Om å oppdage, klassifisere, analysere og vurdere elevenes kompetanse i matematikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om å oppdage, klassifisere, analysere og vurdere elevenes kompetanse i matematikk"

Transkript

1 Om å oppdage, klassifisere, analysere og vurdere elevenes kompetanse i matematikk Alta oktober 2010 Kursleder Gerd Åsta Bones 12-Oct-10

2 Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Senteret skal ha som hovedoppgave å lede og å koordinere utvikling av nye og bedre arbeidsmåter og læringsstrategier i matematikkopplæringen i barnehage, grunnskole, videregående skole, voksenopplæring og lærerutdanning i Norge. 12-Mar-10 2

3 Program for dagene Vurdering, testing og kvalitetssikring av matematikkundervisning og matematikklæring Med utgangspunkt i læreplanen, læreboka, Arbeidsmåter sammen med kartleggingsverktøy, nasjonale og internasjonale tester og prøver ser vi på hvordan vi kan tilrettelegge for en helhetlig matematisk kompetanse. Kurset vil være en kombinasjon av forelesning, Praktiske øvinger, fagdidaktiske diskusjoner og refleksjon. 12-Oct-10 3

4 I LANDET EGRON Geir Botten, Utdannings nr 19, 23.oktober 2009 EGRON NRANGU EGERIVS ROPAGNIS ASU SORADIN 12-Oct-10 4

5 Alle elever kan lære matematikk. Ikke alle kan lære like mye, og ikke alle kan lære det samme på samme tid. Alle kan bruke sine evner og strekke seg så langt de greier på den tiden vi har til rådighet i skolen! Det er lærerens oppgave å legge til rette for at elevene lykkes i dette arbeidet. (Ingvill Stedøy Johansen, Kristiansand 2010) 12-Oct-10 5

6 L 97 kontra LK 06 L97: Elevens «helhetlig kompetanse» skulle vurderes. Hovedmål: fremme læring og utvikling LK06: Elever og lærlinger skal vurderes i forhold til kompetansemålene i læreplaner for fag. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene. Vurderingen skal uttrykkes positivt som ulik grad av oppnådd kompetanse. vurdering underveis sluttvurdering orden og atferd 12-Oct-10 6

7 Grisen blir ikke feitere, jo mer vi veier den! Kari Smith, UiB, artikkel Tangenten 1/2009 Avklaring av begrepene evaluering og vurdering Evaluering et videre begrep enn vurdering - handler om læreplaner, utdanningsinstitusjoner, bygninger osv Vurdering av elevenes læring er en del av evaluering av utdanningssystemet Eksterne og regionale prøver og tester er nødvendig for å evaluere systemet, men de kan ikke gi et helhetlig bilde av verken hvordan systemet fungerer eller av kvaliteten på undervisningen. 12-Oct-10 7

8 Ingen tomme ruter rette med grønt Være mer opptatt av å finne ut hva elevene kan og mestrer enn hva de ikke kan! Ikke opptatt av fasitsvar, men prosessen - hvordan elevene tenker og resonnerer, hvilke strategier elevene bruker Viktig å finne ut om elevene - kan kjenne igjen matematikken i ulike kontekster - kan bruke basiskunnskapene - kan se sammenhenger og tenke logisk - Kan tenke matematisk og opparbeide et sett av løsningsstrategier 12-Oct-10 8

9 TIMSS PISA+ Stikkord fra rapport og undersøkelser i etterkant av testene som gjelder for Norge - Utstrakt bruk av arbeidsplaner - individuelt arbeid tilpasset undervisning - Lite oppsummering og refleksjon - Kjedelig - Få lærere med matematikkdidaktikk 12-Oct-10 9

10 TIMSS rapport Tegn til bedring Hvem snakker mest? Fleksible/rigide systemer Få strategier Preget av regler, formler og fasitsvar TIMSS Advanced 2008: - få elever på høyeste nivå - få elever som velger matematikk og fysikk videre, spesielt få jenter 12-Mar-10 10

11 Sider av samme sak - TIMSS og Pisa Norske elever Skårer dårlig på områder med tall og algebra Mangler grunnleggende begreper Har misoppfatning knyttet til begreper Har tekniske problemer, manglende regneferdigheter 12-Oct-10 11

12 Vurdering handler om elevenes læring Vurdering er en gruppe prosesser som vi bruker når vi prøver å forstå og trekke slutninger om elevens læringsprosess, fremgang og utbytte. (Def.,artikkel) Da må vi - bruke tid - bruke flere vurderingsmetoder for å belyse læringsprosessen, den individuelle elevs fremgang og læringsutbytte. - analysere og forstå dokumentasjon av elevenes læring og slutninger som trekkes i lys av tilgjengelig dokumentasjon. Ikke all kunnskap og kompetanse blir sett og hørt! 12-Oct-10 12

13 Kvalitet, validitet, vurderingskompetanse og hensikt Lærer har hovedansvaret! Læreres vurderingskompetanse avgjørende vurdering av elevens læring, ikke elevvurdering (ikke mennesket som vurderes) Kartlegging av elevens ståsted slik at lærer og elev kan planlegge fremtidig undervising og læring God formativ vurdering er ganske enkelt god undervisning! Approaches used to appraise student progress depend on the philosophy of education involved (Ediger, 1993) 12-Oct-10 13

14 Mål for matematikklæring Å hjelpe elevene slik at dere engasjeres i elevenes matematikklæring på en slik måte at dere - er en god støttespiller - stiller gode spørsmål (også kritiske spørsmål) - motiverer og stimulerer - lærer av elevene og med elevene Lærerne må ha innsikt i - hvordan elever lærer matematikk - potensielle vanskelige områder - hva helhetlig matematisk kompetanse i matematikk er 12-Mar-10 14

15 Tilbakemelding og fremovermelding Dette klarer jeg det handler om mestring og oppnåelige mål! Forslag til tiltak, slik at eleven kan nå neste mål Tydelige og kortsiktige mål innenfor elevens mestringsområde Individuell læringsstige - oppadgående læringskurve Jfr: Livingstone: Child of our time, early learning 12-Oct-10 15

16 Prøver og vurdering som fremmer læring Prøver den mest vanlige vurderingsverktøyet Mange faktorer som spiller inn: dagsformen, romtemperaturen, hvor viktig prøven er for eleven Eksamensangst nivå(hver fjerde elev) Skadende prøveangst hver femte elev 20 % av elevene Presterer dårligere på prøver enn den reelle kompetansen deres! Dersom prøver bare brukes som målingsverktøy er det fare for at eleven blir målt for ofte og med skadende virkning på motivasjon, velvære og læring! (Zeidner, Sarason & Sarason) 12-Oct-10 16

17 Teaching, learning to the test Evaluering av utdanningssystemet uavhengig av undervisningen som er gitt Informasjonskilde avhenger av hva prøvene måler (smal?) Gjentatte eksterne prøver påvirker elevenes læringsresultater i liten eller ingen grad (John Hatti) Prøvene heller hemmer enn fremmer læring Dialogen med lærer i sammenheng med prøveresultat skjer sjelden i etterkant av en ekstern prøve. 12-Oct-10 17

18 Formativt vurderingsverktøykartlegger og diagnostiserer Fremgangstester og diagnostiske tester Prøvene viser hva eleven kan og vil være veiledende i forhold til å stake ut kursen mot nye mål Ikke karakteren som er målet, men fremgangen! Reelle utfordringer som gir en følelse av mestring, av kontroll og at det er mulig med innsats og arbeid, som igjen gir bedre læringsresultater! 12-Oct-10 18

19 Identifisere, karakterisere og bedømme progresjon i en elevs utvikling av matematisk kompetanse Hvordan vurdere en helhetlig matematisk kompetanse? Komplekst ikke vurdere alt på en gang Å velge oppgaver som måler pålitelig og sikrer at resultatene er troverdige, er ikke enkelt. Kompetansene griper inn i hverandre og avgrensninger mellom dem er uklare 12-Oct-10 19

20 Prøven Alle skal mestre noe Utfordring til alle Skille mellom ulike grader av mestring Lav-middels og god for eksempel KOM-rapporten 3 områder for vurdering av kompetanse: Dekningsgrad, aksjonsradius, teknisk nivå Innenfor dem igjen Beskjeden dekningsgrad, rest stor aksjonsradius, nogenlunde høit teknisk nivå 12-Oct-10 20

21 Oppgaver (prøver) med lav inngangsterskel - og utfordring nok til alle Innføring i ligninger Hundrearket Geobrett Brøk Overslag Skriftlig hoderegning Se, den flyr Oppdage sammenhenger, mønster og systemer 12-Oct-10 21

22 Matematisk samtale - refleksjon og etterarbeid Synliggjøring av matematikken i aktivitetene og oppgavene Refleksjon rundt aktivitetene Presentere oppgaveløsninger og sette fokus på fremgangsmåter Løfte fokus fra de praktiske situasjonene mot løsningsmetoder og det matematiske innholdet Elevene må få arbeide med nyvunnet kunnskap i varierte oppgaver og i nye situasjoner 12-Mar-10 22

23 KOM-rapporten Mogens Niss m-flere Rapporten fremhever at i et moderne samfunn er det nødvendig å tenke nytt, fra tradisjonell pensumtenking og undervisning til nye vinkler på mål og innhold, evaluerings- og prøveformer. Velge område eks tall og algebra Utforming av oppgavene: Strukturert systematisk gjennomtenkt Dekker både ferdighet forståelse og anvendelse 12-Oct-10 23

24 Helhetlig matematisk kompetanse 12-Mar-10 24

25 Ferdighet forståelse og anvendelse Å inneha matematisk kompetanse betyr å være parat til å handle hensiktsmessig og med innsikt, i situasjoner der matematikk inngår eller kan komme til å inngå. I tillegg betyr det å kunne kjenne igjen matematikken i ulike kontekster, kunne velge ut de riktige metodene når problemene skal løses, være i stand til å løse dem, og tolke gyldigheten og rekkevidden av resultatene. Mogens Niss, Oct-10 25

26 12-Oct-10 26

27 Læreplanen i matematikk basert på KOM-rapporten Nasjonale prøver var fra starten laget for å vurdere helhetlig matematisk kompetanse - endret til å vurdere grunnleggende ferdighet å regne OECD s Pisa-tester er preget av kompetansetenkingen 12-Oct-10 27

28 Fra Utdaningsdirektoratets sider NP ikke diagnostiserende på individnivå De nasjonale prøvene skiller seg fra internasjonale tester og kartleggingsprøver på flere vesentlige punkter. De internasjonale testene gir resultater på nasjonalt nivå, og grunnlag for å sammenlikne norske elevresultater med resultatene til elever fra andre land. De er også utviklet for å vurdere endring i elevenes ferdigheter over tid. Kartleggingsprøver skal være et pedagogisk verktøy for lærer og skal gi kunnskap om hvilke elever i klassen som trenger særskilt oppfølging. NB:Veiledning til læreplanene! 12-Oct-10 28

29 Nasjonale Prøver 8. trinn 2008 Oppg. 20 og 21 Divisjon med desimaltall og enheter for volum Hva er riktig svar? Anne drikker et glass juice hver morgen. 12 : 0,5 = Omtrent hvor mye juice drikker hun hver morgen? A 2,4 25 % A 2 liter 4 % B 6 25 % B 3 cl 21 % C 12 9 % C 50 dl 17 % D % D 200 ml 57 % 3 % ubesvart 2 % ubesvart Oct-10

30 12:0,5=? Hva gjør du? 12-Oct-10 30

31 Tankegangskompetanse Oppgave 1: Delt ut på ark (Fra matematikksenterets notat om kompetanser) Innenfor tankegangskompetansen finner vi begrepsforståelsen. Elever som vet at 5 ganger 3 er 15, uten å forstå hva dette innebærer, mangler tankegangskompetanse i forhold til multiplikasjon ( Skal vi gange eller dele her, lærer? ). Regnestykket 0,8 4 = 3,2 kan brukes til å løse oppgaven: Du trenger 4 sløyfebånd, hver med lengde 80 cm. Hvor mange meter sløyfebånd må du kjøpe? 12-Oct-10 31

32 Ofte: Overgeneralisering av tidligere kunnskaper. Det holder ikke Å generalisere ut fra begrensede erfaringer: «Når vi ganger, blir svaret større og når vi deler blir svaret mindre» Eksempel: 6 4 = Multiplikasjon oppfattes her som en enklere måte å skrive en gjentatt addisjon med like store addender. Et delvis begrep om multiplikasjon. Hvordan kan dette hjelpe eleven til å løse 0,57 0,39? Eksempel Elever som er vant til delingsdivisjon, kan mangle begrep når de skal løse en oppgave som 12 : 0,4.

33 Resonnement Oppgave 2: Delt ut på ark Hvis Per er høyere enn Anne og Anne er høyere enn Simen, så er Per høyere enn Simen Tenke matematisk Skaffe seg oversikt over situasjonen Hvis så resonnementer er typiske for matematikk Kunne følge ei logisk rekkefølge Elevene skal både kunne gjennomføre resonnementene selv, og følge andres resonneringer. 12-Oct-10 33

34 Problemløsing Oppgave 3: Delt ut på ark Vi sier ofte at det som kjennetegner en utfordring innenfor problembehandlingskompetansen, er at eleven ikke kjenner en standard metode for å løse den! 12-Oct-10 34

35 Symbol, formalisme og representasjonskompetanse Oppgave 4: Delt ut på ark Fra notat Multiplikasjon og divisjon har prioritet før sum og differanse, = 12, mens (4 + 2) 4 = Oct-10 35

36 Når vi skårer dårlig på tester og nasjonale prøver og ønsker å gjøre noe med resultatene Forslag? 12-Oct-10 36

37 ??? Fra tradisjonell tavleundervisning til mer elevaktiv matematikk? Nivådifferensiere? Satse på matematikk? Små grupper? Kompetanseheving blant lærerne hvordan? Ukeslutt? Mappevurdering? 12-Oct-10 37

38 Dominerende internasjonale mål for matematikkundervisning Elevene skal være aktive, handlende og selvstendige. De skal lære ved å gjøre, utforske og prøve ut i aktivt arbeid frem mot ny kunnskap og erkjenning Opplæringen skal legge vekt på kreative uttrykksformer, opplevelser og refleksjon Opplæringen skal legge opp til matematikkaktiviteter som krever samarbeid Differensiert undervisning Matematiske prosesser i fokus Utforsking, problemløsing Undersøkelser Representasjon Modellering Og ikke kun på resultat 12-Mar-10 38

39 Hva kjennetegner dyktige lærere? (Clarke 1997) Mye bruk av ikke-rutineoppgaver, eks problemløsingsoppgaver Kjennskap til elevenes interesser og utnytter dette i undervisningen Varierte arbeidsformer (smågrupper, individuelt, hele klassen) Varierte situasjoner for samme begrep (ord, fortellinger, konkreter, symboler, aktiviteter) Opptatt av refleksjon og matematisk samtale Verdsetter elevenes løsninger og oppfordrer dem til å skriftliggjøre oppdagelser Faglig fokusering og klare, definerte mål for undervisning Alt dette forutsetter faglig god oversikt og/eller vilje til å skaffe seg denne oversikten! 12-Oct-10 39

40 Hvilken pizza gir deg mest for pengene? 12-Oct-10 40

41 12-Oct-10 41

42 1 8? 2 = 12-Oct-10 42

43 Fra nettsider Multi 4.trinn Vekt Brøk 12-Oct-10 43

44 Overslag Er 1/3 større enn 3/10? 7/25? Er 2/7 mindre enn 3/10? Tyngre eller lettere enn en kilo? Kan dere avgrense et område som er større enn 40 dm2 og mindre enn 5000 cm2 12-Mar-10 44

45 Eksempel Per subtraherer slik: = 51 =12 =113 Hvordan tenker Per? Hvordan kan vi hjelpe Per? Skape en kognitiv konflikt = Oct-10 45

46 Rette med grønt Intervju Bruke godbiter til undervisningen Tenkeskjema Rike, åpne oppgaver Lære av og med eleven lytte til det eleven sier Vise interesse for strategier Tenke helhet overslag analysere vurdere situasjonen Gode kontekster 12-Oct-10 46

47 Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver for 2. og 3.trinn i tallforståelse og regneferdighet på 2. trinn, samt en frivillig kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet på 3. trinn. Formålet med obligatoriske kartleggingsprøver er å avdekke behovet for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå. Basert på prestasjonene til elever fra et representativt utvalg skoler er det fastsatt en bekymringsgrense for kartleggingsprøven. 12-Oct-10 47

48 Bruk av kartleggingsverktøyet Alle teller Viktig å vite for lærere Testene skal kartlegge forståelse (i liten grad ferdigheter). Kartleggingstestene er på elevnivå, for å finne ut mer om hver enkelt elevs forståelse. Testene skal brukes over tid for å kartlegge enkeltelevers utvikling og framgang. Testene skal ikke brukes for å sammenligne elever eller klasser med hverandre. Testresultatene skal gi læreren grunnlag for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev og til elevgrupper. For at testresultatene skal gi læreren ytterligere informasjon om elevens forståelse, skal testene følges av elevintervju. 12-Oct-10 48

49 Håndboka Alle teller Del A: Intro Del B: Lærerveiledning Del C: Kartleggingstestene Del D: Aktiviteter+kopieringsoriginaler Del B: Lærerveiledning i undervisning om tall og tallbehandling Tallforståelse Gjenkjenne antall Tall og telling Posisjonssystemet Desimaltall 12-Oct-10 49

50 Elevsyn, læringssyn og fagsyn (Alistair McIntosh) En overbevisning om at elever kan og vil lære! Dyp respekt for de som skal lære, og det de har å bidra med! Undervisningen må bygge på elevenes erfaringer fra skole og egne liv. Lærerens rolle er å tilrettelegge for at elevene skal bygge opp egne erfaringsreferanser. Det har ingen verdi å kunne bruke regnereglene mekanisk, hvis en ikke forstår hva som ligger bak! 12-Oct-10 50

Alle Teller. Gerd Åsta Bones & Mike Naylor. www.matematikkhuset.com. matematikkhuset

Alle Teller. Gerd Åsta Bones & Mike Naylor. www.matematikkhuset.com. matematikkhuset Alle Teller Gerd Åsta Bones & Mike Naylor!! www..com! mh Test er best! Vurdering, testing og kvalitetssikring!! - tester og kartleggingsverktøy! - nasjonale og internasjonale tester og prøver! - aktiviteter

Detaljer

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor Vurdering Hva, hvordan, hvorfor Program for dagene Vurdering, testing og kvalitetssikring av matematikkundervisning og matematikklæring Med utgangspunkt i læreplanen, læreboka, Arbeidsmåter sammen med

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Brøk, prosent og desimaltall. Proporsjonalitet og forholdstall i praktiske situasjoner. matematikkhuset. Divisjon med tall mindre enn 1

Brøk, prosent og desimaltall. Proporsjonalitet og forholdstall i praktiske situasjoner. matematikkhuset. Divisjon med tall mindre enn 1 Dag 1: 09.00-10.00 Test er best? Hva, hvorfor, hvordan vi tester og kartlegger med mål om å forbedre elevens forståelse, anvendelse og ferdigheter 10.00-10.15 Pause 10.15-12.00 Alle teller - ikke bare

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Inspirasjon og motivasjon for matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen 13-Oct-06 Kursinnhald Hva er matematisk kompetanse? Hvordan styrke den hos elevene på en slik måte

Detaljer

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn "Hva er god matematikkundervisning? Mål at alle matematikklærerne skal: en felles forståelse for hva god matematikkundervisning er. Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter,

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Nye læreplaner, nye utfordringer!

Nye læreplaner, nye utfordringer! Oversikt Nye læreplaner, nye utfordringer! Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Ny læreplan, nye utfordringer for undervisningen i matematikk

Detaljer

"Hva er god matematikkundervisning?

Hva er god matematikkundervisning? "Hva er god matematikkundervisning? Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI 14-Sep-10 Innhold Hvordan skal vi få elevene våre til å bli varm i hodet i matematikken?

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland

Detaljer

Vurdering for og av læring

Vurdering for og av læring Vurdering for og av læring Skolens nye trendord? Svein H. Torkildsen, NSMO Dagens program Arbeidet legges opp rundt 1. læreplanens kompetansemål 2. arbeidsmåter i faget 3. læreboka og pedagogens arbeid

Detaljer

Velkommen til presentasjon av Multi!

Velkommen til presentasjon av Multi! Velkommen til presentasjon av Multi! Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Dagsoversikt Ny læreplan,

Detaljer

Den gode matematikkundervisning

Den gode matematikkundervisning Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter;

Detaljer

Virkelighetsnær matematikk. Fra foredrag av Beate Stabell, Bergen sept. 2005.

Virkelighetsnær matematikk. Fra foredrag av Beate Stabell, Bergen sept. 2005. Virkelighetsnær matematikk Fra foredrag av Beate Stabell, Bergen sept. 2005. Konteksten vesentlig å legge til rette for en undervisningspraksis hvor elevene møter matematikk og matematiske problemstillinger

Detaljer

Kartlegging og prøver i matematikk Av Tone Dalvang

Kartlegging og prøver i matematikk Av Tone Dalvang Kartlegging og prøver i matematikk Av Tone Dalvang I dette notatet vil det bli presentert et utvalg av prøver og kartleggingsredskaper. En oversikt er gitt i en matrise som viser hvilke alderstrinn/klassetrinn

Detaljer

Nasjonale prøver 12.11.2012

Nasjonale prøver 12.11.2012 Nasjonale prøver 12.11.2012 Veiledning til lærere Regning 5. trinn. DEL 2 Bokmål Innhold Hvordan bruke resultatene i undervisningen?... 3 Oversikt over oppgavene til nasjonale prøver i regning 2012...

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt God matematikkundervisning... - Kva er det? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU Leder i Lamis Lærebokforfatter, MULTI 12-Apr-07 Oversikt Noen tanker om hva som kan være kjennetegn på god matematikkundervisning..

Detaljer

Hva er god matematikkundervisning? Mona Røsseland www.fiboline.no Tilleggskomponenter: Nye digitale kartleggingsprøver: Halvårsprøve og årsprøve Grublishefte 1-4 og 5-7 Oppdragsboka Nettsted: www.gyldendal.no/multi

Detaljer

Hva er god matematikkundervisning?

Hva er god matematikkundervisning? Hva er god matematikkundervisning? Astrid Bondø Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen 22-Feb-08 Ny læreplan, nye utfordringer for undervisninga i matematikk? Hva vil det si å ha matematiske kompetanse?

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Kjennetegn på hva? Om «kjennetegn på måloppnåelse» i matematikk

Kjennetegn på hva? Om «kjennetegn på måloppnåelse» i matematikk Vurdering Kjennetegn på hva? Om «kjennetegn på» i matematikk Av Svein Lie og Inger Throndsen En evaluering av prosjektet Bedre vurderingspraksis viser at lærerne har hatt problemer med å følge tankegangen

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Ny Giv. Grunnleggende regneferdighet. Tone Skori Stavanger 270213. Ditt navn og årstall

Ny Giv. Grunnleggende regneferdighet. Tone Skori Stavanger 270213. Ditt navn og årstall Ny Giv Grunnleggende regneferdighet Tone Skori Stavanger 270213 Ditt navn og årstall Læringspartner (Kilde: Hilde Ødegaard Olsen, Skøyen skole) Hva er en læringspartner? En du sitter sammen med en viss

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Matematikk - veilednings- og støttemateriell

Matematikk - veilednings- og støttemateriell Matematikk - veilednings- og Veilednings-/ Veiledning til læreplanene i matematikk fellesfag Veiledning 16.08. 21.08. 0,- Lærer på videregående Veiledningen gir praktiske eksempler på hvordan lærer kan

Detaljer

Forsterket opplæring i matematikk. Marion Høyland Sødal Ressursperson i matematikk Lærer Ime barneskole, Mandal

Forsterket opplæring i matematikk. Marion Høyland Sødal Ressursperson i matematikk Lærer Ime barneskole, Mandal Forsterket opplæring i matematikk Marion Høyland Sødal Ressursperson i matematikk Lærer Ime barneskole, Mandal Forsterket opplæring i matematikk 1. Bakgrunnsinformasjon Hvorfor matematikk? 2. Dagens tema

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Vurdering. Men - hva gjør jeg nå? 25-Oct-10

Vurdering. Men - hva gjør jeg nå? 25-Oct-10 Vurdering Men - hva gjør jeg nå? 25-Oct-10 Hva er boka Alle teller? Tall og tallforståelse 1. Lærerveiledning for innføring av nøkkelbegreper 2. Forklaring på hvordan og hvorfor misforståelser og misoppfatninger

Detaljer

Læringsdagene i Alta Grunnleggende regneferdighet matematisk kompetanse. Tone Skori 3. oktober 2013. Ditt navn og årstall

Læringsdagene i Alta Grunnleggende regneferdighet matematisk kompetanse. Tone Skori 3. oktober 2013. Ditt navn og årstall Læringsdagene i Alta Grunnleggende regneferdighet matematisk kompetanse Tone Skori 3. oktober 2013 Ditt navn og årstall Agenda for dagen Læringspartner Grunnleggende ferdigheter i matematikk matematisk

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 34 35 36 37 38 39 40 42 43 44 45 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2014 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING lese avlassere og beskrive posisjoner

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk oversikt Inspirasjon og motivasjon for matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Ny læreplan, nye utfordringer for undervisningen i matematikk

Detaljer

Nasjonale prøver 01.09.14

Nasjonale prøver 01.09.14 Nasjonale prøver 01.09.14 Veiledning til lærere Regning 5. trinn «Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan elevene mestrer lesing, regning og engelsk» Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i regning for 5.

Detaljer

Den gode matematikkundervisning

Den gode matematikkundervisning Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter;

Detaljer

Løft matematikkundervisningen. med Multi 1.-4.trinn 24.11.2010. Oversikt. Dette er Multi! Kjernekomponenter. Grunntanken bak Multi

Løft matematikkundervisningen. med Multi 1.-4.trinn 24.11.2010. Oversikt. Dette er Multi! Kjernekomponenter. Grunntanken bak Multi Løft matematikkundervisningen med Multi 1.-4.trinn Oversikt Grunntanken bak Multi Hva er nytt i revisjonen? Vurdering i Multi Mona Røsseland Dette er Multi! Kjernekomponenter Grunntanken bak Multi Elevbok,

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Hva er god matematikk -opplæring?

Hva er god matematikk -opplæring? Hva er god matematikk -opplæring? Oversikt Hva er situasjonen i Norge når det gjelder matematikkkompetanse? Er det nødvendig å gjøre ting på andre måter enn vi har gjort før? Hva gjør land som lykkes med

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet, matematikk 1 (KFK MAT1) Ansvarlig fakultet Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap

Kompetanse for kvalitet, matematikk 1 (KFK MAT1) Ansvarlig fakultet Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Kompetanse for kvalitet, matematikk 1 (KFK MAT1) Ansvarlig fakultet Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Studiepoeng: 30 (15+15). Separat eksamen høst 2014 (muntlig) og vår 2015 (skriftlig). INNLEDNING

Detaljer

Alle Teller. Tall og tallforståelse Alistair McIntosh. 3-Oct-08

Alle Teller. Tall og tallforståelse Alistair McIntosh. 3-Oct-08 Alle Teller Tall og tallforståelse Alistair McIntosh 3-Oct-08 Alle Teller Av professor Alistair McIntosh University of Tasmania Alistair McIntosh har arbeidet med tallforståelse og talloppfatning gjennom

Detaljer

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF NY GIV I REGNING Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF Hva er grunnleggende regneferdighet? Hvorfor strever elevene? Hva gjør vi med det? Hva menes med grunnleggende regneferdighet? Hva skiller

Detaljer

Hva er matematisk kompetanse?

Hva er matematisk kompetanse? Hva er matematisk kompetanse? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS (landslaget for matematikk i skolen) Lærebokforfatter, MULTI 3-Feb-07 Dagsoversikt Hvordan styrke

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Forfatterne bak Multi!

Forfatterne bak Multi! Multi i praktisk bruk Forfatterne bak Multi! Tilpasset opplæring Forfatterteam: Bjørnar Alseth Universitetet i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg,

Detaljer

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Antall timer pr : 4 Lærere: Marianne Fjose Læreverk: Multi 7a og 7b, Gyldendal undervisning Nettstedene: gyldendal.no/multi Moava.org Grunnleggende ferdigheter:

Detaljer

Trondheim 29. november 2012

Trondheim 29. november 2012 Trondheim 29. november 2012 Grethe Ravlo Universitetslektor Leder gruppa som utvikler nasjonale prøver i regning Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen NTNU PROGRAM Nasjonal prøve i regning Trondheim

Detaljer

Undervisning i matematikk og den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Inspirasjonsdag RKK Vesterålen / Lødingen 7.

Undervisning i matematikk og den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Inspirasjonsdag RKK Vesterålen / Lødingen 7. Undervisning i matematikk og den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Inspirasjonsdag RKK Vesterålen / Lødingen 7. Februar 2012 Plan for dagen: 09.00-10.15: Informasjon om senterets arbeid og ressurser.

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Håndbok for besøkslærer

Håndbok for besøkslærer Håndbok for besøkslærer I en Newton-modul inngår forarbeid, besøk i Newton-rom og etterarbeid. I denne håndboka finner du en didaktisk beskrivelse av det for- og etterarbeidet som besøkslærer er ansvarlig

Detaljer

Forfatterne bak Multi:

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis Tilpasset opplæring Program for dagen 12.00 13.30: Tankene bak Multi Varierte uttrykksformer gir differensiering og god læring 13.30 14.10: Mat 14.10 15.00: Varierte uttrykksformer gir

Detaljer

Nasjonale prøver 01.11.2012

Nasjonale prøver 01.11.2012 Nasjonale prøver 01.11.2012 Veiledning til lærere Regning 8. og 9. trinn. DEL 2 Bokmål Innhold Hvordan bruke resultatene i opplæringen?... 3 Oversikt over oppgavene til nasjonale prøver i regning 2012...

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Kurs for yrkesfaglærere

Regning som grunnleggende ferdighet Kurs for yrkesfaglærere Regning som grunnleggende ferdighet. Kurs for yrkesfaglærere 3.april 2014 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Bestillingen For å greie problemløsing og utforsking som tar utgangspunkt i praktiske,

Detaljer

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i Lærebok: Tusen Millioner, Gjerdrum og Skovdahl Tallbok (rutebok i A5 format) Barn lærer matematikk gjennom spill, leik, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig viktig for å forstå

Detaljer

Stegmodellen i matematikk

Stegmodellen i matematikk Bodil Kleve og Helga Kufaas Tellefsen Stegmodellen i matematikk Stegmodellen i matematikk vurdering for læring? er et skoleutviklingsprosjekt med fokus på resultater og undervisningspraksis i realfagsfeltet

Detaljer

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen God matematikkundervisning. Punktum. Multiaden 2013 Kursdag på NN skole om matematikkundervisning Hva bør dagen handle om? Ranger disse ønskene. Formativ vurdering Individorientert undervisning Nivådifferensiering

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Lærerveiledning Versjon 1.0

Lærerveiledning Versjon 1.0 Lærerveiledning Versjon 1.0 F orord Jeg jobbet som mattelærer i fem år, og har sett hvor mange unge barn som sliter med matte. Det er veldig lett for elevene å miste motivasjonen og gi opp, og de blir

Detaljer

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis. 5.-7.trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis. 5.-7.trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi Forfatterne bak Multi: Multi i praksis 5.-7.trinn Bjørnar Alseth Universitetet i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Grunntanken

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Hovedområde Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale sressurser for 5. trinn Fra Lese-forlivet-planen brukes jevnlig i alle fag

Detaljer

for matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3!

for matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3! KUNNSKAPSLØFTET Plan for kompetanseutvikling I Levanger og Verdal kommuner Kurs i MATEMATIKK for matematikklærere Torsdag, 30.april kl 09-15 1,.. 2,..3! Målgruppe Foreleser : Kursdeltakere som går på didaktisk

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Hva er god matematikkundervising?

Hva er god matematikkundervising? Hva er god matematikkundervising? Innhold Hva er det som gjør at elever som mestrer godt i matematikk på barnetrinnet får problemer med faget på ungdomstrinnet? Hva kan vi gjøre for å hindre at elever

Detaljer

Ny GIV 12. april 2012

Ny GIV 12. april 2012 Ny GIV 12. april 2012 1 «NY GIV I HEL KLASSE.» Den matematiske samtalen God matematikkundervisning skjer i møtet mellom læreren, elevene og det matematiske fagstoffet. 2 Aktivt språkbruk Grunnleggende

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Versjon: juli 2010, bokmål Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Her får du informasjon om nasjonale prøver i regning og hva prøven måler. Videre presenteres

Detaljer

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13 Bergen kommune Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato: 13.08.13 Kaland skole, Bergen kommune, 13.08.13 Medbestemmelse Respekt for alle Omsorg. ros

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker elevers læring?

Hvilke faktorer påvirker elevers læring? Hvilke faktorer påvirker elevers læring? Mona Røsseland Doktorstipendiat Universitetet i Agder Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

God morgen! Alle Teller

God morgen! Alle Teller God morgen Alle Teller Gerd Åsta Bones & Mike Naylor www.matematikkbølgen.com mh Hvem er vi? Gerd Åsta Bones, Leder Matematikkhuset Jobber full tid (siden 2002) som prosjektleder/hovedansvarlig for barnehage

Detaljer

Plan for regneferdigheter

Plan for regneferdigheter 08/166-2B00 Plan for regneferdigheter Grunnskolene i Hemne Plan for regneferdigheter... 1 Innledning... 3 Tiltak... 3 Kompetansemål i matematikk... 5 Kartlegging... 6 Rutiner ved screeningtester... 7 Idebank...

Detaljer

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den? side 1 Detaljert eksempel om Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den? Dette er et forslag til undervisningsopplegg der utgangspunktet er sentrale problemstillinger

Detaljer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet bygger på nasjonale retningslinjer for matematikkfaget i rammeplan

Detaljer

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk:

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk: Verden er full av matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Leder i LAMIS(Landslaget for matematikk i skole) Lærebokforfatter; MULTI L06 En revisjon av L97 Ingen konkret endring

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

2MA25 Matematikk. Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7

2MA25 Matematikk. Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7 2MA25 Matematikk Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7 Læringsutbytte : Etter endt opplæring skal studentene ha kunnskaper om og ferdigheter i

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk 34 35 36 37 38 39 40 42 43 44 45 46 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk samle, sortere,

Detaljer

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hva skal vi snakke om? Prøver som grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger I klasserommet I lærerkollegiet I kommunen Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Standarder (gjennom hele semesteret) : - Å kunne uttrykke seg muntlig. Å forstå og kunne bruke det matematiske språket, implementeres

Detaljer

Bedre vurderingspraksis. Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana)

Bedre vurderingspraksis. Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana) Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana) Bedre vurderingspraksis Prosjekt Bedre vurderingspraksis skal arbeide for å få en tydeligere

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Gloppen, Firda videregående skole. Ny Giv. Tone Skori 16. oktober 2013

Gloppen, Firda videregående skole. Ny Giv. Tone Skori 16. oktober 2013 Gloppen, Firda videregående skole Ny Giv Tone Skori 16. oktober 2013 Ditt navn og årstall Agenda for dagen Læringspartner Grunnleggende ferdigheter i matematikk matematisk kompetanse Misforståelser brøk,

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Matematikk i nord. Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder

Matematikk i nord. Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder Matematikk i nord Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder Matematikk i nord Intensjoner og gjennomføring Bakgrunn Mål Organisering Aktiviteter Suksesskriterier For å nå målsettingen

Detaljer

Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål

Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål En innledning til gruppediskusjon Seminar for tilbydere av videreutdanning i matematikk Utdanningsdirektoratet Inger Christin Borge Universitetet i Oslo

Detaljer