Møte Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF

Transkript

1 Møte Regionalt Brukerutvalg i Helse Nord RHF Innkalling med sakspapirer Dato: 5. juni 2013 Kl.: til ca Sted: Rica Ishavshotell, Tromsø

2

3 Møtedato: 5. juni 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2012/351-35/012 Karin Paulke, Bodø, RBU-sak Godkjenning av innkalling og saksliste I samråd med lederen i det Regionale brukerutvalget inviteres RBU i Helse Nord RHF til å vedta følgende saksliste for møtet, den 5. juni 2013: Sak Godkjenning av innkalling og saksliste Side 1 Sak Godkjenning av protokoll fra møte i Regionalt Side 3 brukerutvalg 8. mai 2013 Sak Budsjett 2014 første gjennomgang av plan og Side 9 premisser, plan , inkl. rullering av investeringsplan Sakspapirene ettersendes. Sak Strategi Helse Nord, revidert Side 10 Sak Helse Nords tilskudd til brukerorganisasjoner 2013 Side 24 tildeling av midler, ankebehandling Sak Moderne rehabilitering Side 34 Sak Brukermedvirkning i forskning Side 56 Sak Møteplan 2014 Side 59 Sak Brukerrepresentanter i forskjellige utvalg og Side 62 referansegrupper m. m. oppnevning av kontaktpersoner fra Regionalt brukerutvalg, oppfølging av RBU-sak Sakspapirene ettersendes. Sak Regionale fagråd og andre utvalg, suppleringsvalg Side 63 Sakspapirene ettersendes. Sak Årsrapport 2012 Regionalt brukerutvalg Side 64 Sak Orienteringssaker Side Informasjon fra RBU-leder muntlig Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering i Tromsø, den september 2013 deltakelse, jf. RBU-sak /2 Referatsaker 2. Informasjon fra RBU-medlemmer muntlig 3. Informasjon fra RHF-ledelsen muntlig Somatiske akuttmottak i Helse Nord status 4. Styremøter i Helse Nord RHF informasjon om Side 74 planlagte styresaker 5. Strategisk kompetanseplan fase 2 status i arbeidet Side 76 side 1

4 Sak Referatsaker Side Uttalelse fra årsmøte i LHL Nordland 2. Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering i Tromsø, den september 2013 program, jf. RBU-sak /1 Orienteringssaker, første kulepunkt 3. Referat fra møte i brukerpanelet i Pasientreiser ANS, den 23. mai 2013 Sak Eventuelt Side 87 Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Innkallingen og sakslisten godkjennes. Bodø, den 29. mai 2013 Lars Vorland Adm. direktør side 2

5 Møtedato: 5. juni 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2012/351-36/012 Karin Paulke, Bodø, RBU-sak Godkjenning av protokoll fra møte i det Regionale brukerutvalget 8. mai 2013 Protokoll fra møte i det Regionale brukerutvalget 8. mai 2013 Møtetype: Møtedato: 8. mai 2012 Møtested: Helse Nord RHFs lokaler, Bodø Neste møte: 5. juni 2013 Regionalt brukerutvalg 21. august 2013 Arbeidsutvalget i det Regionale brukerutvalg Tilstede Navn: Tittel: Organisasjon: Mildrid Pedersen leder FFO Harry Nøstvik medlem FFO Unni Salamonsen varamedlem møter for FFO Liv Therese Larsen Åse Almås Johansen medlem FFO Bjørn Helge Hansen varamedlem møter for FFO Arnfinn Hanssen Brynly Idar Ballari medlem Fylkeseldrerådene Aud Overå Fyhn medlem Fylkeseldrerådene May Anne Brand medlem Fylkeseldrerådene Karin Paulke administrasjonssjef Helse Nord RHF Brite Jacobsen rådgiver Helse Nord RHF Hilde Rolandsen eierdirektør Helse Nord RHF Jan Norum fagdirektør Helse Nord RHF Forfall Navn: Tittel: Organisasjon: Liv Therese Larsen medlem FFO Arnfinn Hanssen medlem FFO Werner Johansen medlem Vararepresentant ble ikkje forsøkt innkalt, på grunn av kort varsel. FFO side 3

6 RBU-sak Godkjenning av innkalling og saksliste Sak Sak Sak Sak Sak Sak Sak Sak Sak Sak Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 13. mars 2013 og i arbeidsutvalget i det Regionale brukerutvalget 17. april 2013 Forslag til revidert inntektsmodell somatikk Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø nytt pasienthotell Helse Nords strategi revidering Regionalt fagråd intensiv i Helse Nord oppnevning av brukerrepresentant, oppfølging av ref. RBU-AU-sak Brukerutvalget ved SANKS likestilling som brukerutvalg ved helseforetakene Sakspapirene var ettersendt. Orienteringssaker 1. Informasjon fra RBU-leder muntlig 2. Informasjon fra RBU-medlemmer muntlig 3. Informasjon fra RHF-ledelsen muntlig 4. Styremøter i Helse Nord RHF informasjon om planlagte styresaker Referatsaker 1. Brev fra Sametinget av 13. mars 2013 ad. uttalelse fra Sametingets eldreråd Nedleggelse av SANKS kontor i Tysfjord, Oslo og Snåsa 2. Resolusjon fra HLF Troms etter årsmøtet 2013 ad. audiografsituasjonen i region Helse Nord 3. Årsmøteuttalelse fra NRF Troms Fylkeslag ad. Sats på rehabilitering nå 4. Årsmøteuttalelse fra NRF Troms Fylkeslag ad. Sengekutt på UNN Eventuelt Vedtak: Innkallingen og sakslisten godkjennes. RBU-sak Godkjenning av protokoll fra møte i Regionalt brukerutvalg 13. mars 2013 og i arbeidsutvalget i det Regionale brukerutvalget 17. april 2013 Vedtak 1. Protokoll fra møte i det Regionale brukerutvalget, den 13. mars 2013 og møte i arbeidsutvalget i det Regionale brukerutvalget, den 17. april 2013 godkjennes. side 4

7 2. Det ble foretatt en endring i protokollen fra møte i Regionalt brukerutvalg, den 13. mars 2013, ref. RBU-sak Universell tilgjenglighet i Helse Nord orientering om status, vedtakets punkt 1. RBU-sak Forslag til revidert inntektsmodell somatikk Vedtak: Regionalt brukerutvalg gir sin tilslutning til prinsippene i inntektsmodellen for somatisk virksomhet i Helse Nord. RBU-sak Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø nytt pasienthotell Vedtak: 1. Regionalt Brukerutvalg tar informasjonen om bygging av pasienthotell ved Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø til orientering. 2. RBU tar informasjonen om en eventuell utvidelse av hotellet med ytterligere 38 senger, samt Vardesenter, lærings- og mestringssenter og IKT-senter for Helse Nord IKT til orientering. 3. RBU foreslår at Helse Nord vurderer aktuelle tiltak for å sikre at prinsippet om universell utforming blir gjennomført ved oppføringen av pasienthotellet. 4. RBU foreslår at Helse Nord ved fullføringen av bygg og anlegg alltid gjennomfører en kontroll med at prinsippet om universell utforming er fulgt opp. RBU-sak Helse Nords strategi revidering Vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg tar informasjon om prosessen med revidering av Helse Nords strategi til orientering. 2. RBU vil gi sine innspill til revidert strategi for Helse Nord i RBU-møte i juni side 5

8 RBU-sak Regionalt fagråd intensiv i Helse Nord oppnevning av brukerrepresentant, oppfølging av ref. RBU-AU-sak Vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg utpeker Bjørn Helge Hansen (LHL Nordland) til regionalt fagråd for intensiv. 2. Bjørn Helge Hansen oppnevnes samtidig som kontaktperson for brukerrepresentant Ragnvald Mortensen i regionalt fagråd akuttmedisin i Helse Nord, jf. RBU-AU-sak RBU-sak Brukerutvalget ved SANKS likestilling som brukerutvalg ved helseforetakene Sakspapirene var ettersendt. Vedtak: Regionalt brukerutvalg gir ikke sin tilslutning til ønsket om å likestille brukerutvalget ved SANKS med helseforetakenes brukerutvalg. RBU-sak Orienteringssaker Det ble gitt orientering om arbeidet med følgende saker: 1. Informasjon fra RBU-leder muntlig - Møte med Stortingets Helse- og omsorgskomiteen i Tromsø, den 15. april 2013, jf. RBU-AU-møte 17. april Styremøte i Helse Nord RHF, den 29. april 2013 informasjon - Regionalt nettverk for habilitering informasjon om invitasjon til et arbeidsmøte 13. mai 2013 for utarbeidelse av regional plan for habilitering - Møte for ledere og nestledere i de Regionale brukerutvalgene, den 28. til 29. mai 2013: Innspill til aktuelle saker bes sendt til RBU-leder. 2. Informasjon fra RBU-medlemmer muntlig - LHL avholder ekstraordinært landsmøte i oktober 2013 for å vurdere etablering av et privat sykehus på Gardermoen. - Møte for tillitsvalgte i Norsk Sykepleierforbund, Nordland, den 11. april 2013: Samhandlingsreformen i et brukerperspektiv presentasjon v/ Brynly Idar Ballari. - Styresak /3 Referatsaker ad. uttalelse fra Fylkesordføreren i Troms av 26. mars 2013 ad. oppfordring til Helse Nord RHF og UNN Helseforetak om å ta samfunnsansvar ved pasientreiseanbud: RBU-medlem Fyhn stilte spørsmål rundt oppfølgingen av denne uttalelsen. RHF-ledelsen orienterte. side 6

9 3. Informasjon fra RHF-ledelsen muntlig - Tilbud fra Norsk Luftambulanse om gratis sommerdrift av ambulansehelikopter på Evenes informasjon - Streik i Widerøe informasjon om beredskapssituasjonen i Helse Nord RHF - Styresak Regionalt brukerutvalg suppleringsvalg og valg av ny nestleder informasjon -, den 5. juni 2013 tidspunkt er avtalt kl og foreløpig saksliste 4. Styremøter i Helse Nord RHF informasjon om planlagte styresaker Vedtak: Framlagte saker tas til orientering. I RBU-sak /3 Orienteringssaker, første strekpunkt ad. Tilbud fra Norsk Luftambulanse om gratis sommerdrift av ambulansehelikopter på Evenes informasjon vedtok Regionalt brukerutvalg følgende: Regionalt brukerutvalg støtter vurderingen til Helse Nord RHF om ikke å ta i mot denne gaven med bakgrunn i lover og regler for anskaffelsesprosesser. RBU-sak Referatsaker Det ble referert fra følgende saker: 1. Brev fra Sametinget av 13. mars 2013 ad. uttalelse fra Sametingets eldreråd Nedleggelse av SANKS kontor i Tysfjord, Oslo og Snåsa 2. Resolusjon fra HLF Troms etter årsmøtet 2013 ad. audiografsituasjonen i region Helse Nord 3. Årsmøteuttalelse fra NRF Troms Fylkeslag ad. Sats på rehabilitering nå 4. Årsmøteuttalelse fra NRF Troms Fylkeslag ad. Sengekutt på UNN Vedtak: Framlagte saker tas til orientering. side 7

10 RBU-sak Eventuelt Ingen saker ble fremmet. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Protokoll fra møte i det Regionale brukerutvalget, den 8. mai 2013 godkjennes. Bodø, den 29. mai 2013 Lars Vorland Adm. direktør side 8

11 Møtedato: 5. juni 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jann-Georg Falch, Bodø, RBU-sak Budsjett 2014 første gjennomgang av plan og premisser, plan , inkl. rullering av investeringsplan Sakspapirene ettersendes. side 9

12 Møtedato: 5. juni 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kristian Fanghol, Bodø, RBU-sak Helse Nords strategi revidering, jf. RBU-sak Innledning Regionalt brukerutvalg behandlet RBU-sak Helse Nords strategi revidering i møte, den 8. mai RBU fattet følgende vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg tar informasjon om prosessen med revidering av Helse Nords strategi til orientering. 2. RBU vil gi sine innspill til revidert strategi for Helse Nord i RBU-møte i juni Saken fremmes nå på nytt for å gi Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF mulighet til å komme med innspill og tilbakemeldinger på utkast til strategidokumentet, slik det nå foreligger. Bakgrunn Helse Nord RHFs strategi ble vedtatt i 2002 og har vært uforandret siden. Et høringsnotat med problemstillinger er sendt en rekke samarbeidsparter for uttalelse slik at styret i Helse Nord RHF på møte, den 20. juni 2013 kan behandle et forslag til revidering. Høringsnotatet følger vedlagt denne saken. Vedlagt følger en foreløpig versjon til revidert strategi som administrasjonen inviterer Regionalt brukerutvalg å komme med innspill til slik at vi kan inkludere synspunktene i en ny versjon som vil komme til behandling i Regionalt brukerutvalg i juni Hovedutfordringer og muligheter som må håndteres i en revidert strategi er: - Mye tydeligere krav til kvalitet på tjenestene, hvordan dette ivaretas i et gjennomgående system - Befolkningens sammensetning og behov endres ved at det blir flere eldre som lever stadig lengre med flere sykdommer. Det er nok å nevne økt forekomst av kreft, diabetes, KOLS, sykelig overvekt, psykiske lidelser og mange typer kroniske sykdommer - Knapphet på helsepersonell - Helsetjenestens økonomiske rammebetingelser vil øke behovet for prioriteringer fordi mulighetene vil bli mange flere og folks forventninger til hva helsetjenesten kan løse øker stadig side 10

13 - En mer informert befolkning med kompetanse og erfaring må inkluderes i arbeidet med å lage bedre helsetjenester og ha medvirkning på egen situasjon Helse Nord RHFs ansvar er å sørge for at befolkningen i landsdelen har tilgjengelighet til et likeverdig helsetjenestetilbud basert på nasjonale prioriteringskriter. Hovedprioriteringene vi står overfor vil være: - Sikre kvalitet på tilbudet til alle pasientgrupper ved raskere og mer systematisk å ta i bruk beste praksis på en lik måte i Helse Nord - Prioritere slik at ressursene brukes på tjenester og tiltak med dokumentert nytte - Sikre tilbudet til store og voksende pasientgrupper som følge bl.a. av at vi blir flere eldre og at vi lever lengre med våre sykdommer samtidig som vi også holder oss friske lengre - Kombinere desentraliserte tilbud til store pasientgrupper med samling av spesialiserte oppgaver for å gi likeverdigetilbud av god kvalitet på en kostnadseffektiv måte I de neste årene må vi prioritere våre ressurser slik at vi: - Pasientbehandlingen i Helse Nord skal være kunnskapsbasert og tiltakene skal bygge på beste og lik praksis - Styrker våre muligheter til å gi et godt tilbud til de store pasientgruppene - En helsetjeneste med gode pasientforløp fra kommune via spesialisthelsetjeneste og tilbake til kommunen - Rett kompetanse til rett pasient til rett tid - Gode og samarbeidende fag- og arbeidsmiljø som ønsker medvirkning og har god evne til gjennomføring - En økonomi som muliggjør god og prioritert drift kombinert med evnen til å investere i bygg og utstyr Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg har følgende innspill til Helse Nords strategidokument: 2. RBU behandler endelig forslag til revidert strategi på møte i august eller september Bodø, den 29. mai 2013 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Strategidokument, foreløpig utkast Høringsnotat side 11

14 Helse i nord, der vi bor Forbedring gjennom kvalitet og samarbeid Helse Nord vil at befolkningen får god tilgjengelighet til likeverdige tjenester av god kvalitet. Spesialisthelsetjenesten skal understøtte en utvikling av Nord-Norge som gjør det attraktivt å bo og leve i livskraftige samfunn. Helse i nord, der vi bor betyr: - at bedring av folkehelsetilstanden skal prege våre prioriteringer - at befolkningen skal få sine spesialisthelsetjenester nært der de bor når det kan skje med nødvendig kvalitet og samling av tjenester når det er nødvendig for å gi kvalitet og god drift - at folk kan få sin behandling i nord bortsett fra på områder hvor vi har felles nasjonale tjenester Helse Nord velger kvalitet på tjenester og samarbeid mellom enheter og nivåer som hovedstrateg: Fordi befolkningen og tilliten til tilbudet er avhengig av kvalitet på tjenestene Fordi befolkningen skal bli møtt med rett kompetanse til rett tid Fordi tjenester som henger godt sammen, i en oversiktlig organisasjon, bidrar til god kvalitet på behandlingen Fordi tjenester, forskning, utdanning og undervisning forbedres ved deling av kunnskap, kompetanse og.. Fordi vi hver for oss blir små og sårbare Fordi fellesløsninger og samarbeidende medarbeidere gir god drift og effektiv ressursbruk De nasjonale kjerneverdiene for spesialisthelsetjenesten, kvalitet i prosess og resultat, trygghet for tilgjengelighet og omsorg og respekt i møtet med pasienten skal ligge til grunn for vår virksomhet. De nasjonale prioriteringskriteriene for tiltak i spesialisthelsetjenesten er: pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes og pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt. side 12

15 Arbeidet med gi befolkningen et kvalitetsmessig god helsetjenestetilbud er organisert rundt følgende hovedområder: KVALITET PÅ TILBUDET TIL BEFOLKNINGEN Pasientene skal få tjenester av god nasjonal og internasjonal standard der beste og lik praksis og dokumentasjon kjennetegner virksomheten Helse Nord vil: Bruke tilgjengelig kunnskap for å gi befolkningen kvalitetsmessig gode tjenester med lik praksis Styrke lederskapet for den kliniske virksomheten og samarbeidet med fagfolk for raskt å ta i bruk ny kunnskap om beste praksis på en systematisk måte At fagmiljøene i samarbeidende fagråd har en aktiv rolle i å gjennomføre ny og lik klinisk praksis Ta i bruk pasienterfaringer i forbedringsarbeidet Ha sammenhengende helsetjenester med like pasientforløp i regionen som fremmer god kvalitet, forutsigbarhet for pasienten og effektiv ressursbruk Ha systemer og rutiner som understøtter trygger pasientsikkerhet, kvalitet, reduserer uønskede hendelser og gjennomføre avvikshåndtering og kvalitetsforbedring Arbeide for å styrke den anvendte kliniske forskningen i Helse Nord TILGJENGELIGHET Pasientene skal ha tilgang til likeverdige tjenester med rett kompetanse til rett tid. Helse Nord vil: At store pasientgrupper skal ha trygghet for at de får et tilbud av god kvalitet nært der de bor Samle tjenester for mindre pasientgrupper/høyspesialiserte tilbud til Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø og i noen grad Nordlandssykehuset Bodø Yte tjenester med dokumentert effekt for å sikre tiltak mot prioriterte pasientgrupper Tilpasse tjenestene til grupper med spesielle behov (f.eks. innvandrere, eldre, kronikere) At ventetidene skal være i tråd med det som er god medisinsk praksis og ikke skaper utrygghet for pasientene side 13

16 Identifisere befolkningsgrupper med særlige folkehelseutfordringer (levealdre, oversykelighet mv) for å styrke spesialisthelsetjenestens innsats for disse Legg til rette for spesielle behov for samisk talende Utvikle bruken av kapasitet og kompetanse hos avtalespesialister i et nærmere og mer koordinert samarbeid med helseforetakene Bruk private sykehus mer aktivt og målrettet for å sikre likeverdig tilgjengelighet KOMPETANSE OG REKRUTTERING Vi skal bidra i utdanning og rekruttere nok helsepersonell til å dekke landsdelens behov og stabilisere fagmiljøene Helse Nord vil: Arbeide for tilstrekkelig utdanningskapasitet innen helsefag i landsdelen Videreutvikle desentraliserte utdanningsmodeller og legge til rette for IKTbaserte undervisnings- veilednings- og oppdateringsformer Aktivt ta i bruk e- læring for å gi tilgang til flere kompetansehevende tiltak på en effektiv og fleksibel måte Utvikle arbeidsdelingen mellom faggruppene for å sikre optimal bruk av ressursene og rett kompetanse til rett pasient EN HELSETJENESTE Pasientene skal i størst mulig grad møte en helsetjeneste som samarbeider, arbeidsdeler, driver effektivt og kommuniserer på en organisert og forutsigbar måte på tvers av ansvarsgrenser Helse Nord vil: Forbedre den faglige samhandlingen i spesialisthelsetjenesten gjennom felles pasientforløp, felles IKT verktøy og mer faglig fellesskap Styrke de faglige samhandlingsarenaene mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Involvere kommunehelsetjenesten i arbeidet med behandlingsforløp Styrke kompetanseutvekslingen ved faglig samarbeid mellom personell fra første og andre linjen Legge til rette for samarbeid med førstelinjen om utvidede sykestuefunksjoner Styrke utviklingsarbeidet med kommunene for å utvikle gode og effektive faglige løsninger til pasientenes og tjenestenes beste side 14

17 BRUKERMEDVIRKNING Pasientenes erfaringer og kompetanse skal bidra til en bedre Helse i nord, der vi bor Helse Nord vil: Legge til rette for et aktivt og deltagende Brukerutvalg Få del i brukernes erfaringer og kompetanse i arbeid som påvirker tilbudet til pasientene Gjennomføre brukerundersøkelser INFORMASJONSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN IKT skal gi tjenester av god kvalitet, sikre effektiv bruk av kompetanse og kapasitet ved å knytte Helse Nord sammen, og kompensere for avstander i tid og rom. Helse Nord vil: Utvikle og ta i bruk felles kliniske IKT systemer som trygger kvalitet, bidrar til god informasjonsdeling og effektiv bruk av ressurser Utvikle kliniske IKT systemer som styrker samarbeidet med kommunehelsetjenesten og avtalespesialistene Øke bruken av telemedisin for å sikre desentraliserte løsninger, effektiv bruk av kompetanse og effektiv ressursbruk Legge til rette for publikums- og pasientrettet informasjon gjennom oversiktlige og lett tilgjengelige Internett-portaler Bruke IKT som aktivt verktøy for å utvikle en foretaksgruppe med god intern organisering, samhandling og effektiv oppgaveløsning GOD EFFEKTIVITET OG RESSURSUTNYTTELSE Tjenestene skal organiseres kostnadseffektivt for at Helse Nord skal ha en sunn økonomi og kravene til prioritering, kvalitet og tilgjengelighet ivaretas på en balansert måte Helse Nord vil: Kontinuerlig arbeide med forbedring av måten vi løser oppgaver på Fremme samordning av ressurser innen helseforetak og ta ansvar for samordning mellom helseforetak når dette gir mer effektiv oppgaveløsning og gir god tilgjengelighet Organisere stabs- og støttefunksjoner i fellesløsninger mellom helseforetakene når det sikrer kvalitet og best kostnadseffektivitet Styrke innkjøpsarbeidet ved å samarbeide internt og med for å sikre nødvendig kvalitet til lavest mulig pris side 15

18 Legge vekt på god ledelse og organisering som viktige virkemidler i ressursforvaltning og kvalitetsarbeid MEDARBEIDERSKAP OG LEDERSKAP Helse Nord skal være preget av nærhet mellom ledelse og medarbeidere, et sterkt medarbeiderskap og et tydelig og involverende lederskap med gode rolleavklaringer og godt fungerende medvirkningssystemer på alle nivå Helse Nord vil: Forbedrings- og omstillingsarbeid skal baseres på god informasjon, involvering av berørte medarbeidere i forutsigbare og åpne prosesser og effektiv gjennomføring Gode samarbeidsorganer og systemer organisert omkring lederposisjoner på alle nivå Alle førstegangsledere skal ha et obligatorisk program før start i lederstilling Lederutvikling og opplæring på alle nivå med vekt på kvalitet, ressursbruk og medarbeiderskap Utvikling av kollegiale lederfellesskap for å utvikle rolleforståelse og praksis Styrking av lederskapet nært medarbeidere MEDVIRKNING OG KOMMUNIKASJON Kommunikasjon og medvirkning er avgjørende for gode løsninger og effektiv gjennomføring Helse Nord vil: Sørge for at kommunikasjonsperspektivet er en integrert del i alt arbeid hvor kommunikasjon er en kritisk faktor Sikre at eksterne samarbeidsparter og interessenter er godt oppdatert og har enkel tilgang til informasjon om Helse Nord Styrke samarbeidet med regionale og kommunale myndigheter og forankre viktige veivalg Ha et konstruktivt og aktivt samarbeid med media i landsdelen for å side 16

19 Høringsnotat revidering av Helse Nords strategi. Helse i Nord, der vi bor tjenester av god kvalitet. 1. Helse Nord Helse Nords overordnede strategi har vært virksom siden 2002/2003. I perioden har spesialisthelsetjenestetilbudet endret seg gradvis. Mye av tjenestene til befolkningen i landsdelen ytes fortsatt i lokalsykehus og institusjoner nært der folk bor. Arbeidsdelingen på flere områder, bl.a. i kreftkirurgi, er tydeliggjort og høyspesialisert behandling er i større grad konsentrert til Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø og i noen grad Nordlandssykehuset Bodø. Fødselsomsorgen er organisert i en desentralisert modell og styrket i tråd med nasjonale krav. Intensiv- og traumeorganiseringen er gjennomgått. Hele vårt desentraliserte sykehusvesen har i en omforent arbeidsdeling tatt roller som styrker tilbudet til folk nært der de bor, understøtter akuttberedskapen og gir tilgjengelighet til høyspesialisert diagnostikk og behandling når det trengs. Innen psykisk helsevern og rus er tilbudet utviklet og ytterligere skal skje i distriktspsykiatriske sentra (DPS) nært der folk bor. Nåværende struktur vurderes særlig for å avklare hvor det skal være sengeplasser og spesialisert vaktberedskap. Det er gjort omfattende felles tiltak på IKT som gjør at Helse Nord framstår som ett IKT rike. Felles moderne klinisk journalsystem er under utvikling. Også for stabs- og støttefunksjonene er det innført en rekke felles systemer som gir bedre styringsinformasjon, oversikt og mer effektiv drift. Den økonomiske utviklingen har de siste årene vært god etter mange år med store underskudd. Grunnlaget legges nå for å gjennomføre en omfattende investeringsplan bl.a. i nye og mer moderne bygg som skal dekke opp for tiårs etterslep. Medarbeidernes omfattende innsats for å forbedre tjenestetilbudet med de ressurser som er stilt til rådighet er avgjørende for å kunne lykkes med dette også de neste årene. Visjonen samarbeid framfor konkurranse har vært bærende for mange av initiativene og prosessene som er gjennomført for å utvikle helseforetaksgruppen. Samarbeidsklima og vilje til felles løsninger er utviklet på et felt som har tradisjon for konflikt og revirtenkning. Samtidig som mye har utviklet seg positivt må vi erkjenne at det fortsatt er store utfordringer. Ikke minst er det av største betydning å kunne arbeide mer systematisk med kvalitet. Her vil mer standardisering av behandling, tydeligere klinisk ledelse, bruk av resultater fra kvalitetsregister etc være helt nødvendig og til stor nytte. Felles innføring av kliniske informasjonssystem (FIKS) vil være det viktigste bidraget til å styrke kvalitetsarbeidet nært pasienten. Fortsettelse av pasientsikkerhetsarbeidet vil på samme måte bidra positivt. Publisering av data for hvordan det går med pasientene vil også styrke kvalitetsarbeidet. side 17

20 Ledelse nært pasienten og de som yter helsetjenester er et annet viktig område som må prioriteres etter at det i mange år kanskje har vært lagt større vekt på ledernivå på klinikkog toppledelse. Mest kritisk det neste tiåret vil nok behovet for kompetanse være i en periode hvor etterspørselen etter tjenester vokser og ungdomskullene er synkende. 2. Hva vil påvirke etterspørselen etter helsetjenester i de kommende ti år? En rekke faktorer påvirker etterspørselen etter helsetjenester. Ikke minst det faktum at de er gratis (små egenandeler) har stor betydning. De økonomiske forhold omtales ikke her utover at det må forusettes en vekst i økonomiske rammer kombinert med et evigvarende behov for forbedring og mer effektiv drift. 2.1 Befolkningsendringer Befolkningsmengde påvirker etterspørselen etter helsetjenester. De siste års befolkningsøkning i Nord-Norge har i stor grad vært tilflytting fra utlandet. Fylke Innbyggere Prognose innbyggere 2020 (middels vekst) Nordland Troms Finnmark Nord-Norge side 18

21 Figur 5 Andel eldre (%) over 67 år i sykehusområdene i Nord-Norge 1 januar 2012 I årene fram til 2020 vil antallet mennesker over 67 år øke med % i Nord-Norge. Andelen eldre varierer betydelig mellom kommunene fra Tromsø som har under 10 prosent til en rekke småkommuner som har godt over 20 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet på 13.1 prosent så har 78 av kommunene i Nord-Norge en høyere andel eldre over 67 år i På fylkesnivå er andelen eldre høyest i Nordland (15.3 prosent), mens Troms og Finnmark har respektive 13.2 og 12.8 prosent. Endringen i alderssammensetning vil føre til økt forekomst av aldersrelaterte sykdommer som kreft og diabetes. Andelen som får påvist kreft øker med nærmere 2% pr år og antallet som lever med en kreftsykdom vil øke med om lag 40% fram mot Livsstilssykdommer som rusmisbruk, KOLS og fedme vil øke. Bedre behandlingsmetoder gjør at flere lever med sin sykdom og får flere plager som krever behandling fra helsetjenesten. Suksess skaper nye behov. Alderssammensetningen i befolkningen påvirker bruken av spesialisthelsetjenester, her illustrert ved bruk av liggedøgn på sykehus. side 19

22 2.2 Teknologi og kunnskapsutviklingen Ny medisinsk kunnskap, ny og bedre teknologi og nye metoder representerer som oftest en glidende og svak vekst i etterspørselen etter helsetjenester. Fra tid til annen skjer det større sprang slik vi nå ser innen øyefaget hvor en ny metode for behandling av aldersrelatert maculadegenerasjon (netthinnesykdom), som er en viktig årsak til irreversibelt synstap. Behandlingen her er repeterende og krever økt øyelegekapsitet. Fordi dette er en alvorlig sykdom prioriteres denne behandlingen høyt noe som fører til at andre behandlingstrengende lidelser som laserbehandling av grå stær får lengre ventetider fordi mengden øyelegekapasitet er begrenset. 2.3 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen medfører et økt ansvar for kommunene evt i samarbeid mellom kommuner. Flere oppgaver skal løses i kommunene, tjenesten er styrket økonomisk og bemanningsmessig. Kommunene skal bidra til en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging, slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas. Samhandlingsreformen gir spesialisthelsetjenesten muligheter og utfordringer til å rendyrke oppgaver av spesialisert karakter. Samarbeidet mellom kommuner og sykehus om helhetlige og gode behandlingsforløp og kompetanseutveksling vil være en vesentlig faktor for å lykkes med intensjonene i samhandlingsreformen. Så langt er det lite som tyder på at samhandlingsreformen har bidratt til en lavere etterspørsel etter spesialisthelsetjenester. Kommunene må og skal styrkes med flere fastleger og dette vil etter alt å dømme føre til flere henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Studier viser også at det er store forskjeller i henvisningsfrekvens til sykehus fra ulike fastleger. På samme måte er det variasjon kvalitetsforskjeller på sykehusenes utskrivningsprosesser. Alt tyder på at en fortsettelse av nåværende praksis og samhandlingsmønster mellom spesialistog kommunehelsetjenesten fører til økt forbruk av helsetjenester uten at det fører til bedre prioritering. 3. Strategiske områder I gjeldende strategidokument er Helse Nords mål og tiltak organisert rund syv hovedområder. Her reises noen problemstillinger som utgangspunkt for innspill til revisjon av Helse Nords strategi: 3.1 Kunnskap, kvalitet og læring Helse Nords kvalitetsstrategi har følgende hovedinnsatsområder: Kunnskap Pasientfokus Pasientsikkerhet side 20

23 Dokumentasjon og analyse av klinisk praksis Sentrale stikkord her er bl.a. innføring av faglige retningslinjer og veiledere, pasientsikkerhetsarbeid og bruk av dokumentasjon av klinisk praksis som grunnlag for å drive forbedringsarbeid. Pasientopplevd kvalitet skal tillegges større vekt og det skal arbeides med innføring av standardiserte pasientforløp. Vurderingstema: Hva er de viktigste strategiske mål og tiltak for å styrke kvalitetsarbeidet i helseforetaksgruppen? 3.2 Tilgjengelighet Dette handler om tilgang til rett kompetanse til rett tid. Det skal skje med basis i alminnelige prioriteringskriterier. Sentrale stikkord i dagens strategidokument er videreføring av en desentralisert helsetjeneste på høyvolumnivå, eliminering av uverdige ventetider, videreutvikle den akuttmedisinske kjede og bruke kapasiteten hos avtalespesialistene for prioriterte pasientgrupper. Dette skal skje på en måte som sikrer effektiv bruk ikke minst av personellet. Vurderingstema: Hva er de viktigste strategiske mål og tiltak for å styrke tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenestene for de som trenger det mest? 3.3 Rekruttering og stabilisering - kompetanse Etterspørselen etter helsetjenester vil vokse og knappheten på helsepersonell vil øke. Vår egen kompetanseplan og nasjonale prognoser viser stort underskudd på sykepleiere og helsefagarbeidere i helsetjenesten. Selv om dekningen av leger nasjonalt vil være i rimelig balanse tyder alt på at vi vil ha en viss underdekning. Aldersprofilen på vår egen bemanning viser store utfordringer i tiden framover. Allerede nå er det stor mangel på noen legespesialister og flere spesialsykepleiergrupper. I arbeidet med å sikre at vi har nødvendig kompetanse må det i økende grad satses på e- læring i tillegg tradisjonell kompetanseheving. Vurderingstema: Hva er de viktigste strategiske mål og tiltak for å sikre at vi har den kompetanse som trenges? Hva er de viktigste strategier og tiltak for en arbeidsdeling mellom ulike personellgrupperinger som gjør at den samlede kompetanse brukes best mulig? 3.4 Samarbeid med primærhelsetjenesten Etter gjennomføring av samhandlingsreformen er den innbyrdes avhengigheten mellom nivåene om mulig blitt ennå større. Stikkord i nåværende strategi er et sømløst helsevesen side 21

24 og en optimal samordning av tjenester og fleksibel bruk av ressurser på tvers av nivåer til beste for befolkningen. Som en følge av samhandlingsreformen er det etablert arenaer for samarbeid mellom helseforetak og kommuner. Utviklingen er kommet ulikt i helseforetakene. Nord-Norge består av 88 kommuner og om lag 500 fastleger. Det er i liten grad etablert organisatoriske fellesskap mellom legene i en kommune slik at helseforetaket har en instans å forholde seg til når retningslinjer for behandling skal diskuteres og felles klinisk praksis skal evalueres. Dette er en betydelig utfordring likedan som helseforetakene helt sikkert også framstår som fragmentariske noen ganger. Vurderingstema: Hva er de viktigste strategiske mål og tiltak for at samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten utvikles slik pasienten får et sammenhengende og kvalitetsmessig godt behandlingstilbud og at riktig bruk av helsetjenesten fremmes i et faglig fellesskap? 3.5 Informasjonsteknologi og telemedisin Her er stikkordene at Helse Nord skal være ledende på ibruktaking av teknologi, knytte sammen helseforetakene, bidra til å kople sammen ulike nivåer i helsetjenesten elektronisk, gi befolkningsrettet informasjon på nett og bruke IKT som verktøy for utviklingen av foretaksgruppen. En rekke av disse tiltakene er iverksatt og dels realisert. Ikke minst gjelder det intern utvikling av helseforetaksgruppen, oppkopling av fastleger og arbeidet mot pleie- og omsorgssektoren. Nå er foretaksgruppen i gang med gjennomføring Felles innføring av kliniske IKT systemer som er et avgjørende kvalitetsløft og som skal bidra til mer effektiv ressursbruk. Bruken av telemedisinske løsninger har ikke fått den betydning som vi kunne håpet på i form av storskala implementering av ulike løsninger. Når arbeidet med riktig bruk av helsetjenester, effektiv ressursbruk og sikring at pasienten skal møte et mest mulig sammenhengende helsetjenestetilbud kan telemedisin bli et viktig virkemiddel. Vurderingstema: Hva er de viktigste strategiske mål og tiltak for at IKT og telemedisin skal bidra til en kvalitetsmessig god og tilgjengelig spesialisthelsetjeneste i Helse Nord? side 22

25 3.5 God effektivitet og ressursutnyttelse Sentrale tema her er at det alltid vil være ønske om flere ressurser og at de må forvaltes slik at vi kan frigjøre ressurser til prioriterte oppgaver. Organiseringen skal bidra til kostnadseffektivitet samtidig som krav til kvalitet og tilgjengelighet ivaretas. Tiltak som er til størst nytte skal prioriteres, samordne ressurser i og mellom helseforetak og organisere stabs- og støttefunksjoner på en mer rasjonell måte. Selv om ressurstilgangen til helsetjenesten vil øke vil det neppe skje i det omfang som etterspørselen og mulighetene øker. Det sentrale tema blir derfor fortsatt hvordan vi kan bidra til en organisering og drift som sikrer effektivitet og organiserer tjenestene slik at høyvolumtjenester fortsatt ytes nært der folk bor. Vurderingstema: Hva er de viktigste strategiske mål og tiltak som skal til for at vi fortsatt kan sikre effektivt ressursbruk Medvirkning og kommunikasjon Sentrale stikkord her er at Helse Nord skal være en regional institusjon med oppslutning fra landsdelen, at vi skal ha et deltakende brukerutvalg, sikre medbestemmelse fra arbeidstakerne, forankre viktige veivalg hos politiske samarbeidsparter og sørge for god og relevant informasjon til pasienter, befolkning og ansatte. Brukermedvirkningen på ulike nivå vektlegges i stadig større grad og blir definert som et viktig bidrag i behandlingsprosessen. Informasjon om behandlingstilbudet skal alle få på helsenorge.no og helseforetakenes pasientinformasjon skal integreres med dette. Vurderingstema: Hva er de viktigste strategiske mål og tiltak for å styrke medvirkning fra og kommunikasjon med berørte grupper? side 23

26 Møtedato: 5. juni 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Brite Jacobsen, Bodø, RBU-sak Helse Nords tilskudd til brukerorganisasjoner 2013 tildeling av midler, ankebehandling Innledning/bakgrunn Brukermidlene for 2013 ble fordelt i henhold til retningslinjer for lokallag, regionale lag og fylkeslag. Munn- og Halskreftforeningen i Nord-Norge søkte om kr ,-, og foreningen fikk tildelt kr ,-. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Region Nord søkte om kr ,-, og forbundet fikk tildelt kr ,- Begge organisasjoner har klaget på tildelingen. Vurdering av anken 1. Munn- og Halskreftforeningen i Nord-Norge I ankesøknaden skriver Munn- og Halskreftforeningen i Nord-Norge: Vi er fornøyd med å ha fått tildelt tilskudd. Det tildelte tilskuddet på kr ,- er imidlertid bare en brøkdel av det omsøkte tilskuddet på kr.60000,- og lite også i forhold til fjorårets tildeling på kr Vi ber derfor om at tildelingens størrelse tas opp til ny vurdering blant annet på bakgrunn avfølgende forhold: Dette er en dramatisk kutt i forhold til tidligere års tildelinger hvilket skaper tilsvarende utrygghet forfremtidig drift. Lite forutsigbarhet. Vi er ikke bare en regional/fylkesorganisasjon, men en landsdelsorganisasjon som skal ivareta brukernes interesser i landsdelen. I det ligger også de geografiske forhold som gjør drifta tilsvarende mer krevende også kostnadsmessig. Organisasjonen oppgir å ha 90 medlemmer. Ved gjennomgang av søknader og tildelinger for 2012 og 2013 viser det seg at Munn- og Halskreftforeningen ikke mottok midler for Tildelinger til organisasjoner med tilsvarende medlemsmasse som Munn- og Halskreftforeningen har fått brukertilskudd i samme størrelsesorden som Munn- og Halskreftforeningen. side 24

27 2. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF)Region Nord I ankesøknaden skriver NAAF Region Nord blant annet: NAAF representerer den største gruppen pasienter med kronisk sykdom i alle fall blant barn: 25% av barn og unge i har eller har hatt astma, ca. 8 % av alle voksne. 20 % av befolkningen har pollenallergi 15 % av alle barn har eksem 6 % av alle barn under skolealder har plager på grunn av matallergi 20% har plager pga. parfyme Organisasjonen viser i sin anke til en betydelig aktivitet i året som kommer: Likemannsarbeid Opplæring av brukerrepresentanter og tillitsvalgte (kurs) Lærings og mestringskurs Ledersamling Fagdag inneklima Fagdag matallergi/eksem Fagdag astma og allergi Interessepolitisk arbeid Familiesamling Bassengtrening med likemannsarbeid Organisasjonen oppgir å ha 708 medlemmer. NAAF Region Nord fikk tildelt kr ,- for Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Anken fra Munn- og Halskreftforeningen i Nord-Norge tas ikke til følge, og tildelingen på kr ,- opprettholdes. 2. Anken fra Norges Astma og Allergiforbund Region Nord tas til følge, og organisasjonen tildeles kr ,- av brukermidlene Bodø, den 29. mai 2013 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Ankesøknader fra Munn- og Halskreftforeningen i Nord-Norge og Norges Astma og Allergiforbund Region Nord side 25

28 Side 1 av 1 Fra: samuel hætta[samuel2010@live.no] Dato: :59:07 Til: RHF-Postmottak Tittel: Munn og Halskreftforeningen i Nord-Norge Org.nr v/samuel Hætta Epostadr: samuel2010@live.no Telefon: Helse Nord Vedr. tildeling av tilskudd -Ref. 2012/ /158. KLAGE. Vi er fornøyd med å ha fått tildelt tilskudd. Det tildelte tilskuddet på kr.15000,- er imidlertid bare en brøkdel av det omsøkte tilskuddet på kr.60000,- og lite også i forhold til fjorårets tildeling på kr Vi ber derfor om at tildelingens størrelse tas opp til ny vurdering blant annet på bakgrunn av følgende forhold: a. Dette er en dramatisk kutt i forhold til tidligere års tildelinger hvilket skaper tilsvarende utrygghet for fremtidig drift. Lite forutsigbarhet. b. Vi er ikke bare en regional/fylkesorganisasjon, men en landsdelsorganisasjon som skal ivareta brukernes interesser i landsdelen. I det ligger også de geografiske forhold som gjør drifta tilsvarende mer krevende også kostnadsmessig. Vi ser frem til et imøtekommende svar. Med hilsen Munn og Halskreftforingen i NordNorge Samuel Hætta file:///c:/ephorte/pdfserverdocproc/rhfephorte/50216.html side 26

29 Side 1 av 1 Fra: Anne-Kari Isaksen[Anne-Kari.Isaksen@naaf.no] Dato: :53:35 Til: RHF-Postmottak Tittel: Tilskudd til brukerorganisasjoner 2013 klage Vedlagt følger klage på tilskudd til brukerorganisasjoner Region Nord Anne-Kari Isaksen Regionsekretær anne.kari.isaksen@naaf.no Løkkeveien Alta file:///c:/ephorte/pdfserverdocproc/rhfephorte/50211_fix.html side 27

30 NAAF REGION NORD Løkkeveien Alta Tlf Org.nr region.nord@naaf.no Helse Nord RHF 8038 Bodø postmottak@helse-nord.no Deres ref: 2012/ /153 Vår ref: Tilskudd Alta TILSKUDD TIL BRUKERORGANISASJONER 2013 KLAGE Vi takker for tildelt tilskudd til drift og prosjekter, til sammen kr ,-. For 2013 søkte NAAF Region tilskudd fra Helse Nord på kr ,- til drift og følgene tiltak: Likemannsarbeid Opplæring av brukerrepresentanter og tillitsvalgte (kurs) Lærings og mestringskurs Ledersamling Fagdag inneklima Fagdag matallergi/eksem Fagdag astma og allergi Interessepolitisk arbeid Familiesamling Bassengtrening med likemannsarbeid Vi er avhengig av tilskudd for å kunne gjennomføre disse aktiviteter, og klager derfor på tildelingen. NAAF representerer den største gruppen pasienter med kronisk sykdom i alle fall blant barn: 25% av barn og unge i har eller har hatt astma, ca. 8 % av alle voksne. 20 % av befolkningen har pollenallergi 15 % av alle barn har eksem 6 % av alle barn under skolealder har plager på grunn av matallergi 20% har plager pga. parfyme 1 side 28

31 Selv om vi har mange frivillige som jobber for NAAF, medfører våre aktiviteter kostnader. Vi har bl.a. økte utgifter til reiser i forbindelse med kurs og møter. Et økt tilskudd fra Helse Nord vil gi oss mulighet å gjennomføre våre planlagte aktiviteter. Handlings og aktivitetsplan for 2013 vedlegges. Vi ber om ny behandling av vår søknad om tilskudd for Med hilsen NAAF REGION NORD Anne-Kari Isaksen regionssekretær Vedlegg 2 side 29

32 Handlingsplan NAAF Region Nord 2013 Dato: Delmål fra NAAFs handlingsplan Tiltak Når Bidra til løsning på inneklimaproblemet i Arrangere fagdag om inneklima. Våren 2013 norske bygg, først i skoler og barnehager Fjerne røyking, bruk av parfyme og duftende irritanter på offentlige steder Redusere luftforurensning utendørs til nasjonale helsemål Være pådriver for etablering av tverrfaglig senter for bedre diagnostisering og behandling Sikre et bedre opplæringstilbud for brukere og pårørende Sikre universell utforming Opplæring av tillitsvalgte ved inneklima-kurs via NAAF-skolen 16. og Informasjonskampanje om skadelige stoffer i bl.a. parfyme, rettet mot skole og barnehage. Arrangere røykesluttkurs Informasjonskampanje «Jeg er født røykfri», rettet mot gravide og småbarnsforeldre Utdeling av røykfri-body og informasjonsmateriell samt innspill mot media. Markering av Verdens Tobakksfrie dag med stand og medieoppslag Synliggjøre problemene ved måling av luftkvalitet landet rundt. Jobbe mot politikere for å få flere målestasjoner i Finnmark og Troms. Politisk påvirkningsarbeider Bidra til flere lærings- og mestringskurs i Troms og Finnmark for våre diagnosegrupper Opplæring og rekruttering av nye likemenn ved kurs 16. og Faglig oppdatering av eksisterende likemenn Opplæring av tillitsvalgte, deltakelse NAAF-skolen 16. og Opplæring av helsepersonell: Fagdag astma Fagdag eksem og matallergi Fagdag inneklima Kursing av nye brukerrepresentanter Faglig oppdatering av eksisterende brukerrepresentanter Rekruttere brukerrepresentanter ved bl.a. kurs Høst 2013 Høst 2013 Vår 2013 side 30

33 Delmål fra NAAFs handlingsplan Tiltak Når Sikre universell utforming Informasjonskampanje om inneklima i skoler og barnehage rettet mot politikere og beslutningstakerne i kommuner i Troms og Finnmark Marker Verdens astmadag med stand og medieoppslag Markere Verdens kols dag med stand og medieoppslag Informasjonskampanje Frisk jul for alle November 2013 Handlingsplan 2013 NAAF Region Nord side 2 av 2 side 31

34 Aktivitets- og møteplan NAAF Region Nord 2013 Mnd Aktivitet/møte Ansvarlig Januar Forberedelse årsmøter i lokalforeninger og storlag Regionssekretær Styre-/arbeidsmøte regionen Regionssekretær Styrekurs Opp og frem i NAAF Region Nord Regionssekretær Februar Årsmøter lokalforeninger og storlag Regionssekretær Telefonstyremøte i regionen Nina Danielsen Likemannskurs i Tromsø 16. og Regionssekretær Mars Røykeavvenningskurs i Lakselv Gro Johansen Styremøte regionen og Nina Danielsen Årsmøte Regionssekretær NAAF-skolen NAAF-sentralt April Deltakelse årsmøter FFO og FS Styret Søknader ExtraStiftelsen Regionssekretær Informasjon om pollenallergi Regionssekretær Fagdag inneklima i Tromsø Regionssekretær Forberedelse landsmøte 2013 Mai Astmadagen 7. mai Lokalforeninger Styremøte pr tlf Nina Danielsen Markering Verdens Tobakksfrie dag Lokalforeninger Juni Studiering Miljøhemning en skjult funksjonshemning Regionssekretær Juli Ferie August Styremøte pr tlf Nina Danielsen September Familiesamling Sammen på Sappen Harstad AAF Landsmøte Alle Fagdag astma i Alta Regionssekretær Oktober Ledersamling planlegging av Regionssekretær Likemannkurs og -samling Regionssekretær Styremøte Nina Danielsen Fagdag matallergi og eksem i Kirkenes Regionssekretær side 32

35 Søknader for 2014 Deltakelse ledermøte FFO Regionssekretær Styret November Frisk jul for alle Lokalforeninger Juleaksjon mot skole, barnehage, kirker med oppslag i lokalavisene Alle Kolsdagen 20. eller Styremøte pr tlf Desember Frisk jul for alle aksjon fortsetter Alle Lokalforeninger Nina Danielsen Arbeidsplan 2013 NAAF Region Nord side 2 av 2 side 33

36 Møtedato: 5. juni 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Tjeldnes, Bodø, RBU-sak Moderne rehabilitering Innledning/bakgrunn I RBU-møte, den 19. september 2012 ble det uttrykt ønsket om å få nærmere informasjon om moderne rehabilitering. Aktuelle temaer var dag/døgn, velferdsteknologi m. m. og forberedelse av anskaffelsen/kravspesifikasjonen. Det vises også til at Stortinget, den 23. april 2013 har hatt en større debatt om rehabilitering som gir interessante perspektiver (se vedlegg). Momenter til diskusjonen Rehabiliteringsavtalene Helse Nord RHF har så vidt startet forberedelsene av en ny anskaffelsesprosess. De nye avtalene vil gjelde fra 1. januar Utarbeidelsen av kravspesifikasjon og øvrige anbudsdokumenter vil skje i løpet av høsten Det tas sikte på avtaleinngåelser våren 2014, slik at institusjonene får høsten 2014 til nødvendig omstilling. Det planlegges et møte med brukerorganisasjonene og brukerutvalgene høsten I tillegg vil brukerorganisasjonene og brukerutvalgene bli invitert til å komme med skriftlige innspill. Det er ønskelig å ha et samarbeid med det Regionale brukerutvalget om planlegging og gjennomføring av et slikt møte, og å avklare om dette bør være et møte kun for brukerrepresentanter eller også omfatte relevante fagmiljøer. Samhandlingsreformen Helsedirektoratets samhandlingsstatistikk (se Helsedirektoratets samhandlingsstatistikk ) omhandler blant annet rehabiliteringsutfordringer. Tabellen på side 164 gir interessante sammenligningstall mellom helseregionene. Noen vurderinger i rapporten (side 165) gjengis: Selv om Helse Vest lå noe over de andre regionene hva gjelder kommunal institusjonsrehabilitering er forskjellene der så små at de likevel ikke rokker ved bildet av at Helse Vest er den regionen som gir minst rehabilitering til sine innbyggere. Når det gjelder koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering på helseforetaksnivå er det imidlertid Helse Nord som skiller seg ut i negativ retning. Her er det behov for betydelig innsats for å tilfredsstille lovkravet om at alle helseforetak skal ha slike koordinerende enheter. Det vises til at styret i Helse Nord RHF har bedt om en styresak om rehabiliteringsutfordringer i samhandlingsreformen. Denne vil komme til behandling høsten Arbeidet med koordinerende enheter på helseforetaksnivå pågår. side 34

37 Fra døgn til dag Samhandlingsstatistikken fra Helsedirektoratet kan tolkes som at Helse Nord har relativt god dekning av døgnbasert rehabilitering og relativt lav andel polikliniske tilbud, jf. tabellen side 164. Det vil bli vurdert om de private rehabiliteringsinstitusjonene også i noen grad skal ha dagtilbud/polikliniske tilbud i neste avtaleperiode. Erfaringer fra rehabiliteringsavdelingene og fra Raskere tilbake -ordningen tilsier at det er mulig å redusere behov for institusjonsbehandling av muskel-/skjelettlidelser gjennom tidlig intervensjon og godt samarbeid mellom NAV, fastleger og rehabiliteringsavdelingene i helseforetakene. Ny rehabiliteringsplan Styret i Helse Nord RHF vedtok i styremøte, den 29. april 2013 å utsette behandlingen av rehabiliteringsplan for Helse Nord. Det vil bli en dialog mellom fagråd for rehabilitering og Helse Nord RHF i juni 2013 om hvordan dette arbeidet skal videreføres. Det er ønskelig med innspill til videre prosess fra RBU. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Regionalt brukerutvalg tar informasjonen om moderne rehabilitering og den videre prosessen for den regionale rehabiliteringsplanen til orientering. 2. RBU ber om at utvalgets innspill følges opp i arbeidet med rehabiliteringsplan for Helse Nord og i anbudsprosessen for nye avtaler med rehabiliteringsinstitusjonene fra 1. januar Helse Nord RHF og helseforetakene bes om å ta opp utfordringer innen habilitering og rehabilitering i oppfølgingen av Samhandlingsreformen. Bodø, den 29. mai 2013 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Utskrift fra Stortingets spørretime, den 23. april 2013 sak nr. 3 (Interpellasjon fra representanten Sonja Irene Sjøli til helse- og omsorgsministeren) Referanseliste: Helsedirektoratets samhandlingsstatistikk (se: Helsedirektoratets samhandlingsstatistikk ) a IPLOS side 35