Master of Education year 1 7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Master of Education year 1 7"

Transkript

1 Godkjent av universitetsstyret november 2009 Oppdatert av konsulent Svitlana Synyuk Pedersen, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, HØST 2015 Studieplan for integrert mastergradsprogram lærerutdanning trinn samlingsbasert Alta/Kirkenes Master of Education year årig lærerutdanning (300 studiepoeng) Studieplanen består av den generelle studieplanen, praksisplanen og emnebeskrivelser for de enkelte fag. Vedtatt i universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 19. november 2009 Revidert etter KDs merknader mai 2010

2 INNHOLDSFORTEGELSE STUDIEPLAN FOR INTEGRERT MASTERGRADSPROGRAM LÆRERUTDANNING TRINN... 3 OBLIGATORISKE FAG Profesjonsfaget Examen philosophicum Norsk Matematikk Praksis FAGVALG Norsk Matematikk Engelsk Kunst og håndverk Mat og helse Naturfag Samfunnsfag

3 STUDIEPLAN FOR INTEGRERT MASTERGRADSPROGRAM LÆRERUTDANNING TRINN Navn: Integrert mastergradsprogram lærerutdanning trinn samlingsbasert Namn: Integrert mastergradsprogram lærarutdanning trinn samlingsbasert Name: Master of Education year session-based teaching Oppnådd grad: Master i lærerutdanning trinn Undervisningsspråk: Norsk. Engelsk for fagvalg engelsk Eksamensspråk: Norsk. Engelsk for fagvalg engelsk Omfang: Utdanningen er på til sammen 300 studiepoeng, og studieløpet er lagt opp med 30 studiepoeng pr semester. Normert studietid er 5 år. Faglig og administrativt ansvarlig: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Godkjenning: Studieprogrammet er godkjent av universitetsstyret 19. november 2009 Innledning Master i lærerutdanning trinn er en samlingsbasert fulltidsutdanning med studiesamlinger i Harstad. Master i lærerutdanning trinn (samlingsbasert) er en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert lærerutdanning for barnetrinnet. At studiet er integrert, innebærer at fag, fagdidaktikk og praksis er koblet sammen gjennom hele studieløpet både organisatorisk, strukturelt og innholdsmessig. Utdanningen gir solid profesjonskompetanse, høy kompetanse innenfor de fagene som inngår i utdanningen, samt praksiserfaring fra skolen. Studiet danner et solid grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen. Den endring som skal gjøres i kompetanseforskriften (forskrift til opplæringslov 14-2a for tilsettings- og undervisningskompetanse på barnetrinnet) forutsettes å omfatte denne utdanningen. Kunnskapsdepartementet vil sørge for at utdanninger KD har godkjent for trinn, kvalifiserer til å undervise ifølge en endret kompetanseforskrift. Opptakskrav Generell studiekompetanse, minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 3 i matematikk, eller tilsvarende realkompetanse. Rangering av søkere med generell studiekompetanse vil skje ut fra karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole. Realkompetansesøkere vil bli vurdert individuelt. Krav til realkompetanse: Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av: Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år 3

4 Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker) Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år. For master i lærerutdanning regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning: Arbeid fra grunnskole (assistent, lærervikar), barnevernsinstitusjon, skolefritidsordning eller barnehage (assistent). Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen, som for eksempel norsk, engelsk og matematikk. Videre gjelder følgende faglige krav: Norsk fra Vg3 (videregående kurs II fra Reform -94) Engelsk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94) Matematikk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94) Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. For studenter som velger fordypning i norsk siste studieår er det ingen fritaksbestemmelse fra målformer. Skikkethetsvurdering I tillegg til ovennevnte opptakskrav må søkere legge fram politiattest. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen i henhold til 3 og 8 i forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Målgruppe Målgruppen er studenter som vil bli lærere (lektorer) på barnetrinnet. Utdanningen kan også gi annet arbeid som skolerådgiving, informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning, voksenopplæring og skoleledelse. Læringsmål Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha utviklet kunnskap og ferdigheter innenfor følgende kompetanseområder: fag og grunnleggende ferdigheter, skolen i samfunnet, etikk, pedagogikk og fagdidaktikk, ledelse av læringsprosesser, samhandling og kommunikasjon og endring og utvikling. Studentene skal også levere en selvstendig mastergradsoppgave. De ulike kompetanseområdene kommer til uttrykk i emneplanene for fagene i utdanningen, i årsplaner, i undervisningsformer og arbeidsmåter og i praksis. Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha følgende læringsresultater: Kunnskaper og forståelse: Studenten skal ha: faglige og fagdidaktiske kunnskaper i norsk, matematikk og de andre fagene som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring 4

5 utviklet kunnskaper og holdninger som bidrar til å skape gode læringsresultater for den enkelte elev, samt gode relasjoner til og mellom elever en inngående kunnskap om mangfoldet blant elever, både i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster, i faglige forutsetninger og i måter å lære på en solid forståelse for skolens formål, mandat, handlingsrom og betydning i samfunnet kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) med relevans for lærerprofesjonen kunnskap om barn i vanskelige situasjoner, og om barns rettigheter i nasjonalt og internasjonalt perspektiv Ferdigheter: Studenten skal ha god evne til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter (uttrykke seg muntlig, uttrykke seg skriftlig, lese, regne, bruke digitale verktøy) gjennom arbeidet i og på tvers av fag, og kunne tilrettelegge for progresjon av disse ferdighetene tilpasset elever på trinn kunne foreta selvstendige yrkesetiske analyser og vurderinger i forhold til personlig og faglig utvikling kunne vurdere og utvikle egen praksis og bidra til kollegial fornyelse, både faglig, didaktisk og organisatorisk kunne gjennomføre et selvstendig arbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer kunne planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere elevtilpasset opplæring i samsvar med aktuelle lærerplaner og lovverk, samt kunne analysere egne erfaringer og videreutvikle opplæringen i samspill med elever, foresatte, kollegaer og andre kunne tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse beherske norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kunne bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kunne legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids- og samfunnsliv involveres i opplæringen Kompetanse: Studenten skal kunne anvende sin faglige kunnskap i arbeidet som lærer kunne bruke lærerplaner som et grunnlag for å reflektere kritisk og konstruktivt over egen lærerpraksis ha utviklet solid yrkesetisk bevissthet og god vurderingsevne ha autoritet og kompetanse til å lede læringsarbeidet i en mangfoldig sammensatt elevgruppe med særlig vekt på målgruppen trinn ha evne og vilje til å se skole og lærerarbeid i et mer overordnet institusjonelt, samfunnsmessig og kulturelt perspektiv 5

6 ha utviklet et godt pedagogisk og didaktisk IKT-skjønn; være en digitalt bevisst og kompetent aktør som er i stand til å vurdere hensiktsmessig bruk av digitale verktøy i lærings- og undervisningssammenheng kunne stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn inneha en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole Innhold og undervisning Master i lærerutdanning trinn (samlingsbasert) er satt sammen av et stort profesjonsfag, fire skolefag, examen philosophicum (ex. phil.) samt praksis. Profesjonsfaget på 140 studiepoeng, 30 studiepoeng norsk, 30 studiepoeng matematikk og ex. phil. på 10 studiepoeng er obligatorisk for alle studentene. Profesjonsfaget går over alle studieårene og studeres parallelt med de andre fagene. 22 uker veiledet praksis i skolen er jevnt fordelt over de fire første årene. I tillegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre feltarbeid i fjerde og/eller femte studieår. Praksis siste studieår dreier seg i hovedsak om feltarbeid i forbindelse med mastergradsoppgaven. Profesjonsfaget består av emnene: fra plan til praksis, å mestre mangfoldet, skolen som lærende organisasjon, bacheloroppgave, skole, samfunn og kultur, metode og mastergradsoppgave. Alle studentene skal ha ett fag som utgjør 60 studiepoeng. Studentene kan velge mellom følgende fag: norsk, engelsk og matematikk. I de to fagene som hver utgjør 30 studiepoeng (fag 3 og fag 4), kan studentene velge mellom følgende fag: engelsk, kunst og håndverk, mat og helse, naturfag og samfunnsfag. Vær oppmerksom på at antall fag som starter, både fag 3 og fag 4, er avhengig av antall studenter som velger det aktuelle faget. Oppbygging Profesjonsfaget Fag 1 Fag 2 Fag 3 Fag 4 Ex. Phil. Til sammen 140 studiepoeng 60 studiepoeng 30 studiepoeng 30 studiepoeng 30 studiepoeng 10 studiepoeng 300 studiepoeng Studenten avlegger 60 studiepoeng (stp.) hvert studieår. 6

7 1. studieår skal studentene ta eksamen i 30 studiepoeng profesjonsfag og 15 studiepoeng i norsk og 15 studiepoeng i matematikk. 2. studieår skal studentene ta eksamen i ex. phil. (10 stp.), 20 studiepoeng profesjonsfag, 15 studiepoeng i norsk og 15 studiepoeng i matematikk. 3. studieår skal studentene ta eksamen i 30 studiepoeng profesjonsfag (inkludert bacheloroppgave) og 30 studiepoeng i fag nummer studieår skal studentene ta eksamen i 20 studiepoeng (fordypning) i profesjonsfag, 10 studiepoeng metodeemne og 30 studiepoeng i fag nummer studieår skal studentene ta eksamen i 30 studiepoeng i norsk, engelsk eller matematikk slik at de har totalt 60 studiepoeng i ett av disse fagene, før de avslutter studiet med en mastergradsoppgave i profesjonsfaget. Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem (høst) LRU-1010F Fra plan til praksis Didaktisk arbeid trinn 2. sem (vår) (30 stp.) LRU-1101F Norsk (15 stp.) LRU-1126F Matematikk (15 stp.) 3. sem (høst) LRU-1001F Å mestre mangfoldet (20 stp.) 4. sem (vår) FIL-0700 Ex. phil. LRU-1102F Norsk (15 stp.) LRU-1127F Matematikk (15 stp.) 5. sem (høst) LRU-2000 Skolen som lærende organisasjon trinn (20 stp.) LRU-2xxx Fag 3 (30 stp.) 6. sem (vår) LRU-2001 Bacheloroppgave 7. sem (høst) LRU-3000 Skole, samfunn og kultur (20 stp.) LRU-2xxx Fag 4 (30 stp.) 8. sem (vår) LRU-3001 Metodeemne 9. sem (høst) LRU-2xxx Faglig påbygging (engelsk/norsk/matematikk) (30 stp.) 10. sem (vår) LRU-3901 Mastergradsoppgaven (30 stp.) 7

8 I tillegg består utdanningen av det obligatoriske tverrfaglige prosjektet lærerrollen i møte med skolens mangfold. Progresjonskrav For å kunne starte på 3. studieår må studentene ha avlagt eksamen i fag tilsvarende 90 studiepoeng. For å få starte på 4. studieår må studentene ha avlagt eksamen i fag tilsvarende 120 studiepoeng. For å starte på mastergradsoppgaven og få oppnevnt veileder må studentene ha avlagt 80 studiepoeng i profesjonsfaget samt bestått bacheloroppgaven. Studentene må videre ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen. Mastergradsoppgaven Mastergradsoppgaven har et omfang på 30 studiepoeng og er et selvstendig arbeid. Studenten velger et profesjonsfaglig relevant tema for arbeidet med utgangspunkt i teoriundervisning og praksiserfaringer. Oppgaven skal fortrinnsvis bygge på empiri fra praksis, men kan i samråd med veileder ha et mer teoretisk tilsnitt. Oppgaven skrives individuelt og avsluttes med muntlig eksamen. Undervisnings-, arbeids- og læringsformer Utdanninga er organisert som et fulltidsstudium, og det må påregnes jevn arbeidsinnsats gjennom studieforløpet. Studentaktive arbeidsmåter er sentrale i studiet. Dette innebærer undervisningsaktiviteter som forutsetter at studentene tilegner seg teoristoffet på ulike læringsarenaer gjennom forpliktende arbeidsinnsats, både individuelt og i grupper. Studentaktivitetene er deltakelse i basisgrupper, i nettdiskusjoner, i framlegg på Fronter og i andre sosiale medier, kollegaveiledning (av medstudenter) og forberedelser av studentbidrag. Disse studentaktivitetene knyttes til obligatoriske arbeidskrav. Arbeidet vil involvere bruk av digitale verktøy. Studentenes arbeidsinnsats vil utgjøre ca timer. Det er obligatorisk deltakelse på alle læringsaktivitetene. Forsknings og utviklingsarbeid Forsknings og utviklingsorienteringen (FoU-orienteringen) er tilstede gjennom hele utdanningen for å kvalifisere lærere til å være systematisk, reflekterende og utforskende i skolen. FoU-orienteringen skal konkret støtte lærerens didaktiske utøvelse og være en basis for arbeidet med å utvikle stimulerende læringsmiljøer for elevene. Den eksplisitte delen av FoU-orienteringen omfatter gjennomføringen av selvstendige arbeid gjennom mastergradsoppgaven. Arbeidet utvikles gjennom kurs i metode og gjennom seminarer og veiledning. Digital kompetanse Studentene skal gjennom utdanningen utvikle en grunnleggende digital kompetanse i tråd med de krav som ligger til bruk av IKT i skolens planverk. Digital kompetanse i lærerutdanningen innebærer å utvikle et godt pedagogisk og didaktisk IKT-skjønn; kandidatene skal bli digitalt bevisste og kompetente aktører som er i stand til å vurdere hensiktsmessig bruk av digitale verktøy i lærings- og undervisningssammenheng. 8

9 Praksis Praksisopplæringa foregår i barneskolen og omfatter 22 uker veiledet praksis som er jevnt fordelt over studiets fire første år. I tilegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre feltarbeid i fjerde og/eller femte studieår. Studentene skal møte elever både fra trinn og trinn. I praksisperioden blir studentene bedre kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Skolepraksis er en integrert del av fagene, og oppgavene som gis i fagene, forutsetter en sterk kobling til praksis. Feltarbeid skjer i tett samarbeid skoleledelsen/praksislæreren og kan være av ulik art. Det kan være en kortere undersøkelse eller utprøving, innsamling av empiri til mastergradsoppgaven eller egne undersøkelser. Praksisskolen/praksislærer skal gjennom sin veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med universitetslærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste. Det legges til rette for tverrfaglige møtesteder i for- og etterkant av hver praksisperiode, det vil si hvert år i studiet. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til gjenværende eksamener i gjeldene studieår. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i plan for praksis samt i emnebeskrivelser for praksis i studieår. Det er gruppebasert praksis (3 studenter pr. gruppe). Praksis legges primært til Alta og Kirkenes. Eksamen og vurderingsordninger Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen, bachelor- og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakter A F (F er ikke bestått) eller bestått/ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon. Pensum Faglitteratur og kunnskapskilder utgjør et fast punkt i hvert enkelt fags emnebeskrivelser, men det vil være variasjon med hensyn til antall sider og grad av felles/individuelt pensumsstoff. Se den enkelte emnebeskrivelse for informasjon. Internasjonalisering Universitetet i Tromsø samarbeider med Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland om å utvikle et internasjonaliseringsprogram for sine lærerstudenter. I denne utdanningen oppfordres studentene til å reise på utveksling i 4. studieår (høstsemesteret). Det forutsettes at studentene har avlagt eksamen i henhold til normert studieprogresjon. Kvalitetssikring Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i utdanningen, samtidig som emnene blir jevnlig evaluert (se den enkelte emnebeskrivelse). Lærerutdanningen kvalitetssikrer og evaluerer også praksis på flere områder. I god tid før praksis starter blir studentene informert 9

10 om kriterier og prosedyrer for vurdering av praksis, både når det gjelder vurdering av praksisskolen og den praksis hver enkelts student skal få. Gjennomføringen av praksis skjer ved grunnskoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor eller inspektør ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvaret for selve gjennomføringen. Universitetslærere ved universitetet har ansvaret for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet. 10

11 OBLIGATORISKE FAG Følgende fag er obligatorisk i lærerutdanningen trinn: Profesjonsfaget 140 studiepoeng. Examen Philosophicum 10 studiepoeng Norsk 30 studiepoeng Matematikk 30 studiepoeng Praksis Alle emnebeskrivelsene er å finne på de følgende sidene. 11

12 12

13 Profesjonsfaget Profesjonsfaget utgjør 140 studiepoeng. Følgende emneplaner inngår i faget: LRU-1010 Fra plan til praksis: Didaktisk arbeid på trinn Profesjonsfag 1. studieår. 30 studiepoeng Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 10. april 2014 LRU-1001 Å mestre mangfoldet. Profesjonsfag 2. studieår. 20 studiepoeng Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 10. april 2014 LRU-2000 Skolen som lærende organisasjon trinn. Profesjonsfag 3. studieår. 20 studiepoeng Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 26. februar 2014 LRU-2001 Bacheloroppgave i profesjonsfag. 3. studieår. Godkjent av universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 19. november 2009 LRU-3000 Skole, samfunn og kultur. Profesjonsfag 4. studieår. 20 studiepoeng Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 16. mai 2012 LRU-3001 Metodeemne for grunnskolelærerutdanning. 10 studiepoeng Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 22. oktober 2013 LRU-3002 Skole, samfunn og kultur. Profesjonsfag 4. studieår. 5 studiepoeng Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 11. juni 2013 LRU-3003 For utvekslingsstudenter: Skole, samfunn, kultur. Profesjonsfag 4. studieår. 12 studiepoeng Godkjent av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet 22. oktober 2013 LRU-3901 Mastergradsoppgave i profesjonsfag trinn. 30 studiepoeng Godkjent av universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø 19. november

14 Profesjonsfag 1. studieår Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Hva lærer du? Fra plan til praksis: didaktisk arbeid i trinn Frå plan til praksis: didaktisk arbeid i trinn From Plan to Practice: Didactic Work in Year 1-7 LRU-1010F Emnet er obligatorisk for studenter på integrert master i lærerutdanning trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 30 studiepoeng Jfr. opptakskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram lærerutdanning trinn. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper: Studenten skal ha kunnskap om skolens samfunnsmandat, læreplanverk og andre styringsdokumenter didaktikk som verktøy for planlegging av undervisning og læring betydningen av praktiske og estetiske arbeidsmåter for læring, deriblant lek gruppeprosesser barns sosialisering i skolen/elevrollen barns læring og utvikling betydningen av lærerens relasjonelle kompetanse som klasseleder/ gruppeleder betydningen av grunnleggende ferdigheter for barns læring lærerrollens yrkesetiske utfordringer hovedlinjer i pedagogikkens idehistorie Ferdigheter: Studenten skal kunne redegjøre for og drøfte yrkesetiske utfordringer for en lærer planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring anvende praktiske og estetiske arbeidsmåter planlegge, gjennomføre og dokumentere observasjon bruke digitale verktøy i undervisning og læring Kompetanse: Studenten skal ha didaktisk kompetanse kunne bruke læreplaner som grunnlag for kritisk refleksjon kunne reflektere over egen rolle som student og kommende lærer Faglig innhold Emnet gir en grunnleggende oversikt over skolens samfunnsmandat i form av opplæringslov og læreplaner. Yrkesetiske og profesjonelle krav til læreren belyses med særlig henblikk på forholdet mellom elev og lærer. Emnet har hovedfokus på å utvikle en grunnleggende didaktisk kompetanse. Kunnskap om elevenes forutsetning for læring og utvikling er nødvendig for å gi tilpasset undervisning til alle. Læring og undervisning avhenger av at læreren forstår å ta i bruk ulike arbeidsmåter, utnytte rammebetingelser og reflektere over 14

15 læringsmiljøets betydning for elevenes læring. Emnet tar for seg læring og utvikling og det legges opp til et samarbeid med fagene norsk og matematikk for å utvikle basisferdigheter. Praktiske og estetiske arbeidsmåter inngår som vesentlige elementer. Emnet ivaretar også begynnende opplæring i akademisk skriving og informasjonskompetanse. Læringsformer og aktiviteter Studentene skal første studieår delta i et tverrfaglig seminar om lærerrollen samt et tverrfaglig prosjekt om grunnleggende ferdigheter - i samarbeid med norsk og matematikk. Det legges opp til varierte arbeidsmåter med forelesning, seminar, praktiske oppgaver og veiledning. Både forelesninger og seminar forutsetter studentenes aktive deltakelse. Mappetekster som vurderingsform innebærer at studentene jobber aktivt med skriving av tekster i ulike format gjennom hele året. Tilleggsinformasjon for studenter på samlingsbasert fulltidsstudium: Praksis Spesielt for organiseringen av studiet i Alta, er at utdanningen tilbys i ulike former for samlingsorganisering i Alta og Kirkenes: fellessamlinger, nettsamlinger og samlinger i basisgrupper. Se egen praksisplan Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum hvert tredje år. Arbeidskrav Eksamen og vurdering Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg for eksamen: filmseminar/temaarbeid om digital kompetanse, der studentene produserer en film på 5-10 min. i grupper, med fokus på hvordan digitale verktøy kan brukes i undervisning. Temaarbeidet er både knytta til å utvikle kompetanse i å bruke film som metode i undervisning, og til det å utvikle en generell digital didaktisk kompetanse refleksjonstekst om lærerrollen (skriftlig, ca ord) tekst med utgangspunkt i observasjon i praksis (skriftlig, ca ord) delta på praksiskafè etter andre praksisperiode 70 % deltakelse på undervisning Eksamen består av: Hjemmeoppgave over 7 dager med utgangspunkt i temaene læring og didaktikk (skriftlig, ca ord). Eksamen teller 50 % av endelig karakter i emnet. Eksamen gjennomføres i slutten av 1. semester. Muntlig eksamen med utgangspunkt i et eller flere av læringsmålene i emneplanen. Eksamen teller 50 % på endelig karakter i emnet. Eksamen vurderes etter en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. A er beste karakter. Kontinuasjonseksamen Pensum Språk Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester Pensumliste vil foreligge 15. juni Norsk 15

16 Profesjonsfag 2. studieår Navn Å mestre mangfoldet: Tilpasset undervisning og læring i grunnskolens trinn Å meistre mangfaldet: Tilpassa undervisning og læring i grunnskolens trinn Managing Diversity: Adapted Teaching and Learning in Primary School Emnekode LRU-1001F Emnetype Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram lærerutdanning trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang Forkunnskapskrav 20 studiepoeng Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram lærerutdanning trinn. Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultater: Kunnskaper: Studenten skal ha kunnskap om: hvordan barns rettigheter slik disse er nedfelt i lov og rammeverk, kan omsettes til praksis læreplanverkets betydning for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning sammenhengen mellom vurdering, veiledning og læring barns utvikling, læring og lærevansker begynneropplæring forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning, og muligheter og utfordringer når det gjelder elever med særskilte behov elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn barn i sorg og krise hvordan læreren som leder og forbilde kan bidra til å skape et godt læringsmiljø og betydningen av lærerens relasjonskompetanse håndtering og forebygging av mobbing medias påvirkning av barn og deres aktive deltakelse i ulike medier samarbeid mellom skole og hjem i et samfunn med et mangfold av familieformer, sosiale og kulturelle kontekster Ferdigheter: Studenten skal kunne planlegge samt prøve ut undervisningsopplegg som vektlegger differensiering i tråd med elevenes ulike forutsetninger for læring framstå som en tydelig leder som legger til rette for elevmedvirkning i undervisningen delta på en profesjonell måte i et flerfaglig samarbeid rundt elever med særskilte behov gjøre rede for og drøfte ulike forutsetninger for å utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) samarbeide med foreldrene om planlegging og gjennomføring av et foreldremøte som ivaretar et sosialt, kulturelt og religiøst mangfold Kompetanse: Studenten skal ha teoretisk kunnskap som gir grunnlag for en utvidet didaktisk refleksjon knyttet til det individuelle, sosiale og kulturelle mangfoldet i elevgruppen ha tilegnet seg praktisk og metodisk kunnskap i klasseledelse som setter han eller henne i stand til å gjennomføre tilpasset opplæring i en 16

17 Faglig innhold gruppe/klasse være i stand til å utvikle vurderingskriterier og veilede elevene i læringsprosessen ha evne til å reflektere over ulike sider ved egen relasjonskompetanse Den profesjonelle lærerens kunnskaper og ferdigheter må ha en klar verdiforankring i tråd med læreplanens vekt på en inkluderende, likeverdig og tilpasset opplæring. Studentene må tilegne seg kunnskap om det lovmessige grunnlaget for yrkesutøvelsen og utvikle evnen til å ha menneskerettslige problemstillinger slik disse er nedfelt i barnekonvensjonen som rettesnor for all undervisning. Læringsformer og aktiviteter Emne vil gi en basiskompetanse i pedagogiske problemstillinger knyttet til barns utvikling og læring individuelt og i samspill med andre. Sosial- og spesialpedagogiske utfordringer gjennomgås med vekt på tilpasset opplæring samt forebygging og håndtering av atferdsproblematikk og mobbing. Konteksten vil være læreren som leder av et fellesskap preget av kulturelt og flerreligiøst mangfold. Emnet vektlegger en lærerkompetanse der skolerelaterte problemstillinger og utfordringer knyttet til mangfold og tilpasset opplæring i stor grad vil være utgangspunktet for studentenes arbeid med faget. Tverrfaglig prosjekt om en fokuselev. Målet er at studenten skal lære å beskrive, diskutere og vurdere en elev sin kompetanse og ferdighetsutvikling og kunne bruke dette som et grunnlag for tilpasset opplæring. Emnet krever både teoretisk kunnskap og praktisk ferdighetstrening. Dialogbaserte forelesninger og seminarer som krever aktiv studentmedvirkning, vektlegges. Drama og rollespill er aktiviteter der studentene vil ha stor betydning for hverandres læring. Det tverrfaglige prosjektet som inngår som arbeidskrav, stiller krav til studentenes faglige refleksjon med utgangspunkt i praksis. Se egen praksisplan. Praksis Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: studentene skal gjøre rede for og drøfte ulike forutsetninger for å utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) i en individuell tekst på ca ord Eksamen deltagelse i et større tverrfaglig prosjekt om en fokuselev, seminarer og fagtekstskriving i sammenheng med dette elevportrett 1 i prosjektet om fokuseleven; en fagtekst på 2-3 sider/1000 ord med beskrivelse av elevens kompetanse på ulike utviklingsområder 70 % deltakelse på undervisning Eksamen består av: En hjemmeoppgave på ca. 15 sider/6000 ord med utgangspunkt i et eller flere av læringsmålene i læreplanen Kontinuasjonseksamen Pensum Språk Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen enten i vårsemesteret 2. år eller i begynnelsen av påfølgende semester. Pensumliste vil foreligge 15. juni. Norsk 17

18 Profesjonsfag 3. studieår Navn Skolen som lærende organisasjon trinn Skolen som lærande organisasjon trinn Schools as Learning Organizations year 1 7 Emnekode og emnenivå LRU-2000 Emnetype Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram lærerutdanning trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 20 studiepoeng Forkunnskapskrav, Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram anbefalte forkunnskaper lærerutdanning trinn. Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: Studenten skal ha forståelse for sammenhengen mellom organisering, ledelse og læring på ulike nivå ha kunnskap om skolen som organisasjon og institusjon: arkitektur og læring, ledelse, samarbeid og medansvar, organisasjonskulturelle særtrekk og samspillet skole omgivelser kunnskap om ulike strategier for å vurdere og å utvikle skolens virksomhet og utforming, med særlig vekt på aksjonslæring/-forskning Ferdigheter: Studenten skal kunne videreutvikle sine ferdigheter i å organisere og lede læringsarbeid med særlig vekt på målgruppen trinn delta i og bidra til kollegialt samarbeid omkring planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring vurdere og utvikle egen praksis og bidra til kollegial fornyelse, både faglig, didaktisk og organisatorisk videreutvikle sine dramapedagogiske ferdigheter Faglig innhold Kompetanse: Studenten skal ha evne og vilje til å samarbeide med kollegaer, ledelse, foreldre og andre som inngår i skolens virksomhet yrkesetisk bevissthet knyttet til rollen som organisasjonsmedlem og lærerrollen mer generelt, inkludert normer for informasjonsforvaltning evne og vilje til å se skole og lærerarbeid i et mer overordnet institusjonelt, samfunnsmessig og kulturelt perspektiv Emnet bygger på og viderefører emnet Å mestre mangfoldet, og spesielt den delen av dette som omhandler læringsmiljø på gruppe- og klassenivå. I det foreliggende emnet vil studentene videreutvikle sin forståelse, sine ferdigheter og sin kompetanse i å organisere, lede og utvikle undervisnings- og læringsprosesser på gruppe- og klassenivå. Det legges særlig vekt på hvordan skolen fysisk, organisatorisk og kulturelt kan utformes, ledes og utvikles for å ivareta sitt samfunnsmandat. Ulike former for teamsamarbeid vil inngå, og det vil også bli lagt vekt på strategier for faglig, metodisk og organisatorisk utvikling av egen og kollegial virksomhet. Kollegaveiledning, aksjonslæring/-forsking og skolebasert vurdering vil være viktige tilnærminger til dette. Emnet vil derfor bli sett i sammenheng med bacheloroppgaven som skal gjennomføres i 2. semester samme studieår. Her vil studentene gjennomføre et mindre, aksjonsrettet og praksisbasert utviklingsarbeid. (Se emneplan for bacheloroppgaven og for praksis 3. år.) 18

19 Læringsformer og aktiviteter Emnet viderefører den dramapedagogiske kvalifiseringen som inngår i de profesjonsfagelige emnene, her særlig gjennom bruk av praksisfortelling som redskap for individuell og kollegial læring. Undervisningen vil bli lagt opp i en kombinasjon av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter. Det legges størst vekt på de studentaktive arbeidsmåtene. Emnet er knyttet opp mot praksis gjennom observasjon, utprøving, erfaringsinnhenting og veiledning i 3. årets praksisperioder. Delen av emnet som inngår i vårsemesteret, består hovedsakelig av seminarvirksomhet knyttet til bacheloroppgaven. Praksis Se egen praksisplan. Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg til eksamen: Eksamen og vurdering Muntlig presentasjon av utkast til den individuelle oppgaven. Med kollegarespons En individuell skriftlig oppgave med et omfang på om lag 10 sider (4000 ord) som skrives innenfor et av følgende hovedtema: - organisering, ledelse og læring på ulike nivå - strategier for å vurdere og utvikle skolens virksomhet - skolen som organisasjon og institusjon i samspill med omgivelsene 70 % deltakelse på undervisning Eksamen i emnet består av: En 6-timers individuell digital skriftlig eksamen Kontinuasjonseksamen Pensum Språk Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Arbeidene kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller supplert form. Pensumliste vil foreligge 15. juni. Norsk 19

20 Bacheloroppgave 3. studieår Navn Bacheloroppgave i profesjonsfaget Bacheloroppgåve i profesjonsfaget Bachelor s Thesis in the Profession Subject Emnekode og emnenivå LRU-2001 Emnetype Emnet er en obligatorisk del av de integrerte mastergradsprogrammene lærerutdanning og lærerutdanning trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 10 studiepoeng. Forkunnskapskrav, Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for de integrerte anbefalte forkunnskaper mastergradsprogrammene lærerutdanning og lærerutdanning trinn. Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Faglig innhold Læringsformer og aktiviteter Kunnskaper og forståelse: Studenten skal ha videreutviklet sine kunnskaper, primært innafor det aktuelle temaet som oppgaven omhandler, men også innafor andre områder (eksemplarisk læring) kjennskap til strategier og metoder for å gjennomføre et systematisk forsøks- og utviklingsarbeid, med særlig vekt på aksjonslæring/-forskning Ferdigheter: Studenten skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere et mindre aksjonslæringsprosjekt med utgangspunkt i egen praksis formidle erfaringer og resultater gjennom skriftlige og muntlige framlegg Kompetanse: Studenten skal kunne samhandle med studentkollegaer, veiledere og andre i praksisfeltet for å utvikle egen og kollegial praksis kunne vurdere egen undersøkelse ut fra etiske standarder og metodekritiske overveielser se verdien av fornyelse og læring som viktig del av profesjonsutøvelsen Bacheloroppgaven er et mindre, praksisforankret aksjonslæringsprosjekt der studenten individuelt eller i gruppe på inntil 3 personer, dokumenterer, vurderer og formidler erfaringene fra et aktuelt tema som er valgt ut på bakgrunn av teoretisk/praktisk interesse. Temaet skal ha et fagdidaktisk utgangspunkt. I tilknytning til oppgavearbeidet vil det bli gitt en elementær innføring i aksjonslæring/-forskning og noen aktuelle metoder som inngår i disse strategiene. Oppgavearbeidet er et sjølstendig arbeid individuelt eller i gruppe, og med veiledning. Oppgaveutkast legges fram for diskusjon og respons i seminar/grupper. Metodeinnføringen vil skje i form av tekstlesing, forelesninger og gruppedrøftinger. Bacheloroppgaven skal integrere teori og praksis og bygger derfor på konkrete praksiserfaringer/utprøvinger Se egen praksisplan Praksis Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg for eksamen: deltakelse på oppgaveseminarer med kollegarespons/veiledning Eksamen og vurdering 70 % deltakelse på undervisning Eksamen består av: bacheloroppgaven som er et skriftlig arbeid på om lag 25 sider/ ord hvis den skrives i gruppe (inntil 3 studenter). Som individuell tekst er omfanget på om lag 15 sider/6 000 ord. 20

21 Kontinuasjonseksamen Pensum Språk Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved karakteren F/ ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Arbeidene kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller supplert form. Pensumlister vil foreligge 15. juni. Norsk 21

22 Profesjonsfag 4.studieår Navn Skole, samfunn, kultur Skole, samfunn, kultur School, Society, Culture Emnekode og emnenivå LRU-3000 Emnetype Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram lærerutdanning trinn. Emnet kan tas som valgemne i master i pedagogikk og master i spesialpedagogikk. Omfang 20 studiepoeng Forkunnskapskrav, Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram anbefalte forkunnskaper lærerutdanning trinn. Hva lærer du? Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: Studenten skal ha forståelse for hvordan oppdragelse, undervisning og kunnskap alltid gjenspeiler bestemte steder å se fra forstand på skillet mellom normativt og analytisk perspektiv i forståelsen av kulturell variasjon innblikk i begrepet og fenomenet kulturell kapital, inkl. dets betydning for de unges identitet forståelse for skillet mellom formell og uformell sosialisering innenfor og utenfor institusjonene, inkl. medienes rolle (skillet mellom skole og livets skole også livets skole i skolen) kunnskap om historiske endringer i synet på kulturforskjell og skolens samfunnskontakt Ferdigheter: Studenten skal ha evne til muntlig og skriftlig å formulere innsikt om ulike sider ved forholdet mellom skole, kultur og samfunn muntlig og skriftlig å kunne vurdere et skille mellom holdbare og uholdbare former for profesjonell/normativ maktutøvelse å identifisere, eksemplifisere og handtere kulturpedagogiske sider ved skolens virksomhet Faglig innhold Kompetanse: Studenten skal ha evne til kritisk å analysere og vurdere den instituerte oppdragelsespraksis og kunnskapsoverføring evne til kritisk refleksjon over egen kulturpedagogisk praksis evne til å identifisere og reflektere over utvikling av skolens kontaktflate med samfunnet, både som sted og på ulike regionale nettverksnivå (interkommunalt, nasjonalt, internasjonalt/globalt eksempelvis Nordområdene) kompetanse fra et skoleprosjekt hvor utøvelse av entreprenørskap er en viktig drivkraft 4. studieår bringer inn og forstørrer den samfunnsmessige og kulturpedagogiske utfordringen fra de foregående emnene i profesjonsfag. Den samfunnsmessige utfordringen innbyr til refleksjon over to grunnleggende spørsmål. Det ene er det overordnede spørsmålet om hvilken skole samfunnet ønsker og trenger. Det andre er spørsmålet om samfunnsaktiv skole på ulike nivåer (sted, nettverk, region, globalt). 22

23 Læringsformer og aktiviteter Det første tar for seg skolens rolle og samfunnsmandat i lys av sosiale, kulturelle, teknologiske og andre utviklingstrekk. Det andre er opptatt av hvordan elevene kan rustes til å delta i utøvende virksomheter i en skole som tenker globalt og handler lokalt. Den kulturpedagogiske utfordringen kan fanges opp gjennom begrep som makt, avmakt, disiplinering og myndiggjøring. Skolens målsetting er å gi elevene kulturelle redskaper for å kunne ta ansvar for eget liv og det samfunn de tilhører. Samtidig innebærer skole og lærerarbeid også maktutøvelse med konsekvenser som varierer ikke bare ut fra elevenes individuelle, men også kulturelle forutsetninger. Begrepet kulturell kapital vil være et viktig inntak til å analysere slike konsekvenser og til å utvikle studentenes forståelse av skillet mellom analytiske (f.eks kulturelle og relasjonelle) og normative (f.eks egenskaps- og individorienterte) forståelsesmåter. Forelesninger, seminarer, prosjekter, rollespill og skriftlige fagtekster som er grunnleggende for læringsresultater nevnt under punktene kunnskaper, ferdigheter og kompetanse ovenfor. Bruk av dramafaglige metoder (rollespill) vil også inngå. Se egen praksisplan. Praksis Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: deltakelse i et prosjekt der dramafaglige metoder brukes for å fokusere kulturpedagogisk utfordrende situasjoner i lærerarbeidet. Det leveres et individuelt refleksjonsnotat (5 sider/2 000 ord) i forbindelse med prosjektet Eksamen og vurdering i tilknytning til steds- og /eller nettverksprosjektet (nevnt under avsnittene kompetanse og faglig innhold ovenfor), har hver student, som forberedelse til eksamen, rett og plikt til å legge fram sine refleksjoner på et eget seminar/studentseminar med veileder/universitetslærer som deltaker 70 % deltakelse på undervisning Eksamen består av: en rapport i form av et individuelt refleksjonsnotat (15 sider/6 000 ord) basert på erfaringer fra arbeid i forbindelse med et pågående eller selvinitiert steds- eller nettverksrettet skoleprosjekt hvor utøvelse av entreprenørskap er en viktig drivkraft. I rapporten reflekteres spesielt over elev-variasjonens utbytte av prosjektet Kontinuasjonseksamen Pensum Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Arbeidet kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller supplert form. Pensumliste vil foreligge 15. juni. Språk Norsk 23

24 Metodeemne 4. studieår Navn Metodeemne for grunnskolelærerutdanning Metodeemne for grunnskolelærarutdanning Methodology for Master of Education Emnekode og emnenivå LRU-3001 Emnetype Emnet er en obligatorisk del av de integrerte mastergradsprogrammene lærerutdanning og lærerutdanning trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 10 studiepoeng Forkunnskapskrav, Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for de integrerte anbefalte forkunnskaper Hva lærer du? Faglig innhold Læringsformer og aktiviteter mastergradsprogrammene lærerutdanning 1. 7 og lærerutdanning trinn. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse Studenten skal ha kunnskap om sentrale statistiske begreper som sannsynlighet, signifikans, reliabilitet og validitet kunnskap om grunnleggende prinsipper og metodologiske forutsetninger ved sentrale kvalitative metodiske tilnærminger, inkludert aksjonsforskning kunnskap i etiske problemstillinger knyttet til de ulike metodene Ferdigheter Studenten skal kunne designe et eget forskningsopplegg med vekt på planlegging, tilgang og gjennomføring Kompetanse Studenten skal kunne gjennomføre egne undersøkelser ved hjelp av kvantitativ og/eller kvalitativ metode kunne vurdere kritisk andres forskning basert på kvantitativ og kvalitativ metodikk ha høy bevissthet om etiske problemer og kunne ta etiske hensyn i gjennomføringen av egen forskning Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i kvantitative og kvalitative metoder relevant for utforsking av opplæring i grunnskole og videregående skole. Studentene skal bli kjent med hvordan en planlegger og gjennomfører ulike former for kvantitative undersøkelser (spørreskjema og lignende), hvordan en bruker ulike statistiske metoder til å analysere innsamlede data, samt presentere resultatene fra kvantitative undersøkelser. De lærer å planlegge kvalitative studier og samle inn kvalitativt materiale, analysere data og presentere studier som er gjort ved hjelp av observasjon, kvalitative intervju, estetiske utforskende prosesser, tekster bilde- /objektanalyser og andre kvalitative metoder. Etiske problemstillinger blir vektlagt. Emnet består i en felles forelesningsrekke og separate seminar rettet mot faggrupper i programmene, der fagspesifikke metoder vektlegges. Det blir lagt vekt på integrasjon, slik at metoder blir sett i sammenheng og slik at studentene får utvikle en detaljert metodisk beskrivelse for sitt eget master-prosjekt i løpet av emnet. Se egen praksisplan. Praksis Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg for eksamen: en oppgave i kvalitativ metode basert på klasseromsobservasjon i tilknytning til praksis. Oppgaven skal skrives individuelt. Oppgaven skal være på ca. 5 sider/2 000ord. analyse av utdelte data fra en spørreundersøkelse eller prøve i tilknytning til praksis. Oppgaven skal inneholde en kort teoretisk innledning og skrives individuelt. Oppgaven skal være på ca. 5 sider/2 000 ord. presentasjon av prosjektskisse for medstudenter. Prosjektskissen skal 24

25 forklare problemstilling, samt argumentere for hvilke data som skal samles inn og hvordan disse skal analyseres. 70 % obligatorisk deltakelse på undervisning Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Språk Eksamen består av: En prosjektbeskrivelse som viser problemstilling og argumenterer for metodene som skal brukes til datainnsamling og analyse. Prosjektbeskrivelsen skal være på 5-10 sider / ord. Referanseliste kommer i tillegg. Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester Pensumliste vil foreligge før 1. desember Norsk 25

26 Profesjonsfag 4.studieår Navn Skole, samfunn, kultur School, Society, Culture Emnekode og LRU-3002 emnenivå Emnetype Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram lærerutdanning trinn. Emnet er tilpasset studenter som har gjennomført 15 studiepoeng profesjonsfaglige emner ved et universitet i utlandet, i tilknytning til internasjonalt semester Omfang Forkunnskapskrav, Anbefalte forkunnskaper Hva lærer du? 5 studiepoeng Jfr. Opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram lærerutdanning trinn. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: Studenten skal ha forståelse for hvordan oppdragelse, undervisning og kunnskap alltid gjenspeiler bestemte steder å se fra forstand på skillet mellom normativt og analytisk perspektiv i forståelsen av kulturell variasjon innblikk i begrepet og fenomenet kulturell kapital, inklusiv dets betydning for unges identitet Ferdigheter: Studenten skal ha evne til muntlig og skriftlig å formulere innsikt om ulike sider ved forholdet mellom skole, kultur og samfunn Muntlig og skriftlig å kunne vurdere et skille mellom holdbare og uholdbare former for profesjonell/normativ maktutøvelse Kompetanse: Studenten skal ha Utvikle et kritisk analytisk blikk på skolens oppdragelsespraksis og kunnskapsoverføring Evne til kritisk refleksjon over egen kulturpedagogisk praksis Kompetanse fra et skoleprosjekt hvor nettverkssamarbeid er en viktig drivkraft Faglig innhold Læringsformer og aktiviteter Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav 4. studieår bringer inn og forstørrer den samfunnsmessige og kulturpedagogiske utfordringen fra de foregående emnene i profesjonsfag. Den kulturpedagogiske utfordringen kan fanges opp gjennom begrep som makt, avmakt, disiplinering og myndiggjøring. Skolens målsetting er å gi elevene kulturelle redskaper for å kunne ta ansvar for eget liv og det samfunn de tilhører. Samtidig innebærer skole og lærerarbeid også maktutøvelse med konsekvenser som varierer ikke bare ut fra elevenes individuelle, men også kulturelle forutsetninger. Begrepet kulturell kapital vil være et viktig inntak til å analysere slike konsekvenser og til å utvikle studentenes forståelse av skillet mellom analytiske (f.eks. kulturelle og relasjonelle) og normative (f.eks. egenskaps- og individorienterte) forståelsesmåter Undervisningen vil være en kombinasjon av forelesninger, seminarer og prosjektdeltakelse (praksisbasert) Se egen praksisplan Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: 26

27 Eksamen og vurdering I tilknytning til nettverksprosjekt (praksis), skal hver student legge fram sine refleksjoner på et seminar med veileder/faglærer som deltaker 70 % deltakelse på undervisning Eksamen består av: En rapport i form av et individuelt refleksjonsnotat (5 sider/2000 ord) basert på erfaringer fra et nettverksrettet skoleprosjekt (praksisprosjektet). Kontinuasjonseksamen Pensum Språk Ved bedømming av eksamen benyttes karakterer etter en skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved karakteren F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Arbeidet kan fremlegges for ny sensur i bearbeidet eller supplert form. Pensumliste vil foreligge 15. desember Norsk 27

28 Profesjonsfag 4.studieår Navn For utvekslingsstudenter: Skole, samfunn, kultur For exchange students: School, society, culture Emnekode og LRU-3003 emnenivå Emnetype Emnet er en obligatorisk del av integrert mastergradsprogram lærerutdanning trinn. Emnet er tilpasset studenter som har gjennomført 15 studiepoeng profesjonsfaglige emner ved et universitet i utlandet, i tilknytning til internasjonalt semester Omfang Forkunnskapskrav, Anbefalte forkunnskaper Hva lærer du? 12 studiepoeng Jfr. Opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for integrert mastergradsprogram lærerutdanning trinn. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: Studenten skal ha forståelse for hvordan oppdragelse, undervisning og kunnskap alltid gjenspeiler bestemte steder å se fra forstand på skillet mellom normativt og analytisk perspektiv i forståelsen av kulturell variasjon innblikk i begrepet og fenomenet kulturell kapital, inklusiv dets betydning for unges identitet Ferdigheter: Studenten skal ha evne til muntlig og skriftlig å formulere innsikt om ulike sider ved forholdet mellom skole, kultur og samfunn Muntlig og skriftlig å kunne vurdere et skille mellom holdbare og uholdbare former for profesjonell/normativ maktutøvelse Kompetanse: Studenten skal ha Utvikle et kritisk analytisk blikk på skolens oppdragelsespraksis og kunnskapsoverføring Evne til kritisk refleksjon over egen kulturpedagogisk praksis Kompetanse fra et skoleprosjekt hvor nettverkssamarbeid er en viktig drivkraft Faglig innhold Læringsformer og aktiviteter Praksis Kvalitetssikring av emnet 4. studieår bringer inn og forstørrer den samfunnsmessige og kulturpedagogiske utfordringen fra de foregående emnene i profesjonsfag. Den kulturpedagogiske utfordringen kan fanges opp gjennom begrep som makt, avmakt, disiplinering og myndiggjøring. Skolens målsetting er å gi elevene kulturelle redskaper for å kunne ta ansvar for eget liv og det samfunn de tilhører. Samtidig innebærer skole og lærerarbeid også maktutøvelse med konsekvenser som varierer ikke bare ut fra elevenes individuelle, men også kulturelle forutsetninger. Begrepet kulturell kapital vil være et viktig inntak til å analysere slike konsekvenser og til å utvikle studentenes forståelse av skillet mellom analytiske (f.eks. kulturelle og relasjonelle) og normative (f.eks. egenskaps- og individorienterte) forståelsesmåter Undervisningen vil være en kombinasjon av forelesninger, seminarer og prosjektdeltakelse (praksisbasert) Se egen praksisplan Emnet evalueres muntlig eller skriftlig minimum en gang hvert tredje år 28

lærerutdanning 1. 7. trinn Master of Education year 1 7

lærerutdanning 1. 7. trinn Master of Education year 1 7 Godkjent av universitetsstyret november 2009 Oppdatert av konsulent Kristina Stensen-Lotre, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, 01. september 2015 HØST 2015 Studieplan for integrert mastergradsprogram

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

STUDIEPLAN FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Samlingsbasert

STUDIEPLAN FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Samlingsbasert Navn: Førskolelærerutdanning Preschool teacher education Oppnådd grad: Bachelor førskolelærer. STUDIEPLAN FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Samlingsbasert Omfang: Utdanningen er på til sammen 180 studiepoeng, og

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

DEL 1: STUDIEPLAN BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN

DEL 1: STUDIEPLAN BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN DEL 1: STUDIEPLAN BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN Navn: Barnehagelærerutdanning. Early Childhood Teacher Education. Oppnådd grad: Bachelor barnehagelærer. Omfang: Utdanningen er på til sammen 180 studiepoeng,

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk Teacher Education for Upper Primary and Lower Secondary School,

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.08.15 Tittel:

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Noen tanker og intensjoner

Noen tanker og intensjoner Forskrift til rammeplan for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) og Yrkesfaglærerutdanning (YFL) for trinn 8-13 Noen tanker og intensjoner med fokus på profesjonsretting og det nye profesjonsfaget.

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Innledning 1 Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i lektorutdanning i historie og foregår ved ungdomsskole og videregående skole i de fire første

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Rettleiing i barnehagelærarutdanninga Engelsk Counseling

Detaljer

dmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp

dmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp dmmh.no Emneplan Fordypning 30 stp 2015-2016 Navn Nynorsk Dei yngste barna i barnehagen Engelsk Early childhood, toddlers in kindergarten Studiepoeng 30 Heltid/Deltid Inngår som del av 3BLUHO Heltid Type

Detaljer

Pedagogikk og elevkunnskap 5-10

Pedagogikk og elevkunnskap 5-10 Emne: Pedagogikk og elevkunnskap 5-10 Kode: 4PEL 5-10 Studiepoeng: 60 studiepoeng (PEL 1-4) Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) 1. Innledning 2. Læringsutbytte 3. Organisering

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014 NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er andre del av årsstudiet

Detaljer

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I TROMSØ MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Vedtatt av avdelingsstyret 2.5.2008 Musikk og drama i barnehagen 2008 1 1. Mål

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Studieplan. Spesialpedagogikk 2

Studieplan. Spesialpedagogikk 2 dmmh.no Studieplan Spesialpedagogikk 2 Språkvansker og sosiale og emosjonelle vansker Studiet kan inngå som del av Master i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Norsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Programplan for spesialpedagogikk 1 Postgraduate Program in Special Needs Education 1 Videreutdanning 30 studiepoeng / ECTS Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 25.

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl Ny lærerutdanning, PPU, ILS Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl ILS leverer UiOs lærerutdanningstilbud PPU årsstudium I Lektorprogrammet PPU heltid med praksis 1 år PPU deltid

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer