Smarte, grøne kjøttetarar. Brevduer med kompass i nasen. Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smarte, grøne kjøttetarar. Brevduer med kompass i nasen. Medlemsblad for Nysgjerrigper, 4 2006. 13. årgang"

Transkript

1 Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang Avsender: Noregs forskingsråd Returadresse: Nysgjerrigper Noregs forskingsråd Postuttak St. Hanshaugen 0131 Oslo Brevduer med kompass i nasen Smarte, grøne kjøttetarar

2 Ute av det gode selskap I 1930 ble det bestemt at Pluto skulle få være den niende planeten i solsystemet vårt. Men ingenting varer til evig tid: Etter 76 år er planeten ekskludert fra det gode selskap og skjøvet ut i det store himmelmørket. Pluto (lengst til høyre) har mistet status som planet. Illustrasjon: NASA TEKST: THOMAS KEILMAN I august skulle det avgjøres en gang for alle. Flere enn 2500 astronomer kom sammen for å snakke om Pluto. Er den en planet eller ikke? Først ville astronomene at Pluto skulle være en planet. For det har den tross alt vært i mange år. Men så tenkte de seg litt om. Astronomene er sikre på at det finnes mange hundre gjenstander i solsystemet som likner på Pluto. Det betyr at alle disse også må bli planeter. Å være eller ikke være Det ble til tider en hissig diskusjon, men endelig kom astronomene fram til noen krav for hva en planet er. Dessverre oppfyller ikke Pluto disse kravene. Grunnen er at den har en måne som er veldig stor i forhold til seg selv. Og siden ett av kravene er at det ikke skal finnes et stort himmellegeme nær en planet, ble det bestemt: Pluto er ikke en planet. Dvergplanet Så nå er Pluto blitt en dvergplanet, sammen med den nyoppdagede Xena og asteroiden Ceres. Astronomene bestemte at det også skal være noe som kalles «smålegemer i solsystemet.» Dette er alt annet man finner sånn som asteroider og kometer, men ikke satellitter. Dermed har solsystemet nå åtte planeter, foreløpig tre dvergplaneter og en drøss med andre små og store klumper. Hei! I årets første utgave av Nysgjerrigper skrev vi at astronomene er uenige om Pluto er en planet eller ikke. Nå er det altså avgjort. Pluto er ikke en planet, men en dvergplanet. Denne bestemmelsen viser at menneskets forståelse av solsystemet endrer seg i takt med nye oppdagelser. Sånn er det med all forskning. Det vi trodde på i går, kan endre seg i morgen. Bare ta en titt i læreboken din. Vi tør vedde på at det står at Pluto er en planet. Før 24. august i år var det sant i dag er det usant. Vår forståelse av verden er stadig i forandring, og det kan være litt vanskelig å henge med i svingene. Det er det som gjør forskning så spennende. Dersom du blir forsker når du blir stor, kan du være med på å bestemme hva som skal være sant eller ikke sant. I denne utgaven av Nysgjerrigper forteller vi flere spennende historier om hva som rører seg i forskernes arkiver. Men det vi skriver i Nysgjerrigper, er heller ikke absolutte sannheter. Kanskje kommer det ny forskning som gjør at det vi skrev for ett år siden, nå er feil. Men sånn er det altså! Verden går fremover og forandres hele tiden. Nysgjerrigper håper at du som leser bladet, synes det er spennende å vokse opp i en verden hvor det gjøres så mange spennende oppdagelser og at det hele tiden oppdages nye ting og fenomener. hei nysgjerrigper , 13. årgang

3 Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Bladet Nysgjerrigper og nettstedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forskningsrådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken Redaksjon: Terje Stenstad Design og illustrasjon: Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: Nynorsk oversettelse/ språkkonsulent: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon Nysgjerrigper: Telefon Forskningsrådet: Innhold Ute av det gode selskap... 2 Om: Astronomi, Pluto, himmellegemer, ny forskning Smarte, grøne kjøttetarar... 4 Om: Kjøttetende planter, biologi, ny forskning Brevduer med kompass i nasen... 7 Om: Brevduer, magnetisme, teknologi, biologi Forskerfabrikken: Fargesprakende 50-øringer... 8 Om: Mynter, kobber, atomer, eksperimentering, aktiviteter «Romstasjon» på havbunnen Om: Havforskning, teknologi, vann og hav, ny forskning T-strålende nyheter...12 Om: Stråling, tetrastråler, teknologi, fremtidsforskning Kakofoni under vannflaten Om: Fisk, havforskning, lyder, kommunikasjon Verstinger på vift...16 Om: Skadedyr- og planter, biologi, ny forskning Ville drømmer eller virkelighet?...19 Om: Astronomi, fremtidsforskning, astrofysikk, teknologi Forskning på åpent hav Om: Tangaroa-ekspedisjonen Telefaks: Internett: E-post: ISSN: Forsidebilde: Bildet viser en forstørret barkbille, som sprer en farlig soppsykdom til almetrær. Se artikkel side 16. FOTO: SPL/GV-PRESS MILJØMERKET Årets Nysgjerrigper Om: Vinnere, ny konkurranse Sudoku Matematiske utfordringer Kryssord/nysgjerrigper.no Nysgjerrignøtta/ Løsninger Rundt omkring Om: Smak, havforskning, bølger, hukommelse, hjerne, sjiraff, hjerte Trykksak Medlemskap For enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser. Deretter mottar du Nysgjerrigper-bladet fire ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster: 1 30 blader: 100 kr blader: 200 kr blader: 300 kr blader: 400 kr Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer: Poststed: Fylke Fødselsdato og -år: Telefon: Foresattes/lærers navn: Medlems/lærers e-post: Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo nysgjerrigper , 13. årgang innhold

4 Soldogg veks på myrar. Plantane har seige hår som insekt blir sitjande fast på. Foto: SPL/GV-Press smarte, grøne kjøttetarar nysgjerrigper , 13. årgang

5 I Noreg og andre land finst det plantar som et dyr. Dei bruker smarte feller når dei fangar middagsmat. TEKST: NILS PETTER THUESEN Soldogg Det veks tre artar soldogg på myrar i Noreg. Plantane har seige hår på blada som insekt blir sitjande fast på. Håra bøyer seg ned mot insektet som er fanga. Også bladet kan rulle seg litt saman over byttet. Bladet inneheld slim med eit stoff som løyser opp insektet. Når planten har fordøydd insektet, rettar bladet og håra seg ut igjen som om ingenting er skjedd. Dermed er planten klar til å fange neste insekt. Flugefangarar Flugefangaren er ein slektning av soldogg. Han finst i Amerika og fangar mat på ein litt annan måte. Langs bladkanten har han lange piggar, og inne på sjølve bladplata er det seks små børstar. Når eit insekt rører ved børstane, klappar dei to halvdelane av bladplata saman som ei felle. Dei lange piggane låser bladfella slik fingrane dine gjer når du faldar hendene. Insektet blir sitjande fast inne i bladfella. Deretter blir det oppløyst av ei væske som blir utskild av planten og fordøydd. Tettegras Det finst tre artar tettegras i Noreg. Ein av artane veks på grasbakkar i fjellet. Også tettegras fangar insekt med seige, slimete blad. Blada har ein feittaktig utsjånad og sit i ein rosett nedst på stengelen. I gamle dagar laga folk her i landet tettemjølk av tettegraset. Blada frå plantane vart lagde Flugefangaren fangar insekt fast inne i ei bladfelle. Foto: GV-Press nysgjerrigper , 13. årgang smarte, grøne kjøttetarar

6 på botnen av ei bøtte. Så helte ein nymjølka og varm mjølk over. Etter å ha stått nokre dagar var mjølka sur og seig, og då kunne ho halde seg lenge. Tettegras vart dessutan brukt for å lage urtete som lindra hoste og andre sjukdommar i luftvegane. Kanneberar sluker insekt. Foto: gv-press Blærerot I norske vatn er det fem artar av blærerot. Desse plantane manglar rot og flyt fritt i vatnet. Dei har nokre få gule blomar i toppen. På blada eller på stenglane finst små blærer som kan fange dyr. På den eine sida av blæreveggen er det ei dør med ein opne- og lukkemekanisme. Ved døra er det nokre børstar. Viss eit lite insekt kjem borti, opnar døra seg, og blæra syg inn vatnet og insektet. Opninga og lukkinga av denne klappfella skjer momentant det heile tek berre utruleg kjappe 1/32 sekund! Kanneberarar Kanneberarane veks først og fremst i tropiske delar av Asia. Hos denne planten endar blada i ein slyngtråd som går over i ein utvekst som liknar ei kanne. Ho kan ha flotte fargar som verkar tiltrekkjande på insekt. Men innvendig er denne kanna dekt med kjertlar. Desse held fast eit insekt etter at det har falle ned i kanna. Kanneberaren har ei saft som er like sterk som magesyre. Safta løyser opp insektet før planten fordøyer det! Blærerot flyt fritt i vatnet. Planta har små blærer som kan fange dyr. Foto: Bjørn Rørslett/NN/Samfoto smarte, grøne kjøttetarar nysgjerrigper , 13. årgang

7 Brevduer med kompass i nasen No skjønar forskarar korleis duer kan finne vegen heim igjen sjølv om dei blir frakta hundrevis av kilometer av garde. Dei er utstyrte med eit slags kompass i nasehola. TEKST: IRENE INMAN TJØRVE Før i tida vart brevduer brukte til å frakte beskjedar som måtte sendast raskt eller hemmeleg. Brevduer har ei eineståande evne til å finne vegen heim til dueslaget sitt, jamvel etter at dei blir frakta hundrevis av kilometer av garde. var på. Dette viser at duene kunne kjenne forskjell. Då forskarane festa små magnetar til nebbet deira, vart det innebygde kompasset til duene forstyrra, og duene kunne ikkje lenger avgjere kva som var kva. Duene klarte heller ikkje testen viss nasehola (der kompasset sit) vart bedøvd. Eineståande «Kompasset» til brevdua er nokså eineståande blant fuglar. Andre fugleartar registrerer også magnetisme, men på ein annan måte. Men regnbogeauren eit anna dyr som trekkjer over utrulege avstandar har same slags kompass i nasehola som brevdua har. Forskarane har lenge visst at duene orienterer seg ved hjelp av lukt, kjennemerke i terrenget og magnetiske krefter. Men akkurat korleis duene klarer å registrere dei magnetiske kreftene og orientere seg etter dei, har vore ukjent. Magnetiske krefter Heile jordkloden er ein stor magnet, og dei magnetiske kreftene dannar linjer frå Nordpolen til Sørpolen. Alle stoff som er magnetiske, rettar seg inn etter desse linjene. Eit eksempel på dette er nåla i eit kompass, som alltid snur seg slik at ho peikar nord sør. No har forskarar funne bevis på at brevduer har eit slags kompass i nasehola, som gjer at dei sansar dei magnetiske kreftene og dermed veit retninga. Dette «kompasset» består truleg av ørsmå metallpartiklar (magnetitt), som fungerer som kompassnåler og rettar seg inn etter magnetfeltet på jorda. Foto: GV-Press Avhengig av nasen Forskarane sette brevduer i ein tunnel der dei kunne slå på eit kunstig magnetisk felt, og lærte duene å hoppe til den eine enden når feltet var slått av, og til den andre enden når feltet nysgjerrigper , 13. årgang brevduer med kompass i nasen

8 ved Hanne S. Finstad Fargesprakende 50-øringer For noen tiår siden var det mulig å kjøpe to saftiser, ti karameller eller fem kuletyggegummi for 50 øre. Mynten var sølvfarget med hull i midten. Den var også verdifull i hvert fall for barn som hadde lyst på godteri. Vi hadde også mynter verdt 1 øre, 2 øre, 5 øre og 10 øre. I dag er 50-øringen av kobber den minste mynten vi har i Norge. Den er så liten at vi nesten ikke legger merke til den i lommeboka. Det er i grunnen ganske urettferdig. For når det gjelder eksperimentering, overgår den alle de andre myntene. Tre 50-øringer, tre farger Slik gjør du: 1. Legg myntene på kokeplaten og sett platen på full varme. Følg med på hva som skjer i de neste minuttene. Når myntene er blitt gråblå, skyver du dem vekk med en kniv eller lignende. Pass på, de er varme! Tre 50-øringer eller andre mynter som inneholder kobber En kokeplate 7 % husholdningseddik Salt Et gjennomsiktig glass Plastfolie 2. Gjør deretter klar et glass med cirka 1 desiliter eddik. Legg to av de gråblå 50-øringene oppi glasset (den siste beholder du for å ha noe å sammenlikne med til slutt). Dryss litt salt oppå myntene. Følg med, for dette går raskt. Ta vare på glasset med eddik til neste eksperiment. 3. Ta de to myntene ut igjen, skyll dem i vann og tørk av dem. Legg en av dem til side sammen med den gråblå. Lag en dam av eddik nederst i den store beholderen. Legg det du skal bruke som plattform, oppi eddikdammen. Legg en av de rensede 50-øringene oppå plattformen. Dekk til beholderen med plastfolie. La det hele stå i en eller to dager. Nå bør du ha fått en vakker, dyp grønnfarge på mynten. En beholder, f.eks. en bolle/boks, med plass til en plattform inni. Plattformen kan være en kloss, en stein eller et glass som står på hodet. forskerfabrikken: fargesprakende 50-øringer nysgjerrigper , 13. årgang

9 Farg en spiker med kobber Eddik med salt som er blitt brukt til å rense kobbermynter Hva skjer? En 50-øring inneholder kobberatomer. Når du varmer opp disse atomene, vil de binde til seg oksygenatomer i luften. Derfor får du en blanding av kobber og oksygen på utsiden av mynten. Dette stoffet heter kobberoksid, og har en gråblå farge. Slik gjør du Legg skruen eller spikeren i eddikvannet. Begynner det å boble? La den være i vannet noen timer før du tar den opp. Har den fått et lag av kobber utenpå? Hvis ikke, lar du den ligge litt til. En skrue eller spiker som er belagt med sink Når du legger en slik 50-øring i eddikvann med salt, vil eddiksyren løse opp kobberoksidet ved hjelp av saltet. Derfor får 50-øringen tilbake den opprinnelige fargen sin. Ja, antakelig blir den enda mer skinnende blank enn den var før du startet, for da hadde nok mynten et tynt lag med kobberoksid på overflaten. Når 50-øringen legges i eddiksyredamp, får den et grønt lag på utsiden etter noen timer. Stoffet kalles for kobberacetat. Hva skjer? Da du renset kobbermyntene i eddik, løste kobberatomer seg i vannet. På utsiden av spikeren er det et lag med metallet sink. Når du legger spikeren i vannet, bytter kobber plass med sinken. Derfor får spikeren et lag med kobber på utsiden. Boblene skyldes at det samtidig blir lagd hydrogengass. Hvorfor skjer disse reaksjonene? Atomer inneholder en kjerne. Rundt kjernen svirrer elektroner i rasende hastighet. To av elektronene rundt kobber trives ikke helt. De vil gjerne svirre litt rundt andre atomer eller slippe helt vekk fra kobberatomet. Da du varmet opp 50-øringen, og fikk lagd et blågrått lag med kobberoksid, var det fordi kobber og oksygen delte på disse to elektronene. Kombinasjonen av eddik og salt fikk kobberoksidet til å løse seg i eddiken. Kobberet som løsnet, manglet to elektroner og blir kalt et kobberion. Sinkatomene som var utenpå spikeren, løste seg også i eddik, men lot to elektroner bli igjen på spikeren. Kobberionene ble tiltrukket av disse to elektronene, og bandt seg til spikeren. Derfor fikk spikeren et lag av kobber på utsiden. nysgjerrigper , 13. årgang forskerfabrikken: fargesprakende 50-øringer

10 «Romstasjon» Stasjonen på havbunnen skal være forbundet med heiser til en plattform på overflaten. ill: OCEAN TECHNOLOGY FOUNDATION 10 «romstasjon» på havbunnen nysgjerrigper , 13. årgang

11 på havbunnen Dyphavet minner mye om verdensrommet. Det er et ugjestmildt miljø for et menneske å besøke, og det er i stor grad ennå uutforsket. Det enorme trykket på store dyp gjør det teknisk vanskelig og farlig for mennesker å oppholde seg der. TEKST: IRENE INMAN TJØRVE Havet dekker store deler av jordkloden. Det påvirker vær og klima, det gir oss mat, og det brukes som dumpingplass for søppel og forurensning. Det som skjer i havet, påvirker hele planeten vår, og det er derfor viktig at vi skaffer oss så mye kunnskap om det som mulig. Det amerikanske havforsk-ningsinstituttet Ocean Technology Foundation (OTF) vil gjøre noe med saken. På 186 meters dyp Forskerne vil bygge forskningsstasjonen Ocean Base 1 på havbunnen ved 186 meters dyp. Her skal forskere kunne oppholde seg i flere måneder om gangen, mens de gjør eksperimenter og foretar kortere og lengre ekspedisjoner ut i havet. Selve stasjonen skal være på størrelse med et kjøpesenter (3700 m 2 ) og deles i to soner den ene med samme trykk som på overflaten, den andre med trykk som vannet rundt. Fra sistnevnte kan dykkere svømme rett ut i havet. Lange opphold Bemannede båter såkalte mantaer skal kunne frakte forskere på opptil 10 dager lange ferder. I dag er det oftest ubemannede fartøyer som brukes til forskningsoppdrag i dyphavet. Mantaene skal drive med kartlegging og undersøkelser av geologiske, biologiske og arkeologiske forhold på havbunnen. De kan også drive redningsarbeid når skip og ubåter synker. Heis ned i dyphavet Stasjonen på havbunnen skal være forbundet til en plattform på overflaten ved hjelp av heiser. Her blir det helikopterlandingsplass, turistsenter, legesenter for beboerne og nødvendig maskineri. På cirka 75 meters dyp er det planlagt en mellomstasjon hvor studenter og andre besøkende kan oppleve livet under havflaten. Fra de ulike etasjene skal det i tillegg foretas målinger av havstrømmene og vannets temperatur, saltinnhold og andre faktorer som henger sammen med klimaet. Ferdig om to år OTF regner med å begynne byggingen i 2007 og være ferdig i Da kan vi for alvor ta fatt på utforskningen av vår egen planets ukjente «verdensrom» og alle de fantastiske skapningene som lever der. nysgjerrigper , 13. årgang «Romstasjon» på havbunnen 11

12 T-strålende nyheter! Noen år fram i tid vil du kanskje finne slike nyheter på nysgjerrigper.no: Nytt fra Nysgjerrigper 6. juni 2012: «Bruk av T-stråler er allerede blitt til stor nytte. Det viser tre ulike nyheter vi har mottatt den siste uken.» Oppskytingen av den europeiske romfergen Curious ble i dag helt uventet avbrutt. Rett før avgang ble skroget fotografert med et T- strålekamera. Fotografiene viste at det var sprekker i isolasjonen rundt drivstofftanken. Slike sprekker var årsaken til at sju astronauter døde da romfergen Columbia styrtet i Den gangen løsnet en liten bit isolasjon og skadet den ene vingen på romfergen. Dermed ble et lag med karbon ødelagt. Karbonen skulle beskytte vingen mot oppvarming. Da fergen gikk inn for landing, tok den fyr og brant opp. Samtidig viser en melding fra Gardermoen at flyplassen allerede har stor nytte av sine T-stråleskannere. De tar bilder av alle passasjerer før de går inn på flyterminalen. Slik kan flyplassen avsløre mistenkelige gjenstander som er skjult under klærne. Bare to måneder etter at skannerne ble tatt i bruk, har de bevist at de var verdt prislappen på 20 millioner kroner. I går ble en person som bar på flere kilo med sprengstoff under jakken sin, stoppet allerede før han rakk å gå inn på flyplassen. På toppen av det hele forteller Kreftforeningen i et nyhetsbrev at det er langt færre mennesker som dør av hudkreft i dag enn for noen år tilbake. Grunnen er antakelig at de aller fleste legekontorer nå har kjøpt T-stråleskannere. Dermed kan de enkelt undersøke mistenkelige føflekker uten at man trenger å skjære dem vekk. Føflekkene som inneholder kreft, blir oppdaget og fjernet før kreften rekker å spre seg. TEKST: HANNE S. FINSTAD Akkurat nå forskes det masse på T-stråler, og hva de kan brukes til. Så langt er resultatene lovende. Men hva er slike merkelige T-stråler? Hva betyr egentlig T? Elektromagnetisk stråling Strålene heter egentlig tetrastråler, som blir forkortet til T-stråler. De tilhører en hel familie av stråling som kalles elektromagnetisk stråling. Slik stråling kjenner du godt til, selv om du kanskje ikke vet det. Alt lys du kan se, som lyset fra sola og lyset fra lyspærer, er elektromagnetisk stråling. Det er også radiobølgene som sendes fra radiostasjoner slik at du kan høre på radioprogrammer. Det samme er mikrobølgene i mikrobølgeovnen, og den infrarøde strålingen som går fra fjernkontrollen til TV-en når du skifter kanal. 12 t-strålende nyheter nysgjerrigper , 13. årgang

13 En tannlege undersøker tenner ved hjelp av T-stråler. Foto: GV-press Korte og lange bølger All elektromagnetisk stråling oppfører seg som bølger. Slike bølger kan være korte eller lange. Radiobølger kan for eksempel ha bølgelengder som er flere meter lange. Mikrobølger i mikrobølge-ovnen er ofte bare 15 centimeter lange. T-stråler er enda kortere. De er bare en tredel av en millimeter. Det spesielle med denne strålingen er at den kan trenge gjennom klær og tynne materialer. Når den derimot møter hud, kjøtt og vann, bremses den raskt opp, og den kan ikke trenge inn i metall. Spionstråler Når man sender T-stråler mot et menneske eller en gjenstand, sniker de seg først under overflaten. Deretter blir noen av strålene sendt tilbake dit de kom fra. Plasserer man et kamera der strålene kommer tilbake, går det an å se hva som fins under klærne til folk eller under overflaten på en romferge. Nyttige stråler Vi mennesker har lenge klart å bruke ulike typer elektromagnetisk stråling til noe nyttig. Vi sender mikrobølgestråling mellom mobiltelefonene våre og tar røntgenbilder med røntgenstråler. Inntil nylig har det vært mye vanskeligere å lage og ta bilde av T-stråler. Nå har forskere i Europa og USA klart å bygge maskiner som lager T-stråler. De har også oppfunnet kameraer som kan fange opp T-stråler slik at vi kan ta T-strålebilder. Derfor kan disse fremtidsnyhetene du leste her, bli virkelighet en dag. nysgjerrigper , 13. årgang t-strålende nyheter 13

14 Havet syder av lyder. Det er lyden av bølger som slår mot stranda, regn som faller på vannet, buldring fra skipsmotorer og jordskjelv i tillegg til hvalsang, klikkelyder fra delfiner og kneppelyder fra krepsdyr. Men fisker kan overdøve alt bråket. FOTO: COREL 14 kakofoni under vannflaten nysgjerrigper , 13. årgang

15 TEKST: IRENE INMAN TJØRVE Mange havdyr bruker lyd til å kommunisere, særlig om natten og der hvor vannet er grumsete. Det krever lite energi å lage lyd, og den bærer godt gjennom vannet. Fisker har ofte kroppsdeler som er skapt til å lage og motta lyder. Hovedinstrumentet er vanligvis den gassfylte svømmeblæren, som ellers gir fisken oppdrift i vannet. Noen fisker, som maller og avtrekkerfisker, har «trommestikker» de slår mot kroppen så svømmeblæren dundrer som en tromme. Men de fleste fisker lager lyder ved å bruke musklene som er festet til svømmeblæren. Promper til hverandre Sild har sin egen metode. Forskere oppdaget nylig at sild lager en lys prompelyd ved å slippe ut luft fra rumpa! Vi kjenner ingen andre fisker som lager så høyfrekvente lyder eller som «promper». Lydene lages bare om natten og hvis det er mange fisker i nærheten. Forskere tror at sild bruker prompingen for å holde kontakt med stimen når de ikke kan se hverandre. Lyden er så lys at de fleste andre fisker ikke hører den. Grynting, uling og tuting Ellers er det nesten like mange ulike lyder som det er fisker. Noen grynter, andre uler, og minst én tuter som en tåkelur. Noen høres ut som om de banker på treverk fort som en hakkespett eller sakte som når noen banker på en dør. Én høres ut som en flaske som fylles med vann, mens en annen durer som et bombefly. En mer musikalsk art høres ut som om den spiller en kort snutt av Beethoven på bassgitar. Serenader Det meste av musikken stammer fra solister som gjentar samme lyd om og om igjen det er kamplydene til fisker som forsvarer sitt område, og serenadene til flørtende fisker. Australske forskere har registrert hvordan fisker ved Store barriererev (Great Barrier Reef) danner høylytte kor til enkelte tider på døgnet og året. Slike kor kan heve lydnivået med 35 desibel det tilsvarer forskjellen mellom en stille forstadsgate og full rushtrafikk. Synger på skift På forskernes lydopptak kan man høre et virvar av poppelyder, knirking, kvitring og grynting døgnet rundt. Enkelte av lydene vokser til mektige kor som avløser hverandre i løpet av døgnet. På formiddagen høres bankelyder, som om noen slår med hammer på treverk. Dette er trolig maller. Utover ettermiddagen overtar trommefiskene med ivrig tromming. I skumringen trekker de seg tilbake før nattskiftet begynner. Først høres det ut som hissig fresende bacon. Det er rekene som knepper med klørne. Deretter høres et mektig kor av poppelyder fra store planktonetende fisker, trolig soldatfisker og storøyefisker. Utpå kvelden trekker de utover fra revet, og da stemmer teraponene i med sine trompet- og kaklelyder. Lyden er så sterk at den iblant kan høres over vannflaten: Fiskere klager over at teraponene holder dem våkne om natten! Som i en regnskog Vi vet svært lite om oppførselen til nattaktive fisker det er til og med vanskelig å fastslå sikkert hvilke arter som synger. De australske forskerne sier at det er som å være i en regnskog man hører masse underlige lyder, men kan ikke se hva som lager dem. Forskerne tror planktonetende fisker synger for å holde stimen sammen og dele informasjon om matforekomster. De andre fiskene synger mest i yngletiden, så deres sangkor har trolig med kurtise og gyting å gjøre. Oppsøker bråket Lurvelevenet ved korallrevet virker også som veiviser for fiskeyngelen. Etter gytingen vokser fiskelarvene opp utpå havet. Forsøk som er gjort med yngel av jomfrufisker og kardinalfisker, viser at når yngelen er stor nok til å vende tilbake til revet, setter de kursen mot det revet som bråker mest. Kanskje fordi bråket tyder på at det er gode forhold der? nysgjerrigper , 13. årgang kakofoni under vannflaten 15

16 Verstinger på vift Forstørret bilde av brannmaur. Der de hører naturlig hjemme, oppfører de seg pent og pyntelig. Gir man dem kost og losji i en annen del av verden, omgjør de seg til små monstre og gjør stor skade. Og er de først kommet, vil de sjelden hjem igjen. Vi har sett på noen arter som gjør stor skade når de flytter til nye kontinenter. Her er verstingene! TEKST: TERJE STENSTAD FOTO: SPL/GV-PRESS Blodtørstig kryp Brannmauren er kjent for sitt sinne og sine giftige stikk. Den angriper alt som forstyrrer redet dens, og dreper gjerne små dyr. Den har store kjever som klemmer og stikker gjentatte ganger. Stikkene er smertefulle for mennesker og fører til sviende blemmer og opphovnet hud. Og ikke bare er mauren blodtørstig: Den ødelegger avlinger og kryper inn i motorer og elektrisk utstyr. Dette har ført til flere branner og kortslutninger. Brannmauren holder til i Sør-Amerika, men tok seg til USA på 1920-tallet. Sannsynligvis hadde den lurt seg med blomsterjord som ble fraktet med skip. Stikk fra brannmauren gir sviende blemmer. Brannmaur 16 verstinger på vift nysgjerrigper , 13. årgang

17 Slu slange På 1950-tallet skjedde det saker på stillehavsøya Guam. Fugler forsvant, det ble rapportert om mange slangebitt, og strømmen gikk både titt og ofte. Øya var invadert av den brune treslangen. Slangen hadde lurt seg med frakteskip fra øya Ny- Guinea, som ligger mer enn tusen kilometer unna. Slangen formerte seg lynraskt. Nesten alle lokale fugler er utryddet, og bestanden av flaggermus og øgler er gått drastisk tilbake. Treslangen liker også å krype langs kraftledninger, og skaper strømbrudd ved å kortslutte ledningene. Og hvis noen forstyrrer den aggressive slangen, hugger den til. Heldigvis er giften mild. Brun treslange Ikke akkurat Nøtteliten De er søte og små, men det er bare av utseende I 1948 ble det sendt to hunner og to hanner av arten grått ekorn til Italia. Før det var gått 25 år, var røde ekorn utryddet i nesten hele landet. Det grå ekornet er større og hissigere i matfatet, og lar bare småplukk være igjen til den røde slektningen. Grå ekorn bærer også et virus som dreper det røde. Ekornene ødelegger trær ved å skrelle av barken, og de stjeler fugleegg. I dag truer grå ekorn med å spre seg til flere andre europeiske land. Grått ekorn Blindpassasjeren Ved å klamre seg fast til skipsbauger har flere tusen arter blitt transportert fra en kant av verden til en annen. Alt fra bitte små mikroorganismer til større krepsdyr. Sebramuslingen er en slik blindpassasjer. Den hører opprinnelig til i Svartehavet og Kaspihavet, men etter «haiketurer» finnes den nå både i Vest-Europa og Nord-Amerika. Selv om muslingen er bitte liten, vokser den raskt og tar maten fra andre muslinger og bløtdyr. Sebramuslingen forstyrrer miljøet i havet der den kommer, og danner store kolonier på vannrør, ventiler og skipsskrog. Kvelende skjønnhet Vannhyasinten kan også bedra med de vakre, fiolette blomstene sine. Mange ble fristet til å ta den med fra Sør-Amerika. Slik spredte den seg til elver og innsjøer i Afrika, Asia, Nord-Amerika og Australia. I elver og inn-sjøer er den verstingen blant ugresset. Planten gror i rasende fart og dobler størrelsen sin annenhver uke. Den vokser så tett at den kveler elver ved at sol, vann eller luft knapt slipper til. Slike steder blir et egnet utklekkingssted for mygg, noe som øker risikoen for malaria og andre farlige sykdommer. I Afrika er nesten hele strandkanten av Victoriasjøen dekt av vannhyasinten. Sebramuslinger på et større skjell Bekk gjengrodd av vannhyasint. og som har tatt bolig i et vannrør. nysgjerrigper , 13. årgang verstinger på vift 17

18 Ikke noe å si på appetitten! Eplesneglen kommer også fra Sør- Amerika. Også den ble sendt til en del av verden der den ikke hører hjemme. Noen fikk ideen om å dyrke sneglen i Østen, slik at de kunne selge den som mat. Men det gikk ikke bra, for folket syntes ikke sneglen smakte godt. I tillegg viste det seg at sneglen var bærer av farlige parasitter. Men også da var det for sent: Eplesneglene hadde funnet tilholdssted i våtmarker. I dag truer den risåkere og jafser i seg Mislykket oppdrag I 1935 ble en eske med 102 aga-padder sendt fra Sør-Amerika til Australia. Den giftige padda hadde fått i oppdrag å utrydde en bille som skadet sukkerrørsplanter. Men padda klarte ikke oppdraget sitt, for den klarte ikke å hoppe Aga-padde planter med stor appetitt. Når den har spist, bæsjer den ut stoffer som får skadelige alger til å blomstre opp. Eplesnegler høyt nok til å få tak i billene! I stedet spiste den alt annet den kom over, med kjempeappetitt. Og ingen andre dyr var interessert i å spise padda fordi huden inneholder en dødelig gift. Den kan dessuten sprute gift fra kroppen sin, og selv rumpetrollene tar kverken på både fugl og fisk. Da det gikk opp for folk hvor stor skade padda gjorde, var det allerede for sent. Padda hadde spredd seg over hele kontinentet, og i dag er den verstingen blant Australias skadedyr. Grønnkledd monster I prydhager finnes det mange vakre og eksotiske planter. Mange er skjøre og må tas godt vare på for at de skal vokse på steder der de egentlig ikke hører hjemme. Slik er det ikke med parkslirekne (park-slire-kne), som kommer fra Japan. På 1800-tallet «rømte» den fra prydhager i England og vokser i dag som ugress i deler av Europa og USA. Planten er så kraftig at stier, elver og hager gror igjen der den vokser. Uansett hvilken del av planten som kappes av, gror det lett ut nye deler. Hvert år koster det enorme summer å kontrollere planten. Men det kan finnes råd: Forskere har undersøkt arvestoffet til planten (DNA-analyse) og funnet ut at hver eneste plante stammer fra én opprinnelig plante. Det vil si at alle plantene har eksakt samme arvestoff. Forskere har derfor mulighet til å bruke genteknologi for å utslette det grønnkledde monsteret. Parkslirekne Dødt almetre, angrepet av soppsykdommen hollandsk almesyke. Barkebilleboogie En sopp har tatt knekken på enorme mengder almetrær. Soppen står i ledtog med barkbillen, som tar soppen med seg fra tre til tre. Tresykdommen har fått navnet hollandsk almesyke, oppkalt etter hollandske forskere. Etter 20 år med sykdommen i Storbritannia er 17 millioner av 23 millioner almetrær døde. Sykdommen ble med tømmer til Nord-Amerika, og der har den utryddet mer enn 100 millioner trær. Barkbille 18 verstinger på vift nysgjerrigper , 13. årgang

19 Ville drømmer eller virkelighet? Drømmer du om å reise til Mars eller bosette deg på månen? Det kan virke som ville drømmer for de fleste av oss. Men med teknologi og fantasi kan det bli virkelighet når du blir voksen. Nysgjerrigper har sett nærmere på noen fantastiske ideer som kan gjøre avstandene i verdensrommet mye kortere. TEKST: EIRIK NEWTH ILLUSTRASJONER: SPL/GV-PRESS Formeringsroboter En robot er en maskin som kan programmeres til å gjøre ulike oppgaver. Tenk deg at vi bygger en robot som kan programmeres til å bygge en kopi av seg selv, ved hjelp av stoffer den finner rundt seg. En slik robot vil altså formere seg, og siden alle levende vesener på sett og vis er naturlige «formeringsroboter», mener noen forskere at det er mulig å kopiere denne ideen fra naturen. Forskere i romorganisasjonen NASA har fundert på hvordan formeringsroboter kan brukes på månen. Istedenfor å sende ti tusen roboter for å bygge en måneby kan man sende én robot som bygger en kopi av seg selv, som så bygger en kopi av seg selv, og så videre. I løpet av ett år eller to vil det finnes tusenvis eller millioner av roboter som forvandler månen til et levelig sted for mennesker. Formeringsroboter behøver ikke å være store. Her har tegneren sett for seg en robot som er så liten at den kan bygge kopier av seg selv inni menneskekroppen. nysgjerrigper , 13. årgang ville drømmer eller virkelighet? 19

20 Romheisen Hvis vi mennesker skal slå oss ned på andre planeter, trenger vi bedre transportmidler enn dagens utrygge og miljøskadelige raketter. Fremtidens «motorvei» til universet kan bli romheisen, en kilometer lang kabel mellom jorda og verdensrommet som kan frakte passasjerer og varer. Romheisen drives med strøm, og vil gjøre det like billig å reise til verdensrommet som det er å fly til London i dag. Men det er problematisk å bygge en så lang kabel uten at den ryker på grunn av sin egen vekt. I dag finnes det supersterke karbonstoffer som kunne brukes i kabelen, men de er veldig dyre. Hvis det blir billigere å lage slike stoffer, må vi også sende en svær automatisk fabrikk som bygger kabelen oppe i rommet og senker den ned til bakken. Noen forskere tror at den første romheisen er ferdig i 2025, andre tror det vil ta hundre år å få den til. Men når heisen er klar til bruk, kan millioner av mennesker bosette seg på månen og Mars. Vi kan dessuten flytte farlige fabrikker og kraftverk opp i det lufttomme verdensrommet. En tur med romheisen fra bakken og opp til endestasjonen i verdensrommet vil ta mer enn ett døgn. Heiskabinene må derfor være behagelige. 20 ville drømmer eller virkelighet? nysgjerrigper , 13. årgang

21 Seilskip til stjernene Solsystemet er så stort at det er plass nok til alle mennesker i hundrevis av år. Men hvis menneskene fortsetter å få barn slik at befolkningen vokser, må vi før eller siden finne nye bosteder utenfor solsystemet. I dag vet astronomene om nesten 200 planeter rundt andre stjerner, og det kan finnes millioner av beboelige planeter. Seilet til dette stjerneskipet er 1000 kilometer stort, og drives fremover av laserstråler som sendes fra jorda. Mange av disse planetene vil være fristende mål for astronauter. Men avstanden til den nærmeste stjernen er så enorm at selv de raskeste romskipene vi har i dag, vil bruke titusener av år. Hvis vi skal komme fram i løpet av levetiden til et menneske, må vi kanskje seile på en laserstråle. Når lyspartikler i laserstråler treffer et reflekterende «seil» av tynn plast, begynner seilet å bevege seg. Hvis vi plasserer mange laserkanoner i verdensrommet og retter dem mot et stort plastseil, blir farten gradvis så stor at stjerneseilskipet kan nå fram til nære stjerner på «bare» hundre år. Et slikt seilskip må ha plass nok til at flere generasjoner kan leve der, for det blir barnebarna til dem som dro ut, som kommer fram til målet! Terraforming Vi mennesker er perfekt tilpasset jorda. Hvis vi skal leve på andre planeter uten å ha på oss romdrakt, må vi forandre miljøet og klimaet på planetene. Det kalles for terraforming, som betyr å forme en planet så den ligner Terra (det latinske navnet for jorda). Forskerne har allerede lagd planer for hvordan vi kan gjøre det med Mars. Ved å dekke overflaten til Mars med drivhus som dette, kan menneskene begynne å dyrke matplanter like etter at terraformingen har begynt. Ved hjelp av romheisen kan vi bygge hundrevis av kjemperomskip som fanger inn kometer som stort sett består av is. Romskipene brukes til å styrte kometene ned på overflaten av Mars. Her smelter de og lager store hav og en atmosfære med vanndamp og tette skyer. Kjempespeil i bane vil reflektere sollys ned på overflaten, og sørge for at terraformete Mars blir varm nok til at jordiske planter kan vokse og trives der. En annen plan går ut på å bygge formeringsroboter som forvandler stoffer de finner i jorda på Mars, til matjord og luft som vi kan puste. nysgjerrigper , 13. årgang ville drømmer eller virkelighet? 21

22 Forskning på åpent hav 28. april la balsaflåten Tangaroa ut fra Peru i Sør-Amerika med seks menn om bord på vei over Stillehavet mot øygruppa Polynesia. Tangaroaekspedisjonen ønsket å finne ut om skadelig forurensning kan ha spredd seg i havet over hele kloden. foto: torgeir s. higraff/tangaroa Hai på kroken! TEKST: NORUNN K. TORHEIM I 1947 dro vitenskapsmannen og oppdageren Thor Heyerdahl ut med flåten Kon-Tiki fra Peru på vei mot Polynesia. Nesten seksti år senere la Tangaroa ut fra samme sted på samme dato som Kon-Tiki. Den gangen ønsket Heyerdahl å bevise teorien sin om at polynesierne stammet fra Sør-Amerika, og at indianere i Peru hadde kommet seg til Polynesia med flåter. Heyerdahl og resten av mennene på Kon-Tiki kom seg over havet på flåten av balsa og beviste at dette var mulig. Men teorien ser likevel ikke ut til å stemme: Forskere har tatt DNAanalyser (prøver av arvestoffet) hos polynesiere og funnet ut at de ikke er i slekt med indianerne. Vannprøver Om bord på Tangaroa var fire nordmenn, en svenske og en peruaner. En av nordmennene var Heyerdahls barnebarn. På ekspedisjonen har mennene blant annet drevet forskning. De tok vannprøver og hentet galle fra fisk de fanget. Forskere analyserer nå prøvene for å se om de finner stoffer som kalles hormonhermere. Dette er stoffer som blant annet finnes i plantevernmidler og i solkremer. Disse stoffene ødelegger evnen til å få barn både hos dyr og mennesker. Dersom forskerne finner stoffene i prøvene, kan det bety at farlige stoffer har spredd seg i havet over hele kloden, sier Dag Oppen-Berntsen. Han var sjef for forskningen på ekspedisjonen. Ekspedisjonsleder Torgeir Higraff håper å ha resultatene klare til Verdens miljødag i Tromsø i juni Havets hersker Tangaroa betyr «havets hersker» og er navnet til en polynesisk havgud. Flåten ble bygd i Peru på samme måte som Kon-Tiki, slik flåter ble bygd i førhistorisk tid. Men Tangaroa var utstyrt med moderne kommunikasjonsutstyr slik at mannskapet kunne ha kontakt med omverdenen. Til å drive utstyret hentet de energi fra sola og vinden. Dramatikk Ferden gikk greit over storhavet inntil 30. juli. På den aller siste dagen ble det dramatikk da flåten skulle slepes den siste strekningen mot land. Farten ble så høy at flåten gikk én meter under vann, og vann rant inn i kahytten der de hadde det tekniske utstyret. Heldigvis ble det ikke ødelagt, forteller en lettet ekspedisjonsleder. Les mer om ekspedisjonen på og om Kon-Tiki og Thor Heyerdahl på nysgjerrigper.no 22 forskning på åpent hav nysgjerrigper , 13. årgang

23 Gutta på tur. foto: Roberto Sala/Tangaroa Foto: Anders Berg/tangaroa Foto: anders berg/tangaroa Tangaroa-flåten FOTO: Olav Heyerdahl/Tangaroa foto: anders berg/tangaroa Dagens fangst en gulfinnet tunfisk. Vannprøver Skilpadde foto: anders berg/tangaroa Flåten var utstyrt med moderne kommunikasjonsutstyr. Over brusende hav. nysgjerrigper , 13. årgang forskning på åpent hav 23 foto: Torgeir S. Higraff/Tangaroa

24 Er det farlig å bade etter en har spist? Med liv og lyst gikk 6C ved Trones skole i Sandnes løs på en myte de fleste kjenner: Det er farlig å bade rett etter at en har spist. Eller er det virkelig farlig? TEKST: TERJE STENSTAD Sjetteklassingene kom til finalen i Årets Nysgjerrigper for prosjektet sitt, som de valgte ut blant nesten 100 ideer til forskningsspørsmål. De har flere teorier om hvorfor det er farlig: Det er forskjell på hva slags mat man spiser. De fleste tror det er verre med «tung» og usunn mat enn med lett og sunn mat. Tidspunktet på døgnet for matinntak avgjør. Det har noe å si om vi svømmer fort eller sakte. Det er forskjell på om du «bader» eller svømmer. Det er forskjell fra person til person. Støtte fra Nysgjerrigperfondet Elevene bestemmer seg for å utføre svømmeforsøk med tung mat og lett mat i magen og gjøre målinger av ulik type svømming. Sju svømmere melder seg som forsøkshavhester. De vil også utføre en spørreundersøkelse for å finne ut hva folk tror om spørsmålet de forsker på. Og de ønsker å intervjue helsesøster for å finne ut om kramper. De arbeider i grupper, blant annet en matgruppe, en intervjugruppe og en svømmegruppe. Noen får i oppgave å søke Nysgjerrigperfondet om støtte til oppgaver som vil koste penger. Det blir jubel da de innvilges 1400 kroner fra fondet. Kramper etter mat Seks ganger inntar de svømmehallen for å undersøke hvordan mat spiller inn på svømmingen. Svømmerne inntar mat til ulik tid, og har enten spist mye eller lite mat, tung mat eller lett mat, eller ikke mat i det hele tatt. Fra bassengkanten følger andre nøye med på hvordan svømmerne reagerer. Resultatene setter de inn i søylediagrammer. Helsesøster forteller at vi lett kan få krampe i musklene rett etter at vi har spist. Det kan være farlig hvis vi får krampe i magen eller i beina. Men hva vi spiser, spiller liten rolle. Avlivet en myte? Svømmeundersøkelsene styrker ikke hypotesen om at det er farlig å svømme rett etter man har spist. Men samtidig viser samtalen med helsesøster at kald vanntemperatur virker inn. Noen av elevene mener de har vært med på å avlive en myte, men de fleste holder fast på at man bør vente i hvert fall i en halv time før man legger på svøm etter å ha spist. 24 er det farlig å bade etter en har spist? nysgjerrigper , 13. årgang

25 Hvorfor popper popcorn? 2D ved Eiksmarka skole hadde 88 ubesvarte spørsmål som de undret seg over. Men de kunne bare velge ett til å forske på, og valgte spørsmålet «Hvorfor popper popcorn?». Det gjorde de lurt i, for det sikret dem andreplass i Årets Nysgjerrigper. TEKST: TERJE STENSTAD Ja, hvordan har det seg at et lite, gult frø forvandles til en hvit og isoporaktig sak? Elevene arbeidet ut fra to hypoteser: 1) Fordi det blir varmt, de vrenger seg: det brenner i «rumpa dems». 2) Fordi det er tørt. Ser ut som popcorn inni, så varmen er «maten dems». Stekt og kokt For å komme i gang med forskningen trenger elevene popcorn, en gryte, salt, matolje, varme og strøm. For å teste ut hypotesen om varme, prøver de å poppe på ulik varme både på komfyren og i mikrobølgeovn. De prøver også å steke popcorn. Under forsøkene følger de nøye med hva som skjer, og de tar tiden. Noen har ansvaret for å skrive om det de ser. På svak varme svis maiskornene, mens på sterk varme popper de. Det kommer dugg på lokket under poppingen. Er dette dugg fra oljen? Barna prøver også ut med fersk mais fra hermetiserte bokser og fra ferske kolber. Det fungerer dårlig, og heller ikke når de tørker mais på ulikt vis i sola, under lampe, i ovn og stekepanne. Det popper ikke. Men så kommer noen på ideen om å skrive til Maarud, som selger popcorn. Da de får svar, skjønner de enda mer Svaret er vann! I svaret fra Maarud kommer det fram noe de allerede har fått bekreftet gjennom forskningen sin: Inni popcorn er det vann. Når det er sterk varme, blir trykket inni frøet så høyt at det skjer en liten eksplosjon, og det sprekker. Popcorn er dessuten lagd av en annen type mais enn den man kjøper i butikken som kalles puffmais. Men når de popper uten olje, blir det også dugg. De stiller derfor en ny hypotese: Duggen kommer fra maiskornene. De samme observasjonene gjør de når de popper i mikrobølgeovnen: ved lav varme svis frøene, mens de popper ved høy varme. nysgjerrigper , 13. årgang hvorfor popper popcorn? 25

26 Sudoku VED HANNE D. McBRIDE. BRETTENE ER LEVERT AV SADMAN SOFTWARE/www.simes.clara.co.uk Bli med på Årets Nysgjerrigper 2007 Sudoku er nummer-hjernetrim og populært over hele verden. Les om hvordan du løser sudoku på nysgjerrigper.no Alle som går i årstrinn kan delta i Vanskelighetsgrad: Junior konkurransen i gruppe på to eller flere. Lag et forskningsprosjekt rundt noe dere lurer på, og arbeid gjerne etter de seks trinnene i «Nysgjerrigpermetoden». Dere kan også lage en forskningsrapport i nettverktøyet nysgjerrigpermetoden.no Frist for innsending: 1. mai 2007 Det er flotte premier til alle som deltar. Det er også mulig å søke om pengestøtte til aktiviteter i forskningsprosjektet. Det deles ut til sammen kroner fra Nysgjerrigperfondet. Søknadsfrister om støtte fra fondet: 15. november og 15. februar. a barn s fo rra konku s g n i rskn nse Vanskelighetsgrad: Senior All informasjon om konkurransen finner du på nysgjerrigper.no sudoku nysgjerrigper , 13. årgang

27 OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO Jeg lurer på hva de skal gjøre med dette huset? Marius står og kikker opp på Matematikkbygningen på Universitetet i Oslo. Hele bygningen er dekt av et stort stillas, og bygningsarbeidere krabber fram og tilbake og opp og ned. Mia og Marius er på klassetur til hovedstaden, og læreren har ordnet med et besøk på Matematisk institutt på Blindern. I døra til matematikkbygningen blir barna tatt imot av en som heter Yngvar. Han er sjef for matematikerne. Jeg tenker dere er sultne og har derfor ordnet litt lunsj. Men for å finne ut i hvilken etasje dere skal spise, må dere løse denne oppgaven. Dere skal finne fram til et tall mellom 1 og 12. Tallet er slik at hvis dere legger sammen alle tall som går opp i det, så får dere tallet selv. Akkurat som med 28. De tallene som går opp i 28, er 1, 2, 4, 7 og 14. Legger vi dem sammen, får vi = 28. Oppgave 1 Hvilket tall mellom 1 og 12 er slik at det kan skrives som summen av alle tall som går opp i tallet? Mia er mest opptatt av selve stillaset, selv om hun relativt raskt skjønner hvilken etasje hun skal til for å få mat. Hvor lang tid tar det å sette opp dette stillaset? Det kan du også finne ut ved å løse en oppgave. Her har du den! Yngvar ser ut til å more seg over å forsøke å sette Mia på plass. Oppgave 2 Det tar tre ganger så lang tid å sette opp stillaset som å ta det ned. Til sammen tar det 12 uker å sette det opp og å ta det ned. Hvor lang tid tar det å sette opp stillaset? Etter maten er det tid for å gå ned i kjelleren. En ung, kul matematiker som heter Atle, tar imot dem. Han snakker om noen bølger nede i vannet som man ikke kan se, men som man kan få fram hvis man heller vann i bunnen av tanken og olje øverst og så setter i gang en undersjøisk bølge. Atle har også en oppgave på lur: Oppgave 3 Stillaset på utsiden av dette huset er 12 etasjer høyt og har trapper i hver ende. Det betyr at det er veldig mange måter man kan velge for å klatre opp. Man kan ta første trapp til venstre og andre til høyre, eller begge de to første til høyre, eller et annet valg. Vet dere hvor mange muligheter arbeiderne har når de skal klatre 12 etasjer opp og for hver etasje kan velge mellom to trapper? Løsninger på side 29. nysgjerrigper , 13. årgang matematiske utfordringer 27

28 VED TERJE STENSTAD Bortover: 1 I tilknytning til pedalene i bilen 11 Arter 12 Kurvliknende fiskeredskap 13 Utenlandske 15 Bilmerke 16 Åpning 17 Rolf Kristensen 18 Enkeltopplysning 19 To like (vokaler) 20 Presens av «å være» 21 Uttalte 22 Dynamitt 24 Moderne stil 26 Maur (på engelsk) 28 Skilletegn 30 Land 32 Skallen 35 Få kunnskap om noe 37 To like (konsonanter) 38 Reiste 39 Presens av «å være» 40 Kake 43 Konge 44 Redskap til å slå med (bestemt form entall) Nedover: 1 Smell 2 Muslimsk høytid 3 Svelle 4 Bragd 5 Land i Asia 6 Del av skjorte 7 Matrett 8 Personlig pronomen 9 Væske fra kjertler 10 Banke 14 Kjetil Eriksen 21 En som samler på noe 23 Tall 25 Ukedag 27 Kort reise 29 Gå veldig forsiktig 31 Guttenavn (forkortelse) 33 Forsterkende førsteledd i ord 34 Enkelte 36 Ros, hyllest 37 Rotete/grisete 41 Lise Solum 42 Kristelig Gymnasium Ta i bruk nysgjerrigpermetoden.no en nettre nysgjerrigper.no surs for alle forskerspirer! Gjennomfør Nysgjerrigper-prosjektet på Internett! Opprett et eget arbeidsområde og legg inn tekst og bilder. Send inn bidraget elektronisk og delta i Årets Nysgjerrigper Skriv ut rapporten og du har en ekte forskningsrapport i hånden. Les mer om nysgjerrigpermetoden.no på nett eller logg deg inn på nysgjerrigpermetoden.no og se selv! 28 kryssord / nysgjerrigper.no nysgjerrigper , 13. årgang

29 Nysgjerrignøtta I forrige tegnekonkurranse var oppgaven å lage en tegning med tema bioteknologi. Her ser du tegningene til de fem vinnerne. Gå inn på «spill og konkurranser» på nysgjerrigper.no for å se flere tegninger som er sendt inn til konkurransen. Maria Fjeldskår Syrrist, Sandefjord Nysgjerrignøtta 4/06 Lag en tegning av en kjøttetende plante. Ida K. Vie, 6.klasse, Longyearbyen skole, Longyearbyen Malin Hansen, 6.klasse, Longyearbyen skole, Longyearbyen Send inn tegningen til: Nysgjerrigper Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Du kan også skanne tegningen og sende den på e-post til Merk e-posten eller konvolutten: Nysgjerrignøtta 4-06 Husk å skrive navn, adresse, alder og skole på baksiden av tegningen. Frist: 15. desember. Fem vinnere får tegningen sin på trykk og får tilsendt flotte T-skjorter og buttons fra Nysgjerrigper. Jøel Bertil, 6.klasse, Longyearbyen skole, Longyearbyen Vi forbeholder oss rett til å bruke tegningen innenfor Nysgjerrigper-prosjektet. Julia A. Kotlarz, 6.klasse, Krokstad skole, Krokstadelva B K A M L E R R A M A D S A N E M S E K L O S 12 S E R R U S E 14 E R I K A N S K I L E G G A T A E E E T N T M O T T K O L U S A I S Æ R E S S D R R B L Ø T K A K E X S L E G G E O S R K E N O E N E R S N N FASIT matematiske utfordringer (s. 27): Oppgave 1: Svaret er 6. De tallene som går opp i 6, er 1, 2, 3. Legger vi dem sammen, får vi = 6 Oppgave 2: Det tar 9 uker å sette det opp, og derfor 3 uker å ta det ned. Til sammen 12 uker. Dette kan løses ved å sette opp en likning. Vi lar x være antall uker det tar å ta ned stillaset. Da tar det 3x uker å sette det opp. Til sammen skal dette bli 12 uker, dvs. x + 3x = 12. Men x + 3x = 4x, og hvis 4x er lik 12, så er x lik 3. Oppgave 3: For hver etasje er det to valg. Det betyr at vi dobler antall muligheter for hver etasje. Med 12 etasjer blir antallet , altså 2 ganget med seg selv 12 ganger. Vi har = 4096 muligheter. R A E nysgjerrigper , 13. årgang nysgjerrignøtta / løsninger 29

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

astronaut Yrke: TEMA ASTRONAUT

astronaut Yrke: TEMA ASTRONAUT TEMA ASTRONAUT astronaut Yrke: Christer Fuglesang er den eneste personen fra hele Norden som jobber som astronaut. Du må nemlig være veldig heldig for å bli det. TEKST: VERA MICAELSEN FOTO: NASA/ESA Selv

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser.

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser. Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer på, og send inn en rapport før fristen 1. mai. Det er ingen

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år 2010 Konkurranseregler Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller flere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

SE OPP FOR DISSE BOKSENE

SE OPP FOR DISSE BOKSENE SUPERHELTENE KÅRE-KARTONG, RESIRKULINE, LYN-LARS OG SUPERLÆRER BOR PÅ PLANETEN RESIRKULUS TELLUS. PLANETEN ER KJENT FOR SIN VAKRE OG GRØNNE NATUR, MEN NÅ ER GALAKSEN TRUET AV FORURENSNING! HJELP SUPERHELTENE

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 6 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

barnas forskningskonkurranse

barnas forskningskonkurranse barnas forskningskonkurranse Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, og gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer Oppgaver i naturfag, 9-åringer Her er gjengitt de frigitte oppgavene fra TIMSS 95. Oppgavene fra TIMSS 2003 ventes frigitt i løpet av sommeren 2004 og vil bli lagt ut kort tid etter dette. Oppgavene under

Detaljer

Den skal tidlig krøkes!

Den skal tidlig krøkes! Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien.

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien. Devna sitter på en stol, med kaffekoppen foran seg. Rosa Sari, med blomster, silke. Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal Åsa Larsson & Ingela Korsell 3 Utburden Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Jeg blir farligere enn du skjønner Estrid legger øret mot ytterdøra og lytter. Løshunden

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser!

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser! Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave!

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Denne boken tilhører Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Her er Sunny og her er Solvej. Hva heter du? Har du

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

PERIODEPLAN EVALUERING PERIODE 2

PERIODEPLAN EVALUERING PERIODE 2 PERIODEPLAN EVALUERING PERIODE 2 Avdeling: UGLA EVALUERING AV PERIODE 1: PERIODENS FAGOMRÅDER: NATUR TEKNIKK OG MILJØ: lange turer, årstidene, friluftsaktiviteter, husdyr- skogdyr- ville dyr klassifisering

Detaljer

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Det er her jeg skal være

Det er her jeg skal være Hilde Hylleskaar Det er her jeg skal være Gyldendal 1 Jeg kaster et blikk tvers over rommet mot det store speilet, og ser at jeg ser utrolig glad ut. Jeg holder et champagneglass i hånden. Det bruser og

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Kaffe-Espresso-Bar. (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner

Kaffe-Espresso-Bar. (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner Kaffe-Espresso-Bar (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner Les instruksjonene nøye før du tar i bruk maskinen, og spar på denne. Maskinen er laget kun for privat bruk, ikke offentlig, som for eksempel

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen.

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen. Oppskrift og detaljert framgangsmåte Arnstein s fiskegrateng Det var nylig (jan. 09) tilbud (kr 59,90/kg) på fersk lofotskrei her jeg bor (Skien), og som den fiskeelskeren jeg er, kjøpte jeg 8 kg. De fleste

Detaljer

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Store viktige oppdagelser s. 6-18 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Delta i barnas forskningskonkurranse

Delta i barnas forskningskonkurranse Delta i barnas forskningskonkurranse Om konkurransen Årets Nysgjerrigper er en konkurranse for elever i barneskolen. Oppgaven er å utforske noe man undrer seg over. Hele klassen eller grupper av elever

Detaljer