ØHRV-nytt Nr Redaksjonen avsluttet lørdag 2 desember Ansvarlige redaktører: Tlf: Tlf: E-post: trond.ostgaard@bi.

Transkript

1 ØHRV-nytt Nr Redaksjonen avsluttet lørdag 2 desember 2006 Ansvarlige redaktører: Trond I. Østgaard Per Lillehagen Tlf: Tlf: E-post: trond.ostgaard@bi.no E-post: p-lill@online.no Peder Søbergsgate 26A Treskeveien 22 A 3045 Drammen 0681 Oslo Denne utgaven av ØHRV-nytt blir gjort tilgjengelig i fargeversjon på klubbens hjemmeside på internett: (passord: medlem) Side Innhold: Side Trykkeritrøbbel i forrige utgave 2 Hurtigruten sett fra verdensrommet 16 Sparer inn på maten? 2 Ny ruteplan med ny skipsrekkefølge millioner til vinterturisme 3 Espolin-jubileum på M/S Trollfjord 17 Medlem med teft 3 Vinterstemning i leia 18 Kreativ katalog 3 Museumsskipet stamper i motsjø 18 ØHRV-nytt for fem år siden 3 M/S Nordstjernen og skuffede entusiaster 18 Årsmøtehistorikk 4 Stad skipstunnel 19 Nygloben på Vikingen 5 Klar for ny TESS-tur med M/S Trollfjord 19 Vårcruise med M/S Nordnorge 5 Bygg din egen Hurtigrutemodell 20 Kystens landsstevne i Bodø 5 Flott (bord-)kalender med M/S Lofoten 20 Nye skorsteiner på hele flåten 6 Nettbasert reisehåndbok 20 Staten kritisk til lukrativ oljeutleie 7 Lonely Planet anbefaler Nord-Norge 20 D/S Nordstjernens første besøk på Ørnes 8 Hurtigruten et helårsprodukt 21 Åpent brev om M/S Lofotens fremtid 8 M/S Midnatsol til Østlandet i januar 21 M/S Fram sjøsatt 9 Grønlands-cruise med M/S Fram 22 Reisebrev fra Østersjøcruise 9 Mellomgenerasjonsjubileum Historikk om tidligere Hurtigruteskip 11 Spam-angrep på klubbens hjemmeside 22 Tidlig krøkes 12 Vestlandsnaturen til topps igjen 22 Poststempel på alle Hurtigrutene 12 Nye medlemmer 22 Artikkel ga flere USA-passasjerer 13 Fylkesoversikt 23 Økonomisk fremgang i tredje kvartal 13 Vinner av forrige kjentmannsprøve 23 Hurtigruten gjenforente familie 14 Viktige datoer 23 Antarktissøstrene tilbake til sommeren 15 Kjentmannsprøven ØHRVs julenøttter 24 HKH Mette Marit gudmor for M/S Fram 15 FORSIDEN: Forsidebildet viser skorsteinen på M/S Nordkapp i ny drakt, tatt da skipet var i Oslo i høst. Siden forrige utgave har alle skipene i Hurtigruteflåten fått malt opp skorsteinene med det nye rederimerket. BAKSIDEN: Baksiden prydes av en flott tegning utført av medlem Bård Kolltveit fra Ås utenfor Oslo. Øvrige foto: Bildene i bladet er tatt av Redaksjonen (Per og Trond) dersom annet ikke er oppgitt. 1

2 REDAKSJONENS FORORD Kjære medlemmer, samarbeidspartnere, ansatte i og på Hurtigruten, Hurtigruteentusiaster og venner av Hurtigruten! Nok et år går mot slutten. Vi legger bak oss en høst hvor fire av Hurtigruteskipene til tider har vært hotellskip ved norske industrikaier i stedet for å seile i ordinær kystfart. Godt for rederiets økonomi, men rart for kysten som mistet anløp, og Samferdselsdepartementet rasler med sabelen. Vi er i årets mørkeste tid. Julehøytiden og et nytt år nærmer seg raskt nå. Snart blir dagene lysere. Årshjulet har tatt nok en tørn. Vi benytter sjansen til å ønske alle våre lesere en riktig god jul og et godt nytt år! Hurtigruten er et vakkert skue hvor enn hun er. Hurtigruten ingen så aldri glemt som du!, for å sitere et tidligere referert dikt. Vi avrunder våre julehilsener med et vakkert bilde: SPARER INN PÅ MATEN? Hurtigruten har i alle år vært kjent for god mat. Det er viktig mange har forventninger til maten under reisen. Hurtigruten bruker selv aktivt den gode maten ombord i sin markedsføring. I det siste har det dessverre dukket opp kritiske røster om matstandarden ombord i enkelte av skipene. Redaksjonen har selv registrert dette fenomenet, men også fått tilbakemeldinger fra erfarne, og nye, passasjerer. Disse går gjerne på at maten (knapt nok) bare har vært grei nok, men heller ikke mer. Og det er direkte leit å høre at det rapporteres at maten ikke har levd opp til manges forventninger. Det er jo ikke nok bare å bli mett. Trofaste reisende har registrert en noe fallende matstandard over tid. Det er ille nok, men at førstereisende er skuffet over maten ombord, og er opptatt av å fortelle om det, er allikevel verre. Redaksjonen ser med bekymring på utviklingen. Vi antar at det er i et forsøk fra rederiet og skipene på å spare penger. Det kan imidlertid fort bli dyrt. Uttrykket om å spare seg til fant har jo blitt en klassiker nettopp fordi det kan være så dekkende. Spesielt har lunchen vært utsatt for kritiske tilbakemeldinger. Utvalget er dårlig, variasjonen fra dag til dag er liten (spesielt på kaldfatene, men også dessertutvalget) og fatene går tomme uten å bli fylt opp. Ikke verd pengene, sies det. Noen som har seilt gjennom mange år savnet nok fat-serveringen under middagen da plettserveringen (ferdigtilberedte porsjoner) ble introdusert, men det er greit nok, og de fleste har vel vent seg til akkurat det. Men porsjonene varierer, og at det på bare noen få skip tilbys påfyll mens de fleste ikke har et slikt tilbud, er noe det reageres mer på. Noen forteller oss sågar at de av og til har gått småsultne fra middagen enkelte dager. Det er også med vantro vi har registrert at bemanningen i matsalen under såvel frokosten som lunchen på enkelte skip er så liten at det stort sett ikke ryddes på bordene underveis lenger. Vanskelig å få bestilt drikkevarer kan det også være. Det betyr bl.a. tapt salg og - enda verre - misfornøyde passasjerer. For så vel erfarne som nye reisende gir ikke dette noe godt inntrykk. Hurtigruten et vakkert skue! Foto: Hurtigruten Group ASA TRYKKERITRØBBEL I FORRIGE UTGAVE Ett eller annet skar seg hos trykkeriet da forrige utgave ble trykket. Overskriftene ble ikke slik de skulle vært. Bildene var heller ikke helt gode. Trykkeriet har beklaget. Det gjør vi og. Vi vil understreke at kritikken ikke retter seg mot hele flåten, det gjør den så avgjort ikke. M/S Nordlys troner stadig trygt på sin faste plass aller øverst på pallen for best mat, i følge mange entusiaster. Men det er synd at forskjellene øker. Det er et mønster i tilbakemeldingene, hovedvekten av hva vi har hørt, og selv erfart, dreier seg om skip som tidligere seilte med gul skortstein. Dog med hederlige unntak - begge veier. Når det er sagt, iler vi til med et par skikkelige gladmeldinger det var veldig hyggelig å registrere flere meldinger utover høsten om at M/S Nordkapp, som vi en stund hørte litt av hvert om både fra vår-cruise og i sommer, hadde tatt viktige grep og var tilbake med prima mat og utmerket service! Deler av Redaksjonen (Per) var selv med på det siste Østersjøcruiset og rapporterte begeistret hjem om ypperlige forhold av beste merke! En samlet Redaksjon var på Vestlandscruise med M/S Lofoten i høst, og kan ikke få fullrost matstandarden og servicen der. Vi håper på flere slike glad-meldinger fremover! 2

3 50 MILLIONER TIL VINTERTURISME Hurtigruten, Avinor og Innovasjon Norge legger 12 millioner hver i potten for å trekke turister nordover i vinter. De vil ha med seg reiselivsbedriftene på laget. Det er Vesterålen Online ( som meldte dette 10 oktober i år. Initiativet kommer fra konserndirektør i Hurtigruten, Leif Øverland. Han tror at potensialet er stort. Rykende ferskt annonsemateriell ligger ute hos turoperatørene i disse dager. Der fristes det med hundekjøring i Tromsø, fisketurer i Vesterålen og spekkhoggersafari i Lofoten. - Dette er svært gledelig for Vesterålen, sier reiselivssjef Roy Odd Schøyen. Han går så langt som å si at dette er historisk. - Det er det. Dette er virkelig starten på noe som kan bli veldig bra. Vi har hatt en nær dialog med Hurtigruten, og nå ser vi at Vesterålen er viet bred plass i brosjyren som akkurat er kommet. Og dette er heftig! Brosjyren som reiselivssjefen refererer til forteller om hurtigrutetur fra Tromsø til Stokmarknes. Der skal turistene besøke Hurtigrutemuseet, og overnatte. Neste dag skal de få oppleve en tre timers uforglemmelig havfisketur. - Nå er vi i posisjon, sier reiselivssjef Roy Odd Schøyen om satsningen. Det har lenge vært kjent at Hurtigruten har ønsket å kunne tilby sine kunder ulike kombinasjonsturer med fly og aktiviteter på land. Flyreisene er blitt billigere, og turistene etterspør nye tilbud. De vil kunne velge mer fleksible løsninger enn den klassiske 11-dagers turen. Med det nye tilbudet er det godt håp om at turistene kan bli bedre kjent i Vesterålen. KREATIV KATALOG Det er alltid spenning knyttet til høstens lansering av den nye Hurtigrutekatalogen. Årets utgave var så avgjort intet unntak. Selv om OVDS og TFDS samarbeidet om felles katalog også tidligere, var dette den første fra Hurtigruten Group ASA. Årets katalog har mange kreative og smakfulle trekk. Formatet er mindre, og det er egentlig ingen foran og bak, den begynner i begge ender. I den ene enden er den sommerkatalogen, i den andre, men da må du snu den på hodet, er den vinterkatalogen. Eller motsatt. Selv om den komplette rundturen på 11 dager fremdeles er selve stammen i turutvalget, er det klart sterkere fokus også på halve rundturer (nordeller sørtur). Kortere tematurer av færre dagers varighet på utvalgte strekninger, sommer som vinter, er også betydelig betonet og illustrert. Eksempelvis nordlystokt, fisketur til Lofoten og spekkhoggersafari samme sted, hundekjøring i Tromsø, fiskelykke i Nordishavet samt soltokt og bystreif. Bildene er smakfulle, med en fin blanding av gamle klassikere og nye perspektiver og vinklinger. Utfluktene er godt beskrevet, og priser, skip og seilingstider klart og tydelig presentert. Skissene av samtlige skip, 15 i tallet for første gang med lik skorstein - gjør et sterkt inntrykk, spesielt på innbitte entusiaster. I forbindelse med lanseringen av den nye katalogen dro rederiet i gang en frisk annonsekampanje, også her i bladet i forrige nummer, med katalograbatt på kr 2.000,- for hel rundtur og kr 1.000,- for halv rundtur. MEDLEM MED TEFT ØHRV-NYTT FOR FEM ÅR SIDEN Medlem Odd Birger Kolberg (74) i Drammen viser god teft. Odd er godt kjent for våre lesere etter flere innlegg her i bladet, spesielt om Helgelandskysten - bl.a. om Den stille fjæring, om dampskibskaia på Ørnes og om Grønøy-furua på fyrstikkesken. Du finner ham med innlegg lenger bak i dette bladet også. I oktober satt Trond i Redaksjonen hjemme i Drammen og gjennomgikk dagens post og aviser, og der dukket Odd opp - han ble intervjuet i et reklamebilag om personlig økonomi fra Postbanken, der han blir spurt om Postbanken som bankforbindelse. På forbilledlig vis klarer han raskt å dreie samtalen inn på det å reise med Hurtigruten. Vi siterer (utdrag): Til tross for sin voksne alder har ikke Odd Birger Kolberg ligget på latsiden det siste året heller. Mye av tiden har gått med på å reise i store deler av Norge. Blant annet gjennomførte han for kort tid siden en reise med Hurtigruten, en tur som han skryter voldsomt av! - En kjempetur som jeg absolutt vil anbefale til alle. Mannskapet, servicen og atmosfæren var nesten som hos Postbanken i Drammen, ler Odd. Profesjonelt fra start til mål! I vår mimreserie har vi denne gangen kommet til juleutgaven i ØHRV-nytt nr 4/2001 var vår første utgave med ordentlig forside, sågar også med fargebilde, og Redaksjonen var ikke så rent lite stolt. Mens de tidigere utgavene hadde mer preg av enkel trykksak, minnet det nå mer om et tidsskrift/blad. Bladet var i sin andre årgang, og dette var utgivelse nummer fem. Vi hadde i tidligere utgaver utlyst logokonkurranse, og vinnerutkastet ble presentert etter vedtak på årsmøtet. Det var forresten kun ett forslag som kom inn, og det var fra redaksjonens og styrets egen Per Lillehagen, med den logoen vi nå bruker. 3

4 M/S Harald Jarl stod i fokus i denne utgaven. Den hadde nylig avsluttet sin 41-årige seiling i Hurtigrutetjeneste på kysten, og hadde lagt turen til Oslo. Der hadde vi klubbens andre årsmøte mens skipet lå ved kai en ukes tid, åpent for publikum. Det var 14 deltakere på det årsmøtet. Det nærmet seg introduksjonen av de to nye skipene M/S Finnmarken og M/S Trollfjord, noe vi naturlig nok viet spalteplass. Vi skrev også om spenstige planer om å sette M/S Nordnorge inn på Antarktis-seilinger. M/S Lofoten var tilbake etter tekniske reparasjoner, og M/S Nordstjernen kom tilbake til Hurtigrutefart nok en gang, denne gang som midlertidig erstatning for M/S Harald Jarl i påvente av M/S Trollfjord. Det var i denne utgaven at den faste spalten med Historikk om tidligere Hurtigruteskip ble introdusert, og hva var vel mer naturlig enn å starte ned det første skipet, D/S Vesteraalen. En artig sak omhandlet bygging av modeller av Hurtigruteskip. Klubbens egen Per Lillehagen ble omtalt og avbildet. Han hadde allerede bygget flotte modeller av M/S Harald Jarl, M/S Finnmarken og M/S Kong Olav, og var godt i gang med sin fjerde, M/S Erling Jarl. At sistnevnte ikke har kommet særlig lenger i løpet av disse fem årene, skal vi imidlertid hoppe raskt over. Vi skrev også at TFDS og OVDS meldte at de hadde opprettet hver sin arbeidsgruppe, ledet av de respektive styrelederne, som skulle vurderer grunnlaget for et eventuelt nærmere samarbeid på enkelte områder. Begge rederiene understreket at det ikke foregikk fusjonsforhandlinger, kun en vurdering av forsterket samarbeid. ØHRVs første hjemmeside på internett ble også lansert i denne utgaven. En sak som både før og senere - og fortsatt - vies spalteplass, var planene om og kampen for midler til overbygg av museumsskipet M/S Finnmarken på Stokmarknes. Fem år senere kan vi slå fast at saken fremdeles ikke er løst, men at kampen fremdeles utkjempes. Et historisk bilde knipset av en årvåken Ketil Wigen i Ålesund var en godbit. Bildet viste M/S Nordnorge og M/S Harald Jarl i samseiling inn mot Ålesund. Førstenevnte var i ordinær nordgående seiling, mens gammeldampen var på vei nordover til opplag i Rissa i Trondheimsfjorden. Ny og gammel tid, med hver sin skorstein. Stemningsfullt! Nye medlemmer ble ønsket velkommen til klubben, som hadde 32 medlemmer. Vårt første utenlandsmedlem var et faktum - Barbara Schramm fra Frankfurt i Tyskland. ÅRSMØTE- HISTORIKK ØHRV ble stiftet i år 2000 og har til nå avholdt syv årsmøter. Her er en kort oppsummering. Det første årsmøtet fant sted på M/S Harald Jarl lørdag 30 september 2000 på nord mellom Ålesund og Molde. Jan Olaf Klodiussen var kaptein. Det var i utgangspunktet fem deltakere som la i vei, men flere kom til på turen, og klubben talte elleve medlemmer i løpet av den første årsmøteturen. Klubbens første æresmedlem, Pål Espolin Johnson ( Æres-Pål ), ble utnevnt på dette møtet, for sin innsats som forfatter av Hurtigrutebøker. Pål var ikke tilstede, men vi visste at vi kom til å møte ham på kaia i Trondheim neste morgen, og der ble diplom formelt overlevert. Det andre årsmøte fant også sted på M/S Harald Jarl, denne gang ved kai i Oslo, lørdag 27 oktober 2001, etter at skipet hadde avsluttet sin Hurtigrutetjeneste. Kjell Jonassen var kaptein ombord. Det var 14 medlemmer tilstede på dette årsmøtet. Årsmøte nummer tre fant sted lørdag 12 oktober 2002 på sørgående seiling fra Trondheim ombord i M/S Finnmarken, med Per Pedersen som kaptein. Vi var 23 medlemmer på denne turen, og klubben nærmet seg 100 medlemmer. Klubbens æresmedlem nummer to, Sten Magne Engen ( Æres- Engen ), ble utnevnt for sin innsats som ildsjel for Hurtigrutemuseet på Stokmarknes. Engen var ikke ombord på denne turen, med ble overrakt diplom ombord i samme skip kort tid senere. M/S Kong Harald ble valgt til vårt fjerde årsmøte. Lørdag 20 september 2003 kastet vi loss fra Trondheim på sør. Halvor Vinje var kaptein. Vi var drøyt 40 deltakere på denne turen, mens klubben hadde vokst til 227 medlemmer. På dette årsmøtet ble Halfrid Halvorsen, som var med ombord, utnevnt til klubbens tredje æresmedlem ( Æres- Frid ) for sin innsats med over 42 års innsats om bord i Hurtigruten. Ett års tid senere hadde klubben vokst til 365 medlemmer. Det femte årsmøtet fant sted på sørgående M/S Richard With lørdag 11 september 2004 i Trondheimsfjorden med 56 deltakere og Roger Olsen som kaptein. På benkeforslag ble Per Lillehagen og Trond I. Østgaard utnevnt til æresmedlemmer nummer fire og fem for sin innsats med å stifte og senere drifte ØHRV ( Æres-Per og Æres-Trond ). Det sjette årsmøtet fant sted på M/S Nordstjernen lørdag 24 september 2005 fra Trondheim på sør. Turen skulle egentlig gått med M/S Nordlys, men tilfeldighetene ville det slik at M/S Nordstjernen var i Trondheim på spesialseiling samme dag på sør på vei til Bergen, og rederiet (TFDS) tilbød oss uoppfordret å bytte, sågar slik at vi fikk ha skipet helt for oss selv. Den muligheten slo vi raskt til på! Drøyt 90 deltakere deltok. Herodd Widding var kaptein. Det opprinnelige styret som hadde sittet siden det første årsmøte ble gjenvalgt nok en gang, mens ny funksjon som revisor ble oppnevnt. På dette årsmøtet fikk klubben sin sjette æresmedlem, Jan Arild Hagen fra Ålesund ( Jan Ærild ), som var med på turen og fikk sin diplom. Det syvende, og foreløpig siste, årsmøtet ble lagt til M/S Nordlys på sør fra Trondheim lørdag 23 september 2006, og samlet drøyt 70 deltakere. Kjell Jonassen var kaptein, og ble dermed den første - og foreløpig eneste - kapteinen som har hatt årsmøte ombord hos seg to ganger (2001 og 2006). Klubben hadde 496 medlemmer på årsmøtedagen. Redaksjonen har så smått begynt å tenke på neste årsmøtetur, og tar gjerne i mot forslag. 4

5 Sørgående seiling fra Trondheim en lørdag på høsten har blitt tradisjon for våre årsmøteturer. Det formelle årsmøtet finner sted på vei ut Trondheimsfjorden på vei mot Kristiansund, mens de aller fleste velger å bli med helt til Bergen. Mange, og stadig flere, fra øst- og vestlandet har gjort det til en hyggelig tradisjon å ta nordgående fra Bergen torsdag i forkant, for å bytte over til årsmøteskipet i Trondheim lørdag morgen. Noen nordfra tar også årsmøteskipet opp igjen fra Bergen etter årsmøteturen. Noen velger også å kombinere årsmøteturen med en lenger tur ved å gå ombord lenger nord, og noen tar rundtur med årsmøteskipet med selve årsmøtet som avrunding. Våre medlemmer kommer fra hele landet, og noen fra utlandet. Sørgående fra Trondheim en lørdag er derfor velegnet fordi den er praktisk gjennomførbar for de fleste, uansett hvor de måtte bo. Spesielt siden det er god forbindelse også med fly og tog i Trondheim og Bergen. NYGLOBEN PÅ VIKINGEN Fra medlem Svein Skogmo i Brønnøysund har vi fått følgende gladnyhet, som han fant på nettet i Lokalavisa.no den 16 oktober i år; Den nye Polarsirkel-globen er kommet på plass på Vikingen. Den erstatter den gamle globen som ble tatt av uvær sist vinter. Den nye globen er produsert ved Rødøy Slip og Marina på Bøkvalvika. Nå gjenstår arbeidene med å sette opp spotlys som skal lyse opp globen i den mørke årstid, og når dette er ferdig vil det bli arrangert en høytidelig markering på Vikingen. Kontakt Kystopplevelser på tlf eller for mer info. M/S Nordnorge i Oslofjorden 14 sept 2006, for første gang med ny skorstein KYSTENS LANDSSTEVNE I BODØ Fra medlem Odd Kolberg i Drammen har vi fått denne stemningsrapporten: Det krydde av båter på vei inn til Bodø på åpningsdagen da Forbundet Kysten og Kystlaget Salta stod for arrangementet av Kystens landsstevne nr 25 i dagene juli i år. Fra fjernt og nært kom båtene, noen ble rodd av sterke karer andre kom under seil og mange av fartøyene gikk inn på havna for egen maskin. Og da de gamle, gode fiskeskøytene på femti seksti fot kom sigende med den nostalgiske dunk-dunk-lyden fra motorene, minnet det mange tilskuere om den gang da det var skøyter til. Kyststevnet betydde et yrende folkeliv på moloen, ved småbåthavna og langs den gamle dampskipskaia i Bodø. Båtfolk og båtentusiaster fra hele landet tok del i åpningen av stevnet. De satte stor pris på det de så og kommenterte ivrig enten det var storfembøringer, færinger, nordlandsjekter, galeaser eller mer moderne seilfartøyer, motorfartøyer eller veteranskskip som seig sakte forbi. Foto: Lokalavisa.no VÅR-CRUISE MED M/S NORDNORGE Tradisjonen tro skal M/S Nordnorge på vår-cruise også etter årets Antarktis-sesong. Etter kryssing av Atlanterhavet legger hun i vei fra Las Palmas 11 april med kurs for Bergen med ankomst 27 april. Priser fra kr ,- inkl. fly. Deretter skal hun på to cruise i Østersjøen, først 28 april-11 mai, deretter mai. Priser fra kr ,-. Større skip som Hurtigruteskipet Lofoten, Gamle Salten og Gamle Helgeland la til ved det som tidligere var dampskipskaia rett nedenfor sentrum av byen - der lokalbåtene og Hurtigrutene for mange år tilbake hadde sin faste anløpsplass. Det var ekstra stas da veteranskipet Gamle Salten klappet til Løvoldkaia. Hele 40 år var gått siden sist skuta var hjemme. I solskinnet etter utallige regnværsdager, ble den gamle som opprinnelig het MS Salten, tatt vel i mot av mange fremmøtte. Flere hadde minner fra den gang skipet hørte hjemme i Bodø enten fordi de hadde arbeidet om bord eller vært passasjerer mens Salten gikk i lokalrutefart innover fjordene og ut til øyene i distriktet. Salten ble bygget for Saltens Dampskipselskap i Bodø ved Trosvik Verksted i I de vel 50 årene som er gått siden, har Salten vært brukt i ulike tjenester og har seilt langs hele norskekysten. Salten var flaggskipet til Saltens Dampskipsselskap, men det ble snart klart at 5

6 skipet var for stort i ren lokaltrafikk, og da Hurtigruteselskapene trengte avløserskip, ble Salten leid av selskapene og satt inn i den farten i deler av året. Flere år ble skipet brukt i den såkalte Mosjøruten fra Mosjøen til Narvik med forlengelse til Honningsvåg i sommersesongen. På turen nordover gikk båten inn til Hornvika på Magerøya og landsatte turister som valgte å klatre opp den bratte stien til Nordkapp. og hjem til Stavanger kom på over kr bare i diesel. Kildebruk: Hurtigruten - Sjøveien mot nord av Dag Bakka Jr. Da Nordlandsbanen var fullført fram til Bodø i 1962, ble det slutt på Mosjøruta, og i 1966 ble MS Salten satt inn om sommeren i turistrute til Svalbard. Ett år senere kjøpte Staten skipet, det ble gitt nytt navn Sjøkurs og ble stasjonert i Grimstad som skoleskip i voksenopplæringen. Salten i fint driv langs Messøya Foto: Mathias Kolberg Eriksen NYE SKORSTEINER PÅ HELE FLÅTEN Gamle Salten på havna i Stavanger 2 sept 2006 I 1973 havnet Salten i Kristiansand som skoleskip. Høsten 1995, etter 22 år i tjeneste som skoleskip, havnet Salten endelig i Stavanger etter oppkjøp av interesserte. Navnet ble endret til Gamle Salten. Veteranbåtklubben overtok skipet som Riksantikvaren har gitt status som verneverdig, nasjonalt klenodium. Gamle Salten er ført tilbake til fordums glans og prakt med polert treverk av mahogni, skinnsalonger og blankpusset messing og gir et godt inntrykk av hvordan 1950-årenes kystruteskip så ut. I løpet av høsten har hele flåten av Hurtigruteskip fått malt opp skorsteinene sine i den nye rederistilen - i sort med rødt rederimerke (se forsiden). Med det har skipene på sett og vis endret karakter i noen grad - noen mer utpreget en andre. Mange i Hurtigrutekretser, på land og ombord, har sterke følelser for skorsteinene. De er viktig for skipenes identitet og personlighet. Skorsteinen er på mange måter skipets signatur, for ikke å si fingeravtrykk. Vi er mange entusiaster som tar mange skorsteinsbilder. Da medlem Tor Arne Aasen fra Starheim sendte oss bilder på mobilen tatt mens M/S Lofoten i høst fikk malt opp sin skorstein, var det et følelsesladet øyeblikk. Gamle Salten leies ut til selskaper, konferanser og julebord, og noen har til og med valgt å feire bryllup om bord. I sommersesongen går hun charterturer i farvann rundt Stavanger for å tjene inn penger til drift og de store vedlikeholdskostnadene. På turen nordover fra Stavanger til Bodø i juli var Gamle Salten bemannet med tidligere sjøfolk og entusiaster og sikkert alle ihuga medlemmer av Veteranklubben. De gjorde en god og fullverdig jobb enten de var å finne på brua, i maskinen eller som mannskap på dekk. Ikke minst viktig for en vellykket tur, var innsatsen til alle de hyggelige damene med stavangerdialekt. De holdt skipet rent, drev cateringen og stod for servering av lunch og middagene i den ærverdige spisesalongen. På øverste dekk kunne en kjøpe kaffe og vafler og sitte ved småbordene og nyte utsikten i elleve knops fart, godt skjermet for vind og vær bak pleksiglassene. Det ble en riktig hyggelig bytur for de passasjerene som reiste med fra Grønøy og Ørnes. Suvenirer, gensere og bilder av Salten både i ny og gammel utgave, ble solgt i salongen på akterdekket. Sannelig kunne det trenges også med ekstra tilskudd når en fikk høre at turen nordover Skorsteinen på M/S Lofoten males opp i ny drakt Foto: Tor Arne Aasen Det nye rederiet Hurtigruten Group ASA var en realitet sist vinter, som videreføringen av tidligere OVDS og TFDS. M/S Finnmarken var først ut og fikk nyskorsteinen malt opp på våren, mens de fleste skipene seilte gjennom sommersesongen med de tradisjonsrike TFDS-/OVDS-skorsteinene. Til noens glede og andres forundring. Forundring først og fremst i et markedsføringsfaglig perspektiv fordi man ikke benyttet anledningen i en godt besøkt og viktig sommersesong til å bygge det nye 6

7 varemerket som nyrederiet står for via en egen, gratis og kontrollert reklamekanal. M/S Nordnorge og M/S Nordkapp seilte sågar sommeren igjennom med sort skortstein, men uten rederimerke. Praktisk talt identitetsløs, så å si. Merket kom på først like før skipene dro i utenriksfart. Felles skorstein er en historisk hendelse. Slik har det aldri vært før, i alle fall ikke med en flåte på mer enn ett skip. Det første året (1893/1894) seilte Vesteraalske alene med ett skip (D/S Vesteraalen), men allerede året etter kom ett rederi til med, og da økte flåten til to skip, med hver sin skorstein. Deretter har flåten vokst og antall rederier har variert, men alltid to eller flere. Vi må altså 112 år bakover i tid for å være i en noenlunde tilsvarende situasjon som nå. STATEN KRITISK TIL LUKRATIV OLJEUTLEIE Fem av Hurtigruteskipene har tidvis vært ute av normal drift i høst til fordel for oppdrag som hotellskip ved norske industrikaier (Kong Harald, Narvik, Lyngen, Midnatsol og Nordlys). Tidvis har tre av dem vært ute i slik virksomhet samtidig. TV-innslag om saken med en statssekretær i Samferdselsdepartementet som uttalte seg kritisk til denne virksomheten. I avisartikkelen fremgår det at Hurtigruteavtalen mellom selskapet og Staten gir Staten anledning til å gi dagbøter på kr ,- hvis seilinger droppes utover det avtalte volum til nødvendig vedlikehold. Avisen hevder at dagbøtene kan summere seg til drøyt fem millioner kroner i høst. Til avisen sier driftsdirektør Torkild Torkildsen i Hurtigurten Group at de har kalkulert med bot fra Staten etter mange kanselleringer. Vi tar kritikken alvorlig. Samtidig er det slik at slike nasjonale oppdrag er sjeldne. Vi har ikke planer om flere slike oppdrag som vi når har for Stotoil og Hydro. Avisen spør om det er mer lønnsomt med en bot enn å oppfylle avtalen? Ja, det er litt av beregningen vi har gjort. Torkildsen sier at alle erstatningsskip har vært opptatt og at det har vært for kort tid å chartre passende skip som kan oppfylle avtalen med staten. I samme avis 17 november beklager adm dir Henrik Andenæs i Hurtigruten Group situasjonen som har oppstått og at departementet ikke ble trukket inn i saken i tide. Han lover bedre prosesser i fremtiden. Avisen skriver også at Hydro har bekreftet at leieavtalen med Hurtigruten er på 30 millioner kroner, mens Statoil leier for fem millioner i måneden i forbindelse med Melkøyautbyggingen. Andenæs uttaler at nettoeffekten av de to avtalene i tredje kvartal er syv millioner, mens effekten i fjerde kvartal vil bli atskillig større. Dagens Næringsliv skriver at avtalen mellom selskapet og Staten gir selskapet rett til å sløyfe inntil 110 driftsdøgn årlig på grunn av vedlikehold uten trekk i overføringene. Med 365 døgn i året og 11 skip, er det lett å se at denne kvoten ikke er raus, og lett overskrides ved slik utleie. M/S Kong Harald, M/S Midnatsol og M/S Narvik ved Ormen Lange-anlegget ved Aukra Foto: Tor Arne Aasen Hurtigruten er i seg selv en enestående industrihistorie - gjennom 113 år. Hurtigruten har betydd enormt, og betyr fortsatt svært mye, for dagliglivet langs store deler av Norskekysten. Hurtigruten er den sterkeste merkevaren innen norsk reiseliv, så vel nasjonalt som internasjonalt. De utbygginger Hurtigruten i høst har bidratt til å virkeliggjøre er viktige i den norske industri- og velferdsutviklingen. At betydelige anleggsutbygginger i moderne og viktig energi-industrihistorie kan bidra til å styrke Hurtigrutens dårlige økonomi er på en måte fint. Men mange stusser nok likevel over at rederiet definerer samfunnsrollen og -ansvaret sitt i tråd med denne prioriteringen. M/S Midnatsol og M/S Nordlys ved Orman Lange-kaia Foto: ØHRV-medlem og Kaptein Kjell Jonassen på M/S Nordlys, her i aksjon fra 40 meter over bakken Den rosa avisen Dagens Næringsliv hadde et større oppslag 25 oktober med et kritisk blikk på Hurtigrutens utleie av skip som hotellskip til Statoil og Hydro. Avisen skriver innledningsvis at Staten mener selskapet omgår regelverket og varsler millionbøter og reforhandling av milliardavtalen med Hurtigruten. NRK1 Dagsrevyen hadde på samme tid et At våre stolte Hurtigruteskip skal tjenestegjøre som flytende brakkerigger, i en slags moderne rallar-tilværelse, er ikke det mest åpenbare vi forbinder med alternativ aktivitet for skipene Når rederiet har falt ned på å velge dette, sier vel det mest om hvilken situasjon ledelsen mener selskapet er i. HUSK MEDLEMSKONTINGENT FOR 2007 FORFALL 31 JANUAR 7

8 D/S NORDSTJERNENS FØRSTE BESØK PÅ ØRNES Medlem Odd Kolberg i Drammen, opprinnelig fra Glomfjord nær Ørnes, har sendt oss denne artikkelen: Åpent brev til Konserndirektør Leif Øverland Hurtigruten Group Postboks Narvik Lofoten, Rørvik-Bergen, MS LOFOTEN ET SMYKKESKRIN SOM VIL ØKE I VERDI. Det sies at rederiet vurderer salg av MS Lofoten. Vi som i dag er om bord på MS Lofoten har reist mye med Hurtigruten, og har derfor noen synspunkter på dette. Foto: Christian Waatvik, Ørnes Bildet viser D/S Nordstjernen sigende inn mot kai i Ørnes på den første turen den gjorde nordover i slutten av juni Ganske interessant samtidig å bli minnet om en svunnen tid når en ser nordlandsbåtene som ligger på rekke og rad i fjæra like ved dampskipskaia. Det er trolig færinger (færing er betegnelsen på liten båt av sjektetypen med fire årer). På trettitallet var det enda vanlig at folk fra øyene og fjordene nordpå rodde eller seilte inn til anløps-stedet for å reise med Hurtigruten. Det var en nostalgisk tid på sjøen, småbåt-trafikken var preget av stillhet og ro før plastbåtene med stor fart og støyende påhengsmotorer for alvor tok over utpå 1960 tallet. ÅPENT BREV OM M/S LOFOTENS FREMTID Medlem Ellen Hustad i Oslo har sendt oss et åpent brev til rederiet, som vi gjerne gjengir. Brevet hadde et vedlegg på fire sider med ikke mindre enn 65 underskrifter som ble samlet inn på seilas med M/S Lofoten mellom Trondheim og Ålesund 22 okt. Brevet har også stått på trykk i flere aviser kysten rundt, bl.a. i Nordlys (30 okt), Sunnmørsposten (1 nov) og Avisa Nordland (4 nov): MS Lofoten er noe helt for seg selv et klenodium uten sidestykke i Norge i dag. I motsetning til flere steder i utlandet, har vi her i Norge ofte valgt det nye og moderne og revet ned det gamle. Det er nesten ikke til å tro at båten har fått bli så gammel i ruten. Alle ser at det gamle er verdifullt, bare det er gammelt nok, og slik er det nå i ferd med å gå med MS Lofoten. Derfor er det viktig å ha is i magen. Mange av Hurtigrutens passasjerer har allerede forstått dette og velger MS Lofoten når de planlegger en hurtigrutetur. Som det eneste skipet (muligens med unntak av MS Nordstjernen når den går som reserveskip) har MS Lofoten godt belegg midt på vinteren når de nye store skipene går praktisk talt tomme. Tar man i betraktning den langt rimeligere driften av et lite skip reduserer MS Lofoten tapet for rederiet i vintersesongen. Vi har hørt snakk om at MS Lyngen vil bli satt inn isteden, men det er intet som tyder på at passasjerene vil søke dit som erstatning for MS Lofoten. Vi spør derfor: er det ikke bedre med et skip som faktisk har inntekter i tillegg til utgiftene? Ser man fremover er det god grunn til å anta at cruisene med MS Lofoten vil bli en god butikk, for det har kommet svært gode tilbakemeldinger fra passasjerer fra disse cruisene. Det å innarbeide seg i et nytt marked vil alltid ta noe tid, og MS Nordstjernen som nå går full på Svalbard hadde også god plass til flere passasjerer de første årene. Nå selges derimot turene til temmelig stive priser. Dersom man også på cruise med MS Lofoten legger inn mulighet for valg av delstrekninger som alternativ, kan kundegruppen utvides. Kortere turer kan også bli fristende kombinasjonsturer for både turister og lokalbefolkningen. MS Lofoten har kvaliteter som kan gjøre den til rederiets sikreste inntektskilde. Nettopp nostalgi kombinert med naturopplevelser vil tiltrekke seg stadig flere. Se bare på Flåmsbanen som NSB ville nedlegge. Flåm utvikling så potensialet, og Flåmsbana er nå en pengemaskin uten sidestykke her i landet. Slik treffer også MS Lofoten en nisje i markedet som ingen av de andre båtene kan fylle, og verdien av denne nisjen vil bare øke over tid. I det håp at rederiet ser disse mulighetene og tar vare på MS Lofoten, undertegner vi (65 underskrifter). M/S Lofoten Foto: Helge Sunde 8

9 M/S FRAM SJØSATT Rederiet la i november følgende melding ut på sin hjemmeside (litt justert av Redaksjonen): Den 18 november i høst ble MS Fram sjøsatt i Trieste i Italia. og opp. Litt over 200 passasjerer regnes som en god seiling, sier Kristiansen. Hva koster jomfruturen? - Den billigste lugaren ligger på kroner. Inkludert flyreise fra København. Det er en innvendig tre køyers lugar. Den dyreste varianten er suite på dekk 6 til kroner. Det er prisene som ligger på jomfruturen til MS Fram. En ti dagers tur fra Island til Øst-Grønland, forteller Hanne M. Kristiansen. Erfaringsmessig er det ofte de dyreste lugarene som blir solgt først. Det viser statistikk for turene langs norskekysten om sommeren med tre nyeste skipene til Hurtigruten Group. Det hører også med til historien at når MS Fram avslutter sesongen på Grønland rundt 6. september 2007, så vil det bil et eget cruise fra pol til pol. REISEBREV FRA ØSTESJØCRUISE MED M/S NORDKAPP Fra medlemmene Anne-Sofie og Svein Uggen fra Drammen har vi mottatt reisebrev fra deres reise med MS Nordkapp på det første cruiset i Østersjøen i høst, fra 4 16 oktober Deler av Redaksjonen (Per) var med på det andre cruiset (16-28 oktober), og vi har derfor kombinert Uggens brev med Pers bilder. Fra sjøsettingen av M/S Fram Slusene åpnes, snart vann under kjølen - for første gang Foto: Hurtigruten Group 27 mai går jomfruturen til Grønland. Turen fra Reykjavik til Øst-Grønland blir jomfruturen for MS Fram. For de som skal være med på turen, så starter den i København. Alle flyr fra København til Reykjavik. På Island vil båtens første passasjerer mønstre på, sier Hanne Karde Kristiansen, kommunikasjonsdirektør i Hurtigruten Group. Et vellykket cruise er over. Kapteinen lovet oss pent vær på turen, men om hans kontakter var oppover eller nedover skal være usagt. Vi hadde skyer med litt sol i Stockholm og Visby, men havet var helt rolig på hele turen. Det var altså ingen skvælping i vannglassene til middag. Helt utrolig, 11 dager i Østersjøen i oktober og maks vær, det var helt fantastisk. Første anløp var Gdansk. Der ble vi praiet av en drosjesjåfør på kaien. For 30 Euro kjørte han til gamlebyen, så en tur til havnen og tilslutt var det Frihetsmonumentet, så tilbake til skipet. Han guidet hele turen på engelsk med tyske ord som supplement. Som takk betalte vi 35 Euro. Selger bra Allerede den første uken av salget på turene til Grønland har det vært bra interesse. Vi har solgt de første plassene på MS Fram sin jomfrutur i mai, forteller Kristiansen. -Det mest positive med salgene av turer til Antarktis og Øst-Grønland, er det at det er svært mange nordmenn som viser interesse for disse cruisene. Jeg synes det er flott at responsen er så stor på hjemmebane, sier hun. - I tillegg får vi mange henvendelser fra USA, Tyskland og Frankrike. Vi er også godt i gang med markedene i Asia og Russland. Det er ansatt en egen person i Hurtigruten Group som vil jobbe med disse markedene, sier Hanne Karde Kristiansen. Fornøyd med 200 passasjerer MS Fram har 318 gjestesenger. Vi regner med at 300 passasjerer er maks. Det er mange som reiser alene og det er ofte to personer i lugarer med fire, sier hun. -Derfor er vi fornøyd med 200 passasjerer Frihetsmonumentet i Gdansk 9

10 Riga var besøkt tidligere og vi spaserte på egen labb. Fin by med stor historisk interesse. Fra Rådhusplassen i Riga kom tydelig fram her. Det var to arkitekt studenter som vant konkurransen med sitt forslag. Bare ideen om å bygge en kirke i et stort hull i fjell, var utrolig. De fikk det til, og resultatet var imponerende. Bare den ideen med 22 kilometer med kobberledning i taket for å få en god akustikk, var nytekning. Kirken brukes nå også til konserter. Bare Bervalhallen kan måle seg i samme akustikk. Vi som ikke hadde visum til Russland måtte i samlet buss til utfluktene. En tollstasjon lå mellom M/S Nordkapp og kaien. Her ble passene våre gransket og stemplet. Alle kom til bussene og Ermitasjen stod på dagens program. I Ermitasjen var det gull og krystall over alt. Guiden vår var meget opptatt å fortelle om maleriene, mens Svein som er interiørarkitekt var mest fascinert av gulv og tak. Mosaikk og intarsia kunne ta pusten av en interiørarkitekt. Ett gulv hadde 19 forskjellige tresorter, og for et arbeide. I Tallinn var vi invitert, betalt, til konsert i rådhuset. Her ville guiden at vi skulle gå to og to i flokk fra bussen til rådhuset, men å få 80 mennesker til dette var helt tull. Konserten var barokk musikk spilt av en trio. Beskjedent må jeg innrømme at denne typen musikk langt fra mine favoritter. Der fikk vi også en regnbyge, og kom våte tilbake til skipet. Fra innganspartiet i Ermitasjen i St. Petersburg Dagen etter var det utflukt til Peterhof eller Petrodvorets som det heter på russisk, prakten her var den samme som i Ermitasjen. Kirke (katolsk) med løk-kupler i Tallinn Helsinki er en by vi burde hatt god tid i. Sibeliusmonumentet var storslagent og spennende, men litt uforståelig. At disse rørene skal forestille bjørkeskog, skal det fantasi til. Kanskje sveiseornamentene på rørene skal kunne likne på bjørkebark? Vi måtte ha plasttrekk på skoene for å skåne gulvene. Etter å ha vandret rundt i gull og kunst til overmål, skjønner jeg nå bakgrunnen til revolusjonen i Fyrster og tsar fråtset i mat og luksus, mens almuen ikke hadde penger til hus og mat. Peterhof utenfor St. Petersburg Deler av Sibelius monumentet i Helsinki Tempelkirken som er bygd inn i fjellet var utrolig flott. Finnenes sans for nyvinning innen arkitektur Så var det på sjøen igjen med kurs for Stockholm. Vasamuseet var vårt hovedmål. Rart at skipet lå på havbunnen i 300 år, glemt og gjemt. Dessverre var det mørkt inne så fotografering var vanskelig. Vi hadde en dyktig guide som ga god innlevelse i skipets historie, fra de 1000 eiketrær som gikk med til byggingen til havet slettet alle spor. 10

11 gjorde at selskapet nå satt med flere gode ruteskip som det ikke var umiddelbar bruk for. Faktisk hadde Kong Harald allerede debutert i Hurtigruten, da den våren 1919 ble satt inn i en egen ekspressrute med post og passasjerer ombord nordover fra Trondheim. Seilingene ble annonsert under Hurtigruten. Sommeren samme år kom det inn som fat skip, og de skulle gjennom 31 år gjøre en betydelig innsats. Fra Vasamuseet i Stockholm Siste stopp var Visby på Gotland. En sjarmerende liten by med lindepark, ruiner og blomster. Vi koste oss i byen som vi hadde besøkt tidligere. Kong Harald var levert i oktober 1890 fra Joh C Tecklenborg i Geestemümde. Som nytt var det på 955 brt og 198 fot, bygget som stormdekker med tre klasser og 70 køyeplasser. I innredning var skipet spesielt utformet for å kunne seile med turister i sommermånedene, men var primært beregnet for gods og passasjerbefordring i stamruten mellom Hamburg og Finnmark. I kystfart hadde skipet sertifikat for 502 passasjerer. Maskinen var av triple-ekspansjon-stype og utviklet 1100 ihk, fart i rute var 12 knop. I størrelse og utseende var Kong Harald av den vanlige typen som Bergenske og Nordenfjeldske fikk levert på den tid, med stormdekk og lasterom for og aktenom maskinen og med salonger og de fleste lugarene på hoveddekk. Sammen med rederisøsteren Rangvald Jarl og Bergenskes Mira, Neptun og Venus kom Kong Harald hver sommer til å seile i selskapets spesielle turistrute fra Hamburg og Newcastle til Nordkapp. Ruinene av den tidligere domkirken i Visby Etter 1½ døgn i sjøen ankom vi tilbake til Oslo. Vi sender en stor takk til besetningen ombord samt de hjelpsomme reiselederne fra Kystopplevelser. De gav oss en fin og minnerik opplevelse. Skipets offiserer så vi lite til, de var ganske anonyme. Deler av redaksjonen (Per) var som nevnt med på det andre østersjøcruiset, oktober, og ønsker å knytte en liten kommentar til dette med skipets anonyme offiserer. I en hyggelig prat med resten av Redaksjonen (Trond) sier han begeistret: -På vårt cruise vil jeg faktisk fremheve hotellsjef Aksel-Arne Antonsen som var rundt i spisesalen og snakket med alle passasjerene under middagene. I tillegg var også kaptein Kjøllås rundt og snakket med de reisende ved flere anledninger under cruiset. Her har nok en og annen offiser ombord på hurtigruteskipene ett og annet å ta lærdom av. HISTORIKK OM TIDLIGERE HURTIGRUTESKIP Kilde: Hurtigruten Sjøveien mot nord Dag Bakka jr. Utvidelsen av Hurtigruten fra 1. juli 1919 med en sjette ukentlig rundtur, gav behov for nye skip. Foruten at Det Stavangerske Dampskibsselskab kom med, tilbød Nordensjeldske å sette inn Kong Harald. Selskapets aldrende flåte kunne vel trenge en mer moderne tonnasje., og bortfall av turistseilingene og omlegging av ruten på Hamburg Fra 1906 frem til utbruddet av Første verdenskrig organiserte også selskapene regulære cruise fra Kontinentet til Svalbard, hvor Kong Harald seilte sammen med Neptun. Som de andre turistdamperne ble Kong Harald hver vår luftet ut, vasket, malt og utrustet for sommerens eventyr. Frem til 1914 var det vanlig mrd hvitmalte skrog. Men turisttrafikken ble aldri mer enn et godt betalt supplement i lyse sommermåneder; resten av året måtte det tjene sitt levebrød i vanlig rutefart. Sommeren 1909 gjennomgikk Kong Harald en omfattende ombygning. Skroget ble forlenget til 1110 brt og 220 fot, innredningen ble modernisert, maskinen bygget om og kjelene skiftet ut. Tross alderen hevdet Kong Harald seg godt, da den våren 1919 kom i selskap med tretten andre skip i Hurtigruten. Den hadde ord på seg som en komfortabel og solid båt, som somrene 1919 og 1920 også ble benyttet i en ukentlig ekspressrute med post og passasjerer mellom Trondheim og Tromsø. Sommeren 1924 var skipet innblandet i en tragisk ulykke som rystet nasjonen. Natten til 17. juni var den på vei sørover Vestfjorden, da den i tett tåke kolliderte med nordgående Haakon Jarl ved Landegode. Til tross for omfattende skade klarte besetningen på Kong Harald å ta opp overlevende fra den synkende Haakon Jarl, som sank med 17 menneskeliv. Den 17. februar 1929 brøt det ut brann akter på 1. plass kort etter avgang fra Kirkenes. Brannen ble slukket uten personskader, men skipet måtte på verksted i Trondheim. Ved selskapets Nordre verft og Trondhjems Mek verksted fikk Kong Harald nå en fullstendig ominnredning. 1. plass ble beholdt akter med 48 køyeplasser, mens det nå ble innredet en rommelig 3. plass midtskips, med 50 køyer. 2. plass ble sløyfet. I det ytre ble 11

12 midtskipshuset kledd inn og det ble bygget ny bro og bestikklugar på båtdekket. Noen havarier var nok også Kong Harald ute for gjennom sitt lange liv på kysten. etter gled skipet av grunnen og tok seg inn til Askvoll ved egen hjelp. Bergningsbåten Uller kom til assistanse, og dermed gikk Kong Harald til Trondheim for opplag. I februar 1951 ble skipet solgt for kroner til Ostende Remorquage Letzer SA i Antwerpen. Under navnet Westende ble den brukt som badebåt i Ostende ett par sommre. I juni 1954 bar det til opphugging i Brügge, hvor en av kystens trofaste tjenere nå ble hugget opp. D/S Kong Harald fra NDFS plansje 9. april 1940 lå Kong Harald ved verksted i hjembyen for den årlige puss., mens gamle Erling Jarl seilte som avløsnings skip. Det første krigsåret kostet Nordenfjeldske hele fem hurtigruteskip; i januar 1941 var det bar Kong Harald tilbake. Utpå sommeren 1940 kom ruten i gang igjen, og 2. juli stevnet Kong Harald nordover fra Trondheim i første ordinære rute til Kirkenes. Men allerede høsten 1941 ble den amputeret til Tromsø, og derfra ført videre med leide motorkuttere. Kong Harald kom ut for mange dramatiske situasjoner i løpet av sitt lange liv. Under de alliertes raid mot Lofoten i desember 1941 ble skipet oppbrakt sør for Lødingen av britiske krigsskip. Det var meningen å ta med skipet over til Storbritannia, men av mangel på kull fikk det bli igjen. 14 av mannskapet valgte å ble med over. 21. januar 1943 ble skipet angrepet av to MTB er i Frøysjøen mellom Florø og Måløy, men torpedoene bommet og detonerte mot land. I februar samme året etter passerte to torpedoer like foran baugen da det ble angrepet av en undervannsbåt på Folla. Kong Harald holdt det gående inntil det fikk maskinskade i september 1944 og ble forhalt til BMV i Laksevåg. Her fikk det betydelig skade under alliert flyangrep 4. oktober, noe som satte stopper for videre seilinger så lenge krigen varte. Ved den tyske kapitulasjonen i mai 1945 lå skipet fortsatt ved verksted, men kunne settes inn i Hurtigruten allerede i juni 1945, gammelt og nedslitt. 27. februar 1946 var det første hurtigruteskip som anløp Øksfjord etter krigen, på sin første tur til Kirkenes. Nordenfjeldske besluttet å koste de nødvendige reparasjoner på skipet for å holde det i fart inntil nye skip kunne leveres. Fra februar til juli 1948 lå Kong Harald ved Trondhjem Mek verksted for en omfattende ansiktsløftning, med høy avrundet bro og en lav, moderne skorstein. Båtdekket var bygget sammen, og i det indre var innredningen modernisert og pusset opp. Med Olav Bolling som fører seilte nå Kong Harald sine siste år. Fra oktober 1950 leide selskapet inn Alta til å overta seilingene, men på sin siste tur grunnstøtte Kong Harald om morgenen 17. oktober 1950 på Heggebåen ved Florø, med fullt belegg av passasjerer. Skipet hadde god fart og det så en tid kritisk ut, med fare for at skipet skulle kantre, som Haakon Vll i Klokka 0700 kom lokalbåten Atløy til og tok om bord passasjerene, og snart TIDLIG KRØKES Fra rederiet (HRG) har vi mottatt en artig mail, som vi gjerne gjengir. Det viser at det er håp blant de yngste. Hei jeg heter simen og er 7 år jeg har hurtigrute rom hos pappa og ønsker meg hurtig rute ting til 8årsbursdagen min 5 november Jeg samler på masse hurtig rute ting Jeg ser hurtig ruten hver dag. Romet mit er malt i samme farge Som hurtig ruten. Og jeg har to senger ini veggen Jeg syns at hurtig ruten er den fineste båten som kommer hit til ørnes. Før kunne jeg kjøpe ting i tjosken men nå åpner den ikke når hurtigruta er på ørnes Hilsen Simen K Vatne c/o Bernt Vatne Korsnes veien ørnes. Foto: ukjent POSTSTEMPEL PÅ ALLE HURTIGRUTENE Redaksjonen har mottatt noen reaksjoner på det vi skrev i forrige utgave av ØHRV-nytt i forbindelse med motivdatostemplene. Blant annet fra medlem Trond Johnsen i Sortland som opprinnelig tipset oss om motivdatostemplene. I forbindelse med forrige utgaven av ØHRV-nytt ringte et medlem fra Bergen og ville formidle at det var slett ikke var alle skipene som kjente til disse stemplene. 12

13 Nå har vi fått brev fra filatelist og medlem Olav Brekke i Bergen som blant annet skriver: Helge Mikkelsen har nok ikke hatt hellet med seg. Eg har avtrykk av 12 av dei 14 hurtigrutene. Eg manglar berre Narvik og Finnmarken. Då eg var ombord på Finnmarken i sommar, var dei svært stressa. Hadde berre 2 timar på seg frå passasjerene og eg - kom ombord til dei skulle gå. Passasjerane måtte sjølvsagt koma fyrst og eg måtte vente. Narvik har eg ikkje prøvd meg på enda. Skal sjølvsagt sende kopiar av dei båe når eg får fatt i dei. Så var det Nordstjernen som feira sine 50 år med tur til Hamburg. Som filatelist har eg fått tak i 3 gode objekt som markerer dette jubileet. Det eine er eit reint tysk produkt der både frimerke og stempel er tyske. Nr. 2 er norsk stempel og norsk frimerke på ein vanleg konvolutt. Nr. 3 er sjølve rosinen i pøsa ein spesialkonvolutt med både det tyske og det norske postverk sin logo. Frimerket er spesiallaga for anledningen noe som er mogleg etter at Posten Norge opna for at alle kunne velge sitt eige motiv på frimerke tidlegare i år (22 august 2006) Vonar at dei vedlagte kopiar kan visast i bladet med ein høveleg kommentar. Beste helsing Olav. I mangel av en skanner, har redaksjonen gjort et tappert forsøk på å avfotografer deler av de vedlagte kopier. Men vi kan selvsagt bekrefte mottagelsen av kopiene på motivasjonsstemplene. Rosinen i pølsa en spesialkonvolutt med både det tyske og det norske postverk sin logo. --- Redaksjonen anser at denne debatten herved er avsluttet. HURTIGRUTE-ARTIKKEL GA FLERE USA-PASSASJERER Avisen Nordlys i Tromsø hadde følgende artikkel på sin nettside 13 nov 2006: Etter at Los Angeles Times skrev om hurtigruta, begynte amerikanerne å ringe. Hurtigruten har fått økt etterspørselen med 30 prosent. I sommer tok reporter Beverly Beyette fra den amerikanske storavisen Los Angeles Times turen med Hurtigruten fra Bergen til Kirkenes. Artikkelen kaller hun "A place of jagged beauty" og understreker at det er vanskelig å motsi Hurtigrutens eget utsagn om "verdens vakreste sjøreise". Artikkelen strekker seg over tre hele sider i Los Angeles Times nettutgave, melder Hurtigrutens eget nettsted ifølge VG. Los Angeles Times har tre millioner lesere, og omtalen gikk også ut i 200 andre amerikanske aviser. Det tilsvarer ytterligere 11 millioner lesere, ifølge avisa. ØKONOMISK FREMGANG I TREDJE KVARTAL 2006 Hurtigruten Group ASA la ut en pressemelding på sin hjemmeside den 16 november i år, som vi her gjengir deler av. Den forteller at rederiet fikk et resultat før skatt på 196,4 millioner kroner i tredje kvartal For årets første ni måneder ble resultatet 104 millioner kroner. Sammenlignbare tall fra tilsvarende perioder i 2005 viser at konsernet er i fremgang. Også for 2006 som helhet ventes det en vesentlig resultatforbedring sammenlignet med Hurtigruten Group er resultatet av fusjonen mellom Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab ASA og Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA som ble gjennomført med virkning fra 1. mars Fusjonen har resultert i en omfattende snuoperasjon som gir positive utslag i tredje kvartal. Resultatregnskap Hurtigruten Group hadde totale driftsinntekter i tredje kvartal 2006 på 1 186,7 millioner. (Tredje kvartal 2005: 1 149,1 millioner kroner). Veksten skyldes i hovedsak økte passasjerinntekter og økt ombordsalg i Hurtigruten. Virksomheten på Svalbard fortsetter sin positive utvikling og bidrar med økte driftsinntekter. Også reisebyråvirksomheten viser fremgang. Utviklingen viser at resultatforbedringsprogrammet, PLUSS O7, begynner å gi effekt. Overgang til rimeligere bunkerskvalitet og forbruksreduserende tiltak har medført at bunkerskostnadene i 3. kvartal er uendret, sammenlignet med 2. kvartal for forretningsområdet Hurtigruten, og økt med kun 3 millioner kroner for selskapet som helhet. Det arbeides fortsatt med stor intensitet for å hente ut de stordriftsfordeler og synergier som fremkommer i resultatforbedringsprogrammet. Fremtidsutsikter Snuoperasjonen i Hurtigruten Group ASA er kommet godt i gang, og utviklingen i tredje kvartal bekrefter dette. Styret forventer at 2006 vil gi en betydelig resultatforbedring i forhold til 2005 og dekke minst halvparten av gapet i forhold til målet om et resultat i balanse i Størstedelen av forbedringene i resultat før skatt av videreført virksomhet i forhold til 2005 vil komme i 4. kvartal, og er langt på vei sikret. Ambisjonen om et resultat i balanse i 2007 står fast. VI SAVNER E-POSTADRESSER PÅ MANGE AV VÅRE MEDLEMMER - MELD INN TIL REDAKSJONEN! 13

14 HURTIGRUTEN GJENFORENTE SANDEFJORDSFAMILIE ETTER 81 ÅR Fra medlem Birger Johnsen i Bodø har vi vært så heldige å få denne rørende historien: Hurtigruten Group asa, med MS Nordnorge, gav muligheten 81 år og 3-4 generasjoner etter begravelsen, for besøk til en av forfedrene fra Sandefjord, som ligger gravlagt på Deception Island i Antarktis. Norge har i gjennom tidligere tider vært en stor sjø- og fangstnasjon. Store deler av landet har i gjennom tidligere århundrer, vært avhengig av den føden, som havet kunne gi. Dette førte etter hvert til organisert fangst og fiske. Først i våre egne farvann her nord, og senere i fjernere farvann, ned mot Antarktis. Fra slutten av 1800 årene og frem til 1960, var norske fangstinteresser, etablert på flere øyer i Sørishavet. Det finnes fortsatt bevarte spor etter disse etableringene på flere steder der, som bla. på Deception Island, South Shetland og Sør-Georgia m.fl. Flere av våre fangsfolk, som måtte reiste fra familie og hjem, for å hente levebrødet til seg og sine, kom aldri tilbake. Noen fant sin våte grav, mens andre igjen ble gravlagt på etter hvert organiserte kirkegårder på steder der de forskjellige virksomhetene var belagte. På disse kirkegårder er det registrert fangstfolk helt fra 16 års alderen og oppover i 60 års alderen. En ulykke hindret hvalskytter Einar Mathisen Lingelem fra Sandefjord å komme hjem igjen. For Einar Mathisens barnebarn, Fred Einar Fredriksen fra Sandefjord, hans søster Anne Ingebretsen, bosatt i USA og oldebarn Einar Fredriksen, nå bosatt i Trondheim, var det en stor og minnerik stund, da de som de første fra den nærmeste familien i Sandefjord, fikk stå ved graven og legge ned en blomst og en liten minnestein fra Sandefjord på graven til en kjær bestefar og oldefar. Fred Einar og hans sønn Einar, forteller at det føltes merkelig å så ved graven til bestefar og oldefar, som de i så mange år har snakket om og hatt lyst til å besøke på vulkanøya Deception Island i Antarktis. Fred Einar forteller videre at gravstøttene på kirkegården ble i år 1969 begravet av sand, fra en vulkansk utblåsning på øya. Et av korsene ble funnet av noen fra den argentinske stasjonen i 1992, som brakte korset tilbake til kirkegården i 2002, da det ble klart hvor det tilhørte. Fra venstre ser vi Einar Fredriksen, Anne Ingebretsen og Fred Einar Fredriksen, ved oldefar- og bestefars grav, Einar Mathisen Lingelem på Deception Island. Foto: Fred Einar Fredriksen I dag er det mulig å besøke disse stille steder, hvor bare sel og pingviner holder til, takket være Hurtigruten Group asa, som har etablert flere turer i Antarktis i vinterhalvåret, med 2 av sine hurtigruteskip. For pårørende og venner til dem som hviler i sine graver der nede, er dette et kjærkommet tilbud for å kunne besøke disse steder og legge en blomst på en fjern grav, som takk til de kjære, som gav sine liv for familie, venner og for landets ve og vel. Slik var det også med Einar Mathisen Lingelem (f. 17.sept. 1887, død 3. april 1925) fra Sandefjord. Han var bare 28 år, da han første gang reiste med som hvalskytter på en av hvalbåtene i sesongene fra 1915 til En ulykke under et skudd med hvalkanonen, stoppet hans videre yrkeskariere, som hvalskytter og styrmann på hvalbåten m/s Svend Foyn i Einar døde en stund etter av blodforgiftning, som følge av de skader han pådrog seg under skytingen. Hjemme var hans kone og hans 1 år gamle datter uvitende lenge, om at en kjær mann og omsorgsfull far, aldri ville vende tilbake til dem igjen. Einar fikk sin grav på Whalers Cemetery på vulkanøya Deception Island. Der hviler han sammen med 27 menn fra Norge og 7 andre menn fra andre nasjoner i sine graver. Fra 1925 og frem til dette år, har ingen fra den nære familien hatt muligheten til å besøke graven til en kjær far, bestefar eller oldefar. Et gammelt ønske ble oppfylt onsdag 1. nov d. å, ved MS Nordnorge s anløp på Deception Island. Ved foten av trekorset hvor tiden har utslettet alle data, la familien ned en rose og en liten minnestein fra hjemmet Lingelem, med navnet på sin beste- og oldefar, som ble gravlagt der i Foto: Fred Einar Fredriksen Det blir nok ikke siste gangen noen fra familien besøker graven til Einar Mathisen Lingelem på Deception Island i Antarktis.. DEADLINE NESTE UTGAVE Ønsker du å bidra i neste utgave av ØHRV-nytt? Send gjerne tekst og/eller bilder til Redaksjonen innen den fristen du finner under Viktige datoer bak i bladet. Vi vil helst ha elektroniske bidrag på mail, evt. maskinskrevet eller tydelig håndskrift. 14

15 ANTARKTISSØSTRENE TILBAKE TIL SOMMEREN M/S Nordnorge og M/S Nordkapp sammen i Antarktis Foto: Hurtigruten Group Nå i vinter er de to søsterskipene M/S Nordnorge og M/S Nordkapp i Antarktis, på motsatt side av jordkloden. Det er andre, og foreløpig siste, sesong begge er der sammen. Til våren kommer de som vanlig tilbake til ordinær Hurtigruteseiling. I følge ruteplanen gjenopptar M/S Nordkapp ordinær seiling onsdag 25 april fra Bergen, hvor hun tar over stafettpinnen fra M/S Lofoten. Så blir hun seilende på norskekysten utover høsten og vinteren, siden det er nye M/S Fram som skal samseile med M/S Nordnorge i Antarktis neste vinter. M/S Nordnorge blir ikke å se på kysten vår før hun fredag 1 juni bytter med M/S Midnatsol i Bergen. Ved retur på sør til Bergen tirsdag 28 august takker hun for seg igjen og gir kyst-stafettpinnen videre til M/S Lyngen, og tar fatt på nok en ny Antarktissesong. HKH KRONPRINSESSE METTE MARIT GUDMOR FOR M/S FRAM - Norge har en unik polarhistorie å fortelle og Hurtigruten har en unik posisjon som reiselivsprodukt nasjonalt og internasjonalt. MS Fram vil seile i polarheltenes kjølvann og gjøre oss i stand til å tilby et voksende cruisemarked en helt ny opplevelse. Sjøsettingen er en viktig milepæl å markere på veien frem til MS Fram legger ut på sitt første explorercruise sommeren 2007, sier Henrik Andenæs, administrerende direktør i Hurtigruten Group ASA. Vi har allerede stor pågang av gjester som ønsker å reise på Grønlandscruise med MS Fram, der det første cruiset går ut fra Reykjavik, på Island, den 27. mai MS Fram har en lengde på 114 meter, en bredde på 20 meter og vil ha åtte dekk. Det blir 136 lugarer med høy standard og 318 senger. Skipet har også gode konferanse- og møtefasiliteter. Spesielt tilrettelagte av- og påkledningsdekk gjør ekspedisjoner til land i polarsirkelbåter både trygg og komfortabel. I tillegg har MS Fram restaurant, bar, sauna, treningsrom, boblebad, passasjerbro og utsiktssalong. - Vi merker at explorerturisme er i sterkt vekst. De som reiser er ofte godt voksne, reiser mye, har solid økonomi og sans for ekte opplevelser hvor man kommer tett på elementene, samtidig som de stiller krav til komfort. Derfor tror vi at mange vil benytte seg av muligheten til å oppleve Grønland og Antarktis med skipet MS Fram, sier en stolt Andenæs. I 113 år har Hurtigruten seilt langs kysten av Norge 365 dager i året, og det er erfaringen herfra som gjør Hurtigruten Group til en attraktiv tilbyder av explorer-cruise. Hurtigruten Group tilbyr cruise på Svalbard, i Antarktis og fra våren 2007 også i Grønland. Fra Siorapaluk i Grønland er det bare 1362 km til Nordpolen. Nærmere Nordpolen er det vanskelig å komme, så vi håper at dette kan være fristende for de som søker en litt annen opplevelse når de skal ut å reise, sier Andenæs. Prssemelding fra Hurtigruten Group 18 nov 2006: Hennes Kongelig Høyhet Kronprinsesse Mette Marit blir gudmor til Hurtigrutens nye stolthet, MS Fram. (Trieste ) I dag sjøsettes Hurtigruten Groups nyeste skip, MS Fram, i Trieste, Italia. Skipet markerer et viktig tidsskille for Hurtigruten, ved at det er spesialbygget for å seile i Arktis og Antarktis. Det er verdens største leverandør av cruiseskip, Fincantieri, som bygger MS Fram. - Vi er stolte og svært beæret over at Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsessen har takket ja til å være gudmor for Hurtigrutens nye stolthet, MS Fram. Vi ser frem til dåpen som finner sted i Oslo 19. mai 2007, sier administrerende direktør Henrik Andenæs. M/S Fram under bygging I Italia Foto (begge): Trond Holten (HRG) Sommeren 2007 kan Hurtigruten Group ønske oppdagelsesturister velkommen til å oppleve Grønland, og senere Antarktis, på nært hold. MS Fram er oppkalt etter Fridtjof Nansens polarskute Fram, som er det skip i verden som har vært lengst mot nord og lengst mot syd. Navnevalget reflekterer at Hurtigruten Group satser på å forsterke og tydeliggjøre sin posisjon som en av verdens ledende tilbydere av opplevelsescruise i polare farvann. 15

16 HURTIGRUTEN SETT FRA VERDENSROMMET for M/S Nordkapp, selv om kabalen en stund var påtenkt motsatt. Mye har også skjedd i høst og vinter i forbindelse med at flere skip har tjenestegjort som hotellskip ved industrikaier og byttet med hverandre - og skapt nye midlertidige mønstre. Og ikke alle planlagte endringer er iverksatt ennå heller, men fases inn i løpet av våren (jfr. ruteplanen). Den nye rekkefølgen i seilingsmønsteret etter at endringene er gjort blir som skissert nedenfor fra kommende sommersesong, med utgangspunkt i avgang fra Bergen 1 juni. Til sammenligning har vi også tatt med to tidligere års rekkefølge, basert på tilsvarende sommerruter: Medlem Karl Henrik Stensaker i Bergen er en ivrig og driftig entusiast som er flink til å tipse Redaksjonen. Nå har han vært innom søkemotoren Google på internett og funnet et bilde av Hurtigruten ved kai i Kirkenes, sett fra verdensrommet. Det er M/S Midnatsol som her er foreviget via satellitt ( NY RUTEPLAN - MED NY SKIPSREKKEFØLGE Det er alltid spennende for oss entusiaster hver høst når den nye ruteplanen for kommende års seilingsmønster offentliggjøres. Gitt konsesjonsavtalen med Staten er det vel lite trolig at anløp droppes, men man må naturligvis sjekke Og det kan jo tenkes at nye anløp kommer til. Sist gang, og det er ikke mange årene siden (1998), var det Geiranger som kom inn som nytt nordgående sommeranløp. I starten bare for M/S Richard With, men etter hvert for hele flåten (fra 2000). Stor, for mange størst, spenning er knyttet til selve rekkefølgen av skip i seilingsmønsteret. Endringer medfører nye kombinasjoner av så vel skipsmøtene ved kai som i leia. Dette gir grunnlag for nye opplevelser med besøk på motgående skip, nye turkombinasjoner med innlagte skipsbytter og nye motiv i utallige bilder og på video. Rekkefølgen i seilingsmønsteret var stabil på slutten av 1990-tallet, i alle fall siden 1994 som er så langt bakover vi har gått, og inn i starten av det nye årtusenet. Bare endret av nye skip som erstattet gamle. Det var i seg selv naturligvis stort, men endret ikke det underliggende mønsteret. Men så byttet de to nye skipene M/S Kong Harald og M/S Midnatsol plass i november Deretter byttet også nyskipene M/S Finnmarken og M/S Nordkapp (via M/S Nordstjernen) plass i januar Begge saklig begrunnet i justeringer for å optimalisere bookingsituasjonen. Flåten bestod lenge av 11 aktive skip, men så i 2005/2006 kom det tidligere mellomgenerasjonsskipet M/S Midnatsol tilbake, under navnet M/S Lyngen. Dette ga en mer fleksibel flåtestruktur med nye muligheter. I inneværende sesong har det skjedd en del underveis. Opprinnelig overtok M/S Lofoten for M/S Nordnorge i høst da sistnevnte satt kursen for Antarktis, og litt senere overtok M/S Nordstjernen (-1994) Nordnorge Nordnorge Nordnorge 1) Richard With Richard With Richard With Trollfjord Trollfjord Trollfjord 2) Kong Harald Kong Harald Midnatsol 3) Nordlys Nordlys Nordlys Midnatsol Nordkapp Nordkapp 4) Vesterålen Vesterålen Vesterålen Nordkapp Finnmarken Finnmarken 5) Finnmarken Midnatsol Kong Harald Polarlys Polarlys Polarlys 6) Narvik Narvik Narvik 1) = Nordnorge erstattet Kong Olav i ) = Trollfjord erstattet Harald Jarl i 2002 * 3) = Midnatsol erstattet Midnatsol II i ) = Nordkapp erstattet Nordnorge i ) = Finnmarken erstattet Lofoten i ) = Polarlys erstattet Ragnvald Jarl i 1996 * * = Nordstjernen fylte ut i en mellomperiode Mot slutten for de to gamle traverne Ruteplanen strekker seg ut desember Denne vinteren består flåten av 14 skip, med M/S Lofoten, M/S Nordstjernen og M/S Lyngen i tillegg til kjerneflåten på elleve. To av de nye skipene er i Antarktis, men rederiet har allikevel stadig ett skip mer enn de elleve opprettholdelsen av konsesjonsforpliktelsene krever. Det gir fleksibilitet. Ved leveringen av M/S Fram til våren, øker flåten til 15. Et markant trekk vi leser ut fra ruteplanen er at det ikke er planlagt seilinger med verken M/S Lofoten eller M/S Nordstjernen etter inneværende vintersesong. Begge seiler nå, men snart er det slutt. M/S Nordstjernen og M/S Lofoten i stilig samseiling utenfor Ålesund Foto: Tor Arne Aasen, Samferdselsfoto AS M/S Nordstjernen går ut først, faktisk allerede etter rundturen januar. M/S Midnatsol overtar i Bergen 25 januar. Deretter er flåtens Grand Old Lady ikke lenger å finne i seilingslisten for 2007, men seiler på Svalbard/Spitsbergen til sommeren. Dette altså i henhold til ruteplanen, men rykter går nå bl.a. på vår klubbs hjemmeside om at det blir noen justeringer mellom skipene M/S Nordlys, M/S Midnatsol og M/S Nordstjernen i januar, fordi M/S Nordlys skal ha en ny periode ved Ormen Lange-kaien etter juleturen og M/S Midnatsol skal en tur til Oslo (se egen sak). 16

17 M/S Lofoten avslutter med rundtur fra Bergen lørdag 14 april. Ved retur til Bergen onsdag 25 april skal M/S Nordkapp være klar til å overta kystseilasen. Det gjenstår å se hva som blir det stolte og vakre skipets skjebne deretter. Cruise på Vestlandet og Nordlandskysten i sommerhalvåret står på ønskelisten til svært mange entusiaster... Kaare Espolin Johnsons billedkunst har i årtier fascinert reisende langs kysten, ikke minst gjennom hans mange utsmykkingsoppdrag for Hurtigruten, her kan nevnes MS Rangvald Jarl og MS Harald Jarl og hans mesterlige motiver fra Nord-Norge, en landsdel han elsket. ESPOLIN-JUBILEUM PÅ M/S TROLLFJORD Kaare Espolin Johnson er et kjent og kjært navn for Hurtigruteentusiaster. Kunstnerens fantastiske bilder som prydet en salong ombord i M/S Harald Jarl i 41 år er nå å finne i den flotte Espolinsalongen på M/S Trollfjord. I anledning kunstneren Kaare Espolin Johnsons 100 års-jubileum skal Hurtigruten ha en storstilt jubileumsfeiring ombord i M/S Trollfjord. Det blir to turer. Den første er døpt 100 år Jubileumsseiling, og den andre skal hete 10 dager i Espolins verden. Den første seilingen, som blir den store jubelturen, går nordover fra Bergen til Svolvær 7-11 mars På denne jubileumsseilingen vil du kunne nyte et stort utvalg av Espolins kunstverker, samt oppleve hyggelige opptredener av kjente og kjære kunstnere fra kysten, heriblant Arthur Arntzen, Susanne Lundberg, Bokknakaran og skuespillere fra Hålogaland Teater. Når MS Trollfjord ankommer Lofoten og Svolvær, lørdag 10. mars, blir skipet liggende her i ett døgn, og ombord arrangeres stor Jubileumsbankett lørdag kveld. Forut for banketten er Vågan kommune vertskap for Espolins festforestilling som holdes i Kong Øysteins hall i Kabelvåg. Søndag inviteres alle Hurtigrutens passasjerer til omvisning på Galleri Espolin i Storvågan. Skipet seiler på denne turen i ordinær rute til Svolvær. Turen videre nordover er kansellert, og skipet tar først opp ruten igjen på sør i Bodø, etter å ha vært en tur innom Narvik i mellomtiden. Pris fra kr 5.688,- pr person inkl. reisebillett Bergen-Svolvær, plass i innvendig dobbel lugar, alle måltider, en overnatting ved kai i Svolvær, bankett, all underholdning ombord, galleribesøk og festkonsert i Kong Øysteins Hall (pris fra kr 6.648,- i utvendig dobbel lugar). Mer informasjon og påmelding til Hurtigruten Group på tlf , som også er behjelpelig med flytilslutninger ( På tur to 10 dager i Espolins verden vil utstillingen fortsatt være ombord, og det vil være innslag av de samme artister og musikere. I alle havner med tilstrekkelig liggetid vil det bli byturer med kulturelt innhold. I Svolvær vil M/S Trollfjord ligge litt ekstra slik at Galleri Espolin kan besøkes. Før alle anløp skal det sendes ut pressemeldinger, som ønsker folk ombord, når turdeltakerne tar en tur på land. Reiseverter på begge turene vil bli Espolins sønn Gisle og Pål Espolin Johnson, begge medlemmer i ØHRV. Sammen vil de bidra til at dette blir en unik natur og kulturopplevelse. Espolinsalongen ombord på M/S Trollfjord med maleriene som opprinnelig var om bord i MS Harald Jarl Nordlendingene regner Kaare Espolin Johnson som sin kunstner. De ser ham som den fremste tolker av menneskene nord i Norge og deres tilhørighet og virke i en stor og trolsk natur. Det er også i stor grad bearbeidelsen av motivene fra det nordnorske folk og landskap og litteratur som særpreger ham som kunstner. Redaksjonen (Per) har laget en kort biografi i samarbeid med sønnen Gisle: Han ble født i Surnadal 12. mars I 1909 flyttet familien til Vadsø, bodde her til han var 14 år. I 1919 blir faren utnevnt til Politimester og de flytter til Bodø, her bor Kaare til han er 20 år. Så i 1927 flytter de først til Horten og senere til Oslo hvor Kaare begynner på Kunst- og Håndverkskole og Akademiet. I 1933 gifter han seg med Margrethe Elisabeth Angell Sverdrup Qvale, Ba blant venner. I 1938 får de datteren Gro, som døde i I 1944 blir sønnen Gisle født. I 1976 dør hans kone Ba, senere blir han samboer med Wenche Thorunn Nilsen, til han dør i Han døde 16. august i sitt hjem på Ljan. Kunstneriske merkeår 1932: Debuterte på Statens Høstutstilling, der han har deltatt mer enn 30 ganger. I 1973 var han med som spesielt invitert : Var tilknyttet Arbeidermagasinet og laget mer enn fem hundre karakteristiske illustrasjoner og forsider. 1942: Begynte som bokillustratør med "Vett og Uvett". 1952: Begynte med grafikk, og har etter det laget mange kjente litografier og serigrafier (silketrykk). De fleste med motiv fra Nord-Norge, men også mange med inspirasjon fra Telemark og fra bokillustrasjonene. 1956: Første store dekorasjonsoppgave med hurtigruteskipet "Rangvald Jarl". 1960: Dekorerte hurtigruteskipet "Harald Jarl". 1964: Dekorasjonsoppgave på politikammeret i Kirkenes. 1967: Illustrerte eventyrsamlingen "Ringelihorn" av Regine Normann. 1968: Hans største dekorasjon på Bankgaten skole i Bødø. 1969: Illustrerte Sigbjørn Holmebakks "Fimbulvinter". 1972: Illustrerte Johan Bojers "Den siste Viking", med 71 små og store illustrasjoner. 17

18 1973: Dekorasjonsoppgave på fylkessykehuset i Ålesund. 1975: Dekorasjonsoppgave på telegrafstasjonen i Sandnessjøen. 1979: Arne Durbans bok om Kaare Espolin Johnson kom ut. 1983: Kaare Espolin Johnson gav en stor billedsamling til Vågan kommune. 1992: "Galleri Espolin" åpnet i Kabelvåg med mer enn hundre av de mest sentrale bildene. 1994: Boken "Og langsomt kom lyset, der Arthur Arntzen og Kaare Espolin Johnson skriver om de samme bildene. Synet I alle år har øynene til Kaare Espolin Johnson vært en kilde til bekymring og plage. Han var født nærsynt, og da han kom til Bodø og fikk sine første briller, hadde de en styrke på -8. Etter hvert utviklet nærsyntheten seg til -14. I 1941 mistet han synet på den ene øyet. På midten av 60-tallet får han grå stær på det "gode" øyet, og nærsyntheten vokser til -26. I 1972 åpenbarer en ny verden seg for ham: Det "gode" øyet blir operert og han blir tilnærmet normalsynt. Neste rundtur er for lengst i boks. Da blir det yndlingsbåten Finnmarken i påsken litt lenge til, men gjett om vi gleder oss.. Seilas i Raftsundet en vinterdag i mars Foto: Marit og Karl B. Langerud, Ølensvåg Innseiling til Molde med Seilet i ettermiddagssol Foto:Marit og Karl B. Langerud, Ølensvåg Kaare Espolin Johnsons maleri på Politihuset i Kirkenes VINTERSTEMNING I LEIA Fra medlemmene Marit og Karl B. Langerud i Ølensvåg har vi mottatt dette fine innlegget: Vi syns vinteren er ei topp tid å reise, spesielt mars måned når det begynner å lysne litt. Da er det gjerne litt roligere ombord, og det kan være fantastisk skiftende vær. Desse bildene er fra mars 2005, da vi hadde en flott rundtur med Richard With. Vi var da 4 og delvis 6 medlemmer som reiste sammen. Vi hadde for det meste flott vær, med nydelig solnedgang over Romsdalsalpene og Seilet i Molde. I Raftsundet på nord fikk vi det mest fantastiske nordlyset, og Finnmarkskysten er jo alltid utrolig om vinteren, med kvite fjell og blå snøbyger mellom solglimta. Som de ekte entusiastene vi er, var vi på dekk fra morgen til kveld uansett vær, noe som er tydelig på bildet fra Raftsundet på sør, da vi fikk ei skikkelig snøbyge på oss. Fra Trondheim til Bergen var det kun noen få utlendinger ombord, og oss 6 medlemmer som var norske, så vi fikk den oppvartningen og omvisning på heile båten koselig! Ikke rart vi reiser om igjen og om igjen. MUSEUMSSKIPET STAMPER I MOTSJØ Nærings- og handelsdepartementet har avslått søknaden om 6 millioner kroner til Hurtigrutemuseet, og nå frykter man at MS Finnmarken i verste fall vil ende opp som spiker (ref. Vesterålen Online ( 23 november i år). -Det er helt rett og helt åpenbart at offentlige myndigheter må inn for å ta ansvar, sier Heidi Kristin Sæthre, som er fylkesråd for kultur til NRK Nordland. - Det som jeg kan si at jeg er glad for, er at denne regjeringen har tatt et ansvar i forhold til å få satt ned et utvalg som skal se på og konkluderere i forhold til Gamle Finnmarken. Vi ser for oss at arbeidet skal være ferdig rundt juletider, sier hun til NRK. M/S NORDSTJERNEN OG SKUFFEDE ENTUSIASTER I HAMBURG Medlem Sabine Reimann i Tyskland har sendt oss en mail med nydelige bilder av M/S Nordstjernen i Hamburg fra i høst. Skipet ble som kjent bygget der for 50 år siden. Hun forteller at det var stor glede i entusiastkretser i Tyskland da det ble bekjentgjort at skipet skulle 18

19 besøke Hamburg i september - og at man kunne få komme om bord. Mange entusiaster, fra fjern og nær, la i vei for å ta skipet i nærmere øyesyn. Men skuffelsen var stor da det viste seg at det ikke var adgang for besøkende. Skipet lå også slik til at man ikke kom til/nær fra landsiden. Hun sier, og vi vet det også via andre fra tidligere, at det ikke er første gang mange har blitt skuffet ved Hurtigrutebesøk i Tyskland. En åpen passasjertur ble annonsert lokalt, men utsolgt på kort tid. Men, avslutter hun, hun traff mange entusiaster hun ikke hadde sett på lenge, og været var tross alt fint. Sabine fikk tatt noen gode bilder av skipet da det seilte på elven (Elbe), som vi har gleden av å vise her (3 x foto i Hamburg: Sabine Reimann): Sunnmørsposten ( ( Sumpen på folkemunne) kunne lørdag 25 november i år melde at det nå ser lovende ut. Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen gir grønt lys for en enda større skipstunnel enn tidligere utredet. Her skal de største Hurtigruteskipene, større containerskip og den økende flåten av brønnbåtskip som frakter levende fisk kunne passere. En slik tunnel vil også bety en helt ny mulighet for Hurtigbåtruter mellom Stavanger og Ålesund/Molde, kanskje helt til Trondheim. Gjennomslaget er et resultat av at Regjeringen har besluttet å utrede en skipstunnel på Stad videre. - Vi ønsker ikke å skape nye og urealistiske forventninger, men skal likevel snu hver stein for å se om prosjektet likevel kan være liv lage, sier statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet, Vidar Ulriksen, som selv er fisker og fiskebåtskipper fra Sogn og Fjordane. Kapteinene Arne-R Gran Ernstsen på Trollfjord, Inge O. Nilssen på Ricahrd With og Herodd Widding på Midnatsol har engasjert seg i saken. Det samme har rederiet gjort. De ser potensialet for økt trafikk. Kanskje kan dette bidra til en økning av passasjergrunnlaget i vinterhalvåret? Kaptein Ernstsen sier til avisen at han er svært fornøyd med utviklingen i saken. Sikkerheten er selvsagt viktig, selv om store skip som Trollfjord tåler litt av hvert av vær. Skipstunnelen blir dessuten en formidabel attraksjon for hele verden. Den vil gjøre Hurtigrutene enda sterkere som turist- og reisemål. Noe lignende finnes jo ikke noen annet sted i verden. Vanylven-ordfører Jan Helgøy er styreleder for Stad Skipstunnel AS, og han er svært begeistret. Han presiserer overfor avisen at samfunnsnytten av en stor tunnel overgår kostnadene ved å bygge den, mens en liten tunnel bare ville dekke byggekostnaden. Han anslår at muligheten til å seile gjennom med de største Hurtigrutene alene øker samfunnsnyttet med mellom seks og åtte milliarder kroner. Dertil kommer nytteverdien av den økte verdien av logistikk og transportkvalitet for større lasteskip, som kan seile trygt, uten skader på skip og last. Men ting tar tid. Stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad fra KrF mener i følge avisen at prosessen tar for mye tid. At Stortinget skal få fremlagt saken tidligst i 2009 er uakseptabel lang tid, mener hun. Det burde ikke være behov for så lang tid når mye utredningsarbeid allerede er gjort. Hun vil nå be Mørebenken presse på for å få fortgang i prosessen. STAD SKIPSTUNNEL Fra Kaptein Arne-R Gran Ernstsen (ØHRV-medlem) på M/S Trollfjord har vi fått tilsendt en rykende fersk oppdatering på hvordan det går med planene om bygging av en skipstunnel ved Stad, som vi har skrevet om flere ganger tidligere. KLART FOR NY TESS-TUR MED M/S TROLLFJORD (M/S TESSFJORD ) Lesere som har vært med oss et års tid eller mer vil nok huske at vi har skrevet om det Lier-baserte firmaet TESS as som forrige høst kjøpte opp en hel 11-dagers rundtur med M/S Trollfjord og tok skipet ut av ordinær rute for å bruke det som messecruiseskip i Sør-Norge. Og i mellomtiden seilte 19

20 M/S Lyngen i ordinær Hurtigrutefart. Noe slikt hadde aldri skjedd før. Ikke rart at M/S Trollfjord blant noen går under navnet M/S TESSFJORD TESS, som har et 90-talls avdelinger rundt i Norge, pluss internasjonalt, brukte skipet til sin årlige Industriens motemesse. Turen på kysten mellom Oslo og Trondheim var første gang messen ble tatt med rundt til kunder og forretningsforbindelser. Dette var en stor suksess for TESS og deres samarbeidspartnere - og for skipet, mannskapet og rederiet (den gang TFDS). TESS har sågar utgitt en flott bok fra turen. TESS har bestilt ny tur i oktober 2007, med samme skip. Det blir samtidig 10-års jubileum for messekonseptet. TESS-turen 2007 arrangeres i perioden oktober. FLOTT (BORD-)KALENDER MED BILDER AV M/S LOFOTEN Fotograf Jimmy Backe i Narvik, selv ØHRVmedlem, tilbyr en flott (bord-)kalender med nydelige bilder av M/S Lofoten. Han er mye benyttet som fotograf for rederiet, og mange av de flotte bildene rederiet har på egen hjemmeside og i diverse kataloger m.m. er signert Jimmy. Kalenderen kan henges på veggen eller stå fritt på bordet. Pris kr 75,- pluss porto (medlemspris). Kalenderen kan kjøpes direkte fra Jimmy på e- post-adresse jb@360vr.no eller bestilles fra InfoSystem, Jimmy Backe, 8516 Narvik. NETTBASERT REISEHÅNDBOK Medlem Atle Markeng i Oslo har laget en fantastisk og sterkt anbefalingsverdig reisehåndbok som både nybegynnere og erfarne Hurtigrutereisende vil ha stor glede av. Du finner en link på vår hjemmeside, ( eller direkte på denne adressen: Fra TESS-turen i 2005 (her i Leirvik) BYGG DIN EGEN HURTIGRUTEMODELL LONELY PLANET ANBEFALER NORD-NORGE En rorbuferie i Lofoten går langt utenpå en hvilken som helst cruise-ferie, mener den anerkjente reiseguiden. Det var Tromsø-avisen Nordlys som serverte oss denne gladmeldingen 30 november. Lonely Planet har en bok de kaller Blue List. Den skal gi reisetips for reisevante som søker nye opplevelser, og har etter hvert blitt en svært populær og anerkjent reisebok. Modell av M/S Harald Jarl og Per Kjellevold som står bak modellene av de nye skipene (her også i bokstavelig forstand...) Foto: Har du lyst på en flott modell av en Hurtigrute hjemme hos deg selv? Firmaet Kjellevold Service i Ulsteinvik tilbyr byggesett av M/S Richard With, M/S Kong Harald og M/S Nordlys i skala 1:100. Enkel bygging, alle deler er prefabrikert og skal bare settes sammen. Over 80 byggesett er levert. Pris kr 9.500,-. Premiert i Tyskland for Beste radiostyrte modell. Se eller ring for nærmere info. Modellbyggesett i skala 1:100 av noen av de gamle klassiske skipene er også å få kjøpt, bl.a. på Hurtigrutemuseet på Stokmarknes eller kontakt Hobbyruten på Kongsberg på tlf eller per.holand@c2i.net Nå trekkes Nord-Norge, og spesielt Lofoten, frem i 2007-utgavehn av Blue List. Å svømme eller padle blant spekkhoggerflokker i Lofoten og Tysfjord trekkes frem som noe helt ekstraordinært. Og å ta Hurtigruten og bo i en rorbu i Lofoten anbefales fremfor å velge et utenlandsk cruiseskip. Matcher Hurtigrutens vintersatsing - Lonely Planet-ekspertenes utvalg av anbefalinger i Norge stemmer meget godt med de valgene vi har gjort for den nye vintersatsingen i Nord-Norge, og viser at de produktene vi kan tilby de reisevante er helt i tråd med de globale trendene, sier konserndirektør Leif Øverland i Hurtigruten til avisa Fiskaren. I vinter skal Hurtigruten spesielt slå et slag for spekkhoggersafari i Lofoten, fisketurer i Vesterålen og i Nordishavet utenfor Mehamn, samt hundekjøring i Tromsø. 20