Carl Henrik Grøndahl: Setra som vart skule Ei historie om Fagerhøy Siste versjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Carl Henrik Grøndahl: Setra som vart skule Ei historie om Fagerhøy Siste versjon 19.03.2013"

Transkript

1 1 Til Fronsbygdin 2013 Carl Henrik Grøndahl: Setra som vart skule Ei historie om Fagerhøy Siste versjon Ein skokk skuleungdomar veltar ut av bussen. Dei skal utforske seg sjølv og livet ei veke innpå fjellet. Dei er komne til rette staden. På Fagerhøy har livet verkeleg falda seg ut gjennom hundreåra. Her lokka ei seterjente til seg ein løytnant. Her skal Bjørnstjerne Bjørnson ha fått bank. Den svenske diktaren Gustav Fröding slo godt an med desse orda på Fagerhøi sanatorium: Nej, nu tror jag att jag går och lägger mig. Her var 30 gutar frå Oslo prøveklutar: Er det liv laga for ein fjellskule? Ein gut skriv til bladet Romantikk og fortel jublande at han har fått sin første kyss av Torill på Fagerhøy Fjellskole. Ein vinterdag sat danskedronninga så anonymt ho kunne og åt nista si i peisestova. Ei jente vart fødd her i snøstorm. Historia om Fagerhøy er også ei soge om vind. Det kan vere stader i Fron som er betre besøkte enn Fagerhøy, men ingen har forma så mange unge menneske så sterkt. Sidan 1969 har 5% av dei norske årskulla av 13 åringar, til saman meir enn og mange utlendingar attåt - fått sterke, formande røynsler med fjell og samvær ei veke på leirskule på Fagerhøy kvart år. Ei mor skriv: «Det er flott å sende av gårde en forventningsfull og glad gutt, men hundre ganger bedre å få ham hjem igjen når han sier at han har hatt den beste uka i sitt liv.» Og ikkje berre medhårs i godvêr. Christian (Kikke) Hovind, femte generasjon som driv Fagerhøy, fortel om ein gong han kom ut for skikkeleg uvêr saman med ei dansk klasse. Vinden var så kraftig at dei måtte sette att skia og halde kvarandre godt i hendene medan dei fulgte den hardtrakka løypa heim til Fagerhøy. Det var berre så vidt dei klarte å stå oppreiste og brukte over to timar på to kilometer. Alle kom vel i hus. Men før vi dukkar ned i leirskulen, ein av dei største og best besøkte i landet, lat oss gå nokre hundreår attende og få med oss meir av historia om Fagerhøy. Forr Fagerhøy var setra til Søndre Forr. Storgard. 600 mål dyrka jord, 2000 mål produktiv skog og godt 7000 mål fjellmark. Det er slekta til Knud Bay ( ) som framleis sit på garden. Han var løytnant og kjøpte Søndre Forr i Nest eldste son Niels Helm Knudssøn Bay ( ) overtok rett før farens død i Om Niels Bay veit vi at han var rundt 1,75 høg, lys og spinkel: liden av Statur, 2 3/4 Alen og 2 Tommer lang, blond af Haar, blaa af Øine, smal af Skuldre og Ben». Ettersom far hans var offiser, henregnes han ikkje til bondestanden: «Han har gitt sine barn mer enn almindelig bondeoppdragelse, har latt dem lære regning og skrivning og iøvrigt holdt dem til edruelig og skikkelig oppførsel.» Men desse gutane var ikkje pyntedokker: «Hans 4 sønner skal alle ha nogen skade i armer eller ben som de skal ha fått dels ved galne heste, dels ved uheldige fald.»

2 2 Eldstesonen Knud Nielssøn Bay ( ) er nestemann på Forr. Han giftar seg med Rønnog Tostendatter Taakaastad. Sønene døyr ugifte og barnlause, så det er dottera Anne Knudsdatter Bay ( ) som tar over. Ho giftar seg med Guldbrand Christophersen Freng ( ) frå Brøttum. Det er visstnok han som flytter setra frå Nysetra til Fagerhøy. Bay og Bjørnson Sonen til Anne Knudsdatter Bay, Knud Guldbrandsen Bay ( ) blir ordførar, ihuga venstremann og god ven med ein annan storbonde, diktarhøvdingen i Gausdal. Han fører med dette Bjørnstjerne Bjørnson inn i soga om Fagerhøy. Kari Bay Haugen skriv om livet på Forr Søndre: I gamle skap var det hemmelige rom. Bjørnsonbrev dukket opp, og følelsen av å stå med brevkort signert BB: Til min venn Knut Bay, var utrolig. Knut og Bjørnsons vennskapsbånd må ha vært sterkt. Bilder, brev og ikke minst den vakre glasspokalen er bevis på det. Og så er det forteljinga om at kona til Bjørnson, Karoline, skal ha sagt ho ville hoppe ut frå altanen på Aulestad, dersom husbonden rota med kvinnfolk i utlandet. Da Bjørnson kom heim frå ferda si, seier soga, grua han seg slik for å treffe att Karoline, at han la heimvegen om venen Knud Bay på Fagerhøy. Men på setra fekk han så varme kjensler for ei seterjente at kjærasten hennar meinte han måtte gi diktarhøvdingen ei åtvaring. Etter det slaget vart Bjørnson liggande på ein stor kvit stein, som ein framleis kan sjå på setertunet på Fagerhøy, Bjørnsonsteinen. Så fór Bjørnson heim med kusk og karjol ned Gausdal, og da han kom til Aulestad, kauka han til kona si: Hopp Karoline! Ei god historie er det i alle fall, om ho ikkje er sann. Det hende nok at skysskarane tok att med storkarane. Bjørnstjerne sat i karjolen på vegen frå Forr til Fagerhøy saman med Knud og la ut høgt og bredt om utlandsferdene sine. Kusken tenkte vel som så at her flyg det storskryt og stormannsfaktar. Han tok til å le. Bjørnson ville vite kor denne morskapen kom frå. Nja, kusken sat no der og såg på desse grove hjula på karjolen. Møkka følgjer med opp, og på toppen flyg det skit både hit og dit, skal han ha sagt. Knud Bay har sju hestar, 45 kyr, 18 sauer og fem svin, 14 personar i husstanden og to døtre med kona Marthe Bersvendsdatter Tofte ( ). Da Marthe døydde to år før husbonden og tre år før Bjørnson - stod Bjørnson vakt ved båra. Presten hadde knapt tatt til med talen og var tydeleg nervøs av at giganten stod der attmed han. Til sist bad Bjørnson presten sette seg: Vi kan ikke sende dette prektige menneske til graven med disse ord! Så held han sjølv talen. «Rigstelefon samt piano» Knud Bay er tippoldefar til noverande eigar Kikke Hovind og ser truleg at det tek til å vekse fram ein marknad for sanatorium. Nervøse og muskelsvake byfolk vil til fjells. Han får ein idé som skulle forme lagnaden til mange slektledd etter han. I 1882 byggjer han ut setra for å ta imot gjester. Da er Bjørnstjerne Bjørnson der. Setra heiter nemlig ikkje Fagerhøy. Ho ligg på det som heiter Storhaugen. Det er så ein kan høyre Bjørnson deklamere at Storhaugen er eit alt for trøytt namn på slik ein vakker stad. Fagerhøy Høifjellsanatorium skal det heite! Og slik vart det.

3 3 Bjørnson har sett mange spor etter seg i landet. Namnet Fagerhøy er altså eitt av dei. Ta imot gjester inne på snaufjellet 1018 moh i 1882? Vågalt, men Knud Bay legg grunnlaget for det som snaut 90 år seinare mot alle odds skulle bli ein dugande og livskraftig leirskule. Han tenkjer butikk og byggjer ut frå ostebua på setra. Dette er lenge før mjølkebilen, og mjølk frå 45 kyr blir til mykje smør og ost som skal seljast. Kva er vel betre enn å la byfolk sjå seg svoltne på det som setra kan gi? Men soga vil ha det til at han fekk konkurranse, Knud Bay. Rykta gjekk om at osten på Lonhaugen var betre, så byfolket handla der. Fleire generasjonar seinare guida oldbarna til Knud Bay, Vivi og Lulli, framleis mange gjester til Lonhaugen. Ostebua med tømmerveggar kan ein den dag i dag sjå inne i det som no er hovudhuset på leirskulen. Fagerhøi sanatorium blir opna 1. juli 1893, året før jernbanelina kjem til Lillehammer og Tretten. I ein brosjyre eit tiår seinare heiter det: 2 større 2 etages bygninger, 34 større og mindre lyse, hyggelige gjesteværelser med 52 gode jernsenger, spisestue, salon, peisestue, røgeværelse, 6 indlukkede glasverandaer samt 5 aabne verandaer, rigstelefon, aviser samt piano. To bygningar? Det kan vere at flugene og fjøslukta frå setra vart for mykje for sarte byfolk, så Knud Bay fekk sett i gang bygging av eit nytt hus på haugen nokre hundre meter lenger aust, vekk frå setra. Det opphavelege sanatoriet med ostebua vert redusert til «Anneks». Med egte høifjeldsluft sel han inn Fagerhøy til byfolket. Frå Kristiania til Fagerhøy Men med å byggje ut så langt inne i fjellheimen drog han samstundes på seg sjølv og kommande generasjonar solide kommunikasjons problem. Tippoldebarnet seier det i 1994: Vi har naturen mot oss når det gjeld sjølve drifta.» Vegsambandet er vanskeleg, især om vinteren. Korleis var det 112 år tidlegare? Vinteren er knapt til å tenkje på. Om sommaren: Kjem gjestene frå Kristiania, må dei ta Skibladner over Mjøsa og hest og karjol frå Lillehammer opp Gausdal og inn over fjellet. Frå 1896 kan ein ta toget til Hundorp og Vinstra. Det gjer fjellet meir tilgjengeleg, men gudbedre, ein skal ha god tid for å reise frå Kristiania til Fagerhøy. Avreise med tog frå Kristiania kl 0750, framkomst Hundorp kl Nesten åtte timar på toget. Så er det vel å få seg litt middag, før ein vert ferga over Lågen. (Hundorp- brua vart bygd først i 1924/25.) Men enno er det langt fram. I ei reisehandbok frå 1905 heiter det at turen frå Hundorp til Fagerhøy tek fem- seks timar. Framme i ni- ti- tida på kvelden. 14 timar for å komme seg frå hovudstaden til Fagerhøy. Sjølve reisa må framleis ha vore ei storhending. Dei kjører opp Nørdre Lia til Tofte og over Toftsetra, på vegen som grosserar Johan Sørensen hadde bygd. Det hadde vore kortare over Vendalen, men først i 1906, tre år før Knud Bay døydde, vert det bygd 8531 meter veg frå Rusten inn til Vendalssetrene. Han legg truleg press på svigersonen sin, Hans Mølmen ( ), som får laga vegen dei siste viktige sju kilometrane frå Vendalen til

4 4 Fagerhøy for eiga rekning. Først i 1934 vart strekninga Rusten- Fagerhøy samla i eitt vegselskap. Annette og Hans Hans Mølmen gifta seg med Bay- dottera Annette Marie ( ) og var vel ikkje esla til vegbyggar og gardbrukar. Han var tilsett hos Mustad og sønn på Gjøvik og reiste i Noreg, Norden og Baltikum og selde alt frå fiskefluer til reiskap. Ettersom gardsdrift ikkje var hans kall, fell det vel naturleg at kona Annette styrte garden og Fagerhøy. Dei må ha likt seg innpå fjellet. Som om det ikkje var nok husvere på Fagerhøy frå før, bygde dei seg ein privat bustad, Villaen, på det høgaste punktet i Historia vil ha det til at under bygginga i 1916/17 kjem eit vindkast som løftar heile tømmerkassa frå tomta og ned i bakken. Kikke Hovind seier det enkelt: «Både da og seinare har det vore tøft å bygge i 1000 meters høgd.» Annette og Hans Mølmen held fram slekttradisjonen med å få døtre, ingen søner. Den eldste, Martha Constance Bay- Forr ( ) giftar seg med ein kjemiingeniør i Oslo, Hans Møller Gasmann ( ). Gardsdrift på Forr og hotelldrift på Fagerhøy er ikkje deira gebet. Dermed går garden og hotellet på fjellet over til yngste dottera, Harriet Bay- Forr populært kalla Hattie ( ), bestemor til dagens eigar på Fagerhøy. Ho hadde studert sang i Italia, hadde vakker røyst, gjekk over fjellet til Østerdalen saman med søstera i stakk og knappestøvlar som ung, dreiv oppdrett av engelske settere og var ei av de første kvinner som kjørte bil. (Faren var medeigar i den første bilen som kom til landet.) Ho giftar seg i 1927 med Algot Marius Haugen ( ). Han er utdanna agronom og ikkje interessert i å drive hotell. Fagerhøy er nå eit problem. Eit grisehus I 1933 er gamlemor Annette 76 år. Husbonden Hans Mølmen døydde året før, og ho sit der som enkje med alle desse husa etter morfaren innpå fjellet. Ingen av døtrene vil drive Fagerhøy. Kva gjer den gamle med slektsarven? Ho leier ut hotellet til Borghild Kulperudengen for 900 kr året og dør året før krigen bryt laus. Etter kampane i Gausdal aprildagane i 1940 rømde norske soldatar innover fjellet til Fagerhøy. Her levde dei nokre dagar i løyndom, før dei tok seg ned til bygda i sivil. Da vertskapet kom til seters i juni, fann dei eit grisehus. Soldatane hadde ikkje våga seg ut når dei måtte. Redde for å bli observerte. Dei nytta eit soverom til toalett. Det kan ikkje ha vore morosamt å vaske det rommet. Fagerhøy ligg vel for avsides til at tyskarane vil nytte husveret til Skiheim og rekreasjon for soldatar. Fagerhøy var meir eller mindre stengd under krigen. Så kjem freden, og kva gjer dei no, Hattie og Algot Haugen? Dei sel Fagerhøy. Men lagnaden vil det slik at kjøparen dukkar aldri opp. Så lett vert dei ikkje fri alle husa på Storhaugen. No går Fagerhøi Høifjellssanatorium/Høifjellshotell/Høifjellseter på lavbluss. I er det åpent i påska. Gausdal Bilselskap kjører weasel over Vendalen. Fram til 1960 er Fagerhøy ope berre om somrane. Algot Haugen går så i gang med eit stort prosjekt på midten av femtitalet. Han grev og sprengjar ut til ein kjellar under hovudhuset på Fagerhøy. Prosjektet vart mykje større enn forventa. Dei måtte nytte dynamitt under huset, som nå stod på trekonstruksjonar. Etter mange månaders arbeid vart det spisesal i

5 5 underetasjen, nytt kjøken med anretning, lager og toalettavdeling. Mange har spurt kvifor dette arbeidet vart sett i gang. Kan det ha vore for å pynte brura? Lulli og Martin Så skjer det noko. Dei tek til å bli godt vaksne, Hattie og Algot Haugen, og vil vel bruke tida også på noko anna enn å drive storgard og eit umogeleg seterhotell. Det kjem ein forpaktar til Forr i Han heiter Christian Martin Hovind ( ), er 25 år og nyutdanna agronom. Han lagar omvelting på garden. Telemarkskyrne blir sende til slaktaren, NRF kjem inn. Kan hende mest revolusjonært: Han reknar seg fram til at seterdrift er ein gammal og kjær, men svært så ulønsam tradisjon. Han legg ned setra på Fagerhøy i Men den lunefulle lagnaden lagar det slik at det er nettopp Fagerhøy han blir sitjande med. Han erobrar nemlig dottera på garden, Annie Therese (Lulli) ( ). Vi er fortsatt i den tida da gutar er det gilde, og ettersom Bay- slekta på Søndre Forr hadde vore utan gutar i to generasjonar, var det vel slik at slektstyngda la seg over lillebror til Annie Therese, Hans Åge Bay Haugen ( ). Han var bankmann i Oslo og gift med Kari Bay Haugen, som da var journalist i VG. Mange slektledd såg tungt på han frå veggane og dreiv han tilbake til farsgarden. Kva skulle dei så gjere, Lulli og Martin Hovind? Dei reiste rundt for å sjå etter gardar på sal. På den tida var slikt ikkje lett å oppdrive. Overta Fagerhøy var dei vel ikkje overvettes interesserte i, men gjorde det i Da skilde altså Søndre Forr og Fagerhøy lag. For første gong var det ulike eigarar på garden og setra. Morfar til Lulli Hovind, Hans Mølmen, hadde starta Forr Handel på Frya. Den overtok dei ôg. Dottera og agronomen sat altså med eit umogeleg seterhotell og ein lite løfterik butikk. Ei tung tid med mykje arbeid for å halde verksemda gåande dei neste 10 åra, som sette spor i kropp og sjel. Lysten til å gje opp var nok i tankane mange gonger. Butikken brende ei natt i Lulli Hovind vakna av ein lyd ho trudde var innbrotstjuvar. Familien redda seg ut i frå 2. etasjen. Men kva i all verda skulle dei så gjere med husa på fjellet? Martin Hovind på Fagerhøy var i alle fall ein god mann å ha for betrestilte hyttefolk frå hovudstaden. Ein kar med fornemt brevpapir frå Snarøen lagar verkeleg eit tidsdokument, når han i mars 1969 sender ei lang liste over proviant vi behøver til påske, som jeg håper du kan skaffe og ha inne på hytta til vi kommer opp. Vi regner med å være på Wadahl ved halv tretiden og jeg håper da at vi og sekkene våre kan få være med første beltebil innover. Det er veldig fint hvis du kunne åpne lemmene en uke før påske så solen kunne varme opp litt inne. Likeledes skulle jeg sette veldig stor pris på om du kunne sende ned en og fyre godt opp for oss fra lørdag morgen. Du får hilse Lully så meget. Han vil mellom anna ha halvannen kilo maisgrøpp til bikkja, 18 halve pils og ein boks assortert kjeks til smør og ost. Martin Hovind stiller opp og yter ulønna service. Denne historia viser vel ikkje anna enn at drift på Fagerhøy har vore heilt avgjerande for hyttebygging, bruk og trivsel i området frå Vendalen til Kantli og vel så det.

6 6 Leirskule Men akkurat på denne tida kjem ein ny kar inn i soga. Han heiter Jan Duedal og har vore leirskulelærar på Høvringen i ein periode. No vil han bygge sin eigen leirskule på Ringebufjellet. Men bygginga går ikkje etter planen. Lulli og Martin Hovind tilbyr han plass for skuleklassane i husa til gamle Knud Bay på Fagerhøy nokre veker sommaren og hausten gutar i alderen 13 til 15 år frå Oslo feriekoloniar får lære naturvett. Dei må ha sett at her var det ein leveveg. Leirskulen kom til å berge verksemda på Fagerhøy. Hadde dei ikkje funne den løysinga, ville den gamle setra i dag kan hende vore privat feriestad for folk busette i byen. I beste fall. Jan Duedal drar vidare til skulen sin i Ringebufjellet (som brenn ned og blir avslutta tidleg på talet). Men Lulli og Martin Hovind har jobba godt: Ved den anledning ble stedet besøkt av Oslo Helseråd, ved en kvinnelig lege, som godkjente stedet. Brandforskrifter for hoteller og pensjonater er etterkommet og godkjent. Fron skulestyre tilrår same året at Fagerhøi Fjellskole «opptas som del av skoleverket i kommunen». Dei investerer. Etter harde forhandlingar med Sør- Fron E- forsyning får dei straum inn til Fagerhøy i I 1969 har Fagerhøy to bygningar samt privaten Villaen og ei hytte. Hovudhuset er restaurert etter pålegg frå branntilsynet året før. Vatn og elektrisk lys og varme på alle rom. Dei har i alt 29 gjesterom,12 av dei med kaldt og varmt vatn, 70 senger, sju vassklosett, 100 sitjeplassar i spisesalen, ei stor peisestove, 25 stolar i kafeen og år bak seg som hotellvertar. Sesong frå 20. februar til over påske og frå 1. juni til 1. oktober. Programerklæringa: «Vi håper å kunne gi elevene et godt og lærerikt fjellophold. Vi ønsker å skape en god atmosfære på dette sted, som har en kulturarv og gamle, gode tradisjoner.» I brosjyren til Fagerhøi Fjellskole har Lulli og Martin Hovind attpåtil laga målsetting på rim: La vintersnø og sommersol gi lærdom god om fjellets pol. Hvordan fonn kan true ved ufornuft, og gleder gis, ved naturens storhet og friske luft. Få kjennskap til setra, før og nå, bli venn med fjellet på ski eller gå. Frå 1969 og framover er det kombinasjonsdrift med skuleungar og vanlege turistar. Etter kvart blir bygningane meir og meir tilpassa leirskulen med robuste innretningar og møblar. Det pedagogiske opplegget tek form. Undervisningsplan kjem til, elevane får arbeidshefte og lærer fjellvett og turdisiplin, rett påkledning, å pakke ryggsekk, orientering og førstehjelp, dyreliv og planteliv, bygging av vindskjerm og snøhole om vinteren. Etter som åra går, kjem fleire aktivitetar: Kanosafari i norgesgeografien (padletur på Storrgrova), fjellklatring i Kantliknappen, sykkeltur gjennom hulderdammen, bueskyting, skyting med luftbørse og aktivitetar i juleverkstaden. På vintertid: Trugetur for å sjå etter dyrespor, leik i lavoleiren, skileik i i Kantlidalen, toppturar. Gjennom åra har Fagerhøy hatt mange medarbeidarar frå bygda og elles i landet, lærarpersonale og hjelp til kjøken, reinhald og vaktmeistertenester. «Dagens

7 7 vertskap sender ein stor takk til alle som har vore med å skrive historia», seier Kikke Hovind. I 2013 er det ikkje like enkelt å få arbeidsfolk langt til fjells: utfordringar med ugunstig arbeidstid, fritid. Reiselivet og industrien i innlandet merker konkurransen frå ein oljeindustri på høggir. Dermed er det fem nasjonalitetar i arbeidsstokken i Snowmobilar Men problemarven frå Knud Bay, kommunikasjon, er der støtt. Korleis skal elevane komme seg til skulen? Martin Hovind skriv i søknaden: Transporten vil om sommeren bli med tog til Hundorp st og direkte til Fagerhøi med buss. Om vinteren, hvis vegen ikke blir brøytet, som det er planer om, vil elevene bli kjørt inn med Fagerhøis to snowmobiler, samt en skuter og et hundespann. Om sommaren vart det stor trafikk etter at Peer Gynt- vegen opna i 1956, og fram til 1960 var Fagerhøy open berre som sommaren. For å auke vintertrafikken hadde Martin Hovind kjøpt inn snowmobilar, som kjørte mellom Gålå og Fagerhøy. Men den som ser for seg ei moderne beltevogn, som fresar seg innover vidda på allslags føre, må skru om. Desse snowmobilane trivest dårleg i laus og djup snø. Kikke Hovind fortel om vinterferien i 1967, da faren kjørte av vegen i bakken opp mot Tofseterhøgda og beltet rauk av. Far vart først fly forbanna og seinare på gråten. Vi måtte gå på beina i snøen til Fagerhøy, og vinterferien gjekk med til å frakte defekte belte, skru lamellar og få beltet montert på. Eit slit.» Året leirskulen starta, vart det brøyta opp frå Vendalen til påske. I nokre år brøyta dei så Peer Gynt- vegen inn frå Gålå, men frå 1979 vart vintervegen lagt over Vendalen, og Fagerhøy hadde eige brøyteutstyr. Inga hjelp frå Televerket Ein kan ikkje ha leirskule utan telefon. Fagerhøy- folket hadde sett opp ei privat line frå Lia til Fagerhøy rundt førre århundreskiftet. I januar 1973 får telefonnr 1065 eit lite vennleg brev frå telegrafstyraren. Det kan vere greitt å komme i hug at Televerket på den tida var eit eineveldig kongedøme i sitt monopol: «Telefonen ble stengt grunnet skyldige avgifter som ikke er betalt. Televerket vil eventuelt gå til rettslig inkasso.» Martin Hovind svarar på Deres noe kvasse brev at nr 1065 stengde heilt av seg sjølv fordi den private lina «etter hvert er helt nedslitt og kan ikke brukes lenger. Ved henvendelse til avdøde bestyrer Rigum for noen år siden fikk vi beskjed om at vi ikke kunne regne med noen hjelp til ny linje fra televerket sin side.» Dei blir i staden pionerar: «Vi har derfor måttet ta skrittet til å gå over til mobiltelefon.: Vi har i disse dager fått konsesjon for dette og tidelt anropsnummer LB E kanal » Mobiltelefonen er nyfødd, svær som eit stovebord og kostar kr Kor primitiv han er, kjem fram av konsesjonsvilkåra: «Bruken av stasjonen må ikkje forstyrre andre lovlige radiotjenester. Utgifter til å få bort slike forstyrrelser må bæres av konsesjonæren.» Brann

8 8 16. juli 1976 brann huset som Knut Bay hadde sett opp for å komme bort frå fjøslukta på setra, og som no var hovudhuset. Kolonibarn frå Oslo var i ferd med å reise heim. Brannen starta på eit kvistrom, der det ikkje fanst elektrisitet. Det er vel ikkje utenkjeleg at smugrøyking kan ha vore årsaka. Huset var gammalt, og planar om oppgradering låg der. Det var vel dei som meinte at brannen kom svært så høveleg, men huset var slett forsikra. Ein kan lett skjøne at Lulli og Martin Hovind fekk det tungt. Verksemder som blir utsette for brann, går ofte på ryggen. Ein leirskule ute av drift eit skuleår driv fort ut av soga. Det var berre å brette opp ermane. Dersom Fagerhøy kunne ta imot elevar att i vintersesongen, var mykje berga. Men arven etter Knut Bay, som bygde sanatoriet sitt på høgfjellet som ei utfordring til naturkreftene, slår til att. Dette skulle han ha sett kva han utsette etterkommarane for - så hadde han kanskje tenkt seg om ein gong til: Hausten og vinteren etter brannen er snørik og vindfull. I midten av oktober kjem ein meter snø. Han blir liggande og tar vegsambandet. Ein ny avløpskum på 60 kubikk blir fylt med snø og må handmåkast. Eit provisorisk tak blir bygd over, men knekk seinare saman under snøen, slik at Fagerhøy stinkar kloakk resten av vinteren. Det kan ikkje ha vore moro å ta att kummen om våren. Handverkarane til Kåre Nyhus bur på Fagerhøy frå måndag til fredag. Kikke Hovind blir heime dette året og hjelper til med oppattbygginga og med å frakte folk og proviant med snøskuter frå Åsavarpet. Dei fleste snørekjører, mens dei minst dugande på ski får sitje på. Kvar gong dei skal ha inn materiale, må dei brøyte frå Gålå. På grunn av stadig uvêr er dei innesnødde det meste av tida. Ein barsk periode med hard jobbing, lange dagar og poker om kvelden og natta. Det første huset Knud Bay sette opp som ei utviding av ostebua, vert hovudhus att. Under svært vanskelege tilhøve klarer dei å få bygget ferdig til 7. februar Da kjem de første skuleklassene, og Kikke Hovind går over frå å vere bygningsarbeider til å bli leirskulelærar. Hausten 1977 restaurer dei Villaen, privatboligen som Annette og Hans Mølmen sette opp i 1917, og seinere Mellomstugu, som ligg i dalen mellom dei to høgdene. Ingen ni- til- fire jobb Skrivaren tek seg fram på ski til Fagerhøy ein rufsete dag i påska. Først ser han styraren Kikke Hovind i ein diger traktor trekke laus ein fastkjørt buss. Nokre minutt seinare står styraren i oppvasken og kafeteriaen. Ein halvtime deretter er han ute på snøskuter. Variert arbeid. Ein sommardag syklar skrivaren det han kan borte ved Toftsetra og vert innhenta av eit råskinn. Det er Kikke Hovind som syklar opp frå Hundorp, men strake vegen over Vendalen er for kort, så han tar ein liten omveg om Nysetrene og Peer Gynt- vegen. Skrivaren har ei niese som er lærar og vore med ei klasse på Fagerhøy. Ho meiner at styraren på Fagerhøy er den beste forteljaren ho har høyrt. Styraren har attpåtil vore styreformann i banken og engasjert seg i mange andre lag og organisasjonar. Det er ikkje nett A4 og ni- til- fire- jobb å vere styrar på Fagerhøy. Christian Algodt (Kikke) Hovind (f 1953) er eldst av fire sysken. Saman med dei tre andre, Harriet, Knut og Dagne, måtte han bidra i drifta opp igjennom barne- og ungdomsåra. Kikke er utdanna økonom og studerte ved Norsk Hotellhøgskole i Stavanger i 1979/80. Framfor vintersesongen 1980 var Martin Hovind sjuk, og

9 9 Lulli Hovind grua seg for det som skulle komme. Kikke Hovind reiste heim og tok over ansvaret for leirskulen, samstundes som han las ferdig fag ved Hotellhøgskolen og tok eksamen som privatist våren «I Oslo og Stavanger hadde eg fått smaken på eit anna liv og ein annan arbeidssituasjon enn det eg visste ville komme på Fagerhøy», seier han. Han tok over papira på Fagerhøy frå og ville sjå om det let seg gjere å løfte drifta og få eit godt levebrød ut av slektsarven. Kikke Hovind hadde vore med som unggut frå starten. Han var 16 år gammal da foreldra etablert skulen og fortel at det var eit pust frå bylivet som fylte dei gamle romma på Fagerhøy når byungane kom. Oss glytta på jentun da, veit du. Han og broren fekk seg ein oppstrammar av leirskulelærar Per, fordi jentene var meir opptekne av å fotografere dei enn å følgje med i undervisninga. Det gjekk ikkje an å vera fotomodellar viss ein skulle drive leirskule, fekk oss høyre. Det kan sjå ut som om utfordringa var klar da han tok over: Anten vekse eller døy. I 1980 er det 13 leirskular i Oppland. Til nå har det vore slik i fleire kommunar at elevane kunne få dra på leirskule både to og tre gonger. No er det slutt. Berre eitt opphald. Fleire skular må leggjast ned. Eg er verkeleg glad for at foreldra mine tok eit viktig og riktig val den gongen, sa Kikke Hovind i Det ville vore mest umogeleg å komme inn på marknaden om vi skulle starta opp i dag. Særleg for oss som ligg såpass avsides, ville det vore håplaust. Ei dansk lærarinne Det første Kikke Hovind gjer etter at han tek over, er å få seg ei dugande kjerring i Håkon Sveen intervjua Kikke Hovind i Dagningen i 1994: - Du har mange danske på besøk. Både over korte og lange perioder? Hovind vrir seg i stolen og skrattar. Eg skjøne nok kå du sikte te. Dermed får vi historia om den danske lærarinna som var på Fagerhøy med ei klasse. Kikke, som ôg var leirskulelærar, tykte det var leitt at jenta skulle attende til Danmark. - Men som den karen eg var, torde eg ikkje slå frampå noko om det. Resultatet var at eg og ein kamerat, som var instruktør her, kappast om gunsten. Kameraten vart for sein, ler Kikke. Jenta reiste til Danmark med klassa si, men kom attende på ferie 14 dagar seinare. Frå hausten var ho lærar ved fjellskulen. No har danske Anne Marie vore i Sør- Fronsfjellet i mange år. Som kone, mor, lærar og ein av sjefane på Fagerhøy. Så langt intervjuet. Gamle utfordringar vert nye Da dei tok over i 1982, var det to presserande oppgåver Kikke Hovind fekk i arv etter tippoldefar sin. Han måtte få brukande veg og telekommunikasjon. Vegen opp frå Vendalen, som oldefar hans fekk bygd like etter førre hundreårskiftet, var bitvis berre grove ned i bakken, vatnet rann ikkje av, teleløysinga var alt anna enn morosam. Med støtte frå Fagerhøy, Sør- Fron kommune og landbruksavdelinga hos Fylkesmannen skaffa vegstyret omlag ein million kroner. Vegbanen var lagt om, og det i ei tid da vegbygging ikkje var underlagt plan- og bygningsloven. Prosessen starta med ja frå grunneigarane.

10 10 Deretter gjekk Kikke Hovind framfor og fastsette den nye traseen. Polmar Skar i Frya Grustak kom etter og bygde vegen. God veg trengst òg dersom ein skal hente arbeidskraft i bygda. Torstein Rudihagen var lærar på leirskulen. Det hende at han gjekk på ski frå Vendalen for å komme på jobb. Det kan ein ikkje vente av ei kokke eller ei vaskehjelp, sa dei. I dag ville ein vel seie: Kvifor ikkje? Men no er det i alle fall brøytt, god veg til Fagerhøy. Det er ikkje alltid nok. I mars 1995 tar ein journalist i Moss ein telefon til Kikke Hovind. Han har fått snusen i at skuleungane ikkje kjem seg heim frå Fagerhøy. Det er ikke snøværet og snødybden som er problemet. Det har vi maskiner til å ta unna. Men det blåser forferdelig her. Vi ligger på 1000 meters høyde, og det er et sant kaos ute. Det er umulig å se noe som helst, sa Hovind i går kveld. Han forsikrer at alle elevene på hans fjellskole er i toppform til tross for snøstormen, og at det ikke virker som de har noe imot et ekstra døgn på leirskole. Summetone Så var det telefon. Ein skurrete, diger mobiltelefon er ikkje godt nok når ungar skal ringe heim, og ein skule skal drivast. Televerket tente ikkje nok pengar på å trekkje tråd til ein stussleg telefon langt inne på snaufjellet. Etter press og kamp rusta dei opp lina frå Bjørnstulen til Nysetra saman med Sør- Fron kommune. Men ikkje lenger. Skulle Kikke Hovind få seg summetone på Fagerhøy, måtte han sjølv syte for samband den strekninga som stod att. Ein ny traktor fekk påmontert steinsvans, og etter at avtalen med alle grunneigarane var i orden, vart den sju km lange traséen mellom Nysetra og Fagerhøy rydda. Steinsvansen vart deretter bytt ut med ein enkel plog. Grøfta vart så rydda og klargjort med handreiskap. Sør- Fron kommune bidrog med to arbeidsledige ungdomar på tiltak. Saman med Kikke Hovind brukte dei det meste av sommaren 1989 før lina var på plass og grøfta etterfylt. Telenor vart truleg imponert. Deira bidrag til prosjektet var eit offisiøst telefonnummer: Første samtalen gjekk til ordførar Hernes i Sør- Fron kommune. Men gleda varer ikkje lenge. Telefaksen kjem. Ein leirskule utan ville få store problem. Telefonlina ligg der, men avstanden mellom Fagerhøy og sentralen på Hundorp er for lang til å få telefaks- signal igjennom. Nye rundar med Telenor. Torstein Rudihagen slutta som lærar på Fagerhøy i 1991 for å bli ordførar i Sør- Fron. Han blei statssekretær i Samferdsledepartementet og seinare stortingsrepresentant. Venen vart nok ein god støttespelar i strevet for å få moderne kommunikasjon på Fagerhøy: Telenor tar over ansvaret for telenettet med link til Kvitfjell frå I dag står eit lite monster av ein digital telefonsentral inne i veggen på hovudhuset med datakapasitet nok til ein liten by. Det var som om den berre venta på internettet. Stillstand er tilbakegang Frå 1990 satsar dei for fullt. Det har vore stigning i belegget kvart år, siste skuleåret 86 klassar. Fagerhøy vert utvida med nytt kjøkken, spisesal, dusj- og badstuanlegg og fleire soverom. 500 kvadratmeter til 3,1 millionar kroner. I 1994 har Anne Marie og Kikke Hovind investert bortmot åtte millionar kroner,

11 11 har plass til 110 gjester og skapt ein arbeidsplass med 12 tilsette. Etter at alle soverom vart oppgraderte med dusj og toalett, fekk Fagerhøy svært god leirskulestandard og rimeleg god fjellstuestandard. Dermed kan arven etter Knud Bay nyttast til andre arrangement utanom leirskulesesongen. Alle husa har vore igjennom endringar fleire gonger og nye har kome til. Mottoet har vore at det skal byggjast litt kvart år. Stillstand er tilbakegang. Da Kikke Hovind tok over drifta av leirskulen i 1980/82, var omsetninga på omlag kr I 1994 på fire millionar. Sidan 2008 har omsetninga vore mellom sju og åtte millionar. Antall gjestedøgn: Mellom og i dei siste åra mot Dronninga Ein vinterdag i 1984 er det ruskevêr ute. Inne i peisestova på Fagerhøy sit folk, varmar seg og et nista si. Nokon kviskrar: Er det ikkje danske dronning Margrethe som sit der inne? Fleire går diskré forbi og jo, ho er det. Anne Marie gir seg til kjenne på morsmålet og ønskjer velkommen. Dronninga er imponert over at dei har heist det danske flagget trass i at ingen visste ho ville komme. Anne Marie må medgi at dei ikkje flaggar til ære for dronninga, men for foreldra hennar som er komne frå Danmark. Dronninga får seg ein god latter og skriv seinare i et personleg brev i 2004: Jeg husker så tydeligt mine fire besøg på Fagerhøi; det første helt tilfældige da Dannebrog vajede over Fjellskolen, fordi De havde Deres forældre på besøg, og hvor mine vænner og jeg fik lov at spise vores niste indendøre på grund af vejret; det andet besøg da vi sammen med Claus Helberg fra DNT overnattede på den første etape af en længre tur, som førte os helt til Sikilsdalen. Det var den gang De ventede Deres første barn, den lille pige, der så dramatisk kom til verden midt i snestormen ikke mange dage senere. Ho fekk verkeleg ein fjelldåp, danske Anne Marie, da ho fødde den første dottera deira på Fagerhøy i snøstorm. Den historia er så dramatisk med så mange element at ingen filmanusforfattar ville hatt fantasi til å skrive ho. Født i uvêr Palmelaurdag 22. mars 1986 startar fint, men utover formiddagen kjem uvêret. Ei gruppe frå utlandet er komen til påskeopphald fredag, og Kikke Hovind har ansvar for brøytinga mellom Fagerhøy og Vendalen. Dette var før omlegginga og opprustinga av vegen, så mykje snø må flyttast på før ein når parkeringsplassen ved Vassenden. Vêret er nå så dårleg at bilane som ventar der, blir sende ned i bygda til neste dag. Returen til Fagerhøy tar si tid, men kl 19 er han tilbake. Da er den høggravide kona Anne Marie i tårar ikkje i vear, men fordi ei jente frå ei nabohytte har blitt borte frå faren, da ho skulle gå frå bilen og ned til hytta tidlegare på dagen. Nå viser det seg at jenta er av det fornuftige slaget og har tatt seg inn i ei nabohytte. Vinden aukar kraftig på utover kvelden, og ekteparet Hovind kravlar over til privaten mot midnatt. Dei går i seng. Det kjem eit sukk frå Anne Marie. Ho trur vatnet har gått. Dei veit at eit helikopter er stasjonert i Lom denne påska og ringjer dit. På grunn av uvêret kan ikkje piloten fly. Ein kan sjå for seg den kommande barnefaren.

12 12 Truleg med høg puls ringjer han det lokale hjelpekorpset, den lokale legen Grytting, Polmar Skar i Frya Grustak for hjelp til brøyting - og sikkert fleire for å få hjelp. Han veit at ven og hyttenabo Ole Christensen er komen opp på hytta fredag kveld, overlege på gynekologisk avdeling ved Fredrikstad sentralsjukehus. Men snøstorm er snøstorm. Til hytta åt overlegen i Sjøsjålia er det omlag to km. Kikke Hovind set seg på traktoren og når hytta etter to timar, får legen med seg og treng like lang tid attende til Fagerhøy. Fire timar på fire km. I mens vert Anne Marie teke vare på av mor Lulli og en 15 år gammal jente. Ein skal ikkje ha mykje fantasi for å skjøne korleis sjåføren har det på traktoren i stormen. Kan hende gjekk det óg ein tanke til Knud Bay. Kunne han ikkje latt setra vere seter? I mellomtida er dr. Grytting komen seg opp til Gålå. Der blir han nærmast bunden fast på ein snøskuter og transportert inn til Fagerhøy. Ein tur utanom det vanlege, vil ein tru. Dei er på Fagerhøy rundt kl fem om morgonen. Kl 0530 kjem ei lita jente til verda i dobbeltsenga i 2. etg på privaten, huset som Knud Bay hadde bygd for å komme bort frå setra. Overlegen er irritert over at dei ikkje har ei skikkeleg saks, og at han ikkje klarer å få ut restane av morkaka. Sjølv i snøstorm har ein eit ry å ta vare på. Han vil vel ikkje sende frå seg spor av dårleg handverk. Klokka sju på morgonen kan helikopteret frå Lom lande ved Mellomstugu. Mor og barn blir bore ned. Men i helikopteret er det leitemannskap med lavinehundar som skal vere med på eit søk i Rondane. Dei flekkjer tenner mot den nyfødde babyen og mora. Tenk deg sjølv dramatisk fødsel, omsider kjem helikopteret, og der er det bikkjer som glefsar etter ungen din. «Hvordan går det mon?» Med helikopteret i lufta er det berre for barnefaren å brøyte seg mot Vendalen. The show must go on. Polmar Skar hadde starta å brøyte på Bjørnstulen ved midnatt. Dei møtest mellom Fagerhøy og Vendalen. Vegen er påny open for påsketrafikk, og husa på Fagerhøy vert fylte av gjester i løpet av ettermiddagen til ein heilt vanleg påske. Utpå kvelden kan den nybakte faren komme seg til Lillehammer for å møte mor og barn. Fødselen er førstesideoppslag i norske og danske aviser. Mora blir intervjua frå sjukehussenga på radio, og journalisten meiner at jenta må heite Margrethe, etter dronninga av Danmark. Ho fekk namnet Anne Margrethe. Dronning Margrethe følgjer med. Hoffdama skriv: Ved at læse avisen forleden erfarede Dronningen at De havde fået en lille datter midt i stormen og at alt var gået godt, riktig hjertlig til lykke. Dronningen og jeg talede flere gange om familien på Fagerhøy, hvordan går det mon. Det er ikkje vanskeleg å skjøne at dei var betre planlagde, fødselstidspunkta for dei to neste i syskenflokken på Fagerhøy, Karen Therese (1988) og Kristine (1991). Anne Marie Hovind er fødd på Jylland. Ho er «sej jyde». Det fekk ho god bruk for under denne fødselen, men enda meir 17 år seinare. I 2002 råkar ho ut for ei vond ulykke og må verkelig slite for å komme seg på føtene att. «Hadde eg trent

13 13 like mykje da eg var ung, hadde eg vore dansk meister i det meste», seier ho. Det er da dronning Margrethe sender eit personleg, handskrive brev: Blot en lille hilsen fra en af Deres gamle gæster på Fagerhøi Fjellskole, da jeg først for nylig er blevet fortalt om den chokerende ulykke, som ramte Dem sidste vinter. Det gør mig så ondt for Dem, og De skal vide, at jeg tænker meget på Dem og Deres familie. Dronning Margrethe har seinare følgt familien og i sær namnebarnet med fleire helsingar og gåver. «Dere har tenkt på alt» Ingen skuleklasse må dra til Fagerhøy. Når lærarane planlegg, har dei nok leirskular å ta av. Om fleire tenkjer som så at Fagerhøy var vel og bra, men det kunne vore godt å prøve noka anna, har leirskulen problem. Utklippsbunken er stinn med reportasjar frå lokalaviser om glade skuleungar på Fagerhøy. Men truleg syner reaksjonar som dette frå 2009 kva for kvalitetsnivå som må til, for å halde på posisjonen: Kjære Kikke. Hjertelig takk for en flott uke hos dere. Det er så lettvint å være på Fagerhøi fordi dere har tenkt på alt. Flotte løyper og aktiviteter på forskjellige nivåer! Gratis utleie av utstyr! Mat som er god og i tillegg likt alternativ til de som må ha tilpasset kost i henhold til kultur og religion. Du får oss til å føle at vi alle er velkomne, og så har du en fabelaktig fortellerevne. Jeg er imponert. Men om foreldra og lærarane er nøgde, er ei verksemd som Fagerhøy også i hendene på politikarane. Støtte til leirskular har variert frå år til år. Staten har i mange år gitt øremerka tilskot til undervisninga ved godkjende leirskular. I 2002 vart det fastsett at skulane ikkje kunne gå ut og krevje eigenbetaling frå foreldra. Dette skapte uro i kommunane, og avbestillingane kom. Tilsette sa opp, situasjonen var utriveleg. Etter kvart kom det på plass ei støtteordning over statsbudsjettet. Omlag kr 2000 pr elev til opphald på leirskule. I 2013 sender mange kommunar ungane sine på leirskuleopphald. Skrømt og skrekk Den som støtt er avhengig av skiftande stortingsfleirtal, kan ikkje tillate seg å slappe av. På Fagerhøy har dei tydelegvis tradisjon for å halde temperaturen oppe med å rive i nifse historier om skrømt og skrekk. I Fredrikstad Blad 14. april 2009 fortel fire elevar at på kvelden skrudde Kikke av alle lys og gav seg til å fortelje. Midt i historia gjekk nokon ut. Dei våga ikkje meir. Andre fortel at ein annan gong tok nokon ut sikringa da det var som verst. Hyla kunne høyrest langt ut over vidda. Soga vil ha det til at på Fagerhøy har det vorte fortald spøkelseshistorier som har fått ungar til å miste nattesøvnen. Det skal vere litt utfordrande. Livet er farleg. I 1998 seier Kikke Hovind til Gudbrandsdølen Dagningen at mange av ungane som kjem, ikkje har fått høve til å vere i naturen på naturleg måte. Dei har lært at det meste er farleg og kanskje vore vitne til at vaksne sagar ned leikeapparat, fordi kommunen fryktar uhell. På Fagerhøy lærer dei å ta vare på seg sjølve, og at det kan vere ein fryd å vere ute,

14 14 jamvel om det er dårleg vêr. Mange lærarar får seg ei overrasking når problemeleven i klassa tek ansvar og syner nye og positive sider av seg sjølv. Leirskulen på Fagerhøy er og eit utsiktspunkt over norsk ungdom. Skulen har m.a. sett ein klår tendens i at elevane er i slettare fysisk form med dårlegare motorikk enn tidlegare. Før var ein elite av elevane fysisk sterke, ein stor hop i midten var i tåleleg bra form, og ein liten gjeng hang etter. Den fysiske eliten er der framleis, men no er ein liten hop i midten i tåleleg bra form, mens ein stor del slit med fysikken og vil truleg få problem med helsa etter kvart. No er ungane så trøytte på kveldane etter fysisk aktivitet at dei ikkje har ork til ein vaknande pubertet. Dei sovnar straks dyna kjem over hovudet. Siste dagen seier Kikke Hovind til elevane: Eg er godt klar over at ikkje alle synes godt om alle aktivitetane dykk har prøvd denne veka, men viss minst ein har vori spanande, så dyrk den vidare. Meir enn nokon gong er friluftsliv viktig for folkehelsa. Derfor er det så viktig at vi bruker all den fantastiske naturen vi har rundt oss i dette landet! Forunderleg, for dermed er ringen slutta. Det er altså meir aktuelt enn nokon gong, dette prosjektet til gamle Knud Bay med å få muskelsvake og nervøse byfolk til fjells. Men romantikken! Den har framleis gode vilkår på Fagerhøy, og det skal den ha. Forelskinga blømer. Bjørnstjerne Bjørnson hadde nok kjend seg heime på Fagerhøy like mykje i dag som for 130 år sidan. Han hadde sett sanninga i sine ord: Når den ny vin blomstrer, gjærer den gamle.

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

SÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND

SÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND SÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND DEL 1 1 Så lenge ingen såg meg, fekk eg vera i fred. Mamma likte ikkje at eg forstyrra når ho hadde besøk. Ho hysja og bad meg stikka av. Av og til kom det folk eg

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019 Resultat trivselsundersøkinga våren 2019 I år prøvde me ut kort svarfrist, ei veke rett før vinterferien. Då var det nokre som tenkte at dei kunne nytta ferien i fred og ro til å svara, så for at alle

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet:

Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: SETNINGSLEDD 1 Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: Leo som budde på Cuba før, snakkar godt norsk. Subjekt: Leo som budde på Cuba før Verbal: snakkar

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Setring ved Håbakkselet Hareid

Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet. Erling Hovlid og Einar Jacobsen Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet Steinar Hovlid (f. 1926) fortel til Leif Arne Grimstad om Håbakkselet i Vikebladet/Vestposten laurdag 22. desember

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. Eg må kjøpe ei nynorsk ordbok. Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. I tillegg må eg kjøpe ei nynorsk ordbok.

Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. Eg må kjøpe ei nynorsk ordbok. Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. I tillegg må eg kjøpe ei nynorsk ordbok. Å BINDE SAMAN SETNINGAR 1 Kva ordklasse høyrer dei utheva orda til? Då eg var i London, besøkte eg tanta mi. Ein hund beit Leo. Derfor er han redd hundar. Arne går på spanskkurs, for han vil lære spansk.

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

M/S NYBAKK SI HISTORIE

M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S Nybakk vart bygd på Vaagland Båtbyggeri, rett nord for Kristiansund N, i 1961. Nybygget vart tildelt kallesignalet JXPH då kjølen vart strekt. Bueland Det var brødrene Jakob,

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Runde kystleirskule Stupbratte klipper med yrande liv. Grøne bakkar mot djupblått hav. Eit samfunn omkransa av skumsprøyt. Idyllisk busetnad, men også ei dramatisk

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE

ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v N f g i p l y ø U m s t æ r e h J k LESEKORT 2 sa Vi ål du ør våt dyr syl klo båt lys tak Hest føle

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

6-åringar på skuleveg

6-åringar på skuleveg 6-åringar på skuleveg Rettleiing til foreldre med barn som skal begynne på skulen Førsteklassingane som trafikantar Det er store forskjellar i modning og erfaring hos barn på same alder. Vi ser likevel

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

OK, seier Hilde og låser.

OK, seier Hilde og låser. 4 Tor Arne, Mie og Markus skal i symjehallen medan Hilde og eg er på kunstutstillinga. Hilde stressar med å sjå etter at dei har fått alt med seg. Eg står og ventar. Eg merkar eg er utolmodig, eg kan ikkje

Detaljer

Lesley Koyi Wiehan de Jager Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5

Lesley Koyi Wiehan de Jager Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5 Magozwe Lesley Koyi Wiehan de Jager Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5 I den travle byen Nairobi, langt frå det trygge livet heime, budde det ein gjeng heimlause gutar. Dei

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Info til barn og unge

Info til barn og unge Rein Design Har du vore utsett for seksuelle overgrep, eller kjenner du nokon som har vore det? Det er godt å snakke med nokon du kan stole på, og du treng ikkje sei kven du er. Vi vil hjelpe deg. Kontakt

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje 1 Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje Tidleg morgon i mai. Sol over messeområdet i Örebro, Sverige. Ti Bergen CK- veteranar klare til start, pent oppstilte på to linjer, alle i oppdaterte

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Rukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5

Rukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5 Simbegwire Rukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5 Då Simbegwire si mor døydde, vart ho veldig lei seg. Simbegwire sin far gjorde sitt beste for

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer