Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 86

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr. 3 2011 Årgang 86"

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 86 Se, vi går opp til Jerusalem i hellige fastetider og se hvordan Jesus, Guds egen Sønn, istedet for syndere lider. Se, vi går opp til Jerusalem Hvem deler vår Herres smerte? Hvem våker med Jesus i verdens natt og bærer hans sorg i sitt hjerte? Se, vi går opp til Jerusalem til Frelserens kors og pine, til Lammet som ofres for verdens skyld, for syndene dine og mine. Se, vi går opp til Jerusalem til byen med glans og ære, for Frelseren sa oss at der han er skal vi ved hans nåde få være.

2 Vinterstevnet i Kautokeino fortsetter Tekst og foto: Klemet J. O. Hætta Vinterstevne i Guovdageainu er kommet i gang (startet 20. februar), og etter den første uka er det avholdt 14 møter. Anders Sokki sammen med Alf Tellefsen har vært med på Turi bidrar med vitnesbyrd og med taler. Søndag 27.2 ankom også er forkynner på Sørlandet og noe i Finnmark. Litt ut i mars kommer og vil være med og holde husmøter og vil trolig også besøke reingjetere på stevnedagene og bidrar med tolking så langt kreftene holder. Evangeliet forkynnes på ca 40 møter under vinterstevnet i Kautokeino. Så får vi også være en liten del av Jesu verdensvide kirke. Evangeliet skal forkynnes for alle folkeslag. Det skal bli en hjord og en hyrde Det er ikke lett å nå ut med vinterstevne-programmet, og vi får også noen forandringer underveis. Siste uka i mars får vi også noen tillegg til det oppsatte programmet. Fredag 25. mars blir det ekstra og Aslak I.Sara og i Kautokeino menighetssal lørdag 26 mars hvor en spesielt tenker på de unge. Da blir det en samling kl Og vi ønsker at de unge vil prioritere dette møtet. Vær med og be for møtene! Tolk Anders M Sokki og predikant Magnar Hellesøy.. Samtalen er viktig etter møtene. Stevnedeltakere. Om jeg er liten eller stor - møtene er for alle.

3 Vinterstevnet i Kautokeino 2 Betraktninger i fastetida 6-7 Fakta om de samiske språkene 8-9 Hvor går Samemisjonen? 10 Feiring av samisk nasjonaldag 11 Karasjok misjonsforening er 90 år 12 Et bønnesvar 13 Nytt fra Sapmi 14 En kjær sang 15 Forsidebildet er tatt av Jon Amundal og viser alterbildet i Fines kapell, Verran. På lederplass Det er sprengkraft i Ordet Vi blir aldri ferdige med å grunne på de sterke Guds Ord som står - For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer. skal stå til regnskap for. Guds Ord er noe mer enn lydbølger som farer gjennom rommet uten å ha noen virkning. Ordet fra Gud har levende og virkekraftig. lyttet til Ordet, og plutselig ble vi fylt av varme og lys. Det var Ordet som kom inn til oss, forklaret ved skapte liv i et tørt og nedbrutt hjerte. en helt annen virkning. Det pekte på helt konkrete ting som vi hadde fred i hjertet før vi hadde gjort opp Ordet er skarpere enn noe tveegget erfare det. Det nytter ikke å komme sverd. For det trenger igjennom alt som heter menneske, helt til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer. Gjennom generasjonene har mange mennesker gjort forsøk på å gjemme noe vondt dypt inne i hjertet. Det er tale om synder som ingen skulle se. Ingen skulle vite om dem. De var festet med kraftige lenker og metallsterke lås, og ingen skulle komme seg inn her, nei. lenkene med stor kraft, og smadret de låsene som lå der. Synderen var blitt avslørt dypt inn i sjelen, og nå hadde han ikke noe skjulested lenger. De hadde bare en ting å gjøre. De måtte bekjenne sine synder og gjøre bot. De måtte si de samme ord som Gud, vær meg synder nådig! hverandre om dette, er det også framfor alt lede oss til et møte med Et frelsende møte som forandrer hele livet, - og et bevarende møte som gir framtid og håp. Kristendommen utfolder seg og lever i spenningen mellom lov og evangelium. Loven peker på våre synder og driver oss til Kristus. Ja, loven er en tuktemester til Kristus. Og evangeliet forteller oss at det er mennesket har bekjent sine synder og alt er gjort opp, da kan synderen Omsorgsfulle hender, kjærlige hender, - hender som er fylt av kraft og liv. Vet du om noe sted som er bedre enn dette? (Sangboken 291) Magne Gamlemshaug

4 Rohkos Osku lea stuoris Čálli: Arvid Joramo Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Jesus vulggii doppe Tyrosa ja Sidona guovlluide. Muhtun kanaanlaš nisu gii lei dain guovlluin eret, boπii su ovddal ja čuorvvui: «Hearrá, Dávveda bárdni, árpmit mu! Bahá vuoig a givssida mu nieidda garrasit.» Muhto ii son vástidan nissonii sáni ge. Máhttájeaddjit jorggihedje sutnje ja dáhtto: «Daga juoidá; son boahtá čuorvvu min ma is!» Muhto Jesus vástidii sidjiide: «In mun leat vuolggahuvvon earáid go Israela álbmoga láhppon sávzzaid várás.» De nisu boπii ja luoitádii Jesusa ovdii ja dajai: «Hearrá, veahket mu!» Jesus vástidii sutnje: «Ii leat riekta váldit láibbi mánáin ja bálkestit dan beatnagiidda.» Nisu vástidii: «Hearrá, dat lea duohta, muhto beatnagaččat han besset borrat daid moaluid mat gahččet isidiiddiset beavddis.» De Jesus celkkii sutnje: «Nisu, du osku lea stuoris. Šaddos nugo don dáhtut.» Ja nieida dearvvašmuvai seammá bottus. dan birra muitala teaksta. Nisu bivdá iigo Jesus árpmit su nieidda gii váivviduvvo bahás beargalagas. Go olmmoš lohká dán teavstta, de šaddá nu imašin go aivve hehttehusat «ii vástidan sutnje ovttage sáni.» Viidáset daddjo ahte máhttájeaddjit su alddát eret, dasgo son boahtá mun leat vuolggahuvvon earret go Loahpas Jesus bidjá su beatnagiid dássái! meannuda? Dás lea báhkinlaš nisson gii lea gullan ságaid Jesusa birra. Nisson guhte ii gullan juvddálaš álbmogii, muhto gii vuohki sárdnut Jesusiin sisttisdoallá ja nana oskkuin Jesusa lusa ja átnu go su nieida váivviduvvo sakka bahás beargalagas. garra jávohisvuohtan.» Don soaittát buohcci máná dihtii. Don dovddat oro ollime oba dáhki rádjái ge. Jesus lei bures sáhttit guoskkahit dan mii dutnje lea ráhkkáseamos du ráhkis juoidá dutnje jávohis vástádusain go don rohkadalat. Don almmatge sáhtát leat dorvvolaš das ahte Jesus vai don dorvvastat aivve Jesusii go leat veahki dárbašis. De velá bohtet máhttájeaddjit ja dáhttot hilgut dán nissona. Sin mielas dáiddii su dahku leat unohas dahje muoseheapmi. Dát muittuha ahte maiddái mii geat dál dovddastit oskku Jesusa ala, sáhttit leat hehttehussan geainnu alde sidjiide geat ohcet Jesusa. Dát sáhttá dáhpáhuvvat min miellaguottuid dihtii ja daid sániid maid mii geavahit. Ja velá ain orru dego Jesus ii áiggo barggu guoskat duššefal Israel álbmogii. Dás lea sáhka Ipmila galgat mii dán áddet. Dasgo boares lihtus lei Israel mii lei Ipmila lihtu álbmot. Ja Jesus riegádii Ipmila válljejuvvon álbmoga gaskkas ja šattai lága vulošin, vai ollášuvvá galgat maiddái mearkkašit ahte lei easkka skilleduorastaga, go eahkedismállásiid ásahii Jesus, de Matt 15: (2. s. fásttus) «lea Ipmila fápmu ávdugassan bágge su Jesusa lusa. Lea oanehis olmmoš Jesusa lusa boahtá, de eai sánit ja buresdaddjon dajaldagat. Rohkos mearkkaša diktit Jesusa De nisson deaivida dainna man Jesus bidjá nissona beatnagiid searvái mat váldet biepmu beavddis! ahte Jesus bidjá su beatnagiid dássái. Son ii loga alddis leat beassá vuostáiváldit «moaluid mat lea stuoris. Aiddo dan dihtii go oskkui duohtavuhtii Jesusa sánis Jesus dáhttu min ollásii ja aivvestassii sutnje dorvvastit ja bidjat árbmutruvnno ovdii, vai mii ja gávnnašeimmet árpmu 4,16). Arvid Joramo lea teologa ja lea bargan oahpaheaddjin Snillfjordas (Lulli-Trøndelágas)

5 Andakt Stor tro Ved Ill.: Arvid Joramo Frode Kalleland Jesus brøt opp og drog derfra til landet omkring Tyrus og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene vendte seg da til ham og bad: «Gjør deg ferdig med henne; hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre,» sa kvinnen, «men hundene får jo spise smulene som faller fra bordet hos herrene deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk i samme stund. Teksten beretter om en hedensk vil forbarme seg over hennes datter som plages ille av en ond ånd. Når du leser fortellingen, så blir du kanskje forundret over alle de hindringene hun møter i sin søken etter Jesu hjelp. Først heter det at Jesus svarte henne ikke et ord. Etterpå leser vi at disiplene kommer med en anmodning og roper etter oss. Dernest kommer Jesus med en teologisk begrunnelse Jeg er ikke utsendt til andre enn til de fortapte får av Israels hus! Til med hunder! Jesus slik? har hørt ryktet om Jesus. En kvinne som ikke tilhørte det jødiske folk, men som tydeligvis kjente godt til Jesus. Den måten hun tiltaler Jesus på inneholder en bekjennelse av at sønn. I sin ytterste nød kommer da denne kvinnen med stor tro til henne på grunn av at hennes datter er svært ille plaget av en ond ånd. Kanskje du også har opplevd noe liknende. Du har også bedt i din nød for ditt syke barn. Du føler deg avvist eller at bønnen din ikke en gang har nådd til taket. Det ville vært enkelt for Jesus å røre ved det kjæreste du hadde - ditt eget kjære med sitt tause bønnesvar. Likevel kan du være sikker på at Jesus ser avhengighetsforhold til seg. seg fram og vil avvise kvinnen. De syntes kanskje dette var pinlig eller at det virket slitsomt. Dette kan nok minne oss på at også vi som i dag bekjenner troen på Jesus, kan stille oss hindrende i veien for dem som søker Jesus. Dette kan skje ved våre holdninger og med våre ord. Og fortsatt ser det ut som at Jesus ikke kommer henne i møte. Nå sier Matt 15: (2. s. i faste til Israels folk. Vi må nok forstå dette i forhold til Guds frelsesplan. I den gamle pakt var det Israel som var Guds paktsfolk. Og Jesus ble født blant Guds utvalgte folk og under loven for å utføre Guds frelsesverk. Vi kan også merke oss at det var først på skjærtorsdag, ved nattverdinnstiftelsen, at Jesus erklærte inntredelsen av den nye evangeliet er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. lar seg ikke avvise. I sin fortvilelse henne til Jesus. Det er en enkel bønn, et nødrop fra hjertet. Ingen og velformulerte setninger når vi kommer til Jesus. Bønnen er å slippe Jesus inn i vår nød. sammenligner henne med en hund som vil ta maten fra bordet! Kvinnen godtar i ydmykhet Jesu plassering av er fornøyd med å ta imot smulene er rettet ene og alene på at Jesus bygger ikke sin bønn på noen som helst verdighet i henne selv. Jesus kaller hennes tro stor. Nettopp slike Jesus sier er fattige i ånden seg overbevise av sannheten i Jesu Ord og opptreden, og ga seg over til Jesus vil ha oss på denne plassen at vi ene og alene klynger oss til frimodighet tre fram for nådens trone, Arvid Joramo er teolog og har vært lærer i Snillfjord (Sør-Trøndelag)

6 Fastetanker Svikaren Som ein sår sukk går dette ordet gjennom heile N.T. når ikkje valt dykk ut alle tolv, spør Jesus ein gong då mange var i ferd med å forlate han. Judas var ikkje blant dei som gjekk frå Jesus den gongen, men i sitt hjarta hadde han Svikefullt er hjarta meir enn noko anna (Jer. 17, 9). Når Judas vart vald til kasserar, so torer det vera eit vitnemål om at han hadde dei andre absolutt tillit til. visste at alle leit på han, kanskje det var nettopp det som for trygg. Kor me har synest han står, han sjå til at han ikkje fell (1. Kor. 10, 12). Det tok til med ein tanke slik det alltid er når Satan til svik i hjarta, og sviket i hjarta førde til det ytre fall. Judas rekna sikkert ikkje med at hans svik skulle få Jesus denne gongen som so ofte elles skulle gli dei ut or hendene, var han ikkje i tvil om. Og pengane var hans med at den uskyldige tanken var Satans sløge våpen til å fella og fanga heile personen med. I nattverdssalen skjærtorsdagskvelden ser det ut til at står det at Satan fór i Judas. Først no ser det altso ut til at Judas utan reservasjon gav seg heilt og fullt i den vondes vald. Til då hadde han vel rekna med at han var herre over ein av dei tolv. Lat dette no ved inngangen til fastetida vera ei alvorleg påminning til oss om å leva livet vårt, i smått og stort for Guds åsyn. Lat oss kvar einaste dag ferdast i ljoset, slik at tankar, ord og liv ligg ope for Gud i lønkammerset. So jamvel den syndige tanken vert erkjent som synd mot Gud. all synd (1.Joh. 1, 7) Getsemane Dei siste tonane som lydde frå nattverdsalen skjærtorsdags kvelden var ein lovsong. Denne lovsongen er preludiet til Det var vel kring midnatt det vesle fylgjet rusla gjennom var dei 12, Den eine, Judas hadde forlate nattverdsalen litt tidlegare åleine for å gå inn i ei endå mørkare natt. Dei tolv gjekk oppover mot Oljeberget inn i Getsemanehagen, gjennom Saueporten. Kanskje er det dette namnet som får Jesus til å tenkja på eit ord hjå profeten Sakarias. mot døden, og tek oppatt det han før har mint dei om, at dei alle skulle svika han, spreidast som skremde sauer. Og Peter protesterar endå ein gong. So lite kjende han seg sjølv. I ein hage starta menneskeslekta, skuldfri og lukkeleg. fylgde all den ulukka som slekta har lide under til denne dag. Det er dette hav av synd og skuld frå den falne ætt som møter Jesus i Getsemane-hagen. Ei skuld som han frivillig gjer til si, med døden som siste konsekvens. Det er noko uforklarleg og uvanleg med Jesus denne natta i Getsemane. Kvifor er han så redd? Er det døden som skremmer han slik? Ja, men sikkert ikkje døden som ein fysisk prosess. Slik hadde då Jesus møtt døden so ofte utan å reddast det minste. Den sida ved døden meistra han so ofte berre med eit ord. Det er ei anna side ved døden som gjer Jesus redd. Det er utan tvil det som Paulus kallar Dødens brodd. Denne brodden er synda i sin siste Gud. Det er den som får Jesus til å skjelva i angst. Då dei gav Jesus eddik for å døyva den lekamlege smerta, sa han Fortapinga er den djupaste grunn til dødsangsten. Var det berre frykt for dødsprosessen, var det ikkje so ille. For fortapinga har ingen vitskap funne opp, og difor heller ingen medisin mot angsten for fortapinga. Gud, min Gud, kvifor har du forlate meg.

7 Gabbata Gabbata var det hebraiske namnet på domarsetet der Pilatus dømde Jesus til døden. Gabbata tyder steinlagt. På denne steinlagde haugen sette Pilatus seg til doms eige hjarta. Og den domen han felte over Jesus, vart i endå høgare grad ein dom som han felte over seg sjølv. om Jesus vart dømd, so var det uskuldig blod som då rann. I hyklersk interesse for kva som var rett spør han den sanning under fot som han so levande har erkjent og uttalt, nemleg at Jesu er skuldfri. I valet mellom å gjera det som han visste var rett, eller stå på god fot med keisaren, valde han det siste. Det kjem ein dag i kvart einaste menneskeliv då me sit den ting eg visste kan eg ei min Jesus miste. Den dagen stod Jesus for den menneskelege domstol åleine. Ingen, ikkje ein i den store massen våga å stelle seg på hans sida til forsvar. Du synest det var feigt? Ja, vitna for du har gjort han til herre i ditt liv og er eit levande vitne om han, ville du gjort det? Jødane var ikkje redde for å vitna om kven som var I 1. Samuels bok kap. 8 vert det fortalt at alle styresmennene i Israel kom saman og kravde at Samuel skulle gi dei ein konge slik som alle heidningefolka omkring hadde. Dette gjorde Samuel vondt, og han klaga bed deg om. Det er ikkje deg dei har forkasta. Det er meg dei ikkje vil ha til konge over seg. Dette er det som no tek seg oppat på Gabbata. Førarane himmelens konge. du gjort til din konge? Du og jeg, Herre Langt framover så jeg. Kjente meg sterk. Brettet opp ermene, spyttet i nevene, klar til å ta fatt. Syntes jeg så hele vegen fram. Vi skal nok greie det, du og jeg! Da stod jeg med ett med hengende hender og så ingen ting uten skjorte, uten ord. Et kors sperret sikten framover veien. Bare du er sterk! Gudrun Fagerli (Fra diktsamlingen: Har du ingen blomster, du?) SØRLANDET KRETS AV NORGES SAMEMISJON HAR Kretsens Årsmøte i Flekkerøy Bedehus Lørdag 9. april: Program Registrering Enkel bevertning Åpning av kretsmøtet: Bibeltime v/magnar Hellesøy - Sang - Kollekt Årsmøte Middag Festmøte Tale v/magnar Hellesøy Sang av Sødal brødrekor Informasjon fra Kolaarbeidet, Finnmarksarbeidet og Radio DSF Misjonsoffer Påmelding helst innen 1. april til: Telefon eller Eller til eller online.no Stevnekontigent: kr. 250,- Alle Velkommen!

8 Fakta om samiske språk Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil gjøre en innsats for å styrke de samiske språkene og vi tar med noe av det bakgrunnsmateriale de har for sitt arbeid. Alle de samiske språkene i Norge er karakterisert som truede eller utdødde. Pitesamisk og Umesamisk som utdødde, lulesamisk og sørsamisk som alvorlig truede som utdødde. Bare Kildinsamisk ser ut til å ha muligheter til å overleve) Nordsamisk språk har hatt en positiv utvikling de siste tiårene. Utviklingen av samiskspråklige rettigheter fastsatt i samelovens språkregler, rett til opplæring i og på samisk i henhold til opplæringsloven, samiske media og litteratur og en rekke tiltak for å styrke samisk språk har ført til at nordsamisk har fått en sterkere posisjon i samfunnet. Lulesamisk og sørsamisk språk er minoritetsspråk også i samisk sammenheng, og disse språkbrukere har derfor færre muligheter til å møte sitt rom generelt Det generelle inntrykket er at bruken av de samiske språkene som dagligspråk er i tilbakegang. Spesielt gjelder dette i områder hvor samisk språk har vært utsatt for sterkt press fra majoritetssamfunnet og i de små samiske språksamfunnene. Dette gjelder særlig i lulesamisk og sørsamisk område og i markasamiske og sjøsamiske områder. Det er altså fortsatt store utfordringer knyttet til å bevare og utvikle samisk som levende bruks- og samhandlingsspråk også i framtiden. Språkundersøkelser Sametinget har i 2008 gjennomført en språkundersøkelse om bruken av samisk i utvalgte institusjoner og etater i forvaltningsområdet for samisk språk, og i noen utvalgte kommuner utenfor dette området. Språkundersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år. Undersøkelsen viste at det ikke er store endringer i bruken av samisk språk i de områdene undersøkelsen omfatter i forhold til undersøkelsen i 2004 på hvor mange familier eller enkeltpersoner som bruker samisk språk som dagligspråk, eller hvor mange som behersker de samiske språkene.. Samisk språk i barnehager og skoler Samisk høgskole utgir i oktober hvert år en kommentert samisk statistikk Samiske tall forteller. Vi tar med noen av disse tallene. Samiske barnehager og barnehager med samiske barn barn i nordsamiske barnehager, 27 barn i lulesamiske barnehager og 10 barn i sørsamisk barnehage. opplæring i barnehagen. I disse barnehagene var det i tilskudd til opplæring i lulesamisk. Grunnskolen i samisk i grunnskolen. Av disse hadde 1010 elever et av de samiske språkene som opplæringsmålform, dvs. at undervisningen gis på samisk. Antall elever med samisk i grunnskolen Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Nordsamisk som førstespråk Nordsamisk som andrespråk Nordsamisk som andrespråk Nordsamisk Lulesamisk som førstespråk Lulesamisk som andrespråk Lulesamisk som andrespråk Lulesamisk Sørsamisk som førstespråk Sørsamisk som andrespråk Sørsamisk som andrespråk Sørsamisk Sum Videregående skole I var det til sammen 215 elever som tar opplæring på fagområdet samisk som førstespråk, en betydelig økning fra året før.

9 Sørsamisk Det sørsamiske bosettingsområdet i Norge strekker seg og Sverige, og at det er rimelig at ca. halvparten av disse behersker språket. Innenfor det sørsamiske området gir utvidet tilbud til elever som leser sørsamisk i sine hjemkommuner. Brekken oppvekstsenter i Røros kommune er sammen med sameskolene i Snåsa og med tilbud i sørsamisk språk. Røros og Grong videregående skole har undervising i sørsamisk som 2. språk ved egen skole, og gir tilbud til andre skoler i og utenfor det sørsamiske området. utdanningstilbud i sørsamisk. Aajege samisk språk- og kompetansesenter ble etablert på Røros i 2005 og gir blant annet tilbud om voksenopplæring. Lokalavisen Snåsningen utgir avissider på sørsamisk. Snåsa kommune ble innlemmet i forvaltningsområdet for samelovens språkregler i Det er sørsamisk prest og prestekontor med en egen sørsamisk menighet. Lulesamisk Det sentrale lulesamiske området i Norge er Nord- er anslagsvis 2000 lulesamer på norsk side av grensen, og om lag 600 bruker språket aktivt. Samfunnet har stort behov for kompetanse i lulesamisk innenfor opplæring og offentlig forvaltning og tjenesteyting. Det er mangel på lærebøker og lærere som har undervisningskompetanse i språket. Árran lulesamisk senter gir fjernundervisning i lulesamisk til ulike grunn- og videregående skoler. Árran gjennomfører i tillegg ulike andre språkopplegg, slik som språkbad og bedriftsinterne språkkurs. Ved sentret er også den lulesamiske barnehagen Árran mannagárdde. Drag skole er en tokulturell skole, med norsk og samisk som to likeverdige opplæringsspråk. Videre har Drag skole fått ansvar for et pilotprosjekt for utvikling av lulesamiske læremidler. Universitetet i Nordland har utdanningstilbud i lulesamisk Lokalavisen Nord-Salten utgir avissider på lulesamisk. Tysfjord kommune ble i 2006 en del av forvaltningsområdet for samelovens språkregler. Nordsamisk Nordsamisk er den største samiske språkgruppen og snakkes av omtrent personer i Norge. Nordsamisk snakkes hovedsaklig i Finnmark og Troms fylker, og i kommunene Tjeldsund og Evenes i Nordland. I kommunene Karasjok og Kautokeino snakker majoriteten (anslagsvis 90 pst) av befolkningen nordsamisk. Da samelovens språkregler ble vedtatt i 1992 omfattet forvaltningsområdet kun kommuner i det nordsamiske området Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana, Nesseby og Kåfjord. I 2009 ble Lavangen kommune som også ligger i det nordsamiske språkområdet innlemmet i forvaltningsområdet. Innlemmelsen i forvaltningsområdet for samisk språk og satsing på samisk opplæring i barnehagen, grunnskolen, videregående skole og voksenopplæring i samisk har gjort at det nordsamiske språket har fått en sterkere stilling innenfor disse kommunene. Nordsamisk det nordsamiske språkområdet. Sametinget bruker i hovedsak nordsamisk og norsk i sin forvaltning. Videre er viktige offentlige institusjoner som NRK Sápmi, Samisk høgskole, Den sentrale Reindriftsforvaltningen og Indre Finnmark tingrett plassert innenfor det nordsamiske språkområdet. Disse institusjonene spiller en viktig rolle i utviklingen av nordsamisk språk. Samfunnet har fortsatt stort behov for kompetanse i nordsamisk innenfor opplæring, læremiddelutvikling og i offentlig forvaltning og tjenesteyting. Det er i dag etablert 8 samiske språksentre i det nordsamiske språkområdet. Disse er lokalisert til Alta, Tana, Nesseby, Porsanger, Kåfjord, Ullsfjord, Evenes og Lavangen. til Karasjok og Kautokeino. Samisk høgskole gir studietilbud i og på nordsamisk. Østsamisk Østsamene/skoltesamenes bosetning er i Sør-Varanger kommune, først og fremst i Neiden, men også i Kirkenes og Pasvikdalen. Gruppen er liten og representerer den eneste bæreren av østsamisk/skoltesamisk kultur i Norge. Bosetninger av østsamer/skoltesamer i Finland er i Sevettijärvi og i Nellim ved Enaresjøen. På russisk side meget få som behersker østsamisk/skoltesamisk i Norge i dag. Østsamisk museum i Neiden og Enare museum i prosjekt som har som mål å bidra til styrking og utvikling av østsamisk/skoltesamisk kultur, språk og identitet. OSLO KRETS Kretsmøte 30.april i Sjømannskirken på Bygdøy. Hovedtaler: Gen.sekr. Magne Gamlemshaug Kl : Åpning og bibeltime Kl : Misjonsfest Velkommen!

10 Kjære venner av Norges Samemisjon. Etter å ha vært med i landsstyret omkring fremtiden. Alle som er ledere i en organisasjon eller en bedrift er forpliktet på å tenke framover. Uten et kontinuerlig arbeid med fornying og omstilling, vil vi risikere å bli stående på et sidespor og stadig oftere tenke med vemod på tiden som ligger bak. Jeg vil i denne artikkelen gjøre et forsøk på å sette fokus på det som landsstyret arbeider med for at stå i tjenesten for Guds rike og våre medmennesker. I likhet med mange andre kristne organisasjoner, opplever vi økonomiske utfordringer. Enkelte kretser sliter også med å holde kretsarbeidet i gang. Det er få foreninger igjen, og våre venner drar Denne situasjonen skaper lett mismot og negative tanker. Landsstyret ( LS) få økonomien i ballanse innen Dette målet har vi ikke nådd. Likevel er ikke situasjonen håpløs. I LS har vi nå satt i verk tiltak som kan gjøre oss i stand til å takle en situasjon hvor vårt arbeid ikke står eller faller med det tradisjonelle kretsarbeidet. KRETSARBEIDET Kretsene er ikke kopier av hverandre. Noen kretser sliter med å holde arbeidet i gang. LS ha bestemt at kostnadene ved drift av kretsen ikke bør overstige halvparten av inntekten. Der det oppstår en situasjon hvor inntektene faller uten at utgiftene reduseres, vil det være nødvendig å NSM hva med fremtiden? generasjoner har vært bærebjelken i misjonen.. Alle gamle misjonsorganisasjoner etablerte kretser som tjenlige arbeidsredskaper. I dag vet vi om organisasjoner som står i et betydelig arbeid uten at de har hjemmearbeidet organisert i kretser. De har mange venner rundt i landet som støtter arbeidet, og kontakten med disse blir pleiet sentralt. på med å bygge opp et register over alle våre venner og givere. Dette er et arbeid som vi håper alle kretsene vil dette kunne ordnes slik at alle gaver vil bli registrert på den kretsen evnt. kunne registreres spesielle mål for gaven. LS har ingen ønsker eller planer om å nedlegge kretsene. Likevel må vi se i øynene at det vil kunne komme en tid da en krets ikke makter driften lengre. Det skal lønnes kretssekretær, arbeidsplaner skal legges, kretsstyre skal velges hjelpe der det er ønskelig og mulig, men kan ikke ta fra kretsen ansvaret. Derfor, om det skjer at kretsen ikke makter mere å fungere, er det svært enkeltvenner blir tatt vare på, at de får informasjon om arbeidet og vil få mulighet til å komme sammen. Det er viktig at vi har fokus klart Så må vi av og til vurdere måten vi organiserer støttearbeidet på. Det vil oppstå situasjoner hvor vi må si at måten vi arbeidet på tidligere var tjenlig i sin tid, men at den nye situasjonen vil kreve at vi organiserer arbeidet på en annen måte. Det er ikke bare støttevirksomheten som over tid vil gjennomgå forandringer. Inntil -90 tallet ble misjonsarbeidet «søringer» Denne styringsformen ble etter hvert kritisert av enkelte samer, FR) opprettet. FR har til i dag vært et rådgivende organ for arbeidet innen samiske områder. LS ser at vi nå må gå et skritt videre. Vi må erkjenne at det kristne indremisjonsarbeidet innen Sapmi best kan styres og ledes av folket arbeidet i nord etter gamle modeller og tenkemåte. Utdanningsnivået blant samer er fullt på høyde med sin fremtid er avhengig av at vi lykkes med dette. hvor hensikten er å skape et lokalt engasjement omkring dette. Dette er en prosess som vil kreve noe tid, men det er viktig at den starter. Det er selvsagt ikke meningen at hovedkontoret nå skal legges ned, sin ledelse samarbeider på en god og tjenlig måte basert på gjensidig respekt og likeverd. I løpet av tiden frem til landsmøtet i Alta i juni/juli vil mere informasjon om dette bli sendt ut. Noe av dette vil også bli gjenstand for samtaler under landsmøtet og vil da foreligge i sakspapirene. Jeg vil oppfordre dere alle om å legge fram dette for Gud i bønn. er hans medarbeidere som har fått ansvar for en liten teig av åkerjorden hvor vi skal så ut Guds ord både i ord og gjerning. Vi må be om å få visdom til å ta de riktige valgene og evner til å gjennomføre disse. Alt til Guds ære og våre medmennesker til gavn. ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Sven Sunnset LS formann

11 Feiring av Samenes nasjonaldag Fra artikkel på har vi funnet en del stoff om bakgrunn for og om feiring av Samenes nasjonaldag i Samekonferansen i 1992 vedtok 6. februar som samisk nasjonaldag. Dagen er felles for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland, og 6. februar er valgt med bakgrunn i det første samiske landsmøte i Trondheim dagene februar Det var første gang i historien samene var samlet for felles interesser over nasjonalstatsgrensene. Nord- og sørsamer fra Norge og Sverige samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger. Elsa Laula Renberg stod bak både ideen om og virkeliggjørelsen av møtet som samlet over den første samiske kvinneforeningen på norsk side, og er felles for alle samer, uavhengig av hvilket land de bor i. den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms. Sirkelen er et sol- og månesymbol. Solringen er rød og måneringen er blå. Flagget har de tradisjonelle samiske Feiringen av denne dagen er jo forholdsvis ny, og hvordan den feires / markeres er veldig forskjellig rundt om i Norge. Vi tar her med noen eksempler fra årets kjent med den samiske kulturen. På formiddagen var det reinkjøring, lassokasting, utstilling, foredrag og samisk mat. I Oslo feiret samene sin dag allerede 5. februar. Dagen startet utenfor rådhuset, der ordføreren hadde invitert til februar, var det norsk/samisk høymesse i Oslo Domkirke. Trondheim er byen der den moderne samebevegelsen startet i Programmet startet i år med gudstjeneste i Nidarosdomen på formiddagen med påfølgende kirkekaffe i Pilgrimsgården. Deretter var det familiearrangement på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. I Steinkjer var det Stientjen Saemien Siebrie/ Sameforeningen i Steinkjer som sto for markeringen av Samenes nasjonaldag 6. februar. Dagen startet med Egge kirke. På ettermiddagen skjedde markeringen på Dampsaga kulturhus. Ordfører Bjørn Arild Gram holdt tale for dagen, og Arvid Jåma hadde foredrag om lokal samisk historie. Feiring av Samenes nasjonaldag i Egge kirke for noen år siden. I Tromsø startet dagen med et samisk marked på Stortorget. Deretter var det Nordisk mesterskap i reinkappkjøring i Storgata. Feiringen var også med på å januar til 6. februar. I Kautokeino var det klasse 10A ved Kautokeino skole som sto for arrangementet. Feiringen startet familiegudstjeneste i Kautokeino kirke. Klassen ønsket alle velkommen til feiringen og fortalte om 6. februar og hva dette har å si for dagens ungdom. Til slutt var det lek for barn med lassokasting, skallekasting, sekkeløp og salg av diverse mat. I Nessby ble dagen arrangerert av foreldregruppa for 10. klasse, og arrangementet ble holdt på grendehuset i Nesseby. Feiringen startet på ettermiddagen med salg av mat - reinkjøtt, margebein, tunger, buljong, gumppos, korsang og dikt. I regi av Isak Saba senteret fortalte Yngve Johansen om samiske stedsnavn i Nesseby. Porsanger hadde et fullspekket program på Samenes nasjonaldag i år. Dagen starter med samisk/norsk gudstjeneste i Lakselv kirke. Så var det åpning av den og kultursenter. Etter matservering og diverse annet Lakselv kultursal.

12 Karasjok misjonsforening 90 år Tekst: Alf K. Tellefsen Foto: Astrid Tellefsen Den skulle egentlig holdt sin jubileumsfeiring før jul, det var berammet, men mange ting gjorde at det ble utsatt. Det var i 1920 at noen kvinner her i Karasjok kom sammen for å stifte en misjonsforening. Lite konkret er skrevet, med hensyn til navn og lignende fra den tid, men alt tyder på at søster Ellen Grande har vært pådriver for å få denne foreningen i gang. Søster Ellen Grande kom fra Leksvik i Trøndelag, og var nettopp kommet til Karasjok som bestyrerinne på det i Karasjok hele sitt yrkesaktive liv, i Samemisjonens tjeneste, og var de siste årene pasient på Karasjok Gamlehjem, til hun døde i Det vanlige har nok vært at foreningen har hatt møte hver annen uke med noen sommeruker hvor det ikke har vært forening. På 1970 tallet ble det bestemt at de bare skulle ha foreningsmøte en gang i måneden, og dermed ble det stiftet en ny forening, denne gang for Samemisjonen. Erfaringen var at det var stort sett de samme folk som gikk på begge, men det var forskjellige formenn og kasserere. Etter noen få år ble disse to foreningene slått sammen med samme formann og samme kasserer. Inntektene blir kirke hvor sokneprest i Alta, Olav Øygard talte, han er Misjonsforeningens historikk legges fram, Gunhild Paulen og Berit Alette Anti. Det har de siste årene ikke vært valgt styre eller formann, men Gunhild Paulen og Kari Balto har sammen hatt hovedansvaret for driften, mens Agnar Areklett har kasserer. hilsner. Gunhild Paulen leste fra et par av referatbøkene fra den første tid. Blant annet stod det at den første tid var det skrevne medlemmer som betalte kr. 2,- pr. år for å være medlem. Tekstlesere, Kari Balto og kirketolk Selma Nedredal.

13 mye, og det meste var det 51 medlemmer innskrevet. Foreningsmøtene har for det meste vært rundt i husene og i gjennomsnitt har det nok vært mellom 15 og 20 foreningsmøter pr. år. og avrunder det nedover vil det i Karasjok disse 90 årene vært langt over misjonsforeningsmøter. er bedt for bygden og Guds rikes arbeid, like til jordens ende. Vi ligger igjen i bygden Karasjok og i arbeidet for Det Norske Det ble også referert fra Mye godt! Fra kirkekaffen. regnskapsbøkene både fra den første tid og nå i den siste tid. Vi vet alle at for år siden hadde misjonsforeningsmøtene, og bønnene som er bedt, ville pengene en langt større verdi enn nå, så om beløpene nok heller ikke vært uten at denne forening hadde vært i kunne synes små kom de nok godt med i misjonsarbeidet. virksomhet. Forsiktig regnestykke viser at mer enn en halv milion Vi vil være med å rette en hjertelig takk for trofasthet gjennom de første 90, og ønske Guds velsignelse videre! Dette er penger som nok ikke ville ha kommet inn til misjonsarbeid uten at denne misjonsforening hadde blitt stiftet. De Guds ord som er lest under Mitt Bønnesvar Allerede som barn var jeg bevisst på at det å følge Jesus var den rette veien kun av kristen karakter og jeg følte jeg hadde en god ballast når jeg møtte til militærtjeneste. Ved de leirene jeg tjenestegjorde var det allerede et etablert kristent soldatlagsmiljø. Vi nøt respekt for vårt standpunkt, og Bibelen lå på nattbordet. Når de andre gikk på kino eller fest, gikk vi på soldatlagssamling. Etter hvert begynte noen å spørre om hva vi gjorde når vi var sammen. En ville være med og oppleve fellesskapet han hadde allerede levd et sterkt liv, etter hvert å bli en kristen, og som tiden gikk vitnet han så frimodig om hadde fått tilgivelse for sin synd, fått mening med livet og håp og trygghet for evigheten. tanke på at det kanskje ikke var rett med meg. Jeg syntes ikke jeg hadde så stort synderegister, og hadde heller ikke noen dag å vise til når jeg ble frelst. Etter en tid sa jeg til reiste jeg på weekend sammen med de verdslige, og det ble til et fall for meg. Uken etterpå skulle vi på øvelse. Vi var en liten gruppe som skulle være markører i en øvelse Fri strid. Jeg skulle på vakt for å passe på at oss. Det var natt, men månen lyste. Jeg spente skiene på og satte utfor. Da skjedde det! Jeg falt og brakk benet og kunne ikke krype opp igjen. Jeg ropte på hjelp godt at ikke avtroppende vakt hadde sovnet. tatt godt vare på, sendt på sykehus og Det ble påskehøytid, soldatlagsvennene kom og sang og holdt andakt sammen med feltpresten. Det ble mange og gode samtaler om det sentrale i påskebudskapet. I sangen Klippe du som brast for meg står Intet godt jeg bringer deg, Til ditt kors jeg klynger meg. Naken jeg om kleder ber, (Sangboken nr 268) Jeg ba Jesus om å vise meg hvem Paulus at det er ingen ting som kan skille oss fra Guds kjærlighet for den som er i Kristus Jesus. Jeg har nå vært pensjonist i noen år det betyr at det er lenge siden på tiden som er gått på sykdom på ulykker og ikke minst skuffelser over mine fall og nederlag, så er det stort å se at Jesus vil ha noe med meg å gjøre. vil gjøre det og gripe inn (fritt etter Hilsen Alf Ingebretsen

14 Nytt fra Sápmi Familiebilde var del av rasebiologisk forskning Et vanlig, trivelig familiebilde? Ja, søsken og deres mor fra 1920-tallet. oppdaget hva som var trykket på er etnolog og rådgiver på Árran, samisk kultursenter i Tysfjord, og hadde nylig et foredrag på et seminar på Árran. Der var familiebilder et sentralt tema, og dette familiebildet fortalte om mørke deler i den samiske historien. Ekteparet Alette og Kristian Schreiner foretok fra 1921 av den samiske befolkninga i Tysfjord, undersøkelser som også omfattet skallemålinger. Samtidig med ekteparet Schreiners forskningsaktivitet på norsk side av det lulesamiske området, foretok Rasbiologiska Institutet i Uppsala tilsvarende virksomhet på svensk side. Ekteparet Schcreiner ble etter hvert mer skeptiske til hypoteser om raseulikheter i Norge og Norden, teorier og virksomhet. mange i det samiske miljøet) har dette vært en tung sak som det har fortelle om det letter noe på følelsene. Ca 40 personer deltok på seminaret på Arran (Lokalavisa NordSalten) Ny nordsamisksvensk ordbok Det er over 20 år siden den første ordboken (nordsamisk/svensk) kom ut, men til høsten regner være ferdig med en fornyet utgave. Svonni arbeider ved universitetet i Tromsø, og kan fortelle at hans nye ordbok vil inneholde ca 4000 nye ordene, men arbeidet består mye i å media. Svonni gjør mye av arbeidet med denne ordboken på sin fritid, og ord. Boken vil komme ut høsten Millionsatsning på samisk mat Den svenske regjeringa vil at alle skal få muligheter til å spise samisk mat, og satser derfor 8 millioner for å utbre den samiske matkulturen. 6 mill. blir bevilget til Sametinget for at de skal få den samiske maten ut til restauranter og butikker, og 2 mill går til ledelsen for sameskolene for at skolene på en betre måte skal arbeide med samisk matkultur vk.se/article.jsp?article= Bådåddjo - Bodø Et enkelt skilt med den samiske i kok i Bodø. I redaksjonen i Avisa Nordland har de aldri før vært vitne til et så negativt fokus på sine debattsider som i forbindelse med at navnet på Bodø. På nettsiden har det kommet mer enn 500 innlegg. Sjefredaktøren har en mening om hvorfor skiltet skaper slik debatt. Nordlendinger som har sine aner fra nord, har samisk blod i årene i større eller mindre grad. Fra generasjoner det er fornektelsen som trer frem, er debattinnleggene delvis gjenspeiler folkemeningen i Bodø. Lulesame at det er mer hat mot samer i Bodø enn andre plasser. Andersen tror at det er viktig at alle meninger om samer kommer fram. Kunnskapløshet om historien til Bodø kan være årsaken til at skiltet har provosert vet ikke at dette også er et samisk område. nrk_sapmi/ Samene på Kola urfolk? Guvernør Dmitrij Dmitrijenko i en uttalelse om at det aldri har bodd noe urfolk i det nordligste fylket i Russland. Jeg føler meg veldig skuffet over slike ukorrekte uttalelser, sier den russiske sametingspresidenten Valentina som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som - uansett deres rettslige stilling - har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner. Sovkina sier det er trist at samene fortsatt er nødt til å argumentere og forklare ovenfor de lokale myndighetene om sin status som urfolk.i desember 2010 møttes kongressen for samer på Kolahalvøya. et eget samisk parlament for de russiske samene. kanal/nrk_sapmi/ Rovdyrtap på 10% godtas Lierne og Røyrvik har samlet seg i et felles forslag ovenfor myndighetene i Sverige og Norge. Reindriften regionprosjekt, og samene i området godtar at inntil 10% av reinen blir tatt av rovdyr dvs ca 2400 dyr. Det gjenstår å se hva myndighetene vil svare på dette utspillet se/nyheter/stromsund/ samerna-vi-accepterar-att-2400-

15 Guds ords forkynnelse viktigst - Drøftingsmøter om Samemisjonens arbeid i Finnmark Tekst og foto: Jon Amundal Landsstyret har i den senere tid arbeidet med hvordan misjonens arbeid i Finnmark skal ledes og legges opp. I de siste årene har vi denne tiden har mye av arbeidet blitt styrt fra hovedkontoret. En har som intensjon at Finnmarksrådet etter hvert skal få mer ansvar og myndighet for arbeidet i Finnmark, og i slutten av februar var dette tema på møter i både Karasjok, Kautokeino og Tana. Landsstyreformann Sven Sunnset, Sangen min deltok på møtene. Oppmøte var litt forskjellig på de forskjellige som ga uttrykk for at Guds ords forkynnelse er den aller viktigste saken i Samemisjonens arbeid. om at Samemisjonen heller ikke må glemme barna og ungdommen. Så vil vi håpe at prosessen fortsetter, at samtalene fortsetter enkeltmennesker i mellom, og at vi Guds ord forkynnes her ved Thor Henrik With og Anders M. Sokki. fruktbar vei når det gjelder styring og gjennomføring av det som er Samemisjonens oppgave at vi sammen med det samiske folk kan bringe evangeliets frigjørende budskap til samene. Det er mange gode sanger, men det er enkelte sanger som vi kjenner at vi er en del av på en spesiell måte. Jeg er med og synger i ei lita gruppe som bærer navnet at vi bruker dette navnet. Det var lang tid før vi torde bruke det, selv om vi opplevde det som et kall. En sang som har fulgt oss, og som vi bruker nesten hver gang, er sangen jeg nå vil sitere. Sangen ble en del av meg, da budskapet om Jesu forsoning ble åpenbart for mitt hjerte. 1. Ved Golgata kors, jeg en dag fant min fred for sjelen som helt var av synd tynget ned. Der så jeg min Frelser som ropte fullbrakt. På Golgata synden på Jesus ble lagt. ved Golgata kors jeg lærte å tro. På Golgata kors, han fjernet min skam. 2. Ved Golgata kors som en synder jeg stod. Jeg ropte til ham, som for meg gav sitt blod. Ved Golgata kors jeg min frelsermann fant. I trygghet jeg hviler på løftene hans, Og snart får jeg ærens uvisnlige krans. Anne Sofie Hansen Samenes Venn Generalsekretær Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai Trondheim Tlf nr. pr. år For offer og gaver til Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den nor- utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. halvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Sven Sunnset 4588 Kvås

16 Tettere samarbeid med arbeiderne i Russland Tekst: Jon Amundal Foto: NSMs arkiv I forbindelse med kolasekretær Sigfred P. Giskegjerdes sykemelding har Samemisjonens ledelse behov for et tettere samarbeid med de andre Lidia Malejeva. medarbeiderne i Russland.. Gjennom ukentlige Jarahovitsj holdes løpende kontakt. I midten av mars kommer de til Trondheim for å ha samtaler med staben på hovedkontoret. Både for Samemisjonens ledelse og for våre russiske medarbeidere er det nødvendig og viktig med et nært samarbeid. Vi vil oppfordre til at både Giskegjerde og vår stab i Russland blir omsluttet av forbønn. Natalia Jarahovitsj. MITT VITNESBYRD Av Bøye Vigdal Det er vår i lufta, og i solveggen vil vi noen steder snart se de første blomster folde seg ut i all sin prakt. Det er noe på gang, - våren og sommeren kommer på nytt. Og så skal vi feire påske - denne store begivenheten i kirkens historie, som skapte det avgjørende skillet i menneskeheten, og for det enkelte menneske. Da Gud forsonte verden med seg selv i Kristus Jesus og gjennom det gav oss forlikelsens forfatter sier det; han banet en ny og levende vei like inn i helligdommen. Denne veien inn til Gud, som ble stengt da det første mennesket falt i synd og Gud måtte vise de bort, ble åpnet igjen da forhenget revnet fra øverst til nederst. Dette som gjorde det mulig for oss mennesker med frimodighet å komme inn for nådens til hjelp i rette tid. Alt dette skjedde fordi det var en som var villig og lydig, allerede fra før verdens grunnvoll ble lagt til å ta et menneskes skikkelse på seg og bli oss lik, for ved det å kunne sone skrev om skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. hos Jesaia for en tid tilbake måtte jeg stoppe opp for dette utsagnet, rotskudd av tørr jord. Det sier noe om den åndelige tilstand det var i Israel på den tiden da Jesus kom inn i verden. Et åndelig mørke hadde hvilt år, så det var dårlig stelt med Guds utvalgte folk. Ingen ting tilsa at det skulle skje noe spesielt. Som vi vet vokser det lite ut av tørr jord - der er det ingen forutsetning for at det skulle vokse ikke er avhengig av ytre forhold. skape av intet. Inn i dette mørke kom Jesus som verdens lys, det sanne lys som opplyser hvert et menneske. Davids rotskudd,- fullt av liv og kraft, som kan omskape et hvert menneske uansett i hvilken forfatning det måtte minste forutsetning fra vår side frelser Gud. Denne sannheten, Guds Nåde, kan vi dvele ved og glede oss over hver eneste dag, blankpusse den så lyset kan fylle våre hjerter, og våre liv preges av det. Dette budskapet samler vi oss om igjen og igjen for å høre det forkynt til fornyelse og omvendelse, og for å være med å bringe det videre til nye mennesker her hjemme i vårt eget land, på Kola, ja over alt hvor vi ferdes. Dette budskapet som er like nytt og aktuelt til alle tider. Så la oss med frimodighet og begeistring være med å fullføre misjonsoppdraget.

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Fastelavenssøndag kommer 10 februar i år, feitetirsdag er tirsdagen etter, 12 februar, og så starter

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga

Innleiande ritar. Syndevedkjenninga Norsk Den hellige Messe Innledende riter I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Nynorsk

Detaljer

Kyrie eleison, Gud Fader, miskunne deg. Kriste eleison, Herre Krist, miskunne deg. Kyrie eleison, Hellig Ånd, miskunne deg.

Kyrie eleison, Gud Fader, miskunne deg. Kriste eleison, Herre Krist, miskunne deg. Kyrie eleison, Hellig Ånd, miskunne deg. Kom, tilbe med fryd vår Konge og Gud, som kler seg i høgd og herlegdoms skrud, vårt skjold og vår verje, med æveleg makt, med miskunn til ære og kjærleik til prakt. Pris Herren med song, fortel om hans

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera stille

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Hva er velsignelsen for noe? Hva betyr det? Hvem er det for? Hvorfor velsigner Gud? Husker dere en fortelling i Bibelen som handler om velsignelse?

Hva er velsignelsen for noe? Hva betyr det? Hvem er det for? Hvorfor velsigner Gud? Husker dere en fortelling i Bibelen som handler om velsignelse? Tale Akkerhaugen kirke - 7. juni 2015 Gjennom hele Bibelen kan vi se hvordan Gud velsigner mennesker, og hvordan det får konkret positiv innflytelse på alle livets områder. Familie, åndsliv, tro.. Helt

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon.

Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon. 1 Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon. Preludium og prosesjon Menigheten reiser seg og blir stående til «amen» etter inngangsordene. Innngangssalme Innledningsord og intimasjon L: I Faderens

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Den største og beste gaven

Den største og beste gaven Den største og beste gaven Når du nå i julen gir gaver, gir vi dem ofte i påvente av at noen gir deg noe tilbake. Hvis det er noen du gir gaver til som ikke gir oss noen tilbake, vil du sannsynligvis bli

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

SUNDAG Morgonbøn (Laudes)

SUNDAG Morgonbøn (Laudes) SUNDAG Morgonbøn (Laudes) Inngang L Herre, lat opp mine lepper! A Så min munn kan lovprisa deg. A no og alltid og i alle Song Sal 93 I Herren råder, * han har kledd seg i høgd. II Herren har kledd seg

Detaljer

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken.

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken. ORDNING FOR Dåp Den Evangelisk Lutherske Frikirke Dåp 1. Dåpssamtale og dåp foretas i henhold til Forfatning for Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Reglement for dåp og menighetens kristendomsopplæring,

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Ti dager med bønn 2016

Ti dager med bønn 2016 Ti dager med bønn 2016 Løfter til bønnestunden Alle skriftstedene er fra 2011-oversettelsen Løfter om Den hellige ånd «Be Herren om regn i vårregnets tid. Herren skaper uværsskyer, gir menneskene regnskyll

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Kap. 13 Den rette ordningen

Kap. 13 Den rette ordningen Kap. 13 Den rette ordningen En stor del av Hebreerbrevet handler om den rette ordningen som helligdomstjenesten fra Sinai-fjellet skulle illustrere. Vi har sett hvordan dyreofringene var et symbol på Guds

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

i Kristus "Frelst av Nåde" del 2

i Kristus Frelst av Nåde del 2 i Kristus "Frelst av Nåde" del 2 Fra død til liv 2 Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. 2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet,

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle I. SAMLING 1 Forberedelse Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle Klokkeringing Informasjon om dagens

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer