Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Møterom i 6. etg. Fylkeshuset Dato: kl

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Møterom i 6. etg. Fylkeshuset Dato: kl

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL Referatsaker VEDTAK 186/13 12/4566 Kommuneplanens arealdel for Sør-Odal kommune - Merknader til 2. gangs høring 187/13 13/2943 Revidert forskrift om utvidet jakttid for elg i Hedmark, /13 12/6539 Mulighetsstudie for Hamar skysstasjon 189/13 12/2076 Markedssamarbeid Østlandet /13 13/9923 Tildeling av tilskudd til avslutning og implementering av LUK-arbeidet i kommunene 191/13 13/9656 Valg av styremedlem til Hedmark Energis Nettinvesteringsfond

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: Utvalg: FRAD Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 13/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget SAK 186/13 Kommuneplanens arealdel for Sør-Odal kommune - Merknader til 2. gangs høring Saksnr.: Utvalg Møtedato 186/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: -Fylkesrådet viser til uttalelse ved 1. gangs høring, og mener at Sør-Odal kommune har gjort en grundig jobb med revisjon av kommuneplanens arealdel. Fylkesrådet mener Sør-Odal kommune vil ha et godt utgangspunkt for videre utvikling av kommunen etter noe omarbeiding av planforslaget. -Fylkesrådet legger til grunn at fylkeskommunen skal bidra til at nasjonal politikk følges opp i kommunal planlegging. Kommuneplanen skal være med på å sikre en langsiktig, bærekraftig utvikling og forvaltning av areal-, natur- og kulturmiljøressursene i kommunen, og vise hvordan viktige hensyn og forhold skal følges opp i detaljplanlegging, enkeltsaksbehandling og forvaltning av arealene. For å underbygge kommuneplanens rolle som kommunens mest sentrale styringsverktøy for arealforvaltningen, oppfordrer fylkesrådet kommunen til å følge opp hensynene som er påpekt i denne saken i forhold til revidering av arealdelen for Sør-Odal kommune. -Fylkesrådet fremmet ved 1. gangs høring innsigelse til arealdelen for Sør-Odal på følgende punkt: - Manglende markering av flomsoner - Manglende synliggjøring av naturreservatene Nygardsmyrene og Stimannsberget i plankart og bestemmelser - Manglende minimumskrav til areal og kvaliteter på lekeplasser - Næringsområdet I4, inntil det tas inn rekkefølgekrav/bestemmelser Ved 2. gangs høring er de tre første strekpunktene tatt til følge, og dermed frafaller fylkesrådet sin innsigelse. 4. strekpunkt vil bli gjenstand for videre drøfting og eventuelt mekling. Dette tar fylkesrådet til etterretning, og overlater videre oppfølging til fylkesdirektøren.

5 Sak 186/13 Utrykte vedlegg: - Brev fra kommunen datert , med tilhørende saksdokumenter Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

6 Sak 186/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Kommuneplanens arealdel for Sør-Odal kommune - Merknader til 2. gangs høring Fylkesrådet legger til grunn at fylkeskommunen skal bidra til at nasjonal politikk følges opp i kommunal planlegging, jf. nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging vedtatt i kongelig resolusjon 24. juni Kommuneplanen skal være med på å sikre en langsiktig, bærekraftig utvikling og forvaltning av areal-, natur- og kulturmiljøressursene i kommunen, og vise hvordan viktige hensyn og forhold skal følges opp i detaljplanlegging, enkeltsaksbehandling og forvaltning av arealene (jf. Veileder T-1476, 2009). Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, sammen med handlingsdel og økonomiplan, er derfor viktige styringsdokument for kommunen. Arealdelen skal gi rammer for nye tiltak og den er et virkemiddel for å sikre at arealbruken bidrar til å nå de målene kommunen har satt for sin samfunnsutvikling, deriblant befolkningsutviklingen i kommunen. Med tanke på kommuneplanens rolle som kommunens mest sentrale styringsverktøy for arealforvaltningen, oppfordrer fylkesrådet kommunen til å følge opp hensynene som er påpekt i denne saken i forhold til revidering av arealdelen for Sør-Odal kommune. Fylkesrådet tar til etterretning at de innsigelsene som vi fremmet ved 1. gangs høring nå i hovedsak er avklart, med unntak av ett punkt; Rekkefølgekrav knyttet til næringsområde I 4. Dette er ikke tatt til følge, og vil bli gjenstand for videre drøfting og eventuelt mekling. Fylkesrådet overlater videre oppfølging av dette punktet til fylkesdirektøren. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

7 Sak 186/13 S A K S U T R E D N I N G: Kommuneplanens arealdel for Sør-Odal kommune - Merknader til 2. gangs høring Innledning Sør-Odal kommune har ved brev datert oversendt revidert forslag til kommuneplanens arealdel for uttalelse. Høringen er begrenset til de endringer som er gjort siden 1. gangs høring. Fylkeskommunen uttalte seg den gang sammen med fylkesmannen via Enhetsrådet, og gjennom påfølgende behandling i Fylkesrådet. Denne gangen sendes høringsuttalelser hver for seg fra fylkesmannen og fylkeskommunen. Vi kommenterer i det følgende innsigelsene vi hadde til første gangs høring, deretter de øvrige foreslåtte endringene. På grunn av høringsperiode i sommerferien har vi ikke hatt kapasitet til å gå detaljert gjennom alt av dokumenter, bestemmelser og kart. Utredning/Drøfting Vi har positivt merket oss at mange av våre merknader til bestemmelser og retningslinjer ved 1. gangs høring i stor grad er fulgt opp, for eksempel når det gjelder bestemmelser om støy, uteoppholdsareal, universell utforming, felles plan for vann, avløp og bryggeanlegg for F1, F3 og F4, grunnforurensing med mer. Det er viktig for videre bruk av kommuneplanen som styringsverktøy og grunnlag for effektiv saksbehandling videre at bestemmelsene og retningslinjene er så entydige som mulig. Kommunestyrets vedtak ved behandling etter 1. gangs høring er imidlertid etter det vi kan se ikke fullstendig innarbeidet i alle dokumentene. Dette kan bidra til å skape usikkerhet om hva som er ute til høring, og at vår tilbakemelding gis på feil grunnlag. Videre savnes begrunnelse eller synliggjøring av hvilke vurderinger som ligger bak endringene som er gjort siden første gangs høring, eksempelvis innlegging av nye boligområder, utvida areal for spredtbygging, hensynssoner for friluftsliv og landbruk, soner for gjeldende reguleringsplaner. Ang. innsigelser fra Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune ved 1. gangs høring, jf. uttalelse ved brev datert og fylkesrådets sak 144/13 Vi har merket oss at: 1. Det er utarbeidet flomsonekart datert , der områder som er utsatt for 200- årsflom er markert som hensynssoner. Soner med fare for vann i kjellere områder som ligger mindre enn 2,5 meter høyere enn flomsonen, samt lavpunkter der sannsynlighet for oversvømmelse må vurderes nærmere, er markert i temakartet. Det er knyttet reguleringsbestemmelser til hensynssonene jf. bestemmelse B12 og B Naturreservatene Nygardsmyrene og Stimannsberget er tegnet inn og omtalt i bestemmelse B32. Vi bemerker at bestemmelsen formelt sett skal vise til naturmangfoldloven, ikke naturvernloven. 3. Minimumskrav til areal og kvalitet på lekeplasser er tatt inn i bestemmelse B7, og det er tatt inn tillegg i B21.

8 Sak 186/13 Gitt at planen vedtas som i revidert høring, er det ikke lenger grunnlag for innsigelse til punktene 1 til 3; Fylkesrådet anser disse innsigelsene som avklart gjennom kommunens behandling av revidert høringsforslag. 4. Rekkefølgekrav knyttet til næringsområde I 4. Dette er ikke tatt til følge, fordi kommunestyret ønsker å ha et bredt tilbud av attraktive næringstomter for potensielle etablerere, og mener at tilbudet kan reduseres ved et slikt rekkefølgekrav. Ut fra signaler som kommunen har gitt, vil punkt 4 vil bli gjenstand for videre drøfting og eventuelt mekling. Dette tar fylkesrådet til etterretning, og overlater videre oppfølging til fylkesdirektøren. Merknader til revidert planforslag/ 2. gangs høring Ang. Byggeområder for boliger/ kombinerte formål med boliger Vi uttalte ved første gangs høring at det var avsatt rikelig med arealer til boligbygging i de fleste grendene. Vi merker oss at arealet nå økes med ytterligere ca.189 dekar. Det er positivt at kommunen ønsker å legge til rette for økning av innbyggertallet, men vi stiller likevel spørsmål ved behovet for å sette av ytterligere areal til boligformål i for eksempel Oppstad og Sander som allerede har mange ledige, reguleringsplanavklarte tomter. I planbestemmelse B13 er det tatt inn et nytt krav om at bebygd areal (BYA) ikke må overstige 25%. Med dette legges det opp til en lav utnyttingsgrad. De aktuelle byggeområdene er i stor grad arealer som ligger sentralt på Skarnes og i grendene. Selv om utnyttingsgraden kan økes ved utarbeiding av reguleringsplan, oppfordrer vi kommunen til å gi et signal om høyere utnyttingsgrad i disse områdene allerede i kommuneplanen. Dette må også sees i sammenheng med at kommunen også ønsker store arealer for bygging av boliger i områder satt av til spredt bygging, der det er mer naturlig med en lav utnyttingsgrad på tomtene. Ang. Spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse Vi argumenterte ved første gangs høring for å begrense LNF-B områdene, og konstaterer at arealene nå har blitt utvidet med over dekar til andre gangs høring. Totalt sett er det nå satt av over dekar til spredt bebyggelse. Dette gir rom for vel 120 nye boliger i slike områder i planperioden. Innenfor et LNF-område der spredt utbygging er tillatt kan det bygges direkte etter byggesaksbehandling, uten noen forutgående høring av sakene til overordnede høringsinstanser. Dette betyr at områdene avsatt til dette formålet må være avgrenset og utformet slik at overordnede myndigheter kan ta stilling til en evt. utbygging ved høring av kommuneplanen. Dette betyr igjen at områdene enten må være så små at det er mulig å ta stilling til lokalisering av evt. nye boliger innenfor området, eller at planbestemmelsene er så tydelige og konkrete at de nasjonale interessene blir trygt ivaretatt. Vi er innforstått med at det kan være tilfeller der det er akseptabelt med omdisponering av dyrket mark pga. arrondering, jordkvalitet e.l., men med så store områder for spredt utbygging som kommuneplanen legger opp til, må det gis tydeligere kriterier for når utbygging er mulig, og så får et eventuelt unntak fra dette behandles som dispensasjon fra planen. Vi uttalte til førstegangshøring at vi var positive til at det var gitt tydelige bestemmelser til områdene avsatt til spredt utbygging, bl.a. at fradeling og utbygging ikke skulle være i konflikt med kulturminner, viktige områder for biologisk mangfold eller dyrket mark. Vi registrerer nå at

9 Sak 186/13 bestemmelse B18 bokstav d er endret slik at «bygging på dyrket mark tillates fortrinnsvis ikke». En slik ordlyd vil slik vi forstår det innebære en svekkelse av jordvernet. Vi viser i den sammenheng til felles brev ifra miljøvernministeren og landbruks- og matministeren av og til Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongelig resolusjon Der går det fram at det er et mål å begrense omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene. For å nå dette målet forventes det at kommunene legger seg på en tydelig linje når det gjelder spørsmål om omdisponering av jordbruksarealer. Ang Idrettsanlegg FT2 Det er foreslått tatt inn et nytt areal (FT2) til ballbinge ved Slåstad. Arealet er oppgitt å være på totalt 6,5 daa og er fulldyrket mark. Det er positivt at kommunen ønsker å legge til rette for etablering av en ballbinge på Slåstad, men vi vil oppfordre kommunen til å finne rom for ballbingen innenfor området avsatt til offentlig formål, dvs. på området til Slåstad skole, alternativt på tilgrensende arealer som ikke er dyrket mark. Ang. Nytt område til næring I 11 (foreslått til spredt næring LNFB 19 ved 1. gangs høring) I område I 11 er det lagt nå kun 5 m byggegrense. Dette mener vi er uheldig, fordi det vanskeliggjør allmenn ferdsel langs sjøen. Vi anmoder kommunen om å endre formåls- og byggegrensen slik at den blir minimum 25 m for eventuelle nye bygg i I 11. Ang. Kulturminner Fylkeskommunen stiller seg positiv til at Sør-Odal kommune har utarbeidet et temakart for kulturminner som er gjort juridisk bindende. Vi gjør kommunen oppmerksom på at det er blitt registrert flere kulturminner i den nasjonale databasen siden kartet er produsert, og oppfordrer til en oppdatering av temakartet. I forbindelse med vår høringsuttalelse av tok vi forbehold mht. temakartet, fordi temakartet ikke var mottatt eller var mulig å finne digitalt. Dette temakartet er nå mottatt. Vi tillater oss å gi uttrykk for en viss usikkerhet mht. hvordan dette kartet skal fungere. Kartet har ikke tittelfelt med tegnforklaring som knytter signaturer på kartet til bestemmelser eller relevante paragrafer i plan- og bygningsloven. Vi vil oppfordre kommunen til å se nærmere på dette. Vi merker oss at kommunen ikke har valgt å følge våre anbefalinger om å regulere inn kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap sammenhengende i hensynssoner. Enkelte hensynssoner er heller tatt ut av planen som f.eks. H510-2 ved Varden. Fylkeskommunen stiller spørsmål ved om planen dermed blir et dårligere styringsdokument for håndtering av verdifulle kulturminneverdier i kommunen. Vi vil også påpeke at potensialet for automatisk fredete kulturminner i sentrale landbruksområder er stort, og at det derfor er viktig at kommunen er spesielt oppmerksom på dette i områder der det åpnes for spredt boligbygging.

10 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Arne Magnus Hekne SAK 187/13 Revidert forskrift om utvidet jakttid for elg i Hedmark, Saksnr.: Utvalg Møtedato 187/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet fastsetter med dette følgende forskrift: Forskrift om utvidelse av jakttid på elg i Hedmark fra 1. november 2013 til og med 31. januar Hjemmel: Fastsatt av Hedmark fylkeskommune xx.zz.2013, med hjemmel i forskrift av 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017, jf. lov av 19, juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 9, 15 og 16, og lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 9, 24 og 44, jf. delegeringsvedtak 2. april 1982 nr. 592, jf. delegeringsvedtak 30. april 2001 nr Lokale utvidelser av jakttid for elg i Hedmark Kommune Jakttid for elg Jakttid i vinterområder for elg Eidskog Kongsvinger Sør-Odal Nord-Odal Grue Åsnes Våler Elverum Løten Løten kommune med Elverum kommune vest for Glomma

11 Sak 187/13 Stange Hamar Ringsaker Trysil Åmot Åmot Elgregion Trysil-Åmot-Rendalen Stor-Elvdal Stor-Elvdal, Sollia viltstellområde og følgende utmarksområder tilknyttet valdet Stor-Elvdal grunneierforening: Stai & Negård, Trønnes/Westgård, Koppang, Atnosen og Atndalen. Engerdal Rendalen Alvdal kommune Tynset Tolga Os Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. november 2013 og gjelder til 31. januar Samtidig oppheves forskrift av nr om utvidelse av jakttid på elg fra 1. november 2012 til og med 31. januar 2017, Hedmark. Forklaring til tabellen: Jakt i perioden gjelder for nærmere bestemte områder som beskrevet i tabellen. I linjer hvor bare navnet på kommunen er oppført gjelder jakttida for hele kommunen. Hedmark fylke har flere store elgvald/elgregioner som berører hele eller deler av arealet i nabokommuner. Dersom det ikke er spesifisert avgrensing av gyldighetsområde i tabellen gjelder hjorteviltforskriftas 17 om at jakttida følger bestemmelsene for kommunen der valdet er godkjent. Trykte vedlegg: - 4 høringsuttalelser - Høringsbrev av Brev med informasjon til kommunene av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

12 Sak 187/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Revidert forskrift om utvidet jakttid for elg i Hedmark, Ut fra en samlet vurdering finner Hedmark fylkeskommune grunnlag for å vedta utvidet jakttid for Kongsvinger og Grue kommuner frem til , og for Sollia viltstellområde i Stor Elvdal kommune i perioden Fylkesrådet vil i forbindelse med revisjonen av forskriften også gjøre en presisering i teksten vedrørende jakt i Stor-Elvdal kommune i perioden For å unngå misforståelser og feiltolkninger vedrørende hvilke områder utvidet jakttid i januar gjelder for, tas det inn i forskriftsteksten at det angår utmarksområder innenfor valdet Stor-Elvdal grunneierforening, i tillegg til nå foreslåtte Sollia viltstellområde. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

13 Sak 187/13 S A K S U T R E D N I N G: Revidert forskrift om utvidet jakttid for elg i Hedmark, Innledning Elgforvaltningen i Hedmark er i mange områder preget av utfordringer knyttet opp mot til dels store bestander og særlig til trekkende bestander. Store bestander i flere områder i fylket og konsentrering av elg i vinterbeiteområder fører til store beiteskader på bl.a. furu og lauvtrær samt utfordringer knyttet til elg og trafikk. I noen områder er bestandene for store i forhold til næringsgrunnlaget mens i andre områder er bestandene under kontroll på det nivået man ønsker. Utfordringene i områder med vinterbeiteområder og trekkende bestander er forsøkt løst gjennom mange år. Utstrakt samarbeid over store områder ser ut til å være veien å gå for å kunne bedre situasjonen i disse områdene. I tillegg er det også nødvendig med andre virkemidler for å kunne kontrollere bestanden. Utvidet jakttid er et av disse virkemidlene som ser ut til å være velfungerende. Utvidelse av jakttid, og da spesielt januarjakt fordrer god organisering i bestandenes årsleveområder. Fylkeskommunen har myndighet til å utvide jakttiden for elg der behovene og forutsetningene er tilstede. Søknader om utvidelse skal vurderes opp mot kriterier som bestandsmessige, forvaltningsmessige eller næringsmessige behov, samt graden av organisering og planmessig tilnærming. Hedmark fylkeskommune fastsatte ny forskrift om utvidelse av jakttid for elg den Denne forskriften er i utgangspunktet gjeldende for fem år, men kan revideres årlig ved behov. Fylkeskommunen har innen 1. mai 2013 mottatt søknader fra tre kommuner om utvidelse av jakttid. I det følgende har fylkeskommunen vurdert søknadene vedrørende utvidelse av jakttid på elg i perioden fra 2013 til Utredning Det har i perioden vært gitt utvidelser av jakttid i de fleste av kommunene i Hedmark. Dette ble i første omgang vedtatt av fylkesmannen i Hedmark, før fylkeskommunen overtok myndigheten og reviderte forskriften om utvidelse av jakttid i 2010 og I løpet av våren og sommeren 2012 ble det kjørt en omfattende prosess for fastsetting av ny forskrift om utvidelse av jakttid for elg i kommunene i Hedmark. Dette endte opp i gjeldende forskrift av nr om utvidelse av jakttid på elg fra 1. november 2012 til og med 31. januar 2017, Hedmark. Overordnet forskrift om jakttider har varighet på fem år og ny forskrift trådte i kraft fra 1. april 2012 med varighet til 31. mars Med denne forskriften har kommunene fått videreført muligheten til å søke fylkeskommunen om utvidelse av jakttiden for elg, jf. forskriftens 3, 2 a: Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg til 23. desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov. Det skal fremgå av søknaden hvilke hensyn som ønskes ivaretatt, hvilke deler av arealet som omfattes av driftsplaner, tiltak for samjakt og hensyn til øvrig friluftsliv. Kommunen kan også søke samarbeid med nabokommuner før søknad fremmes for fylkeskommunen. Arealet med utvidet jakttid bør omfatte hele kommunen. Fylkeskommunen kan av hensyn til andre brukere av utmarka innskrenke

14 Sak 187/13 jakttiden for elg og hjort som for eksempel utsette starttidspunkt, framskyve avslutningstidspunkt og innføre opphold i jakta. Dette kan gjelde hele eller deler av kommunen. Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg og hjort til 31. januar i hele eller deler av kommunen der skadegjørende trekkende bestander av elg og/eller hjort medfører vesentlige beiteskader.. Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet ) har i tillegg til denne forskriften utarbeidet retningslinjer som ligger til grunn for saksbehandlingen og praktiseringen av muligheten for utvidelse av jakttid. Behovet for utvidelse av jakttid for elg skal vektes opp mot bestandsmessige-, forsvaltningsmessige- og næringsmessige behov i tillegg til noen generelle forutsetninger om avgrensning i tid og rom. Retningslinjene finnes på hjemmesidene til Miljødirektoratet ( Spesielt for utvidelse av jakttid i perioden 1. januar til 31. januar er dette presisert: Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg og hjort til 31. januar i hele eller deler av kommunen, Slik utvidelse skal kun benyttes der skadegjørende trekkende bestander medfører dokumenterte beiteskader. Fylkeskommunen skal legge strenge kriterier til grunn for å ta i bruk denne muligheten til utvidelse av jakttida, og andre forvaltningsmessige virkemidler skal være prøvd før slik forskrift vedtas. I tråd med tidligere praksis la Hedmark fylkeskommune gjennom informasjonsbrev til kommunene følgende kriterier til grunn for åpning av utvidelse av jakttid i januar: Fylkesmannen i Hedmark la til grunn ved forskriftsfastsetting i 2007, at jakt på elg i januar bare er aktuelt der det kan vises til enighet i bestandens årsleveområde om tiltak som kan bedre skadesituasjonen eller på andre måter løse utfordringene i overbelasta vinterbeiteområder. Dette er i tråd med DN sine retningslinjer og et prinsipp fylkeskommunen vil videreføre, og vi ber kommunen legge dette til grunn ved søknadsbehandlingen. Hedmark fylkeskommune fastsetter felles forskrift vedrørende utvidet jakttid for elg for de kommunene i Hedmark som dette gjelder. Forskriften fastsettes i utgangspunktet for hele jakttidsperioden på fem år, men vil allikevel kunne revideres årlig dersom det oppstår nye behov, eller dersom søknader som ikke imøtekommes forbedres tilstrekkelig til å oppfylle kriteriene. Fylkeskommunen vil undervegs i jakttidsperioden vurdere om jakttidene fungerer etter intensjonene, og kan om nødvendig ta opp forskriften til revisjon på eget initiativ. Forholdet til naturmangfoldloven Naturmangfoldloven 7 stiller krav til at prinsippene i lovens 8 til 12 skal legges til grunn ved all utøving av offentlig myndighet. Jf. 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er mulig bygge på vitenskapelig kunnskap. Fylkeskommunen mener å ha et godt kunnskapsgrunnlag om elgbestanden i fylket og hvilke effekter utvidet jakttid vil ha. Utvidet jakttid benyttes i all hovedsak som virkemiddel for å oppnå ønsket fellingsresultat, og uttaket reguleres i bestandsplaner eller ved direkte tildeling fra kommunene. Forvaltningen er basert på et godt statistikkgrunnlag over en lang tidsperiode, og det er således lite trolig at utvidet

15 Sak 187/13 jakttid vil føre til et uttak som er skadelig for bestanden. Motsatt er heller utvidet jakttid nødvendig for å regulere bestanden til ønsket nivå. Det har ikke vært nødvendig å innhente ytterligere kunnskap ifbm. søknadene. Naturmangfoldlovens 9 til 12 er ikke vurdert som relevante i denne sammenheng. Vurdering av innkomne søknader Det er søkt om utvidelse av jakttid for elg i tre kommuner fra og med Alle innkomne søknader er innsendt fra kommunen med grundige vurderinger. Fylkeskommunen velger å kategorisere søknaden i to grupper, søknader om jakttid frem til og søknader om januarjakt i perioden Jakt frem til Kongsvinger og Grue kommuner har søkt om utvidelse av jakttid til Begge kommunene har i gjeldende forskrift anledning til å jakte frem til Kommunene har gjort grundige vurderinger før innsendelse av søknad og også vurdert spørsmålet om utvidelse av jakttid politisk. Begge kommunene argumenterer for en ytterligere utvidelse av elgjakta i forvaltningsmessige og næringsmessige behov. De legger særlig vekt på at det bør være lik jakttid for elg innenfor regionen. Lik jakttid innenfor store områder er forutsigbart for allmenheten og enkelt å forholde seg til, samtidig er like kriterier på tvers av kommunegrenser viktig for et best mulig forvaltningsmessig samarbeid. Jakt i perioden Stor-Elvdal kommune søker om utvidet jakttid for elg til også å gjelde i januar innenfor valdet Sollia viltstellområde. Sollia viltstellområde forvalter elg over et samlet areal på snaut daa, et areal som synes å dekke store deler av elgens årsleveområde i øvre deler av Atndalen. Viltstellområdet grenser inntil Stor-Elvdal grunneierforening (SEG) i øst. SEG har praktisert jakt i januar i flere år i sine nordligste områder, deriblant utmarksområdet Atndalen som er tilgrensende Sollia viltstellområde. Høring Forslag til revidert forskrift har vært på høring blant naturlige høringsparter i fylket. Det har kommet inn 4 høringsuttalelser (Hamar kommune, Statens vegvesen, Skogeierforbundet, og Glommen Skog). Hamar kommune og Statens vegvesen har ingen kommentar til forslaget, Skogeierforbundet og Glommen Skog er positive til forlengelse av jakttid i de ulike kommunene. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet støtter argumentasjonen til Kongsvinger og Grue kommuner. Fylkesrådet vurderer at begge søknadene er i tråd med direktoratets retningslinjer. Etter vår vurdering oppfyller begge søknader jakttidsforskriftens krav til forvaltningsmessige behov, samtidig som en utvidelse av jakttiden til i disse kommunene vil føre til lik jakttid i det meste av Glåmdalsregionen. Fylkesrådet er av den oppfatning at lik jakttid innenfor større områder er positivt. Lik jakttid er et viktig premiss for samarbeid over kommunegrenser og slik sett viktig for å bedre organisering av viltforvaltninga, samtidig som det vil være oversiktlig for allmennheten. Januarjakt er et omstridt virkemiddel som er blitt benyttet i enkelte belastede vinterbeiteområder de siste årene. For å kunne utvide jakttiden til og med januar settes strengere kriterier enn

16 Sak 187/13 utvidelse fram til Slik utvidelse skal kun benyttes der skadegjørende trekkende bestander medfører dokumenterte beiteskader, jf. retningslinjer utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars I tillegg setter fylkeskommunen krav til at slik utvidelse bare er aktuelt der det kan vises til enighet i bestandens årsleveområde om tiltak som kan bedre skadesituasjonen eller på annen måte løser utfordringene i belasta vinterbeiteområder. Forvaltning må være basert på bestandsplaner hvor bruken av januarjakt som virkemiddel er poengtert. Sollia viltstellområde har med bakgrunn i ny bestandsplan og ny beitetakst søkt Stor-Elvdal kommune om å fremme søknad om utvidet jakttid ut januar. Jakt i januar er i bestandsplanen beskrevet som et nødvendig virkemiddel for å kunne redusere beiteskadene som forvoldes av elg som samler seg i Sollia gjennom vinteren. Beitetaksten som er utført i 2010 og 2012 inneholder taksering av et begrenset antall bestand, men som etter fylkesrådets syn likefult bekrefter et meget høyt beitetrykk. Høyt beitetrykk i Atndalen og tilgrensende områder, deriblant Sollia, har vært et vedvarende problem og er også dokumentert gjennom beitetakster i 2004 og Sollia viltstellområde har vært del i Atndalsprosjektet, og har forsøkt å redusere bestanden for å få en reduksjon i beitetrykket. Dette har de til dels oppnådd, men de ser fortsatt store utfordringer vinterstid når elgen samler seg på begrensede arealer og gjør stor skade på furuforyngelser. De har også beskrevet i sin bestandsplan en situasjon hvor flere elg blir værende i lavereliggende områder i Sollia gjennom vinteren, og også at det er observert økende beiting på gran. Fylkesrådet mener at Sollia viltstellområde oppfyller de kriterier som er satt av DN og fylkeskommunen i forbindelse med jakt i januar. Fylkesrådet åpner derfor for jakt i januar i perioden Fylkesrådet legger til grunn av det skal avsattes en egen kvote for uttak av elg i januar og at dette skal synliggjøres i bestandsplan. Det bør også søkers samarbeid/dialog med Stor-Elvdal grunneierforening om et omforent samlet uttak av elg i januar i området Atndalen/Sollia. Ut fra en samlet vurdering finner Hedmark fylkeskommune grunnlag for å vedta utvidet jakttid for Kongsvinger og Grue kommuner frem til , og for Sollia viltstellområde i Stor Elvdal kommune i perioden Fylkesrådet vil i forbindelse med revisjonen av forskriften også gjøre en presisering i teksten vedrørende jakt i Stor-Elvdal kommune i perioden For å unngå misforståelser og feiltolkninger vedrørende hvilke områder utvidet jakttid i januar gjelder for, tas det inn i forskriftsteksten at det angår utmarksområder innenfor valdet Stor-Elvdal grunneierforening, i tillegg til nå foreslåtte Sollia viltstellområde.

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Anders Paulsen SAK 188/13 Mulighetsstudie for Hamar skysstasjon Saksnr.: Utvalg Møtedato 188/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet støtter styringsgruppens anbefalinger for Hamar skysstasjon. Fylkeskommunen ønsker at det gjennomføres kortsiktige, men kvalitativt gode tiltak for å styrke kollektivtrafikken og reiseopplevelsen. Det forutsettes at tiltakene ikke vanskeliggjør eller vesentlig fordyrer gjennomføringen av dobbeltspor. Fylkesrådet anbefaler at konkrete planer utarbeides i regi av Rom Eiendom og at alle berørte parter samarbeider. Jernbaneverket anbefales å revurdere sitt standpunkt om ikke å delta i hovedprosjektet. Trykte vedlegg: Mulighetsstudie datert 4. april 2013 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

18 Sak 188/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Mulighetsstudie for Hamar skysstasjon Fylkesrådet er fornøyd med at det er gjennomført behovsanalyse og mulighetsstudie for Hamar skysstasjon og at partene er villige til å gjennomføre tiltak på kort sikt. Særlig bussterminalen har mangler som gjør kortsiktige tiltak nødvendig. Fylkesrådet støtter styringsgruppens anbefalinger for Hamar skysstasjon. Fylkeskommunen ønsker at det gjennomføres kortsiktige, men kvalitativt gode tiltak for å styrke kollektivtrafikken og reiseopplevelsen. Det forutsettes at tiltakene ikke vanskeliggjør eller vesentlig fordyrer gjennomføringen av dobbeltspor. Fylkesrådet anbefaler at konkrete planer utarbeides i regi av Rom Eiendom og at alle berørte parter samarbeider. Jernbaneverket anbefales å revurdere sitt standpunkt om ikke å delta i hovedprosjektet. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

19 Sak 188/13 S A K S U T R E D N I N G: Mulighetsstudie for Hamar skysstasjon Innledning Hamar skysstasjon har stort behov for en opprusting i likhet med det som har skjedd flere andre steder. Bussterminalen er for trang for bussene og har flere mangler i forhold til reisende. I en behovsanalyse er det konkludert med at det er behov for kortsiktige tiltak i påvente av dobbeltspor på jernbanen gjennom Hamar. I påfølgende mulighetsstudie er det konkretisert hvilke tiltak som kan gjennomføres. Styringsgruppen har anbefalt at det settes i gang et hovedprosjekt høsten 2013 med tanke på å gjennomføre tiltakene i 2014/ Hovedprosjektet skal utarbeides i regi av Rom Eiendom. 2 alternativer for bussterminalen vil bli vurdert nærmere. Det vil også bli vurdert bygningsmessige arbeider, som bidrar til en mer kompakt skysstasjon der tilbudet for alle reisende sees i sammenheng. Kortsiktige tiltak er nødvendige for å styrke kollektivtilbudet inntil dobbeltsporet jernbane kommer. Disse tiltakene skal ikke påvirke valget av trase for dobbeltsporet gjennom Hamar. Utredning Bakgrunn: Rom Eiendom, NSB, Jernbaneverket, Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet om behovsanalyse og deretter mulighetsstudie for Hamar skysstasjon. Behovsanalysen ble utarbeidet 1.halvår Alle partene var enige om at det er behov for å oppgradere skysstasjonen slik at den er bedre i stand til å betjene dagens trafikk og forventet trafikk om år. Det ble antatt at investeringene vil ha verdi selv om planer for dobbeltspor gjennom byen skulle ende opp med en annen trase enn dagens. Mulighetsstudie ble satt i gang som et samarbeidsprosjekt mellom alle partene høsten 2012 og har pågått fram til våren Hamar kommune har vært oppdragsgiver for konsulentfirmaet Rambøll, mens de andre partene har inngått avtale med kommunen om dekning av kostnadene med en lik andel på hver. Formannskapet godkjente at arbeidet ble igangsatt i møte 27.juni 2012 og bevilget kommunens andel på kr. Mulighetsstudie er gjennomført av en styringsgruppe og arbeidsgruppe med deltakere fra alle partene, mens Rambøll har vært konsulent med assistanse fra Ram Arkitektur. Innholdet i planen og styringsgruppens vedtak: Planen omfatter areal i tilknytning til dagens skysstasjon med unntak av jernbanesporene og parkeringen langs Stangevegen østover. Mulighetsstudie er utarbeidet under den forutsetning at reguleringsplanen for Hamar kollektivknutepunkt, vedtatt av kommunestyret i 2011, skal følges for alle kortsiktige tiltak i et 10-årsperspektiv. Beskrivelse av forholdene ved skysstasjonen i dag: Mulighetsstudie innledes med å vurdere dagens skysstasjon.

20 Sak 188/13 Det er for liten plass på bussholdeplassen både til busser og passasjerer. Det mangler universell utforming, tak over venteplasser, venterom, toaletter, gode informasjonstavler m.m rutebusser skal ha plass samtidig. Buss for tog trenger plass til 4 busser samtidig enten på holdeplassen eller et annet sted. Sammenhengen mellom stasjonsbygningen og bussholdeplassen er dårlig. Det er lang avstand og ingen god visuell forbindelse. Skysstasjonen er ikke kompakt. Jernbanerestauranten står ubrukt arealer som kunne vært brukt for publikum. Stasjonsbygningen og restaurantbygningen er verneverdige, mens interiøret i restauranten er fredet. Stasjonsbygningen har liten plass for reisende. Drosjer, korttidsparkering og sykkelparkering er også vurdert. Blant annet er plassen drosjene bruker stor. En fordel med dagens skysstasjon er den gode plasseringen i forhold til sentrum. Stasjonsbygningen, restaurantbygningen og jernbaneparken har estetisk gode kvaliteter. Hamar skysstasjon er innlandets mest trafikkerte med ca reisende pr. dag på hverdager. Prognoser viser at både buss- og togtrafikken vil vokse. Partene som har deltatt i samarbeidet, har alle som mål å støtte og utvikle kollektivtrafikken til videre vekst. Derfor ønsker styringsgruppen å gjennomføre kortsiktige tiltak, mens langsiktige tiltak kan vente til planene for dobbeltsporet jernbane er vedtatt. Styringsgruppens anbefalinger: Styringsgruppen mener at mulighetsstudien gir et godt grunnlag for å planlegge tiltak på Hamar skysstasjon. Styringsgruppen har ikke konkludert med konkrete løsninger, men pekt på muligheter, som skal vurderes nærmere i et hovedprosjekt. Rom Eiendom har uttalt at de ønsker å sette i gang videre planlegging høsten Styringsgruppen mener at tiltak på kort sikt primært bør gjennomføres i god tid før dobbeltsporet kommer og være uavhengig av trasevalg for Dovrebanen. Muligheter for utvikling av skysstasjonen er satt opp punktvis nedenfor. I hovedprosjektet vurderes det nærmere hvor mange av ideene som gjennomføres som kortsiktige tiltak. Bussterminalen bygges etter alternativ 8 eller 9 i rapporten. Bredden utvides med 2 meter mot Stangevegen, som er bredere enn nødvendig på denne strekningen. Terminalen gis universell utforming, overbygde venteplasser, sanntidsinformasjon, evt. plass til sykkelparkering m.m. Det kan settes opp enkelt mellombygg mellom stasjonsbygningen og restaurantbygningen og et tilsvarende påbygg for publikum mot bussterminalen. Nye bygg underordnes eksisterende bygg med hensyn arkitektur. Restaurantbygningen bør restaureres og utnyttes som en del av skysstasjonen. Det bør etableres en klimatisert gangsone gjennom byggene helt fra stasjonsbygningen til nytt påbygg ved bussterminalen. Det innebærer blant annet at det åpnes en gammel gjenmurt dør på vestveggen i restaurantbygningen. Kiosken til Narvesen kan flyttes internt i lokalet. Hensikten med det er å etablere en tydelig gangsone ut mot sporene gjennom alle byggene.

21 Sak 188/13 Det anbefales at jernbaneplassen og Strandgata foran stasjonsbygningen utvikles til et område der kollektivtrafikken, gående og syklende prioriteres. Det kan gjøres ved å heve kjørearealene på nivå med fortauene. Det er pekt på flere alternativer for drosje, sykkel, korttidsparkering og buss for tog uten noen konklusjon. Disse ideene skal vurderes nærmere i hovedprosjektet. Det samme gjelder gangforbindelser inne på skysstasjonen. Alle partene har vært enige om at planlegging og utbygging i området ikke bør vanskeliggjøre eller fordyre en eventuell framtidig IC-løsning. Jernbaneverket har i motsetning til de andre partene, allerede nå sagt at de ikke ønsker endringer i bebyggelsen på kort sikt, men er enig i behovet for ombygging av bussterminalen. Videre ønsker Jernbaneverket ikke å delta i hovedprosjektet for kortsiktige løsninger. I Handlingsprogram for fylkesveger (vedtatt i juni 2013) er det satt av 20 mill kroner til ombygging av krysset Stangevegen / Grønnegata til rundkjøring. Planen er nå å koordinere utbygging av bussterminalen med arbeidene for rundkjøringen. Det er også satt av 4 mill kroner til oppgradering skysstasjon i handlingsprogrammet. Resten av finansieringen avklares når Nasjonal transportplan er vedtatt etter de opplysninger Statens vegvesen har gitt i styringsgruppen. I mulighetsstudien er det stipulert at modernisering av bussterminalen vil koste mellom 20 og 33 mill.kr., mens bygningsmessige arbeider vil koste mellom 40 og 59 mill.kr., derav mill.kr. til å ruste opp restaurantbygningen. Rom Eiendom har uttalt at de bygningsmessige kostnadene kan regnes som avskrevet den dagen dobbeltsporet bygges gjennom Hamar. Men Rom Eiendom er avhengig av leietakere. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet er fornøyd med at det er gjennomført behovsanalyse og mulighetsstudie for Hamar skysstasjon og at partene er villige til å gjennomføre tiltak på kort sikt. Særlig bussterminalen har mangler som gjør kortsiktige tiltak nødvendig. Men det er også andre forbedringer som kan gjennomføres uten å fordyre eller vanskeliggjøre IC-utbyggingen. Slike forbedringer vil styrke kollektivtrafikken på kort sikt og vil ha verdi både for byen og regionen, selv om en annen trase for dobbeltspor skulle bli valgt. Kollektivtrafikken vil ha stor fordel av en mer kompakt skysstasjon før utbyggingen av dobbeltspor er i gang. Fylkesrådet støtter at det settes i gang et hovedprosjekt i regi av Rom Eiendom med tanke på gjennomføring i 2014/2015 og at dette arbeidet koordineres med bygging av rundkjøring i krysset Stangevegen / Brugata. Fylkesrådet mener det er viktig at disse tiltakene ikke skal vanskeliggjøre eller forsinke framføring av dobbeltsporet jernbane, men kan ikke se at det trenger å skje. Hvis valget er å vente med alle tiltak i påvente av planer og gjennomføring av dobbeltsporet jernbane, kan det gradvis forverre forholdende for reisende på en uakseptabel måte. Hvis ingenting skjer med skysstasjonen før dobbeltsporet jernbane kommer, vil tilbudet neppe stå i forhold til reisendes økte forventninger. Hamar har, som rapporten påpeker, den mest trafikkerte skysstasjonen i innlandet uten at det har skjedd noe vesentlig med skysstasjonen på nærmere 20 år. Skysstasjonen på Lillehammer og Elverum er rustet opp for kort tid siden, og det samme skjer med skysstasjonen på Gjøvik. Også i

22 Sak 188/13 Brumunddal er planlegging for opprusting igangsatt. Rom Eiendom har uttalt at Hamar skysstasjon står for tur, men at de er avhengig av leietakere. Fylkesrådet mener det er beklagelig at Jernbaneverket ikke ønsker å være med på hovedprosjektet for kortsiktige tiltak og vil oppfordre Jernbaneverket til å revurdere dette standpunktet. Det er i alle aktørers interesse å finne gode løsninger for de reisende også i perioden fram til InterCity er planlagt og utbygd. Fylkesrådet vil oppfordre til at det legges vekt på kvalitet i utførelsen av løsninger for skysstasjonen. Det bør legges til rette for en moderne skysstasjon, der publikum kan ha en god opplevelse av å vente på transportmiddel og der det er lett å orientere seg. I den forbindelse bør det avsettes midler til kunstneriske installasjoner og det bør vurderes et torgareal med fleksible funksjoner øst for nytt stasjonstilbygg mot busstasjonen.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 189/13 Markedssamarbeid Østlandet 2012 Saksnr.: Utvalg Møtedato 189/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Markedssamarbeidet for Østlandsregionen 2012 er en viktig, langsiktig og strategisk satsing for økt verdiskaping innen Hedmarks reiselivs- og opplevelsesnæringer. Prosjektet er forenlig med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark , der et delmål er å gjøre opplevelsene mer synlige i markedet. Prosjektet ansees som viktig for å befeste Østlandsregionens posisjon når den nasjonale reiselivsstrategien skal gjennomføres fra Fylkeskommunen bevilger Visit Oslo AS, Grev Wedels plass 4, 0151 Oslo et tilskudd inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet i Tilskuddet gjelder for perioden » Trykte vedlegg: - Søknad fra Visit Oslo as datert 5. juli 2012 Utrykte vedlegg: - Evaluering Tidligere saksutredninger Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

24 Sak 189/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: MARKEDSSAMARBEIDET FOR ØSTLANDSREGIONEN 2012 Fylkesrådet ser at Hedmark Fylkeskommunes deltagelse i Markedssamarbeidet for Østlandsregionen er en viktig langsiktig og strategisk satsing for økt verdiskaping innen Hedmarks reiselivs - og opplevelsesnæringer. Prosjektet ansees som viktig for å befeste Østlandsregionens posisjon når den nasjonale reiselivsstrategien skal gjennomføres fra Samarbeidet er evaluert og danner grunnlag for videreføring av reiselivssamarbeidet mellom private og offentlige aktører i Østlandsregionen. Matchingsprinsippet som ligger til grunn for Markedssamarbeidet for Østlandsregionen muliggjør større markedsføringsbudsjetter og dermed gjennomføring av mer omfattende og målrettede kampanjer enn hva den enkelte aktør i samarbeidet hver for seg vil ha mulighet for. Den totale kampanjeverdien for 2012 ble anslått til en verdi av 10,4 millioner kroner. Fylkesrådet ser at deltakelse i prosjektet bidrar til en betydelig styrking av målrettet markedsføring av Hedmark i utvalgte, internasjonale markeder. Fylkesrådet ser positivt på deltakelse i markedssamarbeidet for Østlandsregionen i Fylkesrådet bevilger inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet i Tilskuddet gjelder for perioden Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

25 Sak 189/13 S A K S U T R E D N I N G: MARKEDSSAMARBEIDET FOR ØSTLANDSREGIONEN 2012 Innledning Søknad for markedssamarbeidet for Østlandsregionen 2012 skulle vært behandlet i Markedssamarbeidet for Østlandsregionen (MØ) ble opprettet i 2007 etter initiativ fra Oslo Lufthavn AS. Samarbeidet skal videreføres i tre år fra januar 2013 til desember Hedmark Fylkeskommune og Hedmark Reiseliv har vært partnere i prosjektet siden 2010 og bidratt hver med kr ,- for 2010 og 2011 til gjennomføring av prosjektet. Prosjektets formål er å øke antall utenlandske fritidsreisende som kommer med fly til Oslo og Østlandet. Turistene skal kunne benytte seg av reiselivstilbudet i regionen, og oppleve en unik kombinasjon av norsk bykultur og naturattraksjoner. Søknad for 2012 er sendt etter at Hedmark Reiseliv gikk konkurs, og tar opp i seg den situasjonen dette har medført. Utredning Markedssamarbeidet for Østlandsregionen (MØ) har bestått av følgende deltakere: Oslo Lufthavn AS, hotellkjedene Radisson, Rica, Nordic Choice og Thon, destinasjonsselskapene VisitOslo, Oslo Vinterpark Tryvann, Hedmark Reiseliv, Lillehammer-regionen, Akershus Reiselivsråd, Destinasjon Norefjell, Flytoget og Color Line. I tillegg matcher de deltakende destinasjonenes fylkeskommuner destinasjonsselskapenes deltakelse i prosjektet. Deltakende flyselskaper matcher innsatsen fra prosjektdeltakerne, og Innovasjon Norge sentralt matcher til slutt alle prosjektdeltakernes og flyselskapenes bidrag, slik at man totalt får et betydelig markedsbudsjett. For 2012 var den totale kampanjeverdien på 10,4 millioner kroner, en økning på 4 millioner kroner fra Arbeidsmåten i prosjektet er omfattende felles markedsaktiviteter som skal bidra til å profilere Osloregionen (herunder Hedmark, Lillehammer-regionen, Akershus og Norefjell) som reisemål i utvalgte utenlandske målmarkeder. Markedsaktivitetene skal være salgsutløsende gjennom å formidle informasjon om bookbare produkter og bookingmuligheter hos de ulike bidragsyterne i prosjektet. Det langsiktige målet er å videreutvikle det regionale samarbeidet mellom Oslo Lufthavn AS og viktige reiselivsaktører i Østlandsområdet hotellkjeder, destinasjonsselskaper og transportselskaper. Samarbeidet ble evaluert i Evalueringen dannet grunnlag for videreføring av reiselivssamarbeidet mellom private og offentlige aktører i Østlandsregionen. Prosjektet ansees som viktig for å befeste Østlandsregionens posisjon når den nasjonale reiselivsstrategien skal gjennomføres fra 2013.

26 Sak 189/13 Kampanjer I 2012 har Markedssamarbeidet for Østlandsregionen satt av 1,6 millioner kroner til felles kampanjeprosjekter, i tillegg til midler til videreutvikling av og arbeidet med media- og turoperatørbesøk. Gjennom samarbeid og samfinansiering med flyselskap og Innovasjon Norge, samt deltakelse i omfattende markedsføringssatsinger sammen med Fjord Norge og Nord-Norge (Asia-satsing med ekstra midler fra OSL), ble totalverdien for kampanjene for Oslo og Østlandsregionen i 2012 ca. 10,4 millioner kroner. I 2011 var tilsvarende tall 6,2 millioner kroner. Regionsportalen Regionsportalen fungerer som felles nettsted for deltakerne i MØ, og brukes som responskanal for alle kampanje- og markedsaktiviteter. Det har blitt jobbet mye med videreutvikling av webportalen, som inneholder informasjon om hoteller og destinasjoner samt markedsfører bookbare produkter hos deltakerne. Informasjonen ligger ute på norsk, engelsk og tysk. Siden ble i 2011 lagt på plattformen til noe som ga en tydelig oppgang i trafikken til siden. Videreutvikling av portalen fortsetter med fokus på brukervennlighet, design, innhold og søkemotorfunksjoner. Mål for 2012 var å øke besøkstallene på portalen gjennom utvikling av innhold på portalen, skape større synlighet for bookbare produkter og bookingkanaler, samt gjennomføre aktiviteter knyttet til søkemotoroptimalisering. Media- og bransjearbeid Mediabearbeidelse og arbeid med turoperatører er relevant for alle markedene Markedssamarbeidet for Østlandsregionen jobber i. I 2012 deltok man på relevante internasjonale workshops for medier og/eller turoperatøre (f.eks. Destinations Show London, ITB Berlin, Scandinavian Workshop og VEMEX i USA). I tillegg er prosjektet ansvarlig for koordinering av relevante mediebesøk til Østlandsregionen. Organisering Styringsgruppe Styringsgruppen har i 2012 hatt følgende sammensetning: Jörgen Ljunggren (Radisson), Knut Stabæk (Oslo Lufthavn), Vidar Svanemyr (Lillehammer-regionen), Heidi Thon (Visit Oslo), Knut Aandal (Akershus fylkeskommune). Hedmark Reiseliv var representert i styringsgruppen frem til konkursen i april Arne Østreng (Innovasjon Norge) er observatør i styringsgruppen. Prosjektledelse/administrasjon Prosjektledelsen ligger hos markedsavdelingen i Visit Oslo, med Renate Digranes-Boese som fulltids prosjektleder. Budsjett, finansiering og matching av kampanjemidler Årlig bidrag fra fylkeskommuner og destinasjonsselskaper er satt til kr ,- hver per år. Midlene går til markedsføringsaktiviteter, mediebearbeiding, videreutvikling av og etablering av bookbare regionale produkter og rundturer. Det gjøres også effektmåling av markedstiltakene og administrasjonen av prosjektet.

27 Sak 189/13 Midlene fra samarbeidspartnerne veksles så opp etter følgende brøk: 25% prosjektmidler (inkludert fylkeskommunene og destinasjonenes bidrag), 25% midler fra samarbeidende flyselskaper og 50% matching fra Innovasjon Norge. Hedmark Reiseliv Hedmark Reiseliv BA har vært en viktig og verdsatt partner i prosjektet frem til konkursen i april Til tross for konkursen er destinasjonene og produktene i Hedmark del av markedsføringsaktivitetene i regi av Markedssamarbeidet for Østlandsregionen i Blant annet var Trysil med i Tysklandskampanjen (samarbeid med Air Berlin og Innovasjon Norge Tyskland) og i USA-kampanjen (todelt kampanje, samarbeid med SAS, Icelandair og Innovasjon Norge USA). Prosjektet har rettet krav om utbetaling av Hedmark Reiseliv BA sitt bidrag for 2012 på kroner til konkursboet. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet ser at Hedmark Fylkeskommunes deltagelse i Markedssamarbeidet for Østlandsregionen er en viktig langsiktig og strategisk satsing for økt verdiskaping innen Hedmarks reiselivs - og opplevelsesnæringer. Prosjektet ansees som viktig for å befeste Østlandsregionens posisjon når den nasjonale reiselivsstrategien skal gjennomføres fra Samarbeidet er evaluert og danner grunnlag for videreføring av reiselivssamarbeidet mellom private og offentlige aktører i Østlandsregionen. Matchingsprinsippet som ligger til grunn for Markedssamarbeidet for Østlandsregionen muliggjør større markedsføringsbudsjetter og dermed gjennomføring av mer omfattende og målrettede kampanjer enn hva den enkelte aktør i samarbeidet hver for seg vil ha mulighet for. Den totale kampanjeverdien for 2012 ble anslått til en verdi av 10,4 millioner kroner. Fylkesrådet ser at deltakelse i prosjektet bidrar til en betydelig styrking av målrettet markedsføring av Hedmark i utvalgte, internasjonale markeder. Fylkesrådet ser positivt på deltakelse i markedssamarbeidet for Østlandsregionen i Fylkesrådet bevilger inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet i Tilskuddet gjelder for perioden