TILLATELSE TIL TILTAK

Transkript

1 ARENDAL KOMMUNE Plan, byggesak, utvikling og landbruk Pollen Bygg & Eiendom v/niels Kaastrup Nielsen Dato: Arrestbakken 1 Vår ref: 2014/ ARENDAL Deres ref: Arkivkode: 308/72/0/4 Saksbeh.: Jon Harald Vågsvoll Tlf.: TILLATELSE TIL TILTAK Tiltakssted: Noroddveien 8D Gnr/Bnr: 308/72 Tiltaket: Tiltakshaver: Fasadeendring Steinar Wingaard Knudsen Ansvarlig søker: POLLEN BYGG & EIENDOM Saksdokumenter: Datert: Mottatt: Søknad om tillatelse til tiltak (ett-trinns søknad) Søknad om dispensasjon Merknad fra nabo Gjenpart og Kvittering for nabovarsling Tegninger Situasjonsplan Uttalelse fra Aust-Agder fylkeskommune Gjennomføringsplan Søknad om ansvarsrett fra [POLLEN BYGG & EIENDOM] Søknad om ansvarsrett fra [SØRØSTBYGG AS] Fullmakt fra SØRØSTBYGG AS Ansvarlig søker: POLLEN BYGG & EIENDOM er sentralt godkjent for å kunne ivareta søkerfunksjonen og godkjennes med dette som ansvarlig søker for tiltaket. Søknaden kan dermed realitetsbehandles. Side 1 av 6 Kontaktinformasjon: telefon: postmottak@arendal.kommune.no Postadresse: Postboks 780, Stoa 4809 Arendal Sam Eydes plass 2 Organisasjon: Org.nr.: IBAN: NO SWIFT: SPSONO22 Bank: Sparebanken Sør bankkontonr.:

2 VEDTAK: Gebyr: Med hjemmel i pbl 19-2 gis det dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse 5.2. Kommunen gir tillatelse til tiltak som omsøkt. Samtlige foretak innvilges ansvarsrett i tråd med søknader. Det påløper saksbehandlingsgebyr med kr Faktura ettersendes tiltakshaver. Gebyrberegningen fremgår nedenfor. Tiltaket gjelder: Det søkes om tillatelse til å utvide den eksisterende verandaen. Med utvidelsen får verandaen et areal på 9 m 2. Nabomerknader: Tiltaket er nabovarslet. Det foreligger nabomerknader fra Sigrid Engelaug Jacobsen: Jeg viser til mottatt nabovarsel vedrørende utvidelse av veranda. Jeg er hjemmelshaver til Noroddveien 10 og 12. Jeg vil med dette minne om at eksisterende veranda (og den øvrige utbyggingen av Noroddveien 8) allerede er bygget med dispensasjon fra bygningsloven og krav om avstand til nabo. Tillatelse ble også gitt i strid med den (den gang) pågående reguleringsbehandling av Kolbjørnsvik som kulturhistorisk og bevaringsverdig miljø. Kommunens begrunnelse for å innvilge dispensasjon den gangen, var ønsket om en «bærekraftig utvikling», hvilket er en usedvanlig diffus begrunnelse. Siden den gang har naboforholdet mellom Noroddveien 8 og 10 vært anspent, både pga godkjennelsen uten hensyn til oss som nabo og konsekvensene den ferdige utbyggingen har hatt for oss i ettertid. Vi kan ikke se at det er særlig bærekraftig når forholdene blir av en slik karakter at naboene nødvendigvis vil bli sjenert, ja, regelrett forstyrret og faktisk til tider terrorisert. Det skal sies at det har vært flere eiere der og jeg skal ikke bebreide nåværende eier gamle konflikter. Det ble under forrige utbygging bygget 3 verandaer som alle hadde utsikt rett ned i vår hage. Bygningen på nr. 8 ligger svært nær tomtegrensen til nr. 10. Vi har ca 200 kvm hage foran huset. Det ble også bygget 2 takløft som har vinduer med direkte innsyn til våre boligrom. Etter at utbyggingen den gang var ferdigstilt og leilighetene etter hvert (det tok flere år) ble solgt, er vi blitt sjenert av at beboere på omsøkte veranda har kastet flasker og søppel ned i vår hage, spilt høy musikk og vært høyrøstet nattestid. Vi har også opplevet at de ikke innrettet seg da forholdet ble påpekt. Denne verandaen og den som ligger i etasjen under er særlig sjenerende og vi føler at disse troner over vår hage som prekestoler eller vakttårn. Alt som sies der høres veldig godt ned i vår hage. Kolbjørnsvik ble for flere år siden regulert til bevaring av kulturminner og kulturhistorisk miljø. Mitt hus i nr 10 er opprinnelig fra ca. 1750, den gang som skipsreparasjonsverksted. Fra ca 1850 har huset vært benyttet til beboelse. Huset i nr. 12 ble opprinnelig bygget helt tilbake til 1600 tallet. Vi har selv lagt stor vekt på å bevare bygningene på eiendommen i opprinnelig stil. Eieren på slutten av 1800 tallet var kjøpmann. Den gang lå nr. 8 inn under denne eiendommen. Bygningen på nr. 8 var den gang lager for kjøpmannens virksomhet. Dette ble på begynnelsen av 1900 tallet ombygget til bolighus med hage og brygge i front slik som de andre husene i Vika. På 80-tallet tillot kommunen utbygging av bygningen ut over hagen og bryggen og ut i sjøen. På 2000 tallet tillot de videre en massiv ombygging av nr. 8 til kontor, flere leiligheter, med 3 nye verandaer og 2 tak løft. Byggestilen som da ble tillatt ligger langt unna Sørlandets historiske byggestil der det riktignok ble bygget tett, men hvor det så å si ikke forekom verandaer eller andre utspring på fasaden. Ref. midtgangshuset som er en typisk Sørlandsstil. Det var også sparsomt med vinduer på den delen av fasaden som vendte mot nabo. Det var derfor mulig å bo fredelig og idyllisk selv om husene lå tett. Det er f.eks. ikke vinduer på mitt hus mot vest. Det er heller ikke vinduer som vender mot mitt hus på det gamle nabohuset i vest (strykejernet). Side 2 av 6

3 En begrunnelse for å bevare et miljø er jo for å bevare det historiske uttrykket, særlig på de gamle bygningene. Men å bevare et miljø betyr også at ombyggede bygninger og ny bebyggelse må ta hensyn til den gamle byggeskikk. En ytterligere utvidelse av verandaen i 3. etg vil gi plass til at flere mennesker kan oppholde seg der samtidig, og dermed medføre enda mer støy. Her er utdrag fra reguleringsplanen: -«Området fra Guldsmedenga til Gimle er et av de mest kompakte, sammensatte og verdifulle Kulturmiljøene vi har i kommunen. Det er registrert 331 objekter med opprinnelse fra før år 1900 i det såkalte SEF rak-registeret i 1993/94. Hele området er et levende bomiljø, og er dermed utsatt for byggepress og endringer. Til tross for at det er svært tett, finnes det ubebygde arealer, som er mer eller mindre egnet for fortetting. Intensjonen med foreslåtte områdeplan er å sikre kulturminneverdiene i område for kommende generasjoner, både som bærere av kunnskap om historien, og som Identitetsskapende for beboere nå og senere.» -"Verandaer, balkonger og terrasser skal utformes i et nøkternt omfang og i bygningenes og områdets egenart." - Verandaer, balkonger, altaner og terrasser over bakkenivå, skal unngås. Jeg håper med dette at jeg har belyst de ulemper det vil være å utvide verandaen i nr 8 ytterligere, både for oss i nr 10, men også for det historiske miljøet i Kolbjørnsvik. Jeg stiller meg dermed negativ til den planlagte utvidelsen av veranda i nr 8. Søkers kommentar til nabomerknad: Omsøkte veranda er allerede etablert, og en moderat utvidelse som det nå søkes om vil ikke endre forholdet mellom naboene. Nabo har etablert en stor sjøbod i grensen mot 308/72, og denne skjermer mot innsyn slik at nabo kan oppholde seg usjenert på vestsiden av sin sjøbod. I et bomiljø som er såpass tettbygd som i Kolbjørnsvik må man påregne at naboer kan se inn til deler av hverandres uteplasser. Det som blir viktig da er at alle har en sone der man kan være i fred fo sjenerende innsyn. Dette er tilfellet her. Konklusjonen må bli at sjenanse fra innsyn ikke er vesentlig. Det må også bemerke at omtalte veranda er tiltakshavers eneste uteplass og det er viktig for hans bokvalitet at denne kan benyttes på en tilfredsstillende måte. Dispensasjonssøknad: Følgende dispensasjonssøknad er sendt med søknaden: Det søkes dispensasjon reguleringsbestemmelsenes 5.2 der det står at bla. Verandaer bør unngås. Begrunnelse: Omsøkte tiltak gjelder er relativt nytt bygg uten egen antikvarisk verdi, og det er allerede etablert veranda. For å kunne benytte denne på en hensiktsmessig måte, søkes det om en moderat utvidelse. Verandaen er eiendommens eneste uteoppholdplass og dermed svært viktig for tiltakshaver. Tiltaket endrer ikke bygningens karakter. Uttalelse fra andre myndigheter: Aust-Agder fylkeskommune: Aust-Agder fylkeskommune v/kulturminnevernseksjonen er i e-post av blitt bedt om å avgi uttalelse i ovennevnte sak. Reviderte tegninger datert 20.05, som viser en noe mindre utvidelse enn det som er tegnet inn på opprinnelig søknad, er mottatt fra søker ved e-post av Eiendommen omfattes av reguleringsplan med hensynssone kulturmiljø (H570). Omsøkte hus er sterkt ombygd og framstår i dag med liten kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Den foreslåtte utvidelsen, slik denne er vist på den reviderte skissa, vurderes til ikke å ha innvirkning på de verdiene som den vedtatte reguleringsplanen skal ivareta. Kulturminnevernseksjonen har ikke merknader til tiltaket. Side 3 av 6

4 Omsøkt ansvar: Foretak: Funksjon/tiltaksklasse: Beskrevet ansvarsområde: POLLEN BYGG & EIENDOM PRO / 1, Dimensjonering av bæresystem for veranda, Arkitektonisk utforming, tilpasning til bygning og omgivelser for øvrig SØRØSTBYGG UTF / 1, Tømrerarbeid for utvidelse av veranda Kommunens vurdering: Tiltaket i forhold til plangrunnlaget: Eiendommen er omfattet av områdeplanen Gulsmedenga Kolbjørnsvik Gimle, stadfestet Arealformålet er bolig med hensynssone kulturmiljø (570). I bestemmelsene pkt 5.2 står det at verandaer over bakkenivå skal unngås. Tiltaket trenger dispensasjon fra denne bestemmelsen. Dispensasjonsspørsmålet: Det søkes om dispensasjon fra bestemmelser i reguleringsplanen. Som det fremgår av pbl 19-2 kan kommunen ikke gi dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Videre heter det: I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, etter en samlet vurdering. I denne saken er det snakk om en liten utvidelse av eksisterende veranda. Den omsøkte utvidelsen vil i liten grad endre fasaden fra dagens situasjon, men den vil gjøre verandaen mer hensiktsmessig å bruke. Siden den eksisterende verandaen allerede er gitt tillatelse til, er det vanskelig å se at utvidelsen vil medføre særlige ytterlige ulemper. Aust-Agder fylkeskommune har i sin uttalelse i saken ingen merknader til utvidelsen. Kommunen slutter seg derfor til søker argumentasjon og vurderer at tiltakshavers fordeler er større enn ulempene etter en samlet vurdering (jfr. pbl 19-2) og innvilger dispensasjon. Visuell utforming: Tiltaket tilfredsstiller etter kommunens skjønn rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene, jf PBL Ansvar: Alle foretak innehar sentral foretaksgodkjenning som dekker aktuelle ansvarsområder, og kan innvilges ansvarsrett på det grunnlag. Side 4 av 6

5 Øvrige merknader: Til nabomerknaden om naboforhold er dette en privatrettslig sak som kommunen ikke kan gå inn på. Til merknaden om at område er regulert til bevaringsverdig kulturmiljø så vil ikke den omsøkte utvidelsen endre på bygningens karakter. Bygningen har også blitt ombygd mange ganger og Aust-Agder fylkeskommunes kulturminnevernseksjon hadde ingen merknader til tiltaket. Kommunen har ellers ingen merknader i saken. Med hilsen Frank Olav Gauslå Fagleder Jon Harald Vågsvoll Konsulent Kopi til: Steinar Wingaard Knudsen Noroddveien 8d 4816 KOLBJØRNSVIK Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Sigrid Engelaug Jacobsen Kastanjeveien OSLO Side 5 av 6

6 Arendal kommune Postboks 780 Stoa, 4809 Arendal Denne meldingen gir viktige opplysninger til den som ønsker å påklage den avgjørelsen som er truffet Hvem kan De klage til? Klagefrist Rett til å kreve begrunnelse Innholdet i klagen Utsetting av gjennomføring av vedtaket Rett til å se saksdokumentene og til å kreve veiledning Kostnader ved klagesaken Klage til Sivilombudsmannen Klagen sendes til kommunen, som skal foreta en vurdering før den sendes klageinstansen, som er Fylkesmannen. Klagefristen er tre 3 uker fra den dag De mottok vedtaket. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt før fristen går ut. Dersom De klager så sent at de kan være uklart for oss om De har klaget i rett tid, bør De oppgi datoen for når De mottok dette brevet. Dersom De klager for sent, kan vi se bort fra klagen. De kan søke om å få forlenget fristen, og da må De oppgi årsaken til at De ønsker det. Dersom De mener vi ikke har begrunnet vedtaket vårt, kan De kreve en slik begrunnelse før fristen går ut. Ny klagefrist blir da regnet fra den dagen De mottar begrunnelsen. De må presisere - Hvilket vedtak De klager over - Årsaken til klagen - Den eller de endringer som De ønsker - Eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen Klagen må undertegnes. Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De kan imidlertid søke om å få utsatt gjennomføringen av vedtaket til klagefristen er ute eller klagen er avgjort (oppsettende virkning). Med visse begrensinger har De rett til se dokumentene i saken. Reglene om dette finnes i forvaltningsloven 18 og 19. De må i tilfelle ta kontakt med oss. De vil da få nærmere veiledning om adgang til å klage, om fremgangsmåten og om reglene for saksbehandlingen. De kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter reglene om fritt rettsråd. Vanligvis gjelder visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannen eller Deres advokat kan gi nærmere opplysninger om dette. Hvis vedtaket er blitt endret til Deres fordel, kan De etter forvaltningsloven ha krav på å få dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Klageinstansen vil orientere Dem om retten til å kreve slik dekning. Hvis De mener at De har vært utsatt for urett fra den offentlige forvaltnings side, kan De klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Sivilombudsmannen kan ikke selv endre vedtaket, men kan gi sin vurdering av hvordan den offentlige forvaltningen har behandlet saken, og om det er gjort eventuelle feil eller forsømmelser. Dette gjelder likevel ikke saker som er avgjort av Kongen i statsråd. Dersom De nå får Deres klage avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De derfor ikke senere bringen saken inn for Sivilombudsmannen. En eventuell klage sendes til: Arendal Kommune, Postboks 780 Stoa, 4809 Arendal Side 6 av 6