Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning"

Transkript

1 Norut, Alta Rapport 2010:1 Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning Inge Berg Nilssen, Truls Flatberg, Ivar Lie og Lars H. Vik Et samarbeidsprosjekt med: SINTEF Teknologi og samfunn

2 Forord Hovedhensikten med dette prosjektet er å utvikle et forslag til en ny modell basert på bosettingsmønster som kan danne utgangspunkt for et nytt strukturkriterium for skolesektoren i inntektssystemet for kommuner Prosjektet er gjennomført av Norut Northern Research Institute, Alta i samarbeid med SINTEF Teknologi og samfunn, Anvendt økonomi. Oppdragsgiver for prosjektet er KS Nord-Trøndelag, KS Nordland, KS Troms og KS Finnmark. Den matematiske beregningsmodellen er utviklet av SINTEF Teknologi og samfunn, Anvendt økonomi. Prosjektet er finansiert ved kronerulling i kommunene i de fire nordligste fylkene og støtte fra Kommunal- og Regionaldepartementet.

3 Innhold Forord... 1 Sammendrag Målet med prosjektet Driftsutgifter til grunnskole Fordeling av driftsutgifter tilknyttet grunnskoleundervisning Årsverk til undervisning og skolestruktur Ressursinnsats til spesialundervisning, morsmålsundervisning og særskilt norskundervisning Nærmere om driftsutgifter til skolelokaler Nærmere om lønnsulikheter Om analyseområdet; de fire nordligste fylkene Bosettingsmønster; store avstander og spredtbygdhet Grunnskolebefolkningen 6-15 år Bosettingsmønster og skolekostnader Modell for undervisningskostnader ved gitt bosettingsstruktur og kostnadsoptimal skoletilpasning Modellprinsipper Skolekostnader og elevkostnader Transportkostnader Maksimal reisetid Om reisetid og transportkostnader Modellresultater grunnkretsbefolkning i skolepliktig alder i fire fylker Generelt om modellresultatene Elev-, skole og transportkostnader alle kommuner i de 4 nordligste fylkene Modellberegnede kostnader og faktiske årsverkskostnader Framskriving av kostnader med grunnkretsbefolkning om 5 år Følsomhet for modellforutsetninger Følsomhet for endring av maksimal reisetid Følsomhet for kostnader ved transport Modellresultater Finnmark Modellresultater - kostnader per elev... 28

4 6.2 Modellkostnader og faktiske årsverkskostnader Undervisningstjenester i andre kommuner Skolestruktur ved framskriving av grunnkretsbefolkning under skolepliktig alder Modellresultater Troms... Feil! Bokmerke er ikke definert. 7.1 Modellresultater - kostnader per elev... Feil! Bokmerke er ikke definert. 7.2 Modellkostnader og faktiske årsverkskostnader... Feil! Bokmerke er ikke definert. 7.3 Undervisningstjenester i andre kommuner... Feil! Bokmerke er ikke definert. 7.4 Skolestruktur ved framskriving av grunnkretsbefolkning under skolepliktig alder... Feil! Bokmerke er ikke definert. 8 Modellresultater Nordland... Feil! Bokmerke er ikke definert. 8.1 Modellresultater - årsverkskostnader per elev... Feil! Bokmerke er ikke definert. 8.2 Modellkostnader og faktiske årsverkskostnader... Feil! Bokmerke er ikke definert. 8.3 Undervisningstjenester i andre kommuner... Feil! Bokmerke er ikke definert. 8.4 Skolestruktur ved framskriving av grunnkretsbefolkning under skolepliktig alder... Feil! Bokmerke er ikke definert. 9 Modellresultater Nord-Trøndelag... Feil! Bokmerke er ikke definert. 9.1 Modellresultater - årsverkskostnader per elev... Feil! Bokmerke er ikke definert. 9.2 Modellkostnader og faktiske årsverkskostnader... Feil! Bokmerke er ikke definert. 9.3 Undervisningstjenester i andre kommuner... Feil! Bokmerke er ikke definert. 9.4 Skolestruktur ved framskriving av grunnkretsbefolkning under skolepliktig alder... Feil! Bokmerke er ikke definert. 10 Modellresultater og inntektssystemet Utfordringer i tilpasning av skolekapasitet i analyseområdet Om kostnadsnøkkelen til grunnskole i utgiftsutjevningen Liste over figurer..51 Liste over tabeller.53 Litteraturliste 54 Vedlegg : Vedlegg 1 Modellresultater antall skoler Vedlegg 2 Følsomhet for maksimal reisetid og transportkostnader fylkesvis Vedlegg 3 Rangering av kommuner etter totalkostnad per elev gruppert fylkesvis Vedlegg 4 Statistisk analyse av kostnadsfunksjonene

5 Vedlegg 5 Modellbeskrivelse

6

7 1 Sammendrag Hovedhensikten med dette prosjektet er å utvikle et forslag til en ny modell basert på bosettingsmønster som kan danne utgangspunkt for et nytt strukturkriterium for skolesektoren i inntektssystemet for kommuner, uavhengig av kommunestørrelse og kommunegrenser, men basert på bosettingsmønsteret på grunnkretsnivå for befolkningen i skolepliktig alder. Den matematiske beregningsmodellen som er brukt som hjelpemiddel for å løse denne oppgaven er beskrevet i Vedlegg 5. Målfunksjonen i denne beregningsmodellen er kostnadsminimering, det vil si at den er innrettet for i størst mulig grad å utnytte stordriftsfordeler. Kostnadene blir beregnet ved å bruke regnefunksjoner som beskriver kostnadsforløpet i et sett representative modellskoler og regnefunksjoner som beskriver transportkostnadene. Ved gjentatte regneoperasjoner letes det gjennom alle grunnkretser, hele tiden på jakt etter den skolestrukturen som totalt sett gir lavest kostnader i forhold til der hvor elevene bor. Etter at veldig mange beregninger er gjennomført vil man til slutt ende opp med det skolemønsteret som gir lavest kostnader totalt for hele det befolkningsområdet som det regnes på. Vi har funnet at den beste måten som vi kan gjenspeile kostnadsstrukturen i norske skoler på, er å bruke et sett av seks representative modellskoler som består av 1-7 skoler, 1-10 skoler (herunder 1-10 skoler med elever bare på 1-4-trinnet) og 8-10 skoler av ulik størrelse når vi regner. Vi har brukt tall fra Grunnskolens Informasjonssystem for å finne dette skolesettet. Dette er beskrevet i kapittel 4.2. Datagrunnlaget for de transportkostnadene som er brukt i modellen er fylkesvise tall fra Statistisk sentralbyrå og tall for veiavstander og eventuelle overganger med båt mellom alle grunnkretser i de fire nordligste fylkene. Vi har forutsatt at beregningene bare skal reflektere de faktiske transportkostnadene ved skoleskyss. For at stordriftssuget i beregningsmodellen ikke skal løpe løpsk, må regnestykket som skal utføres styres utenfra ved å sette inn ulike betingelser og bremser. Den første viktige betingelsen er at alle barn skal ha et skolested. Videre finnes det en grense for hvor lenge elevene på hvert trinn kan reise til og fra skolen. Som en slik reisetidsdbremse har vi satt inn veiledende norm for reisetid for ulike hovedtrinn (1-4, 5-7 og 8-10 trinn). For det tredje finnes det en grense for hvor store skolene kan være. Vi har satt denne grensen til 660 elever når vi regner. Som et tillegg har vi satt inn en institusjonell betingelse om at det skal være minst en skole i hver kommune. Dette for å imøtekomme Opplæringslovens forutsetning om at grunnskoledrift er et kommunalt ansvar. Det kan også gjøres modellberegninger der disse bremsene og betingelsene endres eller fjernes. Modellen kan også styres ved å sette inn ytterligere hindringer for stordriftssuget. Et eksempel på en slik hindring er at man kan forutsette at elevene bare skal kunne gå på skole i egen kommune. Dette er ikke noe hovedpoeng her, men i kapittel 7.3 er det et eksempel der det er gjort en beregning med en slik hindring. I hovedberegningen er det eneste forholdet modellen har til kommunene (ut over det som er beskrevet ovenfor om Opplæringsloven) at kostnadene fordeles til rett

8 2 kommunekasse (og eventuelt andre skoleeiere) i regnskapsdelen av modellen når beregningene er gjennomført. At modellen også kan styres med kommunegrenser gjør at den kan være relevant også i vurderinger av kommunestruktur. Det inngår ikke innenfor rammen av dette prosjektet. Vi har heller ikke differensiert mellom private og kommunale skoler i beregningene. Vi har gjennomført beregninger for befolkningen i skolepliktig alder i de fire nordligste fylkene. Beregningsresultatene viser at bosettingsstruktur på grunnkretsnivå og ikke kommunestruktur er en viktig faktor for kostnadene ved skoledrift i spredtbygde områder i de fire nordligste fylkene, målt ved kostnad per elev når en tar hensyn til reisetid og transportkostnader. Enhetskostnadene vil øke i disse områdene de nærmeste årene som følge av tynnere elevgrunnlag. Selv om flere av de større kommunene i fylkene i dag i store trekk har en skolestruktur godt tilpasset elevgrunnlaget, vil elevtallet gå ned også her, og flere av de større kommunene vil møte utfordringer ved å måtte neddimensjonere skolekapasiteten. Modellen kan også brukes til regnestykker basert på den delen av grunnkretsbefolkningen som i dag er under skolepliktig alder for å beregne mest kostnadseffektive skolestruktur i framtiden, i en tenkt situasjon der flyttebevegelser ikke har funnet sted. Dette gjør den også egnet som analyseverktøy for styring av ressurser i riktig retning framover. Kapittel 10.1 er en betraktning om framtiden med utgangspunkt i beregning av mest mulig kostnadseffektiv skoledrift ved inngangen til 2014 uten flytting. Kapittel 10.2 omfatter en drøfting av modellresultatene. Drøftingen bygger på at vi forutsetter at beregningsmodellen har løst oppgaven sin og faktisk funnet fram til den mest kostnadseffektive skolestrukturen for Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark med de forutsetningene om reisetid, skolestørrelse og representativitet for kostnadene i norske skoler som vi har lagt inn. For å illustrere drøftingen bruker vi en figur, Figur 7-1, der beregningsresultatet målt som kostnad per elev for alle de 112 kommunene stilles opp etter hverandre til en rød linje, der kommunene med høyeste kostnad per elev står sortert til venstre og kommunene med laveste kostnad per elev står sortert til høyre. For å kunne drøfte, må vi ha et sammenligningsgrunnlag. Vi har funnet at summen av lærertimer til ordinær undervisning i alle skolene i en kommune er et godt mål på den faktiske skolestrukturen i den enkelte kommune. Denne målestørrelsen omfatter blant annet ikke ressursinnsats til spesialundervisning, morsmålsundervisning og særskilt norskundervisning, som alle tre kan variere sterkt kommunene imellom. For å kunne sammenligne direkte, blåser vi denne målestørrelsen opp til en normkostnad for faktisk produksjon i hver kommune, slik at summen av normkostnadene for alle kommunene blir lik summen av de totale kostnadene som er beregnet i modellberegningen. Vi sammenligner så enhetskostnadene per elev for faktisk produksjon med modellberegnet kostnad per elev. Sammenligningen i figuren viser at det er en del avvik mellom den målestørrelsen vi har valgt for faktisk produksjon, markert som punkter i figuren og vårt beregningsresultat, men at punktskyen og beregningslinjen i store trekk følger samme forløp, med høye kostnader i befolkningstynne områder og lave kostnader i befolkningstette. Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

9 3 Fra vårt ståsted, der vi betrakter beregningsresultatet som mest mulig kostnadseffektiv skolestruktur kan de kommunene som ligger over beregningslinjen tolkes på ulikt vis. For kommuner der punktene som viser faktisk produksjon ligger over linjen for det som vi anser å være den mest kostnadseffektive med våre forutsetninger om kostnadene i norske skoler, lengste reisetid og største skolestørrelse finnes det flere tolkningsmuligheter. En kan være at de har en mindre effektiv skolestruktur med de samme forutsetningene som vi bruker. En annen tolkning kan være at de har en høyere standard, enten i form av lærertimer, kortere skolevei eller mindre maksimalstørrelse på skoler enn det vi legger til grunn. For de som ligger under, gjelder det samme, men med motsatt tolkning. For de som ligger under, er det også en tredje tolkningsmulighet. Denne er illustrert i Figur 7-2. Fordi kommunene i praksis ikke behøver å ta hensyn til kostnadene ved transport når skolestrukturen legges, kan de ha valgt en skolestruktur som for dem er best, men som samlet sett er mindre effektiv. For de kommunene der produksjonsmålet ligger et eller annet sted mellom de to linjene i denne figuren er det derfor vanskelig å tolke hvordan de faktisk har tilpasset seg, men avleder man denne tolkningen videre, kan man hevde at kommunene stort sett tilpasser seg så effektivt de kan. Vi kan sammenligne våre beregningsresultater med dagens inntektssystem og virkemåtene til de mekanismene som der er tiltenkt å fange opp merkostnader knyttet til bosettingsstrukturen. For å gjøre dette fordeler vi totalkostnadene for de 112 kommunene ut på nytt i en beregning, men bruker denne gang nøklene i inntektssystemet. Dette er vist i neste figur i kapittel 10.2, Figur 7-3, der våre beregningsresultater er rød linje og tilsvarende beregningsresultat ene i inntektssystemmodellen er brun linje. Vi tolker ut fra vår beregning, og figuren viser at inntektssystemlinjen i hovedsak ligger under vår beregnede linje for de kostnadstunge kommunene og over for kommunene som vi har beregnet til å ha lave enhetskostnader. I våre beregninger er de kostnadstunge kommunene de med minst befolkningstetthet og de kostnadslave er de med tettest bosetting. I forlengelse av denne betraktningen og våre forutsetninger om tjenestetilbudet kan man hevde at dagens inntektssystem delvis kompenserer for merkostnader ved bosettingsstrukturen i befolkningstynne områder men ikke fullt ut, og slik sett undervurderer kostnadene som er knyttet til bosettingsstrukturen i befolkningstynne områder. Videre kan man, fortsatt i forlengelse av tolkningen, hevde at inntektssystemet overvurderer kostnadene knyttet til befolkningsstrukturen i folketette områder. Hva som er mest mulig kostnadseffektiv skolestruktur avhenger av de betingelsene som gjelder for ytingen av tjenestene. Ulike betingelser gir ulike svar på hva som er mest kostnadseffektivt. Vår beregningsmodell kan anvendes for å simulere hva som er mest kostnadseffektivt under ulike betingelser. Modellen kan for eksempel styres til å gi en fordeling av kostnadene mellom kommunene som i store trekk følger forløpet til linjen som beregningen i inntektssystemets modell har gitt, det vil si senker de samlede kostnadene for de kostnads tunge kommunene, det vil si de tynt befolkede områdene. Hvilke styringsverktøy i modellen har vi da? En måte å gjøre dette på er å slakke bremsen for maksimal reisetid. Resultatet av en slik beregning med vårt regneverktøy vil være en kostnadseffektiv skolestruktur der det er lengre avstand mellom skolene i de folketynne områdene. I forlengelsen av en tolkning der man også for dette beregningsresultat forutsetter at vårt beregningsresultat har gitt mest mulig kostnadseffektiv skolestruktur, kan det hevdes at dagens inntektssystem gir lengre skolevei for barn i folketynne områder. Man kan også få vår modell til å simulere inntektssystemmodellens forløp for de kommunene der kurven for inntektssystemet ligger

10 4 under vårt modellresultat. Dette kan gjøres ved å stramme inn bremsen i modellen for hvor store skolene kan være. Når vi regner med denne forutsetningen satt inn i modellen vil vi får et beregningsresultat for en kostnadseffektiv skolestruktur der det i de befolkningstette områdene sett under ett vil være flere, men mindre skoler enn det resultatet vi fikk i vår første beregning. De totale kostnadene vil også bli høyere enn de totale kostnadene vi fikk i vår første beregning. I forlengelsen av en tolking av dette beregningsresultatet kan det hevdes at dagens inntektssystem motvirker kostnadseffektivisering i befolkingstette områder. Den videre drøftingen i kapittel 10.2 omhandler effekten av justering av den vekt de ulike reisetidskriterier og basiskriteriet vil få for våre kommuner, også forslaget som ligger i NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring. Hovedproblemet med disse kriteriene, slik vi ser det, er at de er svært følsomme for små justeringer av vektene, og at dette ofte kan gi ekstremutslag for kommuner med komplisert bosettingsstruktur. Et eksempel på en slik kommune, der også enkelte av reisetidskriteriene i kostnadsnøkkelen i dagens inntektssystem slår ekstremt ut, er Lurøy kommune i Nordland fylke. I vår beregning har vi fått beregnet en skolestruktur for Lurøy i et kostnadseffekt skolemønster for Nordland med en sentral mellomstor 1-10 skole og sju grendeskoler rundt på øyene, som kan virke rimelig, med de forbehold som er tatt i kapitlet. Med det produksjonsmålet vi har valgt er det heller ikke stor avstand mellom faktisk produksjon og modellresultatet, noe som kan tolkes til at kommunene i dag kan ha en likekostnadseffektiv skolestruktur, men med en helt annen skolesammensetning enn det som modellen har beregnet seg fram til. Etter vårt syn er det bare kriterier som på en god måte klarer å reflektere de komplekse produksjonsbetingelsene som gjelder for kommunal tjenesteproduksjon med et bosettingsmønster som det norske, som er egnede som grunnlag for fordeling av rammetilskudd kommunene imellom. Den modellen som er utviklet i dette prosjektet er et eksempel på et slikt produksjonsbasert grunnlag, og kan være basis for en alternativ fordelingsmekanisme til dagens. Den kan også enkelt inngå i kombinasjon med kriteriet Befolkning 6-12 i samme kostnadsnøkkel som gjelder i dag, der folketallskriteriet vektes opp til mest kostnadseffektiv kommune, og avstemmes mot nye kriterier på etterspørselssiden relatert til spesialundervisning og morsmåls- og særskilt norskundervisning. For at et slikt strukturkriterie for grunnskolen skal være representativt forutsettes det gode og kvalitetskontrollerte reiseforutsetninger. Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

11 5 1 Målet med prosjektet I NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring, utredning om inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner (Borge-utvalget) vises det blant annet til rapporten Forhold som påvirker kommunenes utgiftsbehov i skolesektoren. Smådriftsulemper, skolestruktur og elevsammensetning(falch, Rønning og Strøm 2005), som dokumenter at det på skolenivå er en entydig sammenheng mellom skolestørrelse og ressursinnsats pr elev, også når det er kontrollert for andre forhold. Drøftingen i utredningen omhandler i stor grad hvorvidt utgiftsulikheter på kommunenivå kan tilskrives en frivillig valgt desentralisert skolestruktur eller en ufrivillig effekt av at et spredt bosettingsmønster. Utvalget diskuterer også ulike utforminger av utgiftsutjevningen i inntektssystemet som kan gjøre det nøytralt i forhold til endringer i kommunestruktur, og foreslår blant annet at det utvikles et nytt strukturkriterium uavhengig av kommunestørrelse, til erstatning for basiskriteriet, som i størst grad har tilgodesett de små kommunene. Utvalget har også vurdert det som ikke hensiktsmessig å fortsette å basere kvantifiseringen av kommunene utgiftsbehov på den såkalte Agdermodellen for skolestruktur, da et viktig element i denne var klassedelingsreglene, som nå er opphevet. Hovedhensikten med dette prosjektet er å utvikle et forslag til en ny modell basert på bosettingsmønster som kan danne utgangspunkt for et nytt strukturkriterium for skolesektoren, uavhengig av kommunestørrelse og kommunegrenser, men basert på bosettingsmønsteret på grunnkretsnivå for befolkningen i skolepliktig alder. 2 Driftsutgifter til grunnskole 2.1 Fordeling av driftsutgifter tilknyttet grunnskoleundervisning Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning for kommunene utgjorde 38,6 milliarder kroner i 2008 for ifølge KOSTRA-tall. Lønnsutgifter var den dominerende utgiftskomponenten på nær 35 milliarder kroner, rundt 90 prosent. Kommunene mottok øremerkede overføringer til grunnskoledriften på 3,6 milliarder kroner, herav en vesentlig del for morsmålsundervisning, særskilt norskopplæring m.v. Driftsutgifter til skolelokaler var den andre store utgiftskomponenten på nær 9 milliarder kroner. 76 prosent av driftsutgiftene til skolefritidsordning på samlet 3,2 milliarder kroner ble dekt inn ved brukerbetaling og overføringer. Kommunenes driftsutgifter til skoleskyss utgjorde 865 millioner kroner. Kommunene dekker bare en liten andel av de faktiske driftsutgiftene til skoleskyss, basert på takst. Skyssutgiftene bæres i hovedsak av fylkeskommunene. Andre funksjoner innen grunnskoledrift i kommunene er voksenopplæring, spesialskoler og musikkog kulturskoler. Driftsutgiftene til grunnskole, skolelokaler og skyss utgjorde til sammen 47, 8 milliarder kr i Dersom man justerer for brukerbetalinger og overføringer i SFO og de andre funksjonene, representerte dette 95 prosent av driften til grunnskole i kommunene i landet.

12 6 Figur 2-1 KOSTRA 2008, hovedfunksjoner tilknyttet grunnskoleundervisning, milliarder kr, landet Variasjoner i driftsutgifter til skolelokaler og lønnsutgifter er nærmere omtalt i kapittel Årsverk til undervisning og skolestruktur Ressursinnsatsen til grunnskoleundervisning kan dekomponeres i tre hovedkomponenter, ordinær undervisning som er en felles ytelse til elevene, og undervisning til deler av elevgruppen i form av spesialundervisning som en komponent og morsmålsopplæring og særskilt norskopplæring som en annen, der deler av de to siste typene undervisning er individrettighetsbasert og hjemlet i opplæringsloven. Den ordinære undervisningen utgjør samlet den største ressursinnsatsen og ressursinnsatsen pr elev ved en skole avhenger i stor grad av hvor store grupper skolen er inndelt i og av det hovedårstrinnet (1-4.trinn, 5-7. trinn og trinn) undervisningen foregår i. Dette ut fra at det er fastsatt ulikt undervisningstimetall (elevtimer) for de ulike trinnene, samt at arbeidsplanfestet tid til undervisning som andel av årsverk er ulik for barne- og ungdomstrinnet. Siden klassedelingsreglene ble opphevet og skolene står fritt til å organisere undervisningen i grupper eksisterer ikke klasse som begrep i ressurstildelingen. Stortinget har imidlertid forutsatt at gjennomsnittlig gruppestørrelse ikke skal være større enn de gruppene som de gamle klassedelingsreglene ville ha gitt. Utdanningsdirektoratet har derfor definert et mål på gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning som mål på om Stortingets forutsetninger er oppfylt på den enkelte skole gruppestørrelse 2, som måles for hver skole i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Denne måler hvor mange elever som sitter foran en lærer, og er basert på opplysninger om elevtimer og lærertimer, og er et uttrykk for lærertettheten. I små skoler med undervisning på tvers av aldertrinnene er gruppestørrelsene små, men også i aldertrinndelte skoler varierer gruppestørrelsene. Fordelingen av undervisningsgrupper etter Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

13 Antall grupper Antall grupper Antall grupper 7 gruppestørrelse 2 i kommunale alderstrinndelte skoler i de ulike hovedtrinn (1-4, 5-7 og 8-10) for skoleåret er vist i Figur 2-2 nedenfor. 1 2 Fordeling av ordinæreundervisningsgrupper årstrinn 1-4 etter beregnet gruppestørrelse (gruppestørrelse 2), alderstrinndelte skoler (N=1334) skoleåret Gruppestørrelse 2 (beregnet) Skoletype Fordeling av ordinære undervisningsgrupper årstrinn 5-7 etter beregnet gruppestørrelse (gruppestørrelse 2), alderstrinndelte skoler (N=1291) skoleåret Skoletype Gruppestørrelse 2 (beregnet) Fordeling av ordinære undervisningsgrupper årstrinn 8-10 etter beregnet gruppestørrelse (gruppestørrelse 2), alderstrinndelte skoler (N=717) skoleåret Skoletype Gruppestørrelse 2 (beregnet) Figur 2-2 Fordeling av ordinære undervisningsgrupper for hovedtrinnene 1-4, 5-7 og Omfatter bare alderstrinndelte skoler, det vil si med unntak av de udelte og fådelte skolene, som ikke bryter de gamle klassedelingsreglene 2 Gruppestørrelse 2 på hovedtrinnivå for den enkelte skole oppgis ikke i den åpne rapporteringen fra GSI. Gruppestørrelse 2 på hovedtrinnivå for den enkelte skole er derfor beregnet av Norut på basis av teller og nevner i Gruppestørrelse 1 og Gruppestørrelse 2 på skolenivå, elevtimer og elevtall skole etter årstrinn, fordelingsnøkler for samlet timetall for særskilt norskundervisning basert på timetallsfordeling særskilt norsk på hovedtrinn (931, 441 og 398 timer), andelsfordelte spesialundervisningstimer etter andel elever med enkeltvedtak på hovedtrinn, samt årstrinnsfordelte lærerårstimer til ordinær undervisning og oppdeling til samiske språkalternativer. Enkeltskoler med spesielle ressursforutsetninger er luket ut av utvalget.

14 8 Den gjennomsnittlige lærertettheten per elev i ordinær undervisning i en kommune, her målt ved gjennomsnittlige ordinære undervisningstimer per elev er en indikator på den faktiske skolestrukturen kommunevis. Indikatoren viser at flere av kommunene i de fire nordligste fylkene har en desentralisert skolestruktur i dag, se Figur 2-3. Figur 2-3 Lærerårstimer til ordinær undervisning per elev skoleåret , avvik fra landsgjennomsnittet i prosent 2.3 Ressursinnsats til spesialundervisning, morsmålsundervisning og særskilt norskundervisning. Ressursinnsatsen til spesialundervisning har vært økende de siste årene. Denne ressursinnsatsen varierer sterkt mellom skoler og kommuner. Det ligger utenfor rammen av dette prosjektet å analysere strukturelle forhold på etterspørselssiden, men vi vil likevel bemerke at det også ser ut til å være geografiske variasjoner, der særlig kommunene i Troms fylke ligger høyt. Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

15 9 Figur 2-4 Spesialundervisning i prosent av ordinær undervisning, kommunene fylkesvis Vi skal være forsiktige med hypoteser, men kan vel antyde at her kan det være behovsulikheter, ulikheter i kommunenes tildelingspraksis eller muligens ulikheter i fylkesmennenes behandlingspraksis som ligger til grunn. I NOU 2005:18 er det foreslått å bruke andel barn i alderen 6-15 år med grunn- og hjelpestønad som kriterie for å fange opp utgiftsforskjeller. Ressursinnsatsen til morsmålsundervisning er geografisk konsentrert særlig til Oslo, og når en også inkluderer to- og trespråklig undervisning også til kommuner i Finnmark, I dag dekkes en stor andel av dette av øremerkede midler. Morsmålsundervisning og særskilt norskundervisning er foreslått innlemmet i rammetilskuddet til kommunene, og i NOU 2005:18 foreslås antall 1. generasjons innvandrere utenom Skandinavia i alderen 6-15 år som kriterie for utgiftsutjamning. 2.4 Nærmere om driftsutgifter til skolelokaler Driftsutgifter til skolelokaler er ikke omfattet av vår analyse, da data på skoleenhetsnivå ikke foreligger. Driftsutgifter til skolelokaler per elev på kommunenivå sammenstilt med indikatoren for skolestruktur på kommunenivå (årsverk til ordinær undervisning per elev) i et spredningsdiagram kan imidlertid indikere at det er en sammenheng med høyt utgiftsnivå for skolelokaler og desentralisert skolestruktur. Kostnadsforløpet følger i store trekk samme fordeling som undervisningskostnadene, og vi anbefaler at disse kostnadene får samme fordeling som kostnadene for undervisning i en kostnadsnøkkel for grunnskolen.

16 10 Figur 2-5 Driftsutgifter til skolelokaler og indikator for faktisk skolestruktur, Nærmere om lønnsulikheter Det er ikke naturlig at en utgiftsutjamningsmodell for kommunesektoren skal kompensere for ulikheter i lønnsnivå kommunene imellom. Lønnsnivået må likevel anses som en viktig faktor i kommunenes faktiske tilpasning av tjenestene. Et spredningsdiagram med de samlede lønnsutgiftene per totale årsverk 3 til undervisning (kommunale skoler og kommunen sentralt) sammenholdt med indikator for skolestruktur 4 kan indikere at flere av kommunene med desentralisert skolestruktur i de fire nordligste fylkene har relativt lavt lønnsnivå sammenlignet med gjennomsnittet. Når det derimot korrigeres for differensiert arbeidsgiveravgift, som er et regionalpolitisk virkemiddel, utjevnes disse forskjellene i store trekk. Variabelen for lønnsnivå er sammensatt av data fra to kilder (Grunnskolens Informasjonssystem og KOSTRA), og kan derfor være beheftet med usikkerhet. 3 Vektet gjennomsnitt av skoleåret og skoleåret Årsverk til ordinær undervisning per elev, vektet gjennomsnitt av skoleåret og skoleåret Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

17 Figur 2-6 Lønnsutgifter til grunnskoleundervisning, totalt og korrigert for arbeidsgiveravgift sammenlignet med indikator for skolestruktur 11

18 12 3 Om analyseområdet; de fire nordligste fylkene 3.1 Bosettingsmønster; store avstander og spredtbygdhet Analyseområdet utgjøres av de fire nordligste fylkene Finnmark, Troms, Nordland og Nord- Trøndelag. Finnmark er fylket med klart lavest folketetthet, eller slik vi ser det her; mest areal pr. person. De tre øvrige fylkene har, sammen med Sogn og Fjordane, nest mest areal pr. person. Alle fire fylkene er preget av store arealer og avstander, dels spredtbygdhet (særlig Nord-Trøndelag) og dels lange avstander mellom steder (særlig Finnmark). Hammerfest Vadsø Hadsel Vestvågøy Vågan Bodø NORDLAND Meløy Alstahaug Brønnøy Tromsø TROMS Lenvik Sortland Vefsn Rana Harstad Fauske Narvik Målselv Alta FINNMARK Antall barn i alder 6-15 år 2009; flateproporsjonale sirkler: - Tromsø størst med 8644 barn - Alta 2932 barn - Alstahaug 1002 barn Sør-Varanger Namsos NORD-TRØNDELAG Steinkjer Verdal Levanger Stjørdal Figur 3-1 Bosettingsmønster i Nord-Trøndelag og Nord-Norge, og grunnskolebefolkningen i kommunene i de fire nordligste fylkene 3.2 Grunnskolebefolkningen 6-15 år Grunnskolebefolkningen er barn i alderen 6-15 år. På landsbasis er dette vel til sammen, mens de i de fire nordligste fylkene utgjør knapt , eller 13 prosent av landets grunnskolebefolkning. De fire fylkene har til sammenligning vel en fjerdedel av kommunene. I det ene kartet ovenfor er størrelsen på barnekullene i kommunene i de fire fylkene markert med flateproporsjonale sirkler. Vi ser at de største kommunene i folketall naturlig nok har de største barnekullene i grunnskolealder. Forutsatt uendret bosettingsmønster og ingen flytting vil det ved inngangen av 2014 være barn i grunnskolealder i de fire fylkene. Grunnskolebefolkningen forventes altså å gå tilbake nesten 10 prosent i løpet av de neste fem årene. Dette skyldes at barnekullene som nå er under 6 år i de aller fleste av disse kommunene er mindre enn dagens kull. Dette er til en viss grad også en nasjonal Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

19 13 tendens, men nasjonalt er den forventa reduksjonen bare på 3 prosent, og netto innvandring vil trolig også motvirke denne tendensen. Tabell 3-1 Grunnskolebefolkningen i alderen 6-15 år, antall kretser og kommuner i de fire nordligste fylkene Befolkning 6-15 år Grunnkretser med befolkning 6-15 år Kommuner Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Fire fylker Andel av landet 12,9 % 12,0 % 26,0 % I Figur 3-2 nedenfor ser vi endringene i grunnskolebefolkningen i perioden og framskrevet endring uten flytting i perioden for kommunene i de fire nordligste fylkene. Mens det nasjonalt var omtrent uendra antall elever de siste fem år, gikk antallet tilbake med nesten 5 prosent i de fire fylkene fra 2004 til Men 18 kommuner i nord hadde vekst i denne perioden, faktisk ganske mange små kommuner. For den neste femårsperioden er tallene dystrere i de fleste kommuner, bare i tre små kommuner i nord forventes vekst, og nedgangen kan bli stor i mange småkommuner. Hammerfest Vadsø Hammerfest Vadsø Alstahaug Brønnøy Sortland Hadsel Vestvågøy Vågan Meløy Bodø Vefsn Rana Tromsø Fauske Lenvik Målselv Harstad Narvik Alta Endring antall barn 6-15 år Sør-Varanger Nedgang > 9,5% Nedgang 9,5% - 4,8% Nedgang 4,8% - 1,6% Nedgang 1,6% - Vekst 2,8% Vekst > 2,8% Alstahaug Brønnøy Hadsel Vestvågøy Vågan Meløy Bodø Vefsn Sortland Rana Tromsø Fauske Lenvik Målselv Harstad Narvik Alta Sør-Varanger Ren framskriving endring antall barn 6-15 år Nedgang > 9,5% Nedgang 9,5% - 4,8% Nedgang 4,8% - 1,6% Nedgang 1,6% - Vekst 2,8% Vekst > 2,8% Namsos Steinkjer Verdal Levanger Stjørdal Namsos Steinkjer Verdal Levanger Stjørdal Figur 3-2 Endring i grunnskolebefolkning og ren framskriving

20 Bosettingsmønster og skolekostnader Både stedenes størrelse, store avstander mellom steder og spredtbygdhet i kommunene har betydning for kostnadene ved skoledrift. Vi ser nedenfor at et stort flertall av kommunene i de fire fylkene er arealstore og har lavt folketall sammenlignet med landsgjennomsnittet. Særlig gjelder dette kommunene i Finnmark, og i indre strøk av de tre øvrige fylkene. Selv om folketettheten er høgere i kystkommunene, er mange av disse preget av opprevet geografi med øyer og halvøyer, og som følge av det også store interne avstander bl.a. pga. avhengighet av båt. Spredtbygdheten, andelen som er bosatt utenfor tettsteder, varierer noe mer i de fire nordligste fylkene. Andelen er høg i typiske bygdeområder, i de indre strøk av fylkene, mens kysten er mer preget av tettstedsbosetting, særlig i Finnmark. Mange av disse tettstedene er imidlertid små, og skolene på disse stedene er også små. Hammerfest Vadsø Hammerfest Vadsø Tromsø Alta Sør-Varanger Tromsø Alta Sør-Varanger Lenvik Lenvik Alstahaug Brønnøy Sortland Hadsel Vestvågøy Vågan Meløy Bodø Vefsn Rana Fauske Målselv Harstad Narvik Km 2 pr person 0,34-3,03 0,17-0,34 0,06-0,17 0,02-0,06 <0,02 Alstahaug Brønnøy Sortland Hadsel Vestvågøy Vågan Meløy Bodø Vefsn Rana Fauske Målselv Harstad Narvik Andel spredtbygd > 73,9% 57,3-73,9% 39,3-57,3% 21,3-39,3% < 21,3% Namsos Namsos Steinkjer Verdal Levanger Stjørdal Steinkjer Verdal Levanger Stjørdal Figur 3-3 Areal pr. person og andel bosatt i spredtbygde strøk i kommunene i de fire nordligste fylkene Hammerfest Vadsø Tromsø Alta Sør-Varanger Alstahaug Brønnøy Hadsel Vestvågøy Vågan Meløy Sortland Bodø Vefsn Rana Fauske Lenvik Målselv Harstad Narvik Indeks for lærerårstimer pr. elev 2008; landet = 100 > < 100 Namsos Steinkjer Verdal Levanger Stjørdal Figur 3-4 Lærerårstimer til ordinær undervisning pr. elev Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

21 15 4 Modell for undervisningskostnader ved gitt bosettingsstruktur og kostnadsoptimal skoletilpasning 4.1 Modellprinsipper Målet er å knytte kostnader til grunnskoleundervisning til demografiske og geografiske forhold. Variasjoner i enkeltelevers behov er holdt utenfor analysene, variasjoner i spesialundervisning, morsmålsopplæring etc. er jevnet ut til «normalverdier». Statistiske analyser viser at det er plausibelt å sette «normale driftskostnader» til grunnskoleundervisning som en stykkevis lineær funksjon av antall elever ved skolen. Denne funksjonen vil ha et konstant ledd som representerer de faste kostnadene per skole. Den marginale kostnaden per elev avtar med økende skolestørrelse. Det innebærer en modellformulering med stordriftsfordeler for undervisningskostnadene, flere elever ved en skole fører til at de faste kostnadene deles på flere, samt lavere marginalkostnad per elev. Skolekostnad Antall elever Figur 4-1 Kostnadsfunksjon for skolekostnad ved økende elevtall, prinsippskisse I tillegg modelleres det med transportkostnader som skal reflektere kostnadene ved å bringe grunnkretsbefolkningen 6-15 år etter hovedårstrinn (1-4 trinn, 5-7 trinn og 8-10 trinn) til mest optimale skole. Modellen vil bestemme plassering (på grunnkretsnivå) og type for skoler under følgende restriksjoner: Alle elever må ha et skoletilbud Elever i hver aldersgruppe har en maksimal reisetid Hver skoletype har et maksimalt antall elever Hver kommune må ha et skoletilbud for alle aldersgrupper

22 16 Den siste restriksjonen er motivert ut fra ut fra opplæringslovens forutsetning om at grunnskoleopplæringen er kommunenes ansvar. For øvrig skilles det ikke mellom kommunale og private skoler, modellen er indifferent til skoleeier ut over at de beregnede kostnadene tilbakeføres bostedskommune. Under disse forutsetningene minimeres de totale kostnadene. Totale kostnader er summen av Kostnader pr skole (avhengig av type og antall elever) Transportkostnader (kr/km pr elev) Modellen beregner kostnadsoptimal skolestruktur avhengig av bosettingsstruktur på grunnkretsnivå, uavhengig av faktisk skolestruktur i kommunene og uavhengig av faktisk kommunestruktur. Modellen er robust overfor flere forhold. Modellen er forutsigelig og robust for beregninger av framtidige kostnader basert på grunnkretsbefolkning som i dag er under skolepliktig alder. Modellens styrke er at kommunegrenser ignoreres. Er det rimeligere å sende elever til nabokommunen så gjør modellen det. I tillegg er forutsetningene for modellresultatene åpne og kan lett endres. Politiske vedtak om endret ressursinnsats i grunnskolen kan enkelt legges inn i kostnadsfunksjonene. På grunn av sin detaljeringsgrad er modellen også anvendelige i skoleplanlegging i enkeltkommuner. Driftsutgifter til skolelokaler fordeles ikke i modellen, fordi det bare foreligger datagrunnlag (KOSTRA) på kommunenivå, dvs. det mangler data på enhetsnivå. Analyse med utgangspunkt i faktisk skolestruktur på kommunenivå indikerer at kostnadene likevel i store trekk har samme fordeling som undervisningskostnadene, og vi anbefaler at disse kostnadene får samme fordeling som kostnadene for undervisning. I prosjektet er modellresultater beregnet for kommunene i de fire nordligste fylkene. Modellen er formulert som et matematisk programmeringsproblem (blandet heltallsproblem) og løst ved hjelp av kommersiell programvare (XPress-MP). For detaljer omkring den matematiske modellen som ligger til grunn, se Vedlegg Skolekostnader og elevkostnader Datagrunnlaget for statistisk analyse er årsverks- og elevdata fra Grunnskolens informasjonssystem for skoleåret Kostnadene ved den enkelte skole vil være avhengig av både antall elever og antall undervisningsgrupper ved skolen. For den enkelte skole vil endringer i gruppeantallet kunne føre til markerte endringer i kostnader. Å bruke både antall elever og antall grupper som forklaringsvariabler i en slik statistisk analyse er imidlertid ikke metodisk forsvarlig fordi disse to kostnadsbærerne har meget høy grad av samvariasjon, det vil si at høyt elevtall innebærer et høyt klassetall. 5 5 Matematisk kommer dette til uttrykk ved at korrelasjonen mellom antall elever og antall klasser blir høy. Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

23 Årsverk 17 Når det kommer til barneskoler er det en sammenheng mellom antall elever og årsverk gitt av den blå linjen i figuren nedenfor. De røde punktene er faktiske årsverk brukt i skoler med forskjellig elevtall: Figur 4-2 Kostnadsfunksjon for barneskoler Av modellmessige hensyn må vi benytte oss av en kurve gitt av den grønne kurven ovenfor. Denne avviker ikke mer enn 2 % for de største skolene med 600 elever og under et tidels årsverk for de minste skolene. Den kostnadskurven som er benyttet for barneskoler i modellen er med andre ord tett opp til den sammenhengen som er funnet mellom antall elever og antall årsverk. Samlet sett er det i modellen benyttet kostnadssammenhenger som ser ut som følger: Kostnadsfunksjoner i modell Skoler 1-7 Skoler 8-10 Skoler 1-10 (estimert) Skoler 1-10 (brukt) Antall elever Figur 4-3 Kostnadsfunksjoner i modell

24 18 For 8-10 skoler er den sammenhengen som er funnet i dataene brukt. For 1-10 skoler fant vi ingen god sammenheng mellom antall elever og årsverk, men tilnærmet denne som i den tynne grønne streken (1-10 estimert). Den noe svake sammenhengen er forårsaket av at 1-10 skoler omfatter både små udelte skoler og store skoler i byene med svært mange elever. For 1-10 skoler med 400 elever eller mer viste det seg at årsverk brukt var i samsvar med at skolen ble delt opp i en ungdomsskole og en barneskole. Vi valgte derfor å sette kostnadene ved en 1-10 skole med 400 elever lik de kostnadene man ville fått dersom denne ble organisert som en barneskole med 7/10 av elevene i barnetrinnet og 3/10 av elevene i ungdomsskoletrinnet, og så tilpasse kostnadsfunksjonen til dette (den tykke grønne streken) og bruke denne i modellen. I modellen satte vi så en grense på 1-10 skolers størrelse lik 400 da man med mer enn 400 elever vil få samme kostnader enten skolen organiseres som en barneskole og en ungdomsskole i samme grunnkrets eller som en stor 1-10 skole. Kostnadsfunksjonene virker rimelige i og med at barneskoler faller rimeligere enn ungdomsskoler og 1-10 skoler ligger i et mellomskikt opp til en skolestørrelse på 160 elever. Årsverkene i kostnadsfunksjonen er multiplisert med en fast årsverkskostnad, kr Transportkostnader Transportkostnader beregnes med utgangspunkt i avstanden mellom grunnkretsene (sentrum til sentrum). Hvis avstanden er mindre enn minimal skyssavstand (2 km for 1-4 og 4 km for de øvrige), er transportkostnaden satt til 0. Dette medfører at det ikke vil ble ilagt transportkostnader for elever som går på skole i egen grunnkrets. Basert på disse avstandene beregnes en kostnad per elev med utgangspunkt i buss som transportmiddel. Kostnadene beregnes med utgangspunkt i fylkesvise kostnader per km (SSB data): Nord-Trøndelag: Nordland: Troms: Finnmark: 612,22 kr/km pr år 644,64 kr/km pr år 574,63 kr/km pr år 570,00 kr/km pr år Transportkostnadene inkluderer ikke eventuelle ekstra bidrag fra båttransport. 6 Den faste årsverkskostnaden er basert på samlede kommunale lønnsutgifter til grunnskoleundervisning fra Kostra 2008 og GSI-tall for totale årsverk for kommunale skoler og kommunen sentralt ( årsverk, vektet gjennomsnitt av skoleårene og , vekt hhv 0,563 og 0,437). Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

25 Maksimal reisetid For å finne reisetid mellom to grunnkretser benyttes avstanden mellom grunnkretsene og fylkesvise gjennomsnittlige busshastigheter: Nord-Trøndelag: Nordland: Troms: Finnmark: 27 km/t 30 km/t 31 km/t 27 km/t Her gir SSB data 17 km/t for Finnmark. Dette anses som urealistisk lavt og vi har benyttet samme verdi som for Nord-Trøndelag. I tillegg den avstandsbaserte reisetid kommer eventuell overfartstid ved bruk av båt. Det er ikke inkludert noe ventetid i den beregnete reisetiden. Denne reisetiden er brukt som en begrensning ut i fra følgende restriksjon på maksimal reisetid (én vei): 45 minutter for årstrinn minutter for årstrinn minutter for årstrinn 8-10 Disse tallene er basert på veiledende skysstandard 7, som flere fylkeskommuner legger til grunn. I tillegg har vi ikke tillat overfart med båt for årstrinn 1-4. Kostnader pr skole (avhengig av type og antall elever) Transportkostnader (kr/km pr elev) 4.5 Om reisetid og transportkostnader I dagens system er det fylkeskommunene som bærer det alt vesentlige av transportkostnadene knyttet til skoleskyss. I modellen er disse rimeligvis inkludert i totalkostnadene. Dette gir også innspill til en diskusjon som ligger utenfor tilbudsforespørselen: Bør fylkeskommunene også i framtiden ha ansvaret for transportkostnadene til skoleskyss? Argumentet som taler i mot er at det er kommunestyrene som vedtar skolestruktur i sin kommune. I dag kan dette gjøres uten at de må ta hensyn til de faktiske skysskostnadene. En bedre løsning vil kunne være at skysskostnadene overføres fra fylkeskommunene til kommunene med begrunnelse i at sammenhengende tjenester bør tillegges samme forvaltningsnivå. Transportkostnader i modellen er basert på faktiske (marginale) kostnader. Å reise 45 minutter med buss 190 dager i året i en hastighet på 31 km/t tilsvarer en kostnad på ca kroner i året. 7 (Samferdselsdepartementet. rundskriv N-4/85)

26 20 Modellen tar ikke hensyn til samfunnsøkonomiske kostnader ved reise. TØI rapport 459/1999 ser på tidsverdier av reiser, de er satt til 26kr/persontime for reiser under 50 km med buss (andre reiser, dvs. ikke forretningsreiser eller reiser til/fra arbeid). Å reise 45 minutter med buss 190 dager i året tilsvarer da 2233 kroner i året (en reise til/fra jobb er priset ca 1,5 ganger så høyt) det kan være grunn til å stille spørsmålet om slike kostnader også vært inkludert også for barn. Normalt bruker man 1,1 time til reise uansett hvor i verden man bor (Andreas Schafer and David Victor: «The Past and Future of Global Mobility», Scientific American, October 1997, pp ). Burde da øvre grense for transport egentlig være ca minutter (hver vei), mens alt over fører til økte (sosiale) kostnader? Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

27 21 5 Modellresultater grunnkretsbefolkning i skolepliktig alder i fire fylker 5.1 Generelt om modellresultatene Modellberegningene omfatter grunnkretsbefolkningen i skolepliktig alder i de 112 kommunene i de nordligste fylkene. Modellen baserer seg på at man minimerer de totale skolekostnadene i hvert av de fire fylkene. Dette medfører følgende: Dersom reisetid/reisekostnader økes kan en kommune få reduserte kostnader. I en del tilfeller er reduserte kostnader for en kommune forårsaket av et elever som tidligere reiste ut av kommunen nå får en større skole med lavere kostnader per elev. I noen tilfeller vil denne skolen også ta i mot elever fra nabokommuner, dvs. elevstrømmen snus. Dette gir seg utslag i noe som for mange kan oppfattes som paradoksale effekter av endringer i reisetid/reisekostnader. De totale kostnadene i fylket vil imidlertid øke som følge av økt(e) reisetid/reisekostnader. Modellen er kjørt til 0,5 % av optimum. Konsekvensene av dette er som følger: Det kan tenkes at det finnes en annen skolestruktur (som kan være radikalt forskjellig fra den skolestrukturen modellen gir) og som det koster nesten like mye å drifte det kan til og med finnes en skolestruktur som har lavere kostnader enn det modellen gir, men disse kostnadene er garantert ikke mindre enn 99,5 % av det modellen gir. Dette medfører også at: Modellens forslag til skolestruktur bør betraktes med en viss forsiktighet det kan eksistere alternative løsninger/strukturer med omtrent samme kostnads-bilde. Modellens kostnadsbilde er basert på estimerte kostnader. Faktiske kostnader varierer imidlertid mye mellom de enkelte skoler, det medfører at: En kommune kan ha en faktisk skolestruktur som avviker sterkt fra modellens skolestruktur og likevel ha omtrent de samme kostnader som det modellen gir. Skolene drives da med kostnader som avviker fra det estimerte landsgjennomsnitt som er benyttet i modellen. Hvorvidt dette har effekter på undervisningens omfang og kvalitet må vurderes spesifikt i hvert enkelt tilfelle og er ikke noe som kan avledes fra modellresultatene som sådan. Generelt sett bør man betrakte modellens beregning av skolestruktur som et forslag til en løsning som vil gi et kostnadsbilde innenfor 0,5 % av optimum, og ikke noen endelig fasit. De

28 22 kommunefordelte kostnadene gir imidlertid et inntrykk av hvilke kostnader kommunen vil ha til skoledrift når man er innenfor 0,5 % av optimum. 5.2 Elev-, skole og transportkostnader alle kommuner i de 4 nordligste fylkene De beregnede totalkostnadene, bestående av skole- og elevkostnader og transportkostnader, vist som kostnad per elev for de 112 kommunene i analyseområdet, oppstilt etter synkende totalkostnad er vist i Figur 5-1. De beregnede totale kostnader pr elev er 2,2 ganger høyere for kommunen med høyest kostnad enn for kommunen med lavest kostnad per elev. Transportkostnadene per elev utgjør mellom 0 og 28 prosent av de totale kostnadene i den enkelte kommune. Figur 5-1 Skole- og elevkostnader og transportkostnader per elev 2008 for 112 kommuner, beregnet i modellen. Kommunene gruppert etter kostnad per elev 5.3 Modellberegnede kostnader og faktiske årsverkskostnader I dette underkapitlet sammenligner vi de kostnadene som er beregnet i modellen med faktiske årsverk multiplisert med samme årsverkskostnad som i modellen. Dette er vist i Figur 5-2 på neste side. Oppstillingen av kostnader per elev er den samme som i Figur 5-1 over, men totalkostnadene er markert med rød linje, og totalkostnadene uten transportkostnader er markert med gul linje. De faktiske årsverkskostnadene (blå søyle i figuren) er faktiske totale årsverk til grunnskoledrift i kommunale og private skoler, veiet gjennomsnitt for skoleåret og multiplisert med samme årsverkskostnad som i modellen og fordelt på antall personer 6-15 år i kommunene. Grunnskoleundervisning, bosettingsmønster og utgiftsutjamning

29 23 Årsverkene omfatter alle årsverk, inkludert årsverk til fellesfunksjoner, skoleadministrative funksjoner og årsverk til spesial- og språkrelatert undervisning. Figur 5-2 Modellberegnede totalkostnader med og uten transportkostnader sammenlignet med faktiske årsverkskostnader per elev, 112 kommuner Kommunene gruppert etter kostnad per elev Modellen søker å hente ut selv marginale kostnadsgevinster i de befolkningstette kommunene. Kommuner med høye modellkostnader har både lavere og høyere kostnader enn de modellberegnede, noen ligger faktisk høyt på grunn av ressurser til språk og muligens spesialundervisning 8. Modellen tar ikke høyde for variasjoner i disse, men forutsetter en normkostnad for disse tjenestene. For å gi et bilde av faktisk ressursinnsats med en slik normkostnad, kan vi forutsette at normkostnaden er proporsjonal med antall lærertimer til ordinær undervisning i alle kommuner. Figur 5-3 på neste side viser at med denne kostnadsstørrelsen blir avvikene mellom modellberegnet kostnad og faktisk kostnad mye mindre per elev også i de mer sentrale kommunene med lavest kostnader, noe som indikerer at en stor del av kostnadsavviket målt i faktisk ressursinnsats per elev ligger i større andel ressurser til språk- og spesialundervisning her. 8 Tall for disse ressursene er ikke tilgjengelige på skole- og kommunenivå i Grunnskolens Informasjonssystem

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø, 26.6.09

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø, 26.6.09 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Tromsø, 26.6.09 Søknad om prosjektmidler til analyser av kostnadsstruktur ved ulike tilpasninger av tjenestetilbudet for grunnskoleundervisning,

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen

Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen Gode skoleeiere Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen Innhold Undersøke hvordan kommunene i programmet har tilpasset ressursbruken til det nivå staten mener kommunene bør ligge

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2012

Beregning av satser til private grunnskoler for 2012 Beregning av satser til private grunnskoler for 2012 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres

Detaljer

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Kvalitet og struktur - Skolestørrelse - Klassestørrelse - Lærertetthet - Avstand/Skolevei/skyss - Læringsresultater -

Detaljer

Foreløpige GSI-tall 2009

Foreløpige GSI-tall 2009 Foreløpige GSI-tall 2009 Sammendrag Innledning Foreløpige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er tilgjengelige på www.wis.no/gsi fra 11.12.09. Tallene er foreløpige og må derfor brukes med forsiktighet.

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling

Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling Veiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator et verktøy for å beregne gjennomsnittlige gruppestørrelser og konsekvenser av ulike normer for lærertetthet www.utdanningsforbundet.no Veiledning i bruk av Excel-fila

Detaljer

Beregningen av satser til private grunnskoler for 2008

Beregningen av satser til private grunnskoler for 2008 Beregningen av satser til private grunnskoler for 2008 Vi gjør oppmerksom på at tallene kan avvike litt på grunn av avrundinger. Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Kvalitet og struktur Ingen åpenbar sammenheng - Skolestørrelse - Klassestørrelse - Lærertetthet - Læringsresultater -

Detaljer

Grunnleggende norsk Det er elever som har fulgt ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.

Grunnleggende norsk Det er elever som har fulgt ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. GSI 2009/2010, endelige tall Sammendrag Innledning Endelige tall fra grunnskolenes informasjonssystem er nå klare. Tallene er tilgjengelige på www.wis.no/gsi fra 28.04.10. Alle tall og beregninger i dette

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2013

Beregning av satser til private grunnskoler for 2013 Beregning av satser til private grunnskoler for 2013 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til private grunnskoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene. Bodø, 1. mars 2016

Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene. Bodø, 1. mars 2016 Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene Bodø, 1. mars 2016 Høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Temanotat 1/2008. Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08.

Temanotat 1/2008. Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08. Temanotat 1/2008 Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08 www.utdanningsforbundet.no Temanotat 1/2008 Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08 Utarbeidet i avdeling for

Detaljer

Nytt kriterium for bosettingsmønster i inntektssystemet

Nytt kriterium for bosettingsmønster i inntektssystemet Sammendrag: TØI rapport 389/1998 Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 1998, 77 sider Nytt kriterium for bosettingsmønster i inntektssystemet Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner Inntektssystemet

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

Lærertetthet i grunnskolen

Lærertetthet i grunnskolen Temanotat 2005/2: Lærertetthet i grunnskolen Utarbeidet av avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Temanotat 2005/2 Lærertetthet i grunnskolen Utarbeidet i avdeling for utredning Saksansvarlige: Paul

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø 26.6.09. Reisekostnader og kjøp av tjenester. 1 Bakgrunn for søknaden

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø 26.6.09. Reisekostnader og kjøp av tjenester. 1 Bakgrunn for søknaden Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Tromsø 26.6.09 Reisekostnader og kjøp av tjenester 1 Bakgrunn for søknaden I kommuneproposisjonen for 2009 ble det varslet om at en ny kostnadsnøkkel

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2014 Foto: Fotolia Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 3 Årsverk til

Detaljer

SMÅDRIFTSULEMPER I INNTEKTSSYSTEMET I LYS AV KOMMUNEREFORMEN. Lars-Erik Borge Første utkast: Endelig versjon:

SMÅDRIFTSULEMPER I INNTEKTSSYSTEMET I LYS AV KOMMUNEREFORMEN. Lars-Erik Borge Første utkast: Endelig versjon: SMÅDRIFTSULEMPER I INNTEKTSSYSTEMET I LYS AV KOMMUNEREFORMEN Lars-Erik Borge Første utkast: 24.03.15 Endelig versjon: 28.06.15 1. Innledning Formålet med dette notatet er å diskutere håndteringen av smådriftsulemper

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Nytt inntektssystem - gir det ny fart i arbeidet med kommunereformen?

Nytt inntektssystem - gir det ny fart i arbeidet med kommunereformen? KS felles fylkesmøte Nord-Norge Nytt inntektssystem - gir det ny fart i arbeidet med kommunereformen? Jan-Hugo Sørensen, rådmann i Karlsøy og medlem av KS sitt sentrale rådmannsutvalg Versjon 1 1 Hvem

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

Rapport 2/2009. Øre for læring Ressurser i grunnskole og videregående opplæring i Norge 2003-2008. Torbjørn Hægeland Lars J. Kirkebøen Oddbjørn Raaum

Rapport 2/2009. Øre for læring Ressurser i grunnskole og videregående opplæring i Norge 2003-2008. Torbjørn Hægeland Lars J. Kirkebøen Oddbjørn Raaum Rapport 2/2009 Øre for læring Ressurser i grunnskole og videregående opplæring i Norge 2003-2008 Torbjørn Hægeland Lars J. Kirkebøen Oddbjørn Raaum Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning

Detaljer

Uttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven - nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen

Uttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven - nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen Namdalseid kommune Saksmappe: 2011/9114-2 Saksbehandler: Bodil Lie Saksframlegg Uttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven - nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Rådmannen anbefaler å jobbe for større elevmiljøer og større fagmiljø for lærere.

Rådmannen anbefaler å jobbe for større elevmiljøer og større fagmiljø for lærere. Høringsnotat skolenedleggelse Kåfjord skole Dato: 31.10.2016 Høringsfrist: 8.12.2016 Innledning Kommunestyret har i forbindelse med skolestruktursaken behandlet forslag om nedleggelse av to skoler i distriktene

Detaljer

SØF-rapport nr. 06/05. Ressurssituasjonen i grunnskolen Lars-Erik Borge Linn Renée Naper

SØF-rapport nr. 06/05. Ressurssituasjonen i grunnskolen Lars-Erik Borge Linn Renée Naper SØF-rapport nr. 06/05 Ressurssituasjonen i grunnskolen 2002-2004 Lars-Erik Borge Linn Renée Naper 1 FORORD Denne rapporten om ressurssituasjonen i grunnskolen i perioden 2002-2004 er utført på oppdrag

Detaljer

SØF-rapport nr. 04/05 Forhold som påvirker kommunenes utgiftsbehov i skolesektoren

SØF-rapport nr. 04/05 Forhold som påvirker kommunenes utgiftsbehov i skolesektoren Forhold som påvirker kommunenes utgiftsbehov i skolesektoren Smådriftsulemper, skolestruktur og elevsammensetning Torberg Falch Marte Rønning Bjarne Strøm SØF-prosjekt nr 2100: Variasjoner i kommunenes

Detaljer

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Undervisning og barnehage Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Stolt av barnehagetilbudet! Kostnad og tilskudd til private Utbygging av plasser

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

Rapport 3/2008. Ressurser i grunnskole og videregående opplæring i Norge 2003-2007. Torbjørn Hægeland Lars J. Kirkebøen Oddbjørn Raaum

Rapport 3/2008. Ressurser i grunnskole og videregående opplæring i Norge 2003-2007. Torbjørn Hægeland Lars J. Kirkebøen Oddbjørn Raaum Rapport 3/2008 Ressurser i grunnskole og videregående opplæring i Norge 2003-2007 Torbjørn Hægeland Lars J. Kirkebøen Oddbjørn Raaum Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: -2016/147

Ørland kommune Arkiv: -2016/147 Ørland kommune Arkiv: -2016/147 Dato: 28.01.2016 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet - Ørland kommune Forslag til nytt inntektssystem fra 2017 - høring

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø 26.6.09

Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo. Tromsø 26.6.09 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Tromsø 26.6.09 Utvikling av forslag til nye kriterier for utgiftsutjamningen relatert til grunnskoletjenestene basert på kostnadsoptimal skolelokalisering

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Sør-Trøndelag fylkeskommune

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune 1 BESTILLING Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok i KU-sak 31/16 å bestille forvaltningsrevisjon om tilpasset opplæring : I Plan for forvaltningsrevisjon 2016

Detaljer

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger

Detaljer

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KS-K rapport 17/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 3 2 Innledning 4 2.1 Bakgrunn 4 2.2 Valg av sammenligningskommuner

Detaljer

Statistikk om grunnskolen for Telemark

Statistikk om grunnskolen for Telemark Statistikk om grunnskolen for Telemark Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen for Telemark. All statistikk i GSI-tall I GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) finner

Detaljer

Antall skoler i Nordland

Antall skoler i Nordland Hva sier GSI tallene 215 for Nordland? Tallene fra GSI ble offentliggjort 11/12 215 og legges i skoleporten i februar 215. For Nordlands del viser tallene at antall grunnskoler er i Nordland er redusert

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet. Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder

Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet. Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder 1 Oversikt over presentasjonen Bakgrunn og formål med strukturkriteriet Virkemiddelets

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 19.01.16 Avdelingsdirektør Thor Bernstrøm Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble sist

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Tromsø, 26.6.09. Lokaliseringsmodell for skolestrukturtilpassing ved gitt grunnkretsbosetting

Tromsø, 26.6.09. Lokaliseringsmodell for skolestrukturtilpassing ved gitt grunnkretsbosetting Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Tromsø, 26.6.09 Lokaliseringsmodell for skolestrukturtilpassing ved gitt grunnkretsbosetting 1 Bakgrunn for søknaden I kommuneproposisjonen

Detaljer

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14 SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN Saksbehandler: Truls Meyer Arkivsaksnr.: 13/256 Arkiv: A20 Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14...Sett inn saksutredningen under denne

Detaljer

SØF-rapport nr. 06/05. Ressurssituasjonen i grunnskolen Lars-Erik Borge Linn Renée Naper

SØF-rapport nr. 06/05. Ressurssituasjonen i grunnskolen Lars-Erik Borge Linn Renée Naper SØF-rapport nr. 06/05 Ressurssituasjonen i grunnskolen 2002-2004 Lars-Erik Borge Linn Renée Naper SØF-prosjekt nr. 3100: Ressurssituasjonen i grunnskolen Prosjektet er finansiert av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Arkiv: 103 Dato: 22.02.2016 Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Geir Aune Høring - nytt inntektssystem for kommunene fra 2017 Vedlegg: 1 Høring - Forslag til nytt inntektssystem

Detaljer

Høringssvar vedr NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring - Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner

Høringssvar vedr NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring - Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner Fra: Berli, Maya Twedt Sendt: 14.02.2006 22:04:32 Til: Postmottak KRD Kopi: kommune, Vegårshei Emne: høringsuttalelse NOU 2005 18 oversendes i hht. avtale For Kommunestyret Maya Twedt Berli - ordfører

Detaljer

SØF-rapport nr. 01/06. Ressursbruk i grunnopplæringen. Lars-Erik Borge Linn Renée Naper

SØF-rapport nr. 01/06. Ressursbruk i grunnopplæringen. Lars-Erik Borge Linn Renée Naper Ressursbruk i grunnopplæringen Lars-Erik Borge Linn Renée Naper SØF-prosjekt nr. 3700: Ressurssituasjonen i grunnskolen Prosjektet er finansiert av Utdanningsdirektoratet SENTER FOR ØKONOMISK FORSKNING

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012. Analyse av nasjonale prøver i regning 12 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 12. Sammendrag Guttene presterer

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Benchmark-modellen. Modellen produserer diagrammer og rapport fra nivå 2 og nivå 3 i kostra for de variabler som er valgt.

Benchmark-modellen. Modellen produserer diagrammer og rapport fra nivå 2 og nivå 3 i kostra for de variabler som er valgt. Benchmarkmodellen Modellen produserer diagrammer og rapport fra nivå 2 og nivå 3 i kostra for de variabler som er valgt. Bruker kan selv definere utvalget innenfor modellens 8 kolonner. Modellen har en

Detaljer

Anmodning om uttalelse til søknad fra Moamarka Montessoriskole SA

Anmodning om uttalelse til søknad fra Moamarka Montessoriskole SA Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2013/4376-21 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Anmodning om uttalelse til søknad fra Moamarka Montessoriskole SA Utvalg

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES VEDLEGG 2 EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES Nedenfor viser vi hvordan man kan sammenstille de ulike analysene. På denne måten kan politikerne få en samlet vurdering av kommunens situasjon

Detaljer

Beregning av satser for frittstående grunnskoler for 2017

Beregning av satser for frittstående grunnskoler for 2017 Beregning av satser for frittstående grunnskoler for 2017 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til frittstående grunnskoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de kommunale grunnskolene,

Detaljer

Lars-Erik Borge, Torberg Falch og Ivar Pettersen RESSURSSITUASJONEN I GRUNNSKOLEN

Lars-Erik Borge, Torberg Falch og Ivar Pettersen RESSURSSITUASJONEN I GRUNNSKOLEN Lars-Erik Borge, Torberg Falch og Ivar Pettersen RESSURSSITUASJONEN I GRUNNSKOLEN ii INNHOLD Side Innhold... ii 1. SAMMENDRAG...1 2. ULIKE INDIKATORER FOR RESSURSSITUASJONEN I GRUNNSKOLEN...5 2.1 Innledning...5

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Nytt inntektssystem HORDALAND

Nytt inntektssystem HORDALAND Nytt inntektssystem HORDALAND Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åsmund Rådahl Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3026-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åsmund Rådahl Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3026-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Åsmund Rådahl Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3026-2 Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene ::: Sett inn innstillingen under denne linja IKKE RØR LINJA Forslag

Detaljer

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger NØKKELTALLSANALYSE Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger Innhold Innledning... 2 Gamvik / Lebesby... 3 Befolkning og demografi... 3 Tjenesteproduksjon... 4 Sysselsetting...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Økonomiplan for Overhalla kommune - positiv, frisk og framsynt -

Økonomiplan for Overhalla kommune - positiv, frisk og framsynt - positiv, frisk og framsynt Driftsnivået til kommune har i de siste årene vært for høyt i forhold til inntektene. Dette har ført til at en har hatt et netto negativt driftsresultat 2 siste åren. Videre

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Beregning av satser til frittstående grunnskoler for 2016

Beregning av satser til frittstående grunnskoler for 2016 Beregning av satser til frittstående grunnskoler for 2016 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til frittstående grunnskoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de kommunale grunnskolene,

Detaljer

STRAND KOMMUNE Møtebok

STRAND KOMMUNE Møtebok STRAND KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Saksnr. Utvalg Dato 085/11 Kommunestyret 14.12.2011 Arkivkode Saksbehandler Arkivsak/j.post A00, &00 Guro Harboe Ur 08/175 11/22756 HØRINGSUTTALELSE ANG LÆRERTETTHET I GRUNNSKOLEN

Detaljer

Rådmannen anbefaler å jobbe for større elevmiljøer og større fagmiljø for lærere.

Rådmannen anbefaler å jobbe for større elevmiljøer og større fagmiljø for lærere. Høringsnotat skolenedleggelse Leirbotn oppvekstsenter Dato: 31.10.2016 Høringsfrist: 8.12.2016 Innledning Kommunestyret har i forbindelse med skolestruktursaken behandlet forslag om nedleggelse av to skoler

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Saksfremlegg med innstilling

Saksfremlegg med innstilling Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2016/168-3 Saksfremlegg med innstilling Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 28.01.16 Kommunestyret Vedlegg 1 Høring - forslag til nytt inntektssystem for

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing. Forhandlingsmøte

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing. Forhandlingsmøte Forslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing Forhandlingsmøte 26.2.2016 Hovudelement i høyringsframlegget Nye kostnadsnøklar herunder modell der det blir skilt mellom frivillige

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Antall grunnskoler i Nordland

Antall grunnskoler i Nordland Hva sier GSI tallene 216 for Nordland? Tallene fra GSI ble offentliggjort 14. desember 216. Tallene i GSI er rapportert inn av kommunene selv. Tallene skal si noe om situasjonen ved telledato, som var

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE Forord Side 2 av 13 Innholdsfortegnelse Forord... 2 1. Sammendrag... 5 2. Fakta om grunnskolen... 5 Elever og undervisningspersonale... 5 2.1.1. Elever

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2011

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2011 Analyse av nasjonale prøver i engelsk Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn for. Sammendrag Det er kun små kjønnsforskjeller

Detaljer

Høringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt forslag til nytt inntektssystem for kommunene.

Høringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.01.2016 2304/2016 2016/263 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 28.01.2016 Bystyret 11.02.2016 Høringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal-

Detaljer

Kort om strukturkriteriet. Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen

Kort om strukturkriteriet. Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen Kort om strukturkriteriet Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen Nytt strukturkriterium Det blir innarbeidet et strukturkriterium fra 2017 Formålet er å identifisere kommuner som har smådriftsulemper som

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Fjorårets rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) i prosjektet Ressurser og læringsutbytte i grunnopplæringen

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer