Lokaldemokratiundersøkelsen

Transkript

1 Respons Analyse AS Bredalsmarken 5, 5006 Bergen Lokaldemokratiundersøkelsen 0 Dokumentasjonsrapport 6. september 0 9. februar 0 Oppdragsgiver: Institutt for samfunnsforskning

2 Innhold. INNLEDNING.... UTVALGET GJENNOMFØRINGEN SVARPROSENTER OG UTVALGSSKJEHETER ÅRSAKER TIL LAVERE SVARPROSENT ENN FORVENTET FRAFALLSOVERSIKT JUSTERTE SVARPROSENTER... 5 VEDLEGG : INFORMASJONSBREV TELEFONINTERVJU... 6 VEDLEGG : INFORMASJONSBREV TELEFONINTERVJU... VEDLEGG : SPØRRESKJEMA - TELEFONDELEN... 9 VEDLEGG 4: FØLGEBREV POSTAL UTSENDING... 9 VEDLEGG 5: FØLGEBREV PURRING AV POSTAL UTSENDING VEDLEGG 6: POSTALT SKJEMA... 4

3 Dokumentasjonsrapport. Innledning I det følgende vil vi redegjøre for gjennomføringen av Lokaldemokratiundersøkelsen 0. Denne undersøkelsen har bestått av en telefondel og en postal del. Undersøkelsen startet 6. september 0 med telefonintervjuer, hvorpå de som svarte på telefon også fikk tilsendt et oppfølgende postalt spørreskjema som de ble bedt om å fylle ut enten på web eller postalt. Dette ble gjort fortløpende, dvs. at det ble sendt ut innen - uker etter at telefonintervjuet var gjennomført. Telefondelen av undersøkelsen ble avsluttet den 9. februar 0. Undersøkelsen er gjort på oppdrag av Institutt for samfunnsforskning, Rokkansenteret i Bergen og Universitetet i Oslo. Institutt for samfunnsforskning hadde prosjektlederansvaret, og kontaktperson og prosjektleder hos ISF har vært Johannes Bergh. Ansvarlig konsulent hos Respons Analyse har vært seniorkonsulent Idar Eidset. Han har vært ansvarlig for bestilling av uttrekket fra folkeregisteret, samt tilrettelegging av undersøkelsen for intervjuing inkludert programmering av skjema. Eidset har også deltatt i planlegging av undersøkelsen og utarbeidelse av spørreskjema. Datainnsamlingen er gjennomført av Respons Analyses intervjuavdeling i Bergen, under ledelse av produksjonsleder Gerda Engan. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge adferd og holdninger knyttet til lokalvalget i 0 spesielt, samt lokaldemokratiet generelt. Store deler av undersøkelsen har vært en gjentagelse av tidligere undersøkelser som har vært gjennomført etter hvert lokalvalg siden 995, og består av to deler: en telefondel og en oppfølgende postal del. For å øke svarprosenten var det lagt inn intensiver i form av trekning av et gavekort pålydende kr og 0 gavekort pålydende kr..000, blant de som svarte på begge delene av undersøkelsen. Denne rapporten gir en dokumentasjon av gjennomføringen av undersøkelsen, både i forhold til utvalgstrekking, forberedelser og tilrettelegging, samt selve gjennomføringen av datafangsten.

4 . Utvalget Bruttoutvalget for denne undersøkelsen ble trukket fra Det sentrale Folkeregister, etter tillatelse fra Skattedirektoratet. Selve uttrekket ble gjort av EDB Ergogroup. Uttrekket ble koordinert med uttrekket til en undersøkelse om forsøket med nedsatt stemmerettsalder i 0 kommuner, og med undersøkelsen om forsøket med E-valg i 0 kommuner. Dette ble gjort for å unngå at samme personer ble trukket ut til flere av undersøkelsene. Det ble trukket et bruttoutvalg på til sammen 5004 respondenter i alderen år og eldre i hele landet. Dette utvalget var kvotert etter 6 strata, som gjorde at befolkningsmessig små kommuner ble noe overrepresentert i forhold til større kommuner. Respons laget en samlet utvalgsplan som skulle dekke alle tre undersøkelsene, og søkte om uttrekk på basis av denne. Uttrekket var altså kvotert, men tilfeldig trukket innenfor de ulike kvotene. Dette for å sikre representativitet innenfor de ulike kvotene i undersøkelsene. Bruttoutvalg Strata Antall brutto - Under 500 innbyggere Over Sum

5 . Gjennomføringen Arbeidet med utvalgsplan og påfølgende søknad om uttrekk fra folkeregisteret ble startet i månedsskiftet mai/juni. Som tidligere nevnt ble det laget en felles utvalgsplan for alle de tre undersøkelsene: Lokaldemokratiundersøkelsen, evaluering av forsøket med nedsatt stemmerettsalder, og E-valgundersøkelsen. En samlet søknad om uttrekk fra folkeregisteret, ble sendt 4. juni 0. Søknaden ble endelig innvilget den. august, og uttrekket ble levert fra EDB Ergogroup 5. september 0. Det ble samtidig arbeidet med utkast til spørreskjema, både telefondelen og postalt. Respons ble involvert i dette arbeidet fra mai av og det ble avholdt et arbeidsmøte den 6. juni der både telefonskjemaet og det postale skjemaet ble grundig gjennomgått. Det meste av skjemaene ble fastlagt i løpet av dette møtet, men noen justeringer ble gjort helt fram til oppstarten av intervjuingen som startet den 6. september. Det var en målsetting at telefonundersøkelsen skulle tilsvare 0 minutters gjennomsnittlig intervjutid. Dette ble kodet til NIPO CATI i uken før oppstart, og testet av flere av de involverte både hos Respons og ISF (se skjema for telefondelen i vedlegg ). Det ble utarbeidet et informasjonsbrev (se vedlegg ), som ble sendt ut på valgdagen den. september. Dette for å være sikker på at ikke brevet skulle innvirke på valgatferden. Vi ventet så til den 6. september, før vi begynte selve intervjuarbeidet, for å være rimelig sikker på at alle hadde fått brevet. Alle intervjuerne som intervjuet på undersøkelsen ble grundig briefet i forkant av ansvarlig konsulent. Intervjuperioden var i utgangspunktet beregnet til perioden 6. september til. november. Det var en målsetting at både telefondelen og den postale delen skulle være ferdig til utgangen av året. Respondentene skulle først intervjues på telefon, hvorpå de etter dette fikk tilsendt et postalt skjema til besvarelse. De kunne da velge om de ville besvare skjemaet postalt og sende det inn, eller på web. Dette siste ble gjort ved at det i brevet ble angitt en webside de kunne gå inn på, og at de med et unikt passord som var gitt dem i brevet, kunne gå inn og svare på skjemaet elektronisk. Utsendingen av de postale skjemaene ble iverksatt to uker etter oppstarten av telefonintervjuingen, og ble etter dette gjort fortløpende. Det ble ikke satt noen eksakt dato for svarfrist, men vi ba dem i brevet svare i løpet av en uke. Dersom vi ikke hadde mottatt noe svar innen tre uker etter at vi hadde sendt ut skjemaet, purret vi dem ved å sende ut et nytt skjema. Intervjuarbeidet viste seg å være mer utfordrende enn vi hadde forventet. Dette gjaldt i første rekke i forhold til å få folk til å delta. Selve skjemaet og intervjuet forløp slik det skulle, både når det gjaldt respondentenes forståelse av spørsmålene og gjennomføringstiden på 0 minutter. Vi fikk imidlertid en del flere som ikke ønsket å delta, enn antatt. Dette så vi allerede tidlig etter at vi hadde sendt ut brevet, ved at vi fikk en del henvendelser på telefon, e-post og brev, fra folk som ville ha seg fritatt fra undersøkelsen. Noen av disse gjaldt også pårørende til eldre personer og andre som av ulike grunner ikke kunne delta. Disse er i frafallsoversikten nedenfor registrert i kategorien «utenfor målgruppen». De som ikke ønsket å delta er registrert som «nekt». Et større problem var at flere enn forventet nektet å delta når vi ringte dem. Ved tidligere undersøkelser der vi har sendt ut brev i forkant har nektandelen vært betydelig lavere enn det antall intervju vi har hatt som målsetting å oppnå. Det har da vært vanlig at antall nekt har vært om lag halvparten av antall intervju. I denne undersøkelsen hadde vi de første ukene av intervjuingen flere nekt enn antall intervju. Antall nekt var større enn for de to andre undersøkelsene vi gjennomførte samtidig, og må nok tilskrives at intervjutiden var det dobbelte av disse. 5

6 I tillegg viste det seg at en altfor høy andel av telefonnumrene vi hadde fått fra EDB Ergogroup var feil, eller nummer vi ikke fikk svar fra etter gjentatte oppringinger. Disse to forholdene gjorde at intervjuarbeidet ble sinket vesentlig i forhold til den oppsatte tidsplanen. Etter en måneds intervjuing besluttet vi å gjøre to tiltak, som også ble gjennomført for de andre undersøkelsene. Det første var at vi tok opp igjen de som hadde nektet å delta i undersøkelsen, og prøvde å ringe dem igjen. Formålet med dette var å forsøke å overtale dem en gang til om å delta. 6 personer som hadde nektet å delta ble på denne måten tatt inn i utvalget igjen. Dette ble gjort den 0. oktober. Det andre tiltaket vi gjorde var å ta ut de som vi hadde fått registrert på feil telefonnummer eller som var ubesvart etter minst 6 oppringninger. Disse gikk vi så igjennom for å se om vi kunne finne andre eller alternative telefonnummer på. Dette omfattet 5 telefonnummer, hvor vi fant nye eller alternative nummer på 4 personer. Dette ble gjennomført i perioden 0.. oktober og de 4 vi hadde funnet nye nummer på ble satt til nye oppringninger den 7. oktober. Til tross for disse tiltakene slet vi med å oppnå målsettingen for antall intervjuer innenfor den oppsatte intervjuperioden, og vi innså i løpet av november at vi ikke kom til å klare målsettingen om ca. 000 intervju på telefon. I samråd med ISF justerte vi derfor målsettingen til ca. 000 intervju. Samtidig bestemte vi oss for nok en gang å ta opp igjen de som hadde nektet å delta. Før vi gjorde dette sendte vi ut et nytt brev til disse, der vi prøvde å motivere dem til å svare likevel (se vedlegg ). Siden det var gått noe tid siden det opprinnelige brevet ble sendt ut til alle, valgte vi å også sende brev til alle som ennå ikke var intervjuet, med unntak av de som hadde meldt frafall pga. av sykdom, dødsfall, eller andre grunner som gjorde at de falt utenfor målgruppen. Dette ble sendt ut den 9. november 0, og omfattet brev til totalt 64 personer. Samtidig avtalte vi å utvide intervjuperioden til over nyttår. I utgangspunktet så vi for oss at vi avsluttet telefondelen innen utgangen av januar, og den postale delen ved utgangen av februar. Dette ble i januar forskjøvet, slik at telefondelen ble avsluttet den 9. februar 0. Vi gjorde et nytt forsøk på å finne nye eller alternative telefonnumre på de som det var registrert feil telefonnummer eller som var ubesvart etter mange oppringninger. Totalt 660 personer ble forsøkt å finne alternative telefonnumre på. Vi fant totalt nye/alternative numre på disse. Det kan også nevnes at vi mot slutten av januar, valgte nok en gang å ta opp igjen de som hadde nektet, og prøve å overtale dem på nytt. Vi tok da opp til sammen 09, og la disse over i en egen intervjufil. Her brukte vi så de intervjuerne som best taklet å prøve å overtale de som ikke ville være med til likevel å delta. Vi oppnådde således intervju med 4 av disse. Ved avslutningen av telefondelen den 9. februar, var det blitt gjennomført totalt 77 intervju. Dette er vesentlig lavere en det som var målsettingen når vi satte i gang. Riktignok visste vi at målsettingen på 000 intervju av 5000, var svært ambisiøs, og kanskje ikke helt realistisk, men likevel var det det oppnådde antall intervju en god del lavere enn det vi hadde håpet på. Mulige årsaker til at svarvilligheten var såpass lav er redegjort for under. 6

7 Disse 77 telefonintervjuene fordeler seg på følgende måte etter de ulike strataene i undersøkelsen: Strata Antall brutto Antall netto Svarprosent - Under 500 innbyggere 4 0 6, % ,5 % , % ,4 % ,4 % 6 - Over , % Sum ,4 % 7

8 Den postale delen Den postale delen ble igangsatt ca. uker etter at telefonintervjuingen startet. Det ble sendt ut skjema til de som da var intervjuet, med oppfordring til å svare på skjemaet innen en ukes tid (se vedlegg ). De kunne da velge om de ville besvare skjemaet postalt og sende det inn, eller på web. Dette siste ble gjort ved at det i brevet ble angitt en webside de kunne gå inn på, og at de med et unikt passord som var gitt dem i brevet, kunne gå inn og svare på skjemaet elektronisk. Dersom vi ikke hadde mottatt noe svar innen tre uker etter at vi hadde sendt ut skjemaet, purret vi dem ved å sende ut et nytt skjema. Svarprosenten etter purring lå hele tiden rundt 50 %. I siste halvdel av januar satte vi i gang en telefonisk purring på de som ikke hadde svart etter at de hadde blitt purret postalt. Dette omfattet da til sammen 79 personer. Denne pågikk i hele februar, og ble avsluttet den 6. mars. Her ble man oppfordret til å svare på web eller postalt. De som ønsket det kunne få tilsendt nytt skjema, hvis de ønsket å besvare det postalt, men ikke hadde skjemaet lenger. av de vi klarte å få tak i svarte at de ville svare, mens 6 svarte at de ikke ønsket å delta. 50 av de vi forsøkte å kontakte, fikk vi ikke kontakt med. Det var 5 som fikk tilsendt nytt skjema etter denne purringen. De resterende 7 oppga at de enten ville svare på web, hvorpå de ble tilsendt en e-post med link, eller at de hadde skjemaet og ville svare på det. De siste skjemaene blir sendt mandag 9. mars. Til sammen var det 5 av de som sa at de ville svare, som faktisk gjorde det. Sluttstrek for den postale delen ble satt til utgangen av mars 0. Siden det viste seg at vi fortsatt fikk inn noen svar i løpet av påsken, valgte vi å ta med svar som var kommet inn innen første dag etter påsken, som var den 0. april. Totalt mottok vi 06 svar, noe som gir en svarprosent på 60, av utsendte skjema. 90 av svarene var webbesvarelser, mens 7 var postale besvarelser. Disse 06 svarene fordeler seg på følgende måte etter de ulike strataene i undersøkelsen: Strata Antall brutto Antall netto Svarprosent - Under 500 innbyggere 0 5 6, % ,4 % , % , % , % 6 - Over ,4 % Sum , %

9 4. Svarprosenter og utvalgsskjeheter Ved utvalgsundersøkelser som denne vil det som oftest være større eller mindre utvalgsskjevheter. Dette kan skje i ulike deler av prosessen, men det mest vanlige er at det skjer under selve datainnsamlingen og i noen grad utvalgstrekkingen. I denne undersøkelsen har dette gitt seg utslag i en skjevhet i forhold til alder. Svarprosentene i de ulike strataene er som vi skal se temmelig likt fordelt. Det samme er i hovedsak tilfelle når en ser på kjønnsfordelingen. Nedenfor gjennomgås dette for hver av disse tre bakgrunnsvariablene. Ser vi dette på strataene i forhold til bruttoutvalget, finner vi følgende antall intervjuer og svarprosenter for begge delene av undersøkelsen. Strata Antall Telefondelen Svarprosent telefon Antall Postaldelen Svarprosent postal del av bruttoutvalget - Under 500 innbyggere 0 6, % 5, % ,5 % 6, % , %,9 % ,4 % 67 0,0 % ,4 % 4, % 6 - Over , % 6 9,5 % Sum 77 5,4 % 06, % Dette viser at svarprosentene i begge undersøkelsesdelene er relativt like på de ulike strataene. For telefondelen varierer svarprosentene mellom 4,4 og 7,5. Det er en liten tendens til at svarprosenten synker etter størrelse på kommunene. Det er i strataene der befolkningsstørrelsen er minst, at vi finner de to høyeste svarprosentene. I den postale delen varierer svarprosentene mellom 55,4 og 64, i forhold til utsendte skjema, eller mellom 9,5 og, sett i forhold til hele bruttoutvalget. Tendensen er fortsatt at svarprosenten synker etter størrelse på kommunene, men her har vi et unntak i stratum 5, der svarprosenten er høyest med 64, av antall utsendte skjema (, av bruttoutvalget). På grunn av at bruttoutvalget var kvotert utfra de ulike strataene, ved at de mindre kommunene var oppkvotert i forhold til de større kommunene, innebar dette at det også var noe skjevt i forhold til alders og kjønnsfordelingen i befolkningen som helhet. Dette betyr at bruttoutvalget inneholdt flere menn enn kvinner, og at det aldersmessig ga en høyere snittalder enn hva den faktisk er i befolkningen. Ser vi antall svar brutt ned på kjønn, finner vi at svarprosenten blant menn er 6,, og 4,5 blant kvinner på telefondelen. Svarprosentene for de som har de også har svart på den postale delen er imidlertid, både blant menn og kvinner, noe som sier oss at kvinner har en høyere svarprosent på den postale delen enn mennene (henholdsvis 5,9 blant mennene, og 6,7 blant kvinnene som fikk tilsendt skjema). Dette betyr at vi i telefonutvalget har 5,6 % menn, og 47,4 % kvinner. Dette skulle ha vært ca. 50, % menn og 49,9 % kvinner. I den postale delen er kjønnsfordelingen mer lik det den skal være med 5,4 % menn og 4,9 % kvinner. Det er litt usikkerhet rundt hva som er de riktige fordelingene på kjønn og alder for det kvoterte utvalget. Dette fordi SSB sin inndeling av kommunestørrelse i statistikkbanken er noe annerledes enn den som er brukt i denne undersøkelsen for de ulike strataene. Dette gjelder strataene og, der vi har slått disse sammen til en ( innbyggere) for at de skal passe med SSBs tall. Det påvirker også strata 5 og 6, der SSB deler inn den mest folkerike gruppen fra og mer, mens vårt stratum 6 gikk fra og mer. Populasjonstallene vi tar utgangspunkt i for fordelingene på alder og kjønn er således ikke helt nøyaktige, men tilnærmet riktige. 9

10 Ser vi dette i forhold til alder er tendensen at svarprosentene for begge delene er lavere jo yngre man er. I tillegg viser det seg at bruttoutvalget vi fikk trukket fra folkeregisteret var litt skjevt til fordel for de eldre. Dette bidrar således til en økende skjevhet i de to undersøkelsesdelene. I tabellen nedenfor gjengis svarprosentene i de to delene brutt ned på aldersgrupper. Aldersgrupper Antall Telefondelen Svarprosent telefon Antall Postaldelen Svarprosent postal del av bruttoutvalget -9 år,4 % 06 4,4 % 0-44 år 46,6 % 7 7,0 % år 54,5 % 9,7 % 60 år og eldre 59 6, % 46 5, % Sum 77 5,4 % 06, % Dette viser at det spesielt er i forhold til den postale delen at de yngre har falt fra. Mens svarprosentene på telefondelen ikke skiller seg så mye fra de eldre, er det stor forskjell i svarvilligheten på det postale skjemaet. Blant de under 0 år er svarprosenten i forhold til utsendte skjema på 45,9, noe som betyr at av bruttoutvalget er svarprosenten 4,4. Tilsvarende for gruppen 0-44 år er svarprosenten 5, av utsendte skjema, og dermed 7,0 av bruttoutvalget. Til sammenligning er svarprosenten blant de over 60 år på 70, av utsendte skjema, og 5, av bruttoutvalget. I tabellen nedenfor vises hvordan aldersgruppene fordeler seg prosentvis for de ulike stegene i prosjektet. Aldersgrupper Prosentvis fordeling i populasjonen (kvotert)* Prosentvis fordeling av bruttoutvalget Prosentvis fordeling telefondelen Prosentvis fordeling postal del -9 år 9 % 5 % % 0 % 0-44 år 6 % 5 % % 0 % år 6 % % 0 % % 60 år og eldre 0 % % % 9 % Sum 00 % 00 % 00 % 00 % * Populasjonen i denne sammenheng er populasjonen kvotert på de 6 strataene. Dette viser en klar tendens til at den aldersmessige skjevheten øker i de ulike delene av undersøkelsen. Dette betyr at nettoutvalgene i undersøkelsen er noe skjeve i forhold til alder. Størst er skjevheten i gruppen -9 år, der forskjellen går fra 9 % i populasjonen til 5 % i bruttoutvalget, % i telefonutvalget, og til 0 % i postalutvalget. Til sammen er denne gruppen altså underrepresentert med 6 prosentpoeng i telefonutvalget og 9 prosentpoeng i postalutvalget. Gruppen 0-44 år er underrepresentert med prosentpoeng i telefonutvalget og 6 prosentpoeng i postalutvalget. Gruppen år er overrepresentert med 4 prosentpoeng i telefonutvalget og 5 prosentpoeng i postalutvalget, mens gruppen 60 år og eldre er overrepresentert med prosentpoeng i telefonutvalget og 9 prosentpoeng i postalutvalget. I tillegg finner vi en overrepresentasjon av personer som har stemt ved kommunevalget. Valgdeltakelsen ved kommunevalget i 0 var på landsbasis 64,5 % (6, % godkjente stemmer). I telefonutvalget er det 5, % som oppgir at de har stemt, mens denne andelen blant de som også har svart på den postale delen er 9, %. 0

11 5. Årsaker til lavere svarprosent enn forventet Som nevnt over møtte vi på større problemer enn forventet med å oppnå det antall intervju vi hadde som målsetting. I utgangspunktet visste vi at det ville bli noe vanskelig å gjennomføre 000 intervju på et bruttoutvalg Denne målsettingen måtte vi da også justere ned etter hvert. På samme måte som for E-valgsundersøkelsen opplevde vi at svarprosenten var lavere enn forventet. At nektandelen var såpass høy sammenlignet med andre undersøkelser vi har gjort med utsendelse av brev, kan ha en viss sammenheng med temaet for undersøkelsen. For det første kan det at det dreide seg om valg og politikk ha gjort at de som er mindre interessert i dette, ikke har villet delta. At andelen som oppga at de stemte ved kommunevalget er vesentlig høyere blant de som har svart på undersøkelsen, er en klar indikasjon på dette. Dette er også et trekk som har vært til stede i tidligere undersøkelser. Et tilleggsmoment i Lokaldemokratiundersøkelsen var at intervjuet var dobbelt så langt, og at en i tillegg skulle svare på et minst like langt skjema postalt etter at telefonintervjuet var gjennomført. Dette har nok bidratt til at svarprosenten er ennå lavere på denne undersøkelsen sammenlignet med både E-valgsundersøkelsen og undersøkelsen rettet mot 6-7 åringene. Det har vært og ser ut til fortsatt å være en tendens i befolkningen at man generelt blir stadig mer kritisk til å delta på undersøkelser. Dette gjelder både på telefon og postalt. Dette viser seg særlig i undersøkelser som er lange. I undersøkelser av lokaldemokratiundersøkelsens karakter er det derfor helt avgjørende å sende et informasjonsbrev i forkant. Dette gjør det mulig både å forberede respondentene på at de vil bli oppringt, men også både informere og anmode om å delta. Formålet med dette er å få respondentene til å føle at dette er det samfunnsmessig viktig å svare på. Det å føle samfunnsplikt til å svare på denne typen undersøkelser ser ut til å være synkende i generelt i befolkningen. Det som i denne undersøkelsen ser ut til i størst grad å ha påvirket deltakelsen er som nevnt lengden på telefonintervjuet (0 minutter), og at man i tillegg skal svare på et skjema postalt. I informasjonsbrevet ble det informert om at undersøkelsen bestod av to deler. Dette har nok vært med på å redusere svarvilligheten, sammenlignet med hva den ville vært med et noe kortere telefonintervju uten en oppfølgende postal del. I tillegg ble det i brevet kanskje lagt inn for mye informasjon, noe som kan gjøre enkelte mer usikre, og i sin tur mindre villige til å delta. Et annet problem som er nevnt tidligere er at mange telefonnumre var feil eller at vi ikke fikk svar selv etter mange oppringninger. Bruttoutvalget vi mottok fra folkeregisteret var nummersatt. En stor andel av dette var mobilnummer. Dette er et resultat av at færre og færre nå har fasttelefon. Det vanlige, særlig blant de under 40 år er nå kun å ha mobiltelefon. Denne utviklingen er også i ferd med å bre seg blant de som er eldre. Dette skaper flere utfordringer sammenlignet med den tiden da alle hadde fasttelefon. For det første blir man oppringt mens man befinner seg flere ulike steder eller situasjoner, der det er vanskelig å kunne gjennomføre så lange intervjuer. Selv om vi i disse tilfellene forsøker å avtale et nytt tidspunkt vi kan ringe, er det en større sjanse for at vedkommende svarer at en ikke vil delta. Vi opplevde også når vi søkte etter nye/alternative nummer, at det ikke er uvanlig at samme person har både to og tre telefonnummer på navnet sitt. Det er da å anta at man i mindre grad benytter noen av telefonene. Dette kan forklare at vi ikke fikk svar selv etter mange oppringninger.

12 Det er også blitt mer vanlig etter hvert at folk er mer selektive på hvilke anrop man svarer på. Det er ikke uvanlig at man lar være å svare når displayet viser nummer man ikke kjenner. I informasjonsbrevet som vi sendte ut i november til de som da hadde nektet eller ikke tatt telefonen når vi ringte, valgte vi derfor å opplyse om hvilket nummer man kom til å ringe fra. Det er imidlertid uvisst hvilken effekt dette hadde. Det kan da også være slik at enkelte valgte bort dette nummeret fordi de visste hvem som ringte. Vi har sett at svarprosenten i de ulike aldersgruppene er forskjellig. Svarprosentene er klart høyere i de to eldste aldersgruppene sammenlignet med de to yngste. Det som viser seg er at det ikke nødvendigvis er at de yngre i større grad nekter å delta enn de eldre, men at de er vanskeligere å få kontakt med. Dette ser vi bl.a. ved at andelen som er «ubesvart», dvs. at vi ikke har fått fatt i dem, eller at avtaler har blitt utsatt og utsatt, er klart høyere blant de to yngste gruppene enn i de to eldste. Andelen som nektet å delta i telefonintervjuet er faktisk høyest blant de over 60 år, men så er det heller ikke mange vi ikke har fått tak i av disse. Det innebærer at faktorene som her er nevnt knyttet til mobilbruk, er vel så viktig blant de yngre som direkte uvilje med å delta. De årsaker som her er nevnt kan alle være med å forklare hvorfor vi fikk såpass lav svarprosent i forhold til bruttoutvalget. Årsaken som gjelder mobiltelefonbruk, og økning i mobilandelen, samt synkende samfunnspliktfølelse, er generelle for alle typer undersøkelser, og viser en stadig negativ trend i forhold til svarvillighet. De årsakene som således mer direkte er knyttet til dette prosjektet er lengden på telefonintervjuet, og at det består av både en telefondel og en postal del. I tillegg kunne informasjonsbrevet vært kortere og mindre «skremmende».

13 6. Frafallsoversikt Som nevnt ovenfor hadde vi et bruttoutvalg på totalt Det ble gjort til sammen 77 intervju, som gir en svarprosent på 5,4. Nedenfor har vi satt opp hvordan bruttoutvalget fordelte seg på ulike typer av frafall samt antall intervju. Vi har gruppert frafallet i fem ulike typer: Ubesvart Feil telefonnummer Nekt Bortreist/utilgjengelig i intervjuperioden Utenfor målgruppen/sykdom o.l. Ubesvart Dette betyr at vi i løpet av intervjuperioden ikke klarte å få vedkommende til å svare på om han/hun ville delta eller ikke i undersøkelsen. Denne kategorien består hovedsakelig av oppringinger der vi ikke har fått svar. I tillegg kommer de som ikke har kunnet svare der og da, hvorpå det har blitt gjort en avtale om oppringing på senere tidspunkt uten at vedkommende da har tatt telefonen. Alle som i denne undersøkelsen har havnet i denne kategorien har blitt forsøkt oppringt mellom 6-5 ganger. Feil telefonnummer Dette gjelder nummer der enten personen vi kommer til ikke har noen kjennskap til den vi skal ha tak i, eller at vi får en talemelding fra telefonselskapet om at nummeret ikke er i bruk. Nekt Dette gjelder dem vi kommer i kontakt med, og som svarer at de ikke vil delta i undersøkelsen. Dette gjelder også de som responderte på brevet vi sendte, og så at de ikke ønsket å delta. Bortreist/utilgjengelig i intervjuperioden Denne kategorien omfatter de som ikke er å treffe i intervjuperioden pga. av at de er bortreist. Dette gjelder i hovedsak personer som er i utlandet. det kan i noen tilfelle gjelde folk som midlertidig er på institusjoner som sykehjem, fengsel o.l. Utenfor målgruppen/sykdom o.l. Dette gjelder personer som det ikke lar seg gjøre å gjennomføre intervju på en faglig forsvarlig måte. Dette kan gjelde personer som ikke forstår norsk helt eller delvis, personer som hører dårlig, demente, psykisk utviklingshemmede osv. En del av disse fikk vi bl.a. tilbakemeldinger fra pårørende om å ta ut av utvalget etter at de hadde mottatt informasjonsbrevet.

14 Samlet sett kan gjennomføringen og frafallet i undersøkelsen oppsummeres i følgende tabell: Alle totalt Prosent alle Ubesvart 79 5, % Feil telefonnummer 4 6,7 % Nekt 656, % Bortreist/utilgjengelig i intervjuperioden Utenfor målgruppen/sykdom o.l. 0,6 % 49,5 % Fullførte intervju 77 5,4 % Totalt brutto % Totalt sett oppnådde vi en svarprosent på 5,4. Den største årsaken til frafall er «nekt»., % av bruttoutvalget i undersøkelsen nektet å delta i telefonintervjuet. Den andre hovedårsaken til frafall er at vi ikke klarte å få rette vedkommende i tale i løpet av intervjuperioden. Dette gjelder både de vi faktisk ikke klarte å få kontakt med, og de vi fikk kontakt med og som ønsket at vi skulle ringe senere. I en del tilfeller ble det laget stadig nye avtaler på respondenter som ikke hadde tid der og da. Som tidligere nevnt ble disse ringt mellom 6-5 ganger. Vi ser videre at,5 % av bruttoutvalget er respondenter som på grunn av årsaker som utviklingshemning, demens, alderdom, språk osv, ikke har vært mulig å intervjue. Dette inkluderer også de som vi av pårørende fikk tilbakemelding om når vi hadde sendt ut informasjonsbrevet. Videre ser vi at feil telefonnummer er frafallsgrunn for 6,7 % av bruttoutvalget. Dette til tross for at vi gjorde to forsøk på å finne nye/alternative numre på disse. Siden alder er den variabelen som viser størst grad av skjevhet i utvalget, har vi nedenfor satt opp frafallsgrunnene i prosent brutt ned på aldersgruppene. -9 år 0-44 år år 60 år og eldre Ubesvart 4,7 % 0, % 5, % 7,7 % Feil telefonnummer 7, % 9, % 6, % 4,4 % Nekt, %,6 % 0,6 % 4, % Bortreist/utilgjengelig i intervjuperioden Utenfor målgruppen/sykdom o.l. 0, % 0,6 % 0,5 % 0,7 % 7,6 %, % 7, % 9,4 % Fullførte intervju,4 %,7 %,5 % 6, % 4

15 Det denne oversikten viser er at andelen ubesvart er klart størst blant de yngste, hvorpå den avtar med alder. Dette gjelder i noen grad også andelen med feil telefonnummer. Det betyr at andelene som vi ikke fikk tak i i løpet av intervjuperioden er % blant de under 0 år, 9,9 % blant de mellom 0-44 år,,6 % blant de mellom år, og bare, % blant de over 60 år. Dette betyr nødvendigvis at andre frafallsgrunner er større i de to eldste aldersgruppene. Det dette betyr er at andelene som nekter av de vi har fått kontakt med er relativt jevnt fordelt i de ulike aldersgruppene. En måte å måle det på er å se på hvor stor andel nekt utgjør av antallet som enten har nektet eller besvart undersøkelsen. Vi finner da at nektandelen er lavest i gruppen år med 44, %, og høyets i gruppen 60 år og eldre med 5,7 %. Blant -9 åringene er den 47, %, og blant 0-44 åringene er den 46,7 %. Dette betyr at den aldersmessige skjevheten i nettoutvalget først og fremst skyldes at de yngre har vært vanskeligere å få tak i. Andelen som nekter å delta når vi først får snakket med de, er som vi ser temmelig lik mellom de ulike aldersgruppene. 7. Justerte svarprosenter Noen av frafallsgrunnene er av en slik karakter at en kan vurdere om de egentlig bør inngå når en beregner svarprosenter. Dette gjelder kategoriene «feil telefonnummer» og «utenfor målgruppen». Dersom vi utelater disse fra bruttoutvalget sitter vi igjen med et bruttoutvalg på 45, noe som gir en svarprosent på 4,7 på telefondelen og 5, på den postale delen. Ser vi dette i forhold til de ulike strataene, og alder og kjønn får vi følgende svarprosenter. Svarprosent telefondelen Svarprosent postal del Strata - Under 500 innbyggere 4,9 % 5,7 % ,5 % 5, % , % 5,7 % ,4 %,5 % , % 6, % 6 - Over ,5 %,7 % Kjønn Menn 4, % 5,5 % Kvinner 40, % 4, % Aldersgrupper -9 år 6,9 % 6,9 % 0-44 år 9,5 % 0,6 % år 45, % 7, % 60 år og eldre 4,6 % 0,0 % Totalt 4,7 % 5, % 5

16 Vedlegg : Informasjonsbrev telefonintervju Vær med pa a gi et riktig bilde av det norske lokaldemokratiet! Vi vil med dette invitere deg til å delta i Lokaldemokratiundersøkelsen 0. Formålet med undersøkelsen er å bidra til kunnskap om valget 0 spesielt og om lokaldemokratiet generelt. Vi er interessert i dine meninger om politikk, om lokaldemokratiet og om du er fornøyd med kommunale tjenester der du bor. En slik undersøkelse er blitt gjennomført etter hvert lokalvalg siden 995. Det er frivillig å delta i undersøkelsen, men vi kan ikke erstatte dine svare med noen andre. Vi håper derfor du vil svare på undersøkelsen når du om kort tid får en telefon fra Respons Analyse. Undersøkelsen består først av et intervju på telefon. Du vil etter dette få et spørreskjema i posten, som vi håper du vil svare på. Du kan da velge om du vil svare på papir eller på Internett. Alle som svarer på spørreskjemaet er med i trekningen av et gavekort til en verdi av kroner og 0 gavekort til en verdi av 000 kroner. Bla om for mer informasjon 6

17 Bakgrunn Det er Institutt for samfunnsforskning, Universitetet i Oslo og UNI Rokkansenteret som er ansvarlige for undersøkelsen. Lokalvalgene i år ble gjennomført i etterkant av terrorangrepene på regjeringskvartalet og på Utøya. Hvilken betydning hadde det på valget? Lokaldemokratiundersøkelsen 0 gjør det mulig å sammenlikne årets valg med tidligere norske lokalvalg. Slike sammenlikninger er viktige for å kunne forstå de spesielle forholdene ved valget i år. Slik gjennomføres undersøkelsen Selve gjennomføringen av undersøkelsen er det Respons Analyse som står for. Du er én av som er trukket ut fra Folkeregisteret til å delta. Du vil bli kontaktet på telefon av Respons Analyse i løpet av de nærmeste to månedene, og bedt om å besvare noen spørsmål. Etter dette innledende intervjuet vil du få tilsendt et spørreskjema, som vi håper du vil svare på. Dersom du takker ja til å være med på intervju og spørreskjemaundersøkelse kan du likevel når som helst trekke deg fra undersøkelsen og kreve opplysningene slettet. For at alle gruppers holdninger og meninger skal telle med, er det viktig at du som er trukket ut deltar, uansett om du interesserer deg mye eller lite for politikk. Alle som svarer på spørreskjemaet er med i trekningen av et gavekort til en verdi av kroner (vinnersjanse ca. :000) og 0 gavekort til en verdi av 000 kroner (vinnersjanse ca :00). Slik ivaretas personvernet. Alle data som blir registrert om deg vil bli behandlet konfidensielt. Du vil være anonym i all publisering fra undersøkelsen. Personopplysninger som navn, adresser vil kun bli brukt for å komme i kontakt med rett person, og ingen av disse opplysningen vil bli knyttet til de svar du gir. Alle navn og adresser vil bli slettet etter at undersøkelsen er ferdig,..05. Ønsker du mer informasjon kan du kontakte prosjektansvarlig ved Institutt for samfunnsforskning, forsker Johannes Bergh, eller seniorkonsulent Idar Eidset i Respons Analyse. På forhånd takk for hjelpen! Med vennlig hilsen Johannes Bergh Idar Eidset Institutt for samfunnsforskning Respons Analyse E-post: johannes.bergh@samfunnsforskning.no E-post: idar.eidset@responsanalyse.no Telefon: 0600 Telefon:

18 Vedlegg : Informasjonsbrev telefonintervju Vær med pa a gi et riktig bilde av det norske lokaldemokratiet! Tidligere i høst fikk du tilsendt et brev der vi inviterte deg til å delta i Lokaldemokratiundersøkelsen 0. Formålet med undersøkelsen er å bidra til kunnskap om valget 0 spesielt og om lokaldemokratiet generelt. Vi har ennå ikke nådd det antall intervju vi skal ha i undersøkelsen. Dette gjør at vi nå går ut med en appell om at dere som er trukket og ut og ennå ikke har blitt intervjuet, kan være villige til å delta. Vi kommer til å utvide intervjuperioden, slik at du vil bli oppringt av Respons Analyse en gang i løpet av de nærmeste to månedene. Nummeret du vil bli oppringt på er En slik undersøkelse er blitt gjennomført etter hvert lokalvalg siden 995, og har dannet grunnlaget for en vesentlig del av forskningen som er gjort på dette feltet de siste 0-5 årene. Det er derfor svært viktig at en også etter høstens lokalvalg kan gjennomføre en slik undersøkelse med like mange svar som tidligere år. Undersøkelsen består først av et intervju på telefon. Du vil etter dette få et spørreskjema i posten, som vi håper du vil svare på. Du kan da velge om du vil svare på papir eller på Internett. Alle som er med på begge deler av undersøkelsen er med i trekningen av et gavekort til en verdi av kroner og 0 gavekort til en verdi av 000 kroner. På forhånd takk for hjelpen! Med vennlig hilsen Johannes Bergh Idar Eidset Institutt for samfunnsforskning Respons Analyse E-post: johannes.bergh@samfunnsforskning.no E-post: idar.eidset@responsanalyse.no Telefon: 0600 Telefon:

19 Vedlegg : Spørreskjema - telefondelen LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 5. SEPTEMBER - 5. NOVEMBER 0 God kveld, jeg heter.. og ringer fra Respons analyse på vegne av Institutt for samfunnsforskning. Snakker jeg med <NAVN>? Vi har nylig sendt deg et brev der vi ber deg være med i en undersøkelse om kommune- og fylkestingsvalget kalt Lokaldemokratiundersøkelsen 0. DERSOM EN TRENGER MER INFORMASJON: Med undersøkelsen ønsker vi å se nærmere på lokalvalget i 0 spesielt og om lokaldemokratiet generelt. Vi er interessert i folks meninger om politikk, om lokaldemokratiet og om du er fornøyd med kommunale tjenester der du bor. Dette er en undersøkelse som er blitt gjennomført etter hvert lokalvalg siden 995, og danner grunnlag for store deler av forskningen i Norge omkring valg og lokaldemokrati. Det er derfor viktig at så mange som mulig deltar, enten man har stemt ved valget eller ikke. Passer det at vi gjennomfører intervjuet nå med en gang? (DERSOM NEI:) Kan vi avtale et tidspunkt som passer bedre? a. Vi har registrert at du er folkeregistrert i (KOMMUNENAVN) Er du fast bosatt i denne kommunen nå? : JA =>GÅ TIL SPØRSMÅL : NEI= >GÅ TIL SPØRSMÅL b b. Hvilken kommune er du bosatt i? SKRIV INN NAVN PÅ KOMMUNE NB! BRUK STORE BOKSTAVER (CAPS LOCK PÅ). Hvor interessert er du i politikk generelt? Er du svært interessert, ganske interessert, lite interessert, eller er du helt uinteressert? : Svært interessert : Ganske interessert : Lite interessert 4: Helt uinteressert 5: Ikke sikker 9

20 a. Av og til varierer folks interesse mellom ulike typer politikk. Hvor interessert er du for eksempel i kommunalpolitikk? Er du svært interessert, ganske interessert, lite interessert, eller helt uinteressert i kommunepolitikk? : Svært interessert : Ganske interessert : Lite interessert 4: Helt uinteressert 5: Ikke sikker b. Hva med fylkespolitikk? (OM NØDVENDIG: Er du...) : Svært interessert : Ganske interessert : Lite interessert 4: Helt uinteressert 5: Ikke sikker c. Hva med rikspolitikk? (OM NØDVENDIG: Er du...) : Svært interessert : Ganske interessert : Lite interessert 4: Helt uinteressert 5: Ikke sikker d. Hva med internasjonal politikk? (OM NØDVENDIG: Er du...) : Svært interessert : Ganske interessert : Lite interessert 4: Helt uinteressert 5: Ikke sikker 4. Stemte du ved kommunevalget i år? : Ja=>GÅ TIL SPØRSMÅL 5 : Nei=>GÅ TIL SPØRSMÅL HVIS JA: 5. Benyttet du deg av muligheten til å forhåndsstemme, eller stemte du på valgdagen? : Forhåndsstemte=>GÅ TIL SPØRSMÅL 6 : Stemte på valgdagen=>gå TIL SPØRSMÅL 7 0

21 HVIS FORHÅNDSSTEMME: 6. Om det ikke hadde vært mulig å forhåndsstemme, ville du likevel ha stemt, eller hadde du latt det være? : Ville likevel ha stemt : Ville ha latt være å stemme : Vet ikke 7. Når bestemte du deg for å stemme på det partiet eller den listen du valgte. Var det lenge før valgkampen begynte, var det under valgkampen, eller var det like før valgdagen eller var det på valgdagen? : Lenge før : Under valgkampen : Like før valgdagen 4: På valgdagen 5: Ikke sikker. Hvilket parti eller liste stemte du på? : Rødt : Sosialistisk venstreparti (SV) : Arbeiderpartiet (Ap) 4: Senterpartiet (Sp) 5: Kristelig folkeparti (KrF) 6: Venstre 7: Høyre : Fremskrittspartiet (Frp) 9: Kystpartiet 0: Felleslister : Andre lister : Ubesvart/Vil ikke si 9. Ga du ved kommunevalget en personstemme til en eller flere kandidater på listen som du stemte på? TIL INTERVJUER, HVIS IO ER USIKKER PÅ HVA VI MENER: VI SPØR OM DU KUMULERTE NOEN, ALTSÅ GA DEM EN EKSTRA STEMME) : Ja=>GÅ TIL SPØRSMÅL 0 : Nei=>GÅ TIL SPØRSMÅL : Vet ikke/husker ikke=>gå TIL SPØRSMÅL HVIS JA 0. Omtrent hvor mange kandidater ga du personstemme? Var det mellom og 4 kandidater, eller var det 5 eller flere? : 4 : 5 eller flere : Ikke sikker/ubesvart

22 TIL ALLE SOM STEMTE VED KOMMUNEVALGET. Førte du opp kandidater fra andre partiers lister, såkalte slengerstemmer, ved kommunevalget? : Ja : Nei : Ikke sikker/ubesvart STILL ALLE SOM STEMTE VED KOMMUNEVALGET. Hva hadde størst betydning for ditt valg av parti eller liste til kommunevalget? Var det lokale saker, personer på listen, rikspolitiske saker eller allmenn tillit til partiet? : Lokale saker : Personer på listen : Rikspolitiske saker 4: Allmenn tillit til partiet 5: Ikke sikker/ubesvart STILLES MED FILTER: DE SOM IKKE HAR STEMT VED KOMM. VALG. Det kan være mange grunner til at folk ikke stemmer ved et kommunevalg. Jeg skal lese opp noen mulige grunner du kan ha hatt for ikke å stemme ved dette kommunevalget. For hver grunn vil jeg be deg si om den var svært viktig, nokså viktig, mindre viktig, eller ikke viktig. a. Forskjellene mellom partiene er for små : Svært viktig : Nokså viktig : Mindre viktig 4: Ikke viktig 5: Ikke sikker/ubesvart b. Det er ingen viktige lokale saker jeg brenner for : Svært viktig : Nokså viktig : Mindre viktig 4: Ikke viktig 5: Ikke sikker/ubesvart c. Jeg kjenner for lite til hva partiene står for : Svært viktig : Nokså viktig : Mindre viktig 4: Ikke viktig 5: Ikke sikker/ubesvart

23 d. Jeg mangler tillit til lokalpolitikerne her i kommunen : Svært viktig : Nokså viktig : Mindre viktig 4: Ikke viktig 5: Ikke sikker/ubesvart e. Jeg hadde ikke tid og anledning : Svært viktig : Nokså viktig : Mindre viktig 4: Ikke viktig 5: Ikke sikker/ubesvart TIL ALLE SOM STEMTE VED KOMMUNEVALGET 4. Kan du nevne den saken som var viktigst for din stemmegivning ved kommunevalget i år? ÅPENT SPØRSMÅL, INTERVJUER SKRIVER INN SAKEN SOM IO NEVNER STILLES TIL ALLE BOSATT I OSLO. 5. Stemte du ved valget til bydelsutvalg i år? : Ja=>GÅ TIL SPØRSMÅL 6 : Nei=>GÅ TIL SPØRSMÅL HVIS JA: 6. Hvilket parti eller liste stemte du på? : Rødt : Sosialistisk Venstreparti (Sv) : Arbeiderpartiet (Ap) 4: Senterpartiet (Sp) 5: Kristelig Folkeparti (Krf) 6: Venstre 7: Høyre : Fremskrittspartiet (Frp) 9: Kystpartiet 0: Felleslister : Andre lister : Ubesvart/Vil Ikke Si STILLES BARE TIL IO SOM IKKE STEMMER I OSLO. 7. Stemte du ved fylkestingsvalget i år? : Ja=>GÅ TIL SPØRSMÅL : Nei=>GÅ TIL SPØRSMÅL

24 . Hvilket parti eller liste stemte du på? : Rødt : Sosialistisk venstreparti (SV) : Arbeiderpartiet (Ap) 4: Senterpartiet (Sp) 5: Kristelig folkeparti (KrF) 6: Venstre 7: Høyre : Fremskrittspartiet (Frp) 9: Kystpartiet 0: Felleslister : Andre lister : Ubesvart/Vil ikke si 9. Ga du ved fylkestingsvalget en personstemme til en eller flere kandidater? : Ja : Nei : Vet ikke STILL ALLE SOM STEMTE VED FYLKESTINGSVALGET 0. Hva hadde størst betydning for ditt valg av parti eller liste til fylkestingsvalget? Var det fylkeskommunale saker, personer på listen, rikspolitiske saker eller allmenn tillit til partiet? : Lokale saker : Personer på listen : Rikspolitiske saker 4: Allmenn tillit til partiet 5: Ikke sikker/ubesvart. Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du ha stemt på? : Rødt : Sosialistisk venstreparti (SV) : Arbeiderpartiet (Ap) 4: Senterpartiet (Sp) 5: Kristelig folkeparti (KrF) 6: Venstre 7: Høyre : Fremskrittspartiet (Frp) 9: Kystpartiet 0: Andre partier : Ubesvart/Vil ikke si 4

25 TIL ALLE SOM HADDE STEMMERETT I 007 (FØDT FØR 990):. Stemte du ved kommunevalget i 007? : Ja=>GÅ TIL SPØRSMÅL : Nei=>GÅ TIL SPØRSMÅL 4. Hvilket parti stemte du på? : Rødt : Sosialistisk venstreparti (SV) : Arbeiderpartiet (Ap) 4: Senterpartiet (Sp) 5: Kristelig folkeparti (KrF) 6: Venstre 7: Høyre : Fremskrittspartiet (Frp) 9: Kystpartiet 0: Andre partier : Ubesvart/Vil ikke si TIL ALLE SOM HADDE STEMMERETT I 007 (FØDT FØR 990): 4. Stemmer du alltid når det er valg, stemmer du som oftest, stemmer du av og til, eller stemmer du aldri når det er valg? : Jeg stemmer alltid : Jeg stemmer som oftest : Jeg stemmer av og til 4: Jeg stemmer aldri 5: Vet ikke 5. I noen land mener folk at valgene går riktig for seg. I andre land mener folk at valgene ikke går riktig for seg. Hvis du tenker på høstens valg, hvor vil du plassere din oppfatning på en skala fra til 5 der betyr at siste valg gikk riktig for seg og 5 betyr at siste valg ikke gikk riktig for seg? : Riktig for seg : : 4: 5: Ikke riktig for seg : Vet ikke 5

26 6. Hvilket politisk parti syns du har den beste politikken når det gjelder: (a) skole- og utdanningsspørsmål : Rødt : Sosialistisk venstreparti (SV) : Arbeiderpartiet (Ap) 4: Senterpartiet (Sp) 5: Kristelig folkeparti (KrF) 6: Venstre 7: Høyre : Fremskrittspartiet (Frp) 9: Kystpartiet 0: Felleslister : Andre lister : Ikke sikker (b) Hva med eldreomsorg? (HVIS NØDVENDIG: Hvilket parti har den beste politikken?) : Rødt : Sosialistisk venstreparti (SV) : Arbeiderpartiet (Ap) 4: Senterpartiet (Sp) 5: Kristelig folkeparti (KrF) 6: Venstre 7: Høyre : Fremskrittspartiet (Frp) 9: Kystpartiet 0: Felleslister : Andre lister : Ikke sikker (c) Hva med skatte- og avgiftspolitikk? (HVIS NØDVENDIG: Hvilket parti har den beste politikken?) : Rødt : Sosialistisk venstreparti (SV) : Arbeiderpartiet (Ap) 4: Senterpartiet (Sp) 5: Kristelig folkeparti (KrF) 6: Venstre 7: Høyre : Fremskrittspartiet (Frp) 9: Kystpartiet 0: Felleslister : Andre lister : Ikke sikker 6

27 (d) Hva med innvandrings- og flyktningpolitikk? (HVIS NØDVENDIG: Hvilket parti har den beste politikken?) : Rødt : Sosialistisk venstreparti (SV) : Arbeiderpartiet (Ap) 4: Senterpartiet (Sp) 5: Kristelig folkeparti (KrF) 6: Venstre 7: Høyre : Fremskrittspartiet (Frp) 9: Kystpartiet 0: Felleslister : Andre lister : Ikke sikker (e) Og til slutt sykehus- og helsevesen. (HVIS NØDVENDIG: Hvilket parti har den beste politikken?) : Rødt : Sosialistisk venstreparti (SV) : Arbeiderpartiet (Ap) 4: Senterpartiet (Sp) 5: Kristelig folkeparti (KrF) 6: Venstre 7: Høyre : Fremskrittspartiet (Frp) 9: Kystpartiet 0: Felleslister : Andre lister : Ikke sikker 7. Har du selv vært representant eller vararepresentant i kommunestyret, eller hatt andre kommunale verv, her eller i andre kommuner, i løpet av de siste årene? : Ja : Nei : Ikke sikker/ubesvart HVIS NEI. Kunne du tenke deg å motta slike verv dersom du ble spurt om det? : Ja : Nei : Ikke sikker/ubesvart 7

28 TIL ALLE 9. Har du noen gang ved et kommunevalg stått oppført på en partiliste eller valgliste? : Ja : Nei : Ikke sikker/ubesvart 0. Det er ulike måter å øve innflytelse på. Har du noen gang i løpet av de siste fire årene forsøkt å påvirke avgjørelsen av en sak i kommunestyret eller fylkestinget ved å... a) Skrive under på opprop, eller underskriftskampanje? : Ja : Nei : Ikke sikker/ubesvart (HVIS JA) a. Har noe av dette skjedd via internett, e-post eller sms? : Ja : Nei : Ikke sikker/ubesvart b) Delta i aksjon, protestmøte, demonstrasjon? : Ja : Nei : Ikke sikker/ubesvart c) Ta saken opp i parti, fagforening, eller annen organisasjon? : Ja : Nei : Ikke sikker/ubesvart d) Henvende deg til kommune- eller fylkeskommuneadministrasjonen? : Ja : Nei : Ikke sikker/ubesvart (HVIS JA) d) Har noe av dette skjedd via internett, e-post eller sms? : Ja : Nei : Ikke sikker/ubesvart

29 e) Ta kontakt med lokal politiker? : Ja : Nei : Ikke sikker/ubesvart (HVIS JA) e) Har noe av dette skjedd via internett, e-post eller sms? : Ja : Nei : Ikke sikker/ubesvart. Har det stor betydning, en viss betydning eller liten eller ingen betydning for deg personlig hvilket parti eller hvilke partier som har flertall i kommunestyret? : Stor betydning : Viss betydning : Liten eller ingen betydning 4: Ikke sikker/ubesvart. Tror du at resultatet av kommunestyrevalget i høst vil få stor betydning, en viss betydning eller liten eller ingen betydning for hva som vil skje i kommunen i de kommende fire år? : Stor betydning : Viss betydning : Liten eller ingen betydning 4: Ikke sikker/ubesvart TIL ALLE. Hva preget valgkampen i din kommune (STEMMERETTSKOMMUNE)? Var det mest lokale saker, eller var det mest rikspolitiske saker? : For det meste lokale saker : For det meste rikspolitiske saker : Blanding 4: Ikke sikker/ubesvart 4. Fra tid til annen diskuteres det om man bør endre kommuneinndeling her til lands. Bør vi etter din mening redusere, øke eller la være å endre antallet kommuner? : Redusere : Øke : La være å endre 4: Ingen mening om spørsmålet (skal ikke leses opp) 9

30 5. Ville du føle det som ubehagelig å fortelle venner eller kjente at du ikke stemte ved et kommunevalg? : Ja : Nei : Vet ikke 6. Dersom du fortalte at du ikke stemte ved et kommunevalg, ville venner eller kjente kritisere deg for det? Angi din oppfatning på en skala fra 0 til 0, der 0 står for Overhodet ikke og 0 står for De ville kritisere meg meget sterkt. 0: Overhodet ikke : : : 4: 5: 6: 7: : 9: 0: De ville kritisere meg meget sterkt 99: Ikke sikker/ubesvart 7. Hvor godt gjenspeiler kommunestyret det folk i din kommune mener? Vil du si meget godt, nokså godt, mindre godt, eller ikke i det hele tatt? : Meget godt : Nokså godt : Mindre godt 4: Ikke i det hele tatt 5: Ikke sikker/ubesvart. Og hvor godt gjenspeiler Stortinget det folk i Norge mener? (EVT GJENTA: VIL DU SI MEGET GODT, NOKSÅ GODT, MINDRE GODT, ELLER IKKE I DET HELE TATT?) : Meget godt : Nokså godt : Mindre godt 4: Ikke i det hele tatt 5: Ikke sikker/ubesvart 0

31 9. Når du tenker på situasjonen i din kommune, hvor mange av de folkevalgte tror du misbruker sin makt til personlig fordel? Vil du si ingen, kun et lite mindretall, nokså mange, de aller fleste eller samtlige? : Ingen : Kun et lite mindretall : Nokså mange 4: De aller fleste 5: Samtlige 6: Ikke sikker/ubesvart 40. Jeg skal nå lese opp noen påstander. Kan du for hver påstand si om du er helt enig, nokså enig, nokså uenig eller helt uenig i dette? a. TIL HALVE UTVALGET: Hensynet til et likeverdig offentlig tilbud over hele landet må gå foran hensynet til større kommunal selvbestemmelse. TIL ANDRE HALVPART: Hensynet til større kommunal selvbestemmelse må gå foran hensynet til et likeverdig offentlig tilbud over hele landet. : Helt enig : Nokså enig : Nokså uenig 4: Helt uenig 5: Ikke sikker/ubesvart b. Jeg er godt fornøyd med mulighetene jeg har til å påvirke kommunale beslutninger som engasjerer meg. : Helt enig : Nokså enig : Nokså uenig 4: Helt uenig 5: Ikke sikker/ubesvart c. SPLIT HALF TIL HALVE UTVALGET: De som sitter i kommunestyret og bestemmer tar sjelden hensyn til det vanlige folk tror og mener. TIL ANDRE HALVPART: De som sitter i kommunestyret og bestemmer tar som oftest hensyn til det vanlige folk tror og mener. : Helt enig : Nokså enig : Nokså uenig 4: Helt uenig 5: Ikke sikker/ubesvart

32 d) Det lokale folkestyret er ikke så viktig bare de offentlige tjenestene blir opprettholdt. : Helt enig : Nokså enig : Nokså uenig 4: Helt uenig 5: Ikke sikker/ubesvart e) TIL HALVE UTVALGET: I rikspolitikken er det særinteresser som får gjennomslag, ikke innbyggernes fellesinteresser. TIL ANDRE HALVPART: I rikspolitikken er det innbyggernes fellesinteresser som får gjennomslag, ikke særinteresser. : Helt enig : Nokså enig : Nokså uenig 4: Helt uenig 5: Ikke sikker/ubesvart 4. Har du, eller din nære familie, brukt noen av de følgende tjenestene fra din kommune eller fylkeskommune i løpet av de siste to årene? LES OPP -5 - FLERE SVAR MULIG : Barnehage? : Skole? : Eldreomsorg? 4: Andre helse- og legetjenester? 5: Har du eller din nære familie i løpet av de to siste årene vært i kontakt med kommunen i forbindelse med byggesaker,vei, vann, kloakk, renovasjon m.m.? 6: Nei, ingen av dem 4. Vi vil nå høre i hvilken grad du er tilfreds med det samlede tjenestetilbudet i din kommune. Er du meget tilfreds, tilfreds, lite tilfreds eller ikke tilfreds? : Meget tilfreds : Tilfreds : Lite tilfreds 4: Ikke tilfreds 5: Ikke sikker/ubesvart

33 4. Jeg skal igjen lese opp noen påstander, og vil be deg si om du er helt enig, nokså enig, nokså uenig eller helt uenig i dette? a. TIL HALVE UTVALGET: De offentlige midlene vi bruker til å drive lokaldemokratiet for eksempel utgifter til valg og møtegodtgjørelser er vel anvendte penger. TIL ANDRE HALVPART: De offentlige midlene vi bruker til å drive lokaldemokratiet for eksempel utgifter til valg og møtegodtgjørelser kunne med fordel vært brukt til andre formål. : Helt enig : Nokså enig : Nokså uenig 4: Helt uenig 5: Ikke sikker/ubesvart b. TIL HALVE UTVALGET: Her i kommunen er det særinteresser som får gjennomslag, ikke innbyggernes fellesinteresser. TIL ANDRE HALVPART: Her i kommunen er det innbyggernes fellesinteresser som får gjennomslag, ikke særinteresser. : Helt enig : Nokså enig : Nokså uenig 4: Helt uenig 5: Ikke sikker/ubesvart c. Kommunen min bør i større grad kjøpe tjenester av det private næringslivet i stedet for å utføre dem selv. : Helt enig : Nokså enig : Nokså uenig 4: Helt uenig 5: Ikke sikker/ubesvart d. Det bør være mulig å stemme via Internett ved valg i Norge : Helt enig : Nokså enig : Nokså uenig 4: Helt uenig 5: Ikke sikker/ubesvart e. Stemmerettsalderen i Norge bør senkes fra til 6 år. : Helt enig : Nokså enig : Nokså uenig 4: Helt uenig 5: Ikke sikker/ubesvart

34 f. Kommunen jeg bor i bør ta imot flere flyktninger og asylsøkere. : Helt enig : Nokså enig : Nokså uenig 4: Helt uenig 5: Ikke sikker/ubesvart 44. Mener du at kvinner i sterkere grad enn nå bør komme med i kommunalt styre og stell, er det bra som det er, eller bør kvinner i mindre grad enn nå delta i lokalpolitisk arbeid? : Bør komme mer med : Forholdene er bra som de er : Bør delta mindre enn nå 4: Ikke sikker/ubesvart 45. Og hva med personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn? (LES OPP ALTERNATIVER HVIS NØDVENDIG). : Bør komme mer med : Forholdene er bra som de er : Bør delta mindre enn nå 4: Ikke sikker/ubesvart b) Og hva med de unge? (LES OPP ALTERNATIVER HVIS NØDVENDIG). : Bør komme mer med : Forholdene er bra som de er : Bør delta mindre enn nå 4: Ikke sikker/ubesvart c). Og til slutt, de eldre? (LES OPP ALTERNATIVER HVIS NØDVENDIG). : Bør komme mer med : Forholdene er bra som de er : Bør delta mindre enn nå 4: Ikke sikker/ubesvart 46. Bor det innvandrere i ditt nabolag? (TIL INTERVJUER. OM DET STILLES SPØRSMÅL SKAL DET PRESISERES AT MED INNVANDRERE MENER VI I DENNE SAMMENHENG IKKE-VESTLIGE INNVANDRERE) : Ja : Nei : Ikke sikker/ubesvart 4

35 Sosiale bakgrunnsvariabler Avslutningsvis har jeg noen bakgrunnsspørsmål 47. Er du... : Gift/registrert partner : Samboende : Ugift 4: Enke/enkemann/gjenlevende partner 5: Separert/skilt/separert partner/skilt partner 6: Ikke sikker/ubesvart 4. Er du født og oppvokst i kommunen eller er du tilflyttet? : Født og oppvokst innen kommunen : Tilflyttet : Ikke sikker/ubesvart HVIS TILFLYTTET 4b. Hvilket år flyttet du til kommunen? SKRIV INN ÅR 49. Hvor sannsynlig er det at du bor i kommunen om tre år? Er det LES OPP -4 : Svært sannsynlig : Nokså sannsynlig : Lite sannsynlig 4: Ikke sannsynlig 5: Vet ikke 50. Hva er din høyeste fullførte utdanning? 0: Ingen utdanning : Barneskole/folkeskole : Ungdomskole/framhaldskole/grunnskole, ettårig og toårig utdanning etter folkeskole : Videregående grunnutdanning, avsluttet etter et år, for eksempel helse og sosiallinje/realskole, grunnkurs og vk i videregaende utdanning 4: Videregående avsluttende utdanning, tre årig, vk ii og vk iii, gammel gymnasutdanning/ også folkehøyskole 5: Påbygging til videregående utdanning, teknisk fagskole 6: Universitet/høyskole, 4 år eller mindre med eksamen, lærerskole, sykepleieskole, cand mag, ingeniør 7: Universitet/høyskole, mer enn 4 år med eksamen, hovedfag, mastergrad, sivilingeniør, siviløkonom : Forskernivå, dr grad 5

36 5. Betrakter du deg hovedsakelig som : Yrkesaktiv : Student eller skoleelev : Alderspensjonist 4: Førtidspensjonist 5: Uføretrygdet 6: Hjemmearbeidende 7: Arbeidsledig eller : Vernepliktig 9: Annet (ikke les opp) HVIS YRKESAKTIV 5. I hvilken kommune har du din arbeidsplass? Navn på kommune: HVIS YRKESAKTIV 5. På vanlige arbeidsdager, hvor lang tid vil du anslå at du bruker i gjennomsnitt på reisen til din arbeidsplass. (NB! Enveisreiser, ikke tur-returreiser) Antall minutter HVIS YRKESAKTIV 54. De følgende spørsmålene gjelder ditt hovedyrke. Er den virksomheten du arbeider i, et personlig eid firma, et aksjeselskap, en organisasjon, kommunal, fylkeskommunal eller statlig virksomhet? : Personlig eid firma : Aksjeselskap : Organisasjon, stiftelse 4: Kommunal virksomhet 5: Fylkeskommunal virksomhet 6: Statlig virksomhet 7: Ikke sikker/ubesvart 6

37 HVIS YRKESAKTIV 55. Hvilken av disse næringene tilhører denne virksomheten? HVIS DERE IKKE FINNER NOE SOM PASSER BLANT SVARALTERNATIVENE NEDENFOR, MARKER MED FOR ANNEN NÆRING : Jordbruk, skogbruk : Fiske, fangst : Håndverk, industri, bergverk, bygg og anlegg 4: Handel, bank, forsikring 5: Privat tjenesteyting, f.eks. hotell, restaurant, frisør, rengjøring 6: Luft-, sjø- og landtransport, post, telegraf, telefon : Offentlig administrasjon i kommune, fylke eller stat 9: Undervisning, forskning 0: Helsevesen : Annen offentlig tjenesteyting, politi, forsvar, kirker : Annen næring HVIS YRKESAKTIV 56. Vil du karakterisere ditt hovedyrke som... : Arbeider : Funksjonær : Gardbruker, fisker 4: Annet selvstendig 5: Ikker sikker/ubesvart TIL TRYGDEDE 57a. Hadde du selv inntektsgivende arbeid inntil det tidspunktet du begynte å motta pensjon, trygd? : Ja : Nei : Ikke sikker/ubesvart TIL HJEMMEVÆRENDE, VERNEPLIKTIGE ETC 57b. Har du hatt inntektsgivende arbeid tidligere? : Ja : Nei : Ikke sikker/ubesvart HVIS TIDLIGERE YRKESAKTIV (JA PÅ SPM 57a ELLER 57B) 5. Var den virksomheten du arbeidet i, et personlig eid firma, et aksjeselskap, en organisasjon, kommunal, fylkeskommunal eller statlig virksomhet? : Personlig eid firma : Aksjeselskap : Organisasjon, stiftelse 4: Kommunal virksomhet 5: Fylkeskommunal virksomhet 6: Statlig virksomhet 7

38 7: Ikke sikker/ubesvart HVIS TIDLIGERE YRKESAKTIV 59. Vil du karakterisere ditt tidligere hovedyrke som... : Arbeider : Funksjonær : Gardbruker, fisker 4: Annet selvstendig 5: Ikker sikker/ubesvart 60. Hva vil du anslå husholdningens samlede brutto inntekt til i 00? ANGI ANTALL 000 KR (F.EKS SKRIVES 500) HVIS INGEN INNTEKT, MARKER MED =IKKE SIKKER/UBSEVART 6. Da har jeg ikke flere spørsmål. Om kort tid vil vi sende deg et spørreskjema i posten. Nå vil jeg bare sjekke at vi har din riktige adresse. Stemmer det at din adresse er ADRESSE POSTADRESSE : Ja : Nei HVIS NEI 6b. Hvilken adresse skal vi sende skjemaet til? NOTER ADRESSE Avslutningstekst Takk for intervjuet. Du vil altså innen kort tid motta et postalt spørreskjema. Vi håper du tar deg tid til å svare på dette skjemaet. Alle som deltar er med i trekningen av et gavekort til en verdi av kroner og fem gavekort til en verdi av 000 kroner.

39 Vedlegg 4: Følgebrev postal utsending NAVN ADRESSE POSTNR POSTSTED Takk for at du deltar i lokaldemokratiundersøkelsen 0! Vi takker for at du svarte på spørsmål da Respons Analyse nylig ringte deg i forbindelse med Lokaldemokratiundersøkelsen 0. Som nevnt inneholder undersøkelsen også et spørreskjema som du kan besvare enten ved å fylle ut vedlagte skjema og sende det til oss, eller ved å gå inn på internett. Vi håper du tar deg tid til å svare på spørreskjemaet innen en ukes tid. Spørsmålene handler om ditt syn på din kommunes tjenester, om politikk, om bruk av ulike medier og om terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya den. juli. Alle som svarer på spørreskjemaet er med i trekningen av et gavekort til en verdi av kroner og 0 gavekort til en verdi av 000 kroner. For å svare på papir fyller du ut vedlagte skjema og sender det i returkonvolutten. For å svare på internett går du inn på denne nettsiden: For å komme inn på selve undersøkelsen må du skrive inn følgende passord: Med vennlig hilsen Johannes Bergh Idar Eidset Institutt for samfunnsforskning Respons Analyse E-post: johannes.bergh@samfunnsforskning.no E-post: idar.eidset@responsanalyse.no Telefon: 0600 Telefon:

40 Vedlegg 5: Følgebrev purring av postal utsending NAVN ADRESSE POSTNR POSTSTED Takk for at du deltar i lokaldemokratiundersøkelsen 0! For en tid siden, svarte du på en telefonundersøkelse om lokaldemokratiet. I etterkant av dette sendte vi deg et skjema med ytterligere en del spørsmål knyttet til dette, som vi ba deg besvare og sende til oss. Siden vi ikke kan se å ha mottatt noe slikt skjema fra deg, sender vi deg denne påminnelsen. Som nevnt inneholder undersøkelsen også et spørreskjema som du kan besvare enten ved å fylle ut vedlagte skjema og sende det til oss, eller ved å gå inn på internett. Vi håper du tar deg tid til å svare på spørreskjemaet innen en ukes tid. Spørsmålene handler om ditt syn på din kommunes tjenester, om politikk, om bruk av ulike medier og om terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya den. juli. Alle som svarer på spørreskjemaet er med i trekningen av et gavekort til en verdi av kroner og 0 gavekort til en verdi av 000 kroner. For å svare på papir fyller du ut vedlagte skjema og sender det i returkonvolutten. For å svare på internett går du inn på denne nettsiden: For å komme inn på selve undersøkelsen må du skrive inn følgende passord: 7TGTAD Hvis du i mellomtiden har svart, kan du se bort fra denne henvendelsen. Med vennlig hilsen Johannes Bergh Idar Eidset Institutt for samfunnsforskning Respons Analyse E-post: johannes.bergh@samfunnsforskning.no E-post: idar.eidset@responsanalyse.no Telefon: 0600 Telefon: