1.1 Optimering av kjørerute for tung trafikk
|
|
- Olav Clausen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1.1 Optimering av kjørerute for tung trafikk Omfang Vegholdere og øvrige aktører ser flere formål med system for optimering av kjørerute for tung trafikk. Dels handler det om å kunne følge gods og ulike typer av transporter og kjøretøy. Det kan være system som ser hvor kjøretøyene er, om det oppstår forsinkelser og status på varme- /kjølevarer. Dette er viktig for at transportbedrifter skal utføre sin virksomhet så effektivt som mulig. Det handler også om å håndtere informasjon om det som hender med transporten på vegen. Det kan være hendelsesinformasjon som ulykker, køer, vegarbeider eller annet som medfører endret framkommelighet. Andre endrede forutsetninger kan også være relevant for de som planlegger transporten.. Informasjon om når varene forventes å ankomme omlastningsterminal eller målpunkt er viktig for å kunne organisere lossing og videre behandling av varene på en effektiv måte. For myndighetene handler det om lokalisering og styring av farlig gods, f.eks. med hjelp av RFID-brikker, og på denne måten sikre at kjøretøyene ikke kjører gjennom følsomme områder som tettbebygd strøk samt forbedre redningsaksjon ved en eventuell ulykke. Innsamling av sanntids data fra kjøretøy og gods er viktig for å kunne distribuere trafikkinformasjon og formidle sanntids trafikk- og reisetidsprognoser. Sist men ikke minst er det viktig å få fram informasjon til navigerings-utstyr til førerne av godstransporter. Det kan være informasjon om vektklasser på veger, frihøyde under broer, sikkerhetsklassifisering av tunneler samt øvrig vegdata som stigning i bakker (slik at føreren ikke starter forbikjøring der) samt risiko for dårlig sikt ved lavtstående sol over bakketopper. I visse Europeiske byer finnes internettbaserte informasjonstjenster der tillatte og anbefalte tungtransportruter er beskrevet. Et eksempel er Truck-Net Bremen ( Hensikten er å anbefale veger som minimerer utslipp (spesielt partikler) for innbyggerne i byen samt sikre en god transportkvalitet for tungtransporten. 1
2 Figur 1 Ruteplanlegging LKW-Führungsnetz Bremen ( I Sverige finnes trafiken.nu som retter seg til alle trafikanter. Vägverket, i samarbeid med SJ og Banverket, holder på å utvikle en liknende tjeneste for yrkessjåfører Godstrafiken.nu. Hensikten er en samlet tjeneste for gods på veg og jernbane. Her skal en tilby informasjon om brohøyder, rasteplasser, tidtabell for godstog og mulighet for å reservere containerplass,i stedet for informasjon om sykkelveger og kollektivtrafikk som er mer relevant for andre trafikanter. (Vägverket 2009) I Scotland har transportmyndigheten Transport Scotland etablert en trafikkinformasjonsportal Freight Scotland som inneholder relevant informasjon og nyheter rettet mot godstrafikken med informasjon, lokalisering og kontaktinformasjon for havner, flyplasser, jernbane og industrier. ( 2
3 Figur 2 Trafikkinformasjon ( I Tyskland tilbyr PTV AG navigerings- og ruteplanleggingsverktøyet map&guide for tunge kjøretøy. Systemet unngår smale og stengte veger når tungtransporten planlegges. Totalt inneholder kartdatabasen 70 % av alle veger med begrensinger for tunge kjøretøy i Tyskland. Figur 3 Map&guide truck navigator (illlustrasjon PTV AG) 3
4 Figur 4 Map&guide truck navigator (illlustrasjon PTV AG) 4
5 Figur 5 Map&guide truck navigator (illlustrasjon PTV AG) Map&guide truck navigator (illlustrasjon PTV AG) Figur 6 5
6 Map&guide truck navigator (illlustrasjon PTV AG) Figur 7 Prosjektet Mobil-IT för gods på väg er et underprosjekt koblet til Arena som utvikler et svensk vegprisingssystem for tung trafikk. Mobil-IT för gods på väg har som formål å studere hvordan myndighetsrelaterte applikasjoner og framfor alt kilometerskattesystem (vegprising), kan integreres med tilleggsapplikasjoner koblet til tungtransporter. Prosjektet skal også utvikle en prototyp for en slik tjeneste som skal demonsteres i forbindelse med ITS World Congress i Stockholm Et område av særskilt interesse er sikkerhet for transport av farlig gods samt å vise hvordan mobil IT kan effektivisere tungtransport. Figur 8 Mobil-IT för gods på väg 6
7 Figur 9 Mobil-IT för gods på väg En undersøkelse som er gjennomført blant et antall transportbedrifter viser at det allerede i dag finnes flere mobile IT system ombord i kjøretøyene. Dette er i hovedsak ordrehåndteringssystem, posisjoneringssystem og kjøretøyoppfølgning i tillegg til mobiltelefon. Flere bedrifter har planer på full utbredelse av slike system i sin kjøretøyflåte. Noen bedrifter ser også etter system som integrerer kontoradministrative system med kjøretøysystem for ytterligere effektivisering. En viktig faktor for slik integrering er at systemene bygger på åpne løsninger. Undersøkelsen omfattet også tjenesteleverandører, og i dag tilbys tjenester for navigering, betalingstjenester, ruteoptimering og føreroppfølgingssystem. Tjenestene leveres via mobiltelefon eller via en kjøretøycomputer. Prosjektet Mobil-IT för gods på väg finansieres av Vägverket under rammen for TTS, Transport Telematics R&D Group Sweden Gjennomføring (implementering) For myndigheter og vegholdere handler system for optimalisering av kjørerute for tung trafikk dels om å holde kontroll på farlig gods. Prosjektet Mobil-IT för gods på väg har undersøkt interessen hos forskjellige myndigheter for ulike typer tjenester. Kontroll av farlig gods er en tjeneste som er av spesiell interesse for redningstjenesten, politiet samt sikkerhets- og beredskapstjenesten. Vegmyndighetene er interessert i å minske kostnadene for vegvedlikehold gjennom effektiv styring av tungtrafikk. Spesielt er det interessant å minske kostnadene for brovedlikehold, minske køer og trafikkproblem og dermed minske miljøbelastningen. Dette er også hensikten med prosjektet HeavyRoute som er et samarbeid mellom industri og forskningsinstitusjoner som ERTICO, Volvo, NAVTEQ, VTI (Statens Väg- och Transportforskningsinstitut), FEHRL (Forum of European National Highway Research Laboratories) med flere. Prosjektet utvikler et system for styring av tung trafikk. Telematikkleverandører som f.eks. NAVTEQ ser en forretningsmulighet i å gjøre dynamisk kartmateriale tilgjengelig, noe som gir transportbedrifter mulighet for å optimalisere ressursene i sine kjøretøyflåter. 7
8 Figur 10 Heavy Route 8
9 Figur 11 Heavy Route 9
10 Figur 12 Heavy Route 10
11 1.1.3 Fordeling av kostnader Prosjektet Heavy Route delfinansieres av EU s sjette rammeprogram (FP6) som støtter forskning i Europa og er tilknyttet underområdet Bæredyktige Transporter (Sustainable Surface Transport Unit). Private aktører som Volvo og NAVTEQ er også med på finansieringen Samband med (koppling til) andre tiltak eller styringsmidler System for optimalisering av kjørerute for tungtrafikk kan i framtiden tenkes integrerert med system for interaksjon mellom kjøretøy og vegkant (som f.eks. CVIS). Trafikkstyring og trafikkledelse kan da skje på en mer intelligent og finmasket måte enn i dag. Mobil-IT för gods på väg er et prosjekt som ser muligheten av å utnytte tjenesten for kilometerskatt (vegprising) i Sverige til å tilby andre telematikktjenester via integrerte løsninger. EU prosjektet EasyWay, som omfatter de fleste europeiske vegmyndigheter og vegoperatører, har gjort en oversikt over hvilke ITS tjenester som forventes utvikles og harmoniseres på tvers av de Europeiske landene. Harmonisering av ITS system for tungtrafikk er et av hovedområdene som forventes utvikles framover. Bl.a. har man sett på forutsetningene for etablering av Remote Freight Information der ulike tjenester samvirker på en felles plattform. ( Marked (forretningsidé) Bilprodusenter som Volvo ser forretningsmuligheter med forbedrede navigasjonsplattformer og tilpasset brukergrensesnitt (Human Machine Interface HMI). Dette anser de til å være et konkurransefortrinn sammenliknet med andre aktører i bransjen. Tjenesteleverandører, som f.eks. kartleverandører og formidlere av trafikkinformasjon, kan se muligheter å øke sitt tjenestetilbud, noe som igjen kan øke etterspørselen etter skreddersydd trafikkinformasjon. For transportbedrifter handler innføring av slike system om å kunne redusere drivstoffkostnader og maksimere effektivitet og lønnsomhet i kjøretøyflåten. 11
12 1.1.6 Adferd Myndighetene støtter utvikling av slike system ut fra målsettingen om, som tidligere nevnt, å minske ulykkene, redusere miljøbelastningen, minske vegvedlikeholdskostnader samt opprettholde flyten i trafikken. Det er viktig å utvikle kjøretøybaserte system med en god HMI. Systemene må formidle korrekt og pålitelig informasjon til rett tid. Samtidig må ikke systemene påvirke førerens oppmerksomhet negativt, men være en effektiv støtte som forenkler reisen. I prosjektet Heavy Route undersøkes det hvordan HMI i lastebiler skal utformes for best mulig trafikksikkerhet. Figur 13 Kjøresimulator i prosjektet Heavy Route Det finnes en risiko med slike system at sjåførene oppfatter de sosiale aspektene av å være overvåket av myndighetene som negativt. Derfor bør man ta hensyn til dette ved implementeringen av systemet. Ofte er samarbeid med og god informasjon til førere og deres organisasjoner en avgjørende faktor for å lykkes med innføringen av slike system. 12
13 Figur 14 Konsekvenser ved feilaktig navigeringsdata (illustrasjon Heavy Route) For systemets troverdighet er det viktig at navigasjonsdata er helt korrekte. Dersom føreren har tillit til systemet og dataene ikke er korrekte, kan konsekvensene bli store Effekter Det er i denne gjennomgangen ikke funnet studier som har tallfestet effektene av system for optimering av kjørerute for tungtrafikk. Derimot er dette et område som vies stor interesse fra både bransjen, næringslivet og myndighetene. Det er grunn til å anta at potensialet for effektiviseringer og forbedring av miljø og trafikksikkerhet er stort. Tilgjengelighet/framkommelighet Under forutsetning av at system for ruteplanlegging og overvåkning har svært høy pålitelighet og ikke tar bort førerens oppmerksomhet på en måte som truer trafikksikkerheten, så bør framkommeligheten for den tungetrafikken øke. Transportkvalitet Så lenge HMI og informasjonskvaliteten er god bør slike system kunne bidra til at lastebilsjåfører opplever mindre stress ettersom rett informasjon finnes tilgjengelig til rett tid. Trafikksikkerhet Dersom farlig gods kan overvåkes og styres i sanntid forbedres mulighetene for økt trafikksikkerhet. Tunneler kan unngås der ulykker kan få alvorlige konsekvenser. Ved en ulykke, eller ved terrorisme, vet redningstjenesten hvor ulykken har inntruffet. Dette vil redusere responstiden, og dermed begrense omfanget.. Kunnskap om eventuelle farlige substanser eller kjemikalier gjør det lettere for utrykningskjøretøy å være forberedt. 13
14 Miljø Med system for optimal ruteplanlegging for tunge kjøretøy kan tettbebygd strøk og byer unngås, og dermed minske den negative påvirkningen av støy og utslipp. Kostnadseffektivitet Innen rammen for prosjektet Mobil-IT för gods på väg har man intervjuet den svenske redningstjenesten. Her anser man at kjøretøytelematikk er en av få kostnadseffektive måter for å kontrollere farlig gods Referanser FÖRSTUDIE ITS-STÖD FÖR GODSTRANSPORTER Underlag till Freight & Logistics strategi för Vägverket Sweco & WSP heavyroute.fehrl.org 14
1 ITS for vegvedlikehold
1 ITS for vegvedlikehold 1.1 ITS-system for vinterdrift 1.1.1 Omfang Dette avsnitt inneholder beskrivelse av noen ITS tiltak og system som kan rasjonalisere og effektivisere vinterdriften. Med hjelp av
DetaljerITS Handlingsplan for Statens vegvesen
ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak
Detaljer10 GRUNNER FOR Å BENYTTE PTV MAP&GUIDE FOR BEREGNING AV TRANSPORT KOSTNADER.
10 GRUNNER FOR Å BENYTTE PTV MAP&GUIDE FOR BEREGNING AV TRANSPORT KOSTNADER 1. PTV MAP&GUIDE ER INDUSTRISTANDARD FOR KOSTNADSBEREGNINGER AV VEITRANSPORTER Oppdaterte bom kostnader Kostnad per kilometer
Detaljer1.1 Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle (AKTA)
1.1 Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle (AKTA) 1.1.1 Omfang Statens vegvesen driver i samarbeid med blant annet SINTEF et prosjekt for anropsbasert kollektivtrafikk for alle (AKTA). AKTA-prosjektet
DetaljerKort om Sweco 7 800 ansatte i 12 land 7 500 MSEK i omsetning 30 000 oppdrag per år 10 000 kunder
1 Kort om Sweco 7 800 ansatte i 12 land 7 500 MSEK i omsetning 30 000 oppdrag per år 10 000 kunder Arkitektur Byggkonstruksjon Installasjon Infrastruktur Vann & Miljø Prosjektledelse Energisystem Geografisk
DetaljerITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012
ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter
Detaljer1.1 Sykkelprioritering i trafikksignaler
1.1 Sykkelprioritering i trafikksignaler 1.1.1 Omfang Prioritering i trafikksignaler gjennomføres først og fremst for å fremme visse kjøretøygrupper i trafikken som kollektivtrafikk, gods eller utrykningskjøretøy.
Detaljer1.1 Tilgjengelige trafikksignaler i Gøteborg (universell utformning)
1.1 Tilgjengelige trafikksignaler i Gøteborg (universell utformning) 1.1.1 Omfang Den svenske Riksdagen har, på tilsvarende måte som den norske regjering vedtatt en handlingsplan 1 for handikappolitikken.
DetaljerITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester
1-29.10.2007 EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester Arvid Aakre arvid.aakre@ntnu.no Transporten er en forutsetning for utviklingen av vårt samfunn Et
DetaljerITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013
ITS-rådet Ivar Christiansen/Børre Skiaker ITS Konferansen 2013 Bakgrunn for etablering av ITS Rådet: ITS-direktiv ITS Action Plan 24 aksjoner - 6 prioriterte områder Optimal bruk av veg-, trafikk- og reisedata
Detaljer2008-12. Ledende land: Norge. Stockholm 25.november 2010. Formann Even Myhre
1 NVF-ITS 2008-12 Formann Even Myhre Ledende land: Norge Status Stockholm 25.november 2010 2 ITS- Intelligente transportsystemer (og tjenester) Arbeidsområder: Anvendelse av ITS, og oppnådde effekter (tema:
DetaljerITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse
ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse Dr. Ragnhild Wahl, Forskningssjef SINTEF Transport, miljø og forskning, 2.april 2008 1 En tematisk mangfoldig utredning Hva forstår vi med begrepet ITS? Hvilke
Detaljer1.1 Overvåking og styring av miljøsoner
1.1 Overvåking og styring av miljøsoner 1.1.1 Omfang I forbindelse med at Beijing skulle arrangere sommer OL i 2008 ble prosjektet Intelligent Transport Systems for Traffic Air Pollution (ITS-TAP) initiert
DetaljerNVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap. Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet
NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet FoU program Økonomisk ramme (mill.) 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Smartere
DetaljerSmarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS)
Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Nils Torgeir Wetterhus og Paal Aaserud, Vianova Eureka Utfordringene for transportsektoren 1 Utfordringene for transportsektoren
DetaljerITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT
ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT Innhold: Hva er ITS? ITS i Norge ITS Norway Statens vegvesens satsing Internasjonal satsing på ITS Kjært
DetaljerTrafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert
Trafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert Nye løsninger fra Statens vegvesen Ivar Christiansen, Kjersti Boag og Stine Mikalsen Vegdirektoratet Innhold Litt om: Hensikt og policy Utvikling Åpne
DetaljerITS Fra behov til løsning
Bildyta - Välj Infoga bild ITS Fra behov til løsning Kunnskapsøkende satsninger i Sverige Lilia Halsen Bidar ITS konferanse Trondheim 9. mars 2009 1 Oversikt ITS Utdannelsespakke Lokale ITS system ITS
DetaljerITS Intelligente Transport. Systemer. Teknologidagene. Per J. Lillestøl. Trondheim 11. september 2008
ITS Intelligente Transport Systemer Teknologidagene Trondheim 11. september 2008 Per J. Lillestøl Definisjon av ITS ITS er forkortelse for Intelligente Transport Systemer (og tjenester). Begrepet brukes
Detaljer1.1 Minskede Co2-utslipp gjennom Adaptive Trafikksignaler i Stockholm (Matsis)
1 Miljø ITS 1.1 Minskede Co2-utslipp gjennom Adaptive Trafikksignaler i Stockholm (Matsis) 1.1.1 Omfang I Stockholms indre by er trafikksignalsystemet hjertet i det overordnede trafikkledningssystemet.
DetaljerSamhandlingsplattformer
Samhandlingsplattformer Noen resultater fra en litteraturstudie Inger Beate Hovi, Eirik Auråen og Paal Wangsness Ulike former for samhandlingsplattformer Unimodale Multimodale Kommunikasjonsnav Dataportaler
DetaljerVegdata for klimatilpasning - Nye bruksområder for Nasjonal vegdatabank. Knut Jetlund Geodataseksjonen Statens vegvesen Region øst
Vegdata for klimatilpasning - Nye bruksområder for Nasjonal vegdatabank Knut Jetlund Geodataseksjonen Statens vegvesen Region øst Nasjonal vegdatabank - NVDB Statens vegvesen sin sentrale database for
DetaljerStatens vegvesen og ITS Noen smakebiter
Transport- og logistikkdagen 2014 Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter Ivar Christiansen Trafikkforvaltning / Vegdirektoratet Google en global ITS-aktør nær deg 2 ITS strategi februar 2013 ITS handlingsplan
DetaljerVaredistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene
Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene Sjefingeniør Helge Jensen/Utviklingsdivisjonen i Bymiljøetaten Bidrag fra SINTEF, TØI, Samarbeidsgruppen for Varelevering
DetaljerEffektive verdikjeder:
Effektive verdikjeder: Hvordan få til miljøgevinster samtidig som man forbedrer bedriftens logistikk? 360 o Symposium Miljø vårt felles ansvar 16.-17. mars, Gardermoen Heidi C. Dreyer, NTNU/SINTEF Hvilke
DetaljerEtter- og videreutdanning av yrkessjåfører. MEF Region Sørvest Transportkompetanse Haugesund AS Svein Ove Vetrhus Daglig leder
Etter- og videreutdanning av yrkessjåfører MEF Region Sørvest Transportkompetanse Haugesund AS Daglig leder Norges ledende selskap innfor opplæring og oppfølgning av norske transportbedrifter Presentasjon
DetaljerAvlys vinterkaoset... Samarbeid på veg!
Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Et altfor velkjent syn Utfordringer Transportmarkedet Dramatisk økning i vogntogtrafikken: I 2002 krysset 16700 lastebiler inn i Norge over den norsk finske grensa.
DetaljerNasjonal vegdatabank - et verktøy for klimatilpasning
Nasjonal vegdatabank - et verktøy for klimatilpasning Mange muligheter for dem som kommer med data! Knut Jetlund Geodataseksjonen Statens vegvesen Region øst Nasjonal vegdatabank - NVDB Statens vegvesen
DetaljerITS i Statens vegvesen. Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011
ITS i Statens vegvesen Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011 Grunnlag Statens vegvesen har sektoransvar Områder for sektoransvaret (Handlingsplanen 2010-2013) Koordinere trafikksikkerhetsarbeidet
DetaljerMer enn flåteadministrasjon
Mer enn flåteadministrasjon www.toyota-forklifts.no Hvordan kan jeg øke sikkerheten i truckflåten? Hvordan reduserer jeg skadekostnadene? Hva er den optimale størrelsen på truckflåten? Hvem kan jeg diskutere
Detaljermuligheter og utfordringer?
Peter F. Hjort-seminar 21.mars UiT, Tromsø Framtidas infrastruktur muligheter og utfordringer? Strategisjef Unni M. Gifstad 22.03.2019 Framtidas Statens vegvesen Flere aktører Statens vegvesens rolle Tilrettelegge
DetaljerFramtidens vegtransport med samvirkende ITS. Løper teknologien fra myndighetene? Har Statens vegvesen skjønt sin rolle?
Framtidens vegtransport med samvirkende ITS. Løper teknologien fra myndighetene? Har Statens vegvesen skjønt sin rolle? Jacob Trondsen Avdelingsdirektør Trafikkstyring ITS Arena 3. april 2019 Observasjoner
DetaljerSelvdeklarering av tyngre kjøretøy
Selvdeklarering av tyngre kjøretøy Tomas.Levin@vegvesen.no På vegne av orjan.tveit@vegvesen.no og Wen Xu - Volvo Trucks Vi har et problem, men det gjelder ikke alle Kilde: Adresseavisen 14 mars 2012 Statens
DetaljerEr veien videre klar?
Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,
DetaljerLæreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. juli 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerForum for lokale godstransporter? Toril Presttun Vegdirektoratet
Forum for lokale godstransporter? Toril Presttun Vegdirektoratet Bakgrunn for gods i by prosjektet Seminar om gods i by i 2001 LUKS presenterte sjåførenes problemer City-logistik prosjektet i Danmark Vegdirektoratet
DetaljerITS for trafikksikre biler og førere
ITS for trafikksikre biler og førere Terje Moen, SINTEF ITS Konferansen 2009, Trondheim 1 Innhold Passive og aktive sikkerhetssytemer Samvirkende systemer Hva betyr den nye teknologien for fremtidens vegsystem?
DetaljerHvilke krav stiller ITS-direktivet til NVDB?
Hvilke krav stiller ITS-direktivet til NVDB? Teknologidagene 2016 Ivar Christiansen Vegdirektoratet - Trafikkforvaltning ITS-direktivet og ITS-loven EU ITS-direktivet Overordnet rammelov Forordninger med
DetaljerMyter og fakta om køprising
Myter og fakta om køprising James Odeck Vegdirektoratet/NTNU 1 Problemstillingen 1. Fagfolk er enig om at køprising en effektiv måte å redusere køer i rushtiden og derigjennom redusere miljøulempene trafikken
DetaljerTrafikksikkerhet med ITS Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer
Trafikksikkerhet med ITS Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer Terje Moen, SINTEF Kursdagene ved NTNU 2010 1 Innhold Kjøretøybaserte sikkerhetssystemer generelt Systemer for kjørefeltstøtte Samvirkende systemer
DetaljerITS Strategi og Handlingsplan for Statens vegvesens. ITS Konferansen 2009 Trondheim 9. mars 2009 Per J. Lillestøl
ITS Strategi og Handlingsplan for Statens vegvesens ITS Konferansen 2009 Trondheim 9. mars 2009 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Senarier Hvor kan vi være om 10 år? Utfordringer og bakgrunn, strategiprosess
DetaljerErik Olsen, Statens vegvesen - ITS Seksjonen Samvirkende ITS systemer / C-ITS
Erik Olsen, Statens vegvesen - ITS Seksjonen Samvirkende ITS systemer / C-ITS 09/03/2017 ITS seminar 1 Samvirkende ITS systemer / C-ITS Innhold Hva er samvirkende systemer / C-ITS C-ITS for trafikksikkerhet
DetaljerPRINT PRIoritering av NæringsTransport i by
PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by Børge Bang SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Teknologi og samfunn 1 Utsnitt fra Dagbladets nettutgave 25/4 2005 Teknologi og samfunn 3 PRINT Partnere
DetaljerITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no
ITS Arena Innovasjonsbasert forretningsutvikling Nilmar.Lohne@Triona.no Bakgrunn Ny teknologi Internett i bilen Kommunikasjon mellom kjøretøy og veg Sanntidsutvikling med tilstand i transportnettet Dette
DetaljerKonsekvenser av en jernbane som ikke er klimatilpasset. Johanna Ludvigsen og Ronny Klæboe Transportøkonomisk institutt, Oslo, Norge
Konsekvenser av en jernbane som ikke er klimatilpasset Johanna Ludvigsen og Ronny Klæboe Transportøkonomisk institutt, Oslo, Norge Konsekvensen av ekstremvær for jernbaneoperatører Resultater fra EU s
DetaljerTrafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst påvirker
TØI-rapport 799/2005 Forfattere: Alena Erke, Rolf Hagman, Fridulv Sagberg Oslo 2005, 44 sider Sammendrag: Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst
DetaljerNytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer
TØI rapport 501/2000 Forfattere: Hanne Samstad Tom E. Markussen Oslo 2000, 75 sider Sammendrag: Nytte-kostnadsanalyse som Er tradisjonell nytte-kostnadsanalyse et egnet verktøy for å evaluere den samfunnsøkonomiske
DetaljerKvalitet i taxinæringen Kompetanseheving for taxisjåfører
Kvalitet i taxinæringen Kompetanseheving for taxisjåfører Hicham El Houssaini Trafikant- og kjøretøyavdelingen Vegdirektoratet 29.10.2014 Kompetanseheving for taxisjåfører Statens vegvesen satt i gang
Detaljer6. Forskning og utvikling i bilbransjen
6. Forskning og utvikling i bilbransjen Hva dreier debatten seg om? Veitrafikken bidrar til trafikkskader og til lokal og global forurensning. I samfunnsdebatten blir det vanligvis pekt på at løsningen
DetaljerITS for effektiv og miljøvennlig godstransport
ITS for effektiv og miljøvennlig godstransport Eirik Skjetne ITS-seksjonen, TMT Næringslivetstransporter Teknologidagene 2010 Innhold Bakgrunn/fakta Utfordringene Mulighetene med ITS ITS Action Plan Hva
DetaljerHøring - Forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg Levert: :03 Svartype:
Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 1. mars 2017 12:04 Til: postmottak SD Emne: Nytt høringssvar til 16/1716 - Høring - Forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg Referanse: 16/1716
DetaljerSamferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv
Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-
DetaljerForedling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien
Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder 18. september 2019 Industriens visjon: grønn vekst gjennom innovasjon og fornybare råvarer Norske naturressurser er et konkurransefortrinn,
DetaljerByen og varetransporten
Byen og varetransporten Toril Presttun Vegdirektoratet Veileder for planleggere September 2005 Hovedinnhold: Del 1 Problem og praksis Del 2 Form og funksjon Byen Gata Varemottaket Gods i by Startet med
DetaljerITS Arena Fagseminar. Fremtidens vegtransport med samvirkende ITS i fokus
ITS Arena Fagseminar Fremtidens vegtransport med samvirkende ITS i fokus ITS Piloter i Statens vegvesen Ingunn Carelius ITS Programmet ITS-Piloter på landeveg ITS Piloter i by Senere Dataplattform for
DetaljerForventninger målt mot fakta Gir førerstøttesystemer sikrere og mer effektiv trafikk?
Forventninger målt mot fakta Gir førerstøttesystemer sikrere og mer effektiv trafikk? Evaluering av produkter og prototyper Terje Moen, Forskningsleder 1 The Challenge. (ITS Torino 2000) Info display Trafficsign
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. desember 2017 kl. 17.20 PDF-versjon 8. januar 2018 19.12.2017 nr. 2240 Forskrift om
DetaljerSelma Knudsen COWI AS sekn@cowi.no
ITS og innfartsparkering "State-of-the-Art & Best Practice" Erfaringer og kunnskapsstatus fra inn- og utland hvordan får vi implementert de gode ITS løsningene? Selma Knudsen COWI AS sekn@cowi.no 1 Hensikten
DetaljerHvordan kan myndighetene hjelpe de små transportbedriftene med sikkerhetsstyring?
Hvordan kan myndighetene hjelpe de små transportbedriftene med sikkerhetsstyring? Tor-Olav Nævestad, Transportøkonomisk institutt FARLIG GODS-KONFERANSEN 2017 Nøkkelstudie I: Nævestad & Phillips (2013):
DetaljerLavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet
Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Arbeidsgruppa om Lavutslippssoner Nedsatt våren 2004 - medlemmer fra SD, MD, Oslo, VD Mandat:
DetaljerCO 2 REOPT. Lukas Bach
CO 2 REOPT Lukas Bach Motivasjon og konklusjon I CO 2 ReOpt prosjektet ønsker vi å oppnå: Forbedret punktlighet Bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur Kan oppnås med matematisk optimering av trafikkstyring
DetaljerFartsmodell for næringslivets transporter
Fartsmodell for næringslivets transporter av Prosjektleder Dr Trude Tørset Teknologi og samfunn 1 Fartsmodell Prosjektpartnere Teknologi og samfunn 2 Fartsmodell Målet for prosjektet...å utvikle en fartsmodell
DetaljerPrioritering av godstransport
Prioritering av godstransport Ny teknologi for fleksible løsninger Børge Bang, SINTEF Borge.Bang@sintef.no Forum for lokale godstransporter 28. april 2008 1 Trendbrudd Fra fokus på bygging av infrastrukturen
DetaljerVARETRANSPORT I OSLO SENTRUM LOSBYKONFERANSEN 22. SEPTEMBER 2015
VARETRANSPORT I OSLO SENTRUM LOSBYKONFERANSEN 22. SEPTEMBER 2015 GRØNT SKIFTE I OSLO Byen har en særstilling i klimaarbeidet Oslo kommune er avhengig av nært samspill i regionen, med næringsliv, forskning,
DetaljerOversikt over effekter av køprising med fokus på lang sikt
Oversikt over effekter av køprising med fokus på lang sikt James Odeck, Vegdirektoratet og Norges teknisk-naturvitensskapelig universitet (NTNU), Norge 1 Disposisjon 1. Hva er problemet med køer? 2. Hva
DetaljerKontorsted: Bilen. Trafikksikkerhet som HMS
Kontorsted: Bilen Trafikksikkerhet som HMS Fart Oppmerksomhet Sikring av last 1 Trafikksikkerhet som HMS Magne Tommy Brobakken Politiet Trygg Trafikk Statens vegvesen 2 Trafikksikkerhet som HMS Stikkord
DetaljerITS - Intelligente transportsystemer og tunnelsikkerhet
ITS - Intelligente transportsystemer og tunnelsikkerhet Sjefingeniør Ivar Christiansen Trafikkforvaltning - Vegdirektoratet 1 Innhold Hva er ITS? Internasjonal utvikling Lovgrunnlag og NTP Norsk aktivitet
DetaljerNTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING
DetaljerUtfordringer for tungtransport på vegnettet i Region nord
Tungbil konferanse Bodø 13. mars 2014 Utfordringer for tungtransport på vegnettet i Region nord Hovedutfordringer for vegnettet i Nord Norge Avstander / avstandsulemper Befolkningsstruktur Framkommelighet
DetaljerDATEX II Veg- og trafikkinformasjon fra SVV
Høyfjellskonferansen 2013 DATEX II Veg- og trafikkinformasjon fra SVV Kjersti Leiren Boag Vegdirektoratet DATEX II - standard utvekslingsformat for dynamiske data DATEX (specifications for DATa Exchange
DetaljerFremtidens betalingsløsninger og ny bruk av kjent teknologi.
Fremtidens betalingsløsninger og ny bruk av kjent teknologi. Per Einar Pedersli, ITS seksjonen, avd TMT, Statens vegvesen Innhold Teknologier DSRC (Dedicated Short-Range Communications) GNSS (Global Navigation
DetaljerOrganisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet
Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet
DetaljerEU nettverk for IKT på transportområdet i H2020 2015-03-16, Lysaker
ITS Norway EU nettverk for IKT på transportområdet i H2020 2015-03-16, Lysaker Trond Hovland Daglig leder Uke med ITS ITS Konferanse 2015 Visjon ITS Norge - smartere, sikrere og renere transport ITS Norway
DetaljerVegdirektørens time Signaler og forventninger til bompengeprosjekter og bompengeselskapene. Fung. vegdirektør Lars Aksnes
Vegdirektørens time Signaler og forventninger til bompengeprosjekter og bompengeselskapene Fung. vegdirektør Lars Aksnes Innledning Bompenger blir et stadig viktigere instrument for vegfinansiering, tross
DetaljerKøprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU
Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU 15.09.2014 2 1. Hva er problemet med køer? Køer oppstår i rushtiden og skaper følgende problemer: Luftforurensning og støy og dermed
DetaljerSensor & Actuator Solutions
Intelligent Transport & Logistikk Espen Braathe IBM Ikke fleip men Fakta! 2 Sensor based solutions for traceability is a strategic opportunity for IBM and customers Sensors Actuators Controllers IBM s
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i yrkessjåførfaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i yrkessjåførfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
DetaljerTrafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie
TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie
DetaljerSANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE. nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem
SANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem (SIS) Fra høsten 2013 Sanntidsinformasjonssystemet (SIS) innføres høsten 2013 i Kristiansandsområdet.
DetaljerTRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK
TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRFIKKSIKKERHET OG ITS ULYKKER NOVEMBER Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i november var 525 ulykker med personskader
DetaljerFremkommelighetstiltak og næringslivets køkostnader
Sammendrag: Fremkommelighetstiltak og næringslivets køkostnader TØI rapport 1469/2016 Forfattere: Elise Caspersen og Inger Beate Hovi Oslo 2016 40 sider Transportøkonomisk institutt (TØI) har på oppdrag
DetaljerVerdsetting av transporttid og pålitelighet i godstransport
Verdsetting av transporttid og pålitelighet i godstransport Ved Askill H. Halse, TØI 02.06.2010 Side 1 ODSTRANSPORT OG SIKKERHET: ORSK ALUE Målsetting med prosjektet: Utvikle forbedret undersøkelsesdesign
DetaljerEt tjenlig datagrunnlag for smartere transporter og samvirkeeffekter i bytransport
Et tjenlig datagrunnlag for smartere transporter og samvirkeeffekter i bytransport Informasjonsmøte SMARTRANS Hell, 20. juni 2007 Ragnhild Wahl 1 Mandat for prosjektet Vårt mandat var å: Identifisere kunnskapshull
DetaljerFolkemøte Høyenhall skole E6 Manglerudprosjektet vegvesen.no/e6manglerud
Folkemøte Høyenhall skole 20.11.2014 E6 Manglerudprosjektet E6 Manglerudprosjektet Hvorfor er dette prosjektet prioritert i Oslo? Støy- og lokal luftforurensning fra vegtrafikken, spesielt på strekningen
DetaljerNORSULP logistikkplaner for norske byer
NORSULP logistikkplaner for norske byer Transport & logistikk 2016 Gardermoen, 17.oktober 2016 Olav Eidhammer, Transportøkonomisk institutt 17.10.2016 NORSULP - Logistikkplaner i by - Olav Eidhammer 1
DetaljerROBIN OLSEN RØROSKONFERANSEN
Kan logistikkløsninger bidra til næringslivets lønnsomhet? Hvordan kan vareeiere og transportører gjøre hverandre gode, og hva kreves av det offentlige? ROBIN OLSEN RØROSKONFERANSEN 2015 Nordisk Logistikkbarometer
DetaljerYrkessjåførfaget Planlegging og drift
Planlegging og drift Nr. 1 Planlegge transportoppdrag i samsvar med kundens bestilling, bedriftens rutiner og krav til sikker, miljøvennlig, effektiv og lønnsom drift Termotransport. Temperaturregulert
DetaljerForskning og utvikling innen ITS i SVV
Forskning og utvikling innen ITS i SVV Vegvesenets fagdag ITS konferansen 2010 Eirik Skjetne ITS seksjonen Innhold Hva er forskning og utvikling? Organisering av FoU i SVV Pågående prosjekter Hva skjer
DetaljerYrkessjåførfaget Planlegging og drift
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Yrkessjåførfaget
DetaljerRemote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas
Remote Video Solutions Kameratjenester fra Securitas 2 Remote Video Solutions Remote Video Solutions gir deg økt trygghet. Vi kombinerer smart teknologi og vektere i en sikkerhetsløsning som vi vet kan
DetaljerVegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet. SINTEF, Terje Moen. 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1
Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet SINTEF, Terje Moen 26.04.2013 NonStop, ITS konferansen 2013 1 ITS, løsningen på mange av dagens utfordringer i transportsystemet
DetaljerKollektivtransporten må få opp farten
Kollektivtransporten må få opp farten gevinster av bedre fremkommelighet og lengre holdeplassavstand Transportforum, 11. januar 2018 Kristine Wika Haraldsen og Bård Norheim Agenda 1. Bakgrunn: Hvorfor
DetaljerHMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere
Miljø og samfunnsansvarsrapport 2014 HMS Energi og klima Berendsen har gjennom mange år arbeidet med miljø- og kvalitetskrav og dette er i dag en integrert del av selskapets daglige virke. Sammen arbeider
DetaljerSamferdselsdepartementets arbeid med ny ITS lov
s arbeid med ny ITS lov Ida Monclair, seniorrådgiver ITS-konferansen i Trondheim, 18 mars 2015 Innhold Nasjonal Transportplan, departements ITS strategi og andre strategidokumente Det internasjonale rammeverket
DetaljerEksempler på prosjektspesifikke undersøkelser i næringslivet og hvor er de største utfordringene?
Eksempler på prosjektspesifikke undersøkelser i næringslivet og hvor er de største utfordringene? Innlegg ved seminar om data- og statistikkgrunnlag for forskning innen næringslivets transporter 31. oktober
DetaljerEtt e-navigasjons Display? Svein David Medhaug
Ett e-navigasjons Display? Svein David Medhaug Ett Navigasjons Display IMO MSC94 SIP IMO MSC95 MSC 95-19 (arbeids program IMO) 6 Planned «outputs» på High Level Action Plan (HLAP) 1. Retningslinjer for
Detaljer1.1 Fartsmålingstavler (hastighetspåminnende variable trafikkskilt)
1.1 Fartsmålingstavler (hastighetspåminnende variable trafikkskilt) 1.1.1 Omfang Variable trafikkskilt eller fra engelsk Variable Message Sign (VMS) er et samleuttrykk for trafikkskilt som kan vise forskjellige
DetaljerSCANIA SERVICES Dedikerte tjenester hele veien
SCANIA SERVICES Dedikerte tjenester hele veien Scania jobber aktivt med produktutvikling og -forbedring. Scania reserverer seg derfor retten til å utføre endringer tilknyttet design og spesifisering uten
DetaljerHH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012
HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-
Detaljer1.1 Sanntid reisetid Omfang Gjennomføring (implementering)
1.1 Sanntid reisetid 1.1.1 Omfang Sanntid reisetid omfatter system med detektorer som måler flyt og hastighet i trafikken og deretter omsetter informasjonen i variable tekstskilt som viser reisetid for
Detaljer