BUSTADMARKNADEN I BERGENSREGIONEN FORORD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BUSTADMARKNADEN I BERGENSREGIONEN FORORD"

Transkript

1 FORORD Rapport om bustadmarknaden i Bergensregionen 2001 er del av prosjekt 3.2. i Fylkesplanprogrammet, Bustadetablering i Bergensregionen. Prosjektet høyrer inn under programområde 3, Utbyggingsmønsteret i Bergensregionen i Fylkesplan for Hordaland Målsetjingane for prosjektet er å auke kunnskapen om bustadmarknaden i Bergensregionen og å skape større grad av kontakt og felles forståing om regionale bustadspørsmål. Vidare ønskjer vi å skape formelle eller uformelle nettverk for bustadspørsmål mellom fylkeskommunale og kommunale planleggarar, utbyggarar og interesseorganisasjonar. Vidare arbeid med temaet, og innhald i framtidige rapportar, vil avhenge av dei tilbakemeldingane som kjem på denne rapporten. Aktiv medverknad frå kommunane vil vere svært viktig for oppfølginga av arbeidet, og det vil verte lagt vekt på å byggje opp under eit eit breidt samarbeid mellom aktørane i bustadmarknaden. Vi vonar at denne rapporten vil vere til glede og nytte for mange, og at den vil kunne bidra til å nå dei oppsette måla. Rapporten er utarbeidd i eit samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, Regionrådet Bergen og omland og Regionrådet for Nordhordland og Gulen. Bergen kommune har også delteke aktivt i arbeidet. Fylkeskommunen vil som ansvarleg for Fylkesplanarbeidet takke for eit fruktbart samarbeid og vonar dette kan utviklast vidare. Bergen, februar 2002, Paul M Nilsen 1

2 Rapport om bustadmarknaden i Bergensregionen er utgjeven av Hordaland fylkeskommune, Avdeling for regional utvikling, Planog miljøseksjonen. Rapporten er del av arbeidet med prosjekt 3.2 i Fylkesplanprogrammet; Bustadetablering i Bergensregionen. Rapporten er skriven av Ronny Strand, Plan- og miljøseksjonen, som også er sekretær for prosjektarbeidet. Prosjektrådet for Bustadetablering i Bergensregionen: Gudrun Mathisen, Hordaland fylkeskommune Marit Rødseth, Hordaland fylkeskommune Eirik Seter, Regionrådet Bergen og omland Eilif Berntsen, Regionrådet for Nordhordland og Gulen Steinar Blindheim, Husbanken Olav Ohnstad, Bergen kommune Tor Jørgen Tofte, Bergen kommune Øyvind Ullestad, Bergen kommune Ronny Strand, Hordaland fylkeskommune ISBN Omslagssider/ forsideillustrasjon: Geir K. Lien/ Ann Steindal. Trykk: Grieg Grafisk AS 2

3 INNHALD 1 Innleiing Bakgrunn Føremål Innhald Problemstillingar Bustadetablering i eit regionalt perspektiv Bustadmarknaden status og utviklingstrekk Bustadplan og bustadetablering i Bergen Bustadpolitikk Rollefordeling Fylkesplan for Hordaland Plan- og bygningslova Fylkesplan for Hordaland Den nasjonale bustadpolitikken Areal og tettstader Arealfordeling og arealbruk Areal og folketal i tettstader Tettstader i Bergensregionen Utnyttingsgrad og fortetting Planlagt utbygging av areal til bustader Bustader og bustadmarknad Bustadtilhøve og bustadpreferansar Korleis bur folk i dag? Kva bustad ønskjer folk? Bustadprisar og -kostnader Prisar og prisutvikling omsette bustader Utleigebustader Bustadmassen Fritidsbustader Studentbustader Bustadbygging Bustadbygginga i 1999 og Bustadbygging Bustadbyggebehov Nødvendig bustadbygging Bustadavgang Ei vurdering av bustadbyggebehovet Befolkning og næring Befolkning Folketalsutvikling Befolkningsstruktur Flytting og flyttemotiv Flyttemotivundersøkinga Flyttematrise Pendling og næringsstruktur Næringsstruktur Pendling Kjelder, litteratur, meir informasjon Planar og politikk Statistikk og analysar Annan informasjon

4 STIKKORD; side: arbeidsplassar;41 arealbehov;21 befolkningsstruktur;38; 39 Bergen kommune;12 blokkbustader;29 bufellesskap;34 Bukostnader;23 bustadavgang;36; 37 Bustadbehov;37 bustadbyggebehov;35; 36 Bustadbygging;34; 35; 37 bustadmassen;32; 33 Bustadmassen;32 bustadpolitikk;8 bustadpreferansar;36 Bustadprisar;24 bustadstorleik;34 eigartilhøve;22 einebustader;27; 28; 30 familiestruktur;12 flyttematrise;40 Flyttemotiv;40 flytteplanar;40 flytting;7; 39 Folke- og bustadteljinga 2001;6 folketalsframskriving;37; 38 Folketalsutvikling;38 folketettleik;18 fornying av eldre bustadmasse;11 Fortetting;21 fortettingspotensialet;21 Fritidsbustader;33 Fylkesplan for Hordaland ;15 Fylkesplanprogrammet;15 grad av utnytting;21 handlingsplanar;14 Husbanken;12 hytter;33 inntektssystemet;7 kollektivtransport;8 kvadratmeterprisar;24 leigefaktor;31 levekårsundersøkinga;22 naturleg tilvekst;7 pendling;8; 42 Plan- og bygningslova;14 Planlagt utbygging;21 prisutvikling;25 regioninndeling;6 Regjeringa sin bustadpolitikk;16 reisevanar;12 rentekostnad;24 roller i bustadpolitikken;14 Samarbeidsregjeringa;16 sjølveige;23 småhus;25 Studentbustader;33 tettstadareal;18; 19 tettstadbefolkning;19 Tettstader;20 Utbyggingsmønsteret i Bergensregionen;15 Utleigebustader;31 utvikling av bustadområde;16 4

5 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn Prosjektet " Bustadetablering i Bergensregionen " starta opp under Fylkesplan for Hordaland og vert no vidareført i gjeldande fylkesplan som del av programområdet "Utbyggingsmønsteret i Bergensregionen". Rapporten "Regionalt samarbeid om bustadforsyning" vart ferdigstilt i 1997 og beskriv hovudtrekk i bustadutviklinga i regionen og føresetnader og utfordringar for eit regionalt samarbeid om bustadplanlegging og bustadpolitikk. Seinare vart "Flyttemotivundersøkinga" lagt fram, med resultat frå ei spørjeundersøking om kva som vert lagt vekt på når det gjeld flytting og butilhøve. Prosjektet vert vidareført i Fylkesplan for Hordaland ut frå målsetjingar om å sikre ei tenleg utvikling i Bergensområdet som vestlandets hovudstad og som eit alternativt lokaliseringsval i høve til Oslo. Bustadmarknaden er i stadig endring og etterspørselen utviklar seg i retning av mindre husvære og større grad av sentrumsnærleik. Regionen vil kunne få auka konkurransekraft dersom ein kan få til ein heilskapleg og framtidsretta bustadpolitikk som også fangar opp langsiktige behov for eit miljøvenleg utbyggingsmønster og miljørett transport, bygd på kollektive transportmiddel. 1.2 Føremål Bustadetablering i Bergensregionen har følgjande langsiktige mål 1 medverke til utvikling av eit funksjonelt utbyggingsmønster i heile regionen medverke til utvikling av gode bumiljø styrkje Bergen som det naturlege fylkes- og landsdelssenteret bustadetablering skal skje med mest mogeleg omsyn til effektiv arealutnytting og energibruk, og med lågast mogeleg transportbehov. For å kunne bidra til å nå desse måla ønskjer ein å arbeide for Betre kunnskap om bustadmarknaden i Bergensregionen hos planleggarar og beslutningstakarar i kommunane. Større grad av kontakt og felles forståing om regionale bustadspørsmål, kommunane i mellom og mellom kommunane og fylkeskommunen. Formelle eller uformelle nettverk mellom fylkeskommunale og kommunale planleggarar, utbyggarar, interesseorganisasjonar. Målet med denne rapporten er meir å legge fram eit kunnskapsgrunnlag enn å gi utfyllande svar på spørsmål om bustadmarknad og bustadetablering. Det er nytta ein vid definisjon av Bergensregionen, og avgrensinga er ikkje nytta konsekvent. Rapporten er etter måten omfangsrik og mange ulike emne er omtalt. Mange vil kunne vere usamde i val av stoff og framstillinga av det. Sjølv om temaet bustadmarknad og bustadetablering (om vi skal sjå på det som eitt tema) er svært viktig og angår alle er det avgrensa kva statistikk, analysar og informasjon om temaet som hittil har vore lett tilgjengeleg. 1 Sjå prosjektplan på 5

6 Informasjonen om bustadmarknad og bustadetablering har i stor grad avgrensa seg til fagstatistikk om byggenæringa og om sosiale tilhøve, supplert med prisinformasjon som aviser og andre media hentar inn frå eigedomsmeklarane. Rapporten er ikkje eit politikk- dokument; den gir ikkje i seg sjølv svar på kva problema er og korleis politikken bør vere. Nytten og meininga med den kan ligge i at regionale, lokale og private beslutningstakarar får eit felles kunnskapsgrunnlag å vurdere bustadmarknad, bustadpolitikk og bustadetablerings- spørsmål ut frå. Dette kan i neste omgang føre til større samordning og større grad av heilskapeleg i politikk i regionen. Reaksjonar på og erfaringar frå arbeidet med Bustadetablering i Bergensregionen i året som kjem vil kunne gjere seinare rapportar om bustadmarknaden meir spissa og målretta enn denne. 1.3 Innhald Rapporten inneheld tre typar informasjon: Omtale av nasjonal og regional bustadpolitikk og generelle problemstillingar for bustadetablering. Statistikk og analysar med direkte tilknytning til bustadmarknaden. Annan statistikk, informasjon og kjeldehenvisningar som kan vere til nytte for arbeid med bustadetablering. Innhaldet i rapporten legg til grunn det ein i første fase av arbeidet med bustadetablering i Bergensregionen meiner det er behov for av informasjon om bustadetablering, bustadmarknad og bustadpolitikk. Innhaldet er påverka av kva informasjon og kva ressursar som er tilgjengeleg. Rapporten fokuserer på Bergensregionen som heilskap, og tek i mindre grad opp tilhøve innanfor einskildkommunar. Resultata frå Folke- og bustadteljinga 2001, som mange av dei som les denne rapporten har delteke i, vil verte offentleggjort i året som kjem. Resultata frå teljinga vil gi eit mykje betre datagrunnlag for analysar av bustadmarknaden i framtidige rapportar. Rapporten er tilgjengeleg frå nettsida Frå denne sida kan ein også åpne nokre av tabellane i rapporten i excel- format, og fullstendig versjon av nokre tabellar som av plassomsyn ikkje kunne leggast inn i rapporten i sin heilskap. Alle henvisningane til kjelder på internett er samla på ei eiga lenkeside. Avgrensing av regionen I prosjektet Bustadetablering i Bergensregionen vert Bergensregionen definert som medlemskommunane i Regionrådet for Bergen og omland og Regionrådet for Nordhordland og Gulen. Dessuten ønskjer ein å knytte Voss kommune til prosjektet fordi denne kommunen vert stadig nærare knytt til Bergensregionen. Gulen kommune i Sogn og Fjordane er ikkje med. Desse 18 kommunane dannar eit referanseområde for prosjektet og for denne rapporten. Vi er likevel først og fremst opptekne av den funksjonelle bustadmarknaden, som ikkje nødvendigvis følgjer verken kommune- eller regionrådgrenser. Den regioninndelinga som er nytta, og kor mange kommunar det vert gjengjeve tal for, vil derfor variere noko. Ein viktig referanse er NIBR si inndeling i bu- service- og arbeidsmarknadsregionar (2001) der Bergensregionen vert definert som alle kommunane som er medlem i dei to nemnde regionråda, med unnatak av Fedje, Masfjorden og Austevoll. Sjå kart på omslagssidene og ramme på neste side. 6

7 2 Problemstillingar Kapittelet er meint som eit diskusjonsgrunnlag, og er ikkje ein fullstendig eller dekkande analyse av bustadmarknaden. 2.1 Bustadetablering i eit regionalt perspektiv Fylkeskommunen og andre regionale aktørar (regionråd, regionale statsetatar) er opptekne av korleis bustadetablering og bustadpolitikk påverkar den regionale utviklinga. Sjølv om kommunane er viktige politikkeiningar i bustadspørsmål, er bustadmarknaden uavhengig av administrative grenser. Kommunane i regionen utgjer langt på veg ein felles bustadmarknad der det som skjer i ein kommune påverkar dei andre kommunane. Dersom det t.d. er bustadmangel i Bergen vil det i seg sjølv føre til auka etterspørsel etter bustader i omlandskommunane. Stabil folketalsutvikling - betre kommunal økonomi og tenesteyting Sterk auke i folketalet i ein kommune/ bydel vil gjere det vanskelegare å bygge ut infrastrukturen raskt nok og å gi eit godt tenestetilbod til befolkninga. Kommunen sine utgifter aukar med innbyggjartalet, og dersom folkeveksten er svært høg og/ eller varierande vert det vanskeleg å planlegge. På lang sikt gir folkevekst fleire skattebetalarar, og dersom kommunen trekker til seg mange innflyttarar med høg inntekt kan også skatteinntektene per innb. auke. Staten sitt inntektssystem for kommunane er likevel lagt opp slik at auken i rammetilskotet til kommunane vert forseinka med nokre år i høve til den reelle utgiftsauken. Det beste vil vere å unngå både svært sterk folkevekst og nedgang i folketalet. Det er vanskeleg å seie nøyaktig kva som er optimal folkevekst, og det vil kunne variere frå kommune til kommune. For mange kommunar vil det beste vere at folketalet jamt over aukar litt frå år til år. Folketalsutviklinga kan påverkast Folketalsutviklinga i ein kommune avheng av to hovudfaktorar; naturleg tilvekst og flytting. Den naturlege tilveksten avheng av befolkningsstrukturen, som igjen er påverka av flyttemønsteret. Den einskilde kommunen kan prøve å påverke folketalsutviklinga gjennom å gjere kommunen attraktiv for tilflyttarar, og/ eller å avgrense utflyttinga. Omfanget av og mønsteret for flytting til og frå ein kommune kan avhenge av: Faktorar som lokale styresmakter ikkje kan påverke, t.d.: Lokalklima, landskap, plass Økonomiske rammevilkår Faktorar som lokale styresmakter kan påverke indirekte og over tid, t.d.: Vegar, kollektivtrafikk Næringsutvikling Kommunen sin økonomi Kommunen sin status, omdømme, tradisjonar Regional og nasjonal politikk 7 Bu- og arbeidsmarknadsregionar NIBR utarbeidde hausten 2001 ei ny inndeling av Norge i bu- service- og arbeidsmarknadsregionar. Ut frå informasjon om pendling og reisetid kom ein fram til at følgjande kommunar kan reknast til Bergensregionen: Bergen Askøy Fjell Sund Øygarden Os Fusa Samnanger Vaksdal Osterøy Meland Lindås Radøy Austrheim Fedje, Modalen og Austevoll vert rekna som eigne regionar på grunn av lang reisetid, medan Masfjorden utgjer ein region i lag med Gulen. Voss er senterkommune i ein region der også Ulvik og Granvin er med.

8 Faktorar som lokale styresmakter kan påverke direkte, t.d: Kommunal tenesteyting Bustadpolitikk, bustadbygging, tilrettelegging av tomter Sjå også Flyttemotivundersøkinga (6.2.1) og annan statistikk og analysar om flytting (litteraturliste; 7.1.2). Bustadpolitikken har stor regional betydning Bustadpolitikken vert med rette tillagt stor vekt i mange kommunar, og i store kommunar og presskommunar kan den politikken som vert ført få konsekvensar også utover kommunegrensene. I ein felles bu- og arbeidsmarknadsregion vil bustadmarknaden i ein kommune kunne vere sterkt påverka av bustadpolitikken i andre kommunar i same region. Det er dermed ikkje sikkert at summen av kommunane sin bustadpolitikk gir ein bustadpolitikk som er optimal for regionen. Utviklinga i folketal og befolkningsstruktur, og dermed bustadpolitikken, i einskildkommunar kan derfor ha stor regional interesse. Bergensregionen er ein felles arbeids-, bustad- og servicemarknad, med stor grad av flytting mellom kommunane. Men flyttinga er ujamnt fordelt, noko som resulterer i ujamn folketalsutvikling mellom kommunane, frå svært stor vekst til tilbakegang. Dette er urasjonelt og resulterer m.a. i stor grad av arbeidspendling, særleg mellom omlandskommunane og Bergen sentrum. Luftforureining og andre problem som kjem av biltrafikken pregar Bergen sentrum. I fylkesplan for Hordaland blir det satsa på å motverke dette gjennom auka kollektivtransport i samsvar med Bergensprogrammet og andre tiltak Bustadmarknaden status og utviklingstrekk 2 Ligg vi an til å nå dei måla som er sett for utviklinga i bustadmarknaden i regionen? Målsettingane er m.a i uttrykt i Fylkesplan for Hordaland (sjå 1.1 og 3.2). I det fylgjande er det eit mål å problematisere dei regionale prosessane som kan lesast ut av nokre tal for utviklinga i bustadmassen, og å vise til nokre av problemstillingane. Ein viktig konklusjon er at det er trong for eit heilskapleg regionalt planleggingsperspektiv knytt til utviklinga i bustadsektoren. Det er ikkje tilstrekkeleg kun å sjå på bustadforsyning, dvs. å skaffe folk tak over hovudet, men også på ei rekkje økonomiske, miljømessige og sosiale sider ved utviklinga. Sterk folkevekst Bustadmarknaden speglar ei rekkje endringsprosessar i befolkninga. Sentrale faktorar er knytt til den demografiske utviklinga, m.a. folketalsutvikling og endringar i storleiken på hushaldningane. Økonomiske tilhøve knytt til konjunkturar, renter og kjøpekraft er også viktige. Likeeins er den geografiske dimensjonen sentral. Effektiviteten i kommunikasjonar og samferdslesystem kombinert med økonomiske omsyn og vurderingar av bustadpreferanser som i stor grad er kulturelt betinga, påverkar innbyggarane sine val av bustad med omsyn til type, kvalitet og lokalisering. 2 Avsnitt er i store trekk skrivne av Norconsult, i samarbeid med Regionrådet Bergen og omland og Regionrådet for Nordhordland og Gulen. 8

9 Gjennom heile 90 talet har det vore sterk vekst i folketalet i randsona rundt Bergen, og prosentvis sterkare enn i Bergen kommune. Totalt svarer veksten i Bergen og dei omkringliggande kommunane til heile folketalsveksten i fylket i perioden, jfr. tabellen nedanfor. Folketal (1000) Kjelde: Fylkesstatistikk Hordaland faktisk vekst folketal 2000 i % av 1990 Hordaland 409,2 435,2 26,1 106,4 Sum randkommunar 76,7 84,1 7,3 109,6 Bergen 211,9 229,5 17,6 108,3 Hordaland utan Bergen og rand 120,6 121,6 1,1 100,9 Randkommunane er her definert som Os, Samnanger, Osterøy, Meland, Lindås, Askøy, Sund, Fjell, ut frå avstand til Bergen og grad av pendling. Høgare bustadprisar i sentrum meir bygging i randkommunane Fig. 1. UTVIKLING I TAL FULLFØRTE BUSTADAR = 100 % Fordelinga av nye bustader på 90 talet reflekterer i nokon grad fordelinga av folkeveksten i perioden. % ÅR Hordaland i alt Bergen Randkommunen e Hordaland uten Bergen og randkomm. Figuren viser den prosentvise utviklinga for tal nye bustader i høve til 1991 i kvar av sonene, samanlikna med utviklinga i fylket totalt. Tala viser fullførte bustader i perioden. Det store utslaget for randkommunane i 1998 kan skuldast at det reelt var særleg stor bustadbygging dette året, men det kan også skuldast skeivheiter i statistikken. Ved vurdering av bustadbygging over tid bør ein normalt ikkje legge for stor vekt på einskilde år, men prøve å få tak i kva som er den langsiktige utviklinga. Kjelde: Fylkesstatistikk Hordaland 2001/ Norconsult. Som det kan lesast ut av figuren over har omfanget av bustadbygging i randsona rundt Bergen relativt sett vore større enn i fylket under eitt. Dette er i samsvar med det ein skulle vente ut frå ulike trekk ved folketalsutviklinga. Også utanfor randsona har det vore netto tilgang på bustader. Tilgangen har vore jamt stigande i andre halvdel av 90 åra, trass i at folketalet i dette området totalt sett ikkje veks. Nokre årsaker vil truleg vere utskifting og fornying av eldre bustadmasse, endringar i storleiken på hushaldningane og sjølvsagt også at det faktisk har vore vekst i folketalet i nokre av kommunane utanfor randsona. I Bergen har det i løpet av 90 talet vore ein nedgang i talet på fullførte bustader, samstundes med at kommunen har sterk folkevekst. Ein konsekvens av dette vil vere at balansen mellom tilbod og etterspurnad endrast, noko som truleg har påverka prisane i perioden. Prisutviklinga i bustadmarknaden i Bergen har vore sterk i perioden. Ein må vente at med høgare prisar i sentrum enn i omlandet vil det vere attraktivt for fleire grupper av bustadsøkjarar å leite etter bustad utanfor Bergen sjølv om arbeidsplassen er i byen. I løpet av dei siste åra har det også tidsmessig vorte vesentleg lettare å pendle over lange avstandar i regionen. 9

10 Samstundes kan ein i randkommunane tilby attraktive tomter og mogelegheiter for bustadetablering som knapt lenger finst i Bergen. Oms. av bustadeigedom etter kjøpesum 1999 % av 1995 Os 165,2 Samnanger 140,2 Osterøy 129,4 Meland 112,3 Lindås 137,9 Askøy 140,3 Sund 143,6 Fjell 137,8 Bergen 148,4 Hordaland 145,2 Tabellen viser at prisutviklinga har vore sterkare i Bergen enn i randkommunane med unnatak av Os. Det er og gjennomgåande vesentleg høgare prisar i Bergen enn i randkommunane og øvrige kommunar i Hordaland. Kjelde: Fylkesstatistikk Hordaland Sjå også 5.2.1, med informasjon om prisutviklinga i fleire kommunar og i andre større byar i landet. Figuren viser den faktiske tilveksten i talet på bustader i randkommunane samanlikna med korleis denne tilveksten ville ha vore dersom bustadbygginga i desse kommunane skjedde i same tempo som bustadbygginga i Bergen. Den faktiske utviklinga i talet på nye bustader vert altså samanlikna med ei framskriving frå 1991 til 1999 ved hjelp av endringsraten for fullføring av bustader i Bergen. Kjelde: Norconsult. fullførte bustadar 650,0 600,0 550,0 500,0 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150, Fig. 2 Samanlikning av bustadbygging i randkommunane med Bergen år Randkommunene framskriving Randkommunene faktisk Det som i første rekke framgår av tala/ figuren, er korleis det skjer ei forskyving av bustadbygging frå sentrum til randkommunane. Relativt sett har det i perioden vore omlag 1,5 gonger så mykje bustadbygging i Bergen sine umiddelbare omgjevnader som innanfor bygrensa. Tatt i betraktning at randsona har ein av dei sterkaste vekstratene for folketalet i fylket, er det ingen tvil om at dette er eit område som er i ferd med å verte ein integrert del av byregionen. Store og aukande forskjellar mellom sentrum og periferi Bustadmarknaden er samansett av ei rekkje segment knytt til bustadtype, prisnivå, lokalisering mv. Innan kvart segment vil det vere ein eigen marknad. Tala i tabellen nedanfor viser at det i randkommunane vert bygd vesentleg fleire frittliggande einebustadar enn i Bergen. Vidare framgår det at bustadane som vert bygde utanfor Bergen er gjennomgåande større enn dei som vert bygde innanfor bygrensa. Det synest som det skjer ei endring i strukturen i bustadmarknaden der segmenteringa mellom sentrum og periferi er større enn tidlegare. Omfanget er stort, og ikkje minst på grunn av dei store prisforskjellane kan tendensen vere sjølvforsterkande. Utkanten av byområdet ( randkommunane ) er attraktivt og tilgjengeleg, men vil likevel ikkje vere like konkurransedyktig for alle bustadsøkande. Kostnaden ved å skaffe seg bustad i dette området reflekterer 10

11 at ein i større grad enn i sentrale strok vil finne tilbod på store bustader, gjerne einebustader, og at samla kostnad kan vere relativt høg. Nybygde bustader 1999: Frittligande i % av alle nye bustader % av alle eksisterande bustader med 5 rom eller meir Nye bustader Kvm pr ny bustad Sum randkommunar , ,1 Bergen , ,4 Hordaland utanom Bergen og randkommunane , ,7 Kjelde: Fylkesstatistikk Hordaland 2001 Sjå også 5.3 og 5.4 for oversikt over bustadmasse og bustadbygging i kommunane. I randsona er tilbodet på einebustader relativt sett vesentleg større enn i sentrale strok. Når ein ser på strukturen i bustadmassen og korleis denne har utvikla seg, kan ein hevde at forskjellane mellom sentrum og periferi innan Bergensregionen aukar. Undersøkingar av flytting har ma. konstatert samanheng mellom livsfase og etterspurnad etter bustad i ulike marknadssegment. Unge og eldre søker naturleg nok mindre bustader enn dei som er midt i livet og har store hushaldningar. I randkommunane er det merkbart at unge og eldre flyttar inn mot byen der tilbodet på mindre husvere er større. Det oppstår dermed ei sosial og demografisk så vel som økonomisk polarisering mellom senter og periferi i byregionen. Denne polariseringa kan m.a. innebere at unge, eldre og økonomisk vanskelegstilte flyttar frivillig eller ufrivillig til sentrale deler av Bergen på grunn av at dei der lettare kan finne ein passande bustad til passande pris. Mindre valfridom for dei med låg inntekt Den sosiale og geografiske differensieringa som er skissert her, er ikkje i seg sjølv til hinder for at ulike grupper som etterspør bustader får sine behov dekt. Ein konstaterer likevel at prisutviklinga er kraftig i heile regionen og større enn løns- og prisveksten i den perioden som er vurdert her. Dette inneber at særleg dei med låg inntekt truleg har fått mindre valfridom enn tidlegare. Dette gjeld både med omsyn til kva marknadssegment som er tilgjengelege, og stadval. Det er også nødvendig å sjå på prisnivået i Bergensregionen i samanlikning med andre deler av landet. Særleg for studentar og yngre arbeidstakarar kan ei slik samanlikning vere med på å avgjere kvar dei skal bu. Frå bustadkjøparar/ leigetakarar sin synsvinkel kjem Bergenregionen godt ut prismessig, ikkje minst samanlikna med Osloområdet (sjå også 5.2.1). Ein faktor som heller ikkje skal undervurderast, og som ikkje vert omtalt nærare her, er rehabilitering og fornying av eldre bustadmasse. Særleg i sentrumsområda i Bergen vil fornyingstiltak lett kunne føre til utskifting av bebuargrupper som fylgje av høge investeringskostnadar og kvalitetsheving i bustadmassen. Ein går her ikkje inn på kvalitative sider ved bustadmassen. I den grad tala registrerer ubalanse mellom tilbod og etterspurnad slik at prisstigninga overgår ordinær løns- og prisvekst, er det likevel grunn til å tru at ikkje alle som søker etter ein bustad, får sine behov dekt i samsvar med sine primære ynskje. 11

12 Suburbanisering større arbeidspendling Eit anna aspekt er det overordna miljømessige. Bergensregionen er inne i ein suburbaniseringsprosess der folke- og bustadtilveksten i randkommunane er til dels kraftig. Utan handlekraftig politisk styring av utbyggingsprosessane vil ein i randkommunane lett få eit utbyggingsmønster med lav befolkningtettleik der det vert problematisk å yte dei tenester som vert etterspurt i lokalmiljøet. Det vert problematisk å etablere offentlege tenester med tilfredsstillande kvalitet, og marknadsgrunnlaget for etablering av kommersielle tenester i nærmiljøa vert for svakt. Dette fører til utstrakt bilbruk med dei miljøbelastningar dette medfører. Husbanken har økonomiske verkemiddel som kan nyttast for å arbeide med desse problemstillingane. Utviklinga kan dessutan innebere ein vesentleg auke i arbeidsreisependling inn mot sentrale byområde med den belastninga dette inneber for vegnett og miljø. Både flyttemotivgranskinga i Bergensregionen og tidlegare undersøkingar i andre samanhenger har vist tydeleg at det er lite sannsynleg at dei som flyttar innanfor regionen vurderer lengda på arbeidsreisa som den avgjerande faktoren knytt til eige bustadval. 2.2 Bustadplan og bustadetablering i Bergen Bergen kommune utgjer godt over halvparten av Bergensregionen målt i folketal, og står som senterkommune og storbykommune i ei særstilling når det gjeld bustadmarknadsspørsmål og bustadetablering. I dette avsnittet vert derfor nokre av Bergen sine problemstillingar omtalt særskilt. Bergen kommune har som målsetjing at alle skal kunne disponere ein god bustad i eit godt bumiljø til ein akseptabel kostnad. I dagens situasjon er inngangsbilletten til bustadmarknaden høg for førstegangsetablerarar, og der er ei skeivheit i nybygginga i retning av kostbare bustader i attraktive bustadområde. Husstandar med behov for assistanse for å etablere seg i eigna bustad, og husstandar som treng økonomisk assistanse for å kunne bli buande i den bustaden dei bur i peikar seg ut som målgrupper. Den første gruppa femnar vidt og omfattar m.a. svært mange førstegangsetablerarar. Den andre gruppa er husstandar som vert vurdert opp mot kommunal eller statleg bustøtte. Dei viktigaste faktorane som påverkar bustadmarknaden er: Folkevekst. Bergen ventast å få ein gjennomsnittleg årleg folkevekst på 0,5 % per år, og vil i 2020 ha rundt innbygjarar. Bustadavgang. I kommuneplanen vert det lagt til grunn ein bustadavgang på bustader per år (0,1-0,2 % per år).men avgangen kan vere endå lågare enn dette. Endringar i familiestrukturen. Det bur no om lag 2,2 personar per bustad i Bergen. Tendensen går i retning av stadig færre personar i kvar bustad og større etterspurnad etter bustader som passar for mindre familiar. Reisevanar og flyttemønster. Betre kommunikasjonar med nabokommunane har bidratt til auka bustadbygging i omlnadskommunane og større innpendling til Bergen. Både inn- og utpendlinga er om lag fordobla det siste tiåret. 12

13 Ut frå dette har ein konkludert med at det er behov for å bygge om lag bustader per år i Bergen. Dette er noko høgare enn den faktiske bustadbygginga har vore dei siste åra (sjå også omtale av bustadbyggebehov i avsnitt 5.5.). Nye bustader Fana Ytrebygda Bergenhus Arna Fyllingsdalen Figuren viser forventa bustadproduksjon i bydelane i Bergen i perioden Bustadproduksjonen i kommunen ventast å kome opp i rundt for perioden. Kommuneplanen sin arealdel viser at det innanfor nye utbyggingsområde og ferdig regulerte felt til saman er kapasitet til å bygge bustader. I tillegg kjem noko spreidd/ tilfeldig utbygging, slik at det totale potensialet ligg på rundt bustader. Ut frå dagens prognosar dekker dette den forventa bustadproduksjonen fram til om lag Dersom bustadproduksjonen skal aukast utover dette, kan det skje på to måtar: Planmessig fortetting innanfor dagens byggesone Ta i bruk nye område som i dag har status som landbruks-, natur- og friluftsområde Artikkelen er basert på informasjon i Kommuneplan for Bergen og økonomiplan/ budsjett for

14 3 Bustadpolitikk 3.1 Rollefordeling Kommune, fylkeskommune og stat har ulike roller i bustadpolitikken. Dei ulike rollene er beskrivne i rundskrivet En solidarisk boligpolitikk (KRD, 2001): Staten sitt ansvar er å trekke opp nasjonale mål og legge til rette for at kommunar og private aktørar kan finne gode løysingar på utfordringane i bustadsektoren. Kommunane har ansvar for å legge til rette for at det vert bygd mange nok og gode nok bustader, og vert oppmoda til å utarbeide handlingsplanar for bustadetablering. Private aktørar, mellom desse bustadsamvirket, har ansvar for planlegging, bygging, fornying, forvaltning, drift og vedlikehald av boligmassen. Frå rundskrivet: Denne rolle- og ansvarsfordelingen forutsetter at alle tar sin del av ansvaret Gjennom god kommunal planlegging kan kommunene få oversikt over lokale utfordringer og de muligheter og løsninger som er best tilpasset lokale mål og behov. Helhetlig planlegging og samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er viktig. Virkemidlene i boligpolitikken skal bidra til å utjevne ulikhetene i boforhold og bomiljø i visse strøk eller områder. Statlige virkemidler er først og fremst lån og tilskudd fra Husbanken. Husbanken har utarbeidet et bredt eksempel- og erfaringsmateriale, som kommunene bør benytte. Kommunene har ansvar for å ha oversikt over den lokale boligsituasjonen. De bør med jevne mellomrom utarbeide boligmeldinger som grunnlag for kommunens boligpolitikk og boligpolitiske handlingsprogram. Innen et felles bolig- og arbeidsmarked kan dette eventuelt gjøres i samarbeid mellom flere kommuner. Som ledd i fylkesplanleggingen bør fylkeskommunene, i samarbeid med interesserte kommuner, utarbeide oversikter over den regionale boligsituasjonen og viktige boligpolitiske utfordringer i ulike deler av fylket. 3.2 Fylkesplan for Hordaland Plan- og bygningslova Fylkesplanen er heimla i Plan- og bygningslova (PBL). Fylkesplanen si rolle er m.a. omtalt i NOU 2001:7 Bedre kommunal og regional planlegging etter Plan- og bygningsloven, kap. V: Fylkesplanen skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket, se [PBL] 19 Fylkesplanen består av mål og retningslinjer for den langsiktige utviklingen i fylket, og et samordnet handlingsprogram som angir hvordan målene skal oppfylles for de statlige og fylkeskommunale sektorenes virksomhet. Handlingsprogrammet skal også omfatte kommunale sektorer i spørsmål som er av vesentlig betydning for større deler av fylket. 14

15 Fylkesplanen skal, i spørsmål som får vesentlige virkninger ut over grensene for en kommune eller som må ses i sammenheng for flere kommuner, fastlegge retningslinjer for bruk av arealer og naturressurser i fylket. Fylkesplanlegging er en arena for å utvikle helhetlig, regionalt forankret samfunnspolitikk som også tar opp i seg de viktigste nasjonale prioriteringene. Godkjent fylkesplan [ ] skal gi føringer for sektorplanleggingen i stat og fylkeskommune og for hovedtrekkene i kommuneplanleggingen. [Den] skal dessuten sikre samordning over kommunegrensene og målrettet bruk av sektorenes ulike virkemidler. Siden en fylkesplan også omfatter virksomhet som fylkeskommunen ikke har direkte styringsrett over, stilles det store krav til planens politiske legitimitet Fylkesplan for Hordaland Visjonar og mål Fylkesplan for Hordaland inneheld ein visjon om at Hordaland skal vere eit attraktivt og konkurransedyktig fylke. Høg livskvalitet for innbyggjarane og gode levekår for komande generasjonar skal sikrast. Ungdom skal ha ei sterkare rolle i utforminga av samfunnet. Fylkesplanen vil sikre dette gjennom å satse på utvalde programområde og mål, retningsliner og handlingsprogram innanfor desse. 6 programområde I tillegg til ein generell del med omtale av politikk, visjonar, mål og særlege tema, innheld fylkesplanen 6 programområde. Kvart programområde inneheld 3-5 prosjekt som utgjer fylkesplanen sitt handlingsprogram, også kalt Fylkesplanprogrammet. Utbyggingsmønsteret i Bergensregionen Utbyggingsmønsteret i Bergensregionen er valt som programområde på bakgrunn av dei problemstillingane som gjer seg gjeldande på dette området og som har tilknytning til visjonane for Hordaland. Bustadetablering i Bergensregionen er eit prosjekt under dette programområdet. Dei fylkespolitiske måla for utviklinga vidare er ein region som er attraktiv for busetjing. Kommunane skal i kommuneplanen leggje til rette for bustadområde i samsvar med kommunen sitt behov og ut frå ei felles forståing av behova i regionen. Målet er også at lokaliseringa av bustader skal medverke til utvikling av eit funksjonelt utbyggingsmønster i heile regionen, gode bumiljø og styrke Bergen som naturleg fylkes- og landsdelssenter. Alt dette skal skje med mest mogeleg omsyn til effektiv arealutnytting og energibruk og lågast mogeleg transportbehov.. Overskriftene i omtalen av programområdet gir ei oversikt over utfordringane: Felles arbeids- og bustadmarknad Flytting og flyttemotiv Ujamn vekst Sterk vekst i trafikken og miljøproblem Satsing på kollektivtrafikk Arealplanlegging på tvers av kommunegrenser 15

16 Dei fylkespolitiske retningslinene til programområdet inneheld 3 punkt om Lokalisering og utvikling av bustadområde : 3.1. Nye bustadområde skal ikkje planleggjast før potensialet for fortetting innanfor eksisterande byggesone og i gang- og sykkelavstand frå kommunesenter/ bydelssenter eller anna lokalsenter er vurdert Nye bustadområde skal lokaliserast med god tilknytting til hovudtraseane for kollektivnettet og/ eller i nærleiken av senter og knutepunkt. Bustadområda i eller nær senter/ kollektivnett skal ha høgast utnyttingsgrad. Det er ynskjeleg med bustader integrert i senteret, for å betra dei sosiale miljøkvalitetane. Bustadområde skal lokaliserast nær skule, barnehage og servicefunksjonar og skal ha gode leike- og opphaldsareal Spreidd utbygging av einskildtomter skal unngåast i vekstkommunar utanom som del av landbruksdrift eller for å utnytte eksisterande infrastruktur. 3.3 Den nasjonale bustadpolitikken Staten si oppgåve i bustadpolitikken er å tilby finansieringordningar og støtteordningar, og å vedta lover. Det er ikkje Staten si oppgåve å bestemme dei lokale løysingane. Regjeringa sin bustadpolitikk framgår m.a. av innleiinga til Programområde 14 Bolig, bomiljø og bygningssaker i St. prp nr. 1 ( ) (Statsbudsjettet): Det overordnede målet for Regjeringens boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. For bygningspolitikken er det overordnede målet at bygg og anlegg skal ha god kvalitet. Hovedmål og strategier: Av den overordnede målsettingen avledes bolig- og bygningspolitiske delmål. De boligpolitiske målene er: god boligdekning og et godt fungerende boligmarked god boligfordeling gode boliger og godt bomiljø botrygghet en funksjonell og rettferdig organisering av eie- og leieforhold De bygningspolitiske målene er: bygg og anlegg som ivaretar hensyn til helse, miljø, sikkerhet, tilgjengelighet og estetikk god og effektiv byggesaksprosess god og effektiv tilrettelegging av tomter god kompetanse hos aktørene i bygg- og anleggsvirksomheten bærekraftig byutvikling Målene søkes nådd gjennom bruk av økonomiske og juridiske virkemidler, samt gjennom veiledning og informasjon. De økonomiske virkemidlene blir i all hovedsak forvaltet av Husbanken. Statens bygningstekniske etat er den sentrale fagmyndighet for det bygningstekniske regelverket. Av Samarbeidsregjeringa sin tilleggsproposisjon til Statsbudsjettet framgår det m.a. at ein ønskjer ein klar sosial profil for utnytting av Husbanken sine rammer, med prioritering av førstegangsetablerarar og vanskelegstilte. Samarbeidsregjeringa ønskjer å styrke bustadtilskotet i høve til kommunane sin bruk av ordninga. Regjeringa ønskjer vidare å auke satsinga på bygginga av studentbustader. 16

17 I sin tale på NIF og NITO sin bustadkonferanse Nasjonale føringer og forutsetninger i en ny giv for boligbyggingen i pressområder sette statsråd Erna Solberg opp fem problemstillingar ho er særleg oppteken av: Vi mangler botilbud til de som har størst boproblem. Vi mangler utleieboliger i de største byene. Inngangsbilletten i boligmarkedet er for dyr for førstegangsetablererne. Det tar for lang tid før markedssignalene gjenspeiler seg i nye boliger. Byggekostnadene er for høye. Bustadtiltak retta mot dei bustadlause er eit sentralt tiltak i satsinga på å bekjempe fattigdom. Samarbeidsregjeringa kjem til å legge fram ei stortingsmelding som tek opp dei spesielle utfordringane dei største byane står overfor. Solberg trekker m.a. fram dei sterkt stigande bustadprisane som eit problem, og meiner det er nødvendig å bygge fleire bustader i pressområda. Ho ønskjer å gå gjennom lover og reglar, organiseringa og ressursbruken i offentlig sektor slik at utbyggjarane ikkje vert påført unødvendige kostnader i form av lang planleggingstid. Ho seier vidare: I mange kommuner er tilbudet av byggeklare tomter en bremse for boligbyggingen. Derfor bør kommuner planlegge slik at byggeklare tomter står i forhold til boligbehovet fremover. Jeg vil oppfordre kommunene til å vurdere mer boligpolitiske hensyn fremfor høyest mulig pris, for eksempel en blandet sammensetning av boligtyper og boliger som passer for ulike husholdninger. 17

18 4 Areal og tettstader 4.1 Arealfordeling og arealbruk Areal under 300 m Jordbr. areal Tettstadareal km 2 % av tot. Innb. pr km 2 km 2 % av u300m km 2 % av u300m Bergen , , ,5 Voss 167 9, ,9 6 3,6 Fusa , ,7 1 0,5 Samnanger 77 28, ,2 1 1,3 Os , ,4 9 7,6 Austevoll , ,4 2 1,8 Sund , ,0 2 2,0 Fjell , ,1 9 6,1 Askøy , , ,0 Vaksdal , ,3 2 1,5 Osterøy , ,3 2 1,2 Meland 91 99, ,0 2 2,2 Øygarden , ,1 0,0 Radøy , ,4 2 1,8 Lindås , ,2 4 1,2 Austrheim , ,9 0 0,0 Fedje 9 100, ,0 1 11,1 Masfjorden , ,1 0,0 Bergensregionen , , ,1 Hordaland , , ,4 Rogaland , , ,1 Akershus , , ,0 Riket , , ,0 Tabellen viser korleis den delen av arealet som er under 300 m.o.h. vert brukt. Tettstadareal: Jordbruksareal: Kjelde: Fylkesstatistikk Hordaland. Om vi ser berre på den delen av arealet i kommunane som er under 300 m over havet, er folketettleiken størst i Bergen og i dei kommunane som ligg nærast Bergen. Folketettleiken er også stor i Voss, som er den kommunen der størst andel av arealet under 300 m er jordbruksareal i drift. Også i Radøy og Osterøy vert ein stor del av arealet nytta til jordbruk. Tettstader tek opp størst del av det lågtliggande arealet i Bergen, dei kommunane som ligg nærast Bergen, og i Voss. Bergensregionen er nokså lik Akershus når det gjeld andel tettstadareal og folketettleik under 300 m.o.h., men Akershus har mykje større jordbruksareal. For informasjon om det totale arealet, sjå neste tabell og Fylkesstatistikk Hordaland eller For innbyggjartalet i tettstader sjå og

19 Offisiell statistikk for arealfordeling/ arealbruk på kommunenivå avgrensar seg til tettstadareal og jordbruksareal. Statistisk sentralbyrå arbeider med saka, og har beskrive problemstillingane for dette arbeidet i notatet Utvikling av arealstatistikk for tettstedsnære områder - muligheter og begrensninger, som er tilgjengeleg på nettadressa Kjelde: Areal og folketal i tettstader Befolkning i tettstader % endr. Tettstadareal % dekt av % endr tal % km 2 % vegar bygn Bergen ,3 1, ,0 17,7 10,1 1,7 Voss ,7 3,1 6 0,3 15,9 6,9 1,4 Fusa ,3 5,3 1 0,2 13,0 5,3 1,3 Samnanger ,2-1,1 1 0,4 16,0 6,3 1,7 Os ,2 4,0 9 7,1 13,6 6,7 7,5 Austevoll ,4 10,2 2 1,6 12,6 4,0 6,3 Sund ,1 3,1 2 1,8 13,8 4,3 3,9 Fjell ,7 6,7 9 6,4 15,5 6,0 6,0 Askøy ,4 4, ,2 16,5 5,7 5,5 Vaksdal ,3-0,5 2 0,3 19,0 7,0 1,7 Osterøy ,2 20,0 2 1,0 17,9 5,4 32,1 Meland ,5 3,9 2 2,2 16,8 6,1 1,5 Øygarden. Radøy ,6 6,8 2 2,2 15,4 4,4 3,2 Lindås ,8 3,0 4 1,0 15,4 6,0 3,6 Austrheim ,1 0,3 0 0,7 13,7 6,4 1,3 Fedje ,7 5,4 1 9,2 14,2 4,5 0,7 Masfjorden Bergensregionen ,2 2, ,8 16,9 8,5 3,0 Hordaland ,8 3, ,3 16,7 8,0 3,5 Rogaland ,0 2, ,0 16,2 9,3 2,6 Akershus ,3 2, ,1 14,2 7,4 2,0 Riket ,3 2, ,7 15,1 7,6 2,6 Tabellen viser tettstadbefolkninga og tettstadarealet i kommunane, og endringa frå Gjeld heile arealet. I Bergensregionen er ein særleg høg andel av tettstadarealet dekt av vegar. Andelen er høgare i Bergen enn i regionen samla. I Bergensregionen auka tettstadarealet meir enn tettstadbefolkninga frå , medan det motsette har skjedd i resten av Hordaland og dei andre regionane det vert samanlikna med i tabellen. Mykje av endringane i tettstadbefolkning og tettstadareal for Osterøy skuldast at Fotlandsvåg (241 innb.) vert rekna som tettstad frå Kjelde: 19

20 4.1.2 Tettstader i Bergensregionen Areal Innbyggjarar 2000 Komm. Km2 I alt Per km2 Bergen Bergen 86, Askøy Askøy 14, Knarrevik/ Straume Fjell 5, Osøyro Os 5, Indre Arna Bergen 3, Vossevangen Voss 4, Knarvik Lindås 3, Fanahammeren Bergen 2, Ytre Arna Bergen 1, Espeland Bergen 1, Hylkje Bergen 2, Skulestadmoen Voss 1, Frekhaug Meland 1, Dale Vaksdal 0, Søfteland Os 1, Hagavik Os 1, Vaksdal Vaksdal 0, Knappskog Fjell 0, Valestrandfossen Osterøy 1, Storebø Austevoll 1, Lindås Lindås 1, Haga Samnanger 0, Stanghelle Vaksdal 0, Ågotnes Fjell 1, Manger Radøy 1, Søvik Os 0, Søre Øyane Os 0, Klokkarvik Sund 0, Holme Meland 0, Hausvik Osterøy 0, Skoge/ Møvik Fjell 0, Lonevåg Osterøy 0, Alle 148, Tabellen viser innbyggjartal og areal i alle tettstadene i Bergensregionen som hadde meir enn 500 innb. 1. januar Kjelde: Statistisk sentralbyrå; Fullstendig tettstadstatistikk og oversikt over alle tettstader med meir enn 200 innb. på Statistisk sentralbyrå sine nettsider: Kartet t.h. viser avgrensinga av sentrumssonene i Bergen (1999). Avgrensinga er utført av Statistisk sentralbyrå basert på informasjon om bygningar og næringsverksemd. Folketettleiken i Bergen sentrum er busette per km2. Kjelde: 20

21 4.1.3 Utnyttingsgrad og fortetting Fortetting og fortettingspotensiale Innbyggjarar per km i tettstadområda (sjå 4.1.2) kan vere eit utgangspunkt for å vurdere fortettingspotensialet. Det faktiske fortettingspotensialet vil likevel avhenge mykje av lokale tilhøve og kva tettstader ein ønskjer å fortette. Fortettingspotensiale kan vurderast i form av ein tilstandsvurdering/ stadanalyse av aktuelle område i kommunen, der ein m.a. ser på landskap og grøntstruktur, funksjonar og bebyggelsesstruktur. Problemstillinga er m.a. teken opp i rapporten Utvikling av miljøbyer (sjå kap 7), som inneheld erfaringar og tilrådingar frå Miljøbyprogrammet der Bergen og fire andre byar deltek. Grad av utnytting I publikasjonen Grad av utnytting, som er ein vegleiar til forskrifter i Plan- og bygningslova, er det sett opp ei oversikt over grad av utnytting for ulike bebyggelsesformer. Talverdiane er basert på data som er innhenta frå prosjekt i ulike deler av landet der utnyttingsgrad/ tettheit i bustadområde er studert nærare. Bustader per da Fritidsbustader, hytter 0,1-2,0 Åpen, blanda bebyggelse 0,2-0,4 Spreidd småhusbebyggelse 0,8-1,0 Einebustader 1,2-2,0 Kjedehus 1,9-2,0 Rekkehus 2,3-2,9 Terrassehus 3,8-5,0 Frittliggande lavblokk 4,0-10 Blokk, 3-5 etasjer 5,0-10 Samanbygde bygårdar 1,0-3,0 Tabellen gir ein indikasjon på aktuell tettheit ved ulike bebyggelsesformer. Kjelde: Miljøverndepartementet Arealbehovet per bustad vil kunne variere mykje, etter landskap, type bustad m.v. og kvar kommune må gjere sine eigne vurderingar ut frå lokale tilhøve Planlagt utbygging av areal til bustader Planlagt utbygging av areal til bustader framgår av den einskilde kommunen sin kommuneplan. Mange kommunar, og dessutan Regionrådet for Bergen og omland, har gjort kommuneplan- kart tilgjengeleg på internett. Sjå

22 5 Bustader og bustadmarknad 5.1 Bustadtilhøve og bustadpreferansar Omgrepa småhus og einebustad er her nytta i ein annan samanheng enn i avsnitta om prisar og prisutvikling, og har ikkje nødvendigvis nøyaktig den same betydninga Korleis bur folk i dag? 76 % av husstandane i Norge er sjølveigarar eller eig andelar/ aksjer i bustaden. 59 % av åleinebuande mellom 16 og 44 år leiger bustaden. 42 % av husstandane har 5 eller fleire rom i bustaden, og 39 % har eit bustadareal på meir enn 130 m2. Gjennomsnittleg bustadareal per hushald er 122 m2. Tenestebustad/ andre 5 % Figuren viser eigartilhøve til bustaden mellom norske husstandar Leigebuar 18 % Andels-/ aksjeeigar 11 % Sjølveigar 66 % Tal frå levekårsundersøkinga viser at 82 % bur i småhus, og same andel eig bustaden sjølv. Andelen som bur i småhus er om lag den same for alle aldersgrupper, medan graden av sjølveige er størst for aldersgruppa år (94%). Berre 7 % bur trangt, men for aldersgruppa år er andelen det dobbelte. 48 % av alle bur romsleg, men 65 % bur romsleg i aldersgruppa år og endå større andel i dei to eldste aldersgruppene. Trangt og romsleg er i denne samanhengen ifølge Statistisk Sentralbyrå sine definisjonar 3. % Bur trangt Opplever trangbuddheit år år år år 80+ år Figuren viser at 13 % av befolkninga opplever sjølv at dei bur trangt, men berre 7 % bur trangt etter SSB sin definisjon. Det er særleg aldersgruppene år og år som i større grad opplever at dei bur trangt, enn kva SSB sine definisjonar skulle tilseie. I dei to yngste aldersgruppene både bur kvinner trangare og opplever i større grad at dei bur trangt, enn menn gjer. 3 Trangt : Einsleg i 1- romsleilegheit eller fleire personar eller talet på rom. Romsleg : Einsleg med 3 eller fleire rom, eller 2 eller fleire rom per person. 22

23 Menn år og menn 80+ år er dei einaste to gruppene som i mindre grad opplever trangbuddheit enn som objektivt sett bur trangt Kva bustad ønskjer folk? 72 % ønskjer å bu i einebustad. Sterkast er dette ønskjet i aldersgruppa år (82 %) medan ønskjet om einebustad går ned med aukande alder, til 41 % mellom dei som er 80 år og eldre. 88 % ønskjer å eige bustaden sjølv; prosenten er heile 95 % mellom åringane. Dei eldste aldersgruppene legg mindre vekt på sjølveige. Det går dessutan fram av undersøkinga at 19 % av personar over 50 år bur i bustader som er ueigna for eldre. % Spreiddbygd < busette busette busette Ønskjer blokk/ bygård/ liten bustad Ønskjer einebustad Figuren viser at 87 % av dei som bur i spreiddbygde strok ønskjer einebustad. Andelen som ønskjer einebustad går ned med aukande folketettheit, til 49 % mellom dei som bur i tettstader med meir enn innbyggjarar. Preferansen for sjølveige er nokså lik i alle typar bustadstrok. Menn har litt større preferanse for einebustad og sjølveige enn kvinner. Det er ingen vesentlege forskjellar mellom landsdelane. Kjelde: Levekårsundersøkinga 1997 (SSB): Butilhøve, eigartilhøve og bustadpreferansar. Levekårsundersøkinga har ikkje har tal for fylke eller lågare nivå. Sjå også Flyttemotivundersøkinga og avsnitt Bustadprisar og -kostnader. Om lag ein firedel av total forbruksutgift i ei gjennomsnittleg hushaldning går til bustad. Kr per år % av utg. Husleige (betalt og berekna) ,3 Vedlikehald og reparasjon av bustad ,5 Andre tenester knytt til bustad ,3 Elektrisitet og brensel ,0 Bustad, lys og brensel i alt ,9 Tabellen viser gjennomsnittleg forbruksutgift til bustad per hushaldning. Gjennomsnitt , kroner Husleige omfattar her både direkte betalt husleige og husleige som kapitalkostnad. 23

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam Reduksjonar i verksemda ved Bjølvefossen i 2001 Agnes Mowinckelsgt. 5, Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, JUNI 2001 Rapport Rapporten er utgjeven av Avdeling for regional utvikling,

Detaljer

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland Mobile utslepp: Arealbruk og transport Park Hotell Vossevangen 13. januar 2009 Hans Petter Duun Innhald Status og utviklingstrekk Litt om teknologisk utvikling Prognoser for utslepp

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Bustadplan og-utvikling i Sogn Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Husbankens rolle er å supplere Ikkje en generell bustadbank Regjeringens viktigste reidskap til å oppnå målsetningar

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

BUSTADGRUPPA. Sluttrapport. 28 mai 2015

BUSTADGRUPPA. Sluttrapport. 28 mai 2015 Leikanger kommune BUSTADGRUPPA Sluttrapport 28 mai 2015 1 Innhold Tilbakeblikk... 3 Oppfølging i 2015... 4 Vurdering av dei ulike behova... 5 Samla behov for nye bustader... 9 Framtidsbilde-folketalsframskriving

Detaljer

Arbeidsliv 2014-2030

Arbeidsliv 2014-2030 Fylkesprognosar Hordaland: Arbeidsliv 2014-2030 r appo rt DU A Nr. 03-14 Foto: Business Region Bergen Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud

Detaljer

Nordhordland ein kommune 2020?

Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Nordhordland ein kommune 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Nordhordland ein kommune 2020? 1 Innhald 1. Nordhordland

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201307073-2 Arkivnr. 053 Saksh. Engum, Hans-Christian; Rødseth, Marit Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.10.2013 FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan for bustadutvikling 2013-2020

Planprogram for kommunedelplan for bustadutvikling 2013-2020 Planprogram for kommunedelplan for bustadutvikling 2013-2020 Høyringsframlegg Plan- og utbyggingssjefen Innhold 1. Innleiing...3 1.1 Bakgrunn for planarbeidet...3 1.2 Lovgrunnlag for planarbeidet...3 1.3

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

Kommuneplanen sin arealdel Folkemøte 13. januar 2015

Kommuneplanen sin arealdel Folkemøte 13. januar 2015 Kommuneplanen sin arealdel 2015-2027 Folkemøte 13. januar 2015 Det kommunale plansystemet Kommuneplanprosessen Kommuneplanen sin samfunnsdel Fram mot 2026 skal Førde ha ein årleg folketalsvekst på minimum

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

- Offentleg planarbeid

- Offentleg planarbeid - Offentleg planarbeid Jens Harald Garden, Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga med arbeidet innan idrett, fysisk aktivitet ktiitt og friluftsliv filftli er å skape ein aktiv kvar dag ved

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Overordna avtale om samhandling mellom det kommunale barnevernet og det statlege barnevernet i Region Vest

Overordna avtale om samhandling mellom det kommunale barnevernet og det statlege barnevernet i Region Vest Overordna avtale om samhandling mellom det kommunale barnevernet og det statlege barnevernet i Region Vest Askøy Austevoll Austrheim Fedje Fjell Fusa Granvin Kvam Lindås Masfjorden Meland Modalen Os Osterøy

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund

Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund UTKAST - arbeidsdokument Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund Innleiing Dette er eit notat som oppdaterast fortløpande med omsyn

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse

Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Kommuneprofilar - Befolkning, sysselsetting og kompetanse Faktagrunnlag til regional planstrategi r appo rt DU A Nr. 06-14 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Analyse, utgreiing

Detaljer

Finansiering av dei offentlege fagskolane

Finansiering av dei offentlege fagskolane Saksutredning: BREV FRÅ VESTLANDSRÅDET TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM FAGSKOLEUTDANNINGA Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg:... Sett inn saksutredningen under denne linja Finansiering av dei offentlege

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Har jobbar, manglar folk og hus

Har jobbar, manglar folk og hus Har jobbar, manglar folk og hus - Om betydninga av å satse på bustadutvikling i distriktskommunar Trude Risnes - Kompetansesenter for distriktsutvikling Bustadmangel?? Her hjå oss??? Det har vore lite

Detaljer

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Erlend Iversen Samferdselavdelinga, Hordaland fylkeskommune Dagens tekst: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit forslag til strategi for

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Nr. 1 / 2007

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Nr. 1 / 2007 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Nr. 1 / 2007 Forord Hordaland i tal har fått ny utforming! Innhaldet er bygd opp på samme måte som før, men vi håpar at den nye utforminga gjer det lettare for deg som

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 INNLEIING Bakgrunn. Plan for utvikling av bibliotektilbod for barn og unge

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE.

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. Målsetting for analysen Målsettinga for analysen er og vise kor mange personar som

Detaljer

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen. Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland - høyring av framlegg til område SAKSHANDSAMAR Even Gaukstad Kristi Vindedal VÅR REF. 13/03111-5 ARK. 351.8 Forvaltningsarkivet DYKKAR REF. INNVALSTELEFON +47 98202846 DYKKAR DATO VÅR DATO 27.05.2014 TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no

Detaljer

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200507791-161 Arkivnr. 831 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.01.2013 31.01.2013 HØYRINGSUTTALE TIL

Detaljer

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 INNHALDSLISTE: 1. INNLEIING:...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2. GJENNOMFØRINGSORGANISASJON:...FEIL!

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

Prosjektplan. Kommunereforma i Møre og Romsdal 2014-2016

Prosjektplan. Kommunereforma i Møre og Romsdal 2014-2016 Prosjektplan Kommunereforma i Møre og Romsdal 2014-2016 Molde, 08.12.2014 1 INNHALD 1. INNLEIING... 3 2. MÅL OG RAMMER... 3 2.1 Oppdrag... 3 2.2 Overordna mål... 3 2.3 Mål i Møre og Romsdal... 3 2.4 Overordna

Detaljer

Regional delplan for attraktive byar og tettstader

Regional delplan for attraktive byar og tettstader Regional delplan for attraktive byar og tettstader -Ein tydeleg medspelar Foto: Cato Edvardsen/Wikimedia Ny senterstrukturplan for Møre og Romsdal med retningslinjer for lokalisering av handel og tenester

Detaljer

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k.

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Tabell F-k Kriteriedata. Kommunane. Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k. Kolonne 1 Innbyggjartal per 1. januar 2015 Statistikk frå Statistisk

Detaljer

REGIONRÅDET NORDHORDLAND IKS STRATEGISK PLAN

REGIONRÅDET NORDHORDLAND IKS STRATEGISK PLAN REGIONRÅDET NORDHORDLAND IKS STRATEGISK PLAN 1 INNHALD 1. INNLEIING 3 2. DET SOM ER MOGELEG OG DET SOM UTFORDRAR 5 3. FØREMÅLET MED REGIONRÅDET 6 4. STRATEGISKE VAL 7 4.1 MARKNADSFØRING AV REGIONEN....

Detaljer

BARN OG UNGE I PLANSAKER

BARN OG UNGE I PLANSAKER BARN OG UNGE I PLANSAKER Plan- og bygningslova 5-4 gir generelt fylkeskommunen mynde til å reise motsegn i saker med vesentlege nasjonale eller regionale interesser, eller i saker som av andre grunnar

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

BUSTADPOLITISK PLAN FOR MIDSUND

BUSTADPOLITISK PLAN FOR MIDSUND 30.01.07 BUSTADPOLITISK PLAN FOR MIDSUND 2007 2011 Godkjent i kommunestyret den 15.02.07 sak 07/12 1 1 FORORD...2 2 FAKTA OM MIDSUND KOMMUNE...3 2.1 STATISTISKE NØKKELDATA FOR MIDSUND KOMMUNE / ( MØRE

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

Bustadpreferansar og trendar i distriktskommunar. Bustadseminar Sogn Regionråd

Bustadpreferansar og trendar i distriktskommunar. Bustadseminar Sogn Regionråd Bustadpreferansar og trendar i distriktskommunar Bustadseminar Sogn Regionråd Bidra til utvikling av attraktive stader samle og formidle forskings- og erfaringsbasert kunnskap om bustad og bustadmiljø

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014

Fylkesprognose Sogn og Fjordane 2014 Fylkesprognose Sogn og Fjordane 214 www.sfj.no Samandrag Fylkeskommunen har utarbeidd ein prognose over folketal og bustadbehov i Sogn og Fjordane fram til 23. Prognosen viser at det i 23 vil vera 117

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre JONE Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: Objekt: N-101.1 Arkivsaknr 2004002075 Fylkesplanen for

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

HOVUDNETT FOR SYKKEL

HOVUDNETT FOR SYKKEL HOVUDNETT FOR SYKKEL Vedlegg til kommuneplanen for Voss 2015-2026 21.05.2014 Landskapsplanleggar Magnhild Gjengedal SLIDE 1 KVIFOR ER DET SÅ VIKTIG Å FÅ FOLK TIL Å SYKLE?! "Miljøvenleg! "Billeg! "Raskt!

Detaljer

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Samandrag av prosjektrapport FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Ei kvantitativ kartlegging av flyttegrunnar blant folk som har flytta til og frå kommunen dei siste fem åra Spørjeskjema er utforma av Bykle og Hovden

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002086-1 Arkivnr. 112 Saksh. Viken, Karl Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 23.03.2010-24.03.2010 FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR SAMANDRAG

Detaljer

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Kommunereform Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Regjeringas mål Regjeringa seier dei vil styrkja lokaldemokratiet og gjennomføra ei kommunereform. Målet

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

NOTAT Til Bustadutvalet Frå Juristgruppa 22. juni 2001

NOTAT Til Bustadutvalet Frå Juristgruppa 22. juni 2001 NOTAT Til Bustadutvalet Frå Juristgruppa 22. juni 2001 Lov om kommunens oppgåver? Samle sentrale bustadlover? Ei portallov? BUSTADLOV 1 Ei ny bustadlov? Juristgruppa har i eit tidlegare notat drøfta tanken

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam 2006

Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam 2006 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Konsekvensanalyse Ålvik/ Kvam 2006 Nedlegging av Elkem Bjølvefossen, ringverknader for sysselsetting og folketal Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Arbeidslaget Analyse, utgreiing

Detaljer

Om bustadtilpassing i Lindås kommune

Om bustadtilpassing i Lindås kommune Om bustadtilpassing i Lindås kommune Svein H. Gjerstad På jakt etter forbetringar Lindås kommune Lindås, Nordhordland, Bergensregionen, Vestlandet, Norge, Europa, Verden Litt om oss... Om lag 15.000 innbyggjarar

Detaljer

Plankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme

Plankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme Plankonferansen i Hordaland 2011 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for bedrifter, besøk og busetting kan forklare ein stad,

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Folketal og demografi. Nr. 1-2011

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Folketal og demografi. Nr. 1-2011 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Folketal og demografi Nr. 1-2011 Forord Dette nummeret av Hordaland i tal omhandlar temaet folketal og demografi. Fokuset er på utviklinga siste året, men vi prøver også

Detaljer