Kristen Friskole 2009 nr 4

Transkript

1 KRISTNE FRISKOLERS FORBUND (KFF) Tlf Fax E-post: Storgata 10 B, 0155 Oslo Kristen Friskole 2009 nr 4 ISSN Redaksjonen avsluttet 31. desember 2009 Innholdsoversikt: Leder v/generalsekretæren s. 1 Kurs og konferanser s. 2 Politiske saker s. 4 Høringer s. 4 Pedagogikk s. 6 Organisasjonssaker s. 6 LEDER: Statsråd Halvorsens første svakhetstegn! Av generalsekretær Torgeir Flateby I juni 2009 ble det kjent at to funksjonshemmede elever ved KVS Lyngdal ikke fikk fortsette på skolen i det skoleåret vi nå er inne i, til tross for at de hadde rett til spesialundervisning ut over treårsretten. Årsaken var en ny og strengere tolkning av privatskoleloven og opplæringsloven som de to Agderfylkene hadde oppdaget: I Ot.prp. nr. 55 ( ) skriver departementet at adgang til utvidet tid ikke skal gjelde for elever i private skoler. Nå løste saken seg i dette tilfellet til slutt på KVS Lyngdal etter mye avisskriverier, ved at de fikk en dispensasjon fra Utdanningsdirektoratet til å kunne se på denne saken som annen virksomhet betalt av fylket. Det var et unntak. Etter dette har flere fylkeskommuner tolket det som at denne type elever ikke har rett til utvidet opplæring på en privatskole, men at de må bytte over til en offentlig skole. I forbindelse med elevopptak som nå starter for neste skoleår, vil enda flere fylker nekte slik spesialundervisning på private skoler. Dette bunner i at Utdanningsdirektoratet, med støtte fra Kunnskapsdepartementet, foreløpig mener at de videregående privatskolene gjør noe ulovlig når de tar inn slike elever. Statsråd Solhjell svarte nemlig om denne saken to ganger i sommer. Først sa han under stortingsbehandlingen av saken at han skulle komme tilbake til dette problemet. Litt senere svarte han skriftlig: Det er viktig at elever innenfor offentlig og privat grunnopplæring har de samme rettighetene. En innføring av lovfestet rett til utvidet tid i privatskoleloven vil ha budsjettmessige konsekvenser som må utredes nærmere før det eventuelt tas stilling til en lovendring. Vi skal ikke her denne gang gå inn i spørsmålet om urimeligheten for disse elevene og forskjellsbehandlingen av dem og av private og offentlig skoler i slike saker. Vi mener behandlingen er dypt urettferdig og i strid med andre sider av privatskoleloven, særlig at alle vg-elever har rett til spesialundervisning betalt av fylkene. Det vi er opptatt av denne gang, er statsråd Kristin Halvorsens (SV) manglende gjennomføringskraft. Som en av de fremste statsråder i den nåværende regjering burde hun kjenne til hvordan saker skal drives fram. Dagrun Eriksen (KrF) stilte i midten av desember spørsmål om hvor langt en er kommet i arbeidet med å utarbeide en lovfestet rett til utvidet tid i privatskoleloven for elever med behov for spesialundervisning. Statsråden svarte at hun er opptatt av at elever innenfor offentlig og privat grunnopplæring har de samme rettighetene. KD arbeider fortsatt med vurdering av ulike sider ved en eventuell innføring av lovfestet rett til utvidet tid i privatskoleloven for elever med behov for spesialundervisning. Dette innebærer en vurdering av juridiske, administrative og budsjettmessige konsekvenser av et slikt forslag. Lovendringer i opplæringsloven trer normalt i kraft i august for å

2 følge skoleåret. For å kunne tre i kraft fra neste skoleår, måtte et lovforslag ha vært sendt på høring tidligere i høst. Kunnskapsdepartementet må komme tilbake til tidspunkt for en eventuell lovendring. Etter et halvt år har altså ingen ting skjedd. Elevene og skolene vil fortsatt bli forskjellsbehandlet neste skoleår. Et halvt år er ikke nok tid for et departement med en av turbostatsrådene til å løse en slik liten men meget viktig sak for dem det gjelder. Vi kan ikke dømme Kristin Halvorsen på denne saken alene, men her vises det ikke den sedvanlige handlekraft. Vi kan ikke unngå å antyde at det ligger politisk styring bak slik treghet. Det koster nemlig det samme å ha disse elevene i private som i offentlige skoler. En høring kan man gjennomføre på seks uker om man vil, og man har hatt flere høringssaker i senere tid som denne saken kunne vært tatt sammen med. Dette er for dårlig, Kristin Halvorsen! Privatskolene har også andre store saker om tilskudd liggende som vi nå tar opp med henne. Her vil hun virkelig få testet om hun virkelig mener det hun sier, nemlig at hun er opptatt av at elever innenfor offentlig og privat grunnopplæring har de samme rettighetene. KURS OG KONFERANSER Lær mer og hev nivået i friskolene! Kurs og konferanser er viktige for dem som drar dit og får faglig påfyll. Det kan gi ny motivasjon til det daglige arbeid. Slike vitamininnsprøytninger er også viktige for skolen eller høyskolen som de er ansatt på. Vi har lyst til å sette fokus på et tredje nivå, nemlig hele friskolebevegelsen. Vi vet hvordan negative hendelser eller situasjoner ved enkeltskoler blir slått opp og ofte smitter over på holdningen til kristne skoler generelt, eller friskoler generelt. Derfor er det viktig at alle skolene arbeider for høy kvalitet på alle felter, både når det gjelder administrasjon og undervisning. Ut fra dette ønsker vi å slå et slag for KFFs kurs, som fokuserer på det som er spesielt for friskoler eller for kristne skoler. Bruk kursene våre, både for egen skole og for å bidra til å gi kristne skoler godt rykte! Variert kurstilbud i høst Skolelederkonferansen var, som vanlig, en nyttig og inspirerende samling. Å møte ca 170 andre ledere fra kristne skoler og høyskoler er i seg selv inspirerende og viser at ingen av oss er alene, selv om det kanskje kan oppleves sånn i hverdagen for noen. Foredrag og seminarer var nyttige, de som skapte størst engasjement var Tove-Lill Labahå Magga som snakket om Midtlyngutvalgets utredning på seksjonsmøte for grunnskoler og videregående skoler, og Bjørn Øyvind Fjeld som snakket om toleranse og pluralisme på et valgseminar. Til politikerdebatten var det færre enn vanlig som deltok Anna Ljungren fra Ap, Dagrun Eriksen fra KrF og statssekretær Lisbet Rugtvedt, men det ble en konstruktiv debatt. I november arrangerte KFF filmanalysekurs sammen med Damaris Norge as. KG stilte lokaler til disposisjon, og vi fikk noen spennende og utfordrende timer sammen med Tony Watkins og Margunn S. Dahle, der vi øvde oss i å vurdere verdi- og livssynsaspekter i film og snakket om hvordan vi kan bruke film konstruktivt i undervisningen. I november hadde vi også et viktig kurs for styremedlemmer, med god påmelding. Det er et stort ansvar å være styremedlem, og mye å sette seg inn i, så KFF arrangerer jevnlig slike kurs. Vi tilbyr også lokale kurs, da er det lettere å få hele styret med. I tillegg hadde vi kurs i Bergen i KFF-KSS, spesielt beregnet på skoler som er kommet godt i gang med implementeringen. Kurs til våren Også våren 2010 får et variert kurstilbud. Følg med på der ligger noe informasjon allerede, og mer kommer etterhvert som datoer og programmer med søknadsskjema blir ferdige.

3 Kurs om å starte nye skoler 18. januar Mandag 18. januar arrangerer KFF kurs i Oslo om det å starte en ny kristen grunnskole eller videregående skole. Målet med kurset er å gi drahjelp i søknadsprosessen og helt konkret gi hjelp til å lage en søknad. Kurs i spes.ped. for administratorer i grunnskolen 25. januar En unik anledning til å fokusere på de utfordringer som de ansvarlige for spes.ped. i friskoler står overfor med kommuner som ikke alltid kjenner privatskoleloven, manglende pott til tilpasset opplæring, foreldre som forventer at skolen skal klare mer enn den offentlige de har hatt barnet i før mm. Målgruppen er rektorer, inspektører, spesialpedagogikkoordinatorer de som har ansvar for spesialundervisningen på skolen Kurset blir i Bergen, og temaene er: - Kristent menneskesyn og spesialpedagogiske utfordringer - Arbeidsoppgaver og årshjul - Å skape gode relasjoner til kommune og PPT - Samarbeid med foreldre forventninger, håp og realisme - Kvalitetssikring av rapporter og IOP - Elevvurdering i forhold til Kunnskapsløftet og IOP - Kompetanseheving i personalet - Erfaringsutveksling Program og påmeldingsskjema på hjemmesiden. Arbeidsseminar for lærere i samfunnskunnskap/historie på alle nivåer 15. februar Hva betyr det at Gud er historiens herre? Hvordan påvirker et kristent livssyn måten vi forstår samfunnet på? Denne kursdagen blir en flott anledning til å høre gode fagfolk, diskutere med kolleger i andre kristne skoler, reflektere rundt et kristent livssyns betydning for undervisning i samfunnskunnskap og historie og gjøre nødvendig undervisningsplanlegging. Hovedfokus på seminaret er på utarbeiding av planer og undervisningsopplegg der kristen tro og etikk har en naturlig plass. Temaet blir tatt opp generelt, og for at dette skal bli en kursdag som får følger skal vi også arbeide konkret med temaer som deltagerne skal undervise om. Målet er at alle skal dra hjem med et ferdig opplegg for en undervisningsperiode som ligger foran. Arbeidsseminaret blir på Danielsen vgs, Bergen. Program med påmeldingsskjema på hjemmesiden. Storkurs, kurs for servicepersonalet i både skoler og høyskoler, april Annethvert år arrangerer KFF kurs for servicepersonalet, dvs vaktmestere, administrativt, kontor-, internat-, renholds- og kjøkkenpersonale og andre som ikke er i pedagogiske stillinger. Det blir fellessamlinger for alle, med temaer om samarbeid og om servicepersonalets betydning for elever og studenter. Det blir også samlinger i grupper etter stilling, der bl.a. KNIF og deres samarbeidspartnere gir innføring i nye avtaler og demonstrerer produkter. Kurset blir i Oslo. Program med påmeldingsskjema på KFFs hjemmeside, det blir også sendt til skolene. Høyskolesamling i april Vi planlegger et seminar for dem som har ansvar for forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved KFFs høyskoler, der hovedtemaet blir å skrive søknader om midler til FoU-arbeid. Dette er en oppfølging av arbeidsseminaret som var i høst og et ledd i KFFs arbeid for å styrke samarbeidet mellom våre små høyskoler. Datoen blir fastsatt over nyttår. Temadag for IKT-personale En komite som har arbeidet med muligheten for en ny, stor IKT-konferanse i KFF-regi, er kommet fram til at det vil være bedre å arrangere noen temadager som er mer spisset for IKT-personalet. Den første vil bli i vår, følg med på hjemmesiden for dato og tema.

4 POLITISKE SAKER Ny kristen grunnskole i Skien, og Seiersborg vgs i Fredrikstad utvider Grenland kristne skole er en grunnskole som er godkjent for inntil 150 elever på trinn. Fire pinsekarismatiske menigheter i Skien og Porsgrunn står bak skolen. Det viser en bredde og et bakland som burde være positivt for drift og rekruttering. Seiersborg vgs i Fredrikstad har fått godkjenning for nye utdanningsprogrammer og rett til å utvide med rundt 20 elever. Dette er en av skolene for funksjonshemmede, og det er første gang en slik skole har fått utvide under gjeldende friskolelov. Skolen er drevet av Blå Kors og utdanner innen helse- og sosiafag, teknikk og service/samferdsel. De er nå godkjent for tilsammen 76 elever. Fagskolene Fagskolene er en liten, men viktig skolegruppe i KFF. Av de fire fagskolene vi har er tre tidligere bibelskoler, den fjerde er et fagskoletilbud ved Tomb vgs. Departementet har satt i gang et pilotprosjekt for å utvikle et kvalifikasjonsrammeverk for norske fagskoler. KFF har fått invitasjon til å delta med en skole, og Frelsesarmeens offiserskole er valgt ut til å være med. Det skal også opprettes et nasjonalt fagskoleråd, og KFF er representert, sammen med NFFL (Norske Fri- og Fagskolers Landsforbund), i en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til mandat for rådet. Friskoler og kommuneøkonomi I flere kommuner er det nå politikere som argumenterer mot friskoler fordi de er en belastning for kommunens økonomi. Det blir da vist til redusert statstilskudd og ekstra utgifter til skyss, spesialpedagogiske tiltak mm. Det som oftest ikke nevnes er det kommunen sparer på å ha friskoler, og de ekstra inntektene de får pga nye arbeidsplasser. Å finne ut av kommunale inntekter og utgifter i forbindelse med friskoler er et komplisert regnestykke, men de fleste kommuner vil tjene på å ha en friskole dersom de tilpasser sitt eget skoletilbud til det faktiske elevtall i offentlig skole. Songdalen kommune i Vest-Agder er ett av stedene der dette har vært diskutert politisk. Et kommunestyremedlem (AP) har skrevet i Fædrelandsvennen om alt det kommunen taper på å ha Oasen skole. Hun er blitt imøtegått av ordfører (KrF) og varaordfører (SP), som både viser til foreldreretten og nevner inntekter fra nye arbeidsplasser. De utfordrer også den offentlige skolen til å lære fra Oasen, som både har gode resultater, lavt sykefravær og et sterkt foreldreengasjement. HØRINGER Høringsuttalelser som er sendt i november og desember - NOU 2009:18 Rett til læring. Midtlyngutvalget ble oppnevnt for å foreslå en helhetlig tiltakskjede for barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte i opplæringen. I følge mandatet skulle de legge fram "konkrete forslag til bedre organisering og effektiv ressursbruk". KFF fokuserte i høringsuttalelsen på hvordan forslagene slår ut for de svakeste elevene og på økonomiske konsekvenser for friskolene. - Forslag til forandring i privatskoleloven om foreldresamarbeid. Opplæringsloven har fått en ny bestemmelse som forplikter skoleeiere (kommuner og fylkeskommuner) til å sørge for samarbeid med foreldre. Det er nå foreslått at privatskoleloven skal få en tilsvarende bestemmelse, selv om det allerede er andre formuleringer i loven og forskriften om slikt samarbeid. Lovforslaget er altså bare en understrekning av eksisterende plikt for skolen, og KFF har støttet forslaget. - Forslag til forskrift om saksbehandlingsregler for godkjenningsordningen i opplæringsloven Forslaget gjelder frister i forbindelse med godkjenning av private grunnskoler etter opplæringsloven og berører ikke de skolene som godkjennes under privatskoleloven. KFF mener det er positivt at det fastsettes slike frister og har sterkt anmodet om at det settes tilsvarende frister for behandling av søknader under privatskoleloven. KFF har også bedt om at søknadsfristen for godkjenning av skoler under privatskoleloven tas bort.

5 - Forslag til endring i opplæringsloven og privatskoleloven, bl.a. om leksehjelp. Det foreslås at kommuner og private skoler skal få plikt til å tilby elever på årstrinn leksehjelp. KFF er positiv til at elevene skal kunne få leksehjelp, men har poengtert at for elevene og foreldrene er dette et frivillig tilbud. Opplegg for skyss må ta hensyn til dette. KFF ønsker at det skal være fleksibilitet i tilbudet når det gjelder klassetrinn, slik at skoleeier kan vurdere hvilke trinn som har mest behov. Vi er skeptiske til et slikt tilbud i første klasse, fordi foreldrene da mister et viktig insitament til å følge med i skolearbeidet. KFF har sterkt understreket nødvendigheten av fullfinansiering av kostnader til leksehjelp og ekstra skyss for privatskolene, uavhengig av hvordan kommunene organiserer leksehjelpen. - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern. Graverutvalget foreslår en ny, helhetlig diskrimineringslov som skal erstatte likestillingsloven, et par andre lover og noen bestemmelser i arbeidsmiljølovens kap 13. Lovforslaget utvider diskrimineringsvernet på grunn av seksuell orientering og politisk syn. Det foreslås innført en generell bestemmelse om at diskrimineringsforbudet ikke gjelder saklig forskjellsbehandling, de særlige unntakene for trossamfunn videreføres ikke. KFF er glad for at unntaksparagrafen som gir mulighet til å innhente opplysninger om søkere, videreføres. Samtidig er vi sterkt kritiske til et saklighetskrav som setter begrensninger for hvilke og hvor mange stillinger som det kan stilles særkrav til. Lovforslaget vil innebære en innsnevring i trossamfunns og religiøse institusjoners mulighet for å ta hensyn til søkeres livssyn og livsførsel ved ansettelse. KFF argumenterer for at loven må gi religiøse og livssynsmessige institusjoner og organisasjoner rett til selv å vurdere hvilke stillinger som faller inn under unntaksparagrafen. Høringer som kommer - Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret KFF er fornøyd med at de nåværende 6A-skolene i privatskoleloven skilles ut i eget punkt h, utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter lov om voksenopplæring 17. De som går på voksenopplæringsskoler vil få tildeling etter del 3 og kommer inn under de 8 årene det gis støtte til høyere utdannelse. Høringsfrist 15. januar. - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning. Forslaget til rammeplaner for de to grunnskolelærerutdanningene har mye positivt. Det som mangler er fokus på læreren som oppdrager/verdiformidler/rollemodell, på dannelse og på det at skolen/læreren skal støtte foreldrene. KFF vil kommentere og komme med forslag til formuleringer på disse områdene ( 1og 2). KFF vil samarbeide med NLA om formuleringer. Høringsfrist 20. januar. - Endringer i økonomiforskriften til privatskoleloven. Det vil bli noen tekniske forandringer når kap. 6A oppheves 1. juli. Andre forandringer har sin bakgrunn i overføring av tilsynsmyndigheten fra fylkesmannen til Utdanningsdirektoratet og overføring av forvaltningen av tilskudd for private grunnog videregående skoler i utlandet fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til Utdanningsdirektoratet. Høringsfrist 29. januar. - Forskrift til voksenopplæringsloven. Bibelskolene vil fra sommeren komme inn under den nye voksenopplæringslovens kap. 4. Nå er forslag til forskrift sendt på høring. Økonomiforskriften til privatskoleloven er i store trekk videreført. Nytt er at skolene skal kunne kreve betaling av elevene for studieturer og prosjekter som inngår i opplæringen. De kan også kjøpe opplæringstjenester i kortere perioder og hvor det ikke er naturlig at de har fast tilsatte til å foreta opplæringen. Høringsfrist 15. mars.

6 PEDAGOGIKK Samling for kristne lærere fra hele Europa i mai EurECA European Educators Christian Association er et tverrkirkelig, evangelikalt nettverk for kristne lærere i Europa, startet for ca 20 år siden. Nettverkets viktigste arbeid er de årlige konferansene der kristne fra hele Europa møtes for fellesskap, oppmuntring, læring, utveksling av erfaringer mm. I 2010 holdes konferansen i Tyskland, rett sør for Erfurt og Weimar, mai (Kristi Himmelfartshelgen). Les mer på Besøk av David Smith David Smith er engelsk, underviser i tysk ved Calvin College i USA, og er opptatt av hvordan vi som kristne integrerer vårt livssyn i måten vi underviser på. De norske deltagerne på EurECAs konferanse i vår ble så begeistret for ham at han nå er invitert til Norge siste uken i oktober Han skal ha kurs for fremmedspråklærere, delta på KFFs skolelederkonferanse, ha samling med ansatte på NLA, og delta i arrangement i Trondheim i regi av Dronning Mauds Minne Høgskole og KVT. I England deltok han i et stort prosjekt der en utviklet undervisningsmateriell som formidlet kristne verdier for offentlige grunnskoler. Han har utgitt flere bøker, bl.a. Learning from the Stranger: Christian Faith and Cultural Diversity (2009), The Bible and the Task of Teaching (2002) og The Gift of the Stranger: Faith, Hospitality and Foreign Language Learning (2000). ORGANISASJONSSAKER Representantskapsmøte Under skolelederkonferansen i oktober ble det avholdt representantskapsmøte der bl.a. regnskap for 2008 og budsjett for 2010 ble godkjent. Styret hadde en stund arbeidet med å få fram et godt tilbud om styreansvarsforsikring. Repr.skapet vedtok at obligatorisk styreansvarsforsikring legges inn i medlemskapstilbudet fra KFF, med premien inkludert i kontingenten. Repr.skapet valgte også nye styremedlemmer. Etter valget og konstitueringen på første styremøte, ser styrets sammensetning slik ut: Ståle Andersen, formann (gjenvalg) Roald Kvam, nestformann, seksjonsleder 6A/bibelskole Nils Ivar Brennhaug, seksjonsleder vgs Anita B. Hykkerud, seksjonsleder grunnskole Svenning Bjørke, seksjonsleder høyskole (ny) Solveig Gjerpe Asp (ny) Finn-Widar Knutzen (1. vara) Nina Myrdal (2. vara) Valgkomite for neste år ble Tjostolv Berget, Lars Dahle, Grethe Svendsen, Ove Kopperstad, Gørild Joramo (vara). U-dir på besøk til Østmarka skole i januar Utdanningsdirektoratet har gitt uttrykk for at de ønsker å besøke noen friskoler for å se "virkeligheten" ute i sektoren de forvalter - slik at de forhåpentligvis kan bli bedre forvaltere. Samtidig kan det gi skolene en innsikt i hvordan forvaltningen fungerer. Av KFFs skoler er det Østmarka skole som får besøk, en grunnskole i Oslo som Adventistsamfunnet står bak. U-dir ønsker seg en omvisning, besøk i skoletimer (f.eks. kristendomsundervisning) og et uformelt møte der skolens ledelse og KFF får fortelle litt om utfordringer i forholdet til lovverket og dem som forvaltere. Rett før sommeren kom den nye nettsiden for annonser om ledige stillinger på plass. Når det nå nærmer seg tiden for mange ledige stillinger, er det om å gjøre at alle skolene bruker nettstedet, slik at det blir et sted der alle stillingene er å finne og der det derfor blir naturlig for søkere å orientere seg. En annonse koster bare 350 kr. På siden ser dere at hver annonse vil ha en overskrift som opplyser om a) stillingstype og b) skolenavn. Deretter er det en ingress på maks 240 tegn, det er der dere motiverer søkere til å klikke for å lese hele annonsen. Selve annonseteksten kommer altså fram når de klikker på

7 "Les mer". Annonsen bør inneholde en lenke til skolens nettside. Enten i annonsen eller lett tilgjengelig på nettsiden bør alle nødvendige opplysninger finnes, det er en liste i Administrasjonspermens kap I følge arbeidsprogrammet for i år skal KFF opprette en nettside som kan være en portal til alle kristne skoler og høyskoler i landet. Dette skal være en side som enkelt gir oversikt over kristne skoler og tilgang til informasjon om dem. Domenet er kjøpt, og arbeidet med utformingen er i gang. Det vil bli mulig å få opp oversikt over skoler basert på skoletype og geografisk beliggenhet, og det vil være lenker til skolenes hjemmesider. Siden vil være ferdig til bruk i løpet av januar. Styremøte i KFF i desember Det nye styret hadde sitt første møte 8. desember. De fikk orientering om bl.a. hvem som er fylkeskontakter og oppdrag som sekretariatet har hatt utenfor KFF (konsulentvirksomhet, foredrag o.l.). Mye tid ble brukt på arbeidsprogrammet for kommende år, på kursplan for våren og på høringsuttalelser. Uttalelsen om ny diskrimineringslov (Graverutvalget) fikk ekstra fokus, hvordan denne loven blir vil ha stor betydning for friskolers og private høyskolers mulighet til å ansette personer som kan virkeliggjøre institusjonenes visjoner. Fylkeskontakter Fylkeskontaktene for KFF er nå: Astrid Langmoen Olsen, Tomb vgs, Østfold Solveig Gjerp Asp, Ryenberget skole, Oslo Johannes Redse, Gå Ut Senteret, Akershus Trygve Andersen, Tyrifjord vgs, Buskerud Ingrid Marie Eidsten, Gjennestad vgs, Vestfold Leidulv Nesgård, Kvitsund Gymnas, Telemark Ketil Jensen, Drottningborg vgs, Aust-Agder Monika Henriksen, Oasen skole, Vest-Agder Gustav Løge Fosse, Lundeneset vgs, Rogaland Oddvar Rotvik, Kongshaug Musikkgymnas, Hordaland Torbjørn Brosvik, Sygna vgs, Sogn og Fjordane Ove Johan Kopperstad, Møre Ungdomskule, Møre og Romsdal Ella Merete Roll, Hedemarken Friskole, Hedemark Dagfinn Myklebust, Engesvea skole, Oppland Ole Jørgen Stevik, Øya vgs, Sør-Trøndelag Rune Thodesen, Vårtun Kristne Oppvekstsenter, Nord-Trøndelag Tor-Åge Auberg, Nordlys Kristne Grunnskole, Nordland John-Terje Sørensen, Straumen skole, Troms Magne Medlie, Alta Kristne Grunnskole, Finnmark KFF-KSS Fagskole er ferdig, solgt til andre fagskoler KFF har laget en fagskolevariant av kvalitetssikringssystemet KFF-KSS. Regnbuen bibelskole brukte det når de søkte NOKUT om godkjenning som fagskole, og ble godkjent. KFF har ikke mange fagskoler og har derfor ikke utbredt bruk for systemet selv, men mange andre fagskoler er interessert. Vi har nå solgt det til de to største forbundene for private fagskoler Norske Fri- og Fagskolers Landsforbund (NFFL) og Forum for fagskoler (FFF). Østerbo vgs har hatt beredskapstilsyn fra KFF KFF tilbyr nå det vi kaller beredskapstilsyn. Dette er som ordet sier en rådgivning som i formen ligner tilsyn. Ved slike anledninger opptrer KFF i enda sterkere grad som kritisk venn enn ved ordinære rådgivningsbesøk.

8 Rektor Øystein Hay sier at det var tre grunner til at de ønsket beredskapstilsyn ved Østerbo vgs: 1) For å være forberedt for tilsyn. 2) For egennyttens del. En har nytte av å bevisstgjøre seg selv på styrker og svakheter. 3) For å få inspirasjon og hjelp til implementeringen av KFF-KSS. Videre sier rektor at det opplevdes særlig nyttig med en slik gjennomgang rett før et styremøte som bl.a. skulle vedta et delegasjonsreglement og instrukser. Kvalitetsrådgiveren fra KFF brukte den tilsynslignende situasjonen til å gå rett på sak, noe som var meget nyttig for administrasjonen og styret. Beredskapstilsynet førte til at skolen fikk korrigert formuleringer i bl.a. regelverk og instrukser. Regelverk og andre dokumenter var modne for korrigeringer bl.a. fordi skolen har flyttet fra Hopen til Østerbo. Noe regelverk og dokumenter var blitt foreldet på enkelte punkter grunnet lov- og forskriftsendringer. Vi fikk nok lukket noen avvik i løpet av beredskapstilsynet, kommenterte rektor, og anbefalte slike beredskapstilsyn på det sterkeste. Annonser KFF har vurdert å gi rom for annonser i sidefeltene på hjemmesiden vår og på de to andre nettsidene vi administrerer og Det blir små annonser, og det vil bare bli annonsert for skolerelaterte saker. Foreløpig er det på utprøvingsstadiet, og vi tar gjerne imot kommentarer og forslag. KFF ønsker alle lesere av Kristen Friskole et nytt år fylt av glede, trygghet og spennende utfordringer. I said to the man who stood at the gate of the year 'Give me a light that I may tread safely into the unknown.' And he replied, 'Go into the darkness and put your hand into the hand of God That shall be to you better than light and safer than a known way!' Minnie Louise Haskins, 1908