Samisk Språkundersøkelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samisk Språkundersøkelse"

Transkript

1 NF-rapport nr. 7/ Samisk Språkundersøkelse Karl Jan Solstad (red.) Áila Márge Varsi Balto Vigdis Nygaard Eva Josefsen Marit Solstad 10 5

2 SAMISK SPRÅKUNDERSØKELSE 2012 av Karl Jan Solstad (red.) Áila Márge Varsi Balto Vigdis Nygaard Eva Josefsen Marit Solstad NF-rapport nr. 7/2012 ISBN-nr.: ISSN-nr.:

3 P.b. 1490, 8049 Bodø Tlf.: /Telefaks: REFERANSESIDE - Rapporten kan også bestilles via Tittel Samisk språkundersøkelse 2012 Forfattere Karl Jan Solstad, Aíla Márge Varsi Balto, Vigdis Nygaard, Eva Josefsen og Marit Solstad Prosjekt: Samisk språkundersøkelse 2012 Sammendrag. Rapporten kartlegger den samiske språksituasjonen ut fra en kvantitativ undersøkelse på individnivå og kasusstudier i 12 kommuner. Det er store variasjoner i språkferdigheter og profilen på denne mellom nord-, lule- og sørsamisk. I samiske kjerneområder brukes samisk i mange ulike samhandlingssituasjoner. I lulesamisk område er språkferdighetene ennå relativt sterke, men språket brukes på færre arenaer. I småkommuner fra Finnmark til nordre Nordland er det i dag få som behersker samisk. For sørsamisk språk har en tidlig fornorskning til en viss grad blitt snudd til en revitalisering, men dette har ført til et mer skriftbasert språk. Økt bruk av samisk språk følger der kommuner og samiske miljø samarbeider. Tilgang til opplæring i samisk på skolen er ennå mangelfull. Også voksne har interesse av opplæringstilbud i samisk. Rapporten danner et godt empirisk grunnlag for videre arbeid for å styrke de samiske språkene i Norge. Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Nordlandsforskning Offentlig tilgjengelig: Ja ISBN nr Ant. sider og bilag: 224 Prosjektansvarlig (sign): Karl Jan Solstad Forskningsleder: Terje Olsen Oppdragsgiver: Sametinget Oppdragsgivers referanse NF-rapport nr.: 7/2012 ISSN Dato: Juni 2012 Emneord: Samisk språk, lulesamisk, nordsamisk, sørsamisk, opplæring, språkbruk, urfolk, samiske forhold Keywords: Sami languages, Lule-Sami, North-Sami, South- Sami, language education, language usage, indigenous peoples, Samisk issues Salgspris NOK 250,- Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyright rettigheter.

4 FORORD Samisk språkundersøkelse 2012, som nå legges fram i rapports form, er utført gjennom et samarbeid mellom forskere ved Norut Alta og Nordlandsforskning på oppdrag fra Sametinget. Involverte medarbeidere ved de to institusjonene har for Norut Alta vært Eva Josefsen, Vigdis Nygaard og Áila Márge Varsi Balto og for Nordlandsforskning Marit Solstad og Karl Jan Solstad, med sistnevnte som formell prosjektleder. Det er også disse forskerne som er forfattere av rapporten. Arbeidet som starta opp ut på høsten 2011 har vært særdeles interessant, men også svært utfordrende. Forskning som gjelder minoriteter er underlagt særlig strenge krav fra Personvern- og datatilsyn, noe som kompliserer så vel innhenting av empirisk materiale som rapportering. Rapporten bygger på to typer data. Det gjelder først det vi kan kalle nærstudier at et utvalg kommuner med samisk innslag. Den andre typen data er ei kartlegging basert på spørreskjema til et stort antall personer. Det er denne siste typen data som det har vært spesielt krevende å få inn på tilfredsstillende måte. Hensikten med kommunestudiene var å få innsikt i hvilke vilkår samisk språk har rundt om i landet, og hvorvidt kommunene legger til rette for at samer, det samme hvor de bor, skal få innfridd sine rettigheter til opplæring i og eventuelt også på samisk. Vi vil takke representanter for kommunale etater og organisasjoner og enkeltpersoner som alle villig brukte av sin tid til samtaler under våre besøk. Svarprosenten på kartleggingsdelen av undersøkelsen vår kunne vi ønskt oss bedre. Vi har ikke fått inn data som gir grunnlag for presise svar på spørsmål av typen hvor mange nord-, lule- eller sørsamiske språkbrukere har vi i landet. Når det er sagt, har de nærmere 2000 personer som har fylt ut våre spørreskjema, gitt oss verdifull informasjon om egne språkferdigheter, om hvor og med hvem samisk blir bruk, om hindringer for mer bruk av språket, om opplæringsbehov osv. En takk til alle disse! Endelig vil vi takke Språkavdelingen i Sametinget for godt samarbeid både om den konkrete gjennomføring av oppdraget og om reint faglige forhold ved arbeidet. Kanskje gir undersøkelsen ikke så presise svar oppdragsgiver gjerne ønsker seg, men vi er frimodige nok til å tru at så vel faglige avdelinger i Sametinget som den 1

5 politiske delen, vil finne mye interessant og verdifullt stoff som vil være til hjelp i det videre arbeid for samisk språk. Bodø/Alta, juni

6 Innhold FORORD... 1 TABELLER... 7 FIGURER... 8 SAMMENDRAG SUMMARY BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLINGER BRUKEN AV SAMISK SPRÅK - TREKK I DEN HISTORISKE UTVIKLINGA TIDLIGERE KARTLEGGINGER OVER BRUKEN AV SAMISK SPRÅK MÅL OG AMBISJONER FOR SAMISK SPRÅKUNDERSØKELSE OPPLEGG OG GJENNOMFØRING METODISKE OVERLEGGINGER KASUSSTUDIENE Valg av kasus Gjennomføring av feltarbeidene Vurdering av det kvalitative materialet KARTLEGGINGSDELEN Innledende overveielser Definering av utvalg Utvikling av spørreskjema Gjennomføring av datainnsamlinga Vurdering av kartleggingsmaterialet SAMLA VURDERING AV MATERIALET SPRÅKSITUASJONEN I UTVALGTE KOMMUNER FORMELLE BESTEMMELSER OM BRUK AV SAMISK SPRÅK...39 SAMISK SPRÅK I KOMMUNER INNENFOR FORVALTNINGSOMRÅDET UNJÁRGGA GIELDA/ NESSEBY KOMMUNE Om Nesseby kommune Det samiske språkets stilling i kommunen Samiske institusjoner Samisk i skole og utdanning Språklig tilrettelegging i helse- og sosialsektoren Næringsliv og fritidsaktiviteter Drøfting GUOVDAGEAINNU SUOHKAN/KAUTOKEINO KOMMUNE Om Kautokeino kommune Det samiske språkets stilling i kommunen

7 3.3.3 Samiske institusjoner Samisk språk i kommunens politiske og administrative arbeid Samisk i opplæring Tilrettelegging i helsesektoren Drøfting GAIVUONA SUOHKAN - KÅFJORD KOMMUNE Om Kåfjord kommune Det samiske språkets stilling i kommunen Samiske institusjoner og organisasjoner Språkopplæring i barnehage og skole Bruk av samisk i helseinstitusjoner Det samiske språket, bruk og status Drøfting DIVTASVUONA SUOHKAN - TYSFJORD KOMMUNE Om Tysfjord kommune Samiske institusjoner Samisk i kommunens politiske og administrative arbeid Samisk i skole og opplæring Tilrettelegging i helse- og omsorgstjenesten Det samiske språkets status og bruk i kommunen Drøfting SNÅASEN TJIELTE - SNÅSA KOMMUNE Om Snåsa kommune Samiske institusjoner Samisk språk i kommunens politikk og forvaltning Samisk i skole og opplæring Tilrettelegging i helse- og sosialsektoren Konklusjon SAMISK SPRÅK I SMÅKOMMUNER UTENFOR SAMISKE SPRÅKFORVALTNINGSOMRÅDE KVALSUND KOMMUNE Samisk språk i Kvalsund kommune Samisk språk i kommunepolitikk, forvaltning og tjenesteyting Samisk språkopplæring Samisk i helsesektoren Samiske institusjoner og organisasjoner Et grunnlag for samisk kulturell og språklig mobilisering? Kvalsund - en oppsummering SKÅNLAND KOMMUNE Om Skånland kommune Det samiske språkets stilling Samiske institusjoner og organisasjoner Samiske hensyn i kommunal politikk og administrasjon Situasjonen for det samiske i skole og utdanning Tilrettelegging i helse- og sosialsektoren Har samisk noen plass i nærings- og samfunnsliv for øvrig?

8 3.8.8 Drøfting HATTFJELLDAL Om Hattfjelldal kommune Det samiske innslag i kommunen Samiske institusjoner og organisasjoner Samiske hensyn i kommunal politikk og administrasjon Situasjonen for det samiske i skole og utdanning Tilrettelegging i helse og sosialsektoren Har samisk noen plass i nærings- og samfunnsliv for øvrig? Drøfting RØROS KOMMUNE Om Røros kommune Samiske institusjoner Samiske hensyn i kommunens virksomhet Samisk i skole og utdanning Tilrettelegging i helse- og sosialsektoren Drøfting SAMISK SPRÅK I BYKOMMUNER TROMSØ KOMMUNE Om kommunen Samiske institusjoner og organisasjoner Samiskopplæring Bruk av samisk språk i Tromsø Tromsø kommune inn i samisk språkforvaltningsområde? Drøfting BODØ KOMMUNE Om kommunen Historisk framvekst av samiske institusjoner Samisk i kommunens politiske og administrative arbeid Det samiske språkets stilling innen skole og utdanning Språksituasjonen i helse- og omsorgstjenesten Øvrig bruk av samisk språk i Bodø kommune Drøfting OSLO KOMMUNE Om Oslo kommune Samiske institusjoner og organisasjoner Samiske hensyn i kommunal politikk og administrasjon Situasjonen for det samiske i skole og utdanning Andre forhold Drøfting AVSLUTTENDE OPPSUMMERING OG DISKUSJON KVANTITATIV ANALYSE EN BESKRIVELSE AV DET INNSAMLEDE MATERIALET SPRÅKKUNNSKAPER

9 4.3 SPRÅKFERDIGHETSPROFILER Språkferdigheter blant nordsamer Språkferdigheter blant lulesamer Språkferdigheter blant sørsamer Sammenlignende differanseprofiler for nord-, lule- og sørsamisk SPRÅKBEHERSKELSE AV SAMISK SPRÅK I FORVALTNINGSKOMMUNENE BLANDINGSSPRÅK SAMISK- NORSK EN TRUSSEL MOT DE SAMISKE SPRÅKENE I NORGE? OPPVEKSTSPRÅK BRUK AV SAMISK SPRÅK Språkvalg Språkrelasjoner Samiske språkarenaer OPPLÆRING I SAMISK Egen og barns opplæring i samisk Interesse for voksenopplæring i samisk SAMMENFATTENDE DRØFTING KONKLUSJON SPRÅKSITUASJONEN FOR SAMISKE SPRÅK UNDER ULIKE FORUTSETNINGER OPPLÆRING I SAMISK MULIGE INNSATSOMRÅDER FORSLAG TIL TILTAK REFERANSER VEDLEGG

10 TABELLER Tabell 1 Informanter etter informantkategori og kommunetype. Antall Tabell 2 Fordeling etter kjønn og alder. Prosent kvinner og totalt antall i hver av aldersgruppene. (Vedlegg 2, spm. 1 og 2) Tabell 3 Fordeling etter tilhørighet til samisk språkgruppe. Antall og prosenter. (Vedlegg 2, spm. 4) Tabell 4 Kvinneandel blant respondentene fra de ulike samiske språkgruppene. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 2 og 4) Tabell 5 Fordeling etter kommunetype. Antall og prosenter. (Vedlegg 2, spm. 5) Tabell 6 Fordeling etter egen kommunegruppering for det nordsamiske området. Antall og prosenter. (Vedlegg 2, spm. 5) Tabell 7 Muntlige språkferdigheter etter samisk språkgruppe. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 4 og 7) Tabell 8 Muntlige språkferdigheter etter kjønn og språkgruppe. Prosenter innen hver gruppe som kan samisk flytende, veldig godt og bra. (Vedlegg 2, spm. 2, 4 og 7) Tabell 9 Hvor godt nordsamer forstår samisk etter alder. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 10 Hvor godt nordsamer snakker samisk etter alder. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 11 Hvor godt nordsamer leser samisk etter alder. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 12 Hvor godt nordsamer skriver samisk etter alder. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 13 Hvor godt lulesamer forstår samisk etter alder. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 14 Hvor godt lulesamer snakker samisk etter alder. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11). 134 Tabell 15 Hvor godt lulesamer leser samisk etter alder. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 16 Hvor godt lulesamer skriver samisk etter alder. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 17 Hvor godt sørsamer forstår samisk etter alder. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 18 Hvor godt sørsamer snakker samisk etter alder. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 19 Hvor godt sørsamer leser samisk etter alder. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 20 Hvor godt sørsamer skriver samisk etter alder. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 21 Språkvalg for utvalgte grupperinger. Prosentdel fra hver respondentgruppe til venstre i tabellen som ønsker å uttrykke seg på henholdsvis samisk eller norsk når de er opprørte eller vil snakke om nære ting. Antall og andel som angir norsk, samisk eller annet språk innen ulike kommunegrupperinger og samiske språk

11 Tabell 22 Valg av samisk for ulike respondentgrupper. Prosentdel samiskspråklige innen hver gruppering som velger alltid eller som oftest å snakke samisk med personer som kan en del samisk. (Vedlegg 2, spm. 4, 7 og 12) Tabell 23 Prosentdel samiskspråklige som oppgir at det er bestemte personer de synes det er vanskelig å snakke samisk med for ulike respondentgrupper. (Vedlegg 2, spm. 14) Tabell 24 Prosentdel samiskspråklige som oppgir å bruke samisk i samtale med personer og grupper til venstre i tabellen. (Vedlegg 2, spm. 13) Tabell 25 Andel som arbeider i en samisk institusjon fordelt på arbeidsmarkedstilknytning. Antall. Prosenter i parentes i randfordelingene. (Vedlegg 2, spm. 9 og 10) Tabell 26 Samisk språkbeherskelse blant ansatte i samiske institusjoner. Prosenter. (Vedlegg 2, spm.4, 7 og 10) Tabell 27 Samiskopplæring etter alder. Prosenter og antall i gruppene. (Vedlegg 2, spm. 8) Tabell 28 Samiskopplæring for respondentenes barn etter språknivå (ingen, 2.-språk, 1.- språk) og skoletrinn. Prosenter viser andel av respondentenes barn som får opplæring i samisk fordelt på opplæringstrinn. (Vedlegg 2, spm. 22) Tabell 29 Ønske om egen opplæring i samisk etter språkgruppe. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 4 og 26) FIGURER Figur 1 Antall respondenter i ulike aldergrupper. (Vedlegg 2, spm. 1) Figur 2 Samiskkunnskaper for sørsamer, lulesamer og for utvalgte grupper nordsamer. Prosenter som oppgir å beherske samisk flytende/veldig godt eller bra. (Vedlegg 2, spm. 5 og 7) Figur 3 Nordsamisk språkprofil. Prosentdel nordsamer som rapporterer å beherske de fire ferdighetskategoriene på de to høyeste nivå etter alder. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Figur 4 Lulesamisk språkprofil. Prosentdel lulesamer som rapporterer å beherske de fire ferdighetskategoriene på de to høyeste nivå etter alder. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) * For de eldste er forståelsen av samisk og snakkeferdighetene på samme nivå, slik at rød linje ligger oppå og dekker en blå linje Figur 5 Sørsamisk språkprofil. Prosentdel sørsamer som rapporterer å beherske de fire ferdighetskategoriene på de to høyeste nivå etter alder. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Figur 6 Differanseprofil for forholdet mellom å forstå godt og snakke godt samisk for hvert av de tre samiske språkene nord-, lule- og sørsamisk etter alder. Prosentdifferanser. (Vedlegg 4, spm. 1, 4 og 11)

12 Figur 7 Differanseprofil for forholdet mellom å forstå godt og skrive godt samisk for hvert av de tre samiske språkene nord-, lule- og sørsamisk etter alder. Prosentdifferanser. (Vedlegg 4, spm. 1, 4 og 11) Figur 8 Differanseprofil for forholdet mellom å snakke godt og skrive godt samisk for hvert av de tre samiske språkene nord-, lule- og sørsamisk etter alder. Prosentdifferanser. (Vedlegg 4, spm. 1, 4 og 11) Figur 9 Grad av forståing av samisk for samer i forvaltningskommunene. Prosentdel som rapporterer å forstå mye eller alt. Antall i kommunene er fra venstre til høyre i figuren som følger: 152, 106, 71, 39, 68, 39, 50 og 18. (Vedlegg 2, spm. 5 og 11) Figur 10 Ferdigheter i å snakke samisk for samer i forvaltningskommunene. Prosentdel som behersker ferdigheten på de to høyeste av fire nivå. Antall som i Figur 9 over. (Vedlegg 2, spm. 5 og 11) Figur 11 Språkblandingsprofiler. Fordeling på spørsmålet I hvor stor grad bruker du norske ord når du snakker samisk i dagligtale? for utvalgte nordsamiske kommuner og for lule- og sørsamisk. (Vedlegg 2, spm. 4, 5 og 17) Figur 12 Grafisk framstilling av oppvekstspråk for hver av de tre samiske språkene etter alder. Figuren er basert på antall respondenter i hver språk og aldersgruppe. N (NS) 1309; N (LS) 168; N (ss) 162. (Vedlegg 2, spm. 1, 3 og 4) Figur 13 Beherskelse av muntlig samisk etter oppvekstspråk. Bare nordsamisk. Prosenter. N (bare samisk) 426; N (samisk og norsk) 212; N (bare norsk) (Vedlegg 2, spm. 3 og 7) Figur 14 Samisktalende personer i den enkeltes omgangskrets for samer innenfor de ulike grupperinger. Prosentdel som rapporterer at mange eller de fleste innen hver kategori til høyre i figuren er samisktalende. Grunnet noe varierende svarprosenter, er prosentene basert på noe ulike antall, men er for gruppene fra venstre mot høyre om lag slik: 400, 140, 120, 330, 125 og 110. (Vedlegg 2, spm. 5 og 20) Figur 15 Valg av samisk som samtalespråk for grupper beskrevet til høyre i figuren. Antall i gruppene ovenfra og ned som følger: 1419, 527 og 98. (Vedlegg 2, spm. 4, 7 og 12) Figur 16 Ulike grunner til at det er lett å velge norsk selv om en kunne ha brukt samisk når en snakker med en annen som kan en del samisk. N = (Vedlegg 2, spm. 12 og 21) Figur 17 Samtalepartnere på samisk for sørsamer (N=120), lulesamer (N=115), nordsamer i Alta/Tromsø (N=140) og nordsamer i forvaltningskommunene i Finnmark (N=405). Prosenter Figur 18 Prosentdel som snakker samisk ( nesten bare ) og som snakker begge språk ( noe oftere samisk og like mye ) på ulike arenaer. Utgangspunktet er de som kan samisk når de har noen å prate samisk med på den aktuelle arenaen Figur 19 Andel innen ulike aldersgrupper som bruker minst like mye samisk som norsk på ulike arenaer oppgitt til høyre i figurfeltet. (Antall respondenter hjemme: 923, på besøk: 997, i naturen: 993, i sosiale medier 782). (Vedlegg 2, spm. 5 og 19)

13 Figur 20 Andel innen ulike aldergrupper som bruker minst like mye samisk som norsk på ulike arenaer oppgitt til høyre i figuren. (Antall respondenter: På butikken: 756, på religiøse samlinger 589, på fritidsaktiviteter: 588 og i frivillig eller politisk arbeid: 627) (Vedlegg 2, spm. 5 og 19) Figur 21 Bruk av samisk i private sammenhenger i de ulike språkforvaltningskommunene. Prosenter som rapporterer å bruke like mye samisk og norsk eller mest samisk i ulike sammenhenger. (Vedlegg 2, spm. 5 og 19) Figur 22 Bruk av samisk i organisasjonslivet for forvaltningskommuner for samisk språk. Prosenter som rapporterer å bruke like mye samisk og norsk eller mest samisk på de ulike arenaene. (Vedlegg 2, spm. 5 og 19) Figur 23 Bruk av tjenester på samisk i forvaltningskommunene for samisk språk. Prosenter som rapporterer å bruke like mye samisk og norsk eller mest samisk i ulike samhandlingssituasjoner til høyre i figuren. (Vedlegg 2, spm. 5 og 19) Figur 24 Bruk av samisk i offentlige tjenester i forvaltningskommuner for samisk språk. Prosenter som rapporterer å bruke like mye samisk eller mest samisk overfor ulike kommunale tjenester. (Vedlegg 2, spm. 5 og 19) Figur 25 Tilfredshet med offentlig tjenestetilbud på samisk i forvaltningskommuner for samisk språk. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 5 og 16) Figur 26 Grunner til at egne barn ikke får opplæring i samisk. Prosenter. (Noe varierende svarprosenter på de ulike alternativene til venstre på figuren. N i området ) (Vedlegg 2, spm. 25) Figur 27 Faktorer som kan ha betydning for å ta samiskopplæring. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 27) Figur 28 Vektlegging av opplæring på begynnernivå. Andel respondenter innen hver gruppe. (Vedlegg 2, spm. 27) (N nederst til øverst: 83, 64, 62, 171, 66, 60) Figur 29 Betydningen av snakkegruppe for gjennomføring av samisk språkopplæring. (Vedlegg 2, spm. 27) (N nederst til øverst: 86, 64, 67, 170, 66, 62) Figur 30 Betydningen av formell kompetanse for å ville gå i gang med (mer) opplæring i samisk. (Vedlegg 2, spm. 27) (N nederst til øverst:89, 64, 60, 165, 64, 62) Figur 31 Betydningen av betalt permisjon for å gjennomføre ønsket opplæring i samisk. (Vedlegg 2, spm. 27) (N nederst til øverst: 86, 666, 59, 159, 66, 62) Figur 32 Betydningen for foreldre med barn i skolen av at opplæring i samisk knyttes opp mot barns skolegang. (Vedlegg 2, spm. 27) (N nederst til øverst: 42,27,23, 68, 27, 25)

14 SAMMENDRAG Denne rapporten er utført på oppdrag fra Sametinget som sammen med FAD og KD i 2011 tok initiativ til ei kartlegging av bruken av samiske språk i Norge. Dette initiativ må ses i sammenheng med den usikkerhet som rår om den faktiske språksituasjonen og som dermed vanskeliggjør så vel prioritering av tiltak for hvordan disse språkenes stilling kan styrkes, som vurdering av hvordan det enkelte tiltak best kan gjennomføres. I generelle vendinger formulerte Sametinget formålet med undersøkelsen slik: skaffe en oversikt over hvor mange som behersker hvert av de samiske språkene muntlig og skriftlig, i hvilke sammenhenger de bruker språket og i hvor stor grad samisk språk brukes som samhandlingsspråk i barnehage, skole, jobb, utdannelse, fritid, lokalsamfunn og i frivillig eller politisk arbeid. For å ha en populasjon å gå ut fra, har vi tatt utgangspunkt i Sametingets valgmanntall som er det eneste offentlige register over samer i Norge. Med nesten kan dette registeret regnes å inkludere nesten halvparten av voksne samer (minst 18 år). Det blei gjort et utvalg for vår kartlegging på 5000 personer slik: Alle registrerte fra Sør-Samisk valgkrets, alle fra de kommuner i Nordland fylke som kan regnes å representere det lulesamiske området, og endelig et utvalg på ca. 30 % av valgmanntallsregistrerte i landet for øvrig. På denne måten ville vi sikre oss tilstrekkelig representasjon i utvalget fra de samiske minoritetsspråkene lule- og sørsamisk. Spørreskjema, gjennom post og elektronisk, blei sendt ut. Etter purring nådde vi opp til en svarprosent på nærmere 40, men svarprosenten varierte betydelig fra språkgruppe til språkgruppe. Den var dårligst for de små samiske språkene, og særlig for lulesamisk. Disse forhold svekker undersøkelsen noe. Det kan dessuten stilles noe spørsmål med hvorvidt de som registrerer seg i valgmanntallet utgjør et representativt utvalg av alle voksne samer. I tillegg til denne kartlegginga baserer studien seg på dybdestudier i 12 utvalgte kommuner med større eller mindre samisk innslag, hvor alle tre samiske språkgrupperinger er representert, og hvor kommuner så vel innenfor forvaltningsområdet for samisk språk som utenfor er med. Viktige tema for denne delen av studien er den generelle situasjonen for samisk språk i kommunen, bruk av samisk i kommunal tjenesteyting, hensynet til det samiske i kommunal 11

15 planlegging, tilbud innen skole og barnehage og helse- og sosialsektoren. Denne kvalitative delen av studien må tillegges like stor vekt som kartleggingsdelen. Til sammen gir disse to empiriske tilnærmingene et bra grunnlag for å beskrive situasjonen for samisk språk i Norge. De største vanskelighetene i forhold til oppdraget er knyttet til mer eksakte tallfestinger av språkbrukere på hvert av de tre samiske språkene. Strengt tatt gir ikke vårt materiale grunnlag for annet enn kvalifiserte gjetninger. Vi har derfor i stor grad basert analysene på andeler. Dette gir viktig informasjon om hvor sterkt samisk språk står i ulike områder, om relative ferdigheter i ulike aspekter av språket (forstå, snakke, lese og skrive), og om ulikheter i tilgang til språkarenaer og kommunikasjonspartnere. I det kvalitative materialet opererer vi med tre kommunetyper: kommuner innenfor språkforvaltningsområdet, små kommuner utenfor forvaltningsområdet og bykommuner. Forvaltningskommuner hvor de fleste innbyggerne er samer, eller hvor samiskspråklige utgjør en betydelig andel av befolkningen, vil ha andre betingelse for språkarbeid enn områder hvor samisk er på vikende front. I vårt materiale kan nærmere halvparten av de som tilhører nordsamisk språkgruppe nordsamisk på et rimelig bra nivå, og en tredjedel av lule- og sørsamene det samme i sine språk. De geografiske forskjellene er imidlertid store, ikke minst for nordsamisk språk. Kautokeino og Karasjok skiller seg fra resten av landet ved at omtrent alle forstår og snakker samisk, samt at samisk brukes på de fleste arenaer og i alle typer samhandling, om enn på noe ulikt nivå. Samisk språk står også sterkt i resten av språkforvaltningsområdet i Finnmark og i Tysfjord, men betydelig svakere i Lavangen, Kåfjord og Snåsa. For sørsamisk språk ser en tydelig at flere unge enn eldre kan språket slik at det har vært en revitalisering. For nordog lulesamisk var det en nedgang i språkferdighetene for mellomgenerasjonen, mens situasjonen også her er noe bedre blant de under tretti år. I Tysfjord er det særlig påtakelig at andelen som kan snakke samisk er svært lav for dem mellom 30 og 49 år. For flere av kasuskommunene i vårt materiale var det tidligere slik at samisk ble snakket overalt unntatt i skolen, mens det i dag bare er i barnehage og i skole at det snakkes samisk. Dette illustrerer et hovedproblem når målet er å bevare samisk: Det må finnes språkarenaer og språket må brukes i dagliglivet. I mange av de små kommunene utenfor språkforvaltningsområdet synes vilkårene for det samiske å avhenge av ildsjeler, i tillegg til kommunal innsats gjennom barnehage 12

16 og skole. I større bykommuner er det ressurssterke innflyttere som gjerne er initiativtakere og utgjør pressgrupper overfor kommunale og statlige instanser. I den kvantitative undersøkelsen kommer det tydelig fram at samisk er et språk som i særlig grad brukes hjemme og i naturen, men også opplæringssektoren er en viktig arena. I noen av forvaltningskommunene er samisk også et viktig samhandlingsspråk i offentlig administrasjon og innen helsesektoren. Situasjonen er særlig vanskelig i Tysfjord, der samisk heller ikke blir mye brukt blant venner. Det er også store variasjoner i bruk av samisk i det offentlige rom (butikk, kafé). Hvis vi ser på forvaltningskommunene for samisk språk, oppgir rundt fire av fem av respondentene i Tysfjord, Karasjok og Kautokeino å bruke samisk i jobbsammenheng. Også i Snåsa er andelen som bruker samisk på jobb relativt høy, med to av fem. Mens samisk nok kan brukes i de fleste typer jobber i Karasjok og Kautokeino, er dette ikke tilfellet i Tysfjord og på Snåsa. Dette indikerer, slik feltarbeidet også gjorde, at samiske institusjoner er svært viktige som språkarenaer der det finnes færre slike i samfunnet for øvrig. Språklig samhandling er avhengig av samtalepartnere. I denne undersøkelse har spørsmålene i stor grad vært knyttet til bruk av samisk i kommunikasjon med andre som kan en del samisk. Muligheten til å praktisere språket er imidlertid svært ulik avhengig av hvor mange potensielle samisktalende samtalepartnere en har. Tilgang til samtalepartnere følger i stor grad mønsteret for ferdigheter og bruk av samisk. For sørsamer er slekt- og familie av særlig betydning. Både det kvantitative og det kvalitative materialet viser at det er tydelige forskjeller mellom kommuner både innenfor og utenfor språkforvaltningskommunene i forhold til kommunenes evne og vilje til å fronte og dra lasset sammen med samiske organisasjoner og institusjoner. I kommuner der lokalpolitikerne har en positiv tilnærming til samisk språk, har de også en mer offensiv og praktisk tilnærming. Samarbeid er en nøkkelfaktor. At det ligger til rette for å bruke samisk språk, er ikke alltid tilstrekkelig for at språket faktisk blir brukt. Det bare én av fem sørsamer og én av tre lulesamer som oppgir å bruke samisk når de har muligheten til det. Selv blant nordsamer i språkforvaltningsområdet er det bare to av tre som oppgir som oftest å velge samisk dersom mulig. Samlet sett er begrensede ferdigheter en hyppig årsak. Men to av fem er til en viss grad redde for å gjøre feil, og svært mange oppgir at de synes det er særlig vanskelig å snakke samisk med de som kan språket godt. 13

17 Samlet sett får vi et bilde der videre opplæring i samisk er viktig, og til dels helt sentralt for oppblomstring av samisk språk. Når det gjelder våre respondenter, så fant vi at de økende lese- og skriveferdigheter for yngre aldersgrupper samsvarer bra med muligheten de har hatt til opplæring i samisk i oppveksten. Andelen av respondentenes barn som får samiskopplæring i dag, er på omtrent samme nivå som blant de yngste respondentene på undersøkelsen. Derimot viste undersøkelsen at mangelen på opplæringstilbud i samisk er den hyppigste årsaken til at unger i dag ikke får opplæring i samisk, til tross for sine rettigheter. Halvparten av lule- og sørsamene som svarte på denne undersøkelsen oppgir at de ønsker opplæring i samisk. Andelen nordsamer er lavere, men det kan komme av at flere tross alt behersker samisk på et nivå som gjør det mindre aktuelt med videre opplæring. Det er et stort behov for begynneropplæring. Det er en forutsetning for en tredjedel av respondentene, mens nesten like mange synes det vil være ønskelig. Det er også svært viktig for mange at opplæringen finner sted i deres eget lokalmiljø. Betydningen av tilgjengelighet reflekteres dessuten i at mange ønsker fleksibel tilrettelegging (nettbasert) og samlingsbaserte opplegg. Det er ikke mange som anser formell utdanning som avgjørende, men mange ønsker snakkegrupper. Samtidig kom det fram via feltarbeidet at behovet for fagpersoner med samisk språkkompetanse er svært stort. Det er viktig at formell utdanning på høyere nivå ikke går på bekostning av begynnerkurs, og vice versa. Konklusjonen på dette arbeidet er at det er svært store forskjeller i språkferdigheter, bruksarenaer og språkholdninger både mellom språkgrupper og i ulike deler av landet. Undersøkelsen kan derfor ikke gi noen generell oppskrift på tiltak, men heller brukes som et grunnlag for å kunne utvikle mer skreddersydde tiltak rettet mot den lokale situasjonen det skal iverksettes i. Dette innebærer at tiltak må bli skreddersydd for den lokale språksituasjonen. Vi har likevel presentert noen generelle anbefalinger for å styrke de samiske språkene. 14

18 SUMMARY This report results from an initiative by the Sami Parliament in cooperation with the Ministry of Administration and the Ministry and Education to review the usage of Sami languages in Norway. The need for such a survey is connected to the prevailing uncertainty regarding the actual language situation, which in turn makes it difficult to make priorities on how these languages can be strengthened. In general terms, the aim of this research, as formulated by the Sami Parliament, is: To create an overview of the number of oral and literate language users, the situations in which Sami languages are used, and the degree to which the languages are used for communication in relation to nursery school, school, work, education, spear time, in the local community and in voluntary and political work. The Sami electoral register is the only official register based on Sami identity and is thus used to define the target population for our investigation. With almost 14,000 registered, the electoral register may include approximately half the adult Sami population of 18 years and older. A sample of 5,000 individuals was drawn based on the following principles: Everyone registered in the South Sami election district; everyone registered in the Nordland County municipalities which represent the Lule Sami area; and finally, a sample of almost 30 % of those registered in the rest of the country. This procedure was chosen to secure sufficient representation of the minority Lule and Sami languages. The questionnaire was sent out by post, but included a link which also allowed for electronic replies. After reminders the response rate came close to 40 %, but it differed substantially from one language group to another. It was lowest for the Sami minority groups, and especially for the Lule Sami group. The reliability of the results are thus somewhat reduced, and one must also question the representativeness of the Sami register as a reflection of all Sami adults. In addition to this quantitative survey, the investigation is also based on case studies in 12 different municipalities with varying size of the Sami population, both within and outside the Sami Language Administration Area (SLAA), and including municipalities from the three main Sami languages. Important themes for these case studies are: the general situation for Sami language in the municipality, the place of Sami language in municipal services, the consideration 15

19 of Sami matters in municipal planning, Sami language services within the education and social and health sectors. This qualitative part of the investigation is as important as the quantitative part. These two research approaches taken together provide a sound empirical basis to picture the overall situation for the Sami language in Norway. There is a problem however, related to the demand for more exact figures on how many people have the mastery of each of the three Sami language. Strictly speaking, our data only allows for rough estimates. In presenting the case studies we made the following grouping of municipalities: municipalities within SLAA; rural municipalities outside this area; and urban municipalities. In SLAA municipalities where most are Samis and Sami speakers, the conditions for the use of Sami language are very different from those of municipalities in which Sami language has been in decline over a long period of time. In our data about half of those belonging to the North-Sami language group have a reasonable mastery og the North Sami language, whereas such a mastery level of their respective languages are for South Samis and Lule Samis only reached by around one third. There is, however, huge variation geographically, in particular for the North Sami language. Kautokeino and Karasjok stand out from the rest of the country as municipalities in which almost everyone understand and speak Sami, and are places where Sami is accepted as the medium of communication in all types of relationships and situations. Sami language also has a strong position in the rest of the SLAA municipalities in Finnmark and also in Tysfjord, but considerably weaker in the municipalities of Lavangen, Kåfjord and Snåsa. For the South Samis we observe clearly that more young than older people know the language. Both for the North and Lule Samis those belonging to the age groups in the middle (30-50 years old) had the poorest language skills. In several of the case municipalities Sami was previously spoken everywhere but in the schools. To day it may be in the school and kindergarten only that the Sami language is practised. This situation points to a main problem related to language survival: there must be places and circumstances in which to practise the language. In many of the rural municipalities not belonging to the SLAA, the situation for the Sami language seems to depend heavily on enthusiasts in addition to the by law regulated municipal provision through nursery school and compulsory education. In the cities there are more often young Sami 16

20 professionals taking initiatives and pressing the authorities to provide adequate services. Our quantitative date clearly demonstrates that the Sami language more than anything, is a medium for communication in the private sphere. In some of the SLAA municipalities Sami is also an important means of communication within public administration and in the social and health sector, in others the actual use of Sami is dismal. The perception of municipal services with regard to Sami language was particularly bad in Tysfjord. In this municipality the use of Sami among friends is also relatively limited. Among those from the SLAA municipalities Tysfjord, Karasjok og Kautokeino, about four of five claim to apply Sami in their work. Also in Snåsa a relatively high proportion, two in five, report to practice Sami at work. In the Finnmark municipalities of Kautokeino and Karasjok the Sami language may be used in most types of job, which is not possible in Tysfjord and Snåsa. These findings indicate that Sami institutions are important arenas for language usage in places otherwise lacking such arenas. The qualitative as well the quantitative data demonstrate differences between municipalities, whether inside or outside the SLAA, regarding the ability and willingness to front the Sami issue and to cooperate locally with Sami organisations and institutions. In municipals where the local politicians share a positive attitude towards the Samis and their language, these politicians also indicate a more determined and practical approach. Cooperation is a key factor. Opportunities for using Sami are not always enough for actually practising it. Only one in every five South Sami and one in every three Lule Sami report using the language in situations where it can be used. Even within the North Sami SLAA municipalities only two of three claim to choose the Sami language most often when possible. A main reason for avoiding using Sami language are a feeling of insufficient skills and consequently a fear of making mistakes. Interestingly, many point to being particularly reluctant to apply Sami when talking to someone regarded as especially good Sami speakers. Our data underlines the importance of Sami language training at all levels as essential if the language is to thrive, or, in some cases, merely to survive. The improved skills in reading and writing Sami among the younger part of our sample, those between 18 and 30, correspond to the period in which we saw a 17

21 marked up-scaling of Sami instruction across school levels. The proportion of the respondents children receiving Sami language education is roughly at the same level as among the group of respondents. All the same, the study also suggest that lack of adequate Sami language provision, is the most common reason for children not receiving Sami instruction. Around half of the Lule and South Samis who responded to our questionnaire indicate that they should like to have more language training. In particular there is a high demand for elementary language training. A somewhat lower proportion of the North Sami ask for such training, in part due to the larger part of this group who already has the necessary skills. Most of those who want language instruction ask for such training to be provided locally. The importance of accessibility is also underlined by the preference for flexible arrangements, for instance a combination of net based distance education and gatherings. Only a few see formal training as essential, but many ask for arranging talk groups. As was strongly indicated in the case studies, there is a considerable demand for professionals with high level Sami language expertise. It is important that formal higher level language training is not giving priority at the expense of training at elementary level, or vice versa. A main conclusion from this study is the huge differences in language skills, in number of accessible arenas for the use of the Sami language and in terms of language attitudes between the three language groups and geographically within each of these groups. This means actions must be tailored to specific circumstances. We have nevertheless presented some general suggestions on how to strengthen the Sami languages. 18

22 1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLINGER Karl Jan Solstad 1.1 BRUKEN AV SAMISK SPRÅK - TREKK I DEN HISTORISKE UTVIKLINGA Et eget språk blir gjerne sett på som et svært viktig kjennetegn ved en folkegruppe som ønsker å oppfatte seg som et eget folk. Sjøl om samenes status som urfolk ikke bare er basert på eksistensen av et eget språk, er det samiske språkets stilling likevel også et uttrykk for hvor sterkt samene framstår som et eget folk, så vel internt innen den samiske folkegruppen som utad blant majoritetsbefolkningene i de aktuelle nasjonalstatene. Da samene, etter en prosess som kanskje kan tilbakeføres til FNs menneskerettserklæring i 1948, i 1988 fikk formalisert sine retter som eget folk gjennom en tilleggsparagraf til Grunnloven, paragraf 110A, blir nettopp språk eksplisitt nevnt og som det første av i alt tre forhold: Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe, kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv. Her omtales språk i entall, men samerettsutvalget har slått fast at sjøl om det i grunnlovsparagrafen er brukt entallsformen, så gjelder myndighetenes forpliktelser de ulike samiske språk eller dialekter (NOU 1984: 18). Budskapet i denne paragrafen står i sterk kontrast til det som lenge var offisiell nasjonal politikk overfor samer og samisk språk, da spesielt i hundreårsperioden fra midt på 1800-tallet fram til etter andre verdenskrig. Denne hundreårsperiode preges av aktiv fornorskningspolitikk overfor samer og kvener. Finnefondet fra 1851 som blant anna gav ekstra lønn til lærere som dokumenterte effektivt fornorskningsarbeid, Språkinstruksen fra 1880 som slo fast at lærere ikke skulle bruke samisk overfor barna så sant det ikke var uomgjængeligt fornødent, eget skoledirektørembete for Finnmark fra 1902, og etableringa av statsdrevne internatskoler i Finnmark fra samme tid var de viktigste innsatsfaktorene gjennom skoleverket for språklig avsamifisering av samiske barn (Reiersen 1915, Dahl 1976, Meløy 1980, Jensen 2005, Hoëm 2007, Solstad et al. 2009). Også på andre 19

23 måter kunne samisk språk komme under press, ikke minst ved at samer overfor alt av myndigheter i den norske nasjonalstaten var avhengig av å beherske norsk. Av spesiell interesse i denne sammenheng var en jordsalgslov av 1902 som satte krav om at den som skulle eie jord måtte være norskspråklig og at navnet på eiendommen også måtte være norsk (NOU 1984: 18, Tonstad 1985). Et minoritetsspråk vil ellers alltid være utsatt for press fra majoritetens språk, uten at dette er en følge av en aktiv språkpolitikk fra majoritetens side. Jo mer omfattende økonomisk og sosial samhandling det er mellom minoritets- og majoritetsbefolkninga, dess større må dette presset forventes å være. Borgos (1987) har redegjort for hvordan de spredte sjøsamiske bosettingene i Vesterålen gradvis blei språklig fornorska på og tidlig på 1800-tallet, og Eidheim (1973) beskriver hvordan sjøsamer i Finnmark kom under stadig større språklig og kulturelt press etter hvert som nye driftsformer i fiskeriene med større motoriserte fiskebåter, og gårdsdrift med krav til investeringer i bygninger og redskaper resulterte i større krav til samene om å beherske norsk språk for å kunne konkurrere med bumannen om ressurser og levebrød. Det blir også hevda at med pomorhandelens avvikling i 1917 mista sjøsamene i Finnmark og Troms en handelsforbindelse der samene stilte like sterkt som de norskspråklige, og at denne hendinga sånn sett også var et tilbakeslag for det samiske. Endelig må det i denne sammenheng pekes på at brenninga av Finnmark og Nord-Troms og evakueringa til reint norskspråklige områder lenger sør i landet for mange samer, ikke minst barna, representerte et tilbakeslag for samisk språk og kultur for øvrig (Sámi instituhtta 1990). Uten at det her er rom for noen omfattende redegjørelse og dokumentasjon av de prosesser, både de uformelle som et minoritetsspråk utsettes for, og de aktive tiltak fra nasjonalstatens side, er det uten videre klart at disse til sammen har hatt dramatiske konsekvenser for utbredelsen av samisk språk. Effektene har vært størst i alle de områder der samer og andre nordmenn har levd i sterk samhandling og der samene har vært i mindretall. Det gjelder de nordsamiske sjøsamebygdene og det gjelder sørsamene. Lulesamene har til en viss grad vært i ei særstilling. Fram til ut på 1950-tallet, da størsteparten av de norske lulesamene ennå bodde heller isolert i de ulike fjordarmene til indre Tysfjord, var presset mot fornorskning relativt begrensa til det som skjedde gjennom skolen, og også for skolens del blei Tysfjord lenge fritatt fra den strenge formelle fornorskningspolitikken (Evjen 2004). Med boligaksjonen og massiv avfolking av samiske bosettinger i indre Tysfjord og etablering av en lulesamisk ghetto i området 20

24 rundt Drag, kom også det lulesamiske språket under et sterkere fornorskningspress. Det er neppe for sterkt å si at den heilomvending fra nasjonalstatens side i språkpolitikken som vi har sett fra 1990-tallet og utover, kom i ellevte time. For mange samer var språket allerede tapt. Ulike språkdiskriminerende tiltak og øvrige prosesser i samfunnet, fikk etter hvert mange samiske foreldre til sjøl å være aktive og, er det grunn til å tru, særlig effektive fornorskere overfor sine barn. Denne prosessen var kanskje særlig virksom på og 1960-tallet (Solstad et al. 2009). I det dette skrives (våren 2012) pågår det i media en debatt om hvor stor skyld samiske foreldre sjøl har hatt for den generasjon av samer som slik tapte sitt morsmål ved at foreldra ikke bare var bevisste på at barna skulle lære norsk, men også på at de ikke skulle lære samisk. Forklaringa på denne holdninga fra mange samiske foreldre er trulig enkel. De ville spare sine barn for den diskriminering og de mange praktiske vanskeligheter de sjøl hadde opplevd på grunn av dårlige kunnskaper i majoritetens språk. Den erkjennelse at læring og beherskelse av ett språk snarere styrker enn hemmer læring av andre språk, er av forholdsvis ny dato, i alle fall for folk flest. Likevel, slik det også framgår av den pågående debatten, kan det også i dag være mange foreldre som ikke gir barna sine den støtte og oppmuntring for samiskopplæringa som er nødvendig. Vi har her vist til tre ulike forhold som har bidratt til at samisk språk har blitt svekka gjennom lang tid: (1) generelt trykk fra majoriteten gjennom økonomisk, sosial og kulturell påvirkning, (2) aktive tiltak fra majoritetens side, ikke minst gjennom skoleverket, for å fornorske språkminoriteter som samer og kvener, og til sist (3) bevisst innsats fra mange samiske foreldre for at barna skulle få norsk som morsmål, en innsats som sannsynligvis må ses på som en naturlig konsekvens av de to første (Høgmo 1989, Minde 2003). Det er neppe mulig å avgjøre hvilke av disse tre forhold har hatt størst betydning, men det er sannsynligvis slik at den relative betydning av det enkelte forhold har variert med tid og sted. I alle fall er det slik at de tre gjenlevende samiske språkvariantene i Norge som i dag har status som opplæringsspråk i skolen, blir karakterisert som trua. Ifølge UNESCOs liste over trua språk i Europa, er lule- og sørsamisk kategorisert som sterkt trua mens nordsamisk har status som trua. 21

25 1.2 TIDLIGERE KARTLEGGINGER OVER BRUKEN AV SAMISK SPRÅK Det er og har vært betydelig usikkerhet både over størrelsen på det samiske innslag i Norges befolkning og på hvor mange som behersker samisk språk. Å følge utviklinga i antall samer og samisktalende over tid vanskeliggjøres også ved at kriteriene for same og for samiskspråklig ikke alltid er entydige og heller ikke de samme fra den ene registrering til den andre. I boka Samene en håndbok (Sámi instituhtta 1990) er det gitt en oversikt over utviklinga i forsøkene på å tallfeste samer og samiskspråklige fra den første norske folketelling i 1845, da registreringa gjaldt samisk nationalitet, via folketellinger i 1855, 1865, 1875, 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1950 og fram til siste folketelling som eksplisitt søkte å identifisere samer og/eller samiskspråklige i Mens folketellingene fram til og med 1930 gjaldt heile landet, gjaldt spørsmål om samisk i og 1970-tellingene bare Nord-Norge og for 1970-tellinga bare utvalgte kretser i Nord- Norge. For å holde seg til de to siste tellingene som begge konsentrerte seg om samiskspråklige kom 1950-tellinga fram til samiskspråklige (inklusive kategorien samisk- og norsk-/kvenskspråklige) mens tellinga i 1970 gav med samisk som førstespråk. I kommentarene til disse tallene blir det pekt på at slike tellingsresultat kan være mer prega av holdninger til samisk og til samisk språk enn av praktisk virkelighet (ibid., s. 109). Det er påfallende at i 1970 var det en betydelig del, heile 13 prosent, av de som hadde oppgitt å ha samisk som førstespråk som likevel ikke regna seg sjøl som same. Dette er forhold som vi kommer tilbake til (pkt. 2.1 nedafor). En stor svakhet ved folketellingene i 1950 og 1970 var ellers at det sørsamiske i liten grad kom med. Med Samisk språkråd som oppdragsgiver gjennomførte Samisk nærings- og utredningssenter (SEG) i 2000 ei kartlegging av bruken av samisk språk. Vi kommer tilbake til metodiske sider ved denne kartlegginga nedafor (jf. igjen pkt. 2.1), men vil her bare referere til den hovedkonklusjonen at i området personer i Norge er samiskspråklige i den forstand at de forstår samisk godt nok til å følge en vanlig samtale på samisk. Ole Henrik Magga (2002) gir i ei framstilling med tittelen Samisk språk en oversikt også et forsøk på å anslå tallet på brukere for hvert av språka nord-, luleog sørsamisk. Dels med Sammallahti (1998) som kilde vurderer han antall nordsamisktalende til i alt (Norge, Sverige og Finland) å være nærmere , av disse om lag halvparten i Norge. For lule- og sørsamisk er talla henholdsvis og , men her gjør han ikke forsøk på å presisere hvor store andeler 22

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

2015 municipal and county council elections

2015 municipal and county council elections INFORMATION 0 municipal and county council elections Important information for voters English Engelsk Election Day is September. Remember to bring ID! 0 municipal and county council elections We use these

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

«Språk må inn ørene og ut munnen»

«Språk må inn ørene og ut munnen» «Språk må inn ørene og ut munnen» Ei evaluering av Fylkesmannen i Nordlands språktiltak i sør-, lule- og markasamiske områder Marit Solstad Astri Dankertsen NF rapport nr.: 5/2015 ISBN nr: 978-82-7321-661-8

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

BYGG BROER IKKE MURER

BYGG BROER IKKE MURER BYGG BROER IKKE MURER HBV og Dzemal Bijedic University of Mostar s internasjonale sommerskole i Mostar, Bosnia & Hercegovina Ved Lars Petter Soltvedt, PhD Høgskolen i Buskerud og Vestfold Synspunkter

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles?

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? I preciate to get the invitation to participate at this convention and give the Norwegian

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

1 User guide for the uioletter package

1 User guide for the uioletter package 1 User guide for the uioletter package The uioletter is used almost like the standard LATEX document classes. The main differences are: The letter is placed in a \begin{letter}... \end{letter} environment;

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011)

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) 1 Oppgaver Valgkomiteens oppgaver er å avgi innstilling til - generalforsamlingen

Detaljer

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst.

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012 Agenda Brukerkrav og use case Diagrammer Tekst Praktisk eksempel 1 OOAD i livsløpsperspektiv Krav Design Konstruksjon Her er vi i nå Testing

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 1 LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 REGLEMENT FOR BRUK AV KALKULATOR OG ORDBOK SE SISTE SIDE 1. STUDIEÅR (ØKAD/REV): Finansregnskap m/ikt (ØABED1000) Markedsføring og

Detaljer

DecisionMaker Frequent error codes (valid from version 7.x and up)

DecisionMaker Frequent error codes (valid from version 7.x and up) DecisionMaker Frequent error codes (valid from version 7.x and up) DM Frequent Error Codes Bisnode Credit IT 03.02.2014 1 (5) CONTENTS 1 Target... 3 2 About this document... 3 3 Error codes an messages...

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector?

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? Prof. Dag Wiese Schartum, Norwegian Research Center for Computers and Law, University of Oslo How may terms be legally

Detaljer

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk»

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Helge Ege, Statsautorisert revisor Deloitte avdeling Lyngdal 2 Vår rolle i tilsvarende klynger: Deloitte Bergen, sitter på spesialkompetanse,

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD 1 PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 15/712 21/09/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

Profile handbook. for

Profile handbook. for Profile handbook for March 2007 Logo For the logo, we have chosen a shape in conformity with the general visual direction. The logo is inspired by the shape of the product, and the circle also creates

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

WWW.CERT.DK. Introduction to DK- CERT Vulnerability Database

WWW.CERT.DK. Introduction to DK- CERT Vulnerability Database Introduction to DK- CERT Vulnerability Database By Peter Rickers and Mikael Stamm 1 Fundamental Idea Securing of networks, in-house and externally Savings for the costumers Making admission to the correct

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

Samisk i barnehagen? Ei evaluering av Sametingets tilskuddsordning til barnehager. Marit Solstad Ingvild Nylund. NF rapport nr.

Samisk i barnehagen? Ei evaluering av Sametingets tilskuddsordning til barnehager. Marit Solstad Ingvild Nylund. NF rapport nr. Samisk i barnehagen? Samisk i barnehagen? Ei evaluering av Sametingets tilskuddsordning til barnehager Rapporten gir ei framstilling av samspillet mellom barnehagenes indre og ytre forutsetninger for å

Detaljer

Rett til samisk opplæring

Rett til samisk opplæring NF-rapport nr. 3/2011 Rett til samisk opplæring 20 ideal eller realitet 15 Karl Jan Solstad Annelin Gustavsen Marit Solstad 10 5 Rett til samisk opplæring ideal eller realitet av Karl Jan Solstad Annelin

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 6. desember 2012 Eksamenstid:

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet Therese Dille, PhD Bakgrunn Forskningsprosjekt (2008-2012) ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon Tilknyttet FoU-prosjektet

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

KR 62/12. Evaluering av Sørsamisk menighet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Oslo, 6.-7.

KR 62/12. Evaluering av Sørsamisk menighet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Oslo, 6.-7. DEN NORSKE KIRKE KR 62/12 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 6.-7. desember 2012 Referanser: SKR 16/12, SKR 31/12 Saksdokumenter: KR 62.1/12 Brev fra FAD.pdf KR 62.2/12 Saksdokument_SKR_16_12.pdf

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Public participation regarding Nordland County s «Regional Plan for Climate Change»»

Public participation regarding Nordland County s «Regional Plan for Climate Change»» Public participation regarding Nordland County s «Regional Plan for Climate Change»» Dag Bastholm planning and enviroment director Nordland County Council www. nfk.no Nordland Nordland in Europe Population

Detaljer

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Mål Målet i Green Drive Region er at 10 % av alle personbiler i Indre Skandinavia

Detaljer

TIDLIGFASE CASE. Hvilke erfaringer har de prosjekterende og entreprenørene? Svein

TIDLIGFASE CASE. Hvilke erfaringer har de prosjekterende og entreprenørene? Svein TIDLIGFASE CASE Hvilke erfaringer har de prosjekterende og entreprenørene? Svein CASE TIDLIGFASE Gjennomført totalt fem workshop med entreprenører og prosjekterende. Delvis hver for seg, delvis sammen

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Norwegian KOOS, version LK1.0

Norwegian KOOS, version LK1.0 Nasjonalt Register for Leddproteser The Norwegian Arthroplasty Register,c. Bergen 15 May 2007 Norwegian KOOS, version LK1.0 The KOOS form was translated into Norwegian in the following way. Translation

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences Page 1 UNIVERSITY OF OSLO Faculty of Mathematics and Natural Sciences Exam in BIO4210/9210 Classification and Phylogeny Day of exam: 13. December 2011 Exam hours: 9.00-12.00 (3 hours) This examination

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

LUFTDYKTIGHETSP ABUD

LUFTDYKTIGHETSP ABUD MERK! For at angjeldende flymateriell skal være luftdyktig må påbudet være utført til rett tid og notat om utførelsen ført inn i vedkommende iournal med henvisniniz til denne LDPs nummer. Luftartstilsynet

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge VEIEN TIL 2050 Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge Et globalt marked i endring Verdens ressursutnyttelse er ikke bærekraftig Kilde: World Business Council for Sustainable Development, Vision 2050 Vision

Detaljer

Fra plan til praksis. Erfaringer med Kunnskapsløftet Samisk (LK06S) NF-rapport nr. 6/2010

Fra plan til praksis. Erfaringer med Kunnskapsløftet Samisk (LK06S) NF-rapport nr. 6/2010 NF-rapport nr. 6/2010 Fra plan til praksis Erfaringer med Kunnskapsløftet Samisk (LK06S) 20 15 Karl Jan Solstad (red.) Mikkel Bongo Leif Eriksen Sidsel Germeten Kitt Lyngsnes Marit Solstad 10 5 FRA PLAN

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Kommunestørrelse og lokaldemokratiet

Kommunestørrelse og lokaldemokratiet Kommunestørrelse og lokaldemokratiet Innledning Risør kommune 28 mai 2015 Linda Hye og Morten Øgård Stipendiat og Professor Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag Universitetet i Agder/UC-Berkeley

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier

Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier Bodil Hansen Blix Senter for omsorgsforskning Nord 22. oktober 2014 Agenda Bakgrunn Noen resultater Faculty of health

Detaljer

DISTRIKTSRØNTGEN. Høgskolen i Sørøst-Norge

DISTRIKTSRØNTGEN. Høgskolen i Sørøst-Norge DISTRIKTSRØNTGEN 216 kommuner i Norge er definert som distriktskommuner ( mer enn 50 km fra et sykehus) 47 kommuner tilbyr distrikts røntgen (12 sentre) ( Bønes, 2014) Ulike modeller for organisering:

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 av 6 Vurdering Ferdighet: Trinn: Tema: Skriving 8. 10. trinn Formal letter Her finner dere forslag til ulike typer vurdering: 1. Underveisvurdering (fra lærer), inkl. faglig samtale 2. Halvårsvurdering

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Nye databasar og systematiske litteratursøk

Nye databasar og systematiske litteratursøk Nye databasar og systematiske litteratursøk Eksempel frå tema innan barnevern Gerd Vik Biblioteket Sogndal 25.11.2015 Nye databasar frå 2015 Frå 1.januar 2015: Wiley Online (Oria skal finne artiklane)

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer