INNKALLING TIL MØTE I LÆRINGSMILJØUTVALGET

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE LÆRINGSMILJØUTVALGET Side 1 av 1 Dato: Stad: Cirkusbygningen, styrerommet Tid: INNKALLING TIL MØTE I LÆRINGSMILJØUTVALGET Saksliste 19/2015 Godkjenning av dagsorden. Protokoll godkjent via e-post 20/2015 LMU-tiltak /2015 Tilbakemeldingssystem for studenter klager og avvik 22/2015 Gebyr ved forsinket sensur Orienteringssaker 23/2015 Møtereferater fra lokalt LMU, Adamstuen 24/2015 Status ulike prosjekt og tiltak 25/2015 Oppfølging SHoT instituttrapporter fra IKBM og IMT 26/2015 Eventuelt Meld forfall til bodil.norderval@nmbu.no (tlf ). NMBU, Ole-Jørgen Torp studiedirektør

2 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp, Kjersti Sørli Rimer Saksbehandler: Bodil Norderval og TA Læringsmiljøutvalget Arkiv nr: LMU-SAK 20/2015 LMU-tiltak 2016 Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget tilrår følgende fordeling av LMU-midler 2016: Bygning Rom Tiltak Kostnad 311 Tårnbygningen 1.etasje Ventilasjon av bibliotek, læringssenteret og saler som er vestvendt (skrivesenter, datasal og læresal) , ,-* *LMU forfordelte ,- til utbedring av auditorier på Adamstuen i 2015 Ås, 9. september 2015 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Læringsmiljøutvalget

3 Saksframlegg LMU-sak 20/15 2 Bakgrunn Hvert år tilrår Læringsmiljøutvalget overfor universitetsstyret (US) fordeling av 3,6 millioner til større læringsmiljøtiltak påfølgende år. Læringsmiljøutvalget skal i denne saken gi en tilråding til rektor om fordeling av midler til større læringsmiljøtiltak Ettersom Læringsmiljøutvalget allerede har forskuttert ,- til oppgradering av auditorier på Adamstuen, er restsummen for tildeling i 2016 på 3 millioner kroner. Status ventilering av Tårnbygningen LMU har bevilget midler til ventilering av undervisningsrom i Tårnbygningen i flere år, og det var nå meningen at de store læresalene i 2. og 3 etasje skulle ha vært ferdig ventilert. Riksantikvaren stiller strenge krav, og dette medfører at NMBU har måttet lage 3 tekniske rom for å kunne starte ventilasjonsprosjektet i bygningen. Dette har fordyret ventileringen veldig, og kostnadene til prosjektet har blitt store, langt utover de midlene LMU har øremerket til prosjektene. De 0,5+1,8+1,8 millionene som er bevilget av LMU-midler rekker nesten til prosjektering, ett teknisk rom og ventilasjon i vestvendte undervisningsarealer i 2. og 3. etasje. Støyende opplegg har blitt gjort i sommer, høsten brukes til øvrig montering og ordning. Detaljer i hva som har blitt gjort: Etablering av teknisk rom i 5.etg., nord/vest til aggregater på ventilasjon/kjøling Det ble montert stigerøropplegget på gavlveggen mot nord fra kjelleren til 5.etg. (teknisk rom), det dreier seg om to rør til varme, to rør til sprinkling, to rør til kjøling og ett rør til strøm Stigerøropplegget mot nord ble kasset inn samt sparklet og malt Det ble montert stigekanaler for avtrekk og tilluft i senter av bygget mot vest fra teknisk rom i 5.etg. til læresal T330 og T230 Stigekanaler ble innkasset i brannklasse EI60 samt sparklet og malt I forhold til at teknisk rom i 5.etg. skal sprinkles pga. brannkrav har vi den opsjonen for å sprinkle også resterende del av bygget ( hele 2. til 5.etg., 1.etg. er sprinklet allerede) Kanaler og ventiler til tilluft/kjøling og avtrekk blir montert i ovennevnte læresalene lørdag Entreprenøren vil jobbe da med tre montører per rom samtidig slik at hele tiltaket ferdigstilles denne lørdagen. Studiedirektørens og avdelingsdirektør v/teknisk avdeling sin vurdering De to østvendte undervisningsalene er altså ikke ventilert, og må ha et eget teknisk rom. Dette vil bli veldig kostnadskrevende. Siden rommene er østvendt, og derfor ikke så varme, anbefales det at ventilering av T201 og T301 utsettes inntil det er mer penger til et slikt omfattende prosjekt. Det tekniske rommet vil også komme til å beslaglegge store arealer som i dag brukes av ansatte/studenter, og inntil videre finnes det ikke erstatningsrom som kan brukes. Direktørene tror det vil være hensiktsmessig å fortsette oppgraderingen av Tårnbygningen. Tårnbygningen vil, sammen med Urbygningen, bli svært viktige bygninger for undervisning og læring i årene fremover. I forbindelse med flere spørreundersøkelser har det kommet fram at det er varmt i Tårnbygningen. Første etasje mot vest er mye i bruk, og det er behov NMBU Læringsmiljøutvalget

4 Saksframlegg LMU-sak 20/15 3 for ventilasjon for å bedre studentfasilitetene i Tårn. For 2016 anbefaler direktørene at de 3 millionene som gjenstår brukes til å ventilere deler av første etasje, herunder bibliotek, læringssenteret og saler som er vestvendt (skrivesenter, datasal og læresal). Det må i den forbindelse etableres et teknisk rom i kjelleren, og teknisk avdeling må finne midler til å flytte arkiv fra kjelleren for å få plass til teknisk rom. Direktørene ber LMU om å tilrå at 3 mill øremerkes ventilering av deler av 1. etasje i Tårnbygningen i budsjett for NMBU Læringsmiljøutvalget

5 Saksframlegg LMU-sak /15 4 NMBU Læringsmiljøutvalget

6 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Ellen Granvin, Bodil Norderval Læringsmiljøutvalget Arkiv nr: LMU-SAK 21/2015 Tilbakemeldingssystem for studenter klager og avvik Vedlegg: 1. Utkast til nettside for tilbakemeldingssystem for studenter Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget tilrår at studieavdelingen ferdigstiller tilbakemeldingssystemet med følgende innspill: 1) Ås, 9. september 2015 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Læringsmiljøutvalget

7 Saksframlegg LMU-sak 21/15 2 Bakgrunn I lov om universiteter og høyskoler, 4-3, heter det at Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet. Siden NMBU per i dag mangler et samlet system for klager, avviksmelding og -rapportering for studenter la studiedirektøren i juni 2015 frem for læringsmiljøutvalget en første sak (LMUsak 13/2015) for å få innspill til det videre arbeidet med å få på plass en slikt system. Læringsmiljøutvalget ga følgende innspill til det videre arbeidet: 1. Læringsmiljøutvalget mener NTNUs modell for avvik/tilbakemeldinger er et godt utgangspunkt for tilbakemeldingssystem ved NMBU 2. Løsning som velges må være tilgjengelig på mobil/nettbrett, og systemet bør i størst mulig grad kobles mot andre system/apper som NMBU i dag benytter (reiseapp, HMSapp osv) 3. Læringsmiljøutvalget var delt i synes på om det skal være mulig å melde inn klager/avvik anonymt, og ber om at det vurderes en løsning som legger til rette for valgfri ordning med hensyn til anonymitet. 4. Læringsmiljøutvalget ber om å bli oppdatert om status på ordning i neste møte. Basert på læringsmiljøutvalgets innspill har studieavdelingen arbeidet videre med å skissere en løsning, og legger frem for LMU for Studiedirektørens vurdering Utkastet til systemet for å håndtere og rapportere klager og avvik på læringsmiljø (heretter kalt avvikssystem) er basert på: å samle informasjon om de systemene som allerede eksisterer ved NMBU gjøre enkel informasjon om hvordan studentene bør gå frem med klager og tilbakemeldinger lett tilgjengelig utarbeide skjema hvor studentene kan melde fra dersom klager eller tilbakemeldinger ikke følges opp. Utkastet må fortsatt bearbeides videre, men skissen er i hovedtrekk slik studiedirektøren tenker vil være hensiktsmessig med tanke på kanalene for å melde fra om ulike avvik på læringsmiljø. Avvikssystemet vil være tilgjengelig fra de nye nettsidene «NMBU student» og er tenkt plassert under en av toppmenyene. Sidene vil være tilrettelagt for nettbrett og mobil som læringsmiljøutvalget ønsket. Startsiden gir kortfattet informasjon om hva man som student skal gjøre når man ønsker å gi tilbakemeldinger angående læringsmiljøet. Siden er basert på NTNUs nettside «Meld avvik si fra» og har fire hovedkategorier: 1. Undervisning Hvordan gi tilbakemeldinger på undervisning og utdanningskvalitet 2. Læringsmiljø fysisk og psykososialt melding om feil og/eller mangler ved fysiske læringsmiljø og utfordringer knyttet til det psykososiale læringsmiljøet 3. Helse, miljø og sikkerhet melde avvik Kanal for å melde fra om ulykker, nestenulykker og hendelser som girt skade, farlige situasjoner eller regelbrudd. Denne kan også brukes til forslag til forbedringer med tanke på HMS NMBU Læringsmiljøutvalget

8 Saksframlegg LMU-sak 21/ Varsling alvorlige forhold Informasjonsside om hvordan varsle ved lovbrudd, mobbing, trakassering Lenken til vedlegg 1 viser startsiden for avvikssystemet. Arbeidsnavnet på nettsiden er «Meld avvik, Si fra!», men studiedirektøren ønsker at LMU tar stilling til nettsidens navn. Er navnet dekkende for innholdet? I tillegg vil nettsiden tagges slik at man også sikrer treff ved eventuelle søk på blant annet «avvik», «læringsmiljø», «klage» på NMBUs sider. Dette for å sikre at siden er lett tilgjengelig. Nettsiden vil bli utarbeidet på engelsk. Systemet legger opp til at alle saker skal forsøkes å løses på lavest mulig nivå i organisasjonen. Studiedirektøren er opptatt av at enhver student skal ta opp læringsmiljøsaker direkte med underviser eller emneansvarlig. Dersom dette ikke fører frem, skal studenten ta saken til neste nivå i hierarkiet eller få hjelp av de studenttillitsvalgte til å ta saken videre. Studiedirektøren bemerker at det er kun hvis dette ikke fører frem, eller saken har en slik karakter at dette er vanskelig, at studentene skal melde saken i avvikssystemet for studiekvalitet. Det vil lages et skjema for dette, og skjemaet vil lagres i arkivet. Studiedirektøren ved sekretær for LMU vil i første omgang være mottaker av den innsendte saken. Studiedirektøren har valgt at man ikke kan melde avvik eller klage anonymt via skjemaet, men at studenten sikres at saken behandles konfidensielt. Dette er i tråd med løsning som er valgt ved de fleste andre læresteder. Anonyme henvendelser vil ofte ende med begrenset/minimal oppfølging. Melding om feil og mangler ved det fysisk læringsmiljøet vil kobles mot eksisterende system, Lydia. I tilknytning til det psykososiale læringsmiljøet vil det legges ut informasjon om hvor man kan få råd i ulike saker (studieveileder, studentstyret, helsestasjon for ungdom osv). Videre vil man her kunne bruke skjema for å melde om avvik. Meldinger om saker som favner inn under HMS-området vil rapporteres gjennom eksisterende system via HMS-app eller HMS-nettsiden og eventuelle saker meldt som avvik studiekvalitet via skjema. Varsling om kritikkverdige forhold vil gå via de eksisterende varslingsrutinene. Dagens varslingsrutiner er i dag rettet mot ansatte, men vil bli bearbeidet slik at samme informasjon og rutiner kan implementeres for varsling fra studenter. Studiedirektøren ber LMU diskutere følgende: Hva tenker LMU om navnet på siden? Fungerer de fire hovedkategoriene er de dekkende og er det tydelig hvilke henvendelser som skal hvor? NMBU Læringsmiljøutvalget

9 Saksframlegg LMU-sak /15 4 NMBU Læringsmiljøutvalget

10 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Bodil Norderval Læringsmiljøutvalget Arkiv nr: LMU-SAK 22/2015 Sanksjonsgebyr ved forsinket sensur Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget tilrår følgende beregningsmodell for gebyr for forsinket sensur: 1. Modellen er basert på et trappetrinnsystem der det er arbeidsdager som telles. 2. Ordningen endres fra ukebøter til dagsbøter beregnet pr student pr. arbeidsdag. Gebyret fastsettes til 10 kr pr student pr arbeidsdag. 3. Maksimumsordningen på 100 studenter fjernes. 4. Det opprettholdes et «slark» på 5 arbeidsdager, og gebyr begynner først å løpe fra dag sjette dag. 5. Helligdager og arbeidsdager i romjulen telles ikke som sensurdager eller telles i beregningsmodellen (tilsvarende slik ordningen er i dag). 6. Gebyr beregnes for emner med skriftlig eksamen, langsgående eksamen og fornyet prøve (konte). NMBU ilegger ikke gebyr for forsinket sensur tilknyttet gradsoppgaver og spesialpensum. Ås, 8. september 2015 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør NMBU Læringsmiljøutvalget

11 Saksframlegg LMU-sak 22/15 2 Bakgrunn I 2005 vedtok Universitetsstyret ved UMB, etter tilråding fra studienemnda, å innføre økonomiske sanksjoner ved for sen innlevering av sensur. (US-sak 190/2005 og i SN-sak 7/2006 Forsinket sensur økonomiske sanksjoner). Om gebyrets størrelse heter det: "Sanksjonsbeløpet settes til kr. 50 pr. studiepoeng pr kandidat (maksgrense ved 100 kandidater), ved forsinket sensur ut over 1 uke. Beløpet øker med kr. 50 pr. studiepoeng pr kandidat, for hver uke ut over dette." Gebyret for enkelte institutter kalenderåret 2014 ble svært store for enkelte institutter, og rektor bestemte at man for2014 bare skulle inndra 10% av sanksjonssummene. Ny beregningsmodell skulle utredes i I LMU-møte den 4. mars 2015 vedtok LMU at ordningen skal innføres for alle institutter ved NMBU, inkludert programmene ved Adamstuen. Studiedirektøren har hatt møte med studenttinget, og har videre fått innspill fra institutt som har blitt sterkt rammet av sanksjonsordningen. Det har også blitt påpekt at beregningsmodellen ikke er helt forutsigbar, for det er ikke definert hva som ligger i «hver uke ut over dette». Det understrekes at det har vært en «slakk» i beregningsmodell hittil, og gebyr har i dag ikke blitt innkrevet før det har gått 5 dager utover sensurfrist. Helligdager har ikke blitt telt med når dato for sensurfrist har blitt fast satt, heller ikke arbeidsdager mellom jul og nyttår. Det har ikke blitt ilagt gebyr i tilknytning til gradsoppgaver, frie emner/spesialpensum og ved klager på sensur. I denne saken vil studiedirektøren be læringsmiljøutvalget om råd for prinsippene i ny beregningsmodell. Innspill fra studenttinget, økonomiavdelingen og et institutt Innspill fra studentene ved tidligere studenttingsleder Lasse Hjelle, ser heller et behov for innstramning enn «nedjustering». Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom antall studenter på emner og emner som får gebyr, så dette dreier seg i stor grad om gode rutiner og planlegging. Innspill fra studenttinget: Ta bort prinsippet om kvantumsrabatt 10 kr gebyr pr student pr arbeidsdag (ikke 50 kr pr student pr uke, som i dag. Det kan være uklart å definere «en uke», og når «hoppet» kommer. Instituttene vil da ikke få 50 kr i gebyr for første dag gebyr beregnes fra, men 10 kr for første dag. Mer trappesystem. Viktig at man teller arbeidsdager, og ikke uke. Kutte ned antall dager med «slark», 3 arbeidsdager istedenfor 5. Noen synspunkter fra institutt (IMT): - Det slår uheldig ut når store emner med mange studenter får svært høye bøter for korte forsinkelser. Det er viktig at ikke faglærer «straffes» ved å forelese store emner. - Det er viktig å tydeliggjøre 1 uke det foreslås å definere ordningen basert på 5 arbeidsdager/10arb.dager/15 osv. NMBU Læringsmiljøutvalget

12 Saksframlegg LMU-sak 22/ Det er viktig å tydeliggjøre hvilke emner det gjelder for (skriftlig eksamen, langsgående i eks. periode). - Juleferien (julaften+romjul) bør ikke regnes med. - IMT har gjort mange beregningsmodeller, og ikke klart å komme til samme summer som gebyrbeløpene har blitt beregnet til. Reglene bør være helt entydige, så det ikke blir noen uklarheter etterpå. - Ikke ta med gradsoppgaver og spesialpensum i ordningen, da det er mange usikkerhetsmomenter rundt disse emnene. Det er heller ikke lenger noe skille mellom spesialpensum knyttet til gradsoppgave og annet spesialpensum. Studiedirektørens vurdering Siden 2009 har det samlede gebyret for samtlige institutter vært i følgende størrelsesorden: År Kroner utlyst , , , , , , ,-* * - Rektor besluttet å redusere gebyret for 2015 til 10% av opprinnelig gebyrsum. LMU vedtok at utlysning av ,- for 2015 overføres til Som oversikten viser, har implementering av ordningen med sanksjonsgebyr ikke bidratt til en reduksjon over tid i antall studenter som blir berørt av forsinket sensur. Målet med å implementere ordningen var selvsagt at sensuren i større grad skulle bli levert innen sensurfrist, og det er selvsagt beklagelig at dette ikke er tilfelle. Studiedirektøren har forståelse for at store emner kan ha større utfordringer i tilknytning til sensurfristen enn emner med færre studenter. Ved å gå tilbake i tidligere ilagte gebyrer kan imidlertid ikke studiedirektøren se at det er noen sammenheng mellom emnenes størrelse og hvilke emner som ilegges gebyr. Det kan heller se ut som at ordningen faller ulikt ut for ulike institutter, noe som kan tyde på at det er ulike rutiner og kultur for oppfølging av sensur på de ulike instituttene. Studiedirektøren vil videre påpeke at universitetsstyret i de aller fleste tilfeller innvilger utvidet sensurfrist dersom det oppstår uforutsette hendelser i tilknytning til sensurering. Studiedirektøren anbefaler at læringsmiljøutvalget tilrår en beregningsmodell der: 1. Modellen er basert på et trappetrinnsystem der det er arbeidsdager som telles. 2. Ordningen endres fra ukebøter til dagsbøter beregnet pr student pr. arbeidsdag. Gebyret fastsettes til 10 kr pr student pr arbeidsdag. 3. Maksimumsordningen på 100 studenter fjernes. 4. Det opprettholdes et «slark» på 5 arbeidsdager, og gebyr begynner først å løpe fra dag sjette dag. NMBU Læringsmiljøutvalget

13 Saksframlegg LMU-sak 22/ Helligdager og arbeidsdager i romjulen telles ikke som sensurdager eller telles i beregningsmodellen (tilsvarende slik ordningen er i dag). 6. Gebyr beregnes for emner med skriftlig eksamen, langsgående eksamen og fornyet prøve (konte). Noen eksempler: Antall studenter Gebyr v/7 dager forsinket sensur Gebyr v/15 dager forsinket sensur Gebyr v/25 dager forsinket sensur Grunnet 5-dagers «slakk» er det i praksis beregnet gebyr for henholdsvis 2, 10, 20 og 45 dager. Gebyr v/50 dager forsinket sensur På bakgrunn av råd fra LMU vil saken legges videre frem for rektors ledergruppe. Rektor vil ta sin avgjørelse på bakgrunn av råd fra LMU og ledergruppen. NMBU Læringsmiljøutvalget

14 Vedlegg 1 NMBU Læringsmiljøutvalget

15 Referat møte i lokalt LMU Tilstede: Pelle Gjelseth Antonsen, Torun Wirstad, Mona Aleksandersen, Cecilie Haugerud, Halvor Hektoen Fraværende: Gro Holter, Petri Raappana, Milda Linstad, Marianne Rauboti Viken Tid og sted: , Ledelsens møterom Auditoriene på Adamstuen Hvordan ligger vi an? Pengene som er avsatt fra LMU holder til fire auditorier. De fire det vil bli gjort noe med er 1,2,3 og 5. All jobben med auditoriene planlegges å gjennomføres i løpet av sommeren Arbeidet begynner når vårsemesteret er slutt Møte med SiO om studentenes rusvaner Studieavdelingen på campus Adamstuen har deltatt på frokostseminar i regi av SiO. Møtet tok for seg studentenes rusvaner, da dette kom frem som et problem i SHoT-undersøkelsen. På studieavdelingen vil de jobbe med å få i gang flere alkoholfrie arrangementer og mindre fokus på drikkepress i løpet av studiet. Dette gjelder spesielt i fadderuken Budsjettinnspill til sentralt LMU Utvalget diskuterer hva vi ønsker å få inn til budsjettet til sentralt LMU. Følgende punkter diskuteres: - Vi ønsker mer midler til E-læring. Vi trenger å bli sterkere på dette punktet for å møte EAEVE sine krav. - Treningsklinikken har behov for mer midler. - Mona nevner fokuset på fremragende forskning og utdanning og at vi trenger godt utstyr for å opprettholde undervisningen. - Behov for nye praksisbiler blir nevnt. Dette punktet går trolig ikke under LMU Nye representanter i lokalt LMU høsten 2015 Ny leder for lokalt LMU velges 29.mai i VSR. Det skal også velges en ny studentrepresentant for Marianne Viken. Irma Oskam vil erstatte Mona Aleksandersen som instituttleder.

16 Resten av utvalget blir uforandret Studentsaker - Ingen nye studentsaker Skaderapportering - Gro har rapportert om vårsemesterets skader til Cecilie. Hittil er det meldt inn 10 rapporter. Eventuelt - Cecilie nevner muligheten for å ansette noen av veterinær- og dyrepleierstudentene i datatjenesten her på campus Adamstuen. Ideen vil diskuteres videre. - Pelle tar opp at noen studenter har problemer med å åpne visse dokumenter i nettleseren Chrome. Dette problemet er fronterbasert og vil bli løst. I tillegg er det ønskelig at IT setter Chrome som standardnettleser på alle student-pc ene på campus.

17 Saksansvarlig: Ole-Jørgen Torp og Kjersti Sørli Rmer Saksbehandler: Leif Thomas, Bodil Norderval Læringsmiljøutvalget Arkiv nr: LMU-SAK 24/2015 Status ulike prosjekt og LMU-tiltak Vedlegg: 1. Bilder fra ulike tiltak før og etter Studiedirektør og direktør for teknisk avdeling vil med dette orientere læringsmiljøutvalget om ulike prosjekt som har blitt gjennomført i Det vises til LMU-sak 20/15 for status på ventilasjonsprosjektet i Tårnbygningen. Det arbeides nå med lokalene til læringssenteret i Tårn. Studiedirektøren har ikke fått tilbakemelding fra IT-avdelingen om status på AV-utstyret i auditoriene på Adamstuen, og informasjon om dette vil bli lagt frem i møtet. Tiltakene må også ses i sammenheng med handlingsplan for universell utforming. I tilknytning til de oppgraderte arealene i Jordfagsbygningen er det etablert HC-toaletter. Innvendig heis i TF har gjort undervisningsarealene i bygningen tilgjengelige. Det arbeides nå med å få etablert utvendig rampe i Jordfagsbygningen.. NMBU Læringsmiljøutvalget

18 NMBU Læringsmiljøutvalget

19 Auditorier Adamstua Auditorie 1, 2, 3 og 5 har fått ny kateter med styringspanel. Elektriske rullegardiner er bestilt. Auditorie 1 tidligere utseende. Auditorie 1 nytt kateter.

20 Auditorie 3- tidligere utseende. Auditorie 3 nytt kateter.

21 U. etasje Jordfagbygningen Tidligere utseende kantinen. Nytt utseende Nytt gulv, maling vegger- himling, ny ventilasjon, nytt kjøkken, nye møbler, nye gruppe/ møterom. Nye toaletter, ny HWC.

22 Tidligere utseende undervisningslab. Nytt utseende- alt nytt!

23 Oppgradering datasal T301- Tårnbygningen Tidligere utseende Nytt utseende Akustisk puss i tak, ny belysning. Elektriske rullgardiner, hev/ senketavle.

24 Oppgradering Auditorie T401- Tårnbygningen Tidligere utseende Nytt utseende nytt linoleumsgulv. Nye stoler og skriveplater.

25 TF- Vestibyle Hovedinngang Tidligere utseende

26 Nytt utseende Direkte tilgang til heis - Akustisk puss i tak, ny belysning. Utvidet vestibyleareal.

27 Svar på SHOT undersøkelsen fra IKBM UU ved IKBM diskuterte saken på sitt møte 23. april Her er noen punkter som kom fram i den forbindelse og som vil bli fulgt opp Det virker som at en del studenter mangler møtepunkter, spesielt i starten av studiene, og i tiltaksplanen fra LMU er dette merket med gult. - Introduksjonsemnet BIO101 diskuteres om å utvides til 10 stp og kjøres over hele første semester. Dette sendes som et utspill til programutvalget for bioteknologi, som må vurdere dette opp mot hensyn til studieplanene for Bachelor i bioteknologi. - På Matvitenskap har studentene HFE100 felles hele første semester, i tillegg til intro-emnet MVI100 i augustblokk. - Vi vil be programutvalgene om innspill på flere mulige møtepunkter. I tillegg til dette sendes også videre til programutvalgene et ønske om at flere emner har muntlige presentasjoner, spesielt tidlig i studiene. Hilsen Lars Snipen UU-leder IKBM

28 Oppfølging av SHoT-undersøkelsen 2014 ved IMT Instituttleder og de studieadministrativt ansatte ved IMT har gjennomgått SHoT-rapporten 2014 og rapporten fra NMBUs arbeidsgruppe. Nedenfor har instituttet listet opp sine kommentarer og planer for oppfølging av tiltaksplanen arbeidsgruppen har utarbeidet. IMT har også sett på resultatene for instituttet spesielt, og finner noen punkter hvor ytterlige tiltak er aktuelle. IMT kommer relativt godt ut av undersøkelsen, og vi opplever at instituttet generelt har et positivt fokus på arbeidet med studenter. Fokusområder Tiltak IMTs kommentarer og tiltak Forbedre mottaket og fadderordningen for å: Styrke sosial og faglig nettverksbygging økt trivsel og færre ensomme bruken av alkohol Tettere samarbeid mellom fadderordningen og programansvarlige for innføringsemnene for å få en bedre kobling mellom fadderopplegg og faglige aktiviteter. Faglig teambuliding mellom studentene i hele første semester. Studieveilederne og emneansvarlige har i en årrekke tett oppfølging og samarbeid med faddersjef på IMT. Dette fungere godt og fører til at fadderopplegg rundt oppstarts kurs fungerer godt ved IMT. IMT prioriterer semesterstartsuka høyt, og vil fortsette med dette. Problem med høyt alkoholbruk tas opp på møte med faddersjef, og IMT arrangerer sosiale aktiviteter som selvsagt er alkoholfrie. Ved mottaket bør forventningene som universitetet stiller til nye studenter være tydelig, og studentene må få avklare sine forventninger. F.eks. profilering av NMBUs læringsfilosofi, Forventninger avklares i serieforedrag om studentliv og studieteknikk. Foredrag er obligatorisk og det registreres fremmøte. Instituttleder understreker viktighet av progresjon og gjennomføring av studiene i velkomsttale,

29 avklare forventninger på tid brukt til studier, ny rolletilværelse som student. inkl. samfunnets behov for studentenes kvalifikasjoner. NMBUs miljøprofil kommuniseres. Videreutvikle veiledningstilbudet for å: Redusere frafall Videreutvikle emne- og program med tanke på å: Sikre at studentene får kontakt med medstudenter og «faget» fra starten av studiet. Bli vant med muntlige presentsjoner Forventningsavklaringer Etablere faglige og sosiale møteplasser for å: Stimulere til faglig nettverksbygging Redusere ensomhet blant studenter Legge til rette for studier på campus utenfor ordinær undervisningstid Bedre nettsidene for at studenter og søkere lett finner informasjon Styrke studieveiledningen og innarbeide rutiner der studenter som allerede etter første semester ikke følger progresjon kalles inn til samtale. Sikre at alle program har emner som samler «klassen» hele første semester, da dette er viktig for å bygge klassemiljø og at det sikrer at studentene får kunnskap om fagfeltet tidlig i studiet. Det bør vektlegges at studieprogrammer har muntlige presentasjoner tidlig i studiet. Styrke samarbeid mellom institutt og linjeforeningene, bruke faglig ansatte til ulike typer foredrag Utbedre nettsidene for studenter og søkere. IMT har et stort studentantall og relativt få studieveiledere. Instituttet har tilsatt ekstrahjelp på studieveiledning i topp perioder, og har fokuserer på å forbedre informasjon på nettsidene. Instituttet har avsatt midler slik at studieveiledere får anledning til å delta på studieveiledningskonferanser for faglig utvikling. Studentene møter sitt fagfelt i første augustblokk ved IMTs oppstartskurs. Det arrangeres gruppevise prosjekter i hvert studieprogram med faglig og sosialt innhold. Noen av gruppene i oppstartskurset presenterer resultater muntlig for alle nye studenter. Vi vurderer å arrangere muntlige presentasjoner i mindre grupper internt på studieretningene. IMT har avsatt ,- til studentprosjekter innen innovasjon/utvikling/markedsføring, og ,- til linjeforeninger til sosialt-faglige aktiviteter. Studentene i linjeforeningene er aktive i instituttas formelle fora, som instituttstyret og i møter med ledelsen. Studentene deltar i instituttets arbeid med studiestrategi. IMT har økt sin satsing på nettsider og sosiale medier ved å ha utvalgte ansatte med et ansvar for disse oppgavene. Målet er bedre nettsider og facebookoppslag, mer informasjon og bedre markedsføring.