Bibliotekplan for Troms ble vedtatt i Troms fylkesting 15. mars Forsidebilde: Knut Forberg (Kvaløya vgs.)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bibliotekplan for Troms 2011-2014 ble vedtatt i Troms fylkesting 15. mars 2011. Forsidebilde: Knut Forberg (Kvaløya vgs.)"

Transkript

1 Inkluderende Skapende Berikende Inspirerende Bibliotekplan for Troms

2 Bibliotekplan for Troms ble vedtatt i Troms fylkesting 15. mars 2011 Forsidebilde: Knut Forberg (Kvaløya vgs.) Grafisk produksjon: Lundblad Media AS, Tromsø 2 Bibliotekplan for Troms

3 Berikende møteplasser Et godt bibliotek kan fungere som en berikelse for sitt lokalsamfunn. Fylkesrådet vil bidra til at alle innbyggerne i fylket har tilgang til bibliotektilbud av god kvalitet gjennom samarbeid med de ulike forvaltningsnivåene, kompetanseheving og bedre ressursutnyttelse. Vi ønsker oss aktive bibliotek som arena for læring og sosiale møteplasser med kulturelle opplevelser og aktiviteter. Menneskers behov for bibliotek endres i livsløpet, men bibliotekbruker kan du være fra vugge til grav. Et godt bibliotek har betydning for folks livskvalitet. Her skal du møtes med respekt, imøtekommende service og åpenhet. Tilgjengelige bibliotek krever flere åpningstimer og større ressurser, men også at de som jobber med dette ser hele mennesket. Fylkeskommunen har en rolle som regional utviklingsaktør på bibliotekområdet. Bibliotekplanen skal bidra til at det utvikles gode og tilgjengelige bibliotek. Bibliotekene i Troms skal være et sted for alle som bor i fylket, uansett hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvilke interesser vi har. Forut for planen har det vært et felles arbeid som har satt fokus på bibliotekene i Troms. Jeg vil takke alle som har deltatt i planarbeidet med engasjerte og konstruktive innspill og ønsker lykke til med iverksettelsen. Bibliotekene er stedet for å være, lære, gjøre og oppleve! God lesing! Mariam Rapp, Fylkesråd for kultur, miljø og helse Bibliotekplan for Troms

4 Innhold 1 Innledning Bakgrunn 5 2 Biblioteklandskapet i Troms Kommunale bibliotektjenester Folkebibliotekene Skolebibliotek i grunnskolen Fylkesbiblioteket Skolebibliotek i videregående skole Universitets- og høgskolebibliotekene 11 3 Overordna perspektiver Planperspektiv Kvalitetsperspektiv Tilgjengelighet for alle Samisk perspektiv Prosjektutviklingsperspektiv 14 4 Fokusområder Berikende - biblioteket som kunnskapssentrum Inkluderende - biblioteket som møtested og sosialt sentrum Inspirerende - biblioteket som kultur- og litteratursentrum Skapende - biblioteket som aktivitetssentrum 23 5 Strategier Organisering Infrastruktur Innhold og tjenester Kompetanse Bibliotekrommet 29 6 Avslutning 30 7 Litteratur 30 Hm...er dette noe å ta med seg hjem? Tromsø bibliotek og byarkiv. Foto: Robert Greiner 4 Bibliotekplan for Troms

5 1 Innledning Folkebibliotekets rolle som kulturell møteplass og demokratisk arena blir stadig utfordret. Den globaliserte verden og digitale utviklingen gir nye spennende perspektiver og utfordringer. Tittelen på St.meld. nr 23 ( ) Bibliotek - Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid utrykker departementets tanker om hva bibliotek skal være. Bibliotekene har stor betydning som møteplasser i et samfunn som blir mer og mer flerkulturelt. Bibliotekenes funksjon som sosialt møtested og lærings- og kulturarena er viktig også i et folkehelseperspektiv. Gjennom kultur- og kunnskapsaktiviteter bidrar bibliotekene til sosial utjamning og økt livskvalitet i befolkningen. Bibliotekplan for Troms tar stilling til hvordan bibliotekene i Troms skal ivareta sin samfunnsrolle. For å oppnå en god forankring hos alle de involverte partene i fylket har det gjennom hele planprosessen blitt fokusert på inkludering, medvirkning og utveksling av informasjon og kompetanse. Gjennom informasjonsmøter, regionale møter og arbeidsgrupper har representanter fra kommunene, folkebibliotekene, Universitetsbiblioteket i Tromsø, Høgskolen i Harstad og andre aktuelle samarbeidspartnere vært involvert i arbeidsprosessen. Fylkesrådet vedtok i november 2010 å sende bibliotekplanen ut på høring til kommuner og andre involverte parter med høringsfrist 15. januar 2011, det kom inn 13 innspill til høringsutkastet. Bibliotekplan for Troms ble vedtatt i Troms fylkesting 15. mars Mål for Bibliotekplan for Troms : bidra til at alle innbyggerne i fylket har tilgang til bibliotektilbud av god kvalitet bidra til en bedre utnyttelse av fylkets samlede bibliotekressurser legge et godt grunnlag for bibliotekutvikling og samarbeidsløsninger for bibliotekene i fylket legge til rette for at det utløses statlige utviklingsmidler til bibliotek i fylket 1.1 Bakgrunn Bibliotekplan for Troms er forankret i lov, stortingsmelding og gjeldende regionalt planverk. Lov om folkebibliotek regulerer folkebibliotekvirksomheten i Norge. I 1 heter det: «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet.» I fylkestingssak 14/07 Høringsuttalelse til utredninga Bibliotekreform 2014 vedtok fylkestinget følgende: «Det regionale nivået skal i nært samarbeid med kommuner og bibliotekeiere finne fram til egnede samarbeidsmodeller. Fylkesrådet i Troms vil utarbeide en strategisk bibliotekplan for Troms som vil bli behandlet av Fylkestinget i neste fylkestingsperiode.» Stortingskomiteen var i sin behandling av bibliotekmeldinga positiv til at kommuner og fylkeskommuner utarbeider lokale og regionale bibliotekplaner. Komiteen understreker også at slike planer er et godt redskap for Bibliotekplan for Troms

6 tildeling av utviklingsmidler. Fylkesplan for Troms understreker bibliotekenes unike posisjon i folks liv og nødvendigheten av at man utvikler gode bibliotekmiljøer og et godt bibliotektilbud til befolkningen, uansett alder og bosted. Kulturpolitisk hovedmål er at befolkningen i Troms skal sikres et aktivt og inkluderende kultur-, idretts- og friluftsliv med vekt på opplevelse, deltakelse og kvalitet. Tett på bøkene og tett med lånere. Bokbussene når brukerne i distriktene. Bok- og kulturbussen i Sør-Troms. Foto: Anne-Gerd Lehn 6 Bibliotekplan for Troms

7 2 Biblioteklandskapet i Troms Folkebibliotek og fylkesbibliotek er lovpålagte oppgaver forankret i Lov om folkebibliotek, som understreker at bibliotektjenestene skal være for alle som bor i landet. Fylkesbiblioteket skal gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. Universitets- og høgskolebibliotekene eies av sine moderinstitusjoner og skal legge til rette for kunnskapsformidling innenfor institusjonens fagområder til ansatte og studenter. Kommunene eier folkebibliotekene og skolebibliotek i grunnskolen. Skolebibliotek i den videregående skolen eies av fylkeskommunen. Troms fylke er stort og mangfoldig med lange avstander og store forskjeller mellom kommunene både når det gjelder størrelse, kultur og geografi. Dette påvirker også biblioteksektoren. 2.1 Kommunale bibliotektjenester Folkebibliotekene Folkebibliotekene i Troms er i forkant av den nasjonale bibliotekutviklingen. Prosjektet Nøkkel til biblioteket i Dyrøy er et spennende og nytenkende nasjonalt støttet prosjekt. I Nord-Troms og Midt-Troms har det lenge vært faglige nettverk, og det er inngått formelle avtaler om samarbeid på tvers av kommunegrensene. Dette bidrar til faglig utvikling og bedre ressursutnytting. Bibliotekene i Salangen, Gratangen, Lavangen og Ibestad samarbeider også på flere områder, noe som blant annet har resultert i Astafjord litteraturfestival. Tromsø bibliotek og byarkiv ble stemt fram som Norges beste folkebibliotek i 2009 og er i en særstilling som eneste folkebibliotek med et større fagmiljø i fylket. Det har vært i Et sted for lesing og ettertanke. Manndalen filial på Senter for nordlige folk. Foto: Edel Olsen Bibliotekplan for Troms

8 Forskning og lek i biblioteket. Tromsø bibliotek og byarkiv. Foto: Per Ivar Somby Balsfjord Bardu Berg Bjarkøy Dyrøy Gratangen Harstad front av bibliotekutviklingen siden flyttingen inn i nytt bibliotek i Biblioteket har endret Tromsø bys oppfatning av hva et bibliotek kan være for sitt lokalsamfunn. Utlån pr innbygger i folkebibliotekene i Troms (2009) Ibestad Karlsøy Kvæfjord Balsfjord Kvænangen Bardu Kåfjord Berg Lavangen Bjarkøy Lenvik Dyrøy Lyngen Gratangen Målselv Harstad Nordreisa Ibestad Salangen Karlsøy Skjervøy Kvæfjord Skånland Kvænangen Storfjord Kåfjord Sørreisa Lavangen Tromsø Lenvik Lyngen Målselv Nordreisa kommuner i Troms Tromsgjennomsnitt landsgjennomsnitt Salangen 4 Skjervøy Skånland Storfjord Sørreisa Tromsø for disse bibliotekene, men likevel noen fellestrekk for flere av dem. Med ett unntak har alle disse kommunene bibliotekfaglig ledelse i tråd med Lov om folkebibliotek. Målselv, Tromsø, Nordreisa, Skjervøy og Harstad har hensiktsmessige og sentralt beliggende biblioteklokaler, og med unntak av Skjervøy og Målselv har alle tilgang til bokbusstjenester. Skjervøy, Lyngen, Nordreisa og Målselv inngår alle i regionale biblioteksamarbeid. kommuner i Troms Utlån pr innbygger og stillingsressurser pr Tromsgjennomsnitt innbyggere i folkebibliotekene landsgjennomsnitt (2009) Utlån pr. innbygger 12 Årsverk pr innb Torsken og Tranøy mangler fordi de ikke har levert statistikk. Storfjord har hatt stengt hovedbibliotek deler av året. Utlån av bøker og andre medier er bare en del av folkebibliotekenes tjenester. Utlånstall er likevel ofte en god temperaturmåler for aktiviteten i biblioteket. Gjennomsnittlig utlån pr innbygger i folkebibliotekene i Troms er omtrent som landsgjennomsnittet. Det er særlig den store aktiviteten i Tromsø som bidrar til et forholdsvis høyt gjennomsnitt, men også i Kvæfjord, Skjervøy, Harstad, Lyngen, Målselv, Nordreisa og Skånland er utlånet pr innbygger over landsgjennomsnittet. Det er ingen åpenbar enkelt fellesnevner 2 0 Balsfjord Bardu Berg Bjarkøy Dyrøy Gratangen Harstad 10 8 Ibestad Karlsøy Balsfjord Kvæfjord Bardu Kvænangen Berg Kåfjord Bjarkøy Lavangen Dyrøy Lenvik Gratangen Lyngen Harstad Målselv Ibestad Nordreisa Karlsøy Salangen Kvæfjord Skjervøy Kvænangen Skånland Torsken og Tranøy mangler fordi de ikke har levert statistikk. Storfjord har hatt stengt hovedbibliotek deler av året. Kåfjord Storfjord Lavangen Sørreisa Lenvik Tromsø Lyngen Målselv Nordreisa Salangen Skjervøy Skånland Storfjord Sørreisa Tromsø Utlån pr. innbygger Årsverk pr i 8 Bibliotekplan for Troms

9 En sammenligning mellom stillingsressurser og utlånstall viser at det i hovedtrekk er en sammenheng mellom disse. De klareste unntakene er Kvæfjord, og til en viss grad Harstad og Målselv, som får forholdsmessig mye utlån ut av små stillingsressurser. Av disse har Kvæfjord og Harstad bokbusstjenester finansiert av fylkeskommunen. I denne oppsummerte statistikken er mye av aktivitetene i bibliotekene ikke synlig; bibliotekene som lærested, som sosial møteplass, aktivitetsrom og deres nettjenester. Utgifter til innkjøp av media og drift av lokaler, mobil virksomhet og andre tilbud heller ikke synlig. Den gir likevel et inntrykk av at stillingsressurser, gode lokaler og faglige nettverk bidrar til å gjøre bibliotektjenestene attraktive. Med mange små enheter og begrensede ressurser er det vanskelig å rekruttere fagkompetanse, og mange av biblioteksjefene i Troms er eneste bibliotekar i kommunen. I et biblioteklandskap med store avstander mellom bibliotekene og få ansatte blir det enda viktigere å ha et faglig fellesskap med andre Skolebibliotek i grunnskolen Bibliotek som skal brukes som læringsarena for elevene skal være tilrettelagt for pedagogisk bruk. Det er et ressurssenter for elever og lærere og skal inneholde fysiske og digitale læringsressurser, litteratur til fritidslesing og lærerbibliotek. Alle elever skal ha tilgang til bibliotek i skoletiden. I Troms har utviklinga av gode skolebibliotek i grunnskolen en klar sammenheng med skolebibliotekkompetansen ved den enkelte skole og i kommunen. Flere grunnskoler har bibliotek som kan vises fram som modeller for hvordan skolebibliotek skal drives, men det er flere skoler som ikke har bibliotek eller har bibliotek med svært dårlig tilbud. Det er en sammenheng mellom gode skolebibliotek og samarbeid med folkebiblioteket og bruk av deres tjenester. For å sikre utvikling av skolebibliotekene vil det i planperioden bli gitt tilbud om utdanning i skolebibliotekkunnskap. Leseombudene er inspirerende og viktige formidlere. Lavangen bibliotek. Foto: Anne Strømmesen 2.2 Fylkesbiblioteket Fylkesbibliotekene er en lovpålagt oppgave for fylkeskommunene regulert av Lov om folkebibliotek. Tjenesten omfatter rådgivning til lokale myndigheter og å yte bibliotekfaglig hjelp og arrangere kurs og møter i tillegg til litteraturforsyning. Fylkesbiblioteket skal også samarbeide med fylkeskommunens skolemyndigheter om å utvikle bibliotektjenesten i de videregående skolene. Hoveddelen av fylkesbiblioteket sin mediesamling inngår i samlinga til Tromsø bibliotek og byarkiv, og fjernlånsavdelinga er også lokalisert til Tromsø bibliotek. Fylkesbiblioteket har et formalisert samarbeid med Tromsø bibliotek om samlinger, fjernlån og felles katalog. Troms fylkeskommune delfinansierer også lokalene for Tromsø bibliotek og byarkiv. Fylkesbibliotekets fjernlånstjeneste har endret seg i tråd med utviklinga av nye digitale verktøy og tjenester. Tjenesten omfatter nå også digitale betalingsressurser som stilles til rådighet for kommunene. Fylkesbiblioteket skal fortsatt ha et ansvar for litteraturforsyning. Harstad bibliotek har ansvar for litteraturforsyninga for musikk. Bibliotekplan for Troms

10 Fylkeskommunen ved fylkesbiblioteket har ansvar for regional bibliotekplanlegging og for å utrede og utvikle samordnings- og samarbeidsløsninger på tvers av forvaltningsnivåer og kommunegrenser. Om fylkesbibliotekenes framtidige rolle sier St.meld.nr.23 at det er ønskelig å: «( ) utvikle fylkeskommunens oppgåver som regional utviklingsaktør på bibliotekområdet» (s. 107). Dette, og det økte fokuset på bibliotekplanlegging i den nasjonale politikken, ligger til grunn for strategiene for fylkesbibliotekets plass i biblioteklandskapet i Troms. Stortingsmeldinga om bibliotek forutsetter at fylkeskommunen skal bidra til å styrke biblioteksektoren i fylket direkte. Regionale stimuleringsmidler, infrastruktursatsing, kompetanseutvikling og fornying av bibliotekbygg nevnes som mulige satsinger i tillegg til planlegging. Dette er signaler som følges opp i planen. I fylkeskommunens budsjettforslag for 2011 ligger ei oppfølging av bibliotekplanen som skal gjøre det mulig å inngå forpliktende avtaler med staten om bibliotekutvikling, og å følge opp ekstern finansiering av utviklingsprosjekter, blant annet med tanke på å gi folkebibliotek i Troms status som modellbibliotek. Satsinga er i tråd med St.meld.nr.23, der det heter at det skal inngås frivillige samarbeidsavtaler om bibliotekutvikling mellom staten og fylkeskommunene som verktøy for å gjennomføre nasjonal politikk. Fylkesbibliotekene er de største enkeltaktørene for bibliotekfaglig kompetanseheving. I Troms omfatter dette både å arrangere kurs og seminarer, bidra til at ansatte i folkebibliotek får delta i opplæringstiltak, legge til rette faglige møteplasser og i samarbeid med utdanningsinstitusjonene bidra til at relevante kompetansetilbud utvikles og tilbys. Fylkeskommunen eier og driver Bok- og kulturbussen i Sør-Troms. Bussen har hoveddelen av sin virksomhet i Kvæfjord, Harstad, Skånland, Ibestad og Gratangen. I nært samarbeid med bibliotektjenesten og skolene i virkeområdet formidler bussen ulike kulturarrangementer og låner ut bøker og andre medier til skoler og barnehager. I Sametingets budsjett for 2011 ble det vedtatt driftstilskudd til Bok- og kulturbussen i Sør-Troms sin virksomhet i det markesamiske området. Fylkesbibliotekets samiske bibliotektjeneste ved Senter for nordlige folk i Kåfjord ble, etter en prosjektperiode, etablert som en permanent tjeneste i Hovedformålet er å bidra til å utvikle folkebibliotekenes og skolenes samiske tjenester gjennom kompetanseheving, utviklingstiltak og et eget nettsted med informasjon om nye samiske og samiskrelevante utgivelser av litteratur, musikk og film. Fylkesbibliotekets samiske Trivelig stund rundt bordet. Sammen, men med egne aktiviteter. Gratangen bibliotek. Foto: Yngve Paulsen 10 Bibliotekplan for Troms

11 Alltid noe å snakke om. Foto: Per Ivar Somby Alltid noe å lese. Foto: Per Ivar Somby virksomhet er i hovedtrekk nedfelt i samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunen, og utvikles i samarbeid med Sametingets bibliotektjeneste. Fylkesbiblioteket bidrar økonomisk til biblioteksamarbeid i Midt-Troms, til den russiske bibliotektjenesten i Sør-Varanger, som gir tjenester også til bibliotek i Troms og til drift av bokbussene i Tromsø og Kåfjord. Fylkesbiblioteket er fagansvarlig for litteraturen i Den kulturelle skolesekken (DKS). Troms fylkeskommune har i lang tid hatt et bilateralt samarbeid med flere samarbeidspartnere i Nordvest-Russland på bibliotek- og litteraturfeltet. Det er etablert samarbeidsavtaler mellom Troms fylkeskommune og Arkhangelsk, Murmansk, Norrbottens länsting og Sametinget, som alle omfatter biblioteksamarbeid. 2.3 Skolebibliotek i videregående skole Det er god bibliotekfaglig kompetanse i bibliotekene ved de videregående skolene i Troms. Bibliotekfaglig kompetanse i kombinasjon med pedagogisk kompetanse er nødvendig for at skolebibliotekene skal være gode læringsarenaer. For å sette fokus på dette, vedtok Troms fylkesting i 2009 Strategiplan for skolebibliotek i den videregående skolen i Troms. Planen gjelder for perioden Kvaliteten på elevenes læring er avhengig av flere faktorer, blant annet et godt skole- bibliotektilbud integrert i skolens virksomhet. Utvikling av gode skolebibliotektilbud er et felles ansvar og må utvikles i samarbeid mellom flere parter i skolesamfunnet, fra elevene til beslutningstakerne og skoleeierne. 2.4 Universitets- og høgskolebibliotekene Det er sterke fagbibliotekmiljøer ved Universitetsbiblioteket i Tromsø og Høgskolebiblioteket i Harstad. Universitetsbiblioteket i Tromsø og Høgskolebiblioteket i Harstad er to viktige samarbeidsparter for fylkesbiblioteket. Gjennom planarbeidet er det avdekket behov for avklaringer i forhold til ansvarsfordeling mellom fag- og folkebibliotekene og et ønske om nye samarbeidsløsninger. Folkebibliotekene møter daglig studenter som tar desentralisert utdanning. Det er i gang en prosess der partene vil få bedre forståelse for hverandres oppgaver og utfordringer gjennom møter, kurs og erfaringsutveksling. Det er behov for opplæring av ansatte i bibliotekene i læringsverktøy, informasjonskompetanse, søkeverktøy og tilgang til læringsressurser. Gjennom samarbeidsløsninger kan man bedre dra nytte av fagkompetansen ved fagbibliotekene og gjøre folkebibliotekene bedre i stand til å levere gode bibliotektjenester til studentene. Det er også ønskelig at man i planperioden oppretter kontakt og samarbeid med Samisk høgskole og Høgskolen i Finnmark. Bibliotekplan for Troms

12 Foto: Per Ivar Somby 12 Bibliotekplan for Troms

13 3 Overordna perspektiver Planperspektiv Forankring i planer er nødvendig for å drive fram utvikling. Et av målene for bibliotekplanen er å legge et godt grunnlag for bibliotekutvikling og samarbeidsløsninger for bibliotekene i fylket. Det er ønskelig at alle berørte parter realiserer planen, noe som vil føre til økt samarbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsområder. Det som kan gjøres på tvers av forvaltnings-, fag- og kommunegrenser må forankres i planarbeidet. Planen vil ta opp relasjonen mellom de ulike nivåene, og inneholder en handlingsplan som legger føringer for bibliotekutvikling i fylket. Bibliotekplanen skal være et arbeids- og styringsverktøy for fylkeskommunen og gi retning for arbeidet de kommende årene. Planen skal fungere som kvalitetssikrings- og evalueringsverktøy. Den gir forankring til å jobbe målretta og rasjonelt og skal fungere som hjelp til bedre ressursutnyttelse og kunne utløse nye midler til bibliotekene i Troms. Planen skal gi retning i forhold til hvordan fylkeskommunen skal bruke sine ressurser på best mulig måte. Dette kan gjelde omdisponering av midler eller arbeid med prosjektsøknader som kan utløse flere ressurser. Flere tiltak må gjennomføres innenfor eksisterende budsjettrammer eller ved omprioriteringer mens andre vil kreve økte rammer eller eksterne prosjektmidler Kvalitetsperspektiv Det er et uttalt mål at bibliotektjenestene skal være av god kvalitet. For å oppnå dette er det nødvendig med bibliotekfaglig kompetanse. For å rekruttere slik kompetanse bør man kunne tilby 100 % stillinger. Det skal være mulighet for faglig oppdatering og erfaringsutveksling. Bibliotekene skal yte god service og tilby tjenester som er relevante i forhold til bibliotekets brukere og samfunnsutviklingen. For å oppnå robuste bibliotekfaglige miljøer og kvalitativt gode tjenester til alle er det nødvendig å etablere og videreutvikle forpliktende samarbeid over kommunegrenser og forvaltningsnivåer Tilgjengelighet for alle Tilgjengelighet handler om åpenhet både fysisk, digitalt og mentalt. Universell utforming betyr utforming av omgivelsene på en slik måte at de kan brukes av alle i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Dette er perspektiv som er viktig å ha med i utforming av bibliotekrommet, det digitale tilbudet og medietilbudet. Bibliotekene må ligge i områder der folk ferdes, og det er nødvendig med åpningstider som tilfredsstiller de ulike brukergruppene Samisk perspektiv Samene er anerkjent som urfolk i Norge. Bibliotekene har derfor et spesielt ansvar for den samiske befolkningen, og er et viktig redskap når man skal styrke samisk språk, kultur og samfunn. Troms fylke omfatter områder med en stor samisk befolkning. Planen vil derfor ha fokus på samisk kultur, litteratur og samfunnsliv. I samarbeidsavtalen mellom Troms fylkeskommune og Sametinget (2007) står det at partene skal bidra med gjensidig informasjon og veiledning, deltakelse på hverandres faglige biblioteksamlinger og samarbeide om kurs og andre opplæringstiltak i samisk litteratur, kultur og bibliotektjeneste for ansatte i skole- og folkebibliotek i Troms. Bibliotekplan for Troms

14 3.1.5 Prosjektutviklingsperspektiv En av målsettingene i bibliotekplanen er å legge til rette for at det utløses statlige utviklingsmidler til bibliotek i fylket. Dette vil bli fokusert på gjennom prosjektseminarer og kompetansehevingstiltak i samarbeid med folkebibliotekene. Ett virkemiddel er modellbibliotekmidlene som i St.meld.nr. 23 trekkes fram som satsningsområde for å styrke bibliotekene i årene framover. «For å vidareutvikle biblioteka som offentlege møtestader og synleggjere folkebibliotek med god funksjonalitet, møtestadsfunksjon og gode partnarskap, vil Kultur- og kyrkjedepartementet opprette ei ordning med modellbibliotek» (s.134) Modellbibliotekene skal være foregangsbibliotek på sine områder, og prosjektene skal være fremtidsrettet. Prosjektmidlene tildeles bibliotek som gjennom målrettet arbeid utvikler gode strategier og metoder for gode bibliotektjenester eller utradisjonelle måter å drive bibliotek på. Det er fokus på samarbeid og partnerskap, biblioteket som sosial arena og utvikling av biblioteksektoren gjennom utvikling av bibliotektjenestene. Det er et mål for fylkeskommunen å få modellbibliotekmidler til Troms. Lesesøstre. Manndalen filial. Foto: Aud Tåga 14 Bibliotekplan for Troms

15 4 Fokusområder Bibliotekene skaper relasjoner mellom mennesker og er en plattform i lokalsamfunnet. Her møtes ulike kultur- og litteraturuttrykk og bibliotekrommet åpner for et mangfold av møter mellom mennesker og aktiviteter. Planens fokusområder tar utgangspunkt i inndelingen i St.meld. nr. 23 Bibliotek Kunnskapsalmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid. I tillegg kommer potensialet som ligger i å bruke biblioteket som aktivitetssentrum. Det er derfor tatt inn en ny funksjon: skapende. Fokusområdene gir et grunnlag for å kunne vurdere hva som er mulig å oppnå på bakgrunn av tilgjengelige ressurser og bibliotekenes størrelse. Oversikten over fokusområdene i kapittel 4 inneholder en beskrivelse av feltet og prioriteringene, med hovedmål og delmål oppsummert på slutten av hvert fokusområde. Dette er bakgrunnen for strategiene som kommer i kapittel 5. De fem strategiene: Organisering, infrastruktur, innhold og tjenester, kompetanse og bibliotekrommet er verktøy for å oppnå målene. 4.1 Berikende - biblioteket som kunnskapssentrum Hovedmål Biblioteket som kunnskapssentrum skal støtte opp om læring gjennom hele utdanningsløpet. Berikende biblioteket som kunnskapssentrum Inkluderende biblioteket som møtested og sosialt sentrum Inspirerende biblioteket som kultur- og litteratursentrum Skapende biblioteket som aktivitetssentrum Bibliotekplan for Troms

16 Et godt folkebibliotek med sine kunnskapsressurser er en berikelse for lokalsamfunnet. Som et tverrfaglig kunnskapssentrum indikerer det samarbeid mellom bibliotek og mellom bibliotek og andre institusjoner. Det ligger til rette for tverrfaglig ressursutnyttelse som omhandler gjennomgående temaer i de to læringsområdene planen omtaler: Det atten-årige skoleløpet og voksnes læring. Biblioteket skal være fysisk og digitalt tilgjengelig for innbyggerne. Det skal støtte opp om formell og uformell læring gjennom hele det attenårige skoleløpet og legge til rette for at voksne kan skaffe seg formell kompetanse. Biblioteket skal formidle til dem som søker opplæring hvor de kan finne informasjon om godkjenning av realkompetanse. Biblioteket skal også formidle og legge til rette for uformell kompetanse. Folkebibliotekene er åpne og gratis for alle, uansett språk og kultur, og er en viktig formell og uformell flerkulturell læringsarena. Rett til opplæring Retten til barnehageplass ble innført i Opplæringsloven gir alle barn rett og plikt til grunnskoleopplæring og ungdommer rett til videregående opplæring. Gjennom kompetansereformen (1999) fikk alle voksne som trenger det en lovfestet rett til grunnskoleopplæring. Voksne som ikke har fullført videregående opplæring har en lovfestet rett til dette. Det attenårige skoleløpet og voksnes læring Folkebibliotekene har betydning som kunnskapsressurs i forhold til det trettenårige skoleløpet, men også i forhold til førskolebarn. Vi omtaler dette som det attenårige skoleløpet. Det attenårige skoleløpet kan deles inn i tre kjerneområder: 1. Barnehage, 0-6 år 2. Grunnskole, 6-16 år 3. Videregående skole, år Det fjerde kjerneområdet er voksnes læring. De fire områdene gjenspeiler at læring skjer gjennom hele livet. Læringa foregår på ulike arenaer og i alle livets situasjoner. I denne planen handler det om læringsarenaer hvor bibliotek representerer kunnskapsressurser knyttet til det attenårige skoleløpet og voksnes læring. Planen har lite fokus på skolebibliotek i videregående skole, fordi det allerede foreligger en egen plan vedtatt av Forelesningene når fram til studentene i distriktet. Skjervøy folkebibliotek. Foto: Wenche Ratama 16 Bibliotekplan for Troms

17 Berikende Delmål 1 Utvikle og tilby kompetansetiltak rettet mot biblioteket som læringsarena gjennom hele utdanningsløpet Delmål 2 Fremme språkstimulering i førskolealder Delmål 3 Bedre kunnskapen om bibliotekets pedagogiske rolle i grunnskoleopplæringen Delmål 4 Utvikle skolebiblioteket i den videregående skolen til en god læringsarena for elevene og ressurssenter for lærerne (fra Strategiplan for skolebibliotek (2009)) Delmål 5 Legge til rette for at voksne kan delta i utdanning fra sitt hjemsted Delmål 6 Styrke samarbeidet om bibliotektilbud til det attenårige skoleløpet Delmål 7 Styrke samarbeidet mellom ulike institusjoner om voksnes læring Troms fylkesting i mars 2009: Strategiplan for skolebibliotek i den videregående skolen i Troms Barnehagenes bruk av ulike former for litteratur og samtale om litteratur bidrar til språkstimulering hos førskolebarn. Språkstimulering i førskolealder er tidlig innsats for læring og legger et godt grunnlag for leseopplæring og videre opplæring i grunnskolen. Forskrift til opplæringsloven sier at elevene skal ha tilgang til bibliotek gjennom hele skoletiden og at det skal være tilrettelagt for skolens bruk. Skolebiblioteket som pedagogisk ressurs kan utnyttes bedre. Det er nødvendig å kombinere bibliotekfaglig og pedagogisk kompetanse for å utvikle skolebibliotekene til gode og tilrettelagte læringsarenaer for elevene. Formelt sett er det lik rett til utdanning, men det er fortsatt store sosiale forskjeller når det gjelder deltakelse i utdanning. Folkebibliotekene kan spille en stor rolle som læringsarena for voksne som ønsker å ta utdanning fra sitt hjemsted og slik bidra til at de sosiale forskjellene utjevnes. Samarbeidet mellom kommunene og i regionene er av stor betydning når det gjelder å legge til rette for voksnes læring i samarbeid med studiesentra, høgskoler og universitet. Samarbeid Biblioteket som et kjent og godt fungerende kunnskapssentrum i lokalsamfunnet må forankres i samarbeid mellom institusjoner innenfor de fire kjerneområdene. Samarbeid vil gi bedre ressursutnyttelse i tillegg til at møtet mellom ulike kompetanser gir innsikt og læring om andre institusjoner. Dette vil styrke bibliotekene, fordi kunnskapen om andre gir mulighet for bedre tilrettelegging av tjenester og oppbygging av samlinger som er mest mulig relevant for brukerne. Et samarbeid skal angå partene som inngår samarbeidet og forutsetter derfor at partene forplikter seg gjensidig. Bibliotekplan for Troms

18 I følge Lov om folkebibliotek skal det være et etablert samarbeid mellom folke- og skolebibliotek i kommunene. Det skal også være et organisert samarbeid mellom fylkesbiblioteket og fylkeskommunen som skoleeier. Fylkesbiblioteket skal gi råd og yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse til kommunale myndigheter og til folkebibliotekene. Fylkesbiblioteket har en rolle som veileder og støttespiller i forhold til kommunene, folkebibliotekene og bibliotekene i videregående skole og kan derfor hjelpe til når nye samarbeid skal opprettes. Samarbeidet innenfor kommunene, mellom kommunene, i regionene og mellom folkebibliotek og videregående skole må utvikles, og initiativene må tas av partene: Det er viktig å styrke kvaliteten på bibliotektjenester rettet mot voksne som tar videregående opplæring gjennom samarbeid mellom bibliotek i videregående skole, kommunal voksenopplæring og folkebibliotek. Det må inngås samarbeid mellom fag- og folkebibliotek slik at voksne som tar utdanning får nødvendige bibliotektjenester som tilgang til fjernlån og digitale ressurser. Folkebibliotekene som studiebibliotek må legge til rette for PC-bruk for studentene og deres møteplass, «campus», med leseplasser og grupperom (bibliotekorientert læringsressurssenter). Det er ønskelig å forsterke samarbeidet mellom barnehager, grunnskoler og folkebibliotek, blant annet gjennom å utvikle regionale skoletjenester og tilby bokbussbesøk (bibliotektilbud, litteraturformidling) til barnehagene i distriktene i samarbeid med det lokale folkebiblioteket. Kompetanse Kunnskap om bibliotek er avgjørende for å kunne gi gode bibliotektilbud i folke- og skolebibliotek. Kompetanse er ei forutsetning for at ansatte i folke- og skolebibliotek skal kunne legge til rette for og støtte opp om læring gjennom hele utdanningsløpet. 4.2 Inkluderende - biblioteket som møtested og sosialt sentrum Hovedmål Bibliotekene skal være attraktive, aktuelle og uforpliktende møteplasser for alle. Ved å være et attraktivt, aktuelt og uforpliktende møtested vil biblioteket kunne være sentrum for kunnskap, kultur og aktivitet. Biblioteklokalene må utformes etter prinsippene for universell utforming og tilrettelegge for både formelle og uformelle møter. Bibliotekbruk Nyere undersøkelser om bibliotekbruk (Storbyundersøkelsen 2008) viser at folkebiblioteket i stadig større grad blir brukt som en sosial arena. Folkebibliotekene er institusjoner som har tilbud som er relevante for alle samfunnsgrupper og har derfor potensiale som uformelle møteplasser. Forskningsprosjektet PLACE (Public Libraries - Arenas for Citizenship) ved Høgskolen i Oslo har vist at folkebibliotekene er viktige demokratibyggende og identitetsskapende faktorer i samfunnet, særlig for fremmedkulturelle grupper. Forutsetninger For at bibliotekene skal kunne ha den sentrale møteplassfunksjonen i lokalsamfunnet som er beskrevet i St.meld. nr. 23 og i Fylkesplan for Troms må noen forutsetninger ligge til grunn. Bibliotekrommene skal være utformet og tilrettelagt på en slik måte at de blir gode møteplasser i lokalsamfunnet. De skal utformes fleksibelt, med hensyn til at mennesker er ulike og har ulike behov, og fungere hensiktsmessig i forhold til kunnskaps-, kultur- og litteraturformidling. Når nye bibliotek planlegges må muligheten for samlokalisering med andre kommunale tjenester vurderes. Samlokalisering med for eksempel servicetorg kan gi mulighet for utvidet åpningstid. Andre partnere kan være skoler, næringshager, kulturhus og spesialsamlinger. Biblioteket i lokalsamfunnet Bibliotekene kan gjøre seg mer aktuelle som 18 Bibliotekplan for Troms

19 Inkluderende Delmål 1 Bibliotekene skal være så lett tilgjengelig som mulig Delmål 2 Bibliotekene skal tilby innhold og tjenester som gjør dem til attraktive møteplasser i lokalsamfunnet Delmål 3 Bibliotekene skal tilrettelegges som flerkulturelle møteplasser Delmål 4 Bibliotekenes personale skal ha en positiv og imøtekommende holdning overfor publikum og sette brukerne i sentrum Delmål 5 Bibliotekene skal tilrettelegge for digitale møteplasser på sine nettsider Sammen eller alene det er rom for alle. Tromsø bibliotek og byarkiv. Foto: Per Ivar Somby møteplasser gjennom å samarbeide med lokale aktører som asylmottak, voksenopplæring, husflidslag, historielag, pensjonistforeninger, Røde Kors, SFO, helsestasjon og andre. Bibliotekene i en region kan samarbeide om forfattermøter, foredrag, spill- Bibliotekplan for Troms

20 kvelder og andre arrangement i de enkelte bibliotekene. Bibliotekene kan også aktivt markedsføre seg som aktuelle og engasjerende arenaer for lokal debatt og informere om gratis tilgjengelige møterom for lokale lag og foreninger. Bibliotekene bør jobbe fram løsninger som gjør lokalene tilgjengelige utenom bemannet åpningstid. Et spennende prosjekt er Nøkkel til biblioteket i Dyrøy, hvor alle lånere over 18 kan få tilgang til biblioteket mellom 0900 og En annen ny og spennende tjeneste for bibliotekene er utstyrssentraler som låner ut utstyr for fysisk aktivitet og friluftsliv. Slike sentraler er blant annet etablert ved folkebibliotekene i Bardu, Målselv og Dyrøy. Bokbussene Mobile bibliotek er møteplasser i seg selv, men kan også være utmerkede arenaer for ulike arrangement alene eller sammen med andre. Eksempler på dette er festivalbibliotekene på Riddu Riđđu og Márkomeannu i tillegg til Bok- og kulturbussen i Sør-Troms sitt samarbeid med Nordnorsk båtmuseum og Gratangen folkebibliotek om bok- og kulturkafé. Møteplassen Bibliotekene kan tilrettelegge for digitale møteplasser på nett. Bibliotekenes nettsider kan i tillegg til informasjon om egen virksomhet ha pekere til digitale ressurser, opprette egne «møtesteder» for sine brukere og ta i bruk sosiale medier som for eksempel Facebook og Twitter for å nå ut til brukerne der de er. Det er også viktig at biblioteket kan tilby et godt utvalg av aviser og tidsskrifter, pc-er og trådløst nettverk, spill, spillkonsoller, lyttestasjoner for musikk, sittegrupper, møterom og muligheter for en kopp kaffe. Det er avgjørende for et godt bibliotektilbud at biblioteket har kompetent og imøtekommende personale som har fokus på den enkelte bruker. Flerkulturelt Det er viktig å stimulere til utvikling av bibliotekenes flerkulturelle tilbud gjennom kurs, aktuell samfunnsinformasjon på flere språk, morsmålslitteratur og utstillinger, arrangementer og språkpraksisplasser. Bibliotekene må kunne tilby lenker til nettaviser på ulike språk, og fylkeskommunen skal vurdere om det er mulig å inngå en fellesavtale på lisenser til databaser som gir tilgang til fulltekstaviser på nett. 4.3 Inspirerende - biblioteket som kultur- og litteratursentrum Hovedmål Bibliotekene skal være inspirerende arenaer for ulike kultur- og litteraturuttrykk. Bibliotekene i Troms har en viktig rolle som kultur- og litteratursentrum. De skal gi tilgang til og formidle et mangfold av medier gjennom ulike kultur- og litteraturtilbud. Lov om folkebibliotek understreker at bibliotekene i sine tilbud til barn og voksne skal legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Formidlingsfunksjonen vektlegges ved at virksomheten skal være utadrettet og at tilbudene skal gjøres kjent. Bibliotekene skal by på attraktive kulturopplevelser til alle grupper av befolkningen. Samlingene er grunnlaget for bibliotekenes kjernevirksomhet. Det er viktig at bibliotekene i Troms sikrer tilgang til fysiske og digitale samlinger. Bibliotekenes rolle som lokale litteraturhus må utvikles, og det må legges til rette for at kommunene har hensiktsmessige lokaler for sine bibliotektjenester. Tilrettelagt litteratur Bok til alle er et nasjonalt prosjekt som skal sørge for at lesere med spesielle behov får tilgang til litteratur tilpasset sitt nivå. Bibliotekene får økonomisk støtte for å bygge opp en fysisk samling og være pådriver i rekrutteringen av leseombud. Leseombudene skal formidle litteratur for brukere med spesielle behov. Ved planperiodens start er 14 av folkebibliotekene i Troms med i ordningen. Det er ei målsetting at alle bibliotekene i Troms blir Bok til alle-bibliotek med en fysisk samling og en leseombudsordning i løpet av planperioden. Tromsø bibliotek og byarkiv ble våren 2007 valgt ut av ABM-utvikling til å etablere det første norske Eplebiblioteket. Målet er å bedre bibliotektjenester for barn med nedsatt funksjonsevne og samtidig skape et modellbibliotek. Tromsø bibliotek og byarkiv har i 20 Bibliotekplan for Troms

21 Inspirerende Delmål 1 Bibliotekene skal sikre tilgang til et bredt og aktuelt utvalg av fysiske og digitale medier Delmål 2 Bibliotekene skal drive aktiv kultur- og litteraturformidling Delmål 3 Bibliotekene skal gi mulighet for et mangfold av kultur- og litteraturopplevelser Delmål 4 Bibliotekene skal tilby utlån av e-bøker Litteratur kan også oppleves i det fri. Bok- og kulturkaféen i Gratangen. Foto: Harold Jenssen dag en unik kompetanse, samling og bibliotektjeneste til denne brukergruppen, og kan gi råd og veiledning til andre bibliotek som ønsker å etablere et eplebibliotek. I samarbeid med Tromsø bibliotek og byarkiv skal det legges til rette for etablering av flere epleavdelinger i bibliotekene i Troms. Barn og unges psykiske helse Det er ønskelig å utrede muligheten for et prosjekt for synliggjøring av informasjons- og litteraturtilbudet om temaet psykisk helse for barn og unge. Prosjektet utvikles i samarbeid med Lenvik folkebibliotek og Tromsø bibliotek og byarkiv. Andre samarbeidspartnere kan være Viken Senter for psykiatri og sjelesorg i Bardu, Barnehuset i Tromsø og helsetjenesten for ungdom ved Tvibit i Tromsø. Nordområdespråkene Nordområdene har høy prioritet på den politiske dagsorden i Norge. Det er ønskelig å styrke bibliotekenes tilbud av litteratur og medier på samisk, russisk, finsk og kvensk gjennom videreføring og videreutvikling av samarbeid med ansvarsbibliotekene. Dette Bibliotekplan for Troms

22 kan skje ved styrking av litteraturtilbudet, ved innkjøp eller ved sirkulasjons- og depotordninger. Språkene finsk, russisk og samisk er allerede ivaretatt. Finnmark fylkesbibliotek avd. Vadsø har ansvar for finsk, og Sør- Varanger bibliotek har ansvar for russisk. Sametingets bibliotek har hovedansvaret for innkjøp, oppbevaring og utlån av samisk materiale i Norge. Samisk bibliotektjeneste i Troms har inngått et utvidet samarbeid med Sametingets bibliotek og Samernas bibliotek i Sverige om en informasjonstjeneste for samiske medier. Det er enighet om å fortsette dette arbeidet og prøve ut ulike former for samarbeid. Det forventes at det blir etablert en innkjøpsordning for samisk materiale via Sametinget. Det forutsettes at alle bibliotekene i Troms skal ta imot og aktivt formidle dette materialet. Bibliotekene i Nord-Troms har fokus på kvensk litteratur, men ingen bibliotek har offisielt ansvar for kvensk. I planperioden er det ønskelig å utvikle samarbeidet med Finnmark fylkesbibliotek om en kvensk bibliotektjeneste i Troms. Lokalhistorie Bibliotekene må inngå samarbeid med regionmuseene i Troms slik at det lokalhistoriske materialet sees i sammenheng og kan formidles på en helhetlig måte. Det er viktig at biblioteket registrerer materiale av lokalhistorisk verdi. Det skal legges vekt på tilrettelegging for formidling av lokalhistorie for barn og unge. E-bøker Erfaringer fra utlandet viser at e-bøker vil bli en viktig arena for lesing fremover. Det å gjøre litteratur tilgjengelig i ulike format er en viktig rolle for bibliotekene i Troms og fylkesbiblioteket. I løpet av de neste årene vil fylkesbiblioteket være med på å finne løsninger for utlån av e-bøker, tilgjengelig på ulike plattformer. Dataspill Folkebibliotekene er møteplasser, og det er viktig at det legges tilrette for sosiale aktiviteter for barn og unge. Det bør anskaffes konsoller og dataspill som kan brukes på biblioteket. Bibliotekene i Troms vil delta i den foreslåtte innkjøpsordningen for dataspill, og bygge opp ei samling til utlån. Dette ligger innenfor gratisprinsippet og bibliotekenes samfunnsoppdrag. Innkjøpsordningen er et ledd i departementets målsetting om å styrke utvikling av norske dataspill. Det bør være et tilbud om kurs om dataspill, om bruk av spillene og ressurssider på nettet i planperioden. Formidling Aktiv litteratur- og kulturformidling innebærer et bredt samarbeid med eksterne aktører. Det finnes mange eksempler på at bibliotekene i Troms som prioriterer litteraturformidling, søker samarbeid med nye aktører på kulturfeltet og tilbyr kultur- og litteraturopplevelser: Ordkalotten Tromsø internasjonale litteraturfestival, Astafjord litteraturfestival, Arvid Hanssen-festivalen, kulturtilbud med bokbussene. Fylkesbiblioteket støtter opp om disse aktivitetene. Én type litteraturopplevelse er forfattermøter. Her deler forfatteren noe med sitt publikum om skriveprosessen. Det er ikke bare en presentasjon av den ferdige boka noe som er med på å skape en større forståelse for og opplevelse av litteraturen. I mangfoldet av kulturopplevelser ligger det også at bibliotekene deltar i felles nasjonale markeringer, som for eksempel Nasjonal spilldag, Nordisk bibliotekuke og Forskningsdagene. Den kulturelle skolesekken St.meld.nr.8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida sier at Den kulturelle skolesekken (DKS) er ei nasjonal satsing som skal sikre alle barn tilgang til profesjonelle kunst- og kulturopplevelser gjennom hele skoleløpet. Turnéorganisasjonen Kultur i Troms organiserer tilbudet på regionalt nivå. Fylkesbiblioteket har fagansvar for den litterære lomma i DKS. Programtilbudet er i tråd med de nasjonale føringene. I tillegg sikres tilgang til kunst- og kulturopplevelser på samisk og andre minoritetsspråk, og det legges vekt på mangfold knyttet til nordområdene. Folke- og skolebibliotekene skal sikre tilgang til og formidling av litteraturen som er bakteppe for produksjonene som tilbys, og bør være arena for produksjoner i den grad det er hensiktsmessig. Kommunens kulturkontakt, biblioteket og skolen samarbeider om formidlingstilbudet i DKS lokalt. Fylkesbiblioteket skal i 22 Bibliotekplan for Troms

23 planperioden følge opp arbeidet med de lokale planene for DKS gjennom veiledning, kompetanseheving om DKS som helhetlig formidlingsprogram og et fokus på biblioteket som arena for formidling av produksjoner i DKS. 4.4 Skapende - biblioteket som aktivitetssentrum Hovedmål Bibliotekene skal utvikle sin rolle som arena for skapende virksomhet i lokalsamfunnet. Tanken om biblioteket som skapende arena og kreativt verksted går et skritt videre fra bibliotekenes rolle som møtested og spør: Skal vi ikke møtes om noe? Det handler om biblioteket som gjørested, der brukerne i samspill med andre skaper nye kreative uttrykk i møtet med kunst og kultur. Bibliotekrommet åpnes for skapende aktiviteter som utføres av brukerne. I tråd med St.meld.nr. 23 skal bibliotekene være et sted for sosialt samvær: kan være et sted som tilbyr samhandling med andre uavhengig av foreldres inntekt og fungere som samarbeidspartner og et supplement til den kommunale kulturskolen. Ved å synliggjøre og tilgjengeliggjøre brukernes kunstneriske utrykk fysisk og digitalt, vil biblioteket være medskaper og understøtte brukernes kreativitet. Gode løsninger som allerede finnes for eksempel og kan tas i bruk. Det er ønskelig at bibliotekene i Troms i løpet av planperioden skal øke sin kompetanse, se nytten av å utvikle sin rolle som skapende arena og få noen arbeidsverktøy som styrker denne rollen. «Folkebiblioteket som kulturarena er både møteplassen, samlingane og et fysisk rom med skiftande utstillingar, verkstader og arrangement» (s. 128). Dette verkstedsperspektivet kan styrke bibliotekene som møteplasser i sine lokalsamfunn. I stedet for bare «å stille til rådighet» skal bibliotekene ta en mer aktiv rolle, der biblioteket tilbys som arena for ulike kulturuttrykk og meninger i lokalsamfunnet. Biblioteket Skapende Biblioteket et sted for undring og kreativitet. Skjervøy folkebibliotek. Foto: Grete Lund Delmål 1 Bibliotekene skal legge til rette for brukernes kreativitet ved å stille lokaler, utstyr og medier til rådighet for skapende virksomhet Delmål 2 Bibliotekene skal synliggjøre og tilgjengeliggjøre brukernes ulike kulturuttrykk Delmål 3 Bibliotekene skal arbeide med kompetanseheving og søke partnerskap i lokalsamfunnet for å styrke sin rolle som arena for skapende virksomhet Bibliotekplan for Troms

24 5 Strategier 5.1 Organisering Fylkeskommunen skal være drivkraft og koordinator for å utvikle samarbeid regionalt, på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivå. Til grunn for planarbeidet ligger en premiss om at bibliotekene samarbeider med andre fagmiljø i kommunen som for eksempel skoler, voksenopplæring, kulturskole, samiske språksentra og lokalt næringsliv. Fylkesbiblioteket kan bidra til samarbeidsløsninger gjennom rådgivning, veiledning og støtte til prosjektutvikling. Fylkesbiblioteket vil følge opp pågående utviklingsarbeid og støtte opp om eventuelle nye. Det handler om å bygge nettverk som bidrar til økt kompetanse og bedre ressursutnyttelse, for eksempel inngåelse av samarbeids- eller partnerskapsavtaler, prosjektmidler til regionale koordinatorstillinger og felles virksomhetsplan. Deltakelse i utviklingsprosjekter kan gi økte midler. Prosjekt som involverer hele fylket, regioner, flere kommuner eller andre samarbeidspartnere er givende på flere områder som samarbeid og kompetanseheving. Fylkesbiblioteket kan fungere som koordinator, kvalitetssikrer og bindeledd mellom kommunene og aktuelle samarbeidspartnere. Det er ønske om å videreutvikle og opprettholde de regionale biblioteksamarbeidene. I den forbindelse vil fylkeskommunen søke å etablere prosjekt med regionale koordinatorstillinger. Denne ordningen er avhengig av finansiering gjennom eksterne prosjektmidler. Kunnskapsspill en hyggelig pauseaktivitet. Breivang vgs. Foto: Julie Kviteberg Eriksen 24 Bibliotekplan for Troms

25 Tiltak nr. Tiltak Fylkesbiblioteket i samarbeid med 1 Søke å realisere regionale prosjektstillinger Regionene Planperioden 2 Styrke regionale biblioteksamarbeid Regionene Planperioden 3 Formalisere og utvikle samarbeidet mellom det kommunale Kommunene, Universitetet i Planperioden nivået og bibliotektjenestene ved Høgskolen i Harstad og Universitetet i Tromsø Tromsø og Høgskolen i Harstad 4 Felles virksomhetsplan Folkebibliotekene Årlig 5 Videreutvikle samarbeidet med Sametingets bibliotek, blant Sametingets bibliotek Årlig annet gjennom kontaktmøter 6 Utrede mulighet for kvensk bibliotektjeneste i Troms Finnmark fylkesbibliotek og 2011 folkebibliotekene i Nord- Troms 7 Følge opp samarbeidsavtalen mellom Norrbotten läns Norrbottens länsbibliotek Årlig landsting og Troms fylkeskommune 8 Minimum to faglige arrangement på regionnivå Regionene Årlig 9 Legge til rette for regionale og lokale samarbeid mellom barnehage, skole og folkebibliotek om kompetansearbeid, utviklings- og prosjektarbeid 10 Bidra til at det utvikles biblioteksamarbeid mellom kommunalt nivå og de videregående skolene 11 Bidra til at det legges til rette for samarbeid mellom skolebibliotek i grunn- og videregående skole 12 Bidra til kontakt mellom Karrieresenter Troms og folkebibliotekene i fylket Folkebibliotekene, grunnskoler og barnehager Kommunene og de videregående skolene Skolebibliotekene i kommunene og de videregående skolene Folkebibliotekene og Karrieresenter Troms Når Planperioden Planperioden Planperioden Planperioden 5.2 Infrastruktur I St.meld. nr. 23 heter det: «Ein føresetnad for sømlause bibliotektjenester med god fjernlånsflyt er eit operativt og kostnadseffektivt transportsystem. Rask dokumentlevering krev gode interne rutinar og ein effektiv transport slik at brukarane får tingane sine så fort som mogleg.» (s. 94) Videre heter det: «Røynslene med dei regionale transportordningane er at dei fungerer bra i tettbygde strøk.» Troms fylke har en geografi som gjør en felles transportordning lite effektiv, både når det gjelder pris og rask levering. I dag brukes posten. Det er også ønskelig å få til regionale transportordninger som kan fungere effektivt. Mulighet for ressurser til utvikling av regionale transportordninger må ses i sammenheng med en eventuell omdisponering av fylkesbibliotekets mediebudsjett. Lånerinitiert fjernlån og fri innlevering har gitt bibliotekene økte portoutgifter. Fylkesbibliotekets samlede mediebudsjett skal vurderes i sammenheng med nye rutiner for innkjøp og utjevning av økonomiske utgifter til innkjøp og fjernlån. For å utvikle gode løsninger for samhandling trengs en gjennomgang av organisering, infrastruktur og samlingsutvikling. I forbindelse med gjennomgang av bruken av fylkesbibliotekets mediebudsjett, skal det vurderes om det skal gis støtte til innkjøp av dataspill, fellesabonnement på avisdatabaser og abonnement på musikk- og notebaser. Bokbussene i Troms er viktige for medieforsyningen i fylket, i distriktene, men også i mer sentrale strøk. Barnehager og skoler har et stort behov for bibliotektjenester. Det er i hovedtrekk en positiv sammenheng mellom utlån av bøker til barn og tilgang til bokbusstjenester, økt satsing på bokbusser må derfor vurderes. Dette er forankret både i Fylkesplan for Troms og Økonomiplan for Troms fylke Det må vurderes om bokbusstilbudet også skal utvides til å gjelde Midt-Troms. Bibliotekplan for Troms

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG - FYLKESTINGET

SAKSFRAMLEGG - FYLKESTINGET SAKSFRAMLEGG - FYLKESTINGET Sak 44/15 Arkivsaksnr.: 13/2281-20 Løpenr.: 19267/15 Arkiv: 060&31 SAKSARKIV Ansvarlig fylkesråd: Line M. Sandberg FOLKEBIBLIOTEK I TROMS 2014 - STATUS OG UTFORDRINGER Innstilling

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Innledning Lov om folkebibliotek definerer folke- og fylkesbibliotekenes ansvar og oppgaver. For fylkesbibliotekene

Detaljer

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317)

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Søknadssum: 550000 Kategori: Fritt forsøk Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek / 974793768 Postboks 6600 9296 Tromsø

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling

Strategi for kompetanseutvikling Strategi for kompetanseutvikling I folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Vedtatt i Hovedutvalg for kultur og helse 03.12.12. Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående

Detaljer

Framtidas kunnskapsarena (Ref #1318419939697)

Framtidas kunnskapsarena (Ref #1318419939697) Framtidas kunnskapsarena (Ref #1318419939697) Søknadssum: 850000 Kategori: Samarbeid Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Nord- Troms Regionråd / 979470452 Hovedveien 2 9152 Storslett

Detaljer

Oppfølging av viktige punkter i bibliotekmeldingen. Leikny Haga Indergaard 10.11.2010

Oppfølging av viktige punkter i bibliotekmeldingen. Leikny Haga Indergaard 10.11.2010 Oppfølging av viktige punkter i bibliotekmeldingen Leikny Haga Indergaard 10.11.2010 Modellbibliotek "For å vidareutvikle biblioteka som offentleg møtestad og synleggjere folkebibliotek med god funksjonalitet,

Detaljer

FOLKEBIBLIOTEK I TROMS 2014 - STATUS OG UTFORDRINGER

FOLKEBIBLIOTEK I TROMS 2014 - STATUS OG UTFORDRINGER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 105/15 Løpenr.: 17360/15 Saknr.: 13/2281-18 Ark.nr.: 060 &31SAKSARKIV Dato: 12.05.2015 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FOLKEBIBLIOTEK I TROMS 2014

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter. Bibliotekplan Vestfold

Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter. Bibliotekplan Vestfold Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter Bibliotekplan Vestfold 2011 2014 Forord Bibliotekplan Vestfold 2011 2014 er en felles plan for folkebibliotekene og fylkesbiblioteket i Vestfold. Formålet

Detaljer

Lov om folkebibliotek

Lov om folkebibliotek Lov om folkebibliotek Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis

Detaljer

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS Referansenr 284194 Prosjektperiode: 01.05.11 31.05.14 Sluttrapport 0 Prosjektet Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren i ytre Midt-Troms har

Detaljer

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Gjennomgang av Status for regionale planer Planforum Sjekkliste for varsel

Detaljer

Kompetanse Tromsbarnehagene 2014. Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene. Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD

Kompetanse Tromsbarnehagene 2014. Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene. Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD Kompetanse Tromsbarnehagene 2014 - Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD Utfordringer knyttet til kompetanseheving 2013 2014 Økonomi 85

Detaljer

Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017

Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017 Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017 Med biblioteket inn i fremtiden Et møte mellom mennesker i den digitale verden Gjøvik bibliotek Vestre Toten folkebibliotek Østre Toten folkebibliotek Nordre

Detaljer

Bibliotekplan for 2013 HADELAND 2017

Bibliotekplan for 2013 HADELAND 2017 Bibliotekplan for 2013 HADELAND 2017 Med biblioteket inn i fremtiden Et møte mellom mennesker i den digitale verden Gran bibliotek Lunner bibliotek Jevnaker folkebibliotek Rullering av Regionale bibliotekplaner

Detaljer

Psykisk helse for barn og unge (Ref #1307349456634)

Psykisk helse for barn og unge (Ref #1307349456634) Psykisk helse for barn og unge (Ref #1307349456634) Søknadssum: 450000 Kategori: Ny formidling Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek / 974793768 Postboks 6600

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Vestfoldbibliotekene - mennesker møter muligheter

Vestfoldbibliotekene - mennesker møter muligheter Vestfoldbibliotekene - mennesker møter muligheter Bibliotekplan Vestfold 2011-2014 2 Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter Vestfoldbibliotekene - mennesker møter muligheter Vestfoldbibliotekene

Detaljer

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning -------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 Hva sier loven?-------------------------------------------------------------------

Detaljer

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle

Detaljer

Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019. Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08.

Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019. Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08. Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019 Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08.2015 Innhold: Bakgrunn - Historikk - Mål - Statlige føringer - Generelt

Detaljer

Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972)

Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Søknadssum: 800000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Lenvik folkebibliotek / 939807314 Rådhusveien 8 9306 FINNSNES

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter

Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter Bibliotekplan Vestfold 2011 2014 Forslag til felles plan Utarbeidet av folkebibliotekene i Vestfold i samarbeid med Vestfold fylkesbibliotek Innhold Side

Detaljer

Folkebibliotek som litteraturhus (Ref #5ebb0143)

Folkebibliotek som litteraturhus (Ref #5ebb0143) Folkebibliotek som litteraturhus (Ref #5ebb0143) Søknadssum: 360 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak Hilde Ljødal Seniorrådgiver, Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket sbu@nb.no Trondheim, 14. Aktuelle punkter:

Detaljer

Dagsorden. Oppsummering fra samling 1: [ HVA ] Presentasjon av modeller: [ HVORDAN ] Kompetanse og organisering: [ HVEM ]

Dagsorden. Oppsummering fra samling 1: [ HVA ] Presentasjon av modeller: [ HVORDAN ] Kompetanse og organisering: [ HVEM ] Dagsorden Oppsummering fra samling 1: [ HVA ] Presentasjon av modeller: [ HVORDAN ] Kompetanse og organisering: [ HVEM ] Lunsj kl 12.15 Vel hjem kl 15.00 2 [ HVA ] er vi gode på? 3 Generated by wordle.com

Detaljer

Spørsmål A: Hva er bibliotekenes oppgaver i dagens samfunn, og på hvilken måte kan bibliotekene ta en aktiv rolle i den nye bibliotekvirkeligheten?

Spørsmål A: Hva er bibliotekenes oppgaver i dagens samfunn, og på hvilken måte kan bibliotekene ta en aktiv rolle i den nye bibliotekvirkeligheten? Biblioteksjefmøte 2.oktober 2013 Gruppearbeid Gruppe 1 Spørsmål A: Hva er bibliotekenes oppgaver i dagens samfunn, og på hvilken måte kan bibliotekene ta en aktiv rolle i den nye bibliotekvirkeligheten?

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Skolebiblioteket. - arena og verktøy for læring. Bibliotekstrategi for de videregående skolene i Nord-Trøndelag (2011-2014)

Skolebiblioteket. - arena og verktøy for læring. Bibliotekstrategi for de videregående skolene i Nord-Trøndelag (2011-2014) Skolebiblioteket - arena og verktøy for læring Bibliotekstrategi for de videregående skolene i Nord-Trøndelag (2011-2014) innledning Skolebiblioteket arena og verktøy for læring Bibliotekstrategi for de

Detaljer

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms

Detaljer

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. PREMISS: KULTUR er Hordaland sin samla politikk for kultur Planen inkluderer heile spekteret i kulturlivet (fem planar i ein plan): Museum og kulturminnevern Kunstproduksjon og kulturformidling Arkiv Bibliotek

Detaljer

Modell for en bedre digital hverdag (Ref #acac3ae2)

Modell for en bedre digital hverdag (Ref #acac3ae2) Modell for en bedre digital hverdag (Ref #acac3ae2) Søknadssum: 170 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Tjenesteutvikling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud

Detaljer

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Sture Flaaten og Renate Thomassen Tromsø 28. mai 2013 Utdanningsetaten Årsbudsjett 2013; 977 mill. kroner 15 skoler inkl SMI Ca 1500 ansatte Ca 6200 elever Ca

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Framtidas kunnskapsarena

Framtidas kunnskapsarena Framtidas kunnskapsarena Søknadssum 900 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Nord-Troms Regionråd DA Adresse Hovedveien 2 9151 Storslett Organisasjonsnummer 979470452 Hjemmeside www.halti.no

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Årsmelding 2012 Skjervøy folkebibliotek

Årsmelding 2012 Skjervøy folkebibliotek Årsmelding 2012 Skjervøy folkebibliotek Innledning Folkebibliotek er en lovpålagt tjeneste, som kommunen har ansvar for. Bibliotekets samfunnsoppdrag går fram av den første paragraf i Lov om folkebibliotek:

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Bibliotekmeldingen et verktøy

Bibliotekmeldingen et verktøy Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena ai ei digital tid Bibliotekmeldingen et verktøy for utvikling av bibliotekene Grete Bergh, seniorrådgiver ABM-utvikling Bibliotekreform 2014 ytringsfrihet

Detaljer

konsekvensar Ruth Ørnholt Rica Dyreparken Hotel, Kristiansand 21.oktober 2009

konsekvensar Ruth Ørnholt Rica Dyreparken Hotel, Kristiansand 21.oktober 2009 Bibliotekplan l i Hordaland d prosessar og konsekvensar Ruth Ørnholt Rica Dyreparken Hotel, Kristiansand 21.oktober 2009 Bibliotekplanar I Hordaland 1. 1994-1997 2. 1998-2001 3. 2002-2005 4. 2007-2010

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 21.04.2009 2009/456-7720/2009 / C45 Saksframlegg Saksbehandler: Mari Senumstad Hauge Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget

Detaljer

Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling

Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling Norgesbiblioteket - et samhandlende nettverk av sterke og kompetente bibliotek

Detaljer

8905 BRØNNØYSUND 28.03.07

8905 BRØNNØYSUND 28.03.07 BRØNNØY KOMMUNE Brennøy bibliotek 4. APR. 2007 8905 BRØNNØYSUND 28.03.07 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO BIBLOTEKREFORM 2014: HØRINGSSVAR Brønnøy kommune takker for høringsbrev

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 FRAMTIDIG BIBLIOTEKSJEFSTILLING I HERØY Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune må konstantere at vi ikke lykkes

Detaljer

Vestfoldbiblioteket mennesker møter muligheter

Vestfoldbiblioteket mennesker møter muligheter Vestfoldbiblioteket mennesker møter muligheter Arbeidsbok Dialogkonferansen om felles bibliotekplan for Vestfold-bibliotekene 9. desember 2009 Vestfold fylkesbibliotek www.sareptas.no Side 1 Program 09.00

Detaljer

LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009. Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur

LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009. Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009 Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009 Innhold 1.0

Detaljer

På bakgrunn av intensjonsavtalen vil sentrale og sterke bibliotekfunksjoner være av avgjørende betydning.

På bakgrunn av intensjonsavtalen vil sentrale og sterke bibliotekfunksjoner være av avgjørende betydning. Prosjektplan Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg - biblioteket Bakgrunn for prosjektet KKP biblioteket Stortingsmelding nr 23 om bibliotek (2008 2009) Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 Troms og Svalbard FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til

Detaljer

eborgerskap Vestfold (Ref #1044)

eborgerskap Vestfold (Ref #1044) eborgerskap Vestfold (Ref #1044) Søknadssum: 400000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestfold fylkesbibliotek / 974574934 Svend

Detaljer

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det

Detaljer

Dialogkonferanse 9.3.2015

Dialogkonferanse 9.3.2015 Dialogkonferanse 9.3.2015 Agenda 12.00-14.00 Velkommen Informasjon om virksomheten og mål Presentasjon av hva som skal anskaffes og fokusområder Innkjøper presenterer konkrete behov og utfordringer Anskaffelsens

Detaljer

PLANPROGRAM REGIONAL PLAN FOR BIBLIOTEK I NORDLAND

PLANPROGRAM REGIONAL PLAN FOR BIBLIOTEK I NORDLAND PLANPROGRAM REGIONAL PLAN FOR BIBLIOTEK I NORDLAND Ill. Ballangen folkebibliotek ! Høringsutkast for planprogram Regional plan for bibliotek i Nordland 2014-2025 Innledning I med bakgrunn i Høring endringer

Detaljer

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014) Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-2018 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I MODUM

HANDLINGSPLAN 2015-2018 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I MODUM HANDLINGSPLAN 2015-2018 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I MODUM «Til overs» - interaktiv installasjonsforestilling for 6. klassingene i Modum høsten 2014. 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS)

Detaljer

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Stortinget har pålagt kommunene et utredningsansvar Regjeringen

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2020

STRATEGIPLAN 2016-2020 STRATEGIPLAN 2016-2020 1. Bakgrunn Utviklingen av bibliotekene det neste tiåret vil forme ikke bare biblioteket, men også ideen om hva biblioteket er i hele dette århundret. Folkebibliotekene står sterkt

Detaljer

UTREDNING OM FYLKESBIBLIOTEKETS FRAMTIDIGE OPPGAVER, ORGANISERING OG LOKALISERING

UTREDNING OM FYLKESBIBLIOTEKETS FRAMTIDIGE OPPGAVER, ORGANISERING OG LOKALISERING UTREDNING OM FYLKESBIBLIOTEKETS FRAMTIDIGE OPPGAVER, ORGANISERING OG LOKALISERING Rapport 20.02.2015 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering 2 Innhold Innledning...

Detaljer

Regional bibliotekplan for Midt Troms

Regional bibliotekplan for Midt Troms Regional bibliotekplan for Midt Troms 2005 2008 Regional bibliotekplan for kommunene Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy Midt-Troms regionråd K å r e R a s m u s s e n 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011 KVALITETSSYSTEM Område: Kvalitet Kapittel: 05.03 Dokument nr: 03 Organisasjonsnivå: Re videregående skole Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 Godkjent av: Rektor BIBLIOTEKPLANEN

Detaljer

HØRINGSSVAR FRA FAGFORBUNDET - BIBLIOTEKREFORM 2014. Fagforbundet takker for høringsbrev til «Bibliotekreform 2014» fra Kultur og kirkedepartementet.

HØRINGSSVAR FRA FAGFORBUNDET - BIBLIOTEKREFORM 2014. Fagforbundet takker for høringsbrev til «Bibliotekreform 2014» fra Kultur og kirkedepartementet. HØRINGSSVAR FRA FAGFORBUNDET - BIBLIOTEKREFORM 2014 Fagforbundet takker for høringsbrev til «Bibliotekreform 2014» fra Kultur og kirkedepartementet. Med denne meldingen vil biblioteksektoren i utgangspunktet

Detaljer

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc)

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Søknadssum: 60 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Detaljer

Samhandling og sambruk (Ref #1318582054419)

Samhandling og sambruk (Ref #1318582054419) Samhandling og sambruk (Ref #1318582054419) Søknadssum: 600000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Kunnskapsparken Finnsnes as / 845854572 Postboks 456 9305

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-2018 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I MODUM

HANDLINGSPLAN 2015-2018 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I MODUM HANDLINGSPLAN 2015-2018 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I MODUM «Til overs» - interaktiv installasjonsforestilling for 6. klassingene i Modum høsten 2014. 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS)

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

REGIONAL BIBLIOTEKPLAN FOR YTRE HELGELAND BIBLIOTEK

REGIONAL BIBLIOTEKPLAN FOR YTRE HELGELAND BIBLIOTEK REGIONAL BIBLIOTEKPLAN FOR YTRE HELGELAND BIBLIOTEK Skjærgårdsbiblioteket Gjelder perioden 1.1.2008 31.12.2012 1. Innledning 1.1. Generelt 2. Bakgrunn 2.1. Generelt 2.2. Gjennomført samarbeidstiltak 2.2.1.

Detaljer

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Verdiskaping i utmarka v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Landets største grunneier Vi eier på vegne av fellesskapet ca. 1/5 av Norge over 80% av Statskogs grunn

Detaljer

En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II

En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II «Sharing is caring», Stockholm 24. april 2015 Ruth Ørnholt, Hordaland fylkesbibliotek Foto: Sigrid Furnes

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tillegg - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tillegg - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: POSTPS@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Fakturatype Kundenr Kundegruppe(T) Navn Organisasjonsnr Ekst.ref EHF 1211 Fylkeshuset felles Fylkesmannen i Troms 974772124 1211 EHF 1214 Fylkeshuset

Fakturatype Kundenr Kundegruppe(T) Navn Organisasjonsnr Ekst.ref EHF 1211 Fylkeshuset felles Fylkesmannen i Troms 974772124 1211 EHF 1214 Fylkeshuset Fakturatype Kundenr Kundegruppe(T) Navn Organisasjonsnr Ekst.ref EHF 1211 Fylkeshuset felles Fylkesmannen i Troms 974772124 1211 EHF 1214 Fylkeshuset felles Gratangen kommune 959469415 1214 EHF 1292 Fylkeshuset

Detaljer

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom:

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom: Utviklingsplanen for Rogaland er basert på Stortingsmeldingene 38 og 39 fra 2002-2003 og på Melding om fordeling av spelemidlar for skuleåret 2004/2005 og om fordelingsordning til og med skuleåret 2006/2007

Detaljer

Årsmelding 2011 Skjervøy folkebibliotek

Årsmelding 2011 Skjervøy folkebibliotek Årsmelding 2011 Skjervøy folkebibliotek Innledning Folkebibliotek er en lovpålagt oppgave, som kommunen har ansvar for. Bibliotekets samfunnsoppdrag går fram av den første paragrafen i Lov om folkebibliotek:

Detaljer

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 13.10.2009 2009/3922-4 331.2 Asle Tjeldflåt 77642045 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

Gode lesere på arbeidsplassen. (Ref #1117)

Gode lesere på arbeidsplassen. (Ref #1117) Gode lesere på arbeidsplassen. (Ref #1117) Søknadssum: 210000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Leseløftet 2010-2014 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sør-Trøndelag

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Hverdagen i fylkesbiblioteket

Hverdagen i fylkesbiblioteket Hverdagen i fylkesbiblioteket Fra fylkesbibliotek med driftsoppgaver, til utviklingsaktør for bibliotek og kultur Sommarøy, 10. juni 2015. Randi Nilsen, Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Litt historikk

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer