Helse- og omsorgsdepartementets rolle og oppgaver

Transkript

1 Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementets rolle og oppgaver Petter Øgar Introduksjonskurs i samfunnsmedisin, Fredrikstad Helse- og omsorgsdepartementet

2 Disposisjon Roller og oppgaver - overordnet Politikk helsepolitikk politiske styringsvirkemidler Hva påvirker og bestemmer utviklingen av helse- og omsorgstjenestene? Regjeringen Departementets rolle og oppgaver 29. juni 2016 Tittel på presentasjon 2

3 Rolle og oppgaver - overordnet Faglig sekretariat for politisk ledelse: Utarbeide proposisjoner (budsjett, lover), forskrifter, kgl. resolusjoner, meldinger, strategier og handlingsplaner, r-notater, svar på spørsmål fra Stortinget, mediautspill, foredrag mm. Utøvelse av sektormyndighet Styring av underliggende virksomheter og statlige selskaper Rollene er delvis overlappende og delvis vanskelige å skille 29. juni 2016 Tittel på presentasjon 3

4 Politikk - helsepolitikk Politikk handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt Politikk er den virksomhet innen et sosialt system som innebærer at mål blir satt, prioriteringer gjort, verdier fordelt og virkemidler valgt og brukt Helsepolitikk: Et sett av mål, verdier, standpunkter og valg av virkemidler for å realisere disse - i relasjon til helsespørsmål og helsetjenester Wikipedia

5 To viktige grenseflater I helsetjenestene grenseoppgangen mellom politikk og fag: Hvor går og hvordan fastsettes grensene for helsepersonells faglige autonomi Forholdet/rolledelingen mellom departement og fagdirektorat; hva kan en direktorat mene/beslutte noe om? Når er et spørsmål rent faglig? I folkehelsepolitikken grenseoppgangen mellom helsepolitikk og andre sektorers politikk. Husk at folkehelsa i størst grad bestemmes i andre sektorer enn helsesektoren Eksempel: fysisk aktivitet i skolen

6 Helsepolitikken i Norge Stor tverrpolitisk enighet om veldig mye (mål, verdier) les partiprogrammene Uenighet mest knyttet til valg av virkemidler (f. eks. innslag av private aktører) og noen verdispørsmål (følger ikke alltid partiskillelinjer) Fremskrittspartiet skiller seg ut: statlig ansvar for omsorgstjenestene, pengene følger pasienten (Men likevel) viktig stridsemne i (nesten) alle valgkamper og ingen helsepolitisk handlingsregel Ulike regjeringers/helseministres politiske markeringssaker er høyst ulike av innhold og natur og ikke sjelden like mye knyttet til personen som partiprogrammet

7 Eksempler på politiske markeringssaker Gudmund Hernes: 3 stortingsmeldinger Dagfinn Høybråten: Røykeloven Tore Tønne: Sykehusreformen Bjarne Håkon Hansen: Samhandlingsreformen Hva forbinder dere med andre helseministre fra de siste årene? Beskriv siste regjerings helsepolitikk Hvilke refleksjoner eller konklusjoner kan trekkes av dette?

8 Hva er helsepolitikkens virkemidler? Det kommer an på politisk organ: Storting regjering fylkeskommune/kommune Og målgruppe: Regjering fylkeskommune/kommune befolkning helsepersonell

9 Generelle statlige styringsvirkemidler Lovgivning, som blant annet kan regulere Rettigheter og plikter Organisering Finansierings- og betalingsordninger Kompetansekrav Kontroll: rapporteringer, tilsyn, mulighet for sanksjoner Tilførsel av ressurser hvor mye og på hvilken måte; penger og personell/kompetanse Pedagogiske virkemidler: kampanjer, veiledningsmateriell, retningslinjer, beslutningsstøtte, synliggjøring av resultater og variasjon Øvrige styringsvirkemidler vil avhenge av hvordan helsetjenesten er organisert Innholdet i virkemiddelbruken bestemmes av det politiske organets sammensetning

10 Gjennomføringsapparat Helse- og omsorgsdepartementet og underliggende virksomheter; Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Folkehelseinstituttet, Statens strålevern mfl De regionale helseforetakene, Fylkesmennene Kommunene, fylkeskommunene og regionale helseforetak Media

11 Helsetjenestens spesielle organisering i Norge Spesialisthelsetjenesten: En svært stor, nokså homogen, kompetansesterk, statlig eid og linjestyrt tjeneste med stort offentlig fokus Kommunale helse- og omsorgstjenester: En småskala, ikke homogen tjeneste med betydelige private innslag (fastlegene, fysioterapeutene), i noen henseende kompetansesvak, lokaldemokratisk styrt, men med et begrenset handlingsrom der statsråden raskt gjøres ansvarlig for feil og mangler Dette skaper helt ulike politiske styringsmuligheter for staten/regjeringen

12 Statlige styringsvirkemidler overfor sykehusene De generelle statlige styringsvirkemidlene Alle virkemidler en virksomhetseier har: Valg av organisatoriske løsninger Oppdragsbrev rapporteringskrav Foretaksmøter Personalpolitiske virkemidler, inkludert sammensetning av styrer Retningslinjer for policy innenfor de rammer lovverket setter Et hovedspørsmål: Hvor detaljert skal staten styre sykehusene?

13 Statlig styring og påvirkning av kommunal virksomhet Juridiske virkemidler: lov og forskrift bare i forhold til disse vi kan snakke om statlige krav Tilsyn - sanksjoner Finansielle virkemidler: ressurstilgang og finansieringsordninger (ramme, øremerking) Pedagogiske virkemidler Tilgang på kompetent personell Faglig normering gjennom direktorater Det skal være et lokaldemokratisk handlingsrom, men hvor stort bør det være, og hvor stort er det faktisk?

14 Hva påvirker og bestemmer utviklingen av helsetjenesten?

15 Utviklingen av helse- og omsorgstjenestene påvirkes av mange faktorer Staten: politikk og statlige styringsvirkemidler Lokale politiske organer Næringsinteresser feks farmasøytisk industri Samfunnets/kommunenes økonomiske bæreevne og vilje til å prioritere helse- og sosialtjenester Brukerne som politisk pressgruppe og i et økende privatisert marked i kraft av sin kjøpekraft Den faglige og teknologiske utviklingen Helse- og sosialpersonellets profesjonsinteresser Internasjonalt regelverk (EU) Verdi- og kulturstrømninger Lokale ledere og fagpersoner

16 Helsepolitikkens utfordringer Helse- og omsorgstjenestens utfordringsbilde krever i økende grad politisk upopulære tiltak (prioritering) og tiltak som kan virke over tid Politisk upopulære tiltak er vanskelige å treffe og enda vanskeligere å gjennomføre over tilstrekkelig lang tid (ut over en valgperiode) De politiske (mulige) virkemidlene bestemmer ikke alene utviklingen av helseog omsorgstjenesten Kompliserte sammenhenger mellom tiltak og effekt Den makroøkonomiske situasjonen

17 Endring av helse- og omsorgstjenesten Reelle endringer forutsetter oftest endringer i de utøvende virksomheter på grenseflaten mot pasientene Organisatoriske endringer på toppen ( rådhusrevolusjoner ) er ikke nok. De er dessuten ressurskrevende og kan bidra til feil fokus Virksomhetene er komplekse, multiprofesjonelle kompetanseorganisasjoner. Å endre disse er høyst mulig, men komplisert Lang, kronglete og ofte uforutsigbar vei fra politiske beslutninger til endret atferd på klinisk nivå

18 Å forandre verden Å forandre verden er mye vanskeligere enn mange synes å tro Ingen universaloppskrift Må ta hensyn til lokal kontekst: historie, politisk klima, organisasjonskultur, geografi m.v. Penger styrer mye, men ikke alt Overdreven tro på betydningen av lovregulering For lite fokus på organisasjonskultur, verdier, utdanning, pedagogiske virkemidler (retningslinjer, synliggjøring av resultater, benchmarking) Og: ting tar tid

19 Oppsummering Helsepolitikken spiller en stor rolle i utformingen av helsetjenesten Men det er store utfordringer knyttet til: Prioriteringer og forventninger som ikke kan innfris Gjennomføring av vedtak og bruk av virkemidler i så lang tid at ønskede effekter oppnås

20 Regjeringen Kollegiet samlet under Kongens ledelse i statsrådsmøter Kollegiet samlet under statsministerens ledelse i regjeringskonferanser 29. juni 2016 Tittel på presentasjon 20

21 Statsråd Saker av viktighet behandles av Statsrådet, jf grunnloven 28 Det vil si at sakene formelt sett behandles av hele regjeringen Parlamentarisk kontroll ved Stortingets gjennomgang av statsrådsprotokoller Eks: lovforslag, budsjett, stortingsmeldinger, sanksjonerer lovvedtak, utnevning i statlige embeter, oppnevning av offentlige utvalg mv mange saker som behandles av regjeringen (i regjeringskonferanse), men ikke i statsråd 29. juni 2016 Tittel på presentasjon 21

22 Regjeringskonferanse Regjeringens fremste møteplass 1-2 ganger i uken Drøfting av alle viktige saker Treffer beslutninger som er politisk bindende for regjeringens medlemmer Alle saker presenteres i regjeringsnotater (r-notat) på 2-3 sider Budsjettkonferanser spesialvariant av regjeringskonferanse 29. juni 2016 Tittel på presentasjon 22

23 Departementenes rolle og oppgaver Statsministerens kontor og departementene er regjeringens kontorer Ledes av hhv statsminister og statsråder + øvrig politisk ledelse Faglig, ikke politisk sekretariat for politisk ledelse: Utarbeide proposisjoner (budsjett, lover), forskrifter, kgl. resolusjoner, meldinger, strategier og handlingsplaner, r- notater, svar på spørsmål fra Stortinget, mediautspill, foredrag mm. Utøvelse av sektormyndighet Styring av underliggende virksomheter og statlige selskaper Overordnet "sørge-for-ansvar" for helse- og omsorgstjenestene 29. juni 2016 Tittel på presentasjon 23

24 Utredningsinstruksen minimumskrav til utredning Seks spørsmål som alltid skal besvares: 1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå? 2. Hvilke tiltak er relevante? 3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene? 4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt? 5. Hvilket tiltak anbefales og hvorfor? 6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring? Økonomiske og administrative konsekvenser skal alltid utredes. Som regel krav om en null-alternativ 29. juni 2016 Tittel på presentasjon 24

25 Organisasjonskart Politisk ledelse Departementsråd avd. Administrasjons Budsjettog økonomi avd. Eier avd. Folkehelseavd. Kommune -tjenesteavd. Spesialist -helsetjeneste- avd. Helseretts- avd. E-helseavd. 25

26 Underliggende etater Spesialisthelsetjeneste avd. Helse- og omsorgsdepartementet Kommunetjeneste Folkehelseavd. avd. E-helseavd. Helsedirektoratet Statens strålevern Statens autorisasjonskontor for helsepersonell Helfo Pasient- og brukerombud Statens helsetilsyn Nasjonalt folkehelseinstitutt Kunnskapssenteret SIRUS Sekretariatet for VKM Direktoratet for e- helse Statens legemiddelverk Norsk pasientskadeerstatning Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Sekretariat for Pasientskadenemnda, Sekretariat for tre nemnder*, klagebehandling i HELFO og Helsedirektoratet) Sekretariatet for Bioteknologirådet * Sekretariatet for klagenemnd for behandling i utlandet, Sekretariatet for Preimplantasjonsdiagnostikknemnda, Sekretariat for statens helsepersonellnemnd

27 Eierstyring Helse- og omsorgsdepartementet Eieravdelingen Spesialisthelsetjenesteavdelingen (RHFene) Administrasjonsavdelingen (NHN) Rapportering: Foretaksmøte i juni Årsmelding Årsrapport Årsberetning Årsregnskap Helhetlig styringsbudskap Foretaksmøter Oppdragsdok. Rapportering: Disponering av Stortingets bevilgning Oppfølgingsmøte r RHFene Norsk Helsenett SF 27

28 Oppdragsdokumentet Stiller Stortingets bevilgning til disposisjon Angir de krav som stilles i tilknytning til midlene; det helsepolitiske oppdraget og styringsmål Topplederprogrammet

29 Helse- og omsorgsdepartementet Styringsmål 2016 Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Mål 2016: 1. Gjennomsnittlig ventetid er under 65 dager 2. Ingen fristbrudd 3. Andel kreftpasienter i et pakkeforløp er minst 70% 4. Variasjonen i effektivitet og kapasitetsutnyttelse mellom HF er redusert 5. Variasjonen i gjennomsnittlig liggetider innenfor fagområder er redusert 6. Variasjonen i andel dagbehandling innenfor fagområder er redusert Mål 2016: 1. Høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå 2. Antall tvangsinnleggelser for voksne er redusert 3. Andel årsverk i distriktspsykiatriske sentre er økt i forhold til sykehus i psykisk helsevern for voksne Mål 2016: 1. Andel sykehusinfeksjoner skal være mindre enn 4,7% 2. Det skal ikke være korridorpasienter