Styringsdokument. Økonomiplan Virksomhetsmål og årsbudsjett Rådmannens forslag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "28.10.2014. Styringsdokument. Økonomiplan 2015-2018. Virksomhetsmål og årsbudsjett 2015. Rådmannens forslag"

Transkript

1 Styringsdokument Økonomiplan Virksomhetsmål og årsbudsjett 2015 Rådmannens forslag 1

2 Innholdsfortegnelse Rådmannens innledning... 3 Økonomiske perspektiver Økonomisk status Rådmannens forslag til økonomiplan drift Rådmannens forslag til økonomiplan investering Oppvekst Senter for læring og integrering Helse og omsorgstjenesten Kultur og idrett Teknisk sektor

3 Rådmannens innledning Med dette legges fram kommunens samlede styringsdokument, med styringsmål, budsjett og økonomiplan for perioden Når dokumentet er vedtatt er det Lenvik kommunes arbeidsordre for de kommende år, der både oppgavene som skal utføres, ressursene som stilles til disposisjon og mål som skal forsøkes oppnådd, er bestemt. Lenvik kommune som samfunnsutvikler Kommunen har en viktig rolle som utvikler av Lenvik-samfunnet. Noe av dette gjenspeiler seg direkte i styringsdokument/budsjett, eksempelvis gjennom bevilgninger til viktige samfunnsmessige funksjoner som skole, helse- og omsorg og teknisk sektor. Men også gjennom kommunens øvrige arbeid som tjenesteprodusent og ved at Lenvik kommune er den største arbeidsgiveren i kommunen, er kommunen en viktig premissleverandør til samfunnsutviklingen. Som rådmann er det mitt mål at Lenvik kommune skal være en utvikler, en tilrettelegger og en samarbeidspartner for resten av Lenvik-samfunnet. Gjennom samspill mellom kommune, næringsliv og frivillige kan gode løsninger finnes for å oppnå kommuneplanens visjon «Sammen skaper vi tiltak og trivsel». Lenvik kommune har i mange år hatt fokus på oppvekstsvilkår for kommunens barn og unge. Dette har skjedd blant annet gjennom prosjektet Barnebyen, som ble etablert som en del av driften til Lenvik kommune fra Å jobbe med innholdet i Barnebyen skjer i et samarbeid mellom Lenvik kommune og næringslivet i Lenvik. Fokus på barn og unge er også vist gjennom prosjektet «Unik i Lenvik» og arbeidet med «Sjumilssteget». Begge disse prosjektene er implementert i drifta og forsterkes gjennom foreslåtte tiltak i budsjett/økonomiplandelen i dette dokumentet. I juni 2014 ble kommuneplanens samfunnsdel med tiltaksplan behandlet i kommunestyret. Planen ble enstemmig vedtatt med fokusområdene «barn og unge» og «folkehelse». Barn og unges oppvekstsvilkår er betydelig styrket gjennom kommuneplanens samfunnsdel med tiltak. I planen vedtas det at Lenvik kommune skal framstå med en helhetlig oppvekstprofil og at oppvekstsvilkår for barn og unge skal vektlegges også i arbeidet med næringsutvikling. Gjennom samarbeid mellom skole og næringsliv skal det synliggjøres muligheten ungdom har for jobb i hjemkommunen. Arbeidet med sentrumsplan for Finnsnes er sluttført i 2014 og planen vil være et viktig redskap i det videre arbeidet med videreutvikling av kommune-/regionsenteret. Barnebyen Lenvik kommune, Finnsnes Forum og Profilgruppen er eiere av Barnebyen. Lenvik kommunestyre har siden oppstart av prosjektperioden i 2007 sluttet enstemmig opp om satsingen på Barnebyen. Målet med Barnebyen er å bedre oppvekstsvilkårene for barn og unge på en så helhetlig og gjennomgripende måte at Lenvik kommune framstår med en klar og tydelig oppvekstprofil. Dette skal bidra til å gi Lenvik kommune økt attraktivitet for tilflyttere, tilreisende og eksisterende innbyggere. Med andre ord er tanken at denne satsingen skal være et av våre fremste konkurransefortrinn i kampen om innbyggere og arbeidskraft. 3

4 Barnebyen er summen av alle gode tiltak som Lenvik kommune, frivillige lag og foreninger, næringsliv og andre aktører gjør for barn og unge. En del tiltak i regi av Barnebyen er rettet mot det å skape gode opplevelser for barn. Videre er det også mange tiltak som handler om forebyggende helsearbeid og utjamning av økonomiske forskjeller mellom familier. Barnebyutvikleren har i dette arbeidet en viktig rolle knyttet til koordinering og samarbeid med de ulike bidragsyterne, i tillegg til egne bidrag. Vedtatt kommuneplan, samfunnsdel, understøtter den målsettingen som ligger bak satsingen på Barnebyen. I kommuneplanens handlingsdel er det angitt hvordan planen skal følges opp de fire neste årene med tanke på mål, strategier, tiltak og ansvar. Barnebyutvikleren har en sentral og viktig rolle i arbeidet med gjennomføring av tiltak i handlingsdelen, blant annet som koordinator og ansvarlig for gjennomføring. Lenvik kommune som tjenesteprodusent Lenvik kommune har store økonomiske utfordringer som igjen har ført til at Lenvik kommune fra august er på ROBEK-lista. En av årsakene til dette er for høyt driftsnivå, spesielt innenfor helse- og omsorgsområdet. For å komme ned på et forsvarlig driftsnivå må det enten gjennomføres strukturelle endringer i organisasjonen eller gå betydelig ned på kvaliteten på tjenester. Det må i tillegg jobbes med å produsere tjenestene på en smartest mulig måte. Dette må gjøres i godt samarbeid med våre brukere og tillitsvalgte. Brukerundersøkelser har vært gjennomført i Lenvik kommune gjennom mange år, de første årene med noe tilfeldig frekvens. Fra 2012 innførte vi brukerundersøkelser innen flere tjenesteområder som en fast metodikk. Resultatet av disse brukerundersøkelsene er en viktig del av kommunens styringsdokumenter. Kommunestyrets mål må være at Lenvik kommune skal være en profesjonell og serviceorientert kommune. Lenvik kommune som arbeidsgiver De ansatte er en meget viktig ressurs for Lenvik kommune, og det er viktig at kommunen som arbeidsgiver har fokus på sine ansatte. Rådmannens erfaring er at mange ansatte i kommunen opplever høy arbeidsbelastning og en krevende arbeidshverdag. Det vil være en målsetting å møte denne utfordringen med aktiv personalpolitikk og god ledelse. Utfordringen framover finner vi i hovedsak på tre felt: De ansatte må få gode muligheter til å utvikle seg i jobben sin. Dette innebærer både å legge til rette for kompetanseutvikling, men også å organisere tjenesten slik at en får interessante arbeidsoppgaver og variasjon i dagene. Dette vil være et svært viktig konkurransefortrinn for å kunne rekruttere og beholde våre fagfolk framover. Arbeidet med å øke nærværet må fortsette slik at den gode utviklingen kan bli bedre. Det må iverksettes tiltak som gir dette arbeidet langsiktighet. Arbeidet med systematiske medarbeiderundersøkelser med forpliktende tiltaksplaner må videreføres og videreutvikles. Sykefravær Lenvik kommune har i sine styringsdokumenter et mål om minimum 92 % nærvær (inkluderer egenmelding egen sykdom og legemeldt fravær, ikke egenmelding sykt barn). Dette er også et mål som gjenspeiler seg i måldokumentet for IA-avtalen. Tabellen nedenfor viser utviklingen i sykefraværet de siste tre årene viser en gledelig utvikling, og starten på 2014 kan tyde på en ytterligere positiv utvikling. 4

5 Totalt fravær 2010: 9,9 % Totalt fravær 2011: 9,9 % Totalt fravær 2012: 10,1 % Totalt fravær 2013: 9,5 % Fravær første og andre kvartal 2014: 9 % og 8,7 % Fra har man gjennom deltakelse i prosjektet «Sammen om en bedre kommune», samt system for honorering av nærvær (Nærværsprosjektet) hatt et økt fokus på tiltak som kan bidra til å styrke nærværet i Lenvik kommune. Eksempel på tiltak: - nærvær er fast tema i personalmøtene på den enkelte arbeidsplass, møter AMU og PSU og arbeidsgivers faste drøftingsmøter med hovedtillitsvalgte - medarbeiderundersøkelse hvert annet år, med utarbeidelse av handlingsplaner for å følge opp resultatene på den enkelte arbeidsplass - revidering/utarbeidelse av nye rutinebeskrivelser til støtte i oppfølging av sykmeldte - kommet langt på vei i å utvikle en lokal idebank for tilrettelegging, slik at man får opp bruken av gradert og avventende sykmelding, samt korter ned lengden på sykmeldinger - økt fokus på tiltak for å forebygge sykefravær blant gravide arbeidstakere - system for ivaretakelse av nytilsatte- rutiner for oppfølging av nytilsatte, rutiner for oppfølging i prøvetid, introduksjonsdag for nytilsatte - tiltak for å redusere bruk av uønsket deltid Videre har man i 2014 gjennomført skolering av ledere, tillitsvalgte og verneombud. I mars og april ble avholdt fagdager med følgende tema: «Tydelige og myndiggjorte ledere» og «Konflikt og mobbing i arbeidslivet» HMS Rådmannen i Lenvik kommune har i september 2012 godkjent ny internkontroll HMS. Internkontroll HMS er blitt gjort tilgjengelig for alle ansatte gjennom intranett og kommunens hjemmeside. Elektronisk internkontrollsystem sikrer at systemet revideres jevnlig og oppdateres i henhold til lover, forskrifter og retningslinjer. 5

6 Bedriftshelsetjenesten har i 2014 tilbudt to grunnkurs i arbeidsmiljø (40 t. kurs) for ledere, tillitsvalgte og verneombud. Fra august 2014 har Stamina Helse overtatt som leverandør av bedriftshelsetjeneste, og vil første kvartal 2015 avholde slikt kurs. Også i 2014 har man hatt fokus på å styrke verneombudsrollen. Det er innført funksjonstillegg for alle verneombud, slik som det har vært over lang tid i skolene. Det arrangeres årlige fagdager for verneombudene for å sikre dem bedre opplæring og oppfølging. Hovedverneombud i Lenvik kommune er Kine M. Berntsen. Det har i 2014 også vært avholdt internopplæring angående AKAN-arbeid. Likestilling Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. Arbeidsgiver skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene innenfor sin virksomhet. Arbeidslivets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt innenfor sitt virkefelt. Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven. Lenvik kommune har i dag en kjønnsfordeling blant fast ansatte på 79,6 % kvinner og 20,4 % menn. Kommunen har stor kvinneandel også i lederstillinger - i motsetning til mange andre kommuner, hvor det er en større andel menn i slike stillinger. Kommunen har en lav andel ansatte med annen etnisk bakgrunn innenfor flere av virksomhetsområdene, men en noe mer økende andel innenfor helse- og omsorgstjenestene og renhold. Det foreligger ingen klager i forhold til brudd på likestillingsloven. Omstilling og utvikling Lenvik kommune har en meget anstrengt økonomi og nødvendigheten av å fatte vedtak om, og gjennomføring av strukturelle og ressursbesparende tiltak, er helt avgjørende for kommunens videre drift. I budsjettvedtaket for 2014 ble det vedtatt store kutt i sentraladministrasjonen. For å klare dette er det gjort betydelige organisatoriske endringer og kutt. Administrasjonen er på flere områder på et marginalt driftsnivå og vil få utfordringer med å gjennomføre oppgavene på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder spesielt innenfor plan, byggesak, oppmåling, delingssaker med mere. De økonomiske utfordringene framover er størst innenfor helse- og omsorg og vil være av et slikt omfang at det må påregnes overtallighet av ansatte, noe som igjen krever gode prosesser og godt samarbeid mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte. Helhetlig styringssystem Det er nå tredje året rådmannen legger frem et helhetlig styringsdokument. Systemet i dokumentet bygger på følgende prinsipper: Mål- og resultatstyring Dialogstyring 6

7 Mål og resultatstyring er: Å sette mål for hva virksomheten skal oppnå, å måle resultater og sammenligne dem med målene, og bruke denne informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten. Resultatstyring skal bidra til å: Frambringe informasjons- og beslutningsgrunnlag for enheten selv og for overordnet administrativ- og politisk ledelse. Gjøre det enklere å drive planlegging og oppfølging og sammenligne virksomheter og enheter på tvers. Peke på hvor- og hvordan det kan skapes høyere produktivitet og kvalitet uten at det kreves mer ressurser. Øke kostnadseffektiviteten fordi ressursbruken vris mot brukernes behov. Etablere en kultur som fokuserer på resultater. Etablere et realistisk ambisjonsnivå for mål i virksomhetsstyringen. Det er definert følgende fire fokusområder som det skal leveres resultater innenfor: Økonomi Brukertilfredshet Kvalitet Medarbeidertilfredshet Helhetlig styringssystem og svarene vi får fra våre innbyggere, vil uten tvil ha påvirkning på hvordan vi i fremtiden organiserer og drifter de ulike tjenesteområdene. Den kunnskapen vi får gjennom å spørre våre innbyggere skal sikre at vi setter oss fornuftige mål, prioriterer de ulike målene, og i ettertid kan evaluere tiltakene. Også for beslutningstakerne, våre politiske foresatte, vil helhetlig styringssystem innebære en vesentlig endring. Politikerne vil gjennom bruker- og medarbeiderundersøkelsene få både tydelige råd og tydelige tilbakemeldinger på hvordan man prioriterer ressursinnsatsene innenfor de ulike tjenesteområdene. Dette bør gi et meget solid beslutningsgrunnlag før politiske vedtak treffes. Lenvik kommunes informasjonsarbeid Lenvik kommune har vel innbyggere. Mer enn personer er ansatt i organisasjonen Lenvik kommune. For at innbyggerne og ansatte skal få best mulig informasjon om kommunale tjenester, pågående prosesser og for at ansatte skal settes best mulig i stand til å yte optimale tjenester, håndtere prosesser og ivareta kommunens omdømme, er fokus på informasjon sentralt. Også i forbindelse med stadig mer krevende rekrutteringsprosesser, er informasjon sentralt. Nettstedet til Lenvik kommune er både et medium og en verktøykiste for kommunens innbyggere. Her skal man kunne finne frem til og nyttiggjøre seg kommunale tjenester. Den digitale utvikling går imidlertid i et forrykende tempo. Det er ikke mer enn seks år siden Lenvik kommunes nettsted var av de mest moderne i landet. Nå må ta grep for ikke å bli akterutseilt i den tekniske og digitale utviklingen. I dag er Lenvik kommune er derfor i gang med en prosess for å modernisere og optimalisere det kommunale nettstedet i forhold til innhold, brukervennlighet og design. Sosiale medier som Facebook, Twitter og lignende er også i økende grad plattformer der innbyggere og andre opptrer, og forventer å komme i dialog med Lenvik kommune. En slik dialog oppfordres det til fra sentrale myndigheter og sentrale aktører innen kommunikasjon, informasjon og offentlighet. Her er en viktig rolle for Lenvik kommune å definere og overvåke aktiviteten og ha avklarte strategier i forhold til håndtering av slike i offentlig forvaltning nye medier. Beredskap står sentralt i forvaltningen. I Lenvik er informasjonstjenesten en viktig og nødvendig del av planene for den overordnede kommunale krisehåndtering. Korrekt og 7

8 troverdig informasjon til rett tid er i forbindelse med en krisesituasjon nødvendig. I motsatt fall vil mangelen på informasjon kunne føre til en ny krise en informasjonskrise. Kun én person informasjonssjefen er spesifikt dedikert til informasjonsarbeid i Lenvik kommune og jobber tett med Strategisk ledelse. I tillegg kommer en cirka 40 prosent stilling som ivaretar den IKT-tekniske biten av arbeidet. I takt med den digitale utvikling, vil det være behov for ansatte med IKT-tekniske kompetanse og kapasitet. Det ligger åpenbart potensial til forenkling og effektivisering av den kommunale driften i takt med den digitale utvikling. Mål for informasjonsarbeidet i Lenvik kommune: - Innbyggerne og ansatte skal være godt opplyst om kommunens beslutninger, tjenester og aktiviteter. Kommunebarometeret Lenvik kommune bruker verktøyet Kommunebarometeret til å identifisere forbedringsområder innenfor tjenesteområdene I tillegg benytter kommunen Kostra som et verktøy til forbedringsarbeid og styringsinformasjon. I strategidokumentet holdes bruken av indikatorer på et overordnet nivå. Barometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av Kommune-Norge. Målgruppe: Først og fremst lokalpolitikere i kommunestyret. Målet er at politikere kan bruke barometeret som en veileder til hvilke områder det kan være verdt å konsentrere seg om. Lenvik Totaltabellen utvikling over tid Trend Totalt I fylket I kommunegruppa Korrigert inntekt (KI) 99,0 99,0 98,4 97,8 98,9 Rangering KI Plasseringene over er slik de ble presentert hvert år. Barometeret er utviklet år for år, og denne serien er ikke sammenliknbar over tid. Hovedutfordringer og konklusjoner Er lavere andel som får spesialundervisning uttrykk for at Lenvik gjør noe som andre kan lære av? Er terskelen for å gi tjenester til de over 80 år høyere i Lenvik enn i andre kommuner? Er de dårlige tallene innen barnevern et tilfeldig blaff, eller varsel om langt dårligere resultater? Korrigert netto driftsresultat er svært dårlig kommunen må få kontroll over driftsøkonomien Enhetskostnaden framstår som rimelige både innen hjemmetjenesten, sykehjem, grunnskole og barnevern 8

9 Lenvik kommunes plassering innen hver sektor Vekt (%) Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse 7, Sosial Kultur 2, Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø og klima 2, Saksbehandling 2, Vann, avløp og renovasjon 2, Brukerperspektiv 2, Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. Hva forteller tallene? Lenvik faller til litt under midten av den endelige totaltabellen for Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport i år. Vi har gjort noen endringer i metoden; den viktigste er at korrigert inntekt teller mer enn tidligere. Endringen har liten praktisk betydning for Lenvik. Enhetskostnadene er det som virkelig løfter kommunen det ser ut til at Lenvik driver ganske rimelig målt mot resten av kommunegruppa. Men utenom denne sektoren, er det plasseringer midt på tabellen eller et stykke under. Nøkkeltallene gir en litt dårligere plassering innen grunnskole i år, det har stor betydning. Det er også veldig svake økonomitall det har vært et vedvarende problem i Lenvik. 9

10 Plasseringer målt mot fylke Vekt (%) Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse 7, Sosial Kultur 2, Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø og klima 2, Saksbehandling 2, Vann, avløp og renovasjon 2, Brukerperspektiv 2, Plasseringer målt mot kommunegruppe Vekt (%) Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse 7, Sosial Kultur 2, Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø og klima 2, Saksbehandling 2, Vann, avløp og renovasjon 2, Brukerperspektiv 2, NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. Grimstad er plassert i gruppe 13. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper. 10

11 Prosent Utvikling i folketall framover Denne grafikken viser hvordan SSB forventer at folketallet skal utvikle seg i kommunen over de kommende fireårsperiodene, målt mot Forventet utvikling i folketall (2013 = 100) Barn i barnehagealder (1-5 år) Barn i skolealder, barnetrinnet (6-12 år) Barn i skolealder, ungdomstrinnet (13-15 år) Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere 90 år og eldre Generelt om Kommunebarometeret Alle data er hentet ut fra offentlige registre, og bearbeidet av Kommunal Rapport. Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer når Kommune-Norge rangeres. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å anta at det kan være noe å hente på å se på hva de beste kommunene gjør. Denne analysen i hovedsak basert på endelige Kostra-tall for 2013, samt data fra andre kilder. I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert inntekt. Plasseringene for tidligere år er korrigert for å være mest mulig sammenliknbare med årets barometer. Finnsnes, 16. oktober 2014 Margrethe Hagerupsen Rådmann 11

12 Utviklingsmål Lenvik kommune, nivå 1 perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Kommuneplanens samfunnsdel: To fokusområder: Barn og unges oppvekstsvilkår og folkehelse Mål Suksessfaktorer Resultat 2018 Samfunn Tjenester Organisasjon Kommunen skal framstå ed en helhetlig oppvekstprofil Stabilisere og øke folketallet utviklingstrekk: Barnas kommune. Lenvik kommune skal ha stort fokus på sikkerhet og beredskap. Moderne og brukertilpassede tjenester Nært samspill mellom kommune og næringsliv Godt arbeidsmiljø med myndiggjorte ledere og medarbeidere Det må jobbes med økt bolyst og innbyggerrekruttering gjennom å: - videreutvikling av Barnebyen - bygging av identitet og stolthet - være næringsvennlig og tilretteleggende At barn og unge er et tverrsektorielt tema som det legges stor vekt på og synliggjøres i alle deler av tjenesten. At det utarbeides gode planer og rutiner for sikkerhet og beredskap At det utvikles god dialog med innbyggerne/brukere Boligpolitikken skal sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge og skal bidra til at utsatte barn og deres familie blir ivaretatt. At det er fokus på forebyggende arbeid innenfor alle kommunens tjenesteområder At folkehelsearbeidet er gjennomgående At det drives kvalitetsbevisst og utviklingsorientert tjenesteyting innenfor vedtatte rammer At kommunen er i front på bruk av velferdsteknologi At kommunen har en aktiv og forutsigbar dialog med brukerne At det tilsette tydelige, myndige, uredde og motiverende ledere At det gis gode utviklings- og utdanningsmuligheter At Lenvik kommune er konkurransedyktig når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår At arbeidsgiverstrategi videreutvikles og realiseres. At Lenvik kommune har positive og stolte ansatte som er gode ambassadører for Lenvik kommune Netto positiv tilflytting, pr. år Innbyggertilfredshet over landsgjennomsnittet Gjennomført boligbygging i tråd med boligbehovet. Lenvik kommune er en god kommune å bo og vokse opp i. Brukertilfredshet over landsgjennomsnittet Være over landsgjennomsnittet i bruk av velferdsteknologi Ha et nærvær på min. 92 % Medarbeidertilfredshet over landsgjennomsnittet Ambisiøse og dyktige medarbeidere. Økonomi Sunn kommuneøkonomi, ute av Robek i 2016 At kommunen har et tjenestetilbud som er tilpasset de økonomiske rammene At det drives utvikling gjennom innovasjon og omfordeling innenfor vedtatte rammer. At det etableres praksis for kontinuerlig omstilling og evaluering Positivt økonomisk resultat 12

13 Utviklingsmål for informasjonsarbeidet i Lenvik kommune, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Godt omdømme blant innbyggere og samarbeidspartnere Mål Suksessfaktorer Resultat 2018 Samfunn Tjenester Innbyggerne skal være godt opplyst om kommunens beslutninger, tjenester og aktiviteter Moderne og brukertilpassede tjenester gjennom både tradisjonelle og moderne kanaler Lett tilgjengelig og oppdatert informasjon på eget nettsted, lokal presse og sosiale medier Planer for kommunens informasjonsarbeid og digitale utvikling Ta i bruk nye, digitale tjenester på eget nettsted Utvikle god kompetanse både ikt-teknisk og kommunikasjonsmessig hos dedikerte medarbeidere Utvikle god kultur for å dele kunnskap og informasjon Ha fokus på utvikling av både informasjonsinnholdet og på teknisk/digitale hjelpemidler Modernisere kommunens nettsted i tråd med digital utvikling Innføre flere digitale plattformuavhengige tjenester og publikumsløsninger Innbyggerne erfarer at informasjon og tjenester er lett tilgjengelig og opplever derigjennom god service. Innbyggerne har gode forutsetninger for å nyttiggjøre seg tjenestene, ha dialog med kommunen og engasjere seg i demokratiske prosesser. «Døgnåpen kommune» via digitale verktøy/tjenester Godt omdømme fordi informasjonen når dem som trenger den og informasjonen er balansert og korrekt Effektivisering ved bruk av moderne, digitale løsninger Organisasjon Informasjonsarbeid er anerkjent og forankret i alle avdelinger Lære opp flere nøkkelpersoner i organisasjonen som kan mestre det IKT-tekniske Ta i bruk nye, digitale hjelpemidler som forenkler Utnytte kapasitet og kunnskap der den er å hente på tvers av avdelinger Informasjonsflyt uavhengig av tidspunkt og enkeltpersoner Godt omdømme fordi informasjonen når dem som trenger den Økonomi Mest mulig og best mulig informasjon for de midler som er til rådighet og besparelser som følge av digital utvikling Utnytte kapasitet og kunnskap der den er å hente på tvers av avdelinger Flere digitale tjenester En rekke tjenester utføres av innbyggerne selv ved hjelp av moderne, tilpassede digitale verktøy. Dette frigjør humankapasitet i alle avdelinger 13

14 Personalpolitiske utviklingsmål for Lenvik kommune, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Lenvik kommune skal ha en personalpolitikk som tiltrekker, beholder og utvikler kvalifiserte, motiverte og forandringsdyktige ansatte Mål Suksessfaktorer Resultat 2018 Samfunn Tjenester Lenvik kommune skal være en attraktiv arbeidsplass med en tydelig arbeidsgiverstrategi Lenvik kommune skal ha en personalpolitikk som bidrar til en god og effektiv tjenesteyting til innbyggerne åpenhet og høy etisk bevissthet gode utviklingsmuligheter livsfaseorientert personalpolitikk godt arbeids- og læringsmiljø strategisk kompetansestyring kunnskapsorganisasjon likestilling være utviklingsorientert og endringsdyktig etterleve verdiplakaten Mange og godt kvalifiserte søkere til alle typer stillinger Flere arbeidstakere med høyere utdanning varslingssaker innenfor gjennomsnittet tydelig arbeidsgiverstrategi positivt omdømme blant ansatte og innbyggere Organisasjon Lenvik kommune skal være en helsefremmende arbeidsplass Økt nærvær systematisk HMS-arbeid fokus på positive og helsefremmende faktorer i arbeidsmiljøet tydelig ledelse myndiggjorte ledere og medarbeidere stolthet over egen arbeidsplass samarbeid med tillitsvalgte nærvær på minimum 92 prosent reduksjon i avviksmeldinger økt medarbeidertilfredshet Økonomi Lenvik kommune skal ha en god lønns- og seniorpolitisk strategi lønnspolitikk som tiltrekker og beholder kvalifisert arbeidskraft seniorpolitikk som fremmer inkludering av seniormedarbeidere tilrettelegge for og stimulere til kompetanseutvikling økt rekruttering til visse typer stillinger øke gjennomsnittsalder for uttak av AFP høyne utdanningsnivået 14

15 15

16 Økonomiske perspektiver Demografi Statistisk sentralbyrå (SSB) gir nå ut årlige befolkningsprognoser. Hovedmønsteret fra disse prognosene gir kommunene hjelp til det lokale arbeidet med planverk. SSB gjør alternative forutsetninger om de fire komponentene som inngår i befolknings- framskrivningene: fruktbarhet, dødelighet, innenlandsk flytting og innvandring, med betegnelsene L (lav), M (mellom), H (høy), K (konstant, bare om dødelighet) og 0 (om innenlandsk flytting og innvandringsoverskudd), som vist i tabell 1. Et beregningsalternativ beskrives ved fire bokstaver i denne rekkefølgen: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Hovedalternativet i SSBs analyser er MMMM, som angir at mellomnivået er brukt for alle komponenter. Rådmannen har brukt dette alternativet i de videre analyser. MMMM Menn 0-5 år år år år år år år eller eldre Sum Kvinner 0-5 år år år år år år år eller eldre Sum Alle 0-5 år år år år år år år eller eldre Sum Fremskrevet folkemengde middels nasjonal vekst (alternativ MMMM) Store deler av den kommunale tjenesteproduksjonen er rettet mot visse aldersgrupper. Derfor vil utviklingen i folketallet og fordelingen mellom aldersgrupper ha betydning for prioriteringer og kostnadsutvikling. Dersom vi legger SSBs middelvekst (MMMM) til grunn ligger Lenvik an til å få en vekst i folkemengden fra på 327 personer og frem til 2025 med 901 personer. Til tross 16

17 for en positiv økning er bildet ikke helt uproblematisk. Dersom vi ser på de enkelte aldersgrupper er det aldersgruppen år, år og år som står for størstedelen av veksten. Hvis en går bak tallene ser en at det er nettoinnvandring som er hovedårsaken til en fremtidig befolkningsvekst. Aldersgruppen som representerer de fremtidig yrkesaktive i kommunen øker, men det som en følge av nettoinnvandring. Det vil da være viktig at denne gruppen integreres i samfunnet og blir en del av den yrkesaktive befolkningen. For øvrig så viser framskrivningene at gruppen eldre over 67 år øker mye og at det i all hovedsak dreier seg om aldersgruppen år. Dette betyr at det vil være viktig å videreutvikle pleie og omsorgstjenestene for å kunne takle de utfordringene som kommer. Lenvik kommune har i perioden 1986 frem til og med 2008 hatt en svak befolkningsvekst. Veksten har imidlertid vært på ca 100 hvert av de senere år. Folketall pr er Framskriving av befolkningsmengden viser ut fra Statistisk sentralbyrås middels nasjonal vekst prognose at folketallet i Lenvik kommer til å øke til ca frem i mot Frem til 2025 forventes folketallet å øke med ca 90 personer pr år. Frem til i dag viser figuren nedenfor at Lenvik kommunes andel av total befolkning i Norge har vært fallende. I 1986 utgjorde Lenviks andel av befolkning ca 0,27 % av total befolkning i Norge. I 2014 er dette tallet ca 0,23 % av total befolkning. 17

18 Frem i mot 2040 vil Lenviks andel falle ytterligere, og vil være på ca 0,21 % av total befolkning. Dette får økonomiske konsekvenser for Lenvik kommune. Hvis alt annet holdes uforandret vil lavere andel av befolkning medføre lavere overføringer fra stat gjennom inntektssystemet, noe som igjen vil føre til behov for effektivisering og nedskjæring i drift. Andel innbyggere i yrkesaktiv alder er viktig for Lenvik kommune. I 1986 var det 5,5 innbyggere i yrkesaktiv alder pr person over 67 år. Dette tallet er pr 2014 redusert til 4,4 og vil falle til ca 3,8 i Det betyr at det blir flere eldre per yrkesaktive og at man fremover i tid vil ha behov for flere arbeidstakere for å dekke opp for behov som oppstår som følge av at befolkningen blir eldre. 18

19 Fokus på rekruttering kommer til å bli svært viktig fremover for å kunne opprettholde tjenestenivået i kommunen og levere tjenester av god kvalitet. Å bygge omdømme, og framsnakke alt det positive som skjer i Lenvik vil være særdeles viktig. Endringene i demografi må også ses opp mot kommunens fremtidige tjenesteproduksjon, slik at man sikrer seg at disponible ressurser brukes på en best mulig måte til å dekke fremtidens behov. Det vil i så måte være viktig å drive forebyggende arbeid for å redusere behovet for mer kostnadskrevende tjenester. Det er stor variasjon i flyttemønster i forhold til alder. Figuren nedenfor viser at det har vært en nettoutflytting i alle aldre mellom 8 og 39 år, hvor samtlige alderstrinn viser en netto nedgang i antall for perioden 1986 til og med Dette kan bety at yngre personer i etableringsfasen eller i utdanningsfasen velger å flytte fra Lenvik. For personer i voksen alder, fra og med 40 år, vises det seg stort sett å være økning i alle alderstrinn i samme periode. En framskrivning av befolkningen viser at det kommer til å bli betydelig større andel av eldre i forhold til hele befolkningen i Lenvik kommune. Endringen i de forskjellige alderstrinnene vil svinge litt de første årene, men befolkningsanalysen viser at det kommer til å bli betydelig større relativ andel innbyggere over 67 år frem i mot Fra 2014 til 2030 foreskriver SSB en vekst for Lenvik på 12,1 prosent, eller personer. Til sammenligning er det forventet en vekst for fylket og landet på hhv. 10,1 prosent og 16,4 prosent. I figuren under er faktisk utvikling fra 2000 til 2014 videreført med SSBs framskrivninger fra Fra 2000 til 2014 har Lenvik hatt en befolkningsvekst på 4,7 prosent, eller 518 personer. Troms har hatt en befolkningsvekst på 7,2 prosent, mens det på landsbasis har vært en vekst på 14,1 prosent. Opplysninger fra Telemarksforskning. 19

20 Befolkningsutvikling , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB Aldersfordeling I oppstillingene under er brukt tilnærmet samme aldersfordeling som det inntektssystemet opererer med. Dette gir et godt grunnlag for å kunne se potensielt press på tjenestetilbudet og for å få korrekt dimensjonering av tjenestene. Lenvik Troms Hele landet 0-5 år 7,4 6,9 7, år 13,5 11,9 12, år 64,4 67,3 66, år 10,3 9,8 9, år 3,8 3,4 3,5 90 år og eldre 0,7 0,7 0, år 85,3 86,2 86,3 67 år og eldre 14,7 13,8 13,7 Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde: SSB. Lenvik har generelt en noe eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 14,7 prosent av befolkningen pr Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 13,8 prosent og 13,7 prosent. Oppstillingen under viser befolkningsframskrivning for Lenvik fordelt på aldersgrupper fram til år år år år år år og eldre Sum Befolkningsframskrivning Lenvik kommune Kilde: SSB. 20

21 I figurene under er vist faktisk utvikling i ulike aldersgrupper fra 2000 til 2014, videreført med SSBs framskrivninger fra Utvikling i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år for Lenvik kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB er det ventet en moderat vekst i de yngste aldersgruppene i de neste årene. Fra 2014 til 2030 foreskriver SSB en vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år på hhv. 4,8 prosent og 4,5 prosent. Til sammenligning er det for kommunen totalt anslått en vekst på 12,1 prosent i samme periode. Utvikling i aldersgruppene år, år og over 90 år for Lenvik kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. Ifølge SSB vil antall personer i aldersgruppen år øke relativt kraftig i de neste årene. I aldersgruppen år er det forventet en flat utvikling i de nærmeste årene, og en relativt kraftig vekst etter Antall personer i aldersgruppen over 90 år ventes å øke kraftig i årene framover spesielt i de nærmeste årene. 21

22 HVORDAN PÅVIRKES KOMMUNENS UTGIFTER AV DEN DEMOGRAFISKE UTVIKLINGEN? Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. Anslagene under tar utgangspunkt i Teknisk beregningsutvalgs (TBU) beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen. Anslått endring i folketall 2013 Mer- /mindreutgift Personer % 2014 ( kr) 0-5 år -3-0, år -6-0, år 38 7, år 44 0, år 45 3, år -22-4, år og eldre 6 8, Sum 102 0, Sum ekskl år 786 Mer- og mindreutgifter i 2014 knyttet til den demografiske utviklingen oppdaterte beregninger. Lenvik kommune. Kilde: SSB/TBU Basert på den faktiske befolkningsutviklingen i 2013 får Lenvik kommune beregnet merutgifter på om lag 0,8 mill kr i Vekst i aldersgruppene år og 90 år og eldre trekker spesielt i retning av økte demografikostnader for Lenvik i Anslått endring i folketall 2014 Mer-/mindreutgift 2015 ( kr) Personer % 0-5 år -22-2, år 38 2, år -17-3, år 82 1, år 38 3, år -5-1, år og eldre -4-5, Sum 110 1,0 845 Sum ekskl år Beregnede mer- og mindreutgifter i 2015 knyttet til den demografiske utviklingen. Lenvik kommune. Kilde: SSB/TBU 2 Aldersgruppen år kan i stor grad knyttes til fylkeskommunen. I sum ekskl år er denne aldersgruppen holdt utenom (= ). 22

23 På bakgrunn av SSBs framskrivninger for 2014, er det beregnet at Lenvik kommune kan få merutgifter på om lag 4,2 mill kr i Vekst i samtlige aldersgrupper, med unntak av aldersgruppene 0-5 år og 90 år og eldre, trekker i retning av økte demografikostnader for Lenvik i Under er det beregnet demografikostnader i perioden (basert på opplegget fra TBU) år år år år år år år og eldre Sum Sum ekskl år Beregnede mer-/mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Lenvik kommune. Faste kr. Kilde: SSB/TBU. I perioden anslås Lenvik kommune å få økte demografikostnader på om lag 27,6 mill kr. Flere barn og unge i aldersgruppen 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til grunnskole. Flere eldre i aldersgruppene år og 90 år og eldre bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenestene, mens færre eldre i aldersgruppene år trekker noe i motsatt retning. Beregnede mer-/mindreutgifter Lenvik kommune. Akkumulert. Faste kr. Kilde: SSB/TBU 3 Sum ekskl år (= ). 23

24 KOSTRA ANALYSE FRA TELEMARKSFORSKNING KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2013 Telemarksforsknings beregninger viser at Lenvik kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 81,6 mill. kr i I forhold til kommunens «normerte utgiftsbehov» er det beregnet merutgifter på om lag 22,9 mill. kr. Dette er hensyntatt kriteriene og vektene i inntektssystemet. Etter justering for et nivå på korrigerte frie inntekter på 100 prosent av landsgjennomsnittet, har vi også beregnet et samlet merforbruk på om lag 22,9 mill. kr. Beregne t utgiftsbehov 2013 Lenvik kommune Netto driftsutgifter 2013 Landsgjennoms nitt Lenvik "normert nivå" kr pr innb kr pr innb kr pr innb Mer-/mindreutgift ift. Landsgjennoms nittet "Normert utgiftsniv å" 1000 kr 1000 kr Barnehage 1, Administrasjon 1, Grunnskole 1, Pleie og omsorg 1, Kommunehelse 1, Barnevern 1, Sosialhjelp 0, Sum 1, Sum inntektsjust Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov. Lenvik kommune Kilde: KOSTRA/KMD, beregninger ved Telemarksforsking. I tabellen under har vi også beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRA-funksjon innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" i (1000 kr) inntektssystemet (1000 kr) 24

25 Barnehage (F201, 211, 221) Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Grunnskole (F202, 215, 222, 223) Grunnskole Skolefritidstilbud Skolelokaler Skoleskyss Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) Aktivisering eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Botilbud i institusjon Kommunehelse (F232, 233, 241) Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste Forebyggende arbeid, helse og sosial Diagnose, behandling, rehabilitering Barnevern (F244, 251, 252) Barneverntjeneste

26 251 Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Sosialhjelp (F242, 243, 281) Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Økonomisk sosialhjelp Mer-/mindreutgifter fordelt på KOSTRA-funksjoner i forhold til landsgjennomsnittet og kommunens normerte utgiftsnivå. Lenvik kommune Kilde: KOSTRA/KMD, beregninger ved Telemarksforsking. Kostratallene for 2013 viser at det brukes mindre/mer på de ulike tjenesteområdene enn det korrigerte utgiftsbehovet skulle tilsi. NØKKELTALL FRA SSB Oppvekst Som det fremgår av fremskrevet folkemengde er det en svak økning av barn i skolepliktig alder frem mot Ifølge prognosene til SSB vil Lenvik kommune kunne forvente en vekst på 17 i kommende økonomiplanperiode, mens det frem mot 2025 vil komme 46 nye elever. For barnehagene ser det ut som at det i økonomiplanperioden fra kan bli et redusert behov for barnehageplasser, mens det utover mot 2025 vil kunne bli økt behov for barnehageplasser.det vil derfor i økonomiplanperioden og fremover mot 2025 være viktig at man tar hensyn til disse forholdene i forhold til planlegging og strukturering av tjenestene. Skole Tall for skoler Lenvik Alta Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), pr elev Sør- Kostragr. Varanger Sunndal 12 Troms Landet Korrigerte driftsutgifter skole 2013 Ser vi på korrigerte brutto driftsutgifter pr elev så ligger Lenvik lavest i forhold til de kommunene vi har sammenlignet med. Lenvik bruker her ca. kr mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 12 som det er naturlig å sammenligne seg med. Lenvik brukte i 2013 kr pr elev til drift av skolelokaler, kommunegruppen brukte i snitt kr

27 Lenvik Alta Sør- Varanger Sunndal 12 Troms Landet Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 12,3 11,3 9,1 11,0 11,2 12,1 13,7 Andel lærere som er 50 år og eldre 35,4 31,5 29,7 33,8 34,4 34,2 32,6 Andel lærere som er 60 år og eldre 10,8 10,7 10,3 11,3 11,2 10,4 12,1 Andel elever som får spesialundervisning 7,4 10,0 9,2 7,1 9,8 9,0 8,3 Andel timer spesialundv. av antall lærertimer 20,4 13,6 27,6 13,6 19,7 20,9 17,6 Kostra skoler 2013, kostnadsdrivere Ser vi på kostnadsdriverne innen skolesektoren, så har Lenvik flere elever pr klasse enn kommunene i kommunegruppe 12 som vi sammenligner oss med. Dette gir færre lærertimer og vises på korrigerte driftsutgifter til grunnskole. Dette betyr at skolene i Lenvik driftes relativt billig sett i forhold til den skolestrukturen man har. Gjennomsnittlig gruppestørrelse er vesentlig større enn kommunene vi sammenligner oss med, men fortsatt lavere enn landet. Andelen elever som får spesialundervisning ligger betydelig lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppe 12, men andel timer til spesialundervisning av totale antall lærertimer ligger vesentlig høyere enn kommunegruppen. Dette betyr at det er få elever som får relativt sett mye spesialundervisning. Lenvik kommune har en alderssammensetning på lærerne omtrent som i kommunegruppen vi sammenligner oss med og av den grunn er det sannsynlig å regne med at Lenvik av den grunn ikke skal ha høyere driftskostnader enn de kommunen vi sammenligner oss med. Barnehager Tall for barnehager Lenvik Alta Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager pr korrigert oppholdstime Kostra barnehager 2013 Brutto driftsutgifter pr barn i Lenvik kommune er på kr Sammenlignet med kommunegruppe 12 og landet for øvrig så er dette høyere. Noe av dette kan forklares med relativt høye kostnader med drift av små barnehager. Private barnehager får sine tilskudd over kommunens budsjett, og beregnes på basis av kostnadsnivået i de kommunale barnehagene. Voksenopplæringen/flyktningetjenesten Kostra voksenopplæring og introduksjonsstønad 2013 Sør- Kostragr. Varanger Sunndal 12 Troms Landet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr barn i kommunal barnehager Tall Senter for læring og integrering Lenvik Alta Sør- Kostragr. Varanger Sunndal 12 Troms Landet Netto driftsutgifter til voksenopplæring Mottakere av introduksjonsstønad i % av innbyggere 0,65 0,26 0,50 1,21 Gjennomsnittlig deltakelseslengde introprogram Lenvik kommune bruker ca. 116 kr pr innbygger til voksenopplæringen, dette er betydelig mindre enn snittet i kostragruppe

28 0,63 % av befolkningen i Lenvik er mottakere av introduksjonsstønad, og de har i gjennomsnitt ca. 8 måneders deltakelse i introduksjonsprogrammet. Sosialtjenesten Tall for NAV Lenvik Alta Sør- Kostragr. Varanger Sunndal 12 Troms Landet Sosialhjelpsmottakere Sosialhjelpsmottakere i % av innbyggere 1,6 3,5 2,8 3,1 2,5 Korrigerte driftsutg.sosialtj.per mottaker Andel mottakere med sos.hjelp som hovedinntekt 46,1 35,3 46,0 61,3 46,4 Kostra sosialtjenesten 2013 Tabellen viser at Lenvik har færre sosialhjelpsmottakere i forhold til de kommunene vi sammenligner oss med. Andelen i forhold til innbyggertallet er lavere enn landet. På korrigerte driftsutgifter økonomisk sosialhjelp ligger kommunen høyere enn landet. Andelen mottakere med sosialhjelp som eneste hovedinntektskilde er omtrent som landet. Barnevern Utviklingen innenfor barnevernet viser en jevn økning i kostnader de senere år. Saker er blitt mer komplekse og tvistesakene blir flere. Tall for Barnevern Lenvik Alta Kostra barnevern 2013 Utgiftene innenfor barnevern fordeles på tre funksjoner: 244 «barnevernstjeneste» som representerer kostnader i forbindelse med saksbehandlingen, 251 «barnevernstiltak i familien» og 252 «barnevernstiltak utenfor familien». Den største kostnadsdriveren innenfor barnevern er barn som blir plassert utenfor familien. Tiltak utenfor hjemmet koster kommunen ca. 10 ganger mer pr barn enn tiltak i familien. Utfordring er at man pr i dag må kjøpe mange tiltak fra andre aktører. Ved siden av rene utgifter til fosterhjem/institusjon får kommunen en ekstra kostnad til skolegang ved bosetting i andre kommuner enn sin egen. Pleie og omsorg Ser vi på befolkningsutviklingen fremover ser vi at gruppen eldre får en relativt kraftig økning, og da spesielt i aldersgruppen år. Det er aldersgruppen over 80 år som er de tyngste brukerne av omsorgstjenestene. Innbyggere over 90 øker betydelig i økonomiplanperioden, mens aldergruppen 80+ øker betydelig etter Dette kan på kort sikt medføre lavere trykk på omsorgstjenestene men det forutsetter at man driver med aktivt forebyggingsarbeid Sør- Kostragr. Varanger Sunndal 12 Troms Landet Brutto driftsutgifter pr barn funksjon Bru. driftsutg. pr barn i familie funksjon Bru. driftsutg. pr barn utenfor familie funk år år år Utvikling eldre Lenvik kommune 28

29 Det er verdt å merke seg at mange, når de snakker om helse og omsorg, ofte snakker om tjenester til personer over 67 år. Imidlertid viser tall fra KS og i egen kommune at veldig mye av tjenestene som gis innenfor denne sektoren gis til brukere under 67 år og at tjenestebehovet til slike brukere er vesentlig høyere enn til brukere over 67 år. Man snakker ofte om at ca. 1/3 av brukerne legger beslag på ca. 2/3 av ressursene (brukere under 67 år). Lenvik gir gode tjenestetilbud innenfor helse og omsorgssektoren, dette ser ut til å øke trykket på tjenestetilbudet i egen kommune. Flere av de nye brukerne flytter til Lenvik fra nabokommunene. Samtidig gjør den nye helselovgivningen det klart at det er oppholdskommunen som brukeren får tjenestene i som skal dekke utgiftene til dette. Med tre videregående skoler i kommunen ser vi at elever som starter skolegang ved disse skolene genererer tjenester som kommunen må finansiere. Dette er en stor utfordring. Tall for pleie og omsorg Lenvik Alta Kostra pleie og omsorg 2013 Sør- Kostra- Varanger Sunndal gr. 12 Troms Landet Korr brutto driftsutg mottaker pleie- og omsorgstj Årsverk eks fravær i brukerrettede tj. pr. mottaker 0,56 0,73 0,33 0,45 0,51 0,48 Korr. brutto driftsutg. pr mottaker hjemmetjeneste Korr. brutto driftsutg. pr mottaker institusjon Helsetjenesten Innenfor helsetjenestene ligger utgiftsnivået i Lenvik lavere enn kommunegruppe 12. Ser vi på de enkelte fagområdene innenfor sektoren prioriterer Lenvik relativt sett litt mindre til disse tjenestene enn kostragruppe 12. Tall helse og rehabiliteringstjenesten Lenvik Alta Kostra helsetjenester 2013 Grunnlagsdokument Hovedoversikter drift Sør- Kostra-gr. Varanger Sunndal 12 Troms Landet Netto driftsutgifter kommunehelsetj. pr innbygger Netto driftsutg. Forebygg, helsestasjon og skolehelsetjenester pr innbygger 0-5 år Netto driftsutgifter diagnose, behandling og rehabilitering pr innbygger Netto driftsutg. forebyggende arbeid pr innb Netto driftsutg. forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innb år Sammendrag - Driftsregnskapet Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat (inkl avskrivninger ekskl avdrag) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner

30 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk Netto driftsresultat Nøkkelår Sum driftsinntekter Netto driftsresultat Handlefrihet i % ,7 % ,6 % ,8 % ,5 % ,0 % ,4 % ,2 % ,2 % Netto driftsresultat er et mål for hvor mye kommunen sitter igjen med av driftsinntektene etter at driftsutgifter, netto renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat gir med andre ord uttrykk for om kommunens virksomhet i løpet av året har tært på egenkapitalen, eller om virksomheten har ført til at egenkapitalen har økt. Netto driftsresultat er derfor det sentrale begrepet for vurdering av kommunens handlefrihet. Staten bruker også netto driftsresultat som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. For å oppnå en sunn økonomisk utvikling, bør netto driftsresultat over tid utgjøre ca 3 % av de samlede driftsinntektene. Driftsresultatet skal over tid dekke kostnader som slitasje og verdiforringelse på bygninger, inventar, maskiner etc., fange opp svingninger i inntektsnivået fra et år til et annet og generere nødvendig egenkapital til investeringer. Netto driftsresultat for 2013 var på -1,5 mill kroner og utgjorde -0,15 % av brutto driftsinntekter. Dette er vesentlig svakere enn i 2012 da netto driftsresultat var på ca 21,2 mill kroner (2,23 %). Et negativt driftsresultat innebærer at kommunen har tært på egenkapitalen for å oppnå regnskapsmessig balanse. 30

31 Grafen viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene og gir uttrykk for utviklingen i kommunens handlefrihet sammenlignet med landsgjennomsnittet og kostragruppe 12. (Kostragruppe 12 er mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter). Lenvik kommune er definert inn i kostragruppe 12 og kan sammenlignes med disse kommunene. Netto driftsresultat varierer for Lenviks del mye. Dette skyldes blant annet store engangsinntekter i form av utbytte, momskompensasjon fra investering og premieavvik. Lønnsutvikling Tabellen nedenfor viser endring i lønnsmasse og sosiale utgifter i perioden Avvik Sum lønn % Pensjon og trekkpl. forsik.ordning % Arbeidsgiveravgift % Sum sosiale utgifter % Avvik % Tabellen viser at lønnsmassen til kommunen øker jevnt og trutt, og at lønnsutgiftene var på 544,4 mill kroner i 2013 eksklusiv sosiale utgifter. Fra har lønnsutgiftene økt med 14,5 %. Totalt sett har lønn og sosiale utgifter økt med 16,25 %. 31

32 Årsaken til dette er at økningen i de sosiale utgiftene har vært betydelig høyere enn endringen i lønnsutgiftene. Økning i sosiale utgifter er ca 27,53 %, hvorav pensjon har økt med 33,81 % i perioden (ca 16,7 mill kroner). Økte pensjonsutgifter finansieres ikke i sin helhet gjennom inntektssystemet, og fører av den grunn til at dette må dekkes av kommunens frie inntekter Netto finansutgifter Figuren viser at finansutgiftenes andel av driftsinntektene har økt sammenlignet med Dette skyldes nye investeringer og låneopptak. Den langsiktige lånegjelden har økt med ca 111,5 mill kroner gjennom året, og utgjør pr ca 984,2 mill kroner. Lenvik kommune brukte i 2013 ca 5 % av brutto driftsinntekter til å dekke renter og avdrag. I vedtatt økonomiplan, investeringsbudsjettet, ligger det inne flere større investeringer. Disse investeringene vil medføre høyere lånegjeld og dermed også høyere rente og avdragsutgifter for kommunen i fremtiden. Lånegjeld Kommunens langsiktige lånegjeld var på 984,2 mill. kroner pr Dette er en økning på 111,5 mill. kroner fra utgangen av Nye låneopptak er blant annet relatert til bygging 32

33 av ny ungdomsskole Finnsnes, samt andre investeringsprosjekt i henhold til vedtatt investeringsbudsjett. I 2013 tok kommunen opp 12 mill. kroner i startlån (lån til videreutlån). I kommende økonomiplanperiode ( ) vil lånegjelden ha en økning til og med 2015, for deretter å flate ut. Rådmannen signaliserer allerede nå at det vil være nødvendig å videreføre en lav investeringstakt i kommende år. Vedtatte og allerede igangsatte investeringsprosjekter medfører at lånegjelden vil passere 1 mrd. kroner i løpet av økonomiplanperioden, noe som vil medføre at kommunen vil være sårbar for store renteøkninger. (Tall i 1000 kr) Kommunens totale langsiktige gjeld fordeler seg slik på kommunens ulike områder: Lån til selvkostområdene i kommunen Vann og avløpssektoren Andre selvkostområder 0 0 Lån til kirkelige formål Startlån og formidlingslån Andre utlån 0 0 Ubrukte lånemidler Langsiktig gjeld på kommunens øvrige tjenesteområder Den langsiktige gjelden fordeler seg slik ved utgangen av 2013: (For å få riktig sammenligningsgrunnlag er det foretatt uttrekk av det som vedrører pensjonsforpliktelser i hht forskrift fra 2002.) Tall i 1000 kr Långiver Husbanken Kommunalbanken og KLP SUM Lenvik kommune har i 2013 en lånegjeld pr. innbygger på kr , mot kr i Betalte avdrag er samtidig økt fra kr pr innbygger til kr pr innbygger. Folketall er pr = Revidert investeringsbudsjett for 2014 må innarbeides i økonomiplanen for Rådmannen vil bemerke at det vil være vanskelig å prioritere investeringer som ikke allerede ligger inne i investeringsbudsjettet. Dette fordi renter og avdrag allerede tar en stor andel av det totale budsjettet til kommunen. Rådmannen vil derfor så langt det er mulig unngå å innarbeide nye investeringsprosjekter i kommende økonomiplanperiode. 33

34 Økonomisk status Rådmannen la i april frem et strateginotat for formannskapet vedrørende den økonomiske situasjonen for Lenvik kommune. Utfordringene skissert i notatet er følgende: «Lenvik kommunes økonomi er i stor ubalanse. Kommunens økonomiske situasjon kan oppsummeres med: En reell underdekning i driften på mill kr årlig Høy og økende langsiktig gjeld ca 984 millioner kroner som øker til 1120 mill. kroner i perioden fram til og med 2017 o Store investeringer og store låneopptak Bruk av minimumsavdrag utsetter nedbetaling av gjeld, og forlenger dermed kommunens nedbetalingsforpliktelser. Presset likviditet. Årsaken til dette er en kombinasjon av: o Ambisiøse satsinger både hva angår drift og investeringer i den hensikt å gi befolkningen et best mulig tjenestetilbud og for å videreutvikle kommunen. o Manglende evne og vilje til omstilling av kommunens drift. o Premieavviksproblematikk pensjon Over en lengre periode har det vært mulig å unngå nedstyring av drift på grunn av regnskaps- og budsjettekniske disposisjoner som for eksempel: Premieavvik på pensjon. Frie fond er brukt fortløpende. Forlengelse av avdragstiden på den langsiktige gjelden gjennom bruk av minimumsavdrag i stedet for avskrivninger. Momskompensasjon som følge av betydelige investeringer har vært brukt til å finansiere driften. Utbetalinger av store utbytter fra TIRB AS. Sammen med et rekordlavt rentenivå har disse forholdene styrket driften med flere titalls millioner kroner over år og gjort at budsjett og regnskap teknisk har kommet i balanse. Behovet for handling i forhold til de økonomiske realitetene er stort. En økonomi under kontroll, som forvaltes på en forsvarlig måte, er en helt nødvendig forutsetning for å kunne få til fornyelse og utvikling over tid.» Fylkesmannen skriver følgende om Lenvik kommune i sin analyse av kommuneøkonomien i fylket: «Lenvik kommune har de siste årene hatt en tiltagende økonomisk ubalanse, noe som nå har resultert i at kommunen har blitt meldt inn i ROBEK. Gjennomsnittlig netto driftsresultat de fem siste årene er på 0,4 %. Kommunen fikk i 2011 et regnskapsmessig merforbruk på 15,2 millioner kroner, som kommunestyret vedtok å dekke inn delvis i 2012 (5 millioner kroner) og delvis i 2013 (10,2 millioner kroner). Kommunen klarte å følge inndekningsplanen i 2012 ved at det ble dekket inn 5 mill. kr., men regnskapet for 2013 viser at det ikke ble dekket inn noe av det resterende underskuddet. Kommunen fikk sågar et nytt underskudd i 2013 på 4,392 mill. kr. som er vedtatt dekket inn i kommende økonomiplan. Lenvik kommune er derfor nå meldt inn i ROBEK. Kommunen har et aktivitetsnivå som er for høyt i forhold til inntektene den rår over i dag, og den likviditetsmessige situasjonen er utfordrende. Lånegjelden er på et høyt nivå (89,8 % pr. 2013), og økte ytterligere fra 2012 til Kommunen har kommet i 34

35 et økonomisk uføre, og må ha stort fokus på konkrete driftstiltak for å gjenvinne økonomisk kontroll, dekke inn underskudd og sikre en bærekraftig økonomi på lang sikt.» 4. august 2014 ble Lenvik innmeldt på ROBEK, og med det blir det økonomiske handlingsrommet redusert. Dette redegjorde Fylkesmannen for i kommunestyret 9. oktober i år. Strateginotatet, fylkesmannens beskrivelse og grunnlagsdokumentet for økonomiplanperioden viser at driftsnivået i Lenvik kommune er for høyt og at det må gjøres noe med dette i kommende økonomiplanperiode for å redusere dette. Pr i dag så har kommunen ingen økonomiske buffere til å ta uforutsette utgifter. Dvs at en renteøkning for eksempel vil medføre kutt i tjenesteproduksjonen. Dette mener rådmannen er svært uheldig. Kapitalkostnader vs utvikling lånegjeld Lenvik kommune hadde ved inngangen til 2014 en samlet lånegjeld på ca 984,2 mill kroner. Det er pr 1. oktober tatt opp nye lån på 72 mill. kroner. Det er budsjettert med låneopptak på ca. 112 mill kroner (inklusiv startlån) for 2014, men denne lånerammen reduseres nok med ca. 40 mill kroner som følge av manglende fremdrift på flere av investeringsprosjektene. Lenvik kommune har budsjettert med ca. 40 mill. kroner til betaling av avdrag i Det betyr at samlet lånegjeld ved årets slutt vil være ca mill. kroner. Det er for planperioden usikkerhet knyttet til fastsetting av rentenivået, men signaler fra Norges Bank er at renten i neste økonomiplanperiode vil fortsette å være lav en lengre periode pga stor usikkerhet knyttet til finansuroen i Europa. Det ligger en forventning om at renten skal svakt opp mot slutten av økonomiplanperioden og som følge av den store lånegjelden Lenvik kommune har opparbeidet seg, så er kommunen sårbar for eventuelle renteøkninger. Figuren nedenfor viser Norges Banks rentebane for de neste årene. Rentekurve fra Norges Bank(kilde: Norgesbank.no, dato ) Figuren hentet fra Norges Banks pengepolitiske analyse viser at det er forventninger om at renten skal opp. Men det knytter seg alltid usikkerhet til slike prognoser. Hvis forutsetningen som ligger i modellen endrer seg så endrer også rentebanen til Norges Bank seg. Pr i dag har Lenvik kommune en stor del av låneporteføljen sin på flytende rente, noe kommunen tjener på. Risikoen er imidlertid til stede, selv små renteendringer kan få relativt store konsekvenser. Denne risikoen blir større som følge av de låneopptakene som må 35

36 gjøres som en konsekvens av de investeringene som ligger inne i økonomiplanen. Sammensetningen av finansieringen av investeringene vil derfor være viktig for å redusere risikoen ved renteendringer. Rådmannen jobber hele tiden aktivt for å sikre deler av låneporteføljen slik at risikoen ved eventuelle renteøkninger blir mindre. I investeringsbudsjettet har rådmannen for fremtidige investeringer lagt inn en rente på 3,5 % flatt over alle 4 år i økonomiplanperioden. Det betyr at det i utgangspunktet ligger en liten buffer på nyinvesteringene først i perioden. I forhold til rentene på det som allerede er innlånt og danner grunnlaget for budsjettet i 2015, så er renteutgiftene korrigert ned i forhold til sammensetningen av låneporteføljen. Samtidig har rådmannen lagt inn budsjett i forhold til minimumsavdragsberegning for Oversikt gjeldsutvikling Lånegjeld pr tall i hele 1000 Kommunens totale langsiktige lånegjeld Vann og avløpssektoren (selvkost område) Lån til kirkelige formål Lån hvor leie/refusjon dekker renter og avdrag Startlån og formidlingslån Langsiktig gjeld på kommunens øvrige tjenesteområder Tabellen viser at det er ca 719 mill kroner av lånegjelden som er skattefinansiert. Her er også kirkelige formål tatt med. Øvrig gjeld finansieres gjennom selvkostområdet og husleieavtaler med eksterne aktører. Tabellen viser at Lenvik kommune passerte 1 mrd i lånegjeld i løpet av En del av gjelden knytter seg til selvfinansierende prosjekter og VAR området Lånegjeld pr Opptak av nye lån avdrag ekskl. startlån = endring i lånegjeld Lånegjeld pr Renter vedtatt bud/økplan Renter i % av lånegjeld 2,4 % 2,4 % 2,8 % 3,0 % Oversikt over nye lån i økonomiplanperioden viser hvordan nye lån til investeringer finansieres, tabellen henger sammen med tabell for utvikling lånegjeld Lån skattefinansierte investeringer Lån VAR selvfinansierende Lån, leie/refusjon dekker renter og avdrag Startlån Nye lån i perioden I økonomiplanperioden er det i rådmannens forslag lagt opp til at investeringstakten skal ned for å redusere lånegjelden. Gjeld pr innbygger vil ved utgangen av 2014 være på ca. kr og ved slutten av økonomiplanperioden være ca kr gitt et innbyggertall som i dag på

37 Inntektssystemet Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (på alminnelig inntekt og formue), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å jamne ut kommunenes forutsetninger for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne sine. Ved fordeling av rammetilskuddet tar en hensyn til strukturelle forskjeller i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (inntektsutjevning). Omfordeling som følge av dette gjøres gjennom innbyggertilskuddet. Utgiftsutjevningen er begrunnet med at demografiske, geografiske og sosiale forhold gir strukturelle kostnadsforskjeller som kommunen i liten grad kan påvirke. For at kommunesektoren skal kunne gi likeverdige tjenestetilbud til innbyggerne sine må man ta slike hensyn når de økonomiske rammene til kommunene fastsettes. Inntektsutjevningen omfatter inntekts og formueskatt fra personlige skattytere og naturressursskatt fra kraftforetak. For øvrig inneholder også inntektssystemet tilskudd utelukkende begrunnet med regionalpolitiske målsettinger (f.eks Nord-Norgetilskudd). I tillegg gis det skjønnsmidler for å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som inntektssystemet ikke fanger opp. Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom Staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommunene og fylkeskommunene. Det kommunale skattøret for personlige skattytere reduseres til 11,25 % for Ulik skatteinngang mellom kommunene utjevnes gjennom hva den enkelte kommune får i rammetilskudd gjennom inntektssystemet. Lenvik kommune har en skatteinngang som ligger på ca 78 % av landsgjennomsnittet. For Lenvik kommune vil veksten i skatteinngangen for landet samlet sett være mye viktigere enn skatteutviklingen i egen kommune. Kommuneopplegget for 2015 kilde: Fylkesmannen i Troms; Statsbudsjett 2015 og det økonomiske opplegget for kommunene Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunene, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser skal kommunene kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Midlene er gitt en særskilt fordeling i grønt hefte (tabell C). Fordelingsnøkkelen vil være som i 2014, dvs. antall innbyggere 0-19 år og et minstenivå på kr. pr kommune. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Midlene til rustiltak vil fordeles etter kostnadsnøkkelen for sosialhjelp i utgiftsutjevningen. Midler til psykisk helse vil fordeles etter kostnadsnøkkelen for helse. 100 mill. kroner av veksten er begrunnet ut fra satsing på mer fleksibelt barnehageopptak. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunene knyttet til befolkningsutviklingen. I kommuneproposisjonen for 2015 ble det lagt til grunn beregninger utført av TBU. Disse beregningene indikerte at kommunesektoren (det vil si både kommunene og fylkeskommunene - kommunene utgjør ca. 80 % av kommunesektoren) ville få merutgifter i 2015 på om lag 3,1 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette ble det 37

38 anslått at om lag 2,7 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Anslaget baserte seg blant annet på SSBs befolkningsframskrivinger fra juni SSB publiserte nye befolkningsframskrivinger i juni Beregninger utført av Kommunalog moderniseringsdepartementet tyder på at anslaget for 2015 blir redusert med 0,6 mrd. kroner, til 2,5 mrd. kroner. Av dette anslås 2,1 mrd. kroner å belaste de frie inntektene. Reduksjonen skyldes i all hovedsak at det tidligere var forventet en vekst i antall barn i barnehagealder. De nye framskrivningene tyder på en nedgang. For kommunene betyr dette at om lag 1,7 mrd. kr. (80 % av 2,1 mrd. kr.) av veksten i de frie inntektene vil måtte gå til å dekke de såkalte demografikostnadene, altså kostnadene ved å videreføre tjenestetilbudet med dagens standarder og dekningsgrader. I Kommuneproposisjonen 2015 ble det anslått at kommunesektorens pensjonskostnader vil øke med om lag 0,5 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. For kommunene vil dette kunne utgjøre 0,4 mrd. kr. Til sammen utgjør er det altså økte demografi- og pensjonskostnader på 2,1 mrd. kroner for kommunene som må dekkes av veksten i de frie inntektene på 3,9 mrd. kr. Dersom en i tillegg tar høyde for at totalt 0,5 mrd. kr. av veksten i frie inntekter er begrunnet i særskilte forhold (jf. styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, styrke helsestasjonsog skolehelsetjenesten og satsing på mer fleksibelt barnehageopptak) vil det etter kunne være et handlingsrom på overordnet nivå på 1,3 mrd. kr. Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter på nivå med inntektsveksten de senere årene. Budsjettforslaget vil likevel kunne innebære et større reelt handlingsrom for kommunesektoren enn det som har vært tilfelle i foregående år. En vesentlig årsak til at handlingsrommet vil kunne bli større er at den anslåtte veksten i utgifter til pensjon og demografi er lavere sammenlignet med tidligere år. Endringer i oppgaver Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene kommer i tillegg til veksten i frie inntekter. Her er noen større saker som gjelder kommunene (tall i mill. kr.): Økt kommunal egenandel statlige barnevernsinstitusjoner: 164,8 Reversering kulturskoletilbud skole/sfo, helårseffekt 2014: -108,5 Reversering frukt og grønt, helårseffekt 2014: -154,5 Valgfag 10. trinn, helårseffekt 2014: 98,4 Økt likeverdig behandling kommunale/private barnehager, helårseffekt 2014: 95,9 Redusert etterspørsel pga økt kontantstøtte, helårseffekt 2014: -243,4 Økt maksimalpris barnehage: -312,0 Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling barnehage: 111,6 38

39 Brukerstyrt personlig assistanse: 300,0 Avvikling av kommunal medfinansiering: ,7 Uttrekk utbygging av tilbud til øyeblikkelig hjelp: -89,0 Trekk endret differensiert arbeidsgiveravgift:-267,0 Det er noen gamle saker som får effekt i Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner trappes videre opp i 2015 og kommunene blir kompensert for dette. I tillegg er det en rekke saker innenfor skole og barnehage som får helårseffekt i Blant annet gjelder det endringen i kontantstøtte. I 2014 ble rammetilskuddet redusert med 344 mill. kroner som følge av økt kontantstøtte. I ettertid har det vist seg at uttrekket var for høyt og i revidert nasjonalbudsjett ble derfor rammetilskuddet økt med 175 mill kroner, slik at uttrekket ble redusert til 169 mill. kroner. Helårseffekten av dette utgjør 243 mill. kroner. Helse- og omsorgstjenesten I tillegg til satsingen på psykisk helse og rusarbeid og helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom kommunenes frie inntekter foreslår regjeringen å øke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Det gis en tilsagnsramme på om lag 4 mrd. kroner til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i I tillegg foreslås det å heve den maksimale anleggskostnaden per enhet. Bevilgningen til dagaktivitetstilbud til demente foreslås økt med 130 mill. kroner. Dette legger til rette for 1070 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse trer i kraft fra 1. januar Kommunesektoren kompenseres med 300 mill. kroner i 2015 gjennom rammetilskuddet til kommunene. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene bygges videre ut i Det gis et tilskudd i 2015 på vel 300 mill. kroner til dette. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i Som varslet i kommuneproposisjonen skal uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i 2015, dvs. utgiftsnivået kommunene ville hatt til oppgaven ved uendret ansvar. Kommunerammen reduseres derfor med om lag 5,7 milliarder kroner i I tillegg justeres kommunerammen ned med 89 mill. kroner for å unngå dobbeltfinansiering ved oppbygging av tilbudet om øyeblikkelig hjelp. Ressurskrevende tjenester Formålet med toppfinansieringsordningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. I 2014 får kommunene kompensert 80 % av egne netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på kroner. På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslår regjeringen en forsiktig innstramming i 39

40 ordningen. Dette gjøres ved å øke innslagspunktet med kroner utover prisjustering til kroner. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 %. Barnehage og skole Som nevnt tidligere er 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter begrunnet med økt fleksibilitet i barnehageopptaket. Regjeringen gjennomfører et lærerløft og foreslår å styrke satsingen på videreutdanning for lærere med 144 mill. kroner over kunnskapsdepartementets budsjett i Styrkingen innebærer en økning på 1500 nye studieplasser til videreutdanning. Regjeringen vil styrke satsingen på kompetanseheving for barnehageansatte i 2015 og foreslår å øke bevilgningene til dette formålet med om lag 60 mill. kroner over kunnskapsdepartementets budsjett. Regjeringen vil innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehagen. Det foreslås et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at betalingen for en heltidsplass maksimalt skal utgjøre 7 % av en families samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på at endringen kan tre i kraft 1. august Som kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene med 111,6 mill. kroner. Maksimal foreldrebetaling i barnehagen øker fra 1. januar 2015 med reelt 100 kroner, til kroner i måneden. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 312 mill. kroner. Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere 3 mrd. kroner i 2015 av investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg. Inntektsforutsetninger Frie inntekter Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2015 på 5,5 mrd. kroner. Av den samlede inntektsveksten er 3,9 mrd. kroner frie inntekter. I kommuneproposisjonen 2015 som kom i mai 2014 ble det sagt at det legges opp til en vekst i de frie inntektene for kommunene på mellom 3,75 mrd. kr. og 4,25 mrd. kr. Veksten som det legges opp til i statsbudsjettet er dermed i nedre halvdel av dette intervallet. Veksten på 3,9 mrd. kr. tilsvarer en realvekst på 1,4 %, om lag samme årlige vekst som i årene Som vanlig opereres det fra regjeringens hold med to ulike vekstanslag for inntektsnivået i 2015: ett fra nivået i revidert nasjonalbudsjett 2014 og ett fra anslag på regnskap 2014 der det er tatt hensyn til lavere skatteinntekter i Veksten regnet fra anslag på regnskap 2014 vil derfor være høyere enn veksten regnet fra nivået i revidert nasjonalbudsjett Veksten i inntektene på 5,5 mrd. kr. og veksten i frie inntekter på 3,9 mrd. kr. er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett Veksten i frie inntekter i 2015 må ses i sammenheng med nye oppgaver og kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. TBU utarbeider anslag for merutgifter for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen. Dette er utgifter som må dekkes av sektorens samlede inntekter. 40

41 Kommunalt skattøre for personlige skattytere settes i 2015 til 11,25 %, en reduksjon med 0,15 % fra Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 innebærer en samlet inntekt for Lenvik kommune på 652,7 mill. kroner, fordelt med 414,1 mill kroner i rammetilskudd og 238,6 mill kroner i skatt på formue og inntekt. Skatt og rammetilskuddet øker med ca 22,2 mill. kroner fra revidert budsjett 2014 til LENVIK Inngang!A LENVIK 1931 (år 2015-prisnivå i perioden ) PROGNOSE 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Hovedstadstilskudd (fra 2011 storbytilskudd) Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravgift - Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Endringer saldert budsjett Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 5,0 2,9 3,0-0,1-0,0 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 6,6 2,29 4, Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum - endring i % 5,6 2,7 3,5-0,1 - - Inntektssystemet/Stolpmodellen Egenbetaling for kommunale tjenester Det foreslås å prisjustere en del egenbetalingssatser i hht eget legg. Konsekvensene av dette er lagt inn i konsekvensjustert budsjett som er brukt som utgangspunkt for den øvrige salderingen av budsjettet. Rådmannen har prisjustert i henhold til vedtak fra i fjor de fleste satsene og lagt inn noen av satsene i hht statsbudsjettet. Eiendomsskatt Lenvik kommune har innført eiendomsskatt i hele kommunen. Eiendomsskatten ble for 2014 utskrevet med følgende satser: Bolig 4 Næringseiendommer 4,5 I 2017 er det vedtatt en økning i eiendomsskatt på ytterligere 0,5 jfr. vedtak fra økonomiplan Eiendomsskatt 41

42 (Tall i 1000 kroner) Eiendomsskatt Rådmannen legger inn vekst på ca kr som følge av mer areal som beskattes. I tillegg foreslår rådmannen å øke eiendomsskatten med 1 for slik at satsene vil være hhv 5 for boliger og 5,5 for næringseiendommer. Eiendomsskatten for 2015 og 2016 utskrives med følgende satser: Bolig 5 Næringseiendommer 5,5 Eiendomsskatten for 2017 og 2018 utskrives med følgende satser Bolig 5,5 Næringseiendommer 6 Det vil gi følgende inntekter på eiendomsskatt for kommunen: Eiendomsskatt (Tall i 1000 kroner) Eiendomsskatt Momskompensasjon fra investeringer Merverdiavgift på varer og tjenester som kommunen bruker i sin virksomhet er i hovedregel kompensasjonsberettiget. Momskompensasjon på driftsposter blir regnskapsført på de enkelte ansvar der utgiftene blir ført, mens momskompensasjonen på investeringsposter blir regnskapsført direkte i investeringsregnskapet i hht ny lov gjeldende fra Konsesjonskraft Lenvik kommune har konsesjonskraftsinntekter tilknyttet anlegget Lysbotn kraftstasjon. Budsjett fra 2014 videreføres uendret på kr. Renterefusjon knyttet til investeringer Lenvik kommune mottar rentekompensasjon fra Staten gjennom ulike ordninger knyttet til skole og omsorgsboliger/sykehjem. Fra og med 2015 vil Lenvik få benyttet hele den tildelte rammen for renterefusjon knyttet til investeringer skolebygg og svømmeanlegg. Husbanken har gitt tilbakemelding på at nye Finnsnes ungdomsskole kommer med fra og med For 2015 er det totalt sett budsjettert med ca 4,3 mill kroner. 42

43 Likviditet Lenvik kommune har på linje med andre kommuner likviditetsmessige utfordringer knyttet til regnskapsmessige føringer av pensjon. I 2002 innførte kommunaldepartementet ordningen med premieavvik, som oppstår ved at kommunene betaler mer i premie til pensjon enn det som regnskapsmessig utgiftsføres. Det gjør at den daglige likviditet ofte er svakere enn det som fremkommer når man isolert sett ser på kommuneregnskapet. For å motvirke effekten av premieavviket og bedre likviditeten har Lenvik kommune brukt av premiefondet for å betale en av kvartalspremiene. Denne muligheten har man ikke nå fordi kommunen i en overgangsperiode ikke får tilført midler til premiefondet. Livselskapene er pålagt å oppreservere for langt liv, fordi arbeidstakerne lever lengre. Budsjettet inneholder nå en budsjettpost på premieavvik som vil medføre at likviditetsutfordringen blir større fremover. Budsjett- og regnskapsforskrifter pålegger kommunestyret et særlig ansvar for å sikre at kommunen har så god likviditet at løpende forpliktelser kan dekkes. Lenvik kommune har pr i dag utfordringer med likviditeten, fordi løpende innbetalinger har vært lavere enn løpende utbetalinger. Dette skyldes blant annet at kommunen forskutterer utbetalinger av løpende forpliktelser i ulike prosjekter og samarbeid, hvor andre aktører betaler deres andel tilbake på et senere tidspunkt. I tillegg har kommunen hatt en del ubrukte lånemidler som i utgangspunktet forbedrer likviditeten. Disse midlene skal utelukkende brukes til investeringsformål og vil etter hvert som det påløper utgifter på investeringsprosjektene tappe likviditeten. Ubrukte lånemidler skal brukes opp før nye låneopptak gjøres. Dette betyr at det blir mindre overskuddslikviditet og at behovet for økt kassekreditt vil være nødvendig. Kommunen vil kunne påregne at man i perioder i 2015 vil måtte bruke av kassekreditten. Rådmannen har lagt inn kr til økte renteutgifter som følge av dette. 43

44 Utgiftsforutsetninger/avsetninger Utgiftsutjevning Utgiftsutjevningen i inntektssystemet viser hvilke kriterier som legges til grunn for korrigering av utgiftsbehov mellom kommunene og viser kostnadsnøklene fra Tabellen nedenfor viser også antall i de ulike kriteriene som legges til grunn i inntektssystemet. LENVIK kommune Beregning av utgiftsbehov - tillegg/trekk i kroner for år 2015 (utgiftsutjevnede tilskudd) prisnivå år 2015 HELE LANDET Vekt Antall Antall LENVIK Bruk av folketall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0, ,9084-0,05 % år 0, ,0051 0,06 % år 0, ,1148 3,33 % år 0, ,1191 0,25 % år 0, ,9393-0,58 % år 0, ,1034 0,47 % år 0, ,1136 0,78 % over 90 år 0, ,8260-0,80 % Basistillegg 0, ,0397 0,09 % Sone 0, ,7462 2,30 % Nabo 0, ,1922 1,57 % Landbrukskriterium 0, ,2915 0,09 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, ,9166-0,07 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, ,2528-0,07 % Flytninger uten integreringstilskudd 0, ,3462-0,30 % Dødlighet 0, ,1249 0,57 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, ,4184 0,49 % Lavinntekt 0, ,7778-0,14 % Uføre år 0, ,6942 0,31 % Opphopningsindeks 0, ,3898-0,82 % Urbanitetskriterium 0, ,7598-0,42 % PU over 16 år 0, ,0674 4,88 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,1633 0,71 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,0261 0,08 % Innbyggere med høyere utdanning0, ,6779-0,60 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,14480 % (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger:

45 Utgiftsbehovsindeksen viser at Lenvik kommune er 12,15 % dyrere å drifte enn snittet for landet. Som følge av dette mottar kommunen 5647 kroner pr innbygger, totalt 65,195 mill. kroner i utgiftsutjevning. I tillegg tilføres kommunen 1,479 mill kroner i netto virkning statlig/private skoler. Lenvik mister ca 2,1 mill kroner i rammeoverføring som følge av at Nordborg har etablert privat skole for Gitt dagens tall vil Lenvik miste ca 6,3 mill kroner i overføring når Nordborg er i full drift. Kommunal deflator Revidert vekt 2015 Vekt 2014 Lønnsvekst 3,3 0,67 3,3 0,67 Prisvekst 2,5 0,33 2,5 0,33 Deflator Lønnsvekst/prisvekst Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i deflatoren i den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer enn lønnsveksten fanges ikke dette opp av deflatoren Demografikostnader Kommunesektoren er dermed kompensert for anslått pris- og lønnsvekst på 3 % innenfor de foreslåtte inntektsrammer for Rammen til den enkelte sektor er ikke justert for prisvekst. Økte kostnader som følge av prisvekst må dekkes innenfor gitte budsjettrammer. Pensjon I 2003 trådte i kraft en ny forskrift om regnskapsføring av pensjonskostnader. Hensikten var at regnskapet skulle vise beregnet pensjonskostnad og ikke som tidligere innbetalt pensjonspremie da disse to størrelsene ikke er like. Beregnet pensjonskostnad skulle gi en mer forutsigbar og mindre variabel kostnad i regnskapet. Differansen mellom beregnet pensjonskostnad og innbetalt premie er betegnet som premieavvik. Resultatet av de endrede regnskapsforskrifter er for Lenvik kommune, og de fleste andre kommuner, at beregnet pensjonskostnad er langt lavere enn innbetalt premie og at regnskapene for de senere år er oppgjort med et betydelig inntektsbeløp i premieavvik. Ved utgangen av 2013 hadde Lenvik et akkumulert premieavvik på ca. 64,7 mill kroner. Lenvik kommune har siden 2001 hatt sin tjenestepensjonsordning hos DNB. I forbindelse med at DNB valgte å avvikle sin satsing på offentlig tjenestepensjon vedtok kommunestyret høsten 2013 å skifte til KLP som sin pensjonsleverandør. Pensjonsoversikt Premie 2014 Premie 2015 DNB (tidl. VITAL) fellesordning 20,5 45

46 DNB (tidl. VITAL) folkevalgte (ordfører) 20,5 KLP (kommunenes Lands Pensjon) budsjettert for alle ansatte inkl sykepleiere 20,5 KLP (kommunenes Lands Pensjon) Ordfører 59,5 KLP fellesordning og folkevalgt 19,5 SPK (statens pensjonskasse) lærerne 12,29 11,55 Som vi ser av satsene for 2015 ligger det an til at premien blir lavere enn for Rådmannen har i grunnlaget for økonomiplan hensyntatt de reduserte kostnadene som er varslet fra pensjonsleverandørene. En reduksjon på 1 % tilsvarer ca 5 mill kroner lavere pensjonspremie. I tillegg reduseres arbeidsgiveravgiften med 5,1 % av besparelsen, dvs kroner. Overordnede pensjonsutgifter (premieavvik og amortisering av premieavvik) er skilt ut i eget rapporteringsområde på rammeområde 12. Drifts og vedlikeholdskostnader Lenvik kommune har i dag kommunale veier og en eiendomsmasse som er svært kostbar å drifte og vedlikeholde. Utfordringen er at Tekniske tjenester som har hovedansvaret for vedlikeholdet har lave budsjetter på enkelte områder, og rådmannen har funnet rom for å styrke budsjettet til faste kontrakter/avtaler. Det legges opp til i rådmannens budsjettforslag at kun helt nødvendig vedlikehold kan gjennomføres. 46

47 Økonomi Teller 10 % av det samlete barometeret ØKONOMI KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne Trend DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) LØNNSKOSTNADER: Lønn og sosiale kostnader som andel av samlede brutto driftsinntekter (5 %) 1,0 3,0 1,6 4,3 1, ,4 1,6 1,1 1,6 2, ,7 2,1 1,7 1,7 1, ,5 2,0 2,0 2,3 2, ,2 2,8 3,0 3,5 3, ,1 1,1 1,5 2,2 1, ,5 2,1 4,7 4,8 4, ,4 2,8 3,2 3,8 3, ,7 1,6 1,9 1,8 1, ,2 2,1 2,4 3,2 3, ,3 3,7 2,6 2,9 3, Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Hva forteller tallene? Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat momskompensasjon for investeringer netto premieavvik netto avsetning til bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Flere av indikatorene viser utvikling over tid. Det kan være særlig viktig å se korrigert netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond i forhold til hverandre. Nasjonalt ble netto driftsresultat bedre i tre av fire kommuner, men samtidig økte netto lånegjeld noe og disposisjonsfondet falt marginalt. Premieavviket var marginalt i fjor samlet sett, men her er det fortsatt store utslag i enkelte kommuner. Korrigert netto driftsresultat var svært dårlig i fjor; bare i ett av de siste fem årene har den underliggende driften gått i pluss. Det akkumulerte underskuddet blir kommunen ikke kvitt. Kommunen ble innmeldt på Robek-lista i august Gjeldsgraden har gått litt ned, men er fortsatt høy. Finansregnskapet viser at gjelda koster 2,1 prosent av brutto driftsinntekter, det er langt mer enn i normalkommunen. Investeringene har vært på et mer fornuftig nivå de siste tre årene. Den store utfordringen i kommunen er at driften i realiteten går i minus; - det er ikke mulig å holde på slik. Slik har korrigert netto driftsresultat vært i kommunen de siste ti årene målt mot landet for øvrig og mot det antatt sunne nivået: 47

48 Prosent av brutto driftsinntekter Korrigert netto driftsresultat LANDET 0,4 2,5 4,1 0,1-2,9 0,6-0,2 0,9 0,4 1,4 Lenvik 1,0-1,4 0,3-0,2-6,3-4,9-0,1-3,4 1,0-1,7 "Sunt" nivå 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 ØKONOMI KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste 9,5 6,3 6,1 4,1 7, år (10 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) LØNNSKOSTNADER: Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5 %) Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år 6,2 5,0 5,0 5,6 5, ,6 21,3 21,3 20,8 21, ,7-4,3-3,5-3,0-2, ,5 3,4 3,2 2,9 2, ,0 5,2 5,1 4,9 4, ,0 0,2-0,1 0,3 0,

49 Enhetskostnader Teller 5 % av det samlete barometeret ENHETSKOSTNADER KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne Trend HJEMMETJENESTE: Per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (10 % vekt innen sektoren) HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SYKEHJEMSPLASS: Per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (20 %) BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) BARNEVERN: Kostnad per barn med tiltak, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOMATISKE TJENESTER: Netto driftsutg per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOSIALTJENESTE: Netto utgifter per mottaker, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) 4,2 4,0 4,1 4,7 4, ,8 4,7 4,8 5,3 5, ,0 5,2 5,9 5,6 5, ,6 5,5 5,0 5,1 4, ,5 3,9 3,3 3,6 3, ,0 5,5 5,3 5, ,8 4, ,9 6,0 4,8 5,3 3, ,1 4,6 4,0 4,4 4, ,2 4,8 4,7 5,0 4, Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 100 = kommunen driver som medianen i egen kommunegruppe. Hva forteller tallene? Denne indikatoren er først og fremst med for å vise om kommunen er dyr eller rimelig i forhold til sammenliknbare kommuner. I denne sektoren er billig = høy karakter. I årets barometer er målingen lagt helt om. Vi vurderer nå hver kommune mot medianen i egen kommunegruppe. En sykehjemsplass ligger hele 16 prosent lavere i kostnad enn medianen. I grunnskolen er en elev 10 prosent rimeligere enn normalen i kommunegruppa. Administrasjon er en vanskelig post å sammenlikne mellom kommunene. Forskjell i regnskapsføring kan spille en vesentlig rolle. I utgangspunktet må det være bra å kostnadsføre så mye som mulig ute på tjenestestedene for det er først da den reelle kostnaden ved tilbudet framkommer. Nasjonalt ser vi at pengebruken på administrasjon går kraftig ned, ikke minst fordi Oslo nå fører mye større andel av sine kostnader ute på tjenestene i stedet. Målt mot egen kommunegruppe ligger Lenvik litt lavere enn mediankommunen. 49

50 Enhetskostnadene over tid målt i 2013-kroner ENHETSKOSTNAD I 2013-KRONER KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014 SNITT 5 ÅR HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg/mottaker, mot median i egen kommunegr (10 % vekt innen sektoren) HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (20 %) BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) BARNEVERN: Netto utgifter per barn i barnevernet, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per mottaker, målt mot median i egen kommunegr (5 %) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) Tabellen viser kommunens egne kostnader denne tabellen måler altså kommunen mot seg selv. Grønn farge: Lavere kostnad enn gjennomsnittet siste fem år. Rød farge: Høyere kostnad enn snittet siste fem år. Tidligere år er justert med basis i kommunal deflator. Kilde: Teknisk beregningsutvalg. De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH10 30 Lenvik Troms 4,4 5,3 5,4 4,9 3,7 5,2 4,8 3,7 4,0 4,1 47 Sunndal Møre og Romsdal 5,0 4,4 5,0 3,5 4,5 6,0 3,9 3,3 5,0 4,7 50 Alta Finnmark 2,7 4,1 3,7 4,7 4,7 4,4 4,9 5,6 3,6 5,7 52 Sør-Varanger Finnmark 4,3 4,9 6,0 2,3 6,0 4,6 2,5 4,3 4,9 3,7 137 Fauske Nordland 5,0 3,7 2,0 4,4 4,9 3,9 4,0 4,1 4,2 4,7 154 Tysvær Rogaland 2,6 4,4 3,3 4,5 3,9 4,6 3,5 5,2 5,1 4,6 279 Årdal Sogn og Fjordane 3,3 4,4 4,2 2,6 5,3 4,1 1,7 3,4 4,5 1,6 328 Vadsø Finnmark 2,6 4,2 1,0 3,9 4,1 4,3 4,5 4,5 2,2 1,0 334 Meløy Nordland 4,6 4,3 5,6 1,0 4,1 3,0 3,8 4,5 1,0 1,0 382 Kvinesdal Vest-Agder 1,9 1,8 3,7 3,6 3,9 3,8 2,4 2,1 4,9 4,2 390 Odda Hordaland 3,7 4,6 3,9 1,0 3,3 3,6 1,0 4,5 2,8 2,4 396 Tinn Telemark 4,6 4,8 5,5 2,6 1,9 3,6 1,0 3,5 1,0 1,

51 Rådmannens forslag til økonomiplan drift Grunnlaget for budsjettforslaget for 2015 og økonomiplan er fjorårets konsekvensjusterte budsjett. Med konsekvensjustert budsjett menes en videreføring av dagens driftsnivå inkludert statlige/lokale føringer eller konsekvenser av andre forhold som ikke er med i vedtatt budsjett forrige år. Det kan være driftsmessige konsekvenser av investeringsprosjekter som er igangsatt eller vedtatt på inneværende års budsjett, eller lovpålagte endringer. I tillegg er åpenbare over/underbudsjetteringer tatt hensyn til. Tiltak som ikke er å betrakte som konsekvensjusterte tiltak fremkommer som endringstiltak under salderingsoversikten. Det er mange driftstiltak som rådmannen ikke har prioritert. Disse vises i egen oversikt. I budsjettet for 2015 og økonomiplanen for er det avgjørende å holde et konstant fokus på å holde driftskostnadene på et forsvarlig nivå i forhold til kommunens økonomiske situasjon. Alle virksomhetene har således et ansvar for å holde kontroll med utgiftene, og dermed et krav om å optimalisere og effektivisere driften. Lenvik kommune må være i stand til å ta i bruk ny teknologi som er relevant og framtidsretta for hele organisasjonen. Rådmannens forslag til saldering drift økonomiplan Saldering budsjett/økplan Rådmannens forslag Utfordring overført fra Arena Tiltak ramme 01 Politisk Kommunevalg Sum tiltak ramme Tiltak ramme 02 Strategisk 1. Stilling sammen om en bedre kommune/personalrådgiver Sum tiltak ramme Tiltak ramme 03 Skole/SFO/Senter for læring og integr 2. Helårseffekt valgfag 10. trinn Kompetanseheving lærere Økt lærertetthet store skoler Sum tiltak ramme Tiltak ramme 04 Barnehager 5. Økt likebehandling av barnehager Generell økning tilskudd private barnehager jfr ny ressursmodell Færre barnehageplasser som følge av økt kontantstøtte 8. Økt makspris barnehage Minstekrav til foreldrebetaling Sum tiltak ramme Tiltak ramme 05 Kultur 10. Helårseffekt kulturskole SFO Sum tiltak ramme

52 Tiltak ramme 06 Barnevern 11. Styrket tilsyn med barn i fosterhjem Økt egenandel statlige barnevernsinstitusjoner Erstatningsordning tidligere barnehjemsbarn Sum tiltak ramme Tiltak ramme 07 Pleie og omsorg 14. Dobbeltrom institusjon, helårseffekt 15. BPA Kjøp av tjenester Sum tiltak ramme Tiltak ramme 08 Helsetjenester/sosialtjenester 17. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Uttrekk frigjorte midler ø-hjelpsenger DMS 19. Gjeldsrådgivning NAV Kvalifiseringsprogrammet Sum tiltak ramme Tiltak ramme 09 Interkommunal 21.0 Pedagogisk senter helårsdrift lagt inn i tråd med AR-vedtak 21.1 Øvrige interkommunale samarbeid som AR-vedtak 21.2 Kontroll og revisjon som budsjettforslag 21.3 Kirkelig fellesråd som budsjettforslag 21.4 Krisesenter prisjustert tilskudd Sum tiltak ramme Tiltak ramme 10 Teknisk 22. Utdanning deltidsbrannmannskap Vedtak kommunestyresak 82/ FDV Fjordgård barnehage Brann oppfylling krav særavtaler Faste kostnader eksterne avtaler formålsbygg Tilrettelegging funksjonshemmede Sum tiltak ramme Tiltak ramme 11 VAR 28. Korreksjon renter og avdrag VAR Sum tiltak ramme Tiltak ramme 12 Fellesutgifter personell 29. Lønnsoppgjør Lokalt kap Redusert premieavvik Redusert amortisering Konsekvensanalyser etterbruk kommunale bygg/ledig areal Sum tiltak ramme

53 Tiltak ramme 20, 21, 22 og 23 Frie inntekter/finans, m.m 33. Underskuddsdekning Reduserte renteutgifter (må endre finansreglement) Underskuddsdekning Eiendomsskatt 1 promille Renter Sum tiltak ramme 20, 21, 22 og Sum tiltak Avstemming økonomiplan Beskrivelser tiltak: Tiltak 1 Stilling Sammen om en bedre kommune/personalrådgiver Sammen om en bedre kommune er et prosjekt som går over tre år. Prosjektet er ferdig i Lenvik kommune har en 50 % stilling finansiert fra staten. Effektene av prosjektet kan se ut til å være en betydelig økning i nærvær. Rådmannen foreslår at denne stillingen skal videreføres etter prosjektperiodens utløp. Rådmannen mener det er nødvendig å styrke utviklingsarbeidet på personalarbeidet i kommunen og foreslår en styrking av dette arbeidet med en 50 % stilling. Tiltak 2 Helårseffekt valgfag 10. trinn Statsbudsjettet 2015 Helårseffekt for valgfag 10. trinn, beregnet utgift Lenvik utgjør kr Tiltak 3 Kompetanseheving lærere Statsbudsjett 2015 Regjeringen gjennomfører et lærerløft og foreslår å styrke satsingen på videreutdanning for lærere med 144 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett i Styrkingen innebærer en økning på 1500 nye studieplasser til videreutdanning. Lenviks andel av dette er beregnet til kr Tiltak 4 Økt lærertetthet store skoler Rådmannen ser behov for å styrke lærertettheten på kommunens store skoler. Rådmannen vurderer det slik at lærertettheten på de store skolene er for lav. Rådmannen foreslår av den grunn at skolerammen styrkes med 3,4 mill kroner. Tiltak 5 Økt likebehandling av barnehager 2015 Statsbudsjett 2015 Økt likeverdig behandling kommunale/private barnehager, beregnet til kr årlig for Lenvik kommune. Tiltak 6 Generell økning i tilskudd private barnehager, jfr. ny ressursmodell. Ny ressursberegningsmodell for private/kommunale barnehager gir en årlig utgiftsøkning på kr Ses også i sammenheng med tiltak 5. Tiltak 7 Færre barnehageplasser som følge av økt kontantstøtte Statsbudsjett 2015 Regjeringen har beregnet redusert etterspørsel i barnehager pga. økt kontantstøtte. Ikke prissatt i budsjett/økonomiplan for Lenvik kommune. Tiltak 8 Økt makspris barnehage Statsbudsjett Maksimal foreldrebetaling i barnehagen øker fra 1. januar 2015 med reelt 100 kroner, til kroner i måneden. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 312 mill. kroner. Beregnet inntektsvekst for Lenvik er satt til kr

54 Tiltak 9 Minste krav til foreldrebetaling Statsbudsjett Regjeringen vil innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehagen. Det foreslås et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at betalingen for en heltidsplass maksimalt skal utgjøre 7 % av en families samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på at endringen kan tre i kraft 1. august Som kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene med 111,6 mill. kroner. For Lenvik utgjør dette årlig kr Tiltak 10 Helårseffekt kulturskole SFO Statsbudsjett 2015 Reversering kulturskoletilbud Skole/SFO. Tiltak 11 Styrket tilsyn med barn i fosterhjem I statsbudsjettet for 2014 ble kommunene kompensert for endringene i reglene for tilsyn med barn i fosterhjem som trådte i kraft fra I statsbudsjettet for 2015 blir det foreslått at rammetilskudd til kommunene økes med ca. 2 mill kroner, for Lenvik vil det utgjøre kr Tiltak 12 Økt egenandel statlige barnevernsinstitusjoner Regjeringen foreslår å øke den kommunale egenandelen ved institusjonsplasseringer fra inntil kr pr. barn pr. måned til inntil kr pr. barn pr. måned. I statsbudsjettet er det foreslått å øke kommunenes rammetilskudd med 160 millioner korner i 2015 som følge av denne endringen. For Lenvik er det beregnet at utgiftene til egenandel øker med kr Tiltak 13 Erstatningsordning tidligere barnehjemsbarn Fristen for å melde saker til sekretariatet er Som følge av dette er det satt av 1,4 mill kroner til formålet i Tiltak 14 Dobbeltrom institusjon, helårseffekt Kommunen har sykehjemsplasser. En bogruppe på Omsorgssenteret brukes nå til å gi dagtilbud. Her gis det et tilbud demente som bor i egen bolig. For Lenvik kommune er det ikke aktuelt å ha to beboere på samme rom i kommunens sykehjem. hvis to beboere må dele rom, skal de betale mindre i vederlag/egenbetaling. Lenvik har pr i dag ingen dobbeltrom så problemstillingen er pr i dag ikke relevant. Tiltak 15 BPA Regjeringen foreslår å styrke kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett med 300 millioner kroner i 2015 til oppfølging av rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette er rettet mot personer under 67 år med stort og langvarig behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Økte utgifter for kommunen er beregnet til kr Tiltak 16 Kjøp av tjenester Kommunen har de siste årene fått mange flere brukere med store omsorgsbehov. Dette gjelder personer som trenger heldøgns oppfølging. Kommunen kjøper omsorgstjenester fra private firma til de brukerne det ikke kan gis tilskudd til kommunal regi. Det foreslås økte bevilgninger til slike utgifter med 3,5 mill kroner. Tiltak 17 Helsestasjon og skolehelsetjeneste Regjeringen foreslår å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 200 millioner kroner som del av veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Dette kommer i tillegg til styrkingen i 2014 på 180 millioner kroner, til sammen 385 millioner 2015-kroner. For Lenvik er det beregnet økte tjenester tilsvarende kr

55 Tiltak 18 Uttrekk frigjorte midler ø-hjelpsenger DMS Kommunen har 5 ø-hjelpsenger tilknyttet Distriktsmedisinsk Senter. Disse sengeplassene er interkommunale. De samme 5 nabokommunene som deltar i legevaktsamarbeidet med Lenvik, bruker også ø-hjelpsengene på DMS. Behandling av pasienter i det kommunale døgntilbudet, avlaster spesialisthelsetjenesten og dermed kommunens utgifter til Kommunal Medfinansiering til helseforetakene. Kommunal medfinansiering til helseforetakene avvikles ved utgangen av 2014, og medfører en reduksjon i rammen for Lenvik på kr Finansieres ved nedtrekk i pott til utskrivningsklare pasienter (rest kr ). Tiltak 19 Gjeldsrådgivning NAV I 2006 ble det opprettet et øremerket tilskudd for å stimulere til økt satsing på økonomi- og gjeldsrådgiving som en del av tjenestetilbudet ved NAV-kontorene. Denne tjenesten regnes som en obligatorisk tjeneste fra NAV. For Lenvik innebærer det et tilskudd gjennom inntektssystemet på kr Tiltak 20 Kvalifiseringsprogrammet Formålet med kvalifiseringsprogram og tilhørende kvalifiseringsstønad er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Tilbudet skal gis til personer som vurderes å ha en mulighet for å komme i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging. Administreres av NAV. Lenvik mottar litt over 2 mil kroner til dette gjennom inntektssystemet. Som følge av det så tilføres NAV ca kr til ordningen. Tiltak 21 Interkommunale samarbeid. Pedagogisk senter er lagt inn med helårsdrift i For øvrig er endringer i budsjett for interkommunale samarbeid i tråd med vedtak fra AR. Kontroll og revisjon er lagt inn i tråd med budsjettforslag fra kontrollutvalget, tilskudd krisesenter er justert med 3 %, tilskudd kirkelig fellesråd lagt inn i tråd med budsjettforslag. Tiltak 22 Utdanning deltidsbrannmannskap Statsbudsjett Etterutdanning av brannmannskaper er fortsatt en utfordring i Lenvik. Det er kommet signaler i statsbudsjettet som indikerer en økt satsning på dette feltet. Totalt sett ligger det nå inne kroner til utdanning av deltidspersonell brannmannskap. Tiltak 23 Vedtak kommunestyresak 82/14 Kommunestyrets vedtak (AMU s tilråding enstemmig): 1. Lenvik kommunestyre anser det forhold som er varslet som brudd på Arbeidsmiljølovens 1-1 a) og Kommunestyret påpeker arbeidsgivers plikter i h.h.t. Arbeidsmiljølovens 2-1, og beklager at det tross arbeidsgivers anstrengelser ikke har vært mulig å iverksette tiltak som sikrer de berørte ansatte en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon. 3. Kommunestyret vil styrke bemanningen i organisasjonen for å håndtere det merarbeidet som innsynskrav, lovlighetsklager og KOFA-klager medfører. Kommunestyret registrerer at dette er oppgaver av vedvarende karakter, og ikke et resultat av tilfeldige perioder med slikt merarbeid. Tiltak 24 FDV Fjordgård barnehage Rådmannen styrker området for FDV kommunale barnehager med kr , gjelder FDV utgifter Fjordgård barnehage. Tiltak 25 Brann oppfylling av særavtaler Styrking av budsjettrammer for vaktgodtgjørelser deltidsbrannmannskap. Tiltak 26 Faste kostnader eksterne avtaler formålsbygg Styrking av budsjettposter for faste utgifter (strøm, brøyting m.m.) formålsbygg. 55

56 Tiltak 27 Tilrettelegging funksjonshemmede Styrking av ramme for å kunne tilrettelegge for funksjonshemmede i administrasjonsbygg (f.eks teleslynge). Tiltak 28 Korreksjon renter og avdrag VAR Som følge av at en del av investeringene som gjøres er knyttet til selvkostområdet vann og avløp må det korrigeres for renter og avdrag, da disse formålene i sin helhet skal dekkes inn gjennom gebyrer. Tiltak 29 Lønnsoppgjør Lokalt kap Lokalt lønnsoppgjør kap. 4 i 2014 for de største forbundene er ikke korrigert i budsjett 2015, pott (utgift) inklusiv sosiale utgifter er beregnet til 3.2 mill kr. I tillegg ligger det inne lønnspott for 2015 med 7,5 mill kroner inklusive sosiale utgifter. Tiltak 30 Redusert premieavvik Reduksjon i premieavviksinntekten er beregnet til 1,5 mill kr årlig fra Tiltak 31 Redusert amortisering Sammenheng med reduksjon av premieavviksinntekt, redusert premieavvik gir redusert amortisering, da med en tidsforskyvning på 1 år. Tiltak 32 Konsekvensanalyser etterbruk kommunale bygg/ledig areal Rådmannen ser at det er nødvendig å kjøpe konsulentbistand til utredning av etterbruk eller salg av kommunale bygg. Det foreslås derfor at det legges inn til dette formålet i Tiltak 33 Underskuddsdekning 2013 Underskudd for 2013 foreslår rådmannen inndekket over 2 år, hvor 2,2 mill kroner dekkes inn i 2015 og 2, mill kroner i Tiltak 34 Reduserte renteutgifter (må endre finansreglement) Rådmannen ser at en ved å tilsette en person som jobber med overordnet finans vil kunne redusere de totale renteutgiftene for kommunen. Ved å endre finansreglementet til å også kunne låne i sertifikat og obligasjonsmarkedet så vil det være mulig å spare store beløp på rentesiden. Rådmannen ser for seg at stillingen vil finansieres samt at det vil kunne tas ut en rentebesparelse på 2 mill kroner. Tiltak 35 Underskuddsdekning 2014 Rådmannen har tatt utgangspunkt i meldt avvik pr økonomirapport 1 og vil på bakgrunn av prognosen foreslå at det legges inn midler til underskuddsdekning i 2016 og 2017 med hhv 2,5 mill kroner i 2016 og 2,7 mill kroner i Tiltak 36 Eiendomsskatt Rådmannen foreslår å øke eiendomsskatten med 1 i økonomiplanperioden. Se for øvrig eget avsnitt for eiendomsskatt. Tiltak 37 Renter Avstemmingen av økonomiplan er lagt som en buffer på rentesiden. 56

57 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter SUM (L1:L5) Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter SUM (L7:L11) Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger SUM (L13:L18) Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift L6 + L12 L19 L Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk = 0 L22 L (Budsjettskjema 1A ihht. Forskrift om årsbudsjett) Note 1: Grunnlaget for skatteanslaget er hentet fra grønt hefte og inntektssystemet. Rammetilskudd er anslått til 364,958 mill kroner og inntektsutjevning til 49,148 mill kroner. Note 2: Konsesjonsavgift, budsjettert med kr Note 3: Rentekompensasjon 4,337 mill kr gjelder skoler og helsebygg. Integreringstilskudd 30,090 mill kr for bosetting av 40 flyktninger, basert på satser fra statsbudsjettet. Note 4: Lenvik kommune har pr i dag ingen selskaper som er kommunalt eid som kommunen mottar utbytte fra. Note 5: Bruk av bundne avsetninger er relatert til interkommunalt samarbeid og selvkostområdet for Vann og Avløp. 57

58 Budsjettskjema 1A økonomiplan periode Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter SUM (L1:L5) Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter SUM (L7:L11) Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger SUM (L13:L18) Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift L6 + L12 L19 L Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk = 0 L22 L

59 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Fordelt slik: Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap Politisk Strategisk Skole/SFO/Senter for læring og integrering Barnehage Kultur Barnevern Pleie og omsorg Helsetjenester/sosiale tjenester Interkomunale samarbeid Teknisk VAR Fellesutgifter personell Andre overføringer Frie inntekter inkl eiendomsskatt Netto finans Momskompensasjon/ motpost avskrivninger Sum alle rammer Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet - Økonomiplanperioden Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Fordelt slik: Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett Politisk Strategisk Skole/SFO/Senter for læ Barnehage Kultur Barnevern Pleie og omsorg Helsetjenester/sosialtj Inter. Komm Teknisk VAR Fellesutgifter personell Andre overføringer Finans, renter og avdrag Sum alle rammer

60 Økonomisk oversikt drift Budsjett økonomiplan Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Dekning av tidligere års merforbruk SUM AVSETNINGER (K) Sum (linje 28+linje 30+linje 32) Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter -0,16 % 0,53 % 0,34 % 0,13 % -0,14 % Som vi ser av økonomisk oversikt drift så budsjetteres det for 2015 med et netto driftsresultat på 0,53 %. Årsaken til at dette tallet er positivt skyldes at det er budsjettert med underskuddsdekning. Korrigert for dekning av tidligere års merforbruk så vil netto driftsresultat være omtrent 0. Dette er betydelig lavere enn anbefalingen på 3 %. Utover økonomiplanperioden ser vi av tallene at netto driftsresultat blir dårligere og dette bekymrer rådmannen. Driften ligger for høyt og det vil fortsatt være nødvendig å redusere driftsnivået slik at netto driftsresultat nærmer seg det anbefalte nivået på 3 %. 60

61 Rådmannens forslag til økonomiplan investering Som følge av den høye lånegjelden og de økonomiske konsekvensene kommunen vil stå ovenfor ved eventuelle renteøkninger foreslår rådmannen utover i økonomiplanperioden å sette bremsene på i forhold til skattefinansierte investeringer. Rådmannen legger inn en del selvfinansierende investeringer som er direkte relatert til næringslivet, hvor renter og avdrag betales på bakgrunn av avtaler mellom kommunen og de aktuelle partene, gjelder blant annet utvikling Finnfjord og kai Husøy. Det legges også opp til en del selvfinansierende boligbygging hvor husleie skal dekke rente og avdragskostnadene, Fristad (psykiatri) og Stjernebolig. For å kunne videreutvikle kommunen anser rådmannen det som nødvendig at disse investeringene gjøres og at man deretter må fokusere på å redusere gjelden. Investeringsbudsjettet er fortsatt ekspansivt for 2015, (dvs at gjeld øker mer enn avdrag) noe som vil medføre større låneopptak og som nevnt tidligere betydelige kapitalutgifter. Fra 2016 og utover i økonomiplan perioden vil låneopptak være mindre enn årlige avdrag. Dette vil medføre en reduksjon i kommunens gjeldsbelastning. 61

62 INVESTERINGSTILTAK Budsjettskjema 2B Kommunale prosjekter i egen regi: 1. Ungdomskole Finnsnes DMS - Distriktsmedisinsk senter IT-seksjonen - Datamask./programvare Investering Geitryggen kirkegård Kjøp tomteområder Opparbeidelse av tomteområder, boligbygging/boligutvikling Utskifting stoler og utstyr kulturhus Oppgradering uteområder skoler KLP EK-innskudd Digitale plattformer/digitalisering arkiv Kommunale veier/sandvikveien Kommunale veier / Helsesenterveien Læreverk skoler Oppgradering formålsbygg Sprinkling Heimly Nødnett Lastebil kirkegårdsgraver Brannstasjon Overvannsgrøft Skibakken Sum prosjekter i egen regi: Kommunale prosjekter som er selvfinansierenede: 20. Boliger psykiatri (Fristad Stjernebolig Sum selvfin. komm. prosjekter Kommunale prosjekter som dekkes av selvkost: 22. Investering Avløp Investering Vann Sum selvkost prosjekter Selvfinansierende investeringsprosjekt eksterne aktører: 24. Olderhamna fiskerihavn, Lenvik havn Utvikling av nytt Havne- og 25. industriområde Finnfjord Utvidelse/bygging av kai Husøy Sum selvfin. prosjekt eksterne aktører Midler til videreutlån: 27. Startlån Sum alle investeringstiltak

63 Tiltak 1 Ny ungdomsskole Finnsnes Ungdomsskoleprosjektet ble igangsatt sommeren 2013 basert på en ny vedtatt totalramme på 242 mill kr. Ungdomsskolen tas i bruk ved skolestart høst Tiltak 2 DMS- Distriktsmedisinsk senter Det ble i 2014 satt av 13 mill. til å fullføre oppgraderingen av DMS (kortidsavdelingen og OGT områdegeriatrisk avdeling). Av praktiske og kapasitetsmessige årsaker ble dette ikke gjennomført som planlagt. Arbeidet er i gang. Av de budsjetterte midlene for 2014 er 8 mill kr overført til Tiltak 3 IT seksjonen Oppgradering av datautstyr og ny programvare er en kontinuerlig prosess. Det er et stort press på denne tjenesten og det er hensiktsmessig å gjøre nødvendig oppgradering som vil kunne hindre fremtidige driftsproblemer. Tiltak 4 Investering Geitryggen kirkegård Det er behov for videre utbygging av kirkegården på Geitryggen. Dette må komme i gang så fort som mulig slik at nødvendig antall gravplasser kan klargjøres. Finansiering er videreført slik økonomiplan ble vedtatt med fratrekk for utgifter påløpt i Tiltak 5 Kjøp av tomteområder Dette er en investeringspost som finansieres med salg av eiendom. Det vil alltid være et behov for å kjøpe grunn både i forhold til konkrete utbygginger og krav til innløsning knyttet til reguleringsplaner. Tiltak 6 Opparbeidelse av tomteområder boligpolitiske tiltak Dette er midler som skal kunne benyttes til å bygge ut tomteområder. Rådmannen ser at det i større grad bør legges til rette for å utvikle boligkonsept som blant annet førstegangsetablerere kan ha råd å kjøpe. Hvordan dette skal gjøres vil bli fulgt opp gjennom egen sak til utvalget. Tiltak 7 Oppgradering/utskifting av stoler og utstyr i Kulturhuset Mye av utstyret til Kulturhuset er utgått på dato og må av den grunn skiftes. Samtidig er det ikke lenger mulig å vedlikeholde stolene på Kulturhuset. Rådmannen anser at stolenes levetid er over og at det må gjøres en nyinvestering ved kjøp av nye stoler til Kulturhuset. Det var avsatt midler i 2014, men tiltaket ble ikke gjennomført. Bevilgning flyttes fra 2014 til 2015 til formålet. Tiltak 8 Oppgradering uteområder skoler Det foreslås å sette av kr årlig i økonomiplanperioden til å anskaffe utstyr til skolenes uteområder. Midlene går til en skole pr år slik at det kan gjøres tiltak som monner på det respektive skoleområdet. For 2015 foreslås det at pengene skal benyttes utenfor Finnsnes barneskole. Tiltak 9 KLP egenkapitalinnskudd Lenvik kommune har skiftet til KLP som sin pensjonsleverandør for hoveddelen av lønnsmassen. Det foreslås å sette av et egenkapitalinnskudd i 2015 på 2,5 mill. kr hvert år videre i planperioden. Finansieres i hovedsak gjennom egenkapital, ubundne investeringsfond. Tiltak 10 Digitale plattformer/digitalisering av arkiv Lenvik kommune er kommet godt i gang på veien mot den digitale hverdag. Det gjenstår fortsatt et arbeid før vi kan si at kommunen er døgnåpen digitalt. Blant annet er det en del data som må bringes fra analog form til digital form. 63

64 Tiltak 11 Kommunale veier/ Sandvikveien Dette prosjektet kom ikke i gang i 2014 som planlagt fordi utredning av fjernvarmeprosjektet tok lengre tid enn først antatt. Samkjøring av fjernvarmeutbygging med oppgradering av veien har hele tiden vært en forutsetning både av hensyn til kostnader og brukerne av veien. Det vurderes at oppgradering av veien kan komme i gang i Det legges til grunn at det tas en investeringsbeslutning om bygging av fjernvarme i løpet av kort tid. Kommunen kan uansett ikke vente så mye lenger med å gjøre en påkrevet oppgradering av veien. Tiltak 12 Kommunale veier/helsesenterveien Helsesenterveien har siden den ble bygd fått en stor trafikkøkning. Veien er ikke bygd for all den tunge trafikken som har pågått og vil pågå i tiden som kommer. Også bredden på vei og fortau er smal på enkelte deler av den. Det er derfor nødvendig med en større oppgradering i tråd med den trafikken som er og vil komme på veien. Tiltak 13 Læreverk i grunnskolen Det har i forbindelse med innføring av ny læreplan i grunnskolen vært kjøpt inn læreverk i tråd med den. Noen av disse læreverkene bør nå oppdateres fordi de bærer preg av å være førstegenerasjon lærebøker. Tiltak 14 Oppgradering formålsbygg Det var satt av 6,8 mill kr i 2014 til formålet. Dette tiltaket foreslås videreført i 2015 med 10 mill. kr og 8 mill. kr hvert år i resten av planperioden. Midlene benyttes i all hovedsak til å oppdatere byggene i tråd med nye forskriftskrav. Rådmannen legger frem egen sak om disponering av midlene. Tiltak 15 Sprinkling Heimly Hero flyktningmottak er leietaker i kommunens bygninger på Heimly. Det er nå kommet et absolutt krav fra UDI om at bygninger som benyttes til mottak av flyktninger må montere sprinkling som et brannforebyggende tiltak. Det er satt av 2,5 mill. kr til formålet og er en utgift som dekkes inn gjennom økt husleie. Prosjektet vil ikke kunne realiseres i sin helhet for i 2015 og 2 mill kroner av bevilgning må flyttes til neste år. Tiltak 16 Nødnett Innføring av nytt nasjonalt nødnett, gjelder brann og helseområdet. Dette er et pålegg fra statlig hold. Tiltak 17 Lastebil kirkegårdsgraver Lastebil som i dag benyttes i til å frakte gravemaskin til kirkegårdene er 12 år, noe utslitt og har store reparasjonsbehov. Det er ønskelig å kjøpe en lastebil med krokløft som også gjør det mulig å benytte bilen mer fleksibelt til andre oppdrag enn det dagens bil kan utføre. Tiltak 18 Brannstasjon Det er satt av 5 mill kr til å utbedre brannstasjonen i forhold til helse og miljøkrav. Utredning av prosjektet viser at dette ikke kan løses som først tenkt. Rådmannen vil komme tilbake med egen sak i løpet av Tiltak 19 Overvannsgrøft Skibakken Det er et stadig tilbakevendende problem at det ikke er tilfredsstillende bortledning av overvann ovenfor Einvaldfeltet. Det er i reguleringsplanen for Skibakken (feltet ovenfor Einvaldfeltet) stilt en rekke følgekrav om at det må lages en avskjærende grøft som kan redusere overvannsmengdene som kommer ned mot boligene. Det var avsatt midler i 2013 og 2014 men det har tatt tid å få alle forhold avklart. Tiltaket er ferdig prosjektert og vil bli igangsatt så snart formalitetene (grunnavståelse og byggesak) er på plass. Det er satt av 3 mill kr i 2015 for å kunne gjøre ferdig dette prosjektet. 64

65 Kommunale prosjekter som er selvfinansierende (tilskudd/husleie): Tiltak 20 Boliger psykiatri Det vil bli bygd 4 nye boenheter som et tilbygg til Fristad (nedenfor Røde Kors). Dette vil avhjelpe et behov og bidra til mer effektiv drift for tjenesten. Investeringen skal finansieres med tilskudd fra Husbanken og husleie. Dette tiltaket var beskrevet i fjorårets dokument. Også dette prosjektet har blitt skjøvet ut i tid. Status er at byggingen gjennomføres i 2015 og Det er satt av totalt 8 mill. kr til formålet. Tiltak 21 Bygging av stjernebolig Forprosjekt nærmer seg ferdig. Det må tas beslutning til om og hvordan prosjektet skal gjennomføres. Slik rådmannen vurderer det så kommer en bygging av stjernebolig til å bli en god del dyrere enn tidligere antatt. Det skal jobbes videre med prosjektet for å kvalitetssikre økonomien i prosjektet og samtidig sikre at det ikke blir dyrere enn nødvendig. Prosjektet skal være selvfinansierende og av den grunn mener rådmannen at det ikke har noen betydning at prosjektet tas ut av økonomiplan inntil nødvendige avklaringer er gjort. Kommunale prosjekter som dekkes av selvkost: Tiltak 22 Investering avløp Det arbeides med å utrede nødvendige investeringsbehov på avløpssiden. De største utfordringene som gjenstår er samling av kloakkutslipp på Silsand samt etablere en primærrensning der. På Gibostad må det også etableres utslippsanlegg og primærrensing. På Finnsnes pågår etablering av utslippsanlegg ved Lunde. Tiltak 23 Investering vann Det arbeides med å utrede nødvendige investeringsbehov på vannforsyningssiden. Av større oppgaver som vi står foran kan det nevnes styrking av vannforsyning på Silsand og eventuell ny overføringsledning over sundet. Prioritering av tiltak vil bli lagt frem i egen sak til utvalg for miljø og forvaltning. Selvfinansierende investeringer eksterne aktører: Disse investeringene baserer seg på at kommunen står som tiltakshaver og gjør investeringene, men hvor annen aktør dekker finansieringen av tiltaket. Tiltak 24 Olderhamna fiskeri- og småbåthavn, utbygging i regi av Lenvik havn Det vises til tidligere politiske vedtak k.sak 23/13 om at dette havneprosjektet skal utføres i regi av Lenvik havn. Dette blant annet for å kunne generere tilskudd for tilrettelegging til fiskeflåten og næringsformål. Investeringsutgiften må budsjetteres i Lenvik Havn. Tiltak 25 Utvikling av industriområde Finnfjord Rådmannen viser til egen sak om dette prosjektet fra Som følge av endrede forutsetninger er prosjektet ennå ikke kommet i gang. I all hovedsak skyldes dette avklaringer av de miljømessige konsekvenser ved flytting av silica i deponi. Prosjektet finansieres gjennom 50 % tilskudd fra fylkeskommunen, og hvor Finnfjord AS dekker resten av kostnadene gjennom avtale med kommunen. Tiltak 26 Utvidelse/bygging ny kai Husøy Det vises til egen sak om dette prosjektet. Status er at utbyggingen kan starte opp så snart alle formaliteter er avklart. Det legges til grunn at avtale med brukere av anlegget må være på plass slik at investeringen kan dekkes med tilskudd og utleie. Tiltak 27 Startlån Rådmannen har satt opp10 mill kroner i hvert av årene 2015, 2016, 2017 og Startlån er lån til videreutlån (etableringslån). Kommunens utgifter med disse lånene dekkes av låntaker. 65

66 Budsjettskjema 2A Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov SUM (L1:L5) Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering SUM (L8:L12) 14 Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering SUM (L13:L16) Udekket/udisponert = 0 L6 L Budsjettskjema 2A Økonomiplanperioden Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov SUM (L1:L5) Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering SUM (L8:L12) 14 Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering SUM (L13:L16) Udekket/udisponert = 0 L6 L

67 67

68 Sektoren omfatter skole, SFO og barnehage Oppvekst Grunnskole Skolene ledes av virksomhetsledere/rektorer, med bistand fra våre støtteenheter som IKT, økonomi og personal. Bygningene blir ivaretatt av teknisk drift. For skoleåret 2014/15 har grunnskolene ca. 189 årsverk. Overordnede føringer for budsjettarbeidet Følgende overordnede føringer har vært viktige for budsjettarbeidet; tilpasse budsjettet etter vedtatt økonomiplan. Det anses ikke som forsvarlig å bruke «ostehøvelprinsippet». Spesielt om grunnskolene De kommunale grunnskolene i Lenvik har for skoleåret elever. Lenvik kommune har ni virksomheter innen grunnskole fordelt på 11 skoler. I tillegg er det en privat grunnskole med ungdomstrinn som for skoleåret har 49 elever. Grunnskolen i Lenvik har stabil tilgang på kvalifisert og fagutdanna personale, men utover skoleåret må skolene ofte benytte seg av ufaglærte vikarer til undervisning. Lenvikskolene jobber aktivt med pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til elevmiljø, skolebasert kompetanseutvikling og bedring av grunnleggende ferdigheter for elevene. Kommunestyret har i 2014 vedtatt «Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø». Satsingsområder /utviklingsområder Videre- og etterutdanning for lærere og ledere Sterkt fokus på elevmiljø Skolebasert kompetanseutvikling (SKU), nasjonal satsing på ungdomstrinnet. Felles satsing for alle skolene. Uteområdene, inklusiv sikre lekeapparater Fornying av inventar, utstyr og læremidler Prioriteringer 1. Godt læringsmiljø for alle elever i skolen. 2. Skolebasert kompetanseutvikling 3. Fornying av inventar, utstyr og læremidler 4. Oppgradering av uteområdene. SFO I Lenvik kommune er det vedtatt at det skal være 10 barn samtidig tilstede før det åpnes SFO- tilbud. Silsand barneskole og Finnsnes barneskole har SFO åpent i 11 måneder. Husøy skole, Trollvik skole og Rossfjord skole har SFO åpent i 10 måneder. 68

69 Barnehager De kommunale barnehagene er inndelt i to virksomhetsområder og består av 12 barnehager. Kommunale barnehager ledes av kommunalsjef og to virksomhetsledere. Det er tre private barnehager i kommunen. For innværende år gis det tilbud til ca. 630 barn i de kommunale barnehagene og private barnehagene. Nettobudsjett for barnehageområdet i 2014 er på kroner. Det er per august 2014 ca 14 årsverk disponibelt som grunnlag for vedtak om særlig tilrettelagt barnehagetilbud etter barnehageloven, samt tre årsverk til vedtak etter opplæringsloven. Dette omfatter også vedtak i de private barnehagene, og utgjør i 2014 til sammen 7.9 mill. kroner. Ressurs til den enkelte barnehage vedtas ut fra søknad og vil derfor variere årlig. Alle barn med rett til barnehageplass får oppfylt sin rett i henhold til loven. I tillegg har ni barn født etter 31. august 2013 fått tildelt plass (tall pr ). Barn uten rettigheter gir ingen rammeoverføring fra staten. Det er fortsatt barn uten rettigheter på venteliste. Kvalitetsutvikling: Barnehagene i Lenvik kommune er pedagogiske virksomheter med fokus på læring og mestring, trivsel og medvirkning for alle barn. Barnehagene har tre felles satsningsområder. 1. Helsefremmende barnehager Grunnlaget for god helse legges i tidlige barneår, derfor er det svært viktig at barnehagene jobber bevisst med dette. God helse innbefatter flere områder som blant annet; fysisk aktivitet, psykisk helse og kosthold. 2. Utviklende språkmiljø Barnehagene skal ha et rikt og variert språkmiljø. Forskning viser at ordforråd og begrepsforståelse er av sentral betydning for senere læring, leseforståelse og kommunikasjonsferdigheter. I førskolealderen tilegnes språklige forutsetninger som grunnlag for læring og utvikling. Tidlig innsats i forhold til språklig utvikling er vesentlig. 3. Vennskap i et inkluderende barnehagemiljø Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Å få tid og mulighet til å leke, utforske og eksperimentere sammen med andre barn, blir derfor sentralt i å utvikle og ivareta vennskapsrelasjoner og derav deres opplevelser av trivsel og medvirkning i barnehagen. 69

70 Utviklingsmål for grunnskolene, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Skolene i Lenvik kommune skal ha et skolemiljø som fremmer læring, helse og trivsel hos elever og ansatte. Mål Suksessfaktorer Resultat 2018 Samfunn Økt trivsel og læring Systematisk arbeid med læringsmiljø Godt samarbeid mellom skole og hjem Mer praktisk, relevant og variert undervisning Se styringskort Tjenester Bedre læringsmiljø Implementere vedtatt «Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø» Sterk fokus på arbeidet med elevmiljøet hos alle ansatte Tydelig klasseledelse Implementere «Håndbok for bedre læringsmiljø» Se styringskort Organisasjon Godt arbeidsmiljø og økt nærvær Tydelig og motiverende ledelse Gode muligheter for utvikling og utdanning Positive og stolte ansatte Se styringskort Økonomi Få best mulig skole ut fra den tildelte økonomiske rammen Skoleledere som evner å styre økonomien og har løpende kontroll med inntekter og utgifter. Avlegge regnskap uten merforbruk i henhold til tildelt budsjett. 70

71 Samfunn Trivsel 7.trinn (elevundersøkelsen) Trivsel 10.trinn (elevundersøkelsen) Styringskort grunnskole Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Mål ,3 4,5 4,5 4,6 4,6 4,1 4,3 4,4 4,4 4,4 Tjenester / Brukere Mobbing 7.trinn 1,3 1,3 1,3 1,2 1,2 (elevundersøkelsen) Mobbing 10.trinn 1,3 1,3 1,3 1,2 1,2 (elevundersøkelsen) Spesialundervisning (GSI i %) 7,4 8,0 8,0 8,0 8,0 Nasjonale prøver lesing 5.trinn 1,9 2,1 2,1 2,2 2,2 Nasjonale prøver regning 5.trinn 1,6 2,0 2,1 2,2 2,2 Eksamen 10.trinn norsk sidemål 3,0 2,7 3,3 3,4 3,5 3,5 skriftlig Eksamen 10.trinn norsk 3,1 3,1 3,3 3,4 3,5 3,5 hovedmål skriftlig Eksamen 10.trinn matematikk 2,7 2,6 3,2 3,3 3,4 3,5 skriftlig Eksamen 10.trinn engelsk skriftlig 3,6 3,2 3,6 3,6 3,7 3,7 Organisasjon Nærmeste leder 4,7 4,7 4,8 4,9 4,9 5,0 (medarbeiderundersøkelsen) Organisering av arbeidet 4,5 4,6 4,7 4,8 4,8 4,9 (medarbeiderundersøkelsen) Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 4,8 5,0 5,1 5,1 5,2 (medarbeiderundersøkelsen) Nærvær i % 92,1 89, Medarbeidersamtaler (medarbeiderundersøkelsen) 5,1 4,9 5,2 5,3 5,4 5,5 Økonomi Kostnad pr elev (kostra) Avvik % budsjett = resultat for 2014 foreligger ikke 71

72 Tjenester / Brukere Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Nøkkeltall grunnskole Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat ,9 7,8 7,4 Elevtall i kommunale grunnskoler pr.aug Elevtall i private grunnskoler pr. aug. 24 Organisasjon Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn Økonomi Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO (215), per bruker 11,9 12,7 12, Årsverk knyttet direkte til skoledrift (i 2013 og 2014 er 2,3 årsverk eksternt finansier til SKU og forsøksordning på Susk) Årsverksutvikling grunnskole Årsverk Årsverk Årsverk pr pr pr ,7 185,8 188,9 72

73 Utviklingsmål for SFO, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn Mål Suksessfaktorer Resultat 2018 Samfunn Alle søkere får tilbud Lokaler og utstyr tilpasset søkermengden Alle får tilbud Tjenester Trygghet og trivsel for alle Tydelige og respektfulle voksne Varierte aktiviteter Godt samarbeid med foreldre/foresatte Gode og trygge omgivelser Se styringskort Organisasjon Godt arbeidsmiljø og økt nærvær. Tydelig og motivert ledelse Positive og stolte ansatte Nærvær på 95 % Økonomi Selvfinansiert Optimale grupper Økonomisk balanse 73

74 Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Samfunn % av søkere som får plass Mål 2018 Tjenester / Brukere Trivsel 5,2 5,0 5,0 5,0 5,0 Respektfull behandling 5,3 5,1 5,2 5,3 5,3 Informasjon 4,5 4,5 4,5 4,6 4,8 Fysisk miljø 4,4 4,4 4,4 4,6 4,6 Organisasjon Nærmeste leder (medarb.unders) 4,6 4,6 4,7 4,7 4,7 4,8 Organisering av arbeidet 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 4,9 (medarb.unders) Stolthet over egen arb.plass 4,7 4,9 4,9 5,0 5,1 5,2 (medarb.unders) Objektiv kvalitet Nærvær (1.kvartal) Økonomi Kostnad pr. 1/1 plass Avvik % budsjett = ikke målt brukerundersøkelse i 2014 Styringskort SFO 74

75 Utviklingsmål for barnehagene, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Barnehagene skal være en arena for mestring og læring, trivsel og medvirkning Mål Suksessfaktorer Resultat 2018 Samfunn Full barnehagedekning etter lovens krav. Alle barnehager skal være helsefremmede Barnehageplass til barn med rettighet. Minimum en time fysisk aktivitet hver dag. Følge Helsedirektoratets retningslinjer for kosthold. Tilbudet til alle med rettighet 100% Helsefremmende 80 % Tjenester Godt og aktivt foreldresamarbeid. Godt psykososialt barnehagemiljø. Gode språkmiljø. Økt brukermedvirkning Gode system for informasjon Arena for etablering av vennskap, trivsel og medvirkning. Gode språkmiljø, systematisk og metodisk arbeid med språkaktiviteter Brukermedvirkning 4,8 Respekt 5,5 Informasjon 4,8 Trivsel 5,5 Psykososialt barnehagemiljø 76 % Språkmiljø 80 % Organisasjon Skal være en lærende organisasjon. God faglig kompetanse i personalet Økt nærvær Øke antall barnehagelærere Gi veiledning til alle nye ansatte Øke antall menn i barnehagene Myndiggjorte medarbeidere Andel pedagoger med godkjent utd. 90 % Veiledning nye ansatte 100 % Antall menn: 5 Nærvær: 91 % Økonomi Holde tildelt budsjett Effektiv utnyttelse av ressurser innenfor rammen Resultat i 0 75

76 Samfunn Barnehageplass til alle med rettighet Helsefremmende barnehager (ståstedsanalysen) Styringskort barnehage Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Mål % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % - 66 % 70 % 75 % 78 % 80 % Brukerundersøkelse, snitt totalt 4,8 5,0-5,1-5,2 Tjenester / Brukere Brukermedvirkning 4,5 4,6-4,7-4,8 Respekt 5,1 5,2-5,4-5,5 Informasjon 4,5 4,6-4,7-4,8 Trivsel 5,0 5,1-5,3-5,5 Språkmiljø (ståstedsanalyse) - 73 % 75 % 77 % 79 % 80 % Psykososialt barnehagemiljø - 68 % 70 % 72 % 74 % 76 % (ståstedsanalysen) Organisasjon Årlig medarbeidersamtale 76 % 78 % 80 % 82 % 84 % 86 % Faglig personlig utvikling 3,6 4,6 4,6 4,7 4,7 4,8 Nærmeste leder 4,4 4,7 4,7 4,8 4,8 4,9 Andel pedagoger med godkjent utdanning 78 % 87 % 87 % 88 % 89 % 90 % Økonomi Avvik budsjett/regnskap

77 Tjenester / Brukere Andelen barn 1-5 år med barnehageplass i % Organisasjon Andel styrere og pedagogiske ledere med Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat ,7 92,8 90,5 80,0 77,0 76,8 godkjent utdanning Andel ansatte menn til basisvirksomhet 2,2 2,7 4,0 Barn pr. årsverk 5,5 6,1 6,1 Økonomi Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk i kommunale barnehager, enhetstimer Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunale barnehager Nøkkeltall barnehage Årsverksutvikling barnehage Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr Grunnbemanning kommunale barnehager 131,6 123,9 118,3 (funksjon 201) Styrkingstiltak og spesialpedagogisk hjelp 20,6 19,2 17,8 i kommunale og private barnehager (funksjon 211) Totalt antall årsverk 152,2 143,1 136,1 77

78 Grunnskole Teller 20 % av det samlete barometeret Karakter og plassering GRUNNSKOLE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014 Kolonne Trend AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt innen sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse ( trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %) Karakter år for år Plassering 2,6 2,6 2,7 2, ,2 2,7 3,0 3,1 2, ,5 3,9 3, , ,0 4, ,3 3,3 2,7 2,3 2, ,4 3,4 2,7 2,4 2, TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 3,3 3,3 3, Trend TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 3,9 3,5 3, UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 4,5 4,8 3,7 4,3 3, ,5 2,4 3,2 3,8 4, ,3 4,0 4,8 5,6 5, Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle, på grunn av manglende publisering av nye data i tallseriene. Utviklingen på nasjonale prøver sier ikke nødvendigvis noe om elevenes nivå, men måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Elevene i Lenvik presterer i hovedsak noe under middels målt mot resten av Skole-Norge, enten det gjelder nasjonale prøver eller avgangskarakterene på 10. trinn. Slik har situasjonen vært lenge. Noen må være under middels, selvsagt kanskje er det et større problem at frafallet på videregående er stort? Nesten alle lærere har pedagogisk utdanning, her kommer ikke kommunen helt opp på toppnivået. I motsetning til i de fleste andre kommuner faller andelen elever som får spesialundervisning. Hva er årsaken til det og hva kan andre kommuner lære av Lenvik her? Kommunens rapporterte tall målt mot de beste 78

79 GRUNNSKOLE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt innen 38,8 39,1 39,3 39,1 42,2 42,6 42,5 42,5 sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse ( trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %) Kommunens eget resultat Trend De 5 % beste hvert år 39,4 38,9 39,5 39,5 38,6 42,9 43,1 43,5 43,3 43,0 1,99 1,93 1,90 2,09 2,09 2,08 3,32 3,26 3,24 3,26 3, TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) ,6 11,9 11,0 9,9 9,0 4,4 4,9 5,3 5,5 5,7 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. 79

80 De beste i fylket Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 78 Tromsø 4,1 4,8 5,6 5,7 4,8 5,7 2,7 4,6 4,5 4,2 5,7 4,8 4,0 86 Berg 5,1 4,9 4,7 5,4 3,1 6,0 1,0 4,7 6,0 101 Ibestad 3,4 4,4 4,2 4,9 5,7 3,7 4,3 2,5 6,0 1,0 6,0 108 Bardu 4,4 5,5 4,3 3,7 3,8 4,8 4,1 3,5 3,9 4,6 5,9 3,1 3,8 133 Lavangen 5,9 6,0 1,0 2,2 5,2 1,0 4,6 3,4 4,6 6,0 6,0 3,9 1,7 196 Gratangen 4,9 6,0 3,5 1,0 4,6 6,0 1,0 1,0 6,0 4,4 2,0 215 Kvæfjord 3,6 4,5 4,5 2,6 3,1 5,2 3,2 3,6 2,5 4,0 4,3 5,3 4,0 244 Harstad 2,1 2,5 5,2 3,6 2,5 6,0 2,7 4,6 3,0 3,6 4,6 6,0 4,3 264 Lyngen 3,5 4,5 3,6 4,8 5,2 4,8 1,7 2,6 3,6 2,8 5,9 1,1 4,6 276 Målselv 3,7 3,8 4,6 3,2 3,1 4,9 1,8 4,9 2,8 4,0 4,9 3,1 4,3 299 Skånland 2,9 3,0 4,5 3,8 2,9 3,2 1,0 4,9 4,0 3,1 6,0 5,9 5,5 345 Lenvik 2,5 2,4 3,6 1,9 4,6 2,3 2,7 3,3 3,5 3,9 4,3 5,3 350 Sørreisa 3,1 2,9 2,8 2,9 2,3 4,5 2,4 2,2 4,2 2,3 5,8 3,6 3,5 366 Storfjord 4,7 4,8 2,5 3,6 2,8 3,8 1,0 2,6 3,9 4,2 4,3 1,5 1,1 371 Salangen 1,7 2,5 1,6 4,0 3,2 5,8 1,4 3,8 2,8 4,5 6,0 2,0 3,7 Hvordan vil elevtallet endre seg i framtiden? Endring i elevtallet sier noe om mulig behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det også isolert sett øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2013 for de neste fireårsperiodene: Barnetrinnet (6-12 år) Ungdomstrinnet (13-15 år) Middels vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Middels vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå Lavere enn landet Høyere enn landet Lavere enn landet 80

81 Barnehage Teller 10 % av det samlete barometeret Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning, alle barnehager (10) Leke- og oppholdsareal per barn, kommunale barnehager (10) Antall barn per årsverk, kommunale barnehager (15) Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB , ,0 5,0 5,0 4,9 10,7 6,1 6,1 6,3 6,1 4, Andel ansatte som er menn, alle barnehager (5) Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag, alle barnehager (5) Hva forteller tallene? Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. I størst mulig grad henter vi tall spesifikt fra kommunale barnehager. I den endelige utgaven har vi hentet inn tall for andel assistenter med relevant utdanning. En relativt ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. Nasjonalt kan det se ut til at bemanningen ble marginalt bedre i fjor. Samlet er det også litt flere ansatte med pedagogisk utdanning. Andelen menn går også fortsatt litt opp. Oppholdstimer per årsverk beregnes på en ny måte fra 2013 (2014-barometeret) og er ikke direkte sammenliknbar med tidligere år. Tabellplasseringen vil imidlertid indikere om kommunens bemanning har endret seg mer eller mindre enn i resten av landet. Drøyt fire av fem styrere og pedagogiske ledere har pedagogisk utdanning, andelen falt i fjor. Tre av ti assistenter i kommunale barnehager har relevant utdanning, andelen har økt litt de to siste årene men er fortsatt litt under landsgjennomsnittet (35 prosent). Nøkkeltall for bemanning indikerer at den er omtrent middels i Lenvik. Det viser delvis barn per årsverk og særlig oppholdstimer per barn. Bemanningen har vært på dette nivået ganske lenge. Seks av sju minoritetsspråklige barn går i barnehagen, ifølge tallene. Ulikt telletidspunkt for antall barn i barnehagen og minoritetsspråklige barn i kommunen kan forstyrre tallene. Gjennomsnittet er på om lag 73 prosent. Nasjonalt øker andelen. 81

82 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste BARNEHAGE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (KB): Assistenter i kommunale barnehager med relevant utdanning (15 %) AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 4,9 5,0 5,0 5,0 5,5 9,9 10,3 10,8 10,5 11,1 BEMANNING (KB): Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (20 %) BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) 6,1 6,3 6,1 6,1 6,1 5,0 4,8 4,8 4,9 4, KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %) 2,1 1,1 2,2 2,7 4,0 12,5 11,8 11,8 11,8 12,2 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (10 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) KB: Kommunale barnehager Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 53 Fauske Nordland 6,0 4,9 4,8 3,0 2,3 3,9 6,0 1,9 83 Alta Finnmark 6,0 4,2 1,7 3,8 3,2 4,6 4,9 1,4 97 Tinn Telemark 4,3 2,8 1,9 4,9 4,7 1,8 5,6 2,9 113 Odda Hordaland 6,0 4,1 1,9 4,0 3,4 1,5 4,1 1,0 130 Vadsø Finnmark 2,3 3,3 2,6 5,1 4,4 4,4 6,0 1,0 135 Sunndal Møre og Romsdal 6,0 2,8 2,3 3,4 2,8 2,4 6,0 1,7 146 Sør-Varanger Finnmark 4,4 3,4 3,3 3,8 2,9 4,5 5,3 1,0 251 Meløy Nordland 3,3 4,0 2,2 4,0 3,8 2,3 3,0 1,0 289 Årdal Sogn og Fjordane 6,0 4,0 2,3 2,1 1,3 1,6 4,1 1,0 321 Tysvær Rogaland 5,0 4,0 1,0 2,1 1,6 1,9 3,2 6,0 348 Lenvik Troms 3,3 2,8 1,6 3,2 2,5 2,6 4,8 1,3 375 Kvinesdal Vest-Agder 3,7 4,3 1,5 1,4 2,8 2,9 4,0 1,

83 De beste i fylket Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 8 Lyngen 6,0 5,7 3,6 4,7 4,4 2,2 6,0 6,0 11 Torsken 6,0 3,4 6,0 6,0 6,0 6,0 1,0 1,0 35 Salangen 3,1 6,0 5,1 4,9 4,4 3,7 6,0 1,0 39 Bardu 6,0 5,1 2,2 4,5 3,8 2,7 6,0 1,0 47 Berg 3,4 1,8 5,5 6,0 6,0 4,4 4,1 1,0 51 Storfjord 6,0 3,7 3,9 4,0 4,0 6,0 1,0 56 Gratangen 6,0 3,1 6,0 4,3 3,8 1,0 4,1 1,0 63 Kvænangen 4,0 4,9 3,3 6,0 6,0 1,0 1,0 1,0 64 Skjervøy 4,4 3,1 2,6 5,6 4,7 6,0 3,9 1,0 76 Balsfjord 6,0 1,2 2,4 5,8 5,8 2,8 2,1 1,6 101 Nordreisa 6,0 2,4 4,8 4,5 4,1 2,6 2,1 1,0 122 Skånland 4,9 5,3 1,9 4,5 3,7 5,2 1,0 1,0 128 Karlsøy 2,1 1,8 3,9 6,0 6,0 1,0 5,2 1,0 140 Ibestad 1,5 2,0 6,0 6,0 5,6 1,0 3,9 1,0 212 Kåfjord 2,9 1,2 3,1 4,3 4,4 4,7 6,0 1,0 Hvor mange barn er det i kommunen i framtiden? Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. Det anslåtte behovet for nye plasser er basert på andelen som går i barnehage i kommunen i dag. Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene: Barnehagealder (1-5 år) Dekningsgrad 2013: 90,5 prosent. Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov nye plasser Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2013 Behov nye plasser Høy vekst Antall Vekstnivå Som landet Lavere enn landet Lavere enn landet 83

84 Senter for læring og integrering Visjon Senter for læring og integrering skal arbeide for at alle brukere av tjenesten skal bli aktive deltakere i det norske samfunnet. De skal få forståelse for de rettigheter og plikter man har i vårt samfunn. Nøkkelen til dette er norskopplæringen, samt veiledningen som de får fra flyktningtjenesten gjennom introduksjonsprogrammet. Flyktningtjenesten Tjenestene som ytes av flyktningtjenesten er definert i Introduksjonsloven og kommunalt regelverk. Flyktningtjenesten har ansvar for mottak, etablering, bosetting og integrering av flyktninger. I begrepet integrering ligger blant annet kontaktetablering med forskjellige lokale fora, slik at flyktningene som blir bosatt i kommunen skal bli deltakere i samfunnet. Voksenopplæringa har ansvar for all kommunal voksenopplæring. Avdelingens ansvar og oppgaver er definert i opplæringsloven og introduksjonsloven, samt Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Voksenopplæringa har ansvar for: Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Eksamensrettet grunnskoleopplæring for voksne. Opplæring i grunnleggende ferdigheter Norsk for asylsøkere. Undervisning av enslige mindreårige. Spesialundervisning for voksne i norsk, språkstimulering, tegnspråk. Tilbudet blir gitt med utgangspunkt i sakkyndig vurdering fra PPT. Undervisningen foregår i små grupper eller enetimer og tilpasses den enkeltes behov. Voksenopplæringa har avtale med Sørreisa kommune når det gjelder undervisning av fremmedspråklige og grunnskoleopplæring for voksne. Kafé Okazo ble startet opp i august Kafé Okazo har som mål å kvalifisere deltakere i introduksjonsprogrammet til arbeid innenfor kafé, salg og service. Kaféen ligger i Kunnskapsparken. Okazo betyr for øvrig «mulighet» på esperanto, noe vi tenker symboliserer deltakernes økte muligheter til jobb gjennom deltakelse i prosjektet. Jobbsjansen og KUM (Kommunale utviklingsmidler) er prosjekter som er finansiert gjennom midler fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet). Jobbsjansen er rettet mot innvandrere som trenger oppfølging og norskopplæring utover det de i utgangspunktet blir tilbudt, og drives etter samme modell som Introduksjonsprogrammet, men med en videre personkrets. KUM er rettet mot deltakere i introduksjonsprogrammet, og er en del av opplegget rundt Kafe Okazo. 84

85 Utviklingsmål Senter for læring og integrering, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel En befolkning i vekst Mål Suksessfaktorer Resultat 2018 Samfunn Tjenester Flere av innvandrerne skal bli boende og skape seg et godt liv her, som arbeidskraft og medborgere Innovative, integreringsfremmende og brukertilpassede tjenester Arbeide med kvalitetsmessig god bosetting og integrering i henhold til gjeldende kommunestyrevedtak Tilby norskopplæring i tråd med deltakernes, næringslivet og kommunens behov Drive med lokalsamfunnsarbeid og sørge for økt bevissthet rundt spørsmål om flykninger og integrering i lokalsamfunnet Individuelt tilpassete tjenester i tråd med introduksjonsloven og opplæringsloven Gode og skriftlige rutiner på alle tjenester Aktiv utvikling av nye, integreringsfremmende tilbud og aktiviteter Ha mottatt bosettingsprisen i 2016 Delta i nasjonale samarbeidsorgan rundt arbeid med flyktninger Økt antall innvandrere skal eie egen bolig Resultater på norskprøvene over landsgjennomsnittet Resultat etter endt introduksjonsprogram på 10 % over landsgjennomsnittet. Organisasjon Godt arbeidsmiljø med høyt kvalifiserte medarbeidere Tydelig og motiverende ledelse Entusiastiske, endringsvillige og kvalifiserte medarbeidere Gode utviklings- og utdannelsesmuligheter Positive og stolte ansatte som er gode ambassadører Nærvær på minst 92 % Medarbeidertilfredshet på over 5. Økonomi Sikre effektiv utnyttelse av statlige og kommunale ressurser Tjenestetilbud tilpasset de økonomiske rammene Bidra til at statlig tilskudd kanaliseres til riktig brukergruppe Være aktiv i forhold til å søke om kommunale utviklingsmidler Balanse i regnskapet 85

86 Styringskort Senter for læring og integrering Resultat 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Mål 2018 Samfunn Antall bosatte i forhold til KS-vedtak i % Flyktninger kjøper egen bolig, fra leie til eie Tjenester / Brukere Deltakelse på norskprøvene Deltakelse prøver i samfunnskunnskap Resultat, introduksjonsordning, aktivitet etter avsluttet program Organisasjon Subjektiv kvalitet Medarbeiderundersøkelsen, totalt 5,2 5,2 5,2 5,2 5,3 Nærmeste leder 5,1 5,1 5,1 5,2 5,2 (Medarbeiderundersøkelsen) Organisering av arbeidet 5,0 5,1 5,2 5,3 5,3 (medarbeiderundersøkelsen) Stolthet over egen arbeidsplass 5,3 5,4 5,5 5,5 5,5 (medarbeiderundersøkelsen) Objektiv kvalitet Nærvær % Økonomi Avvik budsjett/regnskap Årsverksutvikling Senter for læring og integrering Årsverk Årsverk Ansvar pr pr Voksenopplæring felles* 3,8 3, Grunnskole, norske Flyktningundervisning 16,5 16, Flyktningtjeneste 7** *Endring i organisering. Flyttet stillinger over fra ansv til ansv **1,5 stilling i prosjekt. Lønn refunderes fra Staten. 86

87 Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten skal sikre at alle som har behov for pleie og omsorg gis trygghet for nødvendige og individuelt tilpassede tjenester. Tjenesten har vært gjenstand for stor utvikling med flere nyetableringer. Omfattende planlegging har vært nødvendig på flere nivå i organisasjonen. Med nye og spennende prosjekter har det også vært nødvendig å jobbe mot mer samordning og effektivisering av tjenestetilbudet. Virksomhetene har kvalifisert personell i faste store stillinger. Det har vært vanskelig å skaffe vikarer med etterspurt kompetanse, spesielt i ferien. I perioder har det vært nødvendig med overtid og vikarbyråer. Kommunen som tjenesteyter skal møte innbyggerne i Lenvik med respekt, kvalitet, være mulighetsorientert, profesjonell og målrettet. Som resulterer i at brukerne og pårørende får trygghet på at de er i fokus hos vår helse og omsorgstjeneste. Lenvik kommune skal ha en helse- og omsorgstjeneste som er tilpasset innbyggernes behov, samfunnsutvikling og ressurser. Helse og omsorgstjenesten skal invitere til samhandling mellom virksomheter, frivillige organisasjoner og integreres i folkehelsearbeid for vår virksomhet. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten utgjør en viktig del av helse og omsorgstjenesten i Lenvik kommune. Hjemmetjenesten består av fire avdelinger, - to i sentrum, en avdeling med base på Gibostad og en avdeling med base i Rossfjord. Behovet for hjemmetjenester er stort og påvirkes av antall sykehjemssenger, antall eldre, enslige, antall unge brukere med sammensatte sykdomstilstander og utviklingen innen spesialisthelsetjenesten. Økt spesialisering i sykehusene og spesialisthelsetjenesten, kortere liggetid økt poliklinisk behandling krever etterbehandling i hjemmet og spesialisering av sykehjemmene. Hjemmetjenesten har de siste årene fått en økende andel unge brukere. Samhandlingsreformen har ført til at det er flere brukere som krever tett oppfølging av sykepleietjeneste i hjemmet i rehabiliteringsfasen. Det er totalt 73 årsverk i hjemmetjenesten, og tilgang til fagpersoner er tilfredsstillende. Tildeling av tjenester i hjemme har økt det siste året. På nivå 2 er hjemmetjenesten og TFU slått sammen fordi Kostra ikke skiller på kommunal organisering. Tjenesten for utviklingshemming (TFU) drifter i dag boenhetene Busletta, Hamnaveien, Naustveien, Sandviklia og Seljebergan. Disse enhetene har døgnbemanning og beboerne mottar tjenester (praktisk bistand og hjemmesykepleie) ut fra gjeldende enkeltvedtak. Boenhetene er forbeholdt brukere over 18 år som på bakgrunn av diagnose trenger oppfølging og tilgang til personale. TFU gir også tjenester til brukere som bor i privat bopel. Tjenesten opplever en økning i brukermassen som velger å bosette seg i egne leiligheter utenfor boenhetene. Pr tiden har ikke TFU en egen hjemmetjenestefunksjon og utfordringen løses delvis ved at enkelt-brukere serves av personal fra boenhetene. Tjenesten utreder/kartlegger om det er et behov for en egen tjeneste (miljøtjeneste) som gir timebaserte tjenester for person med utviklingshemming. 87

88 Liaveien avlastning og Bjørklia barnebolig ligger og under TFU, her gis det avlastning for brukere i alderen 0-18 år. Avlastning er et område der tjenesten merker stor pågang. TFU drifter Bakkely arbeidssenter, pr tiden er det 20 brukere som får sitt dagtilbud/jobbtilbud i regi av Bakkely. Avdelingen har pr tiden venteliste. Psykisk helsetjeneste Tjenesten består av tre avdelinger: Finnsnes dagsenter, Fristad boenhet og psykisk hjemmetjeneste. Tjenesten har også Kafe + (møteplass for rusmisbrukere) og Miljøbasen (arbeid med bistand). Finnsnes dagsenter: Er en møteplass for mennesker som kan slite med sin psykiske helse. Dagsenteret har et inkluderende miljø, og er åpent 4 dager i uka. Hver 14. dag er det kveldsåpent. Dagsenteret kan tilby sosialt samvær, hyggelige måltider og aktiviteter av ulike slag, tilrettelagt den enkelte brukers ønsker og behov. Det tilstrebes brukermedvirkning i størst mulig grad. Fristad: Fristad boenhet er for mennesker som har behov for et heldøgns omsorgstilbud. Boenheten disponerer åtte leiligheter. Det har også et fellesareal med stue og kjøkken. Boenheten er døgnbemannet. Fristad server også en del brukere fra psykisk hjemmetjeneste. Psykisk hjemmetjeneste: Hjemmetjenesten gir tjenester til mennesker med psykiske lidelser, både i sitt eget hjem og ved tjenestens kontor. Tjenesten tilbys til alle aldersgrupper. Det gis tjeneste både individuelt og i grupper. Dette består av samtaleterapi/støttesamtaler, miljøarbeid, aktivitetsgruppe, oppmerksomhetstreningsgruppe, mestringsgruppe barn/ungdom. Tjenesten har et utvidet samarbeid med andre hjelpeinstanser, og kan også gi veiledning. Sykehjemstjenesten Lenvik kommune i drifter to sykehjem (Finnsnes omsorgssenter og Rossfjord sykehjem) med til sammen 110 plasser. Virksomheten ivaretar kommunens lovpålagte tjenestetilbud til pasienter med relativt stort hjelpebehov og utgjør det øverste trinnet i omsorgstrappen. Finnsnes omsorgssenter som startet driften 2. mai 2011 har 90 pasientrom fordelt på tre avdelinger med 30 rom pr avdeling. Hver avdeling består av tre bogrupper med 10 rom i hver. Pr. august 2014 er 80 rom tatt i bruk. Disse 80 plassene har vært utnyttet maksimalt fra oppstart. Utnyttelsesgrad i 2013 var 100,3 %. 20 plasser disponeres til beboere som trenger skjerming. Deler av ledig bogruppe benyttes til dagtilbud for hjemmeboende demente. Fra 2015 vil det foreligge en lovbestemt plikt for kommunene å tilby dagtilbud til demente. I driften av Finnsnes omsorgssenter inngår drift av kjøkkentjeneste for hele sykehjemstjenesten, alle øvrige institusjoner inkludert bo- og aktivitetssenter, PU/TFU, barnehager (til ) og hjemmeboende. Felles merkantil enhet er organisert inn under Finnsnes omsorgssenter. Rossfjord sykehjem driftes som en avdeling med 30 rom fordelt på tre bogrupper. Kapasiteten har vært utnyttet 96,2 % i Det er startet en prosess med mål å endre driften for å redusere økonomiske kostnader. I 2013 har Lenvik kommune i drift to sykehjem (Finnsnes omsorgssenter og Rossfjord sykehjem) med til sammen 107 plasser. Som en midlertidig tidsavgrenset ordning driftes tre ekstra sykehjemsplasser i Rossfjord. Sykehjemmene er organisert i en virksomhet; 88

89 sykehjemstjenesten. Virksomheten ivaretar kommunens lovpålagte tjenestetilbud til pasienter med relativt stort hjelpebehov og utgjør det øverste trinnet i omsorgstrappen. Tildelingsenheten for helse- og omsorgstjenester Enheten er organisert som egen virksomhet og har lokaler på Finnsnes omsorgssenter. Tildelingsenheten skal behandle søknader om brukerstyrt personlig assistent, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt. Enheten skal også behandle søknader om hjemmesykepleie og om omsorgslønn, om kort og langtidsplass i sykehjem og om avlastningstiltak for barn og unge i avlastningsboliger og i private hjem og avlastningstiltak for eldre i sykehjem. Kommunens tildelingsenhet er også koordinerende enhet for helse, rehabilitering og omsorgstjenester. Enheten skal ha kvalifiserte bestillere med økonomisk ansvar for ressursbruk. Tiltaksteamet er organisert under tildelingsenheten og har ansvar for kvalitetssikring av saksbehandlingen som omhandler avlastning for eldre og for langtidsopphold i sykehjem og omsorgsboliger, totalt 102 saker. Tiltaksteam består av virksomhetsledere fra helse og omsorgstjenesten og har møte en gang i uken. Tiltaksteam forvalter i dag en stor andel av helse og omsorgstjenestens budsjett. Tildelingsenheten er i utgangspunktet planlagt med totalt fire årsverk, men består i dag av fem årsverk. Ett årsverk ergoterapeut og koordinator for koordinerende enhet. Ett årsverk systemansvarlige for tjenestens elektronisk programvare Profil. I 2014 har tildelingsenheten to operative årsverk til saksbehandling. I løpet av dette året skal tildelingsenheten også ha ansvar for å overvåke elektroniske meldinger i Profil, oppfølging av private tjenesteleverandører, saksbehandling av søknader om langtidsopphold i sykehjem, omsorgsboliger, og avlastning for eldre samt koordinere arbeidet i tiltaksteam. Distriktsmedisinsk senter DMS som tjenesteyter skal møte innbyggerne med respekt, kvalitet, være mulighetsorientert, profesjonelle og målretta - samt gi pasienter og pårørende trygghet på at de er i fokus for helsetjenesten. DMS skal ha tjenester og kapasitet som er tilpasset innbyggernes behov, samfunnsutvikling og ressurser DMS skal se på muligheter for samhandling mellom virksomheter og frivillige organisasjoner og integreres i folkehelsearbeidet for den enkelte enhet. Områdegeriatrisk tjeneste Er en spesialisthelsetjeneste innen geriatri og rehabilitering. Lenvik kommune er vertskommune for tjenesten og har drifts- og arbeidsgiveransvar. Systemansvaret ligger i UNN HF, medisinsk klinikk, geriatrisk seksjon. Virksomheten består av en sengepost, poliklinikk og ambulant virksomhet til 10 kommuner i Midt- og indre Sør-Troms, og kompetansesøkende nettverkstiltak. OGT gir følgende tilbud: 89

90 Pasientbehandling via innleggelser i egen døgnavdeling og polikliniske kontakter, enten ved Distriktsmedisinsk senter på Finnsnes eller i pasientens hjemkommune. Rådgiving og veiledning til helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Kompetanseoverføring til kommunehelsetjenesten. Dette gjøres i Geriatrinettverk Midt-Troms i samarbeid med Løkta. Geografisk område: OGT-MT gir primært et tilbud til kommunene i Midt-Troms (Lenvik, Sørreisa, Tranøy, Berg, Torsken, Målselv, Dyrøy, Bardu, Salangen, og Lavangen), men kan også gi tilbud til andre pasienter innen UNNs opptaksområde, eks Balsfjord. Fødestua Er en desentralisert spesialisthelsetjeneste som Lenvik kommune driver i samarbeid med UNN HF. Lenvik har det administrative ansvar, og UNN har fagansvaret. Mål for fødestua: Stortingsmelding nr. 12 ( ), En gledelig begivenhet, har lagt klare føringer for utvikling av en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. For at den gravide, fødende og hennes familie skal oppleve møtet med denne delen av helsetjenesten som helhetlig og understøttende har regjeringen lagt vekt på fem innsatsområder: En helhetlig svangerskapsomsorg Et trygt fødetilbud Et familievennlig barseltilbud Kvalitet i alle ledd Et bredt brukerperspektiv De viktigste arbeidsoppgavene for fødestua er Fødselshjelp Svangerskapsomsorg 1. og 2. linjetjeneste Barseltilbud til kvinner og deres familie Ø-hjelp Vurdering av behov for følgetjeneste Dialyse Er en desentralisert spesialisthelsetjeneste, som ble åpnet i 2010, tjenesten har seks dialysemaskiner og kan ha inntil 12 pasienter ved å ha behandling på dagtid seks dager i uka. Det har stort sett vært fullt siden oppstart, og det ble på slutten av 2013 foretatt en utvidelse som har gitt ett ekstra rom med mulighet for to nye maskiner. Det er også blitt installert et sentralt vannrenseanlegg som ble tatt i bruk våren Det vil medføre betydelig mindre støy inne i dialyserommet. Hud/lysbehandling Er en desentralisert spesialisthelsetjeneste, som ble etablert i 2011 og har et tilbud om lysbehandling og ambulerende hudlege. Lystilbudet er åpent mandag- onsdag fredag, der 90

91 hudlege er her ca. èn gang pr. måned. Tilbudet er svært etterspurt og det er til tider venteliste for å få starte med lysbehandling. Vi ser at etterspørselen er økende. Poliklinikker Røntgen Er åpen på dagtid fem dager i uka og består av tradisjonell røntgen og CT røntgen. Ibedrift Er et raskere tilbake-tiltak i samarbeid mellom UNN, NAV og Lenvik kommune i forhold til å hjelpe arbeidstakere til å klare å jobbe selv om en har helseplager. Øre- nese- hals Ambulerende spesialist kommer ca. tre ganger hver måned Øyenlege Ambulerende øyenlege er her ca. tre dager pr uke Stomipoliklinikk Stomipoliklinikken tar imot pasienter etter henvisning fra lege, kontakt pasient/sykepleier/lege foregår over monitor som videokonferanse Gynekolog Privatpraktiserende gynekolog har etablert praksis i DMS fra 1. september Desentralisering av spesialisthelsetjenester er viktig samfunnsøkonomisk, både fordi en sparer store utgifter til reise, samt at pasienter som er i jobb slipper å ta fri hele dager fra jobb. Etablering av flere desentraliserte spesialisthelsetjenester vil derfor være et mål for DMS Korttidsavdelingen - kommunal Avdelingen har 13 plasser for pasienter som trenger behandling før, istedenfor og etter sykehusbehandling. Avdelingen er pr. definisjon sykehjem, og må sees i sammenheng med Lenvik kommunes totale tilbud til befolkningen innen Helse og omsorg. Pasientgrupper på avdelingen Utskrivningsklare pasienter/medisinsk etterbehandling: Videre oppfølging/ etterbehandling etter sykehusopphold før utskriving til eget hjem eller annet kommunalt tjenestetilbud. Korttidsavdelingen er kontaktpunkt for sykehus i forhold til utskrivningsklare pasienter Rehabilitering: Videre opptrening av pasienter som ikke lengre trenger behandling på sykehus, eller som blir innlagt fra kommunehelsetjenesten. Funksjonsdiagnostikk/ funksjonsutredninger hvor en har fokus på gjenværende ressurser. Akuttbehandling/ observasjon: Behov for innleggelse, men hvor sykehusinnleggelse ikke er nødvendig. Eks. lungebetennelse. Eller annen akutt funksjonssvikt som krever medisinsk behandling og tilsyn. Terminalpleie: Pleie og lindrende behandling i livets sluttfase (3 plasser) Intermediær avdeling - interkommunal Dette tilbudet kom som følge av samhandlingsreformen som presiserer kommunenes økte ansvar for å gi helsetjenester før, etter eller i stedet for sykehusopphold i henhold til den nye helse- og omsorgsloven. Den intermediære avdelingen er en del av Lenvik kommunes arbeid for å oppfylle dette ansvaret da i tett samarbeid med kommunene Dyrøy, Sørreisa, Torsken, Tranøy og Berg. Intermediær avdeling åpnet i april 2013, og er en interkommunal avdeling med fem 91

92 ø-hjelpsenger, som har som mål å gi et trygt og godt medisinsk tilbud. Samarbeidskommunene har vedtatt at innleggelseskriteriene for avdeling skal tilby helsetjenester istedenfor sykehusinnleggelse, der det vurderes å være faglig forsvarlig. Avdelingen tilbyr: Opphold for pasienter som oppholder seg i nevnte kommuner. Gi befolkningen et behandlingstilbud av god kvalitet i sitt nærmiljø. Høy faglig kompetanse og stort fokus på omsorg og behandling. God lege- og sykepleierdekning. Godt samarbeid med leger, både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Våren 2014 utvidet intermediæravdelingen tilbudet til å kunne ta imot pasienter også etter et sykehusopphold. Kommunalt øyeblikkelighjelp døgnopphold er ikke aktuelt hvis det kan representere en mulighet for at behandlingen kan bli forringet eller at pasienten blir påført vesentlig mer eller lengre lidelse. Helse og rehabiliteringstjenesten Tjenester avdelinger: Senjalegen: Allmennlegetjeneste i Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy Samfunnsmedisin for kommunene i Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy, Sørreisa og Dyrøy Finnsnes interkommunale legevakt for kommunene Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy, Sørreisa og Dyrøy Fysioterapitjeneste i Lenvik Helsesøstertjenesten i Lenvik Psykososialt kriseteam i Lenvik Virksomheten har 62,3 årsverk og 14 årsverk med driftstilskudd for fastleger/fysioterapeuter. Virksomheten har netto budsjett på om lag 36 mill kr., hvorav ca 12 mill dekkes av seks samarbeidskommuner i et interkommunalt samarbeid. Sektoren ledes av virksomhetsleder, kommuneoverlege og fire fagledere. Sektoren skal gi gode helse og rehabiliteringstjenester til innbyggerne i Lenvik og de kommunene virksomheten har et interkommunalt samarbeid med. Virksomheten har vært gjennom en omorganisering for å imøtekomme innbyggernes behov og samfunnsutvikling som er i samsvar med ressursene tjenesten forvalter. Helse og rehabiliteringstjenesten skal ha fokus på forebyggende helsearbeid og særlig rettet mot barn og unge. Forebyggende helsearbeid i et folkehelseperspektiv er som er en forutsetning for å lykkes med å imøtekomme intensjonen i samhandlingsreformen. Virksomheten skal ha stabile og forutsigbare tjenester som er brukervennlige og utviklingsorientert, men samtidig være tilpassingsdyktig i forhold til oppgaver og funksjoner knyttet mot samhandlingsreformen. Dette har og vil kreve omprioritering av oppgaver innenfor virksomhetens resurser. Nye lover, forskrifter og sentrale rammeavtaler pålegger kommunen nye og flere oppgaver som er nært knyttet mot utvikling av forebyggende tiltak i kommunen. Årsverksutviklingen i 92

93 virksomheten fra 2013 til 2014 er knyttet mot utvidelse av interkommunal samfunnsmedisin fra fire til seks kommuner, flytting av Hamna legekontor til Finnsnes legekontor, og helsesøstertjenesten er styrket med øremerkede midler tilsvarende 0,7 årsverk. Virksomheten deltar i fem utviklingsprosjekter med tilskudd fra henholdsvis Helsedirektoratet og kreftforeningen. Senjalegen Lenvik kommune er vertskommune i et interkommunalt samarbeid i allmennlegetjenester og samfunnsmedisin med kommunene Berg, Torsken og Tranøy. Senjalegen dekker fastlegetjeneste, offentlig legearbeid (legearbeid på helsestasjon/sykehjem) samfunnsmedisin, diabetesteam og kreftsykepleie. Krav til listestørrelse i 100% fastlegestilling er 1050 pasienter. Styringskortet (Kostra-tall) måler gjennomsnittlig listestørrelse i forhold til antall legehjemler. Dette gir ikke et korrekt bilde da legetjenesten har seks leger i deltidsstillinger og korrigerte listestørrelser i forhold til stillingsstørrelsen. Allmennlegetjenesten og samfunnsmedisin i Lenvik har et netto driftsbudsjett på 11,1 mill. Allmennlegetjenesten og samfunnsmedisin for Berg, Torsken og Tranøy har et netto driftsbudsjett på 9,7 mill. Samfunnsmedisin for Sørreisa og Dyrøy har et netto driftsbudsjett på om lag 1 mill. Til sammen har samfunnsmedisinsk avdeling 3 x 50% legestilling og dekker seks samarbeidskommuner. Tjenesten har i 2014 hatt særlig fokus på folkehelsearbeid og deltatt i utarbeidelse i en regional folkehelse kartlegging/profil av nåværende og framtidige helseutfordringer. Kartleggingen og forslag til tiltak er en viktig del av kommunens samfunnsplan. Kommuneoverlege Aslak Hovda Lien er i juni-14 tildelt prisen «Årets lege» i Troms av legeforeningen for sitt samfunnsmedisinske arbeid i regionen. Psykososialt kriseteam Er sammensatt av virksomhetsleder for helse og rehabilitering, fire representanter fra legevakt, psykiatri og helsesøster tjenesten. Rådmann og informasjonssjef representerer kriseledelsen, i tillegg har teamet representanter fra politi- og prestetjenesten. Teamets medlemmer har varamedlemmer. Teamets medlemmer er tilknyttet ulike virksomheter og deres roller i teamet er en del av deres totale stillingsbeskrivelse. Teamet har ikke eget budsjett og utgiftene blir belastet den tjenesten de respektive har sin daglig drift ved. Finnsnes interkommunal legevakt Dekker legevakt for seks samarbeidskommuner ukedager etter kl og alle helge- /høytidsdager. Sykepleierne er fastansatte, legene jobber som privatpraktiserende og på timelønn mellom kl legedekning på legevakt tilsvarer 4,4 årsverk. Tjenesten har en netto driftsutgift på kr 4,1 mill. Nasjonalt nytt, digitalt nødnett og felles nasjonalt legevakt nr vil bli implementert i tjenesten høsten 2014 og våren Fysioterapitjenesten Lenvik har tre fastlønnsårsverk og åtte fysioterapeuter i driftstilskudd fordelt i kommunen. Tjenesten har nettodriftsbudsjett på kr 4,6 mill. Fastlønnede fysioterapeuter har lokaler i kjelleren i Finnsnes omsorgssenter, og har stor utadrettet tjeneste i skoler, barnehager, sykehjem og andre hjemmeboende med begrensede mobilitet. Driftstilskuddshjemlene dekker fysioterapi tjenester til øvrige innbyggerne, og hovedsakelig i driftsfysioterapeutens lokaler/institutt med egnede treningsrom, i Rossfjord, Finnsnes, Silsand og 93

94 Gibostad/Botnhamn. Nasjonalt og lokalt er hjemmerehabilitering et satsingsområde kommende år. Virksomheten har sammen med DMS-tjenesten og hjemmetjenesten søkt om prosjektstøtte til hjemmerehabiliteringprosjekt i 2014/2015. Helsesøstertjenesten Tjenesten er en viktig del i forebyggende arbeid med barn fra 0-18 år. Ressursene fordeles på helsestasjon og helsesøstertjenester i skolen. I henhold til implementering av ny folkehelselov og samhandlingsreformen, er helsesøstertjenesten en viktig resurs i tverrfaglig planlegging/gjennomføring av forebyggende arbeid blant barn og unge. Det er et økende behov og etterspørsel av helsesøstertjenester i tverrfaglig arbeid. Tjenesten har særlig fokus på forebyggende psykisk helsearbeid blant barn og unge i grunnskolen- videregående skole. Tjenesten leier lokaler i Finnsnes sentrum og er samlokalisert med barnevernstjenesten. NAV NAV Lenvik er etablert i samarbeid mellom Lenvik kommune og NAV Troms. Kontoret var pilotkontor i Troms og åpnet i Sektoren ledes av NAV-leder som har statlig tilsetting, og inngår i Rådmannens ledergruppe. I 2014 er det 8 faste kommunale stillinger i NAV Lenvik. Disse består av 5,5 ordinære sosialkuratorstillinger, 1 gjeldsrådgiver, 1,5 ruskonsulent. Av disse er 0,7 årsverk vakante som sparetiltak. Kommunale tjenester i NAV Lenvik reguleres av Lov om sosiale tjenester i NAV. Det omfatter tiltak som økonomisk sosialhjelp, oppfølging, råd og veiledning. NAV Lenvik har ansvar for fem boliger for vanskeligstilte, og skal ved akutt bostedsløshet kunne tilby nødbolig. NAV har ansvar for Kvalifiseringsordningen som er et tiltaksprogram for å hjelpe mennesker med vesentlig nedsatt arbeids og inntektsevne over i arbeid. Rustjenesten i Lenvik er også i NAV. Den følger opp rusmiddelavhengige, samt hjelper til med innsøking og ettervern ved rehabiliteringstiltak. Det store samfunnsoppdraget som NAV-reformen innebærer, er avhengig av at de kommunale og statlige tjenestene fungerer sammen, til beste for brukerne i kommunen. Dette gjelder også samarbeidet med andre kommunale tjenester der vi har felles brukere. Slik kan NAV-kontoret bidra til bred deltakelse i arbeid og samfunn, og sikre den enkelte økonomisk trygghet. De ansatte i NAV Lenvik har et bevisst forhold til samarbeid internt, samt med våre nærmeste samarbeidspartnere. Samarbeid med utdanningsinstitusjonene, oppfølgingstjenesten, PP-tjenesten og med arbeidsgivere i kommunen, står også sentralt i NAV-kontorets virksomhet. Barnevernstjenesten Barnevernstjenesten for Lenvik kommune inngår i den interkommunale barnevernstjenesten for Berg, Torsken (samarbeid fra 1.juli) og Tranøy kommune. Tall som presenteres her tilhører Lenvik. Barnevernstjenestens formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Tjenesten skal være et bidrag til det at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Behov for tiltak i Lenvik 94

95 Lovgivningen rettes mot barn i alderen 0-17 år, og målgruppen utgjør 24 % av befolkningen. Årsak til behov for tiltak er flere, men eksempler på faktorer som påvirker mer enn andre, er blant annet rus, sosial arv (vi opplever nå andre-, og til dels tredjegenerasjons barn tilhørende barneverntjenesten). Det faktum at vi har asylmottak og mange flyktningfamilier merkes også i tjenesten. Det oppleves at mange foreldrekonflikter som følge av samlivsbrudd påvirker omsorgssituasjonen negativt. Barnevernstjenesten plikter å gi tiltak til barn der omsorgssituasjonen ikke ansees som god nok - dette er frivillige tiltak og kan dermed bare gis dersom familien ønsker dette. For barn over 18 som har hatt langvarig oppfølging fra barnevernstjenesten, plikter man å yte ettervern/tiltak opp til fylte 23 år. Dekningsgraden i Lenvik viser i hvor stor grad behovet dekkes i kommunen. I 2013 ble det gjennomført barnevernsundersøkelse på 144 barn i Lenvik. (5,1 % (5,5 i 2012) av barnebefolkningen) Det ble gitt hjelpetiltak i hjemmet til 130 barn (4,7 % (5 % i 2012) av barnebefolkningen) 35 barn tilhørende Lenvik er plassert av barneverntjenesten. (32 i 2012). Forebygging av omsorgsovertakelser omhandler det å komme tidligst mulig inn i familiene, ha gode tiltak, samt ha ressurser til å følge familiene tett opp. I dette ligger en grunnleggende tanke om tverretatlig samarbeid og gode kanaler mellom etatene. Målt kvalitet på tjenesten Tallene som brukes i undersøkelsen er tall fra SSB/Kostra-tall. I tråd med nasjonale målindikatorer måles saksbehandlingstid, kompetanse, dimensjonering av tjenesten samt utgifter tilknytta tjenesten. Dette i tillegg til dekningsgrad som nevnt ovenfor. Identifisering Barnevernstjenesten skal følge nøye med barns levekår i kommunen. På noen områder ligger kommunens dekningsgrad over sammenlignbare grupper. Dette er bekymringsfullt, og kan nok forklares med kommunens demografi og utfordringer (bykommune med en del tilflytting av utsatte familier, sosial arv, rus osv). Dette er noe som medfører behovet for å intensivere tiltak som forebygger grunnlaget for barnevernstiltak. 95

96 Utviklingsmål for helse og omsorgstjenesten, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Brukeren i fokus alltid. Trygge og kvalitative gode tjenester Mål Suksessfaktorer Resultat 2018 Samfunn Rett tjeneste på rett nivå til rett tid Tilstrekkelig med helse og omsorgstjenester i hjemmet. Tilstrekkelig med institusjonsplasser og boliger med tilgang på heldøgns tjenester. Økt volum av utleieboliger i sentrum. Samhandling mellom virksomheter og frivillig, internt og eksternt. God flyt i tjenesten. Redusert ventetid på inst. plass og bolig. Ikke overbelegg i institusjon. Tjenester Brukertilpassede tjenester Fokus på forebyggende helsearbeid. Kvalitetsbevisst og utviklingsorientert tjenesteyting. Implementering av samdlingsreformen. Hensiktsmessig teknologi. Brukertilfredshet over landsgjennom- snittet. Tar imot utskrivningsklare pasienter. Organisasjon Godt arbeidsmiljø med myndiggjorte medarbeidere. Positive, motiverte, stolte og ansvarlige ansatte. Fokus på etikk, rekruttering, kompetanseheving og kvalitet. Alle ansatte er kjent med organisasjons mål og struktur. Klare mål for tjenesten. Nærværet skal være på 92 % eller mer. Medarbeidertilfredshet over lands-gj.snittet. Økonomi Realistisk budsjett og balansert regnskap. De økonomiske rammene tilpasses tjenestetilbudet som følge av nytt lovverk. Økt samarbeid på tvers av virksomhetsområdene. Regnskap i balanse. Ingen betaling for utskrivningsklare pasienter.

97 Styringskort hjemmetjenesten og sykehjemstjenesten Resultat 2012 Resultat 2013 Mål 2014 Resultat 2014 Mål 2015 Mål 2016 Samfunn Institusjonsplasser (Sykehjem/kortid/barnebolig): Boliger med heldøgnstjenester (med fast personell) - leiligheter Totalt antall boliger disp av helse og omsorgstjenesten. Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold. (korttid) Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser i sykehjem i prosent av innbyggere 80 år og over. Tjenester / Brukere Antall plasser tilgjengelig for avlastning i sykehjem. Antall døgn med avlastningspasienter på dobbeltrom. Andel beboere i institusjon med aktive tiltaksplaner Andel pårørende som får tilbud om deltakelse på individuelle møter. Gjennomsnittlig liggetid langtidsplass (somatisk) sykehjem mnd. 110/13/ 4 110/13 /4 80/13/4 110/13/ 4 (123/4) 110/13/ 4 110/13 / , % % Brukermedvirkning * 4,35 4,5 4,75 4,45 Informasjon * 4,95 4,7 5,0 4,55 Respektfull behandling * 5,05 5,0 5,25 4,75 Total brukertilfredshet * 4,9 4,95 5,25 4,8 Trygghet ** 5,7 5,8 5,8 5,4 Organisasjon Nærvær helse- og omsorgstjenesten*** 88% 88,87 % 90 % 89,5 % Pr. 2. kv % 93% Tilbud om medarbeidersamtale*** 20,15 % 50,7 % 100 % 100 % 100 % Stolthet over egen arbeidsplass*** 4,3 4,5 5 4,5 5 5 Melde fra om kritikkverdige forhold*** 4,6 4,5 5 4,7 5 5 Økonomi Avvik budsjett/regnskap - 8,63 Antall dager betalt for overliggere i sykehus. 0 * Somatisk hjemmetjeneste/sykehjem ** Sykehjem *** Snitt fra hjemmetjeneste, TFU, psykisk helsetjeneste og sykehjem 97

98 Styringskort tildelingsenheten Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Mål 2018 Tjenester / Brukere Tiltaksteam* Behandlede saker 102 Innvilget langtidsopphold i sykehjem 38 Avslag sykehjem 18 Avslag FBAS+RKE 1 Klager 0 Saksbehandling hjemmetjeneste Totalt behandlede saker 357 Innvilget 302 Avslått 27 Avsluttet uten behandling 28 Saksbehandlingstid 28,5 dager Psykiske helsetjenester Totalt behandlede saker 47 Innvilget 35 Avslått 8 Avsluttet uten behandling 4 Saksbehandlingstid 53,5 dager TFU** Totalt behandlede saker 109 Innvilget 91 Avslått 15 Avsluttet uten behandling 3 Saksbehandlingstid 48 dager Organisasjon Nærvær helse- og omsorgstjenesten 63 % Tilbud om medarbeidersamtale 100 % Stolthet over egen arbeidsplass Melde fra om kritikkverdige forhold Avvik Økonomi * Tildelingsenheten vil i 2014 behandle søknader om langtidsopphold i sykehjem, omsorgsboliger og avlastning for eldre. **Tildelingsenheten har i 2013/2014 behandlet alle saker i TFU. 98

99 Nøkkeltall omsorgstjenesten Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Økonomi Avvik budsjett/regnskap -0,02 % -0,1 % - 8,63 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester. (i kroner) Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner Netto driftsutgifter helse og omsorgstjenesten i % av kommunens totale netto driftsutgifter 38 34,5 33,3 34,9 Nøkkeltall sykehjemstjenesten Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Tjenester / Brukere Finnsnes omsorgssenter - liggedøgn Rossfjord sykehjem- liggedøgn Organisasjon Legetimer pr uke pr. beboer i sykehjem 0,43 0,25 0,25 Fysioterapitimer pr. uke pr beboer i sykehjem 0,17 0,10 0,22* Økonomi Avvik budsjett/regnskap Utgifter pr beboer pr døgn i sykehjem * F.o.m er det inkludert 15t/uke til 13 plasser på korttidsavdelingen. Tidligere var det kun registrert 12t/uke til 110 sykehjemsplasser i langtidsavd. Tjenester / Brukere Mottakere av hjemmetjenester pr 1000 innbyggere 0-66 år. Nøkkeltall hjemmetjenesten Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat

100 Mottakere av hjemmetjenester pr innbyggere år. Mottakere av hjemmetjenester pr innbyggere 80 + år. Andel hjemmetjenester mottakere med 27,4 28,1 23,2 25,0 omfattende bistandsbehov 0-66 år, enhet %. Andel hjemmetjenester mottakere med 18,4 12,0 15,3 9,6 omfattende bistandsbehov år, enhet %. Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke 7,2 6,6 14,4 16,6 praktisk bistand, enhet timer. Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr 7,2 6,6 5,5 6,0 ukehjemmesykepleie, enhet timer. Økonomi Avvik budsjett/regnskap -0,02 % -2,25 % -12,48 Befolkningsendring inndelt i områder som hjemmetjenesten er organisert på pr Sentrum øst og vest Rossfjord (med Fagernes) Gibostad (Nord Senja) Total Befolkningsendringer i de enkelte geografiske områder kan ha betydning på hvordan ressurser fordeles og hvordan en organiserer tjenestene i Lenvik kommune. 90 % av befolkningen i kommunen bor i en radius på min kjøretid fra Finnsnes sentrum. Kommentarer til kommunebarometret I kommentarer i kommunebarometret står det at kommunen tildeler mye hjemmesykepleie, særlig mye praktisk bistand. I sentrum er det hjemmeboende brukere med store behov for hjemmesykepleie. Grunnen til at praktisk bistand er så høg er at i forskrift til lov sies det at personlig hygiene er praktisk bistand, uten krav om egenbetaling. Eks er et bad hjemmesykepleie om det gis som behandling og praktisk bistand om det gis som et generelt tjenestetilbud Ansvar/navn Årsverksutvikling omsorgstjenesten Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr Administrasjon ( antall er inne i totaltallet for årsverk nedenfor) Helse og omsorgstjenesten -Hjemmetjenesten 85,98 79,85 74,4 80,44 (totalt) Sentrum øst 19,04 19,3 18,8 17, Sentrum vest 34,84 26,4 25,95 27,3* Gibostad 14,25 13,25 10, Vardnesveien boenhet 8,5 100

101 38303/38313 Rossfjord 13,1 12,4 11,4 9, Finnfjordbotn omsorgsbolig 10 0 Virksomhetsleder Fagledere (totalt) 8 6,5 4 4 Psykisk helsetjeneste (totalt) 25,10 24,58 24,58 23, /38141 Psykisk helsetjeneste inkl Dagsentret 21,10 20,58 19,58 19,58 Virksomhetsleder Fagledere (totalt) TFU (totalt) 69,32 69,32 68,75 61, Saksbehandler sosiale tjenester 0, Bjørklia barnebolig 7,50 9,33 10,10 10, Busletta boenhet 8,40 7,23 7,23 7, Bakkely arbeidssenter 4,04 3,77 3,77 3, Liaveien avlastning 4,50 5,10 5,10 6, Hamnaveien boenhet 6,10 5,70 5,70 5, Vardnesveien boenhet 6,90 6,90 7, Naustveien boenhet 7,70 7,70 7,73 7, Sandviklia boenhet 9,30 7,70 7,07 7, Seljebergan boenhet 7,68 8,49 8,63 8, Virksomhetsleder Fagledere (totalt) 5,40 5,40 5,40 4 Sykehjemsdrift (totalt)+korttidsavd 123,6+15,3 122,81+15,3 115,27+15, Driftsavd Rossfjord 1,88 1, Langtidsavdeling Rossfjord 38,82 31,21 26,5 26, Adm Finnsnes omsorgssenter (eskl. Vir.led.) 4,34 4,34 3, Driftsavd Finnsnes omsorgssenter 6,00 6,00 6, Plan 2, Finnsnes omsorgssenter(eskl. F.led.) 28,31 27,86 27, Plan 3, Finnsnes omsorgssenter(eskl. F.led.) 20,0 20,0 26, Plan 4, Finnsnes omsorgssenter(eskl. F.led.) 25,86 25,86 17, Dagtilbud demente 0 0 (1 fra 1/3-13) 1,00 Virksomhetsleder 1, Fagledere (totalt inkl. kjøkken) DMS Korttidsavdeling 16,40 14,0 14,0 Fagleder Virksomhetsleder 0,3 0,3 Tildelingsenheten (totalt) 3 5 Saksbehandler sosiale tjenester 1 2 Systemansvarlig PROFIL 1 Ergoterap./koordinator 1 1 Virksomhetsleder 1 1 *Systemansvarlig Profil flyttet til tildelingsenheten, ikke økning av årsverk totalt * Sentrum vest har en økning på 1,2 årsverk grunnet 4-årsregel hvor de skal ha ansettelse/økt stilling ved siste arbeidsplass. Hjemmetjensten har en økning fra 74,4 til 80,44 grunnet overføring av Vardnesveien til hjemmetjenesten Gibostad. 101

102 Utviklingsmål for Distriktsmedisinsk senter, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Pasient- og familienær omsorg og behandling - Trygge og kvalitative gode tjenester Mål Suksessfaktorer Resultat 2018 Samfunn Rett tjeneste på rett nivå til rett tid Flere gode desentraliserte spesialisthelsetjenester Tilpasningsdyktig i forhold til statlige veiledere, retningslinjer Samhandling mellom virksomheter på alle nivå, internt og eksternt. Ikke ventelister på tjenester Tjenester Gode desentraliserte tjenester Kvalifisert personale Hensiktsmessig teknologi og utstyr Fokus på dialog og brukermedvirkning Gi brukeren mulighet til å evaluere tjenesten Fokus på forebyggende arbeid - folkehelsearbeid ingen klager aktiv håndtering og se på forbedringsmuligheter ved klagesaker fokus på realistiske forventninger og måloppnåelse Organisasjon Godt arbeidsmiljø med ansvarsbevisste medarbeidere. Positive, motiverte, stolte, ansvarlige og hjelpsomme ansatte. Fokus på etikk, rekruttering, kompetanseheving og kvalitet. God ivaretakelse av alle ansatte. Klare å rekruttere godt kvalifisert personell. Fleksibilitet, toleranse og kunnskap overføres på tvers av avdelingene Korrigere hverandre for å forbedre tilbud og flyt Klare mål for tjenesten. Nærværet skal være på 92 % eller mer. Medarbeidertilfredshet over lands-gj.snittet. Felles opplæring, kunnskapsformidling og felles arenaer Økonomi Realistisk budsjett og balansert regnskap. De økonomiske rammene tilpasses tjenestetilbudet som følge av nytt lovverk. Økt samarbeid på tvers av virksomhetsområdene, og mellom kommunen og helseforetaket Regnskap i balanse. Ingen betaling for utskrivningsklare pasienter.

103 Styringskort Distriktsmedisinsk senter Samfunn Antall desentraliserte spesialisthelsetjenester Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Mål Tjenester / Brukere OGT Beleggsprosent 65,6 % 80 % 85 % 85 % 85 % Fødestua Antall fødsler Korttidsavdelingen Beleggsprosent 128,5 % 100 % 100 % 100 % 100 % legedekning 40 % 40 % 60 % 80 % 80 % 80 % Fysioterapi 40 % 40 % 40 % 50 % 50 % 50 % Intermediæravdeling Beleggsprosent 39,6 % 75 % 80 % 85 % 85 % Organisasjon Nærvær 92, Tilbud om medarbeidersamtale 100 % * 86,2 % Stolthet over egen arbeidsplass 5,1 * 5,25 5,6 5,6 5,6 5,6 Melde fra om kritikkverdige forhold 4,8 * 4,9, 5,5 5,5 5,5 5,5 Økonomi Avvik budsjett/ regnskap Korttidsavdelingen Ingen bøter utskrivningskl. pas *Intermediæravdeling hadde ikke startet opp enda, samt en avdeling hadde for få svar til å få ut rapport. 103

104 Tjenester / Brukere Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 OMÅRDEGERIATRISK TJENESTE Antall innleggelser Polikliniske undersøkelser FØDESTUA Antall fødsler Svangerskapskontroller/ Poliklinisk kons DIALYSEN Antall behandlinger HUD-LYS Antall behandlinger 2488* 2117 * Røntgen Antall undersøkelser KORTTIDSAVDELINGEN Antall innleggelser Beleggsprosent 128,5 % INTERMEDIÆRAVDELING Antall innleggelser Beleggsprosent ,6 % Organisasjon Nærvær 94,2 % 91,7 5 92,9 % Økonomi Avvik budsjett/regnskap 1,08 % 27,35 % 21,64 % *Stengt 4 uker i 2012 og 8 uker i 2013 Nøkkeltall Distriktsmedisinsk senter 104

105 Årsverksutvikling Distriktsmedisinsk senter Ansvar/navn Årsverk Årsverk Årsverk pr pr pr DMS virksomhetsleder Sekretær/ konsulent 0,20 OGT 17,95 17,95 17,85 Fagleder Leger Sykepleiere 5,70 5,70 5,70 Hjelpepleiere 4,50 4,50 4,40 Fysioterapeuter Ergoterapeuter 1,5 1,5 1,5 sekretær 0,75 0,75 0,75 Logoped 0,5 0,5 0,5 Fødestua - Totalt Fagleder 0,5 0,5 0,5 Jordmødre 6,5 6,5 6,5 Barnepleiere Dialyse 2,4 2,4 2,4 Sykepleiere 2,4 2,4 2,4 Hud/ lys 0,6 0,6 0,6 Sykepleiere 0,6 0,6 0,6 Korttidsavdelingen ,9* Fagleder Sykepleiere 9,23 9,23 8,13 Hjelpepleiere 4,77 4,77 4,77 Lege*** 0,40** 0,40** 0,40** Fysioterapeut 0,40 *** 0,40*** O,40*** Intermediæravdeling 8,10 *** 8,10 Fagleder 0,5 0,5 Sykepleier 7 7 Lege** 0,70 ** 0,70** Fysioterapeut 0,20 0,20 Sekretær 0,4 0,4 TOTALT ANTALL ÅRSVERK 44,95 44,95*** 52,05 * Reduksjonene skyldes felles nattvakt med intermediær avdeling ** lønnes i helse og rehab. tje.- telles ikke med i totale årsverk *** Pr *** Stillingen ligger fysioterapitjenesten, og lønnes der, telles derfor ikke med i årsverk ***** Intermediær avdeling er ikke medregnet. Kommunebarometeret viser at lege og fysioterapi har økt i sykehjem de senere årene. Dette gjelder ikke for Korttidsavdelingen, som har hatt samme legedekning de siste 15 årene. Denne burde vært økt 105

106 som følge av samhandlingsreformen, dette er en stor utfordring framover og bør økes for å kunne gi god nok behandling. Fysioterapiressurser har heller ikke økt som følge av samhandlingsreformen. 106

107 Utviklingsmål for Helse- og rehabiliteringstjenesten, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Gode Helse og rehabiliteringstjenester Mål Suksessfaktorer Resultat 2017 Samfunn Gode helse og rehabiliteringstjenester som fremmer god folkehelse på rett nivå, tid og sted Utvikle tjenesten i hht folkehelseloven, lov om kommunale helse og omsorgtjenester, og samhandlingsreformen. Fokus på forebygging helsearbeid særlig blant barn og unge God tverrfaglig samhandling mellom virksomheter i og utenfor kommunene. Tjenester tilpasset innbyggernes behov, samfunnsutvikling og ressurser. Tjenester Brukertilpassede tjenester Stabile og forutsigbare tjenestetilbud Kvalitet- og utviklingsorienterte tjenester Implementere hensiktsmessig teknologi Fokus på dialog/brukermedvirkning Brukertilfredshet over landsgjennomsnittet. Organisasjon Godt arbeidsmiljø med myndiggjorte medarbeidere Tydelige og motiverte ledere. Motiverte ansatte. Klare mål for tjenesten Fokus på rekruttering, stabilitet, kompetanseheving og kvalitet. Nærvær på 95 % eller mer. Medarbeider tilfredshet over landsgjennomsnittet Økonomi Balansert budsjett og regnskap Økonomiske rammer tilpasses tjenestetilbudet. Realistiske budsjett Regnskap balanse. 107

108 Samfunn Legeårsverk pr m innbyggere Fysioterapiårsverk pr innbyggere Årsverk av helsesøstre pr. Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Mål ,5 12,5 12,5 12,5 12,5 10 9, innbygger 0-5 år Overvekt unge menn på Sesjon Røyking gravid Alle Uføre år 17 11,5 11,5 11,5 11,5 Kvinner uføre år 40 22,5 22,5 22,5 22,5 Videregående utdanning over år Frafall videregående utdanning Diabetesmedisin, pr ,4 3,6 3,4 3,4 3,3 3,3 innbygger Hjerte/karmedisin, pr ,2 2,2 2,2 2,2 2,2 2,2 innbygger Medisinbruk psykiske lidelser 3,6 3,6 3,6 3,5 3,4 3,3 Tjenester/Brukere Gjennomsnittlig listelengde fastleger korrigert for kommunale Antall åpne fastlegelister Reservekapasitet fastlege Lege og fysioterapi :Tid pr. uke 0,6 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 pr. beboer i sykehjem Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved utgangen av 1. skoletrinn Åpningstid ved helsestasjon for ungdom sum timer pr. uke Svarprosent bruker undersøkelse Er du fornøyd med den fysiske tilgjengeligheten til helsestasjonene 4,5-4,5 4,5 6,0 6,0 I hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens samarbeid med aktuelle tjenester I hvilken grad er du som foresatt fornøyd med kontakt med helsestasjon Styringskort helse- og rehabiliteringstjenesten 6,0-6,0 6,0 6,0 6,0 5,3-5,5 5,5 5,5 5,5 Organisasjon Nærvær 91,9 92,

109 Svar medarbeider undersøkelsen I hvilken grad er du fornøyd med 4,0 4,3 4,5 4,5 5,5 5,5 de fysiske arbeidsforholdene på jobb I hvilken grad er du stolt av 5,0 5,1 5,2 5,5 5,5 5,5 arbeidsplassen din Hvor fornøyd er du med 4,7 4,3 5,0 5,2 5,5 5,5 arbeidssituasjonen din Økonomi Avvik budsjett/regnskap Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto utgifter til forebygging, kroner pr. innbygger *Helsesøstertjenesten og skolehelsetjenesten er styrket med statlige øremerkede midler stilsvarende 70% stilling. reduksjon Årsverk av helsesøstre pr innbygger 0-5 år skylles interne resurs forskyvinger til skolehelsetjenesten og barn og unge over 5 år. *Folkehelsprofilen viser kommunens negative avvik og risikofaktorer for framtidige helse utfordringer. * Det er ikke gjort bruker undersøkelser i virksomheten i 2014 Nøkkeltall helse- og rehabiliteringstjenesten Tjenester / Brukere Legeårsverk pr innbyggere kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk pr, innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av kommunale fysioterapeuter pr innbyggere Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år Gjennomsnittlig listelengde fastleger Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat ,6 11,0 12,5 11,5 10 9, korrigert for kommunale timer Lege og fysioterapi: Tid pr. uke pr. beboer 0,8 0,6 0,6 Reservekapasitet fastlege 99 Organisasjon Nærvær 90,7 91,9 Økonomi Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner for kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger

110 Årsverksutvikling Helse- og rehabiliteringstjenesten Ansvar Årsverk Årsverk Årsverk pr pr pr helsesøstertjenesten 9,9 9,63 10, /32040 Legetjenesten i Lenvik, 21,68 21,54 23,92 Fastlønn 32050/32070 Finnsnes 6,44 9,23 9,36 kommunale/interkommunale legevakt Legetjenesten i Berg, Torsken og 11,2 13,41 12,91 Tranøy Finnsnes interkommunale 1,5 Samfunnsmedisin Fysioterapi Fastlønn 3,5 4,0 4,0 Sum 52,7 57,81 62,27 110

111 Utviklingsmål for NAV i Lenvik kommune, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Arbeid først! Flere i arbeid og aktivitet, færre på passiv stønad. Mål Suksessfaktorer Resultat 2018 Samfunn God kunnskap om sosiale utfordringer i Lenvik innenfor barnefattigdom, ungdom, vanskeligstilte, rusmiddelavhengige. God kjennskap til arbeidsmarkedet. Opprette ungdomsteam. Tett oppfølging av ungdom. Øke kompetansen om arbeidsmarkedet. Ferdigstille kartleggingsverktøy. Tverrfaglig samarbeid. Færre sosialhjelpsmottakere, og da særlig unge. Færre unge ledige. Tjenester Færre på passiv stønad. Flere over i arbeid. Avklaring til rett ytelse. Nok boliger til vanskeligstilte. Prioritere oppfølging. Bruke kompetanse fra veiledningsplattformen i NAV for å endre fokus hos brukeren. Tilgang på flere boliger. Flere av brukerne har blitt selvforsørgende. Færre dyre, midlertidige botilbud. Mer stabile boforhold. Organisasjon Fortsette med medarbeidersamtaler. Fortsatt fokus på nærvær. Planlegge medarbeidersamtalene godt. Sette av nok tid. Ha et inkluderende arbeidsmiljø. Ta fram liste over tilrettelagte arbeidsoppgaver i alle kontormøter slik at alle er bevisst det med tanke på mulighet for avventende og gradert sykemelding. Godt arbeidsmiljø med fornøyde medarbeidere. Høyt nærvær. Økonomi Avklaring til riktig ytelse. Større overgang til arbeid. Oppfølging av brukere. Bistand til å finne arbeid, og å klare å stå i arbeid. God kontakt med arbeidsgivere. Bruke ungdomsgarantien og tilretteleggingsgarantien i NAV. Bruke lønnstilskudd. Veilede om utdanning. Budsjett i balanse. Lavere boutgifter til campingplasser og andre dyre løsninger. Mindre utgifter til sosialhjelp. 111

112 Styringskort NAV Lenvik Samfunn Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Mål 2018 Tjenester / Brukere Samlet antall brukere av sosialhjelp Langtidsmottakere over 26 uker Antall mottakere under 25 år Antall brukere med barn Antall deltakere KVP Organisasjon Gjennomførte med.arb.samtaler Nærvær (i prosent) 92 93, Økonomi Regnskap -9,38 Tjenester / Brukere Antall sosialhjelpsmottakere med stønad 6 mnd. eller mer (personer) Nøkkeltall NAV Lenvik Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat Gjennomsnittlig stønadslengde år (mnd) 4,1 3,7 3,3 Gjennomsnittlig stønadslengde år (mnd) 5,9 4,9 5,0 Andel brukere år (prosent) 2,8 2,7 2,4 Antall på KVP (personer) 9 0,6 3 Organisasjon Årsverk i sos.tj. pr innbygger 0,79 0,70 0,68 Medarbeidersamtaler (prosent) Sykefravær 5,4 23 5,9 Økonomi Netto driftsutg. til sos.tj. pr. innb år Brutto driftsutg. til øk. sos,hj, pr. mottaker

113 Ansvar Årsverksutvikling NAV Lenvik Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr ,36000,36010,36020,36030 Sosialkuratorer 5,5 5,5 5,5 Gjeldrådgiver 1, ,0 Ruskonsulent 1,5 1,5 1,5 Miljøarbeider 0,5 0,5 SUM 8,0 8,5 8,5 0,7 årsverk står vakant Kommentar til Kommunebarometeret NAV Lenvik Lenvik kommune jobber aktivt for å få flere sosialhjelpsmottakere over i arbeid, eller på rett ytelse. Dette har vi til en viss grad lyktes med, men det er noen utfordringer på dette området. Kommunen bosetter årlig nye flyktninger. Flere av flyktningene er analfabet når de kommer til oss, og har også store, psykiske traumer. Dette vanskeliggjør norskopplæringen, og etter to års introduksjonsprogram har de fortsatt store utfordringer med å komme ut i arbeid eller utdanning. Det er i mange tilfeller vanskelig å avgjøre om utfordringene ligger i at de er språksvake eller om det er sykdom som gjør det vanskelig å komme i aktivitet. Disse personene blir i mange tilfeller gående lenge på passiv sosialhjelp. Rusmiddelavhengige er en annen gruppe som ofte blir langtidsmottakere av sosialhjelp. Langvarig bruk av rusmidler kan utløse følgesykdommer som gjør dem arbeidsuføre. Men å bli utredet for sykdom, og søke på uførepensjon er en frivillig, så hvis brukeren selv ikke ønsker å søke kan ingen andre gjøre det. Det medfører at personer som i realiteten er uføre står som mottakere av sosialhjelp over lang tid. 113

114 Utviklingsmål for barneverntjenesten, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Rett hjelp og rett omsorg til rett tid Mål Suksessfaktorer Resultat 2018 Samfunn Bekjentgjøre at barneverntjenesten har fokus og innsats mot barn som lever under forhold som kan skade deres utvikling, helse og liv Utøve tjenesten i tråd med lovgivning Være et tydelig barnevern med solid og god kompetanse på barn og på samfunnets utfordringer Politisk og administrativt fokus på barnevernet, for å gi tjenesten et godt ressursgrunnlag for arbeidet. Etterkomme lovkrav og styrket kompetanse Tjenester Riktige tjenestetilbud til rett tid Etterkomme lovkrav Implementering av barnekonvensjonen Forebyggende arbeid Tverrfaglighet Brukerundersøkelse som verktøy for å videreutvikle tjenesten. Nedgang i tiltak utenfor hjemmet Tjenester som fanger opp det enkelte barns behov. Organisasjon Organisasjonens rammer tilrettelegger for effektivt og faglig godt arbeid Stabil personellsituasjon Ivaretakelse av ansattes behov for godt arbeidsmiljø, kompetanse og delaktighet. Gode medarbeiderundersøkelser Motiverte arbeidstakere Økonomi Drifte innenfor tildelt ramme Budsjett i forhold til meldt behov Budsjettjusteringer- dialog/rapporteringer Regnskapsoppfølging Økonomifokus i alle ledd 114

115 Samfunn Resultat kvartal og halvårsrapporter fremlegges rådmannen Orientere/informere om utvikling og status på barnevernsområdet Etablere samarbeidsrutiner med øvrig kommunalt hjelpeapparat Styringskort Barneverntjenesten Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Mål Ja Ja Ja Ja Ja Ja Delvis Ja Ja Ja Ja Ja Tjenester / Brukere Andel undersøkelsen innen 3 74,1 85 % 100 % 100 % 100 % 100 % mnd Brukerundersøkelse Nei Ja Ja Ja Ja Ja Andel undersøkelser/tiltak per 22, årsverk Andel barn med utarbeidet plan 79 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Organisasjon Medarbeidertilfredshet 3,6 4, Veiledning ansatte Nei Ja Ja Ja Ja Ja Kompetanseplan Ja Ja Ja Ja Ja Ja Økonomi Regnskapsrapporter ihht administrasjonens rutiner Ja Ja Ja Ja Ja Ja Regnskapsresultat -6,45 +/-01 % +/-01 % +/-01 % +/-01 % +/-01 % 115

116 Tjenester / Brukere Antall barn med undersøkelse (0-17) Enhet prosent Antall barn med barnevernstiltak (0-17) Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat ,4 5 5,7 7 5,3 Enhet prosent Antall barn under omsorg. Enhet antall Antall barn hvor Lenvik har tilsynsansvar Organisasjon Medarbeidersamtaler Ja Ja Ja Nærvær 92,7% 88,8 90,4 Antall stillinger 9,6 11,2* 12,4* *I tillegg kommer 3 stillinger tildelt ifb regjeringas barnevernssatsing (Fylkesmannsstillingene) Økonomi Netto driftsutgifter per barn med hjelpetiltak Nøkkeltall Barneverntjenesten Andel netto driftsutgifter til saksbehandling 30,3 28,8 28,5 Andel netto driftsutgifter til barn som ikke 10,7 9,6 14,4 er plassert av barnevernet Andel netto driftsutgifter til barn som er 59 61,7 57,1 plassert av barnevernet Netto driftsutgifter funksjon 244,251 og 252 per barn i barnevenet Årsverksutvikling barnevernstjenesten Årsverk Årsverk Årsverk Ansvar [24010] pr pr pr Barneverntjenesten 9,2 (1,8 finansiert av Berg og Tranøy) 11,2 ( 1,8 finansiert av Berg og Tranøy) 11,2 ( 1,8 finansiert av Berg og Tranøy) Kommentar i forhold til kommunebarometeret Barnevern har for stor andel fristbrudd i undersøkelsesfasen. Det samme gjelder andel barn som har utarbeidet plan/oppfølging av fosterbarn. Dette kan forklares en periode (2012/2013) med ustabilitet i ledelsen samtidig som antall saker økte og det var stor turnover i tjenesten. Selv om tjenesten har fått tilført nye stillinger, vil etterslepet som følge av overnevnte være noe som tjenesten vil måtte bruke tid på å jobbe ned. En klar målsetting er å komme på et nivå hvor vi etterkommer de lovkrav som er der. Med dette vil også målet om tidlig intervensjon oppnås. Det er også, som følge av den store endringa som har vært i 116

117 barnevernet blitt satset på kompetanseheving (metodisk kartlegging) samt at man inngår avtale om et omfattende veiledningsprogram. 117

118 Eldreomsorg Teller 20 % av det samlete barometeret ELDREOMSORG KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB Trend TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) 2,9 2,9 2,6 2,9 2, ,1 2,9 2,8 2, ,7 2,6 1,7 2,3 1, ,4 1,5 1,9 1, HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) 4,7 4,6 4,2 3,4 3, PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 2,6 2,7 3,7 5,4 5, SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 80 år som faktisk har en sykehjemsplass (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall dager per opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (20 %) ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og institusjon (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 2,6 2,4 3,6 3,8 3, ,2 4, ,8 4,1 5,7 5, ,0 1,0 5,0 5,1 5, ,9 3,7 2,4 2,4 2, ,0 4,0 4,3 4,3 3, ,2 4,2 4,5 3,8 4, Hva forteller tallene? Vi har gjort noen endringer og omdøpt sektoren til Eldreomsorg, for å understreke hva vi først og fremst ønsker å belyse. Ikke alle tall kan splittes på aldersgrupper. Høy andel med fagutdanning er viktigst. Nasjonalt har andelen økt også i 2013, fra 74 til 75 prosent av årsverkene. Det blir nasjonalt noe mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. Andelen brukertilpasset enerom har også gått litt opp. Under halvparten av de over 80 får tjenester, andelen har vært stabil over tid. Det er mange som har stort pleiebehov, betyr det at terskelen for å få bistand er høyere i Lenvik enn andre steder? Kommunen tildeler ganske mye hjemmesykepleie, og særlig mye av praktisk bistand den har økt voldsomt de siste to årene. Andelen ansatte med fagutdanning er stabil og like over landsgjennomsnittet. Det har blitt litt mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem, hvor det er relativt god plass til de over 80 år. Nærmest alle utskrivningsklare pasienter har kommet tilbake til kommunen med en gang, det er bra. Forskjell på 80+ og 90+: Vær oppmerksom på at det er voldsom forskjell mellom gruppene år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i noen kommuner gi et feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser. 118

119 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste ELDREOMSORG KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) 7,6 7,2 6,5 5,5 6,0 9,6 9,3 9,2 9,3 9,7 PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 5,5 6,2 9,3 14,4 16,6 14,2 15,8 16,1 16,3 17,2 SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 80 år som faktisk har en sykehjemsplass (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall dager per opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (20 %) ,1 27,9 12,5 10, ,6 0,8 0,6 0,6 0,7 1,2 1,2 1,3 1,4 1, ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og 0,54 0,52 0,56 0,53 0,56 0,67 0,64 0,67 0,69 0,69 institusjon (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. 119

120 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 17 Kvinesdal Vest-Agder 4,1 4,2 4,2 4,0 3,6 1,8 1,0 5,1 6,0 6,0 6,0 4,6 3,6 58 Tysvær Rogaland 2,2 2,3 3,4 3,5 2,5 5,8 2,9 3,7 6,0 6,0 3,3 4,9 5,7 73 Odda Hordaland 2,8 2,7 4,9 5,2 6,0 1,9 1,7 6,0 5,9 2,6 6,0 2,7 4,6 129 Tinn Telemark 4,0 3,8 4,4 4,3 2,2 2,8 2,9 5,0 5,4 5,4 4,1 3,2 3,2 170 Fauske Nordland 3,8 3,8 3,6 4,1 2,5 2,2 3,2 5,8 1,0 6,0 1,9 5,4 1,4 171 Lenvik Troms 2,7 2,8 1,3 1,9 3,6 5,8 3,8 4,6 5,8 5,0 2,4 3,9 4,2 183 Sunndal Møre og Romsdal 3,2 3,4 4,3 4,0 2,3 3,2 4,0 6,0 4,1 2,1 1,5 6,0 2,7 224 Alta Finnmark 2,7 2,9 3,5 3,6 3,1 5,0 3,5 5,8 3,3 4,5 2,7 2,9 6,0 277 Årdal Sogn og Fjordane 3,3 4,0 5,5 5,1 1,6 4,8 2,6 6,0 4,6 1,1 3,7 3,2 313 Vadsø Finnmark 3,3 3,2 3,6 3,3 1,6 5,5 1,0 6,0 2,3 6,0 2,2 3,3 338 Sør-Varanger Finnmark 5,2 4,5 2,9 3,5 3,8 3,6 4,0 3,8 1,0 3,1 2,3 3,2 1,0 397 Meløy Nordland 3,7 4,3 2,2 2,6 3,1 3,9 4,0 3,2 2,8 3,1 2,0 2,7 2, De beste i fylket Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 60 Kvænangen 5,0 5,5 5,8 4,9 4,9 2,0 3,9 6,0 4,2 6,0 1,2 3,1 62 Lavangen 2,6 2,3 5,7 4,1 6,0 1,0 3,0 6,0 6,0 4,6 2,7 3,6 74 Kvæfjord 4,2 4,8 1,0 1,0 5,2 3,0 4,5 4,9 6,0 4,5 1,7 5,1 6,0 86 Dyrøy 4,3 3,3 3,2 3,9 3,5 4,7 5,6 6,0 5,7 2,3 3,4 2,2 87 Skånland 5,0 5,0 3,9 3,8 4,0 1,5 4,7 4,1 5,7 5,0 2,3 4,1 2,7 101 Storfjord 3,4 2,4 4,1 5,0 4,2 3,6 3,7 4,5 6,0 6,0 2,4 3,4 2,4 159 Salangen 3,5 4,2 3,1 2,4 5,2 4,9 4,0 6,0 6,0 2,4 2,2 4,3 167 Sørreisa 2,7 1,9 2,7 3,3 2,9 3,9 2,7 6,0 6,0 2,7 4,4 3,2 171 Lenvik 2,7 2,8 1,3 1,9 3,6 5,8 3,8 4,6 5,8 5,0 2,4 3,9 4,2 182 Lyngen 4,0 4,3 3,9 3,7 3,9 6,0 2,8 6,0 6,0 3,2 1,7 4,3 186 Harstad 4,2 4,2 1,9 1,9 3,9 1,6 3,2 5,5 5,7 4,8 3,0 3,9 3,2 211 Skjervøy 5,8 5,4 3,2 3,7 4,8 1,3 3,5 6,0 6,0 1,7 2,5 2,5 241 Nordreisa 3,1 3,7 1,1 1,6 2,7 5,7 4,0 5,3 6,0 4,2 1,4 4,1 4,6 251 Ibestad 5,1 5,1 4,2 4,5 2,7 2,4 5,4 5,4 6,0 6,0 1,0 1,7 1,7 281 Gratangen 3,4 3,5 3,7 3,9 2,0 6,0 3,8 6,0 6,0 2,1 1,7 3,8 Hvor mange flere gamle blir det i framtiden, og hva betyr det for tilbudet? Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og nye tilbud er i hovedsak basert på kommunens egne dekningsgrader per Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. 120

121 Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2013 Innbyggere år Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Behovet er basert på andelen år som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. Innbyggere år Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Behovet er basert på andelen 80 år og eldre som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. 121

122 Innbyggere 90 år og over Behov Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* heldøgns plass* Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Behovet er basert på andelen 80 år og eldre som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. NB! Nasjonale tall viser at behovet for tjenester er fire ganger større i gruppen 90+ enn år. Vi har ikke kommunevise tall for andel over 90 år som mottar tjenester. 122

123 Helse Teller 7,5 % av det samlete barometeret HELSE KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne Trend LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per innbyggere (15 % vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som andel av totalt antall plasser (5 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per innbyggere (15 %) HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbyggere under 5 år (10 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per innbyggere (10 %) 3,3 4,3 2,5 2,3 2, ,2 1,2 1,2 1,1 1, ,4 3,2 3,9 4, ,0 6,0 4,2 3,7 3, ,1 3,9 4,1 4,7 4, ,8 3,8 4,3 4, ,7 3,3 3,9 3,3 3, ,6 3,5 3,4 3,6 3, ,3 2,3 2,1 2,2 2, MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 3,6 3,5 3,5 3,6 3, FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging, kroner per innbygger - snitt siste fire år (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 1,5 1,6 1, Hva forteller tallene? Helseindikatoren vil utvikle seg videre de neste årene. Ikke alle nøkkeltall vil være kommunens direkte ansvar, men vil indikere utfordringer som kommunen må forholde seg til. To nye nøkkeltall er tatt med for å vurdere kommunens helsetilbud til de yngste. Nasjonalt har 91 prosent av alle barn helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoleår, mens 81 prosent av nyfødte har hatt hjemmebesøk innen to uker. Legedekningen blir gradvis bedre for hvert år (snittet i landet er nå 10,2 leger per innbyggere), og det er normalt 5 prosent ledig kapasitet på fastlegelisten. Nasjonalt ser vi også at netto utgifter til forebyggende arbeid øker betydelig. Legedekningen i Lenvik er godt over landsgjennomsnittet, og økte litt i fjor. Det er ingen ledig kapasitet på fastlegelisten, ifølge rapporteringen (1 prosent overbooket). Oppdaterte årsverkstall viser at dekningen av både helsesøster og psykiatrisk sykepleier ble litt mindre i fjor. Nivået er henholdsvis bra og litt over middels. Nesten alle barn har helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoleår, mens seks av sju nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Antall innleggelser på sykehus er litt under middels i Lenvik. Medisinbruken blant kommunens innbyggere ligger noe over middels, særlig hva gjelder hjerte- og karmedisiner. Kommunen har marginalt høyere netto utgifter til forebygging, men ligger lavt målt mot de beste. 123

124 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste HELSE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per innbyggere (15 % vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som andel av totalt antall plasser (5 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per innbyggere (15 %) HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbygger under 5 år (10 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per innbyggere (10 %) 13,3 16,2 11,6 11,0 12,5 20,7 21,0 21,9 21,8 22, ,6 6,1 8,5 6,6 6,3 13,5 13,5 14,7 14,1 13, MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging, kroner per innbygger - snitt siste tre år (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 90 Sunndal Møre og Romsdal 1,7 1,3 4,7 3,7 3,9 5,1 3,1 4,9 4,4 3,5 2,9 123 Vadsø Finnmark 2,7 1,2 4,5 2,9 3,1 5,2 3,1 3,7 2,5 4,2 3,8 127 Tysvær Rogaland 1,1 1,5 4,6 5,1 4,4 2,8 3,8 4,5 4,1 3,6 3,8 190 Fauske Nordland 2,2 1,0 4,3 3,8 4,7 3,5 1,9 3,9 4,0 3,1 3,6 206 Meløy Nordland 2,5 1,1 4,5 3,1 4,9 3,8 3,6 3,6 1,0 4,1 3,4 215 Tinn Telemark 2,4 1,2 1,0 3,9 5,2 3,3 3,5 4,5 4,8 3,2 4,3 241 Lenvik Troms 2,7 1,0 4,3 3,2 4,1 4,1 3,3 3,6 2,2 3,6 1,7 288 Alta Finnmark 2,5 1,2 3,3 4,7 1,1 2,4 2,5 4,3 3,0 3,3 4,2 338 Odda Hordaland 3,1 1,0 1,0 3,9 3,5 5,3 2,6 4,5 3,0 2,2 1,6 341 Sør-Varanger Finnmark 2,1 1,1 2,8 2,6 5,6 2,8 2,1 2,6 3,2 5,4 2,8 376 Kvinesdal Vest-Agder 1,9 1,2 2,2 2,8 4,7 2,7 2,3 3,8 4,4 1,0 3,0 395 Årdal Sogn og Fjordane 2,1 1,3 3,5 4,6 4,9 2,9 1,0 2,0 2,8 4,9 1,

125 De beste i fylket Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 32 Dyrøy 4,3 1,9 4,0 4,5 4,1 6,0 6,0 2,8 3,1 4,3 3,4 56 Bardu 3,1 1,2 4,3 4,5 3,0 3,7 2,7 4,9 5,4 6,0 3,3 60 Sørreisa 5,4 1,2 4,4 2,5 5,8 3,9 2,6 4,3 3,6 4,3 2,3 66 Karlsøy 4,3 3,3 3,6 3,5 4,7 5,1 4,2 4,2 2,0 4,9 2,5 80 Kvænangen 6,0 6,0 4,0 3,6 4,6 4,6 3,5 1,0 1,0 3,8 2,8 83 Salangen 4,4 1,3 4,3 1,8 4,6 6,0 1,0 4,7 3,9 4,5 1,8 111 Balsfjord 3,3 1,2 3,3 3,3 5,4 3,1 3,7 3,3 3,5 5,3 4,2 112 Torsken 6,0 4,2 1,0 5,0 6,0 3,1 1,0 1,0 4,2 2,1 164 Harstad 1,9 1,0 2,5 2,7 2,9 3,9 5,1 5,4 5,0 3,7 2,6 165 Tromsø 2,0 1,0 4,8 2,7 3,9 2,6 4,8 5,1 4,4 1,4 185 Målselv 3,8 1,0 5,1 2,7 4,6 4,2 1,6 3,7 1,8 4,8 1,9 214 Kvæfjord 2,6 1,2 1,0 1,0 6,0 5,5 6,0 3,9 4,1 3,9 1,2 224 Lyngen 4,1 1,4 2,4 2,9 4,2 6,0 5,1 1,0 1,4 4,9 1,8 229 Nordreisa 2,2 1,2 5,9 5,4 5,2 2,3 3,1 1,9 2,3 3,9 2,1 238 Kåfjord 4,6 5,4 2,3 4,1 3,1 1,0 4,3 2,4 3,3 4,9 1,4 125

126 Sosialhjelp Teller 5 % av det samlete barometeret SOSIALHJELP KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne Trend STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per uke (5 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) BOLIG: Andel av de som har kommunal bolig, som har hatt et midlertidig tilbud siste år (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 2,6 1,7 2,9 3,4 3, ,7 2,2 1,0 2,2 2, ,0 2,3 1,7 2,8 3, ,8 1,8 1,2 1, ,5 2,2 1,6 1,1 1, ,5 1,8 2,1 2,0 1, ,8 1,4 2,9 1,7 3, ,2 4,8 4,9 4,8 5, ,7 2,6 2,5 3,1 2, ,8 4,7 4,0 3,8 3, ,5 4,8 6, Hva forteller tallene? Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. Nasjonalt er tendensen innen sektoren negativ. Flere nøkkeltall tyder på at mange kommuner har større utfordringer her enn før. Andelen som går mer enn seks måneder på stønad øker og det er også en større andel som har sosialhjelp som hovedinntekt. I tillegg synker andelen som går på kvalifiseringsprogram, målt mot dem som går lenge på stønad. Stønadstiden for de under 25 år gikk ned i Lenvik i fjor. Andelen som går mer enn 6 måneder på stønad er nå middels. Nesten halvparten av dem som får stønad, har den som hovedinntekt. Ifølge tallene er det veldig få som får økonomisk rådgivning, særlig den gruppa som har sosialhjelp som hovedinntekt kan antakelig ha nytte av jevnlige økonomiråd. Kommunen bruker til en viss grad individuell plan som verktøy, men andelen som har dette synker for år til år. Er det ikke til nytte? Seks av ti som søkte om kommunal bolig i fjor, fikk søknaden innvilget. Andelen er litt lavere enn tidligere. Vi har ikke tall for om kommunen brukte midlertidige løsninger som en del av boligtilbudet i fjor. 126

127 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste SOSIALHJELP KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per uke (5 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) 4,4 5,0 4,1 3,7 3,3 2,1 2,0 1,8 2,0 1,9 4,7 5,1 5,9 4,9 5,0 2,3 2,2 2,2 2,2 2, ,0 36,0 36,0 36,0 36,0 40,0 38,0 38,0 38,0 37, BOLIG: Andel av de som har kommunal bolig, som har hatt et midlertidig tilbud siste år (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. 127

128 De beste i kommunegruppa De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 41 Kvinesdal Vest-Agder 4,6 4,3 5,6 5,7 3,2 2,6 3,5 5,1 2,4 4,9 106 Tinn Telemark 3,4 3,4 3,8 3,2 3,1 1,9 4,1 6,0 3,0 6,0 145 Årdal Sogn og Fjordane 3,0 2,5 3,1 2,6 5,6 2,7 4,5 6,0 1,0 168 Sør-Varanger Finnmark 4,0 3,8 4,8 2,4 1,4 2,4 2,8 4,7 2,6 196 Alta Finnmark 4,0 3,6 4,3 2,9 1,5 1,6 6,0 4,2 1,1 2,9 231 Fauske Nordland 3,7 3,9 4,4 1,4 1,0 3,6 6,0 2,7 3,7 1,0 237 Lenvik Troms 3,9 2,0 3,0 1,2 1,2 3,6 5,1 2,7 3,3 254 Sunndal Møre og Romsdal 2,8 2,7 3,1 1,0 1,3 2,9 5,1 6,0 1,0 4,5 337 Meløy Nordland 1,0 1,0 1,3 1,2 1,3 2,4 3,3 5,9 3,9 343 Odda Hordaland 1,9 1,6 1,5 1,0 3,6 1,3 1,6 6,0 3,0 4,8 1,0 357 Vadsø Finnmark 1,0 1,1 1,0 1,1 1,9 2,7 1,9 6,0 3,1 4,9 1,0 364 Tysvær Rogaland 2,1 1,8 1,9 1,0 1,1 1,5 1,7 6,0 3,1 2,1 1,

129 Barnevern Teller 10 % av det samlete barometeret BARNEVERN KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne Trend FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetj., pr innb 1-5 år (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 5,6 5,8 5,1 5,5 2, ,5 6,0 5,7 5,8 5, ,9 5,4 5,9 5,5 4, ,1 5,3 5,6 5, ,7 2,7 3,3 4,2 3, ,0 1,9 2,1 1,7 1, ,5 3,0 2,6 2,9 3, ,8 2, INTERNKONTROLL: Innført (5 %) 6,0 6,0 6,0 6, Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Hva forteller tallene? Andelen fristbrudd er klart viktigst; nasjonalt har denne andelen vært konstant de siste årene, med et lite unntak for 2012 andelen fristbrudd økte igjen i fjor. Vi kjenner dessverre ikke gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan men også dette nøkkeltallet ble dårligere i fjor. Nye årsverk i barnevernet gir fortsatt en klart bedre bemanning i sektoren i mer enn seks av ti kommuner ble bemanningen bedre i fjor. Et nytt nøkkeltall i barometeret som måler produktiviteten i saksbehandlingen, viser også en negativ utvikling. Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. Nesten halvparten av sakene tok mer enn tre måneder å behandle i fjor, hvorfor har statistikken nå blitt s så veldig mye dårligere? Det har blitt flere årsverk målt mot antall mindreårige i kommunen, men effektiviteten i saksbehandlingen har gått ned. Andelen barn i barnevernet med utarbeidet plan har også falt det siste året, men er litt bedre enn landsgjennomsnittet (79 prosent). Oppdaterte data viser at andelen saker med tiltak i hjemmet er ganske stabil over tid, på et middels nivå. 129

130 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste BARNEVERN KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetj., pr innb 1-5 år (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) ,9 3,3 3,5 3,9 4,4 5,8 5,6 6,2 6,7 6,7 12,8 8,7 15,5 20,0 INTERNKONTROLL: Innført (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 92 Alta Finnmark 4,6 4,8 5,0 5,8 3,8 1,0 2,5 6,0 6,0 94 Kvinesdal Vest-Agder 5,1 4,7 5,8 5,4 1,8 3,2 2,1 6,0 6,0 135 Fauske Nordland 3,4 3,2 5,2 3,3 2,6 3,2 5,6 1,7 6,0 141 Sunndal Møre og Romsdal 4,8 3,8 2,7 4,0 6,0 3,9 2,2 3,2 6,0 159 Lenvik Troms 2,7 5,0 4,6 5,6 3,9 1,9 3,3 2,4 6,0 197 Tinn Telemark 4,7 4,6 1,0 2,9 4,1 3,7 2,5 3,0 6,0 340 Odda Hordaland 3,3 2,3 2,0 3,1 4,1 4,5 2,2 1,3 6,0 375 Vadsø Finnmark 3,0 1,5 1,0 1,0 5,9 2,7 3,5 3,4 1,0 378 Årdal Sogn og Fjordane 3,1 2,1 5,5 4,2 1,3 1,9 1,5 2,6 6,0 389 Meløy Nordland 1,0 1,0 1,0 1,0 3,9 5,1 3,4 2,2 6,0 399 Sør-Varanger Finnmark 2,2 2,4 3,7 3,6 1,0 1,8 2,3 4,0 1,0 402 Tysvær Rogaland 1,6 2,1 2,8 4,2 3,1 1,2 2,4 3,3 1,

131 De beste i fylket Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 14 Karlsøy 4,7 4,8 4,3 4,5 4,7 4,6 5,3 1,8 6,0 33 Harstad 5,4 5,8 4,7 5,0 1,8 1,5 5,3 1,1 6,0 36 Ibestad 6,0 5,0 2,7 3,0 1,4 6,0 1,2 6,0 47 Kåfjord 4,2 3,3 2,7 3,0 5,9 5,6 4,0 6,0 52 Kvæfjord 4,7 3,1 2,5 4,3 5,3 3,5 6,0 1,0 6,0 54 Bardu 4,6 4,0 4,5 5,0 4,2 2,6 4,9 1,7 6,0 100 Torsken 4,5 5,9 4,9 6,0 1,0 2,3 6,0 125 Sørreisa 3,5 4,1 1,0 3,0 4,2 2,5 6,0 2,2 6,0 145 Dyrøy 2,8 4,6 1,0 2,0 4,1 6,0 1,0 6,0 147 Tranøy 6,0 4,9 5,0 1,0 4,2 2,0 6,0 153 Tromsø 4,4 4,8 3,7 5,1 3,2 1,8 3,3 1,5 6,0 154 Balsfjord 4,6 4,8 1,4 3,5 4,8 2,7 2,3 6,0 6,0 156 Salangen 2,1 3,3 3,6 4,7 3,8 5,5 6,0 1,0 1,0 159 Lenvik 2,7 5,0 4,6 5,6 3,9 1,9 3,3 2,4 6,0 175 Storfjord 3,9 2,9 3,4 3,1 3,2 3,1 5,4 2,3 6,0 Hvor mange barn er omfattet av barnevernet, målt mot resten av landet? Nøkkeltallet er ikke tillagt vekt i Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak kan bety en sviktende tjeneste eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte. Denne oversikten er kun ment for å gi informasjon om hvor kommunen ligger målt mot landet for øvrig og hvordan utviklingen er fra år til år. Andel barn med barneverntiltak År Kommunen Endring Landet Endring ,2 4, ,9 0,7 4,5 0, ,7-0,2 4,7 0, ,0 1,3 4,8 0, ,6-0,4 4,8 0,0 Andel undersøkelser som fører til tiltak År Kommunen Endring Landet Endring ,2 50, ,3 4,1 48,7-1, ,7-14,6 47,8-0, ,9 23,2 47,3-0, ,8-28,1 43,0-4,3 131

132 132

133 Kommunens investering i kulturtiltak er fundert på erkjennelsen av at oppbygging av det velfungerende lokale fellesskap ikke kan skje uten at den kulturelle infrastruktur utvikles parallelt med den øvrige samfunnsstruktur av økonomisk, sosial og kommunikasjonsmessig karakter. Folk som aktiviseres i ulike kulturtiltak, skaper engasjement i lokalmiljøet, noe som i sin tur fremmer samfunnsutvikling og bidrar positivt i skapelsen av gjengse borgere. Spesielt viktig er det å gi barn og unge en rolle der ledertalentet pirres og utvikles, i individets og samfunnets felles interesse. Kommunen skal være en faglig tilrettelegger og samarbeidspart overfor frivillighetens behov knyttet til lokale/regionale og nasjonale støtteordninger. Eksempelvis spillemiddelordningen, stipendsøknader, kulturmidler etc., herunder saksbehandling og delegerte vedtak. Det frivillige idretts- og kulturlivet trenger gode og stabile vilkår for sine tilbud. Det er avgjørende at Lenvik kommune fortsetter å stimulere frivilligheten i forhold til utbyggingsplaner, driftstilskudd og kompetent saksbehandling. Kommunen skal være en pådriver for å skape gode arenaer for barns og ungdoms utfoldelse innen kulturlivet, gjennom å tilrettelegge for, og skape nye arenaer for utøvelse av kunst og kultur. Herunder nevnes spesielt UKM, etablering av galleri samt prøve å skape økonomiske støtteordninger/stipender for ungdom som spesielt utmerker seg innen kultur og idrett. De siste årene har vært preget av reduserte økonomiske rammer, med tilhørende nedskalering av tjenestetilbud. Deler av kulturavdelingens økonomi er knyttet til egeninntjening, noe som fører til sårbarhet ved lavt publikumsbesøk og færre brukere av tjenestene. Med bakgrunn i de nevnte økonomiske reduksjoner er stillingen som ungdomsleder avviklet. Øvrige stillinger som jobber direkte med primærforebyggende tiltak som utekontakt og barnebyutvikler, er vakante. Dette skaper betydelige utfordringer i forhold til å oppnå direkte kontakt med ungdom, både i forhold til dialog og avklaringer knyttet til politiske spørsmål og praktiske spørsmål i forbindelse med ulike arrangementer og forebyggende tiltak rettet mot målgruppen. For avdelingen er det overordnede fokuset å stabilisere tjenestenivået. Og å unngå ytterligere reduksjoner. Området består av tjenestene: Bibliotek Folkehelsekoordinator Fritidskontor Kino Kulturadministrasjon Kulturhus Kulturskole Utekontakt Kultur og idrett 133

134 Utviklingsmål for kultur og idrett, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel Når vi skaper skapes vi Mål Suksessfaktorer Resultat 2018 Samfunn Tjenester Gode rammevilkår for frivillige lag og foreninger God folkehelse Flere steder der barn og unge kan utfolde seg innen kulturfeltet Brukeren i sentrum Bidra til å utvikle gode og moderne løsninger Stabilisering og om mulig økning av økonomiske virkemidler til lag og foreninger Støtte opp om, og bidra til utviklingstiltak i samsvar med kommunale planer og øvrige offentlige insentiver Videreutvikling av populære lavterskel aktivitetstiltak gjennom frisklivssentralen, kino, kulturhus, bibliotek og øvrige tilbud Tilrettelegge for barn og unges muligheter til å eksponere egen og andres aktivitet og utvikling innen kunst- og kulturfeltet Yte tjenester i samsvar med lov-, og planverk Strekke seg langt i å tilfredsstille krav og ønsker til de ulike samarbeidspartene Ta i bruk moderne teknologi overfor brukere og samarbeidspartnere Flere, og moderniserte anlegg til idrett og friluftstiltak Positiv utvikling i forhold til målbare folkehelseindikatorer frem mot 2017 Nye arenaer for barn og unge innen workshop og talentutvikling knyttet til scene- og kulturfeltet Brukertilfredshet over landsgjennomsnittet Organisasjon Stabilt nærvær Motiverte og myndig-gjorte medarbeidere Tydelig og motiverende ledelse Konkurransedyktig lønns-, og arbeidsvilkår Positive og stolte ansatte er gode ambassadører Fleksible arbeidstidsordninger Nærvær på 92 % eller mer Medarbeidertilfredshet, over landsgjennomsnittet Økonomi Stabilisere og om mulig øke den økonomiske innsatsen innen virksomhetsområdet kultur og idrett Stipendordninger for ungdom Stabile rammevilkår, og tydelig politisk og administrativ prioritering Avsette egenfinansieringsmidler som kan knyttes til ulike prosjekter med krav om egenfinansiering Netto driftsutgifter kultur, i % av kommunens totale netto driftsutgifter. Økning fra 3,0 % (2013) til 3,4 % Flere prosjekter innen kulturfeltet, med solid forankring i eksterne støtteordninger Kulturstipend for ungdom Idrettsstipend for ungdom 134

135 Samfunn Antall elever i kulturskolen, per Antall elever på venteliste, kulturskolen, Per Frie midler, fordeling til lag og foreninger (anleggs-, og kulturmidler) Styringskort kultur og idrett Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Mål Tjenester / Brukere Brukertilfredshet, kulturskolen jfr. brukerundersøkelse til foreldre Antall kulturhusforestillinger, per Publikumsantall, kulturhusforestillinger, per Antall kinoforestillinger, per Publikumsantall, kinoforestillinger, per Brukertilfredshet, biblioteket jfr. brukerundersøkelse Organisasjon Nærvær, målt i %, (92,8 %, 2011) Stolthet over egen arbeidsplass, jfr. medarbeiderundersøkelse Overordnet ledelse, tydelig i f.h.t. retning og mål, jfr. medarbeiderundersøkelse Alt i alt fornøydhet med egen leder, jfr. medarbeiderundersøkelse Økonomi Avvik budsjett/regnskap Ansvarene Netto driftsutgifter kultur, i % av kommunens totale netto driftsutgifter, jfr. Budsjettskjema 1B (opprinnelig budsjett). Ingen 5,0 5,2 5,2 5,2 5,2 måling Ingen måling Ingen måling 5,1 5,1 5,1 5,1 92, ,5 4,8 4,9 4,9 4,9 4,9 3,9 3,9 4,2 4,2 4,2 4,2 5,0 5,3 4,8 4,8 4,8 4, ,0 % +2,0 % +2,0 % +2,0 % (+6,05 %) 3,03 2,88 3,2 3,4 3,5 3,5 135

136 Nøkkeltall kultur og idrett Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Tjenester / Brukere Antall elever i kulturskolen, per Andel elever i kulturskolen, i % av antall 13,7 12,1 7,9 barn i grunnskolealder (6-15 år) Bokutlån fra folkebibliotek, per innbygger 2,4 2,1 1,5 Barnelitteratur per innbygger 0-13 år 6,6 5,2 4,4 Publikumsantall, Kino Besøk per kinoforestilling, gjennomsnitt Organisasjon Nærvær (prosent) 92,8 88,5 92,4 Økonomi Avvik budsjett/regnskap Ansvarene (+1,51 %) (+5,16 %) (+6,05 %) Netto driftsutgifter til kultur i prosent av 3,2 3,0 3,6 kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til kino, per innbygger Netto driftsutgifter til kulturskole, per innbygger Netto driftsutgifter til idrett, per innbygger

137 Årsverksutvikling kultur og idrett Årsverk Årsverk Årsverk Ansvar pr pr pr Bibliotek 4,40 4,40 4,40 Ungdomssenter 1,62 1,62 1,62 Utekontakt 1,00 1,00 1,00 Fritidskontor 1,10 1,10 1,10 Folkehelsekoordinator/Frisklivssentral 1,00 1,40 1,40 Kulturkonsulent 1,00 1,00 1,00 Kulturskole 7,08 7,78 7,78 Kulturhus 3,03 3,03 3,03 Kino 1,80 1,80 1,80 SUM 22,03 23,13 23,13 Kultur Teller 2,5 % av det samlete barometeret KULTUR KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne Trend PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (20 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) FORMIDLING: Sysselsatte innen kulturformidling, pr innb (fra Telemarksforskning) (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) 2,7 2,8 2,5 2,3 3, ,3 2,8 2,9 3,3 2, ,2 3,3 3,4 4,0 3, ,0 2, ,7 1,1 1,7 1,0 3, ,4 2,3 1,8 1,7 1, BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 2,4 2,3 2,3 2,1 2, KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 3,1 3,3 3,7 3,4 3, MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 1,6 1,7 1,4 1,5 1, ,7 1, ,8 2,6 2,3 2, Hva forteller tallene? Andelen av budsjettet som går til kultur er viktigst. Innen kultur er det en særlig sterk sammenheng mellom hvor store inntekter kommunen har, og hvor mye penger som brukes på forskjellige tilbud. Særlig bibliotektallene er svake nasjonalt nå: Besøket faller, utlånet 137

138 faller og pengebruken faller. Korrigert for lønns- og prisvekst brukte seks av ti kommuner mindre på bibliotek i fjor. Besøket har faktisk falt med over 20 prosent fra 2009 til i fjor og fallet har aldri vært så stort som i fjor. Vi har i år supplert med to nøkkeltall hentet fra Norsk kulturindeks til Telemarksforsking. Tall herfra viser at timetallet i kulturskolen faller i tre av fire kommuner. Pengebruken til kultur holder imidlertid stand: Sektoren får fortsatt 3,8 prosent av de totale driftsutgiftene i kommunen. Det er særlig idrettsanlegg og kulturbygg som får en større andel av potten enn tidligere. 3,6 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i fjor, det er en klart høyere andel enn året før. Målt i netto utgifter per innbygger er det ingen av de tre kategoriene vi har tatt med, som skiller seg spesielt ut. Men biblioteket har ifølge tallene tre ganger så høye netto driftsutgifter som året før, hvilket kan tyde på feilrapportering i 2012 (2013-barometeret). Besøket på biblioteket økte klart i fjor, samtidig som utlånet falt med over 30 prosent per innbygger, ifølge statistikken. Det er en veldig sjelden kombinasjon, er tallene riktige? Nesten ingen elever går på musikk- og kulturskole,kan det være riktig? Ifølge Norsk kulturindeks ble det færre timer per elev i fjor. Kommunens rapporterte tall målt mot de beste KULTUR KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (20 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) FORMIDLING: Sysselsatte innen kulturformidling, pr innb (fra Telemarksforskning) (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) 3,5 3,6 3,2 3,0 3,6 6,7 6,8 6,6 6,5 6, ,3 4,1 3,3 3,1 2,1 9,7 9,9 9,8 9,5 9,3 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 3,3 3,2 3,2 2,7 3,5 8,7 8,8 9,0 8,9 8,9 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 1,7 1,6 1,9 2,1 1,9 4,1 3,3 3,6 4,3 4,2 MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert ,0 1,5 9,0 8,2 3,3 3,1 3,1 3, Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. 138

139 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 14 Tinn Telemark 6,0 6,0 4,7 4,6 4,5 5,0 2,6 3,5 3,7 2,7 1,9 28 Odda Hordaland 6,0 4,1 4,0 4,0 4,8 3,4 4,7 3,0 2,6 3,1 1,2 29 Vadsø Finnmark 4,2 4,2 3,2 4,8 5,4 3,6 4,9 3,1 2,9 2,4 6,0 47 Sør-Varanger Finnmark 4,9 6,0 3,4 3,0 4,0 3,4 3,4 3,8 2,6 3,3 1,3 49 Sunndal Møre og Romsdal 5,2 4,8 3,5 2,9 4,2 2,4 3,1 3,6 4,1 2,9 1,9 106 Årdal Sogn og Fjordane 4,4 1,2 2,5 1,7 3,2 2,5 5,8 3,0 5,0 3,1 1,4 140 Alta Finnmark 3,6 3,9 3,5 2,4 2,9 1,8 3,6 4,1 2,0 1,4 2,5 153 Tysvær Rogaland 3,8 3,5 2,8 1,6 2,3 3,5 4,3 3,1 2,2 1,9 1,6 194 Kvinesdal Vest-Agder 3,3 4,3 3,0 1,6 1,9 3,8 2,7 3,9 1,6 1,6 1,4 229 Lenvik Troms 3,2 2,9 3,7 2,3 3,8 1,1 2,6 3,2 1,0 1,6 2,1 253 Fauske Nordland 3,0 1,6 3,3 2,2 2,2 3,1 3,0 1,6 1,5 1,6 270 Meløy Nordland 2,6 5,1 2,0 1,7 2,7 1,6 1,9 2,1 1,5 3,2 1, De beste i fylket Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 38 Kåfjord 3,0 1,8 5,1 4,4 3,8 3,4 5,6 6,0 6,0 2,2 84 Tromsø 4,2 3,7 3,7 3,4 1,7 3,2 5,2 6,0 2,4 1,7 1,6 88 Ibestad 3,7 1,0 3,8 2,0 4,5 2,1 2,2 1,4 6,0 5,6 3,6 93 Dyrøy 3,4 3,5 6,0 1,7 4,4 1,6 1,6 1,1 4,0 3,3 3,4 123 Lavangen 2,5 2,6 2,4 1,2 2,3 4,6 2,3 4,5 6,0 126 Lyngen 2,5 2,5 4,3 1,7 3,5 2,9 2,9 2,6 2,6 6,0 128 Berg 2,7 1,7 5,1 2,0 2,4 1,1 4,3 1,3 4,6 6,0 173 Harstad 4,0 1,5 3,9 2,7 1,9 2,5 3,3 4,0 2,3 1,6 2,1 188 Målselv 3,0 2,5 1,1 3,1 2,6 3,6 5,1 6,0 1,8 1,7 1,0 189 Storfjord 3,5 1,5 3,1 3,5 2,2 1,5 1,2 1,1 4,1 4,7 2,6 208 Nordreisa 2,3 3,1 2,7 3,8 3,5 3,1 2,1 1,8 1,3 2,7 217 Skjervøy 2,7 1,3 1,9 1,7 3,5 3,4 3,7 2,2 3,4 2,8 221 Bardu 4,2 3,2 3,0 1,8 1,3 1,0 3,8 1,9 3,6 1,1 223 Salangen 4,6 2,4 1,8 1,6 1,2 3,0 2,2 2,1 2,6 1,5 229 Lenvik 3,2 2,9 3,7 2,3 3,8 1,1 2,6 3,2 1,0 1,6 2,1 139

140 Teknisk sektor Organisatorisk har Teknisk sektor frem til nå bestått av to virksomheter. Det er nå vedtatt å slå sammen de to tidligere virksomhetene Plan- og utviklingsenheten (Pl&U) og Tekniske tjenester (TT) til en virksomhet, med en felles ledelse og med planlagt virkningsdato fra Den nye virksomheten, som heter Teknisk sektor, har aktiviteter og er til stede i hele kommunen. Kontorsteder er på rådhuset og i Olderhamna. Overordnede målsettinger Overordnet mål for teknisk sektor er utvikling av en sektor som er serviceorientert, og som har fokus på effektivitet og kvalitet. Eksempler på brukere av sektorens tjenester er næringsliv, boligbyggere, grunneiere, brukere av kommunale bygninger med videre. Andre overordnede målsettinger for sektorens forvaltning og utviklingsarbeid er; God økonomistyring Fokus på, og utvikling av kjerneoppgavene Kvalitetsutvikling og internkontroll i alle deler av virksomheten Styrking av fagmiljøet Effektivisering gjennom IKT-baserte verktøy God arealutnyttelse av kommunal bygningsmasse Planlegging i henhold til kommunale vedtak og rammer. Oppfølging av vedtatte tiltak i kommuneplanens samfunnsdel jfr. trafikksikkerhet, el-bil, miljøfyrtårn, klima- og energiplanlegging. Teknisk sektor har ansvaret for følgende fagområder; Planlegging, byggesak og miljø Geodata (oppmåling, matrikkelforvaltning og kommunaltekniske gebyrer) Landbruk og naturforvaltning Kommunal bygnings- og eiendomsforvaltning Vei, parkering og grøntstruktur Vann, avløp og renovasjon Brann og feiing Kommunaltekniske prosjekter 140

141 Utviklingsmål for Teknisk sektor, perioden Visjon Overordnet mål Sammen skaper vi tiltak og trivsel God service og god kvalitet på tjenestene Mål Suksessfaktorer Resultat 2018 Samfunn Effektiv planlegging, drift og vedlikehold innenfor fastsatte rammer God kommunal planlegging innenfor sentrale samfunnsområder (planlegging generelt, næringsplanlegging, boligforsyning, sentrumsutv. mv.) Dyktig forvaltning og god myndighetsutøvelse Effektiv utnyttelse og utvikling av kommunale eiendommer og kommunal infrastruktur Effektiv planlegging, forvaltning, drift og vedlikehold Kommunal eiendomsforvaltning tilpasset behovet i kommunen Tjenester Moderne og brukertilpassede tjenester God informasjon om tjenestene som teknisk sektor har ansvar for. Aktiv dialog med innbyggere og brukere Utarbeide og implementere et kvalitetssystem og tjenestebeskrivelser Økt bruk av teknologiske løsninger Brukertilfredshet over landsgjennomsnittet Aktiv bruk av IKT- verktøy innenfor hele virksomheten Organisasjon Godt arbeidsmiljø Tydelig ledelse Gode utviklings- og opplæringsordninger Konkurransedyktig lønns- og arbeidsforhold Positive, myndiggjorte og motiverte ansatte Godt samarbeid internt og eksternt Nærværet høyere enn 92 % Medarbeidertilfredshet over landsgjennomsnittet Økonomi Drift og utbygging innenfor godkjente økonomiske rammer Tjenestetilbud som er tilpasset de økonomiske rammene Økonomisk balanse, som følge av god totaloversikt og god organisering Netto drift i samsvar med vedtatte budsjett God dokumentasjon av selvkostområdene. 141

142 Result at 2013 Result at 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Mål 2018 Samfunn Brukerundersøkelse byggesak 3,9 4,0 4,1 Brukerundersøkelse VA 4,6 4,7 4,8 Tjenester / Brukere Snitt vannforbruk pr. tilknyttet innbygger Styringskort Teknisk sektor Vannlekkasje pr. meter ledning pr. år 6, Andel fornyet vannl.nett siste 3 år 0,159 1,0 1,5 2,0 2,5 Beregnet snittalder for vannledningsnett Andel fornyet ledningsnett siste 3 år, 195 1,0 1,2 1,4 1,5 avløp/ spillvann Beregnet snittalder for spillvannsnett Husholdningsavfall pr. innbygger Andel husholdningsavfall utsortert Saksbehandlingstid, reguleringsplaner Saksbeh.tid oppmålingsforretning : Andel bygges. med overskredet frist Behandlingstid, ett-trinns søknader Behandlingstid, rammesøknader Behandlingstid, enkle tiltak Organisasjon Nærvær, Pl&U i % 94, Nærvær, TT i % 91, Medarbeidertilfredshet, Pl&U 4,5 4,7 4,7 4,7 4,7 4,7 Medarbeidertilfredshet, TT 4,3 4,2 4,5 4,7 4,7 4,7 Økonomi Forbruk i %, Pl&U Forbruk i %, TT 105, Selvkostgrad VAR, i % Dekningsgrad byggesaksbeh., i % Dekningsgrad kart og oppm., i %

143 Nøkkeltall teknisk sektor Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Samfunn Brukerundersøkelse byggesak 4,2 Brukerundersøkelse VA 4,6 Tjenester / Brukere Andel av befolkningen knyttet til kommunalt vann 58,8 58,0 57,5 i % Vannleveranse på kommunalt distribusjonsnett, liter Snitt vannforbruk pr. tilknyttet innbygger Vannlekkasje pr. meter ledning pr. år 5,4 : 6,6 Andel fornyet vannledningsnett siste 3 år 0,060 0,072 0,159 Andel av befolkningen knyttet til kommunalt avløp 48,5 48,9 48,9 i % Andel fornyet ledningsnett siste 3 år, spillvann Beregnet snittalder for spillvannsnett Husholdningsavfall pr. innbygger Andel husholdningsavfall utsortert Kommunale veier og gater, antall km Andel kommunale veier og gater uten fast dekke, i % Antall lyspunkter langs kom. veier og gater Antall A-objekter, som har fått tilsyn Antall boligbranner pr.1000 innb. 0,44 0,87 0,61 Antall piper feiet Samlet areal på formålsbyggene kommunen eier i 7,2 7,1 7,1 m2 pr. innbygger Jordbruksareal i drift, daa Andel søknader om motorferdsel innvilget Saksbehandlingstid reguleringsplaner Saksbehandlingstid oppmålingsforretning : Andel byggesaker med overskredet frist Behandlingstid, ett-trinns søknader Behandlingstid, rammesøknader Behandlingstid, enkle tiltak : Organisasjon Sykefravær, Pl&U i % 5,7 10,6 5,9 Sykefravær, TT i % 9,5 6,7 8,4 Medarbeidertilfredshet, Pl&U 4,1 4,5 Medarbeidertilfredshet, TT 4,3 4,5 Økonomi Forbruk i %, Pl&U Forbruk i %, TT Årsgebyr for vannforsyning, kr Årsgebyr for avløpsforsyning, kr Årsgebyr for avfallstjenesten, kr Årsgebyr for septiktømming, kr Årsgebyr for feiing og tilsyn, kr Kommunale energikostnader, pr. innb Netto driftsutg. til bygge- og delingsbeh. pr. innb

144 Ansvar Årsverksutvikling teknisk sektor Årsverk pr Årsverk pr Årsverk pr Plan- og utviklingsenheten 15100, Administrasjon 1,5 1,5 1, , Geodata 2,0 6,0 5, , Plan, byggesak mv. 12,4 7,4 7, , Landbruk og naturforvaltning 2,0 2,0 2, , Næring 1,0 1,0 2, , Prosjekter 0,0 0,0 0,5 Sum Plan- og utviklingsenheten 18,9 17,9 18,8 Tekniske tjenester 61100, Adm. B&E 4,0 4,0 4, , Renhold 35,5 35,5 35, , Adm. bygninger 1,0 1,0 1, , Skoler 9,0 8,0 8, , Barnehager 1,0 1,0 1, , Kommunale boliger 3,0 3,0 3, , Helsebygninger 3,0 4,0 2, , Kulturbygninger 1,0 1,0 1, , Tekniske bygninger 1,0 1,0 1, , Adm. TD 0,5 0,0 0, , Kommunale veier 2,2 2,2 2, , Parker og friluftsanlegg 1,0 1,0 1, , Kirkegårder 1,0 1,0 1, , Brannberedskap 3,0 3,0 3, , Brannberedskap (mannskaper) 7,3 6,3 6, , Feiervesen 2,5 2,5 2, , Vannforsyning 4,2 4,2 4, , Avløp og rensing 2,4 2,4 2, , Renovasjon 0,3 0,3 1, , Parkeringstiltak 2,8 2,8 3,5 Sum Tekniske tjenester 85,7 84,2 85,4 Sum Teknisk sektor 104,6 102,1 104,2 144

145 Nærmiljø, klima og energi Teller 2,5 % av det samlete barometeret NÆRMILJØ, KLIMA OG ENERGI KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne Trend ENERGIKOSTNADER: Per kvadratmeter bygg (20 % vekt innen sektoren) BYGGAREAL: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (10 %) DISPENSASJON: Andel søknader om nybygg i strandsonen innvilget, minus erstatningsbygg (10 %) KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp (10 %) REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20 %) MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar (10 %) TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (10 %) SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte løyper (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 4,5 4,1 3,7 2,7 3, ,5 3,4 3,5 4,0 3, ,2 1,0 1,0 1,0 1, ,0 6,0 6,0 6,0 6, ,0 1,0 1,0 1,2 1, ,0 1,0 1,0 1, ,4 1,4 1,3 1, ,0 3,0 2,9 2,9 2, Hva forteller tallene? Indikatoren er svært lavt vektet, delvis fordi vi er usikre på kvaliteten på tallene og fordi det er en klar mangel på gode, nasjonale nøkkeltall innen sektoren. For eksempel finnes ikke kommunebaserte tall for klimagassutslipp. Energikostnader og effektiv bygging kan ses som en indikator på den energibelastningen kommunen står for. I utgangspunktet må det være bra å ha effektive bygg med lave kostnader per kvadratmeter. Nasjonalt økte energikostnadene med rundt 1 prosent det siste året, målt per kvadratmeter. For øvrig har vi stort sett samlet nøkkeltall som gir et bilde på muligheten for aktivt fritid. Geografi vil ha mye å si for flere av disse nøkkeltallene, som for eksempel for skiløyper. En del kommuner som har gang- og sykkelsti langs riksvei, som er Statens veivesens ansvar, vil også ha et bedre tilbud av gang- og sykkelveier enn det som framkommer av disse tallene. Leke- og rekreasjonsarealer i tettsteder kan gi et bilde på hvorvidt kommunen prioriterer "grønne lunger" og tilgangen til friområder der hvor folk bor. Andel innvilgete dispensasjoner i strandsonen kan si noe om kommunens vilje til å bryte de rikspolitiske retningslinjene. Vi holder erstatningsbygg utenom regnestykket. 145

146 Kommunens rapporterte tall målt mot de beste NÆRMILJØ, KLIMA OG ENERGI KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB ENERGIKOSTNADER: Per kvadratmeter bygg (20 % vekt innen sektoren) BYGGAREAL: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (10 %) DISPENSASJON: Andel søknader om nybygg i strandsonen innvilget, minus erstatningsbygg (10 %) KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp (10 %) REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20 %) MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar (10 %) TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (10 %) ,6 7,6 7,4 7,1 7,1 3,7 3,7 3,7 3,8 3, SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte løyper (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 21 Alta Finnmark 4,0 5,3 2,0 6,0 6,0 1,1 1,9 60 Odda Hordaland 4,5 3,1 6,0 2,0 6,0 1,4 1,8 208 Årdal Sogn og Fjordane 1,4 3,3 6,0 4,4 2,7 1,5 2,0 238 Sunndal Møre og Romsdal 4,7 4,1 6,0 1,3 1,6 1,3 1,3 272 Kvinesdal Vest-Agder 4,7 3,0 6,0 1,5 1,2 1,7 1,5 294 Lenvik Troms 3,3 3,8 1,0 6,0 1,2 1,1 1,7 2,5 297 Fauske Nordland 3,5 5,1 1,0 1,3 1,0 1,4 1,9 301 Sør-Varanger Finnmark 3,3 3,7 1,0 6,0 1,1 1,6 1,2 1,1 304 Meløy Nordland 2,9 4,1 1,0 6,0 1,5 1,0 1,2 1, Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). 146

147 De beste i fylket Plass Kommune MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 47 Sørreisa 3,2 4,5 6,0 1,3 6,0 1,0 2,6 133 Storfjord 3,8 4,1 6,0 2,4 3,3 2,1 1,2 142 Tromsø 2,8 5,7 1,7 1,0 1,8 5,3 1,0 3,1 144 Tranøy 4,1 4,3 1,0 6,0 1,0 6,0 2,1 186 Balsfjord 1,7 5,3 1,0 6,0 2,5 1,2 1,6 198 Kvænangen 1,2 3,7 1,0 6,0 1,5 209 Harstad 2,9 4,8 1,0 6,0 1,0 1,1 2,1 246 Kåfjord 1,5 4,0 1,0 1,0 3,7 249 Målselv 2,8 4,1 6,0 1,0 1,1 1,8 250 Salangen 2,5 3,6 1,0 2,8 1,3 262 Nordreisa 3,2 3,8 1,2 3,0 1,1 2,2 278 Bardu 2,2 3,2 1,0 1,9 4,1 2,4 1,5 290 Kvæfjord 2,1 3,9 1,5 1,0 1,1 1,6 293 Lyngen 4,5 3,8 1,0 1,0 1,7 1,7 294 Lenvik 3,3 3,8 1,0 6,0 1,2 1,1 1,7 2,5 Vann, avløp og renovasjon Teller 2,5 % av det samlete barometeret VANN, AVLØP OG RENOVASJON KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne Trend HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15 % vekt innen sektoren) AVFALLSSORTERING: Andel husholdningsavfall utsortert (10 %) VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) 5,2 2,8 5,6 6,0 5, ,0 4,7 3,2 1,6 3, ,9 4,7 5, VANNLEKKASJE: Per meter ledning per år (20 %) 4,1 4,0 3, FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste fem år (5 %) FORNYING: Andel fornyet ledningsnett siste fem år, avløp (5 %) ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett (10 %) 1,4 1,3 1,1 1,2 1, ,4 1,4 1,2 1,3 2, ,9 3,7 5,4 3,5 3, ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (10 %) 5,6 6,0 6,0 5,7 5, GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 1,8 2,8 3,6 3,6 3, Hva forteller tallene? Sektoren er lavt vektet i det samlete barometeret. Nøkkeltallene skal gi et inntrykk av tilstanden innenfor de viktigste selvkostområdene. I likhet med andre lavt vektete sektorer, er det til dels mangel på data fra kommunene. De som ikke har rapportert får karakteren 3,5 i tabellene. Hvis årsgebyrene er høye, lite avfall blir sortert, lekkasjene er mange og ledningsnettet ikke blir fornyet, vil det gi et bilde av at kommunen kan forbedre seg. For de fleste vil selvsagt bildet være langt mer nyansert enn som så. 147

148 Nasjonalt var det mer avfall i 2013 (2014-barometeret), mens andelen utsortert avfall var konstant. Innen avløp falt utskiftingstakten på spilledningsnettet noe, det samme var tilfellet for vannledningsnettet etter en kraftig vekst i Lekkasjene ser også ut til å ha økt noe. Årsgebyret i seg selv må ikke nødvendigvis være lavt, selv om lave gebyrer gir best uttelling her. Det er særlig kombinasjonen av gebyrenes størrelse og de andre faktorene, som er interessante. Hvorfor betale mye hvis det samles inn lite søppel og det ikke investeres i infrastrukturen? Beregnet snittalder er et usikkert tall, først og fremst i de kommunene der mye av nettet har ukjent alder (i praksis nett med svært høy alder). I noen få kommuner kan snittalderen ha endret seg mye i løpet av ett år, det skal henge sammen med at andelen nett med ukjent alder har gått ned. Kommunens rapporterte tall målt mot de beste VANN, AVLØP OG RENOVASJON KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15 % vekt innen sektoren) AVFALLSSORTERING: Andel husholdningsavfall utsortert (10 %) VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) VANNLEKKASJE: Per meter ledning per år (20 %) 5,8 5,4 6,6 0,3 0,2 0,2 0,2 0,3 FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (5 %) FORNYING: Andel fornyet ledningsnett siste tre år, avløp (5 %) ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett (10 %) 0,3 0,2 0,1 0,1 0,2 2,6 2,4 2,3 2,2 1,8 0,1 0,1 0,1 0,1 0,3 1,5 1,7 1,5 1,5 1, ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (10 %) GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. 148

149 Saksbehandling Teller 2,5 % av det samlete barometeret SAKSBEHANDLING KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014 Kolonne Trend REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 % vekt innen sektoren) OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 %) ETT-TRINNS SØKNADER (3 ukers frist): Behandlingstid (20 %) 5,4 5,1 4,1 6,0 4, ,2 2,7 1,0 1, ,3 3,0 2,7 5,0 2, ,8 4,3 1,0 4,6 1, RAMMESØKNADER: Behandlingstid (20 %) 4,9 4,8 5,8 5,0 1, ENKLE TILTAK UTEN ANSVARSRETT: Behandlingstid (20 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 4,0 1, Hva forteller tallene? Sektoren er lavt vektet, og vi er usikre på kvaliteten på tallene. Mange kommuner har ikke levert data, og det er all grunn til å stille spørsmål ved kommuner som ikke klarer å rapportere som de skal. Det er samtidig viktig å vise fram tallene, og det må være kommunenes ansvar å få høyere kvalitet på rapporteringen. En annen utfordring er at det finnes svært få tall for saksbehandlingstid i Kommune-Norge. Eierne (innbyggerne) får nesten aldri vite hvor lang tid det tar å få en sak behandlet. I all hovedsak kommer saksbehandlingstid bare fram knyttet til tekniske tjenester. Nøkkeltallene bør gi en indikasjon på om kommunen er rask eller treg hva gjelder behandling av bygge- og reguleringssaker, som må kunne regnes som noen av de viktigste søknadene som kommer inn. Det finnes ikke publiserte data om for eksempel saksbehandlingstid for PP-tjenesten eller for søknad om sykehjemsplass. Vi har heller ingen data om faktisk saksbehandlingstid i barnevernet bare tall for andelen saker som bryter tidsfristene (se barnevern-delen av barometeret). I det endelige barometeret er ett-trinns søknader erstattet med den delen som har tre ukers behandlingsfrist, siden SSB har splittet disse dataene i to i juni. Enkle tiltak er også presisert til å være enkle tiltak uten ansvarsrett. Kommunens rapporterte tall målt mot de beste SAKSBEHANDLING KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 % vekt innen sektoren) OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 %) ETT-TRINNS SØKNADER (3 ukers frist): Behandlingstid (20 %) RAMMESØKNADER: Behandlingstid (20 %) ENKLE TILTAK UTEN ANSVARSRETT: Behandlingstid (20 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller 149

150 beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. De beste i landet Plass Kommune Fylke SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 1 Odda Hordaland 5,2 6,0 6,0 6,0 5,6 6,0 2 Ørsta Møre og Romsdal 4,7 5,1 6,0 6,0 6,0 6,0 3 Kvalsund Finnmark 6,0 5,1 6,0 6,0 5,4 5,9 4 Nordkapp Finnmark 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 5 Tokke Telemark 5,0 6,0 6,0 5,8 5,5 5,7 6 Sør-Fron Oppland 6,0 4,5 5,8 5,7 6,0 5,7 7 Gamvik Finnmark 6,0 3,6 6,0 6,0 6,0 5,7 8 Lebesby Finnmark 5,5 6,0 6,0 5,8 6,0 9 Kvæfjord Troms 6,0 4,6 6,0 6,0 4,8 6,0 10 Lund Rogaland 6,0 5,8 5,7 6,0 5,7 11 Leka Nord-Trøndelag 5,8 5,7 6,0 5,8 4,4 6,0 12 Vågsøy Sogn og Fjordane 3,2 5,9 6,0 6,0 5,4 6,0 13 Åmli Aust-Agder 6,0 4,9 5,8 5,2 6,0 5,3 14 Namsskogan Nord-Trøndelag 5,6 6,0 6,0 5,3 6,0 15 Sauherad Telemark 5,4 6,0 5,8 5,5 6,0 De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 1 Odda Hordaland 5,2 6,0 6,0 6,0 5,6 6,0 58 Kvinesdal Vest-Agder 5,9 1,6 6,0 5,4 4,7 6,0 81 Sør-Varanger Finnmark 4,7 3,9 6,0 6,0 3,7 5,3 172 Meløy Nordland 6,0 3,9 3,7 5,7 191 Tinn Telemark 4,0 4,7 5,2 4,5 3,7 4,3 219 Tysvær Rogaland 2,4 5,8 4,6 2,6 5,6 267 Sunndal Møre og Romsdal 6,0 1,8 3,2 3,2 3,5 4,7 364 Alta Finnmark 1,0 5,3 4,8 1,0 1,8 1,0 369 Fauske Nordland 3,8 2,8 1,0 1,0 1,5 1,0 370 Lenvik Troms 4,4 1,0 2,2 1,0 1,5 1, Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). 150

151 De beste i fylket Plass Kommune SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 9 Kvæfjord 6,0 4,6 6,0 6,0 4,8 6,0 31 Nordreisa 5,5 5,4 6,0 4,8 5,6 4,9 56 Målselv 4,5 5,2 6,0 5,4 4,4 5,3 62 Kvænangen 6,0 6,0 4,6 5,4 5,0 66 Torsken 3,6 6,0 6,0 5,4 80 Dyrøy 4,3 6,0 4,5 6,0 5,0 103 Bardu 5,0 2,8 6,0 4,6 5,4 4,6 148 Lavangen 3,8 5,4 5,1 5,3 154 Skjervøy 4,7 5,6 4,8 3,7 4,7 176 Lyngen 3,9 6,0 4,8 2,4 5,9 242 Sørreisa 4,7 5,2 5,4 1,7 3,9 246 Salangen 3,4 3,9 4,0 4,4 288 Tromsø 2,3 3,2 5,2 3,9 4,0 3,0 291 Tranøy 4,5 5,4 4,8 3,9 1,0 3,9 314 Storfjord 3,8 4,2 3,6 1,7 3,6 De kommunen likner mest på Plass Kommune SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 53 Skiptvet 5,7 6,0 5,4 5,4 5,6 75 Flesberg 5,3 3,9 6,0 4,6 5,0 5,3 120 Råde 3,5 4,6 5,2 4,6 4,4 5,3 184 Spydeberg 4,7 4,7 4,6 4,8 4,6 3,1 204 Fræna 5,4 5,1 6,0 3,9 3,0 3,9 215 Orkdal 4,6 5,0 4,8 4,2 3,4 4,0 216 Eid 1,2 5,2 4,6 4,9 4,3 218 Farsund 5,0 3,9 6,0 3,7 3,7 3,7 235 Stryn 4,1 4,5 4,6 3,9 3,7 3,9 237 Flora 4,1 2,6 5,8 4,2 3,5 4,0 251 Eigersund 4,0 4,2 5,8 3,7 3,5 3,1 290 Tynset 5,1 4,6 4,6 2,3 1,5 5,1 329 Brønnøy 1,4 5,0 1,6 3,9 370 Lenvik 4,4 1,0 2,2 1,0 1,5 1,0 0 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. SAKSBEHANDLING KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 % vekt innen sektoren) OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 %) Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år ETT-TRINNS SØKNADER: Behandlingstid (20 %) RAMMESØKNADER: Behandlingstid (20 %) ENKLE TILTAK: Behandlingstid (20 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. 151

152 152

27.10.2015. Styringsdokument. Økonomiplan 2016-2019. Virksomhetsmål og årsbudsjett 2016. Rådmannens forslag

27.10.2015. Styringsdokument. Økonomiplan 2016-2019. Virksomhetsmål og årsbudsjett 2016. Rådmannens forslag 27.10.2015 Styringsdokument Økonomiplan 2016-2019 Virksomhetsmål og årsbudsjett 2016 Rådmannens forslag Rådmannens forslag 1 Innholdsfortegnelse Rådmannens innledning... 3 Økonomisk status... 41 Rådmannens

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Skal jeg nåigjen ståskolerett for kontrollutvalget? 85 tilrådingerfor styrket egenkontroll.. Men vi er jo godt i gang.. Hvorfor egenkontroll?

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 AGDENES KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 03.05.2010 i sak 11/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 175 Vanylven nr. 225 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer Oppdatert til 2015- barometeret (sam

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet,

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 461 Lnr.: 3176/15 Arkivsaksnr.: 15/734-1

Saksframlegg. Ark.: 461 Lnr.: 3176/15 Arkivsaksnr.: 15/734-1 Saksframlegg Ark.: 461 Lnr.: 3176/15 Arkivsaksnr.: 15/734-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV NÆRVÆRET I GAUSDAL KOMMUNE 2014 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - OVERHALLA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Måldokument (til formannskapet 28.09.05)

Måldokument (til formannskapet 28.09.05) Levanger kommune Økonomiplan 2006-2009 Måldokument (til formannskapet 28.09.05) SAMFUNN Bruk av naturgass Beredskap for ny utvikling - gass Formidle politisk budskap til kommunens innbyggere Reetablere

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Os (Hedm.) År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 16 1 5 36 98,4 2012 5 1 3 15 98,4 2011 16 1 4 50 99,3 2010 22

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med. Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

8 Medarbeidere. 8.2 Status

8 Medarbeidere. 8.2 Status 8 Medarbeidere Utvalg for samarbeid har det politiske ansvaret for kommunen som arbeidsgiver, og beslutter kommunens personalpolitikk innenfor de strategiske rammer fastlagt av kommunestyret. 8.1 Innledning

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 HP prosessen Videre tidsplan slik den er lagt fram i sak til formannskapet Formannskapet 15. mai - Kommuneproposisjonen a. Presentasjon - konsekvenser av kommuneproposisjonen

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Tjenesteutvikling. Informasjon til ansatte April 2013

Tjenesteutvikling. Informasjon til ansatte April 2013 Tjenesteutvikling Informasjon til ansatte April 2013 Tema Hvorfor omstilling? Kunnskapsgrunnlaget Hvordan er prosessen? Hva betyr dette for de ansatte? Hvilke endringer kan være aktuelt for vår enhet?

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - SNÅSA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2010-2012 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN INDERØY KOMMUNE Virksomhetsplan 2011 (- 2014) Dette er en gjennomgående mal for presentasjon av virksomhetsplaner for enhetsnivået og overliggende

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Handlingsplan HR-strategi 2015

Handlingsplan HR-strategi 2015 Handlingsplan HR-strategi 2015 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet, Trygghet,

Detaljer

Verran kommune -Overordnede målsettinger for 2014

Verran kommune -Overordnede målsettinger for 2014 Styringssignaler, jf. vedtak i kommunestyret den 19.12.13 Økonomi God økonomisk utvikling og god budsjettdisiplin Fornuftig og ansvarsfull utgiftsside (+/-) Avvik regnskap/ økonomi Netto lånegjeld Netto

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer