Taran Fæhn, Jørn-Arne Jørgensen, Birger Strøm, Turid Åvitsland og Wenche Drzwi

Transkript

1 2001/18 Rapporter Reports Taran Fæhn, Jørn-Arne Jørgensen, Brger Strøm, Turd Åvtsland og Wenche Drzw Effektve satser for nærngsstøtte 1998 Beregnnger som nkluderer skatteutgfter Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo ongsvnger

2 Rapporter Reports I denne seren publseres statstske analyser, metode- og modellbeskrvelser fra de enkelte forsknngs- og statstkkområder. Også resultater av ulke enkeltundersøkelser publseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Ths seres contans statstcal analyses and method and model descrptons from the dfferent research and statstcs areas. Results of varous sngle surveys are also publshed here, usually wth supplementary comments and analyses. Statstsk sentralbyrå, jun 2001 Ved bruk av materale fra denne publkasjonen, vennlgst oppg Statstsk sentralbyrå som klde. ISBN ISSN Emnegruppe 09 Nasjonal økkonom og verdskapng Desgn: Enzo Fnger Desgn Trykk: Statstsk sentralbyrå Standardtegn tabeller Symbols n tables Symbol Tall kan kke forekomme Category not applcable. Oppgave mangler Data not avalable.. Oppgave mangler foreløpg Data not yet avalable... Tall kan kke offentlggjøres Not for publcaton : Null Nl - Mndre enn 0,5 av den brukte enheten Mndre enn 0,05 av den brukte enheten ess than 0.5 of unt employed 0 ess than 0.05 of unt employed 0,0 Foreløpg tall Provsonal or prelmnary fgure * Brudd den loddrette seren Break n the homogenety of a vertcal seres Brudd den vannrette seren Break n the homogenety of a horzontal seres Rettet sden forrge utgave Revsed snce the prevous ssue r

3 Sammendrag Taran Fæhn, Jørn-Arne Jørgensen, Brger Strøm, Turd Åvtsland og Wenche Drzw Effektve satser for nærngsstøtte beregnnger som nkluderer skatteutgfter Rapporter 2001/18 Statstsk sentralbyrå 2001 Denne rapporten belyser den norske nærngsstøttens størrelse og sammensetnng 1998 ved hjelp av såkalte effektve støtterater, ERA (Effectve Rates of Assstance). ERA måler den prosentvse effekten av nærngspoltkken på nærngenes evne tl faktoravlønnng. Analysen nkluderer støtte form av subsder over statsbudsjettet, form av toll og andre handelspoltske tltak og form av prspoltkken overfor elektrsk kraft. I denne studen er skatte- og avgftspoltkken overfor en nærng bare betraktet som negatve bdrag tl nærngsstøtten den grad nærngen er underlagt såkalte skattesanksjoner, dvs. blr strengere skattemessg behandlet enn de generelle reglene skulle tls. Relatvt gunstgere skatte- og avgftsregler, såkalte skatteutgfter, betraktes som støttebdrag. Systemet v sammenlgner med, der ngen særordnnger gjelder, er basert på normsystemet defnert Nasjonalbudsjettet 2000 (Fnans- og tolldepartementet (1999)). Hovedprnspper er at nnsatsvarer kke skal legges fskale avgfter, skatteobjekter for øvrg skal underlegges unforme satser, mens mljøeksternalteter skal avgftskorrgeres. I følge beregnngene var jordbruket, nærngsmddelndustrene (unntatt produksjon av fskevarer), produksjon av metaller og byggng av skp de mest støttede konkurranseutsatte nærngene For de to førstnevnte nærngene var skjermngsstøtte og subsdeoverførnger domnerende støtteformer. Produksjon av metaller fkk sn støtte først og fremst form av frtak for forbrukeravgft på elektrsk kraft, frtak for CO2-avgfter på kull og koks, samt gunstge kraftkontrakter. ontraherngsstøtten gr hovedbdraget når det gjelder byggng av skp. ERA-begrepet er bare menngsfylt for konkurranseutsatte nærnger, men de underlggende beregnngene kan også dentfsere nærngspoltkkens vrknnger for skjermede nærnger. Blant dsse er det de nnenlandske transportnærngene som får postv effekt av nærngsstøtten, først og fremst gjennom frtak eller reduserte satser skatte- og avgftspoltkken. Prosjektstøtte: Denne rapporten er laget på oppdrag for Fnansdepartementet, Skatteøkonomsk avdelng, nnenfor rammeavtalen om nærngsstøttendkatorer. V vl takke Tor Arnt Johnsen for faglge bdrag når det gjelder kvantfserngen av prsdskrmnerng på elektrsk kraft. Vdere ønsker v å takke Ingrd Hoff, Erlng Holmøy og nut Moum for nyttge kommentarer og dskusjoner underves arbedet med denne rapporten. 3

4

5 Rapporter 2001/18 Effektve satser for nærngsstøtte 1998 Innhold 1. Innlednng og oppsummerng Prnspelt om modellen og beregnngene ERA-modellen Innarbedng av skatteutgfter og skattesanksjoner - valg av referansealternatv vantfserng av nærngspoltkken Skatteutgfter og skattesanksjoner Subsder Skjermngsstøtte Prsdskrmnerng på elektrsk kraft Beregnnger av effektve satser for nærngsstøtte Innlednng Operasjonell defnsjon av effektve satser for nærngsstøtte En velednng tl vrknngstabellene Den nærngsvse fordelngen av effektv støtte Sammensetnng av støtten tl de ulke nærngene Effektv støttevrknng som følge av partelle tltak Referanser Vedlegg A. Den effektve støtteratens følsomhet for margnale endrnger ulke parametre...52 B. Nærngsnøytrale referanseregmer C. Unforme referansevalg og ERA som ndkator på nærngsvrdnnger D. En drøftng av referansesystemet for mljøavgfter - med CO 2 -avgften som eksempel E. Nærngssubsder som er nkludert studen F. Vedleggstabeller Tdlgere utgtt på emneområdet De sst utgtte publkasjonene seren Rapporter

6 Effektve satser for nærngsstøtte 1998 Rapporter 2001/18 Fgurregster 2. Prnspelt om modellen og beregnngene 2.1. Sammenhengen mellom en nærngs faktoravlønnngsevne og referansesatsen Unforme referansevalg og ERA som ndkator på nærngsvrdnnger Beregnnger av effektve satser for nærngsstøtte 4.1. Effektve støtterater for konkurranseutsatte sektorer Vedlegg A.1. Skft faktoravlønnngskurven ( ê ) som følge av endret ntal arbedsgveravgftssats A.2. Skft faktoravlønnngskurven ( ê ) som følge av endret kostnadsandel tl avlønnng av kaptalen A.3. Skft faktoravlønnngskurven ( ê ) som følge av endret kostnadsandel tl avlønnng av arbedskraften B.1. Eksempler på nærngsnøytrale referansealternatver Tabellregster 3 vantfserng av nærngspoltkken 3.1. Gjennomsnttssatser som følge av sonedfferenserte arbedsgveravgftssatser 1998 (prosent av lønnsutgftene) Investerngsavgft Dokument-, Års- og omregstrerngsavgft 1998 fordelt etter nærng, mll. kr Totale skatteutgfter (-sanksjoner) som følge av systemet for grunnavgfter, CO 2 -avgfter og SO 2 - avgfter (mll. kr) Nærngsfordelte skatteutgfter (-sanksjoner) som følge av grunnavgft, CO 2 -avgft og SO 2 -avgft (mll. kr) Toll, teknsk toll, ekvvalent toll og totale skjermngsrater omponenter kjøperprsene på elektrsk kraft etter nærng, Beregnnger av effektve satser for nærngsstøtte 4.1. Effektv støttevrknng av å fjerne alle tltak ERA-bdrag fra ulke kategorer av poltkktltak Effektv støttevrknng av å fjerne alle skatteutgfter Effektv støttevrknng av å fjerne all nvesterngsavgft Effektv støttevrknng av å fjerne subsder Effektv støttevrknng av å fjerne all skjermngsstøtte Effektv støttevrknng av å fjerne prsdskrmnerng på elektrsk kraft Vedlegg D.1. Faktske CO 2 -avgfter 1998, referanseavgfter ERA-beregnngene og alternatv referanse. Øre pr. lter/kg D.2. Skatteutgfter og -sanksjoner for nærngslvet tlknyttet CO 2 -avgften 1998 med hhv. ERA-referanse (A) og alternatv referanse (B) (mll. kr) F.1. Effektv støttevrknng av å fjerne skatteutgfter: Nærngs- og produktskatter F.2. Effektv støttevrknng av å fjerne skatteutgfter: aptalbeskatnng F.3. Effektv støttevrknng av å fjerne skatteutgfter: Arbedsgveravgft

7 Rapporter 2001/18 Effektve satser for nærngsstøtte Innlednng og oppsummerng Den offentlge nærngspoltkken som føres vl være med på å legge rammebetngelser for hvordan ressursene økonomen blr allokert mellom nærnger. Denne rapporten gr en overskt over nærngsstøttens størrelse og fordelng på nærnger 1998 ved hjelp av såkalte effektve støtterater, ERA (Effectve Rates of Assstance). Tdlgere er ERA-analyser gjennomført for årene 1989, 1991, 1994 og ERA er defnert som den prosentvse endrngen nærngen får sn evne tl å avlønne prmærfaktorene som følge av nærngsstøtte og beskatnng. ERA-beregnnger kan benyttes tl å avgrense hvlke tltak som skal betegnes som nærngspoltkk. Nærngspoltkk kan defneres som de tltak som bdrar tl nærngers ERA. Spekteret av poltske nstrumenter som påvrker en nærngs produksjons- og markedsforhold er meget vdt. Det kan dree seg om vrkemdler rettet drekte nn mot nærngens produksjon eller mot dens bruk av nnsatsfaktorer. Vdere kan slke tltak én nærng ha rngvrknnger på andre nærnger gjennom prsene på leveranser mellom nærngene. ERA-målet er utformet for å kunne måle hvor stor grad vdt forskjellge ordnnger gjennom ulke mekansmer samlet sett påvrker nærngene. V har à pror foretatt en utvelgelse av de mest relevante offentlge tltakene. I analysen for 1998 nkluderes støtte form av subsder over statsbudsjettet, form av toll og andre handelspoltske tltak og form av prspoltkken overfor elektrsk kraft. Skatter og avgfter knyttet tl nærngers vrksomhet og nnsats av varer, arbedskraft og kaptal er også tatt med analysen. I tdlgere ERA-beregnnger er skatter og avgfter betraktet som negatve bdrag tl nærngsstøtten 1. I analysen for 1998 er de vurdert forhold tl et referansesystem som nneholder skatter og avgfter. Gunstgere skatteregler enn det defnerte referansesystemet, såkalte skatteutgfter, betraktes som postve støttebdrag. Strengere skattemessg behandlng enn referansesystemet, såkalte skattesanksjoner, betraktes som negatve bdrag. Grunnlaget for referansesystemet 1 I tdlgere beregnnger er prmærfaktorbeskatnngen holdt utenfor, unntatt beregnngene for er hentet fra Nasjonalbudsjettet 2000 Fnans- og tolldepartementet (1999). Hovedprnsppene er at nnsatsvarer kke skal legges fskale avgfter. Skatteobjekter for øvrg skal underlegges unforme satser der nvået bestemmes av de gjeldende, generelle satsene. Vdere er det lagt tl grunn at mljøeksternalteter o.l. skal avgftskorrgeres. Blant annet grunnet det nye referansesystemet for målng av nærngsstøtten, er resultatene fra ERA-analysen for 1998 kke drekte sammenlgnbare med tdlgere års analyser. Støtten faller generelt høyere ut som følge av denne omleggngen. Modellen som benyttes ERA-beregnngene er en omfattende prskryssløpsmodell med 30 prvate nærnger 2 og 56 produkter. Det antas frkonkurranse og konstant skalautbytte produksjonen. Estmerng av prselaststeter er dermed kke nødvendg. ERAmodellens vktgste fortrnn forhold tl mer omfattende modeller er at det kreves relatvt lte og ukontroversell forhåndsnformasjon. Dataene som legges nn er stor grad hentet fra Nasjonalregnskapet. Samtdg tar modellen vare på mye av kompleksteten og smultanteten nærngspoltkkens vrkemåte. Dermed kan den g oss svar på mange nærngspoltske problemstllnger. Speselt kan ERA, under vsse forutsetnnger, være en ndkator på hvordan støttepoltkken påvrker nærngsstrukturen. I en lten åpen økonom med gtt tlgang på prmærfaktorer, der produktprsene er gtt av verdensmarkedsprser og eventuelle handelspoltske tltak, vl det være postv korrelasjon mellom endrnger evne tl faktoravlønnng på den ene sde og produksjonsendrnger på den andre. Som det er detaljert gjort rede for Holmøy et al. (1993), hvler dette på en del forutsetnnger, som tl dels er urealstske. Hvor godt ERA-ndkatoren kan predkere allokerngseffekter av endrnger støttepoltkken blr et emprsk spørsmål som bare kan 2 Menngsfylte konklusjoner om allokerngseffekter av støtte forutsetter at et uttømmende sett av økonomens nærnger er med modellen. kevel er den offentlge sektor og vrksomheten på kontnentalsokkelen utelatt. V antar dermed mplstt at dsse nærngenes tlpasnng bestemmes av andre forhold enn de nærngspoltske vrkemdlene v studerer. 7

8 Effektve satser for nærngsstøtte 1998 Rapporter 2001/18 besvares ved bruk av omfattende generelle lkevektsmodeller. Særlg nternasjonal sammenheng kan det være langt mer gjennomførbart å enes om felles forutsetnnger for å lage sammenlgnbare ERA-beregnnger enn å satse på generelle lkevektsmodeller. Også nasjonal sammenheng kan det være hensktsmessg å benytte enkle metoder tl å kartlegge de nærngspoltske vrkemdlene og studere effekten av dem på en konsstent måte. ERA-analyser kan uansett være et nyttg nstrument for å avsløre hvlke nærnger eller støtteordnnger som peker seg ut som områder der mer fullstendge analyser bør gjennomføres. Ved hjelp av ERA som samlemål blr det mulg å rangere nærnger etter hvor stor effekt de får av det totale støtteregmet eller av enkelte støttetltak peke ut hvlke tltak som betyr mest hver nærng og om det er tltak som motvrker hverandre studere hvordan vrknngen av enkelte poltkktltak kan være avhengg av støttepoltkken ellers kvantfsere hvlke støttebdrag tl en nærng som mottas drekte og hvlke som er resultat av ndrekte kryssløpseffekter studere varasjon støtteeffekten over td de enkelte nærnger En vktg begrensnng ved ERA-begrepet er at det bare lar seg defnere for konkurranseutsatte nærnger, dvs. nærnger som (hovedsakelg) produserer varer som kan handles nternasjonalt. I modellen antas prsene på dsse varene å bl bestemt av prsene på perfekte substtutter som er tlgjengelge på verdensmarkedet. Støtte tl konkurranseutsatte nærnger vl sn helhet slå ut økt evne tl prmærfaktoravlønnng og økt ERA. For nærnger som er skjermet fra utenlandsk konkurranse er forholdet motsatt; støtte antas å bl veltet over reduserte produktprser, slk at faktoravlønnngsevnen holdes uendret. Dermed får de skjermede nærngene pr. defnsjon ERA lk null. Den kryssløpskorrgerte ERA v måler for konkurranseutsatte nærnger tar mdlertd nnover seg vrknnger av den støtten som er rettet mot skjermede nærnger, va gunstgere prser på leveranser fra støttede skjermede nærnger. konsumvarer får en ERA på 30,4 prosent. For denne nærngen, som omfatter foredlng av jordbruksråvarer utenom kjøtt og melk, samt produksjon av drkkevarer og tobakk, slår skjermngsstøtten sterkest ut. ontraherngsstøtten gr hovedbdraget tl den effektve støtteraten på 27,3 prosent for byggng av skp. Skogbruk og fske og fangst med ERA på henholdsvs 12,2 og 13,8 prosent, får sn effektve støtte prmært fra subsderng og fra gunstge kaptalbeskatnngsregler. Produksjon av kjemske råvarer og produksjon av treforedlngsprodukter havner omtrent på samme nvå, med ERA på henholdsvs 13,2 og 12,6 prosent. Dsse nærngene er gjenstand for tlsvarende poltske vrkemdler som produksjon av metaller. aptalbeskatnngen overfor utenrks sjøfart gjør at også denne får relatvt betydelg effektv støtte - beregnet tl 9,5 prosent av prmærfaktoravlønnngen. Støtten tl de skjermede nærngene måles ved tltakenes prosentvse vrknng på deres produktprser. Jernbanetransport og sporveer skller seg klart ut som mest støttet 1998; prsene på nærngens produkter øker med 16,2 prosent når nærngsstøtten, som hovedsakelg består av subsder, fjernes. Også de andre skjermede transportnærngene, nnenrks sjøfart, vetransport og lufttransport, får postv støtteeffekt av nærngspoltkken. Blant de skjermede nærnger som stod ovenfor en ufordelaktg støttepoltkk, skller elektrstetsproduksjon seg ut, først og fremst som følge av nvesterngsavgften, som blr vurdert som en skattesanksjon. Vdere er rapporten dsponert på følgende måte: apttel 2 gr en kort gjennomgang av det teoretske grunnlaget for beregnngene. I kapttel 3 kvantfseres nærngspoltkken som danner grunnlaget for de effektve satsene for nærngsstøtte. Resultatene fra modellberegnngene presenteres kapttel 4. Beregnngene vser at jordbruket og foredlng av kjøtt og meerproduksjon faller ut som de mest støttede nærngene sett forhold tl deres størrelse (nnsats av prmærfaktorer). Den effektve støtten er målt tl henholdsvs 96,4 og 76,8 prosent av deres prmærfaktoravlønnng Så vel subsdepoltkken som skjermngsstøtten er av stor betydnng for dsse nærngene. Rangert etter ERA kommer så produksjon av metaller, med en ERA på 39,5 prosent som stor grad forklares av frtak for forbrukeravgft på elektrsk kraft, frtak for CO 2 -avgfter på kull og koks, samt av gunstge kraftkontrakter. Produksjon av andre 8

9 Rapporter 2001/18 Effektve satser for nærngsstøtte Prnspelt om modellen og beregnngene 2.1. ERA-modellen I dette kaptlet gjengs korthet prnsppene prskryssløpsmodellen som brukes beregnngene. Den er detaljert beskrevet og forklart Holmøy et al. (1993). En nærng kan generelt produsere flere vareaggregater, både konkurranseutsatte og skjermede, men kun én eller få hovedvarer. Dersom en nærngs hovedvarer prmært består av konkurranseutsatte varer klassfseres nærngen som konkurranseutsatt, og tlsvarende gjelder for skjermede nærnger. Sentralt forklarngen av begrepet ERA står lkevektskravet om lkhet mellom produsentnntekter pr. enhet og enhetskostnader. Noe forenklet 3 forhold tl ERA-modellen kan lkhetskravet for en nærng j formuleres: (2.1) s j T + = e T P j β P j β β P j β P T ( 1 + t )( 1+ t ) T ( 1 + t )( 1+ t ) + β w τ V j V j P P j j, j T N (1+ t + E N ) P j β P T V V V ( 1 + t )( 1 + t )( 1 + tj ) + β j P ( 1 + tj ) N T E V ( 1 + t )( 1 + t )(1 + t )1 ( + t ) j + β w τ 3 Forenklngene består at en del detaljer relatert tl grunnlaget for ndrekte skatter og subsder er neglsjert. Dessuten undertrykkes noen parametre som fanger opp ev. avvk mellom faktsk kaptalnntekt og avlønnng tl arbedskraft beregnngsåret og de tlsvarende teoretske størrelsene. Teoretsk svarer kaptalavkastnngen tl arbtrasjelkevekt mellom plassernger realkaptal og alternatv avkastnng representert ved banknnskudd, mens avlønnng tl selvstendge nærngsdrvende svarer tl en tlsvarende lkevekt mellom avlønnng og alternatvlønn. Endelg ser v bort fra noen praktske tlpasnnger som er gjort for å utnytte mer dsaggregert nformasjon enn det som svarer tl modellens aggregerngsnvå. Dsse tlpasnngene er kort omtalt nedenfor. j + j + + T er mengden av konkurranseutsatte varer og nærnger, N er mengden av naturlg skjermede varer og nærnger og er mengden av kunstg skjermede varer og nærnger 4. s j = netto nærngssubsder pr. enhet tl nærng j β jp = gtte outputandeler for vare totalproduksjonen nærng j. t = tollsats på vare, T t T = teknsk tollsats på vare, T P * = referanseprsen for vare, dvs. eksogent gtt verdensmarkedsprs nkludert fraktkostnader, T P = produsentprs på vare, N t E = ekvvalente tollsats på vare som følge av bndende kvanttatv eller prohbtv skranke på mporten,. e j = avlønnng pr. produsert enhet nærng j,, dvs. lønn og kaptalavkastnng mottatt av de to prmærfaktorene arbedskraft og kaptal β j = gtt nputkoeffsent for arbedskraft nærng j β j = gtt nputkoeffsent for kaptal nærng j w = lønnsats pr. arbedskraftssenhet (lk for alle nærnger) w = avlønnng pr. kaptalenhet (lk for alle nærnger) τ j = effektv skattesats på arbedskraftsnnsats, nærng j τ j = effektv skattesats på kaptalavkastnngen, nærng j β V j = gtte nputkoeffsenter for vare totalproduksjonen nærng j V t j = netto produktskatter på vare når den brukes som nnsatsvare nærng j Venstre sde lgnng (2.1) representerer produsentnntekter pr. enhet, som består av netto nærngssubsder og produksjonsnntekter. Produksjonsnntektene knyttet tl de konkurranseutsatte varene nærng j produserer vl øke dersom den konkurrerende 4 V antar denne fremstllngen at en nærng bare produserer én hovedvare. Dersom hovedvaren T, så er nærngen T. En nærng produserer også mange bvarer, som er element én av mengdene, T, N eller. 9

10 Effektve satser for nærngsstøtte 1998 Rapporter 2001/18 mporten er gjenstand for handelspoltkk som høyner mportkostnadene, slk som toll eller såkalte teknske handelshndrnger. På samme måte som vanlg toll representerer teknske hndrnger mportkostnadstllegg, målt ved varenes teknske tollsatser. Et eksempel kan være teknske standardkrav som er annerledes/ strengere Norge enn utlandet uten at dette tlfører varen økt kvaltet sett fra konsumentenes sde. Slke krav nnebærer at utenlandske produsenter for å eksportere tl Norge må tlpasse sne produkter. Dette gr ekstra produksjonskostnader som vl reflekteres deres eventuelle eksportprs. Et annet eksempel kan være offentlge nnkjøpsordnnger som foretrekker norske produkter hvs prsen holder seg nnenfor en vss grense forhold tl utenlandske anbud. Prsen på mporterte varer og dermed produsentprsene på deres hjemmeproduserte, konkurranseutsatte substtutter, bestemmes av referanseprsen og effekten av de handelspoltske tltakene. Produsentprsene, P, på naturlg skjermede varer er bestemt slk at de dekker kostnadene mnus netto nærngssubsdene nærngene hvor de er hovedvarer. Naturlg skjermede varer kjennetegnes ved at teknologske eller preferansestrukturelle forhold utelukker nternasjonal handel. unstg skjermede varer er beskyttet mot utenlandsk konkurranse av handelspoltske tltak som setter en kvanttatv grense på hvor stor mporten kan være, enten form av kvoter eller form av kostnadsulemper for utenlandske produkter som prakss utestenger all mport. Toll eller teknske hndrnger som er prohbtve, vrker således på samme måte som mportforbud. Den ekvvalente tollsatsen som følge av slke tltak er defnert som den ad valorem tollsatsen som vlle gtt samme mportbegrensnng. Så lenge de kunstge skjermngstltakene opprettholdes, er prsene på dsse varene også bestemt av kostnadsforholdene nærngene hvor de er hovedvarer 5. Dette nnebærer at t E på hovedvarene de kunstg skjermede nærngene er endogent bestemt. Følgende nærnger er kategorsert som kunstg skjermet dsse ERA-beregnngene: Jordbruk, foredlng av kjøtt og meerproduksjon, samt den delen av produksjon av tekstl- og beklednngsvarer som er skjermet av eksportkvoter (se avsntt 3.3.4). Enhetskostnadene er representert på høyre sde av lkhetstegnet lgnng (2.1). Prmærfaktorkostnadene er representert ved summen av e j og skattennbetalngene pr. produsert enhet knyttet tl de to prmærfaktorene. De effektve skattesatsene skal prnsppet ta nnover seg alle skatteklene mellom nærngens utgfter tl faktornnsats og det prmærfaktorene mottar, representert ved e j. Enhetskostnadene består ellers av utgfter tl nnkjøp av konkurranseutsatte, naturlg skjermede og kunstg skjermede nnsatsvarer, hvs prser er bestemt på tlsvarende måte som prsene på nærngens produksjon. Innsatsvarekostnadene nkluderer netto produktskatter. I denne forenklede presentasjonen representerer produktskattesatsene også de beregnede prsdskrmnerngskoeffsentene på elektrsk kraft (se avsntt 3.4). For konkurranseutsatte varer som har gtte (eksogene) produsentprser, vl endrnger støttepoltkk påvrke e j. Poltkkvarablene som defnerer de drekte og ndrekte, postve eller negatve, støttetltakene overfor V T nærng j lgnng (2.1), er s j, t j, τ j, τ j,t, t og t E. I beregnngene fjernes støttetltak og den effektve støtteraten for en nærng j, ERA j, er defnert ved: (2.2) ERAj = eˆ j, som er den prosentvse endrngen e j som følge av å fjerne nærngsstøtten, men med motsatt fortegn. Grunnen tl de motsatte fortegnene er at v med ERA ønsker å s noe om effekten av det faktske skatteregmet sett forhold tl referanseregmet og kke om effekten av å fjerne det 6. ERA j er per defnsjon lk null for skjermede nærnger. a hovedvaren tl nærng j lgnng (2.1) være n N. Endrnger støttevarablene vl representere skft tlbudskurven (endrnger nærngens kostnadskomponenter) eller etterspørselskurven (endrnger handelspoltkk overfor eventuelle konkurranseutsatte varer nærngen selger). Dette vl veltes over en motsvarende endrng p n, mens e j forblr uendret og ERA blr null. Noe tlsvarende vl gjelde for nærnger hvor hovedvaren k. Hvs de kunstge skjermngsstøtteordnngene beholdes som de er, vl endrnger andre ndrekte eller drekte støtteformer motsvares av en endrng t ke, mens e j forblr uendret. Når v ser bort fra så store tlbuds- og etterspørselsskft at v får regmeskfte (se avsntt 3.3.2), vl den kunstg skjermede nærngen gå over tl å bl konkurranseutsatt bare dersom bndende, kvanttatve handelsrestrksjoner fjernes eller tollsatser/teknske tollsatser overfor hovedvaren reduseres tl de kke lenger er prohbtve. Hovedvaren kan fortsatt være gjenstand for handelspoltkk, form av kke-prohbtv toll/teknsk toll, men nå er den et element t T, og produsentprsen vl være gtt, slk at alle støtteendrnger vl slå ut endret e j. I prakss er hver hovedvare beregnngsopplegget et aggregat bestående av flere undervarer. Undervarene er generelt gjenstand for ulke typer handelspoltkk, slk at noen faller nnunder klassen av konkurranseutsatte varer og andre faller nnunder klassen av kunstg skjermede varer. Tekstl- og beklednngsvarer er 5 Dette forutsetter at forholdene kke endrer seg så mye at v havner et nytt regme, der gtte kvoter kke lenger er bndende eller der kostnadsulemper ved mport som tdlgere var prohbtve kke lenger stenger all mport ute - se avsntt V bruker lkevel faktoravlønnngsevnen det faktske regmet som grunnlag beregnngene av ERA-satsen, tråd med det som er anbefalt ltteraturen, for å unngå problemer med svært små eller negatve referanseregmegrunnlag (se Tan (1970)). 10

11 Rapporter 2001/18 Effektve satser for nærngsstøtte 1998 et eksempel på en varegruppe hvor bare en mndre del av varene er gjenstand for kvotepoltkk, mens resten er konkurranseutsatt. For å ta hensyn tl dette har v splttet denne varegruppen opp to underaggregater, og nærngen hvor den er hovedvare opp to bransjer - med hver sn lgnng svarende tl lgnng (2.1). Denne oppsplttngen er mulg ford v kjenner den detaljerte outputstrukturen og handelspoltkken overfor de ulke undervarene nærngen. I modellen har mdlertd begge bransjene samme nputstruktur som den aggregerte nærngen. Dette er den best mulge tlnærmng v kan foreta uten mer detaljert kunnskap om underbransjene, dvs. uten et fnere aggregerngsnvå på nformasjonsgrunnlaget for modellen. I den konkurranseutsatte bransjen bestemmes faktornntekten endogent som konkurranseutsatte nærnger. I den kunstg skjermede bransjen bestemmes produktprsen på hovedvaren endogent som skjermede nærnger. Beregnngen av endrng netto faktoravlønnng for hele nærngen skjer ved å ta et ved gjennomsntt av endrngene de to bransjene med andelene av samlet bruttoproduksjonsverd som vekter. Endrngen prsen på den sammensatte hovedvaren beregnes ved et tlsvarende gjennomsntt av prsendrngene for de to vareaggregatene. Fæhn et al. (1995), vedlegg B gr en mer nngående fremstllng av hvordan denne bransjenndelngen er foretatt Innarbedng av skatteutgfter og skattesanksjoner - valg av referansealternatv Innlednng Et sentralt poeng med ERA-beregnngene for 1998 har vært å reflektere skatteutgfter og skattesanksjoner tallene. Begrepene er defnert på følgende måte Nasjonalbudsjettet 2000 (Fnans- og tolldepartementet (1999)): Skatteutgfter - skattelettelser som følge av unntaksordnnger og særregler Skattesanksjoner - skatt som er høyere enn det som følger av et generelt og ensartet regelverk Skatteutgfter og -sanksjoner er altså defnert forhold tl et alternatvt system, der det kke fnnes særregler og unntaksordnnger, men der regelverket er generelt og ensartet. Vdere dette avsnttet vl v gå nærmere nn på hvordan dette nye referansealternatvet blr operasjonalsert, og hvlke konsekvenser endrngen har for ERA-analysen. Avsntt motverer endrngene av referansesystemet og redegjør for prnsppene som lgger tl grunn for det nye systemet. Ved Fnansdepartementets endrng av referansealternatvet ERAberegnngene har hovedfokus vært på bldet ERAberegnngene gr av nærngsstøttenvåene de enkelte nærngene. ERA-beregnngenes evne tl å predkere reallokerngsvrknnger av nærngsstøtte har kke vært et prmærhensyn. Formålet med avsntt er å dskutere hvordan valg av referansealternatv påvrker ERA-beregnngenes predksjonsevne når det gjelder nærngsvrdnnger. V gjør dette vha. en ERA-modell som rendyrker effekten av ulke referansevalg og abstraherer bort mange av egenskapene ved ERAmodellen som er representert lgnng (2.1). Den enkle ERA-modellen presenteres avsntt I avsntt utledes sammenhengen mellom en nærngs effektve støtterate og den referansesatsen som velges. I avsntt vser v hvlke andre referansesystemer enn det helt uten nærngspoltske nngrep som kan brukes, dersom en ønsker å bruke ERA-beregnngene tl å predkere effekten av nærngsstøtte på produksjonsvrdnnger. V studerer da speselt systemer preget av lk skattesats på lke objekter (unform beskatnng), sden dette fremstår som et hovedprnspp det valgte referansealternatvet. Avsntt gr en vurderng av egenskapene ved det operasjonalserte referansesystemet Motvasjon og prnspper I tdlgere ERA-analyser er ERA-defnsjonen basert på en referanse uten noen skatter, avgfter eller subsder, annet enn ev. kke-vrdende nngrep som f.eks. lumpsumoverførnger. I referansesystemet skulle prnsppet alle poltkkvarablene defnert lgnng (2.1) - s j, t j V, τ j, τ j,t, t T og t E - nullstlles for alle varer og nærnger. En grunn tl å velge et slkt referansesystem er at de relatve endrngene nærngenes e j av å bevege seg tl et slkt hypotetsk system da kan ndkere noe om reallokerngseffekter av nærngsstøtteregmet. Effekten på de enkelte nærngers relatve ressursbruk og produksjon kommer va lkevektseffekter de relatve prsene på prmærfaktorer. Dsse relatve prsendrngene vl avhenge av nærngsstøttesystemets drekte effekter på nærngenes evne tl å avlønne sne prmærfaktorer, sett forhold tl et referansesystem uten noen vrdende skatte-/subsdekler. Det er denne nformasjonen v kan få fra de effektve støtteratene. ERA-modellen nneholder kke nødvendg nformasjon for å beregne effekter på prmærfaktorprser, prmærfaktorallokerng og aktvtetsnvå. Tl dette vlle v trengt en fullstendg lkevektsmodell. I en Hekscher- Ohln-Samuelson (HOS) lkevektsmodell kan det vses at den relatve øknngen en nærngs produksjon vl være større, jo høyere ERA nærngen får som følge av nærngsstøttesystemet (se Holmøy et al. (1993)). Ved hjelp av slk nformasjon om alle nærnger kan v kvaltatvt s noe om hvlken retnng ressursallokerngen påvrkes som følge av nærngsstøtteregmet, selv om graden av vrdnnger kke vl kunne predkeres. Det er Holmøy et al. (1993) kapttel 3 systematsk vst under hvlke betngelser en kan bruke nærngenes ERA-tall beregnet på denne måten tl å bestemme hvlke nærnger som relatvt sett vokser og reduseres som følge av nærngsstøtteregmet. ort oppsummert lgger følgende strenge forutsetnnger tl grunn: Det er frkonkurranse mellom produsenter av homogene produkter alle nærnger. Teknologen har konstant skalautbytte. Tlgangen av både arbedskraft og kaptal 11

12 Effektve satser for nærngsstøtte 1998 Rapporter 2001/18 er gtt. Det åpnes for flervareproduksjon alle nærnger, men ngen substtusjonsmulgheter produktsammensetnngen. Det er heller ngen substtusjonsmulgheter mellom varennsats på den ene sden og prmærfaktorer på den andre, og heller kke nnad varennsatsen. Når det gjelder substtusjon nnad prmærfaktornnsatsen, er dette en nødvendg forutsetnng for å få reallokerngseffekter som følge av nærngsstøtte. Alle endrnger nærngsstøtte gr lkevektseffekter som vrr prmærfaktorprsene og forårsaker substtusjon mellom prmærfaktorer både nnad og mellom bedrfter, avhengg av deres faktorntensteter. Prmærfaktorprsene den enkelte nærng står overfor vl mdlertd også påvrkes av den effektve beskatnngen av prmærfaktorene nærngen. Ved endret prmærfaktorbeskatnng vl en tllegg få en drekte substtusjonseffekt. Ved nnførng av tltak som favorserer én av prmærfaktorene, vl produsenter som en umddelbar effekt reagere ved å benytte relatvt mer av den prmærfaktoren. I analyser av prmærfaktorbeskatnng må en forutsette at dsse drekte substtusjonseffektene er uvesentlge for å kunne trekke slutnnger om allokerngseffekter på grunnlag av nærngenes ERA. Dette blr analogt tl å se bort fra drekte substtusjonseffekter av andre typer poltkkvrkemdler- som en skatt på nnsatsvarer, slk det gjøres HOS-modellen. Dette er en nkonsstens, all den td lkevektseffektene nettopp er basert på at bedrftenes prmærfaktortlpasnng reagerer på endrnger prsforholdet. Holmøy et al (1993) avsntt 3.8 peker på dette problemet. Det er vktg å pressere at et nærngsstøtteregme som kke seg selv gr nærngsvrdnnger selvsagt kke skrer at en unngår vrdnnger nærngsstrukturen som følge av andre forhold enn nærngspoltkken. Tvert mot vl åpenbart en del vrdnnger som følge av skatter, avgfter eller subsder være ønskelge, ford de vl kunne korrgere for vrdnnger som følge av rgdteter eller markedssvkt. Skal slke normatve betraktnnger trekkes nn ERA-analysene må det legges tl grunn eksogene antakelser om hvordan skattesystemet skal se ut. Dette brnger ytterlgere uskkerhet nn analysen. Valget av et system med nullsatser som referanse kan tl dels begrunnes med ønsket om å unngå en del verdspørsmål, og tl dels med at analysen kke bør strekkes for langt eller baseres på ytterlgere forutsetnnger. Nå skal det presseres at v heller kke tdlgere ERA-analyser har oppnådd å følge prnsppet om nullsatser konsekvent. Blant annet ble prmærfaktorbeskatnngen holdt utenfor(med unntak av Holmøy et al. (1993) 7 ), noe som nnebærer at prmærbeskatnngen mplstt ble ansett som en del av referansesystemet. Referansesystemet for nærngspoltkken dsse ERAberegnngene er valgt etter ønske fra Fnansdepartementet utfra to hovedmotver: For det første er et referansesystem helt uten vrdende nngrep et urealstsk alternatv. Skftet som ERA-beregnngene reflekterer blr således lte polcy-rettet. Speselt vl et system med bare nullsatser kke generere proveny nærngsbeskatnngen 8 (utover ev. lumpsum-nnkrevnger). For det andre kan det være rmelg å trekke normatve vurdernger nn valget av referansesystem. Det er mange grunner tl at nærngsvrdnnger som følge av skattesystemet kan være ønskelge, eller optmale, utfra en velferdstankegang og således burde nngå det systemet v sammenlgner den faktske stuasjonen med. Eksterne vrknnger og markedsmakt er eksempler på markedsvkt som kan korrgeres ved hjelp av nærngspoltkk. Dersom noen poltske vrkemdler er låste - av teknske eller poltske årsaker - kan det også være grunn tl å gjøre korrgerende nngrep vha. andre skatter/subsder. I fravær av lumpsumoverførnger som et mulg alternatv, kan nærngsvrdende nngrep også være motvert utfra andre poltske målsettnger enn effektvtet, som bl.a. fordelng. ombnasjonen av velferdstankegang og en praktsk tlnærmng har ledet Fnansdepartementet tl å formulere følgende prnspper for referansevalget (Fnansog tolldepartementet (1999)): Den reelle avkastnngen av nvesternger/plassernger skal skattlegges med en flat sats på 28 prosent. Departementet har vdere valgt å la den gjeldende delngsmodellen, særskatten på sokkelen og særsklte skatteregler for kraftsektoren være en del av normen. Mljøavgfter er en del av normen, men at særsklte avvk fra avgftsplkten regnes som en skatteutgft. (...) Fskale avgfter har som hovedmål å skaffe nntekter tl offentlg sektor. I tråd med prnsppene fra optmal skatteteor, skal det kke legges fskale avgfter på produserte nnsatsfaktorer. En alternatv norm for fskale avgfter kunne vært at også produserte nnsatsfaktorer skulle skattlegges med lk sats. For skatter og avgfter med en dfferensert satsstruktur har en som hovedregel lagt tl grunn at skatteutgften beregnes forhold tl den generelle skatte- eller avgftssatsen. Det er kke opplagt hvordan en skal operasjonalsere et slkt referansesystem. Fnans- og tolldepartementet (1999), kapttel 4.5, går langt retnng av en slk operasjonalserng for mange av skatte- og avgftsreglene. Etter samråd med Fnansdepartementet, er følgende ordnnger regnet som skatteutgfter og skattesanksjoner ERA-analysen: 7 I Holmøy et al. (1993) ble arbedsgveravgft regnet som en negatv støtte, mens kaptalbeskatnngen ble regnet som negatv støtte den grad den effektve skattesatsen oversteg effektv skatt på banknnskudd. 8 ERA-modellen nkluderer kke husholdnngene økonomen. Beregnngene utelukker således kke å legge skatter på konsumet. 12

13 Rapporter 2001/18 Effektve satser for nærngsstøtte Arbedsgveravgft 1.1. Regonalt dfferensert arbedsgveravgft skatteutgft 2. aptalbeskatnng 2.1. Gunstg avskrvnngssats på fskefartøy skatteutgft 2.2. Gunstg avskrvnngssats på skp nnenrks sjøfart skatteutgft 2.3. Gunstge skatteregler for skogbruk skatteutgft 2.4. Gunstge skatteregler for rederer skatteutgft 2.5. Investerngsavgft på kaptalvarer skattesanksjon 3. Produkt- og nærngsskatter 3.1. Investerngsavgft på varennsats skattesanksjon 3.2. Frtak for forbrukeravgft på elektrsk kraft skatteutgft 3.3. Frtak for grunnavgft på engangsemballasje skatteutgft 3.4. Dokumentavgft skattesanksjon 3.5. Engangsavgfter på motorvogner (årsavgft og omregstrerngsavgft) skattesanksjon 3.6. Dfferenserte avgfter på energvarer (grunnavgft 9, CO 2 -avgft og SO 2 -avgft) skatteutgft 3.7. Passasjeravgft flygng skattesanksjon Som det fremgår av punkt 1 og 2, er en del av faktorbeskatnngen ansett som skatteutgfter årets analyse, og det er kvantfsert et alternatvt referansesystem for en del slke ordnnger. I tdlgere analyser ble faktorbeskatnngen mplstt ansett som en del av referansesystemet. I punkt 3 nngår skatter og avgfter som er defnert som produkt- og nærngsskatter Nasjonalregnskapet og som avvker fra det valgte referansesystemet ERA-beregnngene. De blr således beregnet som skatteutgfter eller skattesanksjoner. I tdlgere analyser ble de regnet som negatv støtte, eller skattesanksjoner om en vl. Produkt- og nærngsskatter som kke nngår under punkt 3 regnes årets analyse som del av referansesystemet. Også dsse ble stort sett regnet som negatv støtte tdlgere ERA-analyser. Dsse tre hovedendrngene som følge av omdefnerngen fører tl at nærngenes ERA som følge av skatteog avgftssystemet generelt faller høyere ut årets analyse enn tdlgere analyser. I kapttel 3 går v mer detaljert gjennom skatte- og avgftsordnngene som nnebærer skatteutgfter eller - sanksjoner. For en mer utførlg presentasjon vser v tl Fæhn et al. (2001) En enkel modellerng av referansevalg ERA-beregnnger Modellen gnng (2.3) nedenfor er en forenklet versjon av lgnng (2.1), som v vl bruke som et utgangspunkt for drøftngen av referansevalg. Forenklngene består : Det er énvareproduksjon alle nærnger og én-tlén-sammenheng mellom varer og nærnger. Det brukes bare én type (mportert) nnsatsvare økonomen, dvs. kryssløpseffekter er abstrahert bort. Det ses bort fra skjermede produkter; alle varer er konkurranseutsatte. Prser på produkter og på varennsats er gtt av forhold på verdensmarkedet; ngen skjermngsstøtte. Det ses bort fra andre skattekler mellom mottatt faktoravlønnng og nærngens kostnader ved prmærfaktornnsats enn arbedsgveravgft og kaptalskatt betalt av bedrftene. (2.3) e V = P (1 + σ ) β P V V ( 1 + t ) β w τ β w τ der e = utbetalng tl prmærfaktorene = β w + β w P = prs på produktet P V = prs på nnsatsvaren w = lønnsats pr. arbedskraftsnnsats w = brukerprs på kaptal β V = gtt nnsatskoeffsent for varennsats (nnsats per produsert enhet) β = gtt nnsatskoeffsent for arbedskraft (nnsats per produsert enhet) β = gtt nnsatskoeffsent for kaptal (nnsats per produsert enhet) σ = ad valorem nærngssubsdesats (nærngsskatt hvs negatvt fortegn) t V = ad valorem skattesats på varennsats (nnsatsvaresubsdum hvs negatv) τ = ad valorem arbedsgveravgftssats τ = ad valorem effektv skattesats på kaptal Endrer v de ulke elementene skatteregmet, får v da følgende endrng nærng s utbetalng tl prmærfaktorene: 9 Grunnavgft er bensn- og autodeselavgft. 13

14 Effektve satser for nærngsstøtte 1998 Rapporter 2001/18 (2.4) der (2.5) ê γ ˆ σ de = e γ τ + γ = ˆ τ γ 1 + γ γ τ γ + γ ˆ τ dσ σ r σ = = (1 + σ ) (1 + σ ) V γ ˆ σ γ + γ er relatv endrng nntekten som følge av endrng subsdesatsen tl σ r, (2.6) V tˆ V dt = (1 + t V V tr t = V ) (1 + t ) V V tˆ Referansesystemets betydnng for en nærngs ERA V vl begynne med å se på hvordan valg av referansesats påvrker en enkelt nærngs ERA. Det blr ryddgst å se på én skatte- eller avgftstype av gangen. V vl gå detaljert gjennom resonnementene for arbedsgveravgften. V vl la referansevalget for denne avgften kunne varere, mens v holder alle andre subsder, skatter og avgfter uendret, dvs. at referansesatsen for dsse settes lk de faktske satsene. Dette kan tolkes som at de andre vrkemdlene er låst tl gjeldende nvåer av teknske eller poltske grunner. Man kan tenke seg subsderng av arbedskraftsnnsatsen en nærng, dvs. negatv τ. V vl se bort fra dette. Når v bare ser på ERA som følge av arbedsgveravgften, vser relasjon (2.4) nnsatt (2.7) at: er relatv endrng nnsatsvarekostnader som følge av endrng produktskattesatsen tl t rv, (2.7) ˆ τ dτ = τ τ = r τ τ er relatv endrng arbedsgveravgftssatsen når den settes tl τ r, og (2.9) der (2.10) ê = γ a γ τ + γ γ = γ + γ τ r τ τ = A a τ r (2.8) ˆ τ dτ = τ τ = r τ τ er relatv endrng kaptalskattesatsen når den settes tl τ r. og (2.11) A = γ γ τ + γ = a τ V σ r, t r, τ r og τ r er referansesatsene de faktske subsde-, skatte- og avgftssatsene blr sammenlgnet med. γ β w = er kostnadsandelen tl utbetalt (1 + σ )P lønn tl arbedskraften, mens γ β w = er den (1 + σ )P tlsvarende kostnadsandelen tl utbetalt avlønnng tl kaptalen. Dsse to kostnadsandelene er antatt postve, dvs. nærngen bruker begge prmærfaktorene sn produksjon, og de mottar postv avlønnng. V V V β P (1 + t ) V γ = er kostnadsandelen tl (1 + σ )P varennsats, nklusve produktskatter. V ser av relasjon (2.4) at ERA for en nærng vl avhenge av: relatv endrng nntekt som følge av nærngsubsder relatv endrng varennsatskostnader som følge av produktskatter relatv endrng arbedsgveravgftssatsen relatv endrng den effektve skattesatsen på kaptal kostnadsandeler, dvs. hvordan nntektene (nklusve nærngsubsder) fordeles på utbetalnger tl varennsats (nkl. skatter/avgfter), arbedskraft og kaptal. V ser altså at for gtte kostnadsandeler og gtt ntal skattesats, vl ERA =-ê være lneært avhengg av valget av referansesats. For kke-negatve ntale avgftssatser, τ, er det rmelg å nnskrenke mulghetsområdet for τ r tlsvarende. For praktske formål er det også rmelg å begrense referansesatsen oppad tl den høyeste faktske avgftssats systemet, slk det er gjort Fnansdepartementets forslag tl referansesystem. Med mndre noe annet eksplstt uttrykkes, begrenser v heretter mulghetsområdet for referansesatsen tl: τ r [ 0,max( τ )]. Nevnerne består av kost- nadsandelene tl utbetalt faktoravlønnng, som begge er forutsatt postve. Telleren A er kostnadsandelen tl arbedsgveravgftsnnbetalngene, som er postv ved postve arbedsgveravgftssatser og 0 dersom arbedsgveravgftssatsen er 0. Telleren a er forutsatt postv 0,1. I fgur 2.1 er sammenhengen mellom ê og τ r relasjon (2.9) llustrert. Fguren vser altså hvordan det relatve avvket mellom det faktske regmets og referanseregmets faktoravlønnngsutbetalnger (pr. produsert enhet) varerer med den referansesatsen man beveger seg tl. Den faktske (ntale) skattesatsen er τ. Dersom ê er lk null har v en stuasjon der v kke får 14

15 Rapporter 2001/18 Effektve satser for nærngsstøtte 1998 Fgur 2.1. ê Sammenhengen mellom en nærngs faktoravlønnngsevne og referansesatsen ê τ r τ, τ noen endrng prmærfaktoravlønnngen ved å gå fra det ntale regmet tl referanseregmet. Dette gjelder når referansesatsen velges lk den ntale satsen. Der kurven skjærer x-aksen fnner v således den (gtte) utgangssatsen, τ. Hvs referansesatsen lgger over τ blr ê negatv, eller med andre ord: ERA er postv. Tolknngen er at den ntale avgftssatsen representerer en skatteutgft og således en effektv støtte for nærngen. Omvendt vl referansesatsen lgge lavere enn den ntale avgftssatsen nærnger med skattesanksjon. V får en postv ê, som tlsvarende har tolknngen negatv effektv støtte tl nærngen. Jo høyere man velger referansesatsen, jo høyere effektvt støttet er nærngen av en gtt avgftssats, sett forhold tl den valgte referansen, dvs. jo høyere er ERA. V beveger oss da nedover på ê -kurven. Hvs v velger referansesats = 0, vl ê være lk A. Dette tlsvarer den referansen v har benyttet ERA-defnsjonen tdlgere ERA-studer. I en stude av ERA som følge av arbedsgveravgft, vl alle konkurranseutsatte nærnger kunne representeres ved en tlsvarende kurve. Plasserngen og helnngen på de ulke nærngers kurver vl avhenge av parametrene relasjon (2.9). Endrnger kurvenes konstantledd og stgnngstall ved endrng parametrene er utledet ved dervasjon vedlegg A. Med økt ntal skattesats vl ê øke, dvs. ERA falle, lke mye uansett hvlken referansesats en velger 10. Der vses også betydnngen av nærngens kostnadsandel tl utbetalt avlønnng av 10 Dette kan en nnse ved å observere at stgnngstallet tl ê -kurven (-a ) kke er avhengg av ntal skattesats, τ, og dermed vl bestå uendret, mens konstantleddet A er postvt avhengg av τ. V får altså et parallelt, postvt skft ê -kurven fgur 2.1. prmærfaktorene, γ +γ, for dens ERA - under ulke valg av referansesats. Jo høyere kostnadsandel, jo flere prmærfaktorenheter skal nærngens avlønnngsevne pr. produsert enhet deles på. En nærngs fordel av en skatteutgft som følge av arbedsgveravgftssystemet, målt ved ERA, blr lavere jo høyere kostnadsandel prmærfaktoravlønnngen har, ford den vl få lavere støtteeffekt pr. prmærfaktorenhet. Skatteutgft nnebærer at den valgte referansesatsen er høyere enn den faktske skattesatsen nærngen står overfor. Omvendt vl nærngen få høyere ERA jo høyere kostnadsandel, dersom den valgte referansesatsen er lavere enn den faktske skattesatsen. Skatten er dette tlfellet en ulempe, eller skattesanksjon, som vl være mndre når det er flere prmærfaktorenheter å dele den på. Bare når referansesatsen velges slk at nærngen kke får noen postv eller negatv støtteeffekt av arbedsgveravgftssystemet, vl prmærfaktorandelen være uten betydnng for ERA. Vedlegg A vser vdere at dersom høy kostnadsandel tl utbetalt faktoravlønnng skyldes at kostnadsandelen tl avlønnng av arbedskraft er stor, vl også en annen effekt av høy faktoravlønnngsandel splle nn, nemlg at kostnadsandelen tl arbedsgveravgftsnnbetalngen er høy. Dersom referansevalget defnerer nærngens arbedsgveravgft som skatteutgft, vl verden av denne være høyere jo høyere kostnadsandel tl arbedskraftsavlønnng. Jo høyere vl ERA være. Dermed vl det være to effekter som drar hver sn retnng, og vedlegg A er det vst at denne sste domnerer, slk at ERA vl være høyere jo høyere kostnadene tl arbedskraftsavlønnng (alt annet lkt). Dersom referansevalget nnebærer en skattesanksjon overfor nærngen blr resultatet omvendt at ERA reduseres. Dersom referansesatsen settes lk nærngens skattesats, vl arbedskraftsandelen kke ha noe å s for nærngens ERA Valg av referansesystem og ERA som ndkator på nærngsvrdnnger For å s noe om et faktsk nærngsstøtteregmes vrdnngseffekter en lkevektsmodell, er det kke en nødvendg betngelse at alle skatter, subsder og avgfter nullstlles referansesystemet. ravet vl være at de ev. poltske nngrep som beholdes overfor nærngslvet referansesystemet kke seg selv gr noen nærngsvrdnnger. Dersom HOS-modellen brukes som en lkevektsreferanseramme, vl et nærngsstøttesystem uten nærngsvrdnngseffekter være kjennetegnet ved at ERA blr den samme for alle nærnger - se Holmøy et al. (1993). Det vl, under de gtte forutsetnnger, være forskjellene ERA som betyr noe for faktorprsforholdet og dermed vrdnngseffektene. ERA-beregnngenes evne tl å predkere reallokerngseffekter endres kke. I den vdere fremstllngen vl v defnere et nærngsstøttesystem som nærngsnøytralt dersom ERA blr lke for alle nærnger, når det sammenlgnes med et regme helt uten nngrep. ERA-nvåene vl endres dersom som v erstatter et referanseregme med null-satser med ett 15

16 Effektve satser for nærngsstøtte 1998 Rapporter 2001/18 Fgur 2.2. Unforme referansevalg og ERA som ndkator på nærngsvrdnnger ê a ê b A 1 A 2 ê 2 ê 1 ê 1 ê 2 τ 1 τ 2 r τ, τ τ 2 τ 1 r τ, τ ê c ê d A 2 A 2 ê 2 A 1 ê 2 A 1 ê 1 ê 1 τ 1 τ 2 r τ, τ τ 2 τ 1 r τ, τ ê d ê d A 1 = A 2 A 2 ê 2 ê 1 A 1 ê 1 ê 2 τ 2 τ 1 τr,τ l 2 τ =τ r τ, τ 16

17 Rapporter 2001/18 Effektve satser for nærngsstøtte 1998 annet vlkårlg regme med dentske ERA for alle nærnger. Forskjellene ERA mellom nærnger vl mdlertd forbl uendret så lenge referanseregmet er nærngsnøytralt. Dette vses vedlegg B for modelleksemplet foran. Vedlegg B går også gjennom hvlke krav som må settes tl referansevalgene for at de skal være nærngsnøytrale. ERA-beregnnger kan bare ha tl henskt å g kvaltatve predksjoner om reallokerngseffekter. Når effekter på faktorprser og ressursvrdnnger kke skal kvantfseres, vl det gjelde svakere krav tl referanseregmet enn at det skal være nærngsnøytralt. ravet vl være at rangerngen av nærnger etter ERA blr den samme som ved nærngsnøytrale referanseregmer. Et hovedprnspp referansesystemet ERA-beregnngene denne gangen er at lke objekter skal skattlegges lkt. V vl nedenfor undersøke hvlke tlfeller et prnspp om unform beskatnng, som bare unntaksvs vl g nærngsnøytraltet nærngsbeskatnngen (se vedlegg B), vl kunne oppfylle det svakere kravet om uendret rangerng. Betrakt eksemplet arbedsgveravgft den enkle modellen over, begrenset tl to nærnger. Dersom den unforme referansesatsen settes tl en annen sats nnenfor det defnerte mulghetsområdet τ r1 = τ r2 = [ 0,max( τ )] τ enn null, vl nærnger med sats r over referansesatsen få negatv ERA, mens dem med sats under referansesatsen får postv ERA. Nvåene på ERA vl altså endre seg. V vl undersøke hvorvdt dette rokker ved rangerngen av nærngene etter deres ERA, som kan analyseres ved å studere fortegnet på ( ê 2 - ê 1 ). Dersom fortegnet kke endrer seg når v endrer τ r fra 0 tl et vlkårlg, postvt nvå, betyr det at rangerngen kke påvrkes av valg av referansesats. Ved bruk av relasjon (2.9) får v (2.12) γ 2τ 2 γ 1τ ê2 ê1 = γ 2 + γ 2 γ 1 + γ 2 γ 1 τ r γ 2 γ 2 γ 1 γ γ 1 = A 2 A 1 (a 2 a ) τ 1 r Fgurene 2.2a-d llustrerer de mulge tlfellene. I vedlegg C vses de samme resultatene analytsk. Tlfelle a): a 1 =a 2 I dette regmet har kurvene samme helnng, med andre ord utgjør avlønnngen mottatt av arbedskraften samme andel av prmærfaktoravlønnngen begge nærnger, se fgur 2.2a. I dette tlfellet vet v at alle unforme arbedsgveravgftssystemer er nærngsnøytrale. ERA-beregnnger basert på et unformt referansesystem vl således rettmessg predkere vrdnng favør av nærng 1, uansett unform referansesats. Avvket mellom nærng 1 og nærng 2's beregnede ERA er konstant - og postv for alle felles referansesatser, ford nærng 1 har lavest arbedsgveravgftssats. I et spesaltlfelle, der τ 2 =τ 1 vl ê2 være lk ê 1 (ERA 2 =ERA 1 ) uavhengg av referansesats; kurvene vl lgge oppå hverandre. Uansett unform referansesats vl altså ERA-beregnngene rettmessg predkere at et slkt system kke gr nærngsvrdnnger. I det mer generelle tlfellet er prmærfaktoravlønnngen fordelt ulkt de to nærngene. V vl gå gjennom tlfellene der a 2 >a 1, dvs. der arbedskraftens andel av prmærfaktoravlønnngen er større nærng 2 enn nærng V vl undersøke hvordan forskjellene mellom ERA da varerer med hvlken referansesats v bruker. Innenfor det mulghetsområdet v betrakter, kan v dele den vdere analysen opp 3 mulge tlfeller: Tlfelle b): a 2 >a 1 og A 2 < A 1 Mens nærng 2 har større arbedskraftsandel prmærfaktoravlønnngen, er arbedsgveravgftsnnbetalngene mndre enn 1, sett forhold tl prmærfaktoravlønnngen. Dette vl v bare ha dersom τ 2 <τ 1 (vses formelt vedlegg C). Illustrasjonen fgur 2.2b vser at referansesatsen har betydnng for avstanden mellom kurvene, dvs. forskjellen mellom ERA 1 og ERA 2. Sammenlgnet med referansesats lk 0, vl man ved alle andre valg av referansesats (nnenfor mulghetsområdet) få større forskjeller mellom ERA-tallene, og beregnngene vl således ndkere større grad av ressursvrdnng enn det som faktsk gjelder. Imdlertd krever v kun av ERA-modellen at den gr oss kvaltatv nformasjon, eller med andre ord at referanseregmet må g oss samme fortegn på ( ê 2 - ê 1 ) som tlfellet med 0-sats. I dette tlfellet (b)) er -( ê 2 - ê 1 ) postv for det nærngsnøytrale referansevalget τ r =0; støtteraten tl nærng 2 er med andre ord større enn nærng 1's (mndre negatv) og ressursvrdnngen går favør av nærng 2. Det samme resultatet predkerer v dersom v velger andre referansesatser. Intusjonen på dette er at når referansesatsen økes fra 0 vl det øke effektv støtte tl begge nærnger, men den effektve støtten vl øke mest for den nærngen som allerede har størst støtte (nærng 2). Den postve forskjellen mellom 2 og 1 vl altså bare forsterkes av å velge høyere referansesats. Grunnen er at nærng 2 har størst arbedskraftsandel prmærfaktoravlønnngen, slk at den gunstge endrngen får mest å s for den. Tlfelle c): a 2 >a 1 og A 2 >A 1 og τ 2 >τ 1 At A 2 > A 1, har den tolknng at arbedsgveravgftsnnbetalngene er større 2 enn 1, sett forhold tl prmærfaktoravlønnngen. Dette vl kunne gjelde for ulke forhold mellom τ 1 og τ 2. I tlfelle c) llustrert 11 Analysen blr selvsagt helt symmetrsk dersom v hadde forutsatt at nærng 1 hadde hatt den høyeste andelen. 17