Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning"

Transkript

1 Norut, Alta Rapport 2010:1 Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning Inge Berg Nilssen, Truls Flatberg, Ivar Lie og Lars H. Vik Et samarbeidsprosjekt med: SINTEF Teknologi og samfunn

2 Forord Hovedhensikten med dette prosjektet er å utvikle et forslag til en ny modell basert på bosettingsmønster som kan danne utgangspunkt for et nytt strukturkriterium for skolesektoren i inntektssystemet for kommuner Prosjektet er gjennomført av Norut Northern Research Institute, Alta i samarbeid med SINTEF Teknologi og samfunn, Anvendt økonomi. Oppdragsgiver for prosjektet er KS Nord-Trøndelag, KS Nordland, KS Troms og KS Finnmark. Den matematiske beregningsmodellen er utviklet av SINTEF Teknologi og samfunn, Anvendt økonomi. Prosjektet er finansiert ved kronerulling i kommunene i de fire nordligste fylkene og støtte fra Kommunal- og Regionaldepartementet.

3 Innhold Forord... 1 Sammendrag Målet med prosjektet Driftsutgifter til grunnskole Fordeling av driftsutgifter tilknyttet grunnskoleundervisning Årsverk til undervisning og skolestruktur Ressursinnsats til spesialundervisning, morsmålsundervisning og særskilt norskundervisning Nærmere om driftsutgifter til skolelokaler Nærmere om lønnsulikheter Om analyseområdet; de fire nordligste fylkene Bosettingsmønster; store avstander og spredtbygdhet Grunnskolebefolkningen 6-15 år Bosettingsmønster og skolekostnader Modell for undervisningskostnader ved gitt bosettingsstruktur og kostnadsoptimal skoletilpasning Modellprinsipper Skolekostnader og elevkostnader Transportkostnader Maksimal reisetid Om reisetid og transportkostnader Modellresultater grunnkretsbefolkning i skolepliktig alder i fire fylker Generelt om modellresultatene Elev-, skole og transportkostnader alle kommuner i de 4 nordligste fylkene Modellberegnede kostnader og faktiske årsverkskostnader Framskriving av kostnader med grunnkretsbefolkning om 5 år Følsomhet for modellforutsetninger Følsomhet for endring av maksimal reisetid Følsomhet for kostnader ved transport Modellresultater Finnmark Modellresultater - kostnader per elev... 28

4 6.2 Modellkostnader og faktiske årsverkskostnader Undervisningstjenester i andre kommuner Skolestruktur ved framskriving av grunnkretsbefolkning under skolepliktig alder Modellresultater Troms... Feil! Bokmerke er ikke definert. 7.1 Modellresultater - kostnader per elev... Feil! Bokmerke er ikke definert. 7.2 Modellkostnader og faktiske årsverkskostnader... Feil! Bokmerke er ikke definert. 7.3 Undervisningstjenester i andre kommuner... Feil! Bokmerke er ikke definert. 7.4 Skolestruktur ved framskriving av grunnkretsbefolkning under skolepliktig alder... Feil! Bokmerke er ikke definert. 8 Modellresultater Nordland... Feil! Bokmerke er ikke definert. 8.1 Modellresultater - årsverkskostnader per elev... Feil! Bokmerke er ikke definert. 8.2 Modellkostnader og faktiske årsverkskostnader... Feil! Bokmerke er ikke definert. 8.3 Undervisningstjenester i andre kommuner... Feil! Bokmerke er ikke definert. 8.4 Skolestruktur ved framskriving av grunnkretsbefolkning under skolepliktig alder... Feil! Bokmerke er ikke definert. 9 Modellresultater Nord-Trøndelag... Feil! Bokmerke er ikke definert. 9.1 Modellresultater - årsverkskostnader per elev... Feil! Bokmerke er ikke definert. 9.2 Modellkostnader og faktiske årsverkskostnader... Feil! Bokmerke er ikke definert. 9.3 Undervisningstjenester i andre kommuner... Feil! Bokmerke er ikke definert. 9.4 Skolestruktur ved framskriving av grunnkretsbefolkning under skolepliktig alder... Feil! Bokmerke er ikke definert. 10 Modellresultater og inntektssystemet Utfordringer i tilpasning av skolekapasitet i analyseområdet Om kostnadsnøkkelen til grunnskole i utgiftsutjevningen Liste over figurer..51 Liste over tabeller.53 Litteraturliste 54 Vedlegg : Vedlegg 1 Modellresultater antall skoler Vedlegg 2 Følsomhet for maksimal reisetid og transportkostnader fylkesvis Vedlegg 3 Rangering av kommuner etter totalkostnad per elev gruppert fylkesvis Vedlegg 4 Statistisk analyse av kostnadsfunksjonene

5 Vedlegg 5 Modellbeskrivelse

6

7 1 Sammendrag Hovedhensikten med dette prosjektet er å utvikle et forslag til en ny modell basert på bosettingsmønster som kan danne utgangspunkt for et nytt strukturkriterium for skolesektoren i inntektssystemet for kommuner, uavhengig av kommunestørrelse og kommunegrenser, men basert på bosettingsmønsteret på grunnkretsnivå for befolkningen i skolepliktig alder. Den matematiske beregningsmodellen som er brukt som hjelpemiddel for å løse denne oppgaven er beskrevet i Vedlegg 5. Målfunksjonen i denne beregningsmodellen er kostnadsminimering, det vil si at den er innrettet for i størst mulig grad å utnytte stordriftsfordeler. Kostnadene blir beregnet ved å bruke regnefunksjoner som beskriver kostnadsforløpet i et sett representative modellskoler og regnefunksjoner som beskriver transportkostnadene. Ved gjentatte regneoperasjoner letes det gjennom alle grunnkretser, hele tiden på jakt etter den skolestrukturen som totalt sett gir lavest kostnader i forhold til der hvor elevene bor. Etter at veldig mange beregninger er gjennomført vil man til slutt ende opp med det skolemønsteret som gir lavest kostnader totalt for hele det befolkningsområdet som det regnes på. Vi har funnet at den beste måten som vi kan gjenspeile kostnadsstrukturen i norske skoler på, er å bruke et sett av seks representative modellskoler som består av 1-7 skoler, 1-10 skoler (herunder 1-10 skoler med elever bare på 1-4-trinnet) og 8-10 skoler av ulik størrelse når vi regner. Vi har brukt tall fra Grunnskolens Informasjonssystem for å finne dette skolesettet. Dette er beskrevet i kapittel 4.2. Datagrunnlaget for de transportkostnadene som er brukt i modellen er fylkesvise tall fra Statistisk sentralbyrå og tall for veiavstander og eventuelle overganger med båt mellom alle grunnkretser i de fire nordligste fylkene. Vi har forutsatt at beregningene bare skal reflektere de faktiske transportkostnadene ved skoleskyss. For at stordriftssuget i beregningsmodellen ikke skal løpe løpsk, må regnestykket som skal utføres styres utenfra ved å sette inn ulike betingelser og bremser. Den første viktige betingelsen er at alle barn skal ha et skolested. Videre finnes det en grense for hvor lenge elevene på hvert trinn kan reise til og fra skolen. Som en slik reisetidsdbremse har vi satt inn veiledende norm for reisetid for ulike hovedtrinn (1-4, 5-7 og 8-10 trinn). For det tredje finnes det en grense for hvor store skolene kan være. Vi har satt denne grensen til 660 elever når vi regner. Som et tillegg har vi satt inn en institusjonell betingelse om at det skal være minst en skole i hver kommune. Dette for å imøtekomme Opplæringslovens forutsetning om at grunnskoledrift er et kommunalt ansvar. Det kan også gjøres modellberegninger der disse bremsene og betingelsene endres eller fjernes. Modellen kan også styres ved å sette inn ytterligere hindringer for stordriftssuget. Et eksempel på en slik hindring er at man kan forutsette at elevene bare skal kunne gå på skole i egen kommune. Dette er ikke noe hovedpoeng her, men i kapittel 7.3 er det et eksempel der det er gjort en beregning med en slik hindring. I hovedberegningen er det eneste forholdet modellen har til kommunene (ut over det som er beskrevet ovenfor om Opplæringsloven) at kostnadene fordeles til rett

8 2 kommunekasse (og eventuelt andre skoleeiere) i regnskapsdelen av modellen når beregningene er gjennomført. At modellen også kan styres med kommunegrenser gjør at den kan være relevant også i vurderinger av kommunestruktur. Det inngår ikke innenfor rammen av dette prosjektet. Vi har heller ikke differensiert mellom private og kommunale skoler i beregningene. Vi har gjennomført beregninger for befolkningen i skolepliktig alder i de fire nordligste fylkene. Beregningsresultatene viser at bosettingsstruktur på grunnkretsnivå og ikke kommunestruktur er en viktig faktor for kostnadene ved skoledrift i spredtbygde områder i de fire nordligste fylkene, målt ved kostnad per elev når en tar hensyn til reisetid og transportkostnader. Enhetskostnadene vil øke i disse områdene de nærmeste årene som følge av tynnere elevgrunnlag. Selv om flere av de større kommunene i fylkene i dag i store trekk har en skolestruktur godt tilpasset elevgrunnlaget, vil elevtallet gå ned også her, og flere av de større kommunene vil møte utfordringer ved å måtte neddimensjonere skolekapasiteten. Modellen kan også brukes til regnestykker basert på den delen av grunnkretsbefolkningen som i dag er under skolepliktig alder for å beregne mest kostnadseffektive skolestruktur i framtiden, i en tenkt situasjon der flyttebevegelser ikke har funnet sted. Dette gjør den også egnet som analyseverktøy for styring av ressurser i riktig retning framover. Kapittel 10.1 er en betraktning om framtiden med utgangspunkt i beregning av mest mulig kostnadseffektiv skoledrift ved inngangen til 2014 uten flytting. Kapittel 10.2 omfatter en drøfting av modellresultatene. Drøftingen bygger på at vi forutsetter at beregningsmodellen har løst oppgaven sin og faktisk funnet fram til den mest kostnadseffektive skolestrukturen for Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark med de forutsetningene om reisetid, skolestørrelse og representativitet for kostnadene i norske skoler som vi har lagt inn. For å illustrere drøftingen bruker vi en figur, Figur 7-1, der beregningsresultatet målt som kostnad per elev for alle de 112 kommunene stilles opp etter hverandre til en rød linje, der kommunene med høyeste kostnad per elev står sortert til venstre og kommunene med laveste kostnad per elev står sortert til høyre. For å kunne drøfte, må vi ha et sammenligningsgrunnlag. Vi har funnet at summen av lærertimer til ordinær undervisning i alle skolene i en kommune er et godt mål på den faktiske skolestrukturen i den enkelte kommune. Denne målestørrelsen omfatter blant annet ikke ressursinnsats til spesialundervisning, morsmålsundervisning og særskilt norskundervisning, som alle tre kan variere sterkt kommunene imellom. For å kunne sammenligne direkte, blåser vi denne målestørrelsen opp til en normkostnad for faktisk produksjon i hver kommune, slik at summen av normkostnadene for alle kommunene blir lik summen av de totale kostnadene som er beregnet i modellberegningen. Vi sammenligner så enhetskostnadene per elev for faktisk produksjon med modellberegnet kostnad per elev. Sammenligningen i figuren viser at det er en del avvik mellom den målestørrelsen vi har valgt for faktisk produksjon, markert som punkter i figuren og vårt beregningsresultat, men at punktskyen og beregningslinjen i store trekk følger samme forløp, med høye kostnader i befolkningstynne områder og lave kostnader i befolkningstette. Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

9 3 Fra vårt ståsted, der vi betrakter beregningsresultatet som mest mulig kostnadseffektiv skolestruktur kan de kommunene som ligger over beregningslinjen tolkes på ulikt vis. For kommuner der punktene som viser faktisk produksjon ligger over linjen for det som vi anser å være den mest kostnadseffektive med våre forutsetninger om kostnadene i norske skoler, lengste reisetid og største skolestørrelse finnes det flere tolkningsmuligheter. En kan være at de har en mindre effektiv skolestruktur med de samme forutsetningene som vi bruker. En annen tolkning kan være at de har en høyere standard, enten i form av lærertimer, kortere skolevei eller mindre maksimalstørrelse på skoler enn det vi legger til grunn. For de som ligger under, gjelder det samme, men med motsatt tolkning. For de som ligger under, er det også en tredje tolkningsmulighet. Denne er illustrert i Figur 7-2. Fordi kommunene i praksis ikke behøver å ta hensyn til kostnadene ved transport når skolestrukturen legges, kan de ha valgt en skolestruktur som for dem er best, men som samlet sett er mindre effektiv. For de kommunene der produksjonsmålet ligger et eller annet sted mellom de to linjene i denne figuren er det derfor vanskelig å tolke hvordan de faktisk har tilpasset seg, men avleder man denne tolkningen videre, kan man hevde at kommunene stort sett tilpasser seg så effektivt de kan. Vi kan sammenligne våre beregningsresultater med dagens inntektssystem og virkemåtene til de mekanismene som der er tiltenkt å fange opp merkostnader knyttet til bosettingsstrukturen. For å gjøre dette fordeler vi totalkostnadene for de 112 kommunene ut på nytt i en beregning, men bruker denne gang nøklene i inntektssystemet. Dette er vist i neste figur i kapittel 10.2, Figur 7-3, der våre beregningsresultater er rød linje og tilsvarende beregningsresultat ene i inntektssystemmodellen er brun linje. Vi tolker ut fra vår beregning, og figuren viser at inntektssystemlinjen i hovedsak ligger under vår beregnede linje for de kostnadstunge kommunene og over for kommunene som vi har beregnet til å ha lave enhetskostnader. I våre beregninger er de kostnadstunge kommunene de med minst befolkningstetthet og de kostnadslave er de med tettest bosetting. I forlengelse av denne betraktningen og våre forutsetninger om tjenestetilbudet kan man hevde at dagens inntektssystem delvis kompenserer for merkostnader ved bosettingsstrukturen i befolkningstynne områder men ikke fullt ut, og slik sett undervurderer kostnadene som er knyttet til bosettingsstrukturen i befolkningstynne områder. Videre kan man, fortsatt i forlengelse av tolkningen, hevde at inntektssystemet overvurderer kostnadene knyttet til befolkningsstrukturen i folketette områder. Hva som er mest mulig kostnadseffektiv skolestruktur avhenger av de betingelsene som gjelder for ytingen av tjenestene. Ulike betingelser gir ulike svar på hva som er mest kostnadseffektivt. Vår beregningsmodell kan anvendes for å simulere hva som er mest kostnadseffektivt under ulike betingelser. Modellen kan for eksempel styres til å gi en fordeling av kostnadene mellom kommunene som i store trekk følger forløpet til linjen som beregningen i inntektssystemets modell har gitt, det vil si senker de samlede kostnadene for de kostnads tunge kommunene, det vil si de tynt befolkede områdene. Hvilke styringsverktøy i modellen har vi da? En måte å gjøre dette på er å slakke bremsen for maksimal reisetid. Resultatet av en slik beregning med vårt regneverktøy vil være en kostnadseffektiv skolestruktur der det er lengre avstand mellom skolene i de folketynne områdene. I forlengelsen av en tolkning der man også for dette beregningsresultat forutsetter at vårt beregningsresultat har gitt mest mulig kostnadseffektiv skolestruktur, kan det hevdes at dagens inntektssystem gir lengre skolevei for barn i folketynne områder. Man kan også få vår modell til å simulere inntektssystemmodellens forløp for de kommunene der kurven for inntektssystemet ligger

10 4 under vårt modellresultat. Dette kan gjøres ved å stramme inn bremsen i modellen for hvor store skolene kan være. Når vi regner med denne forutsetningen satt inn i modellen vil vi får et beregningsresultat for en kostnadseffektiv skolestruktur der det i de befolkningstette områdene sett under ett vil være flere, men mindre skoler enn det resultatet vi fikk i vår første beregning. De totale kostnadene vil også bli høyere enn de totale kostnadene vi fikk i vår første beregning. I forlengelsen av en tolking av dette beregningsresultatet kan det hevdes at dagens inntektssystem motvirker kostnadseffektivisering i befolkingstette områder. Den videre drøftingen i kapittel 10.2 omhandler effekten av justering av den vekt de ulike reisetidskriterier og basiskriteriet vil få for våre kommuner, også forslaget som ligger i NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring. Hovedproblemet med disse kriteriene, slik vi ser det, er at de er svært følsomme for små justeringer av vektene, og at dette ofte kan gi ekstremutslag for kommuner med komplisert bosettingsstruktur. Et eksempel på en slik kommune, der også enkelte av reisetidskriteriene i kostnadsnøkkelen i dagens inntektssystem slår ekstremt ut, er Lurøy kommune i Nordland fylke. I vår beregning har vi fått beregnet en skolestruktur for Lurøy i et kostnadseffekt skolemønster for Nordland med en sentral mellomstor 1-10 skole og sju grendeskoler rundt på øyene, som kan virke rimelig, med de forbehold som er tatt i kapitlet. Med det produksjonsmålet vi har valgt er det heller ikke stor avstand mellom faktisk produksjon og modellresultatet, noe som kan tolkes til at kommunene i dag kan ha en likekostnadseffektiv skolestruktur, men med en helt annen skolesammensetning enn det som modellen har beregnet seg fram til. Etter vårt syn er det bare kriterier som på en god måte klarer å reflektere de komplekse produksjonsbetingelsene som gjelder for kommunal tjenesteproduksjon med et bosettingsmønster som det norske, som er egnede som grunnlag for fordeling av rammetilskudd kommunene imellom. Den modellen som er utviklet i dette prosjektet er et eksempel på et slikt produksjonsbasert grunnlag, og kan være basis for en alternativ fordelingsmekanisme til dagens. Den kan også enkelt inngå i kombinasjon med kriteriet Befolkning 6-12 i samme kostnadsnøkkel som gjelder i dag, der folketallskriteriet vektes opp til mest kostnadseffektiv kommune, og avstemmes mot nye kriterier på etterspørselssiden relatert til spesialundervisning og morsmåls- og særskilt norskundervisning. For at et slikt strukturkriterie for grunnskolen skal være representativt forutsettes det gode og kvalitetskontrollerte reiseforutsetninger. Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

11 5 1 Målet med prosjektet I NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring, utredning om inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner (Borge-utvalget) vises det blant annet til rapporten Forhold som påvirker kommunenes utgiftsbehov i skolesektoren. Smådriftsulemper, skolestruktur og elevsammensetning(falch, Rønning og Strøm 2005), som dokumenter at det på skolenivå er en entydig sammenheng mellom skolestørrelse og ressursinnsats pr elev, også når det er kontrollert for andre forhold. Drøftingen i utredningen omhandler i stor grad hvorvidt utgiftsulikheter på kommunenivå kan tilskrives en frivillig valgt desentralisert skolestruktur eller en ufrivillig effekt av at et spredt bosettingsmønster. Utvalget diskuterer også ulike utforminger av utgiftsutjevningen i inntektssystemet som kan gjøre det nøytralt i forhold til endringer i kommunestruktur, og foreslår blant annet at det utvikles et nytt strukturkriterium uavhengig av kommunestørrelse, til erstatning for basiskriteriet, som i størst grad har tilgodesett de små kommunene. Utvalget har også vurdert det som ikke hensiktsmessig å fortsette å basere kvantifiseringen av kommunene utgiftsbehov på den såkalte Agdermodellen for skolestruktur, da et viktig element i denne var klassedelingsreglene, som nå er opphevet. Hovedhensikten med dette prosjektet er å utvikle et forslag til en ny modell basert på bosettingsmønster som kan danne utgangspunkt for et nytt strukturkriterium for skolesektoren, uavhengig av kommunestørrelse og kommunegrenser, men basert på bosettingsmønsteret på grunnkretsnivå for befolkningen i skolepliktig alder. 2 Driftsutgifter til grunnskole 2.1 Fordeling av driftsutgifter tilknyttet grunnskoleundervisning Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning for kommunene utgjorde 38,6 milliarder kroner i 2008 for ifølge KOSTRA-tall. Lønnsutgifter var den dominerende utgiftskomponenten på nær 35 milliarder kroner, rundt 90 prosent. Kommunene mottok øremerkede overføringer til grunnskoledriften på 3,6 milliarder kroner, herav en vesentlig del for morsmålsundervisning, særskilt norskopplæring m.v. Driftsutgifter til skolelokaler var den andre store utgiftskomponenten på nær 9 milliarder kroner. 76 prosent av driftsutgiftene til skolefritidsordning på samlet 3,2 milliarder kroner ble dekt inn ved brukerbetaling og overføringer. Kommunenes driftsutgifter til skoleskyss utgjorde 865 millioner kroner. Kommunene dekker bare en liten andel av de faktiske driftsutgiftene til skoleskyss, basert på takst. Skyssutgiftene bæres i hovedsak av fylkeskommunene. Andre funksjoner innen grunnskoledrift i kommunene er voksenopplæring, spesialskoler og musikkog kulturskoler. Driftsutgiftene til grunnskole, skolelokaler og skyss utgjorde til sammen 47, 8 milliarder kr i Dersom man justerer for brukerbetalinger og overføringer i SFO og de andre funksjonene, representerte dette 95 prosent av driften til grunnskole i kommunene i landet.

12 6 Figur 2-1 KOSTRA 2008, hovedfunksjoner tilknyttet grunnskoleundervisning, milliarder kr, landet Variasjoner i driftsutgifter til skolelokaler og lønnsutgifter er nærmere omtalt i kapittel Årsverk til undervisning og skolestruktur Ressursinnsatsen til grunnskoleundervisning kan dekomponeres i tre hovedkomponenter, ordinær undervisning som er en felles ytelse til elevene, og undervisning til deler av elevgruppen i form av spesialundervisning som en komponent og morsmålsopplæring og særskilt norskopplæring som en annen, der deler av de to siste typene undervisning er individrettighetsbasert og hjemlet i opplæringsloven. Den ordinære undervisningen utgjør samlet den største ressursinnsatsen og ressursinnsatsen pr elev ved en skole avhenger i stor grad av hvor store grupper skolen er inndelt i og av det hovedårstrinnet (1-4.trinn, 5-7. trinn og trinn) undervisningen foregår i. Dette ut fra at det er fastsatt ulikt undervisningstimetall (elevtimer) for de ulike trinnene, samt at arbeidsplanfestet tid til undervisning som andel av årsverk er ulik for barne- og ungdomstrinnet. Siden klassedelingsreglene ble opphevet og skolene står fritt til å organisere undervisningen i grupper eksisterer ikke klasse som begrep i ressurstildelingen. Stortinget har imidlertid forutsatt at gjennomsnittlig gruppestørrelse ikke skal være større enn de gruppene som de gamle klassedelingsreglene ville ha gitt. Utdanningsdirektoratet har derfor definert et mål på gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning som mål på om Stortingets forutsetninger er oppfylt på den enkelte skole gruppestørrelse 2, som måles for hver skole i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Denne måler hvor mange elever som sitter foran en lærer, og er basert på opplysninger om elevtimer og lærertimer, og er et uttrykk for lærertettheten. I små skoler med undervisning på tvers av aldertrinnene er gruppestørrelsene små, men også i aldertrinndelte skoler varierer gruppestørrelsene. Fordelingen av undervisningsgrupper etter Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

13 Antall grupper Antall grupper Antall grupper 7 gruppestørrelse 2 i kommunale alderstrinndelte skoler i de ulike hovedtrinn (1-4, 5-7 og 8-10) for skoleåret er vist i Figur 2-2 nedenfor. 1 2 Fordeling av ordinæreundervisningsgrupper årstrinn 1-4 etter beregnet gruppestørrelse (gruppestørrelse 2), alderstrinndelte skoler (N=1334) skoleåret Gruppestørrelse 2 (beregnet) Skoletype Fordeling av ordinære undervisningsgrupper årstrinn 5-7 etter beregnet gruppestørrelse (gruppestørrelse 2), alderstrinndelte skoler (N=1291) skoleåret Skoletype Gruppestørrelse 2 (beregnet) Fordeling av ordinære undervisningsgrupper årstrinn 8-10 etter beregnet gruppestørrelse (gruppestørrelse 2), alderstrinndelte skoler (N=717) skoleåret Skoletype Gruppestørrelse 2 (beregnet) Figur 2-2 Fordeling av ordinære undervisningsgrupper for hovedtrinnene 1-4, 5-7 og Omfatter bare alderstrinndelte skoler, det vil si med unntak av de udelte og fådelte skolene, som ikke bryter de gamle klassedelingsreglene 2 Gruppestørrelse 2 på hovedtrinnivå for den enkelte skole oppgis ikke i den åpne rapporteringen fra GSI. Gruppestørrelse 2 på hovedtrinnivå for den enkelte skole er derfor beregnet av Norut på basis av teller og nevner i Gruppestørrelse 1 og Gruppestørrelse 2 på skolenivå, elevtimer og elevtall skole etter årstrinn, fordelingsnøkler for samlet timetall for særskilt norskundervisning basert på timetallsfordeling særskilt norsk på hovedtrinn (931, 441 og 398 timer), andelsfordelte spesialundervisningstimer etter andel elever med enkeltvedtak på hovedtrinn, samt årstrinnsfordelte lærerårstimer til ordinær undervisning og oppdeling til samiske språkalternativer. Enkeltskoler med spesielle ressursforutsetninger er luket ut av utvalget.

14 8 Den gjennomsnittlige lærertettheten per elev i ordinær undervisning i en kommune, her målt ved gjennomsnittlige ordinære undervisningstimer per elev er en indikator på den faktiske skolestrukturen kommunevis. Indikatoren viser at flere av kommunene i de fire nordligste fylkene har en desentralisert skolestruktur i dag, se Figur 2-3. Figur 2-3 Lærerårstimer til ordinær undervisning per elev skoleåret , avvik fra landsgjennomsnittet i prosent 2.3 Ressursinnsats til spesialundervisning, morsmålsundervisning og særskilt norskundervisning. Ressursinnsatsen til spesialundervisning har vært økende de siste årene. Denne ressursinnsatsen varierer sterkt mellom skoler og kommuner. Det ligger utenfor rammen av dette prosjektet å analysere strukturelle forhold på etterspørselssiden, men vi vil likevel bemerke at det også ser ut til å være geografiske variasjoner, der særlig kommunene i Troms fylke ligger høyt. Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

15 9 Figur 2-4 Spesialundervisning i prosent av ordinær undervisning, kommunene fylkesvis Vi skal være forsiktige med hypoteser, men kan vel antyde at her kan det være behovsulikheter, ulikheter i kommunenes tildelingspraksis eller muligens ulikheter i fylkesmennenes behandlingspraksis som ligger til grunn. I NOU 2005:18 er det foreslått å bruke andel barn i alderen 6-15 år med grunn- og hjelpestønad som kriterie for å fange opp utgiftsforskjeller. Ressursinnsatsen til morsmålsundervisning er geografisk konsentrert særlig til Oslo, og når en også inkluderer to- og trespråklig undervisning også til kommuner i Finnmark, I dag dekkes en stor andel av dette av øremerkede midler. Morsmålsundervisning og særskilt norskundervisning er foreslått innlemmet i rammetilskuddet til kommunene, og i NOU 2005:18 foreslås antall 1. generasjons innvandrere utenom Skandinavia i alderen 6-15 år som kriterie for utgiftsutjamning. 2.4 Nærmere om driftsutgifter til skolelokaler Driftsutgifter til skolelokaler er ikke omfattet av vår analyse, da data på skoleenhetsnivå ikke foreligger. Driftsutgifter til skolelokaler per elev på kommunenivå sammenstilt med indikatoren for skolestruktur på kommunenivå (årsverk til ordinær undervisning per elev) i et spredningsdiagram kan imidlertid indikere at det er en sammenheng med høyt utgiftsnivå for skolelokaler og desentralisert skolestruktur. Kostnadsforløpet følger i store trekk samme fordeling som undervisningskostnadene, og vi anbefaler at disse kostnadene får samme fordeling som kostnadene for undervisning i en kostnadsnøkkel for grunnskolen.

16 10 Figur 2-5 Driftsutgifter til skolelokaler og indikator for faktisk skolestruktur, Nærmere om lønnsulikheter Det er ikke naturlig at en utgiftsutjamningsmodell for kommunesektoren skal kompensere for ulikheter i lønnsnivå kommunene imellom. Lønnsnivået må likevel anses som en viktig faktor i kommunenes faktiske tilpasning av tjenestene. Et spredningsdiagram med de samlede lønnsutgiftene per totale årsverk 3 til undervisning (kommunale skoler og kommunen sentralt) sammenholdt med indikator for skolestruktur 4 kan indikere at flere av kommunene med desentralisert skolestruktur i de fire nordligste fylkene har relativt lavt lønnsnivå sammenlignet med gjennomsnittet. Når det derimot korrigeres for differensiert arbeidsgiveravgift, som er et regionalpolitisk virkemiddel, utjevnes disse forskjellene i store trekk. Variabelen for lønnsnivå er sammensatt av data fra to kilder (Grunnskolens Informasjonssystem og KOSTRA), og kan derfor være beheftet med usikkerhet. 3 Vektet gjennomsnitt av skoleåret og skoleåret Årsverk til ordinær undervisning per elev, vektet gjennomsnitt av skoleåret og skoleåret Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

17 Figur 2-6 Lønnsutgifter til grunnskoleundervisning, totalt og korrigert for arbeidsgiveravgift sammenlignet med indikator for skolestruktur 11

18 12 3 Om analyseområdet; de fire nordligste fylkene 3.1 Bosettingsmønster; store avstander og spredtbygdhet Analyseområdet utgjøres av de fire nordligste fylkene Finnmark, Troms, Nordland og Nord- Trøndelag. Finnmark er fylket med klart lavest folketetthet, eller slik vi ser det her; mest areal pr. person. De tre øvrige fylkene har, sammen med Sogn og Fjordane, nest mest areal pr. person. Alle fire fylkene er preget av store arealer og avstander, dels spredtbygdhet (særlig Nord-Trøndelag) og dels lange avstander mellom steder (særlig Finnmark). Hammerfest Vadsø Hadsel Vestvågøy Vågan Bodø NORDLAND Meløy Alstahaug Brønnøy Tromsø TROMS Lenvik Sortland Vefsn Rana Harstad Fauske Narvik Målselv Alta FINNMARK Antall barn i alder 6-15 år 2009; flateproporsjonale sirkler: - Tromsø størst med 8644 barn - Alta 2932 barn - Alstahaug 1002 barn Sør-Varanger Namsos NORD-TRØNDELAG Steinkjer Verdal Levanger Stjørdal Figur 3-1 Bosettingsmønster i Nord-Trøndelag og Nord-Norge, og grunnskolebefolkningen i kommunene i de fire nordligste fylkene 3.2 Grunnskolebefolkningen 6-15 år Grunnskolebefolkningen er barn i alderen 6-15 år. På landsbasis er dette vel til sammen, mens de i de fire nordligste fylkene utgjør knapt , eller 13 prosent av landets grunnskolebefolkning. De fire fylkene har til sammenligning vel en fjerdedel av kommunene. I det ene kartet ovenfor er størrelsen på barnekullene i kommunene i de fire fylkene markert med flateproporsjonale sirkler. Vi ser at de største kommunene i folketall naturlig nok har de største barnekullene i grunnskolealder. Forutsatt uendret bosettingsmønster og ingen flytting vil det ved inngangen av 2014 være barn i grunnskolealder i de fire fylkene. Grunnskolebefolkningen forventes altså å gå tilbake nesten 10 prosent i løpet av de neste fem årene. Dette skyldes at barnekullene som nå er under 6 år i de aller fleste av disse kommunene er mindre enn dagens kull. Dette er til en viss grad også en nasjonal Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

19 13 tendens, men nasjonalt er den forventa reduksjonen bare på 3 prosent, og netto innvandring vil trolig også motvirke denne tendensen. Tabell 3-1 Grunnskolebefolkningen i alderen 6-15 år, antall kretser og kommuner i de fire nordligste fylkene Befolkning 6-15 år Grunnkretser med befolkning 6-15 år Kommuner Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Fire fylker Andel av landet 12,9 % 12,0 % 26,0 % I Figur 3-2 nedenfor ser vi endringene i grunnskolebefolkningen i perioden og framskrevet endring uten flytting i perioden for kommunene i de fire nordligste fylkene. Mens det nasjonalt var omtrent uendra antall elever de siste fem år, gikk antallet tilbake med nesten 5 prosent i de fire fylkene fra 2004 til Men 18 kommuner i nord hadde vekst i denne perioden, faktisk ganske mange små kommuner. For den neste femårsperioden er tallene dystrere i de fleste kommuner, bare i tre små kommuner i nord forventes vekst, og nedgangen kan bli stor i mange småkommuner. Hammerfest Vadsø Hammerfest Vadsø Alstahaug Brønnøy Sortland Hadsel Vestvågøy Vågan Meløy Bodø Vefsn Rana Tromsø Fauske Lenvik Målselv Harstad Narvik Alta Endring antall barn 6-15 år Sør-Varanger Nedgang > 9,5% Nedgang 9,5% - 4,8% Nedgang 4,8% - 1,6% Nedgang 1,6% - Vekst 2,8% Vekst > 2,8% Alstahaug Brønnøy Hadsel Vestvågøy Vågan Meløy Bodø Vefsn Sortland Rana Tromsø Fauske Lenvik Målselv Harstad Narvik Alta Sør-Varanger Ren framskriving endring antall barn 6-15 år Nedgang > 9,5% Nedgang 9,5% - 4,8% Nedgang 4,8% - 1,6% Nedgang 1,6% - Vekst 2,8% Vekst > 2,8% Namsos Steinkjer Verdal Levanger Stjørdal Namsos Steinkjer Verdal Levanger Stjørdal Figur 3-2 Endring i grunnskolebefolkning og ren framskriving

20 Bosettingsmønster og skolekostnader Både stedenes størrelse, store avstander mellom steder og spredtbygdhet i kommunene har betydning for kostnadene ved skoledrift. Vi ser nedenfor at et stort flertall av kommunene i de fire fylkene er arealstore og har lavt folketall sammenlignet med landsgjennomsnittet. Særlig gjelder dette kommunene i Finnmark, og i indre strøk av de tre øvrige fylkene. Selv om folketettheten er høgere i kystkommunene, er mange av disse preget av opprevet geografi med øyer og halvøyer, og som følge av det også store interne avstander bl.a. pga. avhengighet av båt. Spredtbygdheten, andelen som er bosatt utenfor tettsteder, varierer noe mer i de fire nordligste fylkene. Andelen er høg i typiske bygdeområder, i de indre strøk av fylkene, mens kysten er mer preget av tettstedsbosetting, særlig i Finnmark. Mange av disse tettstedene er imidlertid små, og skolene på disse stedene er også små. Hammerfest Vadsø Hammerfest Vadsø Tromsø Alta Sør-Varanger Tromsø Alta Sør-Varanger Lenvik Lenvik Alstahaug Brønnøy Sortland Hadsel Vestvågøy Vågan Meløy Bodø Vefsn Rana Fauske Målselv Harstad Narvik Km 2 pr person 0,34-3,03 0,17-0,34 0,06-0,17 0,02-0,06 <0,02 Alstahaug Brønnøy Sortland Hadsel Vestvågøy Vågan Meløy Bodø Vefsn Rana Fauske Målselv Harstad Narvik Andel spredtbygd > 73,9% 57,3-73,9% 39,3-57,3% 21,3-39,3% < 21,3% Namsos Namsos Steinkjer Verdal Levanger Stjørdal Steinkjer Verdal Levanger Stjørdal Figur 3-3 Areal pr. person og andel bosatt i spredtbygde strøk i kommunene i de fire nordligste fylkene Hammerfest Vadsø Tromsø Alta Sør-Varanger Alstahaug Brønnøy Hadsel Vestvågøy Vågan Meløy Sortland Bodø Vefsn Rana Fauske Lenvik Målselv Harstad Narvik Indeks for lærerårstimer pr. elev 2008; landet = 100 > < 100 Namsos Steinkjer Verdal Levanger Stjørdal Figur 3-4 Lærerårstimer til ordinær undervisning pr. elev Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

21 15 4 Modell for undervisningskostnader ved gitt bosettingsstruktur og kostnadsoptimal skoletilpasning 4.1 Modellprinsipper Målet er å knytte kostnader til grunnskoleundervisning til demografiske og geografiske forhold. Variasjoner i enkeltelevers behov er holdt utenfor analysene, variasjoner i spesialundervisning, morsmålsopplæring etc. er jevnet ut til «normalverdier». Statistiske analyser viser at det er plausibelt å sette «normale driftskostnader» til grunnskoleundervisning som en stykkevis lineær funksjon av antall elever ved skolen. Denne funksjonen vil ha et konstant ledd som representerer de faste kostnadene per skole. Den marginale kostnaden per elev avtar med økende skolestørrelse. Det innebærer en modellformulering med stordriftsfordeler for undervisningskostnadene, flere elever ved en skole fører til at de faste kostnadene deles på flere, samt lavere marginalkostnad per elev. Skolekostnad Antall elever Figur 4-1 Kostnadsfunksjon for skolekostnad ved økende elevtall, prinsippskisse I tillegg modelleres det med transportkostnader som skal reflektere kostnadene ved å bringe grunnkretsbefolkningen 6-15 år etter hovedårstrinn (1-4 trinn, 5-7 trinn og 8-10 trinn) til mest optimale skole. Modellen vil bestemme plassering (på grunnkretsnivå) og type for skoler under følgende restriksjoner: Alle elever må ha et skoletilbud Elever i hver aldersgruppe har en maksimal reisetid Hver skoletype har et maksimalt antall elever Hver kommune må ha et skoletilbud for alle aldersgrupper

22 16 Den siste restriksjonen er motivert ut fra ut fra opplæringslovens forutsetning om at grunnskoleopplæringen er kommunenes ansvar. For øvrig skilles det ikke mellom kommunale og private skoler, modellen er indifferent til skoleeier ut over at de beregnede kostnadene tilbakeføres bostedskommune. Under disse forutsetningene minimeres de totale kostnadene. Totale kostnader er summen av Kostnader pr skole (avhengig av type og antall elever) Transportkostnader (kr/km pr elev) Modellen beregner kostnadsoptimal skolestruktur avhengig av bosettingsstruktur på grunnkretsnivå, uavhengig av faktisk skolestruktur i kommunene og uavhengig av faktisk kommunestruktur. Modellen er robust overfor flere forhold. Modellen er forutsigelig og robust for beregninger av framtidige kostnader basert på grunnkretsbefolkning som i dag er under skolepliktig alder. Modellens styrke er at kommunegrenser ignoreres. Er det rimeligere å sende elever til nabokommunen så gjør modellen det. I tillegg er forutsetningene for modellresultatene åpne og kan lett endres. Politiske vedtak om endret ressursinnsats i grunnskolen kan enkelt legges inn i kostnadsfunksjonene. På grunn av sin detaljeringsgrad er modellen også anvendelige i skoleplanlegging i enkeltkommuner. Driftsutgifter til skolelokaler fordeles ikke i modellen, fordi det bare foreligger datagrunnlag (KOSTRA) på kommunenivå, dvs. det mangler data på enhetsnivå. Analyse med utgangspunkt i faktisk skolestruktur på kommunenivå indikerer at kostnadene likevel i store trekk har samme fordeling som undervisningskostnadene, og vi anbefaler at disse kostnadene får samme fordeling som kostnadene for undervisning. I prosjektet er modellresultater beregnet for kommunene i de fire nordligste fylkene. Modellen er formulert som et matematisk programmeringsproblem (blandet heltallsproblem) og løst ved hjelp av kommersiell programvare (XPress-MP). For detaljer omkring den matematiske modellen som ligger til grunn, se Vedlegg Skolekostnader og elevkostnader Datagrunnlaget for statistisk analyse er årsverks- og elevdata fra Grunnskolens informasjonssystem for skoleåret Kostnadene ved den enkelte skole vil være avhengig av både antall elever og antall undervisningsgrupper ved skolen. For den enkelte skole vil endringer i gruppeantallet kunne føre til markerte endringer i kostnader. Å bruke både antall elever og antall grupper som forklaringsvariabler i en slik statistisk analyse er imidlertid ikke metodisk forsvarlig fordi disse to kostnadsbærerne har meget høy grad av samvariasjon, det vil si at høyt elevtall innebærer et høyt klassetall. 5 5 Matematisk kommer dette til uttrykk ved at korrelasjonen mellom antall elever og antall klasser blir høy. Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

23 Årsverk 17 Når det kommer til barneskoler er det en sammenheng mellom antall elever og årsverk gitt av den blå linjen i figuren nedenfor. De røde punktene er faktiske årsverk brukt i skoler med forskjellig elevtall: Figur 4-2 Kostnadsfunksjon for barneskoler Av modellmessige hensyn må vi benytte oss av en kurve gitt av den grønne kurven ovenfor. Denne avviker ikke mer enn 2 % for de største skolene med 600 elever og under et tidels årsverk for de minste skolene. Den kostnadskurven som er benyttet for barneskoler i modellen er med andre ord tett opp til den sammenhengen som er funnet mellom antall elever og antall årsverk. Samlet sett er det i modellen benyttet kostnadssammenhenger som ser ut som følger: Kostnadsfunksjoner i modell Skoler 1-7 Skoler 8-10 Skoler 1-10 (estimert) Skoler 1-10 (brukt) Antall elever Figur 4-3 Kostnadsfunksjoner i modell

24 18 For 8-10 skoler er den sammenhengen som er funnet i dataene brukt. For 1-10 skoler fant vi ingen god sammenheng mellom antall elever og årsverk, men tilnærmet denne som i den tynne grønne streken (1-10 estimert). Den noe svake sammenhengen er forårsaket av at 1-10 skoler omfatter både små udelte skoler og store skoler i byene med svært mange elever. For 1-10 skoler med 400 elever eller mer viste det seg at årsverk brukt var i samsvar med at skolen ble delt opp i en ungdomsskole og en barneskole. Vi valgte derfor å sette kostnadene ved en 1-10 skole med 400 elever lik de kostnadene man ville fått dersom denne ble organisert som en barneskole med 7/10 av elevene i barnetrinnet og 3/10 av elevene i ungdomsskoletrinnet, og så tilpasse kostnadsfunksjonen til dette (den tykke grønne streken) og bruke denne i modellen. I modellen satte vi så en grense på 1-10 skolers størrelse lik 400 da man med mer enn 400 elever vil få samme kostnader enten skolen organiseres som en barneskole og en ungdomsskole i samme grunnkrets eller som en stor 1-10 skole. Kostnadsfunksjonene virker rimelige i og med at barneskoler faller rimeligere enn ungdomsskoler og 1-10 skoler ligger i et mellomskikt opp til en skolestørrelse på 160 elever. Årsverkene i kostnadsfunksjonen er multiplisert med en fast årsverkskostnad, kr Transportkostnader Transportkostnader beregnes med utgangspunkt i avstanden mellom grunnkretsene (sentrum til sentrum). Hvis avstanden er mindre enn minimal skyssavstand (2 km for 1-4 og 4 km for de øvrige), er transportkostnaden satt til 0. Dette medfører at det ikke vil ble ilagt transportkostnader for elever som går på skole i egen grunnkrets. Basert på disse avstandene beregnes en kostnad per elev med utgangspunkt i buss som transportmiddel. Kostnadene beregnes med utgangspunkt i fylkesvise kostnader per km (SSB data): Nord-Trøndelag: Nordland: Troms: Finnmark: 612,22 kr/km pr år 644,64 kr/km pr år 574,63 kr/km pr år 570,00 kr/km pr år Transportkostnadene inkluderer ikke eventuelle ekstra bidrag fra båttransport. 6 Den faste årsverkskostnaden er basert på samlede kommunale lønnsutgifter til grunnskoleundervisning fra Kostra 2008 og GSI-tall for totale årsverk for kommunale skoler og kommunen sentralt ( årsverk, vektet gjennomsnitt av skoleårene og , vekt hhv 0,563 og 0,437). Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

25 Maksimal reisetid For å finne reisetid mellom to grunnkretser benyttes avstanden mellom grunnkretsene og fylkesvise gjennomsnittlige busshastigheter: Nord-Trøndelag: Nordland: Troms: Finnmark: 27 km/t 30 km/t 31 km/t 27 km/t Her gir SSB data 17 km/t for Finnmark. Dette anses som urealistisk lavt og vi har benyttet samme verdi som for Nord-Trøndelag. I tillegg den avstandsbaserte reisetid kommer eventuell overfartstid ved bruk av båt. Det er ikke inkludert noe ventetid i den beregnete reisetiden. Denne reisetiden er brukt som en begrensning ut i fra følgende restriksjon på maksimal reisetid (én vei): 45 minutter for årstrinn minutter for årstrinn minutter for årstrinn 8-10 Disse tallene er basert på veiledende skysstandard 7, som flere fylkeskommuner legger til grunn. I tillegg har vi ikke tillat overfart med båt for årstrinn 1-4. Kostnader pr skole (avhengig av type og antall elever) Transportkostnader (kr/km pr elev) 4.5 Om reisetid og transportkostnader I dagens system er det fylkeskommunene som bærer det alt vesentlige av transportkostnadene knyttet til skoleskyss. I modellen er disse rimeligvis inkludert i totalkostnadene. Dette gir også innspill til en diskusjon som ligger utenfor tilbudsforespørselen: Bør fylkeskommunene også i framtiden ha ansvaret for transportkostnadene til skoleskyss? Argumentet som taler i mot er at det er kommunestyrene som vedtar skolestruktur i sin kommune. I dag kan dette gjøres uten at de må ta hensyn til de faktiske skysskostnadene. En bedre løsning vil kunne være at skysskostnadene overføres fra fylkeskommunene til kommunene med begrunnelse i at sammenhengende tjenester bør tillegges samme forvaltningsnivå. Transportkostnader i modellen er basert på faktiske (marginale) kostnader. Å reise 45 minutter med buss 190 dager i året i en hastighet på 31 km/t tilsvarer en kostnad på ca kroner i året. 7 (Samferdselsdepartementet. rundskriv N-4/85)

26 20 Modellen tar ikke hensyn til samfunnsøkonomiske kostnader ved reise. TØI rapport 459/1999 ser på tidsverdier av reiser, de er satt til 26kr/persontime for reiser under 50 km med buss (andre reiser, dvs. ikke forretningsreiser eller reiser til/fra arbeid). Å reise 45 minutter med buss 190 dager i året tilsvarer da 2233 kroner i året (en reise til/fra jobb er priset ca 1,5 ganger så høyt) det kan være grunn til å stille spørsmålet om slike kostnader også vært inkludert også for barn. Normalt bruker man 1,1 time til reise uansett hvor i verden man bor (Andreas Schafer and David Victor: «The Past and Future of Global Mobility», Scientific American, October 1997, pp ). Burde da øvre grense for transport egentlig være ca minutter (hver vei), mens alt over fører til økte (sosiale) kostnader? Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

27 21 5 Modellresultater grunnkretsbefolkning i skolepliktig alder i fire fylker 5.1 Generelt om modellresultatene Modellberegningene omfatter grunnkretsbefolkningen i skolepliktig alder i de 112 kommunene i de nordligste fylkene. Modellen baserer seg på at man minimerer de totale skolekostnadene i hvert av de fire fylkene. Dette medfører følgende: Dersom reisetid/reisekostnader økes kan en kommune få reduserte kostnader. I en del tilfeller er reduserte kostnader for en kommune forårsaket av et elever som tidligere reiste ut av kommunen nå får en større skole med lavere kostnader per elev. I noen tilfeller vil denne skolen også ta i mot elever fra nabokommuner, dvs. elevstrømmen snus. Dette gir seg utslag i noe som for mange kan oppfattes som paradoksale effekter av endringer i reisetid/reisekostnader. De totale kostnadene i fylket vil imidlertid øke som følge av økt(e) reisetid/reisekostnader. Modellen er kjørt til 0,5 % av optimum. Konsekvensene av dette er som følger: Det kan tenkes at det finnes en annen skolestruktur (som kan være radikalt forskjellig fra den skolestrukturen modellen gir) og som det koster nesten like mye å drifte det kan til og med finnes en skolestruktur som har lavere kostnader enn det modellen gir, men disse kostnadene er garantert ikke mindre enn 99,5 % av det modellen gir. Dette medfører også at: Modellens forslag til skolestruktur bør betraktes med en viss forsiktighet det kan eksistere alternative løsninger/strukturer med omtrent samme kostnads-bilde. Modellens kostnadsbilde er basert på estimerte kostnader. Faktiske kostnader varierer imidlertid mye mellom de enkelte skoler, det medfører at: En kommune kan ha en faktisk skolestruktur som avviker sterkt fra modellens skolestruktur og likevel ha omtrent de samme kostnader som det modellen gir. Skolene drives da med kostnader som avviker fra det estimerte landsgjennomsnitt som er benyttet i modellen. Hvorvidt dette har effekter på undervisningens omfang og kvalitet må vurderes spesifikt i hvert enkelt tilfelle og er ikke noe som kan avledes fra modellresultatene som sådan. Generelt sett bør man betrakte modellens beregning av skolestruktur som et forslag til en løsning som vil gi et kostnadsbilde innenfor 0,5 % av optimum, og ikke noen endelig fasit. De

28 22 kommunefordelte kostnadene gir imidlertid et inntrykk av hvilke kostnader kommunen vil ha til skoledrift når man er innenfor 0,5 % av optimum. 5.2 Elev-, skole og transportkostnader alle kommuner i de 4 nordligste fylkene De beregnede totalkostnadene, bestående av skole- og elevkostnader og transportkostnader, vist som kostnad per elev for de 112 kommunene i analyseområdet, oppstilt etter synkende totalkostnad er vist i Figur 5-1. De beregnede totale kostnader pr elev er 2,2 ganger høyere for kommunen med høyest kostnad enn for kommunen med lavest kostnad per elev. Transportkostnadene per elev utgjør mellom 0 og 28 prosent av de totale kostnadene i den enkelte kommune. Figur 5-1 Skole- og elevkostnader og transportkostnader per elev 2008 for 112 kommuner, beregnet i modellen. Kommunene gruppert etter kostnad per elev 5.3 Modellberegnede kostnader og faktiske årsverkskostnader I dette underkapitlet sammenligner vi de kostnadene som er beregnet i modellen med faktiske årsverk multiplisert med samme årsverkskostnad som i modellen. Dette er vist i Figur 5-2 på neste side. Oppstillingen av kostnader per elev er den samme som i Figur 5-1 over, men totalkostnadene er markert med rød linje, og totalkostnadene uten transportkostnader er markert med gul linje. De faktiske årsverkskostnadene (blå søyle i figuren) er faktiske totale årsverk til grunnskoledrift i kommunale og private skoler, veiet gjennomsnitt for skoleåret og multiplisert med samme årsverkskostnad som i modellen og fordelt på antall personer 6-15 år i kommunene. Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

29 23 Årsverkene omfatter alle årsverk, inkludert årsverk til fellesfunksjoner, skoleadministrative funksjoner og årsverk til spesial- og språkrelatert undervisning. Figur 5-2 Modellberegnede totalkostnader med og uten transportkostnader sammenlignet med faktiske årsverkskostnader per elev, 112 kommuner Kommunene gruppert etter kostnad per elev Modellen søker å hente ut selv marginale kostnadsgevinster i de befolkningstette kommunene. Kommuner med høye modellkostnader har både lavere og høyere kostnader enn de modellberegnede, noen ligger faktisk høyt på grunn av ressurser til språk og muligens spesialundervisning 8. Modellen tar ikke høyde for variasjoner i disse, men forutsetter en normkostnad for disse tjenestene. For å gi et bilde av faktisk ressursinnsats med en slik normkostnad, kan vi forutsette at normkostnaden er proporsjonal med antall lærertimer til ordinær undervisning i alle kommuner. Figur 5-3 på neste side viser at med denne kostnadsstørrelsen blir avvikene mellom modellberegnet kostnad og faktisk kostnad mye mindre per elev også i de mer sentrale kommunene med lavest kostnader, noe som indikerer at en stor del av kostnadsavviket målt i faktisk ressursinnsats per elev ligger i større andel ressurser til språk- og spesialundervisning her. 8 Tall for disse ressursene er ikke tilgjengelige på skole- og kommunenivå i Grunnskolens Informasjonssystem

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø, 26.6.09

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø, 26.6.09 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Tromsø, 26.6.09 Søknad om prosjektmidler til analyser av kostnadsstruktur ved ulike tilpasninger av tjenestetilbudet for grunnskoleundervisning,

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen

Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen Gode skoleeiere Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen Innhold Undersøke hvordan kommunene i programmet har tilpasset ressursbruken til det nivå staten mener kommunene bør ligge

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Kvalitet og struktur - Skolestørrelse - Klassestørrelse - Lærertetthet - Avstand/Skolevei/skyss - Læringsresultater -

Detaljer

Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling

Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling Veiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator et verktøy for å beregne gjennomsnittlige gruppestørrelser og konsekvenser av ulike normer for lærertetthet www.utdanningsforbundet.no Veiledning i bruk av Excel-fila

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Kvalitet og struktur Ingen åpenbar sammenheng - Skolestørrelse - Klassestørrelse - Lærertetthet - Læringsresultater -

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø 26.6.09. Reisekostnader og kjøp av tjenester. 1 Bakgrunn for søknaden

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø 26.6.09. Reisekostnader og kjøp av tjenester. 1 Bakgrunn for søknaden Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Tromsø 26.6.09 Reisekostnader og kjøp av tjenester 1 Bakgrunn for søknaden I kommuneproposisjonen for 2009 ble det varslet om at en ny kostnadsnøkkel

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Tromsø, 26.6.09. Lokaliseringsmodell for skolestrukturtilpassing ved gitt grunnkretsbosetting

Tromsø, 26.6.09. Lokaliseringsmodell for skolestrukturtilpassing ved gitt grunnkretsbosetting Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Tromsø, 26.6.09 Lokaliseringsmodell for skolestrukturtilpassing ved gitt grunnkretsbosetting 1 Bakgrunn for søknaden I kommuneproposisjonen

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø 26.6.09

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø 26.6.09 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Tromsø 26.6.09 Utvikling av forslag til nye kriterier for utgiftsutjamningen relatert til grunnskoletjenestene basert på kostnadsoptimal skolelokalisering

Detaljer

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger

Detaljer

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Undervisning og barnehage Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Stolt av barnehagetilbudet! Kostnad og tilskudd til private Utbygging av plasser

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet. Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder

Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet. Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder 1 Oversikt over presentasjonen Bakgrunn og formål med strukturkriteriet Virkemiddelets

Detaljer

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KS-K rapport 17/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 3 2 Innledning 4 2.1 Bakgrunn 4 2.2 Valg av sammenligningskommuner

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

SØF-rapport nr. 04/05 Forhold som påvirker kommunenes utgiftsbehov i skolesektoren

SØF-rapport nr. 04/05 Forhold som påvirker kommunenes utgiftsbehov i skolesektoren Forhold som påvirker kommunenes utgiftsbehov i skolesektoren Smådriftsulemper, skolestruktur og elevsammensetning Torberg Falch Marte Rønning Bjarne Strøm SØF-prosjekt nr 2100: Variasjoner i kommunenes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

Rapport 3/2008. Ressurser i grunnskole og videregående opplæring i Norge 2003-2007. Torbjørn Hægeland Lars J. Kirkebøen Oddbjørn Raaum

Rapport 3/2008. Ressurser i grunnskole og videregående opplæring i Norge 2003-2007. Torbjørn Hægeland Lars J. Kirkebøen Oddbjørn Raaum Rapport 3/2008 Ressurser i grunnskole og videregående opplæring i Norge 2003-2007 Torbjørn Hægeland Lars J. Kirkebøen Oddbjørn Raaum Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch

Detaljer

Rapport 2/2009. Øre for læring Ressurser i grunnskole og videregående opplæring i Norge 2003-2008. Torbjørn Hægeland Lars J. Kirkebøen Oddbjørn Raaum

Rapport 2/2009. Øre for læring Ressurser i grunnskole og videregående opplæring i Norge 2003-2008. Torbjørn Hægeland Lars J. Kirkebøen Oddbjørn Raaum Rapport 2/2009 Øre for læring Ressurser i grunnskole og videregående opplæring i Norge 2003-2008 Torbjørn Hægeland Lars J. Kirkebøen Oddbjørn Raaum Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning

Detaljer

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14 SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN Saksbehandler: Truls Meyer Arkivsaksnr.: 13/256 Arkiv: A20 Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14...Sett inn saksutredningen under denne

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Saksfremlegg Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Fjorårets rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) i prosjektet Ressurser og læringsutbytte i grunnopplæringen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2015

Beregning av satser til private grunnskoler for 2015 Beregning av satser til private grunnskoler for 2015 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til private grunnskoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Skyssreglement. elever i grunnskolen. Nord-Trøndelag

Skyssreglement. elever i grunnskolen. Nord-Trøndelag Skyssreglement for elever i grunnskolen i Nord-Trøndelag 1. GENERELT I henhold til lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa ( opplæringslova) og lov om frittståande skolar (friskolelova), er fylkeskommunen

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - INNBYGGERFORSLAG FREMMET VIA MINSAK.NO FLERE LÆRERE I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - INNBYGGERFORSLAG FREMMET VIA MINSAK.NO FLERE LÆRERE I KARMØY SAKSPROTOKOLL - INNBYGGERFORSLAG FREMMET VIA MINSAK.NO FLERE LÆRERE I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 26/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak:

Detaljer

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål I'09 Grunnskole (Gr) skjema bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 12 Grunnskolens Informasjonssystem (I) I09, Grunnskoleskjema Generelt Enhetens navn Postadresse Postnummer/sted Besøksadresse Postnummer/sted

Detaljer

Bosettingsmønstre, avstander og kommunale kostnadsulikheter

Bosettingsmønstre, avstander og kommunale kostnadsulikheter Rapport 2010:9 Bosettingsmønstre, avstander og kommunale kostnadsulikheter Utredning av utgiftsutjamningstilskuddet, delprosjekt 4 Ivar Lie, Inge Berg Nilssen og Lars H. Vik Et samarbeidsprosjekt med Forsideillustrasjon:

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler

Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Utarbeidet

Detaljer

Arkivsak: 15/5591-3 Tittel: HØRING - ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN - FRIERE SKOLEVALG, MULIGHET TIL Å TILBY MER GRUNNSKOLEOPPLÆRING M.M.

Arkivsak: 15/5591-3 Tittel: HØRING - ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN - FRIERE SKOLEVALG, MULIGHET TIL Å TILBY MER GRUNNSKOLEOPPLÆRING M.M. SAKSPROTOKOLL Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: 07.12.2015 Utvalgssak: 244/15 Resultat: Arkivsak: 15/5591-3 Tittel: HØRING - ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN - FRIERE SKOLEVALG, MULIGHET TIL Å TILBY MER GRUNNSKOLEOPPLÆRING

Detaljer

Finanskomitemøte 1/2. Skolestruktur

Finanskomitemøte 1/2. Skolestruktur Finanskomitemøte 1/2 Skolestruktur Skolesjef Bjørlien Brevik Son/ Hølen Vestby/ Garder Risil Grevlingen Oasen VO Hovedoppgaver Bruttobudsjett på 186 millioner. Netto på 170. 281 Årsverk 2081 elever Grunnskole

Detaljer

VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER

VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER Transport og trafikksikkerhetsvurderinger er knyttet oppimot alternativene som foreslås fra A- G. Dersom kommunestyret vedtar endringer

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING Tilskudd for økt lærertetthet, kap. 226 post 62 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd for økt lærertetthet under statsbudsjettets kap. 226 post 62. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. januar 2013

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

RESSURSBRUK VED HAMARØYSKOLENE HAMARØY KOMMUNE. Rapport

RESSURSBRUK VED HAMARØYSKOLENE HAMARØY KOMMUNE. Rapport RESSURSBRUK VED HAMARØYSKOLENE HAMARØY KOMMUNE Rapport Februar 2010 FORORD Kontrollutvalget i vedtok i plan for forvaltningsrevisjon i 2008, å gjennomføre en undersøkelse av ressursbruk og måloppnåelse

Detaljer

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET Utredning av tema 2 SKOLE

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET Utredning av tema 2 SKOLE Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET Utredning av tema 2 SKOLE Mulige konsekvenser av en kommunesammenslutning for skoletilbud/-struktur, kanskje særlig for ungdomsskolene

Detaljer

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD I det følgende vises beregningen av rammetilskuddet for Trondheim kommune (kommunenummer 1601). Vi gjør oppmerksom på at eventuelle avvik mellom tall i tabellene

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2015/11098-3273/2016 Arkiv: 103 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Område 2 Formannskapet, 19.november

Område 2 Formannskapet, 19.november Område 2 Formannskapet, 19.november Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kultur og Kulturbadet Skole, Spesialundervisning PPT Kostnadsdrivere

Detaljer

Anette Hagen, Åse Streitlien og Audun Thorstensen VURDERING AV SKOLESTRUKTUR I SAUHERAD KOMMUNE

Anette Hagen, Åse Streitlien og Audun Thorstensen VURDERING AV SKOLESTRUKTUR I SAUHERAD KOMMUNE Anette Hagen, Åse Streitlien og Audun Thorstensen VURDERING AV SKOLESTRUKTUR I SAUHERAD KOMMUNE Rapport 02/2010 Telemarksforsking-Notodden Prosjektnavn: Vurdering av skolestruktur i Sauherad kommune Rapportnummer:

Detaljer

Spørsmål til Skole-Norge høsten 2009

Spørsmål til Skole-Norge høsten 2009 RAPPORT 45/2009 Spørsmål til Skole-Norge høsten 2009 Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere Nils Vibe og Miriam Evensen NIFU STEP Norsk institutt

Detaljer

GSI : Voksne i grunnopplæringen

GSI : Voksne i grunnopplæringen 26-7 27-8 28-9 29-1 21-11 Antall deltakere GSI 21-211 Voksne i grunnopplæringen GSI 21-211: Voksne i grunnopplæringen Innledning Endelige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er tilgjengelige

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk i grunnskolen med særskilt fokus på spesialundervisning. Bø kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk i grunnskolen med særskilt fokus på spesialundervisning. Bø kommune FORVALTNINGSREVISJON Ressursbruk i grunnskolen med særskilt fokus på spesialundervisning Bø kommune Rapport 2013 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Bø kommune har KomRev NORD gjennomført

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009 é Fylkesmannen i ~ Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Ingfrid Albrethson, 75 53 16 16 ial~fmno.no Vår dato 08.10.2008 Deres dato Vår referanse 2008/4242 Deres referanse Vår arkivkode 331.2

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Høringsuttalelse nytt inntektssystem - fra Sauherad kommune

Høringsuttalelse nytt inntektssystem - fra Sauherad kommune Sauherad kommune Arkiv: FE - 103 Saksmappe: 16/500 -

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Ressursbruk ved Fauske-skolene

Ressursbruk ved Fauske-skolene Rapport Ressursbruk ved Fauske-skolene Rapport Mars 2011 FORORD Kontrollutvalget i vedtok i plan for forvaltningsrevisjon 2008-2011, å gjennomføre en undersøkelse av ressursbruk og måloppnåelse i skolene.

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske forskjeller mellom kommunene? Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Nye tall og sammenligninger

Nye tall og sammenligninger Nye tall og sammenligninger Åre, 13.3 2007 Øystein Lunnan Innhold Viser til innlegg i fjor om prognoser etc. Nye sammenligninger folketall Sterkere sentralisering i Norge Virkning av demografi på rammetilskudd

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING

TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING TYSFJORD KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 29.09.2009 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes snarest til tlf.: 75 77 55 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

GSI 2008 Skjema Datert 19.09.2008 Grunnskoler Kulturskoler Vo-enheter Utskrevet 22.09.2008

GSI 2008 Skjema Datert 19.09.2008 Grunnskoler Kulturskoler Vo-enheter Utskrevet 22.09.2008 I 2008 Skjema Datert 19.09.2008 Grunnskoler Kulturskoler Vo-enheter Utskrevet 22.09.2008 Grunnskolens Informasjonssystem (I) I08, Grunnskoleskjema Datert: 19.09.2008 Generelt Enhetens navn Telefon Postadresse

Detaljer

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune Ungdata: Resultater fra Meløy kommune 22.05.2015 Datagrunnlaget: Utvalg og svarprosent i Meløy Deltakelse: Tidspunkt: Uke 12-13 Klassetrinn: 8.-10. Antall elever deltok: 226 = Svarprosent: 87 Viser resultater

Detaljer

Transport av skogsvirke i kyststrøk

Transport av skogsvirke i kyststrøk Molde 2. desember 2011 Transport av skogsvirke i kyststrøk - fra Finmark til Rogaland Hovedmål Utarbeide en plan for utbygging av tømmerkaier langs norskekysten fra Rogaland til Finnmark, slik at forholdene

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål GSI'09 Voksenopplæring (Vo) veiledning bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-enhet Generelt A. Deltakere i voksenopplæring på grunnskolens område. Alle deltakere

Detaljer