Året for psykisk helse

Transkript

1 Året for psykisk helse ÅRSMELDING 2005 Bli med til våre første hjerteromsprosjekter! [ SIDE 4-11 ]

2 Visjon: Rådet for psykisk helse skal bidra til et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser og deres pårørende, og skape et rausere og varmere samfunn som bidrar til god psykisk helse. Sunniva Ørstavik, konstituert generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Foto: Svein Erik Dahl/Samfoto ÅRET FOR NYE MULIGHETER 2005 var et år for utvikling og nye muligheter i Rådet for psykisk helse. Vi har begynt å høste fruktene av tv-aksjonen Hjerterom, og det har åpnet seg dører både politisk, faglig, økonomisk og blant folk flest. Hjerterom i praksis Nå ser vi i praksis hva hjerterom er. De første tv-aksjonsmillionene har skapt gode steder å være, bedre muligheter i arbeidslivet, et senter for pårørende, bedre rehabilitering og mulighet for brukerstyrte boliger. Vi gleder oss også over engasjementet fra brukere og fagfolk som har jobbet sammen og skapt ideer i fellesskap. Og når ideene har vist seg bærekraftige, har også kommuner kommet på banen med sine midler. Debatt og engasjement Hva er god kvalitet i psykisk helsearbeid? Hvilke tjenester er best for mennesker med psykiske lidelser? Rådet for psykisk helse bidrar til viktige diskusjoner og setter fart på sentrale debatter. Gjennom prosjektet Kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid (KUP) har vi prøvd ut nye måter å jobbe på. Vi engasjerte oss sterkt i debatten om forholdet mellom sykehuspsykiatri og oppbygging av et kommunalt og lokalt tilbud. Det skapte en temperatur vi setter pris på. I møte med våre medlemsorganisasjoner har vi fått inspirasjon til å fortsette å sette saker på dagsorden. Med god hjelp av 15 millioner kroner fra Helse og Rehabilitering har vi vært med på å utvikle faget gjennom god forskning, forebyggende tiltak og flere spennende rehabiliteringsprosjekter. To nye gjennombrudd Tv-aksjonen ga nytt liv til Rådets internasjonale engasjement, og for første gang har Norad finansiert et prosjekt som ene og alene omhandler psykisk helse i krigs- og konfliktområder. Vi er stolte av Psykisk helse på arabisk. I 2005 var vi også en post på statsbudsjettet (for 2006) for aller første gang. Dette gjennombruddet gir trygghet og handlingsrom og er en kraftig anerkjennelse av det arbeidet Rådet, med våre 23 medlemsorganisasjoner, gjør til beste for mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende. Sunniva Ørstavik konst. generalsekretær VELKOMMEN Arbeid og psykisk helse er verdt en jobb, og den jobben tok vi i Konferansen Verdt en jobb og en offentlig markering på Youngstorget i Oslo var de mest synlige i en rekke aktiviteter knyttet til arbeidslivet og integrering av psykisk syke på jobben. 2 årsmelding 2005 Foto: Cockpit as til et litt varmere samfunn!

3 NAVN: GLASSPROSJEKTET / TILBAKE TIL ARBEIDSLIVET STED: HARSTAD DRIVES AV: MENTAL HELSE HARSTAD MIDLER FRA HJERTEROM: KR Hjerterom over hele landet 2005 ble året da Rådet for psykisk helse fikk sjansen til å spre varme og raushet på 15 steder i landet vårt. Tv-aksjonen Hjerterom i 2004 ga oss midler til å støtte gode prosjekter for mennesker med psykiske lidelser. Vi er stolte av å kunne presentere de første hjerteromsprosjektene. Her er alt fra vedkløyving til glasskunst og arbeid for pårørende. Fellesnevneren er at de tar utgangspunkt i den faktiske situasjonen til mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende. Hva kan gjøres for at hverdagen skal bli bedre og fremtidsutsiktene lysere? Teori og praksis henger tett sammen, og vi er særlig glade for den bredden og helheten disse prosjektene representerer. Vi takker alle involverte i prosjektene for godt utført arbeid og gleder oss til fortsettelsen! Vakkert glass gir lettere hverdag Medlemmene i Glassprosjektet i Harstad lager glassbilder. Hjerteromsmidlene har gitt seg et svært konkret utslag i en ny fusingovn for smelting av bildene. I tillegg har pengene bidratt til kurs og kompetanseheving. Et besøk hos glasskunstner Ulla- Mari Brantenberg i mai ga medlemmene en sterk opplevelse av både utvikling og gjenkjennelse. Det Brantenberg kunne fortelle om sine kreative prosesser, var langt på vei kjent stoff for glasskunstnerne fra Harstad. Oppdagelsen av at både amatører og profesjonelle står overfor de samme kunstneriske utfordringene, ga Glassprosjekt-medlemmene både selvtillit og mot til å fortsette. Medlemmene forteller at de trives svært godt både med arbeidet og hverandre, og at aktiviteten har gjort hverdagen lettere. De gleder seg nå til å få fullt utbytte av den nye fusingovnen. NAVN: DEN GODE MØTEPLASS STED: SKIEN DRIVES AV: MENTAL HELSE SKIEN MIDLER FRA HJERTEROM: KR. NAVN: BRUKERSTYRT SENTER STED: HEDMARK DRIVES AV: MENTAL HELSE HEDMARK MIDLER FRA HJERTEROM: KR. Steder å møtes der mennesker bor Folk bor tett i borettslag og blokkmiljøer, men det er ingen selvfølge at de har gode steder å møtes. I Skien har hjerteromsmidlene vært med på å bringe mennesker med psykiske lidelser sammen. Mandager er det svømming på Hotell Ibsen, tirsdager er det kafe i Gamlegrensa 6, og hver torsdag er det lunsj på klubbhuset til Odd Grenland og bowling på Falkum. Sommertirsdagene har folk møttes til boccia, krokket, ringspill og yatzi. Ellers kan vi nevne grillfester, bussaksjon, bursdagsfeiringer, turer, trim, fotball og julemesse. Aktivitetene har samlet over 100 beboere. Mange kan fortelle om økt selvtillit og status, og om det givende og tilfredsstillende ved å gjøre noe for og med andre. Resultatet er intet mindre enn et utvidet sosialt nettverk og generelt økt trivsel. Ny aktivitet i gammelt hus Et fredet hus på Hamar fylles med handling, arbeid og aktivitet ble året for oppussing og dugnad, nå overtar kafedrift, galleri, butikk, trim, webdesign og mye mer. Brukerstyrt senter er et senter for psykisk helse, men skal ikke drive behandling eller terapi. Brukernes egen aktivitet og arbeidsinnsats er hele poenget med driften. Grunnlaget er lagt med dugnadsinnsats fra brukerne selv og naboer av huset, gjennom gode kontakter i andre organisasjoner og blant annet ved hjelp av praksisplasser fra Aetat. Nettverksbygging og samarbeid er helt sentralt for driften av senteret. Kreativitet. Kompetanse. Kultur. Brukerstyrt senter på Hamar er et utadrettet og åpent senter som bruker aktiviteter og arbeidstrening til skape likeverd og respekt mellom mennesker. 4 årsmelding 2005 årsmelding

4 NAVN: HJERTEROM SEL STED: OTTA I SEL KOMMUNE DRIVES AV: RUSMIDDELBRUKERNES INTERESSEORGANISASJON, MENTAL HELSE, SANITETSFORENINGEN, MENIGHETSRÅDET, RØDE KORS OG FRIVILLIGHETSSENTRALEN, REGIONRÅDET FOR NORD- GUDBRANDSDAL OG BRUKERNE AV PSYKIATRISK DAGSENTER. MIDLER FRA HJERTEROM: KR. NAVN: FLERKULTURELT LAG STED: AKERSHUS DRIVES AV: MENTAL HELSE AKERSHUS MIDLER FRA HJERTEROM: KR. Dugnadsånd i Sel Den gamle handelsskolen på Otta er blitt et hus som brukerne selv kan styre, og et regionalt senter med tilbud til innbyggerne i Sel og nabokommunene. En drøm er gått i oppfyllelse i Gudbrandsdalen. Hjerterom Sel ble offisielt åpnet 1. oktober Fjoråret var preget av dugnad. En arbeidsgruppe på ca. ti personer har jobbet daglig med rehabilitering av huset. Fellestrekk for de ivrigste arbeiderne var at de var uten fast arbeid og hadde dårlig sosialt nettverk, slet med rusproblemer eller psykiske lidelser. Tilliten de ble vist under dugnadsarbeidet, og det sosiale miljøet ga mange en bedre livssituasjon. Nå når huset står ferdig, skal det fylles med aktiviteter. Brukerne selv skal styre dette, og til nå har det vært juleverksted, bakeaktiviteter, turer og annen kreativ aktivitet. En selvhjelpsgruppe for pårørende av mennesker med psykiske problemer er også i gang, og brukerne driver sin egen matservering. Hver torsdag har brukerne ukeplanmøte der nye ideer og ønsker, investeringer, regler osv diskuteres. Begge foto: Birgitte Finne Høifødt Annerledes i Akershus Ensomhet, sorg, traumer som følge av krig og flukt eller problemer med å tilpasse seg et liv i Norge. Det flerkulturelle laget i Mental Helse Akershus har mange utfordringer å ta tak i. Med hjerteromsmidlene har prosjektet fått en god start. Laget møtes i egne lokaler annenhver uke til aktiviteter, temadager, kurs og sosiale sammenkomster. Det gis mulighet for å treffe psykolog og psykiater. Prosjektet har fått stor oppmerksomhet og jobber aktivt overfor myndighetene. Blant annet ga de helse- og omsorgsministeren konkrete forslag til hvordan man kunne følge opp de som opplevde at familie og venner i hjemlandet ble rammet av tsunamien. Flere av forslagene ble satt ut i praksis. Da de startet opp var det kø utenfor lokalene ved Lillestrøm stasjon. Ungdommer ventet på å få komme inn og være med på å starte Mental Helse Ungdom Flerkulturelt lag. Aktiviteten kom i gang i rekordfart, laget har rukket å arrangere temakveld om menneskehandel, samarbeide med Røde Kors om leksehjelp, og være med på Psykisk helsedag på Lillestrøm videregående skole. Ungdommene møtes minst en gang i uka. NAVN: GJENBRUK STED: RAKKESTAD DRIVES AV: MENTAL HELSE MIDLER FRA HJERTEROM: KR. NAVN: FONTENEHUSET STED: HØNEFOSS DRIVES AV: STIFTELSEN FONTENEHUSET MIDLER FRA HJERTEROM: KR. En genial aktivitet i Rakkestad «Nå i starten på 2006 er jeg fremdeles av den oppfatning at aktiviteten er genial til denne målguppen». Prosjektleder Svend J. Ervik er full av begeistring når han rapporterer om gjenbrukssentralen i Rakkestad. Prosjektet har vært i gang en stund, og hjerteromsmidlene bidrar til at det kan bli selvfinansiert. Mennesker med psykiske lidelser, tidligere rusmisbrukere, langtidssykemeldte og arbeidsledige samarbeider om å pusse opp gamle møbler og selge dem til selvkost. De tar også på seg rydde- og flytteoppdrag, og i 2005 har de blant annet vært med på å flytte biblioteket i Rakkestad kommune. Prosjektleder forteller at omsetningen har økt fordi de blir stadig flinkere til å ta vare på gjenstandene og sette dem i stand. Inntil 12 personer er på jobb i gjenbruksprosjektet hver dag. I tillegg har ungdomsskoleelever vært på utplassering, en svært vellykket ordning. Nytt og sentralt på Hønefoss Midt i Hønefoss sentrum ligger Fontenehuset. Her har 56 medlemmer sitt rehabiliteringstilbud og værested. Alle andre er velkommen til å stikke innom og kanskje finne ut at «dette er noe for meg». Med midler fra Hjerterom har Fontenehuset kunnet gi et utvidet tilbud til medlemmene. Fontenehuset er et sted der mennesker arbeider sammen. En aktiv hverdag er for mange en forutsetning for å komme videre, kanskje i jobb eller studier. Medlemmer og medarbeidere samarbeider om de daglige oppgavene på huset, i kjøkken- og serviceenheten, i kontor/studieog arbeidsenheten, i kafé og resepsjon. Dessuten tilbyr Voksenopplæringen i Ringerike kommune kurs på Fontenehuset, og to medlemmer har hatt utplassering på en vanlig arbeidsplass. Mennesker med psykiske problemer kan ofte ha problemer med å nyttiggjøre seg vanlige attføringsordninger. Problemet er mangel på tilrettelegging. Fontenehusmodellen tilbyr derfor noe som ellers ikke finnes i samfunnet. 6 årsmelding 2005 årsmelding

5 NAVN: VÅRRES HUS STED: NESNA DRIVES AV: LANDSFORENINGEN FOR PÅRØRENDE INNEN PSYKIATRI MIDLER FRA HJERTEROM: KR. NAVN: LOKALE TILTAK FOR BARN OG UNGE STED: GJØVIK/LILLEHAMMER DRIVES AV: ADHD-FORENINGEN MIDLER FRA HJERTEROM: KR. Vårres Plass ble Vårres Hus I mange år har brukere og pårørende hatt Vårres Plass på Nesna som det eneste sted der de har møtt andre i samme situasjon, en trygg plass i en kaotisk hverdag. Da huseier la huset ut for salg, sto tilbudet i fare. Hjerteromsmidler ga egenkapital nok til å kjøpe huset. Vårres Plass ble Vårres Hus. «Hele huset lever!» rapporteres det nå fra Vårres Hus. Musikerne er i full gang med å øve og spille inn musikk i kjelleren, stadig flere bruker huset, og hjemmetjenesten i kommunen registrerer færre innleggelser. En bevisst satsing på inkludering gjør at flere av utleiehyblene i kjelleren bebos av elever på videregående skole i Nesna. I tillegg bor to av brukerne på huset. Action ved Mjøsa Action på vannet og gøy på landet. Hjerteromsprosjektet for barn med ADHD i Oppland har vært mer fartsfylt enn prosjekter flest. I august i fjor var det full fart ved Hekshusstranda camping ved Mjøsa. Barn, unge, foresatte, tanter og besteforeldre hadde møtt opp for å kjøre racerbåt, padle kajakk, bade, grille og kose seg sammen. Denne dagen snakker både voksne og barn om ennå. Senere på høsten var det gøy på landet. Nærmere bestemt på Haupberg gård i Snertingdal. Barna fikk oppleve tautrekking, melkespannkasting, øksekasting og kjøring med firehjuling. Og selvsagt fikk de hoppe i høyet. Målet for prosjektet har vært å skape fritidstilbud der barna opplever mestring og fellesskap. Både klatring, bading, halloween-feiring, bowling, karate, turer og gocart har stått på programmet. Alt har vært tilrettelagt spesielt for barna med ADHD, og rapportene forteller om barn som har fått større selvtillit og bedre selvfølelse gjennom prosjektperioden. Foreldre opplever den gode følelsen det er å se barna fungere i sosiale sammenhenger, og familiene får se at diagnosen bare er en liten del av sannheten om barnet. NAVN: HJERTEROMMET STED: ALTA DRIVES AV: MENTAL HELSE MIDLER FRA HJERTEROM: KR. På rett vei i egne lokaler 2005 ble en god start for Hjerterommet, et værested for psykisk syke i Alta. De gleder seg stort over egne lokaler og nye brukere som kommer til. Og like hyggelig er det at mange kommer igjen og igjen. Etter ønske fra brukerne er åpningstiden blitt utvidet. Eierfølelsen til stedet er begynt å feste seg, engasjementet øker og brukerne tar selv ansvar for daglig drift når det er nødvendig. Forming, sying, maling og andre hobbyaktiviteter er kommet i gang på initiativ fra brukerne selv. Hjerterommet i Alta samler psykisk syke i ulike livssituasjoner; både uføretrygdede, langtidssykemeldte og yrkesaktive. Aldersmessig er det også god spredning, fra unge til godt voksne. En skjevhet vil de gjerne rette opp i. Vi ønsker oss flere menn, sier leder Greta Ulvestad. Også der kan de fortelle at de er på rett vei. Vedkløyving for Gutta boys Menn i Drangedal som sliter med både rus og psykiske problemer, trengte et aktivitetstilbud. Psykiatrisk koordinator Ellen Trolldalen i Drangedal kommune trengte kroner for å kjøpe vedkløyver, sekkeholder og annet utstyr for å gi gutta noe å drive med. Målgruppen ble for liten for Drangedal kommune, men et godt prosjekt er ikke for lite for Hjerterom. Annenhver onsdag er det vedkløyving og hyggelig samvær. Gutta er NAVN: GUTTA BOYS STED: DRANGEDAL DRIVES AV: DRANGEDAL KOMMUNE MIDLER FRA HJERTEROM: KR. ivrige, selv om de sliter med tung problematikk og ikke alltid kan møte. Alt er bedre enn ingenting, sier Ellen Trolldalen, som vil fortsette med aktiviteten og ønsker å gi et aktivitetstilbud til flere. 8 årsmelding 2005 årsmelding

6 NAVN: FRA LUKKET TIL ÅPEN PSYKIATRI/BRUKERLÆRERNE STED: HELE LANDET DRIVES AV: MENTAL HELSE MIDLER FRA HJERTEROM: KR. NAVN: SATS PÅ ARBEIDSLINJA I REHABILITERING (SPAR) STED: TRONDHEIM DRIVES AV: STIFTELSEN KIM-SENTERET MIDLER FRA HJERTEROM: KR. Brukere er lærere Brukerlærene er brukere med et formidlingsoppdrag. De har selv psykiske problemer, og de reiser rundt og deler erfaringene med andre brukere, fagfolk og pårørende. Brukerlærerne ønsker å være pådrivere for at brukernes eget perspektiv skal legges til grunn når tjenester planlegges og gjennomføres. Hjerteromsmidlene har bidratt til kurs og møter over hele landet i «Jeg merker at brukerne våkner til liv når vi kjører disse kursene» rapporterer prosjektleder Odd Inge Fosen. Brukerlærerne opplever å være en inspirasjon, og tilbakemeldingene er overveldende positive. Stadig flere brukere melder seg som lærere. Brukerlærerne har en unik egenerfaring som bygger på samtaler, diagnoser og innleggelser, åpen behandling, ressurser og mot, arbeidsglede og motivasjon, ukuelighet, selvopplevde erfaringer og praksis. De vil gjerne dele sin erfaring for å øke forståelsen for og kunnskapen om psykiske helseplager, slik at livet kan bli lettere for flere og at samfunnet kan åpne seg for mangfoldet. NAVN: REHABILITERING I ET KREATIVT MILJØ STED: OSLO DRIVES AV: SOLBU ETTERVERNSHJEM MIDLER FRA HJERTEROM: KR. Arbeidstrening i Trondheim Du blir ikke friskere av å sitte hjemme og vente på å bli frisk. Dette er tilbakemeldingen KIM-senteret i Trondheim får fra sine brukere. Arbeidstrening har ikke vært prioritert i den offentlige rehabiliteringen av psykisk syke. Mange får beskjed om å vente med å øve opp arbeidsevnen til de blir friskere. Men for mange ville nettopp arbeidstrening vært den aller beste form for rehabilitering. KIM-senteret satser på tidlig arbeidstrening for psykisk syke. Med bidrag fra Hjerterom og flere andre instanser, har totalt 44 mennesker fått være i arbeidsrelatert aktivitet på senteret i prosjektperioden. Deltakerne har hatt ulike mål, alt etter hva som var utgangspunktet. Noen har brukt treningen til å vise at de kan gjennomføre et attføringsløp og komme tilbake til arbeidslivet. Andre har hatt behov for å vise at de faktisk ikke kan forsørge seg selv gjennom arbeid, og dermed trenger uføretrygd. På den måten bidrar KIMsenteret til å avklare brukernes situasjon og gi dem det offentlige tilbudet de trenger. Mange psykisk syke klarer ikke å jobbe på grunn av sosial angst. De makter ikke omgang med kolleger eller kunder. KIMsenteret tar tak i dette og gir trening og mulighet for skjermede arbeidssituasjoner i en overgangsperiode. Kulturbærere, ikke pasienter Kultur skiller ikke mellom frisk og syk. Ved Solbu ettervernshjem har hjerteromsmidlene skapt aktiviteter og møteplasser der brukerne er kulturbærere, ikke pasienter. Pengene har i hovedsak vært brukt til å etablere musikk- og fotoaktiviteter. Prosjektet styres og drives av brukerne selv, som er nåværende og tidligere beboere ved Solbu. Husbandet øver en gang i uken og har opptrådt både på og utenfor huset flere ganger i løpet av året. Fotogruppen jobber med digital fotografering og bilderedigering på pc, har hatt utstilling på huset og levert bilder til flere trykksaker. Når Solbu inviterer til nabo- og vennetreff, er det musikken det handler om. Og når brukere og ansatte går på tegneog malekurs, er alle i samme læringssituasjon. Solbu ettervernshjem har som mål å være en pådriver for å skape likeverd i psykiatrien. Det har hjerteromsmidlene bidratt sterkt til. De ansatte snakker om prosjektet som et friskt pust, som har gitt ny energi og frigjorte ressurser. Foto: Fotogruppa på Solbu Foto: Ingunn Notøy NAVN: BRUKERSTYRT PÅRØRENDE PROSJEKT STED: OSLO/LANDSDEKKENDE DRIVES AV: VOKSNE FOR BARN OG LANDSFORENINGEN FOR PÅRØRENDE INNEN PSYKIATRI MIDLER FRA HJERTEROM: KR. Pårørende en kilde til kunnskap Hva vil det si å være pårørende til psykisk syke? Hva vet vi om pårørendes situasjon, og hvordan kan vi samle kunnskap om dette og bringe det videre fagfolk, studenter og andre som trenger å vite mer? Midler fra Hjerterom har bidratt til å starte utviklingen av et brukerstyrt pårørendesenter Aktiviteten er todelt senteret skal samle og øke kunnskapen om pårørende og familie og samtidig gi praktisk hjelp til pårørende. Prosjektet tilbyr samtaler for pårørende som opplever å være i en fastlåst situasjon og inviterer til møteplasser der pårørende kan møte hverandre og utveksle erfaringer. Mange pårørende opplever samarbeidet med hjelpeapparatet som vanskelig, og prosjektet tilbyr derfor pårørendeguide. Guiden er en bruker med egne erfaringer og kunnskap om systemet. Dette arbeidet vil også bidra til å samle kunnskap om pårørendes situasjon. 10 årsmelding 2005 årsmelding

7 HVORFOR PSYKISK HELSE ER VIKTIG PÅ ARBEIDSPLASSEN Vi i Hafslund er opptatt av trivsel og velvære blant våre ansatte. Dette betyr at vi er opptatt av å se våre ansatte, lytte til våre ansatte og være oppmerksom når våre ansatte har noe på hjertet. Foto: TVNORGE Vi har et kontinuerlig forbedringsarbeid innen arbeidsmiljø: 1. Arbeide forebyggende med å skape trivsel og velvære for alle våre ansatte. Skape en åpen bedriftskultur der tabuer og fordommer blir fjernet for å legge til rette for individuelle tilpasninger. Vi ønsker å bli flinkere til å kunne leve med større menneskelige variasjoner. GI RAUST FÅ RAUSHET Da gutta i Heia Tufte på TVNorge ble kåret til Årets Navn 2005 i VG, ga de prisen på kroner videre til Rådet for psykisk helse. De har turt å kaste seg ut i et fotballspill og en TV-eksponering de ikke kunne noen ting om fra før, og har blitt møtt med stor raushet. Gaven til oss viser at de ønsker den samme rausheten for andre. En gave til Rådet for psykisk helse er en investering i et åpnere og mer inkluderende samfunn. Vi jobber langsiktig og systematisk for å skape et bedre tilbud til mennesker med psykiske lidelser, vi utfordrer myndighetene til å ta psykisk helse på alvor, og vi samler kunnskap og videreformidler til folk flest. For å klare dette trenger vi forutsigbare inntekter og trygghet for de planene vi legger. Private støttespillere I dag har vi i underkant av 1000 faste givere og støttemedlemmer. Dette gir oss en solid plattform for det daglige arbeidet. Og den blir tryggere jo flere som er med på å bygge den. Derfor leter vi etter nye samarbeidspartnere hele tiden. Høsten 2005 samarbeidet vi med Norsk Form og Grafill om salg av julepapir, inntektene gikk uavkortet til vårt arbeid. Gaven fra Tufte-gjengen ble også en svært hyggelig overraskelse på tampen av året. Foto: TVNORGE Sponsorer i næringslivet Psykisk helse i arbeidslivet er et satsingsområde for oss. Derfor jobber vi med å skaffe sponsorer fra næringslivet som kan bidra til vårt arbeid og samtidig få del i vår kunnskapsutvikling og mulighet til å skape bedre forhold på egen arbeidsplass. Vi kan bidra med vår kompetanse direkte inn på arbeidsplassen og bli en integrert del av bedriftens strategi. Sånn kan samarbeidet bety mye også for arbeidsmiljøet i bedriften. 26 prosent av sykemeldingene og 33 prosent av uføretrygdene i Norge skyldes psykiske sykdommer. Uavhengighet gir styrke Gavene fra privatpersoner og bedrifter er helt avgjørende for at vi skal kunne gjøre jobben vår. Disse gavene gir frihet, trygghet og uavhengighet, og uten det kan vi ikke oppfylle våre målsettinger. Vi er veldig takknemlig for den tilliten giverne gir oss. I retur lover vi å holde dere oppdatert om hva som skjer på området psykisk helse og jobbe utrettelig for et bedre tilbud til mennesker med psykiske lidelser. JULEPAPIR: Vinnerne av konkurransen «Jul på papiret» ble Ella K. Okstad, Yngve Nilssen og Elisabeth Moseng. Norsk Form og Grafill ga salgsinntektene uavkortet til Rådet for psykisk helse. Slik kan du støtte Rådet for psykisk helse PS-venn Som PS-venn gir du 150 kroner måneden via AvtaleGiro. Avtalen krever ingen oppfølging fra deg, og du kan når som helst si opp avtalen eller stoppe en innbetaling. Som PS-venn får du abonnement på bladet Psykisk helse til sterkt redusert pris. Støttemedlem Som støttemedlem gir du 200 kroner i året. Næringslivssponsor Bedrifter kan inngå en større avtale med Rådet for psykisk helse og få tilgang på vår kompetanse direkte inn i arbeidsmiljøet. Firmamedlemskap For 7500 kroner i året kan en bedrift få et kollektivt medlemskap som inkluderer fem abonnementer på bladet Psykisk helse og ett eksemplar av hvert av våre arbeidslivshefter. 2. Ved sykdom skal ansatte oppleve «Du er en av oss - også når du blir syk!» Alle som blir syke skal oppleve en leder som viser omsorg og ikke kontroll. Gjennom våre nye sykefraværsrutiner påhviler det både leder og den ansatte et ansvar for å legge til rette og bidra til å finne løsninger. 3. Ved sykdom og ansatte med nedsatt funksjonsevne skal vi tenke inkluderende, sørge for oppfølging, tilrettelegge og samarbeide slik at man kan yte så godt man kan. Vi tror det å tenke inkluderende er vår beste arena for å bidra til at ansatte med psykiske plager også kan fungere i jobb. Gjennom hvordan vi behandler våre ansatte skaper vi vårt omdømme og bygger kultur for hvordan vi behandler våre kunder. Rune Bjerke konsernsjef Hafslund ASA Hafslund ASA støtter Rådet for psykisk helse som bedriftsmedlem. Foto: Janne Lindgren 12 årsmelding 2005 årsmelding

8 BEDRE KVALITET I PSYKISK HELSEARBEID Rådet for psykisk helse har tatt initiativ til prosjektet Kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid (KUP) for å bedre kvaliteten i tjenestene for voksne med psykiske lidelser. Brukermedvirkning, tilgjengelighet og sammenheng for brukeren på tvers av ulike tjenester er viktige stikkord. Gjennom KUP vil Rådet for psykisk helse bidra til å utfordre, påvirke, utvikle og skape debatt om tjenestene og tilbudet til mennesker med psykiske lidelser med utgangspunkt i brukerens ønsker og behov. KUPs holdningsarbeid retter seg mot fagfeltet. I 2005 har vi arrangert lokale møteplasser mellom brukere, pårørende og tjenesteapparat tre steder, der dialog er det viktigste i samlingene. Utgangspunktet for temaer og samtale er en brukers historie og vurderinger om hva som hjelper. Møteplassen gir rom for brukerbasert kunnskapsformidling, samarbeid om konkrete og forpliktende forbedringsområder og åpner for ny kunnskap om hverandres erfaringer. Gjennom dette arbeidet vil Rådet for psykisk helse engasjere psykisk helsefeltet og vise at endring er mulig - og at det nytter å påvirke holdninger og kultur i virksomheter med sterk organisasjonskultur! I 2005 innledet vi en satsing på å løfte frem noen tjenestesteder som kan være gode eksempler. Fem Distriktspsykiatriske sentre (DPS) som på ulik vis legger til rette for økt sammenheng i tjenestetilbudet, styrket brukermedvirkning og som utvikler tjenester som møter brukerne på deres egne arenaer, er valgt som foregangsvirksomheter. De skal være utstillingsvinduer og inspirere andre tjenestesteder til utvikling. Det har allerede vært utstrakt besøksvirksomhet mellom foregangs-dpsene og andre tjenestesteder. Det er endringsvilje i feltet. Sterke krefter ønsker å skape bedre og mer tilgjengelige tjenester for mennesker med psykiske lidelser på brukernes premisser. Men endring tar tid. Feltet psykisk helse har tunge kulturer og lange tradisjoner for å arbeide for og ikke med brukere og pårørende. Feltet preges også av til dels sterke forestillinger om hva som er god hjelp. Det harmoniserer ikke alltid med brukere og pårørendes definisjon av det samme. KUP tar mål av seg til å skape en kultur og holdningsendring, og retter sine virkemidler inn mot fagfeltet. I KUP spør vi: Hva kjennetegner god kvalitet på tjenester for mennesker med psykiske lidelser, hva slags holdninger må råde i disse tjenestene og hvordan bør man organisere hjelpen? Mange av svarene finner vi i reell brukermedvirkning, tjenester nær brukeren og nettverk preget av helhet og sammenheng. En viktig del av prosjektet er å stimulere endringsvilje. Fem nye prosjekter fikk stimuleringsmidler i 2005 (se prosjektoversikt side 18). Vi vil også spre kunnskap, og har holdt en rekke foredrag og innlegg rundt om i landet. KUP finansieres av Shdir. Foregangs-DPSer: Bjørgvin DPS Bjørgvin DPS har utviklet et strukturert og tett samarbeid med kommunen de har et ansvar overfor. Kommunene gir utrykk for stor tilfredshet i forhold til samarbeidet med DPS. De arbeider målrettet for å stimulere og utfordre på brukerrettede holdninger hos ansatte. Jæren DPS Jæren DPS har utviklet en modell for ambulant team som består av ansatte fra både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i samme team. De har også kurs for henviste brukere om de ulike tilbudene på DPS-et. Hver bruker får deretter oppfølging i forhold til samtaler om hva som kan passe for den enkelte. Tromsø og Karlsøy psykiatriske senter Tromsø og Karlsøy har utviklet strukturer og ordninger som gjør DPS-et tilgjengelig døgnet rundt for innbyggerne i opptaksområde. Alle kan ringe direkte til vakttelefonen. De har utviklet et utstrakt og forpliktende ambulant arbeid i samarbeid med fastlegene. Nettverksarbeid blir vektlagt som metode i alle deler av organisasjonen. Tynset DPS Da Tynset DPS skulle etableres hadde brukermedvirkning førsteprioritet. Dette har preget DPS-et siden. De har et tett og løpende samarbeid med lokallaget av Mental Helse som påvirker alle deler av organisasjonen. Tøyen DPS Tøyen DPS har lang tradisjon på å jobbe ambulant. I ROP-prosjektet (rus og psykisk lidelse) tar de i bruk utradisjonelle arbeidsmetoder og pragmatisk og helhetlig tilnærming til en målgruppe mange strever med å finne gode tjenester til. årsmelding Tekst: Lars Poverud Foto: Sten Magne Klann

9 UTVIKLER, UTFORDRER, FORMIDLER Tre aktiviteter er helt sentrale i Rådet for psykisk helse sin hverdag. Vi utvikler faget, utfordrer myndighetene og formidler kunnskap. Alltid på vakt politisk påvirkning Politisk var 2005 først og fremst preget av regjeringsskiftet og en stor debatt om nedbyggingen av sengekapasiteten har gått for langt. Vi bidro også aktivt for å sette arbeid og psykisk helse på dagsorden og startet en større offentlig diskusjon knyttet til pisk eller gulrot i integreringsdebatten med kampanjen «Stå opp om morran til hva?». Valgkamp og regjeringsskifte Rådet for psykisk helse arbeidet aktivt for at psykisk helse og velferdsdebatten skulle bli en viktig del av valgkampen, blant annet på Kommunalkonferansen i september. Under regjeringsforhandlingene sendte vi partene innspill om fattigdomsproblematikken, kommuneøkonomien, krisen i akuttpsykiatrien, tilbudet til barn og unge og hva som må til for å bedre det psykiske helsetilbudet til flyktninger og innvandrere i Norge. Et viktig medlemsmøte ga nyttige innspill til den politiske debatten. Debatt og demonstrasjon Gjennom flere debattinnlegg i avis og radio høsten 2005 deltok Rådet i en frisk diskusjon om hvorvidt løsningen på dagens problemer i psykiatrien ligger i å bygge ut sengekapasiteten. Vi ble blant annet utfordret på lederplass i Dagbladet, og debatten engasjerte bredt i feltet. Året ble avsluttet med Rådets første demonstrasjon på Youngstorget under slagordet «Stå opp om morran til hva?» Arbeids- og integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen erklærte i november at sosialhjelpsmottakere må vise at de kan stå opp om morran. Med denne markeringen ville vi fortelle hva de som står opp, men ikke får noe meningsfylt å gå til, har å si. Flere politikere var til stede og fikk presentert klare krav om bedre muligheter i arbeidslivet for mennesker med psykiske lidelser. Politikerne lovet endringer, og dette vil vi følge opp fremover. Foto: Steinar Sværen Innvandrere og psykisk helse kom stadig mer på dagsorden også i Rådet i Vi kontaktet relevante fag- og brukermiljøer for å nedsette et eget utvalg som skal utarbeide en politisk og faglig rapport om utfordringene på dette feltet. Arbeidet avsluttes i løpet av Alltid videre - fagutvikling I 2005 har vi fått en sterkere og mer uavhengig rolle som pådriver for fagutviklingen på feltet. Tv-aksjonen og hjerteromsprosjektene har utvidet spillerommet vårt på et område der bevilgningene fra Helse og Rehabilitering tidligere har vært vår viktigste kilde. Foto: Scanpix/Tor Richardsen Helse og Rehabilitering I 2005 fikk Rådet 14,9 millioner kroner til 43 prosjekter innen forskning, forebygging og rehabilitering fra Helse og Rehabilitering. Dermed ble vi igjen den organisasjonen som fikk mest midler til flest prosjekter. 20 av prosjektene er forskningsprosjekter, og Rådet er med det en av de største bidragsyterne til forskning på psykisk helse i Norge. Vi fikk også innvilget hele sju nye og spennende rehabiliteringsprosjekter. Fagutvikling gjennom Hjerterom De over 300 søknadene vi mottok i første utdelingsrunde for hjerteromsmidler, viste oss en stor kommunal fattigdom. Dette har vi brukt store interne ressurser på å synliggjøre. Flere miljøer fikk besøk og støtte for å utløse offentlige midler til å bygge væresteder og støtte opp under gode forebyggende og rehabiliterende tiltak for psykisk syke i Norge. I kjølvannet av tv-aksjonen har vi også arbeidet med å utrede ideen om å etablere et Opplysningssenter for å samle og spre kunnskap og informasjon som fremmer forståelse for psykisk helse. Dette arbeidet fortsetter. Det vi vet, får du også vite Rådet for psykisk helse vet hva som rører seg innenfor feltet psykisk helse. Vi samler kunnskap og gir den videre til deg. Psykisk helse Bladet Psykisk helse har i 2005 tatt opp temaer som vold mot kvinner, depresjon, selvskading blant ungdom, skadevirkninger av langvarig hasjrøyking, minoriteter og psykisk helse og arbeid og psykisk helse. Bladet fikk i 2005 hederlig omtale fra juryen til Fagpressens journalistpris for Bente Thoresens artikler om arbeidsliv og psykisk helse i nummer 5-04, spesielt intervjuet med næringslivsleder Frode Geitvik. Kurs- og konferansekalenderen var en nyskapning i Arrangører av kursog konferanser er invitert til å sende informasjon til redaksjonen, som trykker dette vederlagsfritt i bladet. Bladet Psykisk helse fikk dessuten svært positiv omtale i media. Både i Vårt Land på vårparten og i Aftenposten i forkant av Verdensdagen 10. oktober, der daværende Samtiden-redaktør Knut Olav Åmås roste bladet under overskriften «Fagblad mot fordommer». I 2005 hadde Psykisk helse et opplag på 16000, av dem var abonnenter, en økning på 704 abonnenter fra året før. Temahefter I 2005 ble det produsert tre nye temahefter: Depresjon Ungdom og psykisk helse Inn i arbeidslivet inkludering av arbeidstakere med psykiske problemer Brosjyrer I 2005 ble alle de ti brosjyrene som Rådet har laget tidligere, revidert og trykt opp på nytt. I tillegg ble det laget fem nye brosjyrer: Fakta om psykoterapi Fakta om barn av psykisk syke Fakta om rus og psykisk helse Fakta om posttraumatisk stress Fakta om lover og rettigheter Særlig sistnevnte brosjyre har vært etterspurt, også fordi det er første gang Rådet lager eget informasjonsmateriale om jus og psykisk helse. Ungdomsskoleprosjektet Alle har en psykisk helse Rådet for psykisk helse har utviklet undervisningsmateriellet «Alle har en psykisk helse» som skal bidra til å sette psykisk helse på dagsorden i ungdomsskolen. «Alle har en psykisk helse» skal forebygge psykiske problemer hos ungdom. Det gjøres ved å utfordre deres holdninger om psykisk helse og psykiske lidelser og ved å bidra til åpenhet og trygghet slik at unge tør å snakke om psykisk helse og følelser. Undervisningsmateriellet inneholder også læreverktøy til gjennomføringen av prosjektarbeidene, eller ved bruk av enkelte elementer fra «Alle har en psykisk helse» i andre fag. Arbeidslivssatsingen Usynlig psyk Informasjonssatsingen Usynlig psyk arbeidsliv og psykisk helse resulterte i 2005 først og fremst i en kampanjeuke om arbeidsliv og psykisk helse den første uken i desember. I samarbeid med World Association for Psychosocial Rehabilitation, WAPR, arrangerte vi konferansen Verdt en jobb om arbeid, rehabilitering og psykisk helse. Konferansen samlet 320 deltakere. Internett som kanal for informasjon øker. Nettsidene oppdateres oftere enn før, og det er stor aktivitet. Rådets nettsider har utviklet seg til å bli en viktig kanal for opplysningsmateriell. Flere og flere bestillinger kommer fra nettsidene. 16 årsmelding 2005

10 PROSJEKTER STØTTET AV RÅDET FOR PSYKISK HELSE I 2005 KUP Sykehuset Telemark: «Å komme seg. Pasientformulert rehabilitering» Stimuleringstilskuddet fra KUP utgjør en delfinansiering av et samarbeidsprosjekt mellom Mental Helse Porsgrunn, Porsgrunn kommune, Høgskolen i Telemark, avd. for helsefag og Porsgrunn DPS. Prosjektet har som mål å utarbeide retningslinjer, rammevilkår og innhold for et pasientformulert rehabiliteringstilbud som integrerer 1. og 2. linjetjenesten og som har fokus på hele mennesket. Samtidig ønsker prosjektet å etablere en viktig klinisk læringsarena for studentene ved den tverrfaglige videreutdanning i psykisk helsearbeid. I prosjektet er det ansatt 3 brukere i 20 % stilling. 1 år Mental Helse Sør Trøndelag: «Utviklingsarbeid knyttet til Bruker spør bruker» «Bruker spør bruker» er et metodeverktøy for kvalitetsutvikling i et brukerperspektiv. Dette prosjektet tar mål av seg å videreutvikle metoden og videreføre denne i nasjonal sammenheng. De vil knytte seg opp til internasjonale nettverk og utvikle nasjonale nettverk for å styrke og utvikle metoder for brukerinvolvering i utvikling av tjenester. 1 år Mental Helse Nord Trøndelag: «Kvalitet og samhandling brukere kommune DPS» Målet for prosjektet er å utvikle det samlede tjenestetilbudet med utgangspunkt i brukernes erfaringer i opptaksområdet til et DPS under etablering (Leistad DPS). Prosjektet vil innarbeide systemer og rutiner for tilbakemelding og anvendelse av brukernes erfaringer. 1 år HJERTEROM Internasjonalt arbeid ARC Midtøsten - Psykisk helse på arabisk Arne Ørum, internasjonal rådgiver, Rådet for psykisk helse. Utvikle ressurser for mental helse for en ny generasjon barn og unge i hele Midtøsten i samarbeid med kompetansesenteret Arab Resource Collective (ARC) i Beirut. 1. år ANDRE TILDELINGER: Kurs i Vietnam (Internasjonalt) ,- Kurs for somaliere (internasjonalt) 5.000,- SEVAC (internasjonalt) ,- Stovner Mental Helse ,- ADHD Sør-Trøndelag ,- Volda/Ørsta Mental Helse ,- Lovisenberg Diakonale sykehus, Tøyen DPS: «Nettverk i praksis» Prosjektet vil sette et kritisk søkelys på den behandling som gis ved Tøyen behandlings- og rehabiliteringssenter og de vil finne ut hva brukere og samarbeidspartnere mener om tilbudet som gis ved senteret. Brukere skal «forske» på egen behandling og skal være deltagende i utformingen av denne. Fokus for det videre arbeidet vil være nettverksarbeid. En av hovedoppgavene vil være å etablere og delta i behandlingsnettverket rundt bruker. Nettverket skal følge bruker der bruker skal bo. Brukers eget nettverk skal også i sterkere grad involveres i arbeidet. Det er ansatt en bruker som leder dette arbeidet. 1 år Høgskolen i Akershus: «Prosjekt for kompetanseutvikling; et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Akershus, Jessheimklinikken DPS, kommunene Eidsvoll, Nes og Ullensaker og organisasjonene Mental Helse og LPP» Formålet med prosjektet er et bedre behandlingstilbud for brukere av psykiske helsetjenester og deres familier på kommune og spesialistnivå. Prosjektet tar sikte på å heve kompetansen gjennom å bidra til felles faglig tenkning og tilnærming i forhold til det kliniske arbeidet. Ansatte i tjenestene og representanter for brukerorganisasjonene får tilbud om opplæring i en nettverksmodell. Utdanningsprogrammet vil gå over 1 år. 1 år Mental Helse Arendal ,- ADHD Møre og Romsdal ,- VfB, Furuset Helsestasjon ,- ADHD Hordaland ,- Fontenehuset i Oslo, nettverk ,- Mental Helse Salangen ,- ADHD Sogn og Fjordane ,- Mental Helse Sør Trøndelag ,- Fontenehuset i Bergen ,- ADHD Buskerud ,- Kirkens SOS ,- Mental Helse Østfold ,- Mediakameratene ,- Landsforeningen for transkjønnete ,- HELSE OG REHABILITERING: FORSKNING Tidlig intervensjon ved psykose Femårsoppfølging av deltakerne i pågående tidligintervensjonprosjekt ved psykoser. 3. år Tor Ketil Larsen, post doc.-stipendiat. Totalt bevilget kr f.o.m Psykisk helse blant somaliere Karin Harsløf Hjelde, post doc.-stipendiat, NAKMI, Søsterhjemmet. Somalieres begrep om egne hverdagsfrustrasjoner kontra norsk helsevesens begrep om tilsvarende plager. 3. år Totalt bevilget ,- f.o.m Endring i psykisk helse Ragnhild Bang Nes, doktorgradsstipendiat, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Stabilitet, utvikling og endring i mental helse. Gener og miljøfaktorer. 3. år kr Totalt bevilget kr f.o.m KAT ved søvnløshet hos eldre Børge Sivertsen, doktorgradsstipendiat, Universitetet i Bergen, institutt for klinisk psykologi. Gjennomføring av atferdsorientert behandlingsstudie ved søvnløshet hos eldre som søker hjelp i primærhelsetjenesten. 3. år kr Totalt bevilget f.o.m Utbrenning og utbrenthet Ellen Melbye Langballe, doktorgradsstipendiat, Diakonhjemmets sykehus, Oslo. Utbrenthet - begrep, forekomst, prosess og behandling. 3. år Totalt bevilget f.o.m Anoreksi: Pasientenes erfaring Ragnfrid H. S. Nordbø, doktorgradsstipendiat, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Med sikte på bedre forebygging og behandling, kvalitativ analyse av pasienters erfaring fra behandling og liv med anoreksi. 2. år kr Totalt bevilget f.o.m Endringer i psykiske vansker Tilmann von Soest, doktorgradsstipendiat, NOVA. Prediktorer for depressive symptomer, suicidalitet og spiseproblemer: 10-års tidstrend og 12-årig longitudinell studie. 2. år kr Totalt bevilget f.o.m Utfall av anoreksi hos unge Inger Halvorsen, doktorgradsstipendiat, BUPA, Sykehuset Buskerud HF. Hvordan har det gått med barn og unge med anorexia nervosa? Etterundersøkelse av pasienter ved Buskerud sentralsykehus. 2. år Totalt bevilget f.o.m Livskvalitet - mentale lidelser Victoria Cramer, post doc.-stipendiat. Hensikten med prosjektet er å studere hvordan livskvalitet henger sammen med mentale lidelser: Årsak, virkning og interaksjon. 2. år Totalt bevilget f.o.m Psykisk helse unge 8-18 år Betty Van Roy, doktorgradsstipendiat, Lillestrømklinikken, avdeling BUP. Analysere psykisk helseprofil i flere aldersgrupper. Betydning for daglig funksjon. Se på risiko- og beskyttelsesfaktorer. 2. år kr Totalt bevilget f.o.m Overføringsanalyse og innsikt Paul Johansson, doktorgradsstipendiat, Psykiatrisk institutt Vindern. En eksperimentell studie av mekanismer for langtidsforandringer i dynamisk psykoterapi. 2. år Totalt bevilget f.o.m Småbarnsmødres psykiske helse Kari Slinning, post doc.-stipendiat, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Psykisk helse blant mødre gjennom svangerskap og småbarnsfasen - en prospektiv kohortundersøkelse. 2. år Totalt bevilget f.o.m Bruk av psykofarmaka Anne Margrethe Hausken, doktorgradsstipendiat, Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Analysere bruksmønster (kort- og langtids) av psykofarmaka med fokus på kjønnsforskjeller i urban og rural befolkning. 2. år kr Totalt bevilget f.o.m Legers arbeidsstress og mental helse Jan Ole Røvik, doktorgradsstipendiat, Inst for med atferdsfag, UiO. Arbeidsstress, mental helse og rollefungering som lege. En 10 års oppfølging i en landsomfattende longitudinell undersøkelse. 2. år Totalt bevilget f.o.m Psykiske lidelser og smerter Mette M. Aanes, doktorgradsstipendiat, Hemil senteret, UiB. Kroniske smerter: behandlingsmessige implikasjoner av samspillet mellom psykologiske, sosiologiske, medisinske og sosiale faktorer. Livskvalitet og psykisk helse Thomas Jozefiak, doktorgradsstipendiat, NTNU. Livskvalitet og psykisk helse hos barn og unge i barne- og ungdomspsykiatrien og i normalpopulasjon. Alexander Kielland-katastrofen Katrine Høyer Holgersen, doktorgradsstipendiat, NTNU Institutt for nevromedisin. Oppfølgingsstudie av norske overlevende og kontroller 25 år etter. Psykologiske faktorer hjerneslag Ulrike Sagen, doktorgradsstipendiat, UiO, Institutt for medisinske atferdsfag. Psykologiske faktorer livskvalitet pasienttilfredshet hos pasienter med hjerneslag En toårs naturalistisk oppfølging. Implementering av individuelle planer Lene Chr. Holum, doktorgradsstipendiat, Regionssenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør. Implementering av individuelle planer overfor unge med alvorlige og langvarige psykiske plager. Analyse av brukererfaring Johan Håkon Bjørngaard, doktorgradsstipendiat, Sintef Helse. Kvantitativ analyse av brukernes erfaringer med det psykiske helsevernet betydning av innhold og organisering. Utviklingsfremmende samtaler Kari Langaard, doktorgradsstipendiat, Regionssenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør. En studie av hva som kjennetegner utviklingsfremmende samtaler med ungdom med psykososiale problemer i skolehelsetjenesten. Snapp-prosjektet Sigrun Hodne, doktorgradsstipendiat, Stavanger Universitetssykehus, psykiatrisk klinikk. Skriveferdigheter og narrativ kompetanse ved psykose og tidlig psykotiske tilstander. 1. år årsmelding 2005 årsmelding

11 HELSE OG REHABILITERING: FOREBYGGING Barne- og ungdomsvold bekjempes Linda Ellingsen Onsum, prosjektleder, Skedsmo kommune. Oppfølging og arbeid med barn og unge som har vært utsatt for eller utøver vold/trusler/ran. 3. år Totalt bevilget kr f.o.m En bedre start Tore Hangerhagen, Bytårnet skole, Moss. Leksehjelp og fritidsaktiviteter for enslige mindreårige flyktninger for å forebygge skoletap og styrke selvaktelsen. 2. år Totalt bevilget f.o.m Forebygging av bipolar lidelse Gunnar Morken, St. Olavs Hospital, Avdeling Østmarka, Trondheim. Innføring av samarbeidsmodellen: Forebygging av bipolar lidelse i 2 poliklinikker. Psykoedukasjon og evalueringsrutiner. 1. år Ny livsglede Gjertrud Didriksen, Frivillighetssentralen i Bodø. Etablere samtalegrupper og støttegrupper for kvinner som har opplevd seksuelle overgrep og øke samfunnets kunnskap. 1. år Integrere elever med autisme Gun Iversen, prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Bedre sosialutvikling, formidle metode, utrede effekt hos elev; lærer og veileder, forankre kompetansen i skole - PPT og BUP. 2. år Totalt bevilget f.o.m Eldre hjelper unge - hjelper alle Mai Ragnhild Svendsen, daglig leder, Klepp Frivillighetssentral. Forebyggende psykisk helsearbeid blant ungdom gjennom småjobbsental/eldre som ressurs/med arbeidere/kontakt generasjoner. 2. år Totalt bevilget f.o.m Livskriser TV-serie/Websider Frode Thuen, prosjektleder, Univisjon UiB. Fire TV-programmer med Web-sider om livskriser. Formidling av kunnskap og forskning som kan forebygge psykiske problemer. 2. år Totalt bevilget f.o.m Ny i Norge. Jeg - en ressurs Janne Reisz Kiil, Mesterfjellet Ungdomsskole, Larvik. Arbeid med språkferdigheter og selvbilde hos minoritetsspråklige elever ved hjelp av drama og elevbedrift. 1. år Mellomtiden Petter Vennerød, Merkur Filmproduksjon AS, Oslo. Mellomtiden er en TV-dokumentar som setter fokus på og forebygger sosiale problemer hos barn og unge. 1. år HELSE OG REHABILITERING: REHABILITERING Ungdom og psykisk helse Geir Nordby, prosjektleder, Bydelsadministrasjonen Nordre Aker, Oslo.Hjelp jenter i bydelen som sliter med spiseforstyrrelser og depresjon til å ivareta sin psykiske helse. 2. år Totalt bevilget f.o.m Angst og selvhjelp i Grannehjelpa Kari Mostad, prosjektleder, Norheimsund. Sjølvhjelp som verktøy ved angst og andre lidingar. Auke bruken lokalt på Vestlandet. Auka kompetanse og utbreiing. 2. år Totalt bevilget f.o.m Hest og psykisk helse Gunn Tove Ramberg, Rehabiliteringstjenesten i Porsgrunn kommune. Hest som aktivitet for folk med psykiske lidelser. 2. år Totalt bevilget f.o.m Stille rom på skolen Sissel Grana, Orerønningen Ungdomsskole, Horten. Et sted elever og personalet kan slappe av og finne ro. 1. år Homestart familiekontakten Wenche Eriksen, prosjektleder, Frivillighetssentralen i Halden. Forebyggende tiltak i familier med små barn som er i en vanskelig livssituasjon. 1. år Psykhjelpen Ingunn Skre, førsteamanuensis, Institutt for psykologi, Universitet i Tromsø. Informasjon om psykisk helse og lavterskeltilbud på Helsestasjon for ungdom utført av psykologistudenter. 1. år Hefte om depresjon Bente Riise, redaktør, Rådet for psykisk helse. 2004/1/ år Brosjyrer og veiviser på nett Bente Riise, redaktør, Rådet for psykisk helse. Utvikle og produsere brosjyrer og veiviser på nett om psykisk helse. 1. år Overnattingstur Anne Berit Nielsen, Mental Helse Toten. Få personer med psykiske lidelser ut ifra isolasjon og med på overnattingstur. 1. år Radius Pål Fredriksen, prosjektleder, Sidebygningen, Tønsberg. Kultur som virkemiddel i en empowermentstrategi. 1. år Kreative/sosiale aktiviteter Elizabeth Eiebakke, rektor, Eikelund videregående skole, Oslo. Kreative og sosiale aktiviteter som trivsels og motivasjonsfaktor. Bidrag til egenutvikling og rehabilitering. 1. år RÅDET HAR FÅTT STØTTE FRA STIFTELSEN HELSE OG REHABILITERING FOR Å FINANSIERE FORSKNING, FOREBYGGING OG REHABILITERING. 20 ÅR SOM ORGANISASJON I AKSJON På Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober 2005 holdt Rådet for psykisk helse et gjestebud der psykisk helse og arbeidslivet tema. Gjester fra arbeidslivet fikk blant annet høre HKH Kronprinsesse Mette-Marit utfordre alle til bedre inkludering av psykisk syke. Dessverre viser statistikken at det for mennesker som har vært psykisk syke, stadig blir vanskeligere å komme tilbake i jobb etter friskmelding. Andre tall viser at stadig flere unge blir uførepensjonert på grunn av en psykisk diagnose. Dette viser at det er mye og viktig arbeid som gjenstår før vi får et virkelig inkluderende arbeidsliv. Kompetanse og kunnskap finnes ikke bare hos dem som alltid har vært friske og oppegående, sa Kronprinsessen. Gjestebudet var samtidig en markering av at Rådet for psykisk helse i 20 år har arbeidet for et åpnere og rausere samfunn. Vår ambisjon er å bidra til et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser, for deres pårørende, og å skape et samfunn som bidrar til god psykisk helse. Rådet for psykisk helse utfordrer politikere og myndigheter på holdninger, til nyskaping og nytenking for å inkludere flere. Vi arbeider for et bedre helse- og tjenestetilbud, og for å skape gode steder som kan bidra til dager med mening og innhold for mennesker med psykiske lidelser. Våre medlemmer Rådet for psykisk helse samarbeider nært med våre 23 medlemsorganisasjoner (se baksiden for fullstendig oversikt). I 2005 ble Høgskolen i Agder og Kirkens Sosialtjeneste tatt opp som medlemmer. Medlemsorganisasjonene samles i Rådets representantskap, som velger styre og vedtar handlingsplanplan og budsjett. Foto: Scanpix/Lise Åserud Sekretariatet Det ble i 2005 utført 19,5 årsverk i Rådet for psykisk helse. Rådet har hatt høyere aktivitet etter tv-aksjonen, med blant annet et fornyet internasjonalt engasjement og prosjektet Kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid (KUP) - som finansieres av Sosial- og helsedirektoratet. Beskytterskap Det kongelige slott har i løpet av 2005 hatt en gjennomgang av alle beskytterskapene. H.K.H. Kronprinsesse Mette- Marit vil fortsette sitt engasjement for Rådet for psykisk helse i fem nye år. Kronprinsparet videreførte arbeidet fra tv-aksjonen Hjerterom ved å invitere representanter fra Rådet for psykisk helse og Kirkens Bymisjon til et åpent og varmt gjestebud på Skaugum i august. Gjestene fra Rådet var knyttet til våre Hjerterom-prosjekter, Jobb for livetprisen og KUP-prosjektet. 20 årsmelding 2005 årsmelding

12 ØKONOMI Innsamling og salg er grunnpilarer for det frie arbeidet til Rådet for psykisk helse. I 2005 kom det inn til sammen vel 7,1 millioner kroner. Stiftelsen Helse og Rehabilitering er en viktig bidragsyter til arbeidet vårt. I 2005 fikk Rådet for psykisk helse 14,9 millioner kroner til prosjekter. I tillegg gir Helse og Rehabilitering 10 prosent til administrasjon. En viktig del av arbeidet i Rådet for psykisk helse gjennom hele året er kontakt med løpende prosjekter, og veiledning i søknadsprosessen av prosjekterledere. I 2005 kunne Rådet for psykisk helse for første gang fordele midler fra tv-aksjonen Hjerterom. I alt kom det for første tildelingsår mer enn 360 søknader om midler fra tv-aksjonen, med samlet søknadssum på over 520 millioner kroner. 10,3 millioner kroner ble fordelt i Alt som ble samlet inn gjennom tv-aksjonen i 2004 skal være brukt til formålene innen Mange spennende prosjekter er satt i gang. Du kan lese mer om 15 spennende prosjekter på sidene foran i årsmeldingen. Inntekter: Innsamling, salg og kontingenter Hjerterom Prosjektstøtte Helse og Rehabilitering Prosjekter Shdir Seminarinntekter Finansinntekter Sum Utgifter Administrasjon og drift Opplysning og holdningsskapende arbeid Politikk og samfunn Hjerteromsprosjekter Eksterne HR-prosjekter Sum Styret fra årsmøtet 2005 Mette Kalve, Norsk Sykepleierforbund (leder) Ellen Hartmann, Norsk Psykologforening (nestleder) Arnstein Finset, oppnevnt av Staten v/norges Forskningsråd Bjørg Njaa, Landforeningen for Pårørende innen Psykiatri Mette Kammen, Mental Helse Hege H. Johnsen, ansattes representant Anne Mari Sund, NTNU (møtende 1. varamedlem) Lars Mehlum, Universitetet i Oslo (møtende 2. varamedlem) Catharina E. Wang, Universitetet i Tromsø (møtende 3. varamedlem) Nøkkeltall: Sum driftsinntekter Sum driftskostnader Driftsresultat Resultat av finansposter Årsresultat Sum anleggsmidler Sum omløpsmidler Sum eiendeler Sum avsetninger og forpliktelser Annen kortsiktig gjeld Sum egenkapital INNTEKTER 2005 UTGIFTER 2005

13 MEDLEMMER I RÅDET FOR PSYKISK HELSE Brukernes egne organisasjoner ADHD-foreningen Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) Mental Helse Norge Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) Organisasjonen Voksne for Barn Humanitære organisasjoner Kirkens SOS Kirkens Sosialtjeneste Norges Røde Kors Norsk Folkehjelp Norske Kvinners Sanitetsforening Fag- og profesjonsorganisasjoner Den norske lægeforening Fagforbundet Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO) Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Psykologforening Norsk Sykepleierforbund Universiteter og høyskoler Høgskolen i Agder Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim (NTNU) Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø [ Pr ] VERDIER OG FORMÅL Rådet for psykisk helse skal være utfordrende og troverdig. Rådet for psykisk helse har som formål å redusere og bekjempe psykiske lidelser. All virksomhet skal knyttes til ett eller flere av disse tre kjerneområdene: Støtte forskning og bidra til styrket medvirkning og kvalitetsutvikling med sikte på å øke kunnskapen om - og en helhetlig forståelse av - psykiske lidelser, forebygging, behandling og rehabilitering. Støtte opplysningsarbeid om psykisk helse. Arbeide for økt samfunnspolitisk oppmerksomhet omkring helse-, omsorgs- og velferdsgoder til beste for mennesker med psykiske lidelser. Året for psykisk helse Årsmelding 2005, forenklet versjon Fullstendig årsrapport er lagt ut på Internett: Rådet for psykisk helse er en humanitær organisasjon som skal bidra til et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser og deres pårørende og skape et rausere og varmere samfunn som bidrar til god psykisk helse. Design og tekstbistand: Cockpit as Trykk: Møklegaards trykkeri as Rådet for psykisk helse Postboks 8890 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Storgt. 10A, Oslo Telefon: Telefaks: E-post: post@psykiskhelse.no Nettadresse: Organisasjonsnummer: Bankkonto: