Årsmelding Eidsvoll kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2010. Eidsvoll kommune"

Transkript

1 Årsmelding 2010 Eidsvoll kommune

2 2

3 INNHOLD Rådmannens oppsummering Lokaldemokratiet Politisk ledelse Saker til politisk behandling i 2010 og oppfølging av vedtak Barn og unges deltakelse Omstilling Endring i kommunens organisasjon Eidsvoll kommunes organisasjon per Etatsmodellen Eidsvoll kommunes organisasjon per Eidsvollmodellen Sammenligning mellom Etatsmodellen og Eidsvollmodellen Sentral ledelse og administrasjon Økonomi Regnskapsresultat Driftsregnskapet Driftsinntekter Driftsutgifter Finans Avskrivninger Fond Resultat Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Eiendeler Egenkapital og gjeld Likviditet Samfunnsutvikling, folkehelse og miljø Befolkningsutviklingen Næringsstruktur og sysselsetting Folkehelse Tiltak innen samfunnsutvikling og miljø i planperioden Tjenesteutvikling og forvaltning Helhet og kvalitet i tjenestetilbudet Kommunebarometer Kvalitetsstyring og internkontroll Tiltak innen tjenesteutvikling og forvaltning Arbeidsgiverpolitikk og organisasjonsutvikling Arbeidsgiverstrategi Inkluderende arbeidsliv, arbeidsnærvær Likestilling Etikk Læring og kompetanse Ledelse og lederutvikling Tiltak innen arbeidsgiverpolitikk og organisasjonsutvikling Tjenester Grunnskolen Barnehagene Pedagogisk psykologisk tjeneste Flyktningtjenesten Gjeldsrådgivningen

4 Rusmiddelkonsulent Barnevernstjenesten Legetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenester Rehabiliteringstjenester Rus og psykisk helsearbeid Pleie og omsorg, Bosentra og Pålsejordet bokollektiv Hjemmetjenesten Funksjonshemmede Vilberg helsetun NAV Kirke/kommune Turisme, tilskudd og arrangement Eidsvoll bibliotek Eidsvoll museum Panorama Park og idrett Ungdom og fritid Aktiviteter for funksjonshemmede m/fritidskontakter (underlagt BOA) Badet kulturtun Kulturskolen Landbruksforvaltningen Kommunalteknikk Byggesak og oppmåling Brannvesen Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) KOSTRA-/nøkkeltall Sammendrag KOSTRA Konsern Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg Konsern Barnehager Konsern Grunnskole Konsern Kommunehelse Konsern Pleie og omsorg Konsern Sosialtjenesten Barnevern Avfall og renovasjon Avløp Vann Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Konsern Kultur Konsern Samferdsel Konsern - Bolig (herunder Husbankens virkemidler) Konsern Brann og ulykkesvern Landbruk Regionalt samarbeid Regionalt samarbeid om tjenesteproduksjon Samarbeid om regional utvikling

5 Rådmannens oppsummering Rådmannen legger med dette fram årsmelding for Årsmeldingen skal gi kommunestyret tilbakemelding på oppnådde resultater i forhold til vedtatte mål og tiltak i Handlingsplan og budsjett for , samt status for oppfølging av vedtak i politiske organer i Godt økonomisk resultat I 2010 viser netto driftsresultatet et overskudd på 47,2 mill. som er 4,6 % av sum drifts- og finansinntekter. Resultatet ligget over fylkesmannens anbefaling på 3 %. Etter avsetninger har kommunen et regnskapsmessig overskudd på 27 mill. kroner for Det gode resultatet for kommunen i 2010 skyldes i hovedsak merinntekter i driften, budsjettdisiplin i virksomhetene og et godt resultat for finansieringstransaksjonene. Merinntektene fra drift er i hovedsak engangsinntekter som vil bortfalle i årene fremover og året bar preg av et fortsatt lavt rentenivå. Helhetlig planlegging og lokalsamfunnsutvikling Årsmeldingen viser at Eidsvoll kommune har hatt en vekst i sin befolkning på vel 2% i Veksten vil fortsette. Dette vil gi kommunen utfordringer ikke bare i tjenesteproduksjonen, men også når det gjelder samfunnsutvikling. Kommunplanen blir et viktig verktøy for politisk styring framover. I 2010 er det tatt et viktig skritt i utviklingen av styringsverktøyene gjennom utarbeidelsen av kommuneplanens samfunnsdel. Innføring av Eidsvollmodellen Kommunestyret vedtok å endre kommunens organisasjon fra etatsmodellen til Eidsvollmodellen. I henhold til kommunestyrets vedtak ble endringen gjennomført i Innføring av Eidsvollmodellen har gitt en reduksjon på nærmere 16 årsverk til administrasjon, noe som er i tråd med kommunestyrets mål om at kommunens ressurser i størst mulig grad skal benyttes til tjenesteproduksjon. Reduksjon i sykefraværet Eidsvoll kommune har gjennom flere år hatt høyt sykefravær. Fra 2009 til 2010 har sykefraværet gått ned fra 10,3 % til 9 %. Dette er svært gledelig i lys av at det i 2010 er gjennomført en krevende omstillingsprosess. Innbyggerne er gjennomgående fornøyd med kommunens tjenester Eidsvoll kommune gjennomførte i 2010 en innbyggerundersøkelse. Hovedinntrykket fra undersøkelsen er at innbyggerne er godt fornøyd med de kommunale tjenestene. På en skala fra 1 til 6 oppnår tjenestetilbudet en gjennomsnittskarakter på 4,5. Dette er på nivå med landet. Aller best ut kommer bibliotek/bokbuss og barnehagetjenesten, mens hjemmehjelp, hjemmesykepleie og heldøgns omsorg scorer lavest. Det er for øvrig et gjennomgående trekk at de som faktisk bruker en tjeneste gir høyere karakter enn de som bare baserer seg på et inntrykk. Resultatene fra innbyggerundersøkelsen samsvarer med resultatene fra brukerundersøkelser som er gjennomført innen pleie- og omsorg. Læringsresultater i grunnskolen Læringsresultatene i grunnskolen i lesing viser en fremgang fra Dette kan tyde på at innsatsen med å øke leseferdighetene er i ferd med å gi positive resultater. 5

6 Helhet og sammenheng i tjenestene krever samordning og kompetanse Årsmeldingen viser at det er behov for videreutvikling innen flere av tjenesteområdene. En av kommunens viktigste oppgave er å gi innbyggerne et helhetlig og kvalitativt godt tjenestetilbud. Sammenheng i tjenestene bidrar også til å bygge tillit og gi kommunen et godt omdømme. I løpet av 2010 har alle virksomhetene startet en gjennomgang av sine tjenester for å sikre samordning og avklare standard og kvalitet i forhold til brukerne. Økte krav til kvalitet stiller krav til kompetanse i alle ledd. I 2010 har kommunen startet arbeidet med målrettet kompetanseutvikling og utviklingsarbeid. Dette arbeidet vil ha høy prioritet også i Rådmannen vil rette en stor takk til alle ansatte for god innsats for Eidsvoll kommunes brukere og innbyggere i Eidsvoll, Brynhild Hovde Rådmann 6

7 1 Lokaldemokratiet Politisk ledelse Økonomisk resultat Regnskap Just.Budsj. Oppr.Budsj. Regnskap Avvik 100 POLITISK LEDELSE JB10-R10 Lønnsutgifter Andre utgifter Inntekter Sum netto finans netto avsetninger Det ble i Tilleggsnotat til formannskapets innstilling i Handlingsplan Budsjett 2011 redegjort for behovet for en rammeøkning på dette ansvaret. I 2010 har imidlertid ansvarsområdet hatt et mindreforbruk. Dette skyldes i hovedsak at posten for reserverte tilleggsbevilgninger, opprinnelig 0,3 mill. i liten grad er brukt, og at utgiftene til godtgjøringer/tapt arbeidsfortjeneste til medlemmer i hovedutvalgene har vært noe lavere enn budsjettert. Resultatmål Det er ikke vedtatt egne resultatmål for ansvar Saker til politisk behandling i 2010 og oppfølging av vedtak Styre/utvalg Ant. behandlede saker i 2010 Effektuerte vedtak Vedtak under oppfølging Kommunestyret Formannskapet Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for skoler og barnehager Hovedutvalg for helse og 1 1 sosial Hovedutvalg for teknisk Hovedutvalg for kultur og næring Sum Tabell Saker til politisk behandling i 2010 Av totalt 263 vedtak i folkevalgte organer er 242 effektuert. 21 vedtak er under oppfølging, og enkelte av disse er delvis effektuert. Status for hvert enkelt vedtak finnes i vedlagte oversikt. 7

8 1.3 Barn og unges deltakelse I henhold til Plan- og bygningslovens 3-3 er kommunen pålagt å ha en ordning med en egen representant som skal ivareta barn og unges interesser i planarbeid. Representanten har deltatt på alle møtene i Hovedutvalg for teknisk og gitt skriftlige uttalelser til saker som er lagt ut til offentlig høring. Barnerepresentanten har deltatt på et 2-dagers kurs i regi Akershus fylkeskommune høsten Ordningen skal evalueres og forbedres i Barnas kommunestyre ble opprettet i 1997 og avholdes normalt en gang per år hvor bruken av avsatte midler til tiltak for nærmiljøet i skolene behandles og vedtas. Hver skole kan fremme forslag og gis anledning til å begrunne disse før det foretas votering. Hver skole møter med to elever og hver elev har tre stemmer, men kun en kan avgis for egen skole. Barnas kommunestyre hadde for kr til disposisjon og i møte den ble midlene fordelt som følger: Vilberg ungdomsskole kr (14 stemmer) Råholt ungdomsskole (12 stemmer) Vilberg skole ( 9 stemmer) Resten av skolene fikk kr hver. 8

9 2 Omstilling 2.1 Endring i kommunens organisasjon Kommunestyret vedtok å endre kommunens organisasjon fra etatsmodellen til Eidsvollmodellen. Endringen ble gjennomført i 2010 og innebar en omfattende endring av organisering av ledernivå, mottak, stabs- og støttefunksjoner og tjenestene. I det følgende er endringene belyst ved en sammenligning mellom etatsmodellen og Eidsvollmodellen. 2.2 Eidsvoll kommunes organisasjon per Etatsmodellen Administrative ledernivå i etatsmodellen Etatsmodellen hadde to administrative ledernivå, rådmannsnivået og etatsnivået. Rådmannsnivået hadde to administrative ledere, rådmann og assisterende rådmann. Etatsnivået var organisert i fire etater, skole- og barnehageetaten, helse- og sosialetaten, kultur- og næringsetaten og teknisk etat. Hver etat hadde to administrative ledere, etatssjef og kontorsjef Mottak i etatsmodellen I etatsmodellen var det etablert flere mottak i rådhuset: Servicetorget m/sentralbord Kundesentret i teknisk etat Resepsjon i skole- og barnehageetaten Resepsjon i kultur- og næringsetaten Stab- og støttefunksjoner i etatsmodellen Rådmannsnivået var organisert med to stabsavdelinger, økonomiavdelingen, rådmannskontoret og Bolig- og eiendomskontoret. I tillegg var Overformynderiet organisert i tilknytning til rådmannsnivået. Etatene var organisert med egne stabs- og støttefunksjoner, herunder merkantil støtte, personal- og økonomifunksjoner. I skole- og barnehageetaten var PP-tjenesten en del av skole- og barnehageadministrasjonen. I helse- og sosialetaten var flere fagfunksjoner organisert som en del av helse- og sosialadministrasjonen, herunder boliger for vanskeligstilte, flyktningtjenesten, legetjenesten, økonomisk rådgivning og forebyggende arbeid for barn og unge. I teknisk etat var arealplanavdelingen organisert som en del av etatsadministrasjonen Organisering av tjenesteproduksjonen i etatsmodellen - Ledernivå i tjenesteproduksjonen I etatsmodellen var det stor variasjon mellom etatene når det gjelder organisering av tjenestene og dermed antall ledernivå. I ledernivået direkte under etatssjefene var det totalt 31 ledere for ulike enheter (avdelinger/enheter/seksjoner/skoler og barnehager). I skole- og barnehageetaten og i kulturetaten var det et ledernivå under etatssjefen. I helse- og sosialetaten og i teknisk etat var det tre ledernivåer under etatssjefen. Det vises til figur

10 2.2.1 Etatsmodellen 10

11 2.3 Eidsvoll kommunes organisasjon per Eidsvollmodellen Kommunestyrets mål og krav til Eidsvollmodellen Mål Eidsvoll kommune skal ha en organisasjon som er: 1. Åpen og tydelig i sin dialog med innbyggerne og omverdenen 2. Samfunnsaktiv og utviklingsorientert 3. Fleksibel og utnytter ressursene optimalt 4. En attraktiv arbeidsgiver med myndiggjorte medarbeidere Krav 1. Kommunens ressurser skal utnyttes mest mulig effektivt slik at ressursene i størst mulig grad kan brukes i tjenesteproduksjonen. 2. Organisasjonsstrukturen skal legge til rette for enhetlig ledelse, helhet og samordning i alle ledd 3. Ansvar og myndighet skal delegeres til laveste effektive nivå 4. Organisasjonen skal ha korte beslutningsveier og færrest mulig ledernivå 5. Stabs- og støttefunksjoner med samme eller beslektede oppgaver og funksjoner skal i størst mulig grad samordnes. 6. Organisasjonen skal utvikles slik at strategisk utviklingsarbeid kan ivaretas gjennom etablering av en overordnet og framtidsrettet planfunksjon 7. Det skal etableres et fullskala innbyggertorg med avklart oppgavefordeling til virksomhetene. 8. Tjenesteytingen skal organiseres slik at brukerne sikres helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. 9. Organisasjonen skal utvikles slik at forebyggende arbeid overfor alle grupper kan ivaretas. 10. Organisasjonen skal være fleksibel, endringsdyktig og utnytte ny teknologi i oppgaveløsningen. 11. Organisasjonen skal baseres på mål- og resultatstyring 12. Ledere skal ha resultatfokus og bruke hovedtyngden av sin tid på ledelse Administrative ledernivå Eidsvollmodellen har et administrativt ledernivå bestående av rådmann og 5 kommunalsjefer. Kommunalsjefene leder stabsavdelingene og Innbyggersentret og bistår rådmannen i oppfølging av virksomhetene Mottak I Eidsvollmodellen er Innbyggersentret eneste mottak i rådhuset. Innbyggersentret består av servicetorget og tildelingsenheten Stabs- og støttefunksjoner Stabsfunksjonene i Eidsvollmodellen er sentralisert i fire avdelinger; avdeling for samfunnsutvikling og miljø, avdeling for tjenesteyting og forvaltning avdeling for organisasjon og personal og avdeling for økonomi. 11

12 Støttefunksjonene er organisering i en felles tjeneste. Fellestjenesten har ansvar for dokumenthåndtering, er sekretariat for politiske organer og merkantil støtte Organisering av tjenesteytingen i Eidsvollmodellen - Ledernivå I Eidsvollmodellen er tjenesteproduksjonen organisert i 13 virksomheter. Kommunestyret la følgende prinsipper til grunn for inndeling av tjenestene i virksomheter: Helhet og sammenheng for brukeren Samordning av tjenester mot samme brukergruppe Organisasjonen skal ha færrest mulig ledernivå Helhet og sammenheng i oppvekstløpet med geografisk inndeling Eidsvollmodellen Kommunal drift Kommunal forvaltning Brann og redning Eiendomsforvaltningen Kulturhuset Familiens Hus Hjemmebaserte tjenester Pleie- og omsorg i institusjon Bolig og fritid med bistand Helsehuset Oppvekst nord Organisering/enheter i etatsmodellen Parkvesenet - del av avdeling for Park og idrett i kultur- og næringsetaten Kommunalteknisk seksjon i teknisk etat Landbruksavdelingen - avdeling i kultur- og næringsetaten Byggesak og oppmåling i teknisk etat Arealplanavdelingen i teknisk etat Seksjon i teknisk etat Forvaltning, drift og vedlikehold i teknisk etat Oppgaver fra Bolig og eiendomskontoret i rådmannens stab Avdeling for allmenn kultur i kultur- og næringsetaten Kulturskolen i kultur- og næringsetaten Badet opplærings- og aktivitetssenter i kultur- og næringsetaten Bibliotek og boksamlinger i kultur- og næringsetaten Badet kulturtun/barne- og ungdomsarbeid PP tjenesten i stab skole- og barnehageetaten Avdeling for skole- og helsestasjonstjenesten i helseog sosialetaten Barnevernsavdelingen i helse- og sosialetaten Enhet i pleie- og omsorgsseksjonen i helse- og sosialetaten Enhet i pleie- og omsorgsseksjonen i helse- og sosialetaten Avdeling for funksjonshemmede i helse- og sosialetaten Badet opplærings- og aktivitetssenter i kultur- og næringsetaten Avdeling for rehabilitering i helse- og sosialetaten Avdeling for rus og psykiatri i helse- og sosialetaten Barnehager: Brensmork, Vilberg og Stenshol Skoler: Ås, Finstad, Vilberg bs, Vilberg us, Langset 12

13 Oppvekst sør NAV og Feiring Barnehager: Råholt, Råholtbråtan, Bønsmoen Skoler: Dal, Råholt bs, Råholt us, Eidsvoll Verk og Bønsmoen Partnerskapsavtale med staten. Ingen endring. 13

14 Eidsvollmodellen 1 Avdelinger forstås i denne sammenheng også som skoler og barnehager 14

15 2.4 Sammenligning mellom Etatsmodellen og Eidsvollmodellen Etatsmodellen Eidsvollmodellen Administrative ledernivå 2 1 Årsverk administrativ ledelse 11 6 Antall mottak 4 1 Årsverk stab og støttefunksjoner 76,9 61 Organisering av tjenestene 31 seksjoner/avd/skoler/barnehager 13 virksomheter Ledernivå i tjenesteproduksjonen Mellom 1 og 3 2 Sammenligning med andre kommuner KOSTRA- rapporteringen gir opplysninger om hvor mange årsverk den enkelte kommune alt i alt benytter til administrasjon av kommunen, men ikke hvordan disse årsverkene er fordelt etter ulike administrative oppgaver. KOSTRA-rapporteringen gir derfor ikke alltid et riktig bilde av hvor mye ressurser den enkelte kommune bruker til ulike administrative oppgaver. På bakgrunn av dette inviterte Agenda Kaupang kommunene til å delta i en undersøkelse hvor kommunenes administrative stillinger ble sammenlignet. Målet med undersøkelsen var at deltakerkommunene skal få et bedre grunnlag for å vurdere kapasitet og sammensetning av egen administrasjon. Eidsvoll kommune har deltatt i denne undersøkelsen for å få en samlet oversikt og analyse av administrative årsverk til ulike oppgaver og funksjoner i egen kommune sammenlignet med kommuner av samme størrelse. I tabellen nedenfor blir kommunenes administrative andeler (årsverk) sammenliknet med hva KOSTRA sier om hvor stor andel kommunenes lønnsutgifter til administrasjon utgjør i prosent av kommunenes samlede lønnsutgifter. For de fleste kommunene er KOSTRA-tallene høyere enn hva undersøkelsen har kommet fram til når det gjelder de administrative stillingenes andel av samlet bemanning. Som det fremgår av tabellen har Eidsvoll kommune en administrativ andel på samme nivå som Kongsberg, men noe lavere enn Fjell, alle kommuner med over innbyggere. Administrative andeler i kommune med over innbyggere, sammenlignet med kommunenes lønnsutgifter i prosent av samlet lønn Kommuner over innbyggere Tysvær Kragerø Modum Gran Time Kongsvinger Alta Eidsvoll Fjell Kongsberg Folketall pr Administrativ andel - vår undersøkelse 5,45 3,24 4,54 3,86 4,68 4,78 5,10 5,00 4,75 5,22 Lønnsutgifter i prosent av samlet lønn 5,5 6,3 5,4 5,6 4,9 2,8 9,5 6,8 8,6 6,5 Kilde: Agenda Kaupang 2010 Sammenligning av kommunenes administrative stillinger 15

16 Lønn, administrasjon og styring, i % av totale lønnsutgifter, konsern Eidsvoll Ullensaker Nes KG Lønn, administrasjon og styring i % av totale lønnsutgifter, konsern 2.5 Sentral ledelse og administrasjon Økonomisk resultat Regnskap Just.Budsj. Oppr.Budsj. Regnskap Avvik 980 SENTRAL ADMINISTRASJON OG LEDELSE JB10-R10 Lønnsutgifter Andre utgifter Inntekter Sum netto finans netto avsetninger Budsjettet for sentral ledelse og administrasjon består av tidligere budsjetter for sentraladministrasjonen og etatsstabene i tillegg til IKT, voksenopplæring, arbeidsgiverkontrollen, formidlingslån og utgifter/inntekter til fordeling. I løpet av året er det gjort løpende budsjettjusteringer etter hvert som ny organisasjon iverksettes, jf. kommunestyrets vedtak. Økningen i budsjettrammen skyldes i hovedsak vedtak om disponering av fjorårets overskudd som i stor grad ble bevilget innen dette området. I tillegg er rammen økt som følge av endringer i organisasjonen ihht. vedtak i ressursbanken. Totalt viser området et mindreforbruk på 1,3 mill som i hovedsak skyldes merinntekter husleier, sykelønnsrefusjoner og tilskudd ifm. voksenopplæring. 16

17 3 Økonomi 3.1 Regnskapsresultat Brutto driftsresultat er differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter og kan sammenlignes med driftsresultatet for private foretak. Brutto driftsresultat for 2010 viser et overskudd på 40 mill. Dette er 32,4 mill. høyere enn forventet i revidert budsjett. Figuren viser brutto driftsresultat i % av totale driftsinntekter de siste fem årene. Dette 6,0 % 4,0 % 4,2 % resultatet skal være med å dekke 3,4 % kommunens finansutgifter og de siste årene har det vært lite igjen av driften 2,0 % 0,0 % -2,0 % -0,7 % 0,5 % 0,5 % til å dekke disse utgiftene. I tiden fremover er nødvendig med betydelige bidrag fra driften som følge av bortfall av momskompensasjon fra investeringer og økte lånefinansierte investeringer i kommunen. Figur Brutto driftsresultat Netto driftsresultat er det viktigste økonomiske nøkkeltallet for kommuner. Dette viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. I 2010 viser netto driftsresultatet et overskudd på 47,2 mill. som er 4,6 % av sum drifts- og finansinntekter. Dekningsgraden på de fleste selvkostområdene er for 2010 over 100 % og totalt bidrar selvkostområdene positivt med 5,1 mill. til netto og brutto driftsresultat. Disse midlene avsettes på bundne fond. 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % 4,5 % 4,6 % 2,5 % -0,1 % -1,5 % Fylkesmannens anbefalinger er at netto driftsresultat bør være minst 3 %, blant annet for å sikre en rimelig egenfinansiering av investeringer og for å kunne møte uforutsette hendelser som for eksempel økte rentekostnader og større lønnsoppgjør enn forutsatt. I kommuneplanen er målsetningen at netto driftsresultat minimum skal være 2 %. Figur Netto driftsresultat Figuren viser til dels store svingninger fra år til år, men med en positiv trend. Det er store variasjoner i kommunens netto finansutgifter. I 2008 var netto finansutgifter 46,9 mill., i ,7 mill. og i ,5 mill. Dette understreker behovet for å budsjettere og planlegge med et positivt netto driftsresultat. Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet og består av årets løpende inntekter og utgifter (netto driftsresultat) samt avsetninger til fond og bruk av tidligere oppsparte midler. Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs 17

18 etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak. Netto avsetninger utgjorde 20,2 mill. i Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatet ikke er disponert fullt ut. Eidsvoll kommune har i 2010 et mindreforbruk på 27,0 mill. kroner. 18

19 3.2 Driftsregnskapet Regnskap 2010 Just budsj 2010 Oppr budsj 2010 Regnskap 2009 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat AVSETNINGER Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

20 3.3 Driftsinntekter Driftsinntekter i % Inntekts- og formuesskatt; 39,3 Brukerbetalinger; 4,0 Andre salgs- og leieinntekter; 9,7 Overføringer med krav til motytelser; 11,5 Andre overføringer; 0,4 Andre statlige overføringer; 11,4 Rammetilskudd fra staten; 23,6 Figur Fordeling driftsinntekter i prosent Brukerbetalinger Denne posten inneholder blant annet betaling/egenandel for opphold i institusjon, hjemmetjenester, barnehage- og SFO plass og mat i ulike avdelinger. Andre salgs- og leieinntekter Hovedinntektene under denne posten kommer fra selvkostområdene; vann, avløp og renovasjon. Overføring med krav til motytelser Inneholder blant annet mva-refusjon, sykelønnsrefusjon (22,7 mill.), tilskudd til ressurskrevende brukere og skjønnsmidler fra fylkesmannen til barnehagedrift. Refundert mva blir i sin helhet regnskapsført i driften under Overføringer med krav til motytelser. Dette gjelder også mva-inntekter fra investeringer. Fra 2010 er reglene endret slik at momskompensasjon fra investeringer skal brukes til å finansiere nye investeringer. Ordningen starter i 2010 med at 20 % av momskompensasjonen fra investeringer skal brukes til finansiering av investeringer. Dette trappes opp med 20 % hvert år slik at all momskompensasjon fra investeringer skal brukes til investeringer fra Det kommunene da mister av inntekter til drift mener KRD vil kompenseres ved lavere låneavdrag og rentekostnader over tid. I 2010 ble det budsjettert med 27,3 mill. i momskompensasjon, hvorav 11,3 mill. fra investeringer. Regnskapet viser mva inntekter fra investeringer på 15,4 mill. hvorav 3 mill. er overført til investeringsregnskapet. 20

21 Rammetilskudd fra staten Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, skjønn og inntektsutjevning. Rammetilskuddet er 13,6 mill. lavere enn budsjettert og henger sammen med lavere inntektsutjevning som følge av høyere skatteinngang enn forutsatt. Eidsvoll kommune mottok 4 mill. i ekstrainntekter som følge av den såkalte Eldremilliarden. Andre statlige overføringer Statstilskudd barnehager er hovedposten under disse inntektene. I tillegg kommer rentekompensasjonsordninger og andre øremerkede statstilskudd. Inntekts- og formueskatt Kommunens skatteinntekter fra innbyggerne. Skatt og rammetilskudd utgjør i hovedsak de frie inntektene for kommunen og er i 2010 totalt 669,5 mill., noe som utgjør 62,9 % av de totale driftsinntektene. Skatteinngangen ble 21,6 mill. høyere enn revidert budsjett og hele 8,7 % høyere enn fjoråret. Hovedforklaringene på den store nominelle skatteøkningen skyldes lønnsøkning, befolkningsvekst, økning av kommunens andel av skatteinngangen, marginoppgjør og korrigerte fordelingsoppgjør som en følge av skatteavregningen. Veksten i skatteinngang gjør at Eidsvoll kommunes skatteinngang i prosent av landsgjennomsnittet er økt fra 83,7 % i 2009 til 84,9 % i Skatteinngangen har økt jevnt fra 2008 hvor den var på 81,2 % av landsgjennomsnittet. Sum driftsinntekter for 2010 ble mill., en økning på 65,4 mill. (6,5 %) fra 2009 og 41,1 mill. (4,0 %) høyere enn revidert budsjett. 3.4 Driftsutgifter Driftsutgifter i % Overføringer; 11,5 Avskrivninger; 2,7 Fordelte utgifter; -0,2 Lønnsutgifter; 49,3 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.produksjon; 12,0 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tj.prod.; 12,0 Sosiale utgifter; 12,6 Figur Fordeling driftsutgifter i prosent 21

22 Lønn og sosiale utgifter Totalt utgjør lønn og sosiale utgifter 634,9 mill. (62,0 %) av de totale driftsutgiftene. Reduksjonen i sosiale utgifter fra 2009 kan delvis forklares med at netto premieavvik ble redusert med 7,9 mill. fra 2009 til Årets premieavvik ble 4,6 mill. (inntektsført) jf. note 2. Sammenlignet med justert budsjett er det et mindreforbruk innen sosiale utgifter på 6,3 mill. Lønnsutgiftene har et merforbruk på 2,3 mill. (0,5 %), og sammen med sosiale utgifter er det kun et positivt avvik på 0,6 %. Virksomhetene ser lønn og sosiale utgifter samlet og dermed vil det kunne være avvik på de enkelte linjene. Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon De største enkeltartene her er strøm og utgifter til vedlikehold. De øvrige kostnadene er fordelt på mange ulike arter. Utviklingen fra 2009 viser en liten reduksjon. Dette henger sammen med at det i 2009 ble brukt vesentlig mer penger på vedlikehold enn normalt som følge av regjeringens tiltakspakke. Forbruket i forhold til justert budsjett viser et mindreforbruk på 10,6 %. Hovedårsaken til dette er at mva er budsjettert på disse artene og ikke på mva-arten overføringer. Et tilsvarende avvik finnes på denne posten. Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Denne gruppen kostnadsarter inneholder primært ulike tjenester kommunen kjøper fra eksterne. Kommunalt tilskudd til private barnehager, kjøp av sykehjemsplasser, driftstilskudd ØRAS og kjøp fra DGI er de største enkeltpostene. Regnskapet viser et merforbruk på 6,0 % totalt for hele kommunen. Overføringer Hovedpostene inkluderer statstilskudd barnehager, mva og bidrag NAV. Avviket i forhold til justert budsjett skyldes primært at mva ikke er budsjettert spesifikt, men som en del av de øvrige driftsutgiftene (se også forklaring under Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon). Totale driftsutgifter er på mill. som er en økning på 30,7 mill., eller 3,1 % fra Avviket fra justert budsjett er på 0,87 % og utgjør et merforbruk på 8,8 mill. Totalt sett viser regnskapet at virksomhetene har god kontroll på de budsjetterte utgiftene. 22

23 Gr 7 Eidsvoll Brutto driftsutgifter i % av totale brutto driftsutgifter, fordelt på funksjon Endring Adm, styring og fellesutg 7 6,5 8,6-2,1 Barnehage 13, ,2 1,8 Grunnskole 23,9 23,5 22 1,5 Kommunelhelse 3,6 4,4 4,5-0,1 Pleie og omsorg 24,6 25,3 25 0,3 Sosialtjeneste 3,9 3,4 3,1 0,3 Barnevern 2,8 2,8 2,4 0,4 Vann, avløp og renovasjon 5,5 5,4 4,8 0,6 Fysisk planlegging, kulturminner, natur, nærmiljø 1,5 1,4 1,6-0,2 Kultur 3 2,8 3,5-0,7 Kirke 0,8 0,7 0,7 0 Samferdsel 1,3 1,3 2-0,7 Bolig 1,4 2 2,7-0,7 Næring 0,6 0,3 0,3 0 Brann og ulykkesvern 1,2 1,3 1,2 0,1 Tabell Brutto driftsutgifter per funksjon Tabellen over viser hvordan kommunens brutto driftsutgifter er fordelt mellom ulike KOSTRA-funksjoner. Over 73 % av kommunens driftsutgifter går til kjerneområdene innen kommunen: barnehager, grunnskole, helse, pleie og omsorg, sosialtjenester og barnevern. Dette er en økning på nesten 5 % fra Finans Finansutgifter Samlede finansutgifter var i ,0 mill. (39,1 mill. i 2009) hvorav renteutgiftene var på 19,9 mill. (19,8 mill. i 2009) og avdragsutgiftene var på 19,1 mill. (19,1 mill. i 2009). Renteutgiftene ble 2,7 mill. lavere enn budsjettert. Avdragsutgiftene er noe lavere enn budsjettert på grunn av refinansiering som endret forfallet på lånet. Finansinntekter Kommunens finansinntekter utgjorde i ,4 mill. (inntektene på 31,5 mill. i 2009 var unormalt høye som følge av avviklingen av tomteselskapet). Av dette var 11,9 mill. avkastning fra e-verksfondet. Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, konsern Eidsvoll Ullensaker Nes KG Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 23

24 Figuren viser at Eidsvoll kommunes andel av driftsinntektene til å dekke netto finans- og avdragutgifter er lavere enn sammenlignbare kommuner. I 2010 brukte Eidsvoll 1,9 % av driftsinntektene til å dekke netto finansutgifter og avdrag. Langsiktige plasserte midler Kommunens langsiktige plasserte midler utgjør i hovedsak midler fra kommunens salg av E- verk og i tillegg en andel av kontantbeholdningen. Ved utgangen av 2010 besto plasseringene på 142,3 mill. av 80,8 mill. fra e-verkssalget, 30,0 mill. i avkastningsfond og 31,5 mil fra kontantbeholdningen. I 2010 utgjorde avkastningen 11,9 mill. (15,2 mill. i 2009) eller 9,1 % (13,1 % i 2009). Det var budsjettert med en avkastning på 6 mill. Avkastning langsiktig plasserte midler ,00 % ,00 % ,00 % Verdi 1000 kr ,00 % 0,00 % Avkastning i % ,00 % 0-10,00 % mai Figur Historisk utvikling finansielle aktiva Beholdning Årlig avkastning % Gjennomsnittlig avkastning % I 1999 ble det solgt e-verksmidler for 50 mill. til å nedbetale lån. I 2000 ble 21 mill. solgt for å finansiere tilbygget på Ås skole. I 2005 ble Pluss Utland fondet solgt for 3,1 mill. kr og tilført kontantbeholdningen. I 2009 ble det solgt obligasjoner for 20,0 mill. og tilført kontantbeholdningen. Avkastningen varierer til dels mye fra år til år og variasjonen fra 2008 til 2009 er et godt eksempel på dette. Ved å kunne avsette til bufferfond i år med god avkastning for å kunne bruke i år med dårlig avkastning, reduseres den økonomiske risikoen forbundet med svingninger i rentenivået. 3.6 Avskrivninger Ordinære avskrivninger på kommunens anleggsmidler utgjorde 27,7 mill. i Fond Fjorårets regnskapsmessige mindreforbruk er avsatt til disposisjonsfond (13,9 mill.) og brukt i driften i 2010 (1,7 mill.), i henhold til kommunestyrets vedtak. 24

25 Bruk av disposisjonsfond gjelder i hovedsak omdisponeringer gjort på grunn av forutsatt investeringsprosjekt ved Vilberg må føres i driften da det deler av projsektet er vedlikehold og ikke investering. Hovedpostene på overføring til investeringsregnskapet gjelder overføring av mva fra investeringer og egenkapitaltilskudd KLP. Avsetninger til disposisjonsfond gjelder i hovedsak vedtak om disponering av fjorårets overskudd (13,9 mill.) og avsetning av merinntekter fra finansområdet gjort i henhold til økonomireglementet. Av den totale avkastningen på 11,9 mill. er 3,5 % beholdt i driften (4,6 mill.), mens det overskytende (7,3 mill.) er avsatt til disposisjonsfond. I tillegg er det satt av 5,3 mill. til premieavviksfond jf. Økonomireglementet. Avsetninger til bundne fond gjelder primært avsetninger som følge av overdekning innen selvkostområder. 3.8 Resultat Netto driftsresultat for kommunen ble på 27,0 mill. eller 2,5 % av brutto driftsinntekter. Det gode resultatet for kommunen i 2010 skyldes i hovedsak merinntekter i driften, budsjettdisiplin i virksomhetene og et godt resultat for finansieringstransaksjonene. Merinntektene fra drift er i hovedsak engangsinntekter som vil bortfalle i årene fremover (skatt, investeringsmoms, eldremilliard og statstilskudd vedr. barnehager) bar preg av et fortsatt lavt rentenivå, og det må forventes at rentene vil stige de kommende årene. 25

26 3.9 Investeringsregnskapet INVESTERINGSINNTEKTER Regnskap 2010 Just budsj 2010 Oppr budsj 2010 Regnskap 2009 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekterog utbytte Sum inntekter INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSUTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSUTGIFTER Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket / udisponert Brutto investeringsutgifter i 2010 til driftsmidler og fast eiendom var på 96,6 mill. Investeringer som går over flere år blir forsøkt budsjettert ihht planlagt fremdrift. Avvik mellom planlagt fremdrift og reel fremdrift vil forekomme, og dermed gi avvik mellom regnskap og budsjett de enkelte år. De største prosjektene i 2010 var svømmehall Råholt 36,4 mill., rehabilitering Bønsmoen skole 28,2 mill. brann og redningsbil 1,9 mill., paviljong Dal skole 1,7 mill., inventar Bønsmoen skole 4 mill. og sprinkleranlegg Gladbakk 3,2 mill. Det vises for øvrig til tabell 2B økonomisk oversikt investering i årsregnskapet. 26

27 Ved oppgjør av investeringene manglet det fullfinansiering på flere prosjekter med til sammen 3,4 mill. (se note 14 til regnskapet). Dette medførte at budsjettert avsetning av momskompensasjon (3,1 mill.) fra investeringer ikke kunne avsettes, jf. strykningsreglene. 27

28 3.10 Balanseregnskapet Hovedoversikt - balanse i 1000 kr. Regnskap 2010 Regnskap 2009 EIENDELER (A) Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler (B) Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater 0 0 Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER (A + B) EGENKAPITAL OG GJELD (C) EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Sum egenkapital (D) GJELD Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D) (E) MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene

29 3.11 Eiendeler Anleggsmidlene som består av faste eiendommer, varige driftsmidler, utlån, aksjer, andeler og pensjonsmidler var ved utgangen av 2010 på mill. Dette er en økning på 142 mill. fra Størst økning var det i faste eiendommer og anlegg med 60 mill. og pensjonsmidler med 73 mill. Omløpsmidlene utgjorde 472 mill. ved utgangen av Bankinnskudd utgjorde 255 mill. hvorav 88 mill. var ubrukte lånemidler. Kortsiktige fordringer ble redusert med 6,6 mill Egenkapital og gjeld Egenkapitalen var ved utgangen av mill., hvorav 225 mill. var fondsmidler. Fondsmidlene økte i 2010 med 26 mill. til 225 mill. Ubundne investeringsfond; Bundne investeringsfond; Bundne driftsfond; Disposisjonsfond; Figur Fond De største bundne driftsfond er boligtilskudd 2,8 mill., norskopplæring innvandrere 2,3 mill. og selvkostfond avløp 1,9 mill. Bundne investeringsfond gjelder hovedsakelig startlån, diverse infrastruktur og omsorgsleiligheter. De største ubundne investeringsfondene er kapitalfondet og bolig- og tomtefondet. Langsiktig gjeld har økt med 176 mill. til mill. i Denne består av ordinære lån, startlån og beregnede pensjonsforpliktelser. Pensjonsforpliktelsene økte i 2010 med 80 mill. og er nå mill. Pensjonsforpliktelsene er basert på forventet utvikling i lønns- og pensjonskostnadene. 29

30 Lån til investeringsformål og videre utlån økte i løpet av året med 95 mill. og utgjorde ved utgangen av året 707 mill. LÅNEGJELD Invest.lån Startlån Sum lånegjeld (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) Nye lån Betalte avdrag Avskrevet Tabell Lånegjeld Lånegjelden til investeringsformål økte i 2010 netto med 90,2 mill. til 646 mill. Lånegjelden per innbygger i Eidsvoll er per kroner. Dette er lavere enn sammenlignbare kommuner, men utviklingen viser en svakt økende tendens Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern Eidsvoll Ullensaker Nes KG h Netto lånegjeld i kroner per innbygger Kortsiktig gjeld var ved utgangen av mill. som er en økning på 11,9 mill. fra Likviditet Arbeidskapitalen beregnes som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og indikerer kommunens betalingsevne på kort sikt og varierer noe fra år til år. Arbeidskapitalen er ved utgangen av året 334 mill., en økning på 64 mill. fra Det er den kortsiktige gjelden som skal betales først, og som kan skape likviditetsproblemer. Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld er derfor sentralt. Tradisjonelle krav til god likviditet er at likviditetsgrad 1 (omløpsmidler/ kortsiktig) bør være større enn 2, og likviditetsgrad 2 (mest likvide midler/kortsiktig gjeld), bør være større enn 1. Ved utgangen av 2010 var kommunens likviditetsgrad 1 på 3,4 og likviditetsgrad 2 1,6. Ved beregning av likviditetsgrad 2 er mest likvide midler definert som kasse/bankinnskudd og obligasjoner (354 mill.). 30

31 4 Samfunnsutvikling, folkehelse og miljø 4.1 Befolkningsutviklingen Befolkningssammensetning fordelt på kjønn og alder i Eidsvoll per Antall Menn Kvinner Alder Tabell Befolkningssammensetning fordelt på kjønn og alder i Eidsvoll per Per er det innbyggere i Eidsvoll kommune, dette er en økning på 439 personer eller 2,1 % fra Næringsstruktur og sysselsetting Tabell Næringsstruktur og sysselsetting (Kilde: SSB, kommunefakta) Kommunen Fylket Landet Sysselsatte år med bosted i kommunen. 4. kvartal Prosent av befolkningen. Menn Kvinner Registrerte arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, 2,7 2,2 2,7 årsgjennomsnitt Prosent Menn 3,3 2,5 3,2 Kvinner 2,1 1,8 2,2 Netto innpendling til Eidsvoll Andel uførepensjonister år Prosent 10,3 6,9 8,9 Bruttoinntekt per innb. 17 år og over Menn Kvinner Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring Prosent Primær 3,0 1,3 3,0 Sekundær 18,8 14,1 19,9 Tertiær 77,8 84,1 76,6 31

32 Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor Prosent Offentlig forvaltning 36,1 27,1 29,6 Privat sektor og offentlige foretak 63,9 72,9 70,4 Beredskap Det oppsto ikke naturkatastrofer eller større ulykker i kommunen i Kommunens psykososiale kriseteam hadde 2 oppdrag i 2010 (3 oppdrag i 2009). Det ble ikke opprettet kriseledelse i 2010, men det var et etterslep av massevaksinering mot svineinfluensa frem til februar Miljø, klima og energi Formannskapet vedtok å starte prosessen med å utarbeide en klima- og energiplan for kommunen. Forslag til klima- og energiplan er utarbeidet i 2010 og forutsettes sendt på høring i februar Flere av kommunens bygg er ved utgangen av 2010 tilkoblet fjernvarme - Vilberg helsetun, Eidsvollhallen, Vilberg ungdomsskole, Vilberg barneskole, Panorama/Sundtomter, Rådhuset, Råholt ungdomsskole, Råholt bo og servicesenter, Bønsmoen barnehage, Bønsmoen skole. Bruk av alternative energikilder hensyntas ifm. nyprosjektering. Kommunen har deltatt i energisamarbeid i regi av konsulentselskapet ÅF-Consult AS. I tillegg er det ukentlig og månedlig rapportering og oppfølging av energiforbruk på de enkelte bygg. Vassdragsundersøkelse Det ble gjennomført en enkel ph-undersøkelse i utvalgte vann også i Situasjonen ser ut til å være omtrent uendret. Vi ser at surhetstilstanden i de vannene som blir kalket i hovedsak er god. Det kan videre se ut til at det er en svak tendens i retning av at tilstanden er blitt forbedret også i andre vann (som utgjør det store flertallet), noe som jo samsvarer bra med den nedgangen som er registrert i utslipp av spesielt svovel. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til slike enkle undersøkelser, og det er helt nødvendig at disse blir gjentatt over flere år før en kan dra noen sikre konklusjoner. 4.3 Folkehelse Eidsvoll kommune har store utfordringer knyttet til levekår og folkehelse (SSB 2009). Med bakgrunn i dette fikk kommunen i 2010 innvilget søknad om statlig midler til etablering av Frisklivssentral for å øke fokuset på helsefremmende og forebyggende arbeid. Frisklivssentralen vil være i drift med to ansatte fra Innbyggerundersøkelsen Høsten 2010 ble det gjennomført en innbyggerundersøkelse i Eidsvoll kommune. Et standardisert spørreskjema ble sendt til 2500 tilfeldig utvalgte innbyggere over 18 år. Det kom inn 832 svar, dvs. en svarprosent på

33 Hovedinntrykket fra undersøkelsen er at innbyggerne er godt fornøyd med de kommunale tjenestene. På en skala fra 1 til 6 oppnår tjenestetilbudet en gjennomsnittskarakter på 4,5. Dette er det samme som landsgjennomsnittet. Aller best ut kommer bibliotek/bokbuss og barnehagetjenesten, mens hjemmehjelp, hjemmesykepleie og heldøgns omsorg scorer lavest. Det er imidlertid ingen av tjenestene som oppnår lavere karakter enn 4,0 fra brukerne. Det er for øvrig et gjennomgående trekk at de som faktisk bruker en tjeneste gir høyere karakter enn de som bare baserer seg på et inntrykk. Figuren nedenfor viser hvordan brukerne vurderer de ulike kommunale tjenestene. Servicetorget Internettbaserte tjenester Barnehagetjenesten Grunnskolen Fritidstilbud til ungdom Hjemmehjelpstjenesten Hjemmesykepleien "Norge" Eidsvoll Heldøgns omsorgstjeneste/sykehjem Fastlegetjenesten Legevakttjenesten Bibliotek/bokbuss Tjenestetilbudet som helhet 3 3,5 4 4,5 5 5,5 Resultatene ellers viser bl.a. at innbyggerne er godt fornøyd med kvaliteten på drikkevannet, luftkvaliteten, avfallshåndteringen og tilbudet innen kultur og idrett/friluftsliv, mens man er mest misfornøyd med standarden på veier og gater, kollektivtilbudet innenfor kommunen og muligheten til å påvirke kommunale beslutninger. Utviklingen av kommunesenteret kommer også dårlig ut, mens kommunen som bosted scorer høyt. Innbyggerne opplever også Eidsvoll som en trygg kommune å bo og ferdes i. Det planlegges ny befolkningsundersøkelse i Denne vil gi bedre grunnlag for rapportering og sammenligning. 33

34 4.4 Tiltak innen samfunnsutvikling og miljø i planperioden Vedtatte tiltak i HP Rullere kommuneplanen Gjennomføre innbyggerundersøkelse (bedrekommune.no) i 2010 i tilknytning til rullering av kommuneplanen Sluttføre kulturminnevernplanen Utrede lokale strategier og tiltak for å forberede grunnlovsjubileet i Prosjektet gjennomføres i et tett samarbeid med Eidsvoll 1814, lokale aktører og andre sentrale og regionale samarbeidspartnere. Klima- og energiplan utarbeides i 2010 Bidra i det regionale utviklingsarbeidet i regi av ØRU-samarbeidet Status/kommentar Planprogram vedtatt i juni Samfunnsdelen sluttføres tidlig Arbeidet med arealdelen oppstartes når samfunnsdelen er ferdig og godkjent i kommuneplangruppa. Innbyggerundersøkelsen er gjennomført og resultatene foreligger. Disse er tatt i bruk i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Arbeidet er sluttført og kulturminnevernplanen er godkjent i kommunestyret Det er gjennomført møter med lokale lag og foreninger om jubileet og deres deltagelse i jubileumsfeiringen Det er laget forslag til lokal programkomite med deltagelse fra lag, foreninger, kirke samt fra kommunen. Denne skal godkjennes av kommunestyret. Forslag til klima- og energiplan er utarbeidet og sendes på høring i februar 2011 Kommunen deltar sammen med de øvrige ØRUkommunene i regionalt utviklingsarbeid. I 2010 er følgende strategidokumenter utarbeidet: Strategi for ØRU-samarbeidet IKT - strategi Felles samferdselsstrategi Innovasjon Gardermoen Innspill i arbeidet med Oslopakke 3 34

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Årsmelding 2009. Eidsvoll kommune Eidsvoll kommune

Årsmelding 2009. Eidsvoll kommune Eidsvoll kommune Årsmelding 2009 2009 Eidsvoll kommune Eidsvoll kommune 2 Årsmelding for 2009 Rådmannen legger med dette fram årsmelding for 2009 for Eidsvoll kommune. Årsmeldingen skal gi kommunestyret tilbakemelding

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 13.911.154,48 14.782.800,00 14.782.800,00 14.412.285,68 Andre salgs- og leieinntekter 20.146.090,02

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 1 376 867 1 164 550 1 056

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift ALSTAHAUG ASYLMOTTAK REGNSKAP 2012 Økonomisk oversikt - drift 2 Økonomisk oversikt - investering 8 ALSTAHAUG ASYLMOTTAK - 2012 01.03.2013 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Årsmelding 2013. Eidsvoll kommune

Årsmelding 2013. Eidsvoll kommune Årsmelding Eidsvoll kommune 2 Årsmelding Eidsvoll kommune Innholdsfortegnelse Rådmannens oppsummering... 5 Del I... 7 1. Folkevalgte organer og politisk ledelse... 7 1.1. Politisk styringsstruktur... 7

Detaljer

REGNSKAP 2013 FEDJE KOMMUNE

REGNSKAP 2013 FEDJE KOMMUNE REGNSKAP 2013 FEDJE KOMMUNE INNHOLD ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT SIDE 3 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING SIDE 5 ØKONOMISK OVERSIKT BALANSE SIDE 6 REGNSKAPSSKJEMA 1A, 1B - DRIFT SIDE 8 REGNSKAPSSKJEMA 2A, 2B

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Balanse. Sum eiendeler 35.671.599.860 32.335.811.077 31.815.762.534

Balanse. Sum eiendeler 35.671.599.860 32.335.811.077 31.815.762.534 Balanse Noter Regnskap ~FusjonsbaIanse Regnskap 2011 01.01.2011 31.12.2010 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 12.377.969.573 9.911.231.621 9.631.910.278 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Vågsøy kommune Møteprotokoll Helse- og omsorgsutvalg Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Til behandling: Saksliste nr. 011/14-012/14 Medlemmer: SP - Nils Isak

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Måsøy kommune Årsregnskap 2010

Måsøy kommune Årsregnskap 2010 Måsøy kommune Årsregnskap 2010 Innhold DEL 1: ØKONOMISJEFENS ANALYSE... 4 ANALYSE AV DRIFTSRESULTATET... 4 Netto driftsresultat... 4 Netto drift i % av sum driftsinntekter... 4 LANGSIKTIG GJELD OG FOND...

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Årsregnskap Måsøy Sokn 2011. Kirkelig Fellesråd

Årsregnskap Måsøy Sokn 2011. Kirkelig Fellesråd Årsregnskap Måsøy Sokn 2011 Kirkelig Fellesråd INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold ØKONOMISJEFENS NOTER... 3 ANALYSE AV DRIFTSRESULTATET... 3 Netto driftsresultat... 3 Netto drift i % av sum driftsinntekter...

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2014 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 3 Drift... 3 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og HC behandling...

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Saksprotokoll i Formannskapet - 27.11.2012 Behandling Av 13 representanter var 13 til stede. Forslag fra SP: Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Tilleggsforslag fra SP Tall: antall tusen kroner Versjon

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

Årsmelding 2012. Eidsvoll kommune

Årsmelding 2012. Eidsvoll kommune Årsmelding Eidsvoll kommune 2 Årsmelding Eidsvoll kommune Innholdsfortegnelse Rådmannens oppsummering... 6 Del I... 7 1. Viktige begivenheter i... 7 2. Folkevalgte organer og politisk ledelse... 8 2.1.

Detaljer

Avd.697Overhalla 1. Juni2011 HØRINGSUTTALELSE SAMKOMMUNALORGANISERINGAVLØNN/ØKONOMI FagforbundetOverhallaharisittutvidetestyremøteden25.5.11diskutertsaken,og sendermeddettesinuttalelseisaken. Deleravstyretergenereltskeptisktilåflyttekommunalestillingerutavkommunen.

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer