Bortfall av Skudenes-sambandet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bortfall av Skudenes-sambandet"

Transkript

1 Bortfall av Skudenes-sambandet Foto: MS Fjordvegen. Kilde: Ørjan Iversen, Karmøy kommune (2013). Konsekvenser og muligheter for Skudeneshavn Kilde: Karmøy kommune Teknisk etat Karmøy kommune Våren

2 2

3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING BAKGRUNN SKUDENES-SAMBANDET PROBLEMSTILLINGER DAGENS SITUASJON FOR SKUDENESHAVN OG OMEGN GEOGRAFI OG DEMOGRAFI Byen Skudeneshavn Folketallsutvikling i sone Folketallsutvikling i Skudeneshavn SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR Veg Buss Ferje MULIGHETER OG AVBØTENDE TILTAK SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR Veg Buss Ferje Reisekostnader: Skudeneshavn-Stavanger OVERORDNET PLANLEGGING Kommuneplan for Karmøy kommune Byutviklingsprosjekt for Skudeneshavn Kulturmiljøfredning av Gamle Skudeneshavn SAMMENDRAG KONKLUSJON...26 KILDER...27 SKRIFTLIGE KILDER ELEKTRONISKE KILDER

4 1. Forord Figur: MS Fjordvegen. Kilde: Karmøy kommune (2013). T-forbindelsen åpnet 5. september Prosjektet er en sentral brikke i utbedringen av samferdselssituasjonen lokalt på Karmøy og regionalt i Haugalandsregionen. I hovedsak skal T-forbindelsen avlaste fv47/e134 og koble Karmøy opp mot E39. Med bedret fremkommelighet og tilgjengelighet vil også prosjektet være av stor betydning for eksisterende næringsliv, men T-forbindelsen tenkes også å være en viktig tilrettelegger for nye næringsetableringer i Karmøy. En konsekvens av T-forbindelsen, er avviklingen av Skudenes-sambandet. Samferdselsmessig betyr avviklingen at Sør-Karmøy taper sin mest kortreiste ferdselsveg mot Stavanger. Dette har spesielt negative konsekvenser for arbeidspendlere med bosted i Skudeneshavn-området som er sysselsatt i Stavanger og omegn. Det tenkes at frafallet av ferjeforbindelsen kan ha negative konsekvenser for det lokale nærings- og reiselivet i Skudeneshavn. Denne utredningen har som hensikt å kartlegge de større konsekvensene for Skudeneshavnsamfunnet i samband med bortfallet av ferjeforbindelsen. For negative konsekvenser skal det presenteres avbøtende tiltak. Utredningen er utarbeidet av Teknisk etat, Karmøy kommune i perioden mars-mai 2013, men arbeidet ble først ferdigstilt i april-mai Arbeidet er utført på oppdrag for Utvalg for samfunnsplanlegging, og utredningen kan anses som et vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel Det understrekes at deler av utredningsarbeidet er utdatert i etterkant av åpningen av T- forbindelsen. 4

5 2. Innledning 2.1 Bakgrunn Revisjonen av kommuneplanen for Karmøy pågår i tidsrommet , og planprogrammene for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel er retningsgivende for revisjonsarbeidet. I planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt i Formannskapet 26. november 2012, nevnes spesifikke utfordringer og tiltak knyttet Skudeneshavn (Karmøy kommune 2012: 24): Byutvikling, kapittel : Skudeneshavn står overfor spesielle utfordringer i kommende kommuneplanperiode når ferjeforbindelsen til Mekjarvik bortfaller i Rammebetingelsene for næringsliv og befolkningsutvikling blir endret. Dette krever en spesiell oppmerksomhet fra kommunale myndigheter de nærmeste årene. Byutvikling, kapittel : Det skal gjennomføres en egen utredning av konsekvensene for Skudeneshavn som følge av at ferjeforbindelsen til Mekjarvik bortfaller. Utredningen skal legge vekt på avbøtende tiltak som kommunen kan gjennomføre sjøl eller kommunen kan ta initiativ til at andre samfunnsaktører gjennomfører. I utredninger som gjennomføres i relasjon til pkt Byutvikling, skal konsekvensene av bortfall av ferjeforbindelsen til Skudeneshavn vurderes der dette er relevant. I de tilfeller der en påviser at bortfallet har negative følger for Skudenes-samfunnet, skal mulige avbøtende tiltak utredes. Det fremkommer i samfunnsdelens planprogram at det skal utarbeides en utredning i samband med bortfallet av ferjeforbindelsen Skudeneshavn-Mekkjarvik. Utredningen skal vektlegge mulige avbøtende tiltak i henhold til negative følger for Skudenes-samfunnet. Utvalg for samfunnsplanlegging vedtok, 16. april 2012, følgende (saknr: 8/13): Konsekvensene av bortfall av Skudenessambandet: utvalget forutsetter at utredninger gjennomføres innen rimelig tid herunder at det skaffes en oversikt av rutetilbudet etter T-forbindelsen, og får en vurdering av dette. Vedtaket i Utvalg for samfunnsplanlegging igangsetter arbeidet med konsekvensutredning. 5

6 2.2 Skudenes-sambandet Ferjesambandet Skudeneshavn-Stavanger ble opprettet i 1970 *. Kort tid etter utkonkurrerte Skudenes-sambandet det allerede eksisterende ferjesambandet Haugesund-Kopervik- Stavanger. Årsaken til dette var at Skudenes-sambandet hadde sammenlignbart kortere reisetid- og kostnader. Figur: Kyststamvegens trase før 1991 og etter Kilde: Transportplansekretariatet (1992: 8) I 1974 fikk også Kvitsøy sin egen ferjeforbindelse til Stavanger, men i 1978 ble anløpsstedet på fastlandet flyttet fra Stavanger til Mekjarvik, og dette gjaldt både for Skudeneshavn-ferja og Kvitsøy-ferja. Gjennom og 1980-tallet fungerte også Skudeneshavn- Stavanger/Mekjarvik som hovedforbindelsen for biltrafikk over Boknafjorden. På dette tidspunktet gikk Kyststamvegen (dagens E39) over Karmøy. I 1992 ble det opprettet et nytt ferjesamband over Boknafjorden. Dette skjedde i forbindelse med opprettelsen av fastlandsforbindelser for Rennesøy i 1992 og Bokn i Arsvågen- Mortavika overtok deretter rollen som hovedsamband over Boknafjorden, og generelt er trafikken på ferjesambandet økende. Med synkende passasjertall og lavere rutefrekvens har Skudeneshavn-Mekjarvik gradvis inntatt en sekundær rolle som kryssing over Boknafjorden. I 1992 ble også anløpsstedet for Skudenes-ferja endret fra Mekjarvik til Mortavik, samt at det ble innført bompenger på strekningen. I 1994 ble derimot anløpet for Skudenes-ferja tilbakeført til Mekjarvik, da på betingelse at bompengeordningen bestod. Bompengeordningen har i senere tid blitt fjernet ettersom trafikken på Skudenes-sambandets ruter gir et begrenset inntjeningsgrunnlag, men også fordi at passasjerer vanligvis ikke er brukere av Rennfast eller Finnfast, som er prosjekter finansiert av bompengeordningen. Betydelig kortere reisetid sammenlignet med Skudeneshavn-Mekjarvik, er blant de viktigste årsakene til at Arsvågen-Mortavika overtok som hovedsamband over Boknafjorden. En annen årsak var at datidens rv47 (nå fv47/e134) på Karmøy hadde stor trafikkbelastning og dårlig vegstandard. Disse forholdene gjorde Karmøys rv47 dårlig egnet som hovedvegsamband, og en storstilt opprustning av fv47/e134 og Skudenes-sambandet har derfor blitt vurdert som samfunnsøkonomisk ulønnsomt. * Kap. 2.2 er basert på Statens vegvesen (2002:5-6) og Samferdselsdepartementet (2000). 6

7 Skudenes-sambandet har i lang tid vært avhengig av tilskudd, for eksempel i 2000 var de årlige drifts- og kapitalkostnadene ca. 18 millioner, mens selve tilskuddsbehovet utgjorde ca. 7 millioner. Riktignok har tilskuddsbehovet blitt redusert etter at ferjesambandene Skudeneshavn-Mekjarvik og Kvitsøy-Mekjarvik ble sammenslått i 2001, men ferjesambandet var likevel dyrt i drift. Skudenes-sambandets avvikling må sees i sammenheng med opprettelsen av T-forbindelsen. T-forbindelsen har vært nevnt i plansammenheng siden slutten av 1980-tallet, mens selve bygningsarbeidet hadde oppstart i 2009 og ble ferdigstilt i Prosjektets hensikt er å avlaste den sterkt trafikkerte Fv47/E134 på Nord-Karmøy, men også å koble Karmøy opp mot E39. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil T-forbindelsen få et økt kost/nytteforhold dersom Skudenes-sambandet avvikles. Nedleggelsen av Skudenes-sambandet har hele tiden vært en forutsetning for opprettelsen av T-forbindelsen. Sammenslåingen av Skudenesog Kvitsøysambandene i 2001 var ment som en midlertidig løsning der anløpet til Skudeneshavn avvikles ved åpningen av T-forbindelsen i Problemstillinger Ettersom bortfallet av Skudeneshavn-ferja har konsekvenser for samferdselssituasjonen, er det naturlig at utredningen om muligheter og avbøtende tiltak for Skudeneshavn-området sees hovedsaklig i sammenheng med samferdsel og infrastruktur. Utredningen har følgende problemstillinger/målsetninger: 1. Kartlegge dagens situasjon i henhold til hovedvegnett og kollektivtilbud. 2. Kartlegge mulighetene for utvikling av eksisterende og fremtidig/potensiell samferdselsmessig infrastruktur, samt mulighetene ved nyopprette rutetilbud innen kollektivtransport. 3. Kartlegge mulighetene for Skudeneshavn-området for det lokale næringsliv i henhold til punkt Belyse andre muligheter som fremmer samfunnsutviklingen i Skudeneshavnområdet. 7

8 4. Dagens situasjon for Skudeneshavn og omegn 4.1 Geografi og demografi Byen Skudeneshavn Figur : Satellittbilde av Skudeneshavn. Kilde: Google Earth (2013). Figur : Karmøys byer. Kilde: Karmøy kommune. Skudeneshavn har en lang og veletablert historie som senter og knutepunkt i Karmøy. I lang tid var Skudeneshavn definert som et strandsted ( ), etterfulgt av status som ladested ( ) og by ( ). Ved kommunesammenslåingen i 1965 opphørte derimot bystatusen, men gjennom et kommunestyrevedtak i 1996 (Karmøy kommune 1996), ble Skudeneshavn tildelt sin nåværende bystatus. Selve utviklingen av Skudeneshavn er sterkt knyttet til fiskeri- og handelsvirksomhet, og dette skyldes hovedsakelig en sentral lokalisering og egnethet som havn. Skudeneshavns fremvekst, i form av bolig- og befolkningsutvikling, kan særlig sies å følge svingningene i sildefiskeriet. Skudeneshavn utgjøres av grunnkretsene: Syre, Breidablikk, Hålandshøgda, Vågen/Varden, Skudeneshavn, Vigevågen og Vik. Per 1. januar 2013 er det totale innbyggertallet for sone 1 1 : personer. Omtrent av disse er bosatt i Skudeneshavn, det vil si ca. 64 % av innbyggerne i sone 1. Skudeneshavn er tyngdepunktet på Sør-Karmøy i henhold til bosetning, arbeidsplasser, handel- og næring, samt offentlige og private tilbud og tjenester. Etter Åkrehamn og Kopervik, utgjør Skudeneshavn den tredje største befolkningskonsentrasjonen i Karmøy kommune. 1 I administrasjons- og forvaltningssammenheng er det vanlig at kommunen blir inndelt i 5 soner. Dette har vært praksis helt siden kommunens opprettelse i Sone 1 Består av de historiske kommunene Skudenes og Skudeneshavn. 8

9 4.1.2 Folketallsutvikling i sone Endr. Endr. (%) Pr. år (%) Sone ,7 0,05 Sone ,8 1,2 Sone ,3 0,9 Sone ,7 0,2 Sone ,6 1,7 Uoppgitt Karmøy ,2 0, Endr. Endr. (%) Sone ,7 Sone ,0 Sone ,8 Sone ,5 Sone ,0 Uoppgitt Karmøy ,8 Figur: Folketallsutvikling i Karmøys soner: g Kilde: Figur: Karmøys 5 soner. Kilde: Karmøy kommune (2013). I perioden endret folketallet i sone 1 seg fra til personer, en vekst på 38 personer, eller en årlig gjennomsnittlig vekst på 0, 05 %. Sammenlignet med andre deler av kommunen, har sone 1 den minste veksten i folketallet. Befolkningsstatistikken avslører også at sone 1 har hatt små endringer i folketallet over lengre tid. Mellom , har sone 1 hatt en samlet tilvekst på 340 personer. Med bakgrunn i den historiske folketallsutviklingen, kan det sies at områdets lave folketilvekst er et tydelig etablert mønster som forankres flere 10-år tilbake i tid Folketallsutvikling i Skudeneshavn Folketallsutvikling i Skudeneshavn og øvrige områder i sone 1: Skudeneshavn Øvrige områder, sone 1 Figur: Folketallsutvikling i Skudeneshavn og øvrige områder i sone 1: Kilde: Innad i sone 1, er det Skudeneshavn som har størst vekst. Mellom økte folketallet med 93 personer, mens de øvrige områdene i sone 1 fikk redusert folketallet med 55 personer. I prosentforhold betyr dette at Skudeneshavn har hatt en årlig gjennomsnittlig vekst på 0,2 %, mens de øvrige områdene i sone 1 har hatt en gjennomsnittlig årlig reduksjon på ca. 0,2 %. Den overordnede utviklingen viser at i 2000 var ca. 62,5 % av befolkningen i sone 1 bosatt i Skudeneshavn, mens i 2013 var denne andelen økt til 63,8 %. Dette betyr at Skudeneshavn styrker seg i forhold til andre områder i sone 1, men sammenlignet med Kopervik og Åkrehamn, har Skudeneshavn hatt en langt mindre vekst

10 Ser en Folketallsutvikling i Skudeneshavn og sone 1: befolkningsutviklingen over lengre tid, vil en se at det har pågått en sentralisering inn mot 4000 Skudeneshavn. Den største utviklingen skjedde mellom , en periode der Skudeneshavn-området 0 hadde en befolkningsvekst på ca personer. Innen Skudeneshavn Øvrige områder, sone 1 Sone 1, totalt samme periode ser en Figurer: Folketallsutvikling i sone 1, Skudeneshavn og øvrige områder i sone 1. Kilde: også en tydelig Statistisk sentralbyrå (1974; 1981 og 1992) og reduksjon i folketallet i de øvrige områdene i sone 1. I denne perioden pågikk det også stor boligbyggings-aktivitet i Skudeneshavn-området, eksempelvis ved Syre, på Hålandshøgda og i Vigevågen, og i følge folke- og bolligtellinger (Statistisk sentralbyrå 1970; 1980), økte antall boliger fra ca. 600 til 1100 gjennom dette 10-året. Fra 1980 og utover har derimot folketallet inntatt en meget stabil utvikling uten vesentlige endringer. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fordeling (%) av folketall i sone 1: ,9 41,1 41,8 39,6 37,5 36,2 58,2 60,4 62,5 63, Skudeneshavn Øvrige områder, sone 1 Figurer: Fordeling (%) av befolkning, Skudeneshavn og øvrige områder i sone 1. Kilde: Statistisk sentralbyrå (1974; 1981 og 1992) og Det blir vanskelig å gi en eksakt forklaring på hvorfor Skudeneshavn hadde en så stor vekst på 1970-tallet, men generelt var 1970-tallet en vekstperiode for hele kommunen. Komibinasjonen av høy befolkningsvekst og god tilgjengelighet på boligareal, virker å ha kanalisert veksten i sone 1 inn mot Skudenesved Skudeneshavn-området. Det var også lagt ut boligarealer på Sandve og Ferkingstad, men av betydelig mindre omfang. Mye av veksten på 1970-tallet har da blitt kanalisert inn i Skudeneshavn-området. Endring av grunnkretsgrensene kan også være en medvirkende årsak til endringene. Inkludering eller ekskludering av områder, kan da gi brå endringer i folketal. Noe avvik fra dagens inndeling må derfor påregnes, men generelt er grensene sammenlignbare med dagens. 10

11 4.2 Samferdsel og infrastruktur Veg Fv47/E134 Fv47 og E134 er hovedvegforbindelsen på Karmøy, og knytter Skudeneshavn i sammen med Åkrehamn, Kopervik og Haugesund. Fv47 strekker seg fra Skudeneshavn i sør til Avaldsnes i nord, forsetter deretter som E134 til Haugesund og videre østover mot Drammen. Figur: Trafikkbelastning på fv47/e134 etter målinger fra og kart som viser fv47/e134. Kilde: Statens vegvesen (bestillingstall fra 2012) og Karmøy kommune (2014 kart). Trafikkbelastningen er svært varierende på strekningen Skudeneshavn-Haugesund. Det kan likevel avdekkes et tydelig mønster langs vegstrekningen, nemmelig at trafikkbelastningen øker gradvis fra moderat i Skudeneshavn-området til svært omfattende i Haugesund. Statens vegvesen (2002: 6-7 & 2007: 13) har utarbeidet en strekningsanalyse for rv47 Skudeneshavn-Haugesund. I ettertid har vegene blitt omklassifisert til fv47 og E134. I strekningsanalysen deles fv47/e134 inn i 2 seksjoner. Skudeneshavn-Eide: Strekningen Skudeneshavn-Eide kan hovedsakelig klassifiseres som standardklasse H2 med enkelte partier av H1 2. Dette innebærer at strekningen defineres som en hovedveg/annen hovedveg (Statens vegvesen 2008: 65). Det finnes en rekke sterkt trafikkerte partier med flere kryss og avkjørsler langs strekningen. I dag oppfyller vegen utformingskrav for standardklasse H1 og H2 til varierende grad. Standardkrav for vegutforming revideres jevnlig, og Vegvesenet skriver at strekningen Skudeneshavn-Eide ikke vil tilfredsstille fremtidige dimensjoneringskrav. Som avbøtende tiltak bør en derfor avgrense opprettelsen av nye avkjørsler og kryss, samt sanere eksisterende avkjørsler og kryss når muligheten byr seg. Eide-Norheim (grense Haugesund): Strekningen Eide-Norheim klassifiseres som standardklasse H2. Trafikkbelastningen, i henhold til antall tunge kjøretøy, er større enn strekningen sør for Eide. Dette har sammenheng med økende næringsaktivitet og økt bosetning nord for Eide. I likhet med Skudeneshavn-Eide, er standarden for strekningen Eide-Norheim ikke tilpasset fremtidige krav. Vegvesenet anbefaler at hovedveger med ådt 2 Hovedvegene er riks- og fylkesveger som knytter kommunens og lokalområdets byer, tettsteder og bygder i sammen, mens E-134 eller E-39 er stamveger som knytter regioner og landsdeler i sammen. 11

12 over og fartsgrense km/t skal ha 4 kjørefelt med en samlet tverrprofil på m (Statens vegvesen 2008: 85; 88). Dagens trafikkbelastning overskrider ådt på flere strekninger. Vegvesenets strekningsanalyse nevner også kapasitetsproblemer ved bestemte lokaliteter og tidspunkt på døgnet. Karmsund bru blir nevnt som den største flaskehalsen, men det finnes også andre steder langs strekningen som ikke nevnes i strekningsanalysen, for eksempel rundkjøringen i krysset ved Karmøyvegen-Husøyvegen- Helganesvegen, Bygnes-krysset, samt strekningen Eide-T-forbindelsen. Dette underbygges videre i en Foto: Karmsund bru. Kilde: Karmøy kommune. forsinkelsesanalyse utarbeidet av Vegvesenet (2012). Her kom det frem at, både i sørgående og nordgående retning, er det er store forsinkelser på strekningen Håvik-Ørpetveit. Dette dobler og tredoble reisetiden på de mest belastede tidspunktene ved morgen- og ettermiddags-rushet. Vegstandard langs fv47/e134 kan oppsummeres slik: Skudeneshavn-Eide Eide-Norheim Skudeneshavn-Norheim Parsellens totale lengde 22,1 km 13,0 km 35,1 km Antall kryss Antall avkjørsler Fartsgrense 80 km/t 0,0 km 0,0 km 0,0 km Fartsgrense 70 km/t 9,4 km 5,2 km 14,6 km Fartsgrense 60 km/t 4,6 km 7,8 km 12,4 km Fartsgrense 50 km/t 7,0 km 0,0 km 7,0 km Fartsgrense 40 km/t 1,1 km 0,0 km 1,1 km Min. Bredde 6,4 m 6,9 m Maks bredde 10,5 m 16,7 m Tabell: Veg- og trafikkforhold Skudeneshavn-Norheim (Haugesund grense). Tabell er hentet fra Statens vegvesens strekningsanalyse og omarbeidet i etterkant. Kilde: Statens vegvesen (2007: 13). Reisetid til nærliggende sentra/knutepunkt under optimale forhold: Veg: Fv47/E134 Avstand (km) Reisetid (min) Skudeneshavn-Åkrehamn Ca. 16 Ca. 20 Skudeneshavn-Kopervik Ca. 25 Ca. 33 Skudeneshavn-Haugesund lufthavn Ca. 33 Ca. 42 Skudeneshavn-Husøy Ca. 32 Ca. 44 Skudeneshavn-Haugesund Ca. 40 Ca. 51 Tabell: Avstand og reisetid mellom Skudeneshavn og diverse lokale og regionale sentra/knutepunkt via Fv47/E134. Kilde: (c). 12

13 Fv511 Fv511 strekker seg fra Skudeneshavn i sør til Kopervik i nord, der fv511 sammenkobles med fv47/e134. Fv511 er en viktig ferdselsåre for Skudeneshavn, men har en sekundær rolle som vegforbindelse i forhold til fv47/e134. Trafikkbelastningen på fv511 er ca ådt mellom Skudeneshavn-Nordstokke, ca ved krysset fv511-fv47 på Eide, mens Bygnes-krysset har ca ådt. Figur: Trafikkbelastning på fv511 etter målinger fra og kart som viser fv511. Kilde: Statens vegvesen (bestillingstall fra 2012) og Karmøy kommune (2014 kart). Vegstandard langs fv511 kan oppsummeres slik: Skudeneshavn-Eide/fv47-Bygnes/fv47 Parsellens totale lengde 21,3 km Fartsgrense 80 km/t 7,7 km Fartsgrense 70 km/t 0 Fartsgrense 60 km/t 6,6 km Fartsgrense 50 km/t 6,3 km Fartsgrense 40 km/t 0,6 km Fartsgrense 30 km/t 0,2 km Min. Bredde Ca. 3,7 m Maks bredde Ca. 12,4 m Antall kryss 57 Antall avkjørsler 248 Tabell: Oversikt av diverse forhold på fv511. Kilde: Statens vegvesen (2007: 12) og (a). Totalt har fv511 nesten 8 km med 80-sone, men samtidig har vegen flere smale og uoversiktlige partier, samt en rekke skarpe svinger som trekker ned den gjennomsnittlige hastigheten på strekningen. Fv511 er også nevnt i Karmøy Trafikksikkerhetsplan (Karmøy kommune 2012) som en veg med mange møteulykker, kryssulykker og utforkjøringer. Selv om Fv511 er en raskere og kortere ferdselsåre enn fv47, er fv47 likevel betydelig mindre brukt. I hovedsak skyldes dette at fv511 holder en generelt dårligere vegstandard enn fv47. Avstand og reisetid til lokale og regionale sentra/knutepunkt (under optimale forhold): Veg: Fv511 Avstand (km) Reisetid (min) Skudeneshavn-Åkrehamn Ca. 27 Ca. 35 Skudeneshavn-Kopervik Ca. 18 Ca. 21 Skudeneshavn-Haugesund lufthavn Ca. 30 Ca. 35 Skudeneshavn-Husøy Ca. 26 Ca. 37 Skudeneshavn-Haugesund Ca. 36 Ca. 44 Tabell: Avstand og reisetid mellom Skudeneshavn og diverse lokale og regionale sentra/knutepunkt via FV511, FV47/E134. Kilde: 13

14 4.2.2 Buss Foto: Kolombus' rute 10 på Sørhauggata terminal. Kilde: Karmøy kommune (2013). Kolumbus driver de lokale bussrutene i Karmøy og Haugesund kommune. Skudeneshavn har, i dag, kommunikasjon til Haugesund gjennom rute 10 Skudenes- Kopervik-Haugesund. Denne bussruten har 10 daglige avganger på ukedager, 3 på lørdager og 7 på søndager. Det er også et nattbusstilbud med 1 avgang natt til lørdag og 2 avganger natt til søndag. Rute: Skudenes-Kopervik-Haugesund Reisetid (min) Skudeneshavn-Åkrehamn Ca. 23 Skudeneshavn-Vedavågen Ca. 33 Skudeneshavn-Kopervik Ca. 45 Skudeneshavn-Håvik terminal Ca. 52 Skudeneshavn-Avaldsnes Ca. 58 Skudeneshavn-Norheim Ca. 63 Skudeneshavn-Skudenesgata (Haugsund) Ca. 67 Skudeneshavn-Strandgata term. Ca. 73 Skudeneshavn-Flotmyr Ca. 80 Tabell: reisetider med buss fra Skudeneshavn via stoppesteder til Haugesund. Kilde: Kolumbus (2012). Rute 10 går fra Skudeneshavn til Åkrehamn og Kopervik via fv47 på Karmøys sør-vestre side. Ruten fortsetter til Flotmyr i Haugesund via terminalene på Håvik og Norheim. Reisetiden på strekningen Skudeneshavn- Flotmyr er ca. 80 min Ferje Foto: MS Fjordvegen. Kilde: Strekningen Skudeneshavn-Mekjarvik via Kvitsøy har 4 daglige ruteavganger i ukedager og helger. Reisetiden er ca min. Ferjesambandet blir drevet av NORLED på oppdrag fra Rogaland fylkeskommune, og avvikles ved åpningen av T-forbindelsen i august Det er daglige avganger fra Skudeneshavn kl og fra Mekjarvik kl Disse avgangene 14

15 tilrettelegger for arbeidspendling til Stavanger. Ved bortfall av Skudenes-sambandet opphører denne muligheten. Basert på ferjestatistikk fra Statens vegvesen (2000: 37 og 2010: 34) hadde ruteavgangene på strekningen følgende gjennomsnittlig daglig trafikkmengde: År Ant. Kjøretøy Ant. Passasjerer Endring Endring (%) 9,2-39,7 Figur : Gjennomsnittlig antall kjøretøy og passasjerer på ferjestrekningen Skudeneshavn-Mekjarvik: Kilde: Statens vegvesen (2001& 2011). Fra har det vært en økning i det gjennomsnittlige antallet av kjøretøy, men en nedgang i antall passasjerer på strekningen Skudeneshavn-Mekjarvik. Det anslås fra Statens vegvesen (2002: 4) at i 2001 var ca. 32 % av reisene over Boknafjorden arbeidsreiser. Det foreligger ikke egne tall for Skudeneshavn-Mekkjarvik, men med utgangspunkt fra undersøkelsen i 2001, kan det anslås at ca personer brukte ferja til arbeidspendling. Ettersom trafikken har forholdt seg relativt stabil, kan det tenkes at andelen arbeidspendlere er tilnærmet lik i 2013, men det understrekes at dette anslaget er usikkert. Opphøret av ferjeforbindelsen har også konsekvenser for det lokale reiselivet. Tidligere var Skudeneshavn en inngang til Karmøy, men uten ferjeforbindelsen blir Skudeneshavn et ytterpunkt i samferdsel- og transportsammenheng. Det er uvisst hvordan denne situasjonen vil påvirke Skudeneshavn, men det tenkes at særlig sykkelturismen rammes når ferjeforbindelsen forsvinner. 5. Muligheter og avbøtende tiltak Ut i fra lokalisering i kommunen, regionen og fylket, må samferdsel og infrastruktur anses som en grunnforutsetning for samfunnsutviklingen i Skudeneshavn. I sammenheng med avviklingen av Skudenes-ferja opprettes det nye lokale bussruter som korresponderer med regionale buss- og hurtigbåtruter. Dette er eksempel på nye muligheter innen samferdsel som oppstår. Disse tiltakene gir Skudeneshavn umiddelbar tilgang på et bedre tilbud innen kollektivtransport. Det finnes også potensial for å bygge ny, eller oppruste eksisterende infrastruktur, men slike tiltak er både kostbare og tidkrevende, og må derfor anses som langsiktige tiltak for å bedre kommunikasjonen til Skudeneshavn-området. Dette kapitelet tar sikte på å fremheve og kartlegge mulighetene for Skudeneshavn-området innen samfunns- og arealmessig tilrettelegging for å oppdemme eventuelle negative konsekvenser ved Skudenes-sambandets bortfall. 15

16 5.1 Samferdsel og infrastruktur Veg Fv47/E134 Vegvesenets strekningsanalyse (2007) foreslår en rekke tiltak i henhold til fremkommelighet og trafikksikkerhet. Tiltakene har blitt vektet på bakgrunn tiltakenes samlede effekter, og deretter satt opp i en prioriteringsrekkefølge. I følge beregningene kan tiltakene utgjøre en reduksjon i reisetid fra 5 min. og 15 sek. til 6 min. og 25 sek. Det innebærer at reisetiden, Skudeneshavn-Haugesund via Fv47/E134, kan kortes ned fra dagens 51 min til ca min. Mulighetene langs denne strekningen er prosjekter knyttet til Haugalandspakken. De viktigste prosjektene i en slik sammenheng er: Prioritet Strekning Tiltak Innsparing i tid (sek) Anleggskost. mill. (2007) 1 Åkra sør-veakrossen Omlegging Eide-T-forbindelsen 4-felt og avkjørselssaneringer Veakrossen-Eide?? T-forbindelsen-Visnes Omlegging + kollektivfelt Liasvingen-Haga sør Tunnel og omlegging Haga sør-haga nord Tunnel og omlegging Haga nord-åkra sør Breddeutvidelse + avkjørselssaneringer Syrekrysset-Liasvingen Breddeutvidelser + sanering + g/s-veg Visnes-Haugesund grense Utvidelse til 4-felt + avkjørselssaneringer + kollektivfelt Skudeneshavn-Syrekrysset Sentrumsforbedringer 0 16 Totalt 5m15s - 6m25s 928 Figur: Reisetid mellom Skudeneshavn og Kopervik ut i fra gjennomsnittshastigheter på strekningen. Kilde: Karmøy kommune. Omkjøringsvegen Åkra sør-veakrossen: I etterkant av strekningsanalysen har det blitt utarbeidet en egen kommunedelplan for Åkra sør-veakrossen, og her har strekningen blitt grundigere utredet enn i strekningsanalysen. Miljødepartementet fattet et vedtak, i oktober 2012, om å ikke godkjenne dette planforslaget. Prosjektet fremstår derfor som rent hypotetisk, men er tatt med ettersom dette er et prosjekt med et allerede eksisterende og grundig utredningsgrunnlag. Eksisterende veg gjennom Åkrehamn sentrum er ca. 6, 1 km lang med en reisetid, under optimale forhold, på ca. 9 minutter. I planforslaget var det foreslått 4 ulike trasevalg. Statens vegvesen foreslo alternativ 3 som det beste alternativet: en trase på ca m og reisetid på ca. 4,5 min, hvis fartsgrensa er satt til 70 km/t. Dette kan bidra til en ytterligere reduksjon i reisetid på 1,5 min i forhold til strekningsanalysen. Total reisetid for Skudeneshavn-Haugesund kan da være 39,5 min. Fv511 Austre Karmøyveg den korteste og raskeste vegen fra Skudeneshavn til Kopervik. Avstand og reisetid til Kopervik er ca. 18,3 km og 21 min. Ut i fra avstand og reisetid kan gjennomsnittshastigheten anslås til å være mellom km/t. Vegstrekningen har en rekke partier med smal vegbane, skarpe svinger og dårlig sikt. Dette bidrar til at gjennomsnittshastigheten mellom Skudeneshavn og Kopervik reduseres. Det er svært sannsynlig at både reisetid og trafikksikkerhet på Fv511 kan forbedres gjennom ulike sanerings- og utbedringstiltak. Med økt gjennomsnittshastighet vil reisetiden kunne 16

17 reduseres mye på strekningen, eksempelvis at gjennomsnittshastigheten økes fra km/t til km/t kan reisetiden reduseres med ca. 3-3,5 minutter. For å oppnå en økning i gjennomsnittshastighet fra km/t til km/t, må en derimot gjøre en rekke utbedringer, enten langs hele strekningen, eller på enkeltpartier. Strekning Fv511: Skudeneshavn-Kopervik (18, 3 km) Gjennomsnittlig hastighet (km/t) Reisetid min 27 sek min 14 sek min 57 sek min 57 sek min 18 sek min 53 sek min 40 sek min 38 sek min 43 sek Figur: Reisetid mellom Skudeneshavn og Kopervik ut i fra gjennomsnittshastigheter på strekningen. Kilde: Karmøy kommune. Ideelt sett, ut i fra funksjon og trafikkbelastning, burde fv511 hatt en kjørebane på 7,5-8,5 meter. Dette ville vært en idealløsning basert på Vegvesenets krav om vegutforming, men for å gjennomføre dette måtte en også ha regnet med store kostnader til vegarbeid, konsulenttjenester, administrasjon, ekspropriering av eiendom, samt inngrep i LNF-områder. Hvis hele Fv511 skulle hatt en kjørebanebredde på 7,5 m, kan det grovt anslås med utgangspunkt i egne erfaringstall, at utbedringene ville ha kostnader på ca. 70 millioner kroner, mens utbedringer til kjørebanebredde på 8,5 m kan anslås til ca. 100 millioner kroner. Figur: Tømmervik-Hestavika markert med rød sirkel. Kilde: Karmøy kommune. Mer realistisk kan det tenkes at delpartier av Fv511 kan utbedres, eksempelvis: strekningen fra Tømmervik til Hestavika. Denne vegstrekningen er ca. 3 km lang og har en gjennomsnittlig kjørebanebredde på ca. 3,4-3,8 m. En kompromissløsning ville være å løfte vegstandarden på denne strekningen til en gjennomsnittlig kjørebanebredde på ca. 6 m, slik som de bedre partiene på Fv511. En slik utbedring kan tenkes å ha kostnader på ca. 20 millioner, men utvover dette må en også forvente betydelige kostnader ved 17

18 avkjørselssaneringer og eventuelle andre tiltak. Et slikt tiltak ville ikke ha redusert reisetiden i stort omfang, men fremkommeligheten og trafikksikkerheten ville blitt betydelig forbedret. Vegvesenet påbegynte en strekningsanalyse for fv511 i 2007, men denne ble aldri ferdigstilt eller offisielt publisert. I det påbegynte arbeidet utredet en likevel behovet for tiltak langs hele fv511, og følgende tiltak ble foreslått prioritert: Prioritet Strekning Skudeneshavn/fv47-Falnes 1 kirke Anleggskost. Tiltak mill. (2007) Breddutvidelse + avkjørselssaneringer, ny g/s-veg under anlegg 16 2 Falnes kirke-nordstø Avkjørselssaneringer 4 3 Nordstø-Burmavegen Delvis ny og utbedret veg, noen avkjørselssaneringer 30 4 Burmavegen-Tømmervik Delvis ny og utbedret veg, noen avkjørselssaneringer 27 5 Tømmervik-Breivik Breddutvidelse + avkjørselssaneringer 8 6 Breivik-Stokkastrand Breddutvidelse + avkjørselssaneringer 13 7 Stokkastrand skule-legene Breddeutvidelse + avkjørselssaneringer 10 8 Legene-Stølebukta-Eide Avkjørselssaneringer 6 9 Stølebukta-Bygnes Breddeutvidelse + avkjørselssaneringer + g/s-veg 22 Totalt 136 Tabell: Foreslåtte tiltak til utbedring på fv511. Kilde: Statens vegvesen (2007: 16). Figur: Trase for T-forbindelsen. Kilde: Statens vegvesen (2006: 1). T-forbindelsen Innen samferdsel vil T-forbindselsen ha en rekke fordeler for Karmøy og Haugalandsregionen: avstander og transportkostnader minkes, reduksjon i trafikkbelastningen langs Fv47/E134 på nordre del av Karmøy, Karmøy tilkobles E39, bedring av vilkårene for industri på Håvik og Kårstø, lettere tilgang til Haugesund lufthavn, samt at kollektivtilbudet kan styrkes gjennom en mer effektiv vegforbindelse til Karmøy. På den ene siden kan det sies at bortfallet av Skudenessambandet vil begrense kommunikasjonsmulighetene for Sør-Karmøy mot Nord-Jæren og Stavanger-området. På den andre siden T-forbindelsen gi hele Karmøy en langt mer effektiv vegforbindelse mot ferjesambandet: Arsvågen-Mortavika. T-forbindelsen tilrettelegger også for nye lokale og regionale bussruter, samt at det opprettes lokal bussrute som korresponderer med Flaggrutens anløp i Kopervik. En av hovedoppgavene til T-forbindelsen er å avlaste Fv47/E134 på Nord-Karmøy for trafikk. Avlastningen skal bedre fremkommeligheten mellom Karmøy og Haugesund, og dette vil også gi Skudeneshavn-området en forbedret tilgang til Haugalandsregionen generelt. 18

19 Figur: Trase for Rogfast-prosjektet. Kilde: (b). Rogfast Rogfast er et samferdselsprosjekt i planleggingsfasen. Prosjektet vil ha store innvirkninger for Jærregionen og Haugalandet generelt, samt kan ha svært stor innvirkning på de individuelle kommunene innad i disse regionene. På lengre sikt vil Rogfast være viktig brikke i ferjefri E39 som skal knytte Vestlandet i sammen. Rogfast er en 25,5 km lang tunnelforbindelse under Boknafjorden som skal knytte Arsvågen i Bokn i sammen med Harestad i Randaberg. Kvitsøy vil også få en fastlandsforbindelse via en 4km tilknytningstunnell til hovedtraseen i Rogfast. Opprettelsen av Rogfast erstatter ferjesambandet Arsvågen-Mortavika og Mekjarvik-Kvitsøy. Med en fartsgrense på, for eksempel 80 km/t, vil tunnel-gjennomfarten ta ca min. Dette vil da være en reduksjon på 5-6 minutter fra dagens ferjerute som bruker ca. 25 min på overfarten. I dag har ferjeforbindelsen ca. 3 avganger pr. time på det meste, men gjennom Rogfast opprettes en permanent og åpen vegforbindelse som krysser Boknafjorden Buss Lokale bussruter Kolumbus kommer til å endre rutetilbudet når T-forbindelsen åpner. Det nye rutetilbudet vil bestå av endringer til eksisterende rute 10, samt en ekspressrute mellom Skudeneshavn- Haugesund. Den nye rute 10 vil få en avgang fra Skudeneshavn kai kl til ankomst ved Flotmyr i Haugesund kl Ruten korresponderer med Flaggrutens avgang kl fra Kopervik til Stavanger. Det opprettes også en ny ekspressrute mellom Skudeneshavn og Haugesund som vil ha avgang 5.50 og ankomst på Flotmyr kl Denne ruten kan også kjøre innom store arbeidsplasser som Aibel på Risøyna og Haugesund sykehus. Med nye tilbud fra Kolumbus, Nettbuss og Kystbussen skal Håvik terminal bli et nytt knutepunkt for kollektivtransport. Både Nettbuss og Kystbussen er kjent med det nye rutetilbudet til Kolumbus, og hensikten er at Kolumbus rute 10 skal ha optimal korrespondere med Kystbussen og nettbusse sine ruter. Kolumbus ser for seg lik reisetid på strekningen Åkra-Stavanger som på strekningen Haugesund-Stavanger, altså ca. 2 timer. Gjennom korrespondanse mellom de nye rutene skal man ideelt sett ankomme Stavanger sentrum kl

20 Regionale bussruter I samband med åpningen av T-forbindelsen kommer både Kystbussen og Nettbuss til å opprette et rutetilbud som inkluderer Håvik terminal som stoppested. Rutene kommer til gjøre det mulig å reise til Bergen og Stavanger fra Karmøy via T-forbindelsen. Kystbussen opplyser om at det skal tilbys hyppig avgangsfrekvens fra Håvik i rush-tid. Nettbuss opplyser at rutene til Haugesund skal gå innom Håvik terminal via T-forbindelsen Ferje Total reisetid på strekningen Skudeneshavn-Stavanger via T-forbindelsen og Arsvågen- Mortavika kan beregnes ca min. Dermed vil reisen Skudeneshavn til Stavanger via Arsvågen-Mortavika være en økning avstand, reisetid og kostnadsnivå i forhold til Skudeneshavn-Stavanger via Skudeneshavn-Mekjarvik. Samtidig kan T-forbindelsen være en mulighet for Skudeneshavn-området. T-forbindelsen vil gi Sør-Karmøy enklere tilgang til et langt hyppigere trafikkert ferjesamband. Arsvågen-Mortavika 49 avganger/anløp på hverdager og 33 i helger, mens Skudeneshavn-Mekjarvik har 4 daglige avganger/anløp Reisekostnader: Skudeneshavn-Stavanger Med nedleggelse av Skudenes-ferja endres mulighetene for arbeidspendling mellom Skudeneshavn og Stavanger. Selv om Skudenessambandet avvikles, vil det fortsatt være mulig å arbeidspendle mellom Skudeneshavn og Stavanger, men da under andre forutsetninger i henhold til reisetid og kostnader. Her presenteres en sammenligning av reisetid og prisanslag for ulike pendlingsløsninger. I anslagene er utgangspunktet billigste billetter gjennom rabattordninger, bompenger med rabattordning, et drivstofforbruk på 0,7 l pr. mil og literpris på 14,5 kr og 230 dager i et arbeidsår. Det understrekes at beregningene vil avvike fra faktiske forhold, og at anslagene skal bare gi et inntrykk av reisetid og kostnader: 1. Skudeneshavn-Stavanger: Ferje: Skudeneshavn-Mekjarvik + privatbil fra Mekjarvik Reisetid (tur/retur) min Kostnader (tur/retur) 245 kr Totale årlige kostnader kr 2. Skudeneshavn-Stavanger: Personreise, ferje: Skudeneshavn-Mekjarvik + lokalbuss fra Mekjarvik Reisetid (tur/retur) 220 min Kostnader (tur/retur) 166 kr Totale årlige kostnader kr 3. Skudeneshavn-Stavanger: privatbil til Kopervik + hurtigbåt fra Kopervik Reisetid (tur/retur) Kostnader (tur/retur) Totale årlige kostnader 4. Skudeneshavn-Stavanger: lokalbuss til Kopervik + hurtigbåt fra Kopervik Reisetid (tur/retur) Kostnader (tur/retur) Totale årlige kostnader min 323 kr kr min 317 kr kr 20

21 5. Skudeneshavn-Stavanger: privatbil + ferje: Arsvågen-Mortavika Reisetid (tur/retur) Kostnader (tur/retur) Totale årlige kostnader 190 min 495 kr kr 6. Skudeneshavn-Stavanger: privatbil til Håvik + Regionalbuss fra Håvik + ferje: Arsvågen-Mortavika Reisetid (tur/retur) min Kostnader (tur/retur) 434 kr Totale årlige kostnader kr 7. Skudeneshavn-Stavanger: lokalbuss til Håvik + Regionalbuss fra Håvik + ferje: Arsvågen-Mortavika Reisetid (tur/retur) min Kostnader (tur/retur) 416 kr Totale årlige kostnader kr Skudenes-sambandet er det klart billigste alternativet med årlige kostnader på ca kr, eller kr. Det dyreste alternativet er Skudeneshavn-Stavanger med privatbil via sambandet: Arsvågen-Mortavika som vil koste kr pr. år. I henhold til tidsbruk er Skudneshavn-Stavanger med privatbil til Kopervik og hurtigbåt fra Kopervik det beste alternativet med samlet reisetid på min. Med bortfallet av Skudenessambandet er også hurtigbåt-alternativet det rimeligste i henhold til kostnader og tidsbruk. 5.2 Overordnet planlegging Kommuneplan for Karmøy kommune Kommuneplanen er kommunens overordnede plan for langsiktig samfunnsutvikling og arealdisponering. Gjennom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel kan kommunen tilrettelegge for samfunnsutvikling gjennom mål og strategier som kan kombineres med arealer for næring, handel, boligbyggingsformål, infrastruktur osv. Kommuneplanen for Karmøy kommune er under revisjon i kommunestyreperioden Revisjonen er en mulighet for kommunen til å skape gode rammevilkår for utviklingen i Skudeneshavn-området. Planleggingen må derimot være realtistisk i den forstand at arealdisponeringen reflekterer områdets behov, samt at foreslått arealdisponering ikke er i konflikt med eksisterende verneinteresser for innen, for eksempel: miljøvern, naturvern, kulturvern, landbruk, friluftsliv, næringsliv osv. Samfunnsdelen I samarbeid med byutviklingsgruppene i Skudeneshavn, Kopervik, og Åkrehamn igangsatte Karmøy kommune utredningsarbeidet for en kulturell storstue for Karmøy kommune. Konsulentvirksomheten Kulturplan AS ble tildelt oppdraget. 21

22 Kulturplan trekker frem en sambruksløsning med et hotell som en mulig løsning. Et slikt bygg bør legges til en av Karmøys byer ettersom ingen av dem har hotelltilbud i dag. For at Karmøy skal være et attraktivt sted for et hotell/hovedscene-prosjekt, må en tilby noe annet enn det som allerede eksisterer i Haugesund. Kulturplan anser 3 steder i Karmøy som realistiske, basert på deres stedlige kvaliteter og omgivelser: Kopervik: Småby, havnemiljøet og Karmsundet. Åkrehamn: Indre havn, Åkrasanden, utsikt til skjærgård og hav. Skudeneshavn: Gamlebyen, årets sommerby og havnemiljøet. Utredning om Ny storstue for hele kommunen. Kilde: Kulturplan AS (2014). Figur: Sentrumsområde i Skudeneshavn. Ferjekaia er markert med rødt. Kilde: Karmøy kommune. I kulturhusutredningen er altså Skudeneshavn en kandidat på lik linje med Kopervik og Åkrehamn. Først og fremst, et prosjekt av denne størrelsen har et stort potensial i byutviklingssammenheng ettersom det kan posisjonere byområdet som et tydelig kultursentrum i kommunen og regionen. Erfaringene fra andre steder i Norge viser at slike prosjekter også er viktig fordi det skapes en rekke tilleggseffekter i gjennom høyere besøkstall, generelt økt oppmerksomhet og tiltrekningskraft for andre prosjekt innen nærings- og kulturliv. Arealdelen Ettersom ferjesambandet faller bort, blir det foreslått at den tidligere ferjekaia omdisponeres til utbyggingsformål. Ved omdisponeringen frigis da en stor tomt med sentrumsnærhet, og generelt er slike arealer attraktive utviklingsobjekt ettersom det er knapphet på slike ressurser. Omdisponeringen av ferjekaia kan derfor være et viktig bidrag til by- og sentrumsutvikling i Skudeneshavn. Åkrehamn eller Kopervik har ikke tilgang på slike arealer i dag, og ferjekaia representerer da et fortrinn for Skudeneshavn i byutviklingssammenheng Byutviklingsprosjekt for Skudeneshavn Det er igangsatt byutviklingsprosjekt for kommunens 3 byområder. Prosjektene er et samvirke mellom Karmøy kommune og byutviklingsgruppene: Skudeneshavn arena, Åkrehamn vekst og Byen vår Kopervik. Byutviklingsprosjektene sørger for at det er et tydelig fokus for ønsket videreutvikling av kommunenes byområder, med forankring i kommunens overordnede planlegging og lokalt i byområdene. 22

23 Figur: Stadsanalyse for Skudeneshavn og. Byutvikling Skudeneshavn - Rapport fra gruppearbeid Kilde: Karmøy kommunne (2010 & 2013). Prosjektene hadde oppstart i 2007, og befinner seg i utredningsfasen. I perioden ble det utarbeidet stedsanalyser som kartla historiske, sosiale og naturgitte verdier i Skudeneshavn, Åkrehamn og Kopervik. Gjennom ble det utarbeidet separate rapporter for byområdene der lokalmiljøene har drøftet seg frem til utfordringsbildet i det videre byutviklingsarbeidet. Byenes særegenhet innebærer at utfordringsbildet er svært ulikt, men med bakgrunn i stedsanalysen og rapporten eksisterer det et godt grunnlag for videre arbeid innen utviklingen av hvert enkelt byområde. Byutviklingsprosjektene bør anses som verktøy for opprettholding og styrking av by- og sentrumsområdene i Karmøy kommune Kulturmiljøfredning av Gamle Skudeneshavn I stortingsmeldingen: Framtid med fotfeste (Kulturdepartementet 2012) nevnes Skudeneshavn som et kulturhistorisk miljø som er aktuelt for kulturmiljøfredning. I dag er bydelen regulert til bevaring gjennom plan og bygningsloven, og kommunen har det formelle forvaltningsansvaret. Deler av kulturmiljøet, flere sjøtun på Holmen, er midlertidig fredet av Rogaland fylkeskommune. Ved en kulturmiljøfredning vil ansvaret overføres til Riksantikvaren. Både gjeldende verneplan og kommende kulturmiljøfredning gjelder kun utvendige tiltak på bygninger og miljø. Riksantikvar Jørn Holme besøkte Skudeneshavn i juli Under besøket varslet han at Gamle Skudeneshavn skal fredes som kulturmiljø etter kulturminneloven. Han håpet på godt samarbeid i framtiden, og presiserte at fredningen først og fremst vil merkes på større økonomiske tilskudd til huseierne. Det forventes at fredningsprosessen starter i 2014 og tar ca. 2 år. Kulturmiljøfredning vil bety at Gamle Skudeneshavn blir løftet opp som et av de mest verdifulle trehusmiljøene i Norge. I samband med stedsutvikling forsøker en ofte å utvikle steder med bakgrunn i stedets særtrekk. Gamle Skudeneshavn gir Skudeneshavn en unik kulturhistorisk posisjon i norsk sammenheng. Fra før eksisterer det kun 8 fredede kulturmiljø i Norge. Skudeneshavn har da en svært sjelden kulturhistorisk ressurs, og dette er et viktig fortrinn videre by- og stedsutvikling, samt i reiselivssammenheng. 23

24 6. Sammendrag Kapittel 1: Forord Ved åpningen av T-forbindelsen den 5. september 2013, opphørte driften av Skudenes-sambandet, en ferjestrekning som har eksistert siden Skudenessambandet opphørte ved T-forbindelsens da T-forbindelsen åpnet. Det tenkes at Skudenes-sambandets bortfall kan ha negative konsekvenser for samfunnsutviklingen i Skudeneshavn og omegn, og da særlig for personer som bruker ferja til arbeidspendling. Kapittel 2: Innledning Før Bokn og Rennesøy fikk bruforbindelser i 1991 og 1992, hadde Kyststamvegen trase over Karmøy via Skudenes-sambandet. I 1992 ble derimot Kyststamvegens trase ble endret fordi løsningen med ferjesambandet Arsvågen-Mortavika var besparende i henhold til tid, avstander og kostnader. Kapittel 3: Problemstillinger Se side 7. Kapittel 4: Dagens situasjon for Skudeneshavn og omegn Folketallet i sone 1 er i vekst, men veksten er lavest blant de andre sonene i Karmøy. Internt i sone 1 øker folketallet i Skudeneshavn, mens de øvrige områdene i sone 1 har tilbakegang i folketallet. Denne utviklingen har pågått helt siden 1970-tallet, og utviklingen viser at det pågår sentraliseringsprosess som styrker Skudeneshavn i forhold til øvrige områder i sone 1. Karmøys hovedferdselsåre er fv47/e134. Samtlige by- og tettstedsområder på Karmøys øyside er avhengig fv47/e134 for kommunikasjon mot nabokommuner og det regionale- og nasjonale vegnettet. Dagens fv47/e134 er preget av stor trafikkbelastning fra Åkrehamn-området og til Haugesunds kommunegrense. Belastningen skaper store forsinkelser i morgen- og ettermiddags-rush. Etter at T- forbindelsen kom har derimot forsinkelsene blitt noe redusert. Fv511 er også en viktig vegforbindelse for Skudeneshavn. Utfordringsbildet på fv511 er derimot ikke knyttet til stor trafikkbelastning, men dårlig vegstandard, noe som medfører at vegen er lite brukt som ferdselsåre til/fra Skudeneshavn. Det tilgjengelige kollektivtilbudet bestod av 10 avganger med buss på hverdager mellom Skudeneshavn og Haugesund. I 2010 hadde Ferjeforbindelsen 4 daglige avganger med et gjennomsnitt av 157 kjøretøy og 211 personer pr. tur. Dette var da en tydelig nedgang i antall passasjerer, men samtidig en økning i antall kjøretøy der som en sammenligner med 2000 (142 kjøretøy og 350 passasjerer pr. tur). Ca personer antas å ha brukt ferja til arbeidspendling hver dag, men det understrekes at dette er et usikkert anslag. Kapittel 5: Muligheter og avbøtende tiltak Langsiktige muligheter/avbøtende tiltak, samferdsel: - Utbedring av fv47/e134: Strekningsanalysen for fv47/e134 viser at det kan gjøres en rekke utbedringer langs hele vegstrekningen. Den samlede effekten av disse kan redusere reisetiden mellom Skudeneshavn og Haugesund mellom ca. 5 min til ca. 6 ½ min. Tiltakene vil også ha en positiv effekt i henhold til trafikksikkerhet. - Utbedring av fv511: Det er også påbegynt en strekningsanalyse for fv511. denne analysen foreslår en rekke utbedringstiltak som reduserer reise til 24

25 mellom Skudeneshavn og Kopervik, men tiltakene vil også bedre trafikksikkerheten. Det er vanskelig å si hvilket reduksjon i reisetid disse tiltakene vil ha. - Rogfast: Dette samferdselsprosjektet knytter Nord-Rogaland og Sør-Rogaland i sammen, og av den grunn reduseres også reiseavstandene mellom Stavanger og Haugalandsregionen. Mest sannsynlig vil prosjektet ha vesentlige effekter for samfunnsutviklingen i Karmøy og Haugalandet. Det går enda lang tid før dette prosjektet ferdigstilles. Umiddelbare muligheter/avbøtende tiltak, samferdsel: - T-forbindelsen: Åpningen av T-forbindelsen har bedret framkommeligheten på fv47/e134 mot Haugesund. Gjennom T-forbindelsen har Karmøy også fått en langt mer effektiv oppkobling mot e39. - Ferje: T-forbindelsen gav enklere tilgang til et langt hyppigere trafikkert ferjesamband. Arsvågen-Mortavika har 49 avganger/anløp på hverdager og 33 i helger, mens Skudeneshavn-Mekjarvik hadde 4 daglige avganger/anløp. Det understrekes likevel at for pendlere mellom Skudeneshavn og Stavanger, var Skuden-sambandet det minst kostbare pendlingsalternativet. - Buss: Med åpningen av T-forbindelsen fikk Karmøy tilgang på regionale ruter. Ved bortfallet av Skudenes-sambandet ble det også opprettet en pendler/ekspressrute mellom Skudeneshavn og Haugesund. Det er nå mer enn 30 daglige avganger på hverdager mellom Skudeneshavn og Haugesund. Tidligere var det 10 avganger. De nye rutene korresponderer også med hurtigbåtanløp i Kopervik. Andre langsiktige tiltak, samfunn- og arealutvikling: - Kommuneplanen for Karmøy : Revisjonen er en mulighet for kommunen til å skape gode rammevilkår for utviklingen i Skudeneshavnområdet. Planleggingen må derimot være realtistisk i den forstand at arealdisponeringen reflekterer områdets behov, samt at foreslått arealdisponering ikke er i konflikt med eksisterende verneinteresser. I samband med kommuneplanens samfunnsdel er det utarbeidet en kulturhusutredning. Utredningen fremmer Skudeneshavn som en kandidat til en kulturell storstue for Karmøy. Et slikt prosjekt kan medføre mange positive ringvirkninger for Skudeneshavn. I arealdelen blir det foreslått at den tidligere ferjekaia omdisponeres til utbyggingsformål. Ved omdisponeringen frigis da en stor tomt med sentrumsnærhet, og generelt er slike arealer attraktive utviklingsobjekt ettersom det er knapphet på slike ressurser. Omdisponeringen av ferjekaia kan derfor være et viktig bidrag til by- og sentrumsutvikling i Skudeneshavn. - Byutviklings-prosjekt: Byutviklingsprosjektene sørger for at det er et tydelig fokus for ønsket videreutvikling av kommunenes byområder, med forankring i kommunens overordnede planlegging og lokalt i byområdene. Byutviklingsprosjektene bør anses som verktøy for opprettholding og styrking av by- og sentrumsområdene i Karmøy kommune. - Kulturmiljøfredning av Gamle Skudeneshavn: Gamle Skudeneshavn gir Skudeneshavn en unik kulturhistorisk posisjon i norsk sammenheng. Fra før eksisterer det kun 8 fredede kulturmiljø i Norge. Skudeneshavn har da en 25

Forsinkelsesmåling. E134 Håvik Ørpetveit

Forsinkelsesmåling. E134 Håvik Ørpetveit Forsinkelsesmåling E134 Håvik Ørpetveit (Foto h-avis.no) Første måling i før og etterundersøkelse i forbindelse med bygging av omkjøringsvegen Norheim Raglamyr og T forbindelsen. 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud... Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV

Detaljer

Samferdselskomiteen har følgende sammensetting i valgperioden 2003 07:

Samferdselskomiteen har følgende sammensetting i valgperioden 2003 07: Innledning Ibestad kommune består av øyene Rolla og Andørja. Kommunen har i dag i overkant av 1.600 innbyggere, fordelt med 1.000 på Rolla og 600 på Andørja. Kommunens samlede areal er på 241 km2. Folketallet

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Samferdselsprosjekt i Rogaland

Samferdselsprosjekt i Rogaland Samferdselsprosjekt i Rogaland Ledermøte RIF, onsdag 11. mars 2015 Stine Haave Åsland Vegavdeling Rogaland Region vest: NTP 2014-2023 Investeringer store riksvegsprosjekt (stat + bompenger) Rogaland: E39

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 10. august 2011. Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK-03-201100219-179. Hva saken gjelder:

Byrådssak /11. Dato: 10. august 2011. Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK-03-201100219-179. Hva saken gjelder: Dato: 10. august 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen NIHO SARK-03-201100219-179 Hva saken gjelder: For statlige investeringer over 500 mill kroner skal

Detaljer

Status E39 og andre viktige prosjekter

Status E39 og andre viktige prosjekter Logistikkdagen 2015 Status E39 og andre viktige prosjekter Organisering av Region vest Helge Eidsnes regionvegsjef Region vest 10. 11. 2014 Logistikkdagen 2015 1 [mrd. kr] Budsjettutvikling 2011-2017 Region

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM

Detaljer

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde

Detaljer

Status vegprosjekter i Rogaland

Status vegprosjekter i Rogaland Møte med Rogalandsbenken Sola den13. januar 2015 Organisering av Region vest Status vegprosjekter i Rogaland Helge Eidsnes regionvegsjef Region vest 13.01.2015 1 Region vest: NTP 2014-2023 Investeringar

Detaljer

4 Fremtidig situasjon - 2030

4 Fremtidig situasjon - 2030 22 TRAFIKKVURDERING VIKERSUND 4 Fremtidig situasjon - 2030 4.1 Generell trafikkvekst I tillegg til utbygging av de utvalgte utbyggingsområdene, er det sannsynlig at det blir noe ekstra vekst på vegnettet

Detaljer

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Samferdselspolitiske utfordringer i Rogaland Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Fylkeskommunen som samferdselsaktør 2 veieiere: Rogaland fylkeskommune: 2.508 km

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1383-2 Arkivnr.: 143 Saksbehandler: tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi Høringsuttalelse kommunedelplan for rv.4 Kjul - Åneby sør i Nittedal Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016

Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016 Organisering av Region vest Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016 Helge Eidsnes Regionvegsjef 1 [mrd. kr] Budsjettutvikling 2011-2017 Region vest: totalbudsjett 16 14 12 10 Fylkesveg

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21.

Detaljer

12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1

12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 12 Transportarbeid 12.1 Metode Alle beregninger av transportkostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. Innledning I forbindelse med regulering av Onsrud har det framkommet ønske om å foreta en trafikkutredning.

Detaljer

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn AKSJON RETT E18 Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn

Detaljer

NVF-seminar Fornying av veger

NVF-seminar Fornying av veger NVF-seminar Fornying av veger Drammen 22. mai 2014 kl 11:00 11:30 Jon Arne Klemetsaune Strategiseksjonen Region midt Innhold Vegsituasjonen 1970-1980 Historiske veger Politisk strid om ny veg Nøktern standard

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg for miljø og utvikling vedtar rullering av trafikksikkerhetsplan for 2016.

Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg for miljø og utvikling vedtar rullering av trafikksikkerhetsplan for 2016. Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 15/00798-1 Saksbehandler Jostein Vårlid Saksgang Hovedutvalg for miljø og utvikling Møtedato RULLERING AV TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016 Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Hege Løtveit / 55 51 64 04 Vår dato: 19.01.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Askøy kommune, utvalg for teknikk og miljø Statens vegvesen Region vest,

Detaljer

Oversikt vegstatus: - For strekningen Vikna til Oppland. grense og Hedmark grense

Oversikt vegstatus: - For strekningen Vikna til Oppland. grense og Hedmark grense Oversikt vegstatus: - For strekningen Vikna til Oppland grense og Hedmark grense Med følgende delstrekninger: Vikna Gartland (Fv. 770, Fv. 17, Fv. 775) Gartland Åsen (E6) Åsen Stjørdal (E6) Stjørdal Storlien(E14)

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HIHA-15/4469-2 37838/15 08.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 23.04.2015

Detaljer

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 12.11.2014 Pressetreff i Samferdselsdepartementet 19.11.2014 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011

E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011 E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen planleggingsleder Dagsorden Del 1 informasjon - ca. 40 min 1. Hensikt med

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider 24.01.2014 Etat for plan og geodata Innhold 1. Innledning... 3 Alternative traséer med holdeplasser... 4 Sentrum... 4 Sandviken... 4 Åsane...

Detaljer

KVU for kryssing av Oslofjorden

KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 30.01,2015 Østlandssamarbeidet 30.01.2015 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag Utrede konsepter

Detaljer

Riksvegutredninger. Leif Magne Lillebakk. Statens vegvesen Region midt

Riksvegutredninger. Leif Magne Lillebakk. Statens vegvesen Region midt Riksvegutredninger Leif Magne Lillebakk Statens vegvesen Region midt Riksvegnettet Hovedpulsårene i det overordnede vegtransportsystemet Langstrakt land med spredt bosetting gir lange avstander og høye

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr: 2013/2926 Klassering: Q10 Saksbehandler: Egil Stensheim TRAFIKALE FORBINDELSER

Detaljer

BOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM. Lovhjemmel:

BOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM. Lovhjemmel: Arkivsaksnr.: 11/2200 Lnr.: 17827/15 Ark.: N00 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold BOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad Askøyveiene AS Askøypakken Statusrapport bompengesøknad Februar 2011 INNLEDNING Askøy kommune er en vekstkommune. Folketallet er ca. 25.000 i dag og ventes å passere 30.000 rundt 2025. Næringslivet er

Detaljer

19.03.2015. Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. Størst oppmerksomhet på Oslo - Bergen. Noen forutsetninger for analysene

19.03.2015. Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. Størst oppmerksomhet på Oslo - Bergen. Noen forutsetninger for analysene Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Hans Silborn, Styringsstaben, Vegdirektoratet Fra E39 og Sørlandsbanen i sør til E136 og Raumabanen i nord Riksveger: E136 over Raumadalen over

Detaljer

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029:

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029: Troms fylkeskommune Tromsø, 3. mai 2016 Fylkesråd for miljø- og samferdsel Postboks 6600 9256 Tromsø postmottak@tromsfylke.no UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015 Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015 Bjugn kommune - Innsigelse til rundkjøring Fv.710 i Områderegulering

Detaljer

Kollektivtiltak i Moss

Kollektivtiltak i Moss Fakta om kommunen Kollektivtiltak i Moss Spesielt om fergetrafikken som lager rush 25 ganger i døgnet Pendlere 1500 månedskort med tog +3000 bilpendlere Historikk kollektivandel i bytrafikken Gjennomført

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM

Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt. Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM Foto: Flemming Dahl, Transportøkonomisk Institutt Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2011 TF-notat Tittel: Potensialundersøkelse for Bratsbergbanen TF-notat nr:

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

Overordnet vegnett. Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016. Olav Lofthus Statens vegvesen

Overordnet vegnett. Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016. Olav Lofthus Statens vegvesen Overordnet vegnett Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016 Olav Lofthus Statens vegvesen Innhold Kort om status for hovedvegnettet Framover kommuneplanen. Biltrafikk sentralt i Bergen Ringveg øst

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet

Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Hans Silborn, Styringsstaben, Vegdirektoratet Foto: Håkon Aurlien Fra E39 og Sørlandsbanen i sør til E136 og Raumabanen i nord Riksveger: E136 over

Detaljer

Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss

Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss Det er ønskelig å få et «robust grunnlag» for å kunne beregne kapasitet/avvikling i kryss som konsekvens av en mulig utbygging på Støodden.

Detaljer

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 2014 VEGER I NYBUÅSEN Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Utredningen... 3 1.2 Lokalisering... 3 2.0 Forutsetninger... 3 2.1 Omfang... 3 2.2 Trafikktall... 3 2.3 Fartsgrenser:...

Detaljer

Formannskapets sakliste 11.11.04

Formannskapets sakliste 11.11.04 Page 1 of 5 Formannskapets sakliste 11.11.04 Utvalg: Møtested: Møtedato: Karmøy kommune MØTEINNKALLING Ekstraordinært møte i formannskapet Formannskapssalen 11.11.04Tid: Kl. 17.00 NB! Merk tidspunkt! Eventuelle

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Folkemøte om kommuneplanen for Karmøy 2012-2023:

Folkemøte om kommuneplanen for Karmøy 2012-2023: Folkemøte om kommuneplanen for Karmøy 2012-2023: Langåker 21.02.2013 Samfunnsplanlegger: Håkon Randal Seniorarkitekt: Jarle Stunes Program: folkemøte i samband med kommuneplanen 2012-2023 Klokkeslett 18.30-18.40

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Viktige samferdselsprosjekt i Hordaland

Viktige samferdselsprosjekt i Hordaland Fellesmøte Bergen bystyre / Hordaland fylkesting Viktige samferdselsprosjekt i Hordaland Organisering av Region vest Helge Eidsnes regionvegsjef Region vest 14.10.2014 1 [mill. kr] Investering - Fylkes-

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE, HANASAND NÆRINGSPARK AS, BUSOLAR AS OG JAN MIKAL HANASAND

RENNESØY KOMMUNE, HANASAND NÆRINGSPARK AS, BUSOLAR AS OG JAN MIKAL HANASAND RENNESØY KOMMUNE, HANASAND NÆRINGSPARK AS, BUSOLAR AS OG JAN MIKAL HANASAND OMRÅDEREGULERING FOR HANASAND NÆRINGSOMRÅDE, RENNESØY KOMMUNE PLAN NR 2013 001 MOBILITETSPLAN 9. FEBRUAR 2015 PROSJEKTINFORMASJON

Detaljer

Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress

Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress UTFORDRINGER «BAKTEPPE» Ekspressbussnæringen i Norge opplevde en sterk passasjervekst frem til

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

Avklaring og finansiering av fylkeskryssende busstilbud mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus

Avklaring og finansiering av fylkeskryssende busstilbud mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus Saksnr.: 2010/1607 Løpenr.: 33355/2014 Klassering: 223 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet 28.05.2014 Flerkulturelt råd 28.05.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp Notat 11 KU Bybanen Sentrum - Åsane - Tilleggsutredning nr 11. Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp 2013-10-07 Til: Bergen kommune ved etat for Plan og geodata Fra: Siv.ing Helge Hopen Dato:

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 122 N Arkivsaksnr.: 16/310. Formannskapet 18.04.2016

Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 122 N Arkivsaksnr.: 16/310. Formannskapet 18.04.2016 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 122 N Arkivsaksnr.: 16/310 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 18.04.2016 HØRING - KONSEPTVALGUTREDNING VEGPROSJEKTER I BYOMRÅDET HAUGESUND Rådmannens forslag

Detaljer

Prosjekt:Tjøme GS Lengde: 2850 m Trafikkmengde

Prosjekt:Tjøme GS Lengde: 2850 m Trafikkmengde Prosjekt:Tjøme GS Lengde: 2850 m Trafikkmengde Revidert 19.02.2015 (ÅDT): 2200 Kollektiv Sykkel Presterød, Teie, Tjøme og Hogsness Fastlandsforbindelse Bompenge Fartsgrense: 40-60 km x x Oversiktskart

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE OG FINANSIERING VEGTILKNYTNING ÅRØYA

MULIGHETSSTUDIE OG FINANSIERING VEGTILKNYTNING ÅRØYA MULIGHETSSTUDIE OG FINANSIERING VEGTILKNYTNING ÅRØYA Mulige løsninger for vegtilknytning til Årøya Bru Den mest aktuelle forbindelsen vil være en fritt frambygg bru mellom Lille Årøya og fastlandet, veg

Detaljer

St.prp. nr. 72 (1999-2000)

St.prp. nr. 72 (1999-2000) St.prp. nr. 72 (1999-2000) Om delvis bompengefinansiering av T- forbindelsen - Ny vegforbindelse mellom Karmøy, Haugesund og Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 26. mai 2000, godkjent i statsråd

Detaljer

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til:

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til: NOTAT Til: Kopi Fra: Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune Nils Kristian Raddum, Kontur AS Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 2.11.2011 Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN Farverikvartalet er et

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 Høring av KVU for kryssing av Oslofjorden Forslag til innstilling: 1. Rygge kommune støtter anbefalingen om å forkaste alternativ

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk

Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb Temanotat: Trafikk Region øst Prosjektavdelingen Prosjekt Vestoppland Dato: November 2010 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Celine Raaen Saksbehandler/innvalgsnr:

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk

Detaljer