SAKSLISTE. Berg. kommune. KOMMUNESTYRET Kommunestyresalen. Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Berg Q kommune Utvalg: Møtested: KOMMUNESTYRET Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 61/14 14/69 DRØFTINGER VEDRØRENDE DOM I SENJA TINGRETT Skaland, Guttorm Nergård ordfører

2 Sak 61/14 KST-Sak 61/14 DRØFTINGER VEDRØRENDE DOM I SENJA TINGRETT Saksbehandler: Guttorm Nergård Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/14 Kommunestyret l Innstilling: Ingen innstilling. Side 2 av 3

3 Sak 61/14 Saksopplysninger: Vedlagt dom i Senja Tingrett Side 3 av 3

4 SENJA TINGRETT ---- Avsagt: Saks nr.: i Senja tingrett, Finnsnes TVI-SENJ Dommer: Meddommere: Dommerfullmektig m/alm. fullmakt Kristian Olsen Willumsen Knut Magne Wilhelmsen Anne Britt Jorun Fallsen Saken gjelder: Oppsigelse i arbeidsforhold Ingrid Petrine Bjørkli Jansen Advokat Hjallis Bakke mot Berg kommune Advokat Stig Bjørklund

5 .DOM arbeidsforhold og krav om erstatning. For d et ugyldig, må retten ta stilling til om saksøker likevel må fratr e Saken gj eld er gyldi gh eten av opp sigels e i tilfelle at oppsigels en er. stillingen. Framstilling av saken Ingrid Petrine Bj ørkli Jansen, heretter omtalt som enten "saksøker" eller "Jansen", ble i 1986 tilsatt som lærer ved Berg skole i Senjahopen i Berg kommu ne. Jansen, som er født og oppvokst i Senjahopen og som bodde her til hun begynte på videregående skole hadde i en periode forut for tiltredelsen bodd i O slo I 1989 startet Jansen på desentralisert. lærerutdanning i Alta, og hun fullførte denne i 1993 samtidig som hun jobb et på skolen. Deretter begynte hun i 1996 på videreutdanning. Med unntak av ett år Sollia på Senja har hun i, tiden etter 1986 bodd i der Jansen bodde på Senjah open og jobbet på Berg skole. Våren 2012 ble stillin gen som rektor ved Berg skole lyst ut fra skoleåret 2012/13. Dette s k j edde etter at den forhenværende rektoren ved skolen, Jorid Meyer, sa opp sin stilling. Meyer hadde i forkant av at hun sa opp stillingen vært rektor på skolen i ni år, d og hadde htm fra s ommeren vært i permisjon fra stillingen. Under Meyers pennisj on var Jens Heiberg ansatt so m vikarierende rektor. Jansen valgte å søke på den ledig e rektorstillingen, og ble etter at saken var behandlet i tilsettingsutvalget tilbudt den. Jansen aksepterte tilbudet, og hun tiltrådte deretter som rektor ved Berg skole l. august Berg skole er en barne og tmgdomsskole med klassetrinnene l. til lo. I tillegg har skolen - SFO, samt ansvaret for et folkebibliotek og voksenopplæringen i Berg Berg skole er et resultat av at skolen i 2009 ble tidligere lå på slått sam men kommune. Dagens med Skaland skole som Skaland, og da Jansen tiltrådte som rek."tor høsten 2012 var det slik retten forsto 52 elever ved skolen. Forut for dette ha dd e elevantallet økt grunnet at kommunen Berg kommlme en tok imot en del barn som følge av familiegjenforeninger. For øvrig er befolkningsmessige sett liten kommune med under l 000 innbygger e Berg kom.tnune vil i. det følgende også bli omtalt som 11saksøk:te". Etter at Jansen tiltrådte stillingen som rektor var det en del omrokkeri n ger i den administrative ledelsen i kommunen. Våren 2013 t iltrådte Meyer- den tidligere rektoren ved Berg skole- sti llingen som oppvekst- og kulturleder i kommunen. Deretter, med virkning fra septem ber 2013, ble Bjørn Fredriksen ansatt som rådmann. Noe tid etter tiltred elsen foretar Fredriksen en organisatorisk endring i ledelsen ved at han innlemmer Meyer og plansjefen i sin stab. Meyer får da tittelen levekårssjef, og hun får blant annet det overordnede ansvaret for Berg skole TVI-SENJ

6 Retten forstår at det har vært enkelte problemer og utfordringer i kommunen frem til Fredriksen ble ansatt som rådmann, og Fredriksen følte behov for å si ifra hvordan arbeidet i kommunen skulle foregå både internt og utad. Han tok derfor blant annet tidlig i flere møter opp hvilke visjoner og verdier kommwlen skal styre etter. Blant verdiene som b le fremhevet var tydelighet, lojalitet, fortrolighet, habilitet, samarbeidsvillighet, ærlighet, åpenhet og det å ta alt i beste mening. Det er stor uenighet me ll om partene om når oppsigelsessaken mot Jansen egentlig begynte. For retten s ynes det imidlertid som at opptakten til det som i alle fall s enere utvikler seg til en oppsigelsessak begynner i tiden rundt da det avholdes et møte 19. desember 2013 mellom kommunen og de hovedtillitsvalgte ved skolen. Fra kornm.1.men stilte Fredriksen og Meyer, mens Christina Svendsen og Christine Johansen stilte som hovedtillitsvalgte fra henholdsvis Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Fra møteprotokollen fremgår blant annet følg ende i forb indelse med saken "Stillinger ved Berg skole": ' Det registreres at det gjøres ansettelser av vikarer ved Berg skole uten at det er sett på muligheter til endringer innenfor eksisterende rammer. Levekårsjefmå undersølæ begrunnelsen for ansettelser av vikarer." I kolonnen for ansvar står oppført "Jorid". Det er noe uklart hvem som spilte inn bekymringen, uten at retten k a se at dette har avgjørende betydning for denne saken. På et tidspunkt mot slutten av 2013 ønsket Jansen å ansette Bård Lys b erg i et 80 % vikariat ved skolen. Partene er dog uenige om hvorvidt kommunen skal ha gitt Jansen beskjed om at hun ikke fikk ansette Bård. Ifølge kommunen ble Jansen gitt beskjed om dette, da det ikke skal ha vært økonomi til å ansette noen, mens Jansen forteller at hun ikke ble gitt slik beskjed. Retten kommer tilbake til dette spørsmålet senere. Det er imidlertid på det rene at Jansen på et tidspunkt spurte Bård om han ønsket en slik stilling, men at han 6. januar 2014 ga uttrykk for at han ikke kunne ta denne stillingen. Jansen spør da en person med navn Anders, og sin ektefelle Jan Harald Jansen om de kan stille som vikarer i 40 % stillinger i stedet, noe de begge aksepterte. Selv om det er uenighet om hvorvidt kommunen uttrykkelig ga beskjed om at Jansen ikke fikk ansette Bård, må det legge s til grunn at det var noe kommunikasjon mellom Meyer og Jansen i forbindelse med Jansens ønske om å gjøre vikartilsettinger, i alle fall i forbindelse med at Jansen opplyste at Bård ikke tok stillingen. Retten kommer næm1ere tilbake til dette. Den 18. januar 2014 sendte Meyer en e-post med følgende innhold til hovedtillitsvalg Christina Svendsen: "Hei Christina TVI-SENJ

7 Hører at det skal være gjort noen ansettelser ved Berg skole. Har Utdanning forbundet Berg vært med på prosessene/drøftinger om hvem som skal ansettes og hvordan rammetimetallet skal brukes? Du eller Anne.lvfarie bør ha vært med. Gi meg skriftlig svar på dette. " Følgende svar ble sendt 19. januar 2014 fra Svendsen ''Jeg og Anne Afarie har ikke deltatt ved disse ansettelsene." Mandag 20. januar 2014 s endte deretter Meyer følgende e-post til Jansen: "Hei og god morgen. Sist vi snakket på telefon nevnte du at Bård ikke tok noe stilling på Berg skole, men at du hadde fått A nders. Hvor s til ling har han fått og for hvem? [...}" Noen timer senere sendte Jansen dette svaret på e post: "Hei, Anders vil være fram til 3. mars, og da kroppsøving, da vi har for store elevgrupper i b assenget, så av sikkerhet ogforsvarlighetfor elevene. Så vil han ha mus ikk som Vincent har hatt på overtid, og arbeidsplantime med ulike fag som Elin har gått over siden hun harfått 20% reduksjon i sin stilling. Jan Harald vil komme inn og ta fagene spesialundervisning i matematikk på ungd omstrinn samt grunnleggende norskopplæringfor minoritetsspråklige, de timene som vi ikke harfått gitt et godt nok tilbud til ungdomstrinnelevene. [...]" Senere samme dag, eller på den påfølgende tirsdagen blir Fredriksen informert om ansettelsene fra Meyer. Fredriksen ringte deretter til Jansen tirsdag 21. j anu ar 2014 for å diskutere Jansens ansettelse av sin ektefelle som vikarlærer. Jansen tok selvkritikk fo r å ha trådt feil, og det ble avtalt at Meyer skulle overta ansettelsesprosessen. Under en telefonsamtale mellom Jansen og Meyer onsdag 22. januar 2014 i forbindelse med denne ansettelsen sa Jansen, da de snakket om Jan Harald Jansens lønn, noe sånt som at han TVI-SENJ

8 skulle plasseres lønnsmessig som Anita Sebulonsen, før hun sa!!dette kan du". Til dette svarte Meyer noe sånt som "dette tar jeg." Ved arbeidsavtale datert 23. januar 2014 og signert av Meyer blir det midlertidige ansettelsesforholdet av Jan Harald Jansen formalisert. Det fremgår at tilsettingen gjelder fra 20. januar 2014 og at den er maksimalt begrenset til30. april2014. Torsdag 23. januar 2014 sendte Meyer en tckstmelding til Jansens hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Christina Svendsen, med spørsmål om hun kunne stille på et møte påfølgende fredag. Svendsen var imidlertid bortreist og svarte derfor at hun ikke kunne stille, men at hun kunne kalle inn en vara. Senere samme dag ringte Meyer til Svendsen og sa at hun ikke ønsket at det skulle stille en vara. I stedet spurte Meyer om Svendsen kunne Meyer ikke hva møtet gjaldt, men Svendsen skjønte at det gjaldt Jansen. Svendsen valgte da å kontakte og rådføre stille til et møte på søndag 27. januar. Ifølge Svendsen opplyste seg med fylkesavdelingen i Utdanningsforbudet, og i samråd med Anita Richardsen avviste Svendsen møteinnkallingen fra Meyer. Da hun gjorde dette spurte Svendsen også Meyer enten om kunne bli eller var en personalsak, noe Meyer beheftet. Den 24. januar sender Fredriksen følgende e-post til Jansen med emne "Innkalling til møte mandag 27januar kl hos meg": "Hei. Jeg ønsker åja en konkret gjennomgang med deg og ha dine synspunkter på flere forhold ved ledelse og drift ved Berg skole. Dette dreier seg om presiseringer av mine forventninger for lederrollen i Berg. Dessuten: Innmeldt uenighetfraflere deltakere om innhold i og avvikling av SU møtet sist. Bruk av vikarer og kostnader iforhold til budsjett og øvrig personale. Bekymringsmeldingerfra ansatte vedr de samme forhold. Jeg vil gjerne ha dine synspunkter ogforklaringer på disse forhold." Jansen besvarte e-posten samme dag med en e-post med følgende innhold: "Hei TVI-SENJ

9 jeg stiller gjerne på møte, men er vikar hele dagen da det er 3 lærere og 2 assistenter borte på denne dagen. Angående SU så er det et rådgivende organ der både kommunens, elevenes, foreldrenes og de ansattes stemme skal høres. Den konkrete sa ken [...} Jeg ønsker aller helst at du/ dere kan komme hit til Berg skole, da dette er et tema som vi bør ta ifellesskap når det er ytret bekymringerfra de ansette her ved Berg skole. Det handler både om å gå tjenestevei, og at det er et lagarbeid. Min opplevelse er at medarb e idern e strekker seg langt på å slå sammen klasser.. og jeg gjør de omdisponeringene jeg kan. Det er samtidig også noen helsemessige utfordringer som jeg også må hensynta. Når det gjelder budsjett, har vi mange ufaglærte og da m e ner jeg det erforsvarlig å sette inn styrking i svømming/kroppsøving i denne perioden, det av sikkerhetsmessige hensyn for elevene." Etter å ha sendt dette svaret på e-post ringte Jansen også til Fredriksen for å høre hva dette dreide seg om. Fredriksen, som var på vei hjem fra jobben, sa da at det var det de skulle ta opp på møtet mandag. Det ble vi dere avtalt at de skulle møtes kl. 08:00 den mandagen. Partene har en ulik oppfatning av detme telefonsamtalen. Retten vil komme nærmere tilbake til dette. Jansen hadde også telefonis k kontakt med Meyer, og Meyer skal da ha gitt uttrykk for at det var hun som hadde varslet Fre drik sen om bekymringer fra de ansatte. På bakgrum1 av møtei nnkallingen og telefonsamtalene kontakte t Jansen sin tillitsvalgt Christina Svendsen. søndag 26. januar 2014 fordi hun ville ha med seg sin til litsval gt i møte med rådmannen. Etter denne s amtalen kontaktet Svendsen fylkesavdelingen i Utdanningsforbundet, og i s amråd med Anita Richardsen reiste Svendsen deretter hjem til Jansen. Her forklarte Svendsen at hun ikke kunne stille på møtet og at fylkesavdelingen ville følge Jansen opp vi dere. Svendsen opplyste også at hun hadde vært i et møte med Fredriksen og Meyer. S ven dsen forklarte at hun ikke brukte ordet inhabil, men skal ha sagt at det var en rar situasjon. Mens Svendsen var hjemme hos Jansen hadde de også telefonisk kontakt med Richardsen. Ifølge Richardsen skal de ha diskute rt om det muligen s kunne være en oppsigelse på gang basert på andre saker hun h adde vært involvert i. Richard sen hadde imidlertid ikke mul ighet til å stille på møtet den påfølgende mandagen, og Jansen sendte derfor en tekstmelding til Fredriksen og Meyer der hun ga uttrykk for at hun ikke kunne møte. På mandag 27. januar 2014 se ndte Jansen deretter en e-post til Fredriksen og Meyer der hun ga uttrykk for at hun ønsket å stille med tillitsvalgt på møtet, og at det på grunn av den korte tiden frem til møtet lot dette seg ikke gjøre. Hun ba også om å få tils endt en bedre TVI-SENJ

10 skriftlig redegjørelse på den skisserte sakslisten, og avslutningsvis skrev hun at gitt at det passet for hennes tillitsvalgt ble det møte mandag 3. februar Den 28. januar 2014 sendte Fredriksen følgende e-post til Jansen: "Hei. Jegforutsetter at vi kan avholde møte kommende mandag kl her på kommunehuset. Er noe undrende til at du ø nsker med tillitsvalgt til et ordinært ledermøte med dine overordnede, men det er selvsagt ditt valg. Dersom dette var et drøftingsmøte ville jeg selvsagt ha innkalt til det og med de formuleringer lovverketforeskriver i denne type møte. Du ønsker en Dette utdyping av saksliste. er forhold som har vært diskutert dels med levekiirssjef og, under kulepunkt l, med meg tidligere. Gjør det derfor helt kort. l. Jeg ønsker å forsikre meg om at vi har felles forståelse av helt sentrale områder under ledelsesutøvelse. Her er de t særlig habilitet ifm alle typer ansettelser jeg er opptatt av. Dette er svært viktigfor hele organisasjonens trov[e]rdighet og tillit. Viser i denn e sammenheng bla til vår prat sist tir[]sdag e tterm iddag vedr ansettelse av din ektefelle i vikariat ved skolen. 2. SU skal[...] 3. Levekårssjefen har reagert på samlet ressursbruk iforhold til det som er avsatt i budsjett og de lønnsark som er lagt til grunn. Budsjettet er et viktig styringsverktøy og det er selvsagt virksomhets/eders ansvar å holde seg innenfor budsjettetfor driften av virksomheten. Om det skulle oppsta [}særlige forhold som tilsier økt ressursbruk må dette meldes og klareres med rådmannen eller den han har bemyndigetfør det iverksettes tiltak. 4. Det har kommet inn bekymringsmeldinger fra ansatte i forhold til disponering av tilsatte ressurser og vikarresurser. Dette ønsker vi å ha en åpen runde på der dufår til[k]jennegi dine synspunkter og vurderinger for tilfellet. type runder har vi med alle virksomhetsledere der det er meldt om endringe r som kan tilsi mer.e ressurser eller annen, alternativ disponering av personalet. Vi lever, for alle virksomheter i Berg, under svært knappe rammer. Det er d erfor Denne TVI-SENJ

11 overmåte viktig at alle holder kontroll på ressursbruken og melder fra tidligst mulig om endringer i behov slik at vi i fellesskap kan.finne mulige løsninger.,, Heller ikke det avtalte møtet 3. februar 2014 ble noe av. I forkant av møtet sendte Jansen en e-post til Fredriksen der det sto at siden hun ikke hadde lyktes å skaffe vikar for Brita Esaiassen måtte hun prioritere å selv stille som vikar. Vedlagt c-posten lå et brev datert 3. februar 2014 med følgende ordlyd: "Viser til redegjørelsen nedenfor: l) Udokumenterte "bekymringsmeldinger" fra ansatte ved Berg skole iforhold til disponering av tillatte ressurser og vikarressurser. Dette fremkom i mai!fra rådmannen 24. og 28. januar. Disponering av skolens ressurser ligger klart innenfor rektors styringsrett. Å bli overstyrtpå dette punkt av rådmannen, er fullstendig uakseptabeltfor meg som rektor. 2) Under telefonsamtale med LevekårsjefJorid Meyer, mandag 27. januar. ble jeg informert om at all bruk av vikarer for ufaglærte skal s je ved å bruke tilsvarende ufaglært arbeidskraft. Dette for å oppfylle budsjettet for 2014, som jegfor øvrig ennå ikke har fått tilgang til tross for atjeg har forespurt dette. Min plikt, som rektor, er å skaffet elevene mest mulig kompetent vikarkompetanse. Det er derfor umulig for meg å være pedagogisk ansvarlig med slike rammebetingelser. 3) Påstander i mai!fra rådmannen om "dokumenterte innvendinger til referatet fra siste SU-møte". Jeg har ikke mottatt noen kopi av disse og finner det svært betenkelig at slike innvendingerfremlegges for rådmannen uten at dette tas opp i det organ det hører hjemme; nemlig i neste SU-møte. Jeg reagerer også på at rådmannen lar seg styre av slike anonyme påstander og innkaller meg til hastemøte, på en fredags ettermiddag k/.1400, for å forklare meg allerede påfølgende mandags morgen." Den 5. februar 2014 sendte Berg kommune forhåndsvarsel om avskjed/oppsigelse og innkalling til drøftingsmøte. Jansen jobbet så på skolen til 7. februar, før hun ble sykemeldt og har vært dette til dags dato. Drøftingsmøte ble deretter avholdt 12. februar Den 14. februar 2014 ble Christina Svendsen og Christine Johansen kalt inn til et møte med Fredriksen, og i etterkant av dette møtet ble det fremsatt et tilbud ovenfor Anita Richardsen som gikk ut på at Jansen mot å si opp stillingen som rektor i"u.l1. 11e stå i stillingen ut sk o leåret 2013/14, for så å gå over til å bli lærer, eventuelt å gå d irekte i lære jobb. Tilbudet ble aldri akseptert og ble også trukket 20. februar TVI-SENJ

12 Oppsigelse ble deretter utarbeidet 21. februar Ved brev av 3. mars 2014 fra Utdanningsforbundet ble forhandlinger etter arbeidsmiljøloven (aml.) 17-3 krevd, og forhandlingsmøte ble gjennomført 25. mars 2014 uten at partene kom til enighet. Prosessvarsel ble så sendt 29. april2014 på vegne av Jansen, før advokat Hjallis Bakke ved stevningen datert 20. mai 2014 på vegne av J an sen reiste sak for Senja tingrett mot Berg kommune med krav om at oppsigelsen må kjennes ugyldig og om erstatning. Tilsvar ble inngitt rettidig av advokat Stig Bjørklund på vegne av Berg kommune med påstand om at kommunen frifmnes. I Berg kommunes sluttinnlegg ble det videre la gt ned subsidiær påstand om opphørsdom. Hovedforhandling ble holdt 28. til 30. oktober Partene møtte med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Det ble avhørt ni vitner. Saksøkerens påstandsgrunnlag Det gj øres gjeldende at oppsigelsen er usaklig og at den må kjennes ugyldig etter aml tørste ledd. Jansen har ikke opptrådt illojalt. Hun har forholdt seg lojalt til rådmannens utøvelse av styringsretten. Det kreves erstatning i medhold av aml annet ledd. Saksøkerens påstand: l. 2. Oppsigelsen av Ingrid Bjørkli Jansen kjennes ugyldig. Berg kommune v/ordføreren dømmes til å be tal e Ingrid Bjørkli Jansen erstatning fastsatt etter rettens s kjønn. 3. Ingrid Bjørkli Jansens tilkjennes saksomkostninger. 4. Berg kommune v/ordføreren sitt krav om at arbeidsforholdet skal opphø re tas ikke til følge. Saksøktes påstandsgrunnlag Det gjøres gjeldende at oppsigelsen er saklig begrunnet i arbeidstakers forhold, jfr. arnl Jansen har opptrådt i strid med lovbestemte habilitetsregler ved å engasjere ektemannen som vikarlærer. Videre har hun ved dette også brutt med de klare retningslinjene som rådmannen har gitt for kommunens ansatte i forhold til habilitet. I ti l le g g forsøkte Jansen å TVl-SENJ

13 påvirke lønnsfastsettelsen for ektema nnen etter at formaliseringen av ansettelsen var flyttet over tillevekårsjef Jorid Meyer. om vikarbehov ved sko len og ved å ansette to vikarer i begynnelsen av januar 2014 opptrådt hun i strid med de økonomiske rammer og budsjett som var fastsatt av kommunestyret. Jansen burde vært kj ent med de budsjetter som -Jansen unnlot også å underrette forelå da dette var tilgj engelig i arbeidsgiver, kommunens økonomisystem Arena, og hun deltok budsjettforhandlingene. Under enhver omstendighet var hun gj ennom sin stilling også i forpliktet til å settes seg inn i budsjettene. Brevet Jansen skrev 3. februar 2014 gir uttrykk for illojalitet mot ledelsen og for at tillitsforhol det til ledelsen er ødelagt. I sum utgjør forholdene pliktbrudd og vesentli g mi sli ghold av arb ei d s av1al en. Når Jansen i or dinære ledermøter for raskt å avklare forholdene, men helle r valgte å tilspisse saken, må hun selv bære ansvaret for at tillitsforholdet med rådmannen till egg unnlot å stille i ble skadelidende slik at det ikke var mulig å opprettholde arbeidsforholdet s om rektor. Det var ikke mulig for Jansen å gjeninntre i stillingen. Arbeidsgiver har for øvrig fulgt arbeidsmiljølovens regler under hele oppsigelsesprosessen. Oppsigelsen er saklig, og det er d erf o r ikke re ttslige eller oppreisning i henhold til aml grunnlag for økonomisk erst atni ng annet le d d. Subsidiært gj øres det gjeldende at selv om retten skulle komme til at oppsigelsen er i strid med aml. 15-7, må arbeidsforh o ld opphøre etter første ledd annet punktum. arbeidsgivers side er borte, og det vil være åpenbart urim eli g om Jansen fortsetter i still ingen. Tilliten fra Saksøktes påstand: l. Berg kommune trifmnes. 2. Subsidiært : Ingrid Jansens arbeidsforhold i Berg kommune opphører fra den dag tingretten bestemmer. 3. Jansen dømmes til å dekke sakens omkostninger for tingretten innen to uker etter forkynnelsen. Ingrid Rettens vurdering Det følger av aml første ledd at en arbeidstaker bare kan sies opp hvis det er "saklig begrunnet i virkwmhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold''. Er oppsigelsen us aklig skal retten etter påstand fra arbeidstaker i medh old av, oppsigel s en ugyldi g. I første ledd kjenne denne saken h ar arbeidsgiver begrunnet oppsigels en i arbeidstakers forhold TVI-SENJ

14 I Rt s. 685 har Høyesterett gitt følgende anvisning på den a rveining som må foretas ved vurderingen av om en oppsigelse er rettmessig: "Med utgangspunkt i oppsigelsesgrunnlaget og arbeidsavtalen gir bestemmelsen anvisning på en konkret skjønnsmessig avveining av virksomhetens og den ansattes interesser. Spørsmålet er om det etter en samlet avveining av begge parters behov, anses rimelig og naturlig at samarbeidet bringes til opphør. Terskelen for å si opp en ansatt er høy, og arbeidsgiver må kunne vise til gode grunner." Ved oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold vil det være arbeidsgiver som har tvilsrisikoen og som må sannsynliggjøre det faktum oppsigelsen bygger på. Hvorvidt en oppsigelse er usaklig må videre at det er bero på en konkret helhetsvurdering og retten kan ikke se dommer fra Høyesterett som er parallelle med denne saken. Hvorvidt oppsigelsen av Jansen er saklig Retten vil i det følgende ta still ing til hvorvidt Berg kommunes oppsigelse av Jansen er saklig. Vurderingen tar utgangspunkt i de forholdene kommunen har anført som grunnlag for at opp si gel sen er saklig. Berg kommune har anført at Jansen har opptrådt i strid med lovbestemte habilitetsregler og klare retningslinjer gitt av rådmannen ved å engasjere ek.iemannen som vikarlærer. Det er et ubestridt faktum at Jansen spurte sin ektefelle om han vill e ta et 40% vikariat ved Berg skole, og at han aksepterte forespørselen. Den formelle arbeidsavtalen ble dog underskrevet av Meyer, men det må legge s til grunn at ansettelsen i realiteten var skjedd før kontrakten ble undertegnet 23. januar Jansen har i retten selv erkjent at det nok var et feiltrinn å spørre ektefellen, og forklarte at bakgrunnen for at hun gjorde det var fordi hun mangl et andre hun kurme spørre. For retten er det ikke tvilsomt at Jansen både har brutt interne retningslinjer gitt av rådmann Fredriksen og forvaltningsloven 6 første ledd bokstav c da hun ansatte sin ektefelle i et vikariat ved skolen. Hvilken betydning dette har kommer retten tilbake til. Saksøkte har i forbindelse med denne ansettels en også anført at Jansen forsøkte å påvirke lønnsfastsettelsen for ektefellen etter at formaliseringen av ansettelsen var flyttet over til Meyer. Dette er retten etter bevisførselen ikke enig i. Som gjengitt over skal Jansen under en telefonsamtale med Meyer onsdag 22.januar 2014 ha sagt noe sånt som at ektefellen skulle plasseres lønnsmessig likt som læreren Anita Sebulonsen, før hun sa ''dette kan du''. Meyer svarte da noe sånt som ''dette tar jeg". hva som var praksis. Slik retten forsto Jansen mente hun bare å forklare Meyer har på sin side forklart at hun følte at Jan s en ville påvirke TVI-SENJ

15 lønnsfastsettelsen. Selv om det nok kan ha vært noe uskj ønns omt av Jansen å i det hele tatt uttale seg om ektefe llens lønn, kan retten ikke se at uttalelsene hermes er egnet til å påvirke lønnsfastsettelsen. Videre anfører Berg kommune at Jansen urmlot å undenette arbei ds giver om vikarbehov ved skolen, og at hun ved å ansette to vikarer i begynnelsen av j anuar opptrådt i strid med de økonomis ke rammer og budsjett som var fastsatt av kommunestyret. Retten vil først behandle spørsmålet om Jansen har handlet i strid med de økonomiske rammer og budsjett. De to vikarene det er tale o m er derme Anders og Jansens ektefe11e. Saksøktes prosessfullmektig argumenterte under hovedforhandlingen for at det innenfor budsj ettet kun var disponible midle r tilsvarende en stilling på 12,5 %. Det ble vist til et brev skrevet av Jansen 5. desember , hvor det fremgår at læreren B enedikte Wilsgård var blitt sykemeldt 50 %. Wilsgård hadde i utgangspunktet en stillingsstørrelse ved sko len på 62,5 % på grunn av etterutdanning, men hadde av helsemessige årsaker valgt å avslutte studiene. Siden hun nå kun j o bbet 50 % ved skolen, hadde skolen ifølge prosessfullmektigen kun 1 2,5 % ledige lønnsmidler i budsj ettet. Jansen har på sin side forklart at den ønskede an s ettelsen av Bård Lysberg i 8 0 % stilling var innenfor budsjett. Ifølge Jansen var det i underkant av l O % igjen på bud sj ettet. Etter en konkret b evisvurdering kan retten ikke se at det er sannsynliggj ort at Jansen ved å ansette Anders og sin ektefelle har opptrådt i str id med de økonomiske rammer og b udsj ett fastsatt av kommunestytet. Retten kan ikke se at det er fremlagt dokumentasj on som viser at Jansen ikke hadde midler innenfor budsjettet til å ansette Anders og sin ektefelle i to re lativt korte 40 % vikariater. Det er blant annet ikke fremlagt budsjetter, eller rapporter som viser at Jansen rent faktisk overskred budsj ettet. Heller ikke vitneforklaringene til Fredriksen eller Meyer gir til strekkelig holdepunkter for et slikt faktum. For så vidt gj elder brevet av 5. desember som det vises til, kan ikke retten ut fra dette alene se at det er sannsynliggjort at det bare var ledige lønnsmidler tilsvarende en 1 2,5 % stilling. Ut fra brevet kan det for øvrig heller ikke slås fast hvor stor andel av Wilsgård sin lønn som var av satt i kommunens budsjett. Retten finner det også merkverdig om det ikke skul le være avsatt noen penger i bud sj ettet til vikarer i løpet av året, for eksempel i forbindelse med sykemeldinger, slik at det var et visst spillerom innenfor budsjettet. Det bemerkes videre at ansettelsen av Anders gj aldt for omtrent to måned er og at ansettelsen av Jansens ektefelle endte opp med å vare i i overkant av tre måneder. Ansettelsene utgjør samlet sett 5,5 måneders ansettelse i 40 % stilling, som gir knapt l,5 måneders l 00 % stilling. Ansettelsene skj e dde dessuten i januar, og ettersom budsjettåret følger kalenderåret, finner retten det bemerkelsesverdig at kommunen på et så tidlig tidspunkt kan fasts lå at Jansen har overskredet budsjettet. Om det skulle forel igge en mindre overskridelse i begynnelsen av året vil retten anta at Jansen kunne hente inn denne TVI-SENJ

16 på et senere tidspunkt på året ved for eksempel å redusere bruken av vikarer. Slik retten forsto var rarrunebudsj ettet til lønn på omtrent 5 millioner kroner. Retten har videre problemer med å forstå anførselen om at Jansen skal ha unnlatt å om vikarbehov ved skolen. Dette etters om Meyer i retten forklarte at Jansen under en telefonsamtale før jul 20J 3 ga uttrykk for at hun ville ansette Bård som underrette arbeidsgiver vikar i en 80 % stilling. Dersom denne forklaringen legges til grunn må Jansen kunne sies å ha gitt korrununen tilbakemelding om at hwl h adde behov for vikarer. Under enhver omstendighet kan retten ikke se at Jansen var forpliktet til å underrette arbeidsgiver om vikarbehovet. Jansen har selv forklart at hun mente at ansettelsene av de to vikarene hadde dekning :innenfor den tildelte budsj ettrammen, o g retten kan derfor ikke se at hun hadde noen plikt til å informere arbeidsgiver, da disse ansettelsene slik rektor oppfattet det lå innenfor rektors styringsrctt. Meyer forklarte i retten at da Jansen informerte henne om at hun ønsket å ansette Bård, ga Meyer Jan en uttrykkelig beskjed om at Jansen ikke hadde noen stillingshjemler, slik at dette kunne hun ikke gjøre. Dette skal hun ha sagt under en telefonsamtale. Ifølge Meyer skal Jansen ha blitt vist lønnsark som viste at det ikke var økonomi til å ansette Bård. Slik retten forsto Jansen, mente hun at hun aldri hadde fått noen signaler fra ledelsen om at htm ikke kunne ansette Bård eller andre på grunn av budsjettet. Etter en konkret og helhetlig bevisvurdering finner retten det ikke sannsynliggjort skal ha tatt be skj e d fra sine overordnede om at hun ikke kunne av at Jansen gjøre an s ettel ser på grunn manglende budsj ettdekning. Ved denne vurderingen har retten lagt vekt på Meyers forklaring om at hun skal ha snakket med Jansen etter jul på telefon, hvorpå Jansen opplyste at Bård ikke tok stillingen. Jansen skal da ha nevnt Anders, men Meyer tenkte at han skulle brukes på tilkalling. Det Me yer forklarer at Jansen sa passer ikke med at hun skal ha gitt Jansen beskj ed om ikke å ansette Bård. Videre er det Jansens forklaring som best samsvarer med den fremlagte skriftlige kommunikasj onen mellom Jansen og Meyer. Dersom Meyer uttrykkelig skal ha gitt beskjed om at Jansen ikke ftkk foreta ansettelsen av Bård, eller andre, finner retten det rart at Meyer mandag 20. januar skrev en c-post til Jansen med ordlyden "Sist vi snakket på telefon nevnte du at Bård ikke tok noe stilling på Berg skole, men at du hadde fått Anders. Hvor stilling har han fått ogfor hvem?". Derimot ville det vært rimelig å gå ut fra at denne e-posten hadde en annen ordlyd, samt tok opp at hun tidligere skal ha gitt Jansen beskjed om at hun ikke kunne gj øre ansettelser. Dersom Jansen hadde handlet i strid med en uttrykkelig beskjed om å ikke gjøre ansettelser, antar retten videre at Meyer ville tatt dette opp med rådmannen og at o gs å dette var et tema da Fredriksen ringte til Jansen tirsdag 2 1. januar Ifølge Fredriksens forklaring var det bare habilitetsbmddet s om var tema under denne samtalen. For øvrig er TVI-SENJ

17 det ikke spor i dokumentasjon på at verken Meyer eller Fredriksen har forsøkt å forhindre ansettelsene da de ble kj e nt med dem, hvilket }iterligere underbygger at Jansen ikke fikk beskjed om at hun ikke kunne gjøre ansettelsene eller at de var i strid med budsj ettet. Retten flnner etter dette ikke å kun..'le legge til grunn som bevist at Jansen ved å ansette to vikarer i begynnelsen av j anuar opptrådte i strid med de økonomiske rammer og budsj ett som var fastsatt av kommunestyret, eller handlet i strid med arbeidsgivers påle g g. Jansen har for øvri g i retten erkj ent at hun hadde tilgang til budsj ettene, uten at dette har betydning for saken. Fra kommunens side er det også antørt at når Jansen i tillegg unnlot å stille i ordinære ledermøter for raskt å avklare forholdene som var dukket opp, må hun selv bære ansvaret for at tillitsforholdet med rådmannen ble skadelidende slik at det ikke var mulig å opprettholde arbeidsforholdet som rektor. Dette er retten ikke enig i. Slik den ser det, må kommunen ta sin del av ansvaret for den mangelfulle kommunikasjonen mellom Jansen o g kommunen, og hva derte ledet til. Jansen har i retten forklart at hun opplevde telefonsamtalen hun hadde med Fredriksen 24. januar etter å ha mottatt innkallingen til møtet påfølgende mandag som ubehagelig. Hun opple vde han som his sig, og han skal ha uttrykt misnøye og vært sterkt ikke villet svare direkte. Hun følte seg krenket, ettersom hun ikke ble tatt alvorlig ikke ble hørt og ikke fikk rimelig svar. Fredriksen har på sin side forklart at han var rolig. Han kjenner seg ikke igjen i Jans en s beskrivelse av samtalen, og forklarte at bakgrwmen for at han ikke sa mer var fordi han ikke ville di skutere forholdene i bilen. kritisk, samt, Retten flnner Jansens forklaring troverdig, og le gg er til gnmn at Jansen i alle fall følte samtalen som ubehagelig og reagerte på at hun ikke flkk noen svar. Som nevnt dro Svends en - Jansens tillitsvalgt - hj em til Jansen søndag 26. j anuar etter at Jansen hadde ringte Svendsen fordi hun vi lle ha henne med p å møtet på mandagen. Svendsen sa da at hun ikke kunne stille på møtet og at fylkesavdelingen vi ll e følge henne opp videre. Svendsen opplyst e også at hun hadde vært i et møte med Fredriksen og Meyer. Slik retten forsto Svendsen, hadde ikke Svendsen forklart hva møtet han dle t om. De var også i telefonisk kontakt med Richardsen, og sammen skal de ha d iskutert om det muligens kunne være en oppsigelse på gang basert på andre saker Richardsen hadde vært involvert i. Jansen har beskrevet at hun denne søndagen gikk i sjokk, og syntes situasj onen var fryktelig. Hun ble rett og s lett syk av det som skj edde. Slik retten ser det bidro Meyer ved å involvere Jansens tillitsvalgt på den måten hun gjorde sterkt til Jansens reaksjon og at saken tilspisset seg på dette tidspunkt. Som nevnt ble det ikke noe av møtet mandag 27. januar , ettersom Richardsen ikke kunne stille på så TVI-SENJ

18 kort varsel Gitt de opplysningene Jansen hadde på dette tidspunkt har retten stor forståelse. for at Jansen ville ha med seg en tillitsvalgt til dette møtet. Meyer har for øvrig forklart at da hun sa til Svendsen 23. januar at dette kunne bli en personalsak, mente hun at siden møtet skulle omhandle ressursbruk ville saken kunne berøre hele personalet ved skolen. Hun mente ikke at det var en personsak mot en pers on. Uavhengig hva Meyer egentlig mente, finner retten at hun i alle fall har uttrykt seg på en måte som var egnet til å gi inntrykk av at det kunne bli en p ers onals ak mot Jansen. Heller ikke møtet avtalt til 3. februar 2014 ble det noe av. Ifølge Jansen skyldes dette at hun måtte stille som vikar. Jansen skal for øvrig aldri ha fått beskj ed om at møtet måtte prioriteres. Det er i utgangspunktet arbeidsgivers ansvar å avkl are forhold som kan begrwme en oppsigelse. I foreliggende tilfelle, og da spesielt med tanke på Meyers involvering av Svendsens tillitsvalgt, har ikke kommunen gjort nok for å kunne le gge ansvaret for at tillitsforholdet ble svekket på grunn av manglende møtedeltakelse på Jansen. I tillegg har møtevanskene vært i et tidsrom på en uke, og med tanke på den vanskelig lærer situasj onen som var ved B erg skole, o g den rollen og ansvaret rektor hadde ved å gå inn ofte som vikar, er dette svært kort tid. Det er således ikke Jansen som må bære ansvaret for at tillitsforholdet med rådmannen ble skadelidende. Unnlatelsen av å møte er heller ikke tor øvrig grunnlag for opp sigelse i foreliggende sak. Retten har for øvrig hensyntatt den omstendighet at Jansen i kraft av å være leder må tåle å motta tilbakemeldinger, og bli kalt inn til møter vedrørende blant annet egne prestasj oner på kort varsel i større grad enn vanlige arbeidstakere. Berg kommune har videre gjort gj eldende at Jansens brev av 3. februar 2014 gir uttrykk for illoj alitet mot ledelsen og for at tillitsforholdet til ledel sen er ødelagt. Det er spesielt de to første pnnktene som skal ha vært avgjørende. Etter bevisførselen synes det som nokså klart at rådmann Fredriksen tolket innho ldet i punkt l i brevet på en annen måte enn hva Jansen forsøkte å få frem. Jansen mente å uttrykke at hun ikke ville finne seg i å bli overstyrt av rådmannen for så vidt gjaldt hvordan hun disponerte skolens ressurser, herunder vikarressurser, innenfor budsj ettrammene. Fre driksen har derimot forklart at han oppfattet formuleringene under punkt l dithen at Jansen mente at rådmannen ikke hadde rett til å gå inn å ta styringen over alle virksomheter i komm unen, når som helst, dersom det var en årsak til det. Fredriksen trodde således, slik retten forsto hans forklaring, at Jansen mente at hun ikke ville la seg styre for så vidt også gjaldt disponeringen av ressurser utover budsj ettrammene, eller der det var tvil om disponeringen var innenfor rammene. Partene synes for øvrig i grove trekk å være enig i hva som ligger i rektors styringsrett, og slik retten forsto Jansen skrev i brevet når innholdet Fredriksen er han enig i det ble presisert TVI-SENJ

19 For så vidt gj elder punkt 2 i brevet, har M eyer forklart at Jansen må ha misforstått hva hun sa under en telefonsamtale de hadde 27. j anuar i forbindelse med at hun forkl arte Jansen hvordan lønnsarkene er bygd opp. Fredriks en uttalte for øvrig at han isolert sett er enig med Jansen i det hun skrev tmder punkt 2, forutsatt at Jans en holdt seg innenfor rammen. Det bemerkes for øvrig at punkt 3 i brevet ikke har blitt ilagt vekt ved oppsigelsen og vil derfor ikke bli kommentert. Ifølge Jansen var for øvrig brevet tenkt og formulert som en oppsigelse. Hun bl e imidlertid rådet av Richardsen til ikke å si opp, men heller sende brevet med kommentarer. Det var hun som skrev brevet, men det ble gj ennomgått med Richardsen. I ettertid ser hun at innholdet var spissfommlert, og at det skulle vært nyansert. Retten er av den oppfatning at brevets innhold l i gger innenfor hva en arbeidstaker må få kunn e gi uttrykk for o venfor arbeidsgiver, uten å risikere å bli opps agt i medhold av aml første ledd. S lik retten ser det har ikke rektor ved dette brevet gitt uttrykk for at hun ikke vil forholde seg til det lojalitetskravet som oppstilles i arbeidsforhold, slik at uttalelsene kan begrunne en oppsigelse når den konkrete situasjonen tas i b etraktning. At misforståelsene ikke ble oppklart før forholdet mellom partene var så tilspisset at en oppsigelsessak ikke kunne unngås, er slik retten ser det ikke en omstendighet Jansen må ta ansvaret for. Kommunen skulle undersøkt nærmere hva som lå i uttalelsene. Det vises også til at både Jansen og Richardsen forklarte at de mente det i drøftingsmøte 1 2. februar ble tatt opp og forsøkt oppklart hva som var lagt i formuleringene i brevet. Ifølge Richardsen var kommunen imidlertid ikke villig til å høre. Retten legger Jansens og Richardsens forklaringer til grunn. Retten finner det etter dette ikke bevist at Jansen i faktisk henseende har forsøkt å påvirke l01msfastsettelsen for sin ektefelle, eller at hun har ansatt to vikarer i strid med fastsatt budsjett og ramme r. Videre kan retten ikke se at Jansen har ansvaret for at tillitsforhol det mellom henne og rådmannen ble skadet ved å ikke møte til to avtalte møter, og endelig har retten funnet at brevet av 3. februar inneholder uttalelser som ligger innenfor hva en arbeidstaker må kunne ytre. Retten står da igjen med at den finner det bevist at Jansen har brutt forvaltningslovens re gler om habilitet, samt rådmannens klare retningslinj er om habilitet. Retten kan imidlertid på ingen måte se at denne forsømmelsen gjør at den høye terskelen Høyesterett har oppstilt for å si opp noen etter aml er oversteget. Slik retten ser det kan B er g kommune ikke vise til gode grunner, og oppsigels en kan ikke sies å være saklig begrunnet i arbeidstakers forhold TVI-SENJ

20 Oppsigelsen må etter dette kjennes ugyldig, jfr. aml første ledd. Berg kommune har subsidiært krevd opphørsdom i medhold av aml første ledd annet punktum. Retten må derfor ta stilling til om Jansen likevel må fratre stillingen etter denne bestemmelsen. Det bemerkes for øvrig at Jansen pr. dags dato fortsatt formelt sett står i stilhngen. Spørsmål om fratreden etter 15-12første ledd annet punktum Aml første ledd annet punktwn har følgende ordlyd: "I særlige tilfeller kan retten, etter påstandfra arbeid'!fgiver, bestemme at arbeid forholdet skal opphøre dersom den etter en avveining av partenes interesser finner at det vil være åpenbart urimelig at arbeid4orholdet fortsetter.11 Bestemmelsen må anses som en unntaksregel, og adgangen til å beslutte opphør av arbeidsforholdet skal være snever. Det vises i denne sammenheng til forarbeidene til arbeidsmiljøloven av som hadde en tilsvarende bestemmelse, j f. Ot. prp. nr. 41 ( ) side 7 5. I Fougner o g Holo, Kommentarutgave til arbeidsmiljøloven (2006) fremgår følgende på side 841 : "Det er [i forarbeidene] uttrykkelig pekt på at det ikke er nok atforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker har blitt dårlig som følge av tvisten og omstendighetene rundt rettssaken. Unntaksregelen vil etter dette kunne komme til anvendelse i hvor arbeidstakeren har vært le nge ute av stillingen, tilfeller og hvor en annen.fimgerer i denne. l tillegg vil sikkerhetsventilen kunne benyttes i tilfeller hvor arbeidstakeren er å bebreide for de omstendighetene som har ledet til oppsigelsen, uten at disse alvorlige at er så de kunne begrunne saklig oppsigelse." Fra kommunens side e r det anført at tilliten fra arbeidsgivers side er borte, slik at vi lkårene for opphørsdoms er oppfylt. Etter den samlede bevisførsel fremstår det for retten som at det motsetningsforhold som har oppstått mellom Jansen og ledelsen i kommunen, det vil si rådmann Fredriksen og levekårssj ef Meyer, i det alt vesentlige skyldes tvisten som ledet til foreliggende rettssak. Det har ikke fremkommet opplysninger som tilsier noe annet. Fredriksen har dessuten forklart at saken fint kunne løses helt frem til han mottok brevet av 3. februar Det motsetningsforholdet som i dag foreligger, herunder påberopt manglende tillit, kan derfor ikke gi grunnlag for å avsi opphørsdom TVI-SENJ

21 Derimot finner retten å legge vekt på at det synes som at en del misforståelser mellom partene har blitt oppklart i og m e d rettssaken. Som retten har gått igjennom tidligere synes partene som har vært involvert i konflikten å være enige om de utgangspunktene som s kap te motsetningsforholdet, herunder hva s om ligger under rådmannens og rektors styringsrett. Når misforståelsene er ryddet av veien på denne måten, burde forholdene være lagt til rette for at till itsforho ldet mellom partene kan bygges opp igj en, gitt at partene legger konflikten som har vært bak seg. Dette taler imot at Jansen må fratre. S lik retten forsto Jansen og Fredriksen mente de begge det ville være mulig å gj enoppta samarbeidet, dersom forho ldene ble lagt til rette. Videre har retten lagt vekt på at det ikke er fremkommet noen opplysninger i løpet av bevisførselen som gir holdepunkter for vis. å si at Jansen har forsømt sin rektorgjeming på noe Tvert imot synes det som hun har gjort en s vært god jobb som rektor. Retten viser i denne sammenheng til vitneforklaringen til Brita Åse Esaiassen. Den forsømmelsen retten finner å legge til grunn at Jansen begikk må dessuten ans es å være mindre alvorlig. Det er også lagt vekt på. at Jansen har etablert seg i Senjahopen med familie, og det er svært begrensende muligheter for Endelig har retten lagt sto r å få tilsvarende sti l linger i området. vekt på at det ikke er ansatt ny fast rektor ved Berg skole. Gjennomføringen av ugyldighetsvirkningen vil således ikke skape større problemer av prakti sk karak ter. Ut fra en totalvurdering av arbeidsgi ver og arbeidstakers int eres ser, herunder de b ebrei del ser som kan rettes mot Jansen, finner retten ikke at det vil være åpenbart urimelig at arbeidsforholdet fortsetter. Erstatning Jansen har endelig fremmet krav om erstatning fastsatt etter rettens skj ønn. Arbeidstaker kan kreve erstatning dersom oppsigelsen er i strid med arbeidsmiljøloven 1 5-7, j ir. arbeidsmilj øloven annet ledd. Erstatningen fastsettes til det beløp retten finner rimelig un der hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgivers og arbeidstakers forhold og omstendighetene for øvrig. Bestemmelsen gir anvisning på utmåling ut fra et bre dt rimelighetsskjønn. Jansen har pr. i dag ikke hatt et økonomisk tap idet hun har vært sykemeldt og har mottatt sykepenger tilsvarende den lønnen hun ville hatt som rektor. Spørsmålet blir om Jansen skal tilkjennes erstatning for ikke-økonomisk tap. Som det vil fremgå over må kommunen ta ansvaret for at saken tikk det utfallet den fikk. Retten kan ikke se at Jansen er å bebreide i særlig grad. Videre legger retten til grunn at TVI-S ENJ

22 saken har vært en stor belastning for Jansen. Det vises blant annet til at Senjahopen er en liten bygd med små forhold. Hennes yngste sønn går dessuten på skolen. At saken har vært en påkjenning finner retten utvilsomt, all den tiden Jansen faktisk ble syk av pros essen og har vært sykemeldt i over ni måneder. I tråd med hva som synes å ha etablert seg som nivået for oppreisningserstatning i rettspraksis finner retten å tilkjenne Jansen lcr. l i oppreisning. Saksomkostninger: Saksøker har vunnet saken fullt ut, og har etter hovedregel en i tvisteloven 20-2 første ledd rett til full erstatning for sine sakskostnader. Saksøker har fremsatt et sakskostnadskrav på kr ,43. Det er medgått 94,45 timer a lcr inkludert hovedforhandlingen, samt 3 timer i kontor:fravær, og 5,5 timer i reis e o g kontorfravær for - øvrig I till egg er det brukt 4 timer å kr. l 200 til utarbeidelse av dokumentutdrag. Kravet. omfatter også kopiering med kr , reiseutgifter med kr ,44 og reiseutgifter for part og vitner med kr. lo 670, 1 3. Til sammenligning har saksøkte fremsatt et sakskostnadskrav på kr for arbeid i totalt 84 timer. Kravet inkluderer imidlertid ikke merverdiavgift. Saksøkte har ikke fremmet innsigelser mot saksøkers arbeidsoppgave. Retten kan ikke se at tungtveiende grunner gjør det rimelig å sette ned salæret, jfr. tvisteloven 20-2 tredje ledd. Retten finner videre at kostnadene har vært nødvendige og rimelig, jfr. tvisteloven 20-5 første ledd. Dommen er enstemmig. Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er stor arbeidsbyrde hos domstolen TVI-SENJ

23 DOMSSLUTi'lNG l. Oppsigelsen av Ingrid Petrine Bjørkli Jansen kjennes ugyldig. 2. Berg kommune ved ordføreren sitt krav om at arbeidsforholdet skal opphøre ras ikke til følge. 3. Berg kommune ved ordføreren dømmes til å betale erstatning til Ingrid Petrine BjørkJi Jansen med kroner innen 14 dager frc.:. dommens.forkynnelse. 4. Berg kommune ved ordføreren dømmes til innen 14 dager fra dommens forkynnetse å betale saksomkost 1inger lil Ingrid Petrine Bjørkli Jans.n med kroner r- Kristian Retten hevet l-\- )+\.--- o ul.r. l V..... i--._ Olsen Willumsen )1,(&J.& LAtl) Knut Mag ne Wilbehnscn t.tv..kff--'{q}}j..u.. '-- Anne Britl Jorun Fallsen Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges. Rett kopi bekreftes sign.: Senja tingrett O TVI-SENJ

24 Rettlednin g om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 3 O om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er en måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er følgende: Rettsferienc varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med l. j uli til og med 1 5. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar, jf. domstolloven Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nænnere oppl ysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til gnmn for avgj ørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under kroner. Ved vurdering en av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke - uavhengig av verdien av ankegj enstanden - nektes ±remmet når vil [øre fram. Slik nekting kan begren ses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. lagmannsretten fmner det klart at anken ikke Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingrettcn som har avsagt avgjørelsen. S elvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunne lse eller nye bevis. i\nkeerklæringen skal angi: ankedomstolen navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger hvilken avgjørelse som ankes om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever de feilene som gjøres gj eldende ved den avgj ørel sen som ankes den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil de bevisene som vil bli ført grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken