Samisk Språkundersøkelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samisk Språkundersøkelse"

Transkript

1 NF-rapport nr. 7/ Samisk Språkundersøkelse Karl Jan Solstad (red.) Áila Márge Varsi Balto Vigdis Nygaard Eva Josefsen Marit Solstad 10 5

2 SAMISK SPRÅKUNDERSØKELSE 2012 av Karl Jan Solstad (red.) Áila Márge Varsi Balto Vigdis Nygaard Eva Josefsen Marit Solstad NF-rapport nr. 7/2012 ISBN-nr.: ISSN-nr.:

3 P.b. 1490, 8049 Bodø Tlf.: /Telefaks: REFERANSESIDE - Rapporten kan også bestilles via nf@nforsk.no Tittel Samisk språkundersøkelse 2012 Forfattere Karl Jan Solstad, Aíla Márge Varsi Balto, Vigdis Nygaard, Eva Josefsen og Marit Solstad Prosjekt: Samisk språkundersøkelse 2012 Sammendrag. Rapporten kartlegger den samiske språksituasjonen ut fra en kvantitativ undersøkelse på individnivå og kasusstudier i 12 kommuner. Det er store variasjoner i språkferdigheter og profilen på denne mellom nord-, lule- og sørsamisk. I samiske kjerneområder brukes samisk i mange ulike samhandlingssituasjoner. I lulesamisk område er språkferdighetene ennå relativt sterke, men språket brukes på færre arenaer. I småkommuner fra Finnmark til nordre Nordland er det i dag få som behersker samisk. For sørsamisk språk har en tidlig fornorskning til en viss grad blitt snudd til en revitalisering, men dette har ført til et mer skriftbasert språk. Økt bruk av samisk språk følger der kommuner og samiske miljø samarbeider. Tilgang til opplæring i samisk på skolen er ennå mangelfull. Også voksne har interesse av opplæringstilbud i samisk. Rapporten danner et godt empirisk grunnlag for videre arbeid for å styrke de samiske språkene i Norge. Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Nordlandsforskning Offentlig tilgjengelig: Ja ISBN nr Ant. sider og bilag: 224 Prosjektansvarlig (sign): Karl Jan Solstad Forskningsleder: Terje Olsen Oppdragsgiver: Sametinget Oppdragsgivers referanse NF-rapport nr.: 7/2012 ISSN Dato: Juni 2012 Emneord: Samisk språk, lulesamisk, nordsamisk, sørsamisk, opplæring, språkbruk, urfolk, samiske forhold Keywords: Sami languages, Lule-Sami, North-Sami, South- Sami, language education, language usage, indigenous peoples, Samisk issues Salgspris NOK 250,- Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyright rettigheter.

4 FORORD Samisk språkundersøkelse 2012, som nå legges fram i rapports form, er utført gjennom et samarbeid mellom forskere ved Norut Alta og Nordlandsforskning på oppdrag fra Sametinget. Involverte medarbeidere ved de to institusjonene har for Norut Alta vært Eva Josefsen, Vigdis Nygaard og Áila Márge Varsi Balto og for Nordlandsforskning Marit Solstad og Karl Jan Solstad, med sistnevnte som formell prosjektleder. Det er også disse forskerne som er forfattere av rapporten. Arbeidet som starta opp ut på høsten 2011 har vært særdeles interessant, men også svært utfordrende. Forskning som gjelder minoriteter er underlagt særlig strenge krav fra Personvern- og datatilsyn, noe som kompliserer så vel innhenting av empirisk materiale som rapportering. Rapporten bygger på to typer data. Det gjelder først det vi kan kalle nærstudier at et utvalg kommuner med samisk innslag. Den andre typen data er ei kartlegging basert på spørreskjema til et stort antall personer. Det er denne siste typen data som det har vært spesielt krevende å få inn på tilfredsstillende måte. Hensikten med kommunestudiene var å få innsikt i hvilke vilkår samisk språk har rundt om i landet, og hvorvidt kommunene legger til rette for at samer, det samme hvor de bor, skal få innfridd sine rettigheter til opplæring i og eventuelt også på samisk. Vi vil takke representanter for kommunale etater og organisasjoner og enkeltpersoner som alle villig brukte av sin tid til samtaler under våre besøk. Svarprosenten på kartleggingsdelen av undersøkelsen vår kunne vi ønskt oss bedre. Vi har ikke fått inn data som gir grunnlag for presise svar på spørsmål av typen hvor mange nord-, lule- eller sørsamiske språkbrukere har vi i landet. Når det er sagt, har de nærmere 2000 personer som har fylt ut våre spørreskjema, gitt oss verdifull informasjon om egne språkferdigheter, om hvor og med hvem samisk blir bruk, om hindringer for mer bruk av språket, om opplæringsbehov osv. En takk til alle disse! Endelig vil vi takke Språkavdelingen i Sametinget for godt samarbeid både om den konkrete gjennomføring av oppdraget og om reint faglige forhold ved arbeidet. Kanskje gir undersøkelsen ikke så presise svar oppdragsgiver gjerne ønsker seg, men vi er frimodige nok til å tru at så vel faglige avdelinger i Sametinget som den 1

5 politiske delen, vil finne mye interessant og verdifullt stoff som vil være til hjelp i det videre arbeid for samisk språk. Bodø/Alta, juni

6 Innhold FORORD... 1 TABELLER... 7 FIGURER... 8 SAMMENDRAG SUMMARY BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLINGER BRUKEN AV SAMISK SPRÅK - TREKK I DEN HISTORISKE UTVIKLINGA TIDLIGERE KARTLEGGINGER OVER BRUKEN AV SAMISK SPRÅK MÅL OG AMBISJONER FOR SAMISK SPRÅKUNDERSØKELSE OPPLEGG OG GJENNOMFØRING METODISKE OVERLEGGINGER KASUSSTUDIENE Valg av kasus Gjennomføring av feltarbeidene Vurdering av det kvalitative materialet KARTLEGGINGSDELEN Innledende overveielser Definering av utvalg Utvikling av spørreskjema Gjennomføring av datainnsamlinga Vurdering av kartleggingsmaterialet SAMLA VURDERING AV MATERIALET SPRÅKSITUASJONEN I UTVALGTE KOMMUNER FORMELLE BESTEMMELSER OM BRUK AV SAMISK SPRÅK...39 SAMISK SPRÅK I KOMMUNER INNENFOR FORVALTNINGSOMRÅDET UNJÁRGGA GIELDA/ NESSEBY KOMMUNE Om Nesseby kommune Det samiske språkets stilling i kommunen Samiske institusjoner Samisk i skole og utdanning Språklig tilrettelegging i helse- og sosialsektoren Næringsliv og fritidsaktiviteter Drøfting GUOVDAGEAINNU SUOHKAN/KAUTOKEINO KOMMUNE Om Kautokeino kommune Det samiske språkets stilling i kommunen

7 3.3.3 Samiske institusjoner Samisk språk i kommunens politiske og administrative arbeid Samisk i opplæring Tilrettelegging i helsesektoren Drøfting GAIVUONA SUOHKAN - KÅFJORD KOMMUNE Om Kåfjord kommune Det samiske språkets stilling i kommunen Samiske institusjoner og organisasjoner Språkopplæring i barnehage og skole Bruk av samisk i helseinstitusjoner Det samiske språket, bruk og status Drøfting DIVTASVUONA SUOHKAN - TYSFJORD KOMMUNE Om Tysfjord kommune Samiske institusjoner Samisk i kommunens politiske og administrative arbeid Samisk i skole og opplæring Tilrettelegging i helse- og omsorgstjenesten Det samiske språkets status og bruk i kommunen Drøfting SNÅASEN TJIELTE - SNÅSA KOMMUNE Om Snåsa kommune Samiske institusjoner Samisk språk i kommunens politikk og forvaltning Samisk i skole og opplæring Tilrettelegging i helse- og sosialsektoren Konklusjon SAMISK SPRÅK I SMÅKOMMUNER UTENFOR SAMISKE SPRÅKFORVALTNINGSOMRÅDE KVALSUND KOMMUNE Samisk språk i Kvalsund kommune Samisk språk i kommunepolitikk, forvaltning og tjenesteyting Samisk språkopplæring Samisk i helsesektoren Samiske institusjoner og organisasjoner Et grunnlag for samisk kulturell og språklig mobilisering? Kvalsund - en oppsummering SKÅNLAND KOMMUNE Om Skånland kommune Det samiske språkets stilling Samiske institusjoner og organisasjoner Samiske hensyn i kommunal politikk og administrasjon Situasjonen for det samiske i skole og utdanning Tilrettelegging i helse- og sosialsektoren Har samisk noen plass i nærings- og samfunnsliv for øvrig?

8 3.8.8 Drøfting HATTFJELLDAL Om Hattfjelldal kommune Det samiske innslag i kommunen Samiske institusjoner og organisasjoner Samiske hensyn i kommunal politikk og administrasjon Situasjonen for det samiske i skole og utdanning Tilrettelegging i helse og sosialsektoren Har samisk noen plass i nærings- og samfunnsliv for øvrig? Drøfting RØROS KOMMUNE Om Røros kommune Samiske institusjoner Samiske hensyn i kommunens virksomhet Samisk i skole og utdanning Tilrettelegging i helse- og sosialsektoren Drøfting SAMISK SPRÅK I BYKOMMUNER TROMSØ KOMMUNE Om kommunen Samiske institusjoner og organisasjoner Samiskopplæring Bruk av samisk språk i Tromsø Tromsø kommune inn i samisk språkforvaltningsområde? Drøfting BODØ KOMMUNE Om kommunen Historisk framvekst av samiske institusjoner Samisk i kommunens politiske og administrative arbeid Det samiske språkets stilling innen skole og utdanning Språksituasjonen i helse- og omsorgstjenesten Øvrig bruk av samisk språk i Bodø kommune Drøfting OSLO KOMMUNE Om Oslo kommune Samiske institusjoner og organisasjoner Samiske hensyn i kommunal politikk og administrasjon Situasjonen for det samiske i skole og utdanning Andre forhold Drøfting AVSLUTTENDE OPPSUMMERING OG DISKUSJON KVANTITATIV ANALYSE EN BESKRIVELSE AV DET INNSAMLEDE MATERIALET SPRÅKKUNNSKAPER

9 4.3 SPRÅKFERDIGHETSPROFILER Språkferdigheter blant nordsamer Språkferdigheter blant lulesamer Språkferdigheter blant sørsamer Sammenlignende differanseprofiler for nord-, lule- og sørsamisk SPRÅKBEHERSKELSE AV SAMISK SPRÅK I FORVALTNINGSKOMMUNENE BLANDINGSSPRÅK SAMISK- NORSK EN TRUSSEL MOT DE SAMISKE SPRÅKENE I NORGE? OPPVEKSTSPRÅK BRUK AV SAMISK SPRÅK Språkvalg Språkrelasjoner Samiske språkarenaer OPPLÆRING I SAMISK Egen og barns opplæring i samisk Interesse for voksenopplæring i samisk SAMMENFATTENDE DRØFTING KONKLUSJON SPRÅKSITUASJONEN FOR SAMISKE SPRÅK UNDER ULIKE FORUTSETNINGER OPPLÆRING I SAMISK MULIGE INNSATSOMRÅDER FORSLAG TIL TILTAK REFERANSER VEDLEGG

10 TABELLER Tabell 1 Informanter etter informantkategori og kommunetype. Antall Tabell 2 Fordeling etter kjønn og alder. Prosent kvinner og totalt antall i hver av aldersgruppene. (Vedlegg 2, spm. 1 og 2) Tabell 3 Fordeling etter tilhørighet til samisk språkgruppe. Antall og prosenter. (Vedlegg 2, spm. 4) Tabell 4 Kvinneandel blant respondentene fra de ulike samiske språkgruppene. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 2 og 4) Tabell 5 Fordeling etter kommunetype. Antall og prosenter. (Vedlegg 2, spm. 5) Tabell 6 Fordeling etter egen kommunegruppering for det nordsamiske området. Antall og prosenter. (Vedlegg 2, spm. 5) Tabell 7 Muntlige språkferdigheter etter samisk språkgruppe. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 4 og 7) Tabell 8 Muntlige språkferdigheter etter kjønn og språkgruppe. Prosenter innen hver gruppe som kan samisk flytende, veldig godt og bra. (Vedlegg 2, spm. 2, 4 og 7) Tabell 9 Hvor godt nordsamer forstår samisk etter alder. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 10 Hvor godt nordsamer snakker samisk etter alder. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 11 Hvor godt nordsamer leser samisk etter alder. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 12 Hvor godt nordsamer skriver samisk etter alder. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 13 Hvor godt lulesamer forstår samisk etter alder. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 14 Hvor godt lulesamer snakker samisk etter alder. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11). 134 Tabell 15 Hvor godt lulesamer leser samisk etter alder. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 16 Hvor godt lulesamer skriver samisk etter alder. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 17 Hvor godt sørsamer forstår samisk etter alder. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 18 Hvor godt sørsamer snakker samisk etter alder. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 19 Hvor godt sørsamer leser samisk etter alder. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 20 Hvor godt sørsamer skriver samisk etter alder. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Tabell 21 Språkvalg for utvalgte grupperinger. Prosentdel fra hver respondentgruppe til venstre i tabellen som ønsker å uttrykke seg på henholdsvis samisk eller norsk når de er opprørte eller vil snakke om nære ting. Antall og andel som angir norsk, samisk eller annet språk innen ulike kommunegrupperinger og samiske språk

11 Tabell 22 Valg av samisk for ulike respondentgrupper. Prosentdel samiskspråklige innen hver gruppering som velger alltid eller som oftest å snakke samisk med personer som kan en del samisk. (Vedlegg 2, spm. 4, 7 og 12) Tabell 23 Prosentdel samiskspråklige som oppgir at det er bestemte personer de synes det er vanskelig å snakke samisk med for ulike respondentgrupper. (Vedlegg 2, spm. 14) Tabell 24 Prosentdel samiskspråklige som oppgir å bruke samisk i samtale med personer og grupper til venstre i tabellen. (Vedlegg 2, spm. 13) Tabell 25 Andel som arbeider i en samisk institusjon fordelt på arbeidsmarkedstilknytning. Antall. Prosenter i parentes i randfordelingene. (Vedlegg 2, spm. 9 og 10) Tabell 26 Samisk språkbeherskelse blant ansatte i samiske institusjoner. Prosenter. (Vedlegg 2, spm.4, 7 og 10) Tabell 27 Samiskopplæring etter alder. Prosenter og antall i gruppene. (Vedlegg 2, spm. 8) Tabell 28 Samiskopplæring for respondentenes barn etter språknivå (ingen, 2.-språk, 1.- språk) og skoletrinn. Prosenter viser andel av respondentenes barn som får opplæring i samisk fordelt på opplæringstrinn. (Vedlegg 2, spm. 22) Tabell 29 Ønske om egen opplæring i samisk etter språkgruppe. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 4 og 26) FIGURER Figur 1 Antall respondenter i ulike aldergrupper. (Vedlegg 2, spm. 1) Figur 2 Samiskkunnskaper for sørsamer, lulesamer og for utvalgte grupper nordsamer. Prosenter som oppgir å beherske samisk flytende/veldig godt eller bra. (Vedlegg 2, spm. 5 og 7) Figur 3 Nordsamisk språkprofil. Prosentdel nordsamer som rapporterer å beherske de fire ferdighetskategoriene på de to høyeste nivå etter alder. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Figur 4 Lulesamisk språkprofil. Prosentdel lulesamer som rapporterer å beherske de fire ferdighetskategoriene på de to høyeste nivå etter alder. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) * For de eldste er forståelsen av samisk og snakkeferdighetene på samme nivå, slik at rød linje ligger oppå og dekker en blå linje Figur 5 Sørsamisk språkprofil. Prosentdel sørsamer som rapporterer å beherske de fire ferdighetskategoriene på de to høyeste nivå etter alder. (Vedlegg 2, spm. 1, 4 og 11) Figur 6 Differanseprofil for forholdet mellom å forstå godt og snakke godt samisk for hvert av de tre samiske språkene nord-, lule- og sørsamisk etter alder. Prosentdifferanser. (Vedlegg 4, spm. 1, 4 og 11)

12 Figur 7 Differanseprofil for forholdet mellom å forstå godt og skrive godt samisk for hvert av de tre samiske språkene nord-, lule- og sørsamisk etter alder. Prosentdifferanser. (Vedlegg 4, spm. 1, 4 og 11) Figur 8 Differanseprofil for forholdet mellom å snakke godt og skrive godt samisk for hvert av de tre samiske språkene nord-, lule- og sørsamisk etter alder. Prosentdifferanser. (Vedlegg 4, spm. 1, 4 og 11) Figur 9 Grad av forståing av samisk for samer i forvaltningskommunene. Prosentdel som rapporterer å forstå mye eller alt. Antall i kommunene er fra venstre til høyre i figuren som følger: 152, 106, 71, 39, 68, 39, 50 og 18. (Vedlegg 2, spm. 5 og 11) Figur 10 Ferdigheter i å snakke samisk for samer i forvaltningskommunene. Prosentdel som behersker ferdigheten på de to høyeste av fire nivå. Antall som i Figur 9 over. (Vedlegg 2, spm. 5 og 11) Figur 11 Språkblandingsprofiler. Fordeling på spørsmålet I hvor stor grad bruker du norske ord når du snakker samisk i dagligtale? for utvalgte nordsamiske kommuner og for lule- og sørsamisk. (Vedlegg 2, spm. 4, 5 og 17) Figur 12 Grafisk framstilling av oppvekstspråk for hver av de tre samiske språkene etter alder. Figuren er basert på antall respondenter i hver språk og aldersgruppe. N (NS) 1309; N (LS) 168; N (ss) 162. (Vedlegg 2, spm. 1, 3 og 4) Figur 13 Beherskelse av muntlig samisk etter oppvekstspråk. Bare nordsamisk. Prosenter. N (bare samisk) 426; N (samisk og norsk) 212; N (bare norsk) (Vedlegg 2, spm. 3 og 7) Figur 14 Samisktalende personer i den enkeltes omgangskrets for samer innenfor de ulike grupperinger. Prosentdel som rapporterer at mange eller de fleste innen hver kategori til høyre i figuren er samisktalende. Grunnet noe varierende svarprosenter, er prosentene basert på noe ulike antall, men er for gruppene fra venstre mot høyre om lag slik: 400, 140, 120, 330, 125 og 110. (Vedlegg 2, spm. 5 og 20) Figur 15 Valg av samisk som samtalespråk for grupper beskrevet til høyre i figuren. Antall i gruppene ovenfra og ned som følger: 1419, 527 og 98. (Vedlegg 2, spm. 4, 7 og 12) Figur 16 Ulike grunner til at det er lett å velge norsk selv om en kunne ha brukt samisk når en snakker med en annen som kan en del samisk. N = (Vedlegg 2, spm. 12 og 21) Figur 17 Samtalepartnere på samisk for sørsamer (N=120), lulesamer (N=115), nordsamer i Alta/Tromsø (N=140) og nordsamer i forvaltningskommunene i Finnmark (N=405). Prosenter Figur 18 Prosentdel som snakker samisk ( nesten bare ) og som snakker begge språk ( noe oftere samisk og like mye ) på ulike arenaer. Utgangspunktet er de som kan samisk når de har noen å prate samisk med på den aktuelle arenaen Figur 19 Andel innen ulike aldersgrupper som bruker minst like mye samisk som norsk på ulike arenaer oppgitt til høyre i figurfeltet. (Antall respondenter hjemme: 923, på besøk: 997, i naturen: 993, i sosiale medier 782). (Vedlegg 2, spm. 5 og 19)

13 Figur 20 Andel innen ulike aldergrupper som bruker minst like mye samisk som norsk på ulike arenaer oppgitt til høyre i figuren. (Antall respondenter: På butikken: 756, på religiøse samlinger 589, på fritidsaktiviteter: 588 og i frivillig eller politisk arbeid: 627) (Vedlegg 2, spm. 5 og 19) Figur 21 Bruk av samisk i private sammenhenger i de ulike språkforvaltningskommunene. Prosenter som rapporterer å bruke like mye samisk og norsk eller mest samisk i ulike sammenhenger. (Vedlegg 2, spm. 5 og 19) Figur 22 Bruk av samisk i organisasjonslivet for forvaltningskommuner for samisk språk. Prosenter som rapporterer å bruke like mye samisk og norsk eller mest samisk på de ulike arenaene. (Vedlegg 2, spm. 5 og 19) Figur 23 Bruk av tjenester på samisk i forvaltningskommunene for samisk språk. Prosenter som rapporterer å bruke like mye samisk og norsk eller mest samisk i ulike samhandlingssituasjoner til høyre i figuren. (Vedlegg 2, spm. 5 og 19) Figur 24 Bruk av samisk i offentlige tjenester i forvaltningskommuner for samisk språk. Prosenter som rapporterer å bruke like mye samisk eller mest samisk overfor ulike kommunale tjenester. (Vedlegg 2, spm. 5 og 19) Figur 25 Tilfredshet med offentlig tjenestetilbud på samisk i forvaltningskommuner for samisk språk. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 5 og 16) Figur 26 Grunner til at egne barn ikke får opplæring i samisk. Prosenter. (Noe varierende svarprosenter på de ulike alternativene til venstre på figuren. N i området ) (Vedlegg 2, spm. 25) Figur 27 Faktorer som kan ha betydning for å ta samiskopplæring. Prosenter. (Vedlegg 2, spm. 27) Figur 28 Vektlegging av opplæring på begynnernivå. Andel respondenter innen hver gruppe. (Vedlegg 2, spm. 27) (N nederst til øverst: 83, 64, 62, 171, 66, 60) Figur 29 Betydningen av snakkegruppe for gjennomføring av samisk språkopplæring. (Vedlegg 2, spm. 27) (N nederst til øverst: 86, 64, 67, 170, 66, 62) Figur 30 Betydningen av formell kompetanse for å ville gå i gang med (mer) opplæring i samisk. (Vedlegg 2, spm. 27) (N nederst til øverst:89, 64, 60, 165, 64, 62) Figur 31 Betydningen av betalt permisjon for å gjennomføre ønsket opplæring i samisk. (Vedlegg 2, spm. 27) (N nederst til øverst: 86, 666, 59, 159, 66, 62) Figur 32 Betydningen for foreldre med barn i skolen av at opplæring i samisk knyttes opp mot barns skolegang. (Vedlegg 2, spm. 27) (N nederst til øverst: 42,27,23, 68, 27, 25)

14 SAMMENDRAG Denne rapporten er utført på oppdrag fra Sametinget som sammen med FAD og KD i 2011 tok initiativ til ei kartlegging av bruken av samiske språk i Norge. Dette initiativ må ses i sammenheng med den usikkerhet som rår om den faktiske språksituasjonen og som dermed vanskeliggjør så vel prioritering av tiltak for hvordan disse språkenes stilling kan styrkes, som vurdering av hvordan det enkelte tiltak best kan gjennomføres. I generelle vendinger formulerte Sametinget formålet med undersøkelsen slik: skaffe en oversikt over hvor mange som behersker hvert av de samiske språkene muntlig og skriftlig, i hvilke sammenhenger de bruker språket og i hvor stor grad samisk språk brukes som samhandlingsspråk i barnehage, skole, jobb, utdannelse, fritid, lokalsamfunn og i frivillig eller politisk arbeid. For å ha en populasjon å gå ut fra, har vi tatt utgangspunkt i Sametingets valgmanntall som er det eneste offentlige register over samer i Norge. Med nesten kan dette registeret regnes å inkludere nesten halvparten av voksne samer (minst 18 år). Det blei gjort et utvalg for vår kartlegging på 5000 personer slik: Alle registrerte fra Sør-Samisk valgkrets, alle fra de kommuner i Nordland fylke som kan regnes å representere det lulesamiske området, og endelig et utvalg på ca. 30 % av valgmanntallsregistrerte i landet for øvrig. På denne måten ville vi sikre oss tilstrekkelig representasjon i utvalget fra de samiske minoritetsspråkene lule- og sørsamisk. Spørreskjema, gjennom post og elektronisk, blei sendt ut. Etter purring nådde vi opp til en svarprosent på nærmere 40, men svarprosenten varierte betydelig fra språkgruppe til språkgruppe. Den var dårligst for de små samiske språkene, og særlig for lulesamisk. Disse forhold svekker undersøkelsen noe. Det kan dessuten stilles noe spørsmål med hvorvidt de som registrerer seg i valgmanntallet utgjør et representativt utvalg av alle voksne samer. I tillegg til denne kartlegginga baserer studien seg på dybdestudier i 12 utvalgte kommuner med større eller mindre samisk innslag, hvor alle tre samiske språkgrupperinger er representert, og hvor kommuner så vel innenfor forvaltningsområdet for samisk språk som utenfor er med. Viktige tema for denne delen av studien er den generelle situasjonen for samisk språk i kommunen, bruk av samisk i kommunal tjenesteyting, hensynet til det samiske i kommunal 11

15 planlegging, tilbud innen skole og barnehage og helse- og sosialsektoren. Denne kvalitative delen av studien må tillegges like stor vekt som kartleggingsdelen. Til sammen gir disse to empiriske tilnærmingene et bra grunnlag for å beskrive situasjonen for samisk språk i Norge. De største vanskelighetene i forhold til oppdraget er knyttet til mer eksakte tallfestinger av språkbrukere på hvert av de tre samiske språkene. Strengt tatt gir ikke vårt materiale grunnlag for annet enn kvalifiserte gjetninger. Vi har derfor i stor grad basert analysene på andeler. Dette gir viktig informasjon om hvor sterkt samisk språk står i ulike områder, om relative ferdigheter i ulike aspekter av språket (forstå, snakke, lese og skrive), og om ulikheter i tilgang til språkarenaer og kommunikasjonspartnere. I det kvalitative materialet opererer vi med tre kommunetyper: kommuner innenfor språkforvaltningsområdet, små kommuner utenfor forvaltningsområdet og bykommuner. Forvaltningskommuner hvor de fleste innbyggerne er samer, eller hvor samiskspråklige utgjør en betydelig andel av befolkningen, vil ha andre betingelse for språkarbeid enn områder hvor samisk er på vikende front. I vårt materiale kan nærmere halvparten av de som tilhører nordsamisk språkgruppe nordsamisk på et rimelig bra nivå, og en tredjedel av lule- og sørsamene det samme i sine språk. De geografiske forskjellene er imidlertid store, ikke minst for nordsamisk språk. Kautokeino og Karasjok skiller seg fra resten av landet ved at omtrent alle forstår og snakker samisk, samt at samisk brukes på de fleste arenaer og i alle typer samhandling, om enn på noe ulikt nivå. Samisk språk står også sterkt i resten av språkforvaltningsområdet i Finnmark og i Tysfjord, men betydelig svakere i Lavangen, Kåfjord og Snåsa. For sørsamisk språk ser en tydelig at flere unge enn eldre kan språket slik at det har vært en revitalisering. For nordog lulesamisk var det en nedgang i språkferdighetene for mellomgenerasjonen, mens situasjonen også her er noe bedre blant de under tretti år. I Tysfjord er det særlig påtakelig at andelen som kan snakke samisk er svært lav for dem mellom 30 og 49 år. For flere av kasuskommunene i vårt materiale var det tidligere slik at samisk ble snakket overalt unntatt i skolen, mens det i dag bare er i barnehage og i skole at det snakkes samisk. Dette illustrerer et hovedproblem når målet er å bevare samisk: Det må finnes språkarenaer og språket må brukes i dagliglivet. I mange av de små kommunene utenfor språkforvaltningsområdet synes vilkårene for det samiske å avhenge av ildsjeler, i tillegg til kommunal innsats gjennom barnehage 12

16 og skole. I større bykommuner er det ressurssterke innflyttere som gjerne er initiativtakere og utgjør pressgrupper overfor kommunale og statlige instanser. I den kvantitative undersøkelsen kommer det tydelig fram at samisk er et språk som i særlig grad brukes hjemme og i naturen, men også opplæringssektoren er en viktig arena. I noen av forvaltningskommunene er samisk også et viktig samhandlingsspråk i offentlig administrasjon og innen helsesektoren. Situasjonen er særlig vanskelig i Tysfjord, der samisk heller ikke blir mye brukt blant venner. Det er også store variasjoner i bruk av samisk i det offentlige rom (butikk, kafé). Hvis vi ser på forvaltningskommunene for samisk språk, oppgir rundt fire av fem av respondentene i Tysfjord, Karasjok og Kautokeino å bruke samisk i jobbsammenheng. Også i Snåsa er andelen som bruker samisk på jobb relativt høy, med to av fem. Mens samisk nok kan brukes i de fleste typer jobber i Karasjok og Kautokeino, er dette ikke tilfellet i Tysfjord og på Snåsa. Dette indikerer, slik feltarbeidet også gjorde, at samiske institusjoner er svært viktige som språkarenaer der det finnes færre slike i samfunnet for øvrig. Språklig samhandling er avhengig av samtalepartnere. I denne undersøkelse har spørsmålene i stor grad vært knyttet til bruk av samisk i kommunikasjon med andre som kan en del samisk. Muligheten til å praktisere språket er imidlertid svært ulik avhengig av hvor mange potensielle samisktalende samtalepartnere en har. Tilgang til samtalepartnere følger i stor grad mønsteret for ferdigheter og bruk av samisk. For sørsamer er slekt- og familie av særlig betydning. Både det kvantitative og det kvalitative materialet viser at det er tydelige forskjeller mellom kommuner både innenfor og utenfor språkforvaltningskommunene i forhold til kommunenes evne og vilje til å fronte og dra lasset sammen med samiske organisasjoner og institusjoner. I kommuner der lokalpolitikerne har en positiv tilnærming til samisk språk, har de også en mer offensiv og praktisk tilnærming. Samarbeid er en nøkkelfaktor. At det ligger til rette for å bruke samisk språk, er ikke alltid tilstrekkelig for at språket faktisk blir brukt. Det bare én av fem sørsamer og én av tre lulesamer som oppgir å bruke samisk når de har muligheten til det. Selv blant nordsamer i språkforvaltningsområdet er det bare to av tre som oppgir som oftest å velge samisk dersom mulig. Samlet sett er begrensede ferdigheter en hyppig årsak. Men to av fem er til en viss grad redde for å gjøre feil, og svært mange oppgir at de synes det er særlig vanskelig å snakke samisk med de som kan språket godt. 13

17 Samlet sett får vi et bilde der videre opplæring i samisk er viktig, og til dels helt sentralt for oppblomstring av samisk språk. Når det gjelder våre respondenter, så fant vi at de økende lese- og skriveferdigheter for yngre aldersgrupper samsvarer bra med muligheten de har hatt til opplæring i samisk i oppveksten. Andelen av respondentenes barn som får samiskopplæring i dag, er på omtrent samme nivå som blant de yngste respondentene på undersøkelsen. Derimot viste undersøkelsen at mangelen på opplæringstilbud i samisk er den hyppigste årsaken til at unger i dag ikke får opplæring i samisk, til tross for sine rettigheter. Halvparten av lule- og sørsamene som svarte på denne undersøkelsen oppgir at de ønsker opplæring i samisk. Andelen nordsamer er lavere, men det kan komme av at flere tross alt behersker samisk på et nivå som gjør det mindre aktuelt med videre opplæring. Det er et stort behov for begynneropplæring. Det er en forutsetning for en tredjedel av respondentene, mens nesten like mange synes det vil være ønskelig. Det er også svært viktig for mange at opplæringen finner sted i deres eget lokalmiljø. Betydningen av tilgjengelighet reflekteres dessuten i at mange ønsker fleksibel tilrettelegging (nettbasert) og samlingsbaserte opplegg. Det er ikke mange som anser formell utdanning som avgjørende, men mange ønsker snakkegrupper. Samtidig kom det fram via feltarbeidet at behovet for fagpersoner med samisk språkkompetanse er svært stort. Det er viktig at formell utdanning på høyere nivå ikke går på bekostning av begynnerkurs, og vice versa. Konklusjonen på dette arbeidet er at det er svært store forskjeller i språkferdigheter, bruksarenaer og språkholdninger både mellom språkgrupper og i ulike deler av landet. Undersøkelsen kan derfor ikke gi noen generell oppskrift på tiltak, men heller brukes som et grunnlag for å kunne utvikle mer skreddersydde tiltak rettet mot den lokale situasjonen det skal iverksettes i. Dette innebærer at tiltak må bli skreddersydd for den lokale språksituasjonen. Vi har likevel presentert noen generelle anbefalinger for å styrke de samiske språkene. 14

18 SUMMARY This report results from an initiative by the Sami Parliament in cooperation with the Ministry of Administration and the Ministry and Education to review the usage of Sami languages in Norway. The need for such a survey is connected to the prevailing uncertainty regarding the actual language situation, which in turn makes it difficult to make priorities on how these languages can be strengthened. In general terms, the aim of this research, as formulated by the Sami Parliament, is: To create an overview of the number of oral and literate language users, the situations in which Sami languages are used, and the degree to which the languages are used for communication in relation to nursery school, school, work, education, spear time, in the local community and in voluntary and political work. The Sami electoral register is the only official register based on Sami identity and is thus used to define the target population for our investigation. With almost 14,000 registered, the electoral register may include approximately half the adult Sami population of 18 years and older. A sample of 5,000 individuals was drawn based on the following principles: Everyone registered in the South Sami election district; everyone registered in the Nordland County municipalities which represent the Lule Sami area; and finally, a sample of almost 30 % of those registered in the rest of the country. This procedure was chosen to secure sufficient representation of the minority Lule and Sami languages. The questionnaire was sent out by post, but included a link which also allowed for electronic replies. After reminders the response rate came close to 40 %, but it differed substantially from one language group to another. It was lowest for the Sami minority groups, and especially for the Lule Sami group. The reliability of the results are thus somewhat reduced, and one must also question the representativeness of the Sami register as a reflection of all Sami adults. In addition to this quantitative survey, the investigation is also based on case studies in 12 different municipalities with varying size of the Sami population, both within and outside the Sami Language Administration Area (SLAA), and including municipalities from the three main Sami languages. Important themes for these case studies are: the general situation for Sami language in the municipality, the place of Sami language in municipal services, the consideration 15

19 of Sami matters in municipal planning, Sami language services within the education and social and health sectors. This qualitative part of the investigation is as important as the quantitative part. These two research approaches taken together provide a sound empirical basis to picture the overall situation for the Sami language in Norway. There is a problem however, related to the demand for more exact figures on how many people have the mastery of each of the three Sami language. Strictly speaking, our data only allows for rough estimates. In presenting the case studies we made the following grouping of municipalities: municipalities within SLAA; rural municipalities outside this area; and urban municipalities. In SLAA municipalities where most are Samis and Sami speakers, the conditions for the use of Sami language are very different from those of municipalities in which Sami language has been in decline over a long period of time. In our data about half of those belonging to the North-Sami language group have a reasonable mastery og the North Sami language, whereas such a mastery level of their respective languages are for South Samis and Lule Samis only reached by around one third. There is, however, huge variation geographically, in particular for the North Sami language. Kautokeino and Karasjok stand out from the rest of the country as municipalities in which almost everyone understand and speak Sami, and are places where Sami is accepted as the medium of communication in all types of relationships and situations. Sami language also has a strong position in the rest of the SLAA municipalities in Finnmark and also in Tysfjord, but considerably weaker in the municipalities of Lavangen, Kåfjord and Snåsa. For the South Samis we observe clearly that more young than older people know the language. Both for the North and Lule Samis those belonging to the age groups in the middle (30-50 years old) had the poorest language skills. In several of the case municipalities Sami was previously spoken everywhere but in the schools. To day it may be in the school and kindergarten only that the Sami language is practised. This situation points to a main problem related to language survival: there must be places and circumstances in which to practise the language. In many of the rural municipalities not belonging to the SLAA, the situation for the Sami language seems to depend heavily on enthusiasts in addition to the by law regulated municipal provision through nursery school and compulsory education. In the cities there are more often young Sami 16

20 professionals taking initiatives and pressing the authorities to provide adequate services. Our quantitative date clearly demonstrates that the Sami language more than anything, is a medium for communication in the private sphere. In some of the SLAA municipalities Sami is also an important means of communication within public administration and in the social and health sector, in others the actual use of Sami is dismal. The perception of municipal services with regard to Sami language was particularly bad in Tysfjord. In this municipality the use of Sami among friends is also relatively limited. Among those from the SLAA municipalities Tysfjord, Karasjok og Kautokeino, about four of five claim to apply Sami in their work. Also in Snåsa a relatively high proportion, two in five, report to practice Sami at work. In the Finnmark municipalities of Kautokeino and Karasjok the Sami language may be used in most types of job, which is not possible in Tysfjord and Snåsa. These findings indicate that Sami institutions are important arenas for language usage in places otherwise lacking such arenas. The qualitative as well the quantitative data demonstrate differences between municipalities, whether inside or outside the SLAA, regarding the ability and willingness to front the Sami issue and to cooperate locally with Sami organisations and institutions. In municipals where the local politicians share a positive attitude towards the Samis and their language, these politicians also indicate a more determined and practical approach. Cooperation is a key factor. Opportunities for using Sami are not always enough for actually practising it. Only one in every five South Sami and one in every three Lule Sami report using the language in situations where it can be used. Even within the North Sami SLAA municipalities only two of three claim to choose the Sami language most often when possible. A main reason for avoiding using Sami language are a feeling of insufficient skills and consequently a fear of making mistakes. Interestingly, many point to being particularly reluctant to apply Sami when talking to someone regarded as especially good Sami speakers. Our data underlines the importance of Sami language training at all levels as essential if the language is to thrive, or, in some cases, merely to survive. The improved skills in reading and writing Sami among the younger part of our sample, those between 18 and 30, correspond to the period in which we saw a 17

21 marked up-scaling of Sami instruction across school levels. The proportion of the respondents children receiving Sami language education is roughly at the same level as among the group of respondents. All the same, the study also suggest that lack of adequate Sami language provision, is the most common reason for children not receiving Sami instruction. Around half of the Lule and South Samis who responded to our questionnaire indicate that they should like to have more language training. In particular there is a high demand for elementary language training. A somewhat lower proportion of the North Sami ask for such training, in part due to the larger part of this group who already has the necessary skills. Most of those who want language instruction ask for such training to be provided locally. The importance of accessibility is also underlined by the preference for flexible arrangements, for instance a combination of net based distance education and gatherings. Only a few see formal training as essential, but many ask for arranging talk groups. As was strongly indicated in the case studies, there is a considerable demand for professionals with high level Sami language expertise. It is important that formal higher level language training is not giving priority at the expense of training at elementary level, or vice versa. A main conclusion from this study is the huge differences in language skills, in number of accessible arenas for the use of the Sami language and in terms of language attitudes between the three language groups and geographically within each of these groups. This means actions must be tailored to specific circumstances. We have nevertheless presented some general suggestions on how to strengthen the Sami languages. 18

22 1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLINGER Karl Jan Solstad 1.1 BRUKEN AV SAMISK SPRÅK - TREKK I DEN HISTORISKE UTVIKLINGA Et eget språk blir gjerne sett på som et svært viktig kjennetegn ved en folkegruppe som ønsker å oppfatte seg som et eget folk. Sjøl om samenes status som urfolk ikke bare er basert på eksistensen av et eget språk, er det samiske språkets stilling likevel også et uttrykk for hvor sterkt samene framstår som et eget folk, så vel internt innen den samiske folkegruppen som utad blant majoritetsbefolkningene i de aktuelle nasjonalstatene. Da samene, etter en prosess som kanskje kan tilbakeføres til FNs menneskerettserklæring i 1948, i 1988 fikk formalisert sine retter som eget folk gjennom en tilleggsparagraf til Grunnloven, paragraf 110A, blir nettopp språk eksplisitt nevnt og som det første av i alt tre forhold: Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe, kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv. Her omtales språk i entall, men samerettsutvalget har slått fast at sjøl om det i grunnlovsparagrafen er brukt entallsformen, så gjelder myndighetenes forpliktelser de ulike samiske språk eller dialekter (NOU 1984: 18). Budskapet i denne paragrafen står i sterk kontrast til det som lenge var offisiell nasjonal politikk overfor samer og samisk språk, da spesielt i hundreårsperioden fra midt på 1800-tallet fram til etter andre verdenskrig. Denne hundreårsperiode preges av aktiv fornorskningspolitikk overfor samer og kvener. Finnefondet fra 1851 som blant anna gav ekstra lønn til lærere som dokumenterte effektivt fornorskningsarbeid, Språkinstruksen fra 1880 som slo fast at lærere ikke skulle bruke samisk overfor barna så sant det ikke var uomgjængeligt fornødent, eget skoledirektørembete for Finnmark fra 1902, og etableringa av statsdrevne internatskoler i Finnmark fra samme tid var de viktigste innsatsfaktorene gjennom skoleverket for språklig avsamifisering av samiske barn (Reiersen 1915, Dahl 1976, Meløy 1980, Jensen 2005, Hoëm 2007, Solstad et al. 2009). Også på andre 19

23 måter kunne samisk språk komme under press, ikke minst ved at samer overfor alt av myndigheter i den norske nasjonalstaten var avhengig av å beherske norsk. Av spesiell interesse i denne sammenheng var en jordsalgslov av 1902 som satte krav om at den som skulle eie jord måtte være norskspråklig og at navnet på eiendommen også måtte være norsk (NOU 1984: 18, Tonstad 1985). Et minoritetsspråk vil ellers alltid være utsatt for press fra majoritetens språk, uten at dette er en følge av en aktiv språkpolitikk fra majoritetens side. Jo mer omfattende økonomisk og sosial samhandling det er mellom minoritets- og majoritetsbefolkninga, dess større må dette presset forventes å være. Borgos (1987) har redegjort for hvordan de spredte sjøsamiske bosettingene i Vesterålen gradvis blei språklig fornorska på og tidlig på 1800-tallet, og Eidheim (1973) beskriver hvordan sjøsamer i Finnmark kom under stadig større språklig og kulturelt press etter hvert som nye driftsformer i fiskeriene med større motoriserte fiskebåter, og gårdsdrift med krav til investeringer i bygninger og redskaper resulterte i større krav til samene om å beherske norsk språk for å kunne konkurrere med bumannen om ressurser og levebrød. Det blir også hevda at med pomorhandelens avvikling i 1917 mista sjøsamene i Finnmark og Troms en handelsforbindelse der samene stilte like sterkt som de norskspråklige, og at denne hendinga sånn sett også var et tilbakeslag for det samiske. Endelig må det i denne sammenheng pekes på at brenninga av Finnmark og Nord-Troms og evakueringa til reint norskspråklige områder lenger sør i landet for mange samer, ikke minst barna, representerte et tilbakeslag for samisk språk og kultur for øvrig (Sámi instituhtta 1990). Uten at det her er rom for noen omfattende redegjørelse og dokumentasjon av de prosesser, både de uformelle som et minoritetsspråk utsettes for, og de aktive tiltak fra nasjonalstatens side, er det uten videre klart at disse til sammen har hatt dramatiske konsekvenser for utbredelsen av samisk språk. Effektene har vært størst i alle de områder der samer og andre nordmenn har levd i sterk samhandling og der samene har vært i mindretall. Det gjelder de nordsamiske sjøsamebygdene og det gjelder sørsamene. Lulesamene har til en viss grad vært i ei særstilling. Fram til ut på 1950-tallet, da størsteparten av de norske lulesamene ennå bodde heller isolert i de ulike fjordarmene til indre Tysfjord, var presset mot fornorskning relativt begrensa til det som skjedde gjennom skolen, og også for skolens del blei Tysfjord lenge fritatt fra den strenge formelle fornorskningspolitikken (Evjen 2004). Med boligaksjonen og massiv avfolking av samiske bosettinger i indre Tysfjord og etablering av en lulesamisk ghetto i området 20

24 rundt Drag, kom også det lulesamiske språket under et sterkere fornorskningspress. Det er neppe for sterkt å si at den heilomvending fra nasjonalstatens side i språkpolitikken som vi har sett fra 1990-tallet og utover, kom i ellevte time. For mange samer var språket allerede tapt. Ulike språkdiskriminerende tiltak og øvrige prosesser i samfunnet, fikk etter hvert mange samiske foreldre til sjøl å være aktive og, er det grunn til å tru, særlig effektive fornorskere overfor sine barn. Denne prosessen var kanskje særlig virksom på og 1960-tallet (Solstad et al. 2009). I det dette skrives (våren 2012) pågår det i media en debatt om hvor stor skyld samiske foreldre sjøl har hatt for den generasjon av samer som slik tapte sitt morsmål ved at foreldra ikke bare var bevisste på at barna skulle lære norsk, men også på at de ikke skulle lære samisk. Forklaringa på denne holdninga fra mange samiske foreldre er trulig enkel. De ville spare sine barn for den diskriminering og de mange praktiske vanskeligheter de sjøl hadde opplevd på grunn av dårlige kunnskaper i majoritetens språk. Den erkjennelse at læring og beherskelse av ett språk snarere styrker enn hemmer læring av andre språk, er av forholdsvis ny dato, i alle fall for folk flest. Likevel, slik det også framgår av den pågående debatten, kan det også i dag være mange foreldre som ikke gir barna sine den støtte og oppmuntring for samiskopplæringa som er nødvendig. Vi har her vist til tre ulike forhold som har bidratt til at samisk språk har blitt svekka gjennom lang tid: (1) generelt trykk fra majoriteten gjennom økonomisk, sosial og kulturell påvirkning, (2) aktive tiltak fra majoritetens side, ikke minst gjennom skoleverket, for å fornorske språkminoriteter som samer og kvener, og til sist (3) bevisst innsats fra mange samiske foreldre for at barna skulle få norsk som morsmål, en innsats som sannsynligvis må ses på som en naturlig konsekvens av de to første (Høgmo 1989, Minde 2003). Det er neppe mulig å avgjøre hvilke av disse tre forhold har hatt størst betydning, men det er sannsynligvis slik at den relative betydning av det enkelte forhold har variert med tid og sted. I alle fall er det slik at de tre gjenlevende samiske språkvariantene i Norge som i dag har status som opplæringsspråk i skolen, blir karakterisert som trua. Ifølge UNESCOs liste over trua språk i Europa, er lule- og sørsamisk kategorisert som sterkt trua mens nordsamisk har status som trua. 21

25 1.2 TIDLIGERE KARTLEGGINGER OVER BRUKEN AV SAMISK SPRÅK Det er og har vært betydelig usikkerhet både over størrelsen på det samiske innslag i Norges befolkning og på hvor mange som behersker samisk språk. Å følge utviklinga i antall samer og samisktalende over tid vanskeliggjøres også ved at kriteriene for same og for samiskspråklig ikke alltid er entydige og heller ikke de samme fra den ene registrering til den andre. I boka Samene en håndbok (Sámi instituhtta 1990) er det gitt en oversikt over utviklinga i forsøkene på å tallfeste samer og samiskspråklige fra den første norske folketelling i 1845, da registreringa gjaldt samisk nationalitet, via folketellinger i 1855, 1865, 1875, 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1950 og fram til siste folketelling som eksplisitt søkte å identifisere samer og/eller samiskspråklige i Mens folketellingene fram til og med 1930 gjaldt heile landet, gjaldt spørsmål om samisk i og 1970-tellingene bare Nord-Norge og for 1970-tellinga bare utvalgte kretser i Nord- Norge. For å holde seg til de to siste tellingene som begge konsentrerte seg om samiskspråklige kom 1950-tellinga fram til samiskspråklige (inklusive kategorien samisk- og norsk-/kvenskspråklige) mens tellinga i 1970 gav med samisk som førstespråk. I kommentarene til disse tallene blir det pekt på at slike tellingsresultat kan være mer prega av holdninger til samisk og til samisk språk enn av praktisk virkelighet (ibid., s. 109). Det er påfallende at i 1970 var det en betydelig del, heile 13 prosent, av de som hadde oppgitt å ha samisk som førstespråk som likevel ikke regna seg sjøl som same. Dette er forhold som vi kommer tilbake til (pkt. 2.1 nedafor). En stor svakhet ved folketellingene i 1950 og 1970 var ellers at det sørsamiske i liten grad kom med. Med Samisk språkråd som oppdragsgiver gjennomførte Samisk nærings- og utredningssenter (SEG) i 2000 ei kartlegging av bruken av samisk språk. Vi kommer tilbake til metodiske sider ved denne kartlegginga nedafor (jf. igjen pkt. 2.1), men vil her bare referere til den hovedkonklusjonen at i området personer i Norge er samiskspråklige i den forstand at de forstår samisk godt nok til å følge en vanlig samtale på samisk. Ole Henrik Magga (2002) gir i ei framstilling med tittelen Samisk språk en oversikt også et forsøk på å anslå tallet på brukere for hvert av språka nord-, luleog sørsamisk. Dels med Sammallahti (1998) som kilde vurderer han antall nordsamisktalende til i alt (Norge, Sverige og Finland) å være nærmere , av disse om lag halvparten i Norge. For lule- og sørsamisk er talla henholdsvis og , men her gjør han ikke forsøk på å presisere hvor store andeler 22

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

Slope-Intercept Formula

Slope-Intercept Formula LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

SAMMENDRAG.

SAMMENDRAG. SAMMENDRAG Om undersøkelsen KS ønsker å bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt kommunesektorens bruk av sosiale medier 1 gjennom en grundig kartlegging av dagens bruk og erfaringer, samt en vurdering

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.

Detaljer

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:

Detaljer

«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN

«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN «Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN KfK2 English 5-10 Background L06: en del av engelskfaget "dreier seg om hva det

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Eksamensoppgaver til SOSANT1101. Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold. Utsatt skoleeksamen 12. desember 2013 kl.

Eksamensoppgaver til SOSANT1101. Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold. Utsatt skoleeksamen 12. desember 2013 kl. Universitetet i Oslo Sosialantropologisk institutt Eksamensoppgaver til SOSANT1101 Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold Utsatt skoleeksamen 12. desember 2013 kl. 9-14 Både original og

Detaljer

NORSI Kappe workshop - introduction

NORSI Kappe workshop - introduction NORSI Kappe workshop - introduction Aim of workshop Main aim: Kick-starting the work of the dissertation «kappe» Other aims: Learn from each other Test a modell for an intensive workshop Discussion feedback

Detaljer

Mannen min heter Ingar. Han er også lege. Han er privatpraktiserende lege og har et kontor på Grünerløkka sammen med en kollega.

Mannen min heter Ingar. Han er også lege. Han er privatpraktiserende lege og har et kontor på Grünerløkka sammen med en kollega. Kapittel 2 2.1.1 Familien min Hei, jeg heter Martine Hansen. Nå bor jeg i Åsenveien 14 i Oslo, men jeg kommer fra Bø i Telemark. Jeg bor i ei leilighet i ei blokk sammen med familien min. For tiden jobber

Detaljer

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 22.11.2012 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3 Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE KANDIDATER: (Fornavn, etternavn) Den årlige fremdriftsrapporteringen er et viktig tiltak som gjør instituttene og fakultetene

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding 5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to

Detaljer

TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE:

TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE: TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE: Kjære , hovedveileder for Den årlige fremdriftsrapporteringen er et viktig tiltak som gjør

Detaljer

Building conservation in practice

Building conservation in practice Building conservation in practice Aadne Gunnar Sollid Cultural heritage leader in Aust- Agder county. Aust-Agder fylkeskommune 2 Synagogen er blant de eldste eksisterende tresynagogen i Øst-Europa. Den

Detaljer

Karakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

Karakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Overordnede retningslinjer for karakterfastsettelse Karakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Karakteren

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

Databases 1. Extended Relational Algebra

Databases 1. Extended Relational Algebra Databases 1 Extended Relational Algebra Relational Algebra What is an Algebra? Mathematical system consisting of: Operands --- variables or values from which new values can be constructed. Operators ---

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

4 Samisk språk i grunnskolen jevn vekst og brått fall

4 Samisk språk i grunnskolen jevn vekst og brått fall 4 Samisk i grunnskolen jevn vekst og brått fall Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla /Samisk høgskole, Guovdageaidnu Elevtallet i samiskfaget i grunnskolen er avgjørende for hvor mye samisk vil

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:18 Hjertespråket forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene

Høringssvar NOU 2016:18 Hjertespråket forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene Høringssvar NOU 2016:18 Hjertespråket forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene Vurdering Samisk språkutvalg har lagt frem en omfattende og viktig rapport om samisk språkutvikling

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Neural Network. Sensors Sorter

Neural Network. Sensors Sorter CSC 302 1.5 Neural Networks Simple Neural Nets for Pattern Recognition 1 Apple-Banana Sorter Neural Network Sensors Sorter Apples Bananas 2 Prototype Vectors Measurement vector p = [shape, texture, weight]

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Trigonometric Substitution

Trigonometric Substitution Trigonometric Substitution Alvin Lin Calculus II: August 06 - December 06 Trigonometric Substitution sin 4 (x) cos (x) dx When you have a product of sin and cos of different powers, you have three different

Detaljer

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Nordisk Adressemøte / Nordic Address Forum, Stockholm 9-10 May 2017 Elin Strandheim,

Detaljer

European Crime Prevention Network (EUCPN)

European Crime Prevention Network (EUCPN) European Crime Prevention Network (EUCPN) The EUCPN was set up by Council Decision 2001/427/JHA in May 2001 to promote crime prevention activity in EU Member States. Its principal activity is information

Detaljer

Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet - Sammendrag

Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet - Sammendrag Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet - Sammendrag 1 2 Sammendrag På vegne av KS har Deloitte gjennomført en kartlegging av det kommunale og fylkeskommunale risikobildet basert på vedtatte planer

Detaljer

Improving Customer Relationships

Improving Customer Relationships Plain Language Association International s 11 th conference Improving Customer Relationships September 21-23, 2017 University of Graz, Austria hosted by Klarsprache.at Copyright of this presentation belongs

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1710 Demografi grunnemne Eksamensdag: 10.12.2013 Sensur blir annonsert: 03.01.2014 Tid for eksamen: kl. 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5

Detaljer

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 3A September 23, 2005 SEE, PAGE 8A Businesses seek flexibility. It helps them compete in a fast-paced,

Detaljer

Little Mountain Housing

Little Mountain Housing Little Mountain Housing Feedback from January 2012 Open Houses Presentation to Little Mountain Community Advisory Group Overview Open house attendance 409 signed in 600+ total Comment forms submitted 326

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for

Detaljer

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter:

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: dag.syversen@unit4.com Denne e-guiden beskriver hvordan du registrerer en reiseregning med ulike typer utlegg. 1. Introduksjon 2. Åpne vinduet

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test Expertise in planning & estimation What is it and can one improve it? Jo Hannay (Simula) 1 What is expertise? Individual differences (three central ones): easy to test Personality easy to test Intelligence

Detaljer

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter Method Data were collected from a representative sample of the population in Norway aged

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Exam: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Eksamensdag: 1. juni 2011 Sensur

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Emneevaluering GEOV325 Vår 2016 Kommentarer til GEOV325 VÅR 2016 (emneansvarlig) Forelesingsrommet inneholdt ikke gode nok muligheter for å kunne skrive på tavle og samtidig ha mulighet for bruk av power

Detaljer

Dynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27

Dynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27 Dynamic Programming Longest Common Subsequence Class 27 Protein a protein is a complex molecule composed of long single-strand chains of amino acid molecules there are 20 amino acids that make up proteins

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

2015 municipal and county council elections

2015 municipal and county council elections INFORMATION 0 municipal and county council elections Important information for voters English Engelsk Election Day is September. Remember to bring ID! 0 municipal and county council elections We use these

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser. TUSEN TAKK! Det at du velger å bruke mitt materiell for å spare tid og ha det kjekt sammen med elevene betyr mye for meg! Min lidenskap er å hjelpe flotte lærere i en travel hverdag, og å motivere elevene

Detaljer

Risikofokus - også på de områdene du er ekspert

Risikofokus - også på de områdene du er ekspert Risikofokus - også på de områdene du er ekspert - hvordan kan dette se ut i praksis? - Ingen er for gammel til å begå nye dumheter Nytt i ISO 9001:2015 Vokabular Kontekst Dokumentasjonskrav Lederskap Stategi-politikk-mål

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

«Språk må inn ørene og ut munnen»

«Språk må inn ørene og ut munnen» «Språk må inn ørene og ut munnen» Ei evaluering av Fylkesmannen i Nordlands språktiltak i sør-, lule- og markasamiske områder Marit Solstad Astri Dankertsen NF rapport nr.: 5/2015 ISBN nr: 978-82-7321-661-8

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift?

Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift? Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift? Innlegg ved Halvdagsseminar om åpen tilgang til vitenskapelige artikler I forbindelse med den internasjonale Open Access-uken, Universitetsbiblioteket i Bergen 26.

Detaljer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

FASMED. Tirsdag 21.april 2015 FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045

Detaljer

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser. TUSEN TAKK! Det at du velger å bruke mitt materiell for å spare tid og ha det kjekt sammen med elevene betyr mye for meg! Min lidenskap er å hjelpe flotte lærere i en travel hverdag, og å motivere elevene

Detaljer

Estimating Peer Similarity using. Yuval Shavitt, Ela Weinsberg, Udi Weinsberg Tel-Aviv University

Estimating Peer Similarity using. Yuval Shavitt, Ela Weinsberg, Udi Weinsberg Tel-Aviv University Estimating Peer Similarity using Distance of Shared Files Yuval Shavitt, Ela Weinsberg, Udi Weinsberg Tel-Aviv University Problem Setting Peer-to-Peer (p2p) networks are used by millions for sharing content

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Samisk opplæring Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. ARTIKKEL SIST ENDRET: 13.06.2013 Innhold 1. Retten til opplæring i og på samisk - Samisk opplæring i grunnskolen - Samisk videregående

Detaljer

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Issues and challenges in compilation of activity accounts 1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics

Detaljer

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø 14.02.2018 Hvilke beslutninger har du tatt i dag? Planlegge eller effektuere? Effectuation; måten ekspertgründeren

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser. TUSEN TAKK! Det at du velger å bruke mitt materiell for å spare tid og ha det kjekt sammen med elevene betyr mye for meg! Min lidenskap er å hjelpe flotte lærere i en travel hverdag, og å motivere elevene

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier

Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier Bodil Hansen Blix Senter for omsorgsforskning Nord 22. oktober 2014 Agenda Bakgrunn Noen resultater Faculty of health

Detaljer

Etnisk diskriminering av og helse blant den samiske befolkningen i nord

Etnisk diskriminering av og helse blant den samiske befolkningen i nord Etnisk diskriminering av og helse blant den samiske befolkningen i nord Ketil Lenert Hansen, PhD,Cand.polit. Senter for samisk helseforskning Fotomontasje: Ketil Lenert Hansen 2 3 4 En populasjonsbasert

Detaljer

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 Social Project Management CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 We human beings are social beings. We come into the world as the result of others actions. We survive here in dependence on others.

Detaljer

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act

Detaljer

Molare forsterkningsbetingelser

Molare forsterkningsbetingelser Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1 2 ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter

Detaljer

Ny instituttpolitikk

Ny instituttpolitikk Ny instituttpolitikk Sveinung Skule Nestleder i styret for Forskningsinstituttenes fellesarena FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2017 Bruk evalueringene! Miljøinstitutter Høy relevans The impact cases, user

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

THE MONTH THE DISCIPLINE OF PRESSING

THE MONTH THE DISCIPLINE OF PRESSING THE MONTH THE DISCIPLINE OF PRESSING Nehemiah 4:1-9 NIV 1 [a ] When Sanballat heard that we were rebuilding the wall, he became angry and was greatly incensed. He ridiculed the Jews, 2 and in the presence

Detaljer

Speed Racer Theme. Theme Music: Cartoon: Charles Schultz / Jef Mallett Peanuts / Frazz. September 9, 2011 Physics 131 Prof. E. F.

Speed Racer Theme. Theme Music: Cartoon: Charles Schultz / Jef Mallett Peanuts / Frazz. September 9, 2011 Physics 131 Prof. E. F. September 9, 2011 Physics 131 Prof. E. F. Redish Theme Music: Speed Racer Theme Cartoon: Charles Schultz / Jef Mallett Peanuts / Frazz 1 Reading questions Are the lines on the spatial graphs representing

Detaljer

Accuracy of Alternative Baseline Methods

Accuracy of Alternative Baseline Methods Accuracy of Alternative Baseline Methods Dr. Steven Braithwait Christensen Associates Energy Consulting IEPEC - Paris June 2010 Outline Demand response & role of baseline loads Measures of baseline performance

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

Physical origin of the Gouy phase shift by Simin Feng, Herbert G. Winful Opt. Lett. 26, (2001)

Physical origin of the Gouy phase shift by Simin Feng, Herbert G. Winful Opt. Lett. 26, (2001) by Simin Feng, Herbert G. Winful Opt. Lett. 26, 485-487 (2001) http://smos.sogang.ac.r April 18, 2014 Introduction What is the Gouy phase shift? For Gaussian beam or TEM 00 mode, ( w 0 r 2 E(r, z) = E

Detaljer

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ.

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ. ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT by between Aker ASA ( Aker ) Investor Investments Holding AB ( Investor ) SAAB AB (publ.) ( SAAB ) The Kingdom of Norway acting by the Ministry of Trade Industry ( Ministry

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Food and health security in the Norwegian, Finnish and Russian border region: linking local industries, communities and socio-economic impacts

Food and health security in the Norwegian, Finnish and Russian border region: linking local industries, communities and socio-economic impacts Food and health security in the Norwegian, Finnish and Russian border region: linking local industries, communities and socio-economic impacts Murmansk County Birth registry The Northwest Public Health

Detaljer

Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions

Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions Vigdis Bjørlo 2016-02-05 Suppliers' obligations in relation to the Construction Client Regulations

Detaljer

Enkel og effektiv brukertesting. Ida Aalen LOAD september 2017

Enkel og effektiv brukertesting. Ida Aalen LOAD september 2017 Enkel og effektiv brukertesting Ida Aalen LOAD.17 21. september 2017 Verktøyene finner du her: bit.ly/tools-for-testing Har dere gjort brukertesting? Vet du hva dette ikonet betyr? Mobil: 53% sa nei Desktop:

Detaljer

Gaute Langeland September 2016

Gaute Langeland September 2016 Gaute Langeland September 2016 Svak krone 10,4 10 9,6 9,2 8,8 8,4 EURNOK 8 7,6 7,2 6,8 3jan00 3jan02 3jan04 3jan06 3jan08 3jan10 3jan12 3jan14 3jan16 2 12.10.2016 Ikke helt tilfeldig 3 12.10.2016 Hvordan

Detaljer