Det helsevitenskapelige fakultet

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Fakultetsstyret Møte i fakultetsstyret Det helsevitenskapelige fakultet 2. desember 2015 Rådsrommet, MH-bygget, kl

2 Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet, MH-bygget Møtedato: 2. desember 2015 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side1

3 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. FS 26/15 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste FS 27/15 Referat fra fakultetsstyremøte 23. september /2303 OS 18/15 OS 19/15 OS 20/15 FS 28/15 FS 29/15 Orienteringssaker Muntlig orientering ved dekan Arnfinn Sundsfjord Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) ved Det helsevitenskapelige fakultet - orientering om faglig og pedagogisk satsning Opptak 2015 ved Det helsevitenskapelige fakultet Vedtakssaker Budsjettfordeling 2016 ved Det helsevitenskapelige fakultet Permanent videreføring av HelPed - strategiske valg av kjerneoppgaver, behov for bemanning og finansiering 2015/ / /2183 FS 30/15 Kartlegging av forskningsgruppene ved Helsefak 2015/4677 FS 31/15 Forslag om tre nye kjernefasiliteter ved Helsefak (og UNN): 2012/4588 FS 32/15 Priser ved Det helsevitenskapelige fakultet 2015/5165 Møtet vil starte med en presentasjon av «Why should we CARE?» ved professor Johanna Sollid og professor John Sigurd Svendsen. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side2

4 FS26/15Godkjenningavmøteinnkallingogsaksliste/ Side3

5 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/2303/ASS032 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /15 Referat fra fakultetsstyremøte 23. september 2015 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner referatet fra styremøtet 23. september Begrunnelse: Fakultetsstyret har merknadsbehandlet referatet på sirkulasjon. Arnfinn Sundsfjord dekan Kjetil Kvalsvik fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side4

6 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Sommarøy Arctic Hotell Møtedato: Tidspunkt: 10: Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Åge Danielsen Leder Ekstern representant Marit Lind Medlem Ekstern representant Margrethe Hagerupsen Medlem Ekstern representant Eiliv Lund Medlem Fast vitenskapelig ansattrepresentant Ole Morten Seternes Medlem Fast vitenskapelig ansattrepresentant Åshild Fause Medlem Fast vitenskapelig ansattrepresentant Vibeke Guddingsmo Medlem Teknisk-administrativ ansattrepresentant Harald Roar Lind Medlem Teknisk-administrativ ansattrepresentant Sophia Katarina Løksa Medlem Studentrepresentant Reidar Buch Medlem Studentrepresentant Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Kristin Benjaminsen Borch Medlem Midlertidig vitenskapelig ansattrepresentant Ida Sofie Furuholmen-Jenssen Medlem Studentrepresentant Britt Vigdis Ekeli Medlem Fast vitenskapelig ansattrepresentant Anne Dragøy Hafstad Varamedlem Midlertidig vitenskapelig ansattrepresentant Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Anders Ågmo Britt Vigdis Ekeli Fast vitenskapelig ansattrepresentant Kim-Remi Sandvær Ida Sofie Furuholmen-Jenssen Studentrepresentant Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Arnfinn Sundsfjord Dekan Kjetil Kvalsvik Fakultetsdirektør Mari W. Skaalvik Prodekan utdanning Elin Skog Seksjonsleder for Seksjon for utdanningstjenester Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side5

7 Marianne Vanem Ingrid Petrikke Olsen Gunnar Grepperud Bertil Bjerkan Prosjektmedarbeider Finnmarksmodellen Prosjektleder Finnmarksmodellen Leder for Result Førsteamanuensis ved Institutt for psykologi Merknader Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. FS 16/15 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste FS 17/15 Referat fra fakultetsstyremøte /2303 FS 18/15 Referat fra fakultetsstyremøte sirkulasjonssak 2015/2303 OS 15/15 OS 16/15 OS 17/15 Orienteringssaker Muntlig orientering ved dekan Arnfinn Sundsfjord Orientering om fullmaktsak FS 4-15 Gjennomføring av valgmøte ved Institutt for psykologi Økonomirapport pr. 2. tertial Det helsevitenskapelige fakultet Vedtakssaker FS 19/15 Gjennomgang av studieprogram med mindre enn 20 studenter FS 20/15 Studieprogramporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet 2016/2017 FS 21/15 Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark - Finnmarksmodellen 2013/ / / / /3793 FS 22/15 Strategisk veivalg for HelPed 2015/3239 FS 23/15 FS 24/15 FS 25/15 Godkjenning av nasjonale normer for vurdering av professorkompetanse ved Helsefak Møteplan for 2016 for fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Endring av kriterier for økonomisk støtte til utenlandsopphold i FoU-termin 2015/ / /3881 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 2 Side6

8 FS 16/15 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste / Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS 17/15 Referat fra fakultetsstyremøte /2303 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner referatet fra fakultetsstyremøtet 6. mai Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS 18/15 Referat fra fakultetsstyremøte sirkulasjonssak 2015/2303 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner referatet fra fakultetsstyremøtet 26. juni Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 3 Side7

9 Orienteringssaker OS 15/15 Muntlig orientering ved dekan Arnfinn Sundsfjord / Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Status for MH II Tildeling av nye studieplasser i ernæringsvitenskap. Studiet vil starte opp høsten De tildelte 15 studieplassene er med dagens finansieringskategori ikke tilstrekkelig for å fullfinansiering. Budsjett drøftes med de berørte instituttene og Nivå 1. Status for det politiske arbeidet med ekstern medfinansiering av Tromsøundersøkelsen. Fakultetsledelsen vil besøke kommuneledelsene i Narvik og Harstad november 2015 i forbindelse med fusjonene. Ved Helsefak er det Institutt for helse og omsorgsfag (IHO) som sterkest berøres av fusjonene. Det ble orientert om arbeidet med fremtidig organisasjon og ledelse ved IHO. Basert på innspillet fra Høgskolen i Harstad om et eget fakultet, så ønsker Helsefak å se på muligheten for å inkludere sosialfagene i Helsefak. Styret var positive til forslaget. Per Håkan Brøndbo er tilsatt som ny instituttleder ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge nord fra 1.oktober UiT vil utlyse årlige midler innenfor de tematiske satsningsområdene i oppfølgingen av strategien. Radiografutdanningen blir fulgt opp av instituttleder ved Institutt for helse og omsorgsfag etter evalueringen. En ny studieplan skal utarbeides. Helsefak vil utarbeide en resultatorientert handlingsplan som en oppfølging av Forskningsgruppeevalueringen. Planen legges frem for styret i desember. Status fusjon med HiN og HiH: Styret ba om bedre lyd og bildeoverføringene mellom de ulike campusene og at dette ivaretas i budsjettarbeidet for OS 16/15 Orientering om fullmaktsak FS 4-15 Gjennomføring av valgmøte ved Institutt for psykologi 2013/105 Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Styret tar saken til orientering. OS 17/15 Økonomirapport pr. 2. tertial Det helsevitenskapelige fakultet 2015/345 Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Styret tar saken til orientering. FS 19/15 Gjennomgang av studieprogram med mindre enn 20 studenter 2015/2084 Innstilling til vedtak: 1) Helsefak. ber om en ny evaluering av opptakstall til mastergradsprogram i farmasi i ) Helsefak. ønsker å videreføre master i sykepleie. Dette forutsetter godkjenning av 5 nye studieretninger innen programmet (ABIKO). I påvente av fusjonen med høgskolene i Harstad og Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 4 Side8

10 Narvik, ABIKO-utdanningene på masternivå og økt adgang til enkeltemner, ber Helsefak om en ny evaluering av opptakstall, samt gjennomføringsprosent for master i sykepleie i ) Helsefak. ønsker videreføring av mastergradsprogrammet Telemedisin og e-helse begrunnet i at dette studium med sin fokus på helserelatert informasjons- og velferdsteknologi er framtidsrettet og med en stor relevans for utviklingen av framtidens helsetjeneste, samt at det finnes et sterkt fagmiljø og stor forskningsaktivitet. 4) Helsefak. ønsker at bachelor i tannpleie videreføres begrunnet i at utdanningen er en viktig bidrag i folkehelse, samt at universitetet har et landsdelansvar for dette utdanningstilbudet. IKO ser positiv på en fleksibel bruk av undervisningsfasilitetene, men kan ikke ta opp flere studenter ved instituttet uten utvidelse av undervisningslokalene. 5) Helsefak. ønsker at integrert mastergradsprogram i molekylær bioteknologi legges ned høsten 2016 forutsatt at alle eksisterende studenter er uteksaminert. 6) Helsefak. ønsker at mastergradsprogrammet i medisinske laboratoriefag legges ned høsten ) Helsefak. ønsker at mastergradsprogram i biomedisin videreføres pga. synergieffekten med andre studieprogram på fakultetet. Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS 20/15 Studieprogramporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet 2016/ /3280 Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner studieplan, med merknader, for Mastergradsprogram i sykepleie med 5 nye studieretninger. Studieretning Antall studenter Anestesisykepleie 13 Barnesykepleie 13 Intensivsykepleie 28 Kreftsykepleie 16 Operasjonssykepleie 14 SUM 84 Merknader fremkommet i saksfremlegget eller i møte, må innarbeides studieplanen før oversendelse til universitetsdirektøren. Oppstart av de nye studieretningene settes til høsten 2016, forutsatt godkjenning i Universitetsstyret. 2. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner studieplan med endringer for følgende studieprogram: Bachelor i psykologi Profesjonsstudium i psykologi Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å godkjenne opprettelse og nedleggelse av emner i de to studieprogrammene. IPS må innen de to årlige fristene for opprettelse og nedlegge av emner, oversende godkjenningssaker til fakultetet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 5 Side9

11 3. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner nedlegging av Mastergradsprogram i molekylær bioteknologi Mastergradsprogram i medisinske laboratoriefag Dette i tråd med vedtakene i FS (ephorte 2015/ ). 4. Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet orienteres om at sak om oppretting av bachelorprogram i ernæringsvitenskap sendes på nytt til universitetsdirektøren. Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Styret gjorde følgende enstemmig vedtak: 1. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner studieplan, med merknader, for Mastergradsprogram i sykepleie med 5 nye studieretninger. Studieretning Antall studenter Anestesisykepleie 13 Barnesykepleie 13 Intensivsykepleie 28 Kreftsykepleie 16 Operasjonssykepleie 14 SUM 84 Merknader fremkommet i saksfremlegget eller i møte, må innarbeides studieplanen før oversendelse til universitetsdirektøren. Oppstart av de nye studieretningene settes til høsten 2016, forutsatt godkjenning i Universitetsstyret. Fakultetsstyret forutsetter NOKUTs krav om førstestillingskompetanse i fagmiljøet er på plass innen opptak for Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner studieplan med endringer for følgende studieprogram: Bachelor i psykologi Profesjonsstudium i psykologi Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å godkjenne opprettelse og nedleggelse av emner i de to studieprogrammene. IPS må innen de to årlige fristene for opprettelse og nedlegge av emner, oversende godkjenningssaker til fakultetet. 3. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner nedlegging av Mastergradsprogram i molekylær bioteknologi Mastergradsprogram i medisinske laboratoriefag Dette i tråd med vedtakene i FS (ephorte 2015/ ). 4. Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet orienteres om at sak om oppretting av bachelorprogram i ernæringsvitenskap sendes på nytt til universitetsdirektøren. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 6 Side10

12 FS 21/15 Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark - Finnmarksmodellen 2014/3793 Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret takker prosjektgruppen for arbeidet med prosjektrapporten for fase 1 av Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark Finnmarksmodellen. Man takker også samarbeidspartnerne for deres velvilje til å få realisert prosjektet. 2. Fakultetsstyret godkjenner iverksettelse av Finnmarksmodellen høsten Fakultetsstyret godkjenner de økonomiske forpliktelsene for Helsefak som er angitt i budsjettet for med hhv. kr i 2015, kr i 2016, kr i 2017, kr i 2018 og kr i Fakultetsstyret gir Dekan fullmakt til å organisere og videreføre prosjektet i tråd med rapportens anbefalinger med oppstart av en pilot med fire avgangsstudenter høsten 2017, og videre tolv avgangsstudenter fra høsten Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS 22/15 Strategisk veivalg for HelPed 2015/3239 Innstilling til vedtak: 1. HelPed har vært en riktig utdanningsstrategisk satsing og videreføres som en permanent enhet ved fakultetet. 2. Fakultetsstyret ber dekanen om å sørge for en hensiktsmessig organisering av HelPed og en klargjøring av mandat i forhold til de utfordringer som evalueringsrapporten påpeker. Det skal utarbeides en handlingsplan for det videre arbeidet med å styrke utdanningskvalitet. Planen legges fram på første styremøte i Finansiering av enhetens kjernestab og kjerneoppgaver bes framlagt i fakultetsstyrets møte i desember Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS 23/15 Godkjenning av nasjonale normer for vurdering av professorkompetanse ved Helsefak 2015/4102 Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret slutter seg til de nasjonale kompetansekravene innenfor fagområdene medisin, odontologi, psykologi, realfag, humaniora og samfunnsvitenskap. 2. Instituttene bes vurdere å slutte seg til nasjonale bedømmelseskomiteer der disse finnes og gjøre vedtak om oppnevning dersom disse ønskes benyttet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 7 Side11

13 3. Nasjonale normer innen nye og relevante fagområder skal godkjennes av fakultetsstyret. Dekan gis fullmakt til å revidere allerede godkjente normer. Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS 24/15 Møteplan for 2016 for fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet 2015/4012 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet vedtar følgende møteplan for Styremøte torsdag 3. mars Felles styreseminar med UNN-styret torsdag 28. april 2016 og med påfølgende styremøte - Fredag 29. april Tentativ møtedato, mandag 20. juni Ledersamling og fakultetsstyremøte, onsdag 21.-torsdag 22. september 2016 Styremøte mandag 5. desember Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Styret vedtok følgende møteplan: Styremøte torsdag 3. mars Felles styreseminar med UNN-styret torsdag 28. april 2016 og med påfølgende styremøte fredag 29. april Tentativ møtedato, mandag 20. juni 2016 Ledersamling og fakultetsstyremøte, onsdag 21.-torsdag 22. september 2016 Styremøte onsdag 7. desember FS 25/15 Endring av kriterier for økonomisk støtte til utenlandsopphold i FoU-termin 2015/3881 Innstilling til vedtak: Søknader om økonomisk støtte til utenlandsopphold i FoU-termin tildeles etter følgende kriterier: 1) Opphold med klar relevans for søknader til EU-finansierte prosjekter 1 : Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 8 Side12

14 karrierebyggende/ kvalifiserende opphold for søknader til European Research Council (ERC StG, CoG og AdG) og Marie-Sklodowska-Curie Actions (MSCA-IF) nettverksetablering for og forberedelse av søknader om midler til Ph.d.-utveksling og strukturert forskerutdanning (MSCA-ITN) kvalifiserende og samarbeidsetablerende opphold for søknader til tematiske utlysninger fra H2020 Societal Challenges og andre internasjonale konkurranseutsatte forskningsprosjekter 2) Opphold i henhold til strategiske prioriteringer fra fakultet og institutt. Rekkefølge av søknader i instituttenes innstilling vektlegges. Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 9 Side13

15 Orienteringssaker Side14

16 Orienteringssaker Side15

17 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/2187/ESK004 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /15 Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) ved Helsefak - orientering om faglig og pedagogisk satsning Det gjøres et omfattende arbeid ved fakultetet for å oppfylle strategiske mål om tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS). Fakultetsstyret inviteres til å diskutere TPS-arbeidet som er gjort så langt og kommentere de foreslåtte fremtidige satsinger. Innledning Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) er i nasjonal og internasjonal litteratur anbefalt som læringsform for å møte fremtidige utfordringer i helsetjenesten 1. Det er en arbeidsform der studenter møtes på tvers av studieprogram for å lære med, av og om hverandre for å utvikle samarbeid og kvalitet i helsearbeid. 2 TPS som satsingsområde ved Helsefak er tydelig nedfelt i fakultetets strategiplan : «Helsefak skal være nasjonalt ledende i tverrprofesjonelt samarbeid i utdanning og praksis med utgangspunkt i samarbeid på fakultetet og tett kontakt med praksisfeltet» og i Handlingsplan for Helsefak : - Fakultetet skal satse videre på TPS, og søke om SFU innen tverrprofesjonell samarbeidslæring. Styringssignal: Instituttene skal etablere læringsmål for TPS i alle faser av helsefaglige studieprogram (tidlig, midt og sent) - Fakultetet skal videreutvikle utdanningssamarbeid med UNN/HelseNord/kommunal sektor. - Fakultetet skal legge forholdene til rette for tverrprofesjonell utdanningsforskning i samarbeid mellom HelPed, instituttene, tjenestene og andre aktører. Historikk Samarbeid på tvers av studieprogram i Tromsø startet allerede i 1992 da det første «Felleskurs for første studieår» for studenter på daværende UiT, medisinsk fakultet og Høgskolen i Tromsø, Avdeling for helsefag ble gjennomført. Samarbeidet opphørte av ulike grunner i Ved fusjonen i 2008 var grunnlaget lagt for videreføring av de tidligere erfaringene og planlegging av et nytt fellesemne «HEL-0700» startet i Fellesemnet hadde første fulle gjennomføring med 9 ulike studieprogram i 2013, og kjøres nå årlig. Arbeidet med en systematisk satsing på TPS skjøt fart ved utforming av søknad om senter for fremragende utdanning (SFU), og etter det har aktiviteten vært stor og økende med flere gjennomførte TPS-piloter. 1 Kunnskapsdepartementet. Meld.St.13 ( ) Utdanning for velferd - samspill i utdanning. Oslo: Statens forvaltningstjeneste; 2012; 2 CAIPE 2002, Interprofessional Education occurs when two or more professions learn with, from and about each other to improve collaboration and the quality of care". Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side16

18 TPS kjennetegnes av kompleksitet Tverrprofesjonell samarbeidslæring involverer 8 institutt og ca. 450 studenter pr studieår fra: bachelorstudier for bioingeniør, farmasi, fysioterapi, radiografi, sykepleie, og tannpleie; de lengre studieforløpene: medisin, tannlege og psykologi, og i tillegg er masterstudenter på farmasi, helsesøster og barnevern samt videreutdanning jordmor aktuelle deltakere. Dessuten er det ønskelig å inkludere de sosialfaglige studiene vernepleie i Harstad og sosialt arbeid og barnevern i Alta (Finnmarksfakultetet). Øvrige samarbeidspartnere er hele spesialist- og kommunehelsetjenesten i Nord-Norge. Det er en utfordring å lage en smidig organisering og en samarbeidsform som involverer alle aktuelle samarbeidspartnerne og som samtidig ikke er for stor og tungrodd. Etablert aktivitet for TPS Fellesemnet HEL-0700 utgjør 10 studiepoeng og gjennomføres årlig for 9 studieprogram 3 i første semester, både nettbasert og i fysiske tverrprofesjonelle gruppemøter og seminarer. Læringsutbyttebeskrivelsene er knyttet til studieforberedende (informasjonskompetanse og å lese og skrive akademisk tekst), og helseprofesjonsforberedende (etikk, kommunikasjon og kunnskap om helsevesenet). Fellesemnet HEL-1700 Fellesemne for 4 studieprogram 4 med læringsutbyttebeskrivelser knyttet til vitenskapsteori, analyse og metode ble gjennomført for første gang i 2015, og planlegges videreført på årlig basis. Felles modul 3 har vært gjennomført som en ukes samling for siste-års studenter på de fire ovennevnte studieprogrammene siden fusjonen i 2009, med læringsutbytte knyttet til kunnskap om helsevesenet. Simuleringstrening ABIKO-studenter I ABIKO-utdanningene brukes tverrprofesjonell simuleringstrening med ulike scenarier som en fast del av studieopplegget, ofte sammen med klinikere fra UNN. Piloter Gjennomførte og pågående pilotprosjekter for TPS på Helsefak i 2015 Prosjekt Involverte Praksisfelt Varighet Kommentar studieprogram «Tverrprofesjonell samarbeidslæring» Inter-Sim TPS behandling smertepasienter Medikamenthåndtering Ergoterapi Fysioterapi Medisin Sykepleie Medisin Radiografi Sykepleie Farmasi Fysioterapi Medisin Sykepleie Farmasi Sykepleie Medisin* Bardu kommune Distriktsmedisinsk senter UNN/FOSS (ferdighets- og simuleringssenteret) Sykehjem Tromsø kommune UNN 2 uker hver gruppe 1 dag hver gruppe 2 dager hver gruppe 4 par samarbeider 2 dager Aksjonsforskningsprosjekt 9 grupper gjennomført på 4 praksissteder ( ) TPS simuleringstrening akuttsituasjoner Pilot vår 2015 Ny pilot 2016 Pilot vår 2015 Ny pilot 2016 Pilot vår 2015 Ny pilot Bioingeniør-, ergoterapeut-, farmasi-, fysioterapeut-, medisin-, radiograf-, sykepleier-, tannlege-, og tannpleierstudiet. 4 Ergoterapi, fysioterapi, radiografi (alle IHO) og tannpleier (IKO) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side17

19 «Fremtidsrettede læringsarenaer» TPS i alderspsykiatri TPS i barne- og ungdomspoliklinikken Ergoterapi, psykologi Sosionom Sykepleier Medisin Ergoterapi Fysioterapi Medisin Medisin sykepleie Psykiatrisk senter Åsgård En dag pr uke i 5 uker Pilot okt 2015 Studentgrupper møter pas i pasientens hjem Åsgård En uke Pilot nov 2015 Studentgrupper følger pas fra institusjon og hjem UNN Barne- og ungdomspoliklinikken 2-6 konsultasjoner Pilot høst 2015 Samarbeid om mottak og vurdering av pasienter Organisering av TPS-aktiviteter TPS er virksomhetsområde under HelPed med egen prosjektleder. Den overordnete organisering av HelPed og TPS tas opp i en egen sak. Fellesemnet HEL-0700 ledes av styringsgruppe bestående av alle involverte studieledere/studieansvarlige, administrativt ansatte og student, ledet av prodekan utdanning. En arbeidsgruppe med representanter fra alle studieprogrammene og Result står for det konkrete planleggingsarbeidet, ledet av emneleder. Emneledelse har de to siste årene vært gitt ulike personer tilknyttet HelPed mens studiekonsulent for emnet er frikjøpt fra IHO i 40% stilling. De helsefaglige bachelorutdanningene har et rammeplanfestet krav om felles innholdsdel 30 studiepoeng. Dette ivaretas med HEL-0700 i 1.studieår for alle, og med HEL-1700 i 2.studieår og Felles modul 3 i tredje studieår for fire av bachelorprogrammene. De to sistnevnte ledes av en av studielederne på IHO med frikjøpt emneleder. De 7 pilotene som er gjennomført i 2015 er initiert fra ulike hold, fra engasjerte fagpersoner på studieprogrammene og i kombinerte stillinger, og direkte fra praksisfeltet. Pilotene ledes av ad hoc arbeidsgrupper og er forankret i HelPed v/ TPS-leder. Alle pilotene unntatt aksjonsforskningsprosjektet i Midt-Troms - har fått utviklingsstøtte fra Felles utdanningsutvalg. HelPed har gitt støtte til videreføring av noen piloter. TPS aktiviteten øker i omfang og det må avklares hvordan ansvar, organisering og ledelse av virksomhetsområdet og de ulike aktivitetene skal fordeles. Det blir tatt opp i en egen sak om handlingsplan for HelPed og TPS. Søknader om ekstern finansiering av TPS-aktivitet SFU-søknad Helsefak søkte om status som Senter for fremragende utdanning (SFU)i mai 2013, men nådde ikke opp i den endelige vurderingen. Søknadsarbeidet har dannet grunnlag for den videre TPSsatsingen. Fyrtårn 2015 Søknad om Fyrtårnmidler i 2015 resulterte i tildeling av et engangsbeløp på kr som benyttes til opprettelse av en ide- og plangruppe for TPS (TPS-gruppa) på fakultetet; til planlegging og evt. gjennomføring av studentdrevet sengepost i UNN og kommunalt sykehjem samt til såkornmidler for nye TPS-prosjekter og piloter. Fyrtårn 2016 Søknad om universitetets fyrtårnmidler 2016 ble levert 15.oktober 2015 (vedlegg). Søknaden er spisset mot utvikling av kvalitet i tverrprofesjonell utdanning, og utforming av 5 ulike piloter for tverrprofesjonell samarbeidslæring på 4 ulike reelle arenaer i primærhelsetjenesten; behandlende og forebyggende; og én virtuell arena i samarbeid med NST. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side18

20 Ny SFU-søknad (2016) Det blir ny utlysning av SFU med søknadsfrist mai På Helsefak er søknadsprosess med etablert arbeidsgruppe og angitte milepæler utformet. Arbeidet ledes av prodekan utdanning Mari Wolff Skaalvik. Resultat av søknader om Fyrtårnmidler og SFU blir viktig for ressurssituasjonen for TPS-arbeidet, men egenfinansiering må påregnes. Status TPS på Helsefak i dag TPS har hatt stor og økende oppmerksomhet og engasjement, og har utviklet seg fra forslag og prosesser styrt og ledet fra sentralt hold på fakultet, til oppkomme av ideer initiert fra ulike studieprogram og fra praksisfeltet. De gjennomførte pilotene utgjør et viktig erfaringsmateriale for den fremtidige planlegging av TPS-arbeidet, og implementering av pilotene i studieforløpene må bli et prioritert mål fremover. TPS-gruppa er etablert ved hjelp av midler fra Fyrtårn Den består av ansatte fra alle helsefaglige studieprogram på Helsefak, ansatte fra sosialfag på Finnmarksfakultetet, studenter og administrativt ansatte. Gruppa representerer en viktig infrastruktur for TPS og utdanning; den skal være en ressursgruppe for fakultetets TPS-satsing, bistå i arbeidet med SFU-søknaden og i andre TPS-prosjekter. Gruppa foreslår prosjekter, vurderer gjennomførbarhet og sørger for forankring av planer i egne studieprogram. Planer fremover Det skal utvikles plan for TPS med et langsgående løp med læringsutbyttebeskrivelser som viser progresjon mellom årene. Finnmarksfakultetet inviteres til å delta i TPS-aktiviteter og Helse Nord, UNN og kommunene i Nord Norge involveres. Planen tenkes ferdigstilt høst 2017 og implementert i studieforløpene høst Det planlegges: - Systematisk oppbygging av TPS gjennom alle studieforløp o HEL-0700 i første semester o Skyggepraksis midt i studiene o TPS i konkrete praksissituasjoner i de siste studieårene basert på gjennomførte piloter. Også studentdrevne sengeposter på UNN og i Tromsø kommune o TPS i virtuelle samarbeidsfora i samarbeid med NST, knyttet til forbedringsprosjekter/pasientsikkerhet o Inter-Sim. Tverrprofesjonell simulering i akuttsituasjoner i siste semester medisin, sykepleie og radiografi - Langsgående forskningsprosjekt følgeforskning - Systematisk evaluering av alle aktivitetene. Publisering av resultater Tromsø 16. november 2015 Nanna Hauksdottir Prosjektleder TPS Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side19

21 Prosjektbeskrivelse Studenter lærer med, av og om hverandre - Innovasjon i læring av samhandlingskompetanse VISJON UiT v/helsefak skal være en foregangsinstitusjon der studenter lærer: med, av og om hverandre, på tvers av profesjonsgrenser, sammen med menneskene som bruker helse- og sosialtjenesten. tverrprofesjonelt samarbeid om forebyggende helsearbeid og behandling på nye reelle og virtuelle læringsarenaer. Vi søker med dette fyrtårnmidler til: Å utforme nye læringssituasjoner og gjennomføre nye former for læringsaktiviteter for å utvikle studentenes samhandlingskompetanse i kommunehelsetjenesten. Å utvikle en virtuell arena for studenters læring av tverrprofesjonelt samarbeid. Bakgrunn Demografiske endringer med økende andel eldre, kronisk syke, voksne og barn med sammensatt helseproblematikk, gir nye utfordringer for fremtidens helse- og sosialtjeneste. De som trenger tjenestene har ofte behov for flere helse- og velferdstjenester samtidig. Samhandlingsreformen (1) gir retning for omstilling i helse- og sosialtjenestene for å møte fremtidens utfordringer. Det vektlegges helsefremmende og forebyggende arbeid, overføring av ansvar og oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten og økt brukermedvirkning, i tillegg til det overordnede målet om samhandling og samarbeid mellom personell og mellom nivåer. Disse helseog sosialpolitiske føringene forplikter utdanningsinstitusjonene. Endringer i tjenestebehovet må imøtekommes i utdanningssystemet. Det krever nytenkning innen utdanning og samarbeid med praksisfeltet. Praksisfeltets kompetansebehov må i større grad bli styrende for innhold og utforming av utdanning. Dette er ikke bare en nasjonal utfordring, også internasjonalt etterlyses det en større synergi mellom behov i praksisfeltet og utforming av utdanningstilbudet i helsetjenesten (2). Utdanningsinstitusjonene forventes å utdanne helse- og sosialfaglige profesjonskandidater som kan samarbeide med hverandre i et fleksibelt og sømløst samarbeid mellom nivåer og avdelinger i tett samhandling med pasienten (1, 3). Pasienten skal møtes og behandles av et samarbeidende team. Meld.St.nr 13 ( ) Utdanning for velferd etterlyser økt vekt på tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) som ett av flere viktige langsgående mål for alle helsefaglige profesjonsstudier. Tverrprofesjonell samarbeidslæring defineres som: «når to eller flere profesjoner lærer med, av og om hverandre for bedre samarbeid og kvalitet i tjenesten»(4). Det er bred enighet om at helse- og sosialfaglige studenter skal utdannes til et tverrprofesjonelt samarbeid for en bedre helse- og sosialtjeneste. Men hvordan lærer studenter best med, av og om hverandre? Tverrprofesjonell samarbeidslæring er en ny type læringssituasjon der deltakerne både tilegner seg og lærer fra seg kompetanse samtidig (5). Det er komplekse situasjoner som krever nøye planlegging og pedagogisk tilrettelegging. Vårt mål er å skape nye og innovative læringssituasjoner i praksis og i virtuelle fora med mål om å styrke og utvikle studentene tverrprofesjonelle samhandlingskompetanse. 1 Side20

22 Innledning Forutsetninger for TPS Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) er en stor leverandør av kompetanse til dagens og fremtidens helsetjeneste. Det forplikter, og det gir et unikt utgangspunkt for å kunne bli ledende i utforming av en systematisk langsgående og teoretisk fundert tverrprofesjonell utdanning: Her samles tolv helsefaglige utdanninger 1 i et felles flerfaglig læringsmiljø foreløpig det bredeste helseutdanningsmiljøet i Norge. Fakultetet har i sin strategi ( ) 2 prioritert utdanning til samhandling med krav om tverrprofesjonelle elementer i alle studier og videreutvikling av TPS i praksisfeltet. Fakultetet har tidligere erfaring med tilrettelegging av felles undervisningsopplegg på tvers av utdannings- og institusjonsgrenser 3. Siden 2011 har fakultetet brukt mye ressurser på å utvikle et fellesemne (HEL-0700) 4 (10 stp.) i første semester for alle helsefaglige grunnutdanningsstudenter, der forberedelse til profesjonelt samarbeid er en viktig dimensjon. Fakultetets enhet for helsefaglig pedagogisk utvikling (HelPed) 5 har TPS som prioritert område, og bidrar til å styrke veiledningskompetanse og kvalitet i utdanning. Gjennom fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Finnmark i 2014 ble sosialarbeiderutdanning integrert i universitetets portefølje. Det gjør det mulig å utvide TPS-tilbudet og gjøre det mer realistisk i forhold til dagens utfordringer i helse- og sosialtjenestene. Dette er viktige forutsetninger for fyrtårnsøknaden. På den ene siden viser de til fakultetets innovative kompetanse og endringsberedskap i møte med nye utfordringer. På den andre siden representerer flere av punktene atskillig «prøve og feile-erfaring» som gir ballast for det vi håper å kunne realisere gjennom denne søknaden (6, 7). Utfordringer Konseptet TPS utfordrer tradisjonell tenkning om og organisering av helsefaglig utdanning. WHO s slagord «Learning together to work together for Health» (8) fikk i sin tid stor politisk og faglig tilslutning. TPS har fått økende fotfeste, særlig i USA, Canada og Storbritannia og også i Skandinavia med Linköping Universitet som foregangsinstitusjon. Samtidig viser evaluering og forskning at det byr på store utfordringer å realisere og dokumentere TPS (9, 10). Selv om aktiviteten er stor og variert i mange land, er det fortsatt svakheter knyttet til teoretisk forankring, implementering, evaluering og rapportering av TPS-aktiviteter (9, 11). Tverrprofesjonell samarbeidslæring innen helsefagene involverer aktører på regjeringsnivå, institusjons- og individnivå, og det rapporteres om ulike hindre for implementering av TPS på alle nivå (10). Det gjelder særskilt ressurstildeling på nasjonalt- og institusjonsnivå, men også rent praktiske ordninger som samordning av timeplaner, og ikke minst kunnskap om TPS, kompetanse og vilje til endring hos de ansatte (10). 1 Bioingeniør-, ergoterapeut-, farmasøyt-, fysioterapeut-, psykolog-, radiograf-, sykepleier-, tannlege-, tannpleier-, helsesøster-, jordmor-, og i 2016 også ernæringsfysiologistudenter. 2 Strategiplan Helsefak ( ) 3 Universitetet og høgskolen i Tromsø gjennomførte landets første felles undervisningsopplegg for alle de helsefaglige grunnutdanningsstudentene i første semester ( ) på oppdrag fra Helse- og sosialdepartementet (St.meld.nr. 41 ( ). 4 Evalueringsrapport HEL-0700, En svale gjør ingen sommer. Evaluering av enhet for helsefaglig pedagogisk utvikling (HelPed), Side21

23 Kvalitet i tverrprofesjonell utdanning Internasjonalt etterlyses det mer systematikk i TPS-arbeidet, herunder bedre sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser og læringsaktiviteter i henhold til «constructive alignment» (12), og det mangler gode evalueringsmetoder(13). Den teoretiske underbygningen av TPS-aktivitetene har vært mangelfull, særlig savnes det et sosialteoretisk fundament for tverrprofesjonell samarbeidslæring (14-16). Av 83 TPS-prosjekter gjennomført i perioden var det 60% som var engangs foreteelser, mens 35% innebar direkte kontakt med pasient, men de færreste omfattet direkte felles undersøkelse eller behandling (9). Linköping Universitet har siden 2006 hatt et langs-gående opplegg for TPS som integrert del av alle helseprofesjonsstudiene gjennom en tre-trinns modell. Linköping var det første, og er sannsynligvis fortsatt det eneste eksempel på et gjennomført systematisk langsgående integrert løp for TPS for alle helseprofesjonsstudentene. Oversikt fra USA viser at TPSaktivitetene i hovedsak er frivillige tilbud til studentene, og det savnes et «organisatorisk hjem for TPS og en fast plass i studieplanene» (17). Det ser ut til å være en lang vei å gå før man internasjonalt har integrert TPS som obligatoriske deler av utdanningsforløpene, som er Helsefak sitt langsiktige mål. TPS som innovasjon i utdanning Innovasjon defineres som ideer, handlinger og objekter som oppleves som ny for en gruppe mennesker og som om de tas i bruk vil medføre en viktig forskjell i den daglige praksis (18). Implementering av tverrprofesjonell samarbeidslæring i helseprofesjonsutdanninger som tradisjonelt har vært utført innenfor fagspesifikke «siloer» har alle kjennetegn på innovasjon - en endring som kan virke truende for det eksisterende. Rogers (18) beskriver fire elementer som har betydning for spredning av nye ideer: innovasjonen i seg selv, kommunikasjonskanaler, tid og sosiale systemer, som alle er avhengig av de menneskene som er involvert. «Get your people on board» var også meldingen fra ekspertkomiteen som vurderte Helsefaks søknad om SFU tilknyttet TPS i En innovasjon må være godt adoptert blant de ansatte for å kunne bli selvbærende (18). Vi har allerede et fargerikt spektrum av muligheter for trening i samhandling på og mellom utdanningsprogrammene, men skal denne nye tilgangen til samhandling slå rot og bli en del av studieprogrammene og i kommunehelsetjenesten, må det trenes i en kontekst og med autentiske problemstillinger. Det er dette som skal prøves ut i Fyrtårnprosjektet, med tett involvering av egne ansatte og ansatte i praksisfeltet for å skape et bærekraftig innovativt prosjekt (vedlegg 1). Erfaringer fra Helsefak - studenter lærer med, av og om hverandre På Helsefak har vi allerede en god del erfaringer med tverrprofesjonell samarbeidslæring. I tillegg til fellesemnet HEL-0700 er det siste år gjennomført flere piloter for TPS både i kommunehelsetjenesten (felles vurdering av smertepasienter i sykehjem: sykepleier, farmasi-, fysioterapi og medisinerstudenter), i sykehusavdelinger (medikamenthåndtering hos utvalgte pasienter: farmasi- og sykepleierstudenter) og på Ferdighets- og simuleringssenteret (simulering akuttsituasjoner: sykepleier-, radiograf- og medisinerstudenter). Alle disse har fått svært gode evalueringer av studentene som forteller om stort læringsutbytte. Det største og lengst-varende prosjektet er imidlertid et aksjonsforskningsprosjekt gjennomført i Midt-Troms, der studenter (medisin-, sykepleier-, ergoterapi- og fysioterapistudenter) involveres direkte i tverrprofesjonelle læringssituasjoner i kommunehelsetjenesten over to uker, med ansvar for undersøkelse, vurdering og behandling av reelle pasienter med til dels komplekse problemstillinger (19). Erfaringene fra prosjektet er ubetinget positive. Tverrfaglig praksis har vært en effektiv læringsform for studentene. 3 Side22

24 De har samarbeidet om mål og tiltak for pasientene og fått innsikt i hverandres faglige vurderinger. De har erfart hvordan grundig tverrfaglig teamarbeid kan bidra til kvalitetssikring ved å gi bedre og mer effektiv behandling. Gjennom sin måte å samarbeide på har studentene utfordret helsetjenesten til å jobbe mer tverrfaglig og vist at nye samarbeidsformer kan gi ny forståelse for kompliserte og sammensatte helseproblemer. I tillegg trekker de frem at det ligger mye læring i å få nye og uventede oppdagelser, som oftest skjedde når de samhandlet med medstudenter i situasjoner de vanligvis ikke hadde ansvar for (19). En undersøkelse fra Karolinska institutet viser at studenter rapporterer mest læring i situasjoner som involverer samarbeid i en klinisk kontekst og der situasjonene er komplekse og det stilles store (men ikke for store) krav til deres kunnskap og kompetanse (20). I de beskrevne pilotene møter studentene autentiske situasjoner og oppgaver. Praksisnære og autentiske læringssituasjoner er et ufravikelig prinsipp i TPS-situasjonene. Erfaringene fra pilotene og aksjonsforskningsprosjektet viser vei for Fyrtårnprosjektet der målet er videreutvikling av læringssituasjoner som kan gi godt læringsutbytte i tverrprofesjonell samarbeidslæring. Valg av fokusområder for Fyrtårnprosjektet Å lære tverrprofesjonelt samarbeid i en kommunal kontekst Våre erfaringer viser at tverrprofesjonelt studentsamarbeid rundt pasienter i reelle praksissituasjoner har et sterkt læringspotensial for TPS. Erfaringene skal videreutvikles til anvendelse i andre situasjoner og på nye arenaer for praksis. Denne formen for læring har støtte i sosiokulturelle læringsteorier om praksisfellesskap (communities of practice)(21). Vi søker Fyrtårnmidler for å gjøre nytte av erfaringene fra pilot- og forskningsprosjektene i utforming av nye tverrprofesjonelle læringsarenaer innen forebyggende arbeid og klinisk virksomhet i kommunehelsetjenesten. Siktemålet er utvikling av studentenes tverrprofesjonelle samhandlingskompetanse i en kommunal kontekst. Tverrprofesjonell samarbeidslæring på en virtuell arena pasientsikkerhet og kvalitet i tjenesten Økt samarbeid i helse- og sosialtjenesten er en viktig forutsetning for bedre pasientsikkerhet. Kunnskap om hverandre og målrettet bruk av hverandres kompetanse i samarbeid med de menneskene det gjelder er et vesentlig ledd i å utvikle kvalitet i tjenestene og sikre tilbudet til pasienten. Mens utvikling av samhandlingskompetanse i behandling ser ut til best å kunne læres i reelle kliniske situasjoner, kan forbedringsprosjekter som også omhandler systemer og rutiner med fordel foregå i det virtuelle rom. Virtuelle løsninger åpner for en lettere involvering av campusene utenfor Tromsø i tverrprofesjonelle prosjekter og gir mulighet til samarbeidserfaring med flere profesjonsgrupper. Nasjonalt senter for telemedisin (NST) har utviklet en virtuell samhandlingsarena for helsetjenesten der pasienter møter sine behandlere i et dialogforum på nett. Samme konsept kan videreutvikles til å utfordre studenters samhandlingskompetanse rundt pasientsikkerhet, forbedringsprosjekter og pasientrettede problemstillinger. Vi søker Fyrtårnmidler for å utvikle en virtuell samarbeidsarena for studenters læring av tverrprofesjonelt samarbeid. 4 Side23

25 FYRTÅRNPROSJEKTET Med kommunen som utgangspunkt Det er klare politiske føringer for at det fremover skal legges vekt på primærhelsetjenesten og folkehelsearbeidet og det er der fremtidens store utfordringer først må møtes og løses (22-25). I de kommende tiårene vil en større andel av helse og omsorgstjenestene utføres i kommunene, sykdomsbildet vil bli mer sammensatt, og pasienter blir tidligere utskrevet fra sykehusene. Dagens studenter er fremtidens helsearbeidere og deres kompetanse er avgjørende for kvaliteten og omstillingsevnen i tjenestene. Føringene for fremtidens helse- og sosialarbeid må tas opp i utforming av studieprogram, i samarbeid med praksisfeltet og i organisering og fordeling av praksis. Det er bakgrunnen for at vi i Fyrtårnprosjektet vektlegger utvikling av studentenes tverrprofesjonell kompetanse i klinisk og forebyggende helsearbeid i primærhelsetjenesten. Læring i en tverrprofesjonell kontekst læringsteoretiske perspektiver Tverrprofesjonell samarbeidslæring slik det er skissert i denne søknaden innebærer læring knyttet til deltakelse i et praksisfelleskap, «communities of practice» (21, 26). Studentene skal ikke bare lære et innhold, men sosialiseres inn i en fagkultur (27). I denne sammenhengen vil det dreie seg om en tverrprofesjonell og teambasert fagkultur, der holdningen om å lære med, av og om hverandre er et fundament. I læringsaktivitetene som inngår i søknaden legger vi et sosiokulturelt perspektiv på læring til grunn (28, 29). Læring ses som en aktiv prosess som skjer i tilknytning til sosial interaksjon i en kulturell kontekst og et læringsmiljø der det foregår autentiske aktiviteter. Det sosiokulturelle teorifeltet er preget av et mangfold ved at flere tradisjoner eksisterer side om side med ulike tolkninger av Vygotskys grunnideer om situert læring i autentiske handlingskontekster (21). Læring i praksis blir i flere studier (30-32) beskrevet som mer relevant og meningsfullt enn læringen som skjer i klasserom, og for tverrprofesjonell samarbeidslæring har læring i praksis en spesiell betydning. Illeris (33) beskriver læring som de prosessene som fører til en varig kapasitetsendring som berører en persons kunnskap og holdninger. Et slikt perspektiv er viktig i tverrprofesjonell samarbeidslæring nettopp fordi det ikke bare omfatter kunnskaper men også utvikling av holdninger til samarbeidspartnere og til det å samarbeide med andre i profesjonsutøvelsen. Læring er en sammensatt prosess som inkluderer kommunikasjon, sosial interaksjon og samarbeid. Læring i virtuelle rom bidrar også til å aktivere disse aspektene i tillegg til at de rent praktisk muliggjør delte læringsprosesser mellom studenter på flere campus. Felles for alle læringsaktivitetene som skal utvikles gjennom Fyrtårnprosjektet er at de bygger på Bigg s læringskonsept om constructive alignment (34) der læringssituasjoner og vurderingsformer utformes for å møte definerte læringsutbyttebeskrivelser, det vil si den kompetanse studentene forventes å ha ved endt utdanning. Dette gir retning for valg av læringssituasjoner og arenaer. Eksempelvis vil tverrprofesjonell samhandlingskompetanse i klinisk praksis først og fremst utvikles når studenten utfordres i kliniske samarbeidssituasjoner sammenlignbare med deres fremtidige yrkesutøvelse. Temaområder for TPS-piloter Fremtidens primærhelsetjeneste skal arbeide mot koordinerte og helhetlige pasientforløp og en teambasert helsetjeneste. Det skal satses på forebygging og tidlig innsats, og en større andel av tjenestene skal leveres i kommunene (35). Eldreomsorg, barn og unge, psykisk helse og rus er 5 Side24

26 viktige satsingsområder. Pilotene som planlegges rettes mot de prioriterte områdene i fremtidens primærhelsetjeneste. Følgende temaområder er valgt for de planlagte pilotene alle i en kommunal kontekst: Helsefremmende og forebyggende arbeid Pleie, omsorg og behandling Forbedringsarbeid og pasientsikkerhet I samarbeid med praksisfeltet og sammen med Finnmarksfakultetets sosialfagutdanninger skal det utvikles og utprøves valgte tverrprofesjonelle lærings-aktiviteter tilknyttet disse temaene. Piloter Kriterier (pilot 1-5) Det gjennomføres systematisk utprøving av tverrprofesjonell samarbeidslæring i fem piloter i samarbeid med Tromsø kommune (vedlegg 2). Pilotene skal oppfylle følgende kriterier: De skal være innenfor helse- og sosialpolitisk prioriterte samarbeidsarenaer i kommunehelsetjenesten De skal utgjøre en bredde ved at både helsefremmende/forebyggende og klinisk virksomhet skal utprøves De skal tilstrebes å involvere minst 10 ulike studieprogram De skal utformes pedagogisk ut fra prinsipper om «communities of practice» i realistiske praksisnære situasjoner for å fremme studenters læring av samhandlingskompetanse For å innhente erfaring på full implementering av TPS for et helt kull skal ett av våre studieprogram være «pilot-program» og delta i alle 5 piloter. Ergoterapeututdanningen egner seg ved at den har en overkommelig størrelse på 24 studenter pr kull, og har et bredt spekter av mulige samarbeidspartnere på flere samarbeidsarenaer. Arbeidsform (pilot 1-4) Tverrprofesjonell samarbeidslæring involverer alltid praksisfelt og flere studieprogram samtidig; prosjektene vil involvere ulike konstellasjoner av studieprogram og praksissteder, da blir enhetlig ledelse og organisering verken mulig eller ønskelig. For å organisere så mange og ulike prosjekter trenges det en fleksibel og smidig struktur og en avklart prosess som ivaretar forankring av prosjektene i studieprogram, praksisfelt og blant studenter og brukere. Følgende arbeidsform gjennomføres for pilot 1-4 som alle er forankret i praksis: Organisering og ledelse De involverte studieprogrammene peker sammen med praksisfeltet ut arbeidsgruppe (ansatte, studenter, representant(er) fra praksisfeltet og brukere) og leder for piloten. En kombinert stilling (20%) fra praksisfeltet knyttes til hver pilot, og skal delta i arbeidsgruppa og fungere som tverrprofesjonell veileder i praksis. Arbeidsgruppens deltakere skal fortrinnsvis ha funksjon som fagspesifikke veiledere i gjennomføringen. Utvikling av innhold og pedagogisk tilnærming Arbeidsgruppa utformer læringsutbyttebeskrivelser tilknyttet læringsaktiviteten med utgangspunkt i eksisterende fag- og studieplaner for de ulike studieprogrammene. Det utvikles læringsaktiviteter på 6 Side25

27 grunnlag av prinsippene om «constructive alignment» og «communities of practice», der situasjonene både skal være praksisnære, realistiske for fremtidig yrkesutøvelse og fortrinnsvis involvere direkte møter og arbeid med pasienter. Veiledning i en tverrprofesjonell setting byr på noen nye utfordringer for veiledere i praksis. Alle involverte veiledere får derfor tilbud om praksisveilederkurs om tverrprofesjonell veiledning. Gjennomføring Tidspunkt for gjennomføring avtales med praksisfeltet. Arbeidsgruppa sørger for rekruttering av studenter og informasjon til alle parter og følger opp ved gjennomføringen av piloten i praksis. Evaluering Alle læringsaktivitetene skal evalueres systematisk gjennom spørreskjema og muntlig evaluering. For hver pilot skal evalueringsformer som ivaretar synspunkter og erfaringer fra de som har utformet pilotene, studentene som deltar og veiledere/undervisere benyttes. For å innhente kunnskap om læringsutbytte vil det bli benyttet spørreskjema som omhandler forberedthet, læringsmiljø, tverrprofesjonelle aktivitet/er, tverrprofesjonell læring, de/n konkrete læringssituasjonen/e, veiledning og veiledningsrelasjonen. Vi anser det også som viktig å legge til rette for å fremskaffe data gjennom dialogbasert refleksjon. Funn fra evalueringene vil bli lagt til grunn for videreutvikling av de respektive pilotene Pilot 1 - TPS i sykehjem og/eller hjemmetjeneste Leder: Prosjektleder TPS, HelPed På grunnlag av erfaringer fra tidligere piloter inviteres kommunen til å fremme forslag om TPSaktivitet, enten direkte pasientrettet, eller ulike forbedringsprosesser. Tverrprofesjonelle studentgrupper - av ulike konstellasjoner med ulike prosjekter - jobber sammen over to eller flere dager. Eksempelvis: Smertepasienter (fysio, farmasi, medisin, sykepleie, psykologi) Alderspsykiatri- pasientforløp (ergo, fysio, medisin og psykologi) Medikamentvurdering (medisin, farmasi, sykepleie) Forslagene bygger på allerede utprøvde piloter som videreføres og videreutvikles i samarbeid med sykehjem eller hjemmetjenesten. Gjennomføring: Høst 2016 Pilot 2 Studentbemannet sykehjemsavdeling Leder: fra studieprogram medisin Studentbemannet avdeling er prøvd ut av sykepleierutdanningen i fem ulike prosjekter med svært god erfaring. Det ga studentene økt ansvar og økt læring, samtidig som det åpnet for personalets mulighet for kompetansehevende kurs og seminarer. Erfaringene fra sykepleierprosjektet skal videreutvikles i en tverrprofesjonell kontekst med studentbemannet sykehjemsavdeling forslagsvis i en uke. Prosjektet vil være utviklende for studentenes kompetanse i tverrprofesjonelt samarbeid i eldreomsorgen, og det vil samtidig gi verdifull erfaringsbakgrunn for mulighetene som ligger i en tverrprofesjonell tjeneste på sykehjem. Det vil involvere ergoterapi-, fysioterapi-, farmasi-, medisin-, 7 Side26

28 og sykepleierstudenter i tillegg til tannlege- og tannpleierstudenter. Også deltakelse fra bioingeniørog sosialfagstudenter vil bli vurdert. Gjennomføring: Vår 2017 Pilot 3- Frisklivstilbud for eldre Leder: fra studieprogram fysioterapi Piloten omfatter forebyggende helsearbeid for hjemmeboende eldre utøvd av en tverrprofesjonell studentgruppe. Forebyggende arbeid rettet mot eldre er et politisk prioriterte område i primærhelsetjenesten, og skal ha oppmerksomhet fra en samarbeidende helse- og sosialtjeneste (36) og utgjør en viktig arena for studentenes utvikling av samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid. Det kan være flere mulige lokaliseringer i helse- og sosialtjenesten. To forebyggende tilbud utpekes i samråd med praksisfeltet. Det kan være tverrprofesjonelt samarbeid om aktivitetstilbud for eldre, ernæringsinformasjon, vurdering av tannstatus med flere. Studentgruppene får tid til planlegging, og gjennomføring skjer som tilbud til grupper av eldre eksempelvis en ettermiddag pr uke over et visst antall uker. Forebyggende helsearbeid for eldre er en aktuell læringsarena for ergoterapi- fysioterapi-, medisin-, farmasi-, psykologi-, sykepleie-, helsesøster-, ernærings-, sosialfag-, tannpleier-, tannlege- og eventuelt bioingeniørstudenter. Gjennomføring: Vår 2017 Pilot 4 Familiens hus Leder: fra RKBU Nord (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord) Piloten omfatter «Familiens hus» som tverrprofesjonell læringsarena knyttet til helsefremmende/ forebyggende arbeid - for barn og unge. Tilbudet må utvikles i samarbeid med praksisfeltet, og kan omfatte helsestasjon for ungdom (rusforebygging og helseveiledning), aktivitetsopplegg for barn og unge og forebyggende tannhelsetjeneste. Familiens hus er aktuell arena for team av legestudenter, studenter i barnevern og sosialfag, helsesøsterstudenter, sykepleier-, ergoterapi-, psykologi-, fysioterapi-, tannpleier- og eventuelt tannlegestudenter i ulike kombinasjoner. Teamet vil kunne tilby tiltak på arbeidsplassen, på skolen, i familien, i vennegjengen eller i lokalmiljøet. Kan gjennomføres med en ettermiddag pr uke i fire uker, eller en uke i strekk. Gjennomføring: Vår eller høst 2017 Pilot 5 Virtuell arena for tverrprofesjonell samarbeidslæring Leder: fra studieprogram ergoterapi I prosjektperioden skal det utvikles en digital læringsarena med faglig innhold: pasientbehandling, pasientsikkerhet og forbedringskunnskap. Læringsaktivitetene skal kunne anvendes fleksibelt av ulike tverrprofesjonelle studentteam som forberedelse til pasientmøter i praksis og/eller for videre øvelse i etterkant av praksisstudier. Valg av læringsplattform (LMS) I dette prosjektet vil vi anvende tilgjengelige digitale ressurser og teknologi som wordpress, skype for business, mediasite etc for å bygge en digital læringsarena. Vi henter ideer fra arenaen «pasienten 8 Side27

29 som partner i virtuelle team» fra NST (Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin), uten at vi kopler vår plattform til registre og journalsystem utenfor campus. Målet er å anvende digitale ressurser som allerede er tilgjengelig på en ny måte slik at studentene erfarer samhandling. Utvikling av innhold og bruk av digitale ressurser Det skal utformes tydelige læringsutbyttebeskrivelser tilknyttet pasientbehandling og pasientsikkerhet (risiko/avvik, forbedringsarbeid, standardiserte prosedyrer, rollemodeller etc) med utgangspunkt i eksisterende fag- og studieplaner for de ulike studieprogrammene. Det vil bli utviklet læringsaktiviteter som simulerte pasientcaser, senarioer fra pasient og pårørende perspektiv, problemstillinger fra kommunehelsetjenesten angående forbedringsbehov og relevante caser/problemstillinger fra studenters praksiserfaringer. Våre praksiskommuner vil inviteres til å sende inn problemstillinger tilknyttet forbedringsarbeid som de ønsker at våre studenter løser i tverrfaglige team. Det vil bli lagt til rette for bruk av video og toveis lyd-bilde for samarbeid mellom studenter og veiledere. Dette vil gi studentene mulighet for systematisk kompetanseutvikling tilknyttet pasientsikkerhet og forbedringsarbeid Utprøving av læringsaktiviteter og vurdering av kompetanse I prosjektperioden vil læringsaktivitetene prøves ut i tverrprofesjonelle studentgrupper for å vurdere faglig og pedagogisk kvalitet. Nødvendige justeringer vil bli gjort underveis. Den digitale arena som forberedelse-, etterarbeid- og/eller som erstatning for noe praksis, vil utforskes i et eget forskningsprosjekt tilknyttet fyrtårnprosjektet. For å stimulere til- og gi studentene tilbakemeldinger for videre læring vil vi utvikle og teste ulike digitale «egentester» hvor studentene får mulighet til å sjekke sitt kunnskapsnivå og i hvilken grad de innehar definerte kompetanser. Arbeidsgruppe Det skal opprettes en egen arbeidsgruppe for piloten. Arbeidsgruppen skal ha deltakelse fra et bredt fagmiljø og ulike studieprogram. Et definert utvalg av studentrepresentanter, representasjon fra kommunehelsetjenesten og brukere, NST, Result og ITA vil være dialogpartnere i arbeidet og kontaktes fortløpende i arbeidet. Arbeidsgruppen skal følges opp av HelPed. Gjennomføring: Planlegging og utvikling vår 2016-vår 2017; utprøving i studentgrupper Høst 2017 Forskning Forskning på tverrprofesjonelle læringsaktiviteter har i stor grad vært basert på tradisjonell effektforskning, men det er uklart om det er et godt mål for TPS (37, 38). Thistlethwaite (12) etterlyser forskning som kan utvikle kunnskap om hvordan, hvorfor og under hvilke omstendigheter TPS virker. Gjennom Fyrtårnprosjektet vil vi utvikle nye former for læringssituasjoner, læring i kontekst, situasjoner som bidrar til studenters tverrprofesjonelle læring. Vi planlegger forskningsprosjekter som skal fange opp kompleksiteten i de tverrprofesjonelle situasjonene i Fyrtårnprosjektet for å kunne danne grunnlag for videreutvikling av dette læringskonseptet. Formidling og erfaringsdeling Det er et mål at Helsefak skal oppfattes som et fyrtårn i Norge for tverrprofesjonell samarbeidslæring i helse- og sosialarbeid. For å få til en bærekraftig innovasjon er egne ansatte, studenter og 9 Side28

30 praksisfelt en viktig målgruppe. Vi ønsker at egne ansatte får eierskap til planene om TPS og deltar aktiv til utvikling av nye tverrprofesjonelle læringsaktiviteter, at studenter motiveres og etterspør TPS i sine studieprogram og at praksisfeltet blir en samarbeidspartner som ser muligheter for også å drive egne TPS-orienterte prosjekter. Målgrupper for formidling og erfaringsdeling er også andre fakultet og institutt på eget universitet, eksempelvis kan samhandling på den virtuelle arena være nyttig for fleksibilisering av mange andre studietilbud med flercampusutfordringer. Læring av samhandlingskompetanse har også overføringsverdi for andre fagmiljø. Andre helse- og sosialfaglige utdanningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt er viktige målgrupper, samt helse- og sosialpolitiske myndigheter. Det planlegges følgende aktiviteter (se også vedlegg 3): Arrangere nasjonal nettverkssamling om TPS i Tromsø, med internasjonale bidragsytere, juni 2016 Delta i nasjonale og internasjonale TPS-nettverk og bidra der med erfaringer Oppfordre studenter til å skrive Bsc eller Msc oppgaver om TPS Stimulere ansatte til å formidle på nasjonale og internasjonale konferanser Presentasjoner på konferanser lokalt, nasjonalt og internasjonalt av hhv prosjektets overordnete strategi og de enkelte pilotene Publisere i vitenskapelige tidsskrift Skrive kronikker i tidsskrift og aviser Formidling til våre praksiskommuner, enkeltvis og i interkommunale fora Bruke Twitter, Facebook og Helsefak sin blogg Samarbeid med andre Det jobbes systematisk med nettverksbygging mot nasjonale og internasjonale utdannings- og forskningsmiljø som fokuserer på tverrprofesjonell samarbeidslæring. Innholdet i fyrtårnsøknaden diskuteres og tematiseres på ulike måter i de ulike nettverk. Nanna Hauksdottir er representant i det nasjonale TPS-nettet [Norwegian Network for Interprofessional Education and Collaborative Practice (NIPEC)], Anita Iversen er medlem i styret i NIPNET (Nordic Interprofessional Network) og Madeleine Abrandt Dahlgren Linköpings Universitet (vedlegg 4) og professor II ved Helsefak, er deltaker i en internasjonal ekspertgruppe som skal utforme globale retningslinjer for vurdering av tverrprofesjonell samarbeidskompetanse, disse vil bli presentert ved Ottawa-konferansen 2016, Perth, Western Australia. For å styrke det nordiske samarbeidet om TPS (både for utdanning og forskning) har Helsefak tatt initiativ til, og planlagt en heldags nettverkssamling med representanter fra Aarhus, Linköping og Tromsø i tilknytning til NIPNET konferansen 2015, Kolding, Danmark. Fra Helsefak vil totalt 10 ansatte fra ulike studieprogram delta i nettverksmøte. Hauksdottir er invitert til- og planlegger et studieopphold ved Centre for Interprofessional education ved University of Toronto, februar-mars 2016, for å studere senterets læringsaktiviteter og samarbeide med lærere ved senteret. Dahlgren og Iversen vil avlegge studiestedet et kortere besøk i mars 2016 for nettverksbygging. Hauksdottir er i dialog med University of Minnesota, USA om et tilsvarende studieopphold. Videreføring etter prosjektperioden Helsefak skal på grunnlag av erfaringer fra pilotene utvikle en langsgående plan for TPS som integreres i fag/studieplanene i alle helseprofesjonsstudiene med spirallæring igjennom studieforløpene. Det planlegges flere forskningsprosjekter knyttet til TPS-prosjektene. 10 Side29

31 Referanser 1. HOD. St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. In: omsorgsdepartementet H-o, editor Frenk J, Chen L, Bhutta ZA, Cohen J, Crisp N, Evans T, et al. Health professionals for a new century: transforming education to strengthen health systems in an interdependent world. Revista peruana de medicina experimental y salud pública. 2011;28(2): KD. Utdanning for velferd - samspill i praksis. Meld St 13 ( ) Centre for the Advancement of Interprofessional Education [Internet] Freeth D. ea. Effective Interprofessional Education. Development, Delivery and Evaluation. Barr H, editor. Oxford: Blackwell Publishing; Ekeli B-V. Tvetydighet : en studie av samarbeid i helsetjenester og samarbeidslæring i helsepersonellutdanning. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning; Grepperud GD, Å. En svale gjør ingen sommer. Evaluering av Enhet for helsefaglig pedagogisk utvikling (HelPed). Tromsø: UiT Det arktiske universitet, WHO. Learning together to work together for health. Report of a WHO Study Group on Multiprofessional Education of Health Personnel: the Team Approach (Print) Abu-Rish E, Kim S, Choe L, Varpio L, Malik E, White AA, et al. Current trends in interprofessional education of health sciences students: A literature review. Journal of Interprofessional Care. 2012;26(6): Lawlis TR, Anson J, Greenfield D. Barriers and enablers that influence sustainable i nterprofessional education: a literature review. Journal of Interprofessional Care. 2014;28(4): p. 11. Reeves S, Zwarenstein M, Goldman J, Barr H, Freeth D, Koppel I, et al. The effectiveness of interprofessional education: key findings from a new systematic review. Journal of Interprofessional Care. 2010;24(3): Thistlethwaite J. Interprofessional education: a review of context, learning and the research agenda. Medical Education. 2012;46(1): Paradis E, Reeves S. Key trends in interprofessional research: A macrosociological analysis from 1970 to Journal of Interprofessional Care. 2013;27(2): p. 14. Hean S, Craddock D, Hammick M. Theoretical insights into interprofessional education. Medical Teacher. 2012;34(2): Barr H. Toward a theoretical framework for interprofessional education. Journal of Interprofessional Care. 2013;27(1):4-9 6p. 16. Reeves S, Hean S. Why we need theory to help us better understand the nature of interprofessional education, practice and care. Journal of Interprofessional Care. 2013;27(1): Cahn PS. In and out of the curriculum: an historical case study in implementing interprofessional education. Journal of Interprofessional Care. 2014;28(2): p. 18. Rogers EM. Diffusion of innovations. 5th ed. ed. Rogers EM, editor. New York: Free Press; Norbye B. Tverrprofesjonell samarbeidslæring i helsefaglig praksis. Prosjektrapport. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet, Lachmann H, Ponzer S, Johansson U-B, Benson L, Karlgren K. Capturing students' learning experiences and academic emotions at an interprofessional training ward. Journal of Interprofessional Care. 2013;27(2): p. 21. Wenger E. Communities of Practice and Social Learning Systems: the Career of a Concept. In: Blackmore C, editor. Social Learning Systems and Communities of Practice: Springer London; p Side30

32 22. HOD. HelseOmsorg21. Et kunnskapsystem for bedre folkehelse. Nasjonal forsknings- og innovaasjonsstrategi for helse og omsorg. Oslo: HOD. Aktive eldre Available from: HOD. Morgendagens omsorg. Meld St 29 ( ) Meld.St. 47( ) Samhandlingsreformen - Rett behandling - på rett sted - til rett tid. In: omsorgsdepartementet H-o, editor Lave J, og Wenger, E. Situated Learning: legitimate peripheral participation. Cambridge: Cambridge University Press; Dysthe O. Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag; Säljø R. Læring i praksis: et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen akademisk; Vygotsky LS. Interaksjon mellom læring og utvikling. Oslo: Gyldendal akademisk; Quinn FM. Principles and Practice of Nursing Education. 4 th ed. Cheltenham: Stanley Thornes; Myrick Fea. Conflict in the preceptorship of field experience: A rippling tide of silence. International Journal of Nursing Education Scholarship Schøn D. Educating the reflective practitioner. San Fransisco, Calf.: Jossey-Bass; Illeris K. Fra erhvervrettet uddannelse til læring i arbejdslivet. In: Illeris K, editor. Udspil om læring i arbejdslivet. Gylling: Roskilde Universitetsforlag; TC.. BJ. Teaching for Quality Learning at University: What the Student Does. Maidenhead: McGraw-Hill/Society for Research in Higher Education and Open University Press; omsorgsdepartementet H-o. Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet. In: HOD, editor. Oslo HOD. Helsevennlige valg Available from: Barr H. Evaluating Interprofessional Education: Two Systematic Reviews for Health and Social Care. British Educational Research Journal. 1999;25(4): Barr Hea. The evidense base and recommendations for interprofessional education in health and social care. Journal of interprofessional care. 2006;20:75-8. Vedlegg 1. Prosjektets forankring i organisasjonen og hovedsamarbeidslinjer 2. Aktiviteter og milepæler 3. Kommunikasjonsplan TPS, Helsefak 4. Intyg om Samarbete mellom LIU og Tromsø 5. CV for prosjektleder og sentrale prosjektdeltakere 6. Budsjett 12 Side31

33 OS20/15Opptak2015vedDethelsevitenskapeligefakultet/ Side32

34 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/3653/KNI028 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /15 Budsjettfordeling 2016 ved Det helsevitenskapelige fakultet Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret godkjenner budsjettfordelingen slik den fremkommer i saksfremlegget med eventuelle endringer som fremkommer i møtet. 2. Fakultetsstyret ber budsjettenhetene budsjettere i tråd med vedtatt ramme. 3. Fakultetsstyret ber om at det arbeides videre med å ha et aktivitetsnivå som er i samsvar med fakultetets finansieringssituasjon. 4. Dekanen gis fullmakt til å implementere eventuelle endringer i fakultetets ramme etter UiTs interne budsjettfordeling i tråd med fakultetets budsjettfordelingsmodell. Eventuelt prinsipielle endringer utenfor fakultetets budsjettfordelingsmodell vil legges frem for fakultetsstyret. 5. Fakultetsstyret ber Programstyret medisin utarbeide et forslag til ny nøkkelfordeling av basis- og studiepoeng finansiering av de 10 nye studieplassene til medisin. Forslaget skal basere seg på de faglige og organisatoriske endringer knyttet til den nye studieplanen i medisin og behovet for dynamikk knyttet til nye undervisningsformer/-arenaer. 6. Fordeling av finansiering til klinisk ernæring gjøres iht. prosjektplan. Underfinansiering søkes løst fra nye studieplasser i medisin. Begrunnelse: Budsjettramme Helsefak 2016 Det helsevitenskapelige fakultet er i universitetets interne hovedfordeling 1 tildelt en budsjettramme på 564,902 mill. kr eks. husleie. Universitetet er imidlertid gjort oppmerksom på feil i tildelingen, da fakultetet er tildelt 4,030 mill. kr for lite til rekrutteringsstillinger. I supplerende tildelingsbrev revidert nasjonalbudsjett 2, ble Helsefak tildelt 10 nye studieplasser i fysioterapi og 15 studieplasser i klinisk ernæringsfysiologi fra høsten Dette var ikke innarbeidet i den foreløpige budsjettfordelingen på UiT. 1 Statsbudsjett 2016 Fordeling av bevilgning Intern hovedfordeling, ephorte ref 2015/ Supplerende tildelingsbrev revidert nasjonalbudsjett, ephorte ref 2014/ Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side33

35 I oktober ble forslag til statsbudsjett 2016 lagt frem av KD. Her ble Helsefak tildelt 10 nye studieplasser i medisin og 5 nye studieplasser i psykologi. Videre vil UiT tildeles 6,2 mill. kr som følge av overføring av driftsmidlene til Rettsgenetisk senter fra Folkehelseinstituttet til UiT. UiT er også tildelt en rekrutteringsstilling innen sykepleie. I universitetets interne hovedfordeling hadde man beregnet en pris- og lønnskompensasjon på 2,8%. Denne er i forslag til statsbudsjett satt til 2,9%. Vi har i denne saken korrigert foreløpig tildeling fra UiT for endring i rekrutteringsstillinger, lagt til justerte satser fra statsbudsjettet knyttet til undervisning og forskning, inkludert tildeling for nye studieplasser samt en øremerket tildeling til Rettsgenetisk senter. Rekrutteringsstillingen innen sykepleie er ikke innarbeidet på dette tidspunktet grunnet usikkerhet rundt finansieringsperiode. Endring i pris- og lønnskompensasjon er heller ikke innarbeidet grunnet andre usikkerheter i sentral tildeling som kan påvirke rammen til fakultetet. I det videre har vi tatt utgangspunktet i en ramme er på 579,747 mill. kr eks. husleie. Estimert ramme er 19,642 mill. kr høyere enn revidert tildeling for Økningen er i hovedsak knyttet til rekrutteringsstillinger, øremerket tildeling til Rettsgenetisk senter, nye studieplasser, økt uttelling på undervisningskomponenten samt pris- og lønnskompensasjon. Det er imidlertid komponenter i budsjettfordelingen som også drar i negativ retning. Dette er i hovedsak avbyråkratiseringskuttet som utgjør 2,598 mill. kr i 2016, samt en utjevning av forskningskomponenten som skyldes at Helsefak har en annen fordelingsmodell enn UiT. Det var forventet at KD ville presentere statsbudsjettet for 2016 basert på en ny finansieringsmodell for sektoren. Modellen vil imidlertid ikke presenteres før budsjettåret 2017 og vi forventer derfor ingen store endringer når statsbudsjettet vedtas i desember. Det knyttes noe mer usikkerhet til revidert budsjettfordeling fra UiT, som behandles i universitetsstyret i midten av februar. Korrigeringer knyttet til blant annet rekrutteringsstillinger kan påvirke tildelt ramme, uten at vi kan beregne dette per nå. Videre skal budsjett for Harstad og Narvik innarbeides i budsjettfordelingen. Dette er holdt utenfor estimatet til Helsefak på dette tidspunktet. Når UiT går over til å få to nye campus, vil dette by på nye utfordringer i forhold til infrastruktur for kommunikasjon. Per nå er Helsefak ukjent med de økonomiske konsekvensene av dette og søker å avklare dette med den sentrale IT-avdelingen. Ved større endringer i tildelingen fra UiT etter vedtatt statsbudsjett, vil behovet for en revidert budsjettfordeling på Helsefak vurderes. Det er ønskelig at eventuelle endringer som kan implementeres i tråd med fakultetets budsjettfordelingsmodell kan vedtas av dekanen etter fullmakt fra fakultetsstyret. Eventuelt prinsipielle endringer utenfor fakultetets budsjettfordelingsmodell vil legges frem for fakultetsstyret. Intern budsjettfordeling Helsefak I FS juni 2014 vedtok fakultetsstyret en revidert budsjettfordelingsmodellen for Helsefak. Denne modellen ligger til grunn for fordelingen internt på fakultetet for budsjettåret På komponenten differanse forskningskomponent ser vi imidlertid at modellen kommer uheldig ut. Komponenten er et resultat av at Helsefak fordeler uttelling på forskning ut fra et snitt på 3 år, mens UiT fordeler uttellingen for ett år. Dette medfører at Helsefak i 2016 deler ut 4,440 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side34

36 mill. kr mer i forskningskomponenten enn hva fakultetet tildeles av UiT. Dette dekkes inn gjennom en reduksjon i rammen til samtlige enheter, basert på deres andel av generell basis. I forkant av budsjettfordelingen 2016 har ledelsen gjennomført møter med prodekan forskning og seksjonsleder for seksjon for forskningstjenester og budsjettenheten Faglig Felles. Resultatet er at 2,179 mill. kr flyttes ut av budsjettet på Faglig Felles og forvaltes som en del av fakultetets strategiske midler. Videre foretas en rekke endringer i budsjettansvar fra budsjettenheten Faglig Felles til Fakultetsadministrasjonen samt ISM, som tildeles midler til SAG. Fakultetets strategiske midler er beregnet på fremtidige investeringer, satsningsområder innen forskning og utdanning i samarbeid med andre fakultet, spesialisthelsetjenesten og kommunal sektor. For 2016 er de strategiske midlene beregnet til 17,933 mill. kr, noe som utgjør 3,09 % av fakultetets ramme eks. internhusleie. Fakultetet har som mål å oppnå et strategisk avtak på 3,5% av rammen på sikt. Per dato er 16,464 mill. kr disponert. Det er imidlertid flere aktiviteter som per dato kun har en estimert kostnadsside. Det er tydelig at fakultetet har behov for å disponere en større andel av de strategiske midlene til utstyrsinvesteringer. Fakultetet har langt lavere handlingsrom til å dekke ny infrastruktur samt reinvestere i infrastruktur enn hva som er ønskelig. Det vil være viktig fremover å ha et økt fokus på å sette av en større andel av de strategiske midlene til dette formålet. Fakultetet vil midlertidig kunne få dekket flere behov via utstyrsinvesteringen som følger MHII men har behov for et høyere permanent handlingsrom på dette området. Udisponerte strategiske midler ønskes imidlertid ikke disponert til utstyrsformål på dette tidspunktet for å ha noe strategisk handlingsrom i løpet av Preklinisk PET ble vedtatt kjernefasilitet i Aktiviteten har hittil vært budsjettert på Faglig Felles, men kjernefasiliteten skal forankres på IKM. I budsjettfordelingen som legges frem i møtet, har budsjettposter knyttet til kjernefasiliteten blitt flyttet fra Faglig Felles til IKM. Dette gjelder både lønnskostnader så vel som servicekostnader, som forankret i avtalen med Helse-Nord og UNN. 3 I henhold til forslag til statsbudsjett vil UiT tildeles 6,2 mill. kr som følge av overføring av driftsmidlene til Rettsgenetisk senter fra Folkehelseinstituttet til UiT. Midlene tildes IMB som øremerkede midler i 2016, men vil fra 2017 inngå i instituttets basistildeling. Instituttet har tidligere forvaltet senteret som et eksternt prosjekt, og bes derfor være oppmerksom på et eventuelt bortfall av inntekter knyttet til indirekte kostnader, nå som senteret vil gå over til å være bevilgningsfinansiert. I desember vil også finansieringen av HelPed legges frem for fakultetsstyret i sak om permanent videreføring av HelPed. I saken foreslås at HelPed opprettes som egen budsjettenhet. Da dette må godkjennes av UiT, er enheten i budsjettfordelingen lagt under Fakultetsadministrasjonen slik som i inneværende år. Enheten vil skilles ut i etterkant, etter godkjenning fra fakultetsstyret og UiT. I budsjettfordelingen som legges frem for fakultetsstyret foreslår man en tredelt finansiering av HelPed. Enheten har lagt frem et budsjett med behov for en basisfinansiering på 4,649 mill. kr i I denne saken foreslås det at 1,500 mill. kr dekkes av strategisk avtak, en størrelse som gradvis vil reduseres over de kommende årene. 1,500 mill. kr foreslås dekket av omfordeling basis og resterende 1,649 mill. kr dekkes av fakultetsadministrasjonen. Av 3 Avtale om preklinisk multimodal PET skanner mellom UNN, Helse Nord RHF og Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT, ephorte ref 2012/ UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side35

37 fakultetsadministrasjonens andel kan ca. 0,680 mill. kr tilskrives et permanent lavere finansieringsbehov knyttet til HelFel. Finansieringen av studiet i klinisk ernæring er per tid ikke avklart. Fakultetet tildeles basismidler fra KD for 15 studieplasser, men denne finansieringen er ikke tilstrekkelig for å dekke kostnaden ved oppstart av et helt nytt studie. Fakultetet har innledet dialog med involverte institutt og det er enighet om at studiet kan finansieres opp av medisin. Helsefak tildeles 10 nye studieplasser i medisin fra 2016 og disse midlene kan bidra til en fullfinansiering av ernæringsstudiet. I tillegg til dette, vil det være behov for en revisjon av fordelingsnøkkelen som per dato benyttes for fordeling av studiepoengmidler for medisin på IMB, ISM og IKM. I budsjettfordelingen som legges frem for fakultetsstyret holdes basisfinansieringen for nye studieplasser på klinisk ernæring og medisin tildelt i 2016 igjen på fakultetsadministrasjonen i påvente av en felles enighet mellom involverte institutt i forhold til fordelingen av midlene. I dagens møte fremlegges fakultetsstyret en sak om oppretting av tre nye kjernefasiliteter på fakultetet; Biobank, Eutro og Tromsøundersøkelsen. Fakultetet er i prosesser for å søke en mer robust medfinansiering av disse aktivitetene. Et eventuelt behov for merfinansiering fra fakultetets side vil legges frem for fakultetsstyret i en revidert budsjettfordeling i mars. Instituttene ble sendt bestilling på budsjett 2016 i september basert på en foreløpig budsjettfordeling. Budsjettfordelingen som legges frem for Fakultetsstyret gir en noe endret ramme til samtlige enheter, grunnet justeringer i forslag til Statsbudsjett. For inneværende år så vi en mer presset ramme for de fleste instituttene. Dette ser vi for budsjettfordelingen 2016 også. Med fjoråret som utgangspunkt og nye reduksjoner knyttet til avbyråkratisering, samt en lav prisog lønnskompensasjon, melder flere institutter om begrensede driftsmidler. Bildet er noe krevende å tolke, da fakultetet har stabilt høye avsetninger og per dato et mindreforbruk i forhold til budsjett for Fakultetsledelsen gjennomfører dialogmøter med samtlige institutt og seksjoner i løpet av høsten, hvor blant annet budsjettmessige utfordringer for 2016 blir diskutert. Budsjettavvik følges tett opp gjennom budsjettåret gjennom månedlige økonomirapporter til ledelsen samt tertialvise rapporter til fakultetsstyret. Tabellen nedenfor viser forslag til budsjettfordeling for Det er gitt en nærmere forklaring av hver enkelt linje under tabellene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side36

38 Budsjettfordeling 2016 TOTALT IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Faglige fellesressurser Fellesmedisin Fak.adm 1 Strategisk avtak Generell basis Spesielle tildelinger basis Basis kjernefasilitet Forskningskomponent Differanse forskningskomponent Undervisningskomponent Rekrutteringsstillinger Formidlingskomponent Øremerket Budsjettfordeling Tabell 1: Budsjettfordeling 2016 Linje 1- Strategisk avtak Et samlet strategisk avtak plasseres på fakultetsadministrasjonen og merkes for fremtidige investeringer eventuelt omdisponeres til investeringer og øvrige satsningsområder innen forskning og utdanning i tråd med fakultetets strategi. Linje 2 Generell basis Generell basis beregnes som en prosentvis fordeling av forrige års basis, korrigert for studieplassendringer, nye fag og andre tiltak. Linje 3 Spesielle tildelinger basis Spesielle tildelinger i basis vil speile spesielle tildelinger fra nivå 1 samt basistildelinger på fakultetsnivå av en midlertidig karakter. Linje 4 Basis kjernefasilitet Basis kjernefasilitet skal dekke lønnskostnader ved fakultetets kjernefasiliteter samt driftskostnader man ikke kan forvente å dekke inn gjennom prising av tjenester. Side37 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

39 Linje 5 Forskningskomponent Fakultetet mottar i 2016 en samlet resultatfinansiering for forskning på kr 34,716 mill. Denne tildelingen er basert på fakultetets produksjon i I viderefordelingen av disse midlene fraviker fakultetets budsjettfordelingsmodell fra universitetets modell ved at det benyttes gjennomsnittlig produksjon for tre år som utgangspunkt for budsjettfordelingen. I tildelingen fordeles det 39,156 mill. kr på enhetene ved fakultetet. Linje 6 Differanse forskningskomponent Da fakultetets budsjettfordelingsmodell fraviker fra sentral modell på forskningskomponenten vil differansen håndteres under denne komponenten. Da det ikke er opparbeidet en reserve på komponenten vil et negativt avvik medføre redusert tildeling. Linje 7 Undervisningskomponent Fakultetets budsjettfordelingsmodell viderefordeler i sin helhet mottatt resultatfinansiering for undervisning basert på fakultetets produksjon i Linje 8 Rekrutteringsstillinger Fakultetet er i 2016 tildelt lønns- og driftsmidler for totalt 102,5 årsverk tilknyttet stipendiatstillinger og 4,5 årsverk tilknyttet postdoktorer, inkludert historiske rekrutteringsstillinger. Linje 9 Formidlingskomponent Formidlingskomponenten tildeles seksjon for formidlingstjenester for viderefordeling og bruk iht. formålet. Linje 10 Øremerket Øremerkede midler er viderefordelt i samsvar med pålydende verdi fra universitetet. Øvrige merknader: Budsjettfordelingen legges frem for fakultetsstyret basert på tildeling fra UiT, forslag til statsbudsjett samt fakultetets egen budsjettfordelingsmodell. En fordeling av basisfinansiering av 10 nye studieplasser i medisin og 15 studieplasser i klinisk ernæring vil håndteres i etterkant av budsjettfordelingen, i nær samhandling mellom Programstyret medisin og fakultetsledelsen. Et eventuelt behov for medfinansiering av nye kjernefasiliteter vil presenteres for fakultetsstyret i en revidert budsjettfordeling i mars ved behov. Endringer i revidert tildelingsbrev fra UiT samt vedtatt statsbudsjett kan føre til endringer i budsjettfordelingen og vil håndteres i en revidert budsjettfordeling dersom endringene medfører behov for prinsipielle beslutninger utenfor fakultetets budsjettfordelingsmodell. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side38

40 Arnfinn Sundsfjord dekan Kjetil Kvalsvik fakultetsdirektør Saksbehandlere: seksjonsleder Ann-Sofie Rydningen og rådgiver Kine Nilsen, Seksjon for personal- og økonomitjenester. Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg: 1 Beregninger bak budsjettfordeling 2016 ved Det helsevitenskapelige fakultet 2 Budsjettkalender for budsjettår 2016 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side39

41 Beregninger bak budsjettfordeling 2016 ved Det helsevitenskapelige fakultet I vedlegget fremkommer grunnlag og beregninger som ligger bak budsjettfordelingen i tabellform. For ytterligere detaljer vises det til beregningsfilen for budsjettfordelingen 2016 som ligger i verktøykasse økonomi på universitetets intranett. 1. Budsjettfordeling 2016 vs. revidert budsjettfordeling 2015 endringstabell Endringstabellen sammenligner beløp i 2015 og 2016 kr. Endring budsjettfordeling 2016 og revidert budsjettfordeling 2015 TOTALT IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Faglige fellesressurser Fellesmedisin Fak.adm 1 Strategisk avtak Generell basis Spesielle tildelinger basis Basis kjernefasilitet Forskningskomponent Differanse forskningskomponent Undervisningskomponent Rekrutteringsstillinger Formidlingskomponent Øremerket Endringer totalt Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side40

42 2. Strategisk avtak beregninger og disponeringer KOMPONENTER I STRATEGISK AVTAK TOTALT Dekanatets strategiske midler (generell basis) Nye studieplasser 2016 (generell basis) Nye studieplasser før Avtak ph.d Avtak utvekslingsstudenter Vitenskapelig utstyr (generell basis) Bortfall husleie RKBU Omdisponert fra Faglig Felles Totalt avtak Andel av hovedbevilgning 3,09 % DISPONERING STRATEGISK AVTAK TOTALT SKDE - Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering Miljøstøtte Forskningsprosjekt Interproffesjonell samarbeidslæring IHO Welcome Trust ISM FoU termin IHO Delfinansiering professor 1 i barne- og ungdomspsyk. IKM HEL-PED Bidrag til engasjement av bilog til preklinisk PET IKM/IMB Prodekan utdanning-pm ERC POC ISM Sommerskole i ledelse Medlemskap CHRN Post Doc Elvevåg IKM Bokprosjekt narrativ teori og metode - IHO Senter for arbeidshelse i Nord - ISM Utstyrsinvesteringer Belønning evaluator EU, frikjøp og nettverksmidler Felles Forskningsutvalg Totale strategiske forpliktelser Udisponerte strategiske midler Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side41

43 3. Generell basis TOTALT IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Faglige fellesressurser Felles medisin Fak.adm Andel av generell basis % 11 % 7 % 5 % 6 % 20 % 9 % 24 % 0 % 10 % 2 % 6 % GENERELL BASIS 2016 TOTALT IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Faglige fellesressurser Fellesmedisin Fak.adm Fordeling generell basis Studieplassendringer Kompensasjon HIF Historiske rekrutteringsstillinger Endring kostnadssted Omdisponering til strategisk pott Innfasing Hel-Ped Avbyråkratisering TOTALT Endring kostnadssted Fra Til Beløp Kjøp medielab tjenester (solutions) Faglig Felles Fakadm Drift IT Felles Faglig Felles Fakadm PET Faglig Felles Besis kjernefas Personalkostnad forskerutdanning Faglig Felles Forskning Personalkostnad forskerlinje Faglig Felles Forskning Senter for arktisk og global helse Faglig Felles ISM Omdisponering til strategsik pott Fra Til Beløp Internasjonale symposium Faglig Felles Strategisk Belønning evaluator EU, frikjøp og nettverksmidler Faglig Felles Strategisk Resttildeling internasjonalt kontor Faglig Felles Strategisk Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side42

44 4. Spesielle tildelinger basis SPESIELLE TILDELINGER BASIS IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Faglig fellesressurser Fellesmedisin Fak.adm Nye studieplasser Spesielle tildelinger basis Dekanmidler Arnfinn Sundsfjord Prodekanmidler Sameline Grimsgård Prodekanmidler Inger Njølstad Prodekanmidler Mari Wolff Skaalvik Driftsmidler Maja Lisa Løchen Driftsmidler Ørjan Olsvik Driftsmidler Jan Rosenvinge Driftsmidler dekanat og faglige rådgivere TOTAL Side43 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

45 5. Basis kjernefasilitet Kjernefasiliteter 2016 Tildeling 2016 Kjernefasilitet KAM (mikroskopi) IMB TUPP (proteomikk) IMB AKM Faglig Felles Preklinisk PET IKM GSCT (genomikk) IKM Annen infrastruktur Verksted FF Anatomisk avdeling IMB Glassvask IMB Tildeling ISM garantimidler ISM BASIS KJERNEFASILITET IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Faglig felles Total tildeling Tildeling basis kjernefasilitet Side44 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

46 6. Forskningskomponent Doktorgradskandidater Nasjonal sats tildeling per kandidat Andel av nasjonal sats brukt ved UiT 95 % Til fakultetsadministrasjonen* 17 % Ekstra avtak forskerlinjestudenter 18 % Til institutt 83 % * 2% går til strategisk avtak Antall avlagte doktorgrader Institutt/avd Gj.sn IMB ,00 ISM ,67 IKM ,33 IFA ,67 IKO ,33 IPS ,33 IHO ,67 RKBU 1 1,00 FAK.ADM 1 1,00 Totalt ,00 Publiseringspoeng Nasjonal sats for publikasjonspoeng Andel av nasjonal sats brukt ved UiT 75 % Til fakultetsadministasjonen 5 % Til institutt 95 % Antall publikasjonspoeng Institutt/avd Gj.sn IMB 48,80 48,10 43,40 46,77 ISM 79,20 81,00 67,30 75,83 IKM 86,90 71,70 82,00 80,20 IFA 28,80 17,00 25,30 23,70 IKO 4,00 10,10 8,50 7,53 IPS 28,30 48,50 33,00 36,60 IHO 27,80 28,50 34,20 30,17 RKBU 14,40 18,00 18,10 16,83 Fakultetet 1,10 0,20 2,30 1,20 Totalt 319,30 323,10 314,10 318,83 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side45

47 NFR/RF Nasjonal sats NFR 0,16 Andel av nasjonal sats brukt ved UiT 100 % Til fakultetsadministrasjonen 15 % Til instituttene 85 % NFR/RF Institutt/avd Gj.sn IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Fakultetet Totalt EU Nasjonal sats EU 1,239 Andel av nasjonal sats brukt ved UiT 50 % Til fakultetsadministrasjonen 15 % Til instituttene 85 % EU Institutt/avd Gj.sn IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO Fakultetet Totalt Øvrig BOA Sats BOA (per krone) 0,03 Til fakultetsadministrasjonen 15 % Øvrig BOA Institutt/avd Gj.sn IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Fakultetet Totalt UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side46

48 FORSKNINGSKOMPONENT Tildeling totalt Andel til fakultet Andel til institutt IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Faglig fellesressurser Fellesmedisin Fakultet Doktorgradskandidater Publikasjonspoeng NFR-midler EU-midler BOA Totalt Doktorgradskandidat Til strategisk avtak Til fakultet Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side47

49 7. Undervisningskomponent Finansierings Nasjonal sats pr. 60- UIT sats pr. 60- kategori Studie studiepoengsenhet studiepoengsenhet A Prof.stud i medisin A Master i odontologi B Master i farmasi, Prof.stud i psykologi C Master biologi, MSc i telemedisin (ehelse) D Master teknologi Siv.ing, Master Helsefag, Master Folkehelse, Master i psykologi., Bachelour i bioing, radiograf, ergoterap, fysioterap, tannpleie og videreutd innen ulike helsefag E Bachelor i realfag, medisinsk grunnstudium, bachelour sykepleie, videreutdanninger i psykisk helse og helsesøster F Enkeltemner Medisinsk, bachelour i psykologi, videreutd. i klinisk sykepleie, aldring og omsorg, relasjon og nettverksarb Andel av tildelingssats brukt ved UiT 75 % Til fakultetsadministrasjonen 5 % Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side48

50 60-studiepoengsenheter Finansieringskategori Studie IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Faglig Felles Fellesmed Fakadm A Prof.stud i medisin 514,40 9,70 A Master i odontologi 154,40 59,19 4,41 2,21 88,60 Master i farmasi, Prof.stud i B psykologi 308,30 128,40 179,90 Master biologi, MSc i C telemedisin (ehelse) 27,10 20,50 6,10 0,50 Master teknologi Siv.ing, Master Helsefag, Master Folkehelse, Master i psykologi., radiograf, ergoterap, fysioterap, tannpleie 40,50 38,00 1,20 33,70 19,70 381,40 20,70 D og videreutd innen ulike helsefag 535,20 Bachelor i realfag, medisinsk grunnstudium, bachelour sykepleie, videreutdanninger i 33,80 521,10 E psykisk helse og helsesøster 554,90 Enkeltemner Medisinsk, bachelour i psykologi, videreutd. i klinisk sykepleie, aldring og omsorg, 302,00 0,80 7,70 F relasjon og nettverksarb. 310,50 F Hel-Fel 48,40 4,42 7,63 2,21 0,20 33,34 0,60 SUM 2462,90 158,40 42,41 9,51 136,03 124,51 501,80 936,64 20,70 10,20 8,30 0,00 Side49 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 10

51 Uttelling studiepoengsproduksjon Finansieringskategori Tildeling totalt Andel til Andel til Faglig Felles Fakadm Studie fakultetet(5%) institutt(95%) IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Felles medisin (100 %) A Prof.stud i medisin A Master i odontologi B Master i farmasi, Prof.stud i psykologi C Master biologi, MSc i telemedisin (ehelse) D Master teknologi Siv.ing, Master Helsefag, Master Folkehelse, Master i psykologi., Bachelour i bioing, radiograf, ergoterap, fysioterap, tannpleie og videreutd innen ulike helsefag E Bachelor i realfag, medisinsk grunnstudium, bachelour sykepleie, videreutdanninger i psykisk helse og helsesøster F Enkeltemner Medisinsk, bachelour i psykologi, videreutd. i klinisk sykepleie, aldring og omsorg, relasjon og nettverksarb F Hel-Fel Sum tildeling Side50 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 11

52 Utveksling Tildeling per kandidat 8000 Andel til fakultet* 25 % * 20% til strategisk avtak Antall utvekslingsstudenter: Institutt Erasmus Kvoteprog. Nordplus Andre SUM IMB ISM - IKM IFA - IKO 3 3 IPS IHO FAK TOTALT 145 Side51 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 12

53 Tildeling utveksling sortert etter utvekslingsprogram Institutt Erasmus Kvoteprog. Nordplus Andre Sum tildeling Til fakultet Til institutt IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO FAK Sum Til strategisk avtak Til fakultet Samlet tildeling utdanning IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Faglig Felles Fellesmedisin Fakultetet SUM Side52 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 13

54 8. Rekrutteringsstillinger Antall rekrutteringsstillinger Institutt/avd. I E Sum IMB 24,75 24,75 ISM 17,00 4,94 21,94 IKM 20,66 20,66 IFA 11,50 11,50 IKO 1,00 1,00 IPS 10,00 10,00 IHO 7,50 2,00 9,50 RKBU 1,00 1,00 Faglig felles 2,15 2,15 Fellesmedisin 0,00 Fakultetet 0,00 Totalt 25,50 77,00 102,50 Antall postdoktor Institutt/avd. I E Sum IMB 0,5 0,5 ISM 2,5 2,5 IKM 1,5 1,5 IFA 0,0 IKO 0,0 IPS 0,0 IHO 0,0 Fakultetet 0,0 Totalt 0,0 4,5 4,5 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side53

55 Rekrutteringsstillinger Tildeling totalt Andel til fakultet (5%) Andel til institutt (95%) IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Faglig felles Fellesmedisin Fakultet Lønn Drift I Drift E Drift ny I Drift ny E Totalt Postdoktor stillinger Tildeling totalt Andel til fakultet (5%) Andel til institutt(95%) IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Faglig felles Fellesmedisin Fakultet Lønn Drift I Drift E Totalt Samlet tildeling rekrutteringsstilling IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Faglig felles Fellesmedisin Fakultet Øremerkede tildelinger ØREMERKEDE TILDELINGER IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Faglig felles Fellesmedisin Fak.adm Overg.-/Utenlandsstipend Utstyr Tromsø 7 - UIT andel Rettsgenetikk FUGE Forskerlinje odontologi Kg Jebsen TREC Totalt Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side54

56 KolonPRODUKT AKTIVITET ANSVAR Frist 2015 Tildelingsbrev fra KD Kan medføre eventuelle endringer i tildeling KD Desember 2016 Revidert budsjettfordeling Evt. budsjettrevisjon for 2016 med bakgrunn i vedtatt statsbudsjett Universitetsledelsen Januar Leveranse Agresso budsjett Budsjettenhetene leverer budsjett 2016 etter de føringer som er Budsjettenhetene 05.feb gitt - klart for opplasting i Agresso Eksterne budsjetter Budsjett på eksterne prosjekter 2016 leveres Budsjettenhetene 05.feb Ferdigstilling FS saker FS budsjett, årsavslutning, avsetninger og balanse Fakultet 22.feb Revidert budsjettfordeling Evt. budsjettrevisjon for 2016 med bakgrunn i vedtatt statsbudsjett Fakultetsstyret 02.mar og tildelingsbrev fra UiT Årsresultat FS Årsresultat - Orienteringssak i fakultetsstyret Fakultetsstyret 02.mar Avsetninger og balanse FS Avsetninger og balanse behandles i styret Fakultetsstyret 02.mar Budsjett i Agresso Frist for opplastning av budsjett 2016 i Agresso Fakultet 30.mar Budsjettinnspill til ØA Sammenstilling budsjett 2016 leveres til ØA. Fakultet 30.mar Prognose årsresultat Bestilling prognose årsresultat 2015 sendes enhetene Fakultet August Budsjettfordelingsmodell Ny fordelingsmodell for UiT Universitetsstyret Aug/sept Budsjettfordeling Foreløpig fordeling av budsjett Universitetsstyret Universitetsstyret Aug/sept Budsjettinnspill til ØA Innspill til store satsninger innenfor rammen, strategiske satsninger Fakultet 01.sep 2017 og satsninger utenfor rammen 2018 leveres til ØA. Budsjettfordeling Disponeringsskriv/tildelingsbrev til fakultetene Universitetsledelsen September Prognose årsresultat Enhetene leverer prognose årsresultat 2015 Budsjettenhetene September Prognose årsresultat Sammenstilling prognose årsresultat 2015 Fakultet 17.sep Strategisk seminar Fakultetsstyre seminar Fakultetsstyret 21.sep Prognose årsresultat FS FS - Prognose årsresultat legges frem for styret Fakultetsstyret 22.sep Budsjettrundskriv Revidere budsjettrundskriv og budsjettmaler. Gjøre tilgjengelig på Fakultet Oktober styringshjulet. Bestilling budsjett Bestilling budsjett bevilgningsøkonomi og BOA for 2017 sendes enhetene Fakultet Oktober Dialogmøter Gjennomføre styringsdialog mellom institutter/seksjoner og fakultet Budsjettenheter/ Fakulte Oktober Leveranse budsjett Budsjettenhetene leverer budsjett 2016 etter de føringer som er Budsjettenhetene Oktober gitt Oppfølging BOA Oppfølging BOA prosjekter Budsjettenhetene November Ferdigstille FS saker FS intern budsjettfordelingsmodell, FS budsjettfordeling 2017 Fakultet 25.nov Budsjettfordleingsmodell FS FS - Budsjettfordelingsmodell for Helsefak behandles i styret Fakultetsstyret 05.des Budsjettfordeling FS FS - Budsjettfordeling 2017 behandles i styret Fakultetsstyret 05.des Tildelingsbrev fra KD Kan medføre eventuelle endringer i tildeling KD Desember Side55

57 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/2183/ESK004 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /15 Permanent videreføring av HelPed - strategiske valg av kjerneoppgaver, behov for bemanning og finansiering Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret støtter strategisk valg av kjerneoppgaver for HelPed slik de fremkommer i saksfremlegget. 2. HelPed organiseres som et senter under dekan med kjernebemanning og budsjett som foreslått i saksfremlegget. Fakultetet fremmer sak til universitetsdirektøren om oppretting av en ny enhet ved fakultetet. 3. Helped finansieres slik det framkommer av budsjettvedtak for Begrunnelse: Enhet for helsefaglig pedagogisk utvikling (HelPed) har vært et tydelig satsningsområde fra 2010 da følgende ble nedfelt i Helsefaks strategiplan ( Godt gjort er bedre enn godt sagt): Fakultetet skal være en dynamisk og nyskapende utdanningsinstitusjon ved å etablere en enhet for helsefaglig pedagogikk. Den tydelige satsningen på pedagogisk utviklingsarbeid og kvalitet i utdanning ble videreført i Helsefaks strategiplan ( Fremtida blir hva vi gjør den til) med klare ambisjoner om å bli nasjonalt ledende på helsefaglig pedagogisk utviklingsarbeid. Etableringen av HelPed fikk støtte i evalueringene fra NIFU (Rapport 2/2014) og Result ( En svale gjør ingen sommer 2015). Begge rapportene peker på nødvendigheten av å tilstrebe samsvar mellom ambisjoner og innsatsfaktorer, samt ytterligere rekruttering av- og samhandling med ansatte på alle nivå i prosessene med kvalitetsarbeid i utdanning. Fakultetsstyret vedtok 23.september at HelPed skulle videreføres som en permanent enhet ved fakultetet. For å gi forutsigbarhet og retning i fakultetets videre arbeid med utdanningskvalitet slik det fremkommer i Handlingsplan for Helsefak må HelPeds kjerneoppgaver og bemanning fastsettes. Langsiktig finansiering må også fastsettes for at man skal å kunne starte prosessen med å rekruttere personer med ønsket kompetanse. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side56

58 Strategisk valg av kjerneoppgaver Med utgangspunkt i Handlingsplan for Helsefak , HelPeds erfaringer så langt og anbefalinger fra evalueringsrapporten En svale gjør ingen sommer foreslås fire kjerneområder for HelPeds videre arbeid: 1) Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS), 2) Praksisveiledning for praksislæring, 3) Pedagogisk bruk av IKT for fleksibel læring, 4) Forskning og fagutvikling innen utdanning. HelPed skal være pådriver og bidragsyter for utvikling innen alle de fire definerte kjerneområdene. Disse skal danne grunnlag for en detaljert handlingsplan med definerte tiltak for arbeidet med utdanningskvalitet ved fakultetet som legges frem for fakultetsstyre i mars 2016 (vedlegg: Prosessnotat). Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) TPS innebærer komplekse prosesser (ref orienteringssak FS desember 2015), med samarbeid mellom ulike studieprogram og ulike instanser og nivåer i helsetjenesten (praksisfeltet) og krever en overbyggende ledelse som samhandler med alle fagmiljø. Tverrprofesjonell samarbeidslæring har tydelige tematiske koplinger mot helsefaglig pedagogisk utvikling hvor kvalitet i tverrprofesjonell samarbeidslæring både i praksis og ved bruk av digitale virkemidler utgjør sentrale elementer som kan styrkes ved felles forankring i HelPed. Bemanning TPS: Ressursen på 80% vitenskapelig stilling innen TPS videreføres som 100% stilling og får rollen som leder for utviklingen innen TPS. Praksisveiledning for praksislæring Helsefak har et avtalefestet ansvar for å tilby kompetansegivende opplæring i veiledning for våre praksisveiledere i helsetjenestene. Et pågående nasjonalt prosjekt (praksisprosjektet) i UHR (Universitets- og Høgskole-rådet) har satt fokus på praksisveiledning som et av flere kvalitetsområder for utvikling av kvalitet i praksis. Delrapporteringer fra prosjektet tilsier at vi kan forvente nasjonale føringer for styrking av- og større krav til veiledningskompetanse for praksissteder som bidrar til utdanning av helsepersonell både på grunn- og videreutdanningsnivå. Det er behov for å utvikle et studie-/kurs-tilbud i tråd med fremtidige behov i helsetjenesten i tråd med forventede nasjonale føringer. HelPed skal også utvikle et nettbasert kurstilbud i veiledning (Handlingsplan for Helsefak ). Ingen fagmiljø ved Helsefak har pr i dag kapasitet/kompetanse til å utvikle overgripende veilederopplæring for alle praksisveiledere. Arbeidet krever et bredt helsefaglig fokus og bør i utviklings- og etableringsfasen ledes fra en overbyggende enhet i samhandling med helsetjenestene og fagmiljøene. Utvikling av veilederopplæring i tråd med fakultetets behov er en klar oppgave for HelPed, men det kan diskuteres om driftsoppgaver som gjennomføring av kursene skal tillegges enheten for all fremtid. Foreløpig kan vi ikke se andre løsninger enn at HelPed ivaretar dette. Ansvaret for praksisveilederopplæring/utdanning vil innbefatte både drifts- og utviklingsoppgaver og en samordning i HelPed vil være ressursbesparende. Bemanning praksisveilederopplæring: Kapasiteten økes i 2016 fra én til to stillinger for å kunne ivareta Helsefaks forpliktelser innen praksisveilederopplæring. Stilingen får 9 måneders lønnseffekt i Pedagogisk bruk av IKT for fleksibel læring Nasjonale føringer fra Kunnskapsdepartementet (Meld. St. 18, , Lange linjer kunnskap gir muligheter) og Helse og omsorgsdepartementet (Meld. St. 23, , Digital agenda for Norge IKT for vekst og verdiskaping og Meld. St. 29, , Morgendagens UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side57

59 omsorg) skal sikre at morgendagens helsearbeidere har kompetanse som bidrar til en mer fleksibel og digitalisert helsetjeneste til pasientens beste. Utfordringene for utdanningsinstitusjonene ligger i å utvikle gode læringsaktiviteter hvor pedagogisk bruk av digitale verktøy gir en merverdi og fleksibilitet i læring for studentene, samtidig som IKT-kompetansen utvikles. Norgesuniversitetet er et nasjonalt organ under Kunnskapsdepartementet som forvalter en årlig bevilgning fastsatt av Stortinget. I 2014 ble den tredje nasjonale undersøkelsen om Digital tilstand i høyere utdanning gjennomført. Resultatene fra studien viser at digitalisering av høyere utdanning tar lengre tid enn forventet; bruken av digitale læringsformer varierer sterkt mellom utdanningsinstitusjoner og høy bruk av plenumsforelesninger og tradisjonelle eksamensformer dominerer (Norgesuniversitetets skriftserie nr 1/2015- Digital tilstand 2014). Helsefak skal legge til rette for fleksibilisering og digitalisering av studier (Handlingsplan Helsefak ) for kvalitet i utdanning og for å imøtekomme flercampusutfordringer både for studenter og ansatte. HelPed har i sin prosjektperiode erfart at fagmiljøene har ulik erfaring og interesse for bruk av digitale virkemidler i undervisningen. Det er behov for økt IKT kompetanse blant vitenskapelig ansatte og et behov for en samlende ledelse for å drive utvikling og prosesser for fleksibilisering og digitalisering fremover. HelPed vil kunne drive disse prosessene i samhandling med fagmiljøene og sørge for en formell samarbeidsavtale med Result (Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi) som klargjør arbeidsdelingen mellom fakultetet og Result. Bemanning IKT for fleksibel læring: Helsefak søker å tilsette en person i lektorstilling som innehar kompetanse innen både IKT og helsefaglig pedagogikk. Stillingen vil få 6 måneders lønnseffekt i Forskning og fagutvikling innen utdanning Helsefak skal legge forholdene til rette for tverrfaglig utdanningsforskning i samarbeid mellom HelPed, instituttene, tjenestene og andre aktører (Handlingsplan for Helsefak ). I dag er det bare ett institutt (IHO) som har en egen forskningsgruppe med utdanningsforskning som overbyggende tematikk. For å sikre utvikling og høy kvalitet i alle studieprogram er det nødvendig med systematikk i analyse og vurdering av læringsaktiviteter og evaluering for og av læring (formativ og summativ). Det er behov for utvikling av større overbyggende forskningsprosjekter både i henhold til tverrprofesjonell samarbeidslæring, praksisveiledning og IKT og læring. HelPed i samhandling med noen fagmiljø ved fakultetet og Result har hatt god erfaring og uttelling i tildeling av eksterne midler tilknyttet utviklingsprosjekter. I evalueringen fra Result (En svale gjør ingen sommer- 2015) anbefales en videreføring av arbeidet med å realisere forskningsoppgaven i HelPed. HelPed vil kunne drive og systematisere videre satsning på utdanningsforskning ved Helsefak. Bemanning forskning og fagutvikling innen utdanning: Helsefak vil tilstrebe og ha minst 3 stillinger som professor II innen senterets kjerneoppgaver. HELPED har i dag én prof II innen TPS, én prof. II innen praksisveiledning og én prof.ii som driver følgeforskning på innføring av ny studieplan på medisin. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side58

60 Organisering, styring, ledelse og kjernebemanning I prosjektfasen ( ) har HelPed vært organisert i Fakultetsadministrasjonen under seksjon for utdanningstjenester. Plasseringen er utfordrende da aktivitetene i HelPed bærer mer preg av vitenskapelig virksomhet enn administrative støttefunksjoner. For å tydeliggjøre HelPeds rolle i organisasjonen som en vitenskapelig støtteenhet for alle fagmiljø foreslås det at HelPed legges som et senter under dekanen. Enheten skal ledes av en vitenskapelig ansatt, som rapporterer direkte til dekan. HelPeds leder skal være en del av fakultetets ledergruppe med en kjernebemanning som sikrer en forutsigbar ivaretakelse av strategiske kjerneområder. I kjernebemanningen må det inngå en administrativ ressurs. Størrelsen på ressursen må evalueres fortløpende i tråd med aktiviteten i HelPed. Som konsekvens av opprettelsen av en ny enhet på fakultetet vil HelPed blir også egen budsjettenhet (får egen stedkode). Det må søkes universitetsdirektøren om oppretting av en ny enhet ved fakultetet, og HelPed vil blir videreført som del av studieseksjonen fram til dette er avklart.. Tabell m/ kjernebemanning Stillinger & 2020 Leder Praksisveielederopplæring Praksisveilederopplæring(Ny) 100(9 mnd) Prof II Praksisveilederopplæring eksternfinansiert frem til Administrasjon TPS leder Prof II TPS Prof II følgeforskning IKT stilling lektor (Ny) 100 (6 mnd) Førstestilling utdanningsforskning Budsjett og finansiering 2015 I 2015 har HELPED hatt et samlet budsjett innen bevilgningsøkonomien på 3.7 millioner eksklusive 90% førstestilling innen utdanningsforskning og 20% prof II innen praksisveilederoplæring. Man har også fått finansiert den første hele stillingen innen parksisveilederopplæring over midler fra Felles utdanningsutvalg UNN/Helsefak (FUU) i årene 2014, 2015 og FUU har ikke tatt stilling til evt videreføring av denne finansieringen. Det vises til budsjett 2016 om finansiering av HelPed. Budsjett og finansiering Bemanning av kjerneaktivitet Lønn(2016 kr) Drift Totalt HELPED , HELPED , HELPED , HELPED , HELPED , Sammendrag: HelPed som en helsefaglig pedagogisk enhet vil kunne styrkes ved at de fire kjerneoppgavene Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS), Praksisveiledning for praksislæring, Pedagogisk bruk av IKT for fleksibel læring og Forskning og fagutvikling innen utdanning plasseres i samme miljø. Kjerneoppgavene må gjøres til gjenstand for evaluering to ganger før utløp av Handlingsplanen for Helsefak særlig med tanke på omfang av driftsoppgaver. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side59

61 Selv om eksisterende og nye stillinger har en hovedargumentasjon til grunn, vil ansatte i HELPED vil jobbe innen med senterets kjerneoppgaver samlet sett. For øvrig vises det til fremtidig fakultetsstyresak (mars 2016) hvor man vil legge frem detaljert mandat og handlingsplan for HELPED. En arbeidsgruppe som skal ledes av prodekan utdanning, vil utarbeide utkast til detaljert handlingsplanen og mandat og sende dette på høring til instituttene i januar/februar 2016, før saken legges frem for fakultetsstyret for beslutning Arnfinn Sundsfjord Dekan Kjetil Kvalsvik Fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side60

62 Tromsø 23.november 2015 Permanent videreføring av HelPed- beskrivelse av arbeidsprosess HelPed ble i fakultetsstyret 23.september vedtatt videreført. I tillegg inneholdt vedtaket følgende moment: Finansiering av enhetens kjernestab og kjerneoppgaver legges frem for fakultetsstyret i desember I første styremøte i 2016 (3.mars) redegjøres det for HelPeds organisering og mandat i henhold til skisserte anbefalinger i evalueringsrapporten «En svale gjør ingen sommer». I dette møtet skal en handlingsplan for videre arbeid med å styrke utdanningskvaliteten legges frem. Prodekanmøte ser at definisjon av kjernestab og budsjett vil berøre fremtidig organisering av HelPed, organisering vil derfor tematiseres i styresaken 2.desember. Mandat og handlingsplan vil behandles i FS-møte 3.mars. Involverte aktører i prosessen: Prosessen skal ha en tydelig forankring hos instituttledelsen. Prodekanmøte lager utkast til beskrivelse av organisering, kjerneoppgaver, kjernestab og budsjett (Elin, Anita, Mari og Nanna skriver). En arbeidsgruppe bestående av Mari, Nanna, Britt-Vigdis og Anita vil utarbeide mandat og handlingsplan i nær samhandling med: Prodekanmøte TPS-gruppen (representasjon fra alle studieprogram) involveres for TPS-område Styringsgruppe HelPed (representasjon fra instituttledelse, UNN, TK og distriktskommune, studenter, Result), vil ha mandat som referansegruppe i prosessen HelPeds ansatte (Hovdenak, Dahlgren, Tvedten, Skommesvik) Ledermøte Dekanat Høringsuttalelser fra alle enheter (Institutt, Result, og UTA?) Trinn 1 (FS-sak 1.desember 2015) Definisjon av kjerneoppgaver og kjernestab og organisering Budsjett basert på kjernestab Tidsplan for arbeide med mandat og handlingsplan Arbeidsprosess: 9.november (til dekanmøte, dialogmøte utdanningsseksjonen) o Forslag til budsjett (kjernestab) og kjerneoppgaver - fra prodekanmøte utdanning o Forslag til grovskisse organisering av HelPed o Forslag til tidsplan for arbeide med Handlingsplan 19.nov (til ledermøte) o Utkast til FS-sak: kjerneoppgaver, kjernestab, budsjett og organisering 23.november - Innlevering FS 2.desember - Behandling i FS Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side61

63 Trinn 2 (FS-sak 3.mars 2016) Mandat Handlingsplan Tentativ tidsplan for prosess: November 2015 Så tidlig i nov som mulig - Oppstartsmøte arbeidsgruppen 12.nov møte i TPS-gruppen, innspill til TPS-området 24.november drøfting i prodekanmøte Desember møter arbeidsgruppe Styringsgruppemøte 15.des- drøfting prodekanmøte Dekanmøte: Utkast mandat, handlingsplan Januar møter arbeidsgruppe 12.januar- drøfting prodekanmøte 15.januar - Mandat og handlingsplan på høring til alle enheter Februar februar svarfrist høring Møte arbeidsgruppe 8.februar- dekanmøte? 9.februar drøfting prodekanmøte 11.februar ledermøte? Styringsgruppemøte 23.feb- innlevering FS-sak Mars mars- Behandling i FS Anita Iversen Leder, HelPed UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side62

64 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/4677/KKV010 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /15 Kartleggingav forskningsgrupper ved Helsefak 2015 og videre oppfølging Innstilling til vedtak: 1. Fakultetet revitaliserer rammeverket for forskningsgruppene og mal for medarbeidersamtale fra Alle FG utarbeider en utviklingsplan (strategi) innen 1. juli 2016 som beskriver gruppens forskningsambisjoner. Utviklingsplanen (mal) skal beskrive FGs planer med operative utviklingsmål som blant annet lar seg evaluere ihht. indikatorene i fakultetets handlingsplan (inkludert eksterne forskningssøknader, publikasjoner, master- og phdgrader). 3. Utviklingsplanen med kort årlig rapportering på måloppnåelse danner utgangspunkt for årlige dialogmøter mellom instituttleder og FG-ledere. 4. Fakultetet følger opp rapporten med en hensiktsmessig implementering av andre tiltak og organisatoriske grep for å styrke forskningsledelse på alle nivå, karriereplanlegging og forskningsstøtte. Fakultetsstyret holdes orientert om arbeidet. Begrunnelse: Helsefak har i strategiplanen Helsefak 2020 som mål å levere høy kvalitet i forskningen. Handlingsplanen for oppfølging av strategien søker å konkretisere og operasjonalisere strategien gjennom gjennomgående tiltak, styringssignaler og indikatorer. For forskningsfeltet framgår følgende: Tematiske satsinger - Fakultetet skal være koordinator for UiTs tematiske satsing innen «Helse, velferd og livskvalitet». Befolkningsundersøkelser skal fremmes som et nav for denne satsingen. - Fakultetet skal benytte sitt strategiske handlingsrom for satsinger på helsevitenskapelig grunnforskning og translasjonsforskning med utgangspunkt i befolkningsundersøkelser, biobanker og helseregistre. o Styringssignal: instituttene skal utnytte befolkningsundersøkelser som forskningsressurs/datakilde. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side63

65 Ekstern finansiering - Fakultetet skal sikre handlingsrom til å prioritere forskningsmiljøer med evne og vilje til å kunne oppnå ekstern finansiering på etablerte konkurransearenaer. EU, SFF, SFI, SFU, FriPro og KG Jebsen senter prioriteres. Midler til infrastruktur og rekrutteringsstillinger skal prioriteres mot dette. o Styringssignal: Instituttene skal aktivt arbeide med å identifisere og promotere særlig konkurransedyktige fokuserte forskningsgrupper samt tverrfaglige samarbeidskonstellasjoner på tvers av institutt-, fakultets- og institusjonsgrenser. o Styringssignal: Instituttene skal benytte forskningstermin og andre egnede virkemidler til å bygge opp under satsinger på etablerte konkurransearenaer. Infrastruktur og støttefunksjoner - Fakultetet skal videreføre arbeidet med organisering av kjernefasiliteter og etablere langsiktig finansiering. o Styringssignal: Instituttene skal sørge for at sine respektive kjernefasiliteter har en robust faglig ledelse, ivaretar brukerrådsfunksjonen og implementerer TDI. - Fakultetet skal videreutvikle forskningsadministrative støttefunksjoner som bygger opp under søknader og gjennomføring av prosjekter på etablerte konkurransearenaer særlig EU. o Styringssignal: Instituttene skal sørge for en positiv utvikling av de administrative fagfora og samhandlingen på tvers og mellom nivåene i organisasjonen. Fakultetsstyret har vedtatt indikatorer knyttet til ekstern finansiering fra NFR, EU og andre konkurranseorienterte finansieringskilder, og for publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk. Indikatorene har komparative data med andre sammenlignbare fagmiljø så langt det lar seg gjøre. Det er en erkjennelse for fakultetet at det eksisterer et gap både knyttet til ekstern finansiering og publisering ift. andre sammenlignbare fakultet og fagmiljø, selv om fakultetet også har miljø som hevder seg godt både nasjonalt og internasjonalt. Bakgrunn for kartleggingen Samling av forskningsaktiviteter i forskningsgrupper (FG) anses som en nøkkelfaktor for å heve forskningskvalitet. Fakultetet vedtok derfor i 2009 å organisere forskningsaktiviteten i robuste, dynamiske og tematiske (FG som et strategisk tiltak i oppfølging av anbefalinger i gjentatte eksterne evalueringer av norsk helseforskning (NFR 2003, 2011). Rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledelse ble vedtatt av fakultet i april 2010 (09/3474-3) og skulle evalueres. Våren 2015 startet fakultetet derfor en kartlegging og evaluering av fakultetets forskningsruppesatsing for å fremskaffe en situasjonsbeskrivelse som et godt grunnlag for videre tiltak for å realisere de målsetningene som er fastsatt i strategi og handlingsplan. Kartleggingen har ikke tatt sikte på å gjenta Forskningsrådets fagevaluering fra 2011 ved å utdele faglige karakterer til de ulike FG. Hovedmålet med evalueringen har vært å avdekke hvor vidt Helsefaks satsning på FG har medført styrket faglig ledelse, utvikling av felles strategiske mål, mer faglig samarbeid og bedre ivaretakelse av den enkelte forsker. I undersøkelsen har FG fylt ut et spørreskjema samt medlemmene i de ulike stillingskategoriene har deltatt i fokusgruppeintervjuer. Vurderinger og funn Kartleggingen viser at det er stor variasjon i størrelse, organisering, innretning og utviklingsnivå i FG på Helsefak. Et gjennomgående trekk er behovet for å tydeliggjøre ansvar for forskningsledelsen på flere nivå i organisasjonen. Strategisk ledelse med operative mål, nettverksarbeid og faste møtearenaer er nødvendig for å få flere fungerende forskningsgrupper, heve forskningskvalitet og økt ekstern forskningsfinansiering. Individuell UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side64

66 karriereplanlegging for yngre vitenskapelig tilsatte etterlyses. Mange grupper er små og sårbare og trenger mer sammenhengende tid til forskning for å konsolidere aktiviteten. Bedre forskningsadministrativ kapasitet og kompetanse etterlyses som et viktig virkemiddel for å øke søknadsaktivitet om ekstern forskningsfinansiering. Resultatene er oppsummert i fire hovedfunn i rapporten, der noen FG har det meste, eller alt, på plass, mens mange FG har betydelige utfordringer knyttet til alle disse hovedfunnene. 1. Strategisk ledelse og nettverksarbeid FG-medlemmer etterspør i fokusintervjuene en tydeligere strategisk ledelse, mens FG-ledere på sin side ofte etterlyser et klarere mandat og mer tid til ledelse. 2. Felles mål, felles møter og samarbeid En vesentlig del av FG mangler felles mål, samarbeid om felles prosjekter og felles møtearenaer for utvikling av både det faglige og sosiale miljøet. 3. Alle medlemmene trenger en plan for karriereutvikling Mangelfull lederoppfølging til karriereutvikling påpekes, særlig for midlertidig tilsatte, men også for nytilsatte i førsteamanuensisstillinger. Publiseringstradisjonen innen medisin blir av flere framhevet som et hinder for å utvikle selvstendige karriereløp for yngre forskere. 4. Ønsker mer avlastning og mer robust sammensetning av FG Kompetansehull og manglende forskerkapasitet, som eksempelvis for få postdoktorstillinger, trekkes fram som viktige begrensninger for forskningen. Rekrutteringssituasjonen oppleves som utfordrende i flere grupper. Omfattende oppgaver innen undervisning og klinikk fremheves som en viktig begrensning, i tillegg til manglende administrativ støtte. Kartleggingen viser at mye av det formelle rundt forskningsgruppene er på plass, men at fakultets rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledere er ikke er godt nok implementert. Dette kommer tydelig fram fra instituttlederne, som ikke har fremmet forslag til endringer av eksisterende rammer i løpet av prosessen. Arnfinn Sundsfjord dekan Kjetil Kvalsvik fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg: 1 Rapport - Kartlegging av forskningsgruppene ved Helsefak 2 Rammeverk for forskningsgrupper UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side65

67 Rapport Kartlegging av forskningsgrupper ved Helsefak 2015 Det helsevitenskapelige fakultet Sameline Grimsgaard / prodekan forskning Marita Pedersen / forskningsrådgiver Gunhild Guttvik / personalrådgiver Godkjent av fakultetsstyret 2. desember 2015 Side66

68 Innhold I. Sammendrag 3 1. Målsetting: Mer fokus og bedre kvalitet i forskningen 5 2. Metode: Spørreskjema og intervjuer Kartleggingsskjema: Forskningsgruppenes egenrapport Fokusgruppeintervju: Kartlegging av hemmere og fremmere Supplerende data Ekstern finansiering Vitenskapelig publisering ved Helsefak 6 3. Teori 7 4. Resultater Funn fra kartleggingsskjema Antall forskningsgrupper ved Helsefak og sammensetning av FG Selvrapportert utviklingsnivå på Helsefaks forskningsgrupper Hovedfunn fra kartleggingen presentert i fargekart Funn fra fokusgruppeintervju Faste og midlertidige ansatte Forskningsgruppeledere Prioritering av utvalgte grupper Funn fra supplerende data Ekstern forskningsfinansiering Vitenskapelig publisering ved Helsefak Diskusjon Oppsummering og forslag til tiltak, inkl. tabell med oversikt over tiltak og ansvar Vedlegg Inntekter i bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) ved Helsefak 2011 til Vitenskapelig publisering ved Det helsevitenskapelige fakultet. Publiseringstall fra Cristin og Nifu-evalueringen av Helsefaks strategi 7.3 Vedlegg 3 - Rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledere. Notat 2010 (09/3474-3) 7.4 Rammer og struktur for medarbeidersamtaler, Det helsevitenskapelige fakultet (09/3474-4) 7.5 Prosessnotat: Kartlegging og utvikling av forskningsgruppene på Helsefak 7.6 Kartleggingskjema: Forskningsgruppene ved Helsefak 2015 I. Sammendrag 2 Side67

69 Bakgrunn Helsefak har i strategiplanen Helsefak 2020 som mål å levere høy kvalitet i forskningen. Fakultetsstyret har vedtatt at handlingsplanen for kommende år skal ha målbare indikatorer for forskning: 1) Ekstern finansiering fra konkurransearenaer som EU, Forskningsrådet og andre nasjonale og internasjonale arenaer, og 2) Publikasjonspoeng per førstestilling. Samling av forskningsaktiviteter i forskningsgrupper (FG) anses som en nøkkelfaktor for å heve forskningskvalitet. Fakultetet vedtok derfor i 2009 å organisere forskningsaktiviteten i robuste, dynamiske og tematiske (FG som et strategisk tiltak i oppfølging av anbefalinger i gjentatte eksterne evalueringer av norsk helseforskning (NFR 2003, 2011). Rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledelse ble vedtatt av fakultet i april 2010 (09/3474-3) og skulle evalueres. Våren 2015 startet fakultetet derfor en kartlegging og evaluering av fakultetets forskningsruppesatsing for å fremskaffe en situasjonsbeskrivelse som et godt grunnlag for videre tiltak. Metode I samarbeid med instituttlederne utviklet prodekan forskning et spørreskjema/kartleggingsskjema som instituttlederne distribuerte til instituttets FG. Det ble gjennomført fokusgruppeintervju med henholdsvis forskningsgruppeledere, faste og midlertidig vitenskapelig ansatte for 1) å få belyst tiltak for samarbeid, søknadsaktivitet, forskningsledelse og karriereløp og 2) å få synspunkter på særbehandling av utvalgte FG. Seksjon for forskningstjenester utarbeidet en oversikt over publiseringsaktiviteten, og økonomiseksjonen utarbeidet oversikt over ekstern forskningsfinansiering på instituttnivå. Resultat I alt 57 av fakultetets 60 FG leverte utfylte spørreskjema og 54 FG ble invitert til fokusgruppeintervju. Det var stor variasjon i antall grupper pr institutt (2-18 FG) og selvrapportert gruppestørrelse (5-28 medlemmer). Forholdet til vertsinstitutt var lite avklart mht fordeling av ansvar og oppgaver, og 34 av 57 FG (60 %) rapporterte at de ikke hadde strateginotat som var oppdatert siste 3 år. Totalt sett har fakultetet et relativt stort antall nyetablerte og «unge» FG (n=24), vel halvparten plasserte seg selv i kategorien konsolidert og/eller toppforskningsmiljø (n=33), herav 8 FG som egenrapporterte toppforskningsmiljø. I fokusgruppeintervjuene ble betydningen av faste møtepunkter, samarbeidsarenaer og felles prosjekter trukket frem som viktige for FG. Bedre karriereplanlegging og karriereløp ble etterlyst av mange. Mange erfarte problemer å prioritere forskning i forhold til klinikk og undervisningsoppgaver. Strategisk ledelse og bedre organisering ble etterlyst. Det var gjennomgående aksept for å prioritere enkelte sterke FG fremfor andre i henhold til gitte kriterier. Fakultets rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledere er ikke fulgt opp. Det fremkom ingen forslag til større endringer av eksisterende rammer. Oppsummering Kartleggingen viser at det er stor variasjon i størrelse, organisering, innretning og utviklingsnivå i FG på Helsefak. Et gjennomgående trekk er behovet for å tydeliggjøre ansvar for forskningsledelsen på flere nivå i organisasjonen. Strategisk ledelse med operative mål, nettverksarbeid og faste møtearenaer er nødvendig for å få flere fungerende forskningsgrupper, heve forskningskvalitet og økt ekstern forskningsfinansiering. Utvikling av karriereløp for særlig talentfulle forskere og og annen karriereplanlegging etterlyses. Mange grupper er små og sårbare og trenger mer sammenhengende tid til forskning for å konsolidere aktiviteten. Bedre forskningsadministrativ kapasitet og kompetanse etterlyses som et viktig virkemiddel for å øke søknadsaktivitet om ekstern forskningsfinansiering. Forslag til vedtak i fakultetsstyret 3 Side68

70 1. Fakultetet revitaliserer rammeverket for forskningsgruppene og mal for medarbeidersamtale fra Alle FG utarbeider en utviklingsplan (strategi) innen 1. juli 2016 som beskriver gruppens forskningsambisjoner. Utviklingsplanen (mal) skal beskrive FGs planer med operative utviklingsmål som blant annet lar seg evaluere ihht. indikatorene i fakultetets handlingsplan (inkludert eksterne forskningssøknader, publikasjoner, master- og phd-grader). 3. Utviklingsplanen med kort årlig rapportering på måloppnåelse danner utgangspunkt for årlige dialogmøter mellom instituttleder og FG-ledere. 4. Fakultetet følger opp rapporten med en hensiktsmessig implementering av andre tiltak og organisatoriske grep for å styrke forskningsledelse på alle nivå, karriereplanlegging og forskningsstøtte. Fakultetsstyret holdes orientert om arbeidet. 4 Side69

71 1. Målsetting: Mer fokus og bedre kvalitet i forskningen Helsefak har i strategiplanen Helsefak 2020 som mål å levere høy kvalitet i forskningen. Fakultetsstyret har vedtatt at handlingsplanen for kommende år skal ha målbare indikatorer for forskning som er 1) Ekstern finansiering fra konkurransearenaer som EU, Forskningsrådet og andre nasjonale og internasjonale arenaer (Kreftforeningen, NIH etc.), og 2) Publikasjonspoeng per førstestilling. Robuste, dynamiske og tematiske forskningsgrupper (FG) anses som en nøkkelfaktor for å lykkes (FS Helsefak 03-10). I Forskningsrådets fagevaluering av medisin, biologi og helseforskning (FS Helsefak 08-12) fra 2011 ble 33 av Helsefaks FG evaluert. Bare 55 % av FG ene ved fakultetet fikk karakteren «good» eller bedre, kun én gruppe fikk karakter «excellent» og hele 43 % av FG ene fikk karakteren «fair/good» eller dårligere. Forskningsrådets evaluering dannet grunnlag for en del diskusjon og bevegelse både innad i -, og mellom forskningsgruppene. Våren 2015 startet fakultetet en kartlegging av FG for å fremskaffe et godt grunnlag for strategisk arbeid og målrettede tiltak for å styrke forskningsgruppene og øke ekstern forskningsfinansiering. En preliminær rapport ble lagt frem for fakultetsstyret i september 2015 og ble deretter sendt på høring til institutter og forskningsgrupper. Høringssvarene er innarbeidet i den endelige rapporten, som legges frem for Fakultetsstyret for vedtak i desember Arbeidet med kartlegging, forslag til tiltak og høringsrunde har vært organisert som en bred prosess på fakultetet og i tett samarbeid og med instituttlederne. Kartleggingsprosessen har i seg selv vært viktig for å etablere en felles forståelse av situasjonen og hva som er utgangspunktet for videre arbeid og oppfølging av FG på Helsefak. Resultatene vil få konsekvenser for oppfølging og prioritering av ressurser på fakultet og institutt. 2. Metode: Spørreskjema, intervju og supplerende data Helsefak har ingen oppdatert og kvalitetssikret oversikt over antall FG på fakultetsnivå ettersom det ikke er et system for formell registrering av FG. I samarbeid med instituttlederne utviklet prodekan forskning derfor et spørreskjema/kartleggingsskjema som instituttlederne distribuerte til instituttets FG. Utfylte skjema ble returnert til Seksjon for forskningstjenester. Videre ble det gjennomført 6 fokusgruppeintervju med henholdsvis forskningsgruppeledere, faste og midlertidig vitenskapelig ansatte. Seksjon for forskningstjenester utarbeidet en oversikt over publiseringsaktiviteten på instituttene i tidsrommet Tilsvarende utarbeidet økonomiseksjonen oversikt over ekstern forskningsfinansiering på instituttnivå i tidsrommet Kartleggingsskjema: Forskningsgruppenes egenrapport Formålet med kartleggingsskjemaet var å få en oppdatert egenrapport om organisering og aktivitet i FG, og skjema ble utarbeidet av prodekan forskning og forskningsseksjonen i samarbeid med instituttlederne. Kartleggingen tok utgangspunkt i beskrivelsen av FGs størrelse, sammensetning, organisatorisk forankring og fordeling av ansvar og oppgaver for FG som ble vedtatt av Fakultetsstyret i 2010 (se vedlegg 3). Spørsmålene omfattet forhold til vertsinstituttet, fordeling av oppgaver mellom instituttleder og forskningsgruppeleder, grad av strategisk fokus og organisering av arbeidet. Avslutningsvis ble gruppene bedt om å beskrive eget utviklingsnivå (nyetablert, passert konsolideringsfasen, toppforskningsmiljø). Etter mønster for kartlegging av nasjonale tjenester ble svarkategoriene utformet til «ja, nei, vet ikke». Svaralternativene hadde fargekoder: Ja= grønt; Nei=rødt; Vet ikke=gult, og danner til sammen et fargekart som bidrar til et større bilde (se pkt ). Kartleggingsskjema hadde også kommentarfelt. Ikke alle svarene fra kartleggingsskjemaet er behandlet i rapporten, men vil være et godt utgangspunkt for dialog i videre oppfølgingsarbeid av FG. 5 Side70

72 2.2 Fokusgruppeintervju: Kartlegging av hemmere og fremmere Formålet med fokusgruppeintervjuene var 1) å få belyst tiltak for samarbeid, søknadsaktivitet, forskningsledelse og karriereløp og 2) å få synspunkter på særbehandling av utvalgte FG. Det ble gjennomført 6 fokusgruppeintervjuer i perioden 20. mai til 5. juni. Fokusgruppene var satt sammen av forskningsgruppemedlemmer fra ulike FG, og de 54 FG som svarte på kartleggingsskjemaet fikk tilbud om å delta i en gruppe. Egenrapportert utviklingsnivå dannet utgangspunkt for sammensetning av gruppene, hvor passert konsolidering ble mikset oppover og nedover til de to andre utviklingsområdene. Det ble antatt at grupper som lå rimelig nær hverandre i utviklingsnivå kunne ha diskusjoner som deltakerne opplevde relevante. Gruppene ble satt sammen av henholdsvis forskningsgruppeledere, midlertidig og faste ansatte fordi de kan ha ulike oppgaver og utfordringer i FG. Denne måten å gruppere på ble valgt fordi prosessen i seg selv hadde som mål å få forskere på tvers av FG og utviklingsnivå til å møtes og dele erfaringer. Det var generelt godt oppmøte til intervjuene, 41 personer totalt og med et snittoppmøte på 6,8 av 9 inviterte (75 % oppmøte). Intervjuene ble ledet av prodekan forskning, Sameline Grimsgaard, og med forskningsrådgiver Marita Pedersen og personalrådgiver Gunnhild Gutvik som referenter. Det var utarbeidet en intervjumal og intervjuene ble gjennomført semistrukturert, det ble altså gitt rom for å ta opp andre temaer som dukket opp. 2.3 Supplerende data Ekstern finansiering Tallene for eksternfinansiering viser inntekter i bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (heretter BOA) ved Helsefak for perioden Tallene er regnskapstall hentet fra Agresso og tall med negativt fortegn angir inntekter. Valget av spesifiserte finansieringskilder er gjort på bakgrunn av historisk størrelse og strategisk viktighet. Tallene er nominelle. Alle tall er i tusen kroner. Analysen er gjort per institutt. Et utdrag presenteres i rapporten, fullstendig analyse finnes i vedlegg Vitenskapelig publisering ved Helsefak Tallene for publisering vises på instituttnivå og er hentet fra Cristin-databasen (Current research information system in Norway), hvor alle vitenskapelige publikasjoner fra institusjoner innenfor helsesektoren, instituttsektoren og universitet- og høgskolesektoren registreres, og fra NIFU-evaluering av Helsefaks strategi (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) ephorte 2014/1032-1). Det var ønskelig å ha med publiseringstall fordelt på forskningsgruppene, men dette lot seg ikke gjøre innenfor tidsrammen grunnet usikre data. Årsaken til at data på forskningsgruppenivå ikke er gode nok skyldes delvis feilregistreringer i Cristin, men også feil bruk av stedskoder, og at tidligere studenter og gjesteforskere som krediterer Helsefak i sine publikasjoner ikke er knyttet til FG. Et utdrag presenteres i rapporten, fullstendig analyse finnes i vedlegg Teori Datamaterialet er diskutert i lys av Big five-teorien, en modell som beskriver elementer i velfungerende team (Salas, Sims & Bruke, ), og som har relevans for målet om å styrke og videreutvikle FG på 1 Salas, E., Sims, D.A. & Burke C.S. (2005) Is there a Big Five in Teamwork? Small Group Research, 36 (5), Side71

73 Helsefak. Modellen fokuserer på hvordan teamet jobber sammen, og ikke på konkret måloppnåelse i form av indikatorer. Måloppnåelse kan i mange tilfeller ligge utenfor gruppens kontroll, slik at teamet/gruppen ikke nødvendigvis når målet selv om det har vært godt samarbeid. F.eks. kan svært lav innvilgelsesrate i et forskningsprogram (f. eks. i FRIPRO) gjøre at en forskningsgruppe ikke oppnår finansiering selv om samarbeidet har vært godt og søknaden fikk god evaluering. Imidlertid er godt samarbeid ofte en forutsetning for god måloppnåelse. I Big five-teorien er det tre forhold som må ligge til grunn for at et team skal fungere; A. Felles forståelse av hva oppgaven er oghvordanden skal utføres, B. Tydelig kommunikasjon mellom medlemmene og medlemmer/ledelse, og C. Tillit mellom medlemmer og medlemmer/ledelsen. Det er i hovedsak 5 faktorer som bidrar til velfungerende team: 1. Lederskap Koordinere og utvikle teamets medlemmer og skape en positiv atmosfære. 2. Innsyn i hverandres oppgaver og tilbakemelding Det er en delt forståelse av oppgaven og det er tillatt å gi tilbakemelding til hverandre for å hindre at feil gjøres og for å forbedre oppgaveløsningen. 3. Avlastningsatferd Alle kjenner alle oppgavene, har innsikt i hverandres arbeidsbelastning og kan avlaste hverandre om nødvendig 4. Tilpasning til eksterne miljø Evne til fleksibilitet for å kunne løse teamets mål når forutsetningene endrer seg. 5. Teamorientering Det samarbeides om oppgaveløsning, strategiarbeid og målsetning. Informasjon deles og alles mening høres. Det handler om å sette gode mål for teamets beste fremfor å fremheve individer. Figur 1: Grafisk framstillelse av Big five teorien for teamfungering, med tre underliggende forhold og fem teamfunksjoner. 4. Resultater 4.1 Funn fra kartleggingsskjema Antall forskningsgrupper ved Helsefak og sammensetning av FG Det ble initialt innrapportert 55 FG fra instituttene, hvorav 54 hadde svart på kartleggingsskjemaet. Ved mottak av svarskjemaene ble det ikke oppdaget manglende svar fra 3 FG, og til fokusgruppeintervjuene ble kun ledere og medarbeidere i de 54 initialt registrerte FG invitert. Svarene i kartleggingsskjemaene til de tre øvrige gruppene ble senere innhentet og er inkludert i den oppdaterte rapporten. I utarbeidelsen av oversikt over ekstern forskningsfinansiering ble det funnet 61 grupper i regnskapssystemet Agresso. Manuell 7 Antall FG IPS IFA IKO RKBU IHO ISM IKM IMB Institutt Figur 2: Antall forskningsgrupper pr insitutt ved Helsefak 2015 (n=58) Side72

74 kvalitetssikring av listen fra Agresso viser at Helsefak pr har 60 FG. To nyetablerte FG tilknyttet NCMM (Norwegian Center for Molecular Medicine) er holdt utenfor hele analysen. Oppsummert omfatter den kvantitative og kvalitative analysen hhv. 57 og 54 av 60 FG på Helsefak pr oktober Det er stor variasjon i antall grupper per institutt. F.eks. er det nesten like mange grupper ved IPS (7), ISM (6) og IMB (8), selv om IPS er noe mindre i antall årsverk sammenlignet med de to andre instituttene. IKM skiller seg også ut med mange FG (18), noe som reflekterer at IKM ivaretar et stort antall kliniske fagdisipliner med tilhørende forskningsaktivitet. Se figur 2. Det er også stor variasjon i hvor mange medlemmer FG rapporterer, se tabell 1. Av 15 mulige stillingskategorier oppgitt i kartleggingsskjemaet fast vitenskapelig, bistilling, midlertidig ansatt, stipendiat og teknisk ansatt, enten ansatt internt, eksternt eller ved et annet institutt var det flest personer med tilhørighet i seks stillingstyper, se tabell. Av disse er det minst variasjon i antall midlertidig ansatte (mean 1,0, SD 1,4) og teknisk ansatte (mean 1,0, SD 1,1) og størst variasjon i antall faste vitenskapelige ansatte (mean 4,5, SD 4,1) og antall stipendiater (mean 3,5, SD 2,6). Tabell 1: Gjennomsnittlig antall gruppemedlemmer i de hyppigst forekommende stillingstypene i FG ved Helsefak Stillingstype Gjennomsnitt SD Min/max Sum Intern fast vitenskapelig 4,5 4,1 0/ Intern bistilling 2,1 2,3 0/9 122 Intern midlertidig ansatt 1,0 1,4 0/7 55 Intern stipendiat 3,5 2,6 0/ Intern teknisk ansatt 1,0 1,1 0/4 57 Ekstern stipendiat 1,2 2,0 0/7 69 Gruppene varierer i størrelse og sammensetning av stillingstyper. F.eks. har 50 % av gruppene mellom 2 og 5 faste vitenskapelig ansatte, mens det også finnes grupper som har 0, 10 og 21 faste vitenskapelige ansatte. Det er særlig ved IKM at det er få fast vitenskapelige ansatte i gruppen, 12 av 16 grupper med færre enn 3 faste vitenskapelige tilhører IKM, og fire av gruppene har ikke faste vitenskapelige stillinger. I disse gruppene er det flere med universitetstilknytning i form av noe høyere bruk av bistillinger (gjennomsnitt i de tolv gruppene er 4,75 ansatte i bistilling) og i noe omfang i form av midlertidige stillinger. Antall ansatte i FG fordelt etter instituttilhørighet viser at noen institutt har nokså lik gruppestørrelse, mens på andre institutt er det stor variasjon i gruppestørrelsen. IFA har liten variasjon i sine grupper med gjennomsnittlig 11,6 medlemmer (SD 1,5). ISM har størst variasjon i størrelse med gjennomsnittlig 17,2 ansatte pr gruppe og SD på 7,5 ansatte. De minste gruppene består av 5 personer og de største av 28 personer. Det er for upresis rapportering til å gjøre en tilsvarende analyse av antall årsverk i FG. Antall IFA IFA IFA IHO IHO IHO IKM IKM IKM IKM IKM IKM IKM IKM IKO IKO IMB FG sortert etter institutt Figur 3: Antall ansatte pr FG og institutt (FG n=57) IMB IMB IMB IMB IPS IPS IPS IPS ISM ISM ISM RKBU Selvrapportert utviklingsnivå på Helsefaks forskningsgrupper 8 Side73

75 Totalt sett har fakultetet et relativt stort antall nyetablerte og «unge» FG (n=19+5) mens vel halvparten plasserer seg selv i kategorien konsolidert og/eller toppforskningsmiljø (n=33) og 8 grupper (14 %) er egenrapporterte toppforskningsmiljø. Kategoriene var ikke gjensidig ekskluderende. Egenrapporteringen viser at flere av de yngre instituttene ved Helsefak har FG som definerer seg som nyetablerte grupper. De som definerer seg til å være i toppforskningskategorien finnes i de mest etablerte instituttene, hhv. ISM, IMB og IKM. Toppforskningsmiljø Konsolidert/toppforskning Passert konsolideringsfasen Ny/passert konsolidering Nyetablert Antall Figur 4: Selvrapportert utviklingsnivå i FG Helsefak sett under ett (n=57) Antall IPS IFA IKO RKBU IHO ISM IKM IMB Institutt Nyetablert Passert konsolideringsfasen Toppforskningsmiljø Ny/passert konsolidering Konsolidert/toppforskning Figur 5: Helsefaks forskningsgrupper 2015 (n=57) - Selvrapportert utviklingsnivå i FG kategorisert etter instituttilhørighet 9 Side74

76 4.1.3 Hovedfunn fra kartleggingen presentert i fargekart Oppsummert viser kartleggingsskjema at FG er gjennomgående flerfaglig sammensatt. Forholdet til vertsinstituttet fremstår ikke avklart med hensyn til fordeling av ansvar og oppgaver som f. eks medarbeidersamtaler. Mange FG mangler en strategi eller plan for videre forskning og utvikling. I alt 34 av 57 FG (60 %) rapporterer at de ikke har strateginotat som er oppdatert siste 3 år, og 17 av disse (30 %) har ikke strateginotat. Det er liten tradisjon for intern evaluering, men gruppene rapporterer at de følger opp prosjekter. FG på IPS, IKM og IMB rapporterer at de søker og får forskningsmidler fra Helse Nord, mens IPS og IKM har begrenset nasjonal søknadsaktivitet. De fleste rapporterer at de har etablert både nasjonale og internasjonale nettverk, se fargekart på neste side. Kartleggingsskjema fra FG kan brukes videre i oppfølgingsarbeid og dialog mellom institutt og FG. 10 Side75

77 Figur 6: Hovedfunn i kartleggingen av Helsefaks forskningsgrupper 2015 (n=57) 11 Side76

78 4.2 Funn fra fokusgruppeintervju Faste og midlertidig ansatte Faste møtepunkter fremmer samhold og faglig retning. Både faste og midlertidig ansatte kom umiddelbart inn på strukturelle forhold når vi i intervjuene spurte om hva som fremmet eller hemmet gruppens utvikling. Flere fortalte om faste møtestrukturer, enten ukentlig eller månedlig. «Vi har både ukentlige møter og semestermøter der vi diskuterer hvor vi er og hvor vi skal». Disse møtene beskrev de som samlende for gruppen, som motivasjon for å jobbe godt mellom møtene, som viktige korrektiv for hvor de var på vei og som en strategi for å sette retning for gruppen.. Faste møtetidspunkt, faste agendaer, mulighet til å fordele arbeidsoppgaver og å gi tilbakemelding på hverandres arbeid oppleves som viktig for gruppens funksjon «En gang i måneden har vi seminar der vi presenterer prosjektene våre. Da får vi tidlig identifisert problemer». De som ikke har faste møtepunkter, opplever dette som en hemmer for gruppens sosiale og faglige utvikling. Mangel på møtearenaer forklares blant annet med spredt lokalisering av gruppens medlemmer, dårlig økonomi som står i veien for samlinger, manglende lederskap og uhensiktsmessig sammensetning av gruppen. Felles prosjekter nødvendig for å skape samarbeidsarenaer. Det er en oppfatning blant intervjudeltagerne av at en velfungerende gruppe trenger å samle seg rundt noen prosjekter. De som ikke har felles prosjekter, forsøker å bidra inn på hverandres prosjekt på ulike måter, mens de jobber for å få til noe sammen. Dette oppfatter de som eneste mulige måte å få grupper til å samarbeide godt på. Samling av folk som ikke vil jobbe sammen, eller som ikke ønsker å fordype seg i samme tema, fungerer ikke; «man kan ikke kommandere forskere, de må ha lyst på det, jeg tenker på samarbeid mellom forskere». Midlertidig ansatte mangler veiledning og støtte i karrierebyggingen. Noen av de midlertidig ansatte trekker fram at de føler seg alene med sitt karriereløp. De opplever ikke en gruppetilhørighet eller ledelse, og snakker spesielt mye om karrieremuligheter som en ensom oppgave de må ivareta ved siden av jobben de i dag gjør. «Hvordan er forskningsgruppen drevet, har vi felles mål? Mitt inntrykk er at man er den ensomme kvinne som jobber for sin egen karriere, men det gir jo ikke de store resultater». Under samtalen om karriereutvikling er det noen momenter som fremkommer tydelig; FG-lederens rolle i å se og utvikle medlemmene, opplæringsmuligheter innen undervisning, administrative og statistiske støttefunksjoner og muligheter til å knytte nasjonalt og internasjonalt nettverk. De som føler at deres karriereutvikling er ivaretatt, har FG-ledere som er oppmerksom på deres styrker og svakheter, og som har fokus på opplæring innen alle områder og faser av forskningsprosessen fra å søke midler til ferdig produkt. «Vår FG-leder vil at vi skal lære og være kreative, h*n vil trene opp nye FG-leder materiale». De har også inntrykk av at FG-leder er en som planlegger, og forsøker å beholde kompetente ambisiøse medlemmer, ved å være strategisk i forhold til hvilke prosjekter man søker midler til og hvem som får oppgaven med å skrive søknaden. «FG-leder må kjenne medlemmene, hva de liker og hva de er gode på». I dette ligger det også en motsetning som kan virke hemmende for gruppen. Der det er usikkerhet rundt finansiering er det også stor frykt for å miste nøkkelpersoner, at de ikke skal få tid til å komme i mål med publisering, ikke skal kunne fortsette i samme fagretning og at de ikke har tid til å prioritere egen karriereutvikling gjennom å reise på utenlandsopphold og andre nettverksarenaer. Fast ansatte etterlyser systematisk karriereplanlegging. Også de fast ansatte er opptatt av karriereutvikling. Mange føler at de bygger én stor forskers karriere, FG-lederens, og at ikke alles karrierer ivaretas likt i FG. «Det er forskjell på FG og den enkelte person. Vi bygger opp den store forsker som leder av FG, men de små får da ikke bygget sin CV». De trekker fram kulturen og tradisjonene for første- og sisteforfatter på publikasjoner som eksempel. Flere opplever at de for sent forstår spillet og at de tidligere burde vært klar over stegene som må til for å bli selvstendige forskere. «Man skjønner først etter noen år at man burde hatt en plan fra start. Det trengs en tydelig plan og hjelp til karriereutvikling». I disse sammenhenger blir medarbeidersamtaler et viktig tema. Hvem er det som skal gjennomføre samtalene og hva skal hensikten være? Her opplever flere at fordeling av ansvar og 12 Side77

79 oppgaver mellom FG-leder og instituttleder er lite avklart, og at det er problematisk dersom en av dem blir sittende på informasjon som ikke videreformidles. Flere peker på at FG-leder i det minste burde hatt samtaler om forskningsutvikling med medlemmene. «Medarbeidersamtale bør gjøres med nærmeste leder, men FG-leder kunne tatt samtale spesifikt på temaet forskning». Avgjørende med riktig sammensetning av kompetanse i gruppen. I tillegg til møtearenaer trekker spesielt de fast ansatte fram at tilstrekkelig personell med riktig kompetanse er viktig for å få til en effektiv gruppe. Det trengs f.eks. erfarne forskere som kan bidra med å stake ut kursen, og det trengs postdoktorer for å avlaste med faste oppgaver, som veiledning. Uten nok personell med forskningserfaring føler ikke de faste ansatte at de har kapasitet til å planlegge og ivareta nye prosjekter og dermed hemmer det gruppen i å vokse og i å søke ekstern finansiering - «Jeg har ikke kapasitet til å søke mer midler for jeg klarer ikke ta unna mine oppgaver i dag. Jeg trenger en postdoc som kan ta mer av veiledningen». Ønsker i størst mulig grad å rendyrke forskerrollen. I denne sammenheng kommer også arbeidsbelastningen generelt for de fast ansatte opp. Det diskuteres mye hvorvidt FG ved Helsefak primært skal drive forskning eller undervisning. Det er tydelig at undervisningsansvaret fort kan stjele av forskningstiden, spesielt for de nyansatte som gjerne må utvikle kursene før de kan iverksette dem. Da kan det ta flere år før de føler de kan konsentrere seg om forskningen. «Unge nye trenger tid til forskning, men vi har lyst til å gi god undervisning. Og så må vi gjerne utvikle nye kurs. Det tar gjerne 2-3 år før man er klar til å forske/søke på midler». I enkelte grupper er det også stillingstyper som ikke bidrar på forskningssiden, det være seg rene undervisningsstillinger eller klinikere som forsker lite. I slike grupper opplever noen at det er vanskelig å samarbeide fordi de har forskjellige mål og oppgaver. «Hvorfor skal lektorene være med i en FG? Kunne de hatt egne «faggrupper» for lektorer? Det kan være forskjellig hvem man samarbeider med om undervisning og forskning». Flere opplever også at de andre oppgavene som ligger til FG legger føring for hvilken forskning de kan gjøre, mens de kanskje egentlig ønsker at det skulle vært motsatt. Også administrasjonsoppgaver tar tid fra forskningen og kan hindre i å utvikle de store ideene. Administrativ støtte beskrives som veldig viktig, spesielt i utformingen av søknader og i å identifisere utlysninger tidlig «( ) til å hjelpe med budsjett, frister, fortelle oss hva vi skal gjøre». Der hvor det oppfattes som om forskningsstøtten er fraværende opplever de også at de spises mer opp selv til slike oppgaver og at de mister viktig tid til prosjektutvikling som igjen hemmer gruppens effektivitet. «Må alltid rydde plass for å prioritere FG. Vi får 10 % til administrasjon, men dette brukes allerede til undervisning. Instituttet prioriterer ikke dette, de tror det kommer av seg selv. Når skal vi ha brainstormingsmøter for å komme opp med et prosjekt?» Forskningsgruppelederne (FG-ledere) FG-lederne presenterer svært ulike grupper, ambisjoner og utfordringer. Noen er ledere for store grupper, andre for små, noen har store ambisjoner for forskningen sin, andre ønsker bare å være en FoU for klinikken. Noen er FG-ledere for ganske nye grupper som de selv har vært med å starte opp, mens andre er ledere for grupper satt sammen av mennesker med stor faglig spredning som egentlig ikke har noe samarbeidsønske. Alt dette gir ulike utgangspunkt for deres opplevelse av hva som fremmer og hemmer deres FG i å være velfungerende forskningsmiljø, selv om noen problemstillinger går igjen. Ønsker praktisk, nært og frivillig samarbeid internt i FG og på fakultetsnivå. Det er ikke like mange FGledere som tar opp møtearenaer og faste møtetidspunkt som viktig for gruppen. Lokaliteter er problematisk i forhold til at det er behov for kontorer for gruppen til å vokse videre - «Ikke bare samlokalisering, men arbeidsplass til folk, nå må vi si nei til folk og prosjekter må stå på vent». En sier sågar at «å tilby årlig samling for å finne hverandre har vi ikke tid til». Derimot savner FG-lederne møtearenaer på tvers innad ved fakultetet, og det er generell interesse for å etablere interne nettverk. 13 Side78

80 «Det må kanskje gjøres mer åpent hva alle andre gjør, slik at man kan ta kontakt. ( ) Men ikke på nettsider, skulle vært presentasjoner, møter. Samling av FG ene f.eks., kunne de vært mer praktisk lagt opp som nettverking internt ikke bare en slik «ledelse av FG» type samling». FG-lederne peker på praktisk samarbeid som det mest framtredende for å fremme gruppens effektivitet. Flere har jobbet i FG tidligere der folk var satt sammen uten egen motivasjon til å samarbeide og de har sett at dette ikke fungerte. «Jeg har vært medlem av to andre grupper tidligere som bare var satt sammen. Folk fortsatte å gjøre det de alltid hadde gjort uten noen ønske om å samarbeide». Flere har derfor som strategi å sette sammen gruppemedlemmer til å utvikle ideer og søknader, «Vi konkurrerer i en internasjonal arena, det nytter ikke å jobbe en og en på et prosjekt». Både arbeid på felles søknader og faktiske innvilgninger av flere stillinger fremmer gruppens effektivitet og gruppefølelse, sier FGlederne. I denne sammenhengen opplever flere det som utfordrende å få til gode team der de har mange medlemmer som ikke bidrar i stort monn med forskning, eller der de er ledere av veldig heterogene grupper av medlemmer som ikke selv ønsker å samarbeide. I slike grupper er det en FG-leder som sier h*n har gitt opp og en annen som sier de har redefinert sin målsetning til å være en FoU for klinikken «Vi er ikke interessert i å drive forskning på heltid. Vi ser på oss selv som FOU for klinikken. Det ville nok vært best for alle å redefinere formålet». For andre som har vært i slike grupper hvor resignasjon eller omdefinering ikke har vært et alternativ, har de som nevnt over valgt å danne nye grupper med mennesker som ønsker å jobbe sammen «Vi var en gruppe som ønsket å samarbeide og til slutt ble det mer og mer materialisert og vi etablerte en gruppe. Ønsket om å samarbeide ligger i bunn. Selv om vi er litt spredt tematisk vil vi kunne samarbeide i et større prosjekt». Avgjørende med stipendiatstillinger og annen kompetent arbeidskraft. Ressurser i form av folk er veldig viktig for FG-lederne, det å få midler til stillinger er veldig positivt «Vi fikk til samarbeid fordi vi fikk midler til felles stipendiater til nå 5-6 stipend». Masterstudenter er det likevel delte meninger om. Mange masterstudenter har liten forskningsbakgrunn når de kommer i FG og det er tidkrevende å få dem opp på tilstrekkelig nivå. For noen blir dette en byrde som tar tid vekk fra forskningen, mens andre har funnet en formel for å øke kompetansen til studentene på en god måte og dermed øker de eget rekrutteringsgrunnlag og arbeidskapasitet. For mange er dette en viktig innsats, for dem er konkurransen med profesjonene om de gode hodene en reell utfordring. Under følger et utdrag fra en samtale mellom fire FG-ledere: «Det er et problem at vi mangler forskerutdanning i tannlegeutdanningen. De lærer ingenting om metode, de må lære det som ph.d.-student. Masterstudenter blir en byrde for FG». - FG-leder 1- «I farmasi må vi også trene opp masterstudentene våre. Vi setter alle studentene inn på et ph.d.- prosjekt, er vi heldige kommer de videre». - FG-leder 2- «Jeg har en annen oppfatning av masterstudentene, jeg har fått inn to ph.d. er som var tidligere masterstudenter hos meg. De har også publisert sin master. Jeg har mitt eget opplæringsprogram og kan forme masterstudentene jeg har mange forespørsler nå». - FG-leder 3- «Vi er alle i kliniske tradisjoner. Det er en akademifrykt blant de som blir klinikere. Vi må bygge identitet, og metode og forskning, en kultur rundt akademia. Og det er også viktig for god klinikk». - FG-leder 4- Ønsker å rendyrke den faglige lederrollen ved hjelp av mer administrativ støtte. FG-lederne gir uttrykk for at de ønsker avlastning både fra administrasjon, tekniske oppgaver og ledelse. De opplever at de konkurrerer på ulike vilkår mot det internasjonale forskningsmiljøet «Jeg må støtte dette om tid. Det legges opp til å konkurrere med eliten, men vi er i 4.divisjon». Når det gjelder avlastning fra administrasjonen er det både i form av antall henvendelser fra administrasjon som spiser av tiden deres, men også ønske om bidrag fra administrasjonen til f.eks. mer effektiv undervisningsplanlegging, rutineoppgaver som reiseregninger, sekretærfunksjoner og mer avansert rådgivning innen mulige 14 Side79

81 finansieringskilder. For de som har slik administrativ støtte oppleves det som veldig positivt for gruppens utvikling. Det frigir FG-leder til å holde seg oppdatert på fagfeltet og til de strategiske vurderingene som f.eks. hvilke medlemmer som skal gjøre hva - «Har en person som hele tiden holder oversikt over hva som kommer av utlysninger. EU, NFR ++. Velger da ut personer som kan bygges opp til å søke, i et toårs perspektiv». Etterlyser strategisk styring og organisering. Det er flere som trekker fram at de ønsker mer styring og støtte fra instituttet og fakultetsledelsen. De etterlyser strategisk styring på hva de skal bli gode på og de ønsker at instituttene har mer fokus på forskning: «Vi skal ha et bredt forskningsfelt fordi vi har profesjonsutdanninger, men det er lite strategisk styring på hva man skal bli god på. Instituttene har en idé om å fordele ph.d. er til alle jevnt, men det betyr da at de som er skikkelig god ikke blir virkelig, virkelig, god». De mange nivåene i organisasjonen diskuteres også, hvorvidt de er hensiktsmessige eller ikke. Noen føler det kun fører til mange ledelser og administrasjoner å forholde seg til, men at det gir lite støtte - «Organisering i institutter er avleggs. Det burde være organisering i tematiske satsningsområder. Nå er det mange ledelser og administrasjoner å forholde seg til og ingen backing» Prioritering av utvalgte grupper I fokusintervjuene ble det stilt spørsmål ved om det er greit at noen grupper blir prioritert foran andre, og hva kriteriene i så fall bør være. Under presenteres to ordskyer med de ordene som går mest igjen i samtalene. Den ene ordskyen viser hva de fleste er bekymret for ved en slik ordning, blant annet objektiviteten i utvelgelsen av slike grupper. Den andre ordskyen viser hva man ønsker seg av fordeler om man skulle blitt en utvalgt gruppe, det som går mest igjen er forskningsfri, tid og en kjent strategi for tildeling av prioritering. Det er ikke generell uvilje mot at enkelte kan ha prioritet i periode, men kriteriene for utvelgelse må være kjent og i størst mulig grad være basert på objektive kriterier. Ressurser i form av stillinger og penger er fellesnevneren når «Toppforskningsgruppene» (ref. Kartleggingsskjema) beskriver hva de trenger for å realisere sine forskningsplaner. Figur 7: Hva som oppfattes somfallgruver ved en ordning der man kan gi prioritet til utvalgte grupper Figur 8: Hva som ønskes av tiltak dersom forskningsgruppen fikk status som prioritert gruppe 4.3 Funn fra supplerende data Ekstern forskningsfinansiering (utvidet analyse i vedlegg 7.1) BOA-inntekter (bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet) ved Helsefak i perioden viser en nedadgående trend med lavest inntekt totalt sett i Helsefak har en nedgang i inntekt fra Forskningsrådet og inntektene fra EU er vedvarende lave. På grunn av nominelle tall er den reelle 15 Side80

82 nedgangen i prinsippet større enn hva som fremkommer i tabellen. Helse Nord og «andre statlige» er de eneste finansieringskildene med økning i tildeling til Helsefak i perioden. «Andre statlige» finansieringskilder er den største inntektskilden i BOA (54 % av total BOA) og de to største bidragsyterne under denne er Helsedirektoratet med 61% og UNN med 13%. Etter «andre statlige» kommer Forskningsrådet med 16 %, organisasjoner, stiftelser og gaver med 12% og Helse Nord med 10%. (se tabell 2). Tabell 2: Helsefak, inntekt og gjennomsnittlig inntekt BOA , tall i tusen kr. Finansieringskilde Gjennomsnitt Prosent Forskningsrådet % Helse Nord % Andrestatlige % EU % Organisasjoner, % stiftelser og gaver Resterende % Totalt % Inntekt på enhetsnivå Figur 9 viser gjennomsnittlig inntekt per institutt i samme periode ( ). ISM har gjennomsnittlig inntekt på 66,2 mill. kr, og er det instituttet med størst BOA-inntekt. RKBU, IKM og IMB følger med henholdsvis gjennomsnittlig inntekt på 46,9 mill.kr, 36,5 mill. kr og 35 mill. kr. IFA, IKO, IPS og IHO har alle gjennomsnittlig inntekt på under 10 mill. kr. IHO og IFA har økt og har i 2014 en inntekt på henholdsvis 12 mill. kr og 11,6 mill. kr. Inntekter fra Helse Nord øker og det er spesielt IMB, IKM, IHO og ISM som innhenter forskningsmidler fra denne finansieringskilden. Figur 10 viser utvikling av totale inntekter per institutt i perioden Det er instituttvise forskjeller i utviklingen i BOA siden Relativt flate inntekter betyr i prinsippet en nedgang pga. at dette er nominelle tall. IMB har inntekstvekst i perioden, men det er Helse Nord som står for veksten, inntektene fra Forskningsrådet går ned. ISM falt noe i inntekt i 2012, Figur 9: Gjennomsnittlig inntekt perfinansieringskilde per institutt Beløp i tusen kr Figur 10: Utvikling av totale inntekter BOAper institutt i perioden IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU Side81

83 men har siden vært stabil. IKM har redusert inntekt de to siste årene, spesielt fra Forskningsrådet, Helse Nord og organisasjoner, stiftelser og gaver. IFA har en positiv vekst fra alle finansieringskilder med unntak av «andre statlige». IKO har også positiv vekst, det er andre statlige som hovedsakelig står for veksten. IPS øker inntekten gjennom mer finansiering fra Helse Nord og resterende. IHO øker inntektene, hovedsakelig fra Helse Nord. RKBU øker også inntektene, og her er Helsedirektoratet største bidragsyter. 17 Side82

84 4.3.2 Vitenskapelig publisering ved Helsefak (fullstendig analyse i vedlegg 7.2) Utvikling i antall publikasjonspoeng per UFF-årsverk ved Helsefak Publikasjonspoeng beregnes med utgangspunkt i antall publikasjoner, forfatterandeler pr publikasjon og nivået for tidsskriftet (nivå 1 og 2, se neste avsnitt) der den enkelte artikkel er publisert. UiT har lavere publikasjonspoeng per UFF-årsverk (Utdanning-Forskning og Formidlings-årsverk) enn gjennomsnittet for norske universiteter (Forskningsmeldingen 2014) og Helsefak har lavere publikasjonspoeng per UFFårsverk enn andre sammenlignbare fakultet. Helsefak har hatt nedgang i antall publikasjonspoeng per UFF-årsverk siden Instituttene varierer betydelig i antall publikasjonspoeng per UFF. Variasjon mellom år knyttet til datagrunnlag fra små enheter gjør at utviklingen må vurderes og følges over tid innen enkelt-institutt og fagområde. IMB har hatt nedgang over flere år, også i nivå 2 publikasjoner. IHO har hatt en stabil økning i publikasjonspoeng per UFF siden 2009, mens en beskjeden andel avartikler er publisert i nivå 2. IKM, IPS og ISM har høyere andel publikasjonspoeng per UFF-årsverk enn resten av fakultetet. IPS og ISM har en nedgang i 2014, mens IKM hadde en økning i publikasjonspoeng per UFFårsverk i ,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Helsefak IFA IHO IKM IKO IMB IPS ISM RKBU UIT Figur 11: Publikasjonspoeng peruff-årsverk ved det helsevitenskapelige fakultet og instituttene fra Prosentvis andel publikasjoner på nivå 2 ved Det helsevitenskapelige fakultet i 2014 Publiseringskanaler rangeres i to nivåer med utgangspunkt i vitenskapelig kvalitet og prestisje. Nivå 2 er en vitenskapelig publiseringskanal med særlig høy prestisje. Helsefak har som mål at > 20 % av publikasjonene publiseres i nivå 2-tidsskrifter. Det er stor variasjon mellom instituttene med hensyn til publisering i nivå 2-tidsskrifter, i 2014 er laveste andel nivå 2 tidsskrift 6,8 % ved IHO og høyeste andel 32,4% ved IKO. IKO har få publikasjoner, men en høy andel er publisert i nivå-2 tidsskrifter, og de to siste årene med godt over 20 % andel. Kun IFA og ISM ligger stabilt over 20 % andel nivå 2 publikasjoner hele perioden ( ). IMB har tidligere hatt en høy andel nivå 2-publikasjoner, men har gått ned siden 2012 og har i ,4 % nivå 2 publikasjoner. Helsefak som helhet tangerer 20 % andel i perioden, og ligger relativt likt med UiT sett under ett. 18 Side83

85 50,00% 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% Helsefak IFA IHO IKM IKO IMB IPS ISM RKBU UiT Figur 12: Prosentvis andel publikasjoner på nivå 2 (prosentfordeling for kvalitetsnivå er basert på forfatterandeler. Dette fordi publikasjonspoeng allerede er vektet ift. kvalitetsnivå). 5. Diskusjon - Oppsummert har Helsefak60 forskningsgrupper i oktober2015, hvorav 57leverte data til rapporten. - En oppdatert strategi somuttrykker gruppens ambisjoner, mål og planer for forskningsarbeid og videre utvikling mangler hos 60 % av forskningsgruppene. - Aktive og velfungerende grupper kjennetegnes ved at de har en klarstrategi og plan for videre arbeid og planen er tydelig kommunisert til medlemmene. FG-leder er en aktiv pådriver for søknads- og forskningsaktivitet samt utvikling og av gruppemedlemmene. - Mange FG er små og sårbare med hensyn til administrative funksjoner og vitenskapelige ressurspersoner. Vel 1/3 av gruppene beskriver seg selv somnyetablert eller i tidlig konsolideringsfase, noe som er å forvente i et fakultet som har fusjonert med høyskolemiljøer med begrenset akademisk erfaring. - Ekstern forskningsfinansiering viser totalt en nedadgående trend. Helsefak har lavere forskningsproduksjon målt i publikasjonspoeng pr UFF en andre sammenlignbare fakultet, med en del variasjon innad i instituttene. Første hovedfunn Etterlyser strategisk ledelse ognettverksarbeid Et gjennomgående trekk er at fordeling av ansvar og oppgaver mellom instituttledere og forskningsgruppeleder ikke er tydelig avklart. I følge Big five i team er tydelig kommunikasjon er grunnleggende for at FG skal være velfungerende. De mange nivåene i organisasjonen diskuteres i fokusgruppene og det er uklarheter rundt hvem som har ansvar for hva, f.eks. medarbeidersamtaler, og hvordan en skal sikre at informasjon overføres mellom instituttleder og forskningsgruppeleder. Disse avklaringene er gjort i eget skriv om medarbeidersamtaler (Vedlegg 4) og må revitaliseres ute i miljøene. Det er flere som trekker fram at de ønsker mer styring og støtte fra instituttet og fakultetsledelsen. De etterlyser strategisk styring på hva de skal bli gode på og de ønsker mer fokus fra instituttene på forskning. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) skriver i sin 19 Side84

86 evaluering «Godt sagt og godt gjort? Strategievaluering av Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet» 2 at det kan synes som fakultetsledelsen har større faglig legitimitet enn faglig ledelse på instituttnivået, samtidig som forskningsgruppene og forskningsgruppelederne oppfattes som viktige spesielt knyttet til faglige sider av aktiviteten. Dette kan sette instituttnivået under press skriver NIFU, og det sammenfaller med inntrykket fra intervjuene med medlemmer i FG. Noen forskningsgruppemedlemmer opplever at instituttledelsen er fraværende eller ikke tydelig nok. Dette er interessant å sammenholde med NIFU sin analyse av Helsefak sin ledelsesmodell, hvor de beskriver at det praktiseres ulike ledelsesmodeller på de ulike nivåene i organisasjonen. Skaper det kollegiale ledelsesnivået på instituttet mindre faglig legitimitet? Kan det være at en instituttleder på åremål som kommer fra kollegiet og skal tilbake til kollegiet, i større grad ønsker at store og viktige beslutninger skal fattes på fakultetsnivået? Som NIFU poengterer må vi se nærmere på instituttledelsens/nivåets rolle i strategiske spørsmål. Forskningsaktiviteten blir stadig mer tematisk innrettet, noe som reflekteres i universitetets tematiske satsninger, Norges forskningsråds nye helseforskningsprogram og innretningen av Horizon For Helsefak blir det viktig å legge til rette for tematisk forskningssamarbeid på tvers av institutt, fakultet og fagmiljø. Instituttledernivået er viktig når forskningsaktiviteten blir stadig mer tematisk orientert. Det bør legges til rette for samarbeid mellom instituttledere for å møte tematiske satsninger. Flere forskningsgruppeledere savner tilrettelegging for møtearenaer på tvers innad ved fakultetet, og det er generell interesse for å etablere interne nettverk. Majoriteten av FG har medlemmer ansatt i ett og samme institutt. Organiseringen av FG som ble vedtatt i 2010 åpner for å etablere FG på tvers av instituttgrenser. Dette ble ikke systematisk etterspurt i kartleggingsskjema og i intervju, men ble tematisert i både i fokusgruppene og på andre arenaer. Enkelte FG har gjennom flere år vært sammensatt på tvers av institutt og fremstår velfungerende både faglig og administrativt. Andre rapporterer at det er vanskelig å etablere FG på tvers av instituttgrenser og anfører administrative hindringer som den største utfordringen. I enkelte diskusjoner kommer det frem ønske om å samarbeide om prosjekter på tvers av grupper og institutt. Noen gruppemedlemmer mener at de ikke har anledning til å iverksette denne typen av samarbeid. Andre er kontaktsøkende i forhold til samarbeid og ønsker at fakultetet kan bidra med informasjonsmøter, møtearenaer eller informasjon i andre kanaler for å bidra til samarbeid. Noen er også opptatt av å etabler eksterne nettverk, og mange peker på at det er viktig å ha midler til å invitere utenlandske forskere på besøk. Å ha et aktivt forhold til det eksterne miljøet gir gruppen fleksibilitet til å kunne løse gruppens mål når forutsetningene endrer seg. Slike grupper vil fange opp tegn på at premissene endrer seg, de vurderer endringene og utvikler eventuelt en ny plan (Salas et al., 2005). Noen av våre FG fokuserer på å holde seg oppdatert på nasjonale og internasjonale strategier og finansieringskilder, de inviterer inn utenlandske forskere og bruker mye tid på å pleie kontakter utenfor egen gruppe. Andre grupper er ikke like utadrettet, de prioriterer ikke å reise ut og de har ikke strategi for å rekruttere fra utlandet. Dette stemmer med Forskningsrådets fagevalueringen av medisin, biologi og helseforskning (FS Helsefak 08-12) som fant at flere FG har godt etablert samarbeid på nasjonalt og internasjonalt nivå, men at det er stor variasjon mellom gruppene. Noen etterlyser at fakultetet bør ha føringer på hvem de kan rekruttere til postdoktorstillinger, skal de f.eks. ikke ha mulighet til å ansette noen i en postdoktorstilling dersom denne har tatt sin ph.d. ved UiT. Det er behov for at internasjonal orientering kommuniseres tydelig til forskningsmiljøene slik at det prioriteres av FG. FRIPROevalueringen fra 2014-tildelingen ved Helsefak (ephorte 2014/167) peker på at nasjonalt og internasjonalt samarbeid må være godt etablert før søknaden sendes og at det kreves samarbeid med Side85

87 sterke forskningsmiljø på feltet. Det må derfor legges strategi og arbeides målrettet med etablering av nettverk for å nå opp i konkurransen om finansiering. Andre hovedfunn Avgjørende med felles mål, felles møter og samarbeid Kartleggingen viser at FG i liten grad organiserer seg i samsvar med rammeverket fra 2010 (se pkt 7.3). Flere FG fremstår fremdeles små og sårbare med hensyn til kontinuitet i arbeid, nøkkelpersonell og videre fremdrift. Flere FG mangler en oppdatert strategi, noe som samsvarer med tilbakemeldingen fra Forskningsrådets fagevaluering som konkluderer med at FGs forskningsstrategi er for vage og må få større fokus. FG som i fokusintervjuene sier de opplever seg som fremgangsrik kjennetegnes ved at de har satt seg mål for hvor de vil og på hvilken måte, dvs. at de har strategi og prioriteringer som er tydelig kommunisert til gruppemedlemmene. Faste møteplasser, samarbeidsprosjekter, oppgavedeling og geografisk samlokalisasjon er viktig for forskernes gruppetilhørighet og videre utvikling sier fokusgruppene. Også i Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen (ARK) kommer det fram et generelt ønske om seminarer og miljøturer. De som ikke har slike møter forteller at de ikke har noen felles mål, eller et delt bilde av hvor gruppen skal, og ikke har mulighet til å gi hverandre tilbakemelding på arbeidet. I studieprogramevalueringen av ph.d.-programmet ved Helsefak som nylig er gjennomført kommer det også fram at kun 51 % av ph.d.-studentene ser på FG som sitt primære faglige miljø og kun 42 % ser FG som sitt primære sosiale miljø. Eksternt ansatte ph.d. er føler større tilknytning til arbeidsplassen enn til FG. Også i studieprogramevalueringen stilles det spørsmål til om grunnen kan være at ph.d.-studenter holder på med prosjekter som ikke tematisk passer i FG. Ut fra FG-evalueringen kan man spørre seg om det ikke heller er mangel på overordnet mål og samarbeid om prosjektene som gir den manglende faglige og sosiale tilhørigheten til FG for ph.d.-studentene. Forskningsgruppelederne peker på praktisk samarbeid som det viktigste for å fremme gruppens effektivitet. Flere har som strategi å sette sammen gruppemedlemmer til å utvikle ideer og søknader. I denne sammenhengen opplever flere det som utfordrende å få til gode team og felles mål der de har mange medlemmer som ikke bidrar i stort utstrekning med forskning eller der gruppen er veldig heterogen og flere ikke ønsker å samarbeide. Det er en oppfatning av at en velfungerende gruppe trenger å samle seg rundt noen prosjekter. De som ikke har felles prosjekter forsøker å bidra inn på hverandres prosjekt på ulike måter, mens de arbeider for å få til noe sammen. Forskning er langt på vei en «bottomup» prosess som tar utgangspunkt i fagmiljøenes engasjement og motivasjon til å svare på forskningsutfordringer. En samling av forskere som ikke vil arbeide sammen, eller som ikke ønsker å fordype seg i samme tema fungerer ikke, mener de fleste. Dette er i samsvar med Big five som uttrykker at en delt forståelse av gruppens mål og oppgaver, sammen med kommunikasjon og tillit, er grobunn for de andre komponentene i velfungerende team, som å gi tilbakemelding på hverandres arbeid, avlastning, teamorientering, eksternt fokus og ledelse. I Forskningsrådets fagevaluering er en av tilbakemeldingene at mange FG har for mange små prosjekter med for stor faglig spredning. I videre utvikling av FG bør det arbeides med å skape felles mål og retning, men det vil også være viktig å lage gode møtearenaer for kommunikasjon. Det er viktig å være klar over at eksterne forskningsmidler i stadig større grad rettes mot tematiske forskningsutfordringer. Det kreves tverrfaglig samarbeid og ulike metodetilnærminger for å nå opp i konkurransen om forskningsmidlene, og dette kan realiseres innenfor ulike rammer av forskningsgrupper og forskningsnettverk, hvor FG-leder har en viktig rolle. Tredje hovedfunn - Alle medlemmene trenger en plan for karriereutvikling De som opplever at deres karriereutvikling er ivaretatt, har forskningsgruppeledere som er oppmerksom på deres styrker og svakheter, og som har fokus på opplæring. De har også inntrykk av at forskningsgruppeleder er en som planlegger, og forsøker å beholde kompetente ambisiøse medlemmer, ved å være strategisk i forhold til hvilke prosjekter man søker midler til og hvem som får oppgaven med 21 Side86

88 å skrive søknaden. I dette ligger det også en motsetning som kan virke hemmende for gruppen. Der det er usikkerhet rundt finansiering er det også en frykt for at de ikke skal få tid til å komme i mål med publisering, ikke skal kunne fortsette i samme fagretning og at de ikke har tid til å prioritere egen karriereutvikling som å reise på utenlandsopphold og andre nettverksarenaer. Flere kjenner seg alene med sitt karriereløp. Det er også mange som ikke har tillit til at alle har lik mulighet til karriereutvikling, og trekker fram tradisjonen for forfatterplassering på artikler som hinder for at juniormedlemmer kan bli selvstendige. Å legge til rette for at unge forskere får bygge egen karriere er viktig for å ta ut alt potensiale i eksterne finansieringskilder. Flere program har innretninger spesielt for denne kategorien, f.eks. ERC, FRIPRO unge forskertalent og MSCA. FRIPRO-analysen for tildeling til Helsefak i 2014 viser at unge forskertalent får like god karakter på overordnet og vitenskapelig del som forskerprosjekt, men at kandidater som har søkt vurderes som for svake fordi de ikke har frigjort seg tydelig fra tidligere veileder og ikke har et selvstendig nettverk. UHR har nylig publisert rapporten «Bedre karrierepolitikk for vitenskapelig personale i UH-sektoren 3». Denne rapporten tar opp at god karrierepolitikk er et virkemiddel for å øke kvaliteten i norsk forskning og utdanning. Det tar til ordet for en karrierepolitikk for alle ansatte og strategisk ledelse gjennom blant annet rekruttering og mobilitet. Rapporten fra UHR har inkludert mange gode eksempler fra flere norske universitet og kommer med konkrete forslag for en helhetlig karrierepolitikk. UHR-rapporten bør legges til grunn for videre arbeid ved Helsefak. Fjerde hovedfunn Ønsker mer avlastning og mer robust sammensetning av FG Fakultetsstyret vedtok i 2010 et rammeverk for organisering av forskningsgruppene som beskriver størrelse, organisering og fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver mellom institutt- og forskningsgruppeleder. Kartleggingen av FG på Helsefak viser at det er stor variasjon med hensyn til antall FG per institutt, gruppenes størrelse, deres organisering og modenhetsnivå. I rammebeskrivelsen av forskningsgruppene fra 2010 står det følgende om sammensetningen av forskningsgruppene ved Helsefak: «Forskningsgruppen består av en forskningsgruppeleder, vitenskapelige ansatte i I-, II-, eller kombinerte stillinger, midlertidige vitenskapelige ansatte, teknisk- og administrativt ressurser, samt master- og eventuelt lavere grads studenter. Forskningsgruppen bør bestå av minimum 3 vitenskapelige medlemmer med universitetstilknytning (inkludert forskningsgruppeleder). I særlige tilfeller kan man akseptere 2 vitenskapelige medlemmer. Av hensyn til gruppeleders kontrollspenn bør antall medlemmer sjeldent overstige totalt ca. 25 personer.» Egenrapporteringen viser at Helsefak har 255 interne faste vitenskapelige ansatte i forskningsgruppene. Dersom det var 3 fast vitenskapelige ansatte pr. FG kunne Helsefak pr i dag hatt 85 FG. Totalt antall vitenskapelige ansatte (interne og eksterne) er 862. Dersom det var totalt 25 medlemmer pr. gruppe kunne Helsefak hatt 34,5 FG. Deles totalt antall ansatte på antall forskningsgrupper (n=57) fremkommer det at gjennomsnittsgruppen består av 15 medlemmer. En britisk studie av FG innen biologisk vitenskap har undersøkt sammenhengen mellom størrelse på gruppen og produktivitet blant 398 FG. Gruppene varierte i størrelse fra 1-31 medlemmer, med et gjennomsnitt 7,3 medlemmer (SD 4,5). Forfatterne finner at produktivitet målt som antall publikasjoner, siteringsfrekvens og impact factor (IF) øker med 3 uh-sekt 22 Side87

89 gruppestørrelse, men ikke proporsjonalt. Produktiviteten blir mindre pr. medlem i de store gruppene. Forfatterne finner også at størrelse på gruppen kun forklarer 20 % av variasjonen i antall publikasjoner og kun 2 % av variasjonen i gjennomsnittlig Impact Factor i en FG-leders publikasjoner (Cook, Grange & Eyre-Walker, ). I lys av overnevnte fremstår antall og størrelsen på FG på Helsefak som rimelig. Samtidig er et av hovedfunnene fra fokusintervjuene at enkelte grupper ikke føler de har tilstrekkelig med arbeidskapasitet og kompetanse til å gjennomføre sine oppgaver. Tilstrekkelig personell med riktig kompetanse og kapasitet er viktig for å få til en effektiv gruppe. Det trengs f.eks. erfarne forskere som kan bidra med å stake ut kursen, og det trengs postdoktorer for å avlaste med faste oppgaver, som veiledning. Det er flere som opplever at det er utfordrende å sikre et tilstrekkelige antall medlemmer eller ferdigheter i gruppen som gjør at gruppen får løst sine oppgaver. Det er utfordrende både å hente inn og beholde kompetanse i gruppen. Å kunne gi avlastning i et team forutsetter at hele teamet kjenner til alle oppgavene, har innsikt i hverandres arbeidsbelastning og kan avlaste hverandre når det trengs. Avlastning hindrer at for stor arbeidsbelastning fører til forsinkelser, manglende leveranse eller at det oppstår feil som skyldes stress (Salas et al., 2005). Uten nok personell på litt avansert nivå føler ikke de faste ansatte at de har kapasitet til å ivareta nye prosjekter og det forhindrer gruppen i å vokse. Det blir derfor viktig å sikre strategi for rekruttering og kontinuitet i medlemsmassen i en FG. Spesielt for de FG som føler de har for liten gruppe pr. i dag til å søke midler til flere prosjekt blir dette viktig. I fokusintervjuene pekes det på både FGleder, institutt og fakultet som ansvarlige for å sikre en strategi for dette. Også administrasjonsoppgaver tar tid fra forskningen. Administrativ støtte oppleves derfor som veldig viktig, spesielt i utformingen av søknader og i å identifisere utlysninger tidlig. Også i tilbakemeldingen på Forskningsrådets fagevaluering sier FG ene at de ikke ønsker å være koordinator på EU-søknader pga. arbeidsbyrden knyttet til det. Dette er også noe som administrativ støtte kunne tatt unna for. Uten slik forskningsstøtte opplever mange at de spises opp av slike oppgaver og at de mister viktig tid til prosjektutvikling, til å holde seg faglig oppdatert og til å ta strategiske beslutninger. Det diskuteres mye om forskningsgruppe i hovedsak driver forskning eller undervisning. Det er tydelig at undervisningsansvaret fort kan stjele av forskningstiden, spesielt for de nyansatte som gjerne må utvikle kursene før de kan iverksette dem. I NIFUs evaluering av Helsefaks strategi for perioden anbefales Helsefak å spisse forskningsfokuset. Flere medlemmer påpekte i fokusgruppeintervjuene at det er en utfordring å spisse forskningsfokuset når de arbeider med forskning, undervisning, administrasjon og klinikk parallelt. I ARK kom det også frem at de vitenskapelige ansatte opplever at de pålegges for mye administrasjon og rapportering, i tillegg til undervisning som går på bekostning av forskningen. 6. Oppsummering og forslag til tiltak Funnene fra kartleggingen av FG støttes av en rekke andre rapporter og studier. I likhet med Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen (ARK) og evalueringen fra NIFU viser kartleggingen store forskjeller mellom FG og instituttene på Helsefak. Det er utfordrende å utforme felles tiltak som dekker alles behov. Samtidig er det flere fellestrekk som fremkommer i disse kartleggingene, blant annet ønsket og behovet for spissing av forskningsfokus, strategisk ledelse og karriereplanlegging for alle ansatte. Det er behov for mer og bedre forskningsledelse gjennom strategi for felles mål, rekruttering og karriere for å bygge robuste, dynamiske og tematiske FG som kan nå opp i konkurransen om finansiering og øke sine publikasjonsmeritter. 4 Cook, I, Grange, S and Eyre-Walker, A. (2015), Research groups: How big should they be?. PeerJ, 3:e Side88

90 Forslag til tiltak Et hovedfunn i kartleggingen er behovet for bedre forskningsledelse på alle nivå i organisasjonen, og tiltak som styrker strategisk forskningsledelse bør prioriteres. Fire hovedområder for tiltak peker seg ut og må ivaretas i de forskjellige nivåenes strategi og handlingsplaner; tiltak for å samle de enkelte FG om felles oppgaver eller prosjekt, tiltak for å sikre karrieremuligheter for alle medarbeidere, tiltak for rolleavklaring mellom nivåene og tiltak for verktøy og støtte i det videre arbeidet med å øke kvaliteten på FG. Mange tiltak kan iverksettes for å styrke forskningsgrupper på ulike utviklingsnivå. Nettopp fordi kartleggingen viser en slik diversitet i hvordan gruppene er i forhold til størrelse, sammensetning av stillingstyper, modenhetsnivå o.l. vil det vil det være ulike tiltak som er relevant og nyttige i de forskjellige forskningsgruppene. Det vil for mange av tiltakene være opp til instituttledelsen og FG-leder å avgjøre om tiltakene er nyttige i den gitte gruppen. Det bør også utvikles instiuttovergripende tiltak innen forskningsledelse- og karriereutvikling. Høringsrunde I høringsrunde til instituttene, UNN og Helsefak i september 2015 ble det etterlyst synspunkter på hvilke tiltak som skal prioriteres for å videreutvikle og styrke FG og øke ekstern forskningsfinansiering. I høringssvarene fremkom det at mange institutt og FG kjente seg godt igjen i situasjonsbeskrivelsen og rapporten fikk gjennomgående positiv mottagelse. Det ble kommentert manglende samsvar i deler av rapporten, noen mente at de foreslåtte tiltakene var for lite konkretisert og det kom inn enkelte forslag om supplerende tiltak. Institutt med stort innslag av nyetablerte forskningsgrupper ønsket prioritering av tiltak som omfatter verktøy og støtte i videre arbeid (eks. søknadsskrivekurs, administrativ støtte mv.). Høringssvarene ble grundig gjennomgått og diskutert i fakultetsledelsen og med instituttledere, og den reviderte rapporten har ivaretatt mange av innspillene. Rammeverket for FG fra 2010 har blitt tematisert men det har ikke kommet forslag til endringer av den i diskusjonene. Anbefaling Figur 12: Hovedområder for tiltak, der det å ha en formulertstrategi er grunnleggende for de øvrige tiltakene Det anbefales at fakultetet revitaliserer rammeverket for forskningsgruppene fra 2010 og mal for medarbeidersamtale fra Videre at alle FG utarbeider en utviklingsplan (strategi) som beskriver FGs planer med operative utviklingsmål som blant annet lar seg evaluere ihht. indikatorene i fakultetets handlingsplan (inkludert eksterne forskningssøknader, publikasjoner, master- og phd-grader). Utviklingsplanen med kort årlig rapportering på måloppnåelse danner utgangspunkt for årlige dialogmøter mellom instituttleder og FG-ledere. Fakultetet følger opp rapporten med en hensiktsmessig implementering av andre tiltak og organisatoriske grep for å styrke forskningsledelse på alle nivå, karriereplanlegging og forskningsstøtte. Fakultetsstyret holdes orientert om arbeidet. Forslag til tiltak er ytterligere utdypet i tabell 3, neste side. 24 Side89

91 Tabell 3:Forslag til tiltak for å nå mål om 1)å styrkefg på ulike utviklingsnivå, og 2) øke eksternforskningsfinansiering. TILTAK Strategi ANSVAR TILTAK RETTET MOT Mål 1 Mål 2 Utarbeide mal for strategi Prodekan forskning x x Etablere strategi i FG FG-leder x x Følge opp strateginotat i dialogmøter Instituttleder x x Avklare rolle og oppgaver Ta i bruk rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledere (09/3474/3) Instituttleder x x Ta i bruk rammer og struktur for medarbeidersamtaler (09/3474/4) Instituttleder x Årlige dialogmøter mlm institutt og FG-leder* Instituttleder x x Vurdere øremerket tid til forskninggruppeledelse Instituttleder x x Avklare ansvar for medarbeidersamtale og karriereutvikling Instituttleder x Etablere samlende oppgave/prosjekt Legge til rette for instituttovergripende FG og samarbeid mellom FG Instituttleder x x Legge til rette for arbeidsfordeling innad i FG (undervisning/forskning) FG-leder x Etablere faste møtearenaer for FG FG-leder x Karrieremulighet for alle Systematisere arbeid med opprykkssøknader Prodekan forskning x Karriereutvikling tematisers i ph.d.-kontrakt og følges opp i medarbeidersamtaler Til diskusjon x x Etablere innstegsstillinger Fakultetsledelse x x Mentorordning for utvalgte kandidater FG-leder x x Verktøy/støtte i videre arbeid Etablere institutt - og sektorovergripende møteplasser Prodekan forskning x Økonomisk støtte til møteplasser for flercampusgrupper Til diskusjon x Kurs EU-finansiering for ledere Forskningsseksjon x Kurs for søkere i utforming av søknader om forskningsfinansiering Forskningsseksjon x Styrke administrativt støtteapparat til EU-søknader Fakultetsledelse x Videreutvikle forskningsstøtte, avklare ansvar og oppgaver mlm. ulike nivå Fakultetsledelse x Seminar for FG for utvikling av teamorientering Personal x Styrke lederutvikling i organisasjonen Fakultetsledelse x x Særlig støtte til sterke grupper Etablere kriterier for særlig støtte til sterke grupper Fakultetsledelse x *Fokus på strategi, forskning-og søknadsaktivitet, ressurser og rekruttering 25 Side90

92 7. Vedlegg 7.1 Inntekter i bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) ved Helsefak 2011 til Vitenskapelig publisering ved Det helsevitenskapelige fakultet. Publiseringstall fra Cristin og Nifu-evalueringen av Helsefaks strategi 7.3 Rammer for forskningsgrupper og forskningsgruppeledere. Notat 2010 (09/3474-3) 7.4 Rammer og struktur for medarbeidersamtaler, Det helsevitenskapelige fakultet (09/3474-4) 7.5 Prosessnotat: Kartlegging og utvikling av forskningsgruppene på Helsefak 7.6 Kartleggingskjema: Forskningsgruppene ved Helsefak Side91

93 7.1 Inntekter i bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) ved Helsefak 2011 til 2014 Innledning Denne rapporten tar for seg inntekter i bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (heretter BOA) ved Helsefak for perioden Rapporten består i stor grad av tabeller og grafer som viser inntekten fordelt på 5 finansieringskilder og en restpost som representerer mange små bidragsytere. Tallene brytes ned til instituttnivå. Valget av finansieringskilder som er spesifisert er gjort på bakgrunn av historisk størrelse og strategisk viktighet i tiden fremover. Tallene i rapporten er regnskapstall hentet fra Agresso. Metode og forutsetninger for uttrekk beskrives i korte trekk i fotnotene 5 6. Tallene er nominelle. Alle tall er tall i tusen kroner. 1. Hovedtall for Helsefak Tabellen under viser utvikling i BOA-inntekter ved Helsefak i perioden Totalen viser en nedadgående trend med lavest inntekt i På grunn av nominelle tall er den reelle nedgangen i prinsippet større enn hva som fremkommer i tabellen. Helse Nord og andre statlige (se tabell 3) er de eneste finansieringskildene med økning i tildeling til Helsefak i perioden. Tabell 1 Helsefak, inntekt BOA Finansieringskilde NFR Helse Nord Andre statlige EU Organisasjoner, stiftelser og gaver Resterende Totalt Under vises en grafisk fremstilling av tabell 1. 5 Følgende avregningskonti er utelatt fra tabellene: 3240, 3409, 3419, 3424, 3429, 3434, 3439, 3449, 3459, 3468, 3469, 3499, 8900, 8901, 8902 og Tiltak Eiendeler er utelatt da regnskapet før november 2013 ikke viste avskrivning av anleggsmidler. Regnskapstall for ulike perioder er nominelle størrelser. 6 Inntektsspørringen for å få ut informasjon om inntekt fra Helse Nord er gjort på prosjekter som har blitt tildelt midler i hovedtildelingen til Helse Nord i perioden Deretter er inntekt fra andre statlige som disse prosjektene også har fått manuelt plukket ut av summen. En feilkilde som ikke er hensyntatt er at det finnes enkelte prosjekter på Helsefak som har fått midler fra Helse Nord utenom hovedtildelingen. Disse er ikke inkludert i summen til Helse Nord, men ligger i summen til andre statlige. 27 Side92

94 Figur 2 Helsefak, inntekt BOA Tabellen under viser gjennomsnittlig inntekt BOA ved Helsefak i perioden De fire største bidragsyterne er andre statlige med 54 %, NFR med 16 %, organisasjoner, stiftelser og gaver med 12% og Helse Nord med 10%. Det er verdt å merke seg at andre statlige og Helse Nord har en økning i perioden mens de to andre store bidragsyterne NFR og organisasjoner, stiftelser og gaver har en nedadgående kurve i perioden. Tabell 2 Helsefak, gjennomsnittliginntekt ,BOA Finansieringskilde Gjennomsnitt inntekt Prosent NFR % Helse Nord % Andre statlige % EU % Organisasjoner, stiftelser og gaver % Resterende % Totalt % 28 Side93

95 Andre statlige er den største inntektskilden i BOA ved Helsefak og det kan være hensiktsmessig å vite mer om hvilke finansieringskilder som befinner seg i kategorien. Tabell 3 viser en oversikt. De to største bidragsyterne er Helsedirektoratet med 61% og UNN med 13%. Tabell 3 Gjennomsnitt av inntekt fra andre statlige, Finansieringskilde Gjennomsnitt Prosent Helsedirektoratet % UNN % Barne, ungdoms og fam. Direktoratet % Helse Finnmark % Nasjonalt Folkehelseinstitutt % Nordlandssykehuset % Resterende finansieringskilder % Totalt % Under vises en grafisk fremstilling av inntekten fra andre statlige i perioden Figur 3 Helsefak, spesifisering av inntekt fra andre statlige Side94

96 2. Inntekt på enhetsnivå Grafen viser gjennomsnittlig inntekt per institutt i perioden ISM gjennomsnittlig inntekt på 66,2 mill. kr, og er det instituttet med størst BOA-inntekt. RKBU, IKM og IMB følger med henholdsvis gjennomsnittlig inntekt på 46,9 mill.kr, 36,5 mill. kr og 35 mill. kr. IFA, IKO, IPS og IHO har alle gjennomsnittlig inntekt på under 10 mill. kr. IHO og IFA har økt og har i 2014 en inntekt på henholdsvis 12 mill. kr og 11,6 mill. kr. Figur 4 Gjennomsnittlig inntekt per finansieringskilde per institutt Grafen under viser utvikling av totale inntekter per institutt i perioden Figur 5 Utvikling av totale inntekter BOAper institutt Utvikling av inntekter BOA per institutt Beløp i tusen kr IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO RKBU 30 Side95

97 2.1 IMB IMB har en snittinntekt på 35 mill. kr og viser en inntektsvekst i BOA de siste 4 årene. Det er Helse Nord som står for veksten i 2013 og NFR, som de siste fire årene har vært IMBs største finansieringskilde i BOA, viser en tydelig nedgang. Resterende er relativt flat og dermed også i prinsippet nedadgående. Tabell 4 IMB, inntekt BOA Finansieringskilde NFR Helse Nord Andre statlige EU Organisasjoner, stiftelser og gaver Resterende Totalt Under vises en grafisk fremstilling av tabell 4. Figur 6 IMB, inntekt BOA Grafen under viser et tydeligere bilde av forholdet mellom finansieringskildene for hvert enkelt år. Av det oransje feltet fremkommer veksten i Helse Nord midler. Av det lyseblå feltet fremkommer reduksjonen i inntektene fra NFR. 31 Side96

98 Figur 7 IMB, inntekt BOA De største bidragsyterne til inntekt i BOA for IMB de siste 4 år er NFR med 25 %, Helse Nord med 23%, organisasjoner, stiftelser og gaver med 22 % og andre statlige med 17 %. Det er verdt å merke seg at største finansieringskilde, NFR, har en nedadgående kurve. Tabell 5 IMB, gjennomsnittlig inntekt BOA Finansieringskilde Gjennomsnitt prosent NFR % Helse Nord % Andre statlige % EU % Organisasjoner, stiftelser og gaver % Resterende % Totalt % 2.2 ISM Inntekt BOA ved ISM falt fra 70 mill. kr i 2011 til 64,5 mill. kr i 2012, men har siden da vært relativt stabil på 65 mill. kr årlig. Andre statlige står for 61 % av inntekten og vi ser en jevn økning fra 2011, med et toppår i Inntekt fra EU er nedadgående med et bunnpunkt i Inntekten fra NFR viser en slak nedadgående trend. 32 Side97

99 Tabell 6 ISM, inntekt BOA Finansieringskilde NFR Helse Nord Andre statlige EU organisasjoner, stiftelser og gaver Resterende Totalt Under vises en grafisk fremstilling av tabell 6. Figur 8 ISM, inntekt BOA Side98

100 Grafen under viser et tydeligere bilde av forholdet mellom finansieringskildene for hvert enkelt år. Vi ser at totalen på 2013 er lik 2012 og 2014 på grunn av en økning i inntekt fra andre statlige og lik inntekt fra NFR. Samtlige andre reduseres i Figur 9 ISM, inntekt BOA De to største inntektskildene til ISM i BOA er andre statlige med 61% og NFR med 18%. For ISM er andre statlige i hovedsak Helsedirektoratet, som har tildelt 29,6 mill. kr. i snitt i perioden Tabell 7 ISM, gjennomsnittlig inntekt BOA Finansieringskilde Gjennomsnitt Prosent NFR % Helse Nord % Andre statlige % EU % organisasjoner, stiftelser og gaver % Resterende % Totalt % 34 Side99

101 2.3 IKM IKM har en snittinntekt de siste fire år på 36,5 mill. kr. Inntekten reduseres i 2013 og 2014, det er spesielt NFR (2014), Helse Nord (2013 og 2014) og organisasjoner, stiftelser og gaver (2013) som står for reduksjonen. Andre statlige er den største finansieringskilden for IKM og står for 48% prosent av inntekten i perioden , se tabell 9. For IKM består andre statlige i hovedsak av UNN og Nordlandssykehuset. Tabell 8 IKM, gjennomsnittlig inntekt Finansieringskilde NFR Helse Nord Andre statlige EU Organisasjoner, stiftelser og gaver Resterende Totalt Under vises en grafisk fremstilling av tabell 8. Figur 10 IKM, inntekt BOA Grafen under viser et tydeligere bilde av forholdet mellom finansieringskildene for hvert enkelt år. De lyseblå feltene representerer NFR og en ser tydelig reduksjonen i Av de oransje feltene fremkommer reduksjonen i tildelingen fra Helse Nord. Bunnåret i 2013 viser reduksjon spesielt i inntekt 35 Side100

102 fra organisasjoner, stiftelser og gaver (mørk blå), Helse Nord (oransje) og resterende (grønn). Reduksjonen i finansieringskilden resterende fra 2012 til 2013 er i stor grad grunnet en feilføring i 2012 som er korrigert i Figur 11 IKM, inntekt BOA IKM har en snittinntekt de siste fire år på 36,5 mill. kr. De tre største inntektskildene til IKM er andre statlige med 48%, Helse Nord med 17 %, organisasjoner, stiftelser og gaver med 18%. For IKM er andre statlige i hovedsak UNN og Nordlandssykehuset. De har bidratt med henholdsvis 10,7 mill. kr og 4,1 mill. kr i snitt de siste fire år. Tabell 9 IKM, gjennomsnittlig inntekt BOA Finansieringskilde Gjennomsnitt Prosent NFR % Helse Nord % Andre statlige % EU % Organisasjoner, stiftelser og gaver % Resterende % Totalt % 2.4 IFA IFA har en positiv inntektsøkning i perioden, med snittinntekt på 9 mill. kr. Alle finansieringskilder, med unntak av andre statlige, øker sitt bidrag til IFA. Helse Nord står for den største økningen. 36 Side101

103 Tabell 10 IFA, inntekt BOA Finansieringskilde NFR Helse Nord Andre statlige EU organisasjoner, stiftelser og gaver Resterende Totalt Under vises en grafisk fremstilling av tabell 10. Figur 12 IFA, inntekt BOA Side102

104 Grafen under viser et tydeligere bilde av forholdet mellom finansieringskildene for hvert enkelt år. Figur 13 IFA, inntekt BOA Tabell 11 viser snittstørrelse på inntektskildene. NFR er størst med 60%, deretter kommer organisasjoner, stiftelser og gaver med 17%, resterende med 10% og Helse Nord med 8%. Tabell 11 IFA, gjennomsnittlig inntekt BOA Finansieringskilde Gjennomsnitt Prosent NFR % Helse Nord % Andre statlige % EU - 0 % organisasjoner, stiftelser og gaver % Resterende % Totalt % 38 Side103

105 2.5 IKO Inntekten til IKO er økende og er i 2014 på 5,9 mill. kr. Inntekten kommer i hovedsak fra andre statlige. Tabell 12 IKO, inntekt BOA Finansieringskilde NFR Helse Nord Andre statlige EU organisasjoner, stiftelser og gaver Resterende Totalt Under vises en grafisk fremstilling av tabell 12. Figur 14 IKO, inntekt BOA Gjennomsnittlig inntekt i perioden er 4,7 mill. kr. Andre statlige står for 98% av inntekten og er i IKO sitt tilfelle i hovedsak Helsedirektoratet. Tabell 13 IKO, gjennomsnittlig inntekt Finansieringskilde Gjennomsnitt prosent NFR - 0 % Helse Nord - 0 % Andre statlige % EU - 0 % organisasjoner, stiftelser og gaver % Resterende % Totalt % 39 Side104

106 2.6 IPS Inntekten til IPS øker i perioden og snittinntekten de siste fire årene er 4,3 mill. kr. Det er Helse Nord og posten resterende som står for økningen. Tabell 14 IPS, inntekt BOA Finansieringskilde NFR Helse Nord Andre statlige EU Organisasjoner, stiftelser og gaver Resterende Totalt Under vises en grafisk fremstilling av tabell 14. Figur 15 IPS, inntekt BOA Side105

107 Grafen under viser et tydeligere bilde av forholdet mellom finansieringskildene for hvert enkelt år. Figur 16 IPS, inntekt BOA Gjennomsnittlig inntekt for IPS i perioden er 4,3 mill. kr. NFR er største inntektskilde med 37%. Helse Nord står for 27% av inntekten og posten resterende står for 25%. Tabell 15 IPS, gjennomsnittlig inntekt BOA Finansieringskilde Gjennomsnitt prosent NFR % Helse Nord % Andre statlige % EU - 0 % organisasjoner, stiftelser og gaver % Resterende % Totalt % 41 Side106

108 2.7 IHO Inntekten til IHO i øker i perioden og er i 2014 på 12 mill. kr. Helse Nord er den finansieringskilden som øker mest. Tabell 16 IHO, inntekt BOA Finansieringskilde NFR Helse Nord Andre statlige EU organisasjoner, stiftelser og gaver Resterende Totalt Under vises en grafisk fremstilling av tabell 16. Figur 17 IHO, inntekt BOA Side107

109 Grafen under viser et tydeligere bilde av forholdet mellom finansieringskildene for hvert enkelt år. Figur 18 IHO, inntekt BOA Gjennomsnittlig inntekt i perioden er på 9,9 mill. kr. De fire største inntektskildene er Organisasjoner, stiftelser og gaver med 39%, andre statlige med 22%, Helse Nord med 18% og NFR med 14%. Tabell 17 IHO, gjennomsnittlig inntekt BOA Finansieringskilde Gjennomsnitt prosent NFR % Helse Nord % Andre statlige % EU - 0 % organisasjoner, stiftelser og gaver % Resterende % Totalt % 43 Side108

110 2.8 RKBU Inntekten til RKBU øker i perioden. Helsedirektoratet er største bidragsyter for RKBU i finansieringskilden andre statlige. Tabell 18 RKBU, inntekt BOA Finansieringskilde NFR Helse Nord Andre statlige EU organisasjoner, stiftelser og gaver Resterende Totalt Under vises en grafisk fremstilling av tabell 18. Figur 19 RKBU, inntekt BOA Gjennomsnittlig inntekt i perioden er 46,9 mill. kr. Andre statlige står for 97% av inntekten. Tabell 19 RKBU, gjennomsnittlig inntekt Finansieringskilde Gjennomsnitt prosent NFR % Helse Nord - 0 % Andre statlige % EU % organisasjoner, stiftelser og gaver % Resterende % Totalt % 44 Side109

111 7.2 Vitenskapelig publisering ved Det helsevitenskapelige fakultet Alle vitenskapelige publikasjoner fra institusjoner innenfor helsesektoren, instituttsektoren og universitet- og høgskolesektoren i registreres i CRIStin-databasen (Current research information system in Norway). For hver publikasjon registreres forfatternavn, forfatteradresse(r) samt publiseringskanal. CRIStin er utviklet med tanke på å fordele budsjettmidler fra KD mellom de ulike UHR-institusjonene og systemet er ikke tilrettelagt for å gjøre publiseringsanalyser på underliggende institusjonsnivå. Ved Helsefak brukes et system av superbrukere for registrering og kvalitetskontroll i CRIStin. Superbrukerne skal sørge for at alle opplysningene som registreres er korrekte og at alle tellende publikasjoner blir registrert. Det er ikke vanlig å registrere institusjonstilknytning på lavere nivå enn institutt. Helsefak har imidlertid valgt å føre forfatteradressene på forskningsgruppenivå for de forskerne som er tilknyttet en forskningsgruppe. Dersom datakvaliteten er god kan det derfor utarbeides oversikter på forskningsgruppenivå for antall publikasjoner, publikasjonspoeng og andel publikasjoner på nivå 2. Helsefak har ikke tidligere analysert CRIStin data på forskningsgruppenivå. Å gjennomføre publiseringsanalyse på forskningsgruppenivå var utfordrende fordi en betydelig andel av forfatterne ikke var registrert med forskningsgruppetilknytning eller de var registrert på forskningsgrupper/enheter som ikke lengre eksisterer. For eksempel inneholder data for 2014 over 90 forskningsgrupper/enheter mens Helsefak har 59 aktive forskningsgrupper i tillegg til at et betydelig antall forfattere kun var tilknyttet institutt. For at analysen skal være meningsfylt må slike feil rettes opp manuelt, noe som ble vurdert som for tidkrevende da datafilen (2014) inneholder ca rader med forfattere. Årsaken til dette synes å være todelt; (1) nye stedkoder importeres fra Paga (HR-systemet) til CRIStin, men utgåtte stedkoder fjernes ikke; (2) superbrukerne knytter ikke systematisk forfatterne til de gjeldende forskningsgruppene. Det siste forholdet skyldes delvis at en vesentlig andel av forfatterne er gjesteforskere og/eller studenter, og det er ikke alltid klart for CRIStin-superbrukerne hvorvidt en av disse forfatterne skal tilknyttes en forskningsgruppe, og i så fall hvilken gruppe. Etter første forsøk på en publikasjonsanalyse på forskningsgruppenivå basert på CRIStin-data oppsummerer Seksjon for forskningstjenester at: 1. Oppdateringen av endringer i organisasjonen i CRIStin fungerer ikke som den burde. 2. Rutinebeskrivelsen for endringer i forskningsgrupper følges ikke alltid opp av enhetene. 3. Kvalitetssikringen av forfatternes organisasjonstilknytning i CRIStin er ikke god nok. Punkt 2 og 3 kan Helsefak selv prioritere å rette opp, mens punkt 1 kontrolleres av nivå 1. Da dette er første gang det har vært gjort forsøk på å presentere publikasjonsdata fra CRIStin på forskningsgruppenivå har hverken de med systemansvaret på nivå 1, eller superbrukerne på Helsefak, vært klar over manglene og hvilke konsekvenser disse manglene har for mulighetene for å presentere dataene på forskningsgruppenivå. Vitenskapelig publisering på instituttnivå På grunn av problemene med usikre data gjengis derfor publiseringstall fordelt på institutter. Publikasjonspoeng og forfatterandeler ved Helsefak i 2014 Helsefak har en liten nedgang på 1,7 % i publikasjonspoeng fra Tabell 1 viser at institutt for psykologi (IPS) går ned med 31 %, og institutt for samfunnsmedisin (ISM), institutt for klinisk odontologi (IKO) og institutt for medisinsk biologi (IMB) går også ned fra Institutt for farmasi (IFA) øker 48,6 % og institutt for helse og omsorgsfag (IHO) øker 37,7 %. Institutt for klinisk medisin (IKM), og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord (RKBU) øker også. 45 Side110

112 Institusjoner ("enheter") blir kreditert ved at forfattere oppgir enheten som forfatteradresse i publikasjoner. Hver publikasjon kan ha et ukjent antall forfattere, tilhørende et ukjent antall enheter. For en publikasjon blir da hver enhet kreditert ut fra andelen av forfattere som er tilknyttet enheten. Andelen framkommer ved å dividere antall forfattere tilknyttet enheten, med totalt antall forfattere for publikasjonen. Tabell 1 beskriver også omfang av eksterne medforfattere. Et høyere tall i kolonnen forfatterandel/antall publikasjoner angir en høyere ande interne forfattere. IHO er det instituttet som har høyest andel av interne forfattere på sine publikasjoner. ISM og IKM har størst andel eksterne medforfattere på sine publikasjoner, mens IPS, IHO og RKBU lavest andel eksterne medforfattere. TABELL 1. PUBLIKASJONSPOENG OG FORFATTERANDELER 2014 ENHET Poeng kvinner Endring poeng Andel poeng Publikasjonspoeng Forfatterandel Forfatterandel /antall publikasjoner IMB 43,4 18,7-9,8 % 13,8 % 34,70 0,35 ISM 67,3 37,2-16,9 % 21,4 % 47 0,23 IKM ,3 % 26,1 % 61,7 0,23 IFA 25,3 17,2 48,6 % 8,1 % 16 0,34 IKO 8,5 3,4-15,6 % 2,7 % 5,2 0,32 IPS 33,9 11,2-31,9 % 10,5 % 27,2 0,5 IHO 34,2 29,2 37,7 % 10,9 % 26,6 0,49 RKBU 18,1 13,5 0,3 % 5,8 % 11,6 0,46 HELSEFAK 313,9 156,4-1,7 % 100 % 232,2 0,3 Tabell 1: publikasjonspoeng og forfatterandeler ved det Det helsevitenskapelig fakultet og hvert institutt i 2014 Utvikling i antall publikasjoner på Helsefak Antall publikasjoner sier ikke noe konkret om publikasjonspoeng fordi antall medforfattere varierer og fordi publisering på nivå 2 i mer prestisjetunge tidsskrifter gir uttelling i form av flere publikasjonspoeng. Det kan likevel være interessant for instituttene å se utviklingen i produksjon av publikasjoner over år. IKM har hatt en økning i antall publikasjoner siden 2010 før de hadde en nedgang i I 2014 øker de kraftig igjen. ISM har også hatt en oppadgående kurve frem til 2013, men går ned i IMB har gått ned i antall publikasjoner 2011 og har holdt seg ganske stabilt fra 2013 til IHO har hatt en positiv utvikling fra 2010 til Side111

113 Antall publikasjoner på instituttene IFA IHO IKM IKO IMB IPS ISM RKBU Figur 1: Antall publikasjoner ved instituttene i årene Utvikling i antall publikasjonspoeng per UFF-årsverk ved Helsefak Publikasjonspoeng beregnes med utgangspunkt i antall publikasjoner, forfatterandeler pr publikasjon og nivået for tidsskriftet (nivå 1 og 2, se neste avsnitt) der den enkelte artikkel er publisert. UiT har lavere publikasjonspoeng per UFF-årsverk (Undervisning, Forskning og Formidling) enn gjennomsnittet for norske universiteter. Helsefak har også lavere publikasjonspoeng per UFFårsverk enn andre sammenlignbare fakultet. IKM. IPS og ISM har høyere andel publikasjonspoeng per UFF-årsverk enn resten av fakultetet. IPS og ISM har en nedgang i 2014, mens IKM hadde en økning i publikasjonspoeng per UFF-årsverk i Side112

114 Publikasjonspoeng per UFF-årsverk ved UiT, Helsefak og instituttene ,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Helsefak IFA IHO IKM IKO IMB IPS ISM RKBU UIT Figur 2: Publikasjonspoeng per UFF-årsverk ved det helsevitenskapelige fakultet og instituttene fra Prosentvis andel publikasjoner på nivå 2 ved Det helsevitenskapelige fakultet i 2014 Publiseringskanaler rangeres med utgangspunkt i vitenskapelig kvalitet og prestisje. Et nasjonalt publiseringsutvalg sammensatt av fagpersoner rangerer kanalene i to nivåer: Nivå 1 Vitenskapelig publiseringskanal Nivå 2 Vitenskapelig publiseringskanal med særlig høy prestisje Helsefak har som mål at > 20 % av publikasjonene publiseres i nivå 2-tidsskrifter (kanaler). Det er stor variasjon mellom instituttene når det gjelder publisering i nivå 2-tidsskrifter. IKO ligger høyt til tross for at de har en nedgang fra i fjor. IFA og ISM ligger ganske stabilt høyt. IMB har tidligere hatt en høy andel nivå 2-publikasjoner, men har gått kraftig ned siden 2012, og dette kan delvis forklare nedgangen i antall publikasjonspoeng. 48 Side113

115 50,00% Prosentvis andel publikasjoner på nivå 2 UiT, Helsefak og institutter 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% Helsefak IFA IHO IKM IKO IMB IPS ISM RKBU UiT Figur 3: Prosentvis andel publikasjoner på nivå 2. (Merk at prosentfordeling for kvalitetsnivå er regnet ut på bakgrunn av forfatterandeler, og ikke publikasjonspoeng. Årsaken til dette er at publikasjonspoeng allerede er vektet i forhold til kvalitetsnivå, mens forfatterandelene er nøytrale i så måte). Alternativ publiseringsanalyse uttrekk fra analysen NFIU gjennomførte i sin evaluering av Helsefak CRIStin gir uttelling for en kombinasjon av antall artikler og hvilke journaler artikkelen er publisert i. I den senere tid har bibliometrien utviklet seg mer mot å fokusere på hvor ofte den enkelte artikkelen siteres av andre forskere da dette antas å gi et bedre mål på vitenskapelig kvalitet. Det finnes ulike varianter av slike analyser der H-indeksen kanskje etter hvert har blitt den mest kjente. CRIStin gir per i dag ikke mulighet til å utføre slike siteringsanalyser og her presenteres noen av de analysene NIFU gjennomførte i sin strategievaluering av Helsefak i I NIFU sine analyser er data etter 2011, og i noen tilfeller etter 2012, ikke med, da disse ikke var tilgjengelig da analysene ble gjennomført. Alle tabeller og figurer, samt annen informasjon som presenteres nedenfor er hentet fra NIFUs evalueringsrapport Siteringsrater Tabellen nedenfor (kilde: NIFUs evalueringsrapport) viser siteringsrater på instituttnivå basert på data fra Web of Science-basen. Ingen Norske tidsskrift indekseres i Web of Science basen, slik at en 49 Side114