Full lott før første sjøvær

Transkript

1 Har kjørt inn gull Side 2 og 3 Et magasin fra Finnmarken og Finnmark Dagblad Lørdag 27. februar 2010 Full lott før første sjøvær Foto: Kystens mest originale overnatting: Elin Albrigtsen (42) har i flere år drømt om å huse turister i gamle fiskefartøy. I romjula tikket nesten to millioner kroner inn på kontoen fra Norsk Tipping. Dermed vil hun kunne ønske de første gjestene velkommen om bord allerede om et års tid. Din lokale bank bank banken hele som norges kjenner bank deg Vi har lokalbankens ns nærhet og storbankens ressurser. For mer informasjon se dnbnor.no, snakkk med en rådgiver eller ring tlf

2 2 Lørdag 30. januar 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV Et magasin fra Finnmarken og Finnmark Dagblad Magasinredaktør: Layout: Terje Barlien Ansvarlige redaktører: Kari Karstensen og Eirik Palm Neste utgivelse: 27. mars 2010 Har du tips eller kommentarer? Ta kontakt med Tlf , Annonser: Odd Charles Karlsen, tlf / , e-post:ock@fd.no Om å vinne i lotto Noen drømmer om å si opp jobben og tilbringe resten av livet på en bassengkant med paraplydrinker hvis de vinner i lotto. Elin Albrigtsen hadde andre våte drømmer, og jobbet med å realisere dem lenge før Norsk Tipping ringte og sa at to millioner kroner var på vei inn på kontoen hennes. De som ønsker å satse og skape noe, kan ikke basere seg på tilfeldige gevinster. Noen gründere kan nok forklare suksess med at de hadde flaks og var på rett sted til rett tid. Men stort sett handler det om hardt arbeid. Og om å våge å følge drømmene. For å tilby tilreisende en trang lugarkøye i en kondemnabel skøyte er kanskje litt sprøtt? Men leser du hele historien om Elin Albrigtsen på midtsidene, vil du finne ut at den tidligere kinosjefen har nokså gjennomtenkte planer. Det handler om å ha litt ville drømmer, men også om å se muligheter der man er. Om å se potensial der andre har gitt opp. Og om vilje til å satse. Slike folk unner jeg virkelig en lottogevinst i starthjelp! Noen vil si at alle finnmarkinger har vunnet i lotto. Midt i strømmen av negative nyheter om dramatiske fakturaer og diskusjonen om samiske rettigheter, er det lett å glemme de fantastiske mulighetene vi som finnmarkinger har fått gjennom Finnmarkseiendommen (FeFo). Det er faktisk historisk at staten gir fra seg så mye makt og så mye land. I stedet skal størstedelen av grunnen i Finnmark forvaltes herfra gjennom fylkeskommunen og sametinget. Vi har sett eksempler på dårlig forvaltning og at styret har hatt problemer med å finne formen. Startvanskene må likevel ikke redusere visjonene for framtida. FeFo-styreleder Harald Larssen sier en del om dette i intervjuet på side 13. Den tidligere Lebesby-ordføreren vil ikke slåss mot vindmøller. Han vil heller ikke være i lomma på reindriftsnæringa, men ta et overordnet ansvar for å veie ulike interesser mot hverandre. Andre mener FeFo bør dempe seg, og nøye seg med å selge ut eiendom og sende pengene til fylkeskommunen og Sametinget. Dette vil være å skusle bort en lottogevinst til og med uten kosen på bassengkanten. Finnmarkingene har altså fått et gedigent landområde med fantastiske muligheter til felles forvaltning. Det vil være sørgelig om vi overlater all nysatsning og nyskaping til private interesser! Kari Karstensen Ansvarlig redaktør Dagbladet Finnmarken Gro Olaussen og Finnmarksløpet er sikret suksess allerede før første hundespann er sendt avgårde. Har tatt gull før s Det lukter gull før første hundespann er i mål. Finnmarksløpet er ikke lengre bare eksklusivt, men også i ferd med å bli lukrativt. Fortsatt er det entusiasmen som driver Europas lengste hundeløp som i år gjennomføres for 30. gang. Arrangørene har ennå ikke kommet så langt at de har satt seg ned og regnet over hva som blir liggende igjen i sporene etter de 165 påmeldte hundespannene som sendes over Finnmarksvidda i midten av mars. Men det hadde vært et interessant regnestykke og se på de faktiske tallene, sier daglig leder Gro Olaussen som utgjør halvparten av Finnmarksløpets faste stab. Likevel hersker det ingen tvil om at Finnmarksløpet er i ferd med å bli en lønnsom affære for de som engasjerer seg langs løypa. Fra Alta sentrum til Kirkenes, og tilbake. Alt av overnattingsfasiliteter ved sjekkpunktene er fullbooket, og de lokale arrangementene rundt løpet blir stadig større og trekker til seg store folkemengder som vil få med seg en bit av folkefesten. Men enda er det mye å hente. Vi håper at flere kan se det potensialet som ligger i løpet, sier Olaussen. Ut til folket Finnmarksløpet har allerede blitt Finnmarks mest omtalte begivenhet. Og mer skal det bli. NRK har i år heist arrangementet opp et betydelig hakk, og vil servere seerne en halvtime på NRK1 hver eneste dag under løpet. Det er helt fantastisk, og vil gi oss en uvurderlig reklame som vi kan bygge videre på, sier Gro Olaussen. TV-dekningen vil nemlig sette sitt klare preg på løpet, og vil bidra til at det norske folk får følge dramaet fra dag til dag. Helter vil skapes og dramatikken står i kø når over hundre hundespann sendes ut 13. mars i et av verdens tøffeste hundeløp. Historien viser at det ikke har skortet på dramatikk. Det 1000 kilometer lange løpet er nemlig en kraftprøve både for kjørere og hunder, og man er garantert snørr og tårer. Det blir det godt tv av. Profesjonell Selv om arrangementet er avhengig av et stort korps av frivillige dugnadsarbeidere, har kommersialiseringen av Finnmarksløpet økt fra år til år. Fra 2001 har Finnmarksløpet vært et eget aksjeselskap med profesjonelle eiere. Ved overgangen til aksjeselskap startet de med et budsjett på en million kroner. I år er det på 5,2 millioner kroner. Hvordan utviklingen ville vært uten profesjonaliseringen, er ikke godt å si. Men vi hadde garantert ikke klart å skape det arrangementet vi har i dag, uten omleggingen som skjedde i 2001, mener Olaussen. I beste fall ville det vært en nasjonal begivenhet. I stedet har Finnmarksløpet blitt en internasjonal konkurranse som er i ferd med å skape seg et navn på linje med det legendariske hundeløpet Iditarod i Alaska som fortsatt blir oppfattet som det gjeveste av alle løp. 15 nasjoner Til sammen er 15 nasjoner representert i årets løp. Mange av kjørerne har med seg egne tv-team. Derfor er det ikke bare norske tv-

3 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 30. januar Det går hett for seg ved Finnmark Miljøvarme AS i Lakselv. Selskapet får nok en gang ny sjef, den femte på drøye tre år. Nå er Odd Gunnar Knudsen (68) engasjert. Ingen av lederne for selskapet har hatt fast stilling, men kun vært på engasjement. Norske samers riksforbund (NSR) avviser Helga Pedersens uttalelse om at Samisk høgskole og Høgskolen i Finnmark skal sammenslås, enten frivillig eller med tvang. Forslaget er både historieløst og uten visjoner for samisk høyere utdanning, sier NSRs leder Aili Keskitalo. Trålerne oppnår en vesentlig bedre pris på fryst torsk sammenlignet med det ferskfiskleverandørene oppnår. Ved Norges Råfisklags auksjon har frossen torsk i størrelsen 2,5 til fem kilo blitt omsatt for mellom 18 og 19 kroner kiloen. Det er fem kroner mer en for fersk torsk. Kan matche Iditarod Tana snus på hode når startskuddet for Finnmarksløpet går. Lokale arrangement står i kø for å kappes om oppmerksomhet. Dette er stort. Hotelldirektør Hege Persen ved Hotel Tana er ikke i tvil om at Finnmarksløpet er årets begivenhet i Tana. De har nemlig klart å kapre en stor del av arrangementet, og har ved siden av Alta hentet mest ut av løpet. Jeg har ikke tall på hvor mange som er engasjert i ett eller annet arrangement her i Tana under løpet. Det skjer noe hele tiden, både i forkant og etterkant av løpet. Alt fra Skiipagurra festivalen til kulturskolen er med på å bygge ramme rundt løpet i det løperne passerer Tana. Mer å hente Selv kunne Hege Persen med enkelhet doblet hotellkapasiteten og har måtte inngå avtale med andre for å kunne huse flest mulig. Derfor er arrangementet blitt en særdeles god butikk. For Tana har Finnmarksløpet allerede fått enorm stor betydning, og er en meget viktig vitaminisprøytning som samler alle gode krefter både innenfor kultur og næringsliv. Selv om de fleste kommunene som berøres av løpet allerede er i gang med en eller annen form for markering, tror ikke Persen at det helt er gått opp for alle hvor mye som egentlig kan hentes ut. Spesielt i forhold til markedsføring av kommunene. Ønsker millionpremie Tiden er moden for at vi tenker større og setter oss ned og ser hvordan man kan legge strategien for framtiden. Jeg tror at Finnmarksløpet har et potensial som kan matche Iditarod i Alaska dersom vi gjør de rette valgene, sier Persen. Hun framholder at det krever at de tar tøffe valg framover, blant annet gjennom å øke premiene. I dag er førstepremien for den lengste løypa en Saltdalhytte til en verdi av kroner. Persen mener på sin side at det i framtiden må store pengepremier inn i bildet. Det hadde vært fantastisk om vi kunne få en førstepremie på en million kroner. Det ville heve statusen Finnmarksløpet er årets begivenhet i Tana, sier hotelldirektør Hege Persen ved Hotel Tana. Foto: Alf Helge Jensen ytterligere flere hakk, og skape enda større blest rundt løpet. Hun tror det er fult mulig, spesielt etter at Finnmarksløpet heretter også blir en stor tv-begivenhet. Foruten store arrangement i Alta og Tana, er også andre kommuner godt i gang med å gjøre Finnmarksløpet til sitt. Både i Porsanger, Karasjok, Nesseby og Sør-Varanger blir løpet i år viet ekstra stor oppmerksomhet. tart seere som får med seg Finnmarksløpet. Interessen er så stor at Olaussen regner med at man i løpet av de to-tre neste årene kan snakke om salg av film- og tv-rettighetene. Det kan i beste fall bety et voldsomt økonomisk løft for Finmarksløpet. Men nå skal vi først få gjennomført årets løp før vi ser videre framover. Likevel er det ingen tvil om at Finnmarksløpet har utviklet seg på en slik måte at vi allerede nå kan begynne å tenke større tanker, sier Gro Olaussen. Ble årets vekstbedrift Det er ikke bare i sporet Finnmarksløpet gjør seg gjeldende. Rett før jul danket de ut alle konkurrenter og ble kåret til årets Vekst i Nord bedrift. Av 57 kandidater valgte juryen Finnmarksløpet som vinner av førstepremien på kroner. Juryen la vekt på Foto: Marte Lindi Arnt Olav Skjerve fikk være i sentrum for folkefesten da han i fjor kunne juble for seieren i 500 kilometers løpet. Foto: Marte Lindi at Finnmarksløpet har gått fra å være et dugnadsprosjekt til å bli en bedrift med internasjonal suksess. Samtidig ble det vektlagt at en gjennom bygging av merkevaren Finnmarksløpet kan skape store ringvirkninger for andre bedrifter i regionen. Maritim elektronikk Navigasjon - Kommunikasjon - Fiskeleting Salg - Montering - Eget serviceverksted MobilData Hammerfest, Strandgata 16, 9613 Hammerfest. Ring eller klikk NORGES LEDENDE KJEDE INNEN MARITIM ELEKTRONIKK

4 4 Lørdag 27. februar 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV Laks står for halvparten I januar sto laks for halvparten av den norske sjømateksporten. Ifølge tall fra Eksportutvalget for fisk ble det sendt ut laks for 1,8 milliarder kroner i årets første måned. Det utgjør nøyaktig 50 prosent av hele den norske sjømateksporten. Økt fokus på linefiske Landsdelsutvalget i Nord-Norge har bevilget kroner til en internasjonal workshop om linefiske. Målet er å etablere et internasjonalt forskernettverk for utvikling av linefiske. Prosjektet ledes av Nofima i Tromsø, men samlingen vil skje i Reykjavik på Island. Vil til ishotellet Årets Cruisesesongen til Norge starter allerede i løpet av mars. Sesongen åpner med to vintercruise langs kysten. Et av målene for turen er Alta hvor det er lagt opp til at turistene skal få overnatte i ishotellet som blir beskrevet som et av høydepunktene for cruisene. Tar strømmen om tre år Samfunnskontakt Sylvi Jane Husebye i ENI sier at finnmarkingene ikke trenger frykte for husholdningsstrømmen, selv om Goliat vil kunne kreve det som er til overs av strøm i Finnmark fra Innt Fra 2013 vil Goliat sope til seg det meste som er tilgjengelig av strøm i Finnmark. Stortingets pålegg om å delelektrifisere Goliat for å gjøre produksjonen mer miljøvennlig, vil legge beslag på mye av det som gjenstår av ledig kapasitet i dagens høyspentnett. Goliat vil nemlig bruke opp mot 45 megawatt. Det betyr at uten utbygging av en ny overføringslinjen på 420 kilovolt fra Ofoten og nordover, vil det meste av kraft-krevende nyutvikling stanse opp når oljeselskapet Eni Norge setter i gang produksjonen på Goliat-feltet utenfor Vest-Finnmark. Må kompensere Dagens høyspenttråder som knytter Finnmark til resten av el-verdenen, rekker akkurat til Goliats foreløpige strømbehov. Utover det er det lite rom for nye storprosjekt i Finnmark. - Cirka 50 prosent av kraftbehovet vil dekkes med strøm fra land, sier kommunikasjonssjef Andreas Wulff i oljeselskapet Eni Norge, som har operatøransvar for Goliat-feltet. - Det vanlige på norsk sokkel er at alt kraftbehov dekkes av gassturbiner på installasjonen offshore, understreker Wulff. Men skulle det bli problemer på land framholder han at man vil kunne stenge ned ikke-kritiske produksjonsprosessene på flyteren. Det resterende kraftbehovet dekkes da av en gassturbin ute på flyteren. Bemanner opp Tidligere denne måneden signerte ENI avtale med Hyundai Heavy Industries Co., Ltd i Sør-Korea om byggingen av den flytende fabrikken. Dermed er Goliat-utbyggingen i gang for alvor og vil være klar til produksjonsstart om drøye tre år. ENI har startet oppbemanningen slik at datoen for driftsstart derfor nærmer seg med sjumilssteg. Informasjons- og samfunnskontakt Sylvi Jane Husebye på Hammerfestkontoret regner med at den lille staben i Hammerfest som foreløpig består av fire, i løpet av ett års tid er utvidet til 15-20, når nøkkelpersonalet skal starte forberedelse av den første oljeboringen utenfor Finnmark. Lite felt ENI har måtte tåle mye pepper for sitt valg av en flytende fabrikk i stedet for et ilandføringsanlegg som ville skapt større lokal aktivitet under byggeperioden. Nå trenger de ikke en bemanning på mer enn for å drive flyteren som det kalles på oljespråket. Men dersom et ilandføringsanlegg hadde vært eneste alternativ, ville vi neppe startet oljevirksomheten i det hele tatt, sier Wulff. Han framholder at Goliat-feltet er lite felt, og om kravet om landanlegg hadde blitt stående ville oljeselskapet neppe funnet Goliat-boringen økonomisk forsvarlig. Sterk kritikk Det italienske oljeselskapet har helt siden de etablerte sitt kontor i Hammerfest fått mye kritikk for sin håndtering av Goliatfeltet. De har nemlig gått på tvers av forventningene. Først sto slagene om landføring eller flytende produksjonsanlegg. De siste ukene har kritikken omfattet valg av koreanske Hyundai framfor Aker Solutions.

5 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 27. februar Gigantisk tilskudd fra Enova Enova har gitt 137 millioner kroner i støtte til Sway AS for utvikling av verdens største vindturbin i Øygarden på Vestlandet. Ifølge Olje- og energidepartementet er dette den største Enova-støtte som noen sinne er gitt til såkalt umoden teknologi. Målet er at vindturbinen skal plasseres ute i havet. Kimek-eier håver inn Bergen Group som er hovedaksjonær i Bergen Group Kimek i Kirkenes oppnådde et driftsresultat på 416 millioner kroner i 2009 av en samlet omsetning på 5,1 milliarder kroner. Omsetningen økte med 36 prosent, mens resultatet fordoblet seg for selskapet som driver offshorevirksomhet og skipsbygging. Fokus på utmarksnæring I begynnelsen av mars gjennomfører Sametinget et seminar om utmarksnæringer i Karasjok. Seminaret skal fokusere på verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner og samisk reiseliv som ble vedtatt i i programmet står utmarksnæringer sentralt. Goliat-innstallasjonene som omfatter 22 brønner, skal på sikt utrede hvordan kraftbehovet kan dekkes fullt ut med elektrifisert. Dette som ledd i målet om å gjøre petroleumsutvinning på norsk sokkel mer miljøvennlig. Kan unngå krise il flaskehalsene er forsert, vil de bruke egenprodusert strøm for å spe på behovet. Foto: Men det er ikke slik at norsk leverandørindustri ikke får oppdrag, sier Husebye. Hun legger fram en oversikt som viser at cirka 48 prosent av oppdragene går til norske teknologibedrifter i første omgang. I tillegg mener hun at norske selskap vil kunne være med å konkurrere om ytterligere prosentandeler. Selve byggingen av produksjonsenheten og andre kontrakter som har gått ut av landet utgjør ikke mer cirka 30 prosent av prosjektets kostnader som har et budsjett på 28 milliarder kroner. Derfor er norske leverandører ikke nedprioritert, men har vunnet mange av anbudene i løpet av prosessen, sier Husebye. FAKTA Det første oljefunnet på Goliatfeltet som ligger nordøst for Hammerfest, ble gjort i Deretter er det boret fem brønner av totalt 22 brønner som er planlagt å være i produksjon i minst 15 år. ENI Norge AS har operatøransvar for feltet og en eierandel på 65 prosent, mens Statoil eier de resterende 35 prosentene. De anslåtte oljereservene er på 28 millioner Sm3, mens antatte gassreserver er på åtte millioner Sm3. De samlede investeringene som er planlagt er på 28 milliarder kroner, mens man forventer årlige driftskostnader på rundt en milliard kroner. Arbeidet med installasjonene på feltet starter i 2011 mens produksjonsstart er satt til fjerde kvartal i Dersom alt av krefter settes inn kan Finnmark unngå strømkrise når Goliat våkner. Fylkesordfører Runar Sjåstad (bildet) sier fylkeskommunen sitter med indikasjoner på at det er fysisk mulig å bygge 420 kilovolts-linjen til Finnmark allerede innen utgangen av Med andre ord i god tid før flyteren på Goliat settes i produksjon. Vil bruke muskler Selv vil Sjåstad bruke alt av muskler for å få igangsettelse av nettutbyggingen så raskt som over hodet mulig. Uansett om det hevdes at Goliat ikke skal forstyrre strømforsyningen i Finnmark, har vi allerede i dag hatt situasjoner som viser at strømforsyningen til Hammerfest og Alta er sårbar. Goliats strømbehov vil ikke gjøre situasjonen bedre, framholder Sjåstad. Han mener at alle krefter må sette inn for å få realisert en fullgod strømoverføring. For å klare å gjennomføre oppgaven, mener han alle må bidra. Urealistisk håp Ifølge Statnett er det umulig å komme i mål med høyspentutbyggingen før Goliat starter produksjonen. Kommunikasjonssjef Irene Meldal sier den planlagte linjen ikke vil være operativ før tidligst i Foreløpig har vi ikke fått konsesjon fra NVE. Den vil være på plass i løpet av året. Men deretter må vi påregne påklager til olje- og energidepartementet. Ut fra normal behandlingstid vil denne prosessen ikke være ferdig Også reindriftsnæringen må være med på å ta ansvar for at Finnmark får et tilstrekkelig høyspentnett, sier Sjåstad. Han mener det vil være ødeleggende for fylket dersom man får en uthalingstaktikk som gjør at byggingen treneres. Men jeg er glad for at sametingspresidenten i august i fjor uttalte at også samiske områder trenger strøm. Det tar jeg som et klart tegn at vilje er stor også i indre del av Finnmark. Må til Varanger På tegnebrettet til Statnett stanser høyspentlinjen på Skaidi. Men det holder ikke, ifølge Sjåstad. Linjen må bygges helt til Varangerbotn. Det planlegges store utviklingsprosjekt i Øst- Finnmark som er helt avhengig av at linjenettet byges ut også i østfylket, framholder fylkesordføreren. Han viser til flere planlagte vindkraftanlegg som så og si er klar til igangsetting straks de får signal om at det blir høyspentutbygging. Det foreligger søknader om vindkraftprosjekter for 500 millioner kroner som vil være helt avhengig av at høyspentnettet ikke stanser i Hammerfest, sier Sjåstad. før i Først da kan vi gå i gang med utbyggingen, sier Meldal. Selve byggeperioden er planlagt over tre sommersesonger. Men da snakker man kun om en linje til Hammerfest. Meldal framholder at videreføring fra Skaidi til Varangerbotn er et helt annet prosjekt og ikke med i den første fasen. Forlengelsen fra Skaidi ligger flere år fram i tid og er ikke tatt med i dette byggetrinnet, sier Meldal.

6 6 Lørdag 27. februar 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV Lusefritt oppdrett Tusenvis av laks passerer slaktelinjen hver eneste time. Men så langt har lusetellingen gitt null resultat. Vi har ikke funnet en eneste lus den siste uka, kan administrerende direktør Dharma Rajeswaran i Villa Arctic i Kirkenes slå fast. Laksen de har hentet opp fra merdene utenfor Bugøynes er så og si kjemisk fri for den plagsomme lakselusa som har skapt store overskrifter om norsk havbruksnæring de siste månedene. Mareritt i sør Først og fremst er det klimaet som gjør Finnmark til en lusefri sone. Rajeswaran tar det likevel ikke for gitt at de naturgitte forholdene alene skal sørge for lusefri oppdrett i Finnmark også i framtiden. Vi er nødt til å kjøre et knallhardt regime for å unngå at vi skal bli plaget av lus. For også lengre sør var lusesituasjonen liten for bare få år siden, framholder sjefen for landets nordligste oppdrettsvirsomhet. De siste årene har den lille parasitten utviklet seg til et mareritt for norsk laksenæring. Til tross for at det er brukt over en milliard kroner på bekjempelse av lakselusa, har den spredt seg som pest fra merd til merd langs Vestlandet. I enkelte områder er den blitt resistent mot lusemidler. Det har gitt både nasjonale og internasjonale oppdrettsmotstandere viktige poeng i kampen mot lakseoppdrett. Rekruttere fra Europa? NAV EURES hjelper deg Mer informasjon på Dharma Rajeswaran kan skryte av null lus i vinterhalvåret, men tar ikke noe for gitt og tar forholdsregler for å holde lusa unna. Foto: Finnes også i nord Temperaturforholdene i Finnmark er en viktig faktor for at lusa er lite sugen på laks som oppdrettes i Finnmark. I sommerhalvåret kan oppdretterne finne en og annen lus. Men etter hvert som det blir kaldere temperaturer i sjøen, forsvinner den helt. Under slaktingen i oktober fant vi en lus per hundre laks. Heller ikke det er noe å snakke om. Men vi er nødt til å ta signalene fra næringen i sør på alvor, og derfor jobbe hardt for å holde lusesituasjonen på dagens nivå, sier Rajeswaran. For egen del sørger Villa Arctic for at hver eneste lokalitet brakklegges for hver gang de har vært i bruk. Det vil si at området blir stående uvirksom en hel periode etter at laksen som er oppdrettet i området er tatt ut. Stor plass Brakklegging for hver oppdrettsrunde krever tilgjengjeld stor plass. Men det har oppdretterne i Finnmark foreløpig rikelig av sammenlignet med forholdene lengre sør. Vi er alene om et område som er like stort som strekningen fra Ålesund til Bergen, framholder Rajeswaran. Mens Villa Arctic har 26 konsesjoner på dette området som strekker seg fra Nordkapp til Russergrensen, er tilsvarende tall for Vestlandet 400 konsesjoner på samme areal. At vi har et så stort område, gir oss selvfølgelig en helt annen situasjon. Det gjør det atskillig enklere å holde oversikt og drive sykdomsbekjempelse. Men å operere over så store områder, gir selvfølgelig andre logistikkmessige utfordringer. Satt opp mot hverandre er han likevel ikke i tvil om hva som gir størst fordel. Å oppdrette frisk laks er helt klart en stor fordel, som vi også får igjen for når laksen skal selges på markedet. Også i Vest-Finnmark er lusesituasjonen nærmest fraværende. Selv om det er tettere mellom oppdrettsanleggene i denne delen av fylket, er luseproblemet fraværende. Robin Strand i Grieg Seafood sier at de bare finner små mengder lus og som ikke er større enn det som finnes i naturlig tilstand på disse breddegradene. Temperaturforholdene gir helt klart mange fordeler, sier Strand. Lus koster milliarder I år vil norske lakseoppdrettere bruke over en milliard kroner på bekjempelse av lakselus. Informasjonssjef Are Kvistad i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), sier en oversikt organisasjonen har mottatt anslår årets kostnader doblet sammenlignet med Fordobling Da ble det brukt i overkant av 500 millioner kroner til bekjempelse av lakselus. Derfor kan vi slå fast at i år passeres en milliard kroner, framholder Kvistad. Han mener det forteller om fokuset den lille parasitten har fått. Tiltakene som igangsettes er forskjellige former for avlusninger, spesialbehandling av laksen, medisinering samt forskning på frem en lusefri laks. Går klar Finnmark og Troms har så langt gått klar av luseproblematikken som oppdretterne sliter med lengre sør. I nord snakker vi ikke om et problem i det hele tatt, men oppdretterne er selvsagt på vakt, framholder Kvistad. Han tror likevel ikke at finnmark vil bli definert som luseområde i uoverskuelig framtid. Det har vist seg at lusa følger kyststrømmen nordover. Men denne strømmen bøyer av før den når Finnmark. Derfor vil vi sannsynligvis ikke oppleve tilsvarende situasjoner her, som man gjør sør i landet. Foreløpig har kyststrømmen tatt lusa med seg til Helgelandskysten.

7 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 27. februar Åpner for offshore Mens miljøbevegelsen raser, mener Arvid Jensen tildelingen av 20 nye blokker i Barentshavet nå åpner for ordinær offshorevirksomhet i Finnmark. For en drøy uke siden utvidet olje- og energiminister Terje Riis-Johansen ordningen om tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) med 20 nye blokker i Barentshavet. Det betyr at vi for første gang kan få helårsboring utenfor Finnmark, sier styreleder i Petro Arctic Arvid Jensen. Jevn virksomhet Opptrappingen vil bety etablering av flere nye virksomheter i Finnmark både i forhold til boreplattformene som skal betjenes ute i havet og apparatet som kreves på land for serve nye fartøy. Helt siden 1980 har boringene som er gjennomført i Barentshavet vært sporadisk. Dermed har man ikke klart å få etablert egen offshorevirksomhet i fylket. Nå får vi jevn boreaktivitet som gir en helt ny situasjon, sier Jensen. Nye behov Utvidelsen av den såkalte TFO-ordningen kombinert med Goliat-brønnene som skal bores fra og med 2011, betyr at det til en hver tid blir liggende boreplattformer utenfor Finnmark. Dermed er oljeselskapene avhengig av et permanent servicetilbud utover det Polar Base i Rypefjord har kunne tilby fram til i dag. Området som utvides er et såkalt modent Styreleder Arvid Jensen i Petro Arctic tror Finnmark nå kan få en egen offshorenæring. område hvor geologi og bunnforholdene er godt kjent fra tidligere kartlegginger. Ifølge Jensen er det store muligheter for at det vil finnes olje og gass i sonen, selv om det i hovedsak vil dreie seg om små funn. Dette vil kunne bidra til nye brønner som kan knyttes opp mot Goliat og Melkøya alt etter om det er olje eller gass som blir funnet, sier Jensen. Han framholder at utvidelsen også åpner blokker som er såpass langt nordøst at de vil kunne gi egne prosjekter dersom man gjør drivverdige funn her. Langsom prosess Selv om det nå er åpnet for en kraftig opptrapping, vil det ta tid før de første resultatene viser seg. I følge Jensen vil de første boreprosjektene først være klar i løpet av høsten. Selv om tildelingen skjer nå, er det en langsom prosess. Det skal skaffes ledige rigger og gjøres mange avtaler før boringen Foto: Finnmark Dagblad starter. Med andre ord er det mange kabaler som må gå opp før vi ser resultatet, sier Arvid Jensen. Mens næringslivet i Vest-Finnmark kunne juble over regjeringens beslutning, har en samlet miljøbevegelse reist opprørsfanen. De mener utvidelsen øker presset mot sårbare områder betraktelig. Også Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet har advart mot å utvide ordningen før det er foretatt grundigere miljøanalyser. Nord-Norge er rik på ressurser og tradisjoner North Energy vil være med på å legge premissene for den fremtidige olje- og gassindustrien i Nord-Norge. Lokal medvirkning og gjensidig respekt er bærende for vår virksomhet.

8 8 Lørdag 27. februar 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV Elin Albrigtsen (42) vant nesten to millioner kroner i lotto. Dermed er hun og mannen Trond Hansen (43) mange skritt nærmere drømmen om å lage en av kystens mest originale reiselivsbedrifter d Drømmen sikret Foreløpig er Elin Albrigtsen skipper på tre kondemnerte fiskebåter som har kostet henne under kroner. Hun drømmer å huse gjester i utrangerte fiskeskøyter. I romjula sørget Norsk Tipping for at det blir mer enn bare en visjon. Hammerfests tidligere kinosjef Elin Albrigtsen flyttet hjem til Akkarfjord på Sørøya, etter at en bilulykke gjorde henne 70 prosent arbeidsufør. Men hun er ikke skapt for å sitte helt uvirksom og har brukt de siste to årene på å planlegge det som kan bli ett av kystens mest spesielle overnattingssted. Sammen med mannen Trond Hansen og Sørøya trebåtforening, har hun kjøpt inn tre utrangerte fiskebåter som skal brukes som overnattingssted. Her skal folk få en hundre prosent autentisk overnatting i velbrukte køyer på ekte fiskarvis. Et nedlagt slippanlegg skal bli basen for reiselivsbedriften der gjestene samtidig blir deres personlige gjester som de kan servere lokale delikatesser både fra sjø og land. På tegnebrettet har de laget en ny etasje over verkstedet. Her skal paret både bo selv og ta imot grupper som kommer til Akkarfjord. Restauranten skal nemlig bli deres egen stue. Til helt privat bruk har de ikke satt av mer enn et soverom, bad og et kombinert kontor og oppholdsrom. Lite rom for stress Akkarfjord ligger bare en knapp halvtimes reise med hurtigbåt fra Hammerfest. Ytterst i fjorden kan man skimte flammetårnet på Melkøya. Men stressnivået fra gassbyen eksisterer ikke i den lille fjordarmen på sørsiden av Sørøya. Her bor drøyt 60 mennesker, og bygdas trafikkbilde består av seks registrerte biler pluss et par traktorer. Med andre ord en avskjermet liten verden som Elin har lyst å dele med andre. Folk som kommer hit får seg en positiv opplevelse. Tilbakemeldingene vi har fått fra de vi allerede har vært vertskap for, er utelukkende gode. Også fra de som har overnattet i lugarene, forteller Elin. Bygd for ro En halvtime tidligere har ektemannen Trond hentet oss på bygdas fiskebruk som er livsnerven for Akkarfjord. Med sin gamle Chevrolet Blazer opptar han hele veibredden. Ved Elins barndomshjem må han Tilbakemeldingene vi har fått fra de vi allerede har vært vertskap for, er utelukkende gode. Elin Albrigtsen holde tunga rett i munnen for å klare å snu bilen. Fiskeværet er nemlig ikke bygd for biltrafikk. Nettopp det bidrar til at skuldrene senkes straks hurtigbåten klapper til kai. Den som ønsker seg en hektisk ferie med full fart, vil ikke finne den i Akkarfjord. Men så er behovet for biler ikke det største. Veinettet er begrenset og i Akkarfjord er det nært til det meste. Ble millionær Elin har syslet med reiselivsplanene helt siden hun solgte alt i Hammerfest, gjorde seg gjeldfri og flyttet hjem. Her overtok hun slippanlegget som hadde vært i familiens eie, med klare planer om at det er her hun skal bo. Hele tiden har hun vært bestemt på ikke å gjøre noe overilt og holde seg unna store lån. I stedet har hun satset på å ta tiden til hjelp, og bygge opp virksomheten litt etter litt. Det kan vi gjøre, siden det er lite å bruke pengene på her ute. Hun hadde imidlertid ikke kalku-

9 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 27. februar Verkstedhallen bak Elin Albrigtsen skal både bli deres eget hjem og og hovedbasen for turistvirksomheten. er gjestene skal bo ombord i gamle fiskefartøy. Alle foto: av lotto Gjestene får lite alburom på lugarene. Men de som har testet ut køyene er storfornøyd, sier Elin Albrigtsen. lert med Norsk Tipping. I romjula tikket det nemlig inn nesten to millioner kroner på kontoen etter at hun fikk full pott på lotto. Klart det blir litt uvirkelig når man holder på å etablere seg, og har forberedt seg på å snu mange steiner for å nå målet. Tippegevinsten sørger nå for at de allerede om ett års tid vil kunne ønske de første gjestene velkommen. Profesjonell hjelp Utbyggingen av verkstedet er allerede på tegnebrettet og Bedriftskompetanse i Hammerfest er engasjert slik at planleggingen og gjennomføringen skal skje på best mulig måte. Vi har valgt å bruke profesjonell hjelp. Selv om egenkapitalen kom regnende over oss, vil vi benytte oss av de tilskudds- og låneordningene som finnes blant annet gjennom Innovasjon Norge, framholder reiselivsgründeren. Men det hindrer dem ikke fra allerede å starte innkjøp av utstyr de vil treng. De tre første fiskefartøyene er allerede kjøpt og betalt. To ligger godt fortøyd i kaia, mens en tredje er satt opp på slippen for oppussing. Målet er at vi skal ha båter nok til å kunne losjere 25 gjester når vi åpner. Billige fiskebåter Valget av noe så originalt som å bruke gamle fiskebåter i stedet for å bygge rorbuer, skyldes både pris og det å skape noe unikt. Dersom vi skulle ha bygd rorbuer, måtte vi regnet med en kostnad på minst kroner per enhet. Ved å kjøpe kondemnerte fiskefartøy kommer vi ut med bare en brøkdel i forhold, sier Trond som har hovedansvaret for båtene. Kondemneringsreglene har gjort at båter som normalt skal hugges opp, kan selges til lag og foreninger. Siden selgerne allerede har fått oppgjør gjennom kondemneringsordningene, går disse fartøyene for symbolske summer. Det finnes mange utrolig flotte båter som er kondemnert som kan gjøre nytte i masse år framover, sier Trond Hansen. Kostnadene ved å holde fartøyene intakte, er ifølge Hansen heller ikke avskrekkende. Dersom man får overtatt ei velholdt skute, er det minimale driftskostnader på dem siden bruken blir helt annerledes enn ved ordinært fiske. Hentes Båtene skal likevel ikke slite kaitampene for all framtid. Albrigtsen og Hansen har klare planer om at de skal bli en viktig faktor for i konseptet utover kun å huse folk. Vi ser for oss at vi kan bruke båtene til å hente gjestene, samtidig Trond Hansen får nok å henge fingrene i når både båter og landanlegget skal pusses opp. Målet er at vi skal ha båter nok til å kunne losjere 25 gjester når vi åpner. Elin Albrigtsen som de som ønsker det kan få med seg en leieskipper og dra ut på fiskefeltene i nærheten. Her tror jeg vi vil kunne skape et helt unikt tilbud, som både er spennende og ikke minst trygt. Elin Albrigtsen framholder at hvert fartøy er utrustet med alt sikkerhetsutstyr. Og siden det dreier seg om båter på mellom 50 og 80 fot, er de avhengig av at det er leieskippere om bord. Dermed trenger de ikke frykte for at uerfarne fiskere skal rote seg bort på sjøen. Å kunne tilby gjestene et stort fiskefartøy åpner for mange aktiviteter, både fiske, dykking og lengre overnattingsekspedisjoner, framholder Trond som selv har kystskippersertifikat og dermed kan føre båtene. Neste påske Målet er at turistanlegget skal stå klart til neste påske. Men før den tid har de et stort arbeid foran seg. Forruten påbyggingen av verkstedhallen skal kaianlegget tilpasses den nye virksomheten samt utvides. Det skal en ny utfylling på plass, og gammelverkstedet skal ryddes. I tillegg skal uteområdet gjennom en skikkelig ryddesjau. Dette blir først og fremst en oppgave for Trond. Han er imidlertid ikke redd for å ta i et tak, selv om han har en jobb ved siden av som lydteknikker. Da vi besøkte paret, gikk han og ventet på en 15 tonns gravemaskin som skal rett i arbeid. Ingen tvil om at vi har en stor oppgave foran oss. Men det skal vi nok klare, sier Trond Hansen. Han er helt klar på at han er nødt til å ta de tyngste takene på grunn av Elins helse. Men for en utdannet kokk og servitør, med både anleggsbakgrunn, maskinkompetanse og sjømannskap i bagasjen, er han klar til oppgaven. Levedyktig Hva de totale kostnadene for prosjektet ender på, vet de foreløpig ikke. Etter at lottogevinsten kom dalene har de skrudd opp planene et par hakk og tar nå et utgangspunkt i en samlet investering på halvannen millioner kroner. Men vi vil ikke investere mer enn at vi er sikre på at prosjektet blir levedyktig og gi oss en trygg tilværelse, sier Elin Albrigtsen. Å kunne tilby gjestene et stort fiskefartøy åpner for mange aktiviteter, både fiske, dykking og lengre overnattingsekspedisjoner. Trond Hansen

10 10 Lørdag 27. februar 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV Nå skal pengene tjenes Den kommende måneden skal pengene tjenes. Sild er viktig, men det er lodda som gir overskudd. Sverre Hyttan i North Capelin Honningsvåg håper på å ta imot tonn lodde fram til påske. Men om de vil oppleve samme eventyr som for ett år siden, er han mer usikker på. I år er nemlig Island inne for fullt på loddemarkedet. Det betyr større kamp om kundene, både i Øst-Europa og Asia som igjen betyr knallhardt prispress. Tidlig Foreløpig er sesongen så vidt kommet i gang og North Capelin har foreløpig produsert mellom 4- og tonn. Fortsatt er det usikkert hvordan markedet vil utvikle seg. Akkurat nå produserer vi på fast ordre, men hva sluttresultatet ender på er for tidlig å anslå, framholder Hyttan. I fjor oppnådde de ni kroner kiloen for holodde på det asiatiske markedet, mens resten ble omsatt for rundt fire kroner på konsummarkedet i Russland og Ukraina. Uansett, så er loddesesongen helt avgjørende for hvordan vårt samlede årsresultat skal bli, sier Hyttan. Lodde og sild North Capelin som er tuftet på den gamle loddefabrikken i Storbukt i Honningsvåg, har siden høsten 2008 blitt en helårsfabrikk. Mens virksomheten tidligere utelukkende var konsentrert rundt loddeinnsiget i tidsrommet januar til april, har North Capelin nå pakking av sild som hovedprodukt. Foto: Larsens Mek. Verksetd AS Tlf.: nordea.no Sverre Hyttan (til høyre) har satt tonn som mål for årets loddesesong. I år blir det imidlertid tøffere på markedet ettersom islendingene er inne igjen. Foto: Randi Elvebakken Men uten loddeproduksjon hadde vi neppe eksistert, sier Hyttan. For selv om de produserer sild i store deler av året, ligger de så langt utenfor sildefeltene at de kun vil ha det som et ekstra bein å stå på. Sildestrømmen passerer ikke Honningsvåg. Derfor må vi hente den nordover. Da er det mer naturlig med lodda, ettersom vi ligger midt i løypa, framholder Hyttan. Kampen om råvarene er tøff. Men i år har North Capelin en konkurrent mindre å kjempe mot. Nemlig loddefabrikken i Vadsø. Den er foreløpig lagt ned, dermed vil Honningsvåg bli en viktig loddehavn i Vi regner med å kunne matche fjorårets kvantum. I og med at vi nå er kun to igjen i Finnmark som vil kjøpe lodde, er det nok enklere å nå målet, framholder Hyttan. Forruten Honningsvåg, vil også Miljøprosess i Båtsfjord kjøpe selv om det er i mindre målestokk. Den pelagiske industrien har i løpet av de ti siste årene blitt meget strukturert, slik at det i dag i hovedsak kun er firestore produsenter igjen som kjøper sild, lodde og makrell. Det er Norway Pelagic, Nergård-konsernet, Egersund og Ausevoll Seafood som North Capelin Honningsvåg er en del av. Årets kovote er på tonn. Det er en økning på tonn i forhold til fjorårets kvote. I tillegg er det satt av en felles norsk/islandsk kvote på tonn. Snakk finansiering med oss som kjenner næringen! Store investeringer og finansiering er for viktig til å overlate til hvem som helst. I Nordea møter du de fremste fagmiljøene innen nasjonal og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring. Vi er erfarne, langsiktige og en del av din trygghet for å lykkes. Snakk med oss om finansiering - vi har mulighetene, kompetansen og løfteevnen! Gjør det mulig Knallhard konkurranse Finnmarks eneste sildoljefabrikk, Miljøprosess AS i Båtsfjord, må kjempe hard for å skaffe råstoff. Konkurransen er knallhard fra konsumprodusentene, så vi regner ikke med det store trykket for egen del før kystbåtene kommer i gang sier innkjøpssjef Ørjan Nergaard ved Miljøprosess. Fabrikken har satt tonn lodde som mål før de sier seg fornøyd. Det betyr dagsproduksjon på 500 tonn. Selv om Miljøprosess så og si ligger midt i feltet, og har en soleklar fordel framfor sin nærmeste konkurrent som ligger i Bodø, regner Nergaard at de først vil kunne dra veksler på beliggenheten når de minste fartøyene kommer i gang med sitt fiske. Foreløpig er det de store båtene som dominerer fangstfeltene. For dem betyr det ikke like mye om de må helt ned til Bodø for å levere, sier Nergaard. For tiden ligger loddeflåten rett utenfor Båtsfjord. De er faktisk så nært at vi kan se dem herfra. Men så lenge vi ikke har noen som produserer konsumlodde i Båtsfjord går nesten alle vestover når de har fylt opp. Dermed er vi avhengig av å by på hele fangster. Nergaard regner imidlertid med at det er siste året de er det eneste loddemottaket i Øst-Finnmark. Jeg vil være forbauset om det ikke er etablert et konsumanlegg her i løpet av det kommende året, sier Nergaard. Han framholder at flere selskaper vurderer Båtsfjord. Med signalene forskerne har gitt, tror han det er tidsspørsmål før fiskeværet får seg en pelagisk konsumindustri.

11 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 27. februar Sesongstart til halv pris Tar vi med rogninnholdet har vi i år ikke fått mer enn 13,50 per kilo for torsken. Stein Inge Kristiansen, fisker Sture Olsen tror det skal mye til før at fiskeprisene skal økes med det første. Dekker kun kostnadene Fiskekjøper Sture Olsen tror ikke fiskerne bør belage seg på prisoppgang med det første. For tiden er marginene så små at de akkurat dekker kostnadene, sier daglig leder Sture Olsen ved Skjånesbruket AS. Foreløpig har han ikke fått signaler som tyder på noe annet i forkant av årets hovedsesong for torsk. Nei, jeg ser ingen prisendringer med det første. Vi får i stedet håpe på å gjennomføre en ordinær sesong der vi klarer å betjene flåten på en normal måte, sier Olsen. De to siste årene har mange fiskekjøpere måtte stoppe opp midt under det beste fiskeriet for i det hele tatt klare å gjennomføre et forsvarlig kjøp. Olsen regner også i år med et begrenset mottak, slik at hjemmeflåten skjermes. Skjånesbruket er i år avhengig av at ferskmarkedet fungerer. Tørrfisk er lite å basere seg på. Vi må først få ut fjorårets kvantum. Om det i det hele tatt blir tørrfiskproduksjon på oss er derfor for tidlig å si noe om. Olsen framholder at markedet må endre seg dramatisk før han tar hjellene i bruk. For med 45 tonn tørrfisk på lager fra i fjor, vil tørrfiskproduksjon ikke bety noe annet enn tap. 40 prosent priskutt. Stein Inge Kristiansen vet ikke om han skal le eller gråte. Først nå får han føle fjorårets prisfall på torsk. Tar vi med rogninnholdet har vi i år ikke fått mer enn 13,50 per kilo for torsken. Det er ni kroner under prisen vi fikk ved sesongstart i fjor, sier sjarkfiskeren fra Skjånes. Derfor må Kristiansen belage seg på adskillig høyere kvantum dersom han skal klare å matche fjorårets torskefiskeri. Først i år får Stein Inge Kristiansen føling med prisfallet torsken har vært gjennom det siste året. Da prisene stupte i 2009, var nemlig torskesesongen på Skjånes i Tanafjord mer eller mindre over. Begge foto: Ett års forskyvning Mens de fleste fiskerne fikk markedskrisen tredd ned over seg allerede i fjor vår, er det først nå at fiskeflåten på Skjånes i Tanafjorden får merke trykket. I 2009 var nemlig torskeinnsiget i Tana over da markedet satte alle bremser på. Derfor hadde fiskerne her i all hovedsak gjort seg ferdig med sine kvoter da prisfallet kom. Men nå svir det kraftig også for lokalflåten som leverer fisk til Skjånesbruket. Vi var nok tjuvheldig i fjor som nådde å gjøre oss ferdig med kvotene. Derfor svir det ekstra kraftig nå, sier Kristiansen. Han håper imidlertid på et raskt prisløft. For dersom fiskerne som har Tanafjorden som fiskefelt skal oppleve prisøkning må det skje temmelig snart, ettersom torsken bare er en kort tid innom fjorden før den siger videre. De fleste fiskerne på Skjånes driver såkalt sjølproduksjon ved siden av ordinært fiskeri. Det vil si at de henger deler av fangsten selv og selger den som tørrfisk. Også her har de fått merke markedsmekanismens nådeløshet. Kristiansen oppnådde nemlig ikke mer en 60 kroner kiloen for fisken han hang på egen hjell under vårsesongen i I fjor fikk jeg 120 kroner kiloen for tørrfisken. Med andre ord en halvering, sier Kristiansen. Han tok likevel ikke sjansen på å lagre lenger på fisken i påvente av bedre tider. For fortsatt ser det svært vanskelig ut for tørrfisken. Rundt hjørnet Fortsatt har innsiget latt vente på seg i Tanafjorden. Stein Inge Kristiansen som er inne i sin tredje driftsuke regner imidlertid med at årets hovedsesong er rett rundt hjørnet. Slik det ser ut i forhold til lodda, regner jeg med at vi kan kjøre for fullt allerede kommende uke. Da er det bare å stå på så lenge det varer. Selv om prisene er på bunn ser han ingen grunn til å henge med nebbet, men trøster seg med at torskefiskeriene bare utgjør en del av driftsmønsteret. Vel så viktig som torsken er nemlig høstens krabbesesong for fiskeflåten som har Skjånes som hjemmehavn. Tryggere næringsmidler styrker din konkurranseevne TosLab AS ble etablert i 1998, og er i dag 100% eid av Odd Berg Gruppen. I august 2001 overtok TosLab AS laboratoriet til Næringsmiddeltilsynet i Tromsø, og vi er i dag ni ansatte. Du finner oss på vestsiden av Tromsøya, med gode fly-, båt- og bussforbindelser til resten av landsdelen. vargen.no TosLab AS utvikler og selger mikrobiologiske og kjemiske analyser av næringsmidler, vann, hygiene og miljø. Vi har et bredt spekter av både akkrediterte og ikke-akkrediterte analyser. Alle våre analyser er underlagt vårt kvalitetssystem med tilhørende kontroller. Vårt mål er å bidra til trygge næringsmidler og styrke våre oppdragsgiveres konkurranseevne ved å sikre høy kvalitet på produkter. Vi analyserer næringsmidler, vann og renhold i produksjonsmiljø. Kompetansestøtte inkluderer å utarbeide internkontrollsystem, bestemme kritiske kontrollpunkt, kjemisk og mikrobiologisk rådgivning, og kvalitetssikring etter regelverk og interne spesifikasjoner. toslab.no

12 12 Lørdag 27. februar 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV Børspengene satt i jobb Pengene satt løst da North Energy-sjef Eirik Karlstrøm kunne børsnotere selskapet. Nå venter han på de første resultatene fra leiteboringen de er med på ved Haltenbanken. Foto: Sveinung Ystad O.M. Rønning Skipselektronikk Brenneriveien 15, 9600 Hammerfest Tlf: , Fax: , Mobil: Oljegründerne kunne løse på snippen da pengene strømmet inn under børsnoteringen. Nå er North Energy allerede med på sin første leiteboring. Vi kunne hentet inn atskillig mer enn 400 millioner kroner som var målet, sier administrerende direktør Eirik Karlstrøm. Han framholder at den store interessen for North Energy-aksjer viser at prissettingen som lå til grunn derfor var riktig. Borer på Haltenbanken Børsnoteringen verdisetter Finnmarks-selskapet til 600 millioner kroner og har satt North Energy i stand til å delta i åtte leiteboringer fram til Den første er de allerede i gang med, gjennom eierskapet i PL 433 på Fogelberg-prospektet ti kilometer nord for Åsgård på Haltenbanken. Her eier North Energy en andel på 12 prosent og boringen startet bare halvannen uke etter at børsregistreringen var i boks. Lovende felt Karlstrøm er svært optimistisk og har stor tro på at de vil kunne finne olje på Haltenbanken. Alt ligger til FURUNO FCV-30BB MULTI STRÅLE EKKOLODD Vi gratulerer Bjarne Nilsen med nytt ekkolodd! Ekkoloddet er det første som kan stabiliseres i alle frihetsgrader ved bruk av motionsensor. Stabiliseringen gjør at bilde blir mye bedre/lettere å tolke/vurdere, spesielt når det er dårlig vær og hiv bevegelsen gjør at ekko går opp og ned i bilde. Ekkoloddet har en meget avansert funksjon for størrelse estimering ved hjelp av split-beam teknologi. De som har montert dette ekkoloddet rapporterer at dette er til god hjelp om de skal kaste eller ikke basert på størrelsen på fisken i stimen. rette for funn og feltet blir beskrevet som lovende. Han må imidlertid vente ennå noen uker før de får svar. Vi vil vite hva feltet inneholder før påske. Derfor har vi selvfølgelig noen spennende uker foran oss, sier Karlstrøm. Fram til i april i 2009 var det bort i mot umulig å komme seg inn på lovende oljefelt. Men så slo finanskrisen til for fullt og investormiljøene snørte igjen pengesekkene. Det ga åpningen North Energy trengte for å komme seg inn i varmen. I 2008 hadde vi lagd en liste over hvilke leiteprosjekter vi ønsket å være med på. Men det viste seg nesten umulig å kjøpe seg inn, helt til påsken i fjor. Da falt den ene etter den andre i fra og ga oss muligheter til å tegne oss på flere spennende prosjekter. Han har derfor tro på at de i løpet Smått er godt Eirik Karlstrøm frykter ikke at North Energy skal dele skjebnen med andre nordnorske oljeprosjekter. Resepten er å tenke smått. Etter børsnoteringen er flere tidligere forsøk dratt fram fra glemselen som eksempler på at nordnorsk oljesatsing har særdeles liten overlevelsesgrad. I motsetning til prosjekter som Det nordnorske Oljeselskap, Norminol, Midnightsun Oljeselskap og Arctic Circle Oil, som alle hadde en lynkort æra, tror Karlstrøm North Energys tankegang gir et helt annet fundament Vi har helt fra starten tatt høyde av å være et lite oljeselskap og De 20 største i North Energy av året vil kunne heise flagget for sitt første funn. Vises på børsen Et funn vil slå umiddelbart på børskursen til North Energy. Funnet kan handteres på flere måter, blant annet gjennom salg av deler av lisensen. Det vil gi umiddelbart mer penger i kassen og sørge for at selskapet kjøper andeler i nye prospekt. Foreløpig har vi åtte produksjonslisenser vi er med på og vil først og fremst handtere disse, sier Karlstrøm. I 2012 skal North Energy være operatør når de starter leiteboring i Barentshavet. Feltet de er med på ved Haltenbanken har Centrica Resources Norge AS som operatør, og eies i tillegg av Petro-Canada Norge AS, E. ON Ruhrgas Norge AS og Faroe Petroleum plc partner. jobbe ut fra det. Vi har samtidig erfaringer fra små oljeselskap og vet at de kan være meget lønnsomme. Han framholder at de derfor arbeider på en helt annen måte enn den tradisjonelle norske tankegangen. Det skal prege alt de begir seg ut på. Derfor mener han bestemt at North Energy blir et selskap som både skal overleve og som skal være nordnorsk. Men det er veldig interessant å se på forhistorien for nordnorske forsøk. Vi mener disse historiene bekrefter at vår tankegang vil gi andre resultat og har en helt annen forutsetning for å lykkes, sier Eirik Karlstrøm. Antall Prosent- Navn Account Land aksjer andel UBS AG, London Branc S/A IPB Segregated C NOM GBR ,59 % SKS Eiendom AS NOR ,43 % JPB AS NOR ,44 % Origo Kapital AS NOR ,08 % Citibank N.A. (Londo A/C Pohjola Bank PLC NOM FIN ,42 % Onshore Group Nordla NOR ,31 % IHM Holding AS NOR ,01 % State Street Bank & A/C Client Fund NUMB NOM USA ,87 % Kapnord Fond AS NOR ,60 % Caceis Bank S/A NON Treaty Accou FRA ,48 % Alta Kraftlag A/L v/hans Johnsen NOR ,44 % The Northern Trust C USL Exempt Account NOM GBR ,30 % IKM Industri-Invest NOR ,22 % Skandinaviska Enskil A/C Finnish Resident NOM FIN ,15 % Goldman Sachs Int. - Security Client SEGR NOM GBR ,79 % Leonhard Nilsen & SØ NOR ,75 % The Northern Trust C Northern Trust Guern NOM GBG ,71 % Morgan Stanley & CO S/A MSIL IPB Client NOM GBR ,51 % Bank of New York Mel Treaty Account Unite NOM GBR ,29 % Helgeland Vekst A.S NOR ,28 % De 20 største aksjonærene ,68 % Andre ,32 % Selskap som skjuler seg bak nominee-kontoene er blant annet Stonex og Elliot. Stonex har flagget seg over 10 prosent, mens og Elliott har flagget seg under 10 prosent etter at tegningsrettighetene ble registrert. Disse er Norths to største eiere. Kunnskapssenter i Tana Tana har fått sitt eget Kunnskapens hus. Forleden kunne nemlig Helga Pedersen foreta den ofissielle åpningen av lokalene er tilrettelagt for digitalt samarbeid i kommunen. Bygget huser blant annet LOSA-tilbudet i Tana, voksenopplæring og Digforsk. Over 50 bruk nedlagt I løpet av de fire siste årene er 54 gårdsbruk nedlagt i Finnmark. Dermed er Finnmark det fylket som er hardes rammet av nedleggelsesbølgen som preger norsk landbruk. Ifølge tall fra Statens landbruksforvaltning er det kun 361 bruk igjen i Finnmark mot 414 i 2006.

13 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 27. februar Styreleder Harald Larssen i Finnmarkseiendommen mener at arealene skal brukes til å øke verdiskapningen i Finnmark. Foto: Vil slakke på bremsene FeFo skal ikke være bremseklossen som hindrer bruken av utmarka i Finnmark. Det er lite som gleder styreleder Harald Larssen i Finnmarkseiendommen (FeFo) mer enn Kjøllefjord vindkraftpark. Her har vi tatt i bruk en ørliten bit av vårt enorme areal. Inngrepene er minimale, mens betydningen for en kommune som Lebesby er stor, framholder Larssen. Vil bruke utmarka Som ordfører i Lebesby kommune var han selv pådriver for utbyggingen av Gartefjell på vestsiden av Nordkynhalvøya. Men det tok nesten 15 år å få den på plass. Det er for lang tid. Vi må heller gå aktivt inn for å tilrettelegge bruk av utmarka, slik at en større del av fylkets poetsial kan hentes ut. Vi må unngå at brukerne slites ut av en evigvarende tautrekking om de skal få lov eller ikke til å etablere sin virksomhet, sier Larssen. Dersom Larssen får det som han vil, skal FeFo i framtiden påta seg en større rolle i forhandlingene med de forskjellige interesseorganisasjonene, blant annet reindriftsnæringen, om hvordan ressursene skal brukes. Som eiendomsbesitter bør vi komme dit hen at det er vi som tar oss av sverdslagene med interessegruppene. Og ikke blir oppfattet som en part som favoriserer verken den ene eller den andre parten, sier han. Sliter med «litt ditt» Larssen innrømmer at de sliter tungt med denne biten. Blant mange andre. For FeFo har aldri klart målsetningen om «litt ditt». Rett før vi kjører til fjells med FeFo-sjefen, har NRK Finnmark fortalt historien om kreftsyke Rangvald Johansen fra Berlevåg som mistet hjemmet sitt fordi FeFo lot huset tvangsselges for ei regning på drøye kroner. Larssen vil ikke kommentere denne saken i denne sammenhengen. Men han lover for all framtid at Fefo aldri skal kaste folk på dør uten at det er styrebehandlet. Tar ikke noe for gitt Vi må jobbe mer med å synliggjøre at Finnmarkseiendommen er en eiendom som både skal gi trygghet og muligheter. Larssen tror det må gjøres gjennom aktiv handling. Først og fremst med å gi muligheter, og ikke å sette opp forbudtskilt på hvert et nes. Han mener at en viss restriksjon skal benyttes, men er klar på at Finnmark ikke må stille seg slik at man mister mulighetene fylket byr på. Som et konkret eksempel viser han til vindkraftutbygging. I dag er vindmøller meget aktuell innenfor energiproduksjon. Men om 30 år risikerer vi at denne virksomheten er flyttet ut i havet. Derfor kan vi ikke sitte årevis på gjerdet og ta det for gitt at dette er en sak vi har i vår hule hånd. Som eiendomsbesitter bør vi komme dit hen at det er vi som tar oss av sverdslagene med interessegruppene. Harald Larssen Store muligheter I løpet av det siste året har Finnmark svingt seg opp som eksportfylke, og vil i år kunne skilte med en eksport på rundt 18 milliarder kroner. Men potensialet er langt større. Jeg tror at det finnes enorme ressurser innenfor bergverk. Det er bare å se rundt oss i grensetraktene til Russland, Finland og Sverige. Her er det avdekket enorme utvinningspotensialer av forskjellige mineraler. Jeg tror ikke disse ressursene stanser ved grensen, men strekker seg langt inn i Finnmark. Larssen mener Finnmarkseiendommen ikke gjør jobben sin, dersom dette potensialet ikke avdekkes. Vi er satt til å forvalte en eiendom som eies av alle finnmarkingene. Da er det vår oppgave å ivareta den på best mulig måte. Det vil si å tilpasse oss slik at også denne delen av Finnmark kan benyttes, sier Harald Larssen. Folketallet øker i nord Finnmark har fått 364 flere innbyggere i Det betyr at det ved årsskiftet var med hjemmeadresse i landets nordligste fylke. Finnmark er ikke alene i nord som vokser. Også Troms og Nordland kan noteres seg flere innbyggere med en vekst på henholdsvis 941 og 891 innbyggere. Ingen elbil-satsing Transnova har nylig fordelt 50 millioner kroner til nye ladestasjoner for elbiler. Men Finnmark kan se langt etter disse midlene. For ikke et eneste øre er bevilget til landets nordligste fylke. Men heller ikke i Troms eller Nordland prioriteres ladepunktene, men her vil de likevel får henholdsvis 18 og 22 punkter. Alta er med sine nesten innbyggere den største byen i Finnmark. Vi har de aller beste kommunikasjoner, gode tilbud innen handel og service og stor bolyst. Velkommen til Nordlysbyen!

14 14 Lørdag 27. februar 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV Vil ta fjorden i bruk Varangerfjorden kan få stor betydning for framtidens arbeidsliv i ØstFinnmark. Hurtigbåtprosjektet mellom Vadsø og Kirkenes er nok en gang hentet fram fra skuffen. Men denne gangen er den viktigere enn noen sinne. Ikke fordi den åpner for handelsturer over fjorden, men fordi den kan transportere arbeidsfolk fra nord til sørsiden. Trenger flere folk Kirkenes er allerede støvsugd for arbeidskraft og behovet for nye hender vil bare øke på de kommende årene. Både i forhold til Sydvaranger Gruver og framtidig offshorevirksomhet i Barentshavet med base i Kirkenes. Ringvirkningene rundt disse kan bety mer brakkeliv i gruvebyen, om de ikke klarer å hente inn dagpendlere fra nordsiden. Vi er nødt til å inkludere hele Varangerområdet i framtiden, sier Arve Tannvik i Kirkenes Næringshage. En knapp time unna, kan nemlig løsningen ligge dersom de klarer å friste folk fra nordsiden til godt betalte arbeidsplasser på andre siden av fjorden. Må sees under ett Utredningen av hurtigbåtruta er allerede i gang. Samferdselssjef Per Bjørn Holm Varsi i Finnmark fylkeskommune har jobbet med planen siden desember. Vi er nødt til å tenke mer enhetlig i framtiden. Derfor ser vi Varangerområdet under ett med felles arbeidsmarked, felles boligmarked, skoleutveksling og Samferdselssjef Per Bjørn Holm Varsi i Finnmark fylkeskommune håper å få til en permanent hurtigbåtrute mellom Vadsø og Kirkenes. Foto: Henriette Baumann raskere pasienttransport, sier Varsi. Hurtigbåtruten vil nemlig kutte inn reisetiden med minst halvannen time sammenlignet med bil. Får vi dette prosjektet på plass, vil faktisk hurtigbåten også kunne konkurrere med flytiden over fjorden. For her snakker vi om en transportvei som vil bruke under en time, sier Varsi. Ved bruk av fly vil innsjekk i Vadsø og transport fra flyplassen til Kirkenes sentrum ta mer enn en time. Prislappen for hurtigbåtruten vil komme på rundt åtte millioner kroner. Men om den vil la seg realiseres er avhengig av om folk er villige til å bruke 55 minutter på sjøen for å komme seg til arbeidsplassen. I så fall kan nordsiden av Varanger også få en bit av veksten som Kirkenes har opplevd de siste årene. Det vil kunne løse mange av de store utfordringene vanlige arbeidsfolk har i Sør-Varanger i dag. Nemlig svindyrt boligmarked. Spesielt unge folk har store vansker med å komme seg inn i et boligmarked som nærmest kan konkurrere med storbyene lengre sør. Raskt svar I utredningsprosjektet jobber man med flere daglige avganger. Men den viktigste ruten må tilrettelegges for arbeidsfolk. Vi er FINNMARK NHO Finnmarks årskonferanse 4. mars 2010, Rica Hotel Alta nemlig avhengig av pendlere for at prosjektet skal gå opp, sier Varsi. Han ser for seg en båtstørrelse som tar mellom 80 og 150 passasjerer, og med en fart på rundt 30 knop. Det vil gi en gangtid på 55 minutter fra Vadsø til Kirkenes. Vi håper å få svar på de fleste spørsmålene rundt hurtigbåtruten i løpet av mars. Svarene vil være avgjørende for om det er grunnlag for å gå videre med saken, sier Per Bjørn Holm Varsi.

15 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 27. februar Svindyr sykemelding Ingrid Mietinen i NHO Finnmark mener Finnmark kan spare store summer på å prioritere avtalen om inkluderende arbeidsliv. Foto: Henriette Baumann Sykefraværet i Finnmark kostet i fjor arbeidsgiverne og NAV over en milliard kroner. NAV Finnmark alene betalte 670 millioner kroner i sykepenger. På toppen av dette kom arbeidsgivernes egne andeler som utgjør minst like mye siden 57 prosent av sykefraværet var under 16 dager og må dekkes av arbeidsgiver i sin helhet. Derfor vil man kunne spare store summer på å få flere tilbake i jobb så raskt som mulig og om ikke annet på deltid, sier Ingrid Mietinen i NHO Finnmark, i forkant av den nye avtalen om inkluderende Går sammen mot landbruksdød Kautokeino, Karasjok og Porsanger skal dra i samme ende i et forsøk på å snu landbruksutviklingen i Indre Finnmark. Indre del av fylket har nemlig hatt den mest dramatiske lanbruksnedgangen i nord de siste årene. Derfor har de tre kommunene gått sammen om prosjektet i Ávjuvárre urfolksregion der målet er å endre utviklingen. I første rekke skal prosjektet forsøke å motivere til at aktive husdyrbruk i området blir opprettholdt. Samtidig skal en jobbe for å få større arealer til fôrproduksjon samt gå arbeidsliv (IA) som skal sluttforhandles i mars. Fylket under ett Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i Finnmark har sammen med NAV etablert et nytt felles IA-nettverk som omfatter hele fylket, og vil gi det full prioritet de kommende månedene. De tidligere IA-ordningene har vist seg at det er store gevinster å hente på en tett oppfølging og tilrettelegging av de som sykemeldes. Men vi er avhengige av at både bedriftene selv, arbeidstakerne og ikke minst legene støtter opp om avtalen, sier Mietinen. Dialog og samarbeid Hvilke nye gulrøtter som legges til Det er store gevinster å hente på en tett oppfølging og tilrettelegging av de som sykemeldes. Ingrid Mietinen grunn i den reviderte ordningen er foreløpig ikke gjort kjent. Forhandlingene er i sluttfasen og vi forbereder oss nå for jobben som skal gjøres i Finnmark. Det skal lages strategier for hvordan vi skal øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne, samt ytterligere øke den gjennomsnittlige avgangsalderen, sier Dagfinn Gjerde i NAV Arbeidslivssenter Finnmark. Også han har klokkertro på ordningen. Han framholder at IA-arbeid først og fremst handler om dialog og samarbeid. Det er derfor svært gledelig at alle krefter samles i dette viktige arbeidet, sier Gjerde. aktivt inn for å få til generasjonsskifte i næringen. Prosjektet skal også ta for seg ferie- og fritidsmuligheten for bøndene, og se om det kan finnes ordninger som løser dette på en bedre måte enn i dag. Blant flere andre tiltak tror prosjektgruppen at dette kan levere et viktig bidrag i kampen mot landbruksdøden. For så langt har de eksisterende virkemidlene ikke hatt særlig innvirkning. Selv prioritering av melkekvotene til Finnmarksbøndene under jordbruksavtalene har ikke slått positivt ut i indre del av fylket. Derfor mener en at sterkere lut må til, dersom landbruket ikke skal dø helt ut.

16 16 Lørdag 27. februar 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV din hverdag hver dag