PROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Rådhuset, Breivikbotn Møtedato: Tid: 09.00

Transkript

1 Møtested: Rådhuset, Breivikbotn Møtedato: Tid: PROTOKOLL Formannskapet Tilstede var: Geir A. Iversen Bjørnar Hågensen Elisabeth S. Mikalsen Eva D. Husby Roy Mienna Odd Ivar Gladsø Roger Hansen Fra administrasjonen møtte: Rådmann Sissel Mietinen Ass.rådmann/personalsjef Johnny Kvalø Møteleder: Ordfører Geir A. Iversen SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0001/06 05/00042 KLAGEBEHANDLING VEDRØRENDE SØKNAD OM STØTTE FRA HUT /06 05/00044 STØTTE TIL POLITISKE PARTIER /06 05/00053 HÅKON MAUSETH - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 0004/06 05/00133 PSYKIATRIPLAN FOR HASVIK KOMMUNE /06 05/00038 Unntatt offentlighet OMSORGSLØNN /06 05/00387 ØKONOMIPLAN INNSTILLING 0007/06 05/00387 ÅRSBUDSJETT INNSTILLING

2 0008/06 06/00131 ÅRSBUDSJETT FOR HASVIK I UTVIKLING 2005

3 Sak 0001/06 utsettes.

4 MØTEBOK Saksbehandler: Are Hammervold Solvang Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 05/00042 Sak 0001/06: KLAGEBEHANDLING VEDRØRENDE SØKNAD OM STØTTE FRA HUT 2005 Faglig tilråding: Formannskapet som kommunestyrets klageutvalg opprettholder vedtak fattet i Hasvik i utvikling KF styrets sak 26/05 den 14.april 2005, om avslag på søknad om tilskudd fra Sørøy Kino: Søknaden avslås med begrunnelse at tiltaket ikke anses å ligge under HUTs hovedformål; næringsutvikling. Saken utsettes. Saksutredning: DOK: 1. Søknad fra Sørøy Kino om tilskudd kr til oppgradering av kinoutstyr, datert Særutskrift fra styremøte i Hasvik i utvikling KF sak 26/05 - avslag på søknad om tilskudd. 3. Klage på vedtak 26/05 fra Sørøy Kino. 4. Referat fra styremøte i Hasvik i utvikling KF sak 05 orientering/drøftingssaker klagesaken til Sørøy Kino utsatt til neste møte. Saksopplysninger fra klager: Breivikbotn Samfunnshus søker i brev datert HUT om tilskudd på kr ,- for oppgradering av kinoen. Av de totale investeringene på kr ,- skulle kr ,- dekkes med egne midler. Sørøy Kino gjør i sitt brev rede for driften, og den dugnadsinnsatsen som ligger bak driften. Det begrunnes også hvorfor Sørøy Kino kan gå inn med en såpass lav egenandel: Overskuddet av kinodriften har i de siste årene vært med på å holde driften ved samfunnshuset i gang. Styret i HUT behandlet søknaden i styremøte den 14. april, og fattet der følgende vedtak: Søknaden avslås da tiltaket ikke anses å ligge under HUTs primære retningslinjer og siktemål Vedtaket ble fattet med 4 mot 3 stemmer ( styreleder brukte sin dobbeltstemme). Flertallet mener at HUTs primære satsingsområde er å stabilisere allerede etablerte arbeidsplasser samt bidra til etablering av nye. Dette er innskjerpet i løpet av året, og gjenspeiles i de vedtak styret gjør.

5 Sørøy Kino viser i sin klage datert til HUTs Handlingsplan 2005 at kinoen er et av tiltakene under pkt.4.3 i planen. 1. Hvem som har klagerett Klagesaker kan foreligge for spesiell kompetanse der kommunen har myndighet etter særlovgivning eller etter alminnelig kompetanse for andre beslutninger etter kommuneloven. Det er det siste som skal behandles her. Hasvik i utvikling KF sine vedtekter 9, 2. avsnitt fastslår at forvaltningsloven gjelder. Vedtekter for kommunalt foretak er ikke bindende for om forvaltningslovens bestemmelser om klage over enkeltvedtak skal gjelde. I forbindelse med vedtakelsen av den nye kommuneloven ble forvaltningsloven 28 annet avsnitt endret slik at det nå er en alminnelig klageadgang også for kommunale enkeltvedtak. Et kommunalt foretak er ikke et eget rettssubjekt. Styret i et kommunalt foretak velges etter i kommuneloven 65. Det er det samme valgprinsippet som andre faste utvalg etter kommuneloven 10. Konklusjonen er at forvaltningsloven gjelder for kommunale foretak med mindre det er gitt unntaksregler for dette i kommuneloven kapittel 11 som omhandler kommunale foretak. Samme bestemmelse i fvl. 28 fastsetter hvem som har klagerett. Dette er for det første partene i saken og dernest andre med rettslig klageinteresse. Hvem som er parter i saken fremgår i forvaltningsloven 2 første avsnitt, bokstav e. Og for det andre må det foreligge enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jfr. fvl. 2, 1. avsnitt bokstav b. Næringsfondssaker anses for å gi rettigheter for personer. Sørøy Kino har derved klagerett. 2. Hvem som er klageinstans Kommunestyret har i politisk delegeringsreglement av punkt fastsatt at formannskapet er kommunens klageutvalg etter forvaltningsloven 28 annet avsnitt. Det betyr at formannskapet har personellkompetanse til å avgjøre klager på enkeltvedtak. 3. Klageinstansens kompetanse Klageinstansen har som utgangspunktet full kompetanse til å overprøve alle sider av det vedtak som påklages, jfr. forvaltningsloven 34 annet avsnitt. Klageinstansen kan også endre vedtaket til skade for den som har klaget dersom klageinstansen finner at hensynet til klageren må vike for omsynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser. Formannskapet har som kommunalt klageorgan derved myndighet til å treffe avgjørelse med det innhold som er aktuelt i det konkrete tilfelle. 4. Saksbehandlingen i klagesak Prosessuelle kompetanseregler er de krav som stilles til saksbehandlingen, jfr. forvaltningsloven og kommuneloven kapittel 6. Det er forvaltningsloven 33 som fastsetter

6 hvordan en klagesak skal behandles. Det er i utgangspunktet det organ som traff førstegangsvedtaket som på nytt skal forestå saksforberedelsen. Før saken sendes til klageinstansen, skal dette organet ha foretatt de nye saksbehandlingsskritt som klagen foranlediger. Dessuten skal førsteinstansen behandle selve saken på nytt, og kan i tilknytning til denne saksbehandlingen gi klagen helt eller delvis medhold. Vedtaket kan imidlertid ikke endres i disfavør av den som har klaget. Etter at saken er ferdig forberedt av førsteinstansen, og vurdert på nytt, skal den sendes klageinstansen. Det endelige ansvar for at saken er forsvarlig forberedt før klagevedtaket treffes, ligger hos klageinstansen. Det er også her en viktig inhabilitetsbestemmelse i kommuneloven 40 nr. 3 c. Det heter i denne bestemmelsen at heller ikke ansatt som har vært med på å tilrettelegge saken for klageinstansen kan være med å tilrettelegge saken for klageinstansen. Denne bestemmelsen kan reise særlige problemer når rådmannen har forberedt saken for førsteinstansen. Ved siden av rådmannen, vil da heller ingen andre i administrasjonen kunne forberede saken for klageinstansen. Hasvik i utvikling KF har som førsteinstans i følge saksdokumentasjonen ikke foretatt en ny behandling før saken skal opp i klageutvalget. HUT hatt myndighet til å treffe slike avgjørelser som næringsfondssaker. Vedtaket er innholdsmessig truffet lovlig. Bortsett fra at det i underretningen ikke er gjort rede for klagerett for enkeltvedtak. Betydningen av forannevnte formalier og at klagen ikke har vært realitetsbehandlet i HUT anser ikke å ha innvirket på realiteten i avgjørelsen. Styret i HUT har myndigheter til å treffe avgjørelser for sine saksområder, jfr. kommuneloven 67 og vedtektene 8. Det er i Handlingsplanen for 2005 vedtatt av kommunestyret i sak 0096/04 del 4 stedsutvikling og infrastruktur punkt 4.3 trivselstiltak å få inngangsatt bl.a. kinodrift. Kommunestyret har ikke gjennom handlingsplanen øremerket tilskudd til noe tiltak for kinodriften. Styret i HUTs avgjørelse anses å være truffet på innholdsmessig lovlig og skjønnsmessig vurdering. Hovedformålet med HUT er bidra til næringsutvikling, og flertallets styreavgjørelse å avslå søknad om midler til stedsutvikling vil derfor anses som en hensiktsmessig avgjørelse. Rett utskrift: Odd Michelsen

7 MØTEBOK Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 05/00044 Sak 0002/06: STØTTE TIL POLITISKE PARTIER Faglig tilråding: Formannskapet innstiller til kommunestyret at Hasvik kommune viderefører ordningen med gruppestøtte og representantstøtte til kommunestyregruppene, som en kommunal støtte. Den økonomiske støtten følger forutsetningene i partilovens 10 (2). Ordfører Geir A. Iversen fremmet faglig tilråding som innstilling til kommunestyret. Vedtak: Hasvik formannskap vedtok ordførerens innstillingsforslag. Enstemmig vedtatt. Saksutredning: Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene(partiloven) endringer for kommuner og fylkeskommuner i ordningen med tilskudd til de politiske partiene i kommuner og fylkeskommuner ble vedtatt og sanksjonert den 17. juni De administrative oppgavene i tilknytning til loven er lagt til Moderniseringsdepartementet og fylkesmennene. Etter den nye loven får dessuten Statistisk sentralbyrå (SSB) en ny oppgave i å innhente, sammenstille og offentliggjøre informasjon om partienes inntekter. Fylkesmennene overtar fra 1. januar 2006 de oppgaver som kommuner og fylkeskommuner i dag har med å betale ut tilskudd til kommune- og fylkespartiene. Dagens refusjonsordning, hvor fylkesmennene refunderer utgifter som kommunene/fylkeskommunene har forskuttert, faller derfor bort fra samme tidspunkt. Statstilskuddet vil fra 2006 ikke lenger innbefatte noen tilskuddsordning til kommunestyregruppene og fylkestingsgruppene(inndelt i henholdsvis gruppestøtte og representantstøtte). Midlene fra disse tilskuddene blir fra 2006 innlemmet i den generelle rammeoverføringen til kommunene og det vil således være opp til den enkelte kommune og fylkeskommune om den vil videreføre en slik støtteordning. Hvis kommunen/fylkeskommunen selv iverksetter slik økonomisk støtte må den følge forutsetningen i partiloven, jf lovens 10 (2). Departementet anfører at det kan føres vektige argumenter både for og imot innlemming av nevnte tilskudd i den generelle rammeoverforingen. Mens motstanderne har en frykt for at kommunene og fylkeskommunene i fremtiden skal benytte denne delen av rammeoverføringen til helt andre formål enn å støtte politiske partier, har tilhengerne argumentert med at dette er en naturlig del av det kommunale selvstyret. Slik bestemmelsen i loven er formulert, kan den imidlertid ikke tolkes som en plikt for den enkelte kommune eller fylkeskommune til å støtte sine folkevalgte grupper. Det vil være opp til det folkevalgte organ selv å bestemme omfanget av støtten. I prinsippet er derfor ikke

8 bestemmelsen til hinder for at den årlige bevilgningen kan settes til null i den enkelte kommune. Regelen slår imidlertid fast at dersom slik støtte gis, skal den ytes etter de nevnte kriterier. I utgangspunktet kan det være grunnlag for en viss bekymring for at gruppestøtten og representant støtten kan falle bort i enkelte kommuner eller fylkeskommuner som følge av lovendringen, og at det særlig er de politiske listene som blir skadelidende ved dette. Undersøkelser tyder imidlertid på at kommunale støtteordninger til politiske partier i dag har vid utbredelse på landsbasis og at det ikke er grunnlag for å hevde at eksempelvis rike kommuner i større grad en mindre velstående kommuner velger å støtte sine politiske partier. Det er følgelig opp til det folkevalgte organ selv å ta stilling til omfanget av støtten til gruppene og representantene i hhv. Kommunestyret og fylkestinget Rett utskrift: Odd Michelsen

9 MØTEBOK Saksbehandler: Odd Michelsen Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 05/00053 Sak 0003/06: HÅKON MAUSETH - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG Faglig tilråding: Dispensasjonsutvalget vedtar å gi Håkon Mauseth dispensasjon fra Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag etter forskriftens 6, jfr. søknad av Det gis dispensasjon etter forskriftens 6 der særlig grunn skal oppgis, i dette tilfellet gjelder det vinterstengt veg mellom Korsvika og Hasvik flyplass. Kjøring tillates fra Korsvikvegen 40 og etter ubrøytet kommunal veg frem til fergeleie, over Sanden og til flyplassen. Dispensasjonen er gjeldende fra og frem til der transporten skal skje med snøscooter med reg.nr. ZV 9516 eller ZV Vedtaket kan innen tre uker fra mottak av dette brev påklages til Hasvik kommune, jfr. Forvaltningslovens kapittel 6, 29. Ordfører Geir A. Iversen fremmet faglig tilråding som forslag til vedtak. Vedtak: Hasvik formannskap vedtok ordførerens forslag. Enstemmig vedtatt. Saksutredning: Vedlegg: Søknad fra Håkon Mauseth om dispensasjon fra Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, søknad datert Bakgrunn: Håkon Mauseth, Hasvik, søker om dispensasjon fra Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, for å kjøre etter vinterstengt veg fra Korsvikveien 40 og frem til flyplassen. Det søkes om dispensasjon for tidsrommet: til og med Vurdering: Saksbehandler går inn for å gi dispensasjon etter Forskriftens 6, da det ikke forefinnes andre muligheter å komme seg på arbeid ved stengt veg. Vedtak: Dispensasjonsutvalget vedtar å gi Håkon Mauseth dispensasjon fra Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag etter Forskriftens 6 jfr. søknad. Det gis dispensasjon etter Forskriftens 6 der særlig grunn skal oppgis, i dette tilfellet gjelder det vinterstengt veg mellom Korsvika og Hasvik flyplass.

10 Kjøring tillates fra Korsvikvegen 40 og etter ubrøytet kommunal veg frem til fergeleie, over Sanden og til flyplassen. Dispensasjonen er gjeldende fra og frem til der transporten skal skje med snøscooter med reg.nr. ZV 9516 eller ZV Rett utskrift: Odd Michelsen

11 MØTEBOK Saksbehandler: Karen Mauseth Arkiv: G70 Arkivsaksnr.: 05/00133 Sak 0004/06: PSYKIATRIPLAN FOR HASVIK KOMMUNE Faglig tilråding: På denne bakgrunn fremmes følgende faglig tilrådning til formannskapet i Hasvik kommune:

12 Psykiatriplan for Hasvik Kommune

13 1. Innledning s Målsetning s Hovedmålsetning for planen s Mål og visjon for helsevern i Finnmark s Målgruppe s Behov for tilbud fra psykisk helsevern s Områder som trenger styrking s Ansvarsfordeling og organisering på ulike Forvaltningsnivå s Kommunens ansvar og organisering s Tverrfaglige møter s Psykiatrisk sykepleier tillegges følgende oppgaver s Organisatorisk s Fylkeskommunens ansvar og organisering (2.linje) s Fylkeskommunens ansvar og organisering (3.linje) s Hasvik kommunes hjelpeområder s Boliger s Tilbud i sykehjem/bolig med heldøgns omsorg s Bistand i egen bolig s Dagtilbud s Fritidstilbud s Tilbud til familie/pårørende s Støtte til barn og barnefamilier s Allmennlegetjenesten s Tiltak for akuttsyke s Beredskap ved kriser s Lokal kompetanseutvikling s Allment opplysningsarbeid s Handlingsplan for disponering av Psykiatrimidler s Øremerket tilskudd s. 16

14 1. INNLEDNING Utgangspunktet for utarbeidelsen av handlingsplan for psykiatri i Hasvik kommune er st. meld 25:96-97 «Åpenhet og helhet». Meldingen setter fokus på hvordan man kan styrke og heve kvaliteten på det tjenestetilbud som allerede blir gitt til mennesker med psykiske lidelser. R rundskriv I-1/2001 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2001, og Plan for psykisk helsevern i Finnmark Dette er et område hvor kommunene får et stadig større ansvar, og er også et område hvor både kunnskap og utvidede tilbud trenges. Hovedutfordringen med planen blir å skissere et riktig dimensjonert og hensiktsmessig tilbud til brukergruppen. Planen er ment å være en bruksplan, både i det daglige arbeidet med utviklingen av psykiatri tilbudet og i økonomiplan og budsjettarbeid. Ansvar: Rådmannen har det overordnede ansvaret for handlingsplan for psykiatri i Hasvik kommune. Øvrige kommunale tjenesteapparat har ansvar for iverksettelse og gjennomføring av tiltak i henhold til handlingsplan. Arbeidet med planen: Driftsstyret fastsatte i møte sak 0021/05 den at rådmannen skal sette ned en tverrfaglig arbeidsgruppe for å utarbeide en handlingsplan for psykiatri gjeldende fra Rådmann satte ned en arbeidsgruppe til utarbeidelse av handlingsplan for psykiatri bestående av: * Eivind Merok Kommunelege 1 * Ragnhild Steen Kommunelege 2 * Evy Ann Nilsen Pleie- og omsorgsleder * Katharina Von der Herberg Avdelingsleder hjemmesykepleien * Trygve Torkildsen Psykiatrisk sykepleier * Vera Isaksen Sosial leder * Anders Humstad Skole/Barnehage rådgiver Arbeidsgruppa startet sitt arbeid Arbeidsgruppa som har utarbeidet planen ble bestående av: * Eivind Merok Kommunelege 1 * Ragnhild Steen Kommunelege 2 * Katharina Von der Herberg Avdelingsleder hjemmesykepleien * Vera Isaksen Sosialleder * Anders Humstad Skole/Barnehage rådgiver * Karen Elisabeth Mauseth Kst pleie- og omsorgsleder Arbeidsgruppas utgangspunkt er Hasvik kommunes opptrappingsplan for psykisk helse, behandlet av Kommunestyret

15 Arbeidsgruppa har hatt 5 møter. Arbeidsgruppa har i tillegg søkt en bredere gruppe for å tilegne seg ytterligere informasjon, rådgivning og innspill til gruppa i møter. Turnuslegene, Alta Produkter og DPS. 2. MÅLSETTING Bakgrunn for utarbeidelse av handlingsplan for psykiatri er St. meld der man fokuserer på hvordan man kan styrke og heve kvaliteten på tjenestetilbudet som allerede blir gitt til mennesker med psykiatriske lidelser. Hovedutfordringen blir å utarbeide en plan som får en riktig dimensjonert og et hensiktsmessig tilbud til brukergruppen Hovedmålsetting for planen: «Bidra til bedre livskvalitet for mennesker med psykiske lidelser» Delmål: * Satse på forebyggende arbeid rettet mot psykiske lidelser. * Bedre tilgjengelighet av tjenester til mennesker med psykiske lidelser. * Heve kompetansen i personalgruppa, som bidrag til bedre kvaliteten og effektiviteten i tjenestene. * Tilpasse tjenestene bedre til pasientenes behov. * Øke pasienter og pårørende innflytelse over tjenestene Plan for psykisk helse er rullert flere ganger i Hasvik kommune med utgangspunkt i rundskriv I-1/2001, hvor det kommer frem at nasjonale mål og hovedprioriteringer bør vurderes i forbindelse med planlegging, utbygging og drift i kommunene. Der er følgende målgrupper særlig prioritert: Mennesker med psykiske lidelser med særlig vekt på problemer blant; Barn/unge Eldre Funksjonshemmede Enslige forsørgere Kommunen må vektlegge forebygging og tilrettelegging av tjenester til brukergruppen med alvorlige psykiske lidelser. Det skal vektlegges etablering av tiltak for barn og unge. Kommunen må videre tilstrebe et tjenesteapparat som kan gripe tidlig inn når problemer har oppstått. Ved behandling av statsbudsjettet for 2001 sluttet Stortingets sosialkomite seg til at i lys av de økonomiske måltallene i opptrappingsplanen bør 20 % av tilskuddene rettes mot barn og unge Mål og visjoner for psykisk helsevern i Finnmark: Visjonene for psykisk helsevern i Finnmark kommer til uttrykk i følgende målsetting: «Et kvalitativt godt psykisk helsevern tilpasset Finnmarks befolkning, kultur og bosetting»

16 Finnmark fylkeskommune har utarbeidet en plan for psykisk helsevern i Finnmark. I planen er mål og visjoner for tjenesten i Finnmark trukket opp og følgende målformuleringer er konkret nedfelt i planene: Større vekt på forebyggende arbeid i kommunene. Arbeidet rettes inn mot målgrupper som lever i helsetruende miljø (primær forebygging), og mot enkeltpersoner som står i fare for å utvikle psykiske lidelser (sekundær forebygging). Tjenestene organiseres slik at nødvendig tilbud kan gies nærmest mulig den enkeltes bosted, etter prinsippet om lavest mulig effektive omsorgsnivå. Dette forutsetter et nært og forpliktende samarbeid mellom og innen forvaltningsnivå. Behandlingstilbudet må holde en god faglig standard i forhold til behovet, slik dette til enhver tid kommer til uttrykk i form av synlige helseproblemer i befolkningen. Behandlingstilbudet må tilpasses de kulturelle forskjellene i befolkningen som har sammenheng med etnisk bakgrunn. Tilfredsstillende kvalitetssikring av tjenestene, med vekt på utvikling av metoder for internkontroll. Målsettingen for det lokale tilbud for mennesker med psykiske lidelser er å gi den enkelte i målgruppa et tilbud i samsvar med statlige og fylkeskommunale målsettinger. 3. MÅLGRUPPE Målgruppen omfatter barn, unge og voksne Behovet for tilbud fra psykisk helsevern Behovet for et kommunalt psykiatris tilbud kommer klart til uttrykk gjennom nasjonal helseplan der statistikken for 1998 henviser til følgende forhold: 7 % av befolkningen opplever nedsatt psykisk velvære Ca 50 % av alle kvinner og 25 % av alle menn opplever depresjoner En av tre voksne har psykiske plager på et gitt tidspunkt Mentale lidelser utgjør 25 % av samfunnets sykdoms- og uførekostnader 1-3 % lider av langvarige psykiske lidelser Antallet selvmord i Norge har økt betydelig, særlig blant menn I Hasvik kommune er forholdene små og gjennomsiktige. Hjelpeapparatet har til enhver tid rimelig god oversikt over antallet personer med ulike typer psykiske lidelser. Arbeidsgruppas inntrykk er at det i Hasvik kommunen er en økning i antall personer som har både rusrelaterte- og psykiske problemer. Andre problemer som ofte er representert i brukergruppen er angst, depresjon, schizofreni og andre psykoser Områder som trenger styrking: I Hasvik Kommune bruker en store ressurser på tjenestetilbud når det gjelder institusjonsplasser per i dag. Hasvik kommune har ikke det store tjenestetilbudet rettet mot hjemmeboende brukere i kommunen per i dag. Hjemmebasert omsorg fra kl , mandag til fredag. Dette gjelder også for psykiatrisk helsearbeid. Følgende områder trenger en å styrke:

17 Forebyggende arbeid blant barn og ungdom, med fokus på å forebygge rusproblematikken i kommunen. Satse på ungdomsklubb. Øke kunnskap hos foresatte, ansatte i pleie og omsorg, sosial, helse, og skolesektoren vedrørende rusproblematikk. Bidra til en bedre livskvalitet i daglivet for de med psykisk lidelser, både med hensyn til planlegging av dagliglivets gjøremål og med hensyn til aktiviteter som fritid/jobb. 4. ANSVARSFORDELING OG ORGANISERING PÅ ULIKE FORVALTNINGSNIVÅ De ulike forvaltningsnivåene har ansvar for ulike deler av tilbudet til mennesker med psykiatriske lidelser Psykiatriske helsearbeidere i Hasvik kommune består per i dag av en 50 % psykiatriske sykepleiere stilling. I tillegg har vi avsatt økonomiske midler til støttekontakt - utfordringen har vært å få rekruttert mon til å være støttekontakt. En har også hatt planer om å ansette to i 20 % stillinger i ungdomsklubbene, ungdomsklubbene har en hatt avtale med henholdsvis foresatte og lag/foreninger som har ivaretatt ungdomsklubbene i Hasvik kommune. Det er også ansatt to personer i Hasvik kulturskole. I utgangspunktet hadde en som mål å øke 50 % psykiatrisk sykepleier stilling til 100 % stilling i En ønsker nå å opprette en stilling innenfor miljøarbeid fra Kommunens ansvar og organisering: Det legges vekt på at mennesker med psykiske lidelser skal integreres i lokalsamfunnet. Kommunen har ansvar for: Anskaffelse av bolig/bistand i bolig. Dagaktivitet Opplæring og utdanning Rehabilitering Allmennlegetjeneste Koordinering av tjenestetilbud Forebyggende arbeid Individuelle planer For å kunne ivareta det ansvaret kommunen er pålagt i forhold til psykiatriske pasienter ser en for seg følgende organisering av tjenesten: Det opprettes: Kommunalt psykiatri team - med hovedansvar for planlegging og utforming av tiltak. Teamet består av:: Psykiatrisk sykepleiere Leder for pleie og omsorg Kommunelege Sosialleder Andre interne og eksterne samarbeidsparter kan innkalles etter behov Tverrfaglige møter: Psykiatriske sykepleiere, Sosialleder, Helsesøster, Kommunelege I, lederfor pleie og omsorg, PPT - leder, Skole/barnehage rådgiver Psykiatrisk sykepleier tillegges følgende oppgaver:

18 Miljøterapi / Støttesamtaler Organisering av konsultasjonsdager m. 2.linjetjenesten. Koordinering av psykiatrisk tjenestetilbud Forebyggende arbeid med barn, ungdom og voksne/eldre. Oppfølging av psykiatriske pasienter i distriktet. Veiledning til andre ansatte Helsearbeidere i psykiatri (psykiatrisk sykepleier og miljøarbeider) legges organisatorisk i hjemmebaserte tjenester/pleie og omsorg. Det vil fremkomme i Hasvik kommunes organisasjonskart Fylkeskommunens ansvar og organisering (2.linjetjenesten) Helseforetaket ansvar og organisering: Poliklinisk virksomhet Behandling i døgnenhet Dagtilbud Rehabilitering Veiledning og kompetansestøtte Sykehus For Hasvik kommune blir dette ivaretatt av: DPS for Vest-Finnmark Døgnenheten Jansnes VPP - Voksenpsykiatrisk Poliklinikk i Alta. BUP - Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Hammerfest 4.3. Fylkeskommunens ansvar og organisering (3. linjetjenesten) UNN- Psykiatrisk avdeling Tromsø: Behandling av særlig vanskelige pasienter Akuttbehandling, skjermet avdeling Korttidsbehandling, åpen avdeling Langtidsbehandling /rehabilitering Alderspsykiatri Behandling av lettere psykiske lidelser Psykiatriske tiltak for flyktninger / asylsøkere Psykiatriske tilbud til rusmisbrukere Selv om hvert nivå i hjelpeapparatet har sine oppgaver og ansvarsområder er det en del av oppgavene i forhold til planen å gjennomgå og klargjøre grenseoppganger og samarbeidsrutiner innenfor og på tvers av nivåer. 5. HASVIK KOMMUNENS HJELPEOMRÅDER Den enkelte kommune er i henhold til St.melding 25 pålagt ansvaret for å ivareta bestemte oppgaver i forhold til mennesker med psykiske lidelser. Planen skal være tilpasset de lokale behov, og for Hasvik kommune sin del vil planen inneholde følgende tiltak: * Boliger * Tilbud i sykehjem - bolig med heldøgns omsorg * Bistand i boligen * Dagtilbud

19 * Fritidstilbud * Tilbud til familie / pårørende * Allmennlegetjeneste * Tiltak overfor akuttsyke * Beredskap ved kriser * Lokal kompetanseheving * Allment opplysningsarbeid * Utdanning og opplæring * Arbeid * Forebyggende arbeid * Tverrfaglig samarbeid * Støtte til barn og barnefamilier 5.1. Boliger Egen bolig er et basisbehov i forhold til å gi den enkelte psykiatriske pasienten et tilbud utenom institusjon. I dag søker denne gruppen om bolig på lik linje med andre innbyggere i kommunen, man har erkjenner et særlig ansvar for denne gruppen jfr. sosial tjenesteloven 3-1. Trygdeboliger blir tildelt av et inntaksråd som består av; Avd.leder hjemmesykepleien, Avd.leder institusjon, Kommunelege, Sosialleder og Pleie- og omsorgsleder. Boligutvalg tildeler kommunale boliger. Sosialleder er medlem. Det finnes i dag et behov for særskilt boligprogram for denne gruppen. Om personer i målgruppen ønsker og har behov for å eie egen bolig vil disse få nødvendig bistand i forhold til planlegging og gjennomføring fra sosialkontoret med bistand fra øvrig aktuell etat til dette Tilbud i sykehjem/bolig med heldøgns omsorg. Det tilbud som i dag gies er ordinær sykehjemsplass, langtidsplasser, korttidsplasser og avlastningsplasser Bistand i egen boligen I dag disponeres en del av hjelp til personer med behov for bistand i boligen fra pleie- og omsorgs- avdelingen. Det tilbud som i dag gies er: * Hjemmehjelp * Hjemmesykepleie * Miljøarbeider/støttekontakt * Psykiatrisk sykepleie * Ny stilling innenfor miljøarbeid fom Dette er hovedelementene i bistanden den enkelte vil få tilbud om i fremtiden. (Det blir nødvendig å gi en grunnopplæring og være organisert slik at man unngår utbrenthet i yrkesgruppene. Hjemmebaserte tjenester bør en organisere slik at de har en felles BA/arena.) 5.4. Dagtilbud Det tildeler økonomiske midler til Alta Produkter avdeling i Hasvik fra psykiatrimidlene. Her må et samarbeidet utvikle videre i mellom Alta produkter og psykiatrien i Hasvik kommune en felles interesse, for å få tilrettelagte aktiviteter/jobb for målgruppen. Særdeles med hensyn til de som har minst tilbud blant brukergruppen. Det vil for Alta Produkter side være nødvendig å øke kompetansen innenfor psykiatri. Ved et samarbeid kan Alta Produkter få veiledning fra Hasvik kommunes helsearbeidere. Dagsenter; Hasvik kommune (rådmann og pleie og omsorgsleder) vil i løpe av første halvdel av 2006 søke å finne et passende lokale som kan gi dag tilbud til brukergruppen. Dag tilbud en til to dager per uke, ved bruk av miljøarbeider.

20 5.5. Fritidstilbud Det å bli integrert i et samfunn å fungere sosialt kan bli en uoverstigelig terskel for mange psykiatriske pasienter. Det kan være manglende kunnskap om psykiske lidelser som gjøre det vanskelig å få innpass i aktiviteter for noen fra målgruppa. Det kan også være sykdomsrelatert. Tiltak: Miljøarbeider (Støttekontakter) Samarbeide på tvers av kommunale etater og med lokale lag/foreninger: Verdens dag for psykisk helse er et eksempel på det. Her bør en samarbeide med skolen om en aktivitetsdag. Og med lokale lag/foreninger om markering av dagen. Ungdomsklubbene er en arena. Innkjøp av utstyr (data/musikk) som kan benyttes til dag-/fritidstilbud, særdeles med hensyn til de som har minst tilbud blant brukergruppen Tilbud til familie / pårørende Familien er en viktig ressurs for mennesker med psykiske lidelser, her er det viktig å forebygge utbrendthet. Når målsettingen er integrering i nærmiljøet vil dette for mange i vår kommune bety mye kontakt med pårørende. Noen vil bo hjemme, dette vil i første rekke gjelde eldre pasienter. For de nærmeste kan det å være pårørende til personer med psykiske lidelser være både slitsomt og dramatisk. Et godt tilbud til pårørende vil være nødvendig for at den enkelte pasient skal ha det bra. På dette området tenker man følgende tiltak: Beredskap ved kriser /akuttinnleggelser (se eget punkt 5.10) Legge til rette for oppstart av pårørende - gruppe Tilbud om samtale for nye pasienter og deres familie 5.7. Støtte til barn og barnefamilier Skolehelsetjenesten/helsestasjon, barnehagen og skolen har de største kontaktflatene i forhold til denne gruppen. Helsestasjon møter så og si alle foreldre og barn gjennom sine tilbud, og er et viktig kontaktledd til barn og barnefamilier. For å styrke det primærforebyggende arbeidet har vi følgende tiltak: Helsesøster bruker forelder veiledningsprogrammet i sine konsultasjoner med nybakte foreldre. Dette skal øke fokus på tidlig samspill mellom foreldre og barn. Åpen kontortime ved skolene, med målgruppe klasse. Tilbudet drives i samarbeid mellom skolen, helsesøster/lege og psyk. sykepleier Allmennlegetjenesten Særlig for denne pasientgruppen er det viktig med kontinuitet innen allmennlegetjenesten. Det gir trygghet og gjør det lettere å henvende seg til lege. Denne pasientgruppen trenger ofte lengre tid enn andre pasienter for å skape et tillitsforhold til legen. Leger som kjenner pasienten vil også kunne fange opp signaler om forverring på et tidlig stadium. Det vil derfor virke sykdomsforebyggende for en del pasienter Tiltak for akuttsyke I kommunen er det legen som har ansvaret i forhold til akutt syke. Lov om psykisk helsevern har klare prosedyrer ved tvangsinnleggelse jmfr Ved behov kan medlemmer i beredskapsgruppen tilkalles i forhold til pårørende. Dette er særlig aktuelt i forhold til første gangs innleggelse. Dette skal legen informere pårørende om.

21 5.10. Helse/pleie og omsorg, og sosial beredskap ved kriser Beredskapsteamet skal bistå enkeltpersoner og familier ved personlige kriser eller akutte kriser i nærmeste familie. Teamet består av Psykiatrisk sykepleier Helsesøster Sosialleder Pleie og omsorgsleder Kommunelege avdelingsleder Det vil være naturlig at beredskapsteamet tar kontakt med annet helse personell eller andre som familien/den enkelte ønsker å snakke med, f.eks. prest, helsesøster (særlig der det angår barn) eller andre. Situasjoner der det er naturlig å tilby pårørende hjelp fra beredskaps teamet: * Akutt innleggelse i psykiatrisk institusjon * Alvorlig ulykke * Selvmordsforsøk * Forlis * Plutselige dødsfall * Andre situasjoner Det er viktig at lege, prest, politi eller andre offentlige personer som først møter pårørende i slike situasjoner er informert om beredskapsteamet, og at disse kan kontaktes for å ivareta de pårørende. Informasjon gis ved å sendes ut plan til prest, lensmannskontor, skoler og barnehager, brannstasjon og kommunelege og helsesøster. Kommunens psykiatri team jfr punkt 4.1 utarbeider informasjonsmateriell som sendes/informeres ut til befolkningen, innen utgangen av november Lokal kompetanseutvikling Kunnskap om psykisk helsevern er generelt lav i det kommunale hjelpeapparatet, og ettersom utviklingen tilsier at et stadig større ansvar for denne pasientgruppen overføres til kommunene, må kompetansen lokalt heves. Dette er særlig viktig for den gruppen ansatte som har dette som arbeidsfelt, men alle deler av forvaltningen trenger økt kunnskap om denne brukergruppen. Øremerket personell til den daglige jobbingen (feks. hjemmehjelp/miljøarbeider) Regelmessige møter for de som jobber i tjenesten Tilbud om hospitering ved institusjon eller i første linjetjenesten i andre kommuner Veiledning Bruke DPS som ressurs i forhold til opplæring / gjennomgang av tema Allment opplysningsarbeid Kunnskap om psykiske lidelser er lav generelt i befolkningen. Denne pasientgruppen har vært gjemt bort i sentralinstitusjoner, og psykiske lidelser har gjennom lang tid vært beheftet med skam. Økt åpenhet om psykiske lidelser og omfanget av disse har gitt et innblikk i en ukjent og for mange en skremmende del av norsk helsevesen. Avmystifisering av psykiske lidelser kan best skje gjennom opplysningsarbeid. Det må arbeides systematisk i forhold til følgende grupper: Befolkningen generelt, informasjons møter/temakvelder f.eks. ved Mental helse, brosjyrer, markere verdensdagen sammen med skole og lag og foreninger. Kommunale etater

22 Skoleverket blir en særlig viktig arena i forhold til å forebygge psykiske lidelser. Det er viktig at skolene har rutiner for å møte barn i kriser, og at skolen sikres nødvendig informasjon om oppståtte kriser i barnets nærmeste familie/miljø. 6. Handlingsplan for disponering av psykiatrimidler Tiltak; Barn Ansvarlig for gjennomføring av tiltak Igangsettes

23 UNGDOMSKLUBBER Det er behov for å fortsette arbeidet med ungdomsklubbene i Hasvik kommune. Det søkes å finne lokale løsninger på den enkelte plass til drifta av klubbene. Forebygging av rusproblematikken blant ungdom Det er behov for opplæring i forebygging av Rusproblematikk blant ungdom. KULTURSKOLEN Tilbudet på Kulturskolen i Hasvik kommune skal utvides. Se kolonnen nedenfor. Dagens tilbud med bildekunst fortsetter som før. Det er ansatt en person i 50 % stilling i Hasvik kulturskole. ROCKEVERKSTED Tilbudet på kulturskolen utvides med rockeverksted. Dette ble igangsatt i 2002 på tettstedet Hasvik. Tilbudet skal utvides til å gjelde verksted i Breivikbotn og på Sørvær. Hasvik kommune betaler lønn til de som skal drive rockeverkstedet IDRETTSLAG Idrettslaget i kommunen driver fotballgrupper og turngrupper for barn og unge. HELSESTASJON FOR UNGDOM Skolehelsetjeneste, helsestasjon/leger Åpen kontortid på skolen. En dag i uka Skole og barnehage rådgiver Skole og barnehage rådgiver Skole og barnehage rådgiver Skole og barnehage rådgiver Idrettslag Helsesøster Kommune Lege Ble iverksatt Ordningen videreføres Videreføres 2002 Videreføres og utvides

24 Generelle tiltak Tiltak Ansvarlig Iverksettes HELSEARBEIDERE I PSYKIATRI Psykiatrisk helsearbeider i kommunen skal samarbeide med alle innen pleie og omsorg/helse, sosialkontor/barnevern, skole og barnehage. 50% stilling psykiatrisk sykepleier, videreføres og økes til 100 % stilling fra og med % stilling assistent innenfor miljøarbeid fom Økes med ytterligere 50 % stilling fom Personalsjef og Pleie og omsorgsleder Januar OPPLÆRING / KOMPETANSE HEVING Det er nødvendig å heve kompetansen for de som jobber med rus/psykiatri, både innen forebygging og rehabilitering. Dette gjelder ansatte i pleie og omsorg, helse, sosial og skole. Kurs, hospitering og videreutdanning er aktuelle former som skal tas i bruk Det er kartlagt hvor det er behov for kompetanseheving i Hasvik kommunes Opplæringsplan for ansatte. Personalsjef og Pleie og omsorgsleder Ble iverksatt

25 TILTAK ANSVARLIG IVERKSATT EKSTERNT SAMARBEID Kommunen har avklart med 2. linjetjenesten om hvilke form og hvor mye bistand og støtte kommunen kan forvente. Det er inngått avtaler om framtidig samarbeidsformer. Faste møteplaner med BUP, VPP og DPS-VF avklares årlig. ALTA PRODUKTER Varig tilrettelagte arbeidsplasser i regi av Alta Produkter. Tilskudd fra psykiatri midler tildeles. Mål med midlene er at Alta Produkter utvikler/tilegner seg fagkunnskaper om målgruppen i henhold til planen. MØTEPLASS FOR MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER Det er behov for en møteplass for mennesker som har psykiske lidelser. Denne møteplassen er tenkt som et sosialt tilbud på ukentlig basis. Gruppen vil bli igangsatt av psykiatrisk sykepleier i samarbeide med DPS-VF. Psykiatrisk sykepleier skal være medlem av gruppen. Det er nødvendig med midler til sosiale aktiviteter, eventuelt utstyr. Psykiatrisk sykepleier, Sosialleder og Pleie og omsorgsleder, 2003 Alta Produkter Psykiatrisk sykepleier Særskilt boligtiltak Tildeling av økonomiske resurser i forbindelse med anskaffelse av bolig. Sosialleder og Pleie og omsorgsleder

26 INDIVIDUELLE PLANER Inntaksrådet; Pleie og Brukere av kommunale omsorgsleder. tjenester som har behov for Sosialleder. individuelle planer skal få Kommunelege. utarbeidet dette. Det vil være et Avdelingsleder samarbeid mellom 1. og 2. hjemmesykepleien linjetjenesten å få laget disse Avdelingsleder planene. sykehjem STØTTE TIL PÅRØRENDE Det skal opprettes mulighet for pårørende å få informasjon og støtte fra fagfolk, både i kommunen og 2. linjetjenesten (særlig DPS-VF). Dette kan være individuell oppfølging og/eller hjelp til å starte pårørende gruppe hvis det er ønske om det. Psykiatrisk sykepleier 2005 Tilskudd benyttet Forventet ramme: (tilskudd) Omdisponering/overføring av ubrukte psykiatrimidler 2005 til Disse midlene benyttes til innkjøp av data/musikkanlegg. Musikk er viktig for alle aldersgrupper, og et viktig tiltak innenfor psykiatrien. (Dette kan brukes til flerbruk både ungdom og de med spesielle behov i brukergruppen.) Og i forbindelse med et dagtilbud/fritidstilbud. Sosialleder Og Pleie og omsorgsleder og Skole/barnehage rådgiver. Opplæring rus ungdom 36, pluss Opplæring/ kompetanse heving 31 Overføres fra 2005 til

27 7. Øremerket tilskudd: Øremerket tilskudd skal på en egen rentebærende konto. Tilskuddet skal være på en egen kostra konto (ikke bakes inn i kommunens budsjett) i henhold til Rundskriv I 2003 og I Overføring/omprioriterte midler fra 2005 til 2006 skal stå på en egen rentebærende konto. Det skal foreligge et vedtak om overføring av slike midler fra et år til et annet. Er det ikke et vedtak på overføring av midlene fra et år til et annet trekkes de av på neste års overføringer av øremerket tilskudd. Vedtaket bør være hos Fylkesmannen innen den påfølgende år. Pleie og omsorgsleder er ansvarlig for rapportering til Fylkesmannen i Finnmark. Og ansvarlig for saksbehandling vedrørende psykiatri midlene. De i kommunens tjenesteapparat som har ansvar for iverksetting og gjennomføring av tiltak i henhold til handlingsplan for øremerkede tilskudd rapporterer innen i påfølgende år, om bruken av midlene, til pleie og omsorgsleder som har ansvaret for rapportering til Fylkesmannen i Finnmark. Det er kalkulert med en økning på 19 % i henhold til opptrappingsplan for psykisk helse, statsbudsjett 2006 tilskudd til kommunene. For Hasvik kommune utgjør det i 2006 kr ,- dvs. 19 % økning fra Ordfører Geir A. Iversen fremmet faglig tilråding som innstilling til kommunestyret. Vedtak: Hasvik formannskap vedtok ordførerens innstillingsforslag. Enstemmig vedtatt. Saksutredning: PSYKRIATRIPLAN FOR HASVIK KOMMUNE Saksbehandler: Karen E Mauseth. Dok: Driftsstyret vedtak sak 0021/05 den Kommunestyret vedtak den Opptrappingsplan for psykisk helse. Statsbudsjett Tilskudd til kommunene. St.melding 25:96-97 åpenhet og helhet. Rundskriv I -1/2001 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for Plan for psykisk helse i Finnmark Saks opplysninger og vurdering: Arbeidsgruppa som har utarbeidet planen ble bestående av: Kommunelege I, Kommunelege II, Avdelingsleder hjemmesykepleien, Sosialleder, Kst. Pleie og omsorgsleder. Arbeidsgruppa startet sitt arbeid den og har hatt fem møter, alle har ikke møtt på alle møtene. Arbeidsgruppa har tilegnet seg ytterligere informasjon, rådgivning og innspill fra turnusleger, Alta Produkter og DPS. Arbeidsgruppa har jobbet mot hovedmålsetting Bidra til bedre livskvalitet for mesker med psykiske lidelser. Ut i fra brukergruppen i Hasvik kommune sine behov har en videreført tiltak fra tidligere år. Det er også vektlagt å styrke to hovedområder; forebyggende arbeid blant barn og ungdom, med fokus på å forebygge rusproblematikken i kommunen. Og bidra til en bedre livskvalitet i dagliglivet for de med psykiske lidelse, både med hensyn til planlegging av dagliglivets gjøremål og med hensyn til aktiviteter som fritid/jobb.

28 Det blei i 2004 ansatt psykiatrisk sykepleier i 50 % stilling. Planen var å øke stillingsandelen til 100 % stilling i 2006, Arbeidsgruppa har konkludert med at det er viktigere å få på plass en miljøarbeider for å bidra til en bedre livskvalitet for mennesker med psykiske lidelser, med hensyn til deres daglige gjøremål og hjelp til praktisk bistand. Hjemmebasert omsorg Hjemmesykepleien, hjemmehjelp, miljøarbeidere, assistenter Hasvik kommune har i dag ingen døgnbasert hjemmesykepleie, men dette er under utredning. Dagens tilbud til innbyggerne er fra klokka , mandag til fredag. I helgene er det ingen hjemmesykepleie. Hjemmesykepleien har flere pasienter med tunge psykiatriske lidelser. I denne gruppa er det også pasienter med rus/psykiatri-problematikk. Avdelingssykepleier avsluttet våren 2004 kurs i rus/psykiatri i regi av Distriktspsykiatrisk senter i Vest-Finnmark (DPS-VF). Psykiatrisk sykepleier er på arbeid 2 og tre dager pr uke. På grunn av sykefravær og vakanse i sykepleierstillinger stillinger har dette arbeidet i hovedsak vært lagt til hjemmesykepleien. Ved sykefravær er det fortsatt lite kompetanse i dagens hjemmesykepleie for å kunne gi et tilfredsstillende tilbud til mennesker med rus-/psykiatriproblematikk. Det er også for lite tid til den enkelte pasient med dagens bemanning i hjemmesykepleien for å kunne gi et tilfredsstillende tilbud uansett om man hadde kompetansen. Behandlingen og oppfølgingen blir ofte ikke tilstrekkelig og i mange tilfeller består behandlingen kun av medisinering. Hjemmehjelpere har en viktig oppgave i forhold til denne plans målgruppe. Hjemmehjelpere tilbringer ofte mer tid enn hjemmesykepleien med den enkelte klient. Det er imidlertid viktig å sørge for kontinuerlig veileding og opplæring av denne gruppen ansatte. Sosialkontoret. Flere av sosialkontorets brukere har en eller annen form for psykisk lidelse. Ofte kan sosialkontoret selv bidra med avgjørende hjelp. I de tilfeller hvor andre må yte bistand og hjelp sørger sosialkontoret for dette. Sosialleder begynte høsten 2003 på kurs i rus/psykiatri i regi av DPS-VF (se også Hjemmesykepleien). Hasvik kommune har ikke lenger stilling som rusmiddelkonsulent. Det prosjektet ble avsluttet i Arbeidstrening / Voksenopplæring (Alta Produkter) Kommunen har hatt et prosjekt med tilbud om arbeid, for voksne som er falt ut av systemet pga. rusmisbruk og / eller lang arbeidsledighet. Prosjektet tilbyr deltakerene voksenopplæring med fagbrev som målsetting. Dette er ikke lenger et kommunalt prosjekt. Fra høsten 2003 drives (Håvardgruppa ) av Alta Produkter. Alta Produkter gir et tilbudet til kommunens befolkning. Arbeidsgruppa er av den formening at den kommunal egenandel ikke skal dekkes av de psykiatri øremerkede midlene. Arbeidet har ført frem til følgende psykiatriplan for perioden

29 MØTEBOK Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: 223 F50 Arkivsaksnr.: 05/00038 Unntatt offentlighet 5A Sak 0005/06: OMSORGSLØNN 2005

30 MØTEBOK Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 05/00387 Sak 0006/06: ØKONOMIPLAN INNSTILLING Faglig tilråding: Følgende endringer er lagt til grunn i forslag til årsbudsjett for 2006 og økonomiplan for i forhold til konsekvensjustert årsbudsjettet og økonomiplanen: Under hvert enkelt av tiltakene beskrives gjennomføringer fra 2006 og 2007 bindende plan. Tiltakene 1-12 er beskrevet på ansvarsnivå (Rådmannens fordelingsnivå). Tiltak 0 Rest effekt av kommunestyrets vedtak økonomiplan : Beskrivelse Skal iverksettes. Her er tiltakene kun vist under det ene ansvarsnivået. Ansvar Fellesutgifter Sum utgifter Sum netto Ansvar Hasvik skole Sum utgifter Sum netto Ansvar Sørvær skole Sum utgifter Sum netto Ansvar Hasvik helsesenter Sum utgifter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak 1 A Nedskjæringer 2006 og skolestruktur 2007: Beskrivelse Tiltaket baserer seg på effektivisering av dagens skoler fra skoleåret 2006/2007, og fra

31 skoleåret 2007/2008 drift av 1 stk skole og 2 stk. 1 4 skole. Utredning er utarbeidet i tidligere utgitt tekstdokument. Ansvar Grunnskolens fellesutgifter Sum utgifter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak 1 B Rådhus/teknisk som følge endring av skole/sfo/barnehage: Beskrivelse Barnehage/SFO: Drift av barnehage og SFO skjer i skolebygningene på Sørvær, og Hasvik eller Breivikbotn sammen med skoletrinn. SFO personell Hasvik eller Breivikbotn reduseres fra Sørvær iverksettes fra 2006 og Breivikbotn eller Hasvik fra Flytte rådhusdriften til Hasvik: Rådhuset flyttes til Hasvik helsesenter og gamle bo- og dagsenter. Det gir samordning av fellesutgifter, herunder reduksjon av driftsutgifter på bygning og effektivisering ved bruk av felles kontorpersonell. Reduksjon av 1 årsverk med kontorpersonell. Effekt utgjør kr i 2006 og kr i Tiltaket baserer seg på gjennomføring i Teknisk: - Effektivisering iht. dagens driftsstruktur og bygningsmasse gjøres iht. vedtatt økonomiplan for , samt endringer som følge av andre tiltak i dette dokument. Sørvær barnehage reduseres med 0,5 årsverk stillinger (driftspersonell bygninger), samt besparelse på fyringsutgifter og forsikringer etc. fra Løsningen innebærer at barnehagebygningene på Sørvær og Hasvik eller Breivikbotn avhendes, da driften kan skje fra stedlig skolebygg i 2006 og Ansvar 12121/12122 Hasvik eller Breivikbotn SFO Sum utgifter Sum netto Ansvar Fellesutgifter helse og omsorg Sum utgifter Sum netto Ansvar Hasvik skole eller Breivikbotn skole Sum utgifter Sum netto

32 Ansvar 12531/12532 Hasvik eller Breivikbotn barnehage Sum utgifter Sum netto Ansvar Sørvær Barnehage Sum utgifter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak 2 Kirken - reduksjon i økonomisk bevilgninger: Beskrivelse Reduseres med 6,25 % pr. år. Ansvar Tilskudd kirke Sum utgifter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak 3 Folkebibliotek - nedlegging av filialer: Beskrivelse Hasvik/Sørvær bibliotekfilial legges ned. Ansvar Folkebibliotek Sum utgifter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak 4 Helse - Færre institusjonsplasser: Beskrivelse Helse - færre institusjonsplasser: Færre institusjonsplasser fra 24 til 15-18, realiserer 5,50 færre årsverk stillinger i helseturnusen fra Samtidig fordrer hjemmetjenesten utbygd med 2,45 årsverk stillinger. Mulig andre effektiviseringstiltak: Legestasjonsdriften kan bli vesentlige mer kostbar å drive fra 2006 pga. rekrutteringsbehov for kommunelege og mulig fremtidig endring av

33 organisasjonsmodellen - Veines/Hasvik. Det må muligens effektiviseres på andre områder for å dekke eventuelle merutgifter ved drift av legestasjonen. Ansvar Hjemmesykepleie Sum utgifter Sum netto Ansvar Institusjonsdrift Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak 5 Effektivisering av støttefunksjoner institusjonsdrift helse: Beskrivelse Outscourcing av kjøkkendriften vurderes ikke lønnsom eller hensiktsmessig i forbindelse med omstruktureringen fra færre institusjonsplasser til flere hjemmebaserte. (Kostnadene pr kuvert varmmat er ca. 34,- kr. og 4,- kr. for kaffe/kake). Det er derimot behov for omlegging av kjøkken og vaskeri for å redusere lønnskostnadene. Institusjonskjøkkenet/vaskeriet effektiviseres med bemanningsreduksjoner i løpet av 2006 med 0,2 årsverk på vaskeriet og 0,2 årsverk på kjøkkenet i løpet av Det kan muligens være et større effektiviseringspotensialer fra medio I tillegg forutsettes at 0,5 årsverk stilling settes vakant fra Ansvar Institusjonsvaskeri Sum utgifter Sum netto Ansvar Institusjonskjøkken Sum utgifter Sum netto