Maktkamp om avtale- og organisasjonsretten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Maktkamp om avtale- og organisasjonsretten"

Transkript

1 Nr 3/2009 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Maktkamp om avtale- og organisasjonsretten 1

2 Innhold Leder Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: Leder side 3 Organisasjonsretten: Uakseptabelt av IndustriEnergi side 4 Organisasjonsretten: ALT ført bak lyset side 7 Organisasjonsretten: Brev til LO side 8 Satser på Follobanen side 10 En viktig LO-kongress LO-kongressen er en viktig arena for å diskutere politiske spørsmål, både på grunn av finanskrisen, men også fordi det er stortingsvalg i september. Hvordan vil fagbevegelsen at landet skal styres i årene som kommer? E-postadresse: Ansvarlig redaktør: Jarle Molde Redaktør: Astor Larsen E-post: Grafisk produksjon: GLOG as E-post: Naper as Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Optimisme på Hønefoss side 12 Svalbard i bilder side 14 Ny mastergrad fra Addisco side 20 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 22 Tips for tillitsvalgte side 24 Kronikk: Tobakksindustrien sikter mot asiatiske kvinner side 26 Tips for tillitsvalgte side 28 Fra vitenskapens verden side 32 Bank og forsikring side 34 I forkant av LO-kongressen har det dessverre dukket opp organisasjonssjåvinistiske synspunkter rundt organisasjonsformen til LO. Det er også fremmet flere forslag til LO-kongressen som om de blir vedtatt vil føre til splid og lammelse i organisasjonen. Det gjelder spørsmålet om organisasjons- og avtaleretten. I dag fins det et system for dette som skal forhindre at det blir tråkket i naboens bed. Dessverre er ikke alle villige til å følge spillereglene. Det har ført til at Handel og Kontor og FLT har bedt LO-ledelsen gripe inn og sørge for at omfangsbestemmelsene blir overholdt. (Se side ) Organisasjonsstrid innad må imidlertid ikke stå i veien for de viktige politiske diskusjonene på Kongressen. Finanskrisa er ikke avblåst om noen skulle tro det. Den har allerede slått inn, det er nok å se på Karmøy, Høyanger eller problemene som underleverandører til bilindustrien i Gjøvik-området har. Hvordan fagbevegelsen skal møte disse utfordringene må bli en viktig debatt. Hvilke krav skal stilles til regjeringen de neste fire årene? For det gjør en forskjell for fagbevegelsen hva slags regjering som styrer landet. Det er nok å se på de endringene i arbeidsmiljøloven som nå er foreslått. De vil bety økt likestiling og styrke arbeidstakernes trygghet og sikkerhet på viktige områder. arbeidsgiver får en tydeligere plikt til å gjennomføre konkrete tiltak for å hindre fare for liv eller helse ved alenearbeid. Dette betyr forbud mot alenearbeid der det er uakseptable belastninger som ikke kan fjernes med andre tiltak enn økt bemanning. arbeidstilsynet får myndighet til å slå ned på uakseptabel overvåking i arbeidslivet, noe som vil bidra til å sikre personvernet. arbeidsgiver nå blir lovpålagt å bruke en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet. verneombudet igjen får rett til å velge å ta den lovfestede verneombudsopplæringen i regi av en arbeidstakerorganisasjon. Regjeringens forslag til redusert arbeidstid for ansatte i tredelte skift- og turnusordninger er et meget viktig skritt i retning av likestilling og likelønn. For FLT er det viktig at regjeringen kommer tilbake med behandling av arbeidstidsbestemmelsene for arbeidstakere i særlig uavhengige stillinger. Det vil som sagt være en forskjell, den siste Bondevik-regjeringen vil på flere viktige punkter svekke arbeidsmiljøloven. Det ble heldigvis reversert straks de rød-grønne tok over. Selvsagt blir ikke alt fryd og gammen selv om Stoltenberg fortsetter i sjefsstolen. Det er nok å nevne spørsmålet om statlig eierskap eller rammevilkårene for industrien ikke minst kravet om et forutsigbart industrikraftregime. Men det er uansett bedre å ha regjering som i utgangspunktet er med oss, ikke mot oss. Astor Larsen Redaktør Foto: Tor Berglie Forsideillustrasjon: Tor Berglie 3

3 Uakseptabel opptreden av IndustriEnergi Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Fobundsleder i FLT, Jarle Molde Det har oppstått en strid mellom FLT og Handel og Kontor på den ene siden og IndustriEnergi (IE) på den andre om avtale- og organisasjonsrett. Striden gjelder medlemmer i Administrative, Ledende og Tekniske stillinger (ALT). Det er helt uakseptabelt at alle ALT-medlemmene blir i IE, slår forbundsleder Jarle Molde fast. Forbundslederen fortsetter: Det er helt uakseptabelt at andre forbund i LO-systemet prøver å organisere innenfor våre tarifferte områder. Det er snakk om snikinnføring av nye omfangsbestemmelser som berører FLT. FLT har også full støtte for dette synet i LO-ledelsen. Han legger til: FLT har alltid forholdt seg til spillereglene i dette spørsmålet. Det kommer vi til å gjøre også i framtida. Det er skuffende at andre LOforbund ikke gjør det samme. Det som er viktig er at LO-forbundene samarbeider innenfor det regelverket som fins. La meg ta et eksempel: På aluminiumsverket på Karmøy var det i sin tid vertikal organisering. Det daværende Kjemisk skulle organisere fra topp til bunn. Det førte til at de gule forbundene fikk masse medlemmer som burde vært i LO-systemet. Etter en avtale med daværende Kjemisk begynte FLT å organisere. NÅ har vi rundt 100 medlemmer på Karmøy. Det hele har vært en suksesshistorie sett fra LOs side. ALT Striden nå dreier seg om ALT og organisasjonens overgang til IE? Det er riktig. Og vi forventer at IndustriEnergi overfører til FLT de medlemmene som hører hjemme hos oss. Det samme gjelder selvsagt i forhold til Handel og Kontor. Vi står fullt og helt sammen med HK i dette spørsmålet (se eget brev fra HK og FLT til LO.) FLT driver ikke noe solospill. Det er viktig å huske på følgende: IE vil aldri få tariffavtaler for stillinger som i dag er innbefattet i andre tariffavtaler innenfor LO. Det som er saka er at ALT er blitt direkte feilinformert og tatt opp i IE på feil grunnlag. Dette gjelder også i forhold til LOfavør (se egen sak). Men folk kan jo melde seg inn i hvilken organisasjon de vil, det heter organisasjonsfrihet? Ja, selvsagt kan de det. Men de får ikke automatisk tariffavtale, her gjelder omfangsbestemmelsene. FLT kan heller ikke organisere operatører og kreve tariffavtale for disse. I LO-systemet gjelder det spesifikke regler. Velger noe å være medlem i LO må de også være med i det forbundet som har avtaleretten dersom de skal ha tariffavtale. Nytt framstøt Krangelen mellom LO-forbund om medlemmer er ikke noe nytt? Nei, men i det store hele er slike saker blitt løst uten store problemer. Medlemmer er helt uten dramatikk blitt overført til det LO-forbundet de hører hjemme i. FLT har gjort dette en rekke ganger, som sagt vi holder oss til spillereglene. Etter at Kjemisk og NOPEF slo seg sammen har imidlertid dette blitt et mye større problem. Det er beklagelig. Velger man å være med i LO-systemet må man rette seg etter reglene som fins. Vertikale avtaler Til LO-kongressen har det også kommet inn forslag om å styrke den vertikale organiseringen, altså at ett LO-forbund skal organisere alle i en virksomhet? Hva er din kommentar til det? Det er helt feil vei å gå. Det er som å gå tilbake til Fagopposisjonen av Men vi lever ikke 1911 lenger, og selv ikke den gangen gikk det som Martin Tranmæl ønsket. All erfaring viser at vertikal organisering fører til en styrking av de gule forbundene og for den saks skyld av husforeninger. LO samlet sett taper på vertikal organisering. Det fins nok av eksempler og statistikk som viser det. For FLT er vertikal organisering noe vi ikke under noen omstendighet kan godta. Molde fortsetter: Jeg mener det ville vært en stor fordel for LO om det ikke hadde vært en vertikal avtale i Nordsjøen. LO hadde vært sterkere om organiseringen i oljesektoren hadde vært som på land. Men, men. Nå er det nå en gang bestemt hvordan det skal være i Nordsjøen og vi retter oss etter det. Det har også kommet forslag til LO-kongressen om å gjøre LO helt forbundsløst? Det er også helt feil vei å gå. Forskjellige grupper trenger forskjellige avtaler og de ønsker ulike tilbud. Det er svært lite sannsynlig at en operatør i Fellesforbundet har samme behov som en ingeniør i FLT. LO trenger å styrke seg i forhold til arbeidstakere med lang utdanning, her står LO relativt svakt. Disse gruppene må gis et tilbud som ikke dagens operatørforbund kan gi. FLT har vi for eksempel satset hardt på etter- og videreutdanning. Det er blitt et av de viktigste argumentene for å få inn nye medlemmer og for å holde på de gamle i forbundet. Veksten i LO må i årene som kommer skje blant yngre, langtidsutdannete arbeidstakere. Det fins et stort potensial der. Molde legger til: Ingen av forslagene om vertikale avtaler eller forbundsløst LO har støtte fra LO-ledelsen og Sekretariatet. Alle forslag av den typen har fått stempelet Tiltres ikke eller Oversendes sekretariatet. Enighet Diskusjonen i forbindelse med ALT og hvor medlemmene deres skal organiseres er tatt opp med LOledelsen? Hvordan stiller den seg til spørsmålet? Roar Flåthen redegjorde for sitt syn på FLTs forbundsstyremøte 24. februar i år. Han ga full støtte til FLTs syn. Det er bare å lese referatet fra forbundsstyret datert 26. februar. IndustriEnergi står helt aleine om sitt syn. Det syns jeg er gledelig. 4 5

4 Blant annet er følgende forslag sendt inn til LO-kongressen, forslag FLT under ingen omstendighet kan godta. Ført bak lyset Foto: Tor Berglie Forslagsnr: 1188 Fra: IndustriEnergi (IE) Gjeldende LO-forening Ved hvert enkelt virksomhetssted skal den største LO-goteningen være den gjeldende. Begrunnelse IE, FF, FLT, HK er blant forbundene som slåss om de samme medlemmene rundt om på arbeidsplassene. Det blir tidvis lagt ned betydelige ressurser i arbeidet med å kapre hverandres medlemmer, og dette kan ikke betegnes som annet enn sløsing med kontingentmidler i og med at vi alle er tilsluttet LO. De flest har i dag både horisontale og vertikale avtaler som gjør det mulig å å organisere på alle nivåer i bedriften. Innstilling: Tiltres ikke Forslagsnummer: 1244 Fra: IndustriEnergi (IE) Fordeling av nye LO-medlemmer Dersom et forbund utenfor LOkollektivet slutter seg til et forbund i LO skal LO-forbundet få lov å ta mot de medlemmene som kommer fra forbundet utenfor LO uten å måtet fordele dem på andre forbund i LO mot deres vilje. Begrunnelse I forbindelse med forbundet for Administrative, Ledende og Tekniske stillinger (ALT) valgte å slutte seg til Industri Energi i stedet for YS-forbundet Negotia, var det et ufravikelig vilkår fra ALTs side at de skulle kunne gå inn i et nytt forbund samlet. Dette ble akseptert av Industri Energ, og lagt til grunn da ALT gjorde sin beslutning. Om dette ikke hadde blitt akseptert, hadde de gått til YS. Innstilling: Tiltres ikke. Forslagsnr : 1250 Fra: IndustriEnergi (IE) Utvikle den vertikale organiseringen i fagbevegelsen LO skal jobbe for å utvikle den vertikale organiseringen i fagbevegelsen, samt legge til rette for at bransjemessig tilknytning og medlemmenes forbundsønske legges tyngre til grunn for valg av forbund. Begrunnelse: Det brukes i dag betydelige ressurser på å organisere arbeidstakere som ellers hadde vært med i gule forbund. Svært mange arbeidstakere opplever organisasjonsstrid innad i LO som svært ødeleggende for deres muligheter for tilhørlighet i LO. Det må jobbes fram vertikale avtaler innen de forskjellige bransjer. Det må på plass ordninger som gjør at det er LO-forbund som blir foretrukne, ikke at organisasjonskamp innad i LO-familien er en stor verveårsak til gule forbund. Innstilling: Oversendes sekretariatet Forslagsnr: 429 Fra: Fylkeskonferansen i Østfold LO bør nedsette et bredt sammensatt utvalg for å jobbe fram et forslag til et forbundsløst LO, som legges fram på neste kongress. Begrunnelse: Det vil bli lettere nå folk bytter arbeid. Lettere å beholde medlemmene. Det vil igjen frigjøre økonomiske midler som vil kunne brukes til å bedre eksempelvis skolering. I tillegg vil det bli lettere å organisere nye medlemsgrupper for eksempel utleiebyråer/bemanningsforetak. Innstilling: Tiltres ikke 1. nestleder i FLT, Jonny Simmenes Fellesutvalget slo fast i møte den 19. mars at de kollektive forsikringsordningene og andre fordeler i LOfavør programmet skal være knyttet opp mot et ordinært medlemskap i et LO forbund. Fellesutvalget, som ledes av LOs hovedkasserer Bente N. Halvorsen, er det overordnete organ for LOfavør konseptet, og består av representanter for alle forbund som er medlem i LO, sier 1. nestleder Jonny Simmenes, som er representant i Fellesutvalget og Bank- og Forsikringskomiteen. Bakgrunnen for behandlingen i fellesutvalget er en pågående prosess med sammenslåing mellom Organisasjonen for Administrative, Ledende og Tekniske stillinger (ALT) og IndustriEnergi (IE). ALT er et frittstående forbund som ikke står tilsluttet LO. Langvarig Simmenes forklarer: Saken har snart pågått et år. Den dreier seg blant annet om hvem som kan dra nytte av LO forbundenes medlemsfordeler. FLT fikk flere henvendelser fra FLT bedriftstillitsvalgte som informerte oss om at ALT-medlemmer hevdet å ha de samme medlemsfordeler som LOmedlemmer. Med bakgrunn i disse henvendelsene sendte FLT et brev til Bank- og Forsikringskomiteen, som svarte at «Forsikringskomiteens prinsipielle holdning vedrørende LOfavør er at disse medlemsfordelene er knyttet opp mot et ordinært medlemskap i et LO forbund og at de som sådan ikke kan tilbys til andre.» Vedtaket i Fellesutvalget er en bekreftelse på det som har vært tilfelle siden Kollektiv hjemforsikring ble etablert for en mannsalder siden: Det er forbeholdt LOs medlemmer. Ingen som står utenfor LO omfattes, la det være helt klart. Det er blitt brukt som argument overfor ALT-medlemmer at de nå er omfattet av LO-favør-ordningen? Ja, vi har fått rapporter om det. Det er å føre folk bak lyset. ALTmedlemmer er ikke omfattet av LOfavør. Det er mulig de står uten forsikring? Vel, det kan ikke jeg svare på. De kan jo ha privat forsikring. Men dersom de tror de er omfattet av LOfavør tar de altså feil. Det kan jo bety at enkelte ALT-medlemmer står uten forsikring i dag med de konsekvenser det kan få. Fellesutvalget - Vi er fornøyd med vedtaket i Fellesutvalget, som bekrefter Bank- og Forsikringskomiteens prinsipielle holdning i denne saken. Nå forutsetter vi at IE og ALT ordner opp i saken slik at ikke de gjeldende ALTmedlemmer fortsatt tror at de har tilgang til de samme fordeler som er forbeholdt LO forbundenes medlemmer. Simmenes ønsker selvsagt flest mulig medlemmer inn i LO, også de som i dag står i alt: De er selvfølgelig velkommen til å bli ordinære medlemmer i det forbundet som har avtale- og organisasjonsrett for dem. På denne måte får de også gjeldende overenskomst og alle fordelene til LOfavør. Det er blitt hevdet at ALT-medlemene er assosierte medlemmer i LO og derfor har rettighetene i LOfavør? Det er helt feil, ganske enkelt fordi det ikke fins noe som heter assosiert medlem. Det er en konstruksjon uten hold i virkeligheten. Det var et enstemmig vedtak i Fellesutvalget? IndustriEnergi stemte i mot ingen andre. Jeg gjentar ingen andre. IE hevder også at Fellesutvalget ikke har kompetanse og myndighet til å fatte dette vedtaket. Men dette spørsmålet var klargjort med LOledelsen og LOs juridiske kontor i forkant av møtet. Vedtaket er gjort av rette instans. (Saksnotat og vedtak i Fellesutvalget finner du på FLTs hjemmeside) 6 7

5 LO må rydde opp Det har oppstått en konflikt mellom Handel og Kontor og FLT på den ene siden og IndustriEnergi (IE) på den andre. Striden dreier seg om at IE har gått inn på avtale- og organisasjonsområdet til HK og FLT. Denne konflikten er brakt inn for LO-ledelsen, som støtter synet til HK og FLT. LO-leder Roar Flåthen Striden kan komme opp på LO-kongressen. Flere av forslagene som er sendt inn vil, dersom de blir vedtatt, forandre omfangsbestemmelsene slik de er i dag. Det fins i dag enkle regler for hvilke forbund som har avtale- og organisasjonsrett. Blir disse brutt kan resultatet bli fullt anarki i LO-systemet. Her følger de brevene som er sendt til LO i forbindelse med konflikten. 9

6 Tre-i-ett for lokalpolitikeren, transportarbeideren og HMS-eksperten fra Ski som gikk for tog, da regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan kom 13. mars. Follobanen lå øverst i folden. Tekst: ØISTEIN HAGEN Foto: TOR BERGLIE Trippel for FOLLOBANEN For et års tid siden begynte vi arbeidet med en ny klimaplan i Ski kommune. Ganske snart ble det klart at det viktigste vi kunne gjøre for klimaet, lokalt og globalt, var å få etablert nytt dobbeltspor for jernbanen mellom Oslo S. og Ski, forteller Odd Klunderud. også ansvarlig for transportarbeider-klubbens HMSsamarbeid, og ser forbindelsen mellom det helt lokale helse-miljø-og-sikkerhetsarbeidet til hele klodens bærekraft klart og tydelig. Lykkedag Østfoldbanen har et lite påaktet 130-års jubileum i år. Noe vedlikehold og forbedringer er gjort på det mest trafikkerte strekket, fra Oslo til Ski. Likevel føler mange dagpendlere at de ikke har et reellt valg mellom å ta tog og bruke privatbil og da blir ofte bilen valgt. Klunderud har hele Ski med seg. Aksjonen som startet med kommunens klimaplan-forberedelser ble i sommer en tverrpolitisk folkeaksjon med bred støtte. Gliden var god da halve Ski møtte opp på Løvebakken, og leverte krav om nytt dobbeltspor nå! med underskrifter til å backe kravet. Aksjonen var perfekt timet til å bli tatt på alvor. Da NTP-meldingen Stortingsmelding nr. 16. ( ) Nasjonal Transportplan , ble oversendt Stortinget, var satsing på jernbane og opprustning av InterCity-triangelet prioritert. Aller øverst på pallen, sammen med Alnabruterminalen og nye passeringsspor for å få fart på godstrafikken, kom nytt dobbeltspor fra Oslo til Ski. Etter at vi har lagt fram Nasjonal Transportplan kommer folk til å se fredag den 13. som en lykkedag, påsto finansminister Kristin Halvorsens under Jernbaneforums konferanse en uke i forveien. Sant nok hjemme hos oss. Lokalavisa feirer regjeringens planforslag ennå, sier Klunderud. Han har flere grunner til å si seg fornøyd med regjeringens forslag til Nasjonal transportplan , som lokalpolitiker for RV i kommunestyret, miljøaktivist og terminalarbeider på Tollpost Globe-terminalen. Han er Lyntog til Sverige Kravene om nytt dobbeltspor til Ski ble først reist på 1980-tallet. Sporkapasiteten på Østfoldbanen er sprengt, og det fører både til forsinkelser og feil. Bil blir førstevalget, for å komme tidsnok til jobb. Jernbanens tilbud til godstransport dekker ikke etterspørselen, og det fører til unødig og økende godstrafikk langs landeveien. Nytt dobbeltspor gir folk langs sporet tryggere arbeidsreise, og mindre eksos og trafikk. Dessuten er jernbanen fra Oslo via Ski Norges viktigste, landbaserte transportåre mot Europa. Dobbeltsporet på Follobanen blir regionens beste klimatiltak, og avgjørende for å få folk og gods fra vei til bane i et av landets mest befolkede områder, mener Klunderud. Den nye, og raske Follobanen kan kjøre over 200 km/t. Østfoldbanen skal også rustes opp. Snittfart her er nå 80 km/t. Kjøretid Oslo-Ski blir i framtida redusert fra 27 til 11 minutter. Vi er veldig opptatt av å få realisert det nye dobbeltsporet raskt. Vi trenger det nå, både for å avlaste kapasitetsmangelen for godstransport på bane, og for å få flere til å ta tog fram og tilbake til jobb, sier Klunderud. Det nye Skisporet kan bli Norges første høyhastighetsbane til utlandet. Framtidas tog får hastigheter over 200 km/t. Sverige, som har vedtatt satsing på høyhastighets-bane, sprengte fartsrekorden for jernbane under en testtur mellom Skøvde og Töreboda tidligere i år. FOU-prosjektet «Grøna Tåget» sto bak den raske kjøreturen, der snittfarten kom opp i 303 km/t. I Japan har de raskeste lyntogene hastigheter opp mot 500 km/t. Tog er et miljøvennlig alternativ til fly og privatbil. Blir togtidene redusert til to-tre timer på hovedsporene mellom region- og storbyer, kan toget konkurrere med flytilbudet fra Oslo til Trondheim, Bergen og storbyene ute i Europa, særlig når ny sikkerhetssjekk og til/fra-tid til flyplassen regnes med. Er dette regjeringens nye, hemmelige klimavåpen? Dobling av godstog på Østfold-, Vestfold- og Dovrebanen kan redusere antallet langtransporter på vei med per dag. Med folk og gods på samme spor, og kapasitet til begge typer tog når de trengs, blir investeringen oigså god butikk, sier prognosene. Aksjonen gir seg ikke før toget er i rute på de nye sporene. Ved siste sjekk sto det 2413 bekreftede underskrifter på lista. Det er langt fram ennå, formaner Klunderud. Siste spor er ennå ikke lagt. OPS, statslån, statsbidrag? Store infrastruktur-tiltak tar tid. Jernbaneprosjekter får ofte uønsket opphold for å vente på budsjettavklaring. For jernbanen er det få alternativer til statlig finansiering. Sentrale veistrekninger kan finanieres med bompenger. Flytrafikken får ekstra inntekter via taxfree-salg. Jernbanen har få slike muligheter, og offentlig sparig på vedlikehold slår vert ut der. Under Jernbaneforum 2009 på Folkets hus, ei drøy uke før offentligjøring av NTP-forslaget, oppsummerte finansminister Kristin Halvorsen dette slkår ut for barndomsbyen Porgrunn. På 1980-tallet tok det omtrent tre timer med tog og privatbil fra oslo til Porsgrunn, og vice versa. Nå tar det to timer med bil, og tre og en halv med tog. Ikke bare er Norge dårligere enn svenskene på jernbane. På jernbane er vi også dårligere enn Norge anno Informasjonen fra Samferdselsdepartementet slår fast at Follobanen skal bygges med nytt og raskere dobbeltspor mellom Oslo S og Ski stasjon. I årets statsbudsjett er det avsatt 50 mill. til planlegging. Byggingen kan ta til i 2013, med ferdigstillelse i Arbeidet med Ski stasjon tar til i wkostnadsoverslaget for prosjektet er 11,6 mrd. kroner. På Stortinget ønsker både høyre- og venstresida en modell for prosjektfinansiering. En slik er ikke foreslått i NTP Selv om det er flertall for en prosjektfinansiering for å sikre at prosjekter som Follobanen kan gjennomføres raskt, er det uenighet via kjente fronter om hvordan en slik modell skal være. Det er to måter å gjøre det på: Et offentlig-privat samarbeid eller som svenskene gjør med Botiabanen et statslån som nedbetales over noen tiår. Vedtar Stortinget prosjektfinansiering, går det også raskere å få lyntoget fram til svenskegrensa. LO, NTP og tog Fagbevegelsen sier «ta-toget, ta-toget, ta-toget». Da transportetatene presenterte NTP-forslaget i januar i fjor, dro Kenneth Sandmo og andre fra LO sentralt til fagforeninger og regionale LO-kontorer for å forankre LOs syn. LO sentralt,norsk Jernbaneforbund og Lokomotivmannsforbundet var med på initiativet for å etablere JernbaneAlliansen i høst. Her er i alt landsdekkende 11 organisasjoner, åtte fra begge sider av bordet i arbeidslivet og tre miljøvernorganisasjoner, med. LO-leder Roar Flåthen oppsummerte mye av den interne debatten om samferdsel og transport da han innledet på Jernbaneforum i Folkets Hus 4. mars. I tillegg til at LO-forbund organiserer mange jernbanefolk, skaper samferdsels- og transportstrukturen ringvirkninger: For mange industriarbeidere ut over landet er transport fram og tilbake til markedene i Europa vel så viktig som hva de får i lønningsposen, siden det handler om forutsetningene for at arbeidsplassen kan klare å overleve, sa Flåthen blant annet. LO-Oslo inviterte andre regionråd i LO til seminaret «Med LO på skinner» 11. mars, bare to dager før regjeringens forslag til NTP ble oversendt Transport- og kommunikasjonskomiteen i Stortinget. Også der var det enighet om at det gjaldt å komme på rett spor, og det hadde sviller og ble trafikkert av stålhjul. Deltakerne var enige om hovedprioriteringene på jernbane, men kanskje ikke like enige om hvilke spor og landsdeler som bør prioriteres først

7 Tekst og foto: TERJE HANSTEEN Setter snart inn støtet Jan Tommy Sten er så langt den eneste FLT-eren hos Smurfit Kappa Norpapp. Men han tror at det finnes et godt rekrutteringspotensiale i bedriften. Det kan være snakk om nye medlemmer til forbundet, tror han. FLT-er Jan Tommy Sten tror at det er mulig å rekruttere nye medlemmer. Snart går han for alvor i gang med oppgaven. -Ennå har jeg ikke lagt så trykk på rekruttering, ettersom jeg fortsatt er fersk på jobben. Men nå føler jeg at jeg har blitt såpass varm i trøya, at det er på tide å gjøre noen framstøt, sier Sten som selv har vært medlem i FLT i rundt ti år. Han føler at noen allerede er på gli. -Ja, det gjør jeg. Da tenker jeg på mellomledere og skiftledere, folk som er organisert i Lederne i dag. -Hvordan har du tenkt å gå fram? - Jeg vil snakke med hver enkelt, gi ut informasjon. Fortelle om fordelene ved å være i FLT og LO. Og selvfølgelig være raskt ute, hvis nye kommer inn. Og så vil jeg snakke om Addisco, som jeg synes FLT fortjener ros for. Selv har jeg tatt teknologiledelse via Addisco og synes det var kjempebra. Jeg føler at det var mye derfor jeg fikk denne jobben jeg har i dag, i konkurranse med mange andre. Etter dårlige tider, kommer det gode tider. Det mener en optimistisk administrerende direktør Allan Melsen ved Smurfit Kappa Norpapp. Eller som den danske direktøren selv formulerer det: Etter noe skitt, kommer det noe godt. Medlemsvekst i Avd 10 Sten sitter i styret i Avd 10 Ringerike, det har han gjort i to perioder. Han synes at organisasjonsarbeid er lærerikt og han har vært med på flere kurs i regi av FLT. De ansatte ved Smurfit Kappa Norpapp ser framtida lyst i møte, til tross for dystre utsikter. Både ledelse og ansatte tror at nedgangen kun er forbigående. Og én ting vet de: mat og drikke må folk ha, uansett hvor dyp finanskrisa blir. Optimister tross alt Det er ikke akkurat noen dyster stemning som råder på gulvet blant operatørene ved Smurfit Kappa Norpapp på Hensmoen utenfor Hønefoss. Produksjonen av papp til emballasje foregår døgnet rundt. Av en arbeidsstokk på 241 er nå 19 permittert. Vidar Brørby har jobbet her i 39 år. Neste år går han av. Han har ingen tro på at det skal gå nedenom og hjem. Og han får støtte fra den eneste FLT-eren ved Smurfit, Jan Tommy Sten. Vi produserer veldig godt og det har vært økning i produksjonen helt siden jeg startet i fjor. Akkurat nå dabber det av, men det gjør det alltid på begynnelsen av året. Folk veit at det er roligere tider nå. Jeg snakker med operatørene og de er optimister. Før påske tar det seg opp igjen, det samme skjer før jul. Og slik er det jo i mange virksomheter, har jeg inntrykk av. Tror på en kortvarig krise Administrerende direktør Allan Melsen, som er dansk, har jobbet i emballasjeindustrien siden Han innrømmer det, det har aldri skjedd så plutselig som det gjør nå. Han snakker om krisa. Men male fanden på veggen vil han slettes ikke. Nei, jeg tror ikke krisa varer så lenge. Jeg tror at det kan skje en positiv endring i løpet av Dessuten så tror jeg at krisa vil vare kortere i Norge enn i Danmark, fordi her startet den senere. Smurfit Kappa vil i år få en nedgang i volum på 10 prosent. Vi mister non-foodsegmentet, det vil si emballasje til f. eks. el-artikler og møbler, men hele fødevaresegmentet er intakt. Folk må jo ha brød og melk! Melsen uttalte seg i positive vendinger til lokalavisa Ringerikes Blad i november i fjor. - Til nå har vi ikke merket noen ting, fordi vår produksjon er relatert til næringsmiddel-industrien. Folk skal uansett ha mat og drikke. Så jeg tror ikke at finanskrisen vil få noen konsekvenser for oss overhodet, sa Allan Melsen den gang. I dag er 19 permittert. Men likevel ser ikke Melsen noen mørke skyer i horisonten. I fjor investerte konsernet et sted mellom 7 og 8 millioner kroner i bedriften på Hensmoen. I år blir det ingen investeringer, det er stopp på grunn av krisa. Nå skal utgiftene gås etter i sømmene, sier Melsen. - Kan vi redusere kostnadene her og der, for eksempel bruke andre typer papp, så hjelper det. 10 prosent reduksjon i volum er ingen katastrofe, det kan vi løse -Avd 10 har i det siste gjort det bra når det gjelder å rekruttere. Vi brukte et halvt år på å passere det antallet som FLT hadde forventninger om. I dag er vi 240 medlemmer totalt, av dem er 198 aktive. ved å redusere kostnadene. Vi prøver alltid å spare, men nå når vi er inne i en krisetid, blir det mer fokus på besparing. Men noen panikk er det ikke. Stemningen blant folk? Den føler jeg er god. Jeg ser ikke for meg flere permitteringer, men det er klart at det kan skje. Ingen garanti kan gis. Men det jeg kan garantere, er at vi behandler de permitterte bra. Det er nå i gang en prosess for å gi de permitterte et tilbud. HMS Jan Tommy Sten føler at han har en av de sikreste arbeidsplassene som fins. Men det er også mye på grunn av jobben han har som HMS-ansvarlig. Egentlig er tittelen hans skiftkoordinator, men det utgjør bare en liten del av jobben. For det meste jobber han med å få industri og brannvernet på beina igjen. Det lå mer eller mindre brakk inntil han tok over i april i fjor, etter å ha jobbet 27 år ved Follum, blant annet med HMS. - Det har vært mye sykefravær på grunn av skader. Nå har det blitt mer fokus på bruk av vernesko, signalvester og risikoanalyser. Min jobb er å koordinere HMS og operatøropplæringen, en jobb jeg trives veldig godt med, selv om jeg føler meg litt ensom i jobben. Her har jeg mye frihet til å gjøre de tingene jeg vil. Ved Smurfit får vi også gjort tingene raskere enn det jeg er vant til, fordi det er en mindre organisasjon. - Hvilke utfordringer har du i jobben din? - Å få HMS-tankegangen ut til alle og det er vanskelig. Jeg blir møtt med velvilje, alle er enige i det jeg gjør, men vil helst ikke bli innblandet i dette arbeidet. Det er plunder og heft for den enkelte å skulle følge HMS-reglene. Derfor må jeg ut og snakke med hver enkelt operatør og lage rapporter om skader, synliggjøre dem for organisasjonen. Det er viktig å påse at HMS-reglene fra konsernet følges. Krise? Smurfit Kappa Norpapp har 40 prosent av emballasjemarkedet i Norge, mens de to andre store aktørene, Peterson og Glomma Papp har henholdsvis 40 og 20 prosent. Melsen tror ikke at noen aktører vil falle fra, selv om det er stor overkapasitet på papir og volumet derfor kommer til å falle. Fabrikkene kommer derimot Fakta til å bli mer opptatt av å spare omkostninger. Ifølge Dagens Næringsliv er Peterson i Moss i krise. Konsernet mangler 150 millioner kroner for å overleve i år. Nå er selskapet i tett dialog med DnB Nor om finansiell krisehjelp. Det henger med andre ord tunge skyer over den 108 år gamle hjørnesteinsbedriften, som har 270 ansatte bare i Moss. - Vi frykter konkurs, sier Peterson-styremedlem og hovedtillitsvalgt Willy Roger Josefsen til DN. - Vi har god ordreinngang og et godt resultat for januar Slik vi ser det er vi inne i en refinansiering av våre lån, noe som er en helt vanlig prosedyre. At dette blir fremstilt som om vi er på konkursens rand er fjernt fra virkeligheten, vi har nok kapital nå, sier derimot salgsdirektør Tommy Prøitz til PackNews senest i februar. Smurfit Kappa Norpapp, en del av det irske konsernet Smurfit Kappa Group, er en av Norges ledende leverandører av bølgepappemballasje og pakketekniske løsninger. Det startet med Oslo Bølgepappfabrikk i 1929, som i 1964 ble slått sammen med Napi Produksjon (Nasjonal Pappemballasjeindustri AS) i Hønefoss. I 1970 ble det bygget ny fabrikk på Hensmoen utenfor Hønefoss. I 1986 ble Rieber & Søn ASA ble nye eiere, og i 1999 ble Munksjö Förpackningar AB nye eiere. I 2002 kom det så inn nye eiere igjen, denne gangen Jefferson Smurfit Group. Tre år senere fusjonerer Jefferson Smurfit Group og Kappa Packaging, det nye navnet blir nå Smurfit Kappa Norpapp. Smurfit Kappa Group har fabrikker i 31 land og mer enn ansatte. Smurfit Kappa Norpapp har cirka 236 ansatte i Norge, rundt 220 av dem jobber på Hensmoen. Bølgepapp produseres av papir/fiber av beste kvalitet til en viss grad nye fibre, men den største andelen er fibre fra gjenvunnet bølgepappemballasje. Smurfit Kappa Norpapp fikk Optimeringsprisen Prisen utgis av Den Norske Emballasjeforening og NOK/Grønt Punkt Norge AS. Formålet er å fremme emballasje-optimering og ressursbevarende emballasjeløsninger innen norsk industri. 12

8 SVALBARD i bilder Svalbard er en norsk øygruppe i Nordishavet og består av alle øyer, holmer og skjær mellom 74 og 81 grader nordlig bredde og 10 og 35 grader østlig lengde. Tre øyer er befolket: Spitsbergen, Bjørnøya og Hopen. Største bosetning er administrasjonssenteret Longyearbyen på Spitsbergen. Etter Svalbardtraktaten (av 9. februar 1920) anerkjennes Norges fulle og uinnskrenkede suverenitet over Svalbard, med de begrensningene som følger av traktaten. Ifølge lov av 17. juli 1925 er Svalbard en del av Kongeriket Norge og er ikke et biland. Næringsliv Den viktigste virksomheten på Svalbard i dag er trolig forskningsvirksomheten, knyttet til Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS), Norsk Polarinstitutt, EISCAT, og internasjonale forskningsstasjoner i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Det forskes innen blant annet miljøovervåking, klima, økosystemer, meteorologi, glaciologi, arkeologi og geologi. Svalbard er kjent for store forekomster av kull og det er drevet utvinning, både av russere og nordmenn, siden tidlig på 1900-tallet. I Longyearbyen er det et kullkraftverk som krever omlag halvparten av kullet som nå brytes i Gruve 7. Et russisk-holdt kullkraftverk forsyner Barentsburg med strøm. Det er også lokalisert forekomster av jern, asbest og sinkblende og leteboringer etter olje og gass finner sted. Turisme er viktig for Svalbard og mange tusen turister fra hele verden besøker øygruppen med håp om å oppleve bl.a. midnattsol, isbjørn og det værharde klimaet. I den senere tid har den kjente eventyreren Stein P. Aasheim hatt flere turer til Svalbard og også overvintret med familien i en fangsthytte på Austfjordneset (Spitsbergen). Store norske Spitsbergen Kullkompani AS Store norske Spitsbergen Kullkompani AS er et norsk gruvekonsern med hovedkontor i Longyearbyen, stiftet i 1916 etter oppkjøpet av det amerikanske Arctic Coal Company (ACC). Administrerende direktør er Bjørn Arnestad. Konsernets hovedvirksomhet er kullgruvedrift på Svalbard, i regi av datterselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani. Selskapet driver to kullgruver på Svalbard. Den største er Svea Nord i bosettingen Sveagruva, 60 kilometer sør for Longyearbyen. Årsproduksjonen fra Svea Nord er omlag 3 millioner tonn steinkull. Om lag 40 prosent av produksjonen selges til kraftproduksjon. Like mye går til stålproduksjon, mens de resterende 20 prosentene går til sementproduksjon, støping og andre formål. Konsernet har 400 ansatte, og genererer med egen og avledet virksomhet omlag halvparten av årsverkene i Longyearbyen. Omsetningen i 2007 var 1,9 milliarder NOK, med et overskudd på 159 millioner NOK før skatt. Den norske stat eier 99,9 % av aksjene i selskapet. Store Norske sendte 3. mars 2008 en forhåndsmelding til Sysselmannen på Svalbard om at de ønsker å starte gruvedrift i Lunckefjellet fra 1. januar I følge selskapet er det 13 millioner tonn kull i Lunckefjellet og 10 millioner tonn kan utvinnes. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: samfoto 14 15

9 16 17

10 FLT på Svalbard En ny forening i Store Norske så dagens lys da en lokal forening av Forbundet for Ledelse og Teknikk ble dannet nylig, skriver Bedriftsnytt, Internmagasin for Store Norske. Bjørn Fjukstad er valgt til leder av styret for lokalavdelingen som foreløpig teller 12 medlemmer i Store Norske. Han har med seg Rolf Hansen som nestleder og Øyvind Aasgaard som sekretær. Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er tilknyttet LO og har rundt medlemmer og 100 avdeliner spredd over hele landet. FLT er et fagforbund som organiserer arbeidsledere, mellomledere, ingeniører og tekniske funksjonærer innen ulike bransjer i privat sektor. Det er nå seks ulike fagforeninger i Store Norske: Gruveklubben (Norsk Arbeidsmandsforbund/LO), NITO, Tekna, Negotia og altså FLT, avslutter Internmagasinet i sitt siste nummer

11 Fra fagutdanning til mastergrad Magnus Midtbø, styreleder i Addisco, er stolt av den nye mastergraden han kan tilby. Den har et internasjonalt snitt over seg, er hans kommentar. er nødvendig for å skrive en slik oppgave. Den nye mastergraden er laget ut fra Bologna-erklæringen om en felles standard for hele Europa. Dersom du har en mastergrad i Norge skal alle vite hva det innebærer, hva studentene har vært gjennom. Er ikke det tilfellet i dag? Flere EU-land har ikke kommet dit ennå. Men vi ønsker å være tidlig ute, det vil være et konkurransefortrinn for dem som nå tar mastergraden. Australia har for øvrig også fått øynene opp for den problematikken og ønsker å rette seg etter Bolognaerklæringen. En felles standard vil være nyttig for flere enn studentene til Addisco? Ja, selvsagt. Ta alle innvandrerne som kommer til Norge. Mange av dem er høyt utdannet fra solide universiteter, men de får ikke utdanningen godkjent. Det hadde vært langt enklere om det hadde eksistert en felles standard å forholde seg til. Da hadde vi også sluppet at ingeniører med toppkarakterer må kjøre taxi for å livnære seg og familien. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Mastregrad med bare realkompetanse i bunn? Det er fullt mulig med nettstudier på deltid og Addiscos hjelp. Men før Midtbø vil snakke om det, vil han si noen pene ord om Australia. Australia, ja. Er det nødvendig å reise jorda rundt for å finne en samarbedspartner for FLT og Addisco? Utdanningssystemet i Skandinavia blir jo regnet som svært så bra? For en organisasjon som Addisco er det helt naturlig å samarbeide med Australia. Det har sine grunner, Australia har en lang tradisjon for fjernundervisning, den går helt tilbake til 1930-tallet. Når vi startet opp Addisco forsøkte vi først og finne partnere i Europa. Men de fleste land i Europa har ikke tradisjon slik som Australia. Husk at Australia er et kjempeland med en spredt befolkning. Opprinnelig drev Australierne med fjernundervisning per radio. Alternativet var å sende barna på gårder ute i bushen milevis hjemmefra til internatskoler. De har en kultur for fjernundervisning. På hvilken måte? Det fungerer ikke bare å ta det tradisjonelle klasserommet og legge det ut på nett. Det har australierne skjønt. Og vi har funnet svært gode samarbeidspartnere i fagforbundet Apesma og Shifley Business School som Apesma eier. Mastergraden Tilbake til mastergraden, hva er nytt på den fronten? Den mastergraden vi har tilbudt til nå er selvsagt også fullverdig og godkjent av NOKUT. Men den har i sin helhet vært modulbasert, studentene har ikke skrevet noen masteroppgave hovedoppgave het det en gang i tiden. Nå må de også gjøre det. Det krever noen nye grep, blant annet et metodekurs, det Gjennomfører En mastergrad er ikke noe du tar som venstrehåndsarbeid? Er det mulig å gjennomføre et slikt løp sammen med full jobb? Selvsagt. Mange års erfaring viser det. Og jeg snakker ikke bare om mastergraden, men om alle de forskjellige utdanningene Addisco tilbyr helt gratis for FLT-medlemmer med tariffavtale. Hele poenget er at vi har en gjennomføringsgrad som ingen andre kan matche. Det har sammenheng med at FLTerne som starter å ta undervisning har en klasseforståelse de går sammen inn i et studium og de skal sammen ut av det. De er selvsagt enkeltstudenter, men de ser ikke på seg selv som bare det, de er FLT-medlemmer. De hjelper og støtter hverandre. Mange av masterstudentene er tatt opp med bare realkompetanse? Det går bra? Ja, det går bra. Fordelen er at de er voksne og at de har arbeidspraksis. De kan ta med seg jobben inn i studiene, vi snakker om arbeidsplassbasert utdan- ning. Et eksempel: En student tok HMS-arbeidet fra sin bedrift inn i studiet, som et case. Det endte med at bedriften la om hele dette arbeidet og kom videre. Språktest Australia og Norge har ulike tradisjoner. Er det mulig å bare overføre en mastergrad fra det ene landet til det andre? Nei, ikke på alle områder. Det juridiske systemet er for eksempel helt forskjellig, Australia bygger ikke på romerretten. Også økonomibiten er ganske så annerledes i Norge. Det meste undervisningen i forbindelse med mastergraden foregår på engelsk. Alle studentene må derfor gjennom en språktest for å komme inn. Men masteroppgaven kan skrives på norsk, det har Australia akseptert. Ellers er det Addisco som avgjør hvem som kan starte studiet. Men uansett, det er vel ikke så mange som velger å kaste seg på et masterstudie? Volumet blir vel aldri det helt store, det stemmer nok. Men vi tok opp 10 nye studenter sist. Vi hadde regnet med at det bare ble fem. Og de må holde ut hvor lenge? Normal studietid deltid er tre år. Det er mulig å bruke lengre tid og kortere. En student brukte 18 måneder ved siden av full jobb. Men den slags råkjør advarer vi mot. Så minner Midtbø om at Addisco fyller 10 år i år. Han kan love at det kommer flere nyheter framover, blant annet en ny læringsplattform som vil gjøre det enklere å publisere stoff på nettet. Et nytt administrasjonssystem er også under arbeid. Addisco har bare to og en kvart ansatte men en masse studenter. Skal det gå videre gjelder det å jobbe effektivt. Magnus Midtbø, styreleder i Addisco 20 21

12 Gjennom ADDISCO tilbyr FLT følgende utdanninger: Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. Foto: TOR BERGLIE Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. Innføring i juridiske emner 15 studiepoeng Kurset Innføring i juridiske emner gir en innføring i ulike privatrettslige emner. Intensjonen er å vise hvordan jussen påvirker et vidt spekter av forretningslivet. Man skal få en innsikt i hvilke juridiske problemer som kan oppstå innenfor utvalgte områder. Innføring i juridiske emner inngår som en norsk modul i det australske MBA (Technology Management) programmet og erstatter den australske modulen 202 Legal studies. MBA- studentene skal ta dette studiet istedet for den australske modulen. De som gjennomfører kurset utenfor MBA-systemet får etter endt kurs og bestått eksamen en karakterutskrift fra Universitetet i Bergen. Kursets omfang er 15 studie poeng og gjennom føres som deltidsstudium i løpet av ett semester. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Gjennom managementprogrammet vil du styrke din kompetanse innen fagområder som ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere består av til sammen 8 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 6 studiepoeng og de 3 modulene i prosjektledelse utgjør 10 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Master of Business Administration MBA Technology Management ADDISCO og Nettverk Videreutdanning Bergen garanterer for at utdanningen ligger på et pedagogisk og faglig meget høyt nivå. Studie opplegget har mottatt utmerkelsen «Engineering Excellence Award», og har i en OECD-rapport blitt fremhevet som det mest signifikante og innovative voksenopplæringsprogrammet i Australia. Utdanningen er lagt opp med tanke på de som ønsker å skaffe seg kompetanse og vil studere samtidig som de er i fullt arbeid. Studiets varighet Mastergraden er delt inn i 12 kurs. Ved å ta to i semesteret er du ferdig på tre år. Det anbefales imidlertid å bruke noe lenger tid. I starten bør du begynne med bare ett kurs for å få føling med hva du har gitt deg ut på. Som vanlig er det et vår- og et høstsemester som hver er på 20 uker. Det er også mulig å ta et tredje «semester» på 10 uker i november, desember og januar, for de som ønsker å fullføre studiene på kortere tid. Studiet er lagt opp etappevis for at alle skal følge lettere med, og det finnes to «avstigningsplattformer» underveis. Ved å gjennomføre to kurs i semesteret, vil man fullføre Graduate Certificate of Management (Technology Management) i løpet av 1 år. Graduate Diploma of Management (Technology Management) kan fullføres på to år, og MBA (Technology Management) på ytterligere 1 år.. Personalpsykologi studiepoeng: Personalpsykologi er et sentralt emneområde innen det arbeidspsykologiske feltet, der fokus er på individet i organisasjonen. Faget består av a) individet sine forutsetninger for rollen som medarbeider, og b) organisasjonen sin håndtering av den enkelte som medarbeider. Studentene får en grunnleggende innføring i sentrale personalpsykologiske emner, inkludert individuelle faktorer som påvirker individet sin opplevelse, sin atferd og sine prestasjoner i en gitt organisasjon, og på tvers av organisasjoner. Videre får studentene en innføring i aktuelle utfordringer som organisasjoner står overfor i forhold til rekruttering, utvelgelse, evalurering, ivaretakelse, utvikling og oppsigelser. Teknologiledelse 15 studiepoeng Teknologiledelse gir en forståelse av viktigheten og rollen til ledere. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til motivasjon, arbeide med team, kundeservice, kvalitetskontroll, budsjettarbeid og å administrere informasjonssystemer. Studiets opprinnelse Teknologiledelse er basert på et studium utviklet av Association of Professional Engineers, Scientists and Managers, Australia (APESMA) og Deakin University. Gjennom samarbeid med Nettverk Videreutdanning Bergen som består av de tre utdanningsinstitusjonene; Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole, har Teknologiledelse blitt godkjent som et 15 studiepoeng studium innen det norske utdanningssystemet. Materialet er skrevet om til norske forhold og supplert med tilleggslitteratur. Studiets omfang Teknologiledelse består av 5 ulike fagmoduler med tilsammen 32 temaer. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. I modulene 1 til 4 er alle temaer obligatoriske. Modul 5 er selvstudium. Modulene omfatter emner som; å lede ansatte, administrasjon av ressurser og informasjon og en valgfri diplommodul. Teknologiledelse er et deltidsstudium på ett semester. Total KvalitetsLedelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Studiets omfang Total KvalitetsLedelse består av 14 ulike temaer. TKL er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. TKL er et deltidsstudium på ett semester. Logistikk 6 studiepoeng I dette kurset vil vi se på logistikken i et totalperspektiv, og vi diskuterer sentrale problemstillinger som verdiskapning, strategivalg og internasjonalisering. Logistikk blir tolket som en prosess, og vi ser videre på hvordan anvendelse av IT kan effektivisere logistikkprosessene. Diploma in project management - Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. Studiets omfang Studieprogrammet i Prosjektledelse består av 10 forskjellige moduler. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og fire helgesamlinger. Det er tilrettelagt som et deltidsstudium på ett semester. Våren 2009 vil oppstart være 23. januar og med eksamen mai/juni Struktur og fremdrift Alle modulene og temaene er bygget over samme pedagogiske struktur; introduksjon inkludert læringsmål, presentasjon av teori, praktiske eksempler og case med påfølgende sammendrag, læringsaktiviteter, referanser, anbefalt litteratur og til slutt oppsummerende oppgaver.

13 F 1 T i l l i t s v a l g t s e k s j o n e n Redaksjonen er avsluttet 26. mars Landsmøte 31.oktober 3. november 2009 Tillitsvalgtseksjonen er ment både å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Har du tips til oss om ting vi bør skrive om, eller er det noe du savner informasjon om ikke nøl med å ta kontakt med informasjons- og utredningsavdelingen som er ansvarlig for tillitsvalgtseksjonen. Har du spørsmål til forbundet svarer spalten kan du sende e-post til God lesning! Sommertid for administrasjonen Fra 15. mai til 15. september er den ordinære kontortid i FLT fra til Resten av året er den fra til LOs gjennomslag etter forrige LO-kongress. Det er du som bestemmer hva LO skal mene. Før LO-kongressen gjennomføres 11. til 15. mai har det vært en omfattende medlemsdebatt i LO. Gjennom medlemsdebatten har mange innspill kommet inn og LOs handlingsprogram vil i sterkere grad være forankret blant medlemmene. I valgkampen 2005 ble det stilt en rekke krav til de ulike partiene, ut ifra det programmet som ble vedtatt på LO-kongressen i Her er et politisk regnskap på hva som har skjedd: Krav fra LO medlemmene: Spørsmål til partiene: Partier som Partier som ikke Hva har skjedd? støttet LOs krav: støttet LOs krav: Full lønn under sykdom Videreføring av AFP Fast ansettelse Kamp mot privatisering Kamp mot sosial dumping Kuttene i ledighetstrygden LO krever garanti fra de politiske partiene for at de ikke vil kutte i sykelønna til arbeidstagerne. LO krever sikkerhet for at avtalefestet pensjon videreføres. Det borgerlige Stortingsflertallet vedtok i juni 2005 og åpne for generell adgang til midlertidige ansettelser fra 1/1-06. LO krever at lovforslaget gjøres om. LO mener at skole, helse og omsorg skal være et offentlig ansvar. LO krever at norske lønns- og arbeidsvilkår skal ligge til grunn for alt arbeid som skjer i Norge. LOs medlemmer krever at kutt i ledighetstrygden rettes opp etter valget. Aktivitetskalender Nedenfor følger en oversikt over forbundsstyremøter, landsrådsmøter, kurs, konferanser og andre aktiviteter fram til neste utgivelse av fagbladet. Vi tar forbehold om endringer/avlysninger, og viser til for oppdaterte lister, samt oversikt over kontaktpersoner på de lokale tiltakene Sentrale aktiviteter LO-Kongressen 2009: Forbundsstyret: Frist for å søke om kurs/konferanser: Landsrådsmøte Ap, Sv, Sp, Krf, Rv Ap, Sv, Sp, Krf, Rv, V, H Ap, Sv, Sp, Rv Ap, Sv, Sp, Rv Ap, Sv, Sp, Rv Ap, Sv, Sp, Rv Frp, H, V. Frp Forbundsstyremøte Forbundsstyret Forbundsstyremøte Frist for påmelding Ny i FLT : Lokale aktiviteter Avd. 4 Oslo/Akershus Regionskonferanse Østviken Avd. 108 Levanger Regionskonferanse Trøndelag Avd. 29 Kongsberg Temakveld om lokale lønnsforhandlinger Avd. 102 Oslo Lufthavn Gardermoen Kurs: Praktisk rekrutteringsarbeid Avd. 5 Drammen Regionskonferanse Vestviken Avd. 22 i Rogaland Avdelingskonferanse Frp, H, V, Krf Frp, H, V, Krf Frp, H, V, Krf Frp, H, V, Krf Det har ikke vært foreslått kutt i sykepengene til arbeidstagerne. Dette har Regjeringen fulgt opp og sikret. Regjeringen endret de borgerliges rasering av arbeidsmiljøloven 16. desember 05. Privatisering har stanset opp. Dette merkes blant annet i skolen. Regjeringen har laget handlingsplan 1 og 2 mot sosial dumping. Regjeringen har gjeninnført feriepengene fra og ventedager er redusert fra 5 til 3 dager Månedens nettsted: Pensjonsportalen Nå har et samarbeid mellom Finansnæringens Hovedorganisasjon og ditt livselskap resultert i en tjeneste som kan gi deg en uforpliktende peiling på hvordan du ligger an pensjonsmessig. Pensjonsportalen viser deg antatt alderspensjon før den kommer til utbetaling. Basert på hva du oppgir i nåværende årslønn, gis oversikt over antatt samlet utbetaling fra Folketrygd + eventuell tjenestepensjon, fripoliser og individuelt tegnende ordninger. Tjenesten er gratis og tilgjengelig for alle som har såkalt BANKID (elektronisk pålogging til nettbank) eller Buypass Smartkort (tipping online), samt benytter bank/livselskap som er med i samarbeidet. Mrk. Prognoser for avkastning og investeringsvalg beregnes på portalen via en standardisert modell. Ny i FLT kurs for nye medlemmer Torsdag 27. fredag 28. august 2009 Vi i FLT sentralt har gleden av å invitere våre nye medlemmer over hele landet til introduksjonskurset Ny i FLT. Vi ønsker å gi nye medlemmer kunnskap om sine medlemsfordeler, forbundet spesielt og fagbevegelsen generelt, samt lover og avtaler som berører arbeidsforholdene til medlemmene. Kurset vil veksle mellom forelesninger og diskusjoner/dialog i plenum. Reise og opphold dekkes av forbundet, etter egne satser. Forbundet gir stipend for tapt arbeidsfortjeneste som bekreftes av arbeidsgiver. Kurset blir holdt på Clarion Hotel Oslo Airport (Gardermoen). Maksimalt antall deltakere er 30 og påmeldingsfrist er 20. juni Skjema for påmelding og mer informasjon ligger på Ansvarlig for kurset i forbundet er Elisabeth M. Mogård ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål. Representanter til LO Kongressen Valg av representanter til LOs 32. ordinære Kongress FLT har 5 representanter. Følgende representanter ble valgt i Landsrådet til å representere forbundet på LO Kongressen 2009: Representanter: 1. Jonny Simmenes (FLTs administrasjon) 2. Eva Nordås (FLTs administrasjon) 3. Trond Rødsjø (Forbundsstyret) 4. Merete Øiestad Jonas (Landsrådet) 5. Bjørn Nedreaas (avd 22 i Rogaland) Det vil være tre fra administrasjonen som skal bistå FLTs representanter og de er: Avdelingsleder i tariff: Ståle Johannesen Saksbehandler/jurist: Tone Ljoså Informasjonsmedarbeider: Kjetil Holm Klavenes Hvordan skrive protokoll? Tenk bevisførsel når du skal skrive protokoll. Det er i grunnen derfor du gjør det Om det er for å beskrive enighet eller uenighet, protokollen tjener som dokumentasjon for hva som faktisk skjedde. Ved uenighet blir det viktig å få dokumentert partenes ståsteder; hele poenget er at posisjonene skal beskrives klart. Det er derfor den ene og andre parts syn nedskrives i atskilte deler av protokollen. Som like viktig skal det i tillegg føres opp at partene ikke kom til enighet. Med et slikt oppsett, vil man når man undertegner, både vise anerkjennelse og respekt for at motstridende syn eksisterer, og hva uenigheten består i. Og gjerne hvordan man er enige om å følge opp saken videre. Ved enighet behøver man ikke benytte så mye plass for å beskrive partenes ståsteder. Desto viktigere er å bruke plass på en beskrivelse av den enighet man har kommet frem til i fellesskap. I tillegg gjerne en beskrivelse av hvordan man ser for seg å følge opp enigheten i det videre. I noen tilfeller kan det også tenkes at man må beskrive de deler av problematikken man kom til enighet om, samt de deler av problematikken man ikke kom til enighet om, og videre behandlingsform. Økning i permitteringsperiode Med virkning fra 1. mars 2009 er reglene endret slik at maksimal permitteringsperiode og dagpengeperiode under permittering utvides fra 30 til 52 uker. Vær oppmerksom på at regelendringen ikke har betydning for begrensingen i hovedavtalen 8-1 nr 2. Permittering utover 6 måneder må ikke finne sted med mindre partene er enige om at det fortsatt foreligger saklig grunn. Personlige vararepresentanter i tilsvarende rekkefølge som til venstre: 1. Bjørn Sommerud (Forbundsstyret) 2. Ranveig M Johansen (Forbundsstyret) 3. Erik Larsson (Forbundsstyret) 4. Siren Storli (avd 058 Tromsø) 5. Leif Heggli (avd 012 Mo i Rana) På den ene eller andre måten skal en korrekt protokoll inneholde følgende: Når og hvor møtet fant sted Tema på møtet og gjerne hjemmel for å avholde møtet Beskrivelse av den avtale og de bestemmelser dere drøfter Hvem som møter i møtet, og hvilke parter de representerer Situasjonsbeskrivelse og bakgrunnen for møtet. Eventuelt med henvisning til tidligere møter/prosess Hva saken gjelder (hvilken overenskomst og hvilke krav som ble lagt frem) Ene partens standpunkt til det saken gjelder Andre partens standpunkt til det saken gjelder Beskrivelse av hva partene ble enige om (eller ved uenighet hovedpremissene eller begrunnelsene for standpunktene) Begge parters signatur Arbeidsgivers lønnsplikt endres Permitteringslønnsloven er endret slik at arbeidsgivers lønnsplikt reduseres fra 10 til 5 dager for permitterte som har minst 40 % arbeidstidsreduksjon. Lønnsplikten på 15 dager for permitterte med mindre enn 40 % arbeidstidsreduksjon opprettholdes

14 Tobakksindustrien sikter mot asiatiske kvinner Tekst: ASle rønning Røyking er et voksende problem i Asia, og utgjør en tikkende bombe under helsebudsjettene i mange land. FNs helseorganisasjon WHO advarte så tidlig som i 1999 mot en kraftig økning i andelen unge asiatiske kvinner som begynner å røyke. I Sør-Korea har røyking tradisjonelt vært tabu for kvinner, men med økt yrkesdeltagelse og en friere rolle vokser andelen kvinner som røyker raskt. For tobakksindustrien er unge kvinner en strategisk målgruppe, med potensial for langvarig vekst i markedet, går det fram av en artikkel i fagtidsskriftet Globalization and Health. I artikkelen beskriver en gruppe britiske og amerikanske forskere tobakksindustriens strategier i Sør-Korea. Som på 1920-tallet Forskerne mener det er likhetstrekk mellom markedsstrategiene som nå brukes i Asia og de som ble brukt på 1920-tallet i Europa og USA, da sigaretter første gang nådde et massemarked blant moderne kvinner. - Produktdesign som knytter røyking til kroppsbilder og kvinnefrigjøring, kjent fra andre land, har blitt brukt aktivt i Sør-Korea for å tiltrekke seg kvinner, sier forsker Kelley Lee fra London School og Hygiene & Tropical Medicine i en pressemelding. Lee har ledet forskergruppen. Hun viser til light, superslim og low tar -varianter som gir inntrykk av at noen merker er sunnere enn andre, og appellerer til kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Uutnyttet marked Sør-Korea åpnet hjemmemarkedet for internasjonale tobakkselskaper så sent som i 1988, etter trusler om handelssanksjoner fra USA. Da markedet ble åpnet for internasjonal konkurranse, hadde menn i Sør-Korea allerede en av verdens høyeste prosentandeler røykere. Fortsatt røyker mer enn halvparten av mennene i Sør-Korea, i følge tall fra WHO. De internasjonale tobakkselskapene gikk i utgangspunktet inn i markedet i konkurranse med nasjonale merker for å ta markedsandeler blant menn. Koreanske kvinner representerte imidlertid et uutnyttet marked. Med landets raske modernisering fra 1960-tallet av, har de sosiale sperrene mot røyking hos kvinner blitt utfordret. Kvinners deltagelse i yrkeslivet og kontroll over egen inntekt er faktorer i denne utviklingen. Ifølge forskerne har Sør-Korea forbud mot reklame for tobakk rettet mot kvinner og barn. De forklarer i artikkelen ikke bakgrunnen for det særskilte forbudet mot reklame rettet mot kvinner, men viser hvordan forbudet konsekvent er forsøkt omgått gjennom indirekte markedsføring. Gamle strategier Tobakkselskapene søker å nå kvinner blant annet ved å designe spesielle sigarettmerker mot kvinner og plassere merkene i folks bevissthet som ideelle for moderne, uavhengige koreanske kvinner. I vestlige land begynte tobakksindustrien markedsføring rettet mot kvinner i mellomkrigstida. - Hvis du var kvinne og begynte å røyke på 1920-tallet, ga det en del signaler om at du var moderne og frigjort, sier forsker Christine Myrvang ved Handelshøyskolen BI, som har studert forbruk i historisk perspektiv. Reklame som framstilte røykende kvinner knyttet an til et moderne og mer selvstendig kvinnebilde. Mens røyking går ned i vestlige land, finner tobakkgigantene nye markeder i Asia. En strategisk målgruppe isør-korea er unge kvinner. Som i Norge fra 1920-tallet og framover er røyking knyttet til en friere kvinnerolle. - Reklamen som var rettet mot kvinner var banebrytende kulturelt sett. Så kan man selvfølgelig si at det var dumt at kvinner tok til seg dette forbruksmønsteret og begynte å røyke, sier Myrvang. Kvinnefrigjøring Røyking blant kvinner i Norge ble imidlertid ikke noe massefenomen før etter krigen. Forbruket av tobakk blant kvinner økte gradvis fra 1930-tallet og fram til midten av 1970-tallet, da det flatet ut. Andelen kvinner som røkte økte fra 23 prosent i 1953 til 37 prosent i 1970, og da stoppet veksten. Forskningsleder Karl Erik Lund ved Statens instiutt for rusmiddelforskning (SIRIUS) sier at tobakksindustrien drev aktiv markedsføring mot kvinner spesielt i perioden Det norske reklameforbudet kom i Reklame for tobakk på og 1970-tallet rettet seg mot en kvinnerolle i endring der flere ble yrkesaktive... Disse årene er kjent som kvinnefrigjøringens tiår, påpeker Lund. Det var også i denne perioden røyking blant kvinner økte raskest. Reklamen tok ofte utgangspunkt i at kvinnene ville være selvstendige, kjøpe sine egne merker og slippe å bli påspandert av mannen. - Stor utfordring Når historien nå gjentar seg i asiatiske land, konstaterer Lund at utfordringene med tobakkskader kommer på toppen av alle andre utfordringer helsevenset skal håndtere i disse landene. - Dette er en veldig stor utfordring for folkehelsen. De store multinasjonale selskapene tar for seg nasjon for nasjon og lager egne strategier for hvet land, sier han. Lund peker på at de multinasjonale selskapene har store økonomiske ressurser. De har dessuten også fortrinn i forhold til lokale produsenter med sine store kunnskaper om effekten av markedsføring. Lukrativt marked Sør-Korea med 48 millioner innbyggere og høy andel røykere anses som et svært lukrativt marked for tobakk. Ifølge de britiske og amerikanske forskerne bak artikkelen i Globalization and Health har de multinasjonale selskapene har tatt en stadig økende markedsandel med British American Tobacco (16 prosent markedsandel i 2007) og Phillip Morris (8,3 prosent) i tet, selv om koreanske KT&G ifølge artikkelen fortsatt har to tredjedeler av markedet. Data om unge kvinners røykevaner i Sør-Korea er sparsomme, men ifølge forskerne tyder tallene tyder på at andelen har økt fra 1,6 prosent i 1988 til 13 prosent i

15 Lønnsgapet øker fortsatt mellom kvinner og menn ITUC/IFS, den internasjonale faglige samorganisasjonen, presenterer årets likelønnsrapport som viser at lønnsgapet er større enn man tidligere har visst. ITUC presenterte sin likelønnsrapport i forbindelse med 8. mars. Rapporten mener å påvise at lønnsgapet mellom kvinner og menn er større over hele verden enn det regjeringenes offisielle tall har vist. Rapporten Gender (in) Equality in the Labour Market baserer seg på resultatene av en undersøkelse som omfatter kvinner og menn i 20 land. Norge er ikke med i den verdensomspennende rapporten, men Sverige, Danmark og Finland er omtalt. Hva vil du gjøre når du blir pensjonist? Du velger selv hva du vil bruke pensjonisttiden din til, men du må spare som ung for å leve godt som gammel. Dagen du går av med pensjon, er det sannsynlig at du får utbetalt mindre penger enn du gjør i dag. LOfavør Pensjon er et unikt pensjonsspareprodukt for deg som LO-medlem. Et produkt som forsikrer din sparing ved langvarig uførhet. Sparing og forsikring i ett - rett og slett. Gå inn på lofavor.no eller send sms med LOP til 26250, for å finne ut hvordan du kan leve godt som pensjonist. Du kan spare fra 300 kroner per måned. Sparingen gir skattefradrag. Ingen formuesskatt på sparingen. Unikt for LO-medlemmer Ved langvarig uførhet fortsetter SpareBank 1 sparingen for deg. I tillegg økes sparebeløpet med 3 % årlig. dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no Rapporten bekrefter fordelen med fagforeningsmedlemskap, spesielt at kvinner er inkludert i kollektive avtaler noe som gir mye bedre inntekter for både kvinner og menn. Men organiserte kvinner får også bedre betalt i forhold til sine mannlige kolleger enn uorganiserte. Guy Ryder, generalsekretær i ITUC uttaler at rapporten klart bekrefter fordelen kvinner og menn har som medlemmer i fagforeningen, noe som er spesielt viktig i den økonomiske krisen vi nå befinner oss i og hvor arbeidsplasser og levestandard for millioner av arbeidstakere er under press. Av funnene i rapporten pekes det på at kvinner med høyere utdanning faktisk opplever et større inntektsgap sammenlignet med menn med tilsvarende kvalifikasjoner. Dessuten øker lønnsgapet med årene. Sharan Burrow, president i ITUC, peker på åpen, så vel som skjult diskriminering av kvinner, på hvordan arbeidsgiverne håndterer avansement til bedre betalte jobber, mangel må mødrevern og foreldrepermisjon for både kvinner og menn. Rapporten ser dessuten på hvordan den økonomiske krisen påvirker kvinners adgang til arbeid og lønn, men setter også fokus på kvinners arbeid i private hjem og innvandrernes vanskeligheter på arbeidsmarkedet. Det er dessuten et eget kapittel som omhandler de menneskelige og økonomiske kostnadene ved vold mot kvinner. Sterk økning av lovbrudd Aldri tidligere har Arbeidstilsynet (AT) avdekket så mange lovbrudd i arbeidslivet som i Økningen er på hele 53 prosent fra foregående år. Tekst: TURID BØRTNES I 2007 ble det gitt reaksjoner fra Arbeidstilsynet i forbindelse med tilsyn. I løpet av 2008 hadde tallet vokst til hele reaksjoner. Større effekt Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet, mener at den store oppgangen først og fremst skyldes mer målrettet og strategisk tilsynsarbeid. Kort sagt betyr det at AT har prioritert tilsyn i de bransjene der de mener behovet er størst. I den forbindelse viser Finboe Svendsen også til det arbeidet Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) gjør som viktige samarbeidspartnere for Arbeidstilsynet. En tydelig indikator på mer målrettet virksomhet er forholdet mellom antall tilsyn og resultatene av tilsynene. Flere reaksjoner I 2008 resulterte av Arbeidstilsynets tilsynsbesøk i minst en reaksjon for hvert tilsyn. Dette året gjaldt det 61 prosent av tilsynene. Til sammenligning var det bare 44 prosent av tilsynene i 2004 som endte med en eller flere reaksjoner. En reaksjon fra Arbeidstilsynet kommer vanligvis i form av pålegg, stansing av arbeidet eller tvangsmulkt. Utsatte bransjer Det er bygg- og anleggsbransjen som har fått flest besøk fra Arbeidstilsynet, tett fulgt av varehandelen. Over halvparten av alle tilsynene er gjennomført i bedrifter i de to bransjene, opplyser Arbeidstilsynet. Hovedmålsettingen for etaten er å bidra til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader. Gjennom arbeidsmiljøloven skal Arbeidstilsynet sikre at arbeidstakerne har et trygt og inkluderende arbeidsliv med sikre tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon. Etaten spiller dermed en viktig rolle i myndighetenes arbeid med å motvirke sykdom, frafall og utstøting fra arbeidslivet, sier direktør Finboe Svendsen. 1. mai Det var den internasjonale arbeiderkongressen som kom sammen i Paris i 1889 for å stifte Den annen Internasjonale. Etter forslag fra de fagorganiserte i USA ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag. Fra Norge deltok Carl Jeppesen, som sørget for at denne dagen ble valgt også i Norge. Aldri tidligere hadde arbeidere over hele Europa samlet seg på samme dag til en mønstring for felles krav. Her i Norge gikk arbeiderne i Kristiania og Kristiansand i demonstrasjonstog 1. mai 1890, og en rekke andre steder i landet ble dagen feiret med møter og sammenkomster. For den norske arbeiderbevegelsen har feiringa av dagen vært viktig både for profilen utad, men også for samhold i egne rekker. 1. mai er en viktig del av vår egen kulturtradisjon. Både hjemmelige og internasjonale spørsmål har vært viktige på mai-dagen. Bildet er fra i fjor og forsvaret av AFP-ordningen sto sentralt. Fortsatt vil det bli mulig å gå av ved fylte 62 år og hovedæren for det er fagbevegelsens kamp. I år vil dugnad for Palestina LOs egen aksjon stå sentralt i den internasjonale seksjonen. På 1970 og -80 tallet var det i mange byer to tog på 1. mai. De siste årene er det imidlertid LO lokalt rundt i landet som har arrangert togene og møtene. I 1947 anerkjente Stortinget 1. mai som offentlig høytidsdag. Det skjedde selvsagt mot stemmene til de borgerlige partiene. Foto: Tor Berglie LOfavør_Pensjon_224x135_FLT.indd :29:15

16 FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: Torstein Nilsen 9171 Longyearbyen RADIO- BØLGE MOLDE OST KIN. LEDER VENE PASS LEVER TETT- STED MIS- JONEN DRILLE ABER RAK AVIS OMV. SMERT- ER SLÅR HÆLA I TAKET LEG. DEL SMILE NHO'S TARIFF- VISJON SPILLE- MENN BIDRA ELV FAGLIG ORG. KJÆR- LIG DRIKK FOR- UTSE RØRTE FRUKT DUO FLÅTE VRIR STOKK DEP- LOYERE HULL TANN SKUE- SPILLER SOPP OPP- FØRER TRÆR POOL ORG. RETTE PARTI GREI FRO- KOSTEN SKY PRESSE TRE MASE PERM BÅT BEAR- BEIDES BAKEN URAN EU FØR HERME FLIRER HAMRER GRAVE GOD FISK KJØLE NED HELE PRON. SPORTS -UTST. UNGD. ORG. HARME MERKE AP- LEDER STOP- PET LIA LIDE NØD KVAE RET- NING RIER SNÅLE BIL- JOULE TYPE BARSK- EN LAND TRE- SLAG VILLE BE- FØLTES FYR FAG- MANN KNAR PLUSS FEM MORE- NE RÅKES ELVENE RETN. REIM DIKT OPP- DRETT LUKE FILE EUR. ORG. BERO- LIGE KRAFT- UTTR. VASSE FASE TELE IDEENE LEDD LIKE TOPP- ENE VEKT GRUNN- STOFF VOKST ORD- NES LAVINE O M O T A A I P E A R B E I D E R B E V E G E L S E N S G A R D I N O P P H E N G S P L A S S S A R I E N S L E G E I S T O N A T E E T S E N D E N R K Å L L I N T R Å D E N D R E G G Å R T I S S S E N I L E R I S P E D E A R L N L E R K E U N G E R A A R T I G H E T E N U N N R O E R E T S E A D R E S S E N E I T R O S F E L L E N E S N A M A L T P A L E S T I N A S T Ø T T E L E O P P E D E T E G N T G E R D A N K E R B R A L S S K A R R E N O J S A S I N A G R O A V L E T E M A G U L S P U R V T R E E R T R E S K U T E I D E E N Løsning fra nr Send løsningen sammen med denne kupongen til: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo BRUK BLOKKBokstaver Navn: Adresse: Postnr: E-post: Sted: 30 31

17 Tanken ut av bilen Drivstofftanken løftes ut av bilen på fyllstasjonen. Helautomatiske roboter erstatter tomme tanker med nyfylte. Alt skjer på stasjonen. Den norske forskeren er svært optimistisk, selv om konseptet ikke er prøvd ut i praksis. Det vakre med systemet jeg foreslår, er at en unngår flere fundamentale begrensninger fra fysikkens side som eldre lagrings- og produksjonsmetoder har, sier Løvvik til forskning.no. Hydrogenet både produseres og lagres på stasjonen. Transport av hydrogenet blir overflødig. Kraftkilden er elektrisk energi, og hydrogenet blir til gjennom elektrolyse ved høy temperatur, altså at vann og hydrogen spaltes ved oppvarming. Lagringen skjer i såkalte metallhydrider, som består av et metallpulver som suger til seg hydrogengass. Den varmen du får ut, er det lettere å benytte seg av, siden både lagring og produksjon er flyttet ut til stasjonen lokalt. Der vil nye tanker hele tiden stå lagret, slik at bilister som kommer inn får de gamle fjernet av roboter, mens nye settes på plass, sier Løvvik. Kun få prosent av dagens hydrogenproduksjon på verdensbasis skjer gjennom vannelektrolyse. Løvvik vet heller ikke hva som kan skje videre med konseptet hans. Jeg skulle gjerne sett at noen hadde tatt opp tråden, sier han, trekker fram at det finnes noen aktører i Norge som jobber innenfor feltet, som Hydro. - Samtidig er det å si at dette er en langsiktig løsning, som må komme parallelt med innføring av fornybare energikilder. Vi kan ikke erstatte olje og bensin uten å ha et annet bærende alternativ, sier han til forskning.no. Utfordringene er mange. I Løvviks tilfelle vil en av dem for eksempel være utvikling av et universelt system for utformingen av drivstofftanker. Nasjonalformuen: Mer enn olje? Norge er et svært rikt land sett i internasjonalt perspektiv. En vanlig oppfatning er at dette skyldes vår tilgang på naturressurser, og da spesielt olje og gass. Bildet er mer komplekst. For å danne et bilde av hvor viktige de ulike ressursene er for vår velferd, har forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB) beregnet formuesverdien av hver enkelt ressurs. SSB deler ressursene inn i fem hovedgrupper: For det første har Norge de fornybare naturressursene; jordbruksareal, skog, fiske og fangst, fiskeoppdrett og vannkraft. For det andre har Norge de ikke-fornybare naturressursene; i hovedsak olje og gass. For det tredje og fjerde har Norge humankapital og produsert kapital. Humankapitalen uttrykker arbeidskraftens bidrag til verdiskapningen, mens produsert kapital omfatter maskiner, bygninger, verktøy etc. Til slutt har Norge rene finansielle beholdninger som for eksempel Statens pensjonsfond - Utland, samt gjeld som Norge har til utlandet. Forsker Lars Lindholt forteller at for å finne formuesverdien av de enkelte ressursene, må vi først dekomponere Norges nettonasjonalinntekt (NNI) slik at inntektsbidraget fra den enkelte ressurs kan skilles ut. Dette gjøres for alle ressursene utenom inntekten fra humankapitalen. Så antar SSB at all inntekt som ikke kan spores tilbake til naturressursene eller realkapitalen, kommer fra humankapitalen. Siden inntektsbidraget fra humankapitalen er beregnet som en residual, vil den også omfatte alle andre ikke-inkluderte kilder til inntekt som for eksempel samspilleffekter mellom arbeidskraft, realkapital og teknologi. Deretter gjøres vurdering av de enkelte ressursers levetid, og beregner fremtidige inntekter fra ressursene. Nåverdien av de fremtidige inntektene fra en ressurs er lik ressursens formuesverdi, og summen av formuesverdiene av alle ressursene er et mål på nasjonalformuen. SSBs beregninger viser at humankapitalen utgjør ca. 73 prosent, og dermed den klart største delen, av nasjonalformuen ved utgangen av Norge skiller seg i så måte ikke nevneverdig fra andre industriland. Mens betydningen av humankapitalen har vært stabil, er betydningen av de gjenværende olje- og gassressursene synkende. Olje og gass utgjør 12 prosent av nasjonalformuen, mot cirka 17 prosent for 10 år siden. Vil fjerne tvil om CO2-lagring I norske medier er det sådd tvil om kapasiteten og sikkerheten for lagring av CO2 under havbunnen i Nordsjøen. Nå er Sintef Petroleumsforskning i ferd med å sluttføre et prosjekt som kan skyve mye av tvilen til side. Vi har gjennomført en grundig kartlegging av lagringskapasiteten til Utsira-formasjonen. Dette er gjort for å kunne vurdere kvaliteten og planlegge en optimal lagringsstrategi, sier Erik Lindeberg, prosjektleder og forskningssjef ved Sintef Petroleumsforskning. Arbeidet omfatter utvikling av bedre metodikk for karakterisering av geologisk lagring. Forskerne har lagt vekt på fysisk sikkerhet, lekkasjesikkerhet, prognostisering av reservoarenes utvikling, og overvåkning. Troverdighet og riktige tallgrunnlag er viktig for CO2-lagring. Våre nye, detaljerte studier bekrefter de opprinnelige anslagene. Det skal være mulig å lagre opp til milliarder tonn CO2 over en periode på 300 år. 40 milliarder tonn tilsvarer rundt 15 prosent av alle utslipp fra kraftproduksjonen i Europa. Dette har en verdi på 780 milliarder euro. Forskerne har også gjort en ny oppdagelse om hvor grunt CO2 kan lagres. Tidligere var det antatt at man måtte ned på minst 700 meters dyp for å holde CO2-en i tett fase. På grunnere dyp ville den gå over i gassfase. Dette henger sammen med hvor varmt det er i formasjonen.vi har funnet at CO2 kan lagres i tett fase på bare 500 meters dyp i Utsira-formasjonen, sier Lindeberg. Det skinndøde genet Kan eldgamle, døde gener våkne og gi kroppen egenskaper som har ligget brakk i millioner av år? For første gang mener forskere å funnet et slikt gjenoppstått gen. Hvordan kan et gen ligge dødt i pattedyrslekter gjennom 25 millioner år, og så plutselig gjenoppstå? Det er nettopp det som antakeligvis har skjedd med genet IRGM, skriver amerikanske forskere i tidsskriftet PLoS Genetics. Ved å se på når slektsrekkene til forskjellige dyrefamilier, som for eksempel hunder, mus og aper skilte lag bakover i historien, mener de å ha rekonstruert omtrent når genet døde og gjenoppsto. Genet levde og virket i forfedrene til moderne aper inntil for 50 millioner år siden. Da ble aktivatoren i genet ødelagt slik at det ble deaktivert, tror forskerne. Men etter 25 millioner år i slumring, mener de å se at det skjedde noe spesielt som fikk sparket genet i gang igjen denne gangen i slektslinja som mennesker og aper deler. I følge forskerne bidro tre uavhengige hendelser inni apekroppene i løpet av mange millioner år til gjenopplivingen av genet. Først må DNA-restene fra et eldgammelt type virus mot alle odds ha bykset fra et annet sted i det menneskelige genomet, og truffet usedvanlig heldig punkt i IRGM-genet. Der har det kommet seg inn og tatt over roret etter den døde aktivatoren, tror forskerne. Deretter har det antageligvis skjedd to mutasjoner til, før maskineriet igjen kunne knirke i gang, og proteinet fra det lenge brakkliggende genet igjen kunne flomme. I så fall er dette første gang man har funnet et gen som har dødd og våknet til liv igjen, men blir det siste gang? Vet for lite om barn av eldre fedre Hva betyr det for barna og folkehelsa at flere menn godt opp i åra blir fedre? Trine B. Haugen, professor i biomedisin ved Høgskolen i Oslo, slår fast at vi trenger mer forskning på betydningen av fars alder. En omfattende studie basert på data fra 1960-tallets USA, viser at barn med eldre fedre skåret dårlig på ulike ferdighets- og intelligenstester. Forskning på helsemessige sider av fars alder er foreløpig bare i startgropa. Tidligere studier har linket eldre fedre til økt forekomst av schizofreni og andre lidelser hos barn. Amerikanske forskere har testet barn for ulike hjernefunksjoner opp til sju årsalder. Det var en sammenheng mellom lavere skår og økt alder på far, og forskerne påviser en svak, men tydelig forskjell på barn med fedre på 20 år og barn med fedre på 50. Status hjelper på børsen Selskaper som har et godt rykte eller kjendisstatus gjør det bedre i aksjemarkedet enn sine ukjente konkurrenter i både opp- og nedgangstider. -Forskerne ved University of Denver skriver at investorer har klarere forventninger til selskaper med høy status, og at positive overraskelser øker forventningene. Investorer har også litt ekstra godvilje hvis det skulle komme et overraskende negativt kvartalsresultat. Noen av selskapene forskerne mener har svært godt rykte er Berkshire Hathaway, Toyota og Xerox, mens Amazon, Apple, ebay, Starbucks og Yahoo er blant kjendisselskapene som trekkes frem. Kunstig er blitt naturlig «Ingenting er mer naturlig enn det å få barn», sies det. Men grensene for hva vi opplever som naturlig, har flyttet seg dramatisk på få år. Endringer i hva som forstås med begrepet «naturlig», har skjedd helt umerkelig, mener professor Merete Lie ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Årsaken er at oppmerksomheten er rettet mot de endringene innenfor bioteknologien som er kontroversielle, som kloning eller forskning på embryonale stamceller. Reproduksjonsteknologi oppfattes ikke som et farlig eller etisk vanskelig tema. Det har blitt en del av den vanlige måten å bli gravid på. I dag blir ikke en kvinne oppfattet som ufrivillig barnløs før hun har vært igjennom infertilitetsbehandling uten resultat. For få år siden var hun ufrivillig barnløs hvis hun ikke kunne bli gravid på «naturlig vis». Fastleger under lupen Mange går til legen med plager som ikke lar seg påvise av verken blodprøver eller røntgen, såkalte subjektive helseplager. Hvorvidt de blir sykemeldte - og hvilken diagnose de får, kan henge sammen med hvilken fastlege de har. Et nytt forskningsprosjekt ledet av Unifob helse i Bergen, setter fokus på hvilken praksis fastleger i de nordiske land utøver når det gjelder sykemelding av pasienter med såkalte subjektive helseplager. Dette er lidelser der legen stiller diagnose og eventuelt sykemelder ut fra pasientens egen forklaring av plagene. Samme lidelse ulik diagnose? I første omgang er det fastleger i Norge som skal under lupen. Etter hvert skal det også forskes på leger i Sverige, Danmark og på Island. Prosjektet forventer å finne forskjeller mellom landene i hvilken diagnose som blir gitt til denne pasientgruppen. Gjennom filmopptak av pasienthistorier (med skuespillere, men med ekte historier), skal leger i de ulike landene diagnostisere og avgjøre om de ville ha sykemeldt pasienten 32 33

18 Vi svarer på spørsmål om Send en e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) verdien er lav, slipper dere formueskatt. Men samtidig tar dere en risiko i forhold til verdiutviklingen på boligen og utviklingen i leiemarkedet. Er dere villige til å ta den? En mulighet er å spare til egen pensjon med skattefradrag, IPS (Individuell Pensjonssparing med Skattefradrag). Dere kan spare inntil kroner hver i året og få 28 prosent skattefradrag, inntil kroner. Det er ingen formueskatt på sparingen. Pensjonen utbetales i minst 10 år fra lovbestemt pensjonsalder. forsikre denne leiligheten. Eller du kan kontakte naboene i sameiet og høre med dem hvor de har forsikret sitt innbo. Fast eller flytende? Magne Gundersen Jeg lurer på om jeg skal bytte til fast rente på lånet. Det er så mange som sier at det er lurt å gjøre det nå som renta er lav. Mener du også at det lønner seg å binde renta nå? Marius Budsjett Jeg har et noe spesielt spørsmål. I år må jeg spare mer, så jeg har lett på nettet etter en slags «mal»/ beløp en voksen bør klare seg med i måneden. Men jeg finner niks og null. Selvsagt er dette et individuelt spørsmål, men jeg spør likevel: Hvor mye bør man kunne klare seg for per måned? Sølvi Hei! Dette er faktisk lettere å finne ut av enn mange tror. Gå inn på nettsidene til Statens Institutt for Forbruksforskning, Der har de en kalkulator for et standardbudsjett. Det eneste du må gjøre er å fylle ut kjønn og alder på medlemmene i husholdningene. Når du trykker på knappen Vis resultat får du et nesten fikst ferdig budsjett. I tillegg til utgiftene i standardbudsjettet må du ta med boutgifter (boliglån, husleie, fellsutgifter, forsikring, vedlikehold, komm. avgifter osv) samt strøm, ferie og utgifter til andre lån og kreditter du måtte ha. Budsjettet er verken et spare- eller luksusbudsjett, men rett og slett et standard budsjett for folk flest. Smart med gjeld? Magne Gundersen Jeg og min mann er i slutten av 50-åra og solgte huset vårt, betalte ut all gjeld, skaffet oss leilighet og fikk litt til overs som ble satt i banken. Men nå er det mange som sier at det var dumt å betale all gjelda, at det er lønnsomt og ha litt gjeld for skattens skyld. Stemmer dette? Hei! Medlem i 25 år Mange er i deres situasjon, med nedbetalt bolig og penger på bok når pensjonsalderen nærmer seg. Dette er gunstig, selv om det betyr at dere vil få noe skatt på formue og renteinntekter. For å redusere skatten, kan dere for eksempel ta opp lån til en ekstra bolig som dere så kan leie ut. Siden lignings- En god IPS-sparing for LO-medlemmer er LOfavør Pensjon. Det er et produkt som forsikrer sparingen din ved langvarig uførhet. Sparing og forsikring i ett - rett og slett! Innbo i Spania Magne Gundersen Jeg har arvet en leilighet i Spania. Selve bygget er forsikret av boligsameiet i Spania, men hva med innboet i leiligheten? Er det forsikret gjennom min kollektive hjemforsikring? Eller må jeg forsikre dette selv? Gjøres dette i så fall her fra Norge eller må jeg tegne en forsikring i Spania? Hei! Grethe LOfavør kollektiv hjem gjelder på ditt faste bosted i Norden. Eller i annen bolig som du bor i innen Norden. Det betyr at innboet i leiligheten i Spania ikke dekkes gjennom denne forsikringen. Du får heller ikke tegnet forsikring på denne leiligheten her i Norge. Derfor må du kontakte et forsikringsselskap i Spania. Et tips kan være å ta kontakt med en lokal megler, som kanskje kan komme med forslag til hvem som kan Hei! Nivået du kan binde renta på nå er lavere enn på lenge. Men om det lønner seg, er umulig å si på forhånd. Fasiten får vi først når bindingsperioden er utløpt Den faste renta settes ut fra hva som er dagens forventninger til hvordan renta skal bevege seg fremover. Hvis det generelle rentenivået utvikler seg som forventet, er det ingenting å tjene på rentebinding. Da kan du like gjerne ha flytende rente. Skal det lønne seg å binde renta, må altså rente stige raskere eller mer enn markedet tror i dag. Hvis du ikke tåler at renta går opp eller er veldig urolig over renteutviklingen, kan du godt binde renta. Med dagens lave fastrente, kan du ikke tape så veldig mye på rentebinding. Jeg anbefaler imidlertid ikke fastrente på hele lånet. Hvis du binder renta på for eksempel halvparten av lånet, oppnår du en viss grad av forutsigbarhet, samtidig som du beholder muligheten til å betale ned ekstra på lånet, om du skulle ønske det. Magne Gundersen Forbud mot sexkjøp Den nye loven som forbyr sexkjøp trådte i kraft 1. januar. Sverige kriminaliserte sexkjøp allerede i Ifølge en nylig gjennomført meningsmåling ønsker 71 prosent av svenskene å beholde forbudet. Den svenske loven har fungert som en modell for det norske forslaget om kriminalisering. I 1949 vedtok FN en konvensjon som slår fast at prostitusjon er menneskelig uverdig, og krever av alle undertegnede land at halliker og bordelleiere straffes, samt at spesialbehandling eller registrering av prostituerte opphører. Konvensjonen ble ratifisert av 89 land, med Tyskland, Nederland og USA som merkbare unntak. Hvilke roller innen prostitusjon (f.eks. å være prostituert, å være kunde, å være hallik) som er ulovlige varierer fra land til land. Sverige forbyr kjøp, men ikke salg. I Nederland er det ulovlig å være hallik eller prostituert før man er 18, men å kjøpe tjenestene er ulovlig bare dersom kunden er under seksuell lavalder (16). I Norge er det forbudt å kjøpe seksuelle tjenester. Forbudet gjelder også i utlandet. Foto: samfoto I løpet av den første måneden med den nye forskriften ble 22 personer tatt for sexkjøp, viser en oversikt Aftenposten.no har fått fra Oslo politidistrikt. 14 av personene ble tatt da de skal ha forsøkt å kjøpe seksuelle tjenester på innemarkedet, mens de øvrige åtte skal ha forsøkt å kjøpe seksuelle tjenester på utemarkedet. Om lag kvinner tilbyr seksuelle tjeneste via annonser i Norge. Mellom hundre og fem hundre leiligheter i Oslo blir anvendt til prostitusjon. 34

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Videreutdanning for HK-medlemmer

Videreutdanning for HK-medlemmer Videreutdanning for HK-medlemmer Side 2 I dette heftet Etter- og videreutdanning i særklasse Teknologiledelse Bedriftsøkonomisk Analyse Personalpsykologi Diploma in Project Management Praktisk informasjon

Detaljer

Kerosene = parafin 4

Kerosene = parafin 4 1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet

Detaljer

Videreutdanning for HK-medlemmer

Videreutdanning for HK-medlemmer Videreutdanning for HK-medlemmer Side 2 Etter- og videreutdanning i særklasse gjennom utdanningsselskapet Addisco I dette heftet Etter- og videreutdanning i særklasse Teknologiledelse Bedriftsøkonomisk

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

til minne om Magnus Midtbø

til minne om Magnus Midtbø til minne om Magnus Midtbø For å forstå fremtiden må man lære av fortiden. Magnus Midtbø Fagbevegelsen har gjennom hele sin historie lagt stor vekt på at kunnskap og kompetanse fra arbeidserfaring, opplæring

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag

Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag Forslag nr. 6.1 Forslagstiller: Avdeling 14 Bergen Viser til forslag til dagsorden punkt 9, prinsipprogrammet, linje 134. FLT ser viktigheten av

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm

Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm Ofotbanealliansen Bred allianse En bred allianse er etablert for å arbeide for økt kapasitet på banen. Alliansen skal: Synliggjøre betydningen Ofotbanen

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

, LARVIK. www.fagforbundet.no

, LARVIK. www.fagforbundet.no www.fagforbundet.no, LARVIK FAGFORBUNDET ET FORBUND FOR ALLE Fagforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge, med ca. 290.000 medlemmer. Forbundet er i rask vekst, men det er plass til flere!

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Bli medlem i Tekna Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Om Tekna Hva er Tekna? Tekna er foreningen for deg som har utdanning på masternivå innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Tekna har over 55

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

LO er størst i luftfarten. - trygghet i arbeidslivet

LO er størst i luftfarten. - trygghet i arbeidslivet LO er størst i luftfarten - trygghet i arbeidslivet HK og LO i luftfarten Over 8000 ansatte på alle områder i luftfarten har valgt å organisere seg i HK eller et annet LOforbund. Med over 8000 medlemmer

Detaljer

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger.

Endringer i AML. SAFE mener at midlertidige ansettelser innebærer en usikkerhet og uforutsigbarhet, for både arbeidstakeren selv og dennes kolleger. Endringer i AML De foreslåtte endringene av arbeidsmiljøloven (aml) ble 1.gangs behandlet i Stortinger tirsdag 24. mars 2015. Det er ingen grunn til å tro at det vil skje annet enn eventuelt små formalendringer

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall INDUSTRI ENERGI WINTERSHALL Bransjeavtale i Wintershall Industri Energi inngikk i oktober 2013 avtale med Wintershall som gjelder for de landansatte.

Detaljer

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015 Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

Sikkerhet lønner seg også i arbeidslivet. Fagforening for Luftfart og Reiseliv www.flr.no

Sikkerhet lønner seg også i arbeidslivet. Fagforening for Luftfart og Reiseliv www.flr.no Sikkerhet lønner seg også i arbeidslivet Fagforening for Luftfart og Reiseliv www.flr.no Vi er der for deg! Handel og Kontor i Norge (HK) har tariffavtale og organiserer ansatte innen luftfarts- og reiselivsbransjen.

Detaljer

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Forslag nr. 75: FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Nytt: Vedtektene blir delt inn i del A forbundsvedtekter og del B som blir klubb og avdelingsvedtekter. For å få bedre oversikt

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen.

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Solidaritet er ikke en utgift. Det er en lønnsom investering i egen framtid. Medlemskap i Industri Energi lønner seg. Industri Energi er det største

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM AVDELING 108 LEVANGER FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM KAP. 1 EGEN ORGANISASJON. 1.2.1. Avdelingen. Avdelingen har i 2005 til 2009 drevet aktivt for å øke antallet

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin INDUSTRI ENERGI LUNDIN Bransjeavtale i Lundin Industri Energi inngikk i mars 2014 avtale med Lundin som gjelder de landansatte. Det er bransjeavtalen

Detaljer

Velkommen til Industri Energi Statoil

Velkommen til Industri Energi Statoil 2015 Velkommen til Industri Energi Statoil INDUSTRI ENERGI STATOIL Til deg som er ansatt i Statoil Bli medlem i Industri Energi, den største og mest betydningsfulle fagforeningen i Statoil, på Norsk Sokkel

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken LO er størst på bakken Med over 8.000 medlemmer innen trafikk, kundesentre, billettkontor, bagasjehåndtering, kabin, cockpit, brann og redning,

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

vern under OMSTILLING Det lønner seg...

vern under OMSTILLING Det lønner seg... vern under OMSTILLING Det lønner seg... IKKE GODT NOK NÅ LENGER...? Det du gjorde i går, er ikke nødvendigvis godt nok i morgen. Og samme hvor mye erfaring og kunnskap du har, kan bedriften likevel bestemme

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG "Hvordan styrke godstogets konkurransekraft? Tiltak og strategi for godstransport på jernbane - et samarbeid mellom CargoNet, NHO Logistikk og Transport, Spekter og Norsk Industri HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Informasjonsmøte fritak og valgfag. onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00

Informasjonsmøte fritak og valgfag. onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00 Informasjonsmøte fritak og valgfag onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00 Dagens program Kriterier for fritak Hvordan søke fritak? Kan jeg korte ned studietiden? Noen gode råd Valgfag: hva er mulighetene

Detaljer

MEDLEMSRAPPORTERING FOR

MEDLEMSRAPPORTERING FOR <MEDLEMSNAVN> MEDLEMSRAPPORTERING FOR Parat For 2015 En av IEHs styrker er flerpartssamarbeidet. Til lesere av rapporten En av IEHs styrker er flerpartssamarbeidet. Her spiller medlemsorganisasjonene en

Detaljer

KURS - HØSTEN 2014. - for gründere og bedrifter på Hadeland. innføring i HMS-arbeid. Kurset gjennomføres i tråd med Arbeidstilsynets veileding.

KURS - HØSTEN 2014. - for gründere og bedrifter på Hadeland. innføring i HMS-arbeid. Kurset gjennomføres i tråd med Arbeidstilsynets veileding. KURS - HØSTEN 2014 Etablererkurs - Kursstart 27.10 - modulbasert kursserie Innovasjon Norges etablererkurs er et must for alle som vil starte egen bedrift eller som nylig har startet! HMS-kurs for ledere

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Vi skal alle dø en gang...... Men i tiden fram til det uunngåelige er det DU som bestemmer hvordan livet ditt skal være! Om du har vært

Detaljer

Et verktøy mot svart arbeid

Et verktøy mot svart arbeid Dette materiellet er utviklet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Alliansen arbeider forebyggende mot svart økonomi. Temaheftet sammen med det

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig tilbud til ledere, ingeniører

Detaljer

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september Velferd eller marked? I Trondheim har en rødgrønn allianse med AP-ordfører og HKmedlem Rita Ottervik i spissen sikret full barnehagedekning. I kommuner som Oslo

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Modul 1: Mellommenneskelig kommunikasjon (15 stp) i høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid (60 stp)

Modul 1: Mellommenneskelig kommunikasjon (15 stp) i høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid (60 stp) Kommunal Kompetanse i samarbeid med Høgskolen i Buskerud inviterer til Modul 1: Mellommenneskelig kommunikasjon (15 stp) i høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid (60 stp) Kommunal Kompetanse har inngått

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-2017

HANDLINGSPLAN 2015-2017 HANDLINGSPLAN 2015-2017 Styrets forslag til Handlingsplan Grensekomiteen mottar økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd Bakgrunn Grensekomiteen ble etablert i 1990. Siden den gangen har komiteen arbeidet

Detaljer

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 FRAMTIDAS TJENESTEPENSJON Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag pensjonspolitisk sekretariat i Fagforbundet Sterkere med enn uten - Fagforbundet LOs største forbund,

Detaljer

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert!

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert! Til deg som er Lærling - det lønner seg å være organisert! Litt om oss selv Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor, med over 140.000 medlemmer over hele landet. En av våre viktigste

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke

Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke 1 LOs 33. ordinære kongress Kontrolleres ved framføring Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke Sekretariatet vedtok i januar 2011 å sette ned en arbeidsgruppe som fikk i

Detaljer

Medlemsfordeler. for bedrifter tilknyttet NHO Logistikk og Transport

Medlemsfordeler. for bedrifter tilknyttet NHO Logistikk og Transport Medlemsfordeler for bedrifter tilknyttet NHO Logistikk og Transport 1 DIN BRANSJe Fri juridisk rådgivning i arbeidsrett NHO Logistikk og Transport er din bransjeforening og bedrift ens hovedtilknytning

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Jus og avtaleverk i arbeidslivet. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Jus og avtaleverk i arbeidslivet. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Jus og avtaleverk i arbeidslivet 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 20.03.02 Revidert

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer