Utsatt eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM 3A høst 2007 Onsdag 15. august 2007 kl. 09:00-14:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utsatt eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM 3A høst 2007 Onsdag 15. august 2007 kl. 09:00-14:00"

Transkript

1 Utsatt eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM 3A høst 2007 Onsdag 15. august 2007 kl. 09:00-14:00 Oppgavesettet består av 3 sider Hjelpemidler: kalkulator (men trengs ikke). Vekting av hver oppgave er angitt. Hele oppgavesettet har vekt 1,0. Oppgave 1 (0,30) Pasienten er en 53 år gammel mann. Han jobbet tidligere som tunnelarbeider. Han røyker ca. 15 sigaretter daglig i mer enn 30 år. Han behandles for kronisk tannkjøttbetennelse som stadig er blitt verre til tross for kirurgisk behandling. Tannkjøttet er nå igjen rødt, betent, lettblødende og smertefullt. De makroskopiske kjennetegnene på en akutt betennelse er bl.a. hevelse, rødhet, varme og smerte. a) Nevn eksempler på mediatorer som forårsaker disse forandringene og beskriv virkningsmekanisme. b) Beskriv hvordan kroppens immunforsvar bekjemper en bakteriell infeksjon. Inkluder første møte og dannelse av immunologisk hukommelse. Pasienten måtte slutte å jobbe for ca. 5 år siden p.g.a. tung pust. Røntgenundersøkelse har vist store, utvidede lunger med emfysemblærer og dårlig bevegelighet. c) Hvilke konsekvenser vil emfysem-forandringene ha for gassutvekslingen i lungene? d) Hvilke endringer i blodgasser regulerer respirasjonen, hvor finnes reseptorene og hvilken refleksbue blir aktivert? Pasienten har nå fått hoste, feber og gulgrønt ekspektorat. Du undersøker ham og finner spredte knatre- og pipelyder over begge lungers bakflate, forenlig med pneumoni. e) Hva er den patofysiologiske mekanismen for hoste? f) Hvordan er alveoleveggen bygget opp og hvilke fysiologiske prosesser skjer i alveoleveggen? g) Hvilke typer av pneumonier kjenner du til, og hva karakteriserer lungeforandringene ved disse tilstandene makroskopisk og mikroskopisk? h) Hvilke infeksiøse agens kan gi pneumoni? i) Det blir sendt inn en ekspektoratprøve til bakteriologisk undersøkelse. Hvilke(n) mikrobe(r) ville du forventet å finne her? Beskriv 3 av de mest sannsynlige mikrobers egenskaper og deres viktigste virulensfaktor(er). j) Hvilken behandling vil du velge for pneumonien, og hva er virkningsmekanismen for dette medikamentet. Begrunn valget av antibiotika for hvert av mikrobeforslagene som du har gitt under oppgave 1i. Side1 av 11

2 k) Hvilke komplikasjoner kan oppstå som følge av en pneumoni? l) Betennelsescellene bekjemper mikrobene, men kan de selv skade vevet de kommer inn i? Hvordan? Med lungebetennelse og emfysem er pasienten så tungpusten at du legger ham inn på sykehuset. Røntgenundersøkelse av pasienten viser nå i tillegg til bronkopneumoni og emfysem, forandringer med en nytilkommet, tumorsuspekt oppfylning sentralt i venstre underlapp. Det ble gjort bronkoskopi. Biopsi viste plateepitelcarcinom. m) Hva karakteriserer en malign svulst makroskopisk og mikroskopisk? Oppgave 2 (0,30) Pasienten er en 45 år gammel, noe overvektig lege som plutselig føler seg kvalm (men kaster ikke opp), har vedvarende sterke, diffuse smerter i mellomgulvet, med stråling bak i ryggen. Han føler seg tungpusten og ringer deg på sykehuset fordi han lurer på om han har fått gallesten, men forstår ikke at det skal gi vissen venstre arm. Du ber han komme ned i mottagelsen og ved oppmøte er han tungpusten. EKG viser akutt hjerteinfarkt. a) Beskriv hovedtrekkene ved hjertets blodforsyning anatomisk og fysiologisk. b) Hjertet har 4 hjerteklaffer. Hva heter de og hvordan er de bygget opp? Hvilke klaffer åpner seg og hvilke klaffer lukker seg i diastolen? c) Beskriv utviklingen av et atherosklerotisk plakk. d) Hvilke risikofaktorer for atherosklerose kjenner du til? e) Hvilke komplikasjoner kan atherosklerose medføre? f) Hvilke typer infarkter har vi og hva slags infarkter er vanligst i hjertet. g) Beskriv forandringene i hjertemuskulaturen ved infarkt fra skadetidspunktet til tilheling. Pasienten legges på overvåkningen. På dag 6 dag etter infarktet blir han akutt dårlig og ny undersøkelse viser papillemuskelruptur (m. papillaris anterior). h) Forklar hvilke konsekvenser en papillemuskelruptur får på cardiac output, blodtrykk og pulsfrekvens. i) Beskriv de lungesirkulatoriske forandringer en papillemuskelruptur fører til. j) Hvordan tror du det vil gå med pasienten og hvilke behandlingsalternativer finnes? Oppgave 3 (0,20) En 35 år gammel kvinne ble innlagt på sykehus for å operere en medfødt hjertefeil. Hun kom seg ikke opp de første dager etter operasjonen. Hun tar P-piller og røyker. Etter vel en uke skal hun på toalettet og får da akutt pustebesvær. Hun blir noe blå i ansiktet, men mister ikke bevisstheten. a. Hva ville du ha undersøk klinisk og hvilke prøver/undersøkelser vil du rekvirere? Begrunn svaret. Side2 av 11

3 Legen mener det mest sannsynlig er lungeemboli. Han gir pasienten trombolyttisk behandling samt smertestillende medikamenter. b. Hvordan dannes tromber og hvordan ender det som lungemboli. c. Hvilke forhold disponerer for trombedannelse generelt og i vårt kasus? d. Hvilke patofysiologiske konsekvenser kan lungemboli gi? e. Beskriv de patologiske endringer en lungemboli kan gi i lungene? Etter hvert får pasienten smerter nå hun puster. Hun kan nå gå oppe og stimuleres til dette av personalet. f. Er dette fornuftig? Oppgave 4 (0,20) En av dine pasienter får en tversnittslesjon i ryggmargen ved T10/T11-nivå etter en trafikkulykke. Han mister voluntær kontroll over vannlatingen. Det kommer bare små mengder av urin hyppig, slik at han må bruke kateter eller bleie. Problemet er sammensatt: - balansen mellom eksitasjon og inhibisjon av detrusormuskelen er forstyrret. - eksitasjon av den interne sphinktermuskelen faller bort. - voluntær kontroll over den eksterne sphinktermuskelen faller bort. a. Gjør rede for distribusjonen av sympatiske og parasympatiske preganglionære nerveceller i hjernen og ryggmargen. Bruk gjerne en tegning. b. Hva er den embryologiske opprinnelsen til de sympatiske og parasympatiske ganglier? c. Er det noen hjernenerver som fører parasympatisk innervasjon av bekkeninnvoller (blære, urether, endetarm, bekkenbunnen etc.)? I så fall hvilke(n)? d. Gi en nevrofysiologisk forklaring på pasientens vannlatingsproblem med hensyn til detrusormuskelen og den intern og eksterne sphinktermuskel. Innkluder de autonome og somatiske avsnitt av nervesystemet. Sammenlign med normalsituasjonen, før ulykken. e. Hvilke forstyrrelser forventer du dersom skaden hadde rammet cauda equina istedenfor T10/11? Pasienten pådrar seg en fotskade ved å trå på en rusten spiker og du bør forebygge stivkrampe (tetanus). Ved infeksjon med Clostridium tetani produserer denne bakterien et toksin som fører til kramper (stivkrampe). f. Beskriv virkningsmekanismen til tetanus-toksinet. g. Clostridium tetani er en sporedannende bakterie. Hvilket grunnlag har vi for å hevde at for denne bakterien er sporedannelse en virulensfaktor? i. Vi kan beskytte oss mot stivkrampe v.h.a. en vaksine. Hvorfor må vi revaksineres mot stivkrampe med jevne mellomrom for at vi skal være beskyttet, til tross for at vi har hukommelses B-celler? Side3 av 11

4 Kontinuasjonseksamen 3. semester, Kull H05, vårsemesteret utsatt prøve: Odontologi og medisinstudiet, Universitetet i Oslo Onsdag 15. august 2007, kl Antall sider: X Vekting av hver oppgave er angitt. Hele oppgavesettet har vekt 1,0. Oppgave 1 (0,30) Pasienten er en 53 år gammel mann. Han jobbet tidligere som tunnelarbeider. Han røyker ca. 15 sigaretter daglig i mer enn 30 år. Han behandles for kronisk tannkjøttbetennelse som stadig er blitt verre til tross for kirurgisk behandling. Tannkjøttet er nå igjen rødt, betent, lettblødende og smertefullt. De makroskopiske kjennetegnene på en akutt betennelse er bl.a. hevelse, rødhet, varme og smerte. n) Beskriv virkningsmekanismene som fører til disse kjennetegnene. Inkluder immunologiske mediatorer som forårsaker disse forandringene. Rødhet: forbigående vasokonstriksjon i arterioler. Så vasodilatasjon av prekapillære arterioler med økt blodgjennomstrømning, hyperemi (mye av de samme mediatorene som gir ødem, eks. histamin, via komplement aktivert (C3a) stimulering av mastcellene). Hevelse: Økt permeabilitet i endotelceller gir ødem. Vasoaktive mediatorer: fibrin splittprodukter, kallekrein/kinin systemet (bradykinin), komplementsystemet: C3a, C5a. Cellederiverte: Histamin (mastceller, basofile) serotonin (blodplater), plate-aktiverende faktor, prostaglandiner og leukotriener (leukocytter), nitrogenoksid, prostaglandiner og plateaktiverende faktor (fra endotel). Varme: øket blodgjennomstrømningog feber :Bakteriene stimulerer leukocytter og makrofager til å stimulere IL- 1, IL-6 og TNF-alfa. IL-1 stimulerer prostaglandinsyntesen i de termoregulatoriske sentre i hypothalamus og endrer derved termostaten som styrer kroppstemperaturen. TNF-alfa og IL-6 endrer kroppstemperaturen via direkte virkning på hypothalamus. Smerte: Vesentlig kininer som stimulerer nerveender. Histamin gir også smerte, men trolig via lokal frigjøring av kininer og bradykinin. o) Beskriv hvordan kroppens immunforsvar bekjemper en bakteriell infeksjon. Inkluder første møte og dannelse av immunologisk hukommelse. Bakterier som kommer i kontakt med kroppens vevsvæsker vil kunne aktivere komplementsystemet via alternativ aktiveringsvei (C3 til C3b), via binding av lectiner som CRP som aktiver komplentsystemet via klassiksk aktiveringsvei (C1q, C4), og/eller via antigen spesifikk sirkulerende IgM. Bakterieprodukter og komplementsystemets anafylatoksiner (C3a, C4a, C5a) tiltrekker seg betennelsesceller, særlig granulocyttene til området som kan fagocytere bakterier via mannosereceptoren som binder seg til spesielle sukkergrupper (mannose) som er vanlig på bakterier, via Komplementreseptorer (CR1, og spesielt CR3) som binder bakterier med hhv komplement C3b og ic3b på overflaten (opsonisere), via reseptorer for kompleksdannet immunglobulin G, Fc-gamma reseptorer. Monocytter blir også tiltrukket til området og omdannes lokalt til makrofager som kan gjenkjenne/fagocytere bakterier via samme mekanismer som granulocytten men i tillegg har vi strukturgjenkjennelsesmolekyler (pattern recognition molecules) som Toll like reseptor (TLR), hvor særlig LPS fra bakterier binder seg til TLR-4 som så binder monocyttens CD14 molekyl. Dette instruerer kroppens immunsystem til å presentere bakterieantigener i makrofagens HLA-grop sammen med cytokiner som instruerer CD4+ T celler til å bli en Th2, for å gi hjelp til B-celler som presenterer tilsvarende bakteriepeptider i sin HLA- II grop etter at B-cellen har fagocytert bakterieprodukter via den variable antigenbindene området på B-cellen membranbundet IgM/IgD. Når T-cellen er blitt instruert av antigenpresenterende makrofager, vil de kunne vandre til regionale lymfeknuter og gi hjelp til B-cellens klonekspandering. I lymfen som dreneres fra det infiserte området vil det være mye komplement opsonisert bakterieproduketer som binder seg til komplement reseptorer på de follikulær dendritiske cellene (FDC) i lymeknutens kimsenter. Her stimulerer FDC Side4 av 11

5 antigenspesifikke B-celler til å dele seg, og T celler i kimsenteret instruerer de naive B-cellene i valg av immunglobulin tungkjede (og derved hvilken effektormekanisme som skal igangsettes ved antigen-antistoff binding) via cytokiner og interaksjon med B-cellens CD40-molekyl. Ved bakterieinfeksjoner vil B-cellen bli instruert til f. eks. å danne den komplementaktiverende IgG1. Ved kronisk eller gjentatte infeksjon med samme bakterie (familie) vil hukommelses B-celler som har valgt tungkjede (har f.eks IgG i membranen) igjen bli klonekspandert i kimsenteret og bli stimulert til å endre genene som koder for det variable, antigenbindene området. Det er bare B-celler som danner antistoff med bedre bindingsegenskaper (høyere affinitet) som så overlever. En slik darwinistisk affinitetsmodning (survival of the fittest) er viktig for å kunne bekjempe infeksjoner raskere. Pasienten måtte slutte å jobbe for ca. 5 år siden p.g.a. tung pust. Røntgenundersøkelse har vist store, utvidede lunger med emfysemblærer og dårlig bevegelighet. p) Hvilke konsekvenser vil emfysem-forandringene ha for gassutvekslingen i lungene? Emfysem fører til redusert lungeoverflate med redusert oksygenopptak og utluftning av karbondioksid. Ujevn fordeling av ventilasjonen i lungene, shunting. q) Hvilke endringer i blodgasser regulerer respirasjonen, hvor finnes reseptorene og hvilken refleksbue blir aktivert? Primært økt pco 2 via økt [H+] og lave po 2 konsentrasjoner (<50kpa) fører til redusert po 2 gir økt respirasjon. Kjemoreseptorene er lokalisert til aortabuen, glomus caroticus og sentralt i medulla oblongata. Signaler ledes fra kjemoreseptorene til respirasjonssenteret som ligger i medulla oblongata. Videre fra respirasjonssenteret til nervus phrenicus som innerverer diafragma. Pasienten har nå fått hoste, feber og gulgrønt ekspektorat. Du undersøker ham og finner spredte knatre- og pipelyder over begge lungers bakflate, forenlig med pneumoni. r) Hva er den patofysiologiske mekanismen for hoste? Refleksen trigges ved irritasjon i larynx, trachea og / eller bronkiene. Sensoriske fibre fra mucosa løper i vagusnerven via inferior vagusganglie og inn i nucleus tractus solitarius. Efferente fibre via nervus phrenicus aktiverer diafragma og andre brystmuskler. s) Hvordan er alveoleveggen bygget opp og hvilke fysiologiske prosesser skjer i alveoleveggen? Alveoleepitel, basalmembran, meget sparsomt bindevev, basalmembran, endotel i kapillærvegg. Gassutveksling: Oksygen fra luft til blod, Karbondioksid fra blod til luft i alveolene. t) Hvilke typer av pneumonier kjenner du til, og hva karakteriserer lungeforandringene ved disse tilstandene makroskopisk og mikroskopisk? Bronkopneumoni- infiltrater rundt bronkiene. Lobær pneumoni- en hel lungelapp er affisert. Interstitiell pneumoni - betennelsesprosessen sitter i alveoleveggene. Histologisk: bronkopneumoni og lobær pneumoni: tallrike granulocytter, i alveolene. I tillegg erytrocytter og proteinholdig væske i alveolene. Interstitiell pneumoni: leukocytter dominert av lymfocytter i alveolesepta. u) Hvilke infeksiøse agens kan gi pneumoni? Bakterier (hyppigst pneumokokker), virus (luftveisvirus: influenzavirus, RSV etc) og sopp (sjelden, Pneumocystis, muggsopp, gjærsopp). v) Det blir sendt inn en ekspektoratprøve til bakteriologisk undersøkelse. Hvilke(n) mikrobe(r) ville du forventet å finne her? Beskriv 3 av de mest sannsynlige mikrobers egenskaper og Side5 av 11

6 deres viktigste virulensfaktor. Pneumokokken (Streptococcus pneumoniae) er den mest vanlige årsaken til bakteriell pneumoni, andre årsaker i denne aldergruppen og ved denne pasientkategorien kan være Gule stafylokokker/ Staphylococcus aureus eller gram-negative staver som E. coli. Mycoplasma pneumoniae gir pneumoni, men ikke knatrelyder. Pneumokokk: Gram positiv kjedekokk med grønn hemolyse på blodskål, kolonier med navle, evt mukoide kolonier. Virulensfaktorer: -Beskyttelse mot kroppens immunforsvar: Polysakkaridkapsel - Forsvar mot opsonisering og fagocytose: IgA protease spalter siga på slimhinnene, -Adheransefaktorer -Toksin: Pneumolysin -Teikoinsyre, etc. induksjon av inflammatorisk respons Gule stafylokokker/ Staphylococcus aureus: Virulensfaktorer: -Adheransefaktorer: teikoinsyre, overflateproteiner - Peptidoglykan -Toksiner: Katalase, koagulase, hyaluronidase, stafylokinase, cytotoksiner (hemolysin), enterotoksiner, eksfoliatiner, pyrogene eksotoksiner E. coli: Virulensfaktorer: -Beskyttelse mot kroppens immunforsvar: Polysakkaridkapsel -Endotoksin -Adheransefaktorer: Adhesiner, pili -Toksiner: enterotoksiner, cytotoksiner (hemolysin), proteolytiske enzymer w) Hvilken behandling vil du velge for pneumonien, og hva er virkningsmekanismen for dette medikamentet. Begrunn valget av antibiotika for hvert av mikrobeforslagene som du har gitt under oppgave 1i. Pneumokokk: Penicillin. Virkningsmekanisme: betalaktam-antibiotika hemmer enzymer i celleveggen som er involvert i dannelsen av peptidoglykan og gir defekt cellevegg med påfølgende lysis av bakterien. Staph. aureus: penicillinaseproduserende stafylokokker: penicillinasestabilt penicillin: Dicloxacillin/Diclocil, samme virkningsmekanisme som for penicillin. E. coli: bredspektret penicillin: Pivampicillin/Amoxicillin, cefalosporin (Claforan). samme virkningsmekanisme som for penicillin. x) Hvilke komplikasjoner kan oppstå som følge av en pneumoni? Komplikasjoner: Pleuritt: betennelse i lungeposen. Gir respirasjonsavhengige smerter p.g.a. affeksjon av nervefibre i pleura. Pyothorax eller empyem- pussansamling i pleura. Bakteriemi-sepsis med mulighet for endocarditt og meningitt. Tilheling med fibrose, arrdannelse i lungen med nedsatt lungekapasitet. Lungeabscesslokal betennelsesprosess med ansamling av nøytrofile granulocytter og destruksjon av lungevevet. y) Betennelsescellene bekjemper mikrobene, men kan de selv skade vevet de kommer inn i? Hvordan? Inflammatoriske celler (granulocytter og makrofager) kan skade vevet via proteolytiske enzymer og oksygenradikaler som frigjøres under betennelsesprosessen. Med lungebetennelse og emfysem er pasienten så tungpusten at du legger ham inn på sykehuset. Røntgenundersøkelse av pasienten viser nå i tillegg til bronkopneumoni og emfysem, forandringer med en nytilkommet, tumorsuspekt oppfylning sentralt i venstre underlapp. Det ble gjort bronkoskopi. Biopsi viste plateepitelcarcinom. z) Hva karakteriserer en malign svulst makroskopisk og mikroskopisk? Makroskopisk, viktigst: en malign tumor vokser infiltrerende og kan metastasere. Andre kriterier: nekrose, blødning, ulcerasjon dersom tumor ligger inn mot en overflate. Side6 av 11

7 Mikroskopisk: Cellene har store kjerner i forhold til cytoplasma. Kjernene varierer i størrelse, form og fargbarhet. Ofte store nukleoler. Cellene varierer i polaritet (lengdeaksen i cellene varierer). Mange mitoser, ofte atypiske mitoser. Det sees områder med nekrose. Oppgave 2 (0,30) Pasienten er en 45 år gammel, noe overvektig lege som plutselig føler seg kvalm (men kaster ikke opp), har vedvarende sterke, diffuse smerter i mellomgulvet, med stråling bak i ryggen. Han føler seg tungpusten og ringer deg på sykehuset fordi han lurer på om han har fått gallesten, men forstår ikke at det skal gi vissen venstre arm. Du ber han komme ned i mottagelsen og ved oppmøte er han tungpusten. EKG viser akutt hjerteinfarkt. k) Beskriv hovedtrekkene ved hjertets blodforsyning anatomisk og fysiologisk. Anatomisk: venstre coronararterie- deler seg i ramus intraventrikulare anterior (eller LAD) og ramus circumflexus. Ramus intraventrikulare anterior forsyner forsiden av hjertet, ramus circumflexus forsyner lateralsiden av hjertet. Høyre coronararterie fortsetter på baksiden av hjertet og danner i de fleste tilfeller ramus intraventrikulare posterior som forsyner baksiden av hjertet. Sinusknuten får blodforsyning fra høyre coronararterie, AV knuten kan få blodforsyning både fra høyre og venstre coronararterie. Sirkulasjonen i coronararteriene foregår i diastolen, blodstrøm fra aorta til ikke-kontrahert hjerte. l) Hjertet har 4 hjerteklaffer. Hva heter de og hvordan er de bygget opp? Hvilke klaffer åpner seg og hvilke klaffer lukker seg i diastolen? Aorta-og pulmonal-klaffen. Tre kusper. Semilunarklaffer,-halvmåneformet, bygget opp av fibrøst bindevev. Atrioventrikulærklaffer, mitralklaffen mellom venstre atrium og venstre ventrikkel og tricuspidalklaffen mellom høyre forkammer og høyre hjertekammer. Mitral har to, tricuspidal har 3 klaffesegl. Mitral og tricuspidalklaffen har fibrøse strenger, corda tendinae fra medialsiden av klaffeseglene som er festet til papillemuskulatur og som virker som barduner og stiver av klaffene når de lukker seg. AV-klaffene åpner seg og pulmonal og aortaklaffene lukker seg i diastolen. m) Beskriv utviklingen av et atherosklerotisk plakk. Initial endotelskade- oksygenradikaler regnes som viktig patogen faktor, men skaden kan også være forårsaket av bakterier eller virus. Skaden skjer oftest på forgreningssteder som kan ha intimafortykkelse. Det samles opp lipid i disse områdene som følge av endotelskaden. Blodtrykket er viktig i denne sammenheng -en får ikke atherosklerose i vener og vanligvis ikke i lungekretsløpet som er et lavtrykkssystem. Endotelskaden fører til oppregulering av adhesjonsmolekyler (bl. a. E-selektin ), som fører til makrofagadheranse og til at makrofagen kommer inn i åreveggen. Makrofagen oksiderer LDL og fagocytterer lipid via scavenger reseptor. Makrofagen frigjør også cytokiner som fører til ytterligere tilstrømning av makrofager samt vekstfaktorer som stimulerer fibroblaster og glatte muskelceller til proliferasjon. Ved tilstrekkelig tilgang av fett (LDL) «spiser» makrofager til den sprekker -fettet blir liggende igjen i åreveggen og samles etterhvert til en fettansamling atherom med fett og kolesterolkrystaller. Toksiske produkter-oksygen radikaler, TNF m.m frigjort fra makrofagene skaper en betennelsesreaksjon rundt plakket med tilstrømning av lymfoide celler. Vekstfaktorene fører til proliferasjon av fibroblaster og glatt muskulatur som dersom ikke prosessen går for fort, danner en fibrøs kappe over det atheromatøse plakket og «forsegler det mot lumen»-det dannes et stabilt plakk. Dersom plakkdannelsen går fort blir plakket liggende like under endotelet med stor fare for ruptur og trombedannelse, et ustabilt plakk. n) Hvilke risikofaktorer for atherosklerose kjenner du til? Risikofaktorer: Hypertensjon, kolesterolnivå (lipidnivå) i blod (både arv (hyperlipidemier) og kosthold, sigarettrøyking, diabetes, økt alder, hannkjønn (manglende beskyttelse an østrogen, høyere serumjern og dermed høyere oksydativ kapasitet i blod?). Stress, fysisk inaktivitet. Side7 av 11

8 o) Hvilke komplikasjoner kan atherosklerose medføre? Plakkruptur med trombedannelse, eventuelt stenose med trombedannelse bak stenosen- begge med fare for okklusjon av lumen og infarkt i karets forsyningsområde. I større kar- svekkelse av veggen med aneurysmeutvikling, sårdannelse med trombepåleiring og emboli. Pasienten får plutselig sterke brystsmerter etter anstrengelse, blir blek og kaldsvettende. Han blir innlagt som øyeblikkelig hjelp og EKG viser infarktforandringer. p) Hvilke typer infarkter har vi og hva slags infarkter er vanligst i hjertet. Arterier: Infarkt er koagulasjonsnekrose i et område distalt for okklusjon av en endearterie. Kan også ha infarkt som skyldes trombe/torkvering av vener med stase og manglende drenasje fra et organ-fører til hemorrhagisk infarkt- organet blir pumpet fullt av blod uten mulighet for drenasje, og sirkulasjonen stopper opp. Arterieokklusjon hvor det finnes kollateral blodforsyning kan også gi hemorragiske infarkter ved retrograd blod flow inn i det infarserte området. Hjerteinfarkt er okklusjon av endearterier (hvite infarkter). q) Beskriv forandringene i hjertemuskulaturen ved infarkt fra skadetidspunktet til tilheling. Makroskopisk: Ingen forandringer før etter timer, da vil infarktområdet sees som litt blekere enn hjertemuskulaturen for øvrig. Etter 2-3 døgn vil infarktområdet markeres ved en hemorragisk randsone p.g.a. blødning fra kapillærsengen i overgangssonen mellom nekrotisk og vitalt vev. Selve infarktområdet vil bli bløtere og gulaktig, maksimal oppbløtning etter 7-10 dager. Deretter vil tiltagende bindevevsøkning gjøre området fastere og fastere inntil det er blitt et fast, fibrøst område, ca. 6 uker etter infarseringen. Mikro: Ikke detekterbare forandringer lysmikroskopisk de første 6-12 timene. Deretter mer rødfargede muskelfibre ved standard hematoksylin+eosin fargning, lett interstitielt ødem, lett blødning og noen få nøytrofile granulocytter. Antallet nøytrofile granulocytter øker sterkt i løpet av de neste par dagene, kjernene i muskelfibrene skrumper og blir borte, muskelfibrene mister tverrstripningen og vil etter hvert fragmentere. Tiltagende innvandring av makrofager med dominans av makrofager etter ca. 4 dager. Makrofagene spiser opp døde muskelfibre og granulocytter og etter ca. 1 uke består infarktområdet av tynne bindevevsfibre som et spindelvev mellom tomter av destruerte muskelfibre, makrofager og noen få fibroblaster. Fibroblastene øker i antall, og det blir flere og flere kollagene fibre i løpet av de neste ukene, makrofagene forsvinner og området blir til et arrområde med cellefattig fibrøst bindevev etter ca. 6 uker. Pasienten legges på overvåkningen. På dag 6 dag etter infarktet blir han akutt dårlig og ny undersøkelse viser papillemuskelruptur (m. papillaris anterior). r) Forklar hvilke konsekvenser en papillemuskelruptur får på cardiac output, blodtrykk og pulsfrekvens. Ved papillemuskel ruptur vil mitralklaffen få en insufficient lukking ved systolen. En stor andel av slagvolummet vil gå ut mot venstre atrie og pulmonalvenen. Cardiac output faller, blodtrykket faller og pulsfrekvensen øker kompensatorisk. i) Beskriv de lungesirkulatoriske forandringer en papillemuskelruptur fører til. Trykkbølgen fra systolen vil slå inn mot pulmonalvenen. Et økt trykk i pulmonalvenen forplanter seg til lungekretsløpet. For å få blod gjennom lungen vil høyre ventrikkel pumpe med høyere trykk. Det økte trykket i lungekretsløpet presser væske ut av lungekapillærene (økt hydrostatisk trykk); pasienten får da knatrelyder på lungene/ lungeødem og tung pust. j) Hvordan tror du det vil gå med pasienten og hvilke behandlingsalternativer finnes? Papillemuskelruptur er en potensielt dødelig tilstand som må opereres med innsettelse av kunstig hjerteklaff i mitralostiet. Uten kirurgisk behandling vil pasienten kunne holdes i live ved kunstig overtrykksventilasjon på Side8 av 11

9 respirator og bruk av diuretika. Etter hvert vil det kunne utvikles en høyresidig ventrikkelsvikt pga det økte pulmonale blodtrykket. Oppgave 3 (0,20) En 35 år gammel kvinne ble innlagt på sykehus for å operere en medfødt hjertefeil. Hun kom seg ikke opp de første dager etter operasjonen. Hun tar P-piller og røyker. Etter vel en uke skal hun på toalettet og får da akutt pustebesvær. Hun blir noe blå i ansiktet, men mister ikke bevisstheten. g. Hva ville du ha undersøk klinisk og hvilke prøver/undersøkelser vil du rekvirere? Begrunn svaret. Man må lytte på lunger og hjerte. Er de hjerte stans/høres respirasjonsluft? Pneumothrax? Videre bør man ta blodprøve for å undersøke blodplatenes tendens til å klebe seg til hverandre. Det bør også tas røntgen thorax og CT av lungene. Legen mener det mest sannsynlig er lungeemboli. Han gir pasienten trombolyttisk behandling samt smertestillende medikamenter. h. Hvordan dannes tromber og hvordan ender det som lungemboli. ADP og Tromboksan A2 frigøres og vil føre til at trombocyttene aktiveres og kleber seg til hverandre. De aktiverte trombocyttene bidrar også til at det dannes trombin fra protrombin. Trombin vil videre aktiverer fibrin systemet og det felles ut et nettverk av fibrintråder. I stillestående blod kan dette nettverket bli stort, men det der blodes sirkulerer fort som i arterier, blir det lite. Dersom tromben løsner fra åreveggen vil den seile med blodstrømmen og bli en tromboembolus. Ved lungemboli kommer den vanligvis fra vener i beina. Den går da til vena cava og høyre hjertehalvdel. Der vil den ikke sette seg fast, men gå videre via lungepulsåren til lungene. Der blir årediameteren mindre og går ned til kapillærnivå. Derfor vil tromben alltid sette seg fast ett eller annet sted i lungene avhengig av størrelsen. i. Hvilke forhold disponerer for trombedannelse generelt og i vårt kasus? Her bør man kjenne Virchows triade, endret blodstrøm, skade på åreveggen eller endret sammensetning av blodet (tromber eller fibrinogen). Her er det utført en operasjon som i seg selv øker tendensen til trombedannelse ved at blodplatene kleber seg letter til hverandre. Også P-pillene og røykingen kan bidra til dette. Videre har pasienten kanskje vært for mye i ro. Da blir blodet stående i de dype venene i legg og lår. Da er blodstrømmen endret og i stillestående blod kleber trombocyttene seg letter til hverandre. Videre får fibrinogen anledning til å danne store fibrinnettverk hvor det fanges opp røde blodlegemer. Da kan tromben bli rød og spesielt stor. j. Hvilke patofysiologiske konsekvenser kan lungemboli gi? Store embolier kan tette så store årer at pasienten dør raskt. Mindre embolier tetter mindre årer og pasienten dør ikke umiddelbart. De medfører symptomer som pustebesvær og evt. smerter ved pusting. k. Beskriv de patologiske endringer en lungemboli kan gi i lungene? Resultatet blir et lungeinfarkt. Mindre embolier behøver ikke gi symptomer. Da lungevet til dels har dobbelt blodforsyning behøver de heller ikke å resultere i infarkt. Etter hvert får pasienten smerter nå hun puster. Hun kan nå gå oppe og stimuleres til dette av personalet. l. Er dette fornuftig? Side9 av 11

10 Ikke ubetinget. Hun bør først få antikoagualsjonsbehandling før hun får gå opp. Bevegelse kan hindre nye trombedannelser, men representerer også en risiko idet allerede dannete tromber kan løsne. Oppgave 4 (0,20) En av dine pasienter får en tversnittslesjon i ryggmargen ved T10/T11-nivå etter en trafikkulykke. Han mister voluntær kontroll over vannlatingen. Det kommer bare små mengder av urin hyppig, slik at han må bruke kateter eller bleie. Problemet er sammensatt: - balansen mellom eksitasjon og inhibisjon av detrusormuskelen er forstyrret. - eksitasjon av den interne sphinktermuskelen faller bort. - voluntær kontroll over den eksterne sphinktermuskelen faller bort. a. Gjør rede for distribusjonen av sympatiske og parasympatiske preganglionære nerveceller i hjernen og ryggmargen. Bruk gjerne en tegning. Sympatiske preganglionære nerveceller ligger i thorakale og øverste lumbale (L1 ± L2) segmenter av ryggmargen mens parasympatiske preganglionære nerveceller ligger i hjernestammen og sakrale ryggmargssegmenter. b. Hva er den embryologiske opprinnelsen til de sympatiske og parasympatiske ganglier? Gangliene stammer fra nevrallisten (bortsett fra enkelte av de kraniale parasympatiske gangliene som i tillegg har en plakodal opprinnelse dette vil nok ikke studentene ha kjennskap til). c. Er det noen hjernenerver som fører parasympatisk innervasjon av bekkeninnvoller (blære, urether, endetarm, bekkenbunnen etc)? I så fall hvilke? Ingen hjernenerver innerverer parasympatiske ganglier i bekkeninnvoller; disse innerveres av preganglionære nerveceller i sakrale ryggmargssegmenter. d. Gi en nevrofysiologisk forklaring på pasientens vannlatingsproblem med hensyn til detrusormuskelen og den intern og eksterne sphinktermuskel. Innkluder de autonome og somatiske avsnitt av nervesystemet. Sammenlign med normalsituasjonen, før ulykken. Detrusormuskelen: Innerveres av både parasympatiske og sympatiske fibre. Parasympatisk eksitasjon fra sacrale segmenter (S2-4), sympatisk inhibisjon fra T11-L2. Etter ulykken mister begge nedadstigende in-put, men parasympaticus kan fortsatt aktiveres av afferenter fra blæreveggen, som dermed trigger kontraksjon. (Tap av sympatisk aktivering gir også bortfall av sympatisk mediert presynaptisk inhibisjon av parasympatiske terminaler, hvilket forsterker parasympatiske effekter ikke sikkert om studentene kan dette). Intern sphinktermuskel: Innervert av sympatiske fibre, dermed bortfall av kontroll etter ulykken. Ekstern sphinktermuskel: Innervert av somatiske motonevroner i sakraler segmenter (S2-4), som mister sitt input fra høyere bevisste sentra etter ulykken. e. Hvilke forstyrrelser forventer du dersom skaden hadde rammet cauda equina istedenfor T10/11? Her rammes kun de parasympatiske fibre. Reflekskontroll av blæreveggen via parasympatiske efferenter faller bort. Blæren overfylles og man får overflow - inkontinens. Pasienten pådrar seg en fotskade ved å trå på en rusten spiker og du bør forebygge stivkrampe (tetanus). Ved infeksjon med Clostridium tetani produserer denne bakterien et toksin som fører til kramper (stivkrampe). f. Beskriv virkningsmekanismen til tetanus-toksinet. Side10 av 11

11 C. tetani-toksinet (tetanospasmin) er en endopeptidase som blokkerer frigjøringen av hemmende transmittere (glycin og gamma-aminobutyrsyre (GABA)) i internevronene, slik at den hemmende virkningen av disse på motonevronene uteblir, musklene stimuleres ukontrollert og muskelstivhet og kramper oppstår. g. Clostridium tetani er en sporedannende bakterie. Hvilket grunnlag har vi for å hevde at for denne bakterien er sporedannelse en virulensfaktor? Sporene i såret vil normalt bli fagocytert, men under anaerobe betingelser (devitalisert vev, hematomer og forurensninger) vil de kunne spire. Sporefasen øker overlevelsesevnen til disse bakteriene, noe som gjør dem generelt mer virulente. i. Vi kan beskytte oss mot stivkrampe v.h.a. en vaksine. Hvorfor må vi revaksineres mot stivkrampe med jevne mellomrom for at vi skal være beskyttet, til tross for at vi har hukommelses B-celler? Tetanus-vaksinens beskyttende evne avtar over tid avhengig av hukommelses B-cellers priming og persistens, slik at revaksinering (booster) er anbefalt etter 10 år. Side11 av 11

Eksamensdag 14. juni Oppgavesettet er på 3 sider (uten sensorveiledning) og består av 4 oppgaver Bokmål

Eksamensdag 14. juni Oppgavesettet er på 3 sider (uten sensorveiledning) og består av 4 oppgaver Bokmål EKSAMEN 3. semester MEDSEM3, ODSEM 3 SOMMER 2005 Eksamensdag 14. juni Oppgavesettet er på 3 sider (uten sensorveiledning) og består av 4 oppgaver Bokmål Oppgave 1. A. Lag en skisse av og sett navn på blodkarene

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 10 : Transport i kroppen: respirasjon og sirkulasjon Figur side 202 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren gir en oversikt over de forskjellige

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling Side 178 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren viser en oversikt over de ulike delene av respirasjonssystemet. Side 179 Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie)

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Respirasjonsanatomi. Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200

Respirasjonsanatomi. Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200 Respirasjonsanatomi Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200 Trygve B. Leergaard Institutt for medisinske basalfag, seksjon anatomi 2015 Luftveiene Cavum nasi Cavum oris Pharynx Larynx

Detaljer

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010 Immunitet hos eldre Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2010 Andelen eldre i befolkningen øker 14 % av befolkning 12 10 8 6 4 2 2010 2020 2060 0 67-79 80- Alder Antall > 65 år 2010:

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk

Detaljer

Kontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015. 1. Forklar begrepene betennelse og infeksjon. Hva er forskjellen?

Kontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015. 1. Forklar begrepene betennelse og infeksjon. Hva er forskjellen? Kontinuasjonseksamen/Utsatt prøve, Modul 1, blokk 3 Vår 2015 Onsdag 12. august 2015 kl. 09:00-14:00 Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: kalkulator av typen Citizen SR-270X

Detaljer

Anafylaksi: Patofysiologi og behandlingsprinsipp. Av Per Johan Lans LiS Aku;medisinsk avdeling, Levanger

Anafylaksi: Patofysiologi og behandlingsprinsipp. Av Per Johan Lans LiS Aku;medisinsk avdeling, Levanger Anafylaksi: Patofysiologi og behandlingsprinsipp Av Per Johan Lans LiS Aku;medisinsk avdeling, Levanger Disposisjon KasuisAkk. Patofysiologi. Immunmediert. HypersensiAvitet. Type 1 reaksjon. Andre mekanismer.

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

a. Hva er hovedtegnene (kardinaltegnene) på en akutt betennelse? b. Nevn mediatorer som gir øket karpermeabilitet og ødem ved akutt betennelse.

a. Hva er hovedtegnene (kardinaltegnene) på en akutt betennelse? b. Nevn mediatorer som gir øket karpermeabilitet og ødem ved akutt betennelse. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM3A vår 2008 Tirsdag 17. juni 2008 kl. 09:00-14:00 Bokmål Oppgavesettet består av 4_ sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok Hver oppgave

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12

Detaljer

Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM3A kull H-06 Tirsdag 15. januar 2008 kl. 09:00-14:00 BOKMÅL

Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM3A kull H-06 Tirsdag 15. januar 2008 kl. 09:00-14:00 BOKMÅL 1 Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM3A kull H-06 Tirsdag 15. januar 2008 kl. 09:00-14:00 BOKMÅL Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Elektroniske apparater slik som mobiltelefoner og

Detaljer

Hilde Bergum-Furuseth. Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud

Hilde Bergum-Furuseth. Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud Disposisjon Normal anatomi/fysiologi Klaffesykdom, hjertesvikt Koronarsykdom Aterosklerose Symptomer Årsaker/risikofaktorer

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Side 1 av 35 MED1100-3_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED1100-3_H15_ORD

Side 1 av 35 MED1100-3_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED1100-3_H15_ORD Side 1 av 35 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED1100-3_H15_ORD Side 2 av 35 Oppgave: MED1100_OPPGAVE1_H15_ORD Del 1: Arne oppsøker fastlegekontoret fordi han i den siste uken har følt seg meget sliten. Han

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Side 1 av 31 MEDSEM3_H13_KONT. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MEDSEM3_H13_KONT

Side 1 av 31 MEDSEM3_H13_KONT. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MEDSEM3_H13_KONT Side 1 av 31 Eksamensbesvarelse Eksamen: MEDSEM3_H13_KONT Side 2 av 31 Oppgave: MEDSEM3_OPPGAVE1_H13_KONT Del 1: Sønnen til en 84-årig mann kom over en avisartikkel om en klinisk vellykket uttesting av

Detaljer

11.08.2011. Heming Olsen-Bergem

11.08.2011. Heming Olsen-Bergem Heming Olsen-Bergem Alt helsepersonell har plikt til å yte helsehjelp Plikten gjelder på jobb og fritid Hjelpen skal gis ut i fra kompetanse, slik at det forventes mer av en lege enn av en tannlege, og

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Urininkontinens Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Flere tusen norske kvinner og menn har inkontinensproblemer. Mange holder derfor plagene for seg

Detaljer

Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom. Else Marit Løberg OUS-Ullevål

Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom. Else Marit Løberg OUS-Ullevål Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom Else Marit Løberg OUS-Ullevål Kronisk duodenitt Mange årsaker til kronisk duodenitt Ulike årsaker kan gi samme morfologiske utseende Liten grad av overensstemmelse

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 31. mars 2016 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgaven består av 5 oppgaver med delspørsmål og er på 9

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER

KROPPENS FORSVARSMEKANISMER KROPPENS FORSVARSMEKANISMER Immunitet = fri for, uberørt av Immunologi Immunsystemet Uspesifikke forsvarsmekanismer Ytre- og indre forsvarslinje Spesifikke forsvarsmekanismer Cellulære forsvar (T-celler)

Detaljer

Konte/utsatt prøve MEDSEM/ODSEM/ERNSEM3A Høst 2008 Onsdag 18 februar 2009 kl. 09:00-14:00

Konte/utsatt prøve MEDSEM/ODSEM/ERNSEM3A Høst 2008 Onsdag 18 februar 2009 kl. 09:00-14:00 Konte/utsatt prøve MEDSEM/ODSEM/ERNSEM3A Høst 2008 Onsdag 18 februar 2009 kl. 09:00-14:00 Oppgavesettet består av 4_ sider Viktige opplysninger: Settet består av 4 spørsmål som alle teller likt. Hjelpemidler:

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege

Barn påp. reise. 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Barn påp reise 8. sept. 2006 Harald Hauge overlege Risiko for alvorlig infeksjoner hos de minste barnna NORMENN PÅ REISE ÅR 2006 Ca. 1,2 mill. nordmenn dro ut av Norge juli med fly!! 1 av 3 blir syke på

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 242 hjerte kapillæråre vene arterie Sirkulasjonssystemet. Figur 4.1.1c Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s.

Detaljer

> 500 ml = viser seg vanligvis ved basal sløring eller fortetning som utvisker diafragmakonturen

> 500 ml = viser seg vanligvis ved basal sløring eller fortetning som utvisker diafragmakonturen SYKDOMMER I PLEURAHULEN GIR SMERTER OG TUNGPUST Smerter skyldes irritasjon av pleura parietale som har rikelig med smertereseptorer, og smertene er respirasjonsavhengige og forverres ikke.ved palpasjon.

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI. 12.desember 2002

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI. 12.desember 2002 1 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI 1.desember 00 OPPGAVE 1 SIRKULASJON a) Hovedfunksjoner og egenskaper til ulike årer Arterier: Egenskaper: Tykke vegger med elastisk vev

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

03.11.2013. Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer

03.11.2013. Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer 1 Parenchymatøse nyresykdommer Arvelige sykdommer og anomalier Infeksjon Toksisk påvirkning Neoplasi Steinsykdom Inflammasjon/immunologi Vaskulære tilstander Avleiringssykdommer Degenerasjon 4 Akutt forløp

Detaljer

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of

Detaljer

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Aterosklerose. Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim

Aterosklerose. Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim 1 Aterosklerose Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Aterosklerose, eller åreforkalkning, er ein sjukdom karakterisert ved avleiring av materiale i veggen til

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen. Oppgave 1 (10 poeng) Morfologi Jostein Halgunset

Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen. Oppgave 1 (10 poeng) Morfologi Jostein Halgunset Essayoppgaver termin 1C-1D 2010 Utsatt eksamen Morfologi Jostein Halgunset Oppgave 1 (10 poeng) En 52 år gammel kvinne, som to år tidligere var operert for brystkreft med påfølgende cellegiftbehandling,

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde

Detaljer

Arne Skretting 1, Kjersti Johnsrud 2, Mona- Elisabeth Revheim 2, Bjørn Alfsen 3, Jan Fjeld 2, David Russell 4,5

Arne Skretting 1, Kjersti Johnsrud 2, Mona- Elisabeth Revheim 2, Bjørn Alfsen 3, Jan Fjeld 2, David Russell 4,5 Deteksjon av plakk i hjertets kransarterier med FDG-PET hvor EKG signaler registreres i inspirasjon og senere benyttes ved oppbygging av bildevolum: Et pasient-eksempel Arne Skretting 1, Kjersti Johnsrud

Detaljer

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen.

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Brystsmerter sykdom Bla artikkelen brystsmerter Definisjon Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Alternative Names

Detaljer

Kasus 4. Senter for barne- og svangerskapsrelatert patologi

Kasus 4. Senter for barne- og svangerskapsrelatert patologi Kasus 4 Maternell inflammatorisk respons 3 2 1 Akutt chorioamnionitt Mat. Infl. St. 2, grad 2, føt. Infl St.2, grad 1 Mat. Infl. St. 2, grad 2, føt. Infl St. 3, gr 2 Funicitt Chorioamnionitt med sepsis

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Røntgen thorax Av Sven Weum

Røntgen thorax Av Sven Weum Røntgen thorax Av Sven Weum Da Wilhelm Röntgen oppdaget røntgenstrålene for over hundre år siden var dette en diagnostisk revolusjon. Thorax med sine store kontraster mellom luft, bløtdeler og bein skulle

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

MEDSEM3_H14_ORD Side 1 av 37. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MEDSEM3_H14_ORD

MEDSEM3_H14_ORD Side 1 av 37. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MEDSEM3_H14_ORD MEDSEM3_H14_ORD Side 1 av 37 Eksamensbesvarelse Eksamen: MEDSEM3_H14_ORD MEDSEM3_H14_ORD Side 2 av 37 Oppgave: MEDSEM3_OPPGAVE1_H14_ORD Del 1: FØRTI ÅR GAMMEL MANN MED ASTMA. En 40 år gammel mann har hatt

Detaljer

20.09.2013. Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom. Hjerterehabilitering/sekundærforebygging

20.09.2013. Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom. Hjerterehabilitering/sekundærforebygging Basiskurs i hjerterehabilitering 18.09.13 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer