenter. I dag kan vi si at kursene har gitt resultater. Flere har i løpet av oppstarten av ISS tatt videregående c språk eksamen i samisk. I tillegg er det flere som har tatt semestereksamen i samisk. Vi har sett flere og flere har ambisjoner og vilje til å lære seg samisk og om samisk kultur. ISS har også arrangert kurs i kofteog luhka søm. Dette for å motivere folk til å ta tilbake samiske håndverk tradisjoner. Samisk språk og kultur går hånd i hånd. Når man ønsker å bevare og styrke det samiske språket, er det naturlig å gjøre dette gjennom aktiviteter som er bygget på samisk kultur. Derfor er det naturlig at Isak Saba senteret også har hovedansvaret for å styrke samisk kultur. Det vil derfor være naturlig å utrede om ISS blir et samisk og kultursenter. 7 Sametingets tospråklighetsmidler Formålet med tospråklighetsmidlene er å bevare, styrke, fremme og utvikle bruken av samisk språk i offentlig sammenheng. Alle offentlige organ som omfattes av språkreglene, plikter å sørge for at reglene blir fulgt. Hvert organ har dermed et ansvar for å ha kompetent samiskspråklig personell. Sametinget bevilger årlig midler til kommunene slik at de på best mulig måte kan gjennomføre samelovens språkregler. Sametinget har vedtatt retningslinjer for bruk av tospråklighetsmidler. 7.1 Tiltak Kommunen er ansvarlig for å skaffe kvalifiserte og kompetente samisks språklige pedagoger til barnehage, grunnskole og kulturskole. Bevare og utvikle det samiske i kommunen. Sørge for at alle ansatte får økt forståelse i sjøsamisk språk, levesett og kultur.

19 Side 19 av Utfordringer Fornorskningen har preget samfunnet i Nesseby. En stor andel av barna som vokste opp fra midten av 60tallet og fram til i dag har ikke samisk som naturlig kommunikasjonsspråk. Generasjonen som vokste opp på og 80 tallet har i dag selv barn. Flere av disse småbarnsforeldre som har mistet språket sitt har en sterk ønsker om at deres barn skal kunne lære samisk. Dette er en gledelig og nødvendig utvikling for at det samiske språket skal ha en fremtid i kommunen. Truslene for samisk som et levende språk er til tross for offentlige forordninger med egen språklov osv. er likevel store. Spesielt for barn og ungdom er samisk språk lite til stede i daglige aktiviteter utenom skolen, barnehagen og i hjemmet. For Unjárga/Nesseby er det i tillegg til de generelle truslene, slik som fraflytting, arbeidsledigheten osv. også andre faktorer som for mange oppfattes som trusler for samisk språkutvikling. Med bakgrunn i denne situasjonen er det for kommunen en utfordring i alle sektorer og i alle saker å la Kommuneplanens overordnede mål med satsing på samisk språk og kultur ligge til grunn for all kommunal satsing, investering, utbygging og i alle tilbud om fritidsaktiviteter! 8 Tiltak for planperioden Strategier Tiltak Tidspunkt Motivere Språkkurs på voksne til å forskjellige nivå for 2014 bruke samisk alle voksne som språk i alle ønsker det. sammenhenger i den Høyne kommunale språkkompetansen forvaltning og blant ansatte i samfunnet kommunen. ellers Kompetansehevende utdanning i samisk i samarbeid med Samisk høgskole Målgruppe Kommunens ansatte og innbyggere Ansvar Isak Saba senteret Skape positive holdninger til det samiske Arrangere kurs i tospråklig forståelse 2014 Kommunalt ansatte Andre Isak Saba senteret Motivere foreldre til å velge samisk som 1.språk for sine barn, og informere om tospråklig oppvekst Rutiner for å informere blivende foreldre Rutiner for foreldre med små barn Rutiner for áhkku ja áddjá. Máttaráhkku ja máttaráddjá Blivende foreldre Foreldre og foresatte Jordmor Helsesøster Barnehagen Tospråklig kundemottak og Kundemottaket i de ulike virksomhetene Kommunens innbyggere Service avdeling

20 Side 20 av 104 sentralbord Synliggjøre samisk språk skal være tospråklige, slik at alle gis mulighet til å bruke samisk i møte med kommunen Gi tilskudd til private næringsdrivende, lag og foreninger som vil skilte på samisk Øvrige kunder Innbyggere Private næringsdrivende Alle virksomheter Isak Saba senteret Virksomhetsledere Språk og kulturbasert formidling Utgi samisk årskalender Vuonnamárkanat et sjøsamisk marked Skape flere arenaer for samisk språk for barn og unge 2014 Offentlige institusjoner Kommunalt ansatte Kommunens innbyggere Barn og unge Isak Saba Senter Barnehage Skoler Bruk av lokale eksperter i språkstyrkingsarbeidet Flere samiskspråklige pedagoger i barnehage og skole Knytte enda tettere bånd mellom språk, identitet og kultur Skape flere samisk språklige arenaer. Samle inn, bearbeide og formidle termer, historier og joik fra kommunen Rekrutterings Tilskudd Utrede om ISS skal bli et samisk språk og kultursenter Samarbeide med primærnæringer Befolkningen Samisktalende pedagoger Befolkningen Kommunestyret Sametinget Barn og unge Isak Saba senteret Kommunestyret Isak Saba senteret Grunnskole og barnehage Høringsuttalelser: Hei... Her er tilbakemelding fra Nesseby skole: Det må være et tilbud at alle lærere får muligheten å studere samisk. Ds med permisjonsordninger osv. Men man kan ikke sette det som krav at alle lærere skal bli tospråklig. Noen vil ikke gå på skole for å lære samisk. Og hva skjer da om en ikke oppfølger dette målet, blir man oppsagt da? Alle elevene skal ha lik rett til å komme til Isak Saba senter for undervisning. I barnehagen burde det satses mer på begge språk fra de minste til de eldre. Må få mer tospråklighet inn på avdelingene, småbarn, storbarn, norsk. Savner konkrete tiltak for hvordan man skal nå målene. Fung leder Nesseby skole. Unjárgga gildii/til Nesseby kommune

21 Side 21 av 104 Unjárgga searvegotteráďis/fra menighetsrådet i Nesseby Vástádus gulasguddamii Sámegiela giellaplánii Unjárgga gielddas 2015/ Svar til høring i Samisk språkplan for Nesseby kommune 2015 Min mielas dát plána gokčá máŋga beali ja das leat buorit áigumušat. Seammás gal lea uhccán konkrehta ja danin báhcetge máŋga gažaldaga jorrat. Unjárgga searvegotteráďďi hálida maid muittuhit, ahte mii maid smiehttat guovttegielalašvuoďa ja hálidit ovddidit sámegiela gulloma ja ovdáneami girkolaš doaimmaid siste. Dá vuolábealde leat kommenteren muhtun čuoggáid. Vi synes at denne planen har gode formål og dekker mange områder. Samtidig synes vi at den er lite konkret og derfor dukker det opp mange spørsmål. Menighetsrådet i Nesseby vil også minne på at også vi tenker på tospråklighet og at vi vil også fremme at samisk språk høres i det kirkelige arbeidet. Vi har kommentert noen punkt i planen. Oassi plánas/del i planen Kommentárat/kommentarer 2.1 Dán oasis galggašii namuhuvvot ealáhusat, mat gávdnojit Unjárggas. Boazo ja sávzadoallu leat giellaguoddi ealáhusat main lea stuorra mearkkašupmi sámegiela ja tearpmaid bisuhepmii Mo olahit dáid ulbmiliid? De primærnæringene som finns i Nesseby kommune burde ha vært nevnt i denne delen. Både rein og saudrifta er viktige deler i å bevare det samiske språket og terminologi. Hvordan oppnå disse målene? 8 Dán oasis maid eai leat ealáhusat namuhuvvon. Gielda berrešii ovddidit ovttasbarggu ealáhusain sámegiela ovddideami ektui. Searvegotteráđi jođiheaddji/ Leder i menighetsrådet Sini Rasmus Også i denne delen er primærnæringene ikke nevnt. Kommunen bør jobbe mot mere samarbeid med primærnæringene når det gjelder oppbevaring og bruk av samisk språk. HØRINGSSVAR SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE 14 Unjargga såmiid searvi (USS) vil først rose Nesseby kommune for det fortsatte fokuset på samisk språk i kommunesektoren. Spesielt vil vi fremheve den unike innsatsen Isak Saba Guovddå står for ved å tilby kurs, etablere språkarenaer, utvikle språkprofileringsprodukter, innsamling av språkkunnskap og begrep i indre Varanger og øvrige språktilbud for store og små. De overordnede målene i språkplanen er gode, og svært ambisiøse. Unjårgga såmiid searvi har likevel innspill til organiseringen av planen og forslag til noen konkrete tiltak. Organisering av planen Planen fremstår noe uoversiktlig og dokumentet kunne med fordel vært strengere strukturert. Sammenhengen mellom hovedmål, delmål, strategier og tiltak kunne kommet tydeligere frem, for eksempel ved at hver målformulering følges opp av strategi og tiltak. Deler av planen som er utenfor kommunepolitikernes handlingsrom og danner rammeverket, slik som kapittelet om rettigheter, plikter og vedtekter, kunne med fordel vært referert i planens innledning eller i et vedlegg. Videre kunne hovedmålene og delmålene følges opp i påfølgende kapitler der aktivitet og tiltak, barnehagens opptakskrav etc. beskrives. Tabellen bakerst i språkplanen er god og viktig, men kunne også, som en oppsummering av hele planen, ha knyttet målene til seg. Unjårgga Såmiid Searvi Norgga Såmiid Riikkasearvvi (NSR) bâikkâla searvi Nesseb sameforenin Lokalla av Norske Samers Riksforbund NSR Det burde fremkomme hvordan måloppnåelse er tenkt evaluert. I den sammenheng er det betimelig å spørre om resultatene av den forrige språkplanen er evaluert? Er noen mål oppfylt og er det på den bakgrunn på tide å utforme helt nye målsettinger?

22 Side 22 av 104 Videre fremkommer det i tabellen at alle tiltak i planen skal prioriteres gjennomført i samme tidsperiode? Er det vurdert om noen tiltak kan implementeres over en begrenset tidsperiode, som et prioritert tiltak eller som et tiltak med et spesielt fokus over kortere tidsperiode. Vi tror dette med fordel kunne hjelpe for eksempel språksenteret ved prioritering av knappe ressurser. Forslag til konkrete tiltak For å nå det overordnede målet om å styrke samisk språk og sjøsamisk kultur og identitet fremmer USS noen forslag til konkrete tiltak. Vi mener at kommunen må vurdere tiltak for å oppmuntre den samisktalende befolkninga til å bruke språket, drive språkrøkt og snakke samisk med de som holder på å lære seg samisk. Det er viktig å sikre at flere skal ønske å lære seg samisk og at flere faktisk gjør det, men det er vel så viktig å drive språkrøkt arbeid og at språkbærere er levende språkmodeller i nærmiljøet. Det kan gjøres ved å tilskrive eller besøke språkbærere for å synliggjøre og bevisstgjøre deres rolle som språkbærere, gjennom et seminar eller rett og slett bare ved politikernes taler. USS mener tiltaket 'korn og lek på samisk' er et veldig godt tiltak for å etablere flere samiske språkarenaer. Å etablere flere arenaer der samisk språk kan praktiseres bør fortsatt være en del av kommunens språkstrategi. Det er viktig at språket snakkes og brukes og at det tilrettelegges for arenaer der språket oppfattes som nødvendig. Synliggjøring av språket er viktig. Et enkelt tiltak som kommunene kunne gjennomføre for å synliggjøre språket er å få laget tskjorter med samisk tekst: "Mun hålan såmegiela", "Mus lea gåkti", "Mus lea eiehkagåhpir", "Mun måhtan juoigat" til utdeling ved gjennomført kurs og til de som signerer seg som språkfaddere (om denne ordningen er avviklet, så bør den gj eninnføres). Ungdom må erfare at samisk språk ikke bare er et Nessebyfenomen. Språksenteret kunne ha samlet informasjon om samiske tilbud for ungdom som reiser ut fra kommunen for å gå videre på skole. Informasjon kan være oversikt over samisk undervisningstilbud ved de forskjellige videregående skolene og universitet, informasjon om samiske studentforeninger og organisasjoner osv. Skolen kan formidle denne informasjonen til alle avgangselever og studiesenteret burde ha slik informasjon tilgjengelig for sine studenter. Til ka ittel 5.1 Samiske barns retti heter til samisk o lærin i runnskolen Dette kapittelet bør oppdateres i forhold til kunnskapsløftet samisk. Til ka ittel 5.2. Mål: Alle barn i barneha en skal lære samisk At alle barn i barnehagen skal lære samisk er et godt og ambisiøst mål. USS er likevel opptatt av at dette målet ikke må gå på bekostning av barn med aktivt samisk språk. Det er særdeles viktig at vi også i framtiden har gode samiske språkbærere, og barn med sterkt samisk språk hjemmefra må oppleve å få god språkrøkt i møte med barnehagen. Et annet språkrøkt tiltak i barnehagen kan være å tilsette en åhkku/åddjå med Varangersamisk dialekt som kun har som oppgave å snakke og være språkmodell for barna i barnehagen. Små barn som utvikler sitt språk, hermer eller tar etter voksnes tale, derfor er det viktig med gode språkrnodeller for de yngste barna. En samisk språkmodell i form av åhkkuladdjå i barnehagen vil være en ressurs og støtte for barnehagens personell i språkrøkt arbeidet, både for de med sterk språkstøtte hjemme og de som ikke har kommer fra samisktalende hjem. Det har vært en positiv trend at foreldre velger å ha barna sine i samiskavdelinga i barnehagen, til tross for at de selv ikke behersker samisk. For å utnytte foreldres aktive språkvalg for sine barn, bør disse foreldrene tilbys et språkopplæringsprogram, parallelt med at barna lærer samisk i barnehagen. USS mener også at tiltak for å styrke språket i barnehagen ikke skal være inntektsmotiverte, men at det er språkutvikling som må være det sentrale hovedmålet. Derimot må kommunen være aktiv ovenfor bevilgende myndigheter og påpeke hvilke behov og kostnader kommunen har i forbindelse med språkutviklinga. Til ka ittel 7.1 Tiltak USS mener at kommunen, i tillegg til å skaffe kvalifiserte og kompetente samisk språklige pedagoger bør prioritere reelle rekrutteringstiltak for samisktalende personale. Erfaring fra andre områder er at det må "gulrøtter" til, for å skaffe personell med ønsket kompetanse.

23 Side 23 av 104 Innholdet og gjennomføring av samiske læreplaner kan vel sies å være utenfor kommunens arbeidsområde. Men skolen er likevel kommunens ansvar. USS ønsker at kommunen gjør det de kan for at skolen oppfyller en målsetting om at alle elever som har samisk som andre språk, eller cspråk faktisk lærer å snakke språket innen utgangen av 10. klasse. Der skriftlige eksamenskrav stilles i veien for et slikt mål, bør det politiske nivået ta dette opp med rette politiske instans utenfor kommunen. Avslutningsvis vil Unjårgga såmiid searvi ønske kommunen lykke til med det viktige arbeidet med å styrke samisk språk. Dearvvuodaiguin/Med vennlig hilsen GunnBritt Retter Jodiheaddji / Leder Kopi: Norske Samers riksforbund, 9520 Guovdageaidnu

24 Side 24 av 104

25 Side 25 av 104 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Virksomhet for Samfunnsutvikling Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /8550 / 003 Ann Jorid Henriksen virksomhetsleder tlf Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet Gielddastivra/Kommunestyret Vedlegg: Høring Sametingets tospråklighetstilskudd Administrasjonens innstilling Nesseby kommunestyre har følgende kommentarer til høringsforslaget: Med bakgrunn i de samiske kommunenes lange erfaring med tospråklighetsarbeid, og med hensyn til den vedvarende frustrasjonen tildelingskriteriene har ført til, mener Nesseby kommune at tiden er inne for en radikal endring av disse. Sametingets endringsforslag er kun kosmetisk, og vil ikke på noen måte føre til den endringen kommunene behøver og forventer for å kunne imøtekomme Samelovens og samfunnets krav. Kommunene i det samiske forvaltningsområdet er staten Norges forlengede arm i forhold til å oppfylle de forpliktelser staten har til samene som urfolk. Samelovens språkregler pålegger kommunene å tilrettelegge for muligheten til å bruke samisk språk i alle situasjoner den enkelte innbygger måtte behøve i sitt møte den kommunale (offentlige) forvaltning. Denne tilretteleggingen vil være uavhengig av kommunestørrelse. Hvis basistilskuddet er lite, vil dette gi samiske kommuner ulike utgangspunkt og ulike muligheter til å forvalte forpliktelsene. For å oppfylle lovens målsettinger må derfor basistilskuddet økes. Alt. I: Midler til dekning av merutgifter i forbindelse med tospråklig forvaltning i de samiske kommunene må øremerkes og tildeles den enkelte kommune over statsbudsjettet. Tilskuddet bør økes betraktelig i forhold til dagens tilskudd, og bør utgjøre ca 20% av kommunenes årlige driftsutgifter. Dersom dette ikke er mulig å gjennomføre, vil kommunen gå inn for følgende fordelingsnøkkel: Alt. II: Basistilskudd : 50% (Sametinget har foreslått 25%)

26 Side 26 av 104 Betjeningstilskudd: 25% (Sametinget har foreslått 50%) Utviklingsdel: 25% (Sametinget har foreslått 25%) Ved å øke basistilskuddet vil kommunene, også de med lavere innbyggertall, få tilnærmet like utgangspunkt til å forvalte forpliktelsene som Sameloven pålegger kommunene. Mindre kommuner vil få et høyere tilskudd totalt (Nby ca 4.02 mill.) Vi hevder bestemt at alle kommunene har de samme basisoppgavene med hensyn til sine innbyggere, uavhengig av om er 1500 eller 3000 innbyggere. Ved å øke basistilskuddet, vil kommunen få en økning som et lite stykke på vei dekker de reelle utgiftene kommunen har med tospråklig livsløpsforvaltning. Bakgrunn for saken Sametinget har sendt sitt nye forslag for tildelingskriterier til høring med frist 01. desember Nesseby kommune har med det formål å få saken behandlet i kommunestyret, fått innvilget utvidet høringsfrist til 15. desember Sametinget har gjennomført følgende prosess i forbindelse med det nye forslaget: 2007/2008 evaluering gjennomført av Finnut Consult Møte med kommunene Seminar om tospråklighet Forslag sendt til høring høst 2010 Sametinget foreslår: Det foreslås et basistilskudd på 25% av kommunenes andel av tospråklighetstilskuddet til kommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Denne delen av tilskuddet skal omkoste den generelle merkostnaden kommunene har ved betjening på to språk. Basistilskuddet skal være rammen som legges til grunn for at man skal kunne drive med betjening på samisk både skriftlig og muntlig. Det kreves ikke regnskapsrapporter for denne delen. Beregningsreglene for betjeningsdelen er basert på variable tilskudd mellom måleenheter som antall elever med samisk som førstespråk i grunnskolen, antall elever med samisk som andrespråk i grunnskolen, samt antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i kommunen. Dette er kriterier som kan hente reelle tall fra Brønnøysundregisteret, skoleregistre og Sametingets valgmanntall, og er derfor valgt som kriterier for utregning av betjeningspotten. I denne delen av tilskuddet ligger arbeidet med selve betjeningen av befolkningen på samisk. Formelen i betjeningsdelen er lagt opp slik at tildelingen kan variere fra år til år, avhengig av om kommunen har økt antall i valgmanntallet eller elever med første og andrespråk. Betjeningsdelen skal utgjør 50% av den totale potten til tospråklighetstilskuddet for kommunene. Det kreves ikke regnskapsrapporter for denne delen. Slik beregningsgrunnlaget blir praktisert i dag vektlegges ikke kommuner som tilbyr språktiltak til innbyggerne generelt. Av den grunn foreslår sametingsrådet å innføre en utviklingsdel. Utviklingsdelen beregnes med bakgrunn i antall gjennomførte språkprosjekt/språktiltak året før, og utgjør 25% av den totale tospråklighetspotten til kommunene. For utviklingsdelen må kommunene rapportere også med regnskap. Nesseby kommune mottar kr i tospråklighetsmidler. Kommunen overfører 48% av midlene til språksenteret til konkret språkarbeid ved Isak Saba senteret. Resten fordeles på andre virksomheter. Nesseby har hele tiden hatt og har fortsatt det desidert laveste tilskuddet blant alle kommunene innenfor språkforvaltningsområdet. Kommunen har tatt opp med Sametinget at fordelinga oppleves urettferdig ved flere anledninger fra 1993 og fram til i dag, uten at det har ført til endringer av tildelingskriteriene. Nesseby kommune har pr i dag et eget språksenter; Isak Saba senteret. Senteret ble opprettet i I løpet av relativt kort til har Nesseby kommune v/isak Saba senteret gjennomført et stort antall vellykkede prosjekter. Senteret har også gjennomført prosjekter som i ettertid er blitt etterspurt av andre kommuner og av institusjoner i hele Sápmi.

27 Side 27 av 104 Vurderinger: Nesseby er antakelig den eneste fjordkommunen der samisk språk og kultur fortsatt er levende blant befolkningen, der samisk språk fortsatt er dagligspråk og der man over flere år har hatt stadig økende søkning til samisk avd. i barnehagen. Kommunen har gjennom årenes løp ført en hard kamp for å bevare, videreføre og utvikle det samiske språket. Kommunen ligger som den ytterste post mot det norske storsamfunnet, mellom fylkeshovedstaden Vadsø og industrikommunen SørVaranger. I St.meld. om samiske språk sies det: Samisk språk skal kunne benyttes på alle samfunnsarenaer og bruken av samisk språk i det offentlige rom skal økes. Stortingsmeldingen slår fast at de samepolitiske utfordringene knyttet til språk og kultur må løses gjennom en styrking av det offentliges ansvar og rolle overfor samiske brukere innenfor de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning. Dette forutsetter en aktiv politikk for å innarbeide et samiskspråklig og kulturelt perspektiv i offentlige tjenester og tilbud. Med bakgrunn i dette bør tilskuddet til språkforvaltningskommunene økes betraktelig. Nåværende tilskudd dekker på ingen måte de merutgiftene Nesseby kommune har til tospråklighet. Nesseby kommune bør med bakgrunn i innstillinga til Kommunal og forvaltningskomiteen om kommuneproposisjonen, Innst. 345 S ( ), be om at språkmidler til den enkelte kommune bevilges direkte over statsbudsjettet. Innstillinga til kommuneprop. lyder: Flertallet mener at systemet for kompensasjon av kommunenes utgifter er for fragmentert og ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for kommunenes reelle utgifter overfor samiske brukere. Dette kan medføre at samiske brukere ikke mottar kommunale tjenester tilpasset sin språk og kulturbakgrunn. Flertallet er opptatt av at det er et likverdig tjenestetilbud overfor den samiske befolkningen, der de særlige språklige og kulturelle behov ivaretas. Flertallet ber på denne bakgrunn departementet i forbindelse med statsbudsjettet for vurdere hvordan man bedre kan gi kommuner med samisk befolkning bedre rammebetingelser for å ivareta sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, spesielt med hensyn til hvordan språklige og kulturelle behov ivaretas i velferdstilbudet. Understreking er gjort av saksbehandler. Tospråklig forvaltning er en livsløpsforvaltning i forhold til kommunens innbyggere; dvs at kommunen har ansvar for den enkelte fra vugge til grav. I Nesseby har vi derfor en bevisst strategi med hensyn til behandling av alle, fra vordende mødre (helsesøster og jordmor), barnehage, grunnskole og v.g.skole, samt behandling av voksne og eldre både i og utenfor institusjon, samt til kirkelige handlinger. Dette er etter kommunens mening basishandlinger. Det er urimelig å be kommunene velge hvilke tjenester som skal være tospråklige, fordi samer skal ha denne rettigheten uansett hvor i livet de er; barn, voksen eller eldre. Dagens regelverk fører til at kommunene ikke kan yte den samme tjenesten for alle. Dersom Sametingets forslag vedtas, vil kommunen få redusert språktilskudd fra og med Hvilke konsekvenser det vil medføre, er uklart på nåværende tidspunkt, men det er rimelig å anta at det vil føre til nedbemanning ved språksenteret. Mulige alternative løsninger og konsekvenser

28 Side 28 av 104 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Rådmannens stab Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse /1730 / C66 Bente Levorsen bente.levorsen@nesseby.k ommune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Čoahkkinbeaivi/Møtedato Ovdagoddi/Formannskapet 10/ Gielddastivra/Kommunestyret 10/ Mielddus/Vedlegg: Fitnodatšiehtadus Selskapsavtale Fremtidig organisaring av IKAF IKAF boahtteáiggi organiseren Hálddahusa mearrádusevttohus Rávvejuvvo ahte Unjárgga gielda dohkkeha oďďa fitnodatšiehtadusa Finnmárku gielddaidgaskasaš IKS (IKAF IKS) vuorkái maid stivra lea evttohan Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet Behandling: Jarle Andreassen ba formannskapet vurdere hans habilitet da han er styreleder i IKAF, og han fratrådte. Formannskapet vedtok at han ikke er innhabil og han tiltrådte igjen. Administrasjonen fremmet følgende endring: Selskapsavtale for IKA Finnmark IKS revidert er lagt til grunn for innstillingen. Innstillingen til kommunestyret lyder som følger: Det anbefales at Unjárgga gielda/nesseby kommune tilslutter seg styrets forslag til ny selskapsavtale for interkommunalt arkiv Finnmark IKS (IKAF IKS). Selskapsavtale for IKA Finnmark IKS revidert er lagt til grunn for innstillingen.

29 Side 29 av 104 Administrasjonens innstilling Det anbefales at Unjárgga gielda/nesseby kommune tilslutter seg styrets forslag til ny selskapsavtale for interkommunalt arkiv Finnmark IKS (IKAF IKS). Bakgrunn for saken Da IKAF ble etablert i 1997 med formålet å ordne eldre arkiv for sine medlemmer og styrke arkivdanningen i kommunene ble selskapet organisert etter kommunelovens 27. Fortsatt organisering etter kommunelovens 27 er ikke hensiktsmessig da en slik organisasjonsform blant annet ikke regulerer forhold vedrørende de ansattes rettigheter. Av den grunn har styret i IKAF har vurdert ulike modeller for organisering av IKAF. Styret har valgt å anbefale et samarbeid etter IKSloven, som er i tråd med tidligere vedtak i 15 av 19 kommuner og fylkeskommunen. Vurderinger Som medlem av IKAF er kommunen bedre i stand til å ivareta arkivlovens bestemmelser og intensjoner enn om kommunen skulle ivaretatt ansvaret på egenhånd. Som deltaker sikres kommunen nødvendig kompetanse og tjenester til en hensiktsmessig kostnad som er lavere enn om kommunen selv skulle forvaltet ansvaret. Rådmannen kan ikke se at inngåelse av vedlagte selskapsavtale vil medføre særskilte endringer utover den avtalen kommunen har med IKAF i dag. Forslaget til selskapsavtale er i henhold til kommunelovens bestemmelser og vil ivareta kommunens interesser godt.

30 Side 30 av 104 Selskapsavtale IKA Finnmark IKS revidert SELSKAPSAVTALE FOR IKA FINNMARK IKS 1 Selskapets navn IKA Finnmark IKS er et interkommunalt selskap som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av nr. 6 med senere endringer. Finnmark fylkeskommune, kommunene i Finnmark og interkommunale selskap i Finnmark kan være deltakere i selskapet. 2 Deltakere Selskapet har følgende deltakere: 1. Finnmark fylkeskommune /Finnmárkku fylkkagielda 2. Alta kommune 3. Berlevåg kommune 4. Båtsfjord kommune 5. Deanu gielda/tana kommune 6. Gamvik kommune 7. Guovdageainnu suohkan/kautokeino kommune 8. Hammerfest kommune 9. Hasvik kommune 10. Kárášjoga gielda / Karasjok kommune 11. Kvalsund kommune 12. Lebesby kommune 13. Loppa kommune 14. Måsøy kommune 15. Unjárgga gielda/nesseby kommune 16. Nordkapp kommune 17. Porsanger kommune / Porsáŋggu gielda/ Porsangin komuuni 18. SørVaranger kommune

31 Side 31 av Vadsø kommune 20. Vardø kommune 3 Hovedkontor Selskapets hovedkontor er i Porsanger kommune. 4 Formål Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal fungere som arkivdepot for eierne. Selskapet kan fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommune samt motta, oppbevare og tilgjengeliggjøre privatarkiver. Selskapet kan delta i andre selskap som tjener hovedformålet. IKA Finnmark IKS har ikke erverv som formål, men kan selge kompetanse og arkivtjenester til andre så lenge dette ikke går utover hovedformålet. 5 Eierandeler og tilskudd Deltakerne betaler årlig inn tilskudd til drift av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Grunnlaget for utregningen av tilskudd skal være folketall og en fordelingsnøkkel som fastlegges av representantskapet. For eiere som ikke kan legge folketallet til grunn, og for nye deltakere, skal det årlige tilskuddet fastsettes av representantskapet. Deltakerne har følgende eierandeler i selskapet basert på folketall Nr Kommune Andel 2002 Vardø kommune 2, Vadsø kommune 7, Hammerfest kommune 11,440 Guovdageainnu suohkan/ Kautokeino kommune 3, Alta kommune 21, Loppa kommune 1, Hasvik kommune 1, Kvalsund kommune 1, Måsøy kommune 1, Nordkapp kommune 3, Porsanger kommune / Porsáŋggu gielda / Porsangin komuuni 4, Kárášjohka gielda / Karasjok kommune 3, Lebesby kommune 1, Gamvik kommune 1, Berlevåg kommune 1, Deanu gielda /Tana kommune 3, Unjárgga gielda / Nesseby kommune 1, Båtsfjord kommune 2, SørVaranger kommune 11,457 Sum Finnmark 2000 Finnmark fylkeskommune / Finnmárkku fylkkagielda 14,286 Eierandeler skal justeres hvert 4. år på grunnlag av endret folketall. Første gang pr basert på folketall pr Andelene justeres også ved ev. inn og utmeldinger.

32 Side 32 av Representantskapet Det øverste organet for virksomheten er representantskapet. Alle deltakerne har en representant i representantskapet, men med ulik stemmegivning; Finnmark fylkeskommune og Alta kommune sine representanter har tre stemmer, SørVaranger kommune og Hammerfest kommune sine representanter har to stemmer mens de andre kommunenes representanter har én stemme hver. Deltakerne oppnevner tre nummeriske vararepresentanter til sin representant. 7 Styret Styret velges av representantskapet etter innstilling fra valgkomiteen og har 5 medlemmer og 5 nummererte varamedlemmer. Styrets leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer velges av representantskapet for 2 år om gangen. Første gangen velges nestleder, et styremedlem og tre varamedlemmer for 1 år. Representantskapet kan skifte ut medlemmer til styret når det finner det påkrevd. En representant for de ansatte har møte og talerett i styret når styret behandler saker som gjelder forholdet mellom selskapet som arbeidsgiver og de tilsatte jfr. reglene i kommunelova 26. nr Valgkomitè Valgkomitè velges av representantskapet hvert år og består av tre medlemmer. 9 Låneopptak Selskapet kan ta opp lån. Selskapets samlede låneopptak må ikke overskride 2 millioner kroner. Jfr. lov om interkommunale selskaper Selskapets regnskap Regnskapet til selskapet skal avgis etter kommunale regnskapsprinsipper. 11 Nye deltakere Nye deltakere som tilfredsstiller kravene i 1 kan tas opp etter søknad til styret innen 1. august. Opptak av nye medlemmer krever enstemmighet fra samtlige deltakere. 12 Uttreden Bindingstiden er satt til 4 år. Etter dette kan en deltaker tre ut av selskapet med et års skriftlig varsel. Oppsigelse må komme inn til styret innen 1. januar. 13 Øvrige bestemmelser For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper.