«Commitment for a new life» Sluttrapport juli 2010 juni Prosjektledere: Trond Guldberg, Thomas Gravdahl og Janne Kristiansen

Transkript

1 «Commitment for a new life» Sluttrapport juli 2010 juni 2012 Prosjektledere: Trond Guldberg, Thomas Gravdahl og Janne Kristiansen

2 Isbn: Prosjektnavn: «commitment for a new life» Prosjektledere: Trond Guldberg, Thomas Gravdahl og Janne Kristiansen Sammendrag: Engelsk Side 2

3 Forord: Denne sluttrapporten er ment for å gi en beskrivelse av hvordan prosjektet er blitt gjennomført, og vise resultatene som er fremkommet under gjennomføringen. Vi håper erfaringene som er gjort kan være med på å hjelpe andre og bane vei for lignende tiltak i tiden fremover for øvrige. Vi takker for tilliten. WayBack Trondheim Trond Guldberg Daglig leder Side 3

4 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning og bakgrunn 2. Varighet 3. Mål for prosjektet 4. Midlertidige boliger 5. Forlenget botid 6. Befaring 7. Samarbeid med fengsel og kommune 8. Utfordringer i prosjektperioden 9. Leiemarkedet 10. Oppsummering av prosjektperioden 11. Konklusjon Side 4

5 1. Innledning og bakgrunn Etter tilsagnsbrev fra Husbanken den ble grunnlaget for å starte prosjektet av WayBack Trondheim ansett som såpass stabilt at vi i juli 2010 anskaffet egnede lokaler. Leieavtalen for Osloveien 25 ble signert den 02.juli Vi så muligheten for å opprette et tilbud på 5 hybler i denne ærverdige villaens andre etasje, men det var klart at oppstartsfasen ville bli begrenset av at standarden på villaen var noe slitt og planløsningen uanvendelig for å opprette tilbudet. Perioden fra leieavtalen ble signert i juli til begynnelsen av september 2010 ble benyttet til å planlegge utformingen og utførelsen av prosjektet, anskaffe klausuleringer og imøtekomme andre offentlige krav til boligene, samt å utforme husordensregler. Vi startet på denne tiden prosessen med å utlyse vårt fremtidige tilbud til våre medlemmer, for å finne egnede leietakere. Vi nedla også et antall timer i kursing av WayBack Oslo for å lære av deres erfaringer med et boligtilbud for sine medlemmer, frem til endelig overtakelse av Osloveien 25 den 01. september Mange av våre medlemmer har erfaringer med botilbud av særdeles dårlig kvalitet, vi anså det derfor som nødvendig å kunne gi et tilbud som var av en viss standard for å sikre at boligopplevelsen ikke på noen måte begrenset våre medlemmer i sin integreringsprosess. I oktober 2010 startet vi derfor arbeidet med oppussing og endring av boligene for å imøtekomme våre medlemmers behov. På dette tidspunktet hadde vi allerede anskaffet flere potensielle kandidater til hyblene, og vi anså det som hensiktsmessig og lærerikt for disse å kunne delta i oppussingsarbeidet. Våre medlemmer deltok i utformingen av hyblene med stor entusiasme og fremsto som svært lærevillige og engasjerte i arbeidet. Vi så dette som en unik mulighet for våre medlemmer til å ikke bare kunne opparbeide seg erfaring med oppussing og boligplanlegging, men også det å danne seg eierskap til sin fremtidige bolig. Perioden fra oktober 2010 til desember 2010 ble følgelig benyttet til dette arbeidet samt fagdager og studiedager for våre ansatte med den hensikt å øke kompetansen rundt boligsosialt arbeid samt forberede den enkelte på det forestående arbeidet ved innflytting. En annen utfordring knyttet til beboerne var bo kvalitet /evnen til å bo. Med bakgrunn i at de aller fleste har bakgrunn fra rus så var en av de større utfordringene i å evne å bo i en bolig med orden på sin hybel, men også evnen til å holde orden i fellesarealer herunder kjøkken, bad og stue. Dette har vært en av de større utfordringene i forhold til beboere og det er lagt ned mange timer med oppfølging rundt orden, renhold og kvalitet i bopel. Side 5

6 2. Varighet Prosjektets hadde oppstart 2. juli 2010 og avsluttet Mål for prosjektet Prosjektet skal gjennom bruk av eksiterende boliger, fremskaffelse av nye og tett oppfølging av løslatte fra fengsel, bidra til at disse integreres i samfunnet. Boligene er av midlertidig art. Det skal fokuseres på varige boliger for denne gruppen og man skal gjennom prosjektet etterstrebe varige løsninger. Det skal være fokus på prosjektet som er i sammenheng med den øvrige satsningen i kommunen. Oppfølgingsarbeidet utføres av faddere fra WayBack, men i samarbeid med øvrige instanser så som oppfølgingstjenester, leger, psykologer eller andre relevante instanser. Det har blitt lagt vekt på evnen til å bo i egen bolig. Fokuset er styrt mot generell rom orden hvor man holder rommet ryddig; klær plasseres ryddig i klesskap skittentøy legges i egen kurv og vaskes i vaskemaskin. Rommet skulle vaskes minimum en gang pr. uke, og det skulle tørkes støv sammen med vasking. Generell orden i fellesarealer slik som kjøkken, dusj/toaletter samt spisestue og tv stue. Erfaringsmessig var de fleste flinkere til å holde orden i fellesarealer enn på egne rom. Dette kan godt skyldes at her ble uorden «sett» av andre beboere og de passet på hverandre slik at ting ble ryddet. Rommene var de som oftest ble tatt etter oppfordring fra faddere, dog ble noen av beboerne flinkere til å holde orden i eget rom i kortere eller lengre perioder. Utfra beboere i løpet av prosjektperioden vil det statistisk være 23 % som har klart å holde god romorden og vist god bo evne, mens 77 % har slitt med dette i kortere eller lengre perioder. Det ble også lagt vekt på fellestid med beboerne. Dette for å oppnå sosial mestring med å møte folk uten påvirkning fra rusmidler. Denne utfordringen var større til mange av de som har vært i rusmiljøet over en lengre periode av livet. Det ble gitt en del utfordringer med å tilberede felles måltider minst 1 gang pr. uke. Det har i perioden vært 20 beboere ved hybelhuset, med botid fra 6 dager til 12 mndr. Målsetningen i tillegg til det å lære seg å bo har vært å holde disse beboerne rusfri og kriminalitetsfri. Rusing eller oppholdelse på huset i ruset tilstand medførte øyeblikkelig utkastelse fra bo prosjektet. Av de 20 som bodde her ble 8 personer oppsagt på grunn av rusing på huset. Det ble i 2012 opprettet avtale om rusprøver for beboerne for å evt. Avdekke misbruk av rusmidler. Vi ser av de som har lyktes best at disse har hatt en strukturert dag med jobb eller jobb/skole i kombinasjon. Disse er også de som har klart best å holde orden på hybel og fellesarealer. Side 6

7 4. Midlertidige boliger «Commitment for a new life» ble opprettet som ett midlertidig botilbud til løslatte fra fengsel. Botid var i utgangspunktet inntil 6 mndr. Men ble utvidet til 12 mndr. I perioden. Trondheim Kommune har godkjent at WayBack har klausulerte boliger i forbindelse med prosjektet «Commitment for a new life». Tanken bak bo tilbudet var at beboerne skulle bruke «Commitment for a new life» som bopel, og søke boliger enten på privat marked eller kommunale leiligheter. Flere av de som flyttet ut i perioden klarte å skaffe seg bolig og beholdt disse etter fraflytting fra WayBack. 10 av 20 bor i dag i egen leid bolig. Ingen i kommunal bolig eller har pr. i dag kjøpt egen bolig. Disse personene har etter vår vurdering gjort de riktige valgene og klarer å bo på egen hånd eller i samboerskap. Det har også blitt informert underveis om mulighet for startlån via Trondheim Kommune og Husbanken, men ingen har på nåværende tidspunkt tatt dette steget enda. 5. Forlenget botid Da prosjektet ble startet var det i utgangspunkt med botid i maksimalt 6 mndr. Dette var med henblikk på at dette var en midlertidig bolig, men også med tanke på at flest mulig som hadde bruk for ett slikt tilbud skulle få muligheten til å benytte seg av dette. Det ble underveis noen som ikke hadde klart å skaffe tilveie en egen bopel før 6 mndr. Var passert og det ble da vurdert en forlengelse for disse menneskene. De fikk da inntil 6 mndr. Forlengelse. Det er gitt forlengelse til 3 personer i løpet av prosjekt perioden. Det er kun 3 personer som har søkt om forlengelse. Det ble i desember 2011 tatt en beslutning fra Styret i WayBack at kontraktene kunne skrives for inntil 12 mndr. Pr. beboer. Det ble etter dette vurdert hvor lenge en beboer måtte bo for å klare å skaffe tilveie og ha en bo evne som var tilfredsstillende for å sitte med egen bopel. Nå skal vi påpeke at vi ikke på noe tidspunkt har prøvd å holde igjen noen som ønsket å flytte til egen bopel før kontakten løp ut. Hverken på grunnlag av rom orden eller andre årsaker. Disse har fortsatt kontakt med oss jevnlig. Side 7

8 6. Befaring I kontrakten til beboerne står det at ansatte i WayBack Trondheim skal ha tilgang til rommene til beboerne. Dette er nedfelt blant annet på bakgrunn av historikk til den enkelte beboer og ikke minst på grunn av bakgrunnen til den enkelte. Erfaringen tilsier at mange sliter med rom orden, noe som var meget tydelig til flere av beboerne. Befaringen ble også gjennomført for å ha kontroll med elektrisitet eller andre feil med bygningsmassen for å kunne forebygge eller utbedre feil eller mangler. Ingen av rommene hadde vask eller andre elementer med vannføring. 7. Samarbeid med fengsel og kommune WayBack har siden starten etterstrebet en avtale med Trondheim Fengsel og Trondheim Kommune. Det ble underveis i perioden undertegnet avtaler med begge parter. Trondheim Fengsel: Her ble det utarbeidet en avtale om besøk til innsatte på besøksrom inne i Trondheim Fengsel, samt Leira fengsel og Frigangshjemmet. Det er blitt holdt informasjons møter med de innsatte gjennom service torg ved Trondheim fengsel og fellessamlinger både ved Leira fengsel og Frigangshjemmet. Møtene ble holdt med bakgrunn i fadder virksomheten, der «commitment for a new life» var en del av et totalt tilbud. Mange av de som blir løslatt er uten fast bopel, og trenger en plass å bo. De fleste beboerne igjennom prosjektperioden har kommet via fengsel og straffegjennomføring, 14 mennesker. De øvrige 6 har vært mennesker som har kontaktet WayBack etter å hørt om botilbudet via andre kanaler, eller bekjentskap med noen av de ansatte. Trondheim Kommune: Det ble utarbeidet en samarbeidsavtale med Trondheim Kommune for å samhandle kommunens behov i forhold til brukergruppen og WayBack s muligheter til å bistå på disse punktene. Trondheim kommune bidrar i den forbindelse med en simpel kausjon ovenfor huseier pålydende kr , samt ett støttebeløp til Stiftelsen til drift. 8. Utfordringer i prosjektperioden Det har underveis vært flere utfordringer i forhold til beboere og bakgrunnen deres. Det ble i perioden kastet ut 8 personer på grunn av rusing på huset eller å ha oppholdt seg på eiendommen i ruset tilstand. Behovet for regelmessige urinprøver av beboerne ble etter hvert såpass stort at det ble inngått avtale med Stavne Gård KF om prøvetaking. Uavhengig av at alle visste om urinprøver var det alltid noen som ikke tok dette seriøst nok til å holde seg rusfri. Nå skal det sies at 4 av de 8 er regnet som noen av de tyngste i Trondheim i forhold til både rus og kriminalitet slik at jobben ble for stor til at WayBack kunne hjelpe disse alene. De tilhører en gruppe gjengangere som har i snitt 9 dommer i løpet av livet så Side 8

9 langt. I løpet av botiden til disse gikk det i en kortere eller lengre periode bra i forhold til rus. Dette gjenspeilet seg både på adferd, rom orden og generell deltakelse på dagtid, i tillegg til at rusprøver var negative en periode. Av disse 4 var den lengste botiden 2 måneder og 12 dager, den korteste 6 dager. Gjennomsnittet var 54 dager. De øvrige 4 som ble tatt for rusing hadde en gjennomsnittlig botid på 121 dager. 1 av disse bor fortsatt på huset, men snittet er regnet innen prosjektperioden. Utfordringen i forhold til bopel til rusmisbrukere krever en masse ressurser som WayBack alene ikke innehar, i tillegg til at WayBack i utgangspunktet skal være en hjelpeorganisasjon. I større grad har vi blitt en del av et oppfølgingstilbud til brukergruppen, da i samarbeid til øvrige oppfølgings instanser så som oppfølgingstjenester osv. 9. Leiemarkedet Leiemarkedet på det private eller kommunale markedet er erfaringsmessig tungt for brukergruppen å få fatt i. Pris og vilje fra huseier var, og er en daglig utfordringer for denne brukergruppen. Flere kan etter lengre tids rusmisbruk og flere fengselsopphold begynne å se sliten ut og vil da ikke stå først i køen ved det private markedet. De kommunale boligene er det generelt litt for lite gjennomstrømning på slik at dette er også ett marked det er tungt å komme inn på. Noen har fått innvilget kommunal bolig, men her er det da ventetid på at boliger skal bli ledige. Alternativene er da ofte å låne sofa til en kompis eller venninne som fortsatt er i miljøet og egentlig ikke ønsker en endring i livet. Behovet for botilbud for denne gruppen er stor, men man skal da ikke glemme utfordringene med å flytte denne brukergruppen under ett felles tak. 10. Oppsummering av prosjektperioden 10 av 20 bor i dag i egen leid bolig 3 bor fortsatt i WayBack huset 5 er uten fast bopel 2 er fengslet og sitter for tiden i fengsel Side 9

10 Beskrivelse av antall leieboere, varigheten på deres boforhold i vårt botilbud, og type botilbud/institusjon de har flyttet til: Person: Varighet: Flyttet til: A 6 mndr egen bolig B 3 mndr egen bolig C 3 mndr egen bolig D 12 mndr egen bolig E 4 mndr egen bolig F 4 mndr egen bolig G 3 mndr egen bolig H 3 mndr Tilbakefall/fengsel I 7 mndr egen bolig J 2 mndr Ufb/psykiatrisk beh. K 2 mndr Ufb L 6 dager Tilbakefall/fengsel M 2,5 mndr. Egen bolig N 3 mndr. Fortsatt beboer O 3 mnd. Fortsatt beboer P 2 mndr. Ufb Q 2 mnd. Fortsatt beboer R 2 mnd. Ufb S 1,5 mndr. Ufb T 1 mnd. Egen bolig Side 10

11 Man må påregne endel gjennomstrømning I botilbud som commitment for a new life dette med bakgrunn i brukergruppe og utfordringer knyttet til disse. I perioder når alle hybler har vært utleid har det blitt lagt mange timer med å finne alternativ bolig til brukergruppen. I noen tilfeller har dette ordnet seg etter litt leting, mens i andre tilfeller har noen ikke funnet en egnet bolig. Leiemarkedet i Trondheim og omegn er relativt utleid til enhver tid, og dette er igjen med på å presse priser oppover for de hybler/leiligheter som er ledige. Når de fleste som slipper ut av fengsel er avhengige av NAV for å ha til livsopphold og bopel, så strekker ikke alltid rammene til NAV med til å skaffe seg bolig. Av erfaringen i forhold til betaling av husleie var alle som fikk dekket sin husleie via sosialtjenesten innbetalt til forfall, den 1. hver måned (med unntak av under søknadsprosessen). Av de som mottok støtte via AAP, KVP, Individstønad, dagpenger eller jobb og måtte selv svare for husleie var innbetalingene ubetinget for sene eller ikke ble betalt. Dette medførte i flere tilfeller besøk hos NAV for å få vedtak via sosialtjenesten til dekning av disse, eller man måtte bruke depositumsgarantien for å få dekket husleien. Mange av beboerne hadde behov for flere tjenester enn hva WayBack kunne bidra med. I løpet av prosjektperioden ble det startet utredning av 4 beboere basert på våre observasjoner, hvorpå man gikk via fastlege for å få videre henvisninger til egnet utredning av problemene. Disse bor i dag i egen bolig og er i jobb. Til tross for at vi etter hvert ble meget dyktige med å ha gode inntakssamtaler med brukergruppen som ønsket seg bopel, bommet vi ved flere anledninger i utvelgelsen av disse brukerne. Inntakssamtalene var den eneste nøkkelen inn til huset, og vi tillot ingen snarveier inn uten disse, med unntak av 3 tilfeller. Alle disse er uten fast bopel, bodde i prosjektet i kort tid, og den ene ble arrestert pånytt etter 6 dager! Vi anser brukergruppen såpass tung at behovet for evt. Døgnbemanning var tilstede, men økonomien tillot ikke dette. En miljøarbeider oppsøkte huset uoppfordret og uten forvarsel spesielt i helgene for å sjekke tilstanden ved huset, samt evt. Prate med beboerne. Miljøarbeideren er tidligere rusmisbruker gjennom 35 år, men har vært rusfri de siste 15. Til ettertanke mener vi at et slikt hus kan kun drives med døgnbemanning. Dette baserer vi på våre erfaringer gjennom 2 år. Vi har brukt moder kontoret i Oslo som sparringspartner for å finne gode løsninger, men også de har slitt med lignende opplevelser som vi har hatt. Side 11

12 11. Konklusjon Selv om man ikke har lyktes helt med alle beboerne i prosjektet, mener vi at prosjektet har vært godt og erfaringsmessig gitt én pekepinn på hvordan dette kan drives i fremtiden. Tilbakefallet har vært på kun 5 % (tilbakefall: nye kriminelle forhold med siktelse og dom/fengsling), slik at samfunnsmessig har dette hatt relativt stor betydning. Hvis vi ser på samfunnet generelt med tilbakefall ligger dette på ca. 60 %. Vi mener derfor at botiltak slik som dette bør vurderes drevet videre i fremtiden. Uansett hvordan man vender på ting så skal alle innsatte i Norske fengsel ut en dag, og da er det for alle parter bedre om man har tilbud som kan bidra at disse holder seg unna kriminalitet. Vi håper denne rapporten kan belyse noen av problemstillingene slik at man for fremtiden kan jobbe med å finne enda bedre måter å drive slike botiltak. Muligheten til å drive et slikt botiltak samordnet med WayBack sine vedtekter, har også gitt stiftelsen en pekepinn på at vi lykkes til en viss grad med brukerne sett i større sammenheng enn kun botiltaket alene. Vi tror for å klare å bo i en bolig at man må ha ro rundt seg i livet generelt. Det gjenspeiles ofte på bo evnen om det er kaos i livet generelt. WayBack Trondheim Side 12