KOMMUNALT LÅNEOPPTAK OG GJELDSFORVALTNING. - en veiledning.

Transkript

1 KOMMUNALT LÅNEOPPTAK OG GJELDSFORVALTNING - en veiledning

2 INNHOLD 1 INNLEDNING REGELVERK FOR KOMMUNALE LÅNEOPPTAK Grunnleggende retningslinjer Hva kan kommunene ta opp lån til? Må inngå i årsbudsjettet Bare lån til egne investeringer i bygg, anlegg og varige driftsmidler Ikke lån til aksjekjøp Likviditetslån Lån til videre utlån, forskuttering og tilskudd avdrag på lån Beregning av minimumsavdrag (vektet avdragstid) KOMMUNALE GARANTIER RENTEKOMPENSASJONS- OG TILSKUDDSORDNINGER KOMMUNENES LÅNGIVERE GJELDSFORVALTNING Sammensetning av låneporteføljen Renterisiko Oversikt over renteprodukter MARKEDETS RENTEFORVENTNINGER Rentens sammensetning Pengemarkedsrenter og renteforventninger Rentekurven HVORDAN SAMMENLIGNE LÅNETILBUD? Korrekt sammenligningsgrunnlag Er gebyrer medregnet? Effektiv rente Regn riktige rentedager! Avdragsprofil på lån Realrente KOMMUNALT LÅNEOPPTAK / SIDE 2 9 DERIVATER Rentebytteavtale kontra fastrenteavtale Flere finansielle risiki HUSKELISTE FOR LÅNEFORESPØRSLER Eksempel på skjema for innhenting av lånetilbud FINANSIELLE BEGREPER KILDER... 29

3 1 INNLEDNING Etter at forskrift om kommuners finansforvaltning trådte i kraft 1. juli 2010, skal det i kommunen være kunnskap om finansforvaltning som er tilstrekkelig for å kunne utøve sin finansforvaltning. Denne kunnskapen kan ikke delegeres til eksterne finansforvaltere, selv om man velger å bruke en forvalter. Kommunalbanken mener at det er viktig at kommunen har egne, begrunnede oppfatninger om rentevalg og risikonivå og om hvordan låneprosessen skal foregå. Vi går derfor i denne reviderte utgaven av Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning inn i regelverket for kommunale låneopptak og de mest alminnelige låneformer. Videre drøftes overveielser ved valg av lånetilbud og rentetilknytning, samt finansiell risiko. Til sist har vi tatt med en huskeliste ved låneforespørsler og en finansiell ordliste. Vi håper at denne veiledningen i kommunal opplåning og gjeldsforvaltning kan være til nytte for mange kommuner i låneprosessen, og kunne gi svar på de mest vanlige finansielle spørsmål. Veilederen er imidlertid ikke utfyllende. Den er snarere ment som et grunnlag for å stille egne spørsmål. Vi vil gjerne høre fra deg. Ta kontakt med en av oss i utlånsavdelingen. UTLÅNSAVDELINGEN Kommunalbanken AS KOMMUNALT LÅNEOPPTAK / SIDE 3 FORBEHOLD Kommunalbanken kan ikke garantere at innholdet til enhver tid er fullstendig eller korrekt. Kommunalbanken tar ikke ansvar for bruk av dokumentet, mangelfullt innhold i dokumentet, eller mangelfull bruk av kilder. Departementet kan i forskrift gi nye regler om lån- og finansforvaltning for kommuner og fylkeskommuner. Bruk av dokumentet utover det som følger av åndsverkloven av 12. mai 1961 nr. 2 er ikke tillatt og krever skriftlig forhåndssamtykke fra Kommunalbanken. Eventuelle tvister mellom Kommunalbanken og brukere av dokumentet er underlagt norsk lov med verneting i Norge.

4 2 REGELVERK FOR KOMMUNALE LÅNEOPPTAK 2.1 GRUNNLEGGENDE RETNINGSLINJER Lån er den viktigste finansieringskilden for alle former for langsiktige kommunale investeringer. Bortsett fra oppsparing i forkant, er låneopptak i praksis den metoden kommuner har for å fordele en utgift over en lengre periode enn inneværende kalenderår. I Ot.prp. nr. 43 gjør kommunal- og moderniseringsdepartementet noen grunnleggende betraktninger om kommunale låneopptak. Departementet peker blant annet på følgende: Det finansielle ansvarsprinsipp tilsier at den som har nytte av en vare/tjeneste også bør ta kostnaden knyttet til varen/tjenesten. Anskaffelser som fullt ut forbrukes i året, bør fullt ut betales av årets inntekter. Ved anskaffelser av varig verdi altså anskaffelser som gir et positivt bidrag til tjenestetilbudet over en lengre periode slik som bygninger, større maskiner m.v., bør også betalingen kunne gjenspeile denne fordelingen. Lånefinansiering er med dagens system det instrument kommunene har for å fordele betaling for en vare over tid. 2.2 HVA KAN KOMMUNENE TA OPP LÅN TIL? Kommuneloven 50 regulerer hvilke formål kommunene kan lånefinansiere. For å hindre kommunene fra å redusere formuen ved å oppta lån som ikke gir en formuesøkning som for eksempel lån til løpende drift inneholder 50 flere bestemmelser som regulerer kommunenes adgang til å ta opp lån. Etter Kommuneloven 50 kan kommuner og fylkeskommuner ta opp lån for å: Finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Det kan kun tas opp lån til tiltak som er vedtatt i årsbudsjettet. Konvertere eldre lånegjeld, og dersom det er påkrevd for å innfri garantiansvar. Sikre full forsikringsteknisk dekning i pensjonsordning for egne ansatte når kommunen eller fylkeskommunen vil flytte pensjonsordningen fra egen pensjonskasse til et forsikringsselskap. Adgangen til låneopptak gjelder bare dersom underdekningen er oppstått før 1. januar 1998, og lånet må anses påkrevd. Sikre den forsikringstekniske dekning i pensjonsordning forvaltet av et forsikringsselskap, når dette er påkrevd for å bli part i avtalen om overføring av opptjente pensjonsrettigheter, fastsatt i medhold av lov om Statens pensjonskasse 46. Adgangen til låneopptak gjelder bare dersom lånet må anses påkrevd. KOMMUNALT LÅNEOPPTAK / SIDE 4 Kommuner og fylkeskommuner kan også: Ta opp likviditetslån eller inngå avtale om likviditetstrekkrettighet, jfr. Kommunelovens 50 nr 5. Ta opp lån for videre utlån, jfr. Kommunelovens 50 nr. 6. Det kan også tas opp lån til forskuttering når det er gjort avtale om full refusjon. Vilkåret er at mottakere ikke driver næringsvirksomhet og at midlene skal nyttes til investeringer. Ta opp lån til eget lånefond. Ved bruk av lånefond gjelder de samme regler som ved låneopptak. Kommunelovens 50 angir også hvordan lånegjelden skal avdras. Se avsnitt 2.8 om avdrag på lån. Av kommuneloven fremgår det også at vedtak om å ta opp lån skal sendes departementet til orientering. Er kommunen eller fylkeskommunen registrert i register om betinget godkjenning og kontroll (Robek), jfr. kommunelovens 60 nr. 1, skal alle låneopptak godkjennes av fylkesmannen, eller i fylkeskommunens tilfelle, kommunal- og moderniseringsdepartementet. LENKER Ot.prp. nr. 43 ( ) Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven) Lov om Statens pensjonskasse 46

5 2.3 MÅ INNGÅ I ÅRSBUDSJETTET Det finansielle system i kommunene innebærer at all bruk av midler må bevilges, også bruk av lånemidler. Dessuten må de formål som planlegges dekket ved lån være ført opp i årsbudsjettet, for at de skal kunne lånefinansieres. I tillegg setter årsbudsjettreglene i Kommunelovens krav til balanse i budsjettet, og økonomiplanreglene i 44 setter krav til en realistisk og balansert oversikt over sannsynlige inntekter og utgifter. Det stilles ikke krav om at tiltaket må være spesifisert gjennom en særskilt bevilgning, kun at tiltaket ligger innenfor de investeringsrammer kommunestyret har fastsatt. Kommunestyret må selv vurdere behovet for spesifisering ut fra lovens krav om oversikt og informasjonsverdi i årsbudsjettet. 2.4 BARE LÅN TIL EGNE INVESTERINGER I BYGG, ANLEGG OG VARIGE DRIFTSMIDLER Bortsett fra lån som tas opp for å konvertere eldre lånegjeld (refinansiering) eller til innfrielse av garantiansvar, er låneadgangen begrenset til kommunens investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Kommunen er i henhold til kommunelovens 50 avskåret fra å finansiere sin løpende drift ved opptak av lån. I mange tilfeller vil det imidlertid være vanskelig å vurdere om formålet gjelder den løpende drift eller ikke. For eksempel vil det være vanskelig å foreta en korrekt grensedragning mellom alminnelig vedlikehold og opprusting av bygninger og anlegg. Skal tiltaket lånefinansieres, må det imidlertid ha en varig verdi. 2.5 IKKE LÅN TIL AKSJEKJØP Ved at lovlige langsiktige låneformål begrenses til varige driftsmidler, blir lån til aksjekjøp ikke et lovlig låneformål slik det var før kommuneloven ble revidert i Dette begrunnes blant annet med at levetiden ikke er endelig, slik at utgiften ikke lar seg fordele planmessig. Det pekes også på at det er fremtidige generasjoner som vil kunne få belastningen med et slikt låneopptak, og at denne type lån derfor bør begrenses til tiltak som fremtidige generasjoner åpenbart nyter godt av. I forhold til kommunale aksjeselskaper som opprettes for å ivareta ordinære kommunale oppgaver, anses det at behovet for aksjekapital er begrenset, slik at dette bør kunne dekkes av kommunens driftsinntekter. Selskap med begrenset ansvar har imidlertid full rett til å ta opp lån, og kommunene kan gi garanti for slike lån vel og merke hvis selskapet ikke driver næringsvirksomhet. 2.6 LIKVIDITETSLÅN Likviditetsformål skiller seg fra kapitalformål og driftsformål, ved at de ikke knytter seg til bestemte anskaffelser. Likviditetslån har dermed som eneste formål å utligne tidsforskyvninger mellom inn- og utbetalinger eller inndekning av underskudd. KOMMUNALT LÅNEOPPTAK / SIDE LÅN TIL VIDERE UTLÅN, FORSKUTTERING OG TILSKUDD Selv om hovedtyngden av de lån som tas opp av kommunene brukes til egne investeringer i eiendeler av varig verdi, søkes det også om lån hvor midlene skal overføres til andre. Dette kan for eksempel gjelde opptak av formidlingslån til vanskeligstilte husholdninger ved anskaffelse av bolig eller lån som videreformidles til en boligstiftelse kommunen selv har opprettet. Den mest vanlige ordningen for videre utlån i kommunene er de såkalte startlånene fra Husbanken. Det kan også tas opp lån til forskutteringsformål. Dette er utbetalinger hvor det foreligger bindende avtaler med et annet forvaltningsnivå om at kommunen skal få midlene tilbakeført i en senere budsjettperiode. En kommune har med andre ord full rett til å forskuttere der det er gjort avtale om fullstendig refusjon. Formålet kan blant annet være å forskuttere finansieringen av en investering foretatt av et annet forvaltningsnivå, for eksempel et fylkes- og riksveianlegg. LENKER Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven) Startlån fra Husbanken

6 Ved opptak av lån til videreutlån og lån til forskuttering, er det en forutsetning at mottakeren skal bruke midlene til investering og ikke driver næringsvirksomhet. Ifølge kommuneloven kan en kommune ikke ta opp lån for å yte tilskudd til andre, heller ikke andre kommuner eller andre forvaltningsnivåer. Eventuelle tilskudd må finansieres gjennom løpende inntekter. Unntak fra dette er investeringstilskudd til kirkelig fellesråd til fellesrådets investeringer, jfr KRS nr AVDRAG PÅ LÅN Etter kommunelovens 50 skal kommuners og fylkeskommuners lånegjeld avdras på følgende måte: Den samlede lånegjeld for lån til investeringer og lånekonverteringer skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Denne regelen bestemmer størrelsen på kommunens minimumsavdrag. Mottatte avdrag eller refusjoner på gitte videreutlån eller forskutteringer skal uavkortet nyttes til nedbetaling eller innfrielse av innlån. Bestemmelsene for låneavdrag bygger på et prinsipp om at det skal være sammenheng mellom levetiden på kommunens eiendeler av varig verdi og den gjennomsnittlige løpetid på kommunens innlån. Den veide levetiden på disse eiendelene gir altså rammen for hvor lang tid de samlede lånene skal avdras over. Kommuneloven fastslår videre at den samlede lånegjelden skal avdras med like årlige avdrag. Det innebærer at lånegjelden knyttet til investeringer skal avdras «jevnt" og "planmessig". Med samlet lånegjeld menes summen av ordinære lån knyttet til investeringer, konverteringer og lån til innfrielse av garantiansvar, mens lån til videreutlån (formidlingslån) skal holdes utenfor. Ved beregning av kommunens samlede gjeldsbyrde skal alle regnskapsenheter tas med, herunder kommunale foretak. Det er verdt å merke seg at reglene for betaling av låneavdrag omhandler kommunens totale lånegjeld, og ikke som tidligere til det enkelte lån. Kommunen kan for eksempel velge at hvert enkelt lån skal avdras etter annuitets- eller serieprinsippet, eller at tilstrekkelig gjeldsavdrag skal belastes ett lån, mens øvrige lån eventuelt kan være avdragsfrie alt etter hva som er mest hensiktsmessig. Kommunene skal i forbindelse med behandlingen av årsbudsjett/økonomiplan vedta hvor mye som skal betales i avdrag på lån i planperioden. Vedtaket må innebære at kommunen minst betaler avdrag som tilsvarer minimumsreglene i kommuneloven, altså at gjelden som minimum skal nedbetales i takt med kapitalslitet. 2.9 BEREGNING AV MINIMUMSAVDRAG (VEKTET AVDRAGSTID) Som følge av at anleggsmiddelets gjenværende levetid og bokført verdi endrer seg, vil den veide avdragstiden og dermed minimumsavdragene endre seg fra år til år. Det bør derfor gjøres en ny kontroll av avdrag for hvert budsjettår for å sikre at kommunen ikke går utover lovens minimumsavdrag. KOMMUNALT LÅNEOPPTAK / SIDE 6 Det er to måter å beregne minimumsavdrag (maksimal avdragstid) på, regnearkmodellen og forenklet metode. Ved bruk av forenklet formel vil minste tillatte avdrag tilsvare avskrivningene av de anleggsmidlene ved 100 prosent lånefinansiering. For regnearkmodellen vil de beregnede avdragene (i et eksempel uten reinvesteringer) ligge noe under avskrivningene i begynnelsen av levetiden, men over mot slutten av levetiden. Begge modellene innebærer imidlertid at sum avdrag er lik sum avskrivninger over levetiden. Per dags dato er det valgfritt hvilken metode man bruker. Uavhengig av modell, er det verdt å merke seg at "siste årsskifte" for å beregne balanseverdiene er 1.1. for det året det skal avlegges regnskap for. LENKER Kommunal regnskapsstandard nr. 4 Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven)

7 FORENKLET METODE Vekting av hvert anleggsmiddel er en tidkrevende og komplisert prosess, men det finnes en langt enklere måte å beregne minimumsavdraget på. Metoden går ut på å dividere summen av årets avskrivninger med summen av bokført verdi multiplisert med lånegjelden (sum avskrivninger/sum bokført verdi x lånegjeld). Denne metoden ble fremmet av kommunal- og moderniseringsdepartementet ved innføringen av de nye avdragsreglene, men det ble ikke krevd at denne skulle brukes. AVANSERT METODE REGNEARKMODELLEN Den veide levetiden finnes ved å multiplisere anleggsmiddelets verdi med anleggsmiddelets restlevetid per dividert med totale anleggsmidler per Summen av anleggsmidlenes veide levetid gir den maksimale avdragstiden for lånegjelden. Minimumsavdraget finnes ved å dividere lånegjelden (se kap. 2.8) med den veide levetiden for anleggsmidlene. Eksempel: MINIMUMSAVDRAG AVANSERT METODE Anleggsmidler Restlevetid (år) Bokført verdi Avskrivninger Vektet løpetid A B C = (B/A) D = (A*B)/Sum B Institusjoner ,78 Skolebygg ,11 Tekniske anlegg ,00 Biler ,56 IT-utstyr , ,50 Langsiktig gjeld pr : Minimumsavdrag (Langsiktig gjeld/sum D): MINIMUMSAVDRAG FORENKLET METODE Minimumsavdrag (Sum C/Sum B * Langsiktig gjeld): KOMMUNALE GARANTIER KOMMUNALT LÅNEOPPTAK / SIDE 7 Kommunelovens 51 regulerer kommunale garantier og pantsettelser for andres økonomiske forpliktelser. Kommuner og fylkeskommuner kan stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. Garantier skal godkjennes av departementet. Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet. De fleste kommunale og fylkeskommunale garantier blir gitt til selskaper hvor kommunen står som eier, eller hvor kommunen er økonomisk involvert (for eksempel som kunde), eller som garanti for idretts- og kulturanlegg som kommunen ikke selv eier. Det er derfor av interesse for kommunen å få rentekostnadene ned. Garantiforskriften sier at garantisten bør vurdere å ta pant i fast eiendom som sikkerhet, noe som også skjer ved flere garantiutstedelser ved finansiering av fast eiendom. LENKER Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven) Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier (garantiforskriften)

8 Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om garantier. Det kan i forskriften også gis bestemmelser om at garantier som er av mindre omfang, ikke trenger statlig godkjenning. Kommuner og fylkeskommuner kan ikke rettsgyldig pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. KOMMUNALBANKEN TILBYR FOR TIDEN KUN LÅN MOT SELVSKYLDNERGARANTI Høsten 2008 åpnet kommunal- og moderniseringsdepartementet for at kommuner og fylkeskommuner kan stille selvskyldnergaranti for tredjepersons økonomiske forpliktelser. Selvskyldnergaranti innebærer at kreditor ved mislighold kan gå direkte på garantisten, uten først å måtte søke dekning hos låntager. Simpel kausjon (som vi for tiden ikke tilbyr) innebærer at kreditor ved et eventuelt mislighold først må søke dekning hos låntager (dvs. virksomheten det garanteres for), og kommunens ansvar begrenses til det som ikke kan drives inn her. Forslag til vedtak om kommunal selvskyldnergaranti: 1. Y kommune garanterer med selvskyldnergaranti for lån NOK X som (debitor) tar opp til (prosjektnavn). 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. NOK X med tillegg av 10 prosent av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige (X kroner + 10 %). 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter Z år med tillegg av inntil 2 år, jfr. garantiforskriftenes 3. Forklaring: X kroner er lik lånets hovedstol. 10 prosent beregnes av gjeldende hovedstol til enhver tid. Kommunens maksimale garantiansvar er lik lånets hovedstol ved opptak med tillegg av 10 prosent. Eksempel: Ved garanti for lån NOK 5 mill. med tillegg av 10 prosent for renter og omkostninger, vil det maksimale garantiansvar være NOK 5,5 mill. Z år er lik lånets løpetid (maks. låneobjektets levetid). Tillegget på inntil 2 år er det maksimalt tillatte. Med mindre rådmannen gjennom delegasjonsreglementet har fullmakt til å forhandle låne/garantibetingelser og ferdigstille og undertegne låne/garantidokumenter, bør dette mandatet gis rådmannen i forbindelse med en aktuell låne-/ garantisak. KOMMUNALT LÅNEOPPTAK / SIDE 8 I forbindelse med lån fra Kommunalbanken, vil standard gjeldsbrev og aktuell garanti vedlegges finansieringstilbudet, som sendes låntager og garantist. Her vil partene ha mulighet for å sette seg godt inn i våre standardvilkår. REGRESSAVTALE VED SELVSKYLDNERKAUSJONER Det kan være fornuftig at kommunen eller fylkeskommunen som selvskyldnergarantist også etablerer en regressavtale med låntager, for å regulere gjensidige rettigheter og forpliktelser mellom partene. Aktuelle emner er låntagers informasjonsplikt i det daglige, låntagers muligheter til å selge hele/deler av virksomheten eller anleggsmidler eller foreta debitorskifte (bør godkjennes skriftlig av garantisten), låntagers varsling til garantist ved mislighold, garantistens rettigheter/krav til låntager ved mislighold, for å nevne noen. Forhold omkring eventuelt pant i fast eiendom vil være naturlig å regulere i garantiavtalen. LENKER Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier (garantiforskriften)

9 Kommunalbanken opplever at det som oftest ikke etableres regressavtale, og anbefaler dette. Vi gjør oppmerksom på at Kommunalbanken som långiver ikke vil være part i en regressavtale, og at denne må arrangeres mellom garantisten og låntager separat (figur 1). FIGUR 1 En regressavtale må arrangeres mellom garantisten og låntager separat. LÅNTAGER 4 RENTEKOMPENSASJONS- OG TILSKUDDSORDNINGER låneavtale LÅNGIVER LENKER Husbanken Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Min gjeldsportefølje (krever innlogging) selvskyldnergaranti regressavtale GARANTIST Husbanken har tilskudds- og kompensasjonsordninger til mange bolig- og bygningsrelaterte formål for kommuner (se mer utfyllende informasjon på Husbankens hjemmesider). 5 KOMMUNENES LÅNGIVERE Lån til kommunene er en spesialisert virksomhet og et nisjemarked. Utover staten har ingen norske låntagere bedre kredittverdighet enn kommunene og fylkeskommunene. En kommune kan ifølge kommuneloven ikke gå konkurs, og ulike kontroll og sikringsordninger bidrar til at den enkelte kommunes økonomi er godt overvåket. Den gode kredittverdigheten gjør at kommuner og fylkeskommuner oppnår bedre lånebetingelser enn selv de største ordinære bankene. De største aktørene på dette markedet er Kommunalbanken, kapitalmarkedet, KLP Kommunekreditt og Husbanken. Kommunalbanken har en sektorpolitisk rolle mot kommunal sektor og tilbyr lån kun til kommuner, fylkeskommuner, kommunale foretak, interkommunale selskaper og andre som utfører kommunale oppgaver, mot kommunal garanti. 6 GJELDSFORVALTNING I henhold til kommuneloven 52 og forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning skal kommunestyret og fylkestinget selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. Ved fastsettelse av reglementet skal hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og evnen til å kunne dekke de løpende betalingsforpliktelser vektlegges. Reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning. Forskriften presiserer også at det til en hver tid skal være tilstrekkelig kunnskap om finansforvaltning i kommunen/fylkeskommunen for å utøve sin finansforvaltning i tråd med finansreglementet. KOMMUNALT LÅNEOPPTAK / SIDE 9 Kommunalbanken tilbyr et verktøy til å styre gjeldsporteføljer som heter "Min gjeldsportefølje". Ta kontakt med en av oss i Utlånsavdelingen for å få tilgang. 6.1 SAMMENSETNING AV LÅNEPORTEFØLJEN Ved forvaltning av låneporteføljen er det vesentlig å se på sammensetningen av låneporteføljen, herunder hvor stor andel fast og flytende rente man skal ha, og andel kortsiktige og langsiktige lån. Det er kommunens økonomi som er det viktigste beslutningsgrunnlaget for valg av risikonivå og sammensetning av låneporteføljen. Flytende renter gir renteutgifter i tråd med markedsutviklingen, mens fastrenter gir mer stabile renteutgifter

10 og større forutsigbarhet. Spørsmålet som må stilles er: Hvor store svingninger i rentenivået tåler kommunens økonomi? Et grunnleggende spørsmål er valg av rentebindingstid. Ved å spre låneporteføljen over flere lån med ulik gjenstående rentebindingstid, reduseres risikoen for at svingninger i rentenivået skal gi store utslag i renteutgiftene. Har 40 prosent av lånegjelden til enhver tid fastrente, vil en renteoppgang/-nedgang på 1 prosentpoeng medføre en økning/reduksjon for kommunen på 0,6 prosentpoeng. Enkelte kommuner har i sitt finansreglement fastsatt hvor stor andel fast og flytende rente kommunen skal ha. For eksempel kan det være at maksimalt 60 prosent av kommunens samlede langsiktige gjeld skal være knyttet til den korte pengemarkedsrenten (flytende rente). Enkelte kommuner bruker også gjennomsnittlige rentebindingstid eller durasjon som et mål for rentebindingen, for eksempel 3 år. Etter vår vurdering bør en kommune ha en viss grad av fleksibilitet i finansreglement, slik at man kan tilpasse gjeldsforvaltningen til de rådende markedsforholdene. På den måten kan man unngå at reglementet inneholder retningslinjer som tvinger kommunen til å ta opp fastrentelån på ugunstige tidspunkt, eller er til hinder for å binde renten på gunstige tidspunkt. 6.2 RENTERISIKO Kommuner påvirker sin samlede finansielle risiko ved disposisjoner som gjelder plassering av likvider og lån av midler. Renterisiko oppstår når kommunen har rentebærende eiendeler og/eller gjeld. Renterisiko kan defineres som risikoen for at svingninger i renten påvirker markedsverdien og/eller rentenettoen. Risiko relateres her til målevariablene markedsverdi og rentenetto. For kommuner som har plasseringer i rentebærende papirer (obligasjoner og sertifikater) er markedsverdien den naturlige målevariabelen å se på. En renteoppgang vil redusere markedsverdien i renteporteføljen, hvilket er en risiko som må håndteres. De fleste kommunene er imidlertid netto låntakere (rentebærende gjeld større enn rentebærende eiendeler), og det er da mer naturlig å fokusere på å minimere rentekostnaden over tid. Forskrift om kommuners finansforvaltning behandler finansiell risiko, og vi viser i særdeleshet til merknadene, hvor emnet er godt beskrevet. Renterisiko er en av flere finansielle risiki, som er omtalt i kapittel 9.2. IDENTIFISERING AV RENTERISIKO Første steg er å analysere hvor, og på hvilken måte, renterisiko oppstår i kommunen. Som netto låntaker har kommunen renterisiko i låneporteføljen og er dermed eksponert for renteoppgang. Endringen i lånekostnaden avhenger av hvilken rentebinding kommunen har, og det er viktig å følge opp rentebindingen på alle lån, for å se om en renteendring slår ut i en kostnadsøkning. KOMMUNALT LÅNEOPPTAK / SIDE 10 Neste steg er å måle hvordan renteoppgangen slår ut i kommunens rentekostnader. En metode er å se på hvordan rentekostnadene endres på for eksempel 1 års sikt ved en renteøkning på 1 prosentpoeng. En slik simulering er å finne i Kommunalbankens nettbaserte låneforvaltningssystem. Deretter kan man se på hvordan den økte rentekostnaden vil påvirke sentrale nøkkeltall. HÅNDTERING AV RENTERISIKO For å styre risikoen på gjeldssiden, er det vanlig å benytte seg av fastrenteavtaler og/eller rentebytteavtaler. En strategi kan være å tilpasse sammensetningen av renteporteføljen ut fra et bestemt måltall for gjenstående rentebindingstid. Dette kan eksempelvis være et durasjonsmål eller vektet rentebinding på porteføljen. Den gjennomsnittlige rentebindingstiden på låneporteføljen vil endres etter hvert som gamle fastrenteavtaler forfaller og nye fastrentelån tas opp. Opptak av nytt fastrentelån medfører økt rentebindingstid, for så å avta. Med få aktive LENKER Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning

11 handlinger (refinansieringer og nye låneopptak) i løpet av året, vil rentebindingstiden på porteføljen bli kortere. Dette passer godt i et passivt (gitt uendret renteutvikling) eller fallende rentemarked. Like viktig som å ha fokus på bruttogjeld, bør man holde øye med nettogjelden. Mange kommuner har betydelige fordringer som kan bidra til å minske renterisikoen i låneporteføljen. For å redusere markedsrisikoen på nettogjelden, kan man matche rentebindingstiden for lån og plasseringer. Ved renteøkning vil midlene som er plassert i pengemarkedet bidra til at nettoeffekten på kapitalkostnadene dempes. Når man vurderer låneporteføljens renterisiko, er det hensiktsmessig å skille mellom rentebærende gjeld og selvfinansierende gjeld, herunder avgiftsfinansiert gjeld (VAR-lån) som dekkes av kommunale gebyrer, lån med rentekompensasjon fra staten og formidlingslån/startlån. Sistnevnte lån gir kredittrisiko for kommunen, mens renteutgiftene belastes innbyggerne direkte eller kompenseres fra staten for de førstnevnte. Lån med rentekompensasjon fra staten beregnes ut fra Husbankens flytende rente (0-3 måneders statssertifikat + nærmere definert kreditpåslag/margin). 6.3 OVERSIKT OVER RENTEPRODUKTER I sammensetningen av låneporteføljen kan en kommune velge mellom fast og flytende rente i ulike varianter. KOMMUNALBANKEN TILBYR Flytende rente P.t.-rente. Renten følger utviklingen i de korte pengemarkedsrentene Nibortilknytning. Renten knyttes til 3-6 måneders Nibor, med et fast eller flytende marginpåslag. 3 måneders Nibor er den mest vanlige rentebasisen. Fast rente Fast rente Fastrente med fremtidig start (forhåndsbinding) Sertifikatbetingelser. Lån med løpetid inntil 12 måneder. Tilbys i perioder utfra likviditet og balansestyring av Kommunalbanken Kommunalbanken kan tilby andre skreddersydde renteprodukter og løpetider etter kommunens ønsker og behov. Som for eksempel kombinasjoner av flytende og fast rente. Ta gjerne kontakt med oss for å ta en gjennomgang av din gjeldsportefølje. 7 MARKEDETS RENTEFORVENTNINGER KOMMUNALT LÅNEOPPTAK / SIDE RENTENS SAMMENSETNING Utlånsrenter bestemmes av rentene i kapitalmarkedet. Prisingen i rentemarkedet inneholder informasjon om forventede renter i fremtiden. Her kan man avlese markedets forventninger til renteutvikling fremover. Selv om markedet ofte forutser selve retningen på renteutviklingen, treffer man sjeldnere på: tidspunktet for renteendringene styrken i endringene varigheten av endringene Dette skyldes at renter påvirkes av økonomiske fakta, psykologi og nye begivenheter som vi ennå ikke kjenner til. Finanskrisen som slo ut for fullt i 2008, med Lehmann Brothers konkursen, sub-prime markedets kollaps og senere LENKER Husbanken Utlånsavdelingen i Kommunalbanken

12 ettervirkninger var det få som forutså, selv om det var tegn på global overoppheting i verdensøkonomien. FIGUR 2 Illustrasjon av rentens ulike elementer Renten består av ulike elementer (figur 2). I tillegg til realrente og inflasjon, inneholder renten en risikopremie. Risikopremien kompenserer for ulike typer risiko som løpetidsrisiko, likviditetsrisiko og kreditt risiko. Norges Bank har i de siste årene anslått at den nøytrale realrenten ligger i intervallet 2 prosent i Norge. Den nøytrale renten er den renten som gjør at pengepolitikken hverken er ekspansiv eller kontraktiv. Den er vanskelig å anslå, og den kan også endres over tid. Legger vi til Norges Banks inflasjonsmål på 2 ½ prosent over tid, får vi en nominell nøytral rente rundt 4,5 prosent. Markedsrente Risikopremie Inflasjon Realrente De flytende (korte) rentene og fastrentene (lange renter) må sees i sammenheng. Forskjell mellom prisen på fast og flytende rente beskrives ofte som forsikringspremien man må betale for å redusere finansielle risikoelementer og sikre seg mot rentesjokk. Ser man på rentekurven, gjenspeiler de faste rentene markedets forventninger til den gjennomsnittlige flytende renten i perioden. En fem års fastrente er et gjennomsnitt av den forventede flytende rente de neste fem årene. Teoretisk betyr det at vi må betale den samme renten enten vi velger fast eller flytende rente, gitt at dagens renteforventninger slår til. FIGUR 3 Slår renteforventninger til, skal det betales det samme over et bestemt tidsrom enten det velges fast eller flytende rente. 6 % For å illustrere sammenhengen mellom fast og flytende rente (her forenklet ved å bruke 1 årsrenter som utrykk for den flytende renten), kan vi ta utgangspunkt i følgende eksempel (se figur 3): Sett at forventet flytende rente om 1, 2 og 3 år er hhv. 2,10 prosent, 3,60 prosent og 4,40 prosent. Ved å beregne det geometriske gjennomsnittet av de flytende rentene, vil vi finne den faste renten i perioden: Fastrente 3 år = (1,021*1,036*1,044*)^(1/3)-1 = 3,36 % 5 % 4 % 3 % For fastrentelån antas det imidlertid at långiver tar en risikopremie for å binde sine utlånte midler til bestemte vilkår i en langsiktig periode. Det antas også at risikopremien øker med løpetiden (rentebindingstiden). Det er vanskelig å anslå størrelsen på risikopremien fordi den ikke er direkte observerbar. Risikopremien vil ofte variere med konjunkturene. 2 % år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 Forventet flytende rente Fastrente 7.2 PENGEMARKEDSRENTER OG RENTEFORVENTNINGER Ved valg av rentetilknytning og øvrige lånebetingelser er det viktig å kjenne til rentemarkedets gjennomsnittlige forventninger om den fremtidige renten. Det er imidlertid ikke alltid lett å få tak på de rådende forventningene i markedet. Forventningene til dem som handler i pengemarkedet og forventningene til makroanalytikerne i banker og meglerhus, kan også være ulike. Mens makroanalytikernes forventninger kan leses i dagspressen eller deres makrorapporter, kommer pengemarkedets gjennomsnittlige forventninger til utrykk blant annet i pengemarkedsrenten og i den såkalte rentekurven. KOMMUNALT LÅNEOPPTAK / SIDE 12 Renteforventningene for de nærmeste årene vil i stor grad avhenge av konjunkturutsiktene og markedets vurdering av hvordan Norges Bank setter styringsrenten. Allerede i 2006 begynte sentralbanken å publisere en referansebane for renteutviklingen som viser bankens forventninger til renteutviklingen de neste 3 årene. Referansebanen publiseres i Pengepolitisk rapport som kommer ut tre ganger i året. Norges Bank skal bidra til en balansert økonomisk utvikling og at inflasjonsmålet på 2,5 prosent nås. Sentralbankens viktigste verktøy for å oppnå disse målsettingene er styringsrenten. I Norges Bank kan bankene i utgangspunktet bare gjøre plasseringer med en dags varighet. Styringsrenten (foliorenten) er bankenes rente på slike innskudd og danner et gulv for de mest kortsiktige rentene LENKER Pengepolitisk rapport

13 i pengemarkedet. Renten på plasseringer med lengre løpetider enn en dag vil derfor være påvirket av forventninger om utviklingen i styringsrenten. Tremåneders pengemarkedsrente (3 måneders Nibor) reflekterer en sammenveiing av forventede renter på plassering av en dags varighet tre måneder frem i tid. Niborrenten er rentebasisen som norske banker benytter ved lån seg imellom for den angitte tidsperioden og er mye brukt som referanserente i ulike låneprodukter. Innen finanskrisen ble markant i 2008, lå pengemarkedsrenten normalt om lag ¼ prosentpoeng over styringsrenten. Det har de siste årene vært store forskjeller mellom pengemarkedsrenten og styringsrenten. Pengemarkedsrenten har ligget både over og under styringsrenten, som vist i følgende diagram. Det viser at pengemarkedsrentene for det meste har ligget høyere enn styringsrenten de siste 10 årene, hvilket blant annet skyldes forventninger om flere renteøkninger fra Norges Bank. Enmånedsrenten (1 måneds Nibor) gjenspeiler forventninger om utfallet på neste rentemøte i Norges Bank, mens tremånedersrenten reflekterer forventninger om beslutninger i løpet av de neste tre månedene, det vil si en periode med mer enn ett rentemøte. Dersom tremånedersrenten er lavere enn foliorenten, kan vi legge til grunn at markedsaktørene forventer rentekutt ved minst ett av de to neste rentemøtene, som normalt holdes hver sjette uke. I perioden etter finanskrisen i 2008 har Niborrentene til tider vært over 2 prosentpoeng høyere enn styringsrenten. Differansen mellom styringsrenten og Nibor har vedvart selv ved forventninger om kutt, og ved kutt i styringsrenten. Ettersom store banker verden over har gått på store økonomiske tap, og i enkelte tilfeller gått konkurs uten forvarsel, har frykt rådet pengemarkedet. Banker som tidligere lånte ut ledig likviditet, har blitt mer restriktive omkring sin likviditet og har også overfor enkelte bedrifts-/markedssegmenter konsolidert utlånsvirksomheten. Dette har ført til at det er mindre kapital i markedet, og de bankene som må ut i markedet for å låne inn penger, må gjøre dette til nivåer langt over styringsrenten. Under normale markedsforhold, kan Niborrentene vise hvilken renteutvikling som prises inn og foventes i rentemarkedet. Når 3 måneders Nibor ligger mer enn ¼ pst over styringsrenten, forventes normalt sett en renteoppgang fra Norges Bank i nærmeste fremtid. Vica versa, dersom 3 måneders Nibor ligger under ¼ pst under styringsrenten, forventes normalt sett en snarlig rentenedgang fra Norges Bank. KOMMUNALT LÅNEOPPTAK / SIDE 13 Fremtidige renteavtaler (FRA) gir et direkte utrykk for markedets gjennomsnittlige renteforventninger for det kommende året. I FRA-markedet kan aktørene låne eller plassere penger fra et framtidig tidspunkt til en rente som avtales når kontrakten inngås. Finansinstitusjonene fastsetter til enhver tid FRA-renter med løpetid fra fire bestemte datoer det kommende året (hver tredje onsdag i mars, juni, september og desember), på såkalt IMM-datoer (IMM = International Money Market). Renten som tilbys på en 3 måneders FRA-kontrakt med forfall i mars neste år vil for eksempel gi informasjon om hva aktørene tror tremånedersrenten vil være på dette tidspunktet. De lange rentene fastsettes av markedet, ut fra tilbud og etterspørsel, på bakgrunn av blant annet rentenivået internasjonalt, antagelser om valutakurser, konjunkturutsiktene og Norges Banks styringsrente. For rentefastsettelsen av de lengste fastrentelånene, opp mot ti år, er det imidlertid lite trolig at markedsaktørene har klare forventninger om konjunktursituasjonen. Da kan renten tolkes som summen av forventet realrente og forventet inflasjon med tillegg av eventuelle risikopremier.

14 7.3 RENTEKURVEN Rentene som observeres i markedet fremstilles ofte i et eget diagram, vanligvis kalt rentekurven eller avkastningskurven. Fra rentekurven kan vi daglig lese av hvilke renter (fastrenter) som må betales for lån med ulike løpetider som tas opp i dag. Kurven publiseres regelmessig i dagspressen og på hjemmesiden til Oslo Børs. Vanligvis publiseres den i to versjoner, en som viser rentenivået for statsobligasjoner med ulike løpetider og en som viser den såkalte swaprenten. En swaprente er den faste renten i en renteswap (rentebytteavtale), og er renten som bankene bruker for å prise sine fastrenteutlån (se kap. 9). Vi kan gjennom beregninger avlede markedets forventninger til fremtidige korte markedsrenter for bestemte tidsperioder, ved å studere rentekurven nærmere. De fremtidige renter kalles terminrenter eller forward renter. Mens rentekurven viser gjennomsnittlig forventet renter fram i tid (fastrenter), vil terminrenten uttrykke forventet kortsiktig rente på de samme tidspunktene. I tillegg til at rentekurven gir utgangspunkt for vurdering av fremtidige renter, gir terminrentene mulighet for å låse renten frem i tid, for eksempel en 5 års fastrente med start om 1 år. Det er for øvrig verdt å merke seg at risikopremier som legges på rentene på langsiktige lån, kan føre til at terminrentene vil avvike fra de faktiske renteforventningene. Risikopremiene kan øke med løpetiden og variere over tid. FIGUR 4 Rentekurven på ulike tidspunkt 6 % 5 % % % 2 % % 0 % 3 mnd Nibor NOK 1Y NOK 2Y NOK 3Y NOK 4Y NOK 5Y NOK 7Y NOK 10Y KOMMUNALT LÅNEOPPTAK / SIDE 14 8 HVORDAN SAMMENLIGNE LÅNETILBUD? 8.1 KORREKT SAMMENLIGNINGSGRUNNLAG Når lånetilbud skal sammenlignes, er det viktig at den totale prisen på lånet legges til grunn for prissammenligningen. Det er en rekke faktorer som bestemmer den endelige prisen, og lånetilbudene kommer ofte i en slik form at de ikke er direkte sammenlignbare. Derfor må det foretas omregninger for at sammenligningen skal bli reell. Dette gjelder ikke minst når forskjellige lånetyper for eksempel p.t.-lån og Niborlån skal sammenlignes med hverandre.

15 Vi vil i det følgende gjennomgå de mest aktuelle rentebegrepene og hvordan vi kan få en reell sammenligning mellom de forskjellige rentetyper. 8.2 ER GEBYRER MEDREGNET? Eventuelle kostnader i tillegg til renten må tas med i sammenligningen. Dette kan være gebyrer som: Etableringsgebyr Termingebyr Garantiprovisjon Innløsningsgebyr Provisjon til låneformidler/finansforvalter Ved et lån i verdipapirmarkedet vil det påløpe kostnader til Norsk Tillitsmann og kostnader til kontofører/utsteder, ref VPS og Norsk Tillitsmanns nettsider. Ved børsnotering vil det i tillegg komme avgifter til Oslo Børs samt kostnader til utarbeidelse av prospekt. 8.3 EFFEKTIV RENTE Den effektive renten viser lånekostnaden/innskuddsrenten i ett år. Ved beregning av den effektive renten tas det alltid utgangspunkt i den nominelle renten, som er den pålydende renten på lånet eller innskuddet. Effektiv rente er et standardisert felles uttrykk for ulike renteberegningsmåter. Det er en hel rekke faktorer som påvirker den effektive renten på et lån, først og fremst: nominell rentesats på lånet renteberegningsmetode tidspunkt for renteinnbetaling: forskuddsvis eller etterskuddsvis antall innbetalingsterminer kostnader i form av gebyrer, provisjoner m.m. løpetid på lånet størrelse på lånet nedbetalingsprofil på lånet Eventuelle andre kostnader som er direkte knyttet til lånet må også tas med. Den effektive renten utgjør dermed summen av alle låneutgifter, uttrykt i prosent av lånet. Det er lovbestemt at långiver skal oppgi effektiv rente overfor låntaker. Hvordan effektiv rente skal beregnes er definert av Finanstilsynet i en egen forskrift. Den slår fast at effektiv rente er den rente låntaker betaler i ett år på 365 dager med en årlig etterskuddsvis innbetaling. Den effektive renten er altså et uttrykk for den betaling långiveren tar for å stille kapital til disposisjon i ett år. KOMMUNALT LÅNEOPPTAK / SIDE 15 Når renten i utgangspunktet betales etterskuddsvis og det ikke betales gebyrer mv., kan den effektive renten p.a. beregnes ved hjelp av denne formelen: m r Effektiv rente = m m = antall rentebetalinger (terminer) pr. år r = nominell rente, uttrykt i desimaler Hvis vi har et lån med 5 prosent nominell rente og halvårlige innbetalinger får vi ut fra denne formelen en effektiv rente på 5,06 prosent. LENKER Verdipapirsentralen (VPS) Nordic Trustee (Tillitsmannen)

16 Dersom den nominelle rente er 5 prosent og det er etterskuddsvis rentebetaling, får vi følgende sammenheng mellom betalingstidspunkt og den effektive rente ut fra formelen ovenfor: Rentebetaling Effektiv rente Månedlig 5,12 % Kvartalsvis 5,09 % Halvårlig 5,06 % Årlig 5,00 % Den effektive rentebelastningen øker med antall renteterminer pr år. Motsatt kan vi beregne den nominelle renten der effektiv rente og antall terminer er kjent. 1 ( m 1) Nominell rente = m ( 1 + r) m = antall rentebetalinger (terminer) pr. år r = effektiv rente, uttrykt i desimaler Lånets løpetid har som nevnt også betydning for den effektive renten. Faste gebyrer, provisjoner og andre kostnader betales som oftest på lånetidspunktet, og jo lengre periode disse kostnadene fordeles over, desto lavere blir den effektive renten. Faste gebyrer slår dessuten sterkere ut for mindre lån enn for større lån. Det er for øvrig verdt å merke seg at det kan variere hvilke kostnader de forskjellige kredittinstitusjonene tar med i beregningen av den effektive renten. Derfor er det viktig å skaffe seg full oversikt over dette når lånetilbud skal sammenlignes. 8.4 REGN RIKTIGE RENTEDAGER! I lånemarkedet benyttes det forskjellige beregningsmetoder for å beregne antall rentedager for de enkelte lånetyper. Valg av beregningsmetode vil virke inn på den effektive renten, slik at det er viktig å ha et korrekt sammenligningsgrunnlag for antall rentedager når forskjellige lånetilbud skal sammenlignes. Følgende oversikt viser hvilke metoder som benyttes for de forskjellige lånetypene: Pt-lån, sertifikatlån: faktiske dager/365 (Disse betegnelsene brukes også: aktuelle/365, act/365, a/365) Med denne metoden beregnes renten ut fra antall faktiske dager i renteperioden i forhold til et år på 365 dager. KOMMUNALT LÅNEOPPTAK / SIDE 16 Unntak: Faktiske dager regnes mot 366 dager i skuddår. Det har også betydning hvilket halvår det beregnes rente for. Et vårhalvår i ikke-skuddår er på 184 dager, mens et vanlig høsthalvår er på 181 dager. Nibor-lån, FRA, swaprenter-flytende: faktiske dager/360 (aktuelle/360, act/360, a/360) Det faktiske antall dager pengene har vært utlånt regnes i forhold til et forenklet kalenderår på 360 dager. For å få et sammenligningsgrunnlag med renten på et pt-lån, som regnes ut fra 365 rentedager, må renten på disse lånene også regnes ut fra 365 rentedager.

17 Dette gjøres slik: Nominell rente x 365/360. Er den nominelle renten 5,0 prosent får vi følgende omregning: 5,0 % x 365/360=5,07 %. Obligasjoner, fastrenter med bindingstid over ett år, swaprenter: 30/360, skrives ofte også som 360/360 Metoden er basert på en forenkling av kalenderen, slik at hver kalendermåned er på 30 dager og et år er på 360 dager. Den gir ingen forskjell i forhold til faktiske dager/365 ved beregning av årlig effektiv rente, med unntak for skuddår. RENTEBYTTEAVTALER Som vi har sett ovenfor, benyttes det forskjellige metoder for å beregne de faste og flytende rente i en rentebytteavtale (renteswap). Det faste elementet i rentebytteavtalen har standard 360/360 dager, mens det flytende elementet har faktiske dager/360 dager. Dette må det tas hensyn til når rentene i en rentebytteavtale skal sammenlignes. Flere norske banker oppgir imidlertid også den faste renten i rentebytteavtalen i faktiske dager/360. Dette gjør at den oppgitte fastrenten fremstår som lavere enn fastrentene i Kommunalbanken, som bruker 360 dager/360 dager i fastrenteberegningen. Det er viktig å være klar over at det reelt ikke påløper lavere renteutgifter, selv om den oppgitte rentesatsen i rentebytteavtalen er lavere. Når det opereres med faktiske dager/360, skal det betales rente for 365 dager, mens det bare skal betales for 360 dager når renten beregnes på 360 dager/360 dager-basis. Det må altså betales rente for fem rentedager mer i året ved førstnevnte beregningsmetode, som kompenseres ved en tilsvarende lavere rente. For å kunne sammenligne lån med faktiske dager/360- basis og lån med 360 dager/360 dager-basis, må det derfor foretas en omregning med brøken 365/360 som angitt nedenfor. RENTEKONVENSJONER EN OVERSIKT Omregning fra Til Formel 30/360 Faktiske dager/360 Rente * 360/365 Faktiske dager/365 Faktiske dager/360 Rente * 360/365 Faktiske dager/360 30/360 Rente * 365/360 Faktiske dager/360 Faktiske dager/365 Rente * 365/360 Faktiske dager/365 30/360 eller omvendt Omregning ikke nødvendig Halvårlig rente Årlig rente R = (1 + r/2)^2 1 KOMMUNALT LÅNEOPPTAK / SIDE 17 Årlig rente Halvårlig rente R = 2*((1+ r)^1/2 1) 8.5 AVDRAGSPROFIL PÅ LÅN Kommunelovens bestemmelser om betaling av avdrag på lån er nå knyttet til kommunens totale lånegjeld, og ikke som tidligere til det enkelte lån. Kommunen har dermed fått større frihet til selv å velge hvordan avdragsprofilen på sine lån skal sammensettes. Den kan for eksempel velge at hvert lån skal avdras etter serieprinsippet eller at tilstrekkelig gjeldsavdrag skal belastes bare ett lån, mens øvrige lån eventuelt kan være avdragsfrie i en periode.

18 Ulike typer avdragsprofil: Serielån betyr at låntakeren tilbakebetaler lånet med like store beløp hvert år over hele lånets løpetid. Ettersom restlånet avtar år for år, blir summen av renter og avdrag gradvis mindre med årene. En slik avdragsprofil harmoniserer med kommunelovens 50-7a om nedbetaling med like årlige avdrag. Bullet-lån er et avdragsfritt lån, hvor hovedstolen innbetales i sin helhet ved lånets forfall. Avdragsfrie lån er etter hvert blitt vanlig, særlig for kommuner som betaler minimumsavdrag. En fjerde variant er lån med avdragsfrie perioder med etterfølgende avdrag. Vi er inne på skreddersømsløsninger, hvor lånets struktur designes etter investeringens eller prosjektets kontantstrøm. Det er også mulig å inngå annuitetslån hvor summen av renter og avdrag pr. betalingstermin konstant over hele lånets løpetid. Konsekvensen av et annuitetslån vil være at avdragene er vesentlig lavere i starten enn i slutten av lånets løpetid, noe som er i konflikt med KL 50-7a. FIGUR 4 Serielån Renter Avdrag År 1 År 3 År 5 År 7 År 9 År 11 År 13 År 15 År 17 År REALRENTE Rente- og avdragsbetalinger blir som regel ikke inflasjonsjustert (eller motsatt deflasjonsjustert), og realverdien av lånet vil synke. Inflasjonen fører til at en krone som betales i dag ikke vil ha samme verdi som en krone som betales om ett år. Lånet blir derfor i realiteten avdradd, selv om det bare betales renter. Realrenten er nominell rente korrigert for prisstigning/inflasjon. Dersom det i kommende år er en generell prisstigning på 2 prosent og den nominelle lånerenten er på 5 prosent betyr det (noe forenklet) at vi i realiteten bare betaler 3 prosent i lånerente, resten ble borte i prisstigning. KOMMUNALT LÅNEOPPTAK / SIDE 18 For å finne frem til et låns nåverdi på bestemte tidspunkter kan vi gjøre bruk av følgende formel: L r L = ( 1+ j) n L = Realverdi av lån L = Lån = r j prisstigning n = avdragstid Tenker vi oss at vi har tatt opp ett avdragsfritt lån på 100 og at den årlige prisstigningen er på 2 prosent blir dagens verdi av kr 100 som betales om fem år:

19 Dersom den årlige prisstigningen er 2 prosent, vil realverdien på et avdragsfritt lån på 100 ut fra dette utvikle seg på følgende måte: År Realverdi lån 98,04 90,57 82,03 67,30 Vi må imidlertid ta hensyn til at vi snakker om dagens verdi av en innbetaling som først skal foretas om ett år. Realrenten på 3 prosent blir derfor bare tilnærmet riktig. Formel for nøyaktig beregning av realrenten utrykkes slik: PN j Pr = 1 + j P = realrente P = nominell rente j = r N prisstigning Betaler man for eksempel 5 prosent lånerente i en periode med 2 prosent prisstigning, blir realrenten: 0,05-0,02 = 0,0294 eller 2,94 %. 1,02 9 DERIVATER Derivater er en samlebetegnelse på finansielle kontrakter som er utledet av ett eller flere andre finansielle instrumenter, slik at kontraktsverdien bestemmes av (derives from, hentes fra) utviklingen i de underliggende instrumenter. Eksempler på derivater er opsjoner, futures, renteswapper og FRA-avtaler (fremtidig renteavtale). De mest aktuelle derivater i kommunal gjeldsforvaltning er FRA-avtaler, renteswapper (rentebytteavtaler). Opsjoner i form av rentetak og/ eller rentegulv benyttes i liten utstrekning. FRA: En fremtidig renteavtale, er en avtale mellom to parter om å fastlåse rentesatsen frem i tid på et lån eller en plassering. En slik avtale kan sikre en bestemt rentesats ett til to år frem i tid. Avtalene er knyttet til 3 eller 6 måneders Nibor. KOMMUNALT LÅNEOPPTAK / SIDE 19 Rentebytteavtale (renteswap) er en kontrakt på bytte av renteforpliktelser i samme valuta fra flytende rente til fast rente eller omvendt. Vanligvis innebærer en slik avtale bytte av fast rente (swaprenten) mot kort pengemarkedsrente (3 eller 6 måneders Niborrente). Ved kontraktinngåelse avtales hvilken periode rentebytteavtalen skal gjelde for, beløp (nominell hovedstol) samt vilkår for den faste og flytende renten i avtalen. I en rentebytteavtale er det bare renteforpliktelsene som byttes det skjer ingen utveksling av hovedstol. Hovedstolen anvendes kun for beregning av rentestrømmen som byttes. Rentebytteavtaler regnes som et langsiktig rentesikringsinstrument, og det tilbys i dag løpetider opp til 10 år. Lengre løpetider er mer sjelden, og representerer et smalere marked (tilbud/etterspørsel). Rentetak og rentegulv er en forsikring mot en eventuell renteoppgang/-nedgang på et lån eller plassering med flytende rente. Instrumentet benyttes ofte i tilknytning til lån med Niborrente. Et rentetak (cap) er en renteopsjon som forhindrer en flytende rente i å gå over et bestemt nivå (taket) i en gitt periode, mens et rentegulv er en renteopsjon som forhindrer en flytende rente i å gå under et bestemt nivå (floor). Ved valg av rentetak betales en premie (forsikringspremien), som enten kan betales ved kontraktens inngåelse eller som et marginpåslag på Niborrenten. Dersom

20 det avtales et rentegulv på et lån, gir låntager fra seg muligheten til å kunne dra nytte av en eventuell rentenedgang under det fastsatte rentegulvet. Her mottar låntager en premie. En kombinasjon av et rentetak og et rentegulv kalles en rentekorridor. Avtalen sikrer låntager en minimum og en maksimum lånerente. Ved en slik kombinasjon, blir det etablert en svingningsmargin for renten (den beveger seg i en korridor). Fordelen med en rentekorridor sett i forhold til et rentetak er en lavere netto premie (premie for rentetak fratrukket premie for rentegulv). Ved at det settes en nedre grense for rentenivået får låntager på denne måten betalt for å gi fra seg muligheten til å kunne dra nytte av et eventuelt rentefall under det fastsatte rentegulvet. Figur 6 er et eksempel på en rentekorridor. FIGUR 6 Rentekorridor 6 % 5 % 4 % Ved bruk av derivater byttes det ikke hovedstol. Risikoen er derfor begrenset til utviklingen i kontraktens markedsverdi. Det er imidlertid alltid en risiko knyttet til slike avtaler, da markedsutviklingen vil kunne bli en annen enn antatt. All bruk av derivater må derfor ha hjemmel i kommunens finansstrategi. Skal det tas i bruk slike avtaler, bør kommunen selv ha god kunnskap om bruk av finansielle instrumenter og gode systemer for oppfølging av avtalene. 9.1 RENTEBYTTEAVTALE KONTRA FASTRENTEAVTALE Bruk av rentebytteavtaler (renteswap) har fått utbredelse innen kommunal sektor de siste årene, og Kommunalbanken er, som andre finansinstitusjoner, selv en stor bruker av rentebytteavtaler i sin risikostyring. Se figur 7 og 8. 3 % 2 % 3 måneder Nibor Rentetak Rentegulv Kommunenes lånerente med tak og gulv Rentebytteavtaler er de store private bankene og meglerhusenes mulighet til å selge seg inn med fastrenter i konkurranse med fastrenteavtalene til Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt og obligasjonsmarkedet. Med fastrenteavtale menes en avtale der kommunen betaler en fast rente på et lån i en avtalt periode. FIGUR 7 Rentebytteavtale Det er mange som spør om hvorfor man skal bruke rentebytteavtaler fremfor ordinære fastrenteavtaler på kommunens lån. Dette er et relevant spørsmål. Ofte sammenlignes rentebytteavtaler med underliggende lån og fastrenteavtaler uten at risikoaspektene er tatt med, og det gir et ufullstendig rentebilde. Bruk av rentebytteavtaler gir ikke nødvendigvis bedre rentevilkår enn ved bruk av ordinære fastrenteavtaler, gitt at man ønsker å eliminere all finansiell risiko ved bruken av rentebytteavtale i kombinasjon med det underliggende lån. X kommune Fast Flytende Flytende rente Rentebytteavtale Rentebytteavtaler blir gjerne fremstilt som mer fleksibelt enn ordinære fastrenteavtaler. Kommunalbanken bruker imidlertid selv rentebytteavtaler til sikring av fastrenteutlån til sine kunder, og det ligger derfor en rentebytteavtale bak hvert fastrenteutlån, og med de samme egenskaper og fleksibilitet for kunden som i en rentebytteavtale. Kommunalbanken KOMMUNALT LÅNEOPPTAK / SIDE 20 I tillegg til at kommuner ikke nødvendigvis oppnår noen ekstra gevinst ved å bruke rentebytteavtaler, har låntager som benytter rentebytteavtale over et underliggende lån flere potensielle risiki, som behandles i neste kapittel. 9.2 FLERE FINANSIELLE RISIKI Vi omtalte renterisiko under punkt 6.1. Den er også relevant ved bruk av derivater. Flere finansielle risiki kan være aktuelle når man beveger seg ut i mer sofistikerte finansielle produkter eller instrumenter som beskrevet nedenfor. Risikiene gjelder i stor grad også ved plasseringer i rentebærende verdipapirer: MOTPARTSRISIKO ELLER KREDITTRISIKO Kredittrisiko representerer faren for at motparten i en kontrakt, for eksempel en låntaker eller motparten i en derivatkontrakt, ikke innfrir sine forpliktelser. Eksempelvis at motpart i en låneavtale eller en selger av en obligasjon ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene). FIGUR 8 Fastrenteavtale X kommune Rentebytteavtale Kommunalbanken Flytende rente Fast Flytende